DOCSLIB.ORG

Innkalling OKU 23.03.2010-Ver2.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innkalling OKU 23.03.2010-Ver2.Pdf Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom, Austertana oppvekstsenter Dato: 23.03.2010 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1 Side 2 Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket Arkiv- saksnr saksnr PS 9/2010 Godkjenning av innkalling PS 10/2010 Godkjenning av saksliste PS 11/2010 Godkjenning av protokoll fra 26.01.2010 PS 12/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/13 PS 13/2010 Tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 2010/287 PS 14/2010 Davvi Girji - Støtt samisk skolehistorie - Et viktig 2009/2489 bidrag til lokalhistorie. PS 15/2010 Reising av navnesak for veinavn i Tana kommune 2008/1081 PS 16/2010 Styrking av skolenes innkjøpsposter 2010/454 PS 17/2010 Tana som internasjonal kommune 2010/461 PS 18/2010 Bygdesekretærer 2010/456 PS 19/2010 Søknad om støtte til Tana cup 2010 2010/8 PS 20/2010 Spillemidler til idrettsanlegg - forslag til nye kriterier 2010/469 for fylkesvis fordeling - høring PS 21/2010 Arbeidet med kvalitetsheving og bedre lærerdekning i 2010/473 Tana Side 3 PS 9/2010 Godkjenning av innkalling PS 10/2010 Godkjenning av saksliste PS 11/2010 Godkjenning av protokoll fra 26.01.2010 Side 4 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/13-2 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 12/2010 23.03.2010 Referatsaker/Orienteringer Rådmannens innstilling Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer. Vurdering Side 5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2010/287-5 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 13/2010 23.03.2010 Tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 Vedlegg 1 SØKNAD OM TOSPRÅKLIGHETSMIDLER I TANA KOMMUNE. 2 Søknad om tospråklighetsmidler 2010 3 Søknad om tospråklighetsmidler 4 Søknad om tospråklighetsmidler til hefte om samiske ord og uttrykk for laks- og laksefisket i Tanavassdraget 5 Søknad om tospråklighetsmidler 6 Prosjektbeskrivelse 7 Søknad tospråklighetsmidler 8 Oversettelse av søknad fra Deanu sámeskuvlla - språktreff Rådmannens forslag til vedtak Med bakgrunn vedtatt prioriteringsliste fremmes følgende forslag til tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 Søker Tiltak Sum Polmak sykehjem Innkjøp av samisk litteratur og duodjji til praktisk 10.000 bruk i vår hverdag. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å delta på fagdager og eksursjonstur 50.000 til Undervisningssykehjemmet i karasjok(USH) Polmak og Tana Språktiltak for barn og ungdom og arenabygging for aktiv bruk av samisk 50.000 menighetsråd/ språk og kultur. kirkelig fellesråd Tana kulturskole – *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars kr. 11 000 60.000 samisk barneteater *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig musiker kr. 20 000 *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig lysdesigner kr. 9 000 *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr. 20 000 Deanu sámeskuvla Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu sámeskuvla 230.000 Deanu sámeskuvla Å arrangere samisk språklige samlinger for 6-åringene i barnehagene i 29.760 Tana og elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla Side 6 Laksebreveiere i Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord og uttrykk om 80.000 Tanavassdraget AL og laks- og laksefisket i Tanavassdraget etter modell fra SEG sin snø- og Gaisa Næringshage vinterord i utvalg (spilddis bivIii). Totalt tildelt 509.760 Saksopplysninger Innen søknadsfristen var det kommet inn 6 søknader. Det omsøkte totalbeløp 509.760 er under budsjettert ramme på 525.000. Følgende søknader er kommet inn: Søker Tiltak Sum Polmak sykehjem til innkjøp av samisk litteratur og duodjji til praktisk 10.000 bruk i vår hverdag. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å delta på fagdager og eksursjonstur 50.000 til Undervisningssykehjemmet i karasjok(USH) Polmak og Tana Språktiltak for barn og ungdom og arenabygging for aktiv bruk av samisk 50.000 menighetsråd/ språk og kultur. kirkelig fellesråd Tana kulturskole – *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars kr. 11 000 60.000 samisk barneteater *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig musiker kr. 20 000 *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig lysdesigner kr. 9 000 *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr. 20 000 Deanu sámeskuvla Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu sámeskuvla 230.000 Deanu sámeskuvla Å arrangere samisk språklige samlinger for 6-åringene i barnehagene i 29.760 Tana og elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla Laksebreveiere i Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord og uttrykk om 80.000 Tanavassdraget AL og laks- og laksefisket i Tanavassdraget etter modell fra SEG sin snø- og Gaisa Næringshage vinterord i utvalg (spilddis bivIii). Totalt omsøkt 509.760 Vurdering OKU har vedtatt at følgende tiltaksområder prioriteres 1. Språktiltak overfor barn og unge 2. Språktiltak og nybegynneropplæring av voksne 3. Arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur 4. Tiltak som fremmer elve- og sjøsamisk språkutvikling 5. Øvrige tiltak Alle tiltak det søkes tilskudd til er begrunnet i kommunens språkplan. Prioriteringene vil skje ut i fra hvilke tiltaksområder søknadene kan plasseres i. Søker Tiltak Sum Tiltaksområde Polmak sykehjem til innkjøp av samisk litteratur og duodjji 10.000 Tiltaket faller inn under til praktisk bruk i vår hverdag. tiltaksområde 4. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å 50.000 Tiltaket faller inn under delta på fagdager og eksursjonstur til tiltaksområde 5 Undervisningssykehjemmet i Karasjok (USH) Polmak og Tana Språktiltak for barn og ungdom og 50.000 Søknaden omfatter både språktiltak Side 7 menighetsråd/ arenabygging for aktiv bruk av samisk og tiltak for arenabygging. kirkelig fellesråd språk og kultur. Av søknaden synes det naturlig å plassere søknadens tre første tiltak under tiltaksområde 1 og de to siste under tiltaksområde 5. Tana kulturskole – *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars 60.000 Søknaden omfatter både språktiltak samisk barneteater kr. 11 000 og arena bygging for aktiv bruk av *Merutgifter til produksjonen Sunna samisk språk og kultur, altså Šiella i forbindelse med innleid tiltaksområde 1 og 3. I tillegg så er samiskspråklig musiker kr. 20 000 tiltakene direkte knyttet til tiltak i *Merutgifter til produksjonen Sunna språkplanen, hhv Den kulturelle Šiella i forbindelse med innleid skolesekken og To språklig teater – samiskspråklig lysdesigner kr. 9 000 Teater/drama – Sang/joik *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr. 20 000 Deanu sámeskuvla Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu 230.000 Tiltaket faller inn under sámeskuvla tiltaksområde 1 Deanu sámeskuvla Å arrangere samisk språklige samlinger 29.760 Tiltaket faller inn under for 6-åringene i barnehagene i Tana og tiltaksområde 1 elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla Laksebreveiere i Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord 80.000 Tiltaket faller inn under Tanavassdraget AL og uttrykk om laks- og laksefisket i tiltaksområde 4. og Gaisa Tanavassdraget etter modell fra SEG sin Næringshage snø- og vinterord i utvalg (spilddis bivIii). Nærmere beskrivelse på tiltaket vil ettersendes. Totalt omsøkt 509.760 Side 8 Polmak Sykehjem M0 TTATT 9845 Tana 15 FEB2010 Tana Kommune 9845 Tana Polmak den 12.02.2010 SØKNADOM TOSPRÅKLIGHETSMIDLERI TANA KOMMUNE. Mange samer har behov og rettskrav til å bruke sitt morsmål i samtale med helsepersonell. Vi som til daglig møter den samiske demente pasienten, ser hvor vanskelig det kan være å utrykke seg på norsk, og vi evner i for liten grad til å hjelpe samisktalende i slike situasjoner. Og i dag besitter for få helsearbeidere samisk språkkompetanse. Dette kan resultere i at pasienten kan bli tilbakeholdene med å fortelle at man ikke forstår, , utrykke sine hjelpebehov, og vi som pleiere har et ansvar, slik at ytelsene blir ivaretatt, slik at brukerrettighetene innfris. I dag er mange eldre helt enspråklige. Og en innleggelse/møte med en institusjon kan virke svært fremmedgjørende. Kulturelle kommunikasjonsproblemer mellom helsepersonell og den samiske pasienten, handler om at vi som personell ikke kjenner til, eller forstår, samers bakgrunn, tenkemåte og væremåte. Et annet forhold er at vi som personell ofte behandler brukere på en måte som er kulturelt fremmed for samer. Dette gjelder særlig normer for brukeratferd og institusjonens fysiske norske særpreg, med lange korridorer og lite felleskap, som kan virke fremmedgjørende. Den samiske befolkning har lange tradisjoner for selvhjelp gjennom bruk av personlig nettverk for å motvirke helseplager og personlige problemer. Det kan ofte være en utfordring for å få helsetjenesten til å spille på lag med disse resurssene,slik at de utfyller hverandre. Særlig kan folkemedisin og åndelig bistand fra nærmiljøet bli sett på med skepsisav helsepersonell. Manglende språk og kulturforståelse kan føre til store utfordringer med at bla. Symptomer på sykdom blir feiltolket, og behandlingsforløp/medisinering kan få alvorlige konsekvenser. Et viktig satsningsområde for den nye samhandlingsreformen er en utvikling av samisk fagkompetanse, og i en større grad av stabilitet i samiskspråkligehelsetilbud-dette vil være særskilt positivt for den samiske pasienten. Informasjon
Load more

Recommended publications
  • Fra Statskonform Kirke Til Sosial Omformer?
    TT-2015-2.book Page 164 Tuesday, May 19, 2015 3:10 PM Fra statskonform kirke til sosial omformer? Sju teser om Den norske kirkes rolle fra 1800-tallet til i dag HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr.jur og cand.polit. Professor, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høgskole. [email protected] Summary Sammendrag The Church of Norway has traditionally been a part of Den norske kirke har tradisjonelt vært en del av stats- the state of Norway. To what extent has this induced its makten i Norge. I hvilken grad har dette medført at de employees to be loyal to the state and the prevailing ansatte er lojale mot staten og den rådende samfunns- social order? Have leading church employees and orden? Har ledende kirkeansatte og ledere engasjert leaders engaged in or opposed social transformation seg i eller motarbeidet sosiale endringsbevegelser? movements? The article finds that the Church of Nor- Artikkelen peker på at Den norske kirke i mange way during many decisive phases has been in opposi- avgjørende faser de siste to hundre år har vært i oppo- tion to important social movements that have contrib- sisjon til viktige sosiale bevegelser som har bidratt til uted to the Norwegian welfare system and democracy. dagens norske velferdssystem og demokrati. Det er There are, however, countertrends to this overall pic- imidlertid flere unntak fra dette hovedbildet, og i dag ture, and currently the Church of Norway is highly crit- framstår Den norske kirke som svært kritisk til staten – ical of the state – for instance of its asylum policies. for eksempel i asylpolitikken.
    [Show full text]
  • Extensions of Witness Fiction
    UC Berkeley UC Berkeley Electronic Theses and Dissertations Title "Alla människor har sin berättelse": Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen Permalink https://escholarship.org/uc/item/5xc593sq Author Martin, Suzanne Brook Publication Date 2010 Peer reviewed|Thesis/dissertation eScholarship.org Powered by the California Digital Library University of California “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen By Suzanne Brook Martin A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in Charge: Professor Linda Rugg, Chair Professor John Lindow Professor Hertha D. Sweet Wong Professor Troy Storfjell Fall 2010 Abstract “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen by Suzanne Brook Martin Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Linda Rugg, Chair This study focuses on Kerstin Ekman’s Vargskinnet trilogy (1999-2003), Hanne Ørstavik’s Presten (2004) and Martin Petersen’s Indtoget i Kautokeino (2004). The premise of this dissertation is that these novels provide a basis for investigating a subcategory of witness literature called witness fiction, which employs topoi of witness literature within a framework of explicitly fictional writing. Witness literature of all types relies on the experience of trauma by an individual or group. This project investigates the trauma of oppression of an indigenous group, the Sami, as represented in fiction by members of majority cultures that are implicated in that oppression.
    [Show full text]
  • Depictions of Laestadianism 1850–1950
    ROALD E. KRISTIANSEN Depictions of Laestadianism 1850–1950 DOI: https://doi.org/10.30664/ar.87789 Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) he issue to be discussed here is how soci- country. Until 1905, Norway was united ety’s views of the Laestadian revival has with Sweden, and so what happened in changed over the course of the revival T Sweden was also important for Norway. movement’s first 100 years. The article claims that society’s emerging view of the revival is This was even the case for a fairly long time characterized by two different positions. The first after 1905, especially with regard to a reli­ period is typical of the last part of the nineteenth gious movement that united people from century and is characterized by the fact that three Nordic countries (Sweden, Finland the evaluation of the revival took as its point of departure the instigator of the revival, Lars Levi and Norway). Laestadius (1800–61). The characteristic of Laes- The Laestadian revival originated in tadius himself would, it was thought, be char- northern Sweden during the late 1840s, acteristic of the movement he had instigated. and was led by the parish minister of Kare­ During this first period, the revival was sharply criticized. This negative attitude gradually suando, Lars Levi Læstadius (1800–61). changed from the turn of the century onwards. Within a few years, the revival spread The second period is characterized by greater to the neighbouring countries Finland openness towards understanding the revival on and Norway. In Norway, most parishes its own premises.
    [Show full text]
  • Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony
    “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen By Suzanne Brook Martin A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in Charge: Professor Linda Rugg, Chair Professor John Lindow Professor Hertha D. Sweet Wong Professor Troy Storfjell Fall 2010 Abstract “Alla människor har sin berättelse”: Interculturalism, Intermediality and the Trope of Testimony in Novels by Ekman, Ørstavik and Petersen by Suzanne Brook Martin Doctor of Philosophy in Scandinavian University of California, Berkeley Professor Linda Rugg, Chair This study focuses on Kerstin Ekman’s Vargskinnet trilogy (1999-2003), Hanne Ørstavik’s Presten (2004) and Martin Petersen’s Indtoget i Kautokeino (2004). The premise of this dissertation is that these novels provide a basis for investigating a subcategory of witness literature called witness fiction, which employs topoi of witness literature within a framework of explicitly fictional writing. Witness literature of all types relies on the experience of trauma by an individual or group. This project investigates the trauma of oppression of an indigenous group, the Sami, as represented in fiction by members of majority cultures that are implicated in that oppression. The characters through which the oppressed position is reflected are borderline figures dealing with the social and political effects of cultural difference, and the texts approach witnessing with varying degrees of self-awareness in terms of the complicated questions of ethics of representation. The trauma that is evident in my chosen texts stems from interactions between Sami and non-Sami communities, and I discuss the portrayal of interculturalism within these texts.
    [Show full text]
  • L'histoire Du Livre Saami En Finlande
    JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 Esitetään Jyväskylän yliopiston humanistis-yhteiskuntatieteellinen tiedekunnan suostumuksella julkisesti tarkastettavaksi yliopiston Agora-rakennuksen Lea Pulkkisen salissa helmikuun 17. päivänä 2017 kello 12. Thèse de doctorat présentée à la Faculté des Lettres et des Sciences sociales de l’université de Jyväskylä et soutenue publiquement dans la salle Lea Pulkkisen sali le 17 février 2017 à 12h UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ JYVÄSKYLÄ 2017 L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 JYVÄSKYLÄ STUDIES IN HUMANITIES 304 Sophie Alix Capdeville L’histoire du livre saami en Finlande Ses racines et son développement de 1820 à 1920 UNIVERSITY OF JYVÄSKYLÄ JYVÄSKYLÄ 2017 Editors Hannele Dufva Department of Language and Communication Studies, University of Jyväskylä Pekka Olsbo, Timo Hautala Open Science Centre, University of Jyväskylä Jyväskylä Studies in Humanities Editorial Board Editor in Chief Heikki Hanka, Department of Music, Art and Culture Studies, University of Jyväskylä Petri Karonen, Department of History and Ethnology, University of Jyväskylä Paula Kalaja, Department of Language and Communication Studies, University of Jyväskylä Petri Toiviainen, Department of Music, Art and Culture Studies, University of Jyväskylä Tarja Nikula, Centre for Applied Language Studies, University of Jyväskylä Epp Lauk, Department of Languages and Communication Studies, University of Jyväskylä Cover pictures: Itkonen, Lauri 1906. Raammat Historja Hakkarainen, Aukusti 1906. Kievrra ja Kievrab Andelin, Anders 1860.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utvalg: Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: 1. etg., Kommunehuset Dato: 10.12.2009 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Burfjord 02.12.09 Liv Reidun Olsen leder Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 2009/61 Samisk skolehistorie - søknad om støtte 2009/10013 PS 2009/62 Kvænangen kommunes kulturpris for 2009 2009/8297 PS 2009/63 Godkjenning av Burfjord barnehage 2009/9550 PS 2009/64 Framtidig investering i skole/barnehage 2009/9991 PS 2009/65 Budsjett barnehage/skole 2009/9995 PS 2009/66 Referatsaker RS 2009/34 Søknad om prosjektstøtte. 2009/1993 RS 2009/35 Søknad om skolefri 2009/688 Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2009/10013 -2 Arkiv: 223 Saksbehandler: Rita Boberg Pedersen Dato: 27.11.2009 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2009/61 Kvænangen Oppvekst- og omsorgsutvalget 10.12.2009 Samisk skolehistorie - søknad om støtte Vedlegg 1 Søknad 2 Prosjektbeskrivelse 3 Redaktørgruppa 4 Budsjett Rådmannens innstilling Søknaden avslås. Saksopplysninger Det er igangsatt et verk på fem bøker á ca. 460 sider som blir presentert både på samisk og norsk. Forlaget som blir brukt er ”Davvi Girji”. Bind 1 ble utgitt i 2005, - hvor Paula Simonsen fra Kvænangen har en artikkel – ”Oppvokst på ei løgn”, bind 2 i 2007 og bind 3 i juni 2009. Innholdslista til bind 4 er vedtatt, og en del av artiklene er behandlet og godkjent eller sendt i retur for forbedring. Til bind 5 er store deler av stoffet samlet inn, men det gjenstår en del artikler og mye bearbeiding. Redaksjonskomiteen og forlaget regner med å kunne klare å utgi bind 4 og 5 henholdsvis sommeren 2010 og 2011.
    [Show full text]
  • LAG OG FORENINGER Pr 30.05.2017 Lag/Forening Leder
    LAG OG FORENINGER pr 30.05.2017 Lag/forening Leder Adresse Postnr. Telefonnr E-postadresse Idrettslag Austertana IL Sigmund Nerby Austertana 9845 Tana 9006 7334 [email protected] Båteng IL Ottar Wigelius Hillagurra 9845 Tana 9517 3882 [email protected] Deanu Searat v/Olaf Trosten Holmesund 9845 Tana 9427 6407 [email protected] IL Forsøk Vidar Johansen Luftjok 9845 Tana 94833978 [email protected] Levajok rideklubb Beate W. Søvsø Lyngbakken 5 9800 Vadsø 97965680 [email protected] Tana motorklubb Morten Blien 9845 Tana 9589 1092 [email protected] Sirbmá - Sirma IL Monica Balto Luohkka 56 9826 Sirma 41264148 [email protected] http://www.sirbma.no Tana ballklubb Anne Smeland Postboks 120 9845 Tana 47486768 [email protected] ostboks 120 Tana IF Benn Larsen Boftsa 9845 Tana 97598378 [email protected] Bryteklubben Tana Ulf Børre Hansen Diddigeaidnu 9845 Tana 97091002 [email protected] Tana Hestesportsklubb Mette Lillebostad 9845 Tana 91856350 [email protected] http://tanakjoreogrideklubb.blogspo t.no/ Tana skiskytterlag Otto Daniloff Lyngveien 13 9845 Tana 9174 6578 [email protected] Tana svømmeklubb Antti Lukkari Bjørkelia 9845 Tana 47901237 Tana idrettsråd Ole Henrik Somby 9845 Tana 41456161 [email protected] Tana fjellsportlag Andreas Valbekmo Luftjok 9845 Tana 9110 7358 [email protected] Tanafjord og omegn Arnt Pettersen Leirpollskogen 9845 Tana 98609449 [email protected] travlag Skytterlag Tana skytterlag Hans Ole Mudenia 9845 Tana 91783669 [email protected] Tana og Nesseby Roger Persson Bergeby 9840 [email protected] pistolklubb Varangerbotn Friluftsorg. Tana jeger og Yvonne 9845 Tana 91530790 http://www.njff.no/portal/page/port fiskeforening Johannessen al/finnmark/lokallag/tana [email protected] Deatnu/Tana Harald Persen Holmesund 9845 Tana 48138047 [email protected] elgjegerforening Barneorg.
    [Show full text]
  • Lag/Forening Leder Adresse Postnr
    LAG OG FORENINGER pr 30.08.2012 Lag/forening Leder Adresse Postnr. Telefonnr E-postadresse . Idrettslag Austertana IL Sigmund Nerby Austertana 9845 Tana 9006 7334 [email protected] Båteng IL Ottar Wigelius Hillagurra 9845 Tana 9517 3882 [email protected] Deanu Searat v/Olaf Trosten Holmesund 9845 Tana 9427 6407 [email protected] IL Forsøk Odd Reidar Biti 9845 Tana [email protected] Levajok rideklubb Hege Breidalen Moreneveien 9800 Vadsø 4824 2514 [email protected] 17 Tana motorklubb Morten Blien 9845 Tana 9589 1092 [email protected] Sirbmá vallastallan Per A. Holm Sirma 9845 Tana 4164 6122 [email protected] searvi/Sirma IL Tana ballklubb Eilif Basso Postb. 120 9846 Tana 9341 9396 [email protected] Tana IF Benn Larsen Boftsa 9845 Tana 97598378 [email protected] Bryteklubben Tana Kent Rune Larsen Diddigeaidnu 9845 Tana 40242787 [email protected] 12 Tana kjøre og rideklubb Idunn Dervola Fosseveien 5 9845 Tana 41275107 [email protected] Tana skiskytterlag Otto Daniloff Lyngveien 13 9845 Tana 9174 6578 [email protected] Tana svømmeklubb Antti Lukkari Bjørkelia 9845 Tana 47901237 [email protected] Tana idrettsråd Laila H. Berntsen Bonakas 9845 Tana [email protected] Tana fjellsportlag Andreas Valbekmo Luftjok 9845 Tana 9110 7358 [email protected] Tanafjord og omegn Arnt Pettersen Leirpollskogen 9845 Tana 98609449 [email protected] travlag Skytterlag Tana skytterlag Hans Ole Mudenia Meierivn. 10 9845 Tana [email protected] Tana og Nesseby Roger Pärson Bergeby 9840 pistolklubb Varangerbotn Friluftsorg. Tana jeger og Jonny Wosnitza Rustefjelbma 9845 Tana 94862 219 [email protected] fiskeforening Deatnu/Tana Sverre Pedersen Smalfjord 9845 Tana elgjegerforening Barneorg.
    [Show full text]
  • Folk I Nord Møtte Prester Fra Sør Kirke- Og Skolehistorie, Minoritets- Og
    KÅRE SVEBAK Folk i Nord møtte prester fra sør Kirke- og skolehistorie, minoritets- og språkpolitikk En kildesamling: 65 LIVHISTORIER c. 1850-1970 KSv side 2 INNHOLDSREGISTER: FORORD ......................................................................................................................................... 10 FORKORTELSER .............................................................................................................................. 11 SKOLELOVER OG INSTRUKSER........................................................................................................ 12 RAMMEPLAN FOR DÅPSOPPLÆRING I DEN NORSKE KIRKE ........................................................... 16 INNLEDNING .................................................................................................................................. 17 1. BERGE, OLE OLSEN: ................................................................................... 26 KVÆFJORD, BUKSNES, STRINDA ....................................................................................................... 26 BUKSNES 1878-88 .......................................................................................................................... 26 2. ARCTANDER, OVE GULDBERG: ................................................................... 30 RISØR, BUKSNES, SORTLAND, SOGNDAL, SIGDAL, MANDAL .................................................................. 30 RISØR 1879-81 ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • TANA RIVER SYSTEM Prices of a Day License
    Fishing in the TANA RIVER SYSTEM Prices of a day license INFORMATION TO VISITING ANGLERS shoreline Tana River Fish Management - Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) Fishing of the shoreline the of Fishing Youth (16-18years Youth old) is responsible for selling the fishing licenses and providing information Fishing from a boat, 3 rods 3 boat, a from Fishing Fishing form a boat and of the the of and boat a form Fishing to anglers on the Norwegian side of the Tana River. In this folder we Tana munning - Langnes (munningssonen) 250,- 100,- present the fishing rules and some of the most relevant information for visiting anglers. For further information, see our web-page Tana munning til Riksgrensen 500,- 800,- 100,- www.tanafisk.no. Riksgrensen - Láksjohka 500,- 800,- * Fishing license Láksjohka - Luossnjargguoika 500,- 800,- * Visiting anglers are only allowed to buy day licenses. Each fishing day Luosnjagguoika - Borsejohka 500,- 800,- * starts at 1800 hours, Norwegian time. The boat licenses are valid 24 Borsejohka - Ráidennjarga 500,- 800,- * hours from. On the border stretch visiting anglers must be accompanied by a local rower from 1800 to 0600 hours next day. In the Anárjohka 500,- 800,- * lower Norwegian part of the Tana river visiting anglers must be Anárjohka, øvre norsk del 500,- 100,- accompanied by a local rower at all time during boat fishing. The shore Luovvtejohka/Luftjok 100,- 100,- licenses at the border stretch are valid from 2200 to 1500 hours the next day. Máskejohka/Masjok 450,- 100,- Only permanent residents in Norway can buy a fishing license for the Buolmátjohka/Polmakelva 350,- 100,- Norwegian tributaries.
    [Show full text]
  • Climate Change in the Arctic Extended Abstracts Reykjavik, Iceland November 9-12, 2004 Climate Change in the Arctic
    Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) AMAP Report 2004:4 The ACIA International Scientific Symposium on The ACIA International Scientific Symposium on ACIA The Climate Change The ACIA International in the Arctic Scientific Symposium on Climate Change in the Arctic Extended Abstracts Reykjavik, Iceland November 9-12, 2004 Climate Change in the Arctic Climate Change in the ISBN 82-7971-041-8 AMAP Extended Abstracts Report 2004:4 Reykjavik, Iceland. November 9-12, 2004 GUTENBERG 26739 The ACIA Symposium is organized by: Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) International Arctic Science Committee (IASC) ACIA Secretariat The ACIA Symposium is sponsored by: Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) Environment Canada Finnish Ministry of the Environment Icelandic Ministry of the Environment Icelandic Ministry of Foreign Affairs International Arctic Science Committee (IASC) Nordic Council of Ministers Norwegian Ministry of the Environment Norwegian Ministry of Foreign Affairs The ACIA International Scientific Symposium on Climate Change in the Arctic: Standing Committee of Arctic Parliamentarians Extended Abstracts. Reykjavik, Iceland, 9-12 November 2004. AMAP Report 2004:4 Swedish Environmental Protection Agency U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) © Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Oslo, Norway. U.S. State Department October 2004. World Wide Fund for Nature ISBN 82-7971-041-8 The ACIA Symposium is supported by: Environment and Food Agency
    [Show full text]
  • 2 Climate and Streamflow Variability in the Tana River
    2 CLIMATEANDSTREAMFLOWVARIABILITY INTHETANARIVERBASIN 2.1 Introduction Changesinclimatewillultimatelyaffectriverrunoff.Sincethelasticeageclimatein NorthernFennoscandiahasfluctuatedconsiderably.Paleoecologicalevidencesuggests thatduringthemidHolocene(ca.8000-5000BP)summerswerewarmeranddrierthan today(Seppä&Hammarlund,2000).Thereappearstobeageneralcoolingtrend throughouttherestoftheHolocene,uptothe20thcentury(Eronen&Zetterberg,1996; Seppä&Birks,2002).DirectmeasurementsonclimateanddischargeinNorthern Fennoscandiaare,however,onlyavailableforthelastcentury.Leeetal.(2000)analysed dataontemperatureandprecipitationfornorthernLapland,andconcludedthata significantwarmingoccurredinthefirsthalfofthe20thcentury,whileannual precipitationhasincreasedsince1880.Fewstudieshaveanalysedlong-termtrendsin riverdischargefornorthernLapland.Hyvärinen&Leppäjärvi(1989)analysed observationsondischargeinFinland,butcouldnotfindacleartrendforriversin northernLapland.Roaldetal.(1997)reportedaslight,thoughnotsignificant,decreasing trendforriversinnorthernFinland,SwedenandnortheastNorwayovertheperiod1930- 1980.Inthischapter,dataseriesoftemperature,precipitationandriverdischargeinthe TanaBasinareanalysed,inordertoidentifythevariationsinclimateandhydrologythat occurredoverthepastcentury.Thisanalysisisprecededbyageneraldescriptionofthe studyarea. 2.2 Studyarea 2.2.1 Location TheTanaRiverBasinislocatedinthenorthernmostpartofFennoscandia(i.e. ScandinaviaandFinland,seefigure2.1),between68º28'and70º28'Nand23º30'and 28º30'E.Thecatchmentareaisapproximately16000km2,ofwhich32%belongsto
    [Show full text]