Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling
Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Møtested: Møterom, Austertana oppvekstsenter Dato: 23.03.2010 Tidspunkt: 10:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Side 1 Side 2 Saksliste Utvalgs- Innhold Lukket Arkiv- saksnr saksnr PS 9/2010 Godkjenning av innkalling PS 10/2010 Godkjenning av saksliste PS 11/2010 Godkjenning av protokoll fra 26.01.2010 PS 12/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/13 PS 13/2010 Tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 2010/287 PS 14/2010 Davvi Girji - Støtt samisk skolehistorie - Et viktig 2009/2489 bidrag til lokalhistorie. PS 15/2010 Reising av navnesak for veinavn i Tana kommune 2008/1081 PS 16/2010 Styrking av skolenes innkjøpsposter 2010/454 PS 17/2010 Tana som internasjonal kommune 2010/461 PS 18/2010 Bygdesekretærer 2010/456 PS 19/2010 Søknad om støtte til Tana cup 2010 2010/8 PS 20/2010 Spillemidler til idrettsanlegg - forslag til nye kriterier 2010/469 for fylkesvis fordeling - høring PS 21/2010 Arbeidet med kvalitetsheving og bedre lærerdekning i 2010/473 Tana
Side 3 PS 9/2010 Godkjenning av innkalling
PS 10/2010 Godkjenning av saksliste
PS 11/2010 Godkjenning av protokoll fra 26.01.2010
Side 4 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/13-2 Saksbehandler: Frode Gundersen
Saksfremlegg
Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 12/2010 23.03.2010
Referatsaker/Orienteringer
Rådmannens innstilling Saken tas til orientering.
Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer.
Vurdering
Side 5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 243 Arkivsaksnr: 2010/287-5 Saksbehandler: Bill Sørensen
Saksfremlegg
Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 13/2010 23.03.2010
Tildeling av tospråklighetsmidler for 2010
Vedlegg 1 SØKNAD OM TOSPRÅKLIGHETSMIDLER I TANA KOMMUNE. 2 Søknad om tospråklighetsmidler 2010 3 Søknad om tospråklighetsmidler 4 Søknad om tospråklighetsmidler til hefte om samiske ord og uttrykk for laks- og laksefisket i Tanavassdraget 5 Søknad om tospråklighetsmidler 6 Prosjektbeskrivelse 7 Søknad tospråklighetsmidler 8 Oversettelse av søknad fra Deanu sámeskuvlla - språktreff
Rådmannens forslag til vedtak Med bakgrunn vedtatt prioriteringsliste fremmes følgende forslag til tildeling av tospråklighetsmidler for 2010 Søker Tiltak Sum Polmak sykehjem Innkjøp av samisk litteratur og duodjji til praktisk 10.000 bruk i vår hverdag. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å delta på fagdager og eksursjonstur 50.000 til Undervisningssykehjemmet i karasjok(USH) Polmak og Tana Språktiltak for barn og ungdom og arenabygging for aktiv bruk av samisk 50.000 menighetsråd/ språk og kultur. kirkelig fellesråd Tana kulturskole – *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars kr. 11 000 60.000 samisk barneteater *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig musiker kr. 20 000 *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig lysdesigner kr. 9 000 *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr. 20 000
Deanu sámeskuvla Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu sámeskuvla 230.000 Deanu sámeskuvla Å arrangere samisk språklige samlinger for 6-åringene i barnehagene i 29.760 Tana og elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla
Side 6 Laksebreveiere i Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord og uttrykk om 80.000 Tanavassdraget AL og laks- og laksefisket i Tanavassdraget etter modell fra SEG sin snø- og Gaisa Næringshage vinterord i utvalg (spilddis bivIii). Totalt tildelt 509.760
Saksopplysninger Innen søknadsfristen var det kommet inn 6 søknader. Det omsøkte totalbeløp 509.760 er under budsjettert ramme på 525.000. Følgende søknader er kommet inn: Søker Tiltak Sum Polmak sykehjem til innkjøp av samisk litteratur og duodjji til praktisk 10.000 bruk i vår hverdag. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å delta på fagdager og eksursjonstur 50.000 til Undervisningssykehjemmet i karasjok(USH) Polmak og Tana Språktiltak for barn og ungdom og arenabygging for aktiv bruk av samisk 50.000 menighetsråd/ språk og kultur. kirkelig fellesråd Tana kulturskole – *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars kr. 11 000 60.000 samisk barneteater *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig musiker kr. 20 000 *Merutgifter til produksjonen Sunna Šiella i forbindelse med innleid samiskspråklig lysdesigner kr. 9 000 *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr. 20 000
Deanu sámeskuvla Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu sámeskuvla 230.000 Deanu sámeskuvla Å arrangere samisk språklige samlinger for 6-åringene i barnehagene i 29.760 Tana og elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla Laksebreveiere i Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord og uttrykk om 80.000 Tanavassdraget AL og laks- og laksefisket i Tanavassdraget etter modell fra SEG sin snø- og Gaisa Næringshage vinterord i utvalg (spilddis bivIii). Totalt omsøkt 509.760
Vurdering OKU har vedtatt at følgende tiltaksområder prioriteres 1. Språktiltak overfor barn og unge 2. Språktiltak og nybegynneropplæring av voksne 3. Arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur 4. Tiltak som fremmer elve- og sjøsamisk språkutvikling 5. Øvrige tiltak
Alle tiltak det søkes tilskudd til er begrunnet i kommunens språkplan. Prioriteringene vil skje ut i fra hvilke tiltaksområder søknadene kan plasseres i.
Søker Tiltak Sum Tiltaksområde Polmak sykehjem til innkjøp av samisk litteratur og duodjji 10.000 Tiltaket faller inn under til praktisk bruk i vår hverdag. tiltaksområde 4. Polmak sykehjem Dekking av utgifter og kostnader for å 50.000 Tiltaket faller inn under delta på fagdager og eksursjonstur til tiltaksområde 5 Undervisningssykehjemmet i Karasjok (USH) Polmak og Tana Språktiltak for barn og ungdom og 50.000 Søknaden omfatter både språktiltak
Side 7 menighetsråd/ arenabygging for aktiv bruk av samisk og tiltak for arenabygging. kirkelig fellesråd språk og kultur. Av søknaden synes det naturlig å plassere søknadens tre første tiltak under tiltaksområde 1 og de to siste under tiltaksområde 5. Tana kulturskole – *Simultantolking av Sunna Šiella 4. Mars 60.000 Søknaden omfatter både språktiltak samisk barneteater kr. 11 000 og arena bygging for aktiv bruk av *Merutgifter til produksjonen Sunna samisk språk og kultur, altså Šiella i forbindelse med innleid tiltaksområde 1 og 3. I tillegg så er samiskspråklig musiker kr. 20 000 tiltakene direkte knyttet til tiltak i *Merutgifter til produksjonen Sunna språkplanen, hhv Den kulturelle Šiella i forbindelse med innleid skolesekken og To språklig teater – samiskspråklig lysdesigner kr. 9 000 Teater/drama – Sang/joik *Reisestøtte til vår reise til den internasjonale barneteaterfestivalen i Tyskland til sommeren kr. 20 000
Deanu sámeskuvla Prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu 230.000 Tiltaket faller inn under sámeskuvla tiltaksområde 1 Deanu sámeskuvla Å arrangere samisk språklige samlinger 29.760 Tiltaket faller inn under for 6-åringene i barnehagene i Tana og tiltaksområde 1 elevene i 1. Trinn ved Deanu sámeskuvla Laksebreveiere i Tilskudd til å lage et hefte om samiske ord 80.000 Tiltaket faller inn under Tanavassdraget AL og uttrykk om laks- og laksefisket i tiltaksområde 4. og Gaisa Tanavassdraget etter modell fra SEG sin Næringshage snø- og vinterord i utvalg (spilddis bivIii). Nærmere beskrivelse på tiltaket vil ettersendes. Totalt omsøkt 509.760
Side 8 Polmak Sykehjem M0 TTATT 9845 Tana 15 FEB2010
Tana Kommune 9845 Tana Polmak den 12.02.2010
SØKNADOM TOSPRÅKLIGHETSMIDLERI TANA KOMMUNE.
Mange samer har behov og rettskrav til å bruke sitt morsmål i samtale med helsepersonell.
Vi som til daglig møter den samiske demente pasienten, ser hvor vanskelig det kan være å utrykke seg på norsk, og vi evner i for liten grad til å hjelpe samisktalende i slike situasjoner. Og i dag besitter for få helsearbeidere samisk språkkompetanse. Dette kan resultere i at pasienten kan bli tilbakeholdene med å fortelle at man ikke forstår, , utrykke sine hjelpebehov, og vi som pleiere har et ansvar, slik at ytelsene blir ivaretatt, slik at brukerrettighetene innfris. I dag er mange eldre helt enspråklige. Og en innleggelse/møte med en institusjon kan virke svært fremmedgjørende.
Kulturelle kommunikasjonsproblemer mellom helsepersonell og den samiske pasienten, handler om at vi som personell ikke kjenner til, eller forstår, samers bakgrunn, tenkemåte og væremåte.
Et annet forhold er at vi som personell ofte behandler brukere på en måte som er kulturelt fremmed for samer. Dette gjelder særlig normer for brukeratferd og institusjonens fysiske norske særpreg, med lange korridorer og lite felleskap, som kan virke fremmedgjørende.
Den samiske befolkning har lange tradisjoner for selvhjelp gjennom bruk av personlig nettverk for å motvirke helseplager og personlige problemer. Det kan ofte være en utfordring for å få helsetjenesten til å spille på lag med disse resurssene,slik at de utfyller hverandre. Særlig kan folkemedisin og åndelig bistand fra nærmiljøet bli sett på med skepsisav helsepersonell.
Manglende språk og kulturforståelse kan føre til store utfordringer med at bla. Symptomer på sykdom blir feiltolket, og behandlingsforløp/medisinering kan få alvorlige konsekvenser.
Et viktig satsningsområde for den nye samhandlingsreformen er en utvikling av samisk fagkompetanse, og i en større grad av stabilitet i samiskspråkligehelsetilbud-dette vil være særskilt positivt for den samiske pasienten.
Informasjon er et viktig sentralt element for å fjerne fordommer mot samisk kultur, og Regjeringen mener det er et behov for informasjonsatsning om samer og om samiske forhold.
Viser til Samelovensom ble lagd bla. For at det samiskespråket og kulturen på best mulig måte skal bli ivaretatt.
Side 9 Vi ved Polmak sykehjem ønsker oss som et kompetansehevende utviklingtiltak, mer opplæring i samisk kulturforståelse og en kompetansehevende opplæring idet kulturelle språket. Vi ønsker en kunnskapsoppbyggingog en bevisstgjøring i vårt møte med den samiske pasienten. Og møte denne brukeren på deres forutsetninger og kultur, vi ønsker å utvikle oss og fremme vår kunnskap om samisk identitet og kultur ved vår institusjon som sykehjem. Og vårt mål er å kunne utøve,synliggjøre,formidle,skape og ivareta gjensidig respekt, toleranse og forståelse, en positiv effekt som er med på å bidra til å styrke den enkelte brukers selvfølelse og selvrespekt. En slik forankring i vårt arbeidsmiljø vil bidra også til større jobbtilfredshet.
Vi søker med dette om midler på inntil kr.50.000,- som skal dekke våre utgifter og kostnader å sende oss personell til fagdager og eksursjonstur til Undervisningssykehjemmeti karasjok(USH)som også er blitt et nasjonalt undervisningsykehjem, og utredningsenhet for den samiske demente pasienten.
Tema for slike fagdager er feks."møte med den samiske pasienten","folkemedisin","omsorg ved livets slutt"-kulturelle ritualer.
Vi søker også om inntil kr. 10.000 som vi ønsker til innkjøp av samisk literatur og duodjji til praktisk bruk i vår hverdag.
Alt dette som en del av et målrettet miljøarbeid og kompetansehevende tiltak på det samisk kulturelle språket, ved vårt sykehjem.
Påvegne av alle ansatte ved Polmak sykehjem
-)( Y‘-' 1.Lff,2\ TC) Mvh. Riita Nemtsinkoff
Side 10 Buolbmåt ja Deanu girkolag oktasagråddi Polmak og Tana kirkelige fellesråd Dato: 08.03.10 Jnr.: 37/2010 Ark.nr.: 159 me.)TT,=‘,,," Deanu gielda —Tana kommune Rådhusveien 3 11 MAR 9845 Tana
SØKNAD OM TOSPRÅKLIGHETSMIDLER 2010
Polmak og Tana menighetsråd/kirkelig fellesråd inngår i samisk språkforvaltningsområde. Menighetsrådet/kirkelig fellesråd ønsker på bakgrunn av dette å styrke bruken av samisk språk i gudstjeneste- og menighetslivet. Under forutsetning av finansiering foretas det årlig prioritering av tiltak som skal iverksettes.
Med henvisning til kommunens retningslinjer for tildeling av tospråklighetsmidler i 2010 søker Polmak og Tana menighetsråd/kirkelig fellesråd om kr 50.000 til følgende prioriterte tiltaksområder:
Språktiltak for barn og ungdom og arenabygging for aktiv bruk av samisk språk og kultur.
Polmak og Tana menighet har et sterkt behov for å etablere samiske barne- og ungdomsarenaer. I tillegg er det ønskelig at samiskspråklige salmer er tilgjengelig i samtlige kirker og menighetshus i Tana kommune. I dag har kun 2 av 7 kirkebygg Sålbmagirji og Sålbmagirji II.
Vi ser fram til kommunens behandling av vår søknad.
Med vennlig hilsen
Kirtirf iti Jo ans kirkeverge
Rådhusvn.5, 9845 Tana. Tlf: 78 92 54 74, fax: 78 92 53 69 E-post: [email protected] Org.nr. 877001792
Side 11 Fra: Bill Sørensen Sendt: 12. mars 2010 08:41 Til: Marit Hildonen Emne: VS: Søknaden fra kulturskolerektor om tospråklighetsmidler Vedlegg: Søknadei fra kulturskolerektor om tospråklighetsmidler
Sendt fra min HTC
Side 12 Fra: SveinOttar Helander Sendt: 11. rnars2010 16:16 Til: Bill Sørensen Kopi: EbbaJoks Emne: Søknadenfra kulturskolerektorom tospråklighetsmidler
Søknadsfristengår ut mandag.Ebba er bekymretfor at søknadenkanskje ikke er utfyllende nok. Det har sin årsak i at både Dagog hun har hatt et voldsomt arbeidspressi forbindelse med teaterproduksjoneneog vintermarkedet og derfor ikke har hatt kapasitettil å bruketid på en verbalt dokumentert søknad.— Men jeg mener søknadener godt nok begrunnet i og med at både "Den kulturelle skolesekken"og "Tospråkligteater" ligger inne som tiltak for 2010 i Språkplanen.
Vi ønsker likevel ytterligere å understrekebehovet for å bli proritert ved tildelingen av midler også i år. Teaterproduksjonenhar krevd betydeligeøkonomiske ressurser og vi håper at vi kan bli tilgodesett med midler både for å dekke påløpte utgifter og imøtekommenye. Rådmannenhar ogsåforeslått at vi skal presentere forestillingen "Sunnå iella" for Operaennår teatergruppa reiser på teaterfestivalen i Tyskland.Også det avkrever økonomiskemidler som vi ikke disponerer i dag. Planenefor nye produksjonertil høsten er ennå ikke helt klare men relatert til det som er produsert hittil i år så er ambisjoneneminst tilsvarendefor resten av året. Viser til tiltaksbeskrivelsenei språkplanensom vist nedenfor.
Tiltak i språkplanen:
16 Den kulturelle skolesekken - Teater/ drama - Dans - Sang/ joik 2008 2009 2010 Målgruppe: Elever i grunnskolenKulturskoleleder
17 Tospråkligteater - Teater/drama - Sang/joik 2008 2009 2010 Målgruppe:Barn og ungdomKulturskoleleder
Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien 3, 9845 Tana Teiefon +47 46400260,Telefaks 78 92 53 09
Svein Ottar Helander Avdelingsleder v/ Utviklingsavdeligen Mobil + 47 464 00 260
E-post svein.ottar.heland r tana.kommune.no Web h ://www.tana.kommune.no
Side 13 Fra: Kjell Magne LBT [[email protected]] Sendt: 12. mars 2010 13:55 Til: Tana Postmottak Kopi: Frank Martin Ingilæ; Hans-Erik Varsi; [email protected]; [email protected] Emne: {Spam?} Hefte om samiske ord og uttrykk for laks- laksefisket i Tanavassdraget
Hei
Viser til artikkel i sagat datert 12.3.2010 hvor vi ble oppmerksom på at i dag var søknadsfristen for kommunens tospråklighetsmidler. laksebreveiere i Tanavassdraget AL (LBT)og Gåiså næringshage ønsker å lage et hefte om samiske ord og uttrykk om laks- og laksefisket i Tanavassdraget etter modell fra SEGsin snø- og vinterord i utvalg (spilddis bivIii).
Foreløpig budsjett Arbeidstid kr 50 000,- Innkjøp av tjenester kr 15 000,- Trykking av heftet kr 15 000,-
Vi tillater oss å komme med en mer detaljert søknad i neste uke.
<>< <>< <>< <>< <>< <>< <>< <><
Med vennlig hilsen
Kjell-Magne Johnsen Laksebreveiere i Tanavassdraget AL, og
Elin Sabbasen Gåiså næringshage
Denne meldingen er scannet for virus og farlig innhold av MailScanner, og er funnet å være ren.
Side 14 Fra: Trond Are Anti Sendt: 12. mars 2010 14:44 Til: Bill Sørensen; Geir Tvare; BaHo,Ulf Kopi: [email protected]; Solbakk, Anne Lise Varsi; Maret Ravdna Anti Emne: Søknad om tospråkligemidler Vedlegg: proseaktacilgehus skuvla månåidgårddit.doc
Med dette søker kr. 29 760,- til å arragere samisk språklige samlinger for 6-åringene i barnehagene i Tana og elevene i 1. Trinn ved Deanu såmeskuvla. Formåler er å motivere bruken av samisk språk blant barna i barnehagen og rekrutere flere språkbærere ved at barna velger Deanu såmeskuvla når de begynner i 1. trinn. For mer om prosjektet og budsjettet, se vedlegget.
NB: Prosjektbeskrivelsen er på samisk. Bill; Kan du få språkkonsulenten til å oversette dokumentet?
Jeg har ikke sett at midlene er blitt lyst ut. Er de lyst ut?
Dearvuodaiguin/ Med vennlig hilsen
Trond Are Anti Deanu såmeskuvla rektor/ Rektor ved Deanu såmeskuvla Tlf 789 25 661/ 40045518 trond.are.anti tana.kommune.no
Side 15 GIELLADEAIVVADEAMIT GIbbAT 2010
DEANU SÅMEMÅNÅIDGÅRDDITJA DEANU SÅMESKUVLLA 1. CEAHKI OAHPPIT
PnAeakta61gehus, oddajagimånu 15. b. 2010 Deanu såmeskuvla Diddi månåidgårdi Giellavealgu månåidgårdi
Side 16 SISDOALLU
1 ÅLGGAHUS JA DUOGÅ 3 2 ULBMIL: 4 3 ULBMILJOAVKU JA OASSEVÅLDIIDLOHKU 4 4 FÅGALA, SISDOALLU JA OVDÅNANPLÅNA 4 5 BUEMITTA JA RUHTADANPLÅNA 6
2
Side 17 1 ÅLGGAHUS JA DUOGÅ
Deanu såmeskuvla lea såmi vuoddoskuvla Deanu gielddas. Deanu såmeskuvllas leat otne 69 oahppi. Sihke AÅR ja Deanu såmeskuvla fållå såmegiela vuosttaggie1a dåsis. Dat mearkkaga AÅR ja skuvla vuordå ahte månåt ja oahppit, geat bohtet sihke AÅR:i ja Deanu såmeskuvlii, leat såmegiela vuosttaggie1a1aUat.
Diddi Månåidgårddis soitet ålgit 4 månåidgårdemånå CakCat 2010 Deanu såmeskuvlii, Giellavealggu månåidgårddis soitet ålgit 5 månåidgårdemånå Deanu såmeskuvlii ja Deanugalddi Månåidgårddis soaitå okta månnå ålgit Deanu såmeskuvlii
Giddat 2010 plånet lågidit oktasagdeaivvademiid masa Deanu såmeskuvlla 1. ceahki oahppit, Diddi Månåidgårddi 6-jahkåsag månåt ja Giellavealggu Månåidgårddi 6-j ahkåsag månåt servet. Lea dehålag ahte sihke 6-j ahkåsaUat oahpåsmuvvet skuvlii ovdal go ålget CaUat ja ahte skuvla oahpåsmuvvå odda ohppiide erenoamå2it mii guoskå ohppiid såmegiela gelbui. Giella måhttu ja gealbu lea dehålag oassi identitehtas. Go nannet ja ovddidit månåid såmegiela, de maid nannejuvvo månåid såmi identitehta.
Progeakta C'figehusas boahtå ovdan Progeavtta våldoulbmil, oasseulbmilat, doaimmat/fåttåt, bukahtta ja ruhtadanplåna.
Deanu såmeskuvlla lea våldoovddasvåstådus doaimmahit progeavtta. Oahpaheaddjis Måret Råvna Anti:s, Duddi Månåidgårddi jodiheaddjis May Brith Tobiassen:s ja Giellavealggu Månåidgårddejodiheaddji Nadja Smelror:s lea ovddasvåstådus ahte progeavtta doaimmat Cadahuvvojit..
3
Side 18 2 ULBMIL: ProSeavtta ulbrnil lea riggodahttit skuvlla- ja såmi månåidgårddiid månåid njå1mmå1aS såmegiela stoahkama ja årbeviro1aS doaimmaid bokte. Dåt doaimmat galget nannet månåid njå1mmå1aSgie1a,såtneriggodaga viiddidit, oahppat geavahit vuoddodoahpagiid ja dildut giela. Dås maid lea ulbmil sirdit årbeviro1aSmåhttu nuorat bulvii.
ProSeavtta oasseulbmiliin lea maid oahpahit såpme1aCCaidårbeviro1a åddejupmi lundui ja mo luonddu geavahit åvkin dan låhkai ahte boahtte buolva beasså geavahit dan maid åvkin.
Deanu såmeskuvlla ohppiid, Diddi månåidgårddi månåid ja Giellavealggu månåid oktasaSgiella lea såmegiella. Oasseulbmiliin lea ovddidit ja seailluhit oktasaSgie1a duhkorattadettiin. Movttidahttit såmåstit buot oktavuodain.
Såmi månåidgårddiid 6-jahkasaCCaidelea skuvla amas. Ulbmiliin lea ahte månåt ja oahpaheaddji galget oahpåsmuvvat gaskaneaset, ja seammås maid råhkkanahttit 6- j ahkasaCCaid skuv lajahkåi.
3 ULBMILJOAVKU JA OASSEVÅLDIIDLOHKU ProSeavtta ulbmiljoavku lea Deanu såmeskuvlla 1. ceahki oahppit , Diddi Månåidgårddi- ja Giellavealggu Månåidgårddi 6-jahkåsaCCat.Leat buohkanassii 8 oahppi ja 9 månåidgårdemånå geat servet gielladeaivvademiide.
4 FÅGALAS' SISDOALLU JA OVDÅNANPLÅNA
Dås boahtå ovdan goas doaimmat lågiduvvojit. :
Ulbmil'oavku boaibma-fåddå åadahea mi Ovddasfåstådus Lå ideadd'it lånaCållit Vahkku 2 Trond Are våhnemat Diehtojuohkin-Cållosa Ovdal 1. deaivvadeami Juohke åsahusa dIIst ovddasvåstådus Rudaohcat Vahkku 4 Nadja, May Brith, Måret' Giellarudaid ielddas Råvna a Trond Are Månåidgårdemånåt Måinnasteapmija Matnebårga 26.01.10 Såmeskuvla oahppit oahpåsmuvvan Tii. 09.00-12.30 Måret Rlivdnå Såmeskuvilas •
4
Side 19 Tii. 9.00-14.00 Månåidgårdemånåt Gidda Manebcirga 27.04.10 Buohkat oah it Oa ut Tii. 9.00-14.00 Måndidgårdemånåt Deatnogåddi Marnebårga 08.06.10 Buohkat oah it
Måinnasteapmi ja oahpåsmuvvan lågida Deanu såmeskuvla oahpaheaddji Måret R. Anti.
Stoahkan-låvlun lågida Giellavealgu månåidgårdi. Lea uovvovag progråmma: Månåt osZ2oteambo oahpåsmuvvat gaskaneaset, låvlut ja stoahkat ovttas, dolastalat låvvus, bassit duolbbas låibbi låvvus ja sahåt ja luddestit muorra, ierastallat bohccoduljiin, ja njoarostit. 09.00 Bures boahtin Giellavealgu månåidgårdåi, låvlun boddu 09.30 stoahkan boddu valågtafian lanjas, alde", "Såvzzaid ja gumpe"... 10.00 boran boddu 10.45 mii vuolgit olgun stoahkat ja låvostallat.
Siiddastallama sisdoallu lea oahpåsmuvvat ja våsihit boazosiidda. Oahppit ja månåt ohppet ja besset våsihit siidda åssama. Besset oahppat ja våsihit låvostallama ja bealljegoadostallama ja daid namahusaid. Boazosiiddas leat bohccot. Besset våsihit ja oahppat bohcco ja daid namahusaid nugo heargi, åldu, muzet, galba jna. Siiddas besset oahppit searvat heargevuodjimii. Ohppet reaga, leankkaid namahusaide. Loahpas besset oahppat ja måistit boazosiidda årbeviro1ag såmi mållåsa. Siiddastallamis fållet bohccobierggu, gumposiid ja mårffiid. Besset oahppat mo målistit ja namahusaid.
uoigat ja muohttagis duhkaraddat lågida Diddi Månåidgårdi.
Gidda, Oaggunfåddå ja Deatnogåtti fåddå oastit Andreas Njårggas. Sierra progråmma sus.
5
Side 20 5 BISEAHTTA JA RUHTADANPLÅNA
Golut: Golut Kr. Supmi Bussemåtki Deanu såmeskuvla- Hillågurra-ruovttoluotta Kr. 2 400,00 Bussemåtki Deanu såmeskuvla- Roavvejåvri-ruovttoluotta kr. 1 900,00 Bussemåtki Deanu såmeskuvla- Buolbmåt (musea)-ruovttoluotta kr. 2 500,00 Bussemåtki Deanu såmeskuvla- Såttovårri-ruovttoluotta Kr. 1 600,00 Bussemåtki Deanu såmeskuvla- Buolbmåt (A. Njårga)-ruovttoluotta Kr. 2 500,00 Siiddastallan Kr. 8 360,00 Deanu musea Kr. Honorara Andreas Njårga Kr. 7 000,00 Oktasa§ borramu§ måtkkiin Kr. Biepmu deaivvademiide Kr. 2 500,00 Earå golut Kr. 1 000,00 Buohkanassii golut Kr. 29 760,00
Ruhtadeapmi Kr. Supmi Deanu ielda-Tana kommune uovtte iela1a§vuodarudat kr. 29 760,00 Buohkanassii ruhtadeapmi kr. 29 760,00
6
Side 21 Fra: Bill Sørensen Sendt: 15. mars 2010 11:31 Til: Marit Hildonen Emne: VS: Søknad-tospråklighetsmidler Vedlegg: gielladikn prosjektbeskrivelse.doc; Bill Sørensen.vcf
Inn på sak 2010/287
Bifi Sfirensen Informasjons-/IT-leder Informasjonsavdelingen Deanu gielda - Tana kommune
Mob +47 46100300 [email protected] Rådhusveien 3 9845 Tana Norge
Fra: Trond Are Anti Sendt: 12. mars 2010 22:39 Til: Bill Sørensen; Geir Tvare; Geir Tvare; Ballo, Ulf Emne: Søknad-tospråklighetsmidler
Vi søker med dette om prosjektmidler på kr. 230 000 til prosjektet samisk språkrøkt ved Deanu såmeskuvla. Vedlagt følger prosjektbeskrivelse og budsjett.
Med vennlig hilsen
Trond Are Anti Deanu såmeskuvlla rektor 45517781/ 40045518
Side 22 SÅMEGIELLADIKUN - PROSJEKTBESKRIVELSE
Deanu såmeskuvla Deanua1di 12.03.2010 Rektor Trond Are Anti
Side 23 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Formål 3 3 Innhold 4 4 Organisering 5 5 Ressurser og finasieringsplan 6 6 Sammedrag 7
2
Side 24 1 Bakgrunn Deanu såmeskuvla er en skole som tilbyr samisk som første språk og norsk som andre språk. En rekke faktorer er avgjørende for at skolen skal lykkes med språkopplæringa og dermed styrke elevens selvfølelse og identitet. Skolen må utvikle et skolemiljø som er forankra i det samiske og i kompleksiteten i variasjon til elevens bakgrunn, og dermed være en pådriver i en tospråklig utviklings løp i elevens opplæring.
Bakgrunnen for såmegielladikgun /samisk språkrøkt er at Deanu såmeskuvla har elever med forskjellige samisk språk bakgrunn og nivå. Alle elever er ikke på samme nivå når det gjelder samisk språk. En del elever er på nivå med samisk som andre språk. Såmegielladikgun /samisk språkrøkt vil være et alternativ og et supplement til ordinær undervisning. Samisk språk undervisning på førstespråks nivå klarer ikke å dekke alle våres elevers behov. Såmegielladikgun /samisk språkrøkt vil bidra til å styrke elevenes samisk språkkompetanse. Hovedmålet er at alle elever skal etter endt tiårig skolegang ved Deanu såmeskuvla ha samisk som første språk. Det vil si at elever skal i tillegg til å beherske samisk hverdagsspråk beherske samisk fagspråk slik som matematikk, naturfag, samfunnsfag etc.
2 Formål Formålet er å gjøre barna trygge i det samiske, uansett språklig utgangspunkt, slik at deres samiske språk, selvbevissthet og tradisjoner blir styrket og videreutviklet, samtidig som de blir trygge i norsk språk og samfunnsliv
Målet er å veilede enkelt elever når det gjelder samisk språk slik at deres språklige nivå heves til førstespråks nivå. Samisk språklig utvikling sikres ved en-til-en veiledning når det gjelder begrepers innhold og leseforståelse. Utgangspunkt for veiledningene er: • Gi alle elevene på skolen, uansett hvilken språkgruppe de betegnes under, mulighet til å utvikle og videreutvikle sin tospråklighet og å sikre deres hverdagsspråk og akademiske begrepsapparat. • Gi eleven mulighet til å velge samisk som sitt førstespråk • Gi mulighet for elevene å ta eksamen i to førstespråk • Gi eleven reell mulighet til å velge hvilken av sine to språk er førstespråk
3
Side 25 3 Innhold Såmegielladildun /samisk språkrøkt er et tiltak for å fremme og øke samisk kompetansen hos den enkelte elev og dermed fremme elevens tospråklige utvikling. Litegrann hjelp i tide prinsippet er viktig i såmegielladildun /samisk språkrøkt.
Såmegielladildun /samisk språkrøkt skal være skolenes strukturerte s råkveilednin som et supplement til den ordinære undervisninga og fjernundervisning. Såmegielladildun /samisk språkrøkt er et samisk språkveiledning for de av elevene som ikke har samisk språk i det daglige hjemmemiljøet. Såmegielladildun /samisk språkrøkt skal også være et språkvei- ledning for å videreutvikle alle elevenes samiskspråklige begrepsapparat, leseforståelse og skriveferdigheter. Veileder for såmegielladildun /samisk språkrøkt vil også bidra med leksehjelp. Erfaringen er at foreldrene ikke har den språklige bakgrunnen til å hjelpe den enkelte elev med leksene.
Tiltakene i såmegielladildun /samisk språkrøkt skal være rettet mot følgende språklige områder med følgende innhold: • Aktiviteter som skaper felles oppmerksomhet (intersubjektivitet) i ulike språklige sammenhenger. • Aktiviteter som er tenkt å fremme kunnskaper om språkets betydning hvor både forståelse og bruk av språket er satt i sentrum. • Aktiviteter som er tenkt å fremme innsikt i språkets oppbygging (Syntaks). • Aktiviteter som er tenkt å fremme forståelse og bruk av språket som form (Språklig be‘ issthet). • Veilederen skal bygge et språklig og pedagogisk stillas rundt elevens kommunikasjonsferdigheter gjennom å lede elevenes interesse mot språklig kommunikasjon (motivere). Dette kan gjøres ved at elevene bla. lærer konkrete leker på samisk. • Eleven får delta på samisk språkarena der språklige handlinger er knyttet til det eleven hører, ser og gjør i et samisk språkmiljø utfor skolen. • De voksne må sørge for at temaene som det blir snakket om er relevante og passe vanskelige.
4
Side 26 • Sørge for at kommunikasjonssituasjonene er i tråd med elevens språklige forutsetninger, det vil si innenfor elevenes vekstsone. Foreldre og lærere må derfor ha øye for hver enkelt elevs individualitet i motivasjon, kunnskaper og læringsstil. • Læreren må motivere og styre underveis i elevenes læringsforsøk (støtte). • Klargjøre for eleven hva han får til og hva han må gjøre for å bli enda bedre til å snakke.
4 Organisering Såmegielladildun /samisk språkrøkt skal være et alternativ og et supplement til vanlig samisk språk undervisning. Vanlig samisk språkundervisning dekker ikke alene alle elevers behov. Den pedagogiske tanken for såmi såmegielladildun /samisk språkrøkt er å styrke elevenes samisk ordforråd og begreps repertoar via en systematisk og en intensiv veiledning samtidig med at elevens andre språk også blir styrket.
Ideen er at i løpet av skoleåret skal enkelte elever få tilbud om å få styrket faglige ordforråd og begreps innhold. Det er derfor viktig at alle elever som har behov får veiledning av såmegielladildun /samisk språkrøkt. Elever som er i gul gruppe får mest veiledning av såmegielladildun /samisk språkrøkt fordi de har mest behov for å få styrket språkbruken, få utvidet ordforrådet og begrepsforståelsen. Parallelt som den gule gruppen er i såmegiella- dildun /samisk språkrøkt, så er den vanlige undervisningen i samisk språk tilpasset for de elever som er i rød og blå gruppe.
Det er viktig å understreke at alle elever skal følge dagens grunnorganisering, og på den måten blir ikke elevene splittet.
I såmegielladildun /samisk språkrøkt organisering blir både andrespråk- og førstespråk pedagogikk benyttet som metode.
Såmi giellabådji / samisk språkverkstedets gule gruppe er for elever i 2.-7. trinn. Blå gruppas tilbud kan tilbyes til elever i små- og mellomtrinnet og bør fra gang til gang vurderes om det tilbudet også skal tilbys til ungdomstrinnet. Skolen skal på lang sikt tilby dette tilbudet til alle trinnene.
5
Side 27 Organisering av elever som får veiledning av såmegielladildun /samisk språkrøkt veileder:
Tids es ektiv Elever i <*ru Timeressurs Formål Evaluerin 1.periode Gu1 gruppe Såmegiella / Øve å snakke samisk. Sammen med elever og tverfaglig Jobbe med grunnleggende foreldre U. 2t 2t begreper. 2.-4.trinn 5.-7.trinn 3 uker Bruke og høre språket i naturen. 1 uke Tema: Naturen om høsten Ressurspersoner
GultruPPe Samisk / M Arbeide tverfaglig med grunnbegreper. og foreldrene 2t 2t 2.4. 5.-7. trinn trinn Hek dager Tema: Forstå, kommunisere og
Gui grupPe Samisk / Muntlig språkøvelser Tverfaglig Jobbe med grunn begreper og foreldrene
Hele dager Tema: Forstå, kommunisere og Ressurs råkbad
5 Ressurser og finasieringsplan Prosjektperioden for såmegielladildun /samisk språkrøkt er skoleåret 2010-2011. Økonomisk regner vi med å gi et 50% tilbud for skoleåret 2010/2011. Kostnad: Honorar, veileder for såmegielladildun isamisk språkrøkt 50% kr. 220 000,00 Materiale kr. 10 000 00 Totale kostnader kr. 230 000 00
Finasieringsplan: Deanu ielda-Tana kommune s råkli hetsmidler 2010 kr. 230 000.- Total finasiering kr. 230000 -
6
Side 28 6 Sammedrag Såmegielladikgun /samisk språkrøkt er et prosjekt som gir et tilbud for å styrke barns samisk språk. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har observert at alle elever ved Deanu såmeskuvla ikke er på nivå med samisk som første språk. Dagens tilbud på skolen på grunnlag av de økonomiske ressursene vi har i dag, så har vi kun et tilbud om undervisning for elever med samisk som første språk. I følge Kunnskapsløft er tilpassing i forhold til elevenes forkunnskap et viktig begrep. Vi ser dersom undervisningen tilpasses etter samisk som andre språk, så går det ut over elever som er på nivået med samisk som første språk.
Prosjektet såmegielladi n /samisk språkrøkt vil bidra til at den vanlige undervisningen vil være på nivå med samisk som første språk. Såmegielladikun /samisk språkrøkt vil være et tilbud for elever som har ekstra behov for å oppnå målet med å komme på nivå med samisk som første språk.
Etter prosjektperioden vil det evalueres om såmegielladikun /samisk språkrøkt vil være en løsning for en skole som kun har et tilbud om samisk som første språk og hvor en også har elever som er på nivå med samisk som andre språk.
7
Side 29 GIELLADEAIVVADEAMIT GI••AT 2010
DEANU SÁMEMÁNÁIDGÁRDDIT JA DEANU SÁMESKUVLLA 1. CEAHKI OAHPPIT
Prošeakta•ilgehus, o••aj agimánu 15. b. 2010 Deanu sámeskuvla Diddi mánáidgárdi Giellavealgu mánáidgárdi
Side 30 SISDOALLU
1 ÁLGGAHUS JA DUOGÁŠ...... 3 2 ULBMIL:...... 4 3 ULBMILJOAVKU JA OASSEVÁLDIIDLOHKU ...... 4 4 FÁGALAŠ SISDOALLU JA OVDÁNANPLÁNA...... 4 5 BUŠEAHTTA JA RUHTADANPLÁNA...... 6
2
Side 31 1 ÁLGGAHUS JA DUOGÁŠ
Deanu sámeskuvla lea sámi vuo••oskuvla Deanu gielddas. Deanu sámeskuvllas leat otne 69 oahppi. Sihke AÁR ja Deanu sámeskuvla fállá sámegiela vuosttašgiela dásis. Dat mearkkaša AÁR ja skuvla vuordá ahte mánát ja oahppit, geat bohtet sihke AÁR:i ja Deanu sámeskuvlii, leat sámegiela vuosttašgielala••at .
Diddi Mánáidgárddis soitet álgit 4 mánáidgárdemáná •ak•at 2010 Deanu sámeskuvlii, Giellavealggu mánáidgárddis soitet álgit 5 mánáidgárdemáná Deanu sámeskuvlii ja Deanušalddi Mánáidgárddis soaitá okta mánná álgit Deanu sámeskuvlii •ak•ii.
Gi••at 2010 plánet lágidit oktasašdeaivvademiid masa Deanu sámeskuvlla 1. ceahki oahppit, Diddi Mánáidgárddi 6-jahkásaš mánát ja Giellavealggu Mánáidgárddi 6-jahkásaš mánát servet. Lea dehálaš ahte sihke 6-jahkása••at oahpásmuvvet skuvlii ovdal go álget •ak•at ja ahte skuvla oahpásmuvvá o••a ohppiide erenoamážit mii gu oská ohppiid sámegiela gelbui. Giella máhttu ja gealbu lea dehálaš oassi identitehtas. Go nannet ja ovddidit mánáid sámegiela, de maid nannejuvvo mánáid sámi identitehta.
Prošeakta •ilgehusas boahtá ovdan Prošeavtta váldoulbmil, oasseulbmilat, doaimmat/fáttát, bušeahtta ja ruhtadanplána.
Deanu sámeskuvlla lea váldoovddasvástádus doaimmahit prošeavtta. Oahpaheaddjis Máret Rávna Anti:s, Duddi Mánáidgárddi jo•iheaddjis May Brit h Tobiassen:s ja Giellavealggu Mánáidgárddejo•iheaddji Nadja Smelror:s lea ovddasvástádus ahte prošeavtta doaimmat •a•ahuvvojit..
3
Side 32 2 ULBMIL: Prošeavtta ulbmil lea riggodahttit skuvlla- ja sámi mánáidgárddiid mánáid njálmmálaš sámegiela stoahkama ja árbevirolaš doaimmaid bokte. Dát doaimmat galget nannet mánáid njálmmálašgiela, sátneriggodaga viiddidit, oahppat geavahit vuo••odoahpagiid ja dikšut giela. Dás maid lea ulbmil sirdit árbevirolaš máhttu nuorat bulvii.
Prošeavtta oasseulbmiliin lea maid oahpahit sápmela••aid árbevirolaš áddejupmi lundui ja mo luonddu geavahit ávkin dan láhkai ahte boahtte buolva beassá geavahit dan maid ávkin.
Deanu sámeskuvlla ohppiid, Diddi mánáidgárddi mánáid ja Giellavealggu mánáid oktasašgiella lea sámegiella. Oasseulbmiliin lea ovddidit ja seailluhit oktasašgiela duhkorattadettiin. Movttidahttit sámástit buot oktavuo•ain.
Sámi mánáidgárddiid 6-jahkasa••aide lea skuvla amas. Ulbmiliin lea ahte mánát ja oahpaheaddji galget oahpásmuvvat gaskaneaset, ja seammás maid ráhkkanahttit 6- jahkasa••aid skuvlajahkái.
3 ULBMILJOAVKU JA OASSEVÁLDIIDLOHKU Prošeavtta ulbmiljoavku lea Deanu sámeskuvlla 1. ceahki oahppit , Diddi Mánáidgárddi- ja Giellavealggu Mánáidgárddi 6-jahkása••at. Leat buohkanassii 8 oahppi ja 9 mánáidgárdemáná geat servet gielladeaivvademiide.
4 FÁGALAŠ SISDOALLU JA OVDÁNANPLÁNA
Dás boahtá ovdan goas doaimmat lágiduvvojit. :
Ulbmiljoavku Doaibma-fáddá •a•aheapmi Ovddasfástádus Lágideaddjit plána•állit Vahkku 2 Trond Are váhnemat Diehtojuohkin-•állosa Ovdal 1. deaivvadeami Juohke ásahusa •állit ovddasvástádus Ru•a ohcat Vahkku 4 Nadja, May Brith, Máret Giellaru•aid gielddas Rávna ja Trond Are Mánáidgárdemánát Máinnasteapmi ja Ma••ebárga 26.01.10 Sámeskuvla oahppit oahpásmuvvan Tii. 09.00-12.30 Máret Rávdná Sámeskuvllas Mánáidgárdemánát Stoahkan-lávlun Ma••ebárga 16.02.10 Giellavealgu oahppit Tii. 9.00-12.30 Nadja Smelror Giellavealggus Mánáidgárdemánát Siiddastallan Ma••ebárga 23.03.10 Buohkat oahppit Tii. 8.30-14.00 Hillágurra Mánáidgárdemánát •uoigat ja muohttagis Ma••ebárga 13.04.10 Diddi oahppit duhkaraddat Sáttováris May Brith
4
Side 33 Tii. 9.00-14.00 Mánáidgárdemánát Gi••a Ma••ebárga 27.04.10 Buohkat oahppit Oaggut Tii. 9.00-14.00 Mánáidgárdemánát Deatnogáddi Ma••ebárga 08.06.10 Buohkat oahppit
Máinnasteapmi ja oahpásmuvvan lágida Deanu sámeskuvla oahpaheaddji Máret R. Anti.
Stoahkan-lávlun lágida Giellavealgu mánáidgárdi. Lea •uovvovaš prográmma: Mánát ožžot eambo oahpásmuvvat gaskaneaset, lávlut ja stoahkat ovttas, dolastalat lávvus, bassit duolbbas láibbi lávvus ja sahát ja luddestit muorra, •ierastallat bohccoduljiin, ja njoarostit. 09.00 Bures boahtin Giellavealgu mánáidgárdái, lávlun boddu 09.30 stoahkan boddu valáštallan lanjas, “Šaldi alde”, “Sávzzaid ja gumpe”... 10.00 boran boddu 10.45 mii vuolgit olgun stoahkat ja lávostallat.
Siiddastallama sisdoallu lea oahpásmuvvat ja vásihit boazosiidda. Oahppit ja mánát ohppet ja besset vásihit siidda ássama. Besset oahppat ja vásihit lávostallama ja bealljegoa•ostallama ja daid namahusaid. Boazosiiddas leat bohccot. Besset vásihit ja oahppat bohcco ja daid namahusaid nugo heargi, áldu, muzet, galba jna. Siiddas besset oahppit searvat heargevuodjimii. Ohppet reaga, lea•kkaid namahusaide. Loahpas besset oahppat ja máistit boazosiidda árbevirolaš sámi mállása. Siiddastallamis fállet bohccobierggu, gumposiid ja márffiid. Besset oahppat mo málistit ja namahusaid.
•uoi gat ja muohttagis duhkaraddat lágida Diddi Mánáidgárdi.
Gi••a, Oaggunfáddá ja Deatnogá tti fáddá oastit Andreas Njárggas. Sierra prográmma sus.
5
Side 34 5 BUŠEAHTTA JA RUHTADANPLÁNA
Golut: Golut Kr. Supmi Bussemátki Deanu sámeskuvla- Hillágurra-ruovttoluotta Kr. 2 400,00 Bussemátki Deanu sámeskuvla- Roavvejávri-ruovttoluotta kr. 1 900,00 Bussemátki Deanu sámeskuvla- Buolbmát (musea)-ruovttoluotta kr. 2 500,00 Bussemátki Deanu sámeskuvla- Sáttovárri-ruovttoluotta Kr. 1 600,00 Bussemátki Deanu sámeskuvla- Buolbmát (A. Njárga)-ruovttoluotta Kr. 2 500,00 Siiddastallan Kr. 8 360,00 Deanu musea Kr. Honorara Andreas Njárga Kr. 7 000,00 Oktasaš borramuš mátkkiin Kr. Biepmu deaivvademiide Kr. 2 500,00 Eará golut Kr. 1 000,00 Buohkanassii golut Kr. 29 760,00
Ruhtadeapmi Kr. Supmi Deanu gielda-Tana kommune, guovttegielalašvuo•aru•at kr. 29 760,00 Buohkanassii ruhtadeapmi kr. 29 760,00
6
Side 35 SPRÅKTREFFENE VÅREN 2010
SAMISKE BARNEHAGER OG ELEVER VED DEANU SÁMESKUVLLA 1. TRINN
Prosjektbeskrivelse, 15. Januar 2010 Deanu sámeskuvla Diddi mánáidgárdi Giellavealgu mánáidgárdi
7
Side 36 INNHOLD
1 INNLEDNING OG BAKGRUNN ...... 3 2 MÅL:...... 4 3 MÅLGRUPPE OG ANTALL DELTAKERE...... 4 4 FAGLIG INNHOLD OG UTVIKLINGSPLAN ...... 4 5 BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN ...... 6
8
Side 37 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN
Deanu sámeskuvla er en samisk grunnskole i Tana. Deanu sámeskuvla har i dag 69 elever. Både SFO og Deanu sámeskuvla gir tilbud om samisk språk som førstespråk. Det betyr at SFO og skolen forventer at barn og elever som kommer til SFO og Deanu sámeskuvla, at de har samisk som førstespråk.
Det vil sannsynligvis begynne 4 barnehagebarn fra Diddi Mánáidgárdi fra høsten 2010 til Deanu sámeskuvla, fra Giellavealgu Mánáidgárdi begynner sannsynligvis 5 barnehagebarn til Deanu sámeskuvla og fra Deanušaldi Mánáidgárdi begynner sannsynligvis ett barn til Deanu sámeskuvla til høsten.
Våren 2010 planlegger vi å en tilby fellessamling for deltakere for elever fra Deanu sámeskuvlla 1. trinn, 6-åringer fra Diddi Mánáidgárdi og 6-åringer fra Giellavealgu Mánáidgárdi. Det er viktig at også 6-åringer blir kjent med skolen før de begynner på skolen til høsten og at også skolen blir kjent med nye elever, spesiellt om elevenes språklige ferdigheter i samisk. Språkkunnskap og språkferdighet er en viktig del av identiteten. Når samisk språk blir styrket, blir også barnas samiske identitet styrket.
Prosjektets hovedmål fremkommer i prosjektbeskrivelsen, delmål, aktiviteter/temaer, budsjett og finansieringsplan.
Deanu sámeskuvlla har hovedansvaret for gjennomføring av prosektet. Lærer Máret Rávna Anti, leder for Diddi Mánáidgárdi May Brith Tobiassen og leder for Giellavealgu Mánáidgárdi Nadja Smelror har ansvaret for at tiltakene i prosjektet blir gjennomført.
9
Side 38 2 MÅL: Prosjektets hovedmål er å videreutvikle skole- og barnehagebarns muntlige samisk ved lek og ved tradisjonelle aktiviteter. Disse tiltakene skal styrke muntlig samisk hos barna, utvide ordforrådet, lære å bruke gunnleggende begrep og språkpleie. Målet er også å videreføre tradisjonell kunnskap til den yngre generasjon.
Delmål for prosjektet er også å lære om samenes tradisjonelle kunnskap om naturen og hvordan naturen kan brukes til nytte på en slik måte at også neste generasjon skal kunne bruke den til videre nytteformål.
Elever ved Deanu sámeskuvla, barn ved Diddi Mánáidgárdi og barn ved Giellavealgu har et fellesspråk som er samisk. Delmål er også å bevare og utvikle fellespråket ved lekeaktiviteter. Oppmuntre til å bruke samisk i alle situasjoner. For 6-åringene ved Samiske barnehager er skolen ukjent. Målet er at barn og lærere skal bli kjent med hverandre, og samtidig også forberede 6-åringene til skoleåret.
3 MÅLGRUPPE OG DELTAKERANTALL Prosjektets målgruppe er elever på 1. trinn ved Deanu sámeskuvlla, 6-åringer ved Diddi Mánáidgárdi- og Giellavealgu Mánáidgárdi. Tilsammer er det 8 elever og 9 barnehagebarn som deltar ved språktreffene.
4 FAGLIG INNHOLD OG UTVIKLINGSPLAN
Her kommer det frem hvor tiltakene gjennomføres. :
Målgruppe Tiltakets-tema Gjennomføring Ansvarlig Arrangør plansekretærer Uke 2 Trond Are foreldre Informasjonsskriv- Før 1. samling Alle avdelinger har formulere ansvaret Søke penger av Uke 4 Nadja, May Brith, Máret kommenens språkmidle Rávna og Trond Are Barnehagebarn Bil kjent- og Tirsdag 26.01.10 Sámeskuvla elever Fortellinger Kl. 09.00-12.30 Máret Rávdná Sámeskuvla Barnehagebarn Lek-sang Tirsdag 16.02.10 Giellavealgu elever Kl. 9.00-12.30 Nadja Smelror På Giellavealgu Barnehagebarn Ved Siida Tirsdag 23.03.10 Alle elever Kl. 8.30-14.00 Hillágurra Barnehagebarn Gå på ski og leke i Tirsdag 13.04.10 Diddi elever snøen Seidafjellet May Brith Kl. 9.00-14.00 Barnehagebarn Vår Tirsdag 27.04.10 Alle
10
Side 39 elever fisket Kl. 9.00-14.00 Barnehagebarn Tanabredden Tirsdag 08.06.10 Alle elever Deatnogáddi
Lærer ved Deanu sámeskuvla Máret R. Anti gjennomfører fortelliger og ved bli kjent sekvensen.
Giellavealgu mánáidgárdi gjennomfører lek-sang. Det er følgende program: Barna får lære å bli bedre kjent med hverandre, synge og leke sammen, bålkos i lávvu, bake flate brød i lávvu, sage og kløyve ved, aking med reinskinn og lassokasting. 09.00 Velkommen til Giellavealgu Mánáidgárdi, vi synger 09.30 lek i gymsalen, “På brua”, “Sauer og ulv”... 10.00 spisepause 10.45 vi drar ut for å leke og være sammen i Lavvuen.
Innholdet ved å være med i siida-aktiviteten er å bli kjent med og få oppleve en reindriftssiida. Elevene og barna får oppleve og lære hvordan det er å bo i siidaen. Får lære og får erfaring med buestanggamme og dens ord og termer. Ved reinsiidaen er det rein tilstede. De får lære og bli vant med rein og termer som omhandler kjørerein, hunnrein, svartrein, nedeste reinhorn osv. Ved Siidaen får de også delta i reinkjøring. Lære om reinslede og dens ord og termer. På slutten får de lære om reinsiidaens tradisjonelle og fortreffelige samisk mat og spise det. Ved Siiddaen tilbys de reinkjøtt, blodklubb, og blodpølse. De får lære og delta i å lage maten og dens ord og termer
Ski-gåing og lek i snøen gjennomføres av Diddi Mánáidgárdi.
Våren, Fisketemaet og temaet Tanabredden kjøpes hos Andreas Njárggas. Eget program fra han.
11
Side 40 5 BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN
Utgifter: Utgifter Kr. Supmi Bussutgifter Deanu sámeskuvla- Hillágurra-retur Kr. 2 400,00 Bussutgifter Deanu sámeskuvla- Roavvejávri-retur kr. 1 900,00 Bussutgifter Deanu sámeskuvla- Polmak (museum)-retur kr. 2 500,00 Bussutgifter Deanu sámeskuvla- Seidafjellet-retur Kr. 1 600,00 Bussutgifter Deanu sámeskuvla- Polmak (A. Njárga)-retur Kr. 2 500,00 Siidaaktiviteter Kr. 8 360,00 Deanu musea - Tana museum Kr. Honorar Andreas Njárga Kr. 7 000,00 Felles mat på reiser Kr. Mat ved sammentreffene Kr. 2 500,00 Andre utgifter Kr. 1 000,00 Utgifter til sammen Kr. 29 760,00
Finansiering Kr. Sum Deanu gielda-Tana kommune, tospråklighetsmidler kr. 29 760,00 Fullstendig finansiering kr. 29 760,00
12
Side 41 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2009/2489-2 Saksbehandler: Marie Jelti
Saksfremlegg
Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30/2010 04.03.2010 Oppvekst- og kulturutvalget 14/2010 23.03.2010
Davvi Girji - Støtt samisk skolehistorie - Et viktig bidrag til lokalhistorie.
Saksprotokoll saksnr. 30/2010 i Formannskapet - 04.03.2010
Behandling Utgår og overføres OKU for avgjørelse.
Votering
Vedtak
Rådmannens innstilling Søknaden avslås.
Begrunnelse: Det er ikke avsatt midler i kommunes årsbudsjett som gjør det mulig å bidra med tilskudd.
Side 42 Saksopplysninger Davvi Girji søker i brev dat. 17.11.09 om tilskudd til trykking av verket Samisk skolehistorie, søknadsbeløp kr 20.000,-. Samisk skolehistorie har hittil utkommet i 3 bind. Minst 2 bind skal lages forutsatt finansiering. Artikkelforfatterne forteller om sine egne minner, intervju og stoff i trykte kilder som stats- og riksarkiv. Det er historier som ikke tidligere har vært publisert. Bøkene er presentert på samisk og norsk parallelt.
Tidligere utgitte bind: Samisk skolehistorie bind 1 utgitt 2005, bind 2 utgitt 2007, bind 3 utgitt 2009.
Kostnadsoverslag: • Teknisk produksjon kr 486.125,- • Manuskostnader kr 249.050,- • Markedsføringsutgifter kr 41.325,- • Foto/illustr. Utgifter kr 60.000,- • Vederlag tekster/foto/illustr kr 6.000,- • Sum kr 842.500,-
Finansiering: • Sametinget (bevilget 2009) kr 442.500,- • Fritt ord kr 40.000,- • Annen finasiering kr 180.000,- • Egen andel(Davvi Girji) kr 160.000,- • Omsøkte midler kr 20.000,- • Sum finansiering kr 842.500,-
Vurdering Det omsøkte tiltaket er interessant som dokumentasjon på samisk skolehistorie. Men det er imidlertid ikke avsatt midler i kommunens årsbusjett som gjør det mulig med bidrag fra kommunen. Søknaden tilrås derfor avslått.
Side 43 Pavvi SAMI LAGADUS • SAMISK FORLAG • SAMI PUBLISHER
Tana kommune/ Deanu gielda
Rådhusveien3 9845 Deatnu Tana
Din uj./Deres ref.: Min C'uj./Vårref.: Beaivi/dato: SG 17.11.2009
Støtt Samisk skolehistorie - et viktig bidrag til lokalhistoria!
Dette brevet går til de kommunene i Norge som verket Samisk skolehistorie har trykt eller planlagt å trykke lokal historie fra. Vi tror at mange kommuner kjenner lite til det arbeidet som er gjort og er i gang, og at det vil være interesse for det i de enkelte kommunene. Vi vil derfor informere litt om arbeidet med Samisk skolehistorie, gjøre oppmerksom på hva som i første rekke angår deres kommune, tilby bøkene til salgs og søke om støtte til utgivelsen av verket.
Søknadsbelø : kr 20 000 -
Samisk skolehistorie er hittil kommet med 3 bind, og forutsatt finansiering vil vi gi ut minst 2 bind til. Mer om bøkene og prosjektet kan dere lese på http://skuvla.info. Artiklene er bygd på forfatternes egne minner, intervju og gransking i trykte og utrykte skriftlige kilder, særlig i Statsarkiv og Riksarkiv. Vi har gravd fram mye historie som ikke tidligere har vært offentliggjort, heller ikke i lokale bygdebøker og årbøker. Vi viser til vedlagte prosjektbeskrivelse og innholdsfortegnelse og vil spesielt gjøre oppmerksom på at vi har trykt eller planlagt følgende artikler fra deres kommune:
Samisk skolehistorie 1 (2005): Jon Ole Andersen - Hovudfagsensor med bare 7 års skolegang Harald Eidheim: Kriselærar i Såpmi —opplevingar og refleksjonar Ivar Skotte: Erfaringar som norsk lærar i Sameland - inntrykk frå skulen i Polmak på 1950-talet Marit Aubert: Minner fra Sirma skole 1950-53 Einar Gullichsen: Guhkin davvin dåvggaid vuolde - Minner fra Sirma 1953-62 Per Edvin Varsi: - Tenk at lærerne våre virkelig var mot fornorskinga! Niillas A. Somby: Vonde og gode skolerninner
Samisk skolehistorie 2 (2007) Ragnhild Ravna: Muittut DeanuskuvIlas
Side 1 av 3
Org: elenlvdn,l; F.:11NORWAY http://www.davvi.no
Side 44 Pavviairji SAMI LÅGÅDUS • SAMISK FORLAG SAMI PUBLISHER
Siri Broch Johansen: Dårogielat oahppi dalle, såmegieloahpaheaddji dål Solbjørg Ravna: Våsåhusat Buolbmåt ja Deanu såmeskuvllas Kirsti Suongir: Dårogielhålli eadni såmeskuvllas Anne Smeland ja Svein Kollstrøm: Tana montessoriskole — vuostålastimis molssaeaktun
Samisk skolehistorie 3 (2009) Siri Broch Johansen: Såmesearvvit våldet ovddasvåstådusa Deanus
Samisk skolehistorie 4 (utgis 2010) John Samuelsen: Ædnegilli oapatæbme ja boares kristalas oappogirjid gævatæbme Nils Pavelsen / Henrik A. Henriksen: Skolediskusjon i Nuorttanaste Ragnhild Sandøy: Fornorskningen ble deres liv Per Fokstad: Hvordan fornorskningen i barneskolen grep ind i mit liv Per Erik Saraksen: Muittut mu ålbmotskuvlaåiggis, Deanodaga skovlastohpolovttas Hans Ragnar Mathisen: Skuvla-vealli [Siri Broch Johansen: Seidajok skole]
Samisk skolehistorie 5 (planlagt utgivelse 2011) Samuel Mikkelsen: Må dålin skuv'lii jådiimet
Vi håper at deres kommune vil kjøpe inn bøkene til bruk ved bibliotek, skoler og andre institusjoner i kommunen. Til nå har vi fått støtte fra 12 institusjoner, derav bare 1 kommune (Kåfjord). Vi vil med bakgrunn i vårt bidrag til å gjøre kommunens skolehistorie kjent tillate oss å søke deres kommune om et bidrag til å finansiere de to gjenstående binda i verket. Vi vil antyde et ønske om en støtte fra dere på kr. 20 000,-men vi tar med takk imot både større og mindre beløp. Dersom dere ønsker nærmere opplysninger om arbeidet vårt eller har bidrag som kan være aktuelle for seinere bind, ta gjerne kontakt med undertegna.
Med hilsen
For forlaget D i Girji For redaksjonskomiteen
d«4 Seij Gttorm Svein Lund forlagsredaktør [email protected] [email protected] tel 78469505 tel 90727698
1. Prosjektbeskrivelse og innholdsfortegnelse (bind 4) 2. Om redaktørgruppa 3. Budjett og finansieringsplan bind 4 Side 2 av 3
Org: TeIefuvdna/ Fåksa/ Cujuhus/Adresse/Address: E-poasta/E-mail: NO 959 008 566 MVA Telefon/Phone: Telefaks/Fax: lvvar lvvår geavli 36, [email protected] Bankogiro/Bankgiro: +47 78469500 +47 78469501 N9730 Kåråjohka/Karasjok WEB: 4901 10 22137 NORWAY http://www.davvi.no
Side 45 VEDLEGG 1
Prosjektbeskrivelse: Bokverk om samisk skolehistorie - hvorfor og hvordan? Skolegangen for samer er et av de svarteste kapittel i norsk historie. Det er historia om at skolen, som skulle gi kunnskap, forståelse og utvikling i stedet blei brukt til å frata samiske elever og samene som folk språket, kulturen og trua på seg sjøl som mennesker. Denne historia er i svært liten grad dokumentert. Hovedårsaka til dette ligger nettopp i virkningene av denne fornorskingspolitikken, at samene ikke fikk lære å uttrykke seg skriftlig på sitt eget språk og ofte heller ikke pa riksspråket. Skoleopplevelsene blei forbundet med så mye sorg og skam at mange forsøkte å fortrenge dem, i stedet for å fortelle verden hva de hadde opplevd. En tidligere elev oppsummerte det slik: "Vår verden var ingenting verdt", en annen sa det eneste han hadde fått fra skolen var mindreverdighetsfølelse. Men samisk skolehistorie er ikke bare historia om tap og fornedring. Det er også historia om motstanden mot fornorskingspolitikken, om utrettelig kamp i motvind i mange år, inntil samisk språk og kultur begynte å få innpass i skolen fra 1960-tallet og kampen videre fram til i dag for at samisk språk og samisk kunnskap skal få sin rettmessige plass i skoleverket. Det er og historia om de samiske ungdommene som tross alle odds klarte å kjempe seg fram til ei utdanning. Det er historia om lærere som gikk helhjerta inn for å fornorske samebarna og straffa dem for å snakke sitt eget språk, men også om lærere som var svært uenige i det de måtte gjøre og om noen få som gjorde åpent opprør. Det er historia om internatbetjening, vaktmestre og vaskere som ofte var elevenes eneste trøst og språklige støtte i en fremmed skoleverden. Det er historia om prosessene som foregikk i politiske organer og byråkrati som førte til at fornorskingspolitikken vant fram på slutten av 1800-tallet og nesten hundre år etterpå blei slått tilbake. Og sist men ikke minst, er det historia om arbeidet for å utvikle en samisk skole, hva lærere, lærebokforfattere, samiske og norske skoleorgan har gjort for å gi samiske elever et godt tilbud bygd på samisk kultur og språk. Denne historia ønsker vi å samle og gjøre kjent for nåtida og ettertida. Deler av historia fins i skriftlig form, men i kilder som er svært utilgjengelige for de fleste; i gamle skrifter som man bare finner i spesialbibliotek, i bygdebøker, tidsskrifter og forskjellige arkiver. Gjennom leiting i slike skriftlige kilder vil vi trekke fram i lyset en del av det som allerede er skrevet. Men for å få fram hva deltakerne i skolen har opplevd, må man gå direkte til kildene, få tidligere elever, lærere, internatbetjening og skolesjefer m.fl. til å fortelle sine opplevelser og tanker, skriftlig eller som intervju . Den samiske skolehistoria i Norge omfatter et svært stort område: geografisk fra Engerdal til Varanger, tidsmessig fra først på 1700-tallet til i dag og utdanningsinstitusjoner fra barnehage til universitet. Innafor dette spekteret er variasjonane svært store. For å gi et bilde som tilsammen blir noenlunde sannferdig, må man ha plass til mange brikker. Ei bok blir da for lite. Vi har derfor bestemt oss på å utgi en serie på minst 5 bøker. Det vil ta mange år å lage et slikt verk, og i stedet for å vente til alt er ferdig, vil vi heller gi ut ett og ett bind. Sjølve temaet for bokserien tilsier at denne må trykkes på to språk. Vi har kommet til at den beste løsninga er parallell teksting, slik at leserne får tilgang på begge språk.
Plan for verket I første omgang vil vi gi ut 5 bøker å ca. 460 sider. Alt stoffet i bøkene vil bli presentert parallelt på samisk og norsk. Stoff fra sør- og lulesamisk område vil bli presentert på disse språkformene. For norsk tekst brukes omlag 1/3 nynorsk, 2/3 bokmål. Alt stoffet vil også bli publisert på internett, der vil vi også legge ut stoff som det ikke blir plass til i bøkene, samt oppdateringer i forhold til allerede utgitte bøker. I alle bøkene vil vi forsøke å få god geografisk spredning slik at forskjellige deler av samisk bosettingsområde blir representert.
Plan for fordeling av hovedemner:
Bind 1: Oversiktsartikler: fornorsking, kirkas rolle og tapt skolegang. Grunnskole, mest tida 1950- 80 (Tana, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Alta, Masøy, Kvænangen, Kåfjord, Skånland, Hattfjelldal).
Bind 2: Videregående skole (Reindriftsutdanning, Framhaldsskole, Samiske videregående skoler med forløpere). Grunnskole, 1950-2000 (Sør-Varanger, Nordkapp, Loppa, Tana, Karasjok,
Side 46 Nordreisa, Kåfjord, Tysfjord). Fra Samisk utdanningsråd, Skoledirektøren og departementet.
Bind 3: Barnehage, grunnskole 1700-2000 (Lebesby, Måze, Kvalsund, Hasvik, Lavangen). Samisk språk i skolen (sammenligning status samisk/norsk, samisk som førstespråk, rettskrivingsendringer)
Bind 4: Eldre dokumenter 1700-1960 (vekt på fornorskingspolitikken og kampen om denne.) Grunnskole (Tana, Måsøy, Hammerfest, Skanland, Narvik, Ballangen, Beiarn, Gildeskål, Elgå). Spesialundervisning (spesialskoler, hjelpeklasser, tilpassa opplæring)
Bind 5: Universitet og høgskole (UIO, UIT, HIT, HIF, Samisk høgskole, HIBO, HINT), voksenopplæring, språksenter, fjernundervisning, videregående skole (Alta, Kirkenes, Troms) elev- og lærerorganisasjoner, grunnskolen (Nesseby, Alta, Gamvik, Tromsø, Snåsa, Oslo tn.m.) Læreplaner. De 5 binda som er planlagt omfatter bare samisk skolehistorie i Norge. Vi har nå starta arbeide med utvidelse til å dekke skolehistoria i de andre landa der det bor samer, men det faller utafor denne søknaden. Som avslutning på arbeidet ønsker vi å kunne presentere ei samla kronologisk skolehistorie for alle fire land. I dette vil vi gjerne samarbeide med forskere og forskningsinstitusjoner. Denne delen av verket er ennå ikke planlagt i detalj og åpen for diskusjon med samarbeidspartnere. Hva er gjort hittil? Bind 1 blei utgitt i desember 2005, bind 2 i august 2007 og bind 3 i juni 2009. Bind 4: Innholdslista er vedtatt i redaksjonskomiteen, en del av artiklene er behandla og godkjent eller sendt i retur for forbedring. Vi har samla stoff til å fylle omlag 9/10 av bindet. Bind 5: Vi har samla store deler av stoffet, men det gjenstår en del artikler og mye bearbeiding av dem vi har fått inn. Alt materiale i de tre første binda, samt noe tilleggsmateriale er lagt ut på internett: http://skuvla.info. Der er også 16 avisartikler, liste over stoff om samiske skolespørsmål (vel 2000 titler), liste over samiske lærebøker m.m.
Forlaget utlyste i 2006 en skrivekonkurranse for ungdom for å få flere bidrag til historia, med tidsfrist 01.03.2009. Vi fikk inn fem bidrag, som alle vil bli brukt i bind 4 og 5.
Redaksjonskomiteen og forlaget regner med å kunne klare å gi ut bind 4-5 henholdsvis sommeren 2010 og 2011.
Innholdsfortegnelse for Samisk skolehistorie 4 Forord 1 Innledning: Fra fornorsking til revitalisering 5 300 års strid om skolespråket 6 Per Erik Saraksen: Såmiid dåruiduhttima birra 10 Johannes Reiersen: - Den utdøende stammes frykt 13 Knud Leem: En synderlig Lyst til at høre Guds Ord tales i deres eget Sprog 16 Peter Wogelius Deinboll: At fremme Skolevæsenet i hint Mørkhedens Land 18 Nils Stockfleth: ... det Sprog, som nu Gud engang har lagt i dets Hjerter 20 Martinus Nissen Drejer og Fredrik Waldemar Hvoslef: Kun norskfødte Skolelærere! 23 Kautokeino skolestyre protesterer mot fornorskinga 28 John Samuelsen: Ædnegilli oapatæbme ja boares kristalas oappogirjid gævatæbme 29 Skolediskusjon i Nuorttanaste 31 Anders Larsen: Fornorskningen i de nuværende skoler i Finmarken 38 Johannes Hidle: Talemaalet i barneskolen 42 Nils Collett Vogt: Ett sprog i Finmarken! 45 Bjarne Hofseth: Internat for samfundsfølelse og fremskridt 47 Kvensk motstand mot fornorsking - og hard motreaksjon 50 - Ei målmedviten utrydjing av lappisk og kvensk mål 60 Samordningsnemnda for skoleverket: Tilråding om samiske skole- og opplysningsspørsmål 66 David Stubseid: Samisk i skolen = samene utestengt fra samfunnet 68 Karasjok skolestyre : ... med fullstendig språklig fornorsking som mål 71
Side 47 Arthur Gjermundsen: - Samene i Norge burde ha laget sin egen revolusjon 73 Ragnhild Sandøy: Fornorskningen ble deres liv 77 Per Fokstad: Hvordan fornorskningen i barneskolen grep ind i mit liv 88 Per Erik Saraksen: Muittut mu ålbmotskuvlaåiggis, Deanodaga skovlastohpolovttas 91 Ola Graff: Måsøys indre kretser — et opposisjonelt område 94 Hammerfest - by med samisk skolehistorie 100 Emma Johannessen ja Fredrik Nilsen: - Månåt eai håliidan gat såmåstit 109 Mimmi og Anton Bæivi: - Skolen har tatt kunnskapene fra oss 112 Bertil Johansen: Finsk/kvensk samisklærer på Sørøya og i Rypefjord 117 Berit Oskarsen: Ingen hjelp for samisklærere 119 Arthur Brox: Finneskolen i Astafjord 121 Norvald Dyrvik: Trøssemark skolekrins 124 Anna Johnsen Pedersen: Fra kommager til sko 126 Jorid og Per Eriksen / Asbjørg og Per Skåden: Skånland-foreldre skriv til skoledirektøren 129 Asbjørg Skåden: Samiskundervisninga i Skånland 135 Einar Nylund: Bjerkvik - et glemt samisk distrikt 136 Lars Magne Andreassen: Skjult same i Narvik 139 Einar Bergland: Skolefravær i gamle dager 145 Historien om Henrik Nilsen Kvandahl 148 Ingolf Kvandahl: Min barneskole i Kalvås i Ballangen 151 Pitesamar har også skolehistorie i Noreg 156 Knut, Toril, Tanja Marie og Gry Helen Sivertsen: - Ikkje rekna som ordentlige samar 158 Knut Sundsfjord: Utklekkingsanstalt for pøbel 164 Språkrevitalisering i sørligaste sørsameland 166 Svein Lund: Unna skuv11 "ja stuora plånat 167 Jon Todal: Samisk språk i Svahken sijte 169 Elin Fjellheim: Elgå skole og veien videre 172 Funksjonshemma = bortsendt 177 [Kristin Sara: Samiske døve elever før og nå] 179 Hans Ragnar Mathisen: Skuvla-vealli 180 [Siri Broch Johansen: Seidajok skole] 184 [Sverre Somby: Kårjogas Bastøyiil 185 Magne Skåden: Ingen forsto at jeg lærte 186 Erna Lyssand Hætta: Spesialundervisning i Måze 192
Side 48 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L32 Arkivsaksnr: 2008/1081-23 Saksbehandler: Lars Smeland
Saksfremlegg
Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 15/2010 23.03.2010
Reising av navnesak for veinavn i Tana kommune
Rådmannens forslag til vedtak
Det reises navnesak etter Lov om stadnamn § 6, 2.ledd for følgende veinavn i Tana kommune:
Veistrekning Navneforslag Begrunnelse Kommunale veier/ steder Gatekode 5350: Fra RV 98 Kathrine Johnsen ”Sameradioen mor” (f). Har fått kongens (ved CC Tana Lavpris) til geaidnu fortjenstmedalje i gull. Ringveien Gatekode 3600: Fra Røbergveien Ringveien ved Røberg fiskemat til gatekode 5350 Gatekode 5330: Fra Roy Olsen geaidnu gatekode 5350 ved posthuset til fotballbanen. Gatekode 5340: Fra RV 98 Silbageaidnu Navnet henspeiler på sølvsmia som har vært til Comfort hotell Tana. et varemerke for Tana bru i lang tid (d). Kortversjonen ”silba” (sølv) er valgt framfor ”silbarávde” (sølvsmed) Gatekode 5310: Fra RV 98 Deatnodearbmi Navn som henspiller på stedet veien er via Tollpost til enden av (Elveterassen) (c). Må ses i sammenheng med industriområdet vei 5320 (jf. neste vei). Gatekode 5320: Fra Deatnomielli Et navn som henspiller på hvor veien leder gatekode 5310 ved FFR til (Elvemælen) (c), jf. forslag for vei 5310 renseanlegget. ovenfor. Veien inn til Sameskolen, Per Fokstad geaidnu Per Fokstad har fått kongens fortjenstmedalje flerbrukshallen og i gull for sin innsats (f). skiskytterstadion Veien inn til de nye Jeagilguolbba Navnet har en god stedstilknytning ved å omsorgsboligene ved henspeile på de store områdene med reinlav flerbrukssenteret som tradisjonelt har vært i området (c) Regulert boligfelt i Moski Navnet ble foreslått i 1985 og henspiller på Rustefjelbma. vikene/ tjernene som dannes i elveløpet
Side 49 Veg til Tanahus Trollhaugen Felt for spredt boligbygging Golggotjohguolbba Det opprinnelige navnet på området, sletta i Gulbjok ved elva Golggotjohka (b og c). Veien opp Luftjokdalen Luftjokdalen Veletablert navn (b). Den norske varianten er mest benyttet av lokalbefolkningen. To veier i felt for spredt Den nederste veien Veien leder til Søndre Luftjok og det er boligbygging i Søndre (som starter ved RV hensiktsmessig å benytte denne betegnelsen Luftjok fra RV 890. 890): Søndre Luftjok også på selve veien (b). Den øverste veien: Henspiller på at det er mye ryper i området Rypestien (c). ”Sti” velges framfor ”vei” (g). Vei nordover fra Luftjokbrinken Veien går nordover langs brinken (c). Søndre Luftjok-veien ved Montessoriskole Vei inn til idrettsplassen i Jolkaš Tidligere navn i området (b) bakken nedenfor Seida skole Vei som tar av fra RV 890 Stadionveien Navnet henspiller på anlegget som er etablert på sletta i Seida og går opp ved veien, idrettsstadion. til IL Forsøk sitt klubbhus og skistadion. Vei til elva i Alleknjarg Gáddegeaidnu Veien leder til elva og elvestranda som benyttes mye i sommermånedene (c) Veien til Polmak Fielbmágeaidnu Henspiller på bekken som renner gjennom aldershjem/ boligfelt området (c). Båteng boligfelt Báktegeaidnu Et forslag som fikk tilslutning i 1985, og som viser til den bratte knausen i nærheten (c). Jordbruksvei i Sirma fra E Doaresluohkká Et navn som har lokal tilslutning og viser til 6 til Hilda Olsen. funksjonen på veien (c). Felt for spredt boligbygging Suveguolbba Et allerede eksisterende navn på området (b). i Suveguolbba, Sirma. Veien forbi Sirma skole Skuvlalgeaidnu Et navn som viser til institusjonen langs veien (d). Nye veier i Duovvigeaidnu Navn som knytter seg til laks og laksefisket i Sieiddájohguolbba boligfelt Goadjingeaidnu Tanaelva. Henger nøye sammen med navnene Vuorrugeaidnu Luossa- og Diddigeaidnu. Private veier Felt for spredt boligbygging Bjørkelia Et navn som allerede er etablert av beboerne fra RV 890 til Thor Aage (b og c). Den norske formen er etablert og kan Pedersen derfor foretrekkes. Felt for spredt boligbygging Løvlia Navnet er i samme kategori som navnet på fra RV 890 til Jan Ervik. nabofeltet (Bjørkelia) og samsvarer med kriterium (c). Boligene på elvesida av E6 Sieiddáguoika Eksisterende navn i området (b) Tana bru - Gassanjarga Felt for spredt boligbygging Stoalpoluohkká Eksisterende navn i området. Allerede i Stolpebakken etablert av beboerne (b). Felt for spredt utbygging i Árbánatjohka Eksisterende navn i området. Betegnelse på Holmesund v/Viktor bekken som renner forbi feltet (b). Brukes av Trosten enkelte av beboerne. Felt for spredt boligbygging Lállošluohkká Eksisterende navn i området (b). Allerede i Skogstadbakken fra E 6. etablert av beboerne. Veien forbi skolen/ Roavveluohkká Et navn med lokal tilknytning (c). Foreslått grendehuset til Karen allerede i 1985. Marit og Einar Varsis bolig.
Side 50 Saksopplysninger
Da saken om veinavn på navneløse veier ble igangsatt høsten 2004, ble det ikke formelt fattet vedtak og kunngjort at navnesak ble reist etter reglene i Lov om stadnamn av 1990. Det ble heller ikke kunngjort gjennom annonse i lokalavisene slik loven krever. Saken fikk imidlertid bred dekning i media, og det kom inn svært mange forslag til navn. Det samme skjedde da saken ble tatt opp på nytt høsten 2008. Det ble ikke formelt fattet vedtak om å reise navnesak etter Lov om stadnamn, det ble ikke kunngjort navnesak gjennom annonse i lokalavisene, men saken fikk bred dekning i lokale media også denne gangen.
Saken om veinavn ble behandlet i stedsnavnutvalget (SNU) 21.04.2010, og det ble da vedtatt å oversende 33 navneforslag til navnekonsulentene for tilråding. Uttalelsen fra den samiske navnetjenesten kom i september 2009, mens uttalelsen fra navnetjenesten for norske stedsnavn kom i januar i år.
Administrasjonen har vært i dialog med Samisk navnetjeneste om saken. For å sikre formalkravene i saken, må navnesakene kunngjøres etter reglene i lov om stadnamn gjennom kunngjøring i media, jf. Lov om stadnamn § 6, 2.ledd. For øvrig kan saksbehandlingen fortsette fra der den er kommet i dag. Dette innebærer at følgende saksbehandling gjenstår:
Aktivitet Tidspunkt Vedtak i OKU om å reise navnesak etter Lov 23.03.2010 om stadnamn for 33 veinavn i Tana kommune Navnesaken kunngjøres i lokalavisene (samt Før 01.04.2010 sikres annen mediaomtale) Høring: 26.03 – 28.05.2010 Forslagene til navn og tilrådingene fra navnetjenesten sendes alle berørte lag og foreninger, samt alle beboerne i private veier Oversende evt. høringsuttalelser til Juni 2010 navnetjenesten for samiske navn. Til navnetjenesten for norske navn om det er kommet vesentlige merknader i forhold til tilrådingen fra januar 2010. Motta endelig tilråding fra navnetjenesten August 2010 Fatte vedtak September 2010 Vedtaket kunngjøres og melding sendes September 2010 navnetjenesten
Saksbehandlingen i navnesaker er omfattende. Dette gjelder spesielt samiske stedsnavn, der det er påkrevd at navnetjenesten får saken til behandling 2 ganger. Rådmannen har i denne saken funnet at det er riktig å gjennomføre samme prosess knyttet til samiske og norske veinavn, selv om det ikke er et lovkrav om 2 høringer hos navnekonsulentene når det gjelder norske navn.
Fastsetting av skrivemåten til navn på bygdene i Tana:
I møtet den 21.04.2009 fattet stedsnavnutvalget vedtak om å reise navnesak for alle bygdenavn i kommunen der skrivemåten ikke er vedtatt etter Lov om stadnamn. Saksbehandlingen for fastsetting av skrivemåten av disse bygdenavnene vil følge saksgangen ordinær saksgang,
Side 51 orienteringen nedenfor som er hentet fra hjemmesida til språkrådet, http://www.sprakradet.no/Tema/Stedsnavn/Saksgangen/Kort-skisse-over-saksgangen/
”Skisse av saksgangen i saker som gjelder samiske og kvenske navn
• Noen tar opp navnesak etter lov om stadnamn. Saken sendes til • vedtaksorganet (§ 6 andre til fjerde ledd i loven angir hvem som er vedtaksorgan for hvilke navn). Vedtaksorganet forbereder saken med alle tilgjengelige opplysninger. Saken sendes til • Kvensk stedsnavntjeneste og/eller Samisk navnetjeneste, som skal gi ei foreløpig tilråding i saken. Stedsnavntjenesten sender saken videre til • kommunen til høring. Kommunen sørger for at alle som har høringsrett får uttale seg, og sender den tilbake til • stednavntjenesten for endelig tilråding. Saken sendes til • vedtaksorganet som fatter vedtak. Vedtaket sendes til kommunen, som kunngjør vedtaket etter reglene i § 7 i loven (med opplysning om klageadgang etter § 8). Vedtaket sendes også til stedsnavntjenesten, andre offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten, og til • Sentralt stedsnavnregister (SSR) ved Statens kartverks regionkontor.
Kort skisse over saksgangen for norske stedsnavn
• Noen tar opp navnesak etter lov om stadnamn. Saken sendes til • vedtaksorganet (§ 5 andre og tredje ledd i loven angir hvem som er vedtaksorgan for hvilke navn). Vedtaksorganet forbereder saken med alle tilgjengelige opplysninger. Vedtaksorganet kan be om ei uformell foreløpig tilråding fra navnekonsulentene. Saken sendes til • kommunen til høring. Kommunen sørger for at alle som har høringsrett får uttale seg, og sender den til • stednavntjenesten for endelig tilråding. Saken sendes til • vedtaksorganet som fatter vedtak. Vedtaket sendes til kommunen, som kunngjør vedtaket etter reglene i § 9 i forskriften til loven med opplysning om klageadgang etter § 10. Vedtaket sendes også til stedsnavntjenesten, andre offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten, og til • Sentralt stedsnavnregister (SSR) ved Statens kartverks regionkontor.
For både samiske, kvenske og norske stedsnavn gjelder følgende:
En eventuell klage sendes til vedtaksorganet. Saksgangen ved klage er den samme som beskrevet ovenfor.
Når skrivemåten av et stedsnavn er fastsatt etter denne loven og ført inn i Sentralt stedsnavnregister, skal skrivemåten brukes av alle offentlige organer, selskap som det offentlige eier fullt ut og stiftelser som er opprettet av det offentlige (§ 9 i loven).”
Side 52 SÄMEDIGGI SAMETINGET 8( Icy?)\
Deanu gielda - Tana kommune ikvjovårgeaidnu 50
Rådhusveien 3 9730 KåråSjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 9845 TANA Telefaksa +47 78 47 40 90 [email protected] www.samediggi.no NO 974 760 347
A88EMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN DUJIDERES REF. MIN DUJ./VÄR REF. BEAIVI/DATO. Lisa Monica Aslaksen, +47 78 47 41 40 09/3114 - 3 21.09.2009 [email protected] Almmut go vålddåtoktavuoda/ Oppgis ved henvendelse
Âlgoråvven geaidnonamaide Deanu gielddas 6.1juhit Deanu gieldda reivii, mas gielda sihtå nammakonsuleantta råvvema såmi geaidnonamaide Deanu gielddas. Deanu gielda lea sådden listtu mas leat 24 geaidnonama såmegillii.
Deanu gieldda Davvisåmegiel nammakonsuleantta nammaevttohusat nammaevttohusat Kathrine ohnsen eaidnu Kathrine ohnsen eaidnu Ro Olsen eaidnu Rov Olsen eaidnu Silba eaidnu Silba eaidnu Deatnodearbmi Deatnodearbmi Deatnomielli Deatnomielli Per Fokstad eaidnu Per Fokstad eaidnu ea olbba ea ' uolbba Moski Moski
Gol ofoh olbba Gol otoh uolbba olkaS olkai Gådde eaidnu Gådde eaidnu Fielbmå eaidnu Fielbmå eaidnu Båkte eaidnu Båkte eaidnu Doaresluohkka Doaresluohkkå a-a Suve olbba Suve uolbba Skuvla eaidnu Skuvla eaidnu Duovvigeaidnu Duovvigeaidnu — goallosåniin lea dabåla rievdadit mearusoasi Goadjingeaidnu vokåla: De såhtaii e'ållit Duovvegeaidnu ja Vuorrogeaidnu. Dattege Vuorrugeaidnu dån jovkui gullå juo namma Diddigeaidnu, mas ii leat vokålarievdan, de såhtaii e'åffit seamma låhkai Duovvigeaidnu ja Vuorrugeaidnu. Goadjingeaidnu Vuorru eaidnu Sieiddå uoika Sieiddå uoika Stoal oluohkkå Stoal oluohkkå Arbånat'ohka Arbånat.ohka LalloSluohkka Lalloluohkkå — leago nammahåpmi LalloS riekta? Leago dåt seamma guovllus go Lållo Deanu gielddas? Jus lea seammå uovllus de evttohat illit Lalloluohkkå. Roavveluohkka Roavveluohkkå
Side 53 Båikenammalåga (1990) § 6 mielde galgå Deanu gielda addit ee. båikkålai servviide vuoigatvuoda buktit cealkåmua dåid nammaevttohusaide ja Cållinvuglide. Båikenammalåga mielde lea gielddas 8 vahku åigi vieat cealkåmuS'aid ja de såddet daid nammakonsulentii, gii såhttå årvvotallat cealkåmuaid ja buktit loahpala råvvenevttohusa nammavålljemii ja Cållinvuohkåi.
Sihtat gieldda bargat viidåseappot dåinna nammaåiin, vieat cealkåmtaid ja våsticlit Loahpa1a mearrådus galgå maid såddejuvvot Stahta Kårtadoaimmahahkii. kårtareferånssain.
Foreløpig tilråding av samiske veinavn i Tana kommune
Vi viser til brev fra Tana kommune der kommunen ber navnekonsulenten om tilråding av samiske veinavn. Tana kommune har tilsendt oss 24 veinavn de ønsker å få tilråding
Samiske veinavn Den nordsamiske navnekonsulentens foreløpige tilråding foreslått av Tana kommune Kathrine ohnsen eaidnu Kathrine ohnsen eaidnu Ro Olsen eaidnu Ro Olsen eaidnu Silba eaidnu Silba eaidnu Deatnodearbmi Deatnodearbmi Deatnomielli Deatnomielli Per Fokstad eaidnu Per Fokstad eaidnu ea " uolbba ea uolbba Moski Moski
Gol of oh olbba Gol otoh uolbba olkaS olkaS Gådde eaidnu Gådde eaidnu Fielbmå eaidnu Fielbmå eaidnu Båkte eaidnu Båkte eaidnu Doaresluohkka Doaresluohkkå Suve olbba Suve olbba Skuvla eaidnu Skuvla eaidnu Duovvigeaidnu Duovvigeaidnu — i sammensatte ord er det vanlig med Goadjingeaidnu vokalendring: Da kunne man ha skrevet Duovvegeaidnu og Vuorrugeaidnu Vuorrogeaidnu. Likevel så hører det med i denne navnegruppen Diddigeaidnu, hvor det ikke er vokalendring, så av den grunn kan man skrive Duovvigeaidnu og Vuorrugeaidnu. Goadjingeaidnu Vuorru eaidnu Sieiddå uoika Sieiddå oika Stoal oluohkkå Stoal aluohkkå Arbånaf ohka Arbånaf ohka LalloSluohkka LalloSluohkka — er navneformen LalloS riktig? Ligger dette i det samme området i Tana som Hvis det er det, så tilråder navnekonsulenten å bruke skrivemåten LålloSluohkkå. Roavveluohkka Roavveluohkkå
I følge § 6 i stedsnavnloven (1990) bør Tana kommune gi bla. lokale organisasjoner rett til å uttale seg i forhold til navnekonsulentens navneforslag og skrivemåte. I følge stedsnavnloven har kommunen 8 uker til å innhente uttalelser som da skal sendes til navnekonsulenten for vurdering og for å gi endelig tilråding for navnevalg og spesielt skrivemåten.
2
Side 54 Vi ber kommunen om å arbeide videre med denne navnesaken, innhente uttalelser og sende svar til oss. Endelig vedtak skal også sendes til Statens Kartverk med kartreferanse.
Dearvvuodaiguin/Med hilsen
5<-M- ar Nilsen Lisa Monica Aslaksen Davvisåmegiel nammakonsuleanta/ Nordsamisk navnekonsulent rådgiver/råddeaddi
3
Side 55 Språkra Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge
Tana kommune Rådhusveien 3 9845 Tana MOTTATT 2 0 JAN 2010
REF. VÅR REF. DATO 2009-22/2 18.01.2010.
Tilråding for veinavn, Tana kommune
Vedlagt følger navneskjema i ovennevnte sak. Tilrådinga gjelder skrivemåten for de foreslåtte vegnavna i Tana kommune.
Skrivemåten av alle navna er grei. Unntatt Røbergveien, dette navnet bør skrives Rødbergveien, hvis førsteleddet er fargen rød.
Dersom ikke annet er sagt, er tilrådingene gitt ut fra § 4, 1. ledd, 1.og 2. setning i lov om stadnamn: "Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal fØlgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk."
Vi minner om retten til å klage på vedtak etter § 10 i lov om stadnamn, og om at endelige vedtak skal meldes til Sentralt stedsnavnregister v/fylkeskartkontoret til Statens kartverk, jf § 12 i loven og forskriftene § 15. Vedtaket skal også meldes til Stedsnavntjenesten og andre som er part i saka.
Ta kontakt hvis dere har spørsmål om saka, eller trenger nærmere informasjon om saksgangen i navnesaker.
Vennlig hilsen
Eva Forsaa Mikkelsen Finn Myrvang (sign) (sign) navnekonsulent navnekonsulent
ADRESSE TELEFON E-POST INTERNETT Det humanistiske fakultet 77 64 42 78 [email protected] www.sprakradet.no
Side 56 / Astrid Evensen Sekretær
Vedlegg: Navneskjema
Gjenpart: Statens kartverk Vadsø, 3507 Hønefoss
Side 57 STATENS NAVNEKONSULENTER/NAMNEKONSULENTAR
(NASKJB02.DOC)
Side 58 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2010/454-1 Saksbehandler: Geir Tvare
Saksfremlegg
Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 16/2010 23.03.2010
Styrking av skolenes innkjøpsposter
Rådmannens forslag til vedtak Skolenes innkjøpsposter for 2010 styrkes slik:
Austertana skole: Kr 14.000 Boftsa skole: Kr 18.000 Seida skole: Kr 37.000 Deanu sámeskuvla: Kr 23.000 Sirma skole: Kr 8000
Ordfører fremmer dette som sin innstilling
Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 4/2010 å styrke skolenes innkjøpsposter med kr 100.000. Ansvaret for fordelingen av midlene ble overlatt til Oppvekst- og kulturutvalget.
I budsjettvedtaket i møtet 15.12.09 ble disse postene redusert med kr 218.000, en reduksjon på 15 prosent.
Fordelingen av midler til innkjøp skolene imellom har vært gjenstand for grundig drøfting med skolene, og rektorene har blitt enige om fordelingsmodell som har vært lagt til grunn de siste årene. Modellen opererer med en grunnressurs, en klassefaktor og en elevfaktor.
1. 20 prosent av samlet sum fordeles likt mellom skolene 2. 20 prosent av samlet sum fordeles etter antall klasser på den enkelte skole påfølgende skoleår 3. 60 prosent av samlet som fordeles etter antall elever på skolene påfølgende skoleår
Side 59 I tillegg settes det av kr 50.000 på fellesbudsjettet til ekskursjoner. Dette kommer i tillegg til skolenes egne midler til ekskursjoner. En god del arrangementer foregår ved Tana bru, og dette medfører at distriktsskolene får større utgifter til busstransport. I tillegg til å dekke kjøring til fellesarrangementer, er disse midlene i stor grad tenkt å komme distriktsskolene til gode.
Det tilrås at en ved fordelingen av de ekstra midlene til styrking av innkjøpspostene følger samme fordelingsnøkkel.
Dette gir følgende fordeling:
Grunnressurs Klasseressurs Elevressurs SUM Austertana skole 4000 3000 6777 13777 Boftsa skole 4000 4000 9967 17967 Seida skole 4000 7000 26312 37312 Deanu sámeskuvla 4000 5000 14352 23352 Sirma skole 4000 1000 2591 7591 SUM 20000 20000 60000 100000
Vurdering Det er vanskelig å få til en riktig fordeling skolene imellom da det er mange hensyn som skal ivaretas. Den omtalte modell har vært nøye gjennomdrøftet, og skolene oppfatter modellen som rettferdig og forutsigbar. Det tilrås derfor at man legger denne modellen til grunn også her.
Side 60 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: C00 Arkivsaksnr: 2010/461-1 Saksbehandler: Geir Tvare
Saksfremlegg
Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 17/2010 23.03.2010
Tana som internasjonal kommune
Vedlegg 1 Hedersbetegnelsen "Internasjonal kommune" til Tana kommune
Rådmannens forslag til vedtak
Ordfører fremmer dette som sin innstilling
Saken legges fram uten innstilling.
Saksopplysninger På møte i Oppvekst- og omsorgsutvalget 26.01.10 ble det fremmet ønske om på et seinere møte å ta opp til tema Tana som internasjonal kommune. Man ønsket å ta utgangspunkt i begrunnelsen for at Tana kommune under forrige års vintermarked ble tildelt hedersbetegnelsen ”Internasjonal kommune, en pris tildelt av fredskorpset og KS. Denne er her vedlagt.
Vurdering
Side 61 29.02.08
HEDERSBETEGNELSEN "INTERNASJONALKOMMUNE" TIL TANA KOMMUNE. BEGRUNNELSE:
•• f333 (2) r k 33,3N a y FAKTA OM TANA
Tana kommuneligger i Finnmarkfylke. Tana kommunehar 2955 innbyggerepr 01.januar 2008. Naturressursenehar dannet grunn- 3,30,33: 33,33;333,Norw;,y • /.414 33.7(330 laget for bosettingenog sysselsettingeni kommunen.Den spredte :333,333.32,333357 333 bosettingeni kommunengjenspeiler mangfoldeti nyttiggjøringen av VAT 33,33.963 965 1332 33303 naturressursene.Tradisjoner og kultur knyttet til reindrift, fjordfiske, 33,3,3.3.3353333333,333333,33.33;3333,13333,3:1330 jordbruk og laksefiskei elva kombinert med høstingav fisk, vilt og bær har tidligere vært avgjørendefor valg av bostedi kommunen.Industri, Per,e5E•r: M,iCa 3,,k33.33;3,333333,33e3,kel transport, varehandelog privat og offentlig tjenesteyting har fått M333.333•1325633772 (3'355 37 Of31,33E,3,,-256) 233576e33 økendebetydning for sysselsettingen.Dette har igjen skapt grunnlagfor 33k,3:3331,3skei(33,nfocomco.ue3 tettstedutvikting. Størstedelenav befolkningener i dag sysselsatti 3<33np,3a,Llgar3da tjenesteytende næringer. Historiskefunn og kildeskrifter vitner om eldgammelbosetting i Tana, både ute ved fjorden og opp gjennomTanadaten. I følge folketellingen ..3333681; 3333883A9 fra ca. 1887var det i Tana sokn 349 finntendere, 856 samerog 622 s333:33a3333-nozart.inetco3h 333a3-33:33,o13Th,31,,,nd nordmenn. 11913ble Tana delt i tre kommuner:Tana, Gamvikog Berle- våg som ogsåutgjorde hver sitt sokn i Tana prestegjeld. 11964ble det i Tana og Polmakkommune oppnådd enighet om å slå sammendisse to kommunertil Tana kommuneog etablere et nytt kommunesenterved Tana bru. Ut fra det kommunenhar oversikt over så er det rundt 30 ulike nasjonaliteter i Tana. De største befolkningsgrupperer fra øst-Europa,dvs fra Russlandog de baltiske statene. Hvor stor andel av befolkningensom er samisk,finnes der ikke eksakte tall på, menutgangspunktet bør være stemmegivning tit Sametingsvatget. Det var ca 700 personer som ga sin stemme i valgkretsen. Ut av den gruppen antar man at ca 600 personer er fra Tana.
INNVANDRING
Tana kommune hadde pr 1.januar 2008, 2955 innbyggere. Ut av den gruppa er det 156 personer som representer 19 ulike språkrninoriteter. Innvandringen til Tana bidrar tit å dempe nedgangeni befolkningsutviklingenog bidrar positivt til arbeidsstyrken.Andelen innvandrereutgjør om tag 6 %av befolkningen. Det er som gjennomsnittet for fylket og noe lavere enn landsgjennomsnittet.Innvandrerne kommeri hovedsakfra Finland (4 7 %), Russland(31 %)og andre nordiske land (11 %). Det er omtrent dobbelt som mangekvinner enn mennsom er innvandrerei Tana. De siste årene har det vært en økt innvandringfra Russlandmens antall innvandrerefra Finland har vært stabil.
Side 62 Utover dette er det til sammen27 ulike nasjonaliteteri kommunen,oftest enkeltpersoner somer fra land som Brasil, Peru, Indonesiaetc.
INTERNASJONALTARBEID I KOMMUNEN - POLITISK
Regional- og distriktspolitikk Fylkeskommunenhar fått økt sin myndighet som regional samfunnsutvikter. Finnmark skat fremstå som internasjonalt sentrum på områder som mat, energi, opplevelser, kultur og grensesamarbeid.Sentrale utfordringer knyttes tit å utnytte fylkes satsingsområderinnen reisetiv, matfylket Finnmark, satsing på kulturarbeidsplasser, otje og gassog • grenseoverskridendesamarbeid. Her vit Tana gjøre sitt. • Globalisering Det innebærer nedbyggingav grenser, økt mobilitet og at verden kommer tettere på. Tana ønsker å utgjøre et marked og utstillingsvindu for resten av verden. Ny teknologi vil øke samhandling på tvers av grenser og at barrierer nedbrytes. En sentral utfordring for Tana er å gjøre seg interessant for resten av verden ved å spitte på de fortrinn og det unike de har etter kan skape sammenetter gjennom strategiske nettverk.
Europeiskintegrasjons og strukturpolitikk Europeiskestrømmer går i retning av større fokus på regioner, partnerskap og nettverk. I fremtiden vit det bti viktigere å tilhøre miljøer og nettverk enn nasjonen. En sentral utfordring for kommunen er å bruke de fortrinn de har og inngå strategisk partnerskap med miljøer og nettverk for å utvikte samfunnet i den retning de ønsker.
Kommunenstjenestetilbud Kommunenhar ansvar for sentrate tjenester tit befolkningen. Det er en utfordring å sikre et tilbud tit atte beboere av høyest mulig kvalitet, fornyelse og effektivt titbud samtidig som kommunen forsterker sin rolle i forhold tit tokat næringsutvikting og rotte som samfunnsutvikter.
Egne holdninger Egneholdninger kan være en stor barriere for å utvikte egen bygd, næringstiv og kommunensom samfunn. Utviktingen har gått mot mer "privatisering" av fritiden samtidig som engasjementet omkring frivillig arbeid og politikk er under press. Som atternativ strategi for et bærekraftig samfunn, ønskerTana å styrke de ideatistiske fremfor de materialistiske holdningene. Det er et ønskeat Tana-samfunnetskal bli mer inktuderende i forhold til tilbakeflyttere og innflyttere.
VENNSKAPSBYER
Vennskapsbyenetit Tana er Petto i Fintand og Umba i Russtand.
KULTURSKOLEN
Ung i Europa ungdomsutveksting 2004 med Kamchatkaog MurmanskINikeli Rustand,Itatia og Fintand. Ung i Europa ungdomutveksting2005 med Rustand,Italia, Litauen og Sverige Barents-ungdomsutvekslingmed Rustand,Fintand og Sverige2005 Ung i Europa ungdomsutveksting2006 med Rustand,Sverige og Fintand Barents-ungdomsutvekstingmed Rustand,Fintand og Sverige2006 Barents-ungdomsutvekslingmed Rustandog Sverige2007
Side 63 SKIIPPAGURRAFESTIVALEN:
Kulturskoten var med på å dra i gang Skiippagurrafestivaten som er en rockefestival som kom i gang i 2003 for å snu det dårtige ryktet Skiippagurra hadde som senter for russisk prostitusjon i Finnmark. Og for å motvirke stigmatiseringen av russiske innvandrere i Tana. Festivalen har vokst seg stor og har alltid sørget for å ha ungdomsutveksling med Russland under festivaten og å ha russiske kunstnere med på programmet.
NÆRINGSLIVET
• Jordbruket i Tana har innført ordningen med hospitering/rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Dette er rettet mot følgende land: Afghanistan, Estland, Litauen og • Tysktand. Bygg- og anteggsbransjen har basert på arbeidskraft fra Esttand. Dette er også av nyere dato.
GRUNNSKOLEN
Tana kommune har 6 grunnskoler fordett på skotekretsene: • Sirma skole er tengst sør i kommunen og har ca 20 elever. Skoten er tospråktig med samisk som hovedspråk. Skolen har et utvekstingssamarbeid innen undervisning, kultur og svømming med Utsjok skole, Finland. • Deanu Sameskole er den skolen i kommunen som har samisk som hovedspråk innen undervisning. Skolen har ca 80 elever og hovedelementene i undervisningen er det flerkutturelle. Skoten har også satset på å være et senter for det fterkulturette satsingen i kommunen • Seida skote blir regnet som "sentrat skote" i kommunen, og ca 150 elever. Skoten har elever med minoritetsspråkene som samisk, finsk, russisk, engetsk og maori. Skoten har fast ordning med å hilse på atte de språkene som er representerer ved skoten. Skoten har hatt utvekstinger/ vennskapsskoteri Umba og Murmansk, Russtand. Planlegger nye utvekstingsprogrammer, men pga økonomien er dette arbeidet stoppet opp. • Austertana skole ligger lengst øst i kommunen, og har ca 50 elever. Skolen har i dag elever fra Spania, Portugat, Russtand og Filippinene, i tillegg til barn med samisk og finsk språkbakgrunn. Skolen har hatt utvekstingsprogram tidligere med en skole i Hvitsjøen området. I tillegg har skolen en internasjonal uke. • Boftsa skote ligger tengst vest i kommunen. Skoten har ca 70 elever med språk norsk, samisk, finsk og russisk. Dette er også språkene som blir undervist på skoten. Skoten har tidligere hatt vennskapsskote i Russland • Montessoriskolen er kommunens eneste privatskole. Skoten har ca 50 elever som representerer norsk, samisk, finsk, russisk, thaitandsk ogrumensk kultur og språk.
VIDEREGÅENDE SKOLE
• Tana Videregående skote gjennomfører "Operasjon dagsverk" hvert år
VOKSENOPPLÆRINGEN
Voksenopplæringen i Tana gir språkopplæring for innflyttere tit kommunen med et anna språkbakgrunn enn nordisk. Voksenopplæringen ble etablert for 16 år siden og tilbudet er rettet mot språk og kulturell opplæring. De har også vært opptatt av å formidle basis
Side 64 kunnskap om Tana til innflyttere, det være seg kulturkompetanse og informasjon om bosetting og næringsliv. De har egne aktiviteter der fremmedspråklige har mulighet til å presentere egen kultur.
ORGANISASJONSLIVET
Frivillige organisasjoner I Tana er det registrert 95 lag- og foreninger. De mest aktive lagene finner vi innen potitikk, idrett/kultur og bygdetagene. Det er bredde og stort engasjement innen • organisasjonstivet. De som bosetter seg i kommunen blir ofte fort dratt med i organisasjonstivet. I dag finnes ikke noen særskitt organisasjon som samter innflyttere fra • land utenfor Norge, men hotdningen er at de fleste blir integrert i organisajonstivet på en etter annen måte.
Kutturarbeidet er mye basert på frivillig innsats, og det er en altmenn forventing om at det er organisasjonene som formidter kulturette arrangement i kommunen. Det gjenspeiles også i antalt organisasjoner som finnes i kommunen.
Folkeakademiet i Tana er den organisasjonen som aktivt har jobbet med internasjonale spørsmål. Det er de som har hatt arrangementer som russisk aften, fotkemusikk fra Romania etc. Fotkeakademiet i Tana ønsker å formidle kunnskapen om de befolkningsgruppene som er i kommunen. Bondelaget er en av de organisasjonene som aktivt har tatt i næringsutvekstinger. De har blant annet fått tit avtater med bønder fra Tana og bønder fra land som Afghanistan, Estland, Litauen og Tysktand.
KONKLUSJON
Fredskorpset og KS tildeler hedersbetegnelsen "Internasjonal Kommune " til Tana Kommune og dens innbyggere. Dette er en hedersbetegnelse det står respekt av og den er vel fortjent.
Likevel ønsker FK og KS å formidle at prisen også er ment å forplikte kommunen til å videreføre og videreutvikle det viktige internasjonale engasjementet. KS og Freds- korpset utfordrer kommunen spesielt til å knytte forbindeiser til land i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Ordfører Frank Ingilæ overrekkes et kunstverk av Randi Eilertsen, som et synlig tegn på hedersbetegnelsen på Festforestillingen under "Der Mennesker Møtes " på is- scenen utenfor Hotel Tana den 9. mars 2008.
GRATULERER1
Med vennlig hitsen for Fredskorpset for Fredskorpset for KS
ilet"ifr‘ Marianne amhaug Tutu Jacobsen/s/ Øystein Haugen /s/ Styreteder Prosjektleder Leder internasjonate prosjekter
Side 65 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: C85 Arkivsaksnr: 2010/456-1 Saksbehandler: Jørn Aslaksen
Saksfremlegg
Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 18/2010 23.03.2010
Bygdesekretærer
Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune søker om tilskudd fra Innovasjon Norge for å engasjere 3 bygdesekretærer. Prosjektet skaleres i tråd med samlet finansiering. Oppgavene til bygdesekretærene skal konsentreres til nærings- og bygdeutvikling. Bygdesekretærene skal ikke ha roller som ombud mot offentlige myndigheter.
Områdene deles inn slik: • Masjok – Šjursjok • Holmesund – Levajok (begge sider av elva) • Fingervann – Austertana/Leirpollen
Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 4/2010 å sette av 258.650 til bygdesekretærer. OKU fikk ansvaret for tiltaket.
I rådmannens budsjettforslag for 2010 er tiltaket beskrevet:
Det etableres 3 bygdesekretærstillinger. Stillingsomfanget er 3 månedsverk pr. stilling pr. år. Formålet er å styrke utviklingen i bygdene ved å hjelpe og veilede etablerere og eksisterende næringsliv. Det er ikke meningen å etablere en talsperson mot stat og kommune. Kostnadene vil i hovedsak bestå i lønn, husleie og administrasjon. Det forventes at Innovasjon Norge bidrar med tilskudd tilsvarende 50% av kostnadene.
Side 66 Bygdesekretærene må ha sterk forankring og støtte blant bygda befolkning. Tiltaket er drøftet med Innovasjon Norge.
For tiltaket kan iverksettes må det rettes en søknad om prosjektstøtte til Innovasjon Norge. I søknaden vil tiltaket beskrives nærmere.
OKU må trekke opp hovedlinjene i tiltaket.
Hvilke oppgaver skal bygdesekretærene ha? Det antas at bygdesekretærene skal jobbe for bygdas beste, og bistå næringslivet og lag og foreninger i å realisere sine mål. Sekretærene skal ikke ha en klagefunksjon i opposisjon til stat og kommune, men skal bistå positivt i utviklingen av næringsliver og lag og foreninger.
Det antas at det ikke vil være mulig å få støtte til en funksjon som skal være ombud mot offentlige organer.
Hvilke bygder/områder gjelder det? Med tre bygdesekretærer vil man kunne dele inn kommunen i tre områder. Det antas at sentrumsnære områder faller utenfor ordningen. Forslag til inndeling: • Masjok – Šjursjok • Holmesund – Levajok (begge sider av elva) • Fingervann – Austertana/Leirpollen
Det vil være mulig å dele inn områdene på helt andre måter, eller velge enkeltbygder. Det vil også være mulig å redusere eller øke antall bygdesekretærer i prosjektet, mot at antall månedsverk justeres slik at rammen holdes.
Finansiering Tiltaket er drøftet med Innovasjon Norge, uten at det er gitt noen form for tilsagn. Kommunen må fremme en prosjektsøknad, vi kan søke om inntil 50% tilskudd.
Organisering Flere typer organisering vil være mulig. En grunnleggende forutsetning vil være at bygda/området slutter opp om valg av bygdesekretær. Full involvering av bygdelagene er derfor nødvendig.
Bygdesekretæren kan være ansatt, næringsdrivende, innleid eller ha annen organisatorisk tilknytning. Dersom tjenestekjøp velges, må konkurransereglene følges. Et bygdelag har vanligvis ikke arbeidsgiverfunksjon, det vil følgelig være en del formaliteter som mangler før de kan stå som arbeidsgiver.
Dette gjør at midlertidig tilsetting i kommunen synes å være mest realistisk.
Vurdering OKU trekker opp rammene for prosjektet. Administrasjonen søker om midler fra Innovasjon Norge med bakgrunn i OKUs vedtak.
Side 67 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2010/8-2 Saksbehandler: Laura Kjølås
Saksfremlegg
Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 19/2010 23.03.2010
Søknad om støtte til Tana cup 2010
Vedlegg 1 Søknad om støtte til Tana cup 2010
Rådmannens forslag til vedtak Søknad om støtte til Tana cup 2010 avslås.
Begrunnelse: Det er ikke satt av penger i budsjettet til formålet.
Ordfører fremmer dette som sin innstilling
Saksopplysninger Kommunen mottok søknad fra Tana IF – Bryting 05.01.2010 om støtte til gjennomføring av det sjette ”Tana cup”-arrangementet i bryting. Tana cup er et stort, internasjonalt stevne med deltagere fra både Norge, Finland, Sverige og Russland. Stevnet gikk av stabelen 23.januar i år.
I tillegg til brytestevnet arrangerte arrangørklubben treningshelg og andre aktiviteter for de russiske bryterne og egne brytere. Tana IF – Bryting har konkrete mål om grenseoverskridende samarbeid med bryteklubber i Russland. Se vedlagte søknadsskriv fra søker for flere opplysninger.
Søknaden blir begrunnet ut i fra at Tana cup er et spesielt ressurskrevende arrangement på grunn av stor deltakelse fra fire nasjoner.
Vurdering Tiltaket er positivt. Det er imidlertid ikke satt av økonomiske midler på budsjettet for formålet. Følgelig må rådmannen derfor innstille på avslag på søknaden fra Tana IF – bryting.
Side 68 V MOTTATT 0 5 JAN 2010 Tana IF - Bryting Stiftet 21.11.2001
Tana kommune Oppvekst- og kulturutvalget Rådhusveien 3 9845 Tana 4. jan 2010
Søknad om støtte til Tana Cup 2010 Tana IF - Bryting tillater seg å søke Tana kommune om støtte på kr. 15 000,- til gjennomføringen av det sjette Tana Cup i bryting.
Tana Cup er et internasjonalt bryterstevne med deltakere fra fire nasjoner - Finland, Sverige, Russland og Norge. Tana Cup arrangeres for sjette gang 23. januar 2010 og samler omkring 300 brytere/trenere/dommere/ledere fra hele Barentsregionen. Tana Cup har på disse årene utviklet seg til å bli det største stevnet i Nord-Norge, og et av få brytestevner med deltakelse fra fire nasjoner. At Tana Cup'en har fått stempel på seg som et internasjonalt kvalitetsstevne for bryterne i Barentsregionen, vises best ved at stadig nye klubber finner veien til Tana, ikke bare fra Russland, men også fra Sverige, Finland og Norge.
I 2010 venter vi tre nye russiske klubber som tidligere ikke har deltatt i Tana Cup; Arkhangelsk og Novodvinsk, samt St. Petersburg bryteklubb. St. Petersburg bryteklubber tar den lange veien til Tana og Tana Cup med 20 deltakere. Da St. Petersburg ikke ligger i Barentsregionen, så for vi heller ikke støtte fra Barentssekretariatet for denne russiske klubben. Andre russiske bryteklubber som delta er Vorkuta, Murmansk, Kola, Snesnagorsk og Olenegorsk.
I tillegg venter vi deltakere fra Sodankylä, Rovaniemi, Kemi og Haukipudas Heitto i Finland. Fra Sverige får vi besøk av Haparanda SKT, samt at vi håper på deltakelse fra flere klubber fra Sverige.
Brytegruppa i Tana IF har eksistert i 8 år og har aktivisert og aktiviserer en rekke av kommunens barn og unge. Gjennom Tana Cup får bryterne våre muligheten til å være med grensekryssende aktiviteter sammen med sine gjenaldrende russiske brytere. De møtes i treningslokalt, på brytematta, i badstua, gjennom felles bespisning og sosialt samvær. Vennskaplig aktiviteter og språkutveksling mellom russiske og norske brytere er helt klart med på å knytte vennskapsbånd på tvers av landegrensene, og norske og russiske brytere får en større forståelse og kunnskap om hverandres hverdag.
Vi legger også opp til annen aktivitet i forbindelse med bryterstevnet. Det gjennomføres tre treningsøkter med russiske brytere og brytere fra Tana IF. I tillegg arrangeres det en
Boftsa tlf: 78 92 72 22 e-mail: [email protected] 9845 Tana mob: 97 06 31 75 www.tanabryting.com konto 4930 11 88780
Side 69 -
Tana IF Bryting Stiftet 21.11.2001 aktivitetsdag i hallen der Tana IFs brytere er med i forberedelsen/gjennomføringen — klatrevegg, ulike ballspill, mini-turneringer, innebandy, sosialt samvær. Gjennom slike aktiviteter kommer de russiske og norske bryterne nærmere hverandre enn om de bare skulle møtes til kamp på brytematta. Vi har også et opplegg der de russiske deltakerne får mulighet til å være med på scootersafari, samt en ekskursjon (bedriftsbesøk).
Vennskaplig aktiviteter og språkutveksling mellom russiske og norske brytere er helt klart med på å knytte vennskapsbånd på tvers av grensene, og brytere får en større forståelse og kunnskap om hverandres hverdag.
Planla te aktiviteter med russisk deltakelse: Torsdag 21. januar: Treningsøkt (1). Sosialt samvær. Badstu. Felles bespisning. Fredag 22. januar: Treningsøkt (2). Grensekryssende aktivitetsdag i hallen, samt scootersafari. Ekskursjon. Dommerkurs. Sosialt samvær. Badstu. Felles bespisning. Lørdag 23. januar: Bryterstevne Tana Cup 2009. Sosialt samvær. Badstu. Felles bespisning. Bankett. Søndag 24. januar: Treningsøkt (3). Sosialt samvær. Felles bespisning.
Våre konkrete mål for denne kontakten med russiske sportsvenner er: å styrking av den gjensidige folk-til-folk kontakten med grensekryssende aktiviteter å opprette et tettere norsk-russisk nettverk, og utvide horisonten mot Russland og inkludere stadig nye bryteklubber i prosjektet å rekruttering av yngre dommerkandidater, samt utvikle allerede etablerte dommere. - økt innflytelse og styrke identitetsfølelsen
Et slikt stort stevne er ressurskrevende og vi søker derfor Tana kommune om støtte til å dekke utgifter i forbindelse med den store deltakelsen fra fire nasjoner. nre dm fr" 1((1 n .) Leder
Vedlegg (1) Budsjett TC2010
Boftsa tlf: 78 92 72 22 e-mail: [email protected] 9845 Tana mob: 97 06 31 75 www.tanabryting.com konto 4930 11 88780
Side 70 rev_04.01.2010
Side 71 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/469-3 Saksbehandler: Laura Kjølås
Saksfremlegg
Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 20/2010 23.03.2010
Spillemidler til idrettsanlegg - forslag til nye kriterier for fylkesvis fordeling - høring
Vedlegg 1 Spillemidler til idrettsanlegg - forslag til nye kriterier for fylkesvis fordeling - høring 2 Rapport - Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg - Til høring
Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune har følgende merknader til rapporten ”Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg”, datert 18.12.09:
Til anbefaling nr. 1: Anleggsfordelingen vil slå uforholdsmessig skjevt ut for fylker med stort areal og få innbyggere. Tana kommune foreslår at det legges inn igjen en faktor for antall personer som bor spredt i fylket. Vi viser her til inntektssystemet til kommunene som tar høyde for bosetningsmønster og har lagt inn faktorer som ivaretar spredtbygde og lavt befolkede områder.
Anlegg som har stor bruksfrekvens og aktiviserer store grupper av befolkningen bør vektes høyest.
Til anbefaling nr. 2: Tana kommune krever at nåværende ordning med særskilte tilskuddsatser for Nord-Norge opprettholdes.
Hvis kriteriene blir bestemt endret slik som departementets arbeidsgruppe foreslår, forutsetter Tana kommune at det innføres en overgangsordning for alle anlegg som er igangsatt og/eller har søkt om spillemidler.
Side 72 Saksopplysninger
Bakgrunn: Spillemidler til idrettsanlegg i kommunene fordeles fra Kulturdepartementet til fylkeskommunene, som foretar saksbehandling av søknader og detaljfordeler midlene til de enkelte søkerne.
I februar 2009 nedsatte Kulturdepartementet en arbeidsgruppe, kriteriegruppe, for å vurdere følgende: • hvordan kriteriene har virket på fordelingen mellom fylkene • om det har ført til bedre anleggsfordeling i pressområdene • om vekting av kriteriene bør endres • om eventuelle andre kriterier skal benyttes
Dagens ordning for fordeling av spillemidler til fylkeskommunene er basert på følgende: • godkjent søknadssum (vektes 50 %) • antall innbyggere (vektes 25 %) • anleggsfordeling (vektes 25 %)
I gjeldende bestemmelser inngår følgende særlige tilskuddsatser: 1. Anlegg i kommuner i Troms og Finnmark får 25 % tillegg til ordinære tilskudd. 2. Anlegg i kommuner i Nordland og Namdalen får 20 % tillegg til ordinære tilskudd. 3. Anlegg i kommuner med færre enn 2000 innbyggere og som ikke har frie inntekter på mer enn 50% over landsgjennomsnittet, kan søke om tilskudd ut over tilskudd til små flerbrukshaller og små svømmehaller.
Arbeidsgruppa konkluderer i sitt arbeid med følgende anbefalinger:
Anbefaling nr 1 ”Gruppa anbefaler at følgende kriterier og vekting av disse legges til grunn for framtidige fylkesvise fordelinger av spillemidler til ordinære idrettsanlegg:
• Godkjent søknadssum, vektes 50 %
• Antall innbyggere 6 – 19 år, vektes 25 %
• Anleggsfordeling, beregnet etter ny modell, vektes 25 %
Anbefaling nr 2
Gruppa anbefaler at ordningen med særskilte tilskuddsatser for kommunene i Namdalen, Nordland, Troms og Finnmark, og for kommuner med færre enn 2000 innbyggere, avvikles.”
Høring/merknader: Rapporten ”Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg” er sendt på høring til blant annet kommunene og fylkeskommunene. Høringsfristen er satt til 15. mars 2010. Administrasjonen har sendt svar til departementet innen fristen og orientert om at høringsuttalelsen fra Tana kommune vil bli oversendt straks vedtak er gjort i OKU 23. mars.
Side 73 Rådmannen er kritisk til at de særskilte tilskuddsatsene for arealmessige store fylker med spredt bebyggelse foreslås helt fjernet. Det kan bety et kraftig tilbakeslag for anleggsutviklingen i våre spredtbygde og lavt befolkede områder.
Finnmark har ca 70.000 innbyggere fordelt på nær 50.000 km2, med over 500 km veilengde mellom vest og øst i fylket. Det betyr at flere av anleggene i fylket bare kan brukes daglig av et lite antall av fylkets innbyggere.
Rådmannen mener videre at det ikke medfører riktighet at det koster like mye å bygge i Finnmark som i mer sentrale, tettbygde strøk i landet.
Økonomiske konsekvenser:
Hvis de foreslåtte kriteriene blir vedtatt vil det få meget store konsekvenser for idrettsanleggsbyggingen i Nord-Norge. Følgende eksempler fra Alta kommune kan illustrere hvordan en slik endring ville slå ut for påbegynte og planlagte idrettsanlegg i deres kommune:
• For Alta golfklubb vil det utgjøre kr. 1.815.000,- mindre i tilskudd for de anleggene er planlagt og påbegynt på Kvenvikmoen. • For Alta SSF/NMK Alta vil det utgjøre kr. 451.000,- for den rehabilitering og utvikling som de planlegger på motorsportsanleggene på Kvenvikmoen. • For BUL sin planlagte kunstgressbane på Breverud vil det utgjøre kr. 625.000,- mindre i spillemidler. • For idrettshallen i Saga vil kommunen få 1.000.000,- mindre i tilskudd.
Dette er forholdsvis kostnadskrevende anlegg hvor tilskudd fra spillemidlene ofte er avgjørende for om anleggene lar seg realisere.
Kriteriegruppa har ikke foreslått noen overgangsordning. Det vil si at anlegg som ikke har begynt å få spillemidler vil bli behandlet etter de nye kriteriene, selv om anlegget er påbegynt eller ferdig.
I Alta er det opptil fem års venting på spillemidler. Det vil si at alle som har muligheter for det tar opp mellomfinansieringslån og starter byggingen selv om tilsagn om spillemidler ikke foreligger. De 12 første anleggene på prioritert liste i Plan for idrett og fysisk aktivitet er enten ferdig eller påbegynt. 3 av anleggene har fått delbevilgning og vil ikke bli berørt av nye regler, resten vil ikke ha fullfinansiert sine anlegg.
Vurdering
Til anbefaling nr. 1: Anleggsfordelingen vil slå uforholdsmessig skjevt ut for fylker med stort areal og få innbyggere. Tana kommune foreslår at det legges inn igjen en faktor for antall personer som bor spredt i fylket.
Anlegg som har stor bruksfrekvens og aktiviserer store grupper av befolkningen bør vektes høyest.
Til anbefaling nr. 2:
Side 74 Tana kommune krever at nåværende ordning med særskilte tilskuddsatser for Nord-Norge opprettholdes.
Hvis kriteriene blir bestemt endret slik som departementets arbeidsgruppe foreslår, forutsetter Tana kommune at det innføres en overgangsordning for alle anlegg som er igangsatt og/eller har søkt om spillemidler.
Begrunnelse: • Store avstander i fylket gjør at befolkningsgrunnlaget alene ikke kan avgjøre om anlegg bør bygges. Avstandene er altfor store til at vi i Tana kan nyttiggjøre oss anlegg i for eksempel Kirkenes til trening. • Ordningen med spesielle tilskuddsatser for Nord-Norge har gjort det mulig å bygge opp en idrettslig infrastruktur i mindre kommuner. En ordning som fjerner dette tilskuddet vil gjøre det for eksempel vanskelig å renovere eller bygge nye svømmebasseng og andre store kostnadskrevende anlegg i mindre kommuner. Dette er anleggstyper som aktiviserer alle aldersgrupper. • Anleggsdekning sier ikke noe om tilstanden på anlegget eller bruken av anleggene. • Særidrettene har samme krav til et konkurranseanlegg, uansett befolkningsgrunnlag, jfr f.eks Norges fotballforbund. • ”Tilgjengelighet til anlegg er viktig, ikke bare for den organiserte aktivteten, men også for å stimulere til egenorganisert aktivitet.” (Sitat rapporten s 6). For Finnmark vil det si at vi må ha flere anlegg enn det befolkningsgrunnlaget tilsier på grunn av avstandene. Det er like langt fra Alta til Kirkenes, som fra Oslo til Trondheim. • I følge www.helsedirektoratet.no har Nord-Norge og Finnmark gjennomsnittlig lavere aktivitetsnivå blant befolkningen enn andre fylker. Det å stimulere til anleggsbygging vil kunne føre til flere aktive og et høyere aktivitetsnivå. • Kostnadsnivået er høyt i Finnmark. I følge www.byggfakta.no er Finnmark det femte dyreste byggefylket i Norge. Erfaringstall tilsier at det er ca 10 % dyrere å bygge i Alta enn på Østlandsområdet, for de mer perifere kommunene ca 20-25% dyrere. • I fylker med lang ventetid på innvilgelse av tilskudd blir anlegg ofte påbegynt før spillemidlene er bevilget. Vi har allerede ca 5 års ventetid i Finnmark. De nye kriteriene vil resultere i at ventetiden blir enda lenger. Dyrere mellomfinansiering blir resultatet. Ulike ventetid på spillemidlene mellom fylkene bør utjevnes, ikke økes. • Det å ta vekk det særskilte tilskuddet vil ramme hver enkelt søker. For store kostnadskrevende anlegg vil et bortfall av 25 % spillemidler utover ordinære tilskuddssatser vanskeliggjøre realisering av anleggstyper som aktiviserer en stor bredde i befolkningen. Spillemidlene er en meget viktig del av finansieringen av slike anlegg. Sponsormarkedet og muligheter for tilskudd fra private bedrifter er mindre i mindre samfunn. • På grunn av den lange ventetiden har idrettslag og kommunen startet bygging av anlegg og vil blir ekstra hardt rammet hvis de nye kriteriene blir innført uten en overgangsordning. Tana kommune forutsetter at det eventuelt innføres en overgangsordning for alle anlegg som er igangsatt og/eller har søkt om spillemidler.
Andre forhold: Tana kommune har en viss forståelse for at pressområder blir prioritert på grunn av stor innflytning og manglende anlegg. Det er imidlertid viktig og se helheten av tiltak. Det blir ikke bygd noe nasjonalanlegg i Finnmark. Finnmark har en ventetid på ca fem år, konsekvensen av kriteriegruppas forslag vil forlenge ventetiden ytterligere og flere anlegg vil være utsatt for å forfalle.
Side 75 Side 76 Side 77 Rapport
Utgitt av: Kulturdepartementet Kriterier for fordeling av Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter spillemidler til idrettsanlegg Post og distribusjon E-post: [email protected] Til høring – høringsfrist 15. mars 2010 Faks: 22 24 27 86
Publikasjonskode: V-0950B Trykk: Departementenes servicesenter 01/2010 - opplag 600
MER JØ KE IL T M
Tr yk 46 keri 241-4
Side 78 Side 79
1. Sammendrag ...... 3
2. Innledning ...... 4
3. Mandat for kriteriegruppa ...... 4
4. Bakgrunn ...... 4
5. Den statlige anleggspolitikken ...... 5
5.1 Fordeling av spillemidler til fylkeskommunene ...... 6
5.2 Om fylkesvis fordeling til og med 2009 (gjeldende regelverk) ...... 7
5.3 Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg ...... 10
5.3.1 Riksrevisjonens rapport ...... 10
5.3.2 Kommentarer til Riksrevisjonens rapport ...... 10
5.4 Anleggspolitisk program ...... 11
6. Utfordringer - utvikling ...... 12
6.1 Hovedutfordring ...... 12
6.2 Tilskuddssatser ...... 13
7. Nærmere om mandatet ...... 13
7.1 Kriterienes innvirkning på fordelingen mellom fylkene ...... 13
7.2 Anleggsfordeling i pressområdene ...... 16
7.3 Endring av vekting av kriteriene ...... 16
7.4 Eventuelle andre kriterier ...... 19
8. Anbefalinger ...... 22
8.1 Anbefaling nr 1 ...... 22
8.2 Anbefaling nr 2 ...... 22
9. Henvisninger ...... 23
10. Vedlegg ...... 24
1
Side 80 2
Side 81 1. SAMMENDRAG Spillemidler til idrettsanlegg i kommunene (hovedfordelingens post 1.1) fordeles fra Kultur- og kirkedepartementet til fylkeskommunene, som foretar saksbehandling av søknader og detaljfordeler midlene til de enkelte søkerne.
Til grunn for fordeling mellom fylkene ligger et sett objektive kriterier.
I februar 2009 etablerte departementet en arbeidsgruppe, kriteriegruppa, med mandat å vurdere gjeldende kriterier. Gruppa har gjennomført sitt arbeid i forhold til mandatet i løpet av året.
Gruppa konkluderer sitt arbeid med følgende anbefalinger:
Gruppa anbefaler at følgende kriterier og vekting av disse legges til grunn for framtidige fylkesvise fordelinger av spillemidler til ordinære idrettsanlegg:
Godkjent søknadssum, vektes 50 %
Antall innbyggere 6 – 19 år, vektes 25 %
Anleggsfordeling, beregnet etter ny modell, vektes 25 %
Gruppa anbefaler at ordningen med særskilte tilskuddssatser for kommunene i Namdalen, Nordland, Troms og Finnmark, og for kommuner med færre enn 2000 innbyggere, avvikles.
Oslo, 18. desember 2009
3
Side 82 2. INNLEDNING I Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføringen av forvaltningsreformen) er det i pkt. 2.4. Kultur, varslet at Kultur- og kirkedepartementet (KKD)vil ta initiativ til en gjennomgang av dagens kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg.
Kriteriene gjelder for fordeling av spillemidler fra hovedfordelingens post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene til ordinære idrettsanlegg fordelt av fylkeskommunene. Tilskudd fra spillemidlene er investeringstilskudd, et statlig topptilskudd, til nybygging og rehabilitering av ordinære idrettanlegg i kommunene.
Kriteriegruppa ble nedsatt i februar 2009. Gruppa har bestått av Astrid Fuglås, fagleder kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune og Jørund Nilsen, NIVI Analyse AS, begge oppnevnt av KS; Erik Eide, organisasjonssjef Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Karen Espelund, tidligere generalsekretær i Norges Fotballforbund, avdelingsdirektør Ole Fredriksen, underdirektør Marianne Sperre og seniorrådgiver Morten Roa (sekretær) fra KKD.
Kriteriegruppa har hatt 5 møter.
3. MANDAT FOR KRITERIEGRUPPA Dagens ordning for fordeling av spillemidler til fylkeskommunene er basert på et sett kriterier. Disse er:
- godkjent søknadssum (vektes 50 %)
- antall innbyggere (vektes 25 %)
- anleggsfordeling (vektes 25 %)
Nevnte kriterier benyttes på fordeling av spillemidler til ordinære idrettsanlegg.
Kriteriene har vært benyttet fra og med fordelingen for 2001, jf. omtale i St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring. I Innst. S. nr. 147 (2000-2001) sluttet familie-, kultur- og administrasjonskomiteen seg til disse nye kriteriene.
Kriteriegruppa skal vurdere:
- hvordan kriteriene har virket på fordelingen mellom fylkene
- om det har ført til bedre anleggsfordeling i pressområdene
- om vekting av kriteriene bør endres
- om eventuelle andre kriterier skal benyttes
4. BAKGRUNN Tilskuddsordningen av spillemidler er hjemlet i Lov om pengespill m.v. med tilhørende forskrift.
4
Side 83 Gjeldende forskrift ble vedtatt i statsråd 11. desember 1992 og har følgende bestemmelser:
§ 1 Kongen foretar hvert år, etter innstilling fra Kulturdepartementet, fordelingen av idrettens andel av overskuddet i Norsk Tipping AS på hovedposter. § 2 Kulturdepartementet eller den departementet gir fullmakt foretar fordelingen innenfor rammen av de enkelte poster.
Departementet fastsetter prosedyrer og detaljregler for fordelingen. § 3 Det følger av hovedretningslinjer for bruk av idrettens andel av overskuddet til Norsk Tipping AS at: a) midlene i første rekke brukes til utbygging av idrettsanlegg b) det ytes midler til Norges Idrettsforbunds administrasjon og viktige arbeidsoppgaver c) det ytes midler til andre idrettsoppgaver og formål som departementet finner berettiget til stønad
§ 4 Forskriften trer i kraft 1. januar 1993.
Tilskuddsordningen ble etablert etter vedtak i Stortinget så tidlig som i 1946. Første tildelinger ble foretatt i 1948, og tilskudd til bygging av idrettsanlegg har i hele perioden vært ett av de viktigste målene for ordningen.
Bestemmelsene for tilskuddsordningen (jfr. forskriftens § 2) er nedfelt i departementets publikasjon V-0732 Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (heretter kalt bestemmelsene). Publikasjonen revideres hvert år.
Fra 2009 disponeres 45,5 % av overskuddet i Norsk Tipping til idrettsformål. Midlene til idrettsformål fordeles gjennom den årlige hovedfordelingen på ulike hovedposter. Hovedfordelingen behandles normalt i statsråd siste uke i april hvert år.
5. DEN STATLIGE ANLEGGSPOLITIKKEN I St. meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring ble idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken. Visjonen er et uttrykk for at staten vil bidra til at alle gis en mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Meldingen fastslår videre at barn (6 – 12 år) og ungdom (13 – 19 år) er primære målgrupper for det statlige engasjementet på idrettsområdet. Med utgangspunkt i visjonen er det avledet tre grunnleggende mål for anvendelse av spillemidlene. Et av målene er å forstå som hovedmålsetting for den statlige anleggspolitikken:
Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen skal tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Den statlige idrettspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt
5
Side 84 forankrede aktivitetstilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet.
Videre ble det i St. meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle slått fast at det er viktig at staten gjennom spillemidlene til idrettsformål bidrar til at den frivillige, lokale idretten kan bestå og utvikles videre. Dette gjøres først og fremst gjennom tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, som er det mest sentrale virkemiddelet i den statlige idrettspolitikken. Tilgjengelighet til anlegg er viktig, ikke bare for den organiserte aktiviteten, men også for å stimulere til egenorganisert aktivitet.
Finansiering av idrettsanlegg i Norge har, etter at tilskuddsordningen av spillemidler (”tippemidler”) ble etablert i 1948, tradisjonelt vært et ”spleiselag” mellom idrettslag og kommuner, med tilskudd av spillemidlene som en viktig delfinansiering. Tilskuddet fra spillemidlene har som hovedregel, og for de fleste mindre og mellomstore anlegg, vært inntil en tredjedel av kostnadene. For store, kostnadskrevende anlegg har tilskuddet gjennomgående vært betydelig mindre enn en tredjedel av kostnadene. Spillemidlene har da fungert som en toppfinansiering. Øvrig finansiering har oftest vært kommunale midler og innsats fra idrettslagene i form av kontanter, dugnad og innhentede gaver og rabatter.
Gjennom mange år har etterspørselen etter tilskudd økt mer enn det har vært mulig å følge opp av det som har vært tilgjengelig av midler fra Norsk Tipping. I 2009 utgjør tilgjengelige midler ca. en fjerdedel av samlet søknadssum. Med begrepet samlet søknadssum menes summen av søknadsbeløp i alle godkjente søknader etter saksbehandling i fylkeskommunene. Særlig de siste 6 – 8 år har samlet søknadssum vokst kraftig, mens det bare har vært en forholdsvis svak vekst i tilgjengelige midler. Veksten i søknadssum skyldes primært at det søkes om større og mer kostnadskrevende anlegg, med tilhørende høye søknadssummer. Eksempelvis er hovedtyngden av søknader på fotballanlegg flyttet fra gress- og grusbaner, med maksimalt tilskuddsbeløp på kr 700 000, til kunstgressbaner med maksimalt tilskuddsbeløp på kr 2 500 000. Bakenforliggende årsaker er økt oppslutning om den organiserte idretten, og ønsker (”krav”) om større og bedre anlegg. Antallet søknader er imidlertid ikke økt i samme grad.
5.1 Fordeling av spillemidler til fylkeskommunene Med hjemmel i kgl. res. av 3. april 1987, om fordeling av overskuddet i Norsk Tipping AS til idrettsformål bemyndiget Kultur- og Vitenskaps-departementet (nå Kultur- og kirkedepartementet) fylkeskommunene til å foreta detaljfordelingen av de spillemidler som hvert år stilles til disposisjon for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. For å ivareta at detaljfordelingen følger overordnede målsettinger på området, er prosedyrer og fordelingsregler fastsatt i departementets bestemmelser.
Departementet søker gjennom fastsettelsen av beløpet til de respektive fylkeskommuner å sikre en mest mulig rettferdig og utjevnende virkning ved fordeling av spillemidlene.
6
Side 85 Tilskuddsordningen til idrettsanlegg i kommunene er søknadsbasert1. Det må således utarbeides søknader for å komme i posisjon for tilskudd fra spillemidlene. Dette er en ordning hvor lokale initiativ utløser spillemidler som en toppfinansiering av de konkrete prosjektene som prioriteres lokalt.
Tilskudd betinger således lokale prosesser hvor ideer og behov omkring anlegg initieres, samt kompetanse om krav knyttet til ordningen og kommunale planprosesser. For å bidra til slike prosesser, gis det bare tilskudd til anlegg i kommuner med godkjent kommuneplan der idrett og fysisk aktivitet inngår. Det er et vilkår for å kunne søke om spillemidler at anlegget er innarbeidet i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet, jf. St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring og bestemmelsene (V-0732).
Til grunn for fordeling mellom fylkene ligger et sett objektive kriterier. Fra tidlig på 1980-tallet og fram til og med fordelingen i 1995 ble fordelingen foretatt ved å bruke lik prosentsats i forhold til samlet søknadssum i fylkene. En evaluering av ordningen konkluderte med at dette ikke ga en rettferdig fordeling av midler. Den viktigste grunnen til å velge annet grunnlag for fordeling, var at tildelte midler kunne variere i et forhold opp til ti til én mellom ulike fylker, målt i kroner pr innbygger.
Ett sett kriterier ble da utarbeidet, vektet og lagt til grunn for fordeling fra 1996 til og med 2000. Disse var som følger:
- godkjent søknadssum, vektet med 50 %
- antall innbyggere i fylket, vektet med 25 %
- antall personer som bor spredt i fylket, vektet med 15 %
- anleggsdekning (anleggsfordeling), vektet med 10 %.
Målsettingen med valg av disse kriteriene og vekting av disse, var å oppnå en fordeling som skulle gjøre tilskuddsordningen mer behovsbasert og utjevnende.
5.2 Om fylkesvis fordeling til og med 2009 (gjeldende regelverk) Gjennom St. meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring og behandlingen av denne ble det gitt tilslutning til endring av kriteriene. Kriteriet for spredt bosetning hadde vist seg ikke å ivareta de hensyn som var ment ivaretatt gjennom bruk av dette kriteriet, mens kriteriet for anleggsfordeling ble vurdert til å kunne tillegges større vekt med begrunnelse i bedret kvalitet på datagrunnlaget. På bakgrunn av dette ble følgende kriterier valgt:
- godkjent søknadssum, vektet med 50 %
1 Søkere kan være kommuner og fylkekommuner, idrettslag og andre organisasjonsledd i NIF og Samisk idrettsforbund, sammenslutninger organisert under Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Norges Bilsportforbund eller Det Frivillige Skyttervesen, og aksjeselskaper, kommunale foretak, stiftelser og andre sammenslutninger med godkjente vedtekter, jfr departementets bestemmelser, V-0732.
7
Side 86 - antall innbyggere, vektet med 25 %
- anleggsfordeling, vektet med 25 %
Disse kriteriene er benyttet fra og med fordelingen i 2001 og senest benyttet ved fordelingen i 2009.
Godkjent søknadssum Departementet har i bestemmelsene for tilskuddsordningen fastsatt regler for beregning av størrelse på tilskudd.
Den generelle tilskuddssatsen, som gjelder for de fleste ordinære idrettsanlegg, beregnes som en tredjedel av godkjent kostnad2, men maksimalt kr 700 000 for den enkelte enhet/aktivitetsflate. For en del større og mer kostnadskrevende anlegg er det fastsatt særskilte maksimale tilskuddsbeløp. Satsene er inntil-satser og gir informasjon om hva det kan søkes om. Det er summen av alle søknadenes godkjente tilskuddsbeløp fra spillemidlene som utgjør godkjent søknadssum fra den enkelte fylkeskommune.
Godkjent søknadssum har vært vektet med 50 %.
Antall innbyggere Kriteriet er antall innbyggere i fylket.
Bakgrunnen for å bruke antall innbyggere som kriterium, er at tilskuddsordningen skal ha en utjevnende effekt i forhold til å legge til rette for aktivitet for alle innbyggere. Gjennom å benytte dette kriteriet skal det sikres en tildeling til hvert enkelt fylke som er uavhengig av søknadssum.
Kriteriet har vært vektet med 25 %.
Anleggsfordeling Kriteriet bygger på opptelling av antall eksisterende idrettsanlegg i fylket.
Bakgrunnen for å bruke antall eksisterende anlegg som kriterium, er at ordningen skal virke utjevnende og at tilgangen til idrettsanlegg skal være mest mulig lik i alle fylker. Kriteriet er innrettet slik at fylker med relativt få anlegg vil oppnå en faktor for anleggsfordeling som tilsier økt tildeling i forhold til fylker som har mange eksisterende anlegg.
I beregning har alle ordinære anlegg3 og nærmiljøanlegg4 for idrett og fysisk aktivitet vært medregnet. I alt har det vært medregnet 144 ulike anleggstyper. Anlegg som er
2 I begrepet godkjent kostnad inngår kostnader til selve idrettsanlegget (aktivitetsflaten) og nærmere definerte tilliggende arealer/anleggselementer som er nødvendige for utøvelse av aktivitet. Kostnader til infrastruktur rundt anleggene, som veier og parkeringsplasser, og kostnader til for eksempel publikumstribuner og løst utstyr i anleggene, inngår ikke i godkjent kostnad.
3 Ordinære anlegg er idrettsanlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet (beregnet for trening og konkurranser)
4 Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet i nærmiljøet
8
Side 87 registrert i anleggsregisteret5, men som ikke kan sies å ha direkte tilknytning til idrett/fysisk aktivitet (eksempelvis badeplasser og kulturbygg), eller som har eierskap eller brukergrupper som ikke tilfredsstiller vilkåret om at anlegg skal være åpne for allmenn idrettslig virksomhet (eksempelvis trav- og galoppbaner og skoleanlegg kun beregnet på skolebruk), er ikke medregnet i grunnlaget for anleggsfordeling.
Anleggene er vektet med en skjønnsmessig fastsatt vektor, hvor anleggets kostnad og brukspotensiale er tillagt vekt. Vektorene varierer fra 1 til 8.
Eksempler på bruk av vektorer:
orienteringskart vektor 1
langrennsanlegg vektor 2
fotball gressbane vektor 2
fotball kunstgressbane vektor 4
liten flerbrukshall vektor 4
normalhall vektor 6
storhall vektor 8
ishall vektor 8
Sum anleggsvekter er beregnet som antall eksisterende anlegg multiplisert med vektor.
Tallet for anleggsfordeling framkommer ved at antallet innbyggere i fylket divideres med sum anleggsvekter, og gir dermed et uttrykk for antall innbyggere pr. anlegg. Høy faktor for anleggsfordeling gir uttrykk for dårlig tilbud, lavere faktor gir uttrykk for bedre tilbud om tilgang til idrettsanlegg. Slik situasjonen er i dag, varierer faktoren fra omkring 30 innbyggere pr vektor (Hedmark, Nord-Trøndelag, Oppland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane), til omkring 140 (Oslo). Faktoren synliggjør med andre ord betydelig differanse i tilgangen til idrettsanlegg.
Særlige tilskuddssatser
Tilskuddssatsene er gjenstand for noe differensiering gjennom såkalte særlige tilskuddssatser. Det er bare mulig å benytte en av disse særlige tilskuddsatsene. Følgende særlige tilskuddsatser gjelder:
- Anlegg i kommuner i Troms og Finnmark får tillegg på 25 % av ordinært tilskudd
- Anlegg i kommuner i Namdalen og Nordland får tillegg på 20 % av ordinært tilskudd
5 Kultur- og kirkedepartementets register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader (www.idrettsanlegg.no).
9
Side 88 - Anlegg i kommuner som ikke er omfattet av de to første punktene med færre enn 2 000 innbyggere og som ikke har fri inntekt på mer enn 50 % over landsgjennomsnittet, gis tilskudd på 10 % utover ordinært tilskudd til bygging av små flerbrukshaller og små svømmehaller
Særlige tilskuddssatser medvirker til høyere totale søknadssummer i respektive fylkene ved at finansiering av anleggene blir letter.
Fordeling av tilskudd til nærmiljøanlegg
Tilskuddet til nærmiljøanlegg fordeles til fylkeskommunene etter lik prosentsats av godkjent søknadssum.
Tilskuddet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg fordels til fylkeskommunene etter antall barn og ungdom i aldersgruppen 6-19 år.
Vurdering av fordelingen av tilskudd til nærmiljøanlegg inngår ikke i gruppas mandat og omtales ikke nærmere.
5.3 Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg
5.3.1 Riksrevisjonens rapport Det vises til Riksrevisjonens dokument nr. 3:8 (2008-2009), datert 28. april 2009.
Riksrevisjonen har i sin undersøkelse lagt vekt på å belyse resultatoppnåelsen for tilskuddsordningen til idrettsanlegg, og å undersøke om styringen og oppfølgingen av tilskuddsmidlene er tilstrekkelig.
Riksrevisjonen peker på at tilskuddsordningen favoriserer kommuner med høye frie inntekter, slik at disse mottar en uforholdsmessig stor del av spillemidlene. Det kan være nærliggende å anta at dette har sin årsak i at det i disse kommunene kan være lettere å fremme godkjennbare søknader enn i kommuner med svak økonomi.
Riksrevisjonen peker også på ulikheter i tilgangen til idrettsanlegg, særlig når det gjelder svømmehaller. Dette kobles mot svømmeopplæring i skolen, og at ikke alle kommuner kan tilby barn svømmeopplæring som forutsatt.
Riksrevisjonen konstaterer at Stortingets mål om at folk skal ha en forholdsmessig lik tilgang til idrettsanlegg uavhengig av bosted ikke er nådd.
5.3.2 Kommentarer til Riksrevisjonens rapport Riksrevisjonens rapport ble behandlet av Stortinget 18. juni 2009. Det vises til innstilling fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen (Innst. S. nr. 314 (2008-2009)). Det framkom ikke merknader av betydning for Riksrevisjonens påpekninger under Stortingets behandling av rapporten, men det ble uttrykt bekymring for måloppnåelsen når gjelder svømmeanlegg.
Riksrevisjonens peker på at kommuner med høye frie inntekter mottar en uforholdsmessig stor del av spillemidlene. Til dette kan det bemerkes at spillemidlene
10
Side 89 er en toppfinansiering, og er ikke tiltenkt å dekke opp for ulikheter i den kommunale økonomien. Fylkeskommunene har imidlertid i sin detaljfordeling av midler anledning til å prioritere tilskudd til kommuner med ”svak” økonomi.
Riksrevisjonens peker på at det er store ulikheter i tilgangen til idrettsanlegg, og særlig til svømmehaller. Til dette kan det bemerkes at tildelingen av spillemidler til idrettsanlegg tar utgangspunkt i de kommunale planene for idrett og fysisk aktivitet som igjen avspeiler prioriteringene i kommunene. Hvilke idretter det legges til rette for vil dermed påvirkes av lokale prioriteringer, men det er en klar målsetting at det skal legges til rette for noen form for aktivitet for alle innbyggere. Når det gjelder tilgangen til svømmehaller viser tall fra anleggsregisteret forholdsvis klare forskjeller. Kultur- og kirkedepartementet påpeker imidlertid at svømmeopplæringen i skolen er regulert i læreplanene, og at finansiering av svømmehaller til denne bruk ikke bør kobles for sterkt mot tilskuddordningen.
5.4 Anleggspolitisk program Utgangspunktet for anleggspolitisk program er Sundbergutvalgets6 rapport: ”Finansiering av statlig idrettspolitikk” (februar 2003).
Programsatsinger kan stimulere til mer og bedre anleggsutbygging i befolkningstette områder. Slike satsinger kan også bidra til en planmessig og behovsstyrt utbygging av større kostnadskrevende anlegg for mindre særidretter. I tillegg kan programsatsinger stimulere til nytenking når det gjelder utvikling på anleggsfeltet.
Med dette som utgangspunkt er programmet konkretisert i to perioder.
Anleggspolitisk program 2003 – 2006
Det ble i denne perioden disponert 234 mill. kroner til anleggspolitisk program. Midlene er fordelt på fire hovedposter, relatert til Sundbergutvalgets rapport:
Pressområder 63 mill. kroner (i Sundbergrapporten betegnet befolkningstette områder)
Kostnadskrevende anlegg 118,5 mill. kroner
Moderne anlegg 17,5 mill. kroner (i Sundbergrapporten betegnet nytenking)
Tilskudd til utstyr 35 mill. kroner
Basert på erfaringer i perioden 2003 – 2006 ble det besluttet å videreføre et anleggspolitisk program.
6 Regjeringsoppnevnt utvalg med oppgave å vurdere bruk av offentlige midler, herunder idrettens andel av spillemidlene, og å foreslå endringer i bruk av midlene.
11
Side 90 Anleggspolitisk program 2007 – 2010
Programmet for perioden 2007 – 2010 har en antydet avsetning på 250 mill. kroner over fire år.
Til anlegg i pressområder er det antydet avsatt 100 mill. kroner
Til kostnadskrevende anlegg er det antydet avsatt 110 mill. kroner
Til tilskuddsordningen til utstyr er det antydet avsatt 40 mill. kroner
Anvendelse av midler og virkning av programmet
Det er postene for pressområder og kostnadskrevende anlegg som er interessante i forbindelse med kriteriene for fordeling av spillemidler.
I forhold til den totale finansieringen som kreves for aktuelle anlegg, utgjør avsatte midler i programmet en relativt liten andel. Midlene er i hovedsak benyttet som tillegg til de ordinære tilskuddene, og dermed ført til at tilskuddene til de valgte anleggene har økt vesentlig.
6. UTFORDRINGER - UTVIKLING
6.1 Hovedutfordring Hovedutfordringen i tilskuddsordningen er forholdet mellom søknadsvolum og disponible midler.
En annen betydelig utfordring er at innretningen på tilskuddsordningen og den begrensede ressurstilgangen gir lite dynamikk for, på rimelig kort sikt, å kunne oppnå målsettingen om utjevning av tilgangen til idrettsanlegg.
Samlet søkes det om betydelig høyere beløp enn det som kan imøtekommes ut fra disponible midler i tilskuddordningen. Til fordelingen i 2009 forelå det godkjente søknader på idrettsanlegg i kommunene på til sammen 2 748 mill. kroner. Til disposisjon for fordeling til fylkene var det 676,6 mill. kroner, eller 24,6 %. I 2009 ble det gjennom regjeringens tiltakspakke tilført 250 mill. kroner til å imøtekomme foreliggende søknader. Likevel er det en differanse på 1 822 mill. kroner mellom søknadssum og tildelte midler. Differansen mellom total godkjent søknadssum og disponible midler har økt vesentlig gjennom siste 6 - 8 år.
2004 2005 2006 2007 2008 2009
Antall søknader 1778 1979 2159 2165 2100 2124
Samlet søknadssum 1461 1849 2021 2339 2398 2609 (mill. kroner) Disponible midler 473,6 491 507,8 551 562,5 601,6 (mill. kroner) Søknader og tildelinger ordinære idrettsanlegg 2004 - 2009
12
Side 91 Eksempelvis er godkjent søknadssum for ordinære anlegg økt med 79 % fra 2004 til 2009, mens disponible midler over hovedfordelingens post 1.1 i samme periode er økt med 17 %. Det har i perioden funnet sted en sterk kostnadsøkning, men kun mindre justeringer i tilskuddssatsene.
6.2 Tilskuddssatser Den generelle satsen for tilskudd til ordinære idrettsanlegg er 1/3 av kostnadene, maksimalt kr 700 000. Dette er gjeldende for et stort antall større og mindre anlegg. Denne maksimalsatsen har stått uendret siden 2004; tidligere var satsen gjennom mange år kr 550 000.
For de store anleggene er det fastsatt særskilte maksimale tilskuddsbeløp. Eksempler på slike maksimalbeløp er:
Ridehaller 20 x 60 m kr 1 500 000
Basishall turn 20 x 23 m kr 2 500 000
Bandybane kunstis kr 4 000 000
Ishall (ishockey/kunstløp) kr 6 000 000
Flerbrukshall 23 x 44 m kr 7 000 000
Svømmeanlegg 25 x 12,5 m kr 10 000 000
Som eksempel kan nevnes typiske byggekostnader for en flerbrukshall som i 2009 kan være i størrelsesorden 35 – 45 mill. kroner. Tilskuddet utgjør dermed ca. 15 – 20 % av byggekostnaden. Tilsvarende gjelder andre store anlegg, men for de aller største anleggene kan tilskuddet utgjøre under 10 %.
7. NÆRMERE OM MANDATET
7.1 Kriterienes innvirkning på fordelingen mellom fylkene I punkt 5.1 er det redegjort for fylkesvis fordeling før kriterier ble tatt i bruk.
I det følgende er fordelingen i 2008 benyttet som eksempel for nærmere omtale av fylkesvis fordeling.
Fordeling av midler målt i kroner pr innbygger
Diagrammet under viser fylkesvis fordeling i 2008, midler målt i kroner pr innbygger.
13
Side 92 Tildeling i kroner pr innbygger 2008
Diagrammet viser betydelige avvik med laveste verdi for Oslo med 91 kroner pr innbygger og høyeste verdi for Finnmark med 262 kroner pr innbygger.
Den fylkesvise fordelingen målt i antall kroner pr innbygger viser et forhold mellom fylket med høyest tildeling (Finnmark) og fylket med lavest tildeling (Oslo) på ca 3:1. Tallene fra 1999 viser et forhold mellom disse fylkene på ca 5:1. Før kriteriene ble innført var det typisk at denne differansen var betydelig større, opptil 10:1. Bruk av omtalte kriterier har altså ført til en utjevning i den fylkesvise fordelingen. Men også andre forhold, som for eksempel at det i Oslo har vært betydelig økning i utbygging av idrettsanlegg og mer fokus på tilskuddsordningen har hatt betydning for denne utjevningen. For de øvrige fylkene er utslagene mindre, og noe varierende fra år til år.
Fordeling av midler målt i prosent av søknadssum
Diagrammet under viser fylkesvis fordeling i 2008, målt som prosent innvilgelse i forhold til søknadssum.
14
Side 93 Tildeling i % av søknadssum
I den fylkesvise fordelingen målt i prosent innvilgelse på søknader, ordinære anlegg, peker Oslo seg ut med særlig høy innvilgelse. Dette er en konsekvens av høy uttelling på grunn av høyt folketall og lav anleggsfordeling, og er dermed en tilsiktet virkning av kriteriene. Ved siden av Oslo har Østfold høy prosentvis innvilgelse. For Østfolds del er dette utslag av relativt høyt befolkningstall og relativt lav anleggsfordeling, kombinert med lavt søknadsvolum. Den høye innvilgelsesprosenten for Østfold er dermed et litt spesielt utslag av kriteriene. Ser man på tildeling i kroner pr innbygger er Østfold blant de fylkene som ligger lavest. For de øvrige fylkene er variasjonene i samsvar med tilsiktede utslag av kriteriene; høyt befolkningstall og lav anleggsfordeling trekker innvilgelsesprosenten opp; lavt befolkningstall og høy anleggsfordeling trekker innvilgelsesprosenten ned.
Ulik prosent innvilgelse fører til ulik ventetid på midler i fylkene. I Oslo og Østfold er ventetiden 1 – 2 år, mens det i mange fylker er ventetid på 4 – 5 år. I hvilken grad ulik ventetid på tilskudd har påvirket anleggsutbyggingen er vanskelig å konkretisere. Andre faktorer, som for eksempel aktivitetsutvikling og kommunal økonomi, kan også ha betydning. Imidlertid, dersom utviklingen i Oslo vurderes spesielt, har sannynligvis den korte ventetiden medvirket til å skape en offensiv holdning til anleggsutbygging i idrettslag og kommune.
15
Side 94 I fylker med lang ventetid på innvilgelse av tilskudd blir anlegg ofte mellomfinansiert med låneopptak i påvente av tilskudd. Dette kan være uheldig, særlig for organisasjoner som påtar seg store oppgaver med anleggsutbygging. Finansiering i form av lån medfører finanskostnader som kan gå på bekostning av drift og vedlikehold av anleggene. Det hefter dessuten usikkerhet ved at så lenge tilsagn om tilskudd ikke er gitt, har organisasjonen ingen garanti for at tilskuddet faktisk kommer.
For kommunene kan dette være en økonomisk merbelastning, men sjelden et tilsvarende problem som for organisasjonene.
7.2 Anleggsfordeling i pressområdene Anleggsfordeling er beregnet ut fra et stort antall anlegg og det vil ikke være mulig å se endringer raskt selv om utbygging av anlegg er intens over en periode på noen år.
Det er registrert en bedring i anleggsfordeling i alle fylker i perioden 1999 – 2008, men i ulik grad. Beregning viser at fylker med høyt folketall og stor økning i befolkning, gjennomgående har forholdsvis høy prosentvis bedring. Dette er påtagelig, da stor økning i folketall isolert sett vil motvirke bedring i anleggsfordeling. I hvilken grad den registrerte bedringen i anleggsfordeling kan tilskrives kriteriene er vanskelig å tallfeste, men er det er grunn til å anta at kriteriene har virket positivt.
Kriteriene påvirker tildelingene til fylkeskommunene. Uttelling til pressområde- kommunene er således avhengig av fylkeskommunenes detaljfordeling (med unntak for Oslo). Kriteriene vil dermed ikke uten videre ha innvirkning på utviklingen i pressområdekommunene, ut over den omtalte generelle bedringen i anleggsfordeling.
Anleggspolitisk program har hatt betydning for anleggsutvikling gjennom den delen av programmet som er rettet spesifikt mot pressområder. Programmet er rettet mot store kommuner med vesentlig økning i folketall og er dermed innrettet mer spesifikt mot pressområder enn den generelle tilskuddsordningen. Midler gjennom programmet er i hovedsak tildelt som tillegg til de ordinære tilskuddene og rettet mot anlegg med stort brukspotensiale (eksempelvis flerbrukshaller og kunstgressbaner). Forholdsvis høye tilskudd og sikker tilgang på midler har medvirket til at en rekke anlegg er blitt realisert med tilskudd fra programmet.
7.3 Endring av vekting av kriteriene I nåværende ordning vektes kriteriet godkjent søknadssum med 50 %, kriteriet befolkning med 25 % og kriteriet anleggsfordeling med 25 %.
Eventuelle endringer av, eller endret vekting av, kriteriene må være begrunnet i å skulle gi grunnlag for bedre måloppnåelse i forhold til de overordnede føringene.
Sentrale målsettinger i forhold til anleggsutvikling er:
Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet.
Bidra til at den frivillige, lokale idretten kan bestå og utvikles videre.
16
Side 95 Å tilrettelegge for aktivitet for barn og ungdom (6-19 år).
Godkjent søknadssum Tilskuddsordningen er søknadsbasert med tilskuddssatser fastsatt av departementet. Der ikke annet er bestemt, kan tilskudd utgjøre inntil 1/3 av godkjent kostnad, maksimalt kr 700 000. For enkelte anleggstyper er det i bestemmelsene fastsatt særskilte maksimale tilskuddsbeløp. Det er summen av alle søknadenes godkjente tilskuddsbeløp som utgjør søknadsomfanget fra den enkelte fylkeskommune.
Kriteriet godkjent søknadssum er i nåværende modell vektet med 50 %.
Tilskuddsordningen er, og skal også i fortsettelsen være, søknadsbasert. Det innebærer at samlet søknadssum pr. fylke er et sentralt kriterium. Det understrekes at samlet søknadssum utgjøres av kun godkjente søknader etter saksbehandling i fylkeskommunene og rapportering til departementet. Dette innebærer blant annet at anleggene er innarbeidet i kommunal plan, at planene for anlegget er idrettsfunksjonelt forhåndsgodkjent og at finansiering utenom omsøkt tilskudd er dokumentert. Samlet godkjent søknadssum kan dermed gi uttrykk for behov for anlegg i fylket, da det må kunne forutsettes at søknader på anlegg som det er mindre behov for neppe vil kunne nå så langt at de blir godkjente.
Antall innbyggere Antall innbyggere i fylkene er lagt inn som kriterium for at tilskuddordningen skal medvirke til å legge til rette for aktivitet for alle innbyggere.
Kriteriet antall innbyggere er i nåværende modell vektet med 25 %.
Den statlige idrettspolitikken har barn i alderen 6 – 12 år og ungdom i alderen 13 – 19 som hovedmålgruppe. Dette kan tilsi at kriteriet Antall innbyggere bør endres til å gjelde denne aktuelle aldersgruppen, framfor befolkning totalt. Dette vil ha liten betydning for de fleste fylkene, da den prosentvise andelen barn og ungdom varierer relativt lite. Unntaket er Oslo, hvor andelen barn og ungdom er klart lavere enn for resten av landet.
Andel barn og ungdom 6 – 19 år (pr. 1. januar 2009; kilde SSB):
Landsgjennomsnitt: 18,2 %
Oslo: 13,7 %
Fylke med høyest andel, Sogn og Fjordane: 19,9 %
Fylke med lavest andel (utenom Oslo), Hedmark 17,6 %
Anleggsfordeling Kriteriet bygger på opptelling av antall eksisterende idrettsanlegg i fylket. Kriteriet ble innført på grunn av at beregninger vist at det var betydelige fylkesvise forskjeller i anleggsdekning.
Kriteriet anleggsfordeling er i nåværende modell vektet med 25 %.
17
Side 96 Det har vært stilt spørsmål om hvor relevant kriteriet er, og det er fra enkelte hold tatt til orde for at kriteriet bør tas ut. Beregninger av anleggsfordeling viser imidlertid fortsatt betydelig variasjon fra fylke til fylke. Typiske tilflyttingsområder og fylker med høyt folketall har gjennomgående relativt lav dekningsgrad, med Oslo som det fylket som har desidert lavest tilbud av idrettsanlegg. Best dekning er det gjennomgående i fylker med lave folketall og liten tilvekst i befolkning, eller fallende folketall.
Riksrevisjonen bemerker i sin rapport de fortsatt betydelige forskjellene i anleggsdekning mellom både fylker og kommuner, og at de store byene har lavere anleggsdekning enn landsgjennomsnittet. Riksrevisjonen skriver i sin rapport:
Forskjellene er så vidt betydelige at det er grunn til å stille spørsmål ved om det er i overensstemmelse med Stortingets forutsetning om at statens støtte til idrett skal gi hele befolkningen mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet.
Departementets beregninger av anleggsdekning, forsterket av Riksrevisjonens bemerkning, tilsier at kriteriet anleggsfordeling bør videreføres, og vektes relativt tungt.
Kriteriet anleggsfordeling bør imidlertid beregnes etter en ny og enklere modell med utgangspunkt i et begrenset utvalg anleggstyper. Kriteriet skal være lett å forstå, enkelt å kommunisere og så objektivt som mulig. Den nye anleggsfordelingen bør bygge på de mest bruke og utbredte typer idrettsanlegg, noe som også vil ha utslag på vektingen av de ulike anleggstypene.
De anleggstyper som foreslås lagt til grunn for beregning dekker ett eller flere av følgende faktorer:
høyt eller et visst antall søknader årlig høyt eller et visst antall utbygginger årlig et visst antall eksisterende antall anlegg totalt sett total bruksfrekvens betydelig brukt av barn og ungdom, 6-19 år anlegg for typiske sommeridretter anlegg for typiske vinteridretter kostnader
Følgende anleggstyper foreslås lagt til grunn, med angitt vekting:
Anleggstype Vekting
Flerbrukshall, liten 2
Flerbrukshall, normalhall 4
Flerbrukshall, stor 6
Fotballanlegg, gress- og grusbaner 1
Fotball, kunstgressbaner 5
18
Side 97 Fotball, haller 40x 60 m og større 4
Friidrettsanlegg (fast dekke) 3
Friluftsanlegg, turveier og turstier 1
Ishaller 5
Klubbhus 1
Kunstisanlegg (ute) 5
Rideanlegg, ridebaner 1
Rideanlegg, ridehaller 3
Skianlegg, langrenn 2
Svømmebasseng, 12 - 24 m 4
Svømmebasseng, 25 og større 6
Nærmiljøanlegg foreslås ikke tatt med i beregningsgrunnlaget.
Begrunnelsen for det opplistede utvalget av anlegg er at dette representerer anlegg som er viktige for sentrale målgrupper. Anleggstypene representerer den overveiende delen av søknader om spillemidler, i størrelsesorden 80 - 90 % av søknadsvolumet. Den nye anleggsfordelingen bør bygge på de mest bruke og utbredte typer idrettsanlegg, noe som også har utslag på vektingen av de ulike anleggstypene.
Det understrekes at det foreslåtte utvalg av anlegg som grunnlag for beregning av anleggsfordeling, er uten betydning for hvilke anlegg som berettiget til tilskudd.
De viktigste friluftsanleggene, turveier, turløyper og turstier, gis allerede etter nåværende bestemmelser 50 % i tilskudd fra spillemidlene. Dette er begrunnet med disse anleggstypenes betydning for friluftsliv og egenorganisert aktivitet for store grupper av befolkningen.
7.4 Eventuelle andre kriterier Kommunal økonomi
Riksrevisjonen påpeker i sin rapport at kommuner med sterk økonomi (høye frie inntekter) mottar en uforholdsmessig stor del av spillemidlene. Dette har sammenheng med at spillemidlene utgjør en toppfinansiering av anlegg og at kommuner med sterk økonomi har større mulighet for finansiering av anlegg enn kommuner med svakere økonomi. Kommuner med god økonomi vil også ha gode mulighet for å yte finansiell bistand til idrettslag og andre organisasjoner som står for bygging av anlegg.
Endringer i tilskuddsordningen i retning av i større grad å imøtekomme behovene i kommuner med svak økonomi kan tenkes innrettet på to ulike måter:
19
Side 98 1) Ved å påvirke den fylkesvise fordelingen, slik at fylker med kommuner med gjennomgående svak økonomi får høyere tildeling på bekostning av fylker hvor kommunene gjennomgående har sterk økonomi.
2) Ved direkte å påvirke (øke) størrelsen på søknadssummer i kommuner med svak økonomi.
Alternativ 1) kan i prinsippet gjennomføres ved å legge inn kommunal økonomi som kriterium for fordeling til fylkene, mens alternativ 2) vil bli en form for særskilt tilskuddssats for kommuner med svak økonomi. Alternativ 2) vil dermed ikke være et kriterium som kommer inn under arbeidsgruppens egentlige mandat, men det synes likevel relevant å drøfte dette i denne sammenheng. For begge alternativer kan det være en utfordring å finne fram til det rette kriterium for vurdering av en kommunes økonomi. Imidlertid kunne et alternativ være korrigerte frie inntekter per innbygger, som er frie inntekter korrigert for variasjon i utgiftsbehovet. Kommuner med ulik demografisk eller geografisk struktur vil ha ulikt nivå på kostnadene ved produksjon av samme tjeneste. Indeks som brukes ved korrigering er kostnadsnøkkelen i inntekstsystemet. Korrigerte frie inntekter er dermed uttrykk for hvor store økonomiske ressurser en kommune har etter at lovpålagt utgiftsdrivende oppgaver er ivaretatt.
Alternativ 1) vil bare i begrenset grad være målrettet mot de kommunene det gjelder. Samtlige fylker (med unntak av Oslo) kjennetegnes av at de ulike kommunenes økonomi varierer. Dersom det i et gitt fylke er en blanding av kommuner med god og dårlig økonomi vil ikke tildelingen til fylket nødvendigvis påvirkes av et eventuelt kriterium. I fylker som får økt tildeling vil virkningen bestå i at tilskudd kommer tidligere enn det som ellers kunne forventes.
Alternativ 2) vil være målrettet mot den enkelte kommune med svak økonomi, men vil innebære innføring av en ny spesialordning og vil ikke bidra til en forenkling av spillemiddelsystemet som er et hensyn i seg selv. I tillegg vil en slik målrettet ordning innebære økte forvaltnings- og administrasjonskostnader.
Arbeidsgruppen vil også understreke at systemet for fordeling av spillemidler skal være utformet ut fra anleggspolitiske/idrettspolitiske målsettinger. Det er verken formålstjenlig ut fra et idrettspolitisk synspunkt eller virkningsfullt at spillemidlene skal virke som en tilskuddsordning med kommunal økonomisk utjevnende effekt. Spillemidlene til kommunene utgjør en svært liten del av kommunenes samlede inntektsgrunnlag. Eventuelle tiltak for å utjevne kommunenes økonomi ivaretas primært gjennom inntektssystemet for kommunene, herunder vektingen av kriteriene i rammetilskuddet og inntektsutjevningen for skatteinntektene. Arbeidsgruppa mener etableringen av kommunal økonomi som et kriterium går utenfor arbeidsgruppas mandat.
Gruppa konkluderer med at den således ikke finner det naturlig at spillemiddelordningen benytter kommunal økonomi som kriterium.
20
Side 99 Særlige tilskuddssatser (jf. pkt. 2.2)
I gjeldende bestemmelser inngår følgende særlige tilskuddssatser:
1. Anlegg i kommuner i Troms og Finnmark kan få 25 % tillegg til ordinære tilskudd
2. Anlegg i kommuner i Nordland og Namdalen kan få 20 % tillegg til ordinære tilskudd
3. Anlegg i kommuner med færre enn 2000 innbyggere, og som ikke har frie inntekter på mer enn 50 % over landsgjennomsnittet, kan søke om tilskudd ut over tilskudd til små flerbrukshaller og små svømmehaller.
I dagens situasjon kan det stilles spørsmål ved om grunnlaget for særskilte tilskuddssatser fortsatt er tilstede.
Følgende momenter bør vurderes gjeldende pkt. 1. og 2. over:
Anleggsfordeling i aktuelle fylker og kommuner er gjennomgående bedre enn landsgjennomsnittet.
Kostnadsnivået i aktuelle fylker og kommuner begrunner ikke høyere tilskudd.
Angående pkt. 3. over er det å anmerke at særlige tilskuddssatser i henhold til dette punktet benyttes i svært liten grad.
Arbeidsgruppa går inn for å fjerne de ovennevnte særlige tilskuddssatsene. Følgende momenter tilsier en slik konklusjon:
Arbeidsgruppa mener at inntektssystemet og Kommunal- og regionaldepartementets regionalpolitiske overføringer må være hovedverktøyet for regjeringens politikk for distriktene og fordeling av inntekter mellom kommunene.
Anleggsfordelingen i de aktuelle fylkene er ikke dårligere enn i resten av landet (heller bedre)
Det er ikke grunnlag for å anta at kostnadene knyttet til etablering av idrettsanlegg er høyere i de aktuelle områdene enn i resten av landet.
Tilskuddssatsene er en kompliserende faktor i forvaltningen av systemet.
Kommunal økonomi er omtalt over, og er ivaretatt gjennom andre overføringer.
21
Side 100 8. ANBEFALINGER
8.1 Anbefaling nr 1 Kriteriegruppa anbefaler at følgende kriterier og vekting av disse legges til grunn for framtidige fylkesvise fordelinger av spillemidler til ordinære idrettsanlegg:
Godkjent søknadssum, vektes 50 %
Antall innbyggere 6 – 19 år, vektes 25 %
Anleggsfordeling, beregnet etter ny modell, vektes 25 %
8.2 Anbefaling nr 2 Kriteriegruppa anbefaler at ordningen med særskilte tilskuddssatser for kommunene i Namdalen, Nordland, Troms og Finnmark, og for kommuner med færre enn 2000 innbyggere, avvikles.
22
Side 101 9. HENVISNINGER Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen m.v. (gjennomføringen av forvaltningsreformen)
St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring – Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet
St. meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle
Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2009 (V-0732)
Finansiering av statlig idrettspolitikk - 2003 (Sundbergutvalgets rapport)
Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg. Dokument nr. 3:8 (2008-2009)
Lov om pengespill m.v. av 28. august 1992
10. VEDLEGG Beregning av anleggsfordeling 2009.
Eksempel – fordelingen 2008 beregnet etter nye kriterier.
23
Side 102 Vedlegg I
Beregning av anleggsfordeling ‐ ‐Agder ‐Agder eksempel 2009 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Vest
g
n
i
r
Anleggstyper e
d
a
Gr Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Antall Vekt Flerbrukshall, liten 2 3 6 10 20 5 10 3 6 4 8 8 16 4 8 13 26 3 6 11 22 Flerbrukshall, normalhall 4 33 132 71 284 37 148 25 100 28 112 32 128 37 148 28 112 25 100 30 120 Flerbrukshall, stor 6 0042442416 0016212160016 Fotball, naturgress/grusbane 1 110 110 154 154 122 122 208 208 155 155 119 119 113 113 119 119 39 39 48 48 Fotball, kunstgressbane 5 21 105 72 360 59 295 15 75 10 50 31 155 14 70 25 125 19 95 35 175 Fotballhall 40 x 60 m og større 4 1441614312141400280028 Friidrettsbane, fast dekke 3 4127216185157216184125153939 Friluftsliv, turstier/‐veier 1 124 124 210 210 130 130 215 215 280 280 349 349 67 67 166 166 126 126 239 239 Ishall 5 52573584042031521015150000 Klubbhus 1 10 10 27 27 19 19 27 27 28 28 24 24 25 25 33 33 28 28 20 20 Kunstisbane, bandy/hurtigløp 5 31521021015 0 0 21021021021000 Ridebaner 1 161620201414101015152222101013139977 Ridehaller 3 103012367215156186185156182626 Skianlegg, langrenn 1 55212122167167202077551717991616 Svømmebasseng 12,5 ‐ 24 m423 92 30 120 10 40 27 108 34 136 17 68 10 40 13 52 11 44 19 76 Svømmebasseng 25 m og større 6 7 42 18 108 10 60 6 36 9 54 6 36 6 36 11 66 2 12 6 36
Sum antall anlegg medregnet 375 669 436 722 600 633 305 455 278 439 Sum antall vekter 594 1466 957 1025 916 990 576 791 493 788
Barn og unge 6 ‐ 19 år, 1.1. 2009 48 770 103 826 78 756 33 413 32 664 45 475 42 358 30 192 20 471 33 193
Anleggsfordeling 82 71 82 33 36 46 74 38 42 42 24 Side 103
Side 104 Side 25 Fotball, Flerbrukshall, Flerbrukshall, Flerbrukshall, Anleggstyper Friidrettsbane, Fotballhall Fotball, Friluftsliv, Ishall Klubbhus Anleggsfordeling Skianlegg, Ridehaller Ridebaner Kunstisbane, Barn og Sum Sum 6 Svømmebasseng 25mog større Svømmebasseng 12,5 antall antall augesgubn 1 naturgress/grusbane kunstgressbane unge6 ‐ 19år, turstier/‐veier langrenn vekter anleggmedregnet tre4 40x60mogstørre ad/utgø 5 bandy/hurtigløp stor normalhall liten fastdekke ‐ 24 m4 1.1. 2009 6 3 1 2 5 4 5 1 3 1 1 Gradering 2 2 95 65 5 5 2 2 99 67 54 616 16 45 45 76 76 99 99 129 129 159 159 56 56 59 59 123 123 5 5 6 6 1 1 7 7 6 6 68 1 1 89 818 18 98 98 210 210 86 86 167 167 572 572 313 313 267 267 352 352 5 7 9 7 9 2 8 9 5 9 151 296 580 323 495 976 497 677 757 4266 4 97 0104 6 08 4162 0 392 23 104 26 136 34 80 20 160 40 160 40 76 19 248 62 296 74 16322958816714488165103648 72516502 3 7254 2 78 1152 0 995 19 105 21 155 31 85 17 220 44 235 47 135 27 530 106 285 57 03 5393951 241 3 1 12 0 4 0 12 10 10 4 9 14 9 14 9 3 18 15 4 18 5 44 4 44 13 9 32 13 3 32 18 29 9 18 29 3 7 31 15 7 31 13 5 10 13 10 30 49 14 10 49 14 37 37 2121 695 853 81 41 2530 5 72 12 84 92 23 14 120 18 30 3 180 30 45 84 5 21 48 76 8 19 184 54 46 9 88 96 22 16 168 132 42 22 128 32 16000000 2814312312 41 492 451 11 351 12 4 15 5 33 11 21 7 15 5 24 8 27 9 54 18 24 8 315210000 420000 0 0000 0 1 1500010001500 2101 0 15000 0 000 5 01 43 03 02 98 71 919 19 17 17 89 89 20 20 30 30 34 34 8 8 10 10 4 4 83 338 Antall 56
4618 1 50975817 5 1 17 419 651 1070 568 917 1500 814 1583 1496 Rogaland Vekt
88 055 Antall 56 Hordaland Vekt
21 199 Antall 26 Sogn og Vekt Fjordane
47 246 Antall 31 Møre og Vekt Romsdal 06 0000 0 00160 51 481 0028832624520 Antall 56 Sør‐ Vekt Trøndelag
25 665 Antall 45 Nord‐ Vekt Trøndelag
44 715 Antall 42 Nordland Vekt
29 047 Antall 45 Troms Vekt
14 115 Antall 34 Finnmark Vekt 873 935 664 614 979 Fordeling i 2008 ‐ ordinære anlegg etter gjeldende kriterier Vedlegg II Kriterier: 50% godkjent søknadssum, 25 % antall innbyggere, 25 % anleggsfordeling Nærmiljøanlegg i forhold til søknadssum. Forenklet ordning i forhold til 6 ‐ 19 år
Ordinære Nærmiljø‐ NMA forenklet % uttelling ordinære Sum tildelt Kr/ innbygger anlegg anlegg ordn. anlegg
Østfold 24 429 000 1 125 000 555 000 26 109 000 45,3 98 Akershus 53 075 000 3 698 000 1 177 000 57 950 000 22,4 112 Oslo 51 175 000 2 810 000 887 000 54 872 000 43,0 98 Hedmark 20 762 000 2 775 000 384 000 23 921 000 23,3 126 Oppland 17 340 000 2 935 000 376 000 20 651 000 28,1 112 Buskerud 24 455 000 2 194 000 519 000 27 168 000 25,9 108 Vestfold 28 210 000 1 770 000 486 000 30 466 000 29,7 135 Telemark 24 732 000 2 614 000 349 000 27 695 000 20,5 166 Aust‐Agder 15 357 000 1 831 000 234 000 17 422 000 25,3 164 Vest‐Agder 22 787 000 2 292 000 380 000 25 459 000 21,4 153 Rogaland 50 309 000 7 389 000 954 000 58 652 000 20,4 142 Hordaland 57 971 000 6 497 000 1 008 000 65 476 000 19,9 142 Sogn og Fjordane 17 437 000 3 132 000 245 000 20 814 000 19,5 196 Møre og Romsdal 33 735 000 5 884 000 544 000 40 163 000 18,0 163 Sør‐Trøndelag 28 523 000 3 027 000 592 000 32 142 000 28,1 114 Nord‐Trøndelag 19 912 000 2 719 000 295 000 22 926 000 20,0 177 Nordland 33 358 000 5 026 000 518 000 38 902 000 18,8 166 Troms 19 984 000 1 293 000 334 000 21 611 000 26,4 140
Finnmark 18 949 000 989 000 163 000 20 101 000 20,7 278
Sum: 562 500 000 60 000 000 8 992 000 632 500 000 23,5 134 26 Side 105 Beregningseksempel ‐ fordeling 2008 etter anbefalte kriterier Kriterier: 50% godkjent søknadssum, 25 % 6 ‐ 19 år, 25 % anleggsfordeling etter ny modell Nærmiljøanlegg i forhold til søknadssum. Forenklet ordning i forhold til 6 ‐ 19 år
Avvik fra ford. 2008 % uttelling ordinære Avvik %‐poeng fra Avvik kr/ innb. fra Ordinære anlegg Sum tildeling Kr/ innb. (kr) anlegg uttelling 2008 2008
Østfold 26 424 055 28 104 055 1 995 055 49,0 3,7 106 8 Akershus 55 038 437 59 913 437 1 963 437 23,2 0,8 116 4 Oslo 38 724 161 42 421 161 ‐12 450 839 32,6 ‐10,5 76 ‐22 Hedmark 20 812 334 23 971 334 50 334 23,3 0,1 127 0 Oppland 17 932 053 21 243 053 592 053 29,0 1,0 116 3 Buskerud 25 267 341 27 980 341 812 341 26,8 0,9 111 3 Vestfold 29 075 762 31 331 762 865 762 30,6 0,9 138 4 Telemark 24 756 339 27 719 339 24 339 20,5 0,0 166 0 Aust‐Agder 16 705 473 18 770 473 1 348 473 27,6 2,2 177 13 Vest‐Agder 24 138 679 26 810 679 1 351 679 22,7 1,3 162 8 Rogaland 50 772 485 59 115 485 463 485 20,6 0,2 143 1 Hordaland 56 706 420 64 211 420 ‐1 264 580 19,5 ‐0,4 139 ‐3 Sogn og Fjordane 17 834 947 21 211 947 397 947 20,0 0,4 200 4 Møre og Romsdal 34 255 198 40 683 198 520 198 18,3 0,3 165 2 Sør‐Trøndelag 28 642 796 32 261 796 119 796 28,2 0,1 114 0 Nord‐Trøndelag 22 595 860 25 609 860 2 683 860 22,7 2,7 197 21 Nordland 34 368 458 39 912 458 1 010 458 19,4 0,6 170 4 Troms 20 333 677 21 960 677 349 677 26,9 0,5 142 2
Finnmark 18 115 527 19 267 527 ‐833 473 19,8 ‐0,9 266 ‐12
Sum: 562 500 000 632 500 000 0 23,5 134 27 Side 106 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/473-1 Saksbehandler: Geir Tvare
Saksfremlegg
Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 21/2010 23.03.2010
Arbeidet med kvalitetsheving og bedre lærerdekning i Tana
Rådmannens forslag til vedtak Følgende framdriftsplan legges til grunn for arbeidet med kvalitetsheving i skolen og bedre lærerdekning i Tana:
1. Administrasjonen legger til møtet i Oppvekst- og kulturutvalget 11.mai fram en foreløpig tilstandsrapport om skolene i Tana samt plan for hvordan man skal få inn ytterligere informasjon om forholdene i skolen der både elever, foreldre og ansatte må stå som bidragsytere. Administrasjonen legger også fram forslag til problemstillinger det bør jobbes spesielt med framover. 2. Oppvekst- og kulturutvalget behandler saken på møtet 11.mai der det tas endelig stilling til det videre arbeidet framover. 3. Hver enkelt skole jobber med de problemstillinger OKU har satt fram og hvilke hovedutfordringer skolen mener man står overfor. Det bør likevel tas utgangspunkt i det som fungerer bra ved skolen. Skolene påser at både elever, foresatte og ansatte trekkes med i arbeidet, og at saken endelig behandles i skolenes samarbeidsutvalg. 4. På grunnlag av det hver enkelt skole har kommet fram til, utarbeider administrasjonen forslag til felles plan for kvalitetsutvikling for skolen i Tana. 5. Planen behandles i OKU 2.november og i kommunestyret 15.desember.
Ordfører fremmer dette som sin innstilling
Saksopplysninger Oppvekst- og kulturutvalget vedtok på møtet 26.01.10 å opprette av en strategigruppe for å utarbeide en plan for å heve kvaliteten i grunnskolen i Tana samt sikre bedre lærerdekning i framtiden. Sammensetningen av gruppa ble ikke bestemt, heller ikke antall medlemmer.
Side 107 Saken ble drøftet på rektormøte 16.mars, og rektorene var veldig positive til at det blir satt i gang et slikt arbeid. Rektorene ser for seg at arbeidet med planen legges fram slik:
1. Rektorene legger til møtet i Oppvekst- og kulturutvalget 11.mai fram en foreløpig tilstandsrapport om skolene i Tana samt plan for hvordan man skal få inn ytterligere informasjon om forholdene i skolen der både elever, foreldre og ansatte må stå som bidragsytere. Rektorene legger også fram forslag til problemstillinger det bør jobbes spesielt med framover. 2. Oppvekst- og kulturutvalget behandler saken på møtet 11.mai der det tas endelig stilling til det videre arbeidet framover. 3. Hver enkelt skole jobber med de problemstillinger OKU har satt fram og hvilke hovedutfordringer skolen mener man står overfor. Det bør likevel tas utgangspunkt i det som fungerer bra ved skolen. Skolene påser at både elever, foresatte og ansatte trekkes med i arbeidet, og at saken endelig behandles i skolenes samarbeidsutvalg. 4. På grunnlag av det hver enkelt skole har kommet fram til utarbeider administrasjonen forslag til felles plan for kvalitetsutvikling for skolen i Tana. 5. Planen behandles i OKU 2.november og i kommunestyret 15.desember.
Vurdering Det anses som uhensiktsmessig å jobbe med kvalitetsutviklingsplanen i en stor strategigruppe. Arbeidet kan fort bli uhåndterlig og framdriften stoppe opp. Ved at arbeidet i stor grad legges til den enkelte skole sikrer man i større grad deltakelse fra alle parter samt en større forankring av planen.
At det legges opp til at planen behandles i OKU 2.november og kommunestyret først 15.desember, muliggjør en bedre høringsprosess før saken endelig behandles.
Side 108