DOCSLIB.ORG

Kunnskapens Byggverk

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kunnskapens Byggverk KUNNSKAPENS BYGGVERK Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Historiedel Peder Figenbaum og Jon Skeie 17.februar 2011 Forsidebilde: Hovedinngangen til Geofysisk institutt - første byggetrinn 1928, Universitetet i Bergen. Arkitekt: Egill Reimers. © Statsbygg. 2 Forfatternes forord Historiedelen av Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet er i hovedsak utarbeidet av historiker Peder Figenbaum i løpet av et 7 måneders oppdrag for Statsbygg i andre halvår 2007. Figenbaums manuskript var, i tråd med oppdraget, konsentrert om statens engasjement innen høyere utdanning fram til 1970. Statsbygg så behov for å dreie fremstillingen noe mer i retning av en allmenn sektorhistorie og engasjerte i 2009 historiker Jon Skeie til dette. Han har særlig supplert og utvidet fremstillingen av grunnskolen og generelt av perioden etter 1970. Skeie har utviklet den tredelte fremstillingen som nå foreligger og sammenskrevet manus i tråd med dette. Han har dessuten utarbeidet hovedinnledningen og titlene og de innledende og avsluttende avsnitt for hver av de tre hoveddelene. Begge forfatterne står inne for innholdet i Historiedelen av landsverneplanen. Peder Figenbaum og Jon Skeie Oslo, 17.02.2011 3 4 INNHOLD Innledning ................................................................................................................................... 7 1. Eliteutdanning og kristendomsskole .................................................................................... 11 1.1 Arven fra eneveldet ......................................................................................... 12 Statsstyrt og sentralisert eliteutdanning ...................................................................... 13 Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania - et nasjonalt kunnskapssentrum ....... 15 Katedralskolene .............................................................................................................. 18 Lærde- og borgerskoler ................................................................................................. 21 En skole for allmue og fattige ........................................................................................ 23 Skoleplikt og allmueskole også i byene ......................................................................... 24 1.2 Mot en utdanningspolitikk ............................................................................... 26 Lærerutdanning ............................................................................................................. 28 Teknisk utdanning .......................................................................................................... 30 Landbruksutdanning ..................................................................................................... 33 Statsstøttet allmueskole og offentlige skoler for den høyere allmenndannelse ......... 34 Strid om skole- og utdanningspolitikken ..................................................................... 36 2. Folkeskole og høyere utdanning .......................................................................................... 39 2.1 Styre, men ikke bygge – statens skolepolitikk ............................................... 42 Landsgymnas og statsrealskole ..................................................................................... 42 Utkantskoler, samiske skoler og fornorskingslinje ..................................................... 45 Spesialskoler og normalitetslinje .................................................................................. 49 Lærerutdanningen reguleres og vokser ....................................................................... 52 Spesialisering av lærerutdanningen ............................................................................. 56 Utdanningen av lærerutdannerne ................................................................................. 57 2.2 Bygge, men ikke styre – statens politikk for høyere utdanning ................. 58 Universitetet – sentrum i et nasjonalt kunnskapssystem ............................................ 59 Fra høiere landbruksskole til landbrukshøgskole ....................................................... 62 Norges tekniske høgskole ............................................................................................... 65 Statens kunstakademi og det estetiske kunnskapsfelt ................................................ 66 Tannlegehøgskolen og veterinærhøgskolen ................................................................. 68 Norges Handelshøyskole ................................................................................................ 69 2.3 Mellom folkeskole og høyere utdanning ...................................................... 71 Fag- og yrkesskoler ........................................................................................................ 72 Ingeniørutdanning .......................................................................................................... 72 Sykepleie .......................................................................................................................... 74 Fortsettelsesskoler .......................................................................................................... 77 2.4 Mot et sammenhengende utdanningssystem ............................................ 77 5 3. Enhetsskole og masseutdanning ........................................................................................... 81 3.1 Enhetsskolen: Fra utjevning til integrasjon ..................................................... 82 Fra spesialskoler til integrering i skolen ...................................................................... 82 Fra samiske skoler til samisk i skolen .......................................................................... 83 3.2 En politikk for masseutdanning ....................................................................... 85 Universitet som regionalt kunnskapssentrum ............................................................. 86 Ottosen-komiteen og distriktshøgskolen ...................................................................... 92 Regionalisering og akademisering ................................................................................ 94 3.3 Mot en kunnskapspolitikk ................................................................................ 96 Forskningspolitikk ......................................................................................................... 97 Mot én kunnskapssektor ................................................................................................ 98 Litteraturliste .......................................................................................................................... 99 Noter ..................................................................................................................................... 101 6 KUNNSKAPENS BYGGVERK Innledning Prosjektet ”Statens kulturhistoriske eiendommer” (SKE) har som mål å finne frem til bygninger og anlegg i statens eie som til sammen kan ”representere Norges historie, med fokus på fremveksten av nasjonalstaten og utviklingen av det offentlige Norge.”1 I denne sammenheng har hvert departement fått i oppdrag å utarbeide en landsverneplan innenfor sitt område. Formålet er å verne et utvalg bygninger og anlegg som dokumenterer sektorens historiske utvikling, og legge til rette for god forvaltning av eiendommene.2 I landsverneplanen inngår en historisk beskrivelse av hver sektors historie. Historiedelen er et selvstendig produkt som både skal bidra til å avgrense sektoren og til å identifisere kriterier for vern og forvaltning. Dette er hver for seg ambisiøse mål som dessuten trekker i hver sin retning. For å (re)konstruere sektorens historie må vi stille oss spørsmål som: Når oppstår det vi kan kalle en kunnskapssektor? Hvordan skiller den seg fra andre sektorer? For å identifisere historiske kriterier for vern og forvaltning må vi stille spørsmål om hva som har vært målene for kunnskapspolitikken og hvordan har den vært organisert. Målet om å avgrense sektoren betyr at historiedelen (sektorhistorien) på den ene siden må vise til et bredere omfang av institusjoner og bygninger enn det som gis et vern. På den andre siden er det her verken mulig eller hensiktsmessig, å lage en uttømmende fremstilling av kunnskaps- og utdanningssektorens historie i Norge. Innledningsvis er det derfor behov for en avgrensning og en kort drøfting av tilnærming og disposisjon. Oppdraget er i det følgende tolket slik at målet er å peke på noen linjer og faser i sektorens historie. Innenfor en slik ramme kan vi formulere vårt hovedspørsmål omtrent slik: Hva har preget kunnskapssektorens historie i Norge og hvordan har det nedfelt seg i utformingen av institusjoner og bygninger for kunnskaps- og utdanningsformål? Tilnærming Organiseringen av samfunnet i sektorer er historisk knyttet til utviklingen av et skille mellom en offentlig og en privat sfære og til oppdelingen av den offentlige sfæren i politikkområder og forvaltningsnivåer. Utviklingen av politikkområder følger delvis utviklingen av funksjoner, institusjoner/etater, næringer, regioner, men fra 1800-tallet også utviklingen av kunnskapsfelt. Kunnskapssektorens historie er således delvis knyttet til utviklingen av pedagogikken, særlig når det gjelder grunnskolen og skolepolitikken, men gjennom forbindelsen mellom grunnskole og høyere skole også til politikken for universitet og høyere utdanning. 7 Det vi i 2010 kaller kunnskapssektoren er en (politisk)
Load more

Recommended publications
  • Fra Statskonform Kirke Til Sosial Omformer?
    TT-2015-2.book Page 164 Tuesday, May 19, 2015 3:10 PM Fra statskonform kirke til sosial omformer? Sju teser om Den norske kirkes rolle fra 1800-tallet til i dag HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr.jur og cand.polit. Professor, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høgskole. [email protected] Summary Sammendrag The Church of Norway has traditionally been a part of Den norske kirke har tradisjonelt vært en del av stats- the state of Norway. To what extent has this induced its makten i Norge. I hvilken grad har dette medført at de employees to be loyal to the state and the prevailing ansatte er lojale mot staten og den rådende samfunns- social order? Have leading church employees and orden? Har ledende kirkeansatte og ledere engasjert leaders engaged in or opposed social transformation seg i eller motarbeidet sosiale endringsbevegelser? movements? The article finds that the Church of Nor- Artikkelen peker på at Den norske kirke i mange way during many decisive phases has been in opposi- avgjørende faser de siste to hundre år har vært i oppo- tion to important social movements that have contrib- sisjon til viktige sosiale bevegelser som har bidratt til uted to the Norwegian welfare system and democracy. dagens norske velferdssystem og demokrati. Det er There are, however, countertrends to this overall pic- imidlertid flere unntak fra dette hovedbildet, og i dag ture, and currently the Church of Norway is highly crit- framstår Den norske kirke som svært kritisk til staten – ical of the state – for instance of its asylum policies. for eksempel i asylpolitikken.
    [Show full text]
  • Extensions of Witness Fiction
    UC Berkeley UC Berkeley Electronic Theses and Dissertations Title "Alla människor har sin berättelse": Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen Permalink https://escholarship.org/uc/item/5xc593sq Author Martin, Suzanne Brook Publication Date 2010 Peer reviewed|Thesis/dissertation eScholarship.org Powered by the California Digital Library University of California “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen By Suzanne Brook Martin A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in Charge: Professor Linda Rugg, Chair Professor John Lindow Professor Hertha D. Sweet Wong Professor Troy Storfjell Fall 2010 Abstract “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen by Suzanne Brook Martin Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Linda Rugg, Chair This study focuses on Kerstin Ekman’s Vargskinnet trilogy (1999-2003), Hanne Ørstavik’s Presten (2004) and Martin Petersen’s Indtoget i Kautokeino (2004). The premise of this dissertation is that these novels provide a basis for investigating a subcategory of witness literature called witness fiction, which employs topoi of witness literature within a framework of explicitly fictional writing. Witness literature of all types relies on the experience of trauma by an individual or group. This project investigates the trauma of oppression of an indigenous group, the Sami, as represented in fiction by members of majority cultures that are implicated in that oppression.
    [Show full text]
  • Depictions of Laestadianism 1850–1950
    ROALD E. KRISTIANSEN Depictions of Laestadianism 1850–1950 DOI: https://doi.org/10.30664/ar.87789 Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) he issue to be discussed here is how soci- country. Until 1905, Norway was united ety’s views of the Laestadian revival has with Sweden, and so what happened in changed over the course of the revival T Sweden was also important for Norway. movement’s first 100 years. The article claims that society’s emerging view of the revival is This was even the case for a fairly long time characterized by two different positions. The first after 1905, especially with regard to a reli­ period is typical of the last part of the nineteenth gious movement that united people from century and is characterized by the fact that three Nordic countries (Sweden, Finland the evaluation of the revival took as its point of departure the instigator of the revival, Lars Levi and Norway). Laestadius (1800–61). The characteristic of Laes- The Laestadian revival originated in tadius himself would, it was thought, be char- northern Sweden during the late 1840s, acteristic of the movement he had instigated. and was led by the parish minister of Kare­ During this first period, the revival was sharply criticized. This negative attitude gradually suando, Lars Levi Læstadius (1800–61). changed from the turn of the century onwards. Within a few years, the revival spread The second period is characterized by greater to the neighbouring countries Finland openness towards understanding the revival on and Norway. In Norway, most parishes its own premises.
    [Show full text]
  • Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony
    “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen By Suzanne Brook Martin A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in Charge: Professor Linda Rugg, Chair Professor John Lindow Professor Hertha D. Sweet Wong Professor Troy Storfjell Fall 2010 Abstract “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen by Suzanne Brook Martin Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Linda Rugg, Chair This study focuses on Kerstin Ekman’s Vargskinnet trilogy (1999-2003), Hanne Ørstavik’s Presten (2004) and Martin Petersen’s Indtoget i Kautokeino (2004). The premise of this dissertation is that these novels provide a basis for investigating a subcategory of witness literature called witness fiction, which employs topoi of witness literature within a framework of explicitly fictional writing. Witness literature of all types relies on the experience of trauma by an individual or group. This project investigates the trauma of oppression of an indigenous group, the Sami, as represented in fiction by members of majority cultures that are implicated in that oppression. The characters through which the oppressed position is reflected are borderline figures dealing with the social and political effects of cultural difference, and the texts approach witnessing with varying degrees of self-awareness in terms of the complicated questions of ethics of representation. The trauma that is evident in my chosen texts stems from interactions between Sami and non-Sami communities, and I discuss the portrayal of interculturalism within these texts.
    [Show full text]
  • L'histoire Du Livre Saami En Finlande
    JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 Esitetään Jyväskylän yliopiston humanistis-yhteiskuntatieteellinen tiedekunnan suostumuksella julkisesti tarkastettavaksi yliopiston Agora-rakennuksen Lea Pulkkisen salissa helmikuun 17. päivänä 2017 kello 12. Thèse de doctorat présentée à la Faculté des Lettres et des Sciences sociales de l’université de Jyväskylä et soutenue publiquement dans la salle Lea Pulkkisen sali le 17 février 2017 à 12h UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ JYVÄSKYLÄ 2017 L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ JYVÄSKYLÄ 2017 Editors Hannele Dufva Department of Language and Communication Studies, University of Jyväskylä Pekka Olsbo, Timo Hautala Open Science Centre, University of Jyväskylä Jyväskylä Studies in Humanities Editorial Board Editor in Chief Heikki Hanka, Department of Music, Art and Culture Studies, University of Jyväskylä Petri Karonen, Department of History and Ethnology, University of Jyväskylä Paula Kalaja, Department of Language and Communication Studies, University of Jyväskylä Petri Toiviainen, Department of Music, Art and Culture Studies, University of Jyväskylä Tarja Nikula, Centre for Applied Language Studies, University of Jyväskylä Epp Lauk, Department of Languages and Communication Studies, University of Jyväskylä Cover pictures: Itkonen, Lauri 1906. Raammat Historja Hakkarainen, Aukusti 1906. Kievrra ja Kievrab Andelin, Anders 1860.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 10.12.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Burfjord 02.12.09 Liv Reidun Olsen leder Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 2009/61 Samisk skolehistorie - søknad om støtte 2009/10013 PS 2009/62 Kvænangen kommunes kulturpris for 2009 2009/8297 PS 2009/63 Godkjenning av Burfjord barnehage 2009/9550 PS 2009/64 Framtidig investering i skole/barnehage 2009/9991 PS 2009/65 Budsjett barnehage/skole 2009/9995 PS 2009/66 Referatsaker RS 2009/34 Søknad om prosjektstøtte. 2009/1993 RS 2009/35 Søknad om skolefri 2009/688 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2009/10013 -2 Arkiv: 223 Saksbehandler: Rita Boberg Pedersen Dato: 27.11.2009 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2009/61 Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget 10.12.2009 Samisk skolehistorie - søknad om støtte Vedlegg 1 Søknad 2 Prosjektbeskrivelse 3 Redaktørgruppa 4 Budsjett Rådmannens innstilling Søknaden avslås. Saksopplysninger Det er igangsatt et verk på fem bøker á ca. 460 sider som blir presentert både på samisk og norsk. Forlaget som blir brukt er ”Davvi Girji”. Bind 1 ble utgitt i 2005, - hvor Paula Simonsen fra Kvænangen har en artikkel – ”Oppvokst på ei løgn”, bind 2 i 2007 og bind 3 i juni 2009. Innholdslista til bind 4 er vedtatt, og en del av artiklene er behandlet og godkjent eller sendt i retur for forbedring. Til bind 5 er store deler av stoffet samlet inn, men det gjenstår en del artikler og mye bearbeiding. Redaksjonskomiteen og forlaget regner med å kunne klare å utgi bind 4 og 5 henholdsvis sommeren 2010 og 2011.
    [Show full text]
  • Economy, Magic and the Politics of Religious Change in Pre-Modern
    1 Economy, magic and the politics of religious change in pre-modern Scandinavia Hugh Atkinson Department of Scandinavian Studies University College London Thesis submitted for the degree of PhD 28th May 2020 I, Hugh Atkinson, confirm that the work presented in this thesis is my own. Where information has been derived from other sources, I confirm that these sources have been acknowledged in the thesis. 2 Abstract This dissertation undertook to investigate the social and religious dynamic at play in processes of religious conversion within two cultures, the Sámi and the Scandinavian (Norse). More specifically, it examined some particular forces bearing upon this process, forces originating from within the cultures in question, working, it is argued, to dispute, disrupt and thereby counteract the pressures placed upon these indigenous communities by the missionary campaigns each was subjected to. The two spheres of dispute or ambivalence towards the abandonment of indigenous religion and the adoption of the religion of the colonial institution (the Church) which were examined were: economic activity perceived as unsustainable without the 'safety net' of having recourse to appeal to supernatural powers to intervene when the economic affairs of the community suffered crisis; and the inheritance of ancestral tradition. Within the indigenous religious tradition of the Sámi communities selected as comparanda for the purposes of the study, ancestral tradition was embodied, articulated and transmitted by particular supernatural entities, personal guardian spirits. Intervention in economic affairs fell within the remit of these spirits, along with others, which may be characterized as guardian spirits of localities, and guardian spirits of particular groups of game animals (such as wild reindeer, fish).
    [Show full text]
  • Utvidet Stikkordregister
    Utvidet stikkordregister Artikkeloversikt i Årboka fra 1993 til 2018 –ASBJØRN NORDGÅRD – ... mye om stort og smått fra Egge og resten av verden I løpet av de 24 årene Egge historielag har utgitt Årbok har det blitt skrevet et hundretalls artikler om små og store begivenheter som på en eller annen måte omhandler Egge. Her er en kortfattet oversikt over alle artiklene som har blitt publisert i Egge historielags årbok: Årbok 1993 (1. årgang): • Egge kirke, nedrevet og gjenoppbygd i 1870. (Charles Karlsen): Først i 1588 nevnes Egge kirke, og under besiktigelsen i 1664 går det fram at det er ei stavkirke. Den ble revet i 1675. En ny korskirke av tre ble bygd umiddelbart, To år senere I 1768 slo lynet ned i kika og den brant ned. I 1769/70 fikk Rasmus Lyng på Gjævran satt opp en ny kirke. Denne sto til 1870 da den ble revet. Ny kirke sto klar til bruk i november samme år • Gjævranbrannen i 1929. (Charles Karlsen): En sen høstkveld i 1929 brant det på Gjævran. I ukene etter ble det et uhyggelig etter - spill hvor kvenen Anders Pedersen ble beskylt for å ha startet brannen. Forfatteren har også snakket med hans kone Andrea Pedersen (Finn-Andrea) som bodde i Eggebogen. Se også årbok for 2016. • «Hu Andrea»- en artikkel om Andrea Pedersen. (Charles Karlsen): Kort artikkel om «hu Andrea», vaskekona som var gift med Anders Pedersen. • Kjempen Jakob Lund. (Charles Karlsen): I det norsk-amerikanske bladet «Skandinaven» ble Jakob Lund fra Lund presentert som en av Innherreds sterkeste menn. En forfatter som skrev under med NCL hev - det å ha vært gjeter på gården og gir en god beskrivelse av Jakob i en artikkel.
    [Show full text]
  • The Correspondence of Just Qvigstad, 1.0 and 2.0 – the Ongoing Story of a Digital Edition
    The correspondence of Just Qvigstad, 1.0 and 2.0 – the ongoing story of a digital edition UiT Digital Humanities Conference Tromsø, 30 November – 1 December 2017 Øyvind Eide, University of Cologne, Germany Per P. Aspaas & Philipp Conzett, UiT The Arctic University of Norway Outline • Just Qvigstad • Qvigstad’s correspondence 1.0 – Documentation Project in the 1990s • Qvigstad’s correspondence 2.0 – digital edition(s) project • The role of university libraries in digital edition/humanities projects Just Knud Qvigstad Born 4th of April 1853 in Lyngseidet, near Tromsø Died 15th of March 1957 in Tromsø Norwegian philologist, linguist, ethnographer, historian and cultural historian Headmaster at Tromsø Teacher Training College (= one of UiTs “predecessors”) Expert on Sami language and culture (“lappologist”) (Photo: Wikimedia Commons – S. Blom (ed.): Extensive correspondence with other experts Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. on Sami Hanches Forlag, 1934) The Documentation Project “From Drawer to Screen” Nationwide digitisation project aiming at transferring the various university collections from paper to computers Started in 1991 at the University of Oslo. Bergen, Trondheim and Tromsø joined in 1992 Range of disciplines: archaeology, ethnography, history, lexicography, folklore studies, literature, medieval studies, place names, coins/numismatics Qvigstad’s correspondence 1.0 Qvigstad to Magnus Olsen 1909-1956 (65 letters). National Library of Norway. Qvigstad to K. B. Wiklund 1891-1936 (96 letters). Uppsala University Library. Qvigstad til Emil N. Setälä 1887-1935 (96 letters). National Archives of Finland, prof. Setälä’s private archive. http://www.dokpro.uio.no/perl/historie/ qvigstadtxt.cgi?hand=Ja&id=setele066&fr http://www.dokpro.uio.no/qvigstad/setele-faks/set004.jpg ames=Nei Qvigstad’s correspondence 1.0 20 years have passed ..
    [Show full text]
  • Folkevæpningssamlagene I Nytt Lys En Studie Av De Venstreradikale Skytterlagenes Politiske Betydning
    Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap – Mastergradsavhandling Studieprogram: Lektorutdanning i historie Vår 2021 Sondre Solbakken Folkevæpningssamlagene i nytt lys En studie av de venstreradikale skytterlagenes politiske betydning Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap Postboks 235 3603 Kongsberg http://www.usn.no © 2021 Sondre Solbakken Denne avhandlingen representerer 60 studiepoeng Sammendrag Året 1884 markerer et viktig vannskille i Norges historie. Selv om parlamentarismen først gjorde sitt endelige inntog i 1895, er det legitimt å hevde at omveltningen ni år tidligere var en demokratisk milepæl. Johan Sverdrups venstreregjering som kom til taburettene i juni 1884, representerte på mange måter en ny og mer progressiv retning, hvor nasjonalforsamlingen ble en mer toneangivende faktor. Et demokratisk grunnlag ble lagt, og i tiden som fulgte gikk Norge hen og ble et foregangsland i demokratisk henseende. Det var imidlertid ikke kun valgseiere og opinionens oppslutning som muliggjorde dette retningsskiftet innen norsk politikk. Som et ledd i sin indignerte kamp mot kongemaktens prerogativer, opprettet Venstre de såkalte folkevæpningslagene. Organisasjonen, som i 1880 brøt ut av den alt eksisterende Centralforeningen, gikk raskt hen og ble skytterbevegelse med klare politiske funksjoner og målsetninger. I løpet av 1880-årene fungerte denne bevegelsen av politisk engasjerte skyttere som et pressmiddel mot kongemakten. De ble i samtiden fremstilt som et pålitelig maktmiddel, hvis hensikt var å sikre at riksrettsdommen over ministeriet Selmer ble tatt til følge. Ble ikke dette gjort, ville den såkalte parlamentets hær etter sigende stå parate, og om nødvendig forsvare deres syn på 1814-grunnloven med våpenmakt.
    [Show full text]
  • Namn Og Nemne 2020 1.Qxp Layout 1 08.12.2020 14:32 Side 73
    Namn og nemne 2020 1.qxp_Layout 1 08.12.2020 14:32 Side 73 NAMN OG NEMNE 37 – 2020 73 Seiland Av Harald Bjorvand og Rolf Theil The large island which bears the name Seiland is situated in the western part of Finnmark in the municipalities Alta, Hammerfest and Kvalsund. The corresponding North Saami name is Sievju, which reflects Proto-Saami *sievjō or *siepjō. If these forms were to be regarded as borrowed from Proto-Scandinavian like so many other words in North Saami, then *sievjō would reflect e.g. PrScand. nom. *seuju or nom. *segju, and *siepjō would be a re- flex of e.g. PrScand. nom. *sebju. These forms are however unac- ceptable. Because of the so-called older i/j-umlaut of Gmc. *e > *i we expect Proto-Scandinavian forms like *siuju, *sigju and *sibju. These hypothetical forms cannot have given the first part Sei- of Seiland (-land is a later addition). It also proved impossible to reconstruct an acceptable Old Norse (or Proto-Scandinavian) proto-form of Sei-, which should consequently best be regarded as an early adoption (in the sixth century?) of North Saami Sievju. On the other hand the assumed Proto-Saami forms *sievjō and *siepjō do not seem to have any cognates in North Saami. In addi- tion, these Proto-Saami forms cannot be reflexes of any Pre-Saami forms. Proto-Saami *sievjō and *siepjō had to be reflexes of Pre- Saami *sevjɔ or *sepjɔ, which, however, are phonotactically un- acceptable. Because of the so-called o/ɔ-umlaut, Proto-Saami- Finnic first syllable *e changed into Pre-Saami *ɛ when the second syllable had *a or *ɔ.
    [Show full text]
  • Venstre 125År
    Venstres Hovedorganisasjon Venstre 125 år Møllergt. 16 0179 Oslo Jubileum i Gamle Logen i Oslo Tlf.: 22 40 43 50 28. januar 2009 Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no E-post: [email protected] Venstre 125 år Etter oppdrag fra Venstres sentralstyre har ju- Det er mange tema som representerer de lange bileumskomiteen forberedt markeringen av linjene i Venstres arbeid. Det er kampen for 125-årsdagen for stiftelsen av Venstre. folkestyre, mot ekspertstyre og arbeidet for maktspredning altså beslutninger utenfor de Komiteen har bestått av Odd Einar Dørum, leder, lukkede rom. Venstre står i spissen for at kunn- og medlemmene Helge Hveem, Eldbjørg Løwer, skap er nøkkelen til et levende demokrati og et Audun Heskestad og Helge Solum Larsen. Olav framtidsrettet næringsliv, og vi vil sikre og byg- A. Røssaak har tiltrådt komiteens arbeid, og Rita ge felleskapsløsninger som forplikter alle til å ta Sletner har vært komiteens sekretær. et sosialt ansvar. De siste 40 årene har vi vært en sterk forkjemper for et bærekraftig miljø. Hovedmarkeringen skjer ved møtet i Gamle Lo- gen onsdag 28. januar. I denne sammenheng Venstre er et mindre parti enn i 1884. Men det er utgis dette heftet som presenterer viktige his- viljen til å løfte disse grunnleggende samfunns- toriske data om Venstre og en oversikt over lit- spørsmålene som gir styrke og retning også for teratur om Venstre. dagens parti, som nå står sterkere enn på over 20 år. For jubileumskomiteen er jubileumsmarkeringen også starten på den spennende valgkampen i 2009. Odd Einar Dørum Helge Hveem Eldbjørg Løwer Audun Heskestad Helge Solum Larsen Olav A.
    [Show full text]