Samisk Forskning Og Forskningsetikk

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Samisk Forskning Og Forskningsetikk materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 1 Publikasjon nr. 2, 2002 Samisk forskning og forskningsetikk Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Utgitt: Oslo, desember 2002 ISBN: 82-7682-039-5 Opplag: 500 Omslag: Front Strategisk Design Layout: Anca Grafisk Design as Trykk: Aktiv Trykk as Copyright © De nasjonale forskningsetiske komiteer Elektronisk publisert på : www.etikkom.no/Etikkom/HvaGjorVi/Publikasjoner/Samisk Samisk forskning og forskningsetikk 1 materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 3 Innholdsfortegnelse Forord ..............................................................................................................................4 Tove Bull Kunnskapspolitikk, forskningsetikk og det samiske samfunnet ..............................6 Einar Niemi Kategorienes etikk og minoritetene i nord. Et historisk perspektiv..................................................................................................22 Marit Myrvoll Knocking on heaven’s door ..........................................................................................45 Anne Barron Traditional Knowledge, Indigenous Culture and Intellectual Property Rights ......56 Kirsti Strøm Bull Om rettsanvendelse og etikk.........................................................................................88 Audhild Schanche Knoklenes verdi: Om forskning på og forvaltning av skjelettmateriale fra samiske graver .........................................................................................................99 Bjørn Hvinden Ansvar for oppfølgingen av resultater Sammenliknende perspektiver og utfordringer i forskning om minoriteter.........134 Ragnvald Kalleberg Om vitenskapelig ydmykhet.......................................................................................151 Samisk forskning og forskningsetikk 3 materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 4 Forord NESH arrangerte seminaret «Samisk forskning og forskningsetikk» ved Universitet i Tromsø i mai 2002. Gjennom denne rapporten ønsker vi å gjøre innleggene fra semina- ret tilgjengelig for flere. Vi takker forfatterne for at de har gjort dette mulig. Man kan umiddelbart spørre seg: Hva er egentlig samisk forskning? Er det et fruktbart begrep? Begrepet problematiseres i den første artikkelen, Kunnskapspolitikk, forsknings- etikk og det samiske samfunnet, skrevet av Tove Bull. Som Tove Bull påpeker, vil forsk- ning alltid være situert og kontekstuell. Konteksten som man vanskelig kommer utenom når man diskuterer samisk forskning, er fornorskningspolitikken og forsøket på å gjøre godt igjen tidligere urett. Begrepet «samisk forsking» kan synes å konnotere noe kom- pensatorisk for den uretten som samene som minoritet har vært utsatt for i Norge, både som innbyggere og som forskningsobjekter. Forskning er definisjonsmakt, som igjen kan gi politisk makt, påpeker Tove Bull. Det er en kamp om språket som igjen er en kamp om å definere virkeligheten. I sitt innlegg Kategorienes etikk og minoritetene i nord viser Einar Niemi på en interessant måte hvor- dan begrepene «innvandrer» og «urfolk», som begge definerer en gruppe, har skiftet inn- hold opp gjennom historien. Disse begrepene har ikke bare hatt ulikt språklig innhold; de har også vært styrende for politisk handling. Den makten som ligger i bruk av kategorier utfordrer dermed forskerens rolle og funksjon med å sette dagsorden. Under tittelen Knocking on heaven’s door beskriver Marit Myrvoll sitt møte med en liten samisk bygd under sitt antropologiske feltarbeid. Hun ble konfrontert med spørsmålet: «Vil bygda ha meg?» I forskningsetikken er det vanlig å tenke individuelt samtykke. For Marit Myrvoll var imidlertid kollektivt samtykke fra den bygda hun hadde valgt, av- gjørende for det feltarbeid som skulle gjøres. Dette berører et annet forskningsetisk pro- blem. Ikke bare enkeltpersoner, men også grupper, kan ha rett til og behov for beskyttelse. Anne Barron konsentrerer sitt bidrag Traditional Knowledge, Indigenous Culture and Intellectual Property Rights om en diskusjon av intellektuelle eiendomsrettigheter. Patenter, copy-rights og merkevarer er eksempler på juridiske virkemidler for å regulere retten til en bestemt type kunnskap. Anne Barron konkluderer med at de rettighetene som dagens virkemidler forsøker å etablere, ikke synes best egnet for å verne om urfolksret- tigheter. Hun diskuterer andre mulige alternativer for å verne om slike rettigheter. Det samiske folks rettigheter står også sentralt i Kirsti Strøm Bulls foredrag Om retts- anvendelse og etikk. Kirsti Strøm Bull forklarer hvordan rettsvitenskapens fremgangs- 4 Samisk forskning og forskningsetikk materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 5 måte og konklusjoner har hatt betydning for samenes rettigheter til land og vann i nord, og dermed for deres livsvilkår. Hun diskuterer også utviklingen i rettsvitenskapen i de senere årene. Videre spør hun hvorfor det er slik at spesielt god kjennskap til et juridisk område, som vanligvis regnes som sakkyndighet, blir til inhabilitet når det er samiske for- hold som er gjenstand for forskning. Den urett som er blitt begått mot samene – nevnt innledningsvis – reiser spørsmål om det samiske samfunnets kontroll med forskningen. I sin innstilling til Sametinget i saken om Samisk forskning sier Sametingsrådet følgende: «Forskning representerer kunnskap, og kunnskap er makt. For et folk i en minoritetsposisjon, blir kontroll med forskning en del av å vinne kontroll med sine egne livsvilkår» (Sametinget, sak 19/97 side 3). Én måte å ha kontroll med forskningen er allerede nevnt: Kollektivt samtykke. Audhild Schanche tar for seg en annen måte i foredraget Knoklenes verdi. Om forskning på og forvaltning av skjelettmateriale fra samiske graver. Bør funn fra gravplasser tilbakeføres? I hvilken grad bør en minoritet, på den ene siden, og forskere, på den andre siden, ha kontroll med forvaltningen av funn fra gravplasser? Audhild Schanche viser hvordan disse forsknings- etiske spørsmålene har fått forskjellige løsninger i forskjellige land. I foredraget Ansvar for oppfølgingen av resultater diskuterer Bjørn Hvinden hvilken moralsk plikt som oppstår når man som forsker har fått «innpass» til å forske på en grup- pe som har befunnet seg i, og som fortsatt befinner seg i, en sårbar situasjon. Bjørn Hvindens diskusjon tar utgangspunkt i hans egne erfaringer fra forskning om romanifol- ket. Er det etisk forsvarlig som forsker å avslutte et forskningsprosjekt uten å gjøre for- søk på at resultatene blir brukt, når det på forhånd er uttrykt både bekymring for forsk- ningen og forventning om at forskningen blir fulgt opp i praktisk politikk? Denne rapporten avsluttes med innlegget til NESHs leder, Ragnvald Kalleberg. Han ret- ter søkelyset på et generelt forskningsetisk tema, nemlig vitenskapelig ydmykhet. Her diskuterer Ragnvald Kalleberg betydningen av å innse sin egen feilbarlighet og grensene for egen forståelse, som skulle være relevant nok for samisk forskning. Oslo, 12. desember 2002 Hilde W. Nagell Micheline Egge Grung Sekretariatsledere i NESH Samisk forskning og forskningsetikk 5 materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 6 Tove Bull, professor, Institutt for nordisk språk og litteratur, Universitetet i Tromsø Kunnskapspolitikk, forskningsetikk og det samiske samfunnet Innleiing Dette seminaret er eit seminar om samisk forsking og samisk forskingsetikk. Eg har valt å kalle foredraget mitt «Kunnskapspolitikk, forskingsetikk og det samiske samfunnet». Eg skal alt no seie frå om at eg i tittelen burde lagt til «dei samiske samfunna». Tittelen burde altså vore «Kunnskapspolitikk, forskingsetikk og det samiske samfunnet/dei samiske samfunna». Som det vil gå fram gjennom det eg kjem til å seie, finst det ikkje noko eitt, eintydig samisk samfunn som kan karakteriserast gjennom bestemte trekk som er felles for alle eller dei fleste som oppfattar seg som samar. Det er like mykje som skil, som det er som samlar, og som er relevant i vår samanheng. Ikkje minst er tilstedeværelse eller fråver av samisk språkkompetanse og samisk språkbruk eit «conditio sine qua non» som det må takast omsyn til, altså noko som er heilt fundamentalt og som gjør forskjell. Det er stor forskjell på å forske i eit samiskspråkleg samisk samfunn og å forske i eit ikkje-samiskspråkleg samisk samfunn. Dei kompetansekrava forskaren må innfri, vil vere ulike i dei to tilfella, og ikkje minst vil dei forskingsetiske krava vi må stille, vere ulike. Kva er «samisk forsking»? Det er heilt medvete og med velberådd hu at eg ikkje har brukt uttrykket «samisk for- sking» i tittelen på foredraget mitt. Det vil eg bruke litt tid på å grunngje. Som eg skal prøve å vise, utløyser sjølve seminartittelen «samisk forsking og forskingsetikk» ei rekkje spørsmål som det ikkje er så heilt beintfram å svare på, og avhengig av korleis vi vel å svare, vil resonnementa vidare ta ulike retningar. Eg har ikkje tenkt å gjøre så mykje ut av dette, men vil raskt nemne nokre av dei spørsmåla seminartittelen har fått meg til å stille. For det første: Samisk forsking, kva er det? Behovet for definisjonar og avgrensingar mot ikkje-samisk forsking – kva no det måtte vere – melder seg altså raskt. For det andre: Er det i det heile tankemessig haldbart, er det logisk og argumentasjonsmessig haldbart å ope- rere med eit eige forskingsfelt «samisk forsking». Igjen er det avgrensingsproblematikken 6 Samisk forskning og forskningsetikk materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 7 mot andre forskingsområde som blir presserande, samstundes som kriteria for avgrensing av forskingsfelt
Recommended publications
  • FOOTPRINTS in the SNOW the Long History of Arctic Finland
    Maria Lähteenmäki FOOTPRINTS IN THE SNOW The Long History of Arctic Finland Prime Minister’s Office Publications 12 / 2017 Prime Minister’s Office Publications 12/2017 Maria Lähteenmäki Footprints in the Snow The Long History of Arctic Finland Info boxes: Sirpa Aalto, Alfred Colpaert, Annette Forsén, Henna Haapala, Hannu Halinen, Kristiina Kalleinen, Irmeli Mustalahti, Päivi Maria Pihlaja, Jukka Tuhkuri, Pasi Tuunainen English translation by Malcolm Hicks Prime Minister’s Office, Helsinki 2017 Prime Minister’s Office ISBN print: 978-952-287-428-3 Cover: Photograph on the visiting card of the explorer Professor Adolf Erik Nordenskiöld. Taken by Carl Lundelius in Stockholm in the 1890s. Courtesy of the National Board of Antiquities. Layout: Publications, Government Administration Department Finland 100’ centenary project (vnk.fi/suomi100) @ Writers and Prime Minister’s Office Helsinki 2017 Description sheet Published by Prime Minister’s Office June 9 2017 Authors Maria Lähteenmäki Title of Footprints in the Snow. The Long History of Arctic Finland publication Series and Prime Minister’s Office Publications publication number 12/2017 ISBN (printed) 978-952-287-428-3 ISSN (printed) 0782-6028 ISBN PDF 978-952-287-429-0 ISSN (PDF) 1799-7828 Website address URN:ISBN:978-952-287-429-0 (URN) Pages 218 Language English Keywords Arctic policy, Northernness, Finland, history Abstract Finland’s geographical location and its history in the north of Europe, mainly between the latitudes 60 and 70 degrees north, give the clearest description of its Arctic status and nature. Viewed from the perspective of several hundred years of history, the Arctic character and Northernness have never been recorded in the development plans or government programmes for the area that later became known as Finland in as much detail as they were in Finland’s Arctic Strategy published in 2010.
    [Show full text]
  • Folk I Nord Møtte Prester Fra Sør Kirke- Og Skolehistorie, Minoritets- Og
    KÅRE SVEBAK Folk i Nord møtte prester fra sør Kirke- og skolehistorie, minoritets- og språkpolitikk En kildesamling: 65 LIVHISTORIER c. 1850-1970 KSv side 2 INNHOLDSREGISTER: FORORD ......................................................................................................................................... 10 FORKORTELSER .............................................................................................................................. 11 SKOLELOVER OG INSTRUKSER........................................................................................................ 12 RAMMEPLAN FOR DÅPSOPPLÆRING I DEN NORSKE KIRKE ........................................................... 16 INNLEDNING .................................................................................................................................. 17 1. BERGE, OLE OLSEN: ................................................................................... 26 KVÆFJORD, BUKSNES, STRINDA ....................................................................................................... 26 BUKSNES 1878-88 .......................................................................................................................... 26 2. ARCTANDER, OVE GULDBERG: ................................................................... 30 RISØR, BUKSNES, SORTLAND, SOGNDAL, SIGDAL, MANDAL .................................................................. 30 RISØR 1879-81 ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Suomalaiset Jäämeren Rannoilla Finnene Ved Nordisha Vets Strender
    SUOMALAISET JÄÄMEREN RANNOILLA FINNENE VED NORDISHA VETS STRENDER • • Käännökset Oversettelser Signe Gunst suomesta norjaksi/fra finsk til norsk Aili Kämäräinen norjasta suomeksi/fra norsk til finsk ISBN 951 -9266-18-6 Typopress Oy, Turku 1982 SUOMALAISET JÄÄMEREN RANNOILLA FINNENE VED NORDISHAVETS STRENDER Kveeniseminaari 9. - 10.6.1980 Rovaniemellä Kveneseminaret i Rovaniemi 9. - 10.6.1980 Toim. Red. Maija-Liisa Kalhama Si irtolaisuusinstituutti - M igrationsinstitutet Turku, Finland 1982 SISÄLLYSLUETTELO INNHOLDFORTEGNELSE ESIPUHE FORORD AVAUSPUHEENVUOROT ÅPNINGSTALENE Seminaarin avaus Seminarets åpning Olavi Koivukangas 11 Olavi Koivukangas Pohjoismaiden Neuvoston, Suomen valtuus­ Hilsen fra Finlands delegasjon ved Nordisk Råd kunnan tervehdys Elsi Hetemäki-Olander 14 Elsi Hetemäki-Olander Rovaniemen kaupungin tervehdys Rovaniemi bys hilsen Tuure Salo 17 Tuure Salo KVEENIKYSYMYKSEN HISTORIALLISTA KVENESP0RSMÅLETS HISTORISKE BAKGRUNN TAUSTAA Ruijan suomalaisasutuksen historian päälinjoja Finsk bosetning i Nord-Norgc - historiske hovedlinjer Mauno Jokipii 19 Mauno Jokipii Suomalaisesta kveenitutkimuksesta Om den finske kve neforskning Samuli Onnela 72 Samuli Onnela "Suomalainen vaara" - Pohjoisen rajaongelmia "Den finske fare" - grenseproblemcr og minoritetspo­ ja vähemmistöpolitiikkaa (1870-1940) litikk i Nord (1870-1940) Knut Einar Eriksen ja Einar Niemi 79 Knut Einar Eriksen og Einar Niemi Lestadiolaisuus - Pohjoiskalotin ilmiö La'.stadianismen - et nordkalottfenomen Pekka Raittila 109 Pekka Raittila Keskustelussa esiin tulleita
    [Show full text]
  • Kvenene Og Samfunnet: Kulturmøter Og Minoritetspolitkk
    Arina 2006–2007 Kvenene og samfunnet: Kulturmøter og minoritetspolitkk Einar Niemi ”Hevonen on hest” noritetsspråket skulle rett og slett forsvinne. Fra min barndom på 1940- og 50-tallet husker Men samtidig aner vi humor i rimet og en jeg godt et lite rim som alle kunne og som jeg undertekst i teksten, som kanskje refekterer seinere har erfart har funnes i de feste kvenske både overlevelsesstrategi og en slags daglig- bosettingene i Nord-Norge, et rim som hadde livets overlegenhet overfor det kulturpolitiske blitt overført over fere generasjoner: presset? Rimet illustrerer jo en språklig pug- gelærdom, som selvsagt ble gjennomskuet av Hevonen on hest kvenene. Rundt om i de kvenske bosettingene pappi on prest moret man seg da også ved at det ble lagt til suola on salt både fere linjer og strofer, noe som for så vidt kylmä on kaldt også har skjedd i vår egen tid, som denne stro- ja fen fra 1980-tallet viser: kaiki on alt. Koira on hund Dette lille rimet avspeiler i all sin enkelhet et pylävä on rund kulturmøte mellom kvener og nordmenn. Og mies on mann rimet gir gjenkjennelse om tema og problem- vesi on vann stillinger fra vår egen tids debatt om innvand- lehmä on ku ring og integrasjon av etniske minoriteter. På ruova on fru den ene siden refekterer rimet en språkpoli- sika on gris tikk, som etter hvert fkk det treffende nav- ja net ”fornorskningspolitikk.” På den andre si- viisas on vis. den forteller rimet også om kvenenes behov for og ønsker om å lære seg norsk i det nye Majoritet og minoritet hjemlandet; en viss norsk språkferdighet var La oss så se litt nærmere på hvordan møtet sjølsagt nødvendig.
    [Show full text]
  • Words and Varieties. Lexical Variation in Saami Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia 269 Mémoires De La Société Finno-Ougrienne
    Words and Varieties Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia Mémoires de la Société Finno-Ougrienne ᆁ 269 ᆁ Håkan Rydving Words and Varieties Lexical Variation in Saami Société Finno-Ougrienne Helsinki 2013 Håkan Rydving: Words and Varieties. Lexical Variation in Saami Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia 269 Mémoires de la Société Finno-Ougrienne Copyright © 2013 Suomalais-Ugrilainen Seura — Société Finno-Ougrienne — Finno-Ugrian Society & the author ISBN 978-952-5667-49-3 (print) MÉMOIRES DE LA SOCIÉTÉ FINNO-OUGRIENNE ISBN 978-952-56-67-50-9 (online) SUOMALAIS-UGRILAISEN SEURAN TOIMITUKSIA ISSN 0355-0230 Editor-in-chief Riho Grünthal (Helsinki) Vammalan Kirjapaino Oy Editorial board Sastamala 2013 Marianne Bakró-Nagy (Szeged), Márta Csepregi (Budapest), Ulla-Maija Forsberg (Helsinki), Kaisa Häkkinen (Turku), Orders — Tilaukset Gerson Klumpp (Tartu), Johanna Laakso (Wien), Tiedekirja Lars-Gunnar Larsson (Uppsala), Kirkkokatu 14 Matti Miestamo (Stockholm), FI-00170 Helsinki Sirkka Saarinen (Turku), www.tiedekirja.fi Elena Skribnik (München), Trond Trosterud (Tromsø), [email protected] Berhard Wälchli (Stockholm), FAX +358 9 635 017 Jussi Ylikoski (Kautokeino) In memory of my mother and father, Maja & Tore Rydving, both teachers Contents List of figures, maps, tables, and dialect overviews ............................................... 9 Note on orthographies, place names, and quotations ........................................... 15 Preface .................................................................................................................
    [Show full text]
  • Sámi Museology
    FROM LAPPOLOGY TO SÁMI MUSEOLOGY 1 The Journal Nordic Museology Nordic The Journal USEOLOGI M Tomas Colbengtson: Sami Culture. ORDISK N 2019 • 3 Contents PREFACE 3 Preface Brita Brenna 5 Introduction Cathrine Baglo, Jukka Nyyssönen & Rossella Ragazzi ARTICLES 8 A record of ethnographic objects procured for the Crystal Palace exhibition in Sydenham Silje Opdal Mathisen 25 The disappearance of the Sea Sámi as a cultural display category Cathrine Baglo 45 Skolt Sámi Heritage, Toivo Immanuel Itkonen (1891–1968), and the Sámi Collections at the National Museum of Finland Eeva-Kristiina Harlin & Veli-Pekka Lehtola 61 The role of museum institutions in relation to research on Sámi culture, history, and society in Norway until the post World War II years Dikka Storm 77 Johan Nuorgam: Sámi Squanto and cultural broker Veli-Pekka Lehtola 96 Sociomaterial intertwinements in Sami research Eva Silvén 118 TheSamekulturen exhibition. A social actor at the Tromsø University Museum Trude Fonneland 134 Discourses, practices and performances in Sámi museology at Tromsø University Museum Rossella Ragazzi & Giacomo Nerici 152 Religion of the past or living heritage? Tiina Äikäs 169 Sámi (re)presentation in a differentiating museumscape: Revisiting the art-culture system Monica Grini Nordic museology 2019 • 3 Preface In this special issue of Nordic Museology we present a range of articles that give us unprecedented insights into the development and changes of museum representations of Sámi culture. The articles offer a thorough investigation of how Sámi culture has been an object of knowledge for museums and how this knowledge production has been entangled with representations of the Sámi in Nordic museums and society.
    [Show full text]
  • VIKING Norslc Arlceologislc Årbolc
    VIKING Norslc arlceologislc årbolc Bind LXVII - 2004 Oslo 2004 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Redaksjon: Ellen Høigård Hofseth Egil Mild<elsen På forsiden: Gulloporenfi"a Rød under Værne klostel; Rygge, Østfold Foto: Eirik Irgens Johnsen. KHM. Utgivelsen er støttet av Norges forskningsråd Viking LXVII er satt med l 0/12 Times Roman og trykt på I 15g Profi Silk Sats, repro og trykk: Prinfo Unique, Larvik 2004 ISSN 0332-608x Innhold Curry Heimann: I faderns och nationens skugga - Anton Wilhelm Brøggers livsverk .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 7 Einar Østmo: En fangstboplass fra yngre steinalder på Solbakken i Idd, og en uventet elgskulptur. Et notat. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 3 5 Mieko Matsumoto: Austein og Melau Tidligmesolittiske boplasser i Vestfold . 49 Hanne Lovise Aannestad: En nøldcel til kunnskap - om kvinneroller i jernalder . 69 Åke Mitlid: Bygdeborgene var de lokale tiltak eller deler av en overordnet plan? .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 83 Christer Westerdahl og Frans-Arne Stylegar: Huse byene i Norden ................................................. l Ol Jan Henning Larsen: Jernvinna på østlandet i yngre jernalder og middelalder noen laonologiske problemer ............. 13 9 John Olsen: Lafte bygninger i middelalder Bergen ....................... 171 Trond Meling: Bispegaården i Stavanger - Gårdens utvikling i middelalderen med utgangspunkt i en trebygning fra høymiddelalderen . 199 Norsk Arkelogisk Selskap. Årsberetning og regnskap ........................................
    [Show full text]
  • Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels By
    “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen By Suzanne Brook Martin A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in Charge: Professor Linda Rugg, Chair Professor John Lindow Professor Hertha D. Sweet Wong Professor Troy Storfjell Fall 2010 Abstract “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen by Suzanne Brook Martin Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Linda Rugg, Chair This study focuses on Kerstin Ekman’s Vargskinnet trilogy (1999-2003), Hanne Ørstavik’s Presten (2004) and Martin Petersen’s Indtoget i Kautokeino (2004). The premise of this dissertation is that these novels provide a basis for investigating a subcategory of witness literature called witness fiction, which employs topoi of witness literature within a framework of explicitly fictional writing. Witness literature of all types relies on the experience of trauma by an individual or group. This project investigates the trauma of oppression of an indigenous group, the Sami, as represented in fiction by members of majority cultures that are implicated in that oppression. The characters through which the oppressed position is reflected are borderline figures dealing with the social and political effects of cultural difference, and the texts approach witnessing with varying degrees of self-awareness in terms of the complicated questions of ethics of representation. The trauma that is evident in my chosen texts stems from interactions between Sami and non-Sami communities, and I discuss the portrayal of interculturalism within these texts.
    [Show full text]
  • Skoleverket Og De Tre Stammers Møte Skoleverket
    EUREKANR 7 • 2005 EIVIND BRÅSTAD JENSEN EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket og de tre stammers møte Skoleverket Hensynet til den samiske befolkning var viktigste drivkraft og de tre stammers møte bak norske myndigheters tidligste satsing på opplysningsar- beid i det nordlige Norge. Skoleverket skulle få en sentral rolle i vårt lands politikk overfor den samiske og etter hvert også EUREKA NR 7 • 2005 den kvenske befolkning. Behovet for lærere til samene var den direkte foranledning til at landets første offentlige lærer- utdanningsinstitusjon etter 1814 ble etablert i nord så tidlig som i 1826, først på Trondenes og fra 1948 i Tromsø. Et omstridt spørsmål var lenge om opplysnings- og misjonsar- Eivind Bråstad Jensen (f.1946) er beidet blant samene skulle skje på samisk eller norsk. Fra førsteamanuensis ved Høgskolen Eivind Bråstad Jensen Bråstad Eivind midten av 1800-tallet utmeislet myndighetene gradvis en i Tromsø. Han er cand. polit. med minoritetspolitikk som hadde til erklært mål å fornorske pedagogikk hovedfag. Bråstad samer og kvener. Hoveddelen av boka dreier seg om skole- Jensen har arbeidet som lærer i verkets sentrale rolle i denne fornorskningspolitikken, en grunnskolen og ved Tromsø politikk som var toneangivende i en periode på ca. hundre år. Her drøftes motiver bak politikken og de mange tiltakene lærerhøgskole, der han også var som ble iverksatt. Boka viser hvordan stigende fornorskning- undervisningsleder og rektor. siver avspeilte seg både i opptaksregler, friplassordning og i Han har dessuten vært informa- opplæringstilbudet i samisk og kvensk ved Tromsø Seminar. sjonsdirektør ved Universitetet i Det fant etter hvert sted ei stadig mer konsekvent prioritering Tromsø og utdanningsdirektør i av norske elever til Seminaret.
    [Show full text]
  • Kvenene, Læstadianismen Og Statskirken 1870-1940
    RELIGION OG FIENDEBILDER Læstadianismen, statskirken og kvenene 1870–1940 Rolf Inge Larsen Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor UNIVERSITETET I TROMSØ Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for historie og religionsvitenskap Oktober 2012 1 2 Forord Jeg vil si takk! Takk til mine gode veiledere professor Einar Niemi og førstamanuensis Roald E. Kristiansen for tålmodighet og for faglig klarsyn når jeg har surret det til. Takk for konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntringer på veien til dette sluttproduktet. Takk Einar, takk Roald! Videre vil jeg takke sluttleser Teemu Ryymin for grundige kommentarer og hjelp til å se teksten som helhet. Jeg vil gjerne takke de ansatte på Institutt for historie og religionsvitenskap for nyttige faglige innspill på seminarer og for vennlighet i arbeidshverdagen. Jeg vil også takke mine kolleger i forskerskolen CEPIN for spennende og lærerike møter og samtaler. En særskilt takk går til Stefan Figenschow og Ketil Zachariassen, for mange både faglige og ikke fullt så faglige samtaler og for vennskap. Ut over dette vil jeg også takke Siv Rasmussen for kontroll-lesing av finsk litteratur og Trond Isaksen for hjelp med å tegne kart. Takk til min mor Ingeborg som har heiet meg frem i skriveprosessen og i livet. Jeg vil også takke mine barn Joakim, Johannes og Jørgen for oppmuntring og støtte, og ikke minst for hjelp til å holde bakkekontakten. Til sist vil jeg takke kjæresten min Ellen for korrekturlesning og for all kjærlig toleranse og support når jeg har gravd meg ned i avhandlingsarbeidet. Tromsø 1. oktober 2012. Rolf Inge Larsen 3 4 FORORD ................................................................................................................................................ 3 FIGURER..............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Den Norske Kirken Og Det Samiske*
    Den norske kirken og det samiske roald e. kristiansen Den norske kirken og det samiske* Abstract Etter at Norge ble et eget bispedømme i 1152, foregikk det en utstrakt kirkebyg- ging nordover langs kysten i Hålogaland. Øst for kyststripen og nord for Malangen lå Finnmǫrk, samenes land, der kirkens innflytelse på forholdene var relativt liten. Samene kom stort sett i kontakt med kirken via handel og fiske i kystområdene. I perioden 1300–1700 ble det gjort spredte forsøk på å omvende samene, men et målrettet arbeid kom først i stand tidlig på 1700-tallet i forbindelse med Thomas von Westens misjon. Dette arbeidet var også knyttet til myndighetenes anstrengel- ser for å sikre samenes nasjonale tilhørighet. I løpet av ca. 50 år hadde misjonsarbei- det i stor grad tvunget samenes gamle religion under jorden. Anders Porsanger ble den første samiske prest i Norge. Motstanden mot ham og den økende interessen i samfunnet for fornorskning av samene førte til at ingen flere samiske prester ble utdannet før langt inn på 1900-tallet. Kirkens holdning til fornorskningen var på 1800-tallet tvetydig og samisk kirkeliv ble i lang tid sterkt preget av norsk språk og kultur. Først på slutten av 1900-tallet har samiske krefter maktet å etablere egne kirkelige organer for å kunne sette sitt preg på kirken i Norge. q Kirkens møte med det samiske Det er ikke godt å si når kristendommen først ble kjent i Norge. Trolig kan vi se spor av kristen påvirkning allerede på 700-tallet. Men snevrer vi inn spørsmålet til å fokusere på kirken i Norge, så er etableringen av kirken med tilhørende kirkelige strukturer noe vi vanligvis forbinder med Olav Haraldssons kamp for riksherredømmet og den religiøse og politiske utviklingen som fulgte i kjølvannet av hans død på Stiklestad.
    [Show full text]
  • Protestant Reformation 1 Protestant Reformation
    Protestant Reformation 1 Protestant Reformation Protestant Reformation Precursors Waldensians (12th century) Avignon Papacy (1309–77) John Wycliffe (1320–84) Western Schism (1378–1417) Jan Hus (c.1369–1415) Hussite Wars (1420–c.1434) Northern Renaissance German mysticism Start of the Reformation 95 Theses · German Peasants' War · Schmalkaldic League · Magisterials · Radicals · Counter-Reformation Reformers Luther · Melanchthon · Müntzer · Simons · Bucer · Olaus / Laurentius Petri · Zwingli · Berquin · Calvin · Knox · Trubar By location Czech lands · Denmark–Norway / Holstein · England · Germany · Italy · Netherlands · Poland-Lithuania · Scotland · Sweden · France · Switzerland Protestantism The Protestant Reformation was the schism within Western Christianity initiated by John Wycliffe, Jan Hus, Martin Luther, John Calvin, and other early Protestants. It was sparked by the 1517 posting of Luther's Ninety-Five Theses. The efforts of the self-described "reformers", who objected to ("protested") the doctrines, rituals, leadership, and ecclesiastical structure of the Roman Catholic Church, led to the creation of new national Protestant churches. The Reformation was precipitated by earlier events within Europe, such as the Black Death and the Western Schism, which eroded people's faith in the Catholic Church and the Papacy that governed it. This, as well as many other factors, such as spread of Renaissance ideas, the spread of the printing press, and the fall of the Eastern Roman Empire, contributed to the creation of Protestantism. The Roman Catholic Church responded with a Counter-Reformation initiated by the Council of Trent and spearheaded by the new order of the Society of Jesus (Jesuits) specifically organised to counter the Protestant movement. In general, Northern Europe, with the exception of most of Ireland, turned Protestant.
    [Show full text]