DOCSLIB.ORG

En Salig Røre

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
En Salig Røre En salig røre - en undersøkelse av hvorfor vekkelsen i Tromsø på midten av 1800-tallet ble splittet i tre grupper ROLF INGE LARSEN MASTERGRADOPPGAVE I HISTORIE INSTITUTT FOR HISTORIE DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET UNIVERSITETET I TROMSØ HØSTEN 2005 Det er mange jeg vil takke for hjelp og tålmodighet med meg og oppgaven min. Først og fremst vil jeg gjerne takke min veileder Einar-Arne Drivenes for oppfølging og rettledning med oppgaven. Det har vært lærerikt og utfordrende for meg. Jeg vil også takke mange av de vitenskapelig ansatte på Historisk Institutt og Religionsvitenskapelig Institutt ved Universitetet i Tromsø, og ved Historiska Institutionen ved Lunds Universitet fordi de har vært med å gjøre studiet mitt til en glad-historie . Spesielt vil jeg takke Anders Jarlert og Lars Österlin som har lest mye av det jeg har skrevet og gitt meg tilbakemeldinger. I tillegg vil jeg berømme bibliotekarer ved universitets- og folkebibliotekene i Tromsø og Lund for hjelp med å skaffe litteratur, og tålmodighet ved sen innlevering. Også folkene på Registreringssentralen for Historiske Data og ved Statsarkivet i Tromsø fortjener stor takk for å ha hjulpet meg med kildene. Jeg vil også takke mine medstudenter på Masterstudiet for oppmuntringer og lange kaffepauser. Det har gitt meg krefter. En spesiell takk går til Joakim, Johannes og Jørgen for at jeg har fått bruke kjellerstua til arbeidsrom og for at dere har vært tålmodige når jeg har vært utålmodig, og til mammaen min, Ingeborg Larsen, for korrekturlesing og oppmuntring. Til sist vil jeg takke kjæresten min, Ellen – for alt – egentlig. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel 1: En salig røre ....................................................................................................................................... s. 6 Problemstilling ......................................................................................................................................... s. 6 Ninian Smarts 7 dimensjoner ................................................................................................................... s. 7 Tidsavgrensing ......................................................................................................................................... s. 8 Litteratur og forskningsstatus ......................................................................................................... s. 8 Vekkelser i nasjonal og lokal historie ...................................................................................................... s. 9 Begrepsavklaringer og forutsetninger .......................................................................................... s. 12 Viktige begreper ....................................................................................................................................... s. 12 Forutsetninger .......................................................................................................................................... s. 13 Teori, metode og modell .................................................................................................................. s. 14 Teorier ...................................................................................................................................................... s. 14 Metode ..................................................................................................................................................... s. 15 Modell ...................................................................................................................................................... s. 15 Kilder ..................................................................................................................................................... s. 16 Kapittel 2: Bakgrunn ............................................................................................................................................. s. 20 Kirkehistorisk bakgrunn ................................................................................................................... s. 20 Tre måter og se kirke og vekkelse på ....................................................................................................... s. 20 Vekkelsene i Norden og i Tromsø ........................................................................................................... s. 22 Kontakt over landegrensene ..................................................................................................................... s. 23 Tromsø på 1850-tallet ....................................................................................................................... s. 25 Tre vekkelsesbevegelser i Tromsø på 1850-tallet .................................................................... s. 27 Lammersianerne ....................................................................................................................................... s. 27 Indremisjonen ........................................................................................................................................... s. 28 Læstadianerne ........................................................................................................................................... s. 28 Kapittel 3: Hvem var de? Sosio-økonomiske særtrekk blant de vakte i Tromsø ......................... s. 30 Kåre Strøms tre teorier for sosial rekruttering ......................................................................................... s. 30 Kilder ..................................................................................................................................................... s. 31 Hva vet vi om de vaktes sosioøkonomiske særtrekk? ............................................................. s. 34 Kjønnsfordeling og sivil status ....................................................................................................... s. 34 Inger Furseths teori om kvinners plass i vekkelsesbevegelser ................................................................. s. 35 Kjønnsfordeling ....................................................................................................................................... s. 35 3 Sivilstand ................................................................................................................................................. s. 39 Sosial posisjon ..................................................................................................................................... s. 41 Offentlig ansatte ....................................................................................................................................... s. 44 Håndverkere ............................................................................................................................................. s. 44 Handelsmenn ............................................................................................................................................ s. 45 Sjøfolk ...................................................................................................................................................... s. 46 Primærnæring ........................................................................................................................................... s. 47 Arbeidere .................................................................................................................................................. s. 47 Madamer .................................................................................................................................................. s. 49 Hustruer .................................................................................................................................................... s. 50 Andre ........................................................................................................................................................ s. 51 Stifterne av indremisjonen ....................................................................................................................... s. 51 Alder og fødested ............................................................................................................................... s. 51 Alder ......................................................................................................................................................... s. 52 Fødested .................................................................................................................................................... s. 54 Konklusjon ........................................................................................................................................... s. 58 Kapittel 4: Ortopraksi. Riktige religiøse handlinger ................................................................................ s. 61 Kilder ..................................................................................................................................................... s. 62 Misjon .................................................................................................................................................... s. 63 Max L. Stackhouses kjennetegn på misjon .............................................................................................. s. 64 Hva vet vi om begrunnelsen for å drive misjon i Tromsø? .................................................. s. 64 Indremisjon .............................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Fra Statskonform Kirke Til Sosial Omformer?
    TT-2015-2.book Page 164 Tuesday, May 19, 2015 3:10 PM Fra statskonform kirke til sosial omformer? Sju teser om Den norske kirkes rolle fra 1800-tallet til i dag HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr.jur og cand.polit. Professor, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høgskole. [email protected] Summary Sammendrag The Church of Norway has traditionally been a part of Den norske kirke har tradisjonelt vært en del av stats- the state of Norway. To what extent has this induced its makten i Norge. I hvilken grad har dette medført at de employees to be loyal to the state and the prevailing ansatte er lojale mot staten og den rådende samfunns- social order? Have leading church employees and orden? Har ledende kirkeansatte og ledere engasjert leaders engaged in or opposed social transformation seg i eller motarbeidet sosiale endringsbevegelser? movements? The article finds that the Church of Nor- Artikkelen peker på at Den norske kirke i mange way during many decisive phases has been in opposi- avgjørende faser de siste to hundre år har vært i oppo- tion to important social movements that have contrib- sisjon til viktige sosiale bevegelser som har bidratt til uted to the Norwegian welfare system and democracy. dagens norske velferdssystem og demokrati. Det er There are, however, countertrends to this overall pic- imidlertid flere unntak fra dette hovedbildet, og i dag ture, and currently the Church of Norway is highly crit- framstår Den norske kirke som svært kritisk til staten – ical of the state – for instance of its asylum policies. for eksempel i asylpolitikken.
    [Show full text]
  • Extensions of Witness Fiction
    UC Berkeley UC Berkeley Electronic Theses and Dissertations Title "Alla människor har sin berättelse": Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen Permalink https://escholarship.org/uc/item/5xc593sq Author Martin, Suzanne Brook Publication Date 2010 Peer reviewed|Thesis/dissertation eScholarship.org Powered by the California Digital Library University of California “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen By Suzanne Brook Martin A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in Charge: Professor Linda Rugg, Chair Professor John Lindow Professor Hertha D. Sweet Wong Professor Troy Storfjell Fall 2010 Abstract “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen by Suzanne Brook Martin Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Linda Rugg, Chair This study focuses on Kerstin Ekman’s Vargskinnet trilogy (1999-2003), Hanne Ørstavik’s Presten (2004) and Martin Petersen’s Indtoget i Kautokeino (2004). The premise of this dissertation is that these novels provide a basis for investigating a subcategory of witness literature called witness fiction, which employs topoi of witness literature within a framework of explicitly fictional writing. Witness literature of all types relies on the experience of trauma by an individual or group. This project investigates the trauma of oppression of an indigenous group, the Sami, as represented in fiction by members of majority cultures that are implicated in that oppression.
    [Show full text]
  • Depictions of Laestadianism 1850–1950
    ROALD E. KRISTIANSEN Depictions of Laestadianism 1850–1950 DOI: https://doi.org/10.30664/ar.87789 Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) he issue to be discussed here is how soci- country. Until 1905, Norway was united ety’s views of the Laestadian revival has with Sweden, and so what happened in changed over the course of the revival T Sweden was also important for Norway. movement’s first 100 years. The article claims that society’s emerging view of the revival is This was even the case for a fairly long time characterized by two different positions. The first after 1905, especially with regard to a reli­ period is typical of the last part of the nineteenth gious movement that united people from century and is characterized by the fact that three Nordic countries (Sweden, Finland the evaluation of the revival took as its point of departure the instigator of the revival, Lars Levi and Norway). Laestadius (1800–61). The characteristic of Laes- The Laestadian revival originated in tadius himself would, it was thought, be char- northern Sweden during the late 1840s, acteristic of the movement he had instigated. and was led by the parish minister of Kare­ During this first period, the revival was sharply criticized. This negative attitude gradually suando, Lars Levi Læstadius (1800–61). changed from the turn of the century onwards. Within a few years, the revival spread The second period is characterized by greater to the neighbouring countries Finland openness towards understanding the revival on and Norway. In Norway, most parishes its own premises.
    [Show full text]
  • FOOTPRINTS in the SNOW the Long History of Arctic Finland
    Maria Lähteenmäki FOOTPRINTS IN THE SNOW The Long History of Arctic Finland Prime Minister’s Office Publications 12 / 2017 Prime Minister’s Office Publications 12/2017 Maria Lähteenmäki Footprints in the Snow The Long History of Arctic Finland Info boxes: Sirpa Aalto, Alfred Colpaert, Annette Forsén, Henna Haapala, Hannu Halinen, Kristiina Kalleinen, Irmeli Mustalahti, Päivi Maria Pihlaja, Jukka Tuhkuri, Pasi Tuunainen English translation by Malcolm Hicks Prime Minister’s Office, Helsinki 2017 Prime Minister’s Office ISBN print: 978-952-287-428-3 Cover: Photograph on the visiting card of the explorer Professor Adolf Erik Nordenskiöld. Taken by Carl Lundelius in Stockholm in the 1890s. Courtesy of the National Board of Antiquities. Layout: Publications, Government Administration Department Finland 100’ centenary project (vnk.fi/suomi100) @ Writers and Prime Minister’s Office Helsinki 2017 Description sheet Published by Prime Minister’s Office June 9 2017 Authors Maria Lähteenmäki Title of Footprints in the Snow. The Long History of Arctic Finland publication Series and Prime Minister’s Office Publications publication number 12/2017 ISBN (printed) 978-952-287-428-3 ISSN (printed) 0782-6028 ISBN PDF 978-952-287-429-0 ISSN (PDF) 1799-7828 Website address URN:ISBN:978-952-287-429-0 (URN) Pages 218 Language English Keywords Arctic policy, Northernness, Finland, history Abstract Finland’s geographical location and its history in the north of Europe, mainly between the latitudes 60 and 70 degrees north, give the clearest description of its Arctic status and nature. Viewed from the perspective of several hundred years of history, the Arctic character and Northernness have never been recorded in the development plans or government programmes for the area that later became known as Finland in as much detail as they were in Finland’s Arctic Strategy published in 2010.
    [Show full text]
  • Samisk Forskning Og Forskningsetikk
    materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 1 Publikasjon nr. 2, 2002 Samisk forskning og forskningsetikk Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Utgitt: Oslo, desember 2002 ISBN: 82-7682-039-5 Opplag: 500 Omslag: Front Strategisk Design Layout: Anca Grafisk Design as Trykk: Aktiv Trykk as Copyright © De nasjonale forskningsetiske komiteer Elektronisk publisert på : www.etikkom.no/Etikkom/HvaGjorVi/Publikasjoner/Samisk Samisk forskning og forskningsetikk 1 materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 3 Innholdsfortegnelse Forord ..............................................................................................................................4 Tove Bull Kunnskapspolitikk, forskningsetikk og det samiske samfunnet ..............................6 Einar Niemi Kategorienes etikk og minoritetene i nord. Et historisk perspektiv..................................................................................................22 Marit Myrvoll Knocking on heaven’s door ..........................................................................................45 Anne Barron Traditional Knowledge, Indigenous Culture and Intellectual Property Rights ......56 Kirsti Strøm Bull Om rettsanvendelse og etikk.........................................................................................88 Audhild Schanche Knoklenes verdi: Om forskning på og forvaltning av skjelettmateriale fra samiske graver .........................................................................................................99
    [Show full text]
  • Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony
    “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen By Suzanne Brook Martin A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in Charge: Professor Linda Rugg, Chair Professor John Lindow Professor Hertha D. Sweet Wong Professor Troy Storfjell Fall 2010 Abstract “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen by Suzanne Brook Martin Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Linda Rugg, Chair This study focuses on Kerstin Ekman’s Vargskinnet trilogy (1999-2003), Hanne Ørstavik’s Presten (2004) and Martin Petersen’s Indtoget i Kautokeino (2004). The premise of this dissertation is that these novels provide a basis for investigating a subcategory of witness literature called witness fiction, which employs topoi of witness literature within a framework of explicitly fictional writing. Witness literature of all types relies on the experience of trauma by an individual or group. This project investigates the trauma of oppression of an indigenous group, the Sami, as represented in fiction by members of majority cultures that are implicated in that oppression. The characters through which the oppressed position is reflected are borderline figures dealing with the social and political effects of cultural difference, and the texts approach witnessing with varying degrees of self-awareness in terms of the complicated questions of ethics of representation. The trauma that is evident in my chosen texts stems from interactions between Sami and non-Sami communities, and I discuss the portrayal of interculturalism within these texts.
    [Show full text]
  • L'histoire Du Livre Saami En Finlande
    JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 Esitetään Jyväskylän yliopiston humanistis-yhteiskuntatieteellinen tiedekunnan suostumuksella julkisesti tarkastettavaksi yliopiston Agora-rakennuksen Lea Pulkkisen salissa helmikuun 17. päivänä 2017 kello 12. Thèse de doctorat présentée à la Faculté des Lettres et des Sciences sociales de l’université de Jyväskylä et soutenue publiquement dans la salle Lea Pulkkisen sali le 17 février 2017 à 12h UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ JYVÄSKYLÄ 2017 L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ JYVÄSKYLÄ 2017 Editors Hannele Dufva Department of Language and Communication Studies, University of Jyväskylä Pekka Olsbo, Timo Hautala Open Science Centre, University of Jyväskylä Jyväskylä Studies in Humanities Editorial Board Editor in Chief Heikki Hanka, Department of Music, Art and Culture Studies, University of Jyväskylä Petri Karonen, Department of History and Ethnology, University of Jyväskylä Paula Kalaja, Department of Language and Communication Studies, University of Jyväskylä Petri Toiviainen, Department of Music, Art and Culture Studies, University of Jyväskylä Tarja Nikula, Centre for Applied Language Studies, University of Jyväskylä Epp Lauk, Department of Languages and Communication Studies, University of Jyväskylä Cover pictures: Itkonen, Lauri 1906. Raammat Historja Hakkarainen, Aukusti 1906. Kievrra ja Kievrab Andelin, Anders 1860.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 10.12.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Burfjord 02.12.09 Liv Reidun Olsen leder Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 2009/61 Samisk skolehistorie - søknad om støtte 2009/10013 PS 2009/62 Kvænangen kommunes kulturpris for 2009 2009/8297 PS 2009/63 Godkjenning av Burfjord barnehage 2009/9550 PS 2009/64 Framtidig investering i skole/barnehage 2009/9991 PS 2009/65 Budsjett barnehage/skole 2009/9995 PS 2009/66 Referatsaker RS 2009/34 Søknad om prosjektstøtte. 2009/1993 RS 2009/35 Søknad om skolefri 2009/688 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2009/10013 -2 Arkiv: 223 Saksbehandler: Rita Boberg Pedersen Dato: 27.11.2009 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2009/61 Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget 10.12.2009 Samisk skolehistorie - søknad om støtte Vedlegg 1 Søknad 2 Prosjektbeskrivelse 3 Redaktørgruppa 4 Budsjett Rådmannens innstilling Søknaden avslås. Saksopplysninger Det er igangsatt et verk på fem bøker á ca. 460 sider som blir presentert både på samisk og norsk. Forlaget som blir brukt er ”Davvi Girji”. Bind 1 ble utgitt i 2005, - hvor Paula Simonsen fra Kvænangen har en artikkel – ”Oppvokst på ei løgn”, bind 2 i 2007 og bind 3 i juni 2009. Innholdslista til bind 4 er vedtatt, og en del av artiklene er behandlet og godkjent eller sendt i retur for forbedring. Til bind 5 er store deler av stoffet samlet inn, men det gjenstår en del artikler og mye bearbeiding. Redaksjonskomiteen og forlaget regner med å kunne klare å utgi bind 4 og 5 henholdsvis sommeren 2010 og 2011.
    [Show full text]
  • Folk I Nord Møtte Prester Fra Sør Kirke- Og Skolehistorie, Minoritets- Og
    KÅRE SVEBAK Folk i Nord møtte prester fra sør Kirke- og skolehistorie, minoritets- og språkpolitikk En kildesamling: 65 LIVHISTORIER c. 1850-1970 KSv side 2 INNHOLDSREGISTER: FORORD ......................................................................................................................................... 10 FORKORTELSER .............................................................................................................................. 11 SKOLELOVER OG INSTRUKSER........................................................................................................ 12 RAMMEPLAN FOR DÅPSOPPLÆRING I DEN NORSKE KIRKE ........................................................... 16 INNLEDNING .................................................................................................................................. 17 1. BERGE, OLE OLSEN: ................................................................................... 26 KVÆFJORD, BUKSNES, STRINDA ....................................................................................................... 26 BUKSNES 1878-88 .......................................................................................................................... 26 2. ARCTANDER, OVE GULDBERG: ................................................................... 30 RISØR, BUKSNES, SORTLAND, SOGNDAL, SIGDAL, MANDAL .................................................................. 30 RISØR 1879-81 ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Suomalaiset Jäämeren Rannoilla Finnene Ved Nordisha Vets Strender
    SUOMALAISET JÄÄMEREN RANNOILLA FINNENE VED NORDISHA VETS STRENDER • • Käännökset Oversettelser Signe Gunst suomesta norjaksi/fra finsk til norsk Aili Kämäräinen norjasta suomeksi/fra norsk til finsk ISBN 951 -9266-18-6 Typopress Oy, Turku 1982 SUOMALAISET JÄÄMEREN RANNOILLA FINNENE VED NORDISHAVETS STRENDER Kveeniseminaari 9. - 10.6.1980 Rovaniemellä Kveneseminaret i Rovaniemi 9. - 10.6.1980 Toim. Red. Maija-Liisa Kalhama Si irtolaisuusinstituutti - M igrationsinstitutet Turku, Finland 1982 SISÄLLYSLUETTELO INNHOLDFORTEGNELSE ESIPUHE FORORD AVAUSPUHEENVUOROT ÅPNINGSTALENE Seminaarin avaus Seminarets åpning Olavi Koivukangas 11 Olavi Koivukangas Pohjoismaiden Neuvoston, Suomen valtuus­ Hilsen fra Finlands delegasjon ved Nordisk Råd kunnan tervehdys Elsi Hetemäki-Olander 14 Elsi Hetemäki-Olander Rovaniemen kaupungin tervehdys Rovaniemi bys hilsen Tuure Salo 17 Tuure Salo KVEENIKYSYMYKSEN HISTORIALLISTA KVENESP0RSMÅLETS HISTORISKE BAKGRUNN TAUSTAA Ruijan suomalaisasutuksen historian päälinjoja Finsk bosetning i Nord-Norgc - historiske hovedlinjer Mauno Jokipii 19 Mauno Jokipii Suomalaisesta kveenitutkimuksesta Om den finske kve neforskning Samuli Onnela 72 Samuli Onnela "Suomalainen vaara" - Pohjoisen rajaongelmia "Den finske fare" - grenseproblemcr og minoritetspo­ ja vähemmistöpolitiikkaa (1870-1940) litikk i Nord (1870-1940) Knut Einar Eriksen ja Einar Niemi 79 Knut Einar Eriksen og Einar Niemi Lestadiolaisuus - Pohjoiskalotin ilmiö La'.stadianismen - et nordkalottfenomen Pekka Raittila 109 Pekka Raittila Keskustelussa esiin tulleita
    [Show full text]
  • Kvenene Og Samfunnet: Kulturmøter Og Minoritetspolitkk
    Arina 2006–2007 Kvenene og samfunnet: Kulturmøter og minoritetspolitkk Einar Niemi ”Hevonen on hest” noritetsspråket skulle rett og slett forsvinne. Fra min barndom på 1940- og 50-tallet husker Men samtidig aner vi humor i rimet og en jeg godt et lite rim som alle kunne og som jeg undertekst i teksten, som kanskje refekterer seinere har erfart har funnes i de feste kvenske både overlevelsesstrategi og en slags daglig- bosettingene i Nord-Norge, et rim som hadde livets overlegenhet overfor det kulturpolitiske blitt overført over fere generasjoner: presset? Rimet illustrerer jo en språklig pug- gelærdom, som selvsagt ble gjennomskuet av Hevonen on hest kvenene. Rundt om i de kvenske bosettingene pappi on prest moret man seg da også ved at det ble lagt til suola on salt både fere linjer og strofer, noe som for så vidt kylmä on kaldt også har skjedd i vår egen tid, som denne stro- ja fen fra 1980-tallet viser: kaiki on alt. Koira on hund Dette lille rimet avspeiler i all sin enkelhet et pylävä on rund kulturmøte mellom kvener og nordmenn. Og mies on mann rimet gir gjenkjennelse om tema og problem- vesi on vann stillinger fra vår egen tids debatt om innvand- lehmä on ku ring og integrasjon av etniske minoriteter. På ruova on fru den ene siden refekterer rimet en språkpoli- sika on gris tikk, som etter hvert fkk det treffende nav- ja net ”fornorskningspolitikk.” På den andre si- viisas on vis. den forteller rimet også om kvenenes behov for og ønsker om å lære seg norsk i det nye Majoritet og minoritet hjemlandet; en viss norsk språkferdighet var La oss så se litt nærmere på hvordan møtet sjølsagt nødvendig.
    [Show full text]
  • Words and Varieties. Lexical Variation in Saami Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia 269 Mémoires De La Société Finno-Ougrienne
    Words and Varieties Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia Mémoires de la Société Finno-Ougrienne ᆁ 269 ᆁ Håkan Rydving Words and Varieties Lexical Variation in Saami Société Finno-Ougrienne Helsinki 2013 Håkan Rydving: Words and Varieties. Lexical Variation in Saami Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia 269 Mémoires de la Société Finno-Ougrienne Copyright © 2013 Suomalais-Ugrilainen Seura — Société Finno-Ougrienne — Finno-Ugrian Society & the author ISBN 978-952-5667-49-3 (print) MÉMOIRES DE LA SOCIÉTÉ FINNO-OUGRIENNE ISBN 978-952-56-67-50-9 (online) SUOMALAIS-UGRILAISEN SEURAN TOIMITUKSIA ISSN 0355-0230 Editor-in-chief Riho Grünthal (Helsinki) Vammalan Kirjapaino Oy Editorial board Sastamala 2013 Marianne Bakró-Nagy (Szeged), Márta Csepregi (Budapest), Ulla-Maija Forsberg (Helsinki), Kaisa Häkkinen (Turku), Orders — Tilaukset Gerson Klumpp (Tartu), Johanna Laakso (Wien), Tiedekirja Lars-Gunnar Larsson (Uppsala), Kirkkokatu 14 Matti Miestamo (Stockholm), FI-00170 Helsinki Sirkka Saarinen (Turku), www.tiedekirja.fi Elena Skribnik (München), Trond Trosterud (Tromsø), [email protected] Berhard Wälchli (Stockholm), FAX +358 9 635 017 Jussi Ylikoski (Kautokeino) In memory of my mother and father, Maja & Tore Rydving, both teachers Contents List of figures, maps, tables, and dialect overviews ............................................... 9 Note on orthographies, place names, and quotations ........................................... 15 Preface .................................................................................................................
    [Show full text]