Eventyr Sagn Org.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Utgitt av: Måsøy museum, Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark IKS, 2018 Ansvarlig redaktør: Sofus Vikeså Kjeka Design og illustrasjon av overhaus.no Innledning Innledning Forord av Sofus Vikeså Kjeka Sagn og eventyr havner i samme kategori Moralske budskap er ofte kjernen i folke- Videre har vi en god del tilleggstekster som fortellingenes natur. Og vi står igjen med et innenfor litteraturen. Oppdiktede fortellin- fortellinger. Det handler gjerne om men- er skrevet ned av uavhengige forfattere fra valg om å ta vare på de i den form de blir ger har et uklart skille mellom fantasi og fak- nesker og deres utfordringer i livet, ca. 1870 og frem til i dag. Flere har stått på mottatt, eller å la dem glemmes. Da må vi ta. Her finnes det som regel en del faktiske i møte med naturen og de åndelige maktene trykk i andre samlinger av norske eventyr. godta at enkelte fortellinger har ukjent sannhet, blandet med fri diktning. Fantasi- som rår der. Men folkefortellinger kan også opphav og tid. fulle fortellinger, men som likevel kan ha for- være jordnære. De kan omhandle lokale Det finnes garantert fortellinger som ikke ankring i virkeligheten. Slik havner mange forhold og typiske praktiske eller moralske har blitt nedskrevet, eller enda ikke blitt Vi håper at denne samlingen kan gi både sagn i et uklart skille mellom fantasi og fakta. utfordringer i en gitt tidsperiode. For å offentlig kjent. Og som vi vet, skrøner og fantasi og kunnskap om fortiden. Sjøormen fremheve fortellingens poeng styrkes den andre gode fortellinger blir også skapt i følger med oss - ute på fjordene og i elvene! I riktig gamle dager før trykketeknologien som regel med å skape fantastiske elemen- dag, om dagens liv og virke, og videre- spredte seg i Europa (fra 1450-), var alle tene (av typen «større en livet opplevelser»). formidlet som gode fortellinger og som våre nedtegnede fortellinger håndskrevet. Sagnet Drivkvalen i denne samlingen er et «siste nytt». Det er derfor ikke utenkelig at Dette var et kostbart arbeid som krevde godt eksempel på dette. vi får nye fortellinger i fremtiden, selv om skriftspråklige kunnskaper, noe som de tema på fortellinger naturligvis endrer form aller færreste i Europa hadde siden allmenn Muntlige fortellinger eksisterte også etter med tiden de skapes i, og som de brukes i. utdannelse i skriving ikke fantes. boktrykkerkunsten. Man begynte å ned- tegne muntlige fortellinger på alvor fra Denne samlingen har tekster på norsk og Disse forholdene for skrivekunst forklarer 1800-tallet i Europa. Vi har brødrene svensk. Vi har valgt å beholde alle tekstene i Sverre Nygård gjorde et betydelig hvorfor fortellinger som eksisterte før bok- Grimms nedskrivning av muntlige fortel- sin opprinnelige form (fra siste kjente ned- nybrottsarbeid med kartleggings- trykkerkunsten som regel ble viderefor- linger i Tyskland (1812-), og i Norge har vi den skrivning), og vi har ikke gjort redaksjonelle tekster av samiske kulturminner midlet som muntlige fortellinger. Muntlige velkjente samlingen av eventyr fra Asbjørn- endringer på selve innholdet. Språkforny- og jernalderhistorie. Måsøy museum fortellinger har en spesiell karakteristisk sen og Moe (Norske Folkeeventyr, 1841). else kan være givende, men har ikke vært takker ham og andre bidragsytere siden det er en dynamisk formidlingsform målet med denne utgivelsen. for tekstene. som gjerne endrer form og innhold over tid. Vår eventyrsamling har tekster på norsk og svensk. Vi har valgt å beholde alle tekstene KILDER Samlingen i 2018-utgaven er Muntlige fortellinger endrer karakter, som i sin opprinnelige form (fra sin siste kjente Primærkildene til disse fortellingene står basert på innsamlinger fra: regel etter hvilken generasjon som formid- nedskrivning), og vi har ikke gjort redak- som første kilde under hver tekst. I neste ler den. Noen fortellinger forsvant med sjonelle endringer på selve innholdet. omgang er de blitt nedskrevet ett eller flere Just Knud Qvigstad tiden, kanskje fordi nye generasjoner ikke Språkfornyelse kan være givende, men har steder. Dette er det nærmeste vi kommer Christian. D. Jørgensen fant de relevante lenger. Nye fortellinger ikke vært målet med denne utgivelsen. tekstenes opphav. Vi har også en del tekster Samuli Paulaharju oppstår. Enkelte fortellinger treffer bedre For å kompensere for utfordringer med med ukjent opphav og årstall. Dette er Sverre Nygård enn andre og overleveres i større grad til nye gamle utrykk eller muntlige målformer, selvfølgelig beklagelig, og i faglige sammen- Håløygminne generasjoner. I mange tilfeller tar de i bruk har redaksjonen lagt til ordforklaringer på henger måtte vi ha kuttet de ut. Men med Rolf H. Nilsen deler fra andre fortellinger, og formidler relevante steder i tekstene. folkelige fortellinger blir det annerledes. lignende kjerne og moralske budskap. Her er usikkerhet til kildene ofte en del av Innledning Innledning Innhold Innhold NATURMYTISKE SAGN HISTORISKE SAGN Hallde-folket ved Kobbefjorden 12 Russesagn Gutten som ble hos Haldene 14 – Ren fantasi eller kjerne av sannhet? 86 To fiskere kommer til en Haldegård 18 Sagn om Tunesbrødrene – sagn 1 92 På fiske i lag med sjøhalder 20 Russerne på Tunes - sagn 2 94 Landhalder ror fiske i Finnmark 22 Russerne på Tunes- sagn 3 95 Dyrs Stammor 26 Russetjudene 96 I kamp med sjøormen 28 Djævelleiken 98 Sjøormen - sagn 2 32 Daumannsreva 100 Sjøormen - sagn 3 33 Daumannsviken 102 Sjøormen - sagn 4 34 Daumannssteinen 103 Sjøormen - sagn 5 35 Drivkval 104 Forvarsel om død 36 Drivhval (andre versjon) 105 Den forgjorte not 37 Spenselfjellet 108 Sjødraugen 40 Mikko og tsarens mordere 110 Sykebrennevin 111 SAGN TILKNYTTET OFFERPLASSER Hellige steder NYERE SAGN – noen av samenes offerplasser 45 Haugbonden og draugen 114 Stalloer på vandring 54 Hexhora frå Måsøy 116 Gutten som bante tordenen 55 Innledning Nils Pålsa skrøner 118 Stallu settes på folk 56 En uventa kveitefangst – Nils Pålsa skrøne 120 Den omskapte ulven 57 Ein farlig heimtur - Nils Pålsa skrøne 122 Runekall og signekjerring 58 Kompakt loddestim - Nils Pålsa skrøne 123 Byttingen 59 Håkjerringfeske – Nils Pålsa skrøne 124 Dauingene 60 En kokfisktur – Nils Pålsa skrøne 128 Huldra 62 Så nær ei uløkka – Nils Pålsa skrøne 129 Sagn fra Hamnes 63 En eggtur – Nils Pålsa skrøne 130 Hvordan Grøtvannet fikk sitt navn 132 OPPHAVSSAGN Han Lygar - Ståbi 134 Fruholm-sagnet 66 Eventyr fra Slotten 136 Frua på Fruholmen fyr 68 Alfred forteller om «Lyset i kirka» 138 Sagnet om Snefjordelva 72 Russeholmen ved Lillefjord - sagn 1 76 Russeholmen ved Lillefjord - sagn 2 77 Trollkjerka 78 Pokerspillet 79 Den vakre samejenta i Havøysund 80 Finnkone fjellet 82 Innhold Innhold Natur- mytiske sagn I denne gruppen finner vi fortellinger der samlivet mellom mennesket og de ulike overnaturlige kreftene er hovedtema Naturmytiske Segner Naturmytiske Segner Naturmytiske Etter en slitsom tur oppe i ura, er det tid for dejenter byr oss mat. Det er riktig kjølig her Hallde-folket ved Kobbefjorden en kaffe og en matbit. Jeg må supe direkte inne, og innerst ligger ei snødrive. På folke- (et besøk i fjellet hos de underjordiske) fra termosen, brenner meg på leppene og munne har jeg hørt at dersom en banker på tenker på han som kysset ei halldejente. Da det rette stedet i dette halldefjellet, så skal han ikke holdt ord om å gifte seg med henne, det lyde hult. Innafor der skal det virkelige mistet han smaken, kunne verken smake halldehuset ligge. Vi banker litt rundt om- søtt eller surt. kring, men de underjordiske bryr seg ikke om å åpenbare huset for oss. De underjordiske bodde i Halldefjellet ved Kobbefjorden. «Åndene» spilte en viktig Utover mot Magerøya, ved Stikkelvågnæ- rolle i menneskenes liv. ringen, rager Stikkelvågkjerringa og Kallen. De har øyenkontakt med «åndene» I Hallde. Kaffen min er god og sterk. Jeg lener meg Disse «gudene» tenker nok sitt om de jordis- bakover mot en stein, mens guttene klatrer ke puslingene, som i generasjon har strevd opp mot foten av den forsteinede ånden. med sitt, på sjøen og på land. «Hallde» - dette samiske fjellnavnet fore- «skyggeland» uveisomt og vanskelig å ta seg l halvsøvne ser jeg for meg halldejentene. kommer noen steder bl. a. ved Kåfjorden i fram i, - det understreker forskjellene mel- De skulle være svært vakre, med lyseblå Vi går nedover, kravler gjennom ura, og sol- Alta og ved Kobbefjorden i Måsøy. På finsk lom de underjordiskes tilværelse og vår øyne, krum nese og blå kofte. De pratet og strålene når oss igjen. De samme solstråle- (kvensk) heter det «haltia» og betyr det egen. Roger snubler og slår kneet, jeg setter fniste som jenter flest. Det gikk an å få dem, ne når oss igjen. De samme solstrålene som samme som på samisk: et fjells rådende ånd fast foten i steinura. Jeg har hørt om folk som til å bli virkelige mennesker igjen – enten i en fjern fortid traff åndene i Hallde og for- eller vette. Hos nordmenne svarte det til ble bergtatt, men ikke så bokstavelig som ved å knipe dem i hånden så blodet piplet vandlet dem til stein. For oss «moderne» og «rå», - et naturvesen som rådde over fjellet. dette. fram, eller ved å kaste ildstål eller kniv over «opplyste» mennesker, er det vanskelig å Etter samiske eventyr og sagn kan hall- dem. Da kunne de ikke gjøre seg usynlige tenke seg at f.eks. «åndene» i Hallde har hatt de-folket sammenlignes med de underjor- Småbarna var mest utsatt for å bli bergtatt. lenger, og heller ikke komme tilbake til de betydning og spilt en viktig rolle i men- diske (huldrefolket). Barn født i dølgsmål (barn født i hemmelig- underjordiske. neskers liv. I vårt århundre har trua på slike het) og som av en eller annen grunn døde, «guder» avtatt sterkt. I dag vet vi dessverre Fra Studentervika i Kobbefjorden ser vi opp kunne bli lagt ut i fjellet. Udøpte barn var i «Her er ei hule!» - Halldejentene svinner lite om «underjordiske», - eller kanskje like mot Hallde-toppen, der tre «ånder» rager fare for å bli forbyttet av de underjordiske.