KUNNSKAPENS BYGGVERK Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Historiedel Peder Figenbaum og Jon Skeie 17.februar 2011 Forsidebilde: Hovedinngangen til Geofysisk institutt - første byggetrinn 1928, Universitetet i Bergen. Arkitekt: Egill Reimers. © Statsbygg. 2 Forfatternes forord Historiedelen av Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet er i hovedsak utarbeidet av historiker Peder Figenbaum i løpet av et 7 måneders oppdrag for Statsbygg i andre halvår 2007. Figenbaums manuskript var, i tråd med oppdraget, konsentrert om statens engasjement innen høyere utdanning fram til 1970. Statsbygg så behov for å dreie fremstillingen noe mer i retning av en allmenn sektorhistorie og engasjerte i 2009 historiker Jon Skeie til dette. Han har særlig supplert og utvidet fremstillingen av grunnskolen og generelt av perioden etter 1970. Skeie har utviklet den tredelte fremstillingen som nå foreligger og sammenskrevet manus i tråd med dette. Han har dessuten utarbeidet hovedinnledningen og titlene og de innledende og avsluttende avsnitt for hver av de tre hoveddelene. Begge forfatterne står inne for innholdet i Historiedelen av landsverneplanen. Peder Figenbaum og Jon Skeie Oslo, 17.02.2011 3 4 INNHOLD Innledning ................................................................................................................................... 7 1. Eliteutdanning og kristendomsskole .................................................................................... 11 1.1 Arven fra eneveldet ......................................................................................... 12 Statsstyrt og sentralisert eliteutdanning ...................................................................... 13 Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania - et nasjonalt kunnskapssentrum ....... 15 Katedralskolene .............................................................................................................. 18 Lærde- og borgerskoler ................................................................................................. 21 En skole for allmue og fattige ........................................................................................ 23 Skoleplikt og allmueskole også i byene ......................................................................... 24 1.2 Mot en utdanningspolitikk ............................................................................... 26 Lærerutdanning ............................................................................................................. 28 Teknisk utdanning .......................................................................................................... 30 Landbruksutdanning ..................................................................................................... 33 Statsstøttet allmueskole og offentlige skoler for den høyere allmenndannelse ......... 34 Strid om skole- og utdanningspolitikken ..................................................................... 36 2. Folkeskole og høyere utdanning .......................................................................................... 39 2.1 Styre, men ikke bygge – statens skolepolitikk ............................................... 42 Landsgymnas og statsrealskole ..................................................................................... 42 Utkantskoler, samiske skoler og fornorskingslinje ..................................................... 45 Spesialskoler og normalitetslinje .................................................................................. 49 Lærerutdanningen reguleres og vokser ....................................................................... 52 Spesialisering av lærerutdanningen ............................................................................. 56 Utdanningen av lærerutdannerne ................................................................................. 57 2.2 Bygge, men ikke styre – statens politikk for høyere utdanning ................. 58 Universitetet – sentrum i et nasjonalt kunnskapssystem ............................................ 59 Fra høiere landbruksskole til landbrukshøgskole ....................................................... 62 Norges tekniske høgskole ............................................................................................... 65 Statens kunstakademi og det estetiske kunnskapsfelt ................................................ 66 Tannlegehøgskolen og veterinærhøgskolen ................................................................. 68 Norges Handelshøyskole ................................................................................................ 69 2.3 Mellom folkeskole og høyere utdanning ...................................................... 71 Fag- og yrkesskoler ........................................................................................................ 72 Ingeniørutdanning .......................................................................................................... 72 Sykepleie .......................................................................................................................... 74 Fortsettelsesskoler .......................................................................................................... 77 2.4 Mot et sammenhengende utdanningssystem ............................................ 77 5 3. Enhetsskole og masseutdanning ........................................................................................... 81 3.1 Enhetsskolen: Fra utjevning til integrasjon ..................................................... 82 Fra spesialskoler til integrering i skolen ...................................................................... 82 Fra samiske skoler til samisk i skolen .......................................................................... 83 3.2 En politikk for masseutdanning ....................................................................... 85 Universitet som regionalt kunnskapssentrum ............................................................. 86 Ottosen-komiteen og distriktshøgskolen ...................................................................... 92 Regionalisering og akademisering ................................................................................ 94 3.3 Mot en kunnskapspolitikk ................................................................................ 96 Forskningspolitikk ......................................................................................................... 97 Mot én kunnskapssektor ................................................................................................ 98 Litteraturliste .......................................................................................................................... 99 Noter ..................................................................................................................................... 101 6 KUNNSKAPENS BYGGVERK Innledning Prosjektet ”Statens kulturhistoriske eiendommer” (SKE) har som mål å finne frem til bygninger og anlegg i statens eie som til sammen kan ”representere Norges historie, med fokus på fremveksten av nasjonalstaten og utviklingen av det offentlige Norge.”1 I denne sammenheng har hvert departement fått i oppdrag å utarbeide en landsverneplan innenfor sitt område. Formålet er å verne et utvalg bygninger og anlegg som dokumenterer sektorens historiske utvikling, og legge til rette for god forvaltning av eiendommene.2 I landsverneplanen inngår en historisk beskrivelse av hver sektors historie. Historiedelen er et selvstendig produkt som både skal bidra til å avgrense sektoren og til å identifisere kriterier for vern og forvaltning. Dette er hver for seg ambisiøse mål som dessuten trekker i hver sin retning. For å (re)konstruere sektorens historie må vi stille oss spørsmål som: Når oppstår det vi kan kalle en kunnskapssektor? Hvordan skiller den seg fra andre sektorer? For å identifisere historiske kriterier for vern og forvaltning må vi stille spørsmål om hva som har vært målene for kunnskapspolitikken og hvordan har den vært organisert. Målet om å avgrense sektoren betyr at historiedelen (sektorhistorien) på den ene siden må vise til et bredere omfang av institusjoner og bygninger enn det som gis et vern. På den andre siden er det her verken mulig eller hensiktsmessig, å lage en uttømmende fremstilling av kunnskaps- og utdanningssektorens historie i Norge. Innledningsvis er det derfor behov for en avgrensning og en kort drøfting av tilnærming og disposisjon. Oppdraget er i det følgende tolket slik at målet er å peke på noen linjer og faser i sektorens historie. Innenfor en slik ramme kan vi formulere vårt hovedspørsmål omtrent slik: Hva har preget kunnskapssektorens historie i Norge og hvordan har det nedfelt seg i utformingen av institusjoner og bygninger for kunnskaps- og utdanningsformål? Tilnærming Organiseringen av samfunnet i sektorer er historisk knyttet til utviklingen av et skille mellom en offentlig og en privat sfære og til oppdelingen av den offentlige sfæren i politikkområder og forvaltningsnivåer. Utviklingen av politikkområder følger delvis utviklingen av funksjoner, institusjoner/etater, næringer, regioner, men fra 1800-tallet også utviklingen av kunnskapsfelt. Kunnskapssektorens historie er således delvis knyttet til utviklingen av pedagogikken, særlig når det gjelder grunnskolen og skolepolitikken, men gjennom forbindelsen mellom grunnskole og høyere skole også til politikken for universitet og høyere utdanning. 7 Det vi i 2010 kaller kunnskapssektoren er en (politisk)