DOCSLIB.ORG

Kvenene, Læstadianismen Og Statskirken 1870-1940

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kvenene, Læstadianismen Og Statskirken 1870-1940 RELIGION OG FIENDEBILDER Læstadianismen, statskirken og kvenene 1870–1940 Rolf Inge Larsen Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor UNIVERSITETET I TROMSØ Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for historie og religionsvitenskap Oktober 2012 1 2 Forord Jeg vil si takk! Takk til mine gode veiledere professor Einar Niemi og førstamanuensis Roald E. Kristiansen for tålmodighet og for faglig klarsyn når jeg har surret det til. Takk for konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntringer på veien til dette sluttproduktet. Takk Einar, takk Roald! Videre vil jeg takke sluttleser Teemu Ryymin for grundige kommentarer og hjelp til å se teksten som helhet. Jeg vil gjerne takke de ansatte på Institutt for historie og religionsvitenskap for nyttige faglige innspill på seminarer og for vennlighet i arbeidshverdagen. Jeg vil også takke mine kolleger i forskerskolen CEPIN for spennende og lærerike møter og samtaler. En særskilt takk går til Stefan Figenschow og Ketil Zachariassen, for mange både faglige og ikke fullt så faglige samtaler og for vennskap. Ut over dette vil jeg også takke Siv Rasmussen for kontroll-lesing av finsk litteratur og Trond Isaksen for hjelp med å tegne kart. Takk til min mor Ingeborg som har heiet meg frem i skriveprosessen og i livet. Jeg vil også takke mine barn Joakim, Johannes og Jørgen for oppmuntring og støtte, og ikke minst for hjelp til å holde bakkekontakten. Til sist vil jeg takke kjæresten min Ellen for korrekturlesning og for all kjærlig toleranse og support når jeg har gravd meg ned i avhandlingsarbeidet. Tromsø 1. oktober 2012. Rolf Inge Larsen 3 4 FORORD ................................................................................................................................................ 3 FIGURER............................................................................................................................................... 9 FORKORTELSER ............................................................................................................................... 10 DEL I INTRODUKSJON ........................................................................................................................ 11 KAPITTEL 1. INNLEDNING .............................................................................................................. 13 1.1 Tema og problemstilling ........................................................................................................................... 13 1.2 Læstadianismen ......................................................................................................................................... 14 1.3 Kvenene ...................................................................................................................................................... 16 1.4 Fiendebilder ............................................................................................................................................... 19 1.5 Teoretiske refleksjoner .............................................................................................................................. 22 1.5.1 Narrativ som stigma ........................................................................................................................... 22 1.5.2 Erfaring og forventning ...................................................................................................................... 28 1.5.3 Luthertolkning .................................................................................................................................... 31 1.5.4 Minoritetspolitikk .............................................................................................................................. 33 1.5.5 Dogmer .............................................................................................................................................. 36 1.6 Forskningsoversikt .................................................................................................................................... 39 1.7 Metode og kilder ........................................................................................................................................ 48 1.7.1 Komparasjon ...................................................................................................................................... 48 1.7.2 Tekstanalyse ....................................................................................................................................... 53 1.7.3 Kildemateriale .................................................................................................................................... 55 1.8 Oppbygging av avhandlingen ................................................................................................................... 58 KAPITTEL 2. UNDERSØKELSESOMRÅDENE ............................................................................... 59 2.1 Tromsø stift/Hålogaland bispedømme ..................................................................................................... 59 2.2 Om valg av case-områdene ....................................................................................................................... 60 2.3 Lyngen ........................................................................................................................................................ 62 2.3.1 Lyngen prestegjeld ............................................................................................................................. 65 2.3.2 Læstadianismen i Lyngen .................................................................................................................. 66 2.3.3 Etnisitet i Lyngen ............................................................................................................................... 68 2.4 Vadsø .......................................................................................................................................................... 73 2.4.1 Vadsø prestegjeld ............................................................................................................................... 74 2.4.2 Læstadianismen i Vadsø .................................................................................................................... 76 2.4.3 Etnisitet i Vadsø ................................................................................................................................. 76 2.5 Lyngen og Vadsø 1865–1940, en sammenligning .................................................................................... 80 5 DEL II TRE FASER: NASJONSBYGGING, NASJONAL KONSOLIDERING OG GRENSESIKRING ................................................................................................................................ 83 FØRSTE FASE, 1870–1900: NASJONSBYGGING ............................................................................ 85 KAPITTEL 3. STATSKRISTENDOM OG STATSPOLITIKK ............................................................ 87 3.1 Den religiøse konteksten ........................................................................................................................... 88 3.1.1 Kirken i krysspress mellom “Gud og Keiser” .................................................................................... 91 3.1.2 Læstadiansk vekkelse i et samfunnsperspektiv .................................................................................. 94 3.1.3 Kvensk etnisitet i forhold til stat, kirke og forsamling. ...................................................................... 99 3.2 “Den læstadianske trussel” ..................................................................................................................... 100 3.2.1 I nasjonsbyggingens skygge ............................................................................................................. 100 3.2.2 I Kautokeino-oppstandens skygge ................................................................................................... 101 3.2.3 Biskopenes syn på læstadianisme .................................................................................................... 103 KAPITTEL 4. LYNGEN OG VADSØ 1870–1900 ............................................................................ 111 4.1 Lyngen prestegjeld 1870–1900 ................................................................................................................ 111 4.1.1 Sogneprest Peder Christian Schaanning ........................................................................................... 112 4.1.2 Sogneprest Ole Stuevold Hansen ..................................................................................................... 113 4.1.3 Sogneprest Peter Bernhard Helgeby ................................................................................................ 117 4.1.4 Sogneprest Bent Wettergreen Bøysen .............................................................................................. 123 4.1.5 Sogneprest Vilhelm Johannes Koren ............................................................................................... 124 4.1.6 Læstadianerpredikantene Erik Johnsen og Antin Pieti ..................................................................... 127 4.2 Vadsø prestegjeld 1870–1900 .................................................................................................................. 128 4.2.1 Sogneprest Immanuel Ottesen .........................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • 08-15-14 Digital.Indd
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Arts Taste of Norway « Å eg veit meg eit land langt der Like cooking Fossum’s latest oppe mot nord, med ei lysande thriller reviewed strand mellom høgfjell og fjord. » fish in a bag Read more on page 15 – Elias Blix Read more on page 8 Norwegian American Weekly Vol. 125 No. 28 August 15, 2014 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy A DIY tour of Norway’s fjords DONALD V. MEHUS New York The fjords of Norway stand The tour begins by train in the morning cost line the route. Just be sure to make high on lists of the great natural from either Oslo (headed west) or Bergen your lodging reservations in advance. wonders of the world. Who has not (headed east) to the middle of Norway. As I have taken this particular fjord and dreamed of visiting the majestic though you have not had a wealth of beauti- mountain tour a number of times, and Sognefjord, the country’s longest ful scenery at the very start, then the won- for the most part I did not need to make and mightiest? Or the spectacular derfully scenic route winds by boat and bus transportation reservations in advance. I Geirangerfjord with its magnificent up north through the center of the country to just boarded train, boat, or bus with ticket view from Flydalsjuvet, with cruise Sognefjord, then farther on to Geirangerfjord in hand, and away we went. However, it’s ships ever plying its still waters? and Åndalsnes and so by train back to Oslo.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 7)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 7). 1881 – 1890 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 7 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. I dette syvende heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen på samme måte som i hefte 6. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Fra Statskonform Kirke Til Sosial Omformer?
    TT-2015-2.book Page 164 Tuesday, May 19, 2015 3:10 PM Fra statskonform kirke til sosial omformer? Sju teser om Den norske kirkes rolle fra 1800-tallet til i dag HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr.jur og cand.polit. Professor, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høgskole. [email protected] Summary Sammendrag The Church of Norway has traditionally been a part of Den norske kirke har tradisjonelt vært en del av stats- the state of Norway. To what extent has this induced its makten i Norge. I hvilken grad har dette medført at de employees to be loyal to the state and the prevailing ansatte er lojale mot staten og den rådende samfunns- social order? Have leading church employees and orden? Har ledende kirkeansatte og ledere engasjert leaders engaged in or opposed social transformation seg i eller motarbeidet sosiale endringsbevegelser? movements? The article finds that the Church of Nor- Artikkelen peker på at Den norske kirke i mange way during many decisive phases has been in opposi- avgjørende faser de siste to hundre år har vært i oppo- tion to important social movements that have contrib- sisjon til viktige sosiale bevegelser som har bidratt til uted to the Norwegian welfare system and democracy. dagens norske velferdssystem og demokrati. Det er There are, however, countertrends to this overall pic- imidlertid flere unntak fra dette hovedbildet, og i dag ture, and currently the Church of Norway is highly crit- framstår Den norske kirke som svært kritisk til staten – ical of the state – for instance of its asylum policies. for eksempel i asylpolitikken.
    [Show full text]
  • Church and Health Grafisk/Trykk: BK.No • Foto: Shutterstock • Papir: Galeriepapir: Art Silk • Shutterstock Foto: Grafisk/Trykk: • BK.No CHURCH and HEALTH
    XXX ChurCh and health Grafisk/trykk: BK.no • Foto: Shutterstock • Papir: GaleriePapir: Art Silk • Shutterstock Foto: Grafisk/trykk: • BK.no CHURCH AND HEALTH Contents 1. Introduction . .5 1.1 Background for the document presented at the General Synod 2015 .............................................................5 1.2 Overview of the content of the document ...........................................................................................................7 1.3 What do we understand by health?.......................................................................................................................8 2. 2. Theological Perspectives on Health and the Health Mission of the Church . 10. 2.1 Health in a biblical perspective............................................................................................................................10 2.2 Healing in a biblical perspective..........................................................................................................................12 2.3 The mission of the disciples . .15 2.4 The healing ministry of the Church....................................................................................................................16 3. Todays Situation as Context for the Health Mission of the Church . 19. 3.1 The welfare state as frame for the health mission of the Church ....................................................................19 3.2 Health- and care services under pressure ..........................................................................................................21
    [Show full text]
  • Branschöversikten 2013
    BRANSCHÖVERSIKTEN DECEMBER 2013 Arkitekt-, teknikkonsult- och industrikonsultföretagen Svensk, nordisk och internationell kartläggning I SAMARBETE MED Foreningen af Rådgivende Felag rádgjafarverkfrædinga Ingeniører Suunnittelu- ja Konsulttitoimistojen Liitto RÅDGIVENDERådgivende INGENIØRERS FORENING Ingeniørers Forening Branschöversikten • Svenska Teknik&Designföretagen • dec 2013 1 2 Branschöversikten • Svenska Teknik&Designföretagen • dec 2013 Innehåll Förord 5 DEN SVENSKA DEN NORDISKA DEN INTERNATIONELLA MARKNADEN 6 MARKNADEN 25 MARKNADEN 47 Återhämtningen inleder i låg växel 6 Nordisk jämförelse av nyckeltal 26 Internationell utveckling 48 Sektorns utveckling 2012 Nordens 100 största Världens 10 största koncerner 48 och 2013 8 arkitektgrupper 27 Börsnoterade konsultföretag Svenska strukturaffärer 13 FRI – Danska marknaden 29 – en jämförelse 49 Nyckeltal för de största Danmarks 100 största koncerner 32 Europas 50 största arkitektgrupper 50 svenska konsultföretagen 14 RIF – Norska marknaden 34 Europas 300 största koncerner 51 De 50 största arkitektgrupperna 16 Norges 100 största koncerner 38 De 50 största grupperna inom FRV – Isländska marknaden 40 industriteknik 17 Islands 16 största koncerner 42 De 30 största koncernerna i Sverige 18 SKOL – Finska marknaden 43 Sveriges 300 största koncerner 19 Finlands 100 största koncerner 45 Omslagsbild Bilden på omslaget visar entrén på shoppingcentret Emporia i Malmö, som öppnade i oktober 2012. Shoppingcentret är ritat av Wingårdh Arkitekter och har över 200 butiker, restauranger Form: Frankfeldt Grafisk Form AB och caféer i tre plan på en yta av 93 000 kvm. Tryck: Ineko Stockholm 2013 Bilden är tagen av Leif Johansson. X-Ray foto i Malmö. Branschöversikten • Svenska Teknik&Designföretagen • dec 2013 3 Om Branschöversikten Branschöversikten har publicerats av Svenska Teknik&Designföretagen sedan 1995. Branschöversikten är en sammanställning över arkitekt-, teknikkonsult- och industrikonsultbranschen i Sverige, Norden och Europa.
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • Det Halve Kongeriget
    YNGVAR NIELSEN DET HALVE KONGERIGE YNGVAR NIELSEN DET HALVE KONGERIGE OVER NORDLAND OG FINMARKEN TIL BORIS GLEB GAMMEL HISTORIE OG NYE REISER MED 20 ILLUSTRATIONER OG EN OMSLAGSTEGNING AF W. PETERS KRISTIANIA OG KJÖBENHAVN GYLDENDALSKE BOGHANDEL NORDISK FORLAG 1911 Copyright 1911 by Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag CENTRALTRYKKERIET — CHRISTIANIA INDHOLD Side I. NORDLANDS SANGER ..................................................................................................... 13 II. LANGS HELGELANDS KYST ............................................................................................ 21 Sivert Nielsens Hjemsted.. .............................................................................................. 29 Aistens Minder ........................................................................... .... .................................... 31 Mathias Bonsach Krogh ..................................................................................................... 33 Fra Vefsen til Ranen ........................................................................................................... 35 Gamle Regnskaber over Folkemængden ...................................................................... 46 Ledingsbergene ................................................................................................................... 49 III. SALTEN ........................................................................................................................... 52 Hundholmen og Bodø ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Toppturer Ski Touring
    NYHET! ALLE TURENE 1 KLASSIFISERT MED KAST TOPPTURER 2 NEW! ROUTES AT ALL SKI TOURING DIFFICULTY LEVELS 3 UTVALGTE SKITURER I SKJERVØY, KVÆNANGEN OG NORDREISA 25 SELECTED SKI TOURS IN NORDREISA, KVÆNANGEN AND SKJERVØY Foto/photo: Veri Media Veri Foto/photo: SKIOPPLEVELSER I VERDENSKLASSE WORLD CLASS SKIING ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Foto/photo: Veri Media Veri Foto/photo: NATURALLY EXCITING LYNGENFJORD LYNGENFJORD LYNGENFJORD LYNGENFJORD FORORD Toppturer på ski er blitt en meget populær aktivitet. Over hele verden der skisport har fotfeste har interessen for såkalt «backcountry ski touring», eller toppturer som er det mest brukte norske ordet, økt de siste årene. Brosjyren er produsert av Fri Flyt og trykket på FSC sertifi- sert/resirkulert papir. Norge har også hatt stor økning i antall personer lingen som et bakteppe har vi nå gjennom prosjektet Grafisk utforming er gjort av som søker mot toppene med ski på beina. I nord «Bærekraftig utvikling av toppturdestinasjon Skjer- Mathilde Sjulstad. og kanskje i hele landet har Lyngsapene siden 1995 vøy, Kvænangen og Nordreisa» kartlagt regionens Prosjektet er eid av Visit vært det store lokomotivet i å trekke til seg topp- potensiale som toppturområde. Regionen innehar Lyngenfjord AS med Espen turturister. Da seilte den italiensk skiguiden Luca i utgangspunktet absolutt mange av de naturgitte Nordahl som prosjektleder. Kartene er laget av Mester- Casparini inn i området og viste oss den geniale kvaliteter som de allerede populære toppturområder kart med kartgrunnlag fra kombinasjonen for Kyst-Norge av å bo om bord i har med mye spennende fjellnatur og storslagen Statens Kartverk. KAST-klas- båt for å farte rundt til nye toppturmål hver dag.
    [Show full text]
  • Marta Steinsvik
    MARTA STEINSVIK A Feminist Pioneer in the Church of Norway LILLIAN ROSA CORREA Supervisor Professor Gunnar Harald Heiene This Master’s Thesis is submitted in partial fulfilment of the requirements for the MA degree at MF Norwegian School of Theology, Spring, 2017 AVH5035: Master’s Thesis (60 ECTS) Master in Religion, Society and Global Issues 31 082 words Abstract This thesis examines the work of Norwegian feminist, author, scholar, and lecturer, Marta Steinsvik (1876-1950). In a controversial career, Steinsvik achieved notoriety for her theological views and contributions with regards to a woman’s role in the church. In detailing Steinsvik’s activities, largely from her personal archival sources, this thesis suggests that Marta Steinsvik, the first woman to preach in a Christian church in Norway, played a vital role in paving the way for women to enter the priesthood. This project aims to revisit the story of a woman whose contributions to the debate surrounding women in the priesthood have been too sparsely researched, and do not adequately portray the multiple ways she influenced her society. Thus, an important part of this research elucidates her contributions to the debate regarding the role of women as priests. Despite her insatiable hunger for knowledge and her attempts at diverse careers such as medicine, theology, and Egyptology, Steinsvik never completed any of these studies. This point serves to corroborate her contribution even more when considering the importance society places on product vs process. It adds more credibility to the stimulus of her contributions, and, thus, situates her in a unique position of influence.
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • Economy, Magic and the Politics of Religious Change in Pre-Modern
    1 Economy, magic and the politics of religious change in pre-modern Scandinavia Hugh Atkinson Department of Scandinavian Studies University College London Thesis submitted for the degree of PhD 28th May 2020 I, Hugh Atkinson, confirm that the work presented in this thesis is my own. Where information has been derived from other sources, I confirm that these sources have been acknowledged in the thesis. 2 Abstract This dissertation undertook to investigate the social and religious dynamic at play in processes of religious conversion within two cultures, the Sámi and the Scandinavian (Norse). More specifically, it examined some particular forces bearing upon this process, forces originating from within the cultures in question, working, it is argued, to dispute, disrupt and thereby counteract the pressures placed upon these indigenous communities by the missionary campaigns each was subjected to. The two spheres of dispute or ambivalence towards the abandonment of indigenous religion and the adoption of the religion of the colonial institution (the Church) which were examined were: economic activity perceived as unsustainable without the 'safety net' of having recourse to appeal to supernatural powers to intervene when the economic affairs of the community suffered crisis; and the inheritance of ancestral tradition. Within the indigenous religious tradition of the Sámi communities selected as comparanda for the purposes of the study, ancestral tradition was embodied, articulated and transmitted by particular supernatural entities, personal guardian spirits. Intervention in economic affairs fell within the remit of these spirits, along with others, which may be characterized as guardian spirits of localities, and guardian spirits of particular groups of game animals (such as wild reindeer, fish).
    [Show full text]