Suomalaiset Jäämeren Rannoilla Finnene Ved Nordisha Vets Strender

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Suomalaiset Jäämeren Rannoilla Finnene Ved Nordisha Vets Strender SUOMALAISET JÄÄMEREN RANNOILLA FINNENE VED NORDISHA VETS STRENDER • • Käännökset Oversettelser Signe Gunst suomesta norjaksi/fra finsk til norsk Aili Kämäräinen norjasta suomeksi/fra norsk til finsk ISBN 951 -9266-18-6 Typopress Oy, Turku 1982 SUOMALAISET JÄÄMEREN RANNOILLA FINNENE VED NORDISHAVETS STRENDER Kveeniseminaari 9. - 10.6.1980 Rovaniemellä Kveneseminaret i Rovaniemi 9. - 10.6.1980 Toim. Red. Maija-Liisa Kalhama Si irtolaisuusinstituutti - M igrationsinstitutet Turku, Finland 1982 SISÄLLYSLUETTELO INNHOLDFORTEGNELSE ESIPUHE FORORD AVAUSPUHEENVUOROT ÅPNINGSTALENE Seminaarin avaus Seminarets åpning Olavi Koivukangas 11 Olavi Koivukangas Pohjoismaiden Neuvoston, Suomen valtuus­ Hilsen fra Finlands delegasjon ved Nordisk Råd kunnan tervehdys Elsi Hetemäki-Olander 14 Elsi Hetemäki-Olander Rovaniemen kaupungin tervehdys Rovaniemi bys hilsen Tuure Salo 17 Tuure Salo KVEENIKYSYMYKSEN HISTORIALLISTA KVENESP0RSMÅLETS HISTORISKE BAKGRUNN TAUSTAA Ruijan suomalaisasutuksen historian päälinjoja Finsk bosetning i Nord-Norgc - historiske hovedlinjer Mauno Jokipii 19 Mauno Jokipii Suomalaisesta kveenitutkimuksesta Om den finske kve neforskning Samuli Onnela 72 Samuli Onnela "Suomalainen vaara" - Pohjoisen rajaongelmia "Den finske fare" - grenseproblemcr og minoritetspo­ ja vähemmistöpolitiikkaa (1870-1940) litikk i Nord (1870-1940) Knut Einar Eriksen ja Einar Niemi 79 Knut Einar Eriksen og Einar Niemi Lestadiolaisuus - Pohjoiskalotin ilmiö La'.stadianismen - et nordkalottfenomen Pekka Raittila 109 Pekka Raittila Keskustelussa esiin tulleita näkökohtia 118 Synspunkter som kom frem i l0pet av diskusjonen KULTTUURIPERINNE JA SEN TUTKIMUS KULTURARVEN OG FORSKNINGEN SOM BE­ R0RER DEN Kveenikulttuurin tutkimus ja vaaliminen Kvensk kulturforskning og vernearbeid Einar Niemi 119 Einar Niemi Kveenikulttuuri tänään ja huomenna Kvensk kultur i dag og i morgon Hans Kr. Eriksen 130 Hans Kr. Eriksen Kansankulttuurista Folkekultur Håvard Dahl Bratrein 146 Håvard Dahl Bratrein Näkökohtia Pohjois-Norjan kansankulttuurin Synspunkt på forsking og innsamling av fo lkekulturen tutkimuksesta ja keräämisestä i Nord-Noreg Lassi Saressalo 15 7 Lassi Saressalo Keskustelussa esiin tulleita näkökohtia 169 Synspunkter som kom frem i I0pet av diskusjonen KVEENIEN KIELI KVEENIKULTTUURIN KVENENES SPRÅK SOM EN DEL AV KVENE­ OSANA KULTUREN Kveenien kielestä Om kvenenes språk Pertti Virtaranta 170 Pertti Virtaranta Kveenien kielen tutkimisesta Forskning som gjelder kvenenes språk Anna-Riitta Lindgren 187 Anna Riitta Lindgren Kveenit sosiolingvistisen tutkimuksen kohteena Kvenene - noen sosiolingvistiske synspunkter Marjut Aikio 200 Marjut Aikio Keskustelussa esiintulleita näkökohtia 211 Synspunkter som kom frem i l0pet av diskusjonen KULTTUURIMAANTIEDE JA SOSIAALITIETEET K UL TURGEOGRAFI OG SOSIALVITENSKAPER Keitä kveenit olivat? Hvem var kvenene? Ivar Björklund 212 Ivar Bj0rklund Pohjan perä kulttuurimaantieteen näkökulmasta Det nordligste Norden sett fra kulturgeografisk syns­ vinkel Uuno Varjo 219 Uuno Varjo Keskustelussa esiintulleita näkökohtia 227 Synspunkter som kom frem i l0pet av diskusjonen SEMINAARIN LOPPUPÄÄTELMIÄ KONKLUSJONER FRA SEMINARET Yleiskeskustelussa esiintulleita näkökohtia 228 Synspunkter som kom frem i den almenne diskusjonen Seminaarin päätössanat Innlegg ved seminarets avslutning Terttu Kärkkäinen 229 Terttu Kärkkäinen OSANOTTAJALUETTELO DELTAGERFORTEGNELSE ESIPUHE FORORD Käsillä oleva julkaisu on toimitettu kesällä 1980 Rova­ I denne publikasjonen gjengir vi referater fra disku­ niemellä pidetyn kveeniseminaarin esitelmistä ja käy· sjonene samt de foredrag som ble holdt på kvene· tyjen keskustelujen raporteista. Seminaarin järjestivät seminaret i Rovaniemi sommeren 1980. Seminaret Siirtolaisuusinstituutti ja Lapin kesäyliopisto ja alus­ ble arrangert av Migrationsinstitutet og Lapplands tajia sinne oli kutsuttu kaikista kolmesta Pohjoismaas­ sommeruniversitet, og innlederne var innbudt fra ta, joita tämä asia koskee: Suomesta, Norjasta ja Ruot· hvert og ett av de tre nordiske land som denne saken sista. angår: Finland, Norge og Sverige. Siirtolaisuusinstituutin aikaisempaa käytäntöä nou· Ifolge tidligere praksis vcd Migrationsinstitutet blir dattaen esitelmät on julkaistu kirjallisessa muodossa · foredragene utgitt i skriftlig form - i dette tilfellet tässä tapauksessa suomen- ja norjankielellä, toivoen, på finsk og norsk, og vi håper at det interessante ma­ että tämä mielenkiintoinen aineisto tavoittaisi laajem· terialet skal interessere en stor leserkrets. Vi har, matkin lukijapiirit. Esitelmät on pyritty yhdenmukais­ såvidt mulig, fors0kt å gj!<lre foredragene enhetlige tamaan mahdollisuuksien mukaan puuttumatta kui­ uten å endre innholdet. De norske foredragene ble tenkaan niiden sisältöön. Norjankielessä on käytetty holdt både på bokmål og nynorsk, og gjengis på det sekä bokmålia että nynorskia, siten että norjalaisten språk de ble holdt, mens dc finske foredragene er alustajien esitelmät ovat heidän itsensä käyttämässä blitt oversatt til bokmål. Å bruke to små språkgrup· muodossa ja suomalaiset esitelmät on käännetty bo k­ pers språk ved utgivelsen har forsinket og vanskelig­ målille. Kahden pientä kieliryhmää edustavan kielen gjort redigeringsarbeidet, da det ikke var lett å finne käyttäminen julkaisukielenä on hidastanut ja vaikeut· oversettere. I denne forbindelse vil vi rette en takk tanut toimitustyötä, sillä ei ollut helppoa löytää både til Signe Gunst og Aili Kämäräinen for omsorgs· kääntäjäapua. Tässä yhteydessä haluamme lausua fullt og sakkyndig oversettelsesarbeid. kiitokset sekä Signe Gunstille että Aili Kämäräiselle huolella ja asiantuntemuksella tehdyistä käännöksistä. Turussa, huhtikuussa 1982 Åbo i april 1982 Olavi Koivukangas Maija-Liisa Kalhama 7 / 8 / CO / 13 / / / .,......-\. /\-_ l. S0r-Varanger - Etelä-Varanki 15. Kvalsund 2. Nesseby - Uuniemi 16. Mås0y - Moseija 3. Nord-Varanger - Pohjois-Varanki 17. S0r0ysund 4. Vard0 - Vuoreija 18. Talvik 5. Berlevå1r 19. Kvaenangen - Naavuono 6. Tana - Tenojoki 20. Nordreisa - Raisi 7. Polmak - Pulmanki 21. Storfjord 8. Karasjok - Kaarasjoki 22. Kåfjord - Kaivuono 9. Lebesby 23. Loppa - Lappea 10. Gamvik 24. Hasvik 11. Nordkapp - Nordkappa 25. Skjerv0y - Kierua 12. Kistrand - Russamarkka 26. Lyngen - Jyykeä 13. Kautokeino - Kautokeino 2 7. Ulsfjord - Moskivuono 14. Alta - Alattio 28. Karls0y - Kaisa (Lassi Saressalo - Salla Taavetti) , t<niv,,~Ji>r'od~en 1 1 1l 1 ' 1 1 1 1 (11•ri'8 l ~ -jNorc!kc.pp (?l"io'tt~) N0rdk1r1r{{,,•ei'1"J \ , H',1~ oy,,,.,,.. ' 'iZ,, 1 , ~-S/,tn,- (yr \ 1;' , ' ""'""'••fyr 1 ~ ~ • '!Jmmr ~ rs;,Jr,. Jg §g~~ 1 i --1------· i 1 1 1 1 rf!'f1n9oy 'fl' "'SvJ' M11GEROY:-;..,."'1YVl.l"r I' ! 1 - -~---- r--- \ ,1 ---------r----------r-----Tullcrd.~- _<;.,. • ,d:.l;•luk-.;-:fD';'.3t"9 -1cn~mn •ry•n~ ' ~l>-.~'<. .'i\,'.:,';\l>-.'l'i:.\ NO~S¼t.t\~\Jt:r I Rorv'f.Y ~ l,oon,, ,..,,, (jcrd/ f,o~hong!J"'" ,,,.." 1 , 1 Rrlvsoyh m en • 1 ~ !k,_ _ ,1 1 \ 1 6 1 1 / §ifjys(lr,d / '\ ;-,J 1 "ors ! "'2 dl<:ino.hor nJt.aJk , ,1, , • •· 't) rd b O _,'\7 16' • 1 1 S O R O V A l~~-,/'1'!i~ ' • Snöno 0 ' k t •t ,5' '=ilf,!S'!i~J ai<kour t ! , ~ 0 A,.i.-a ' ' '!/ :-, - 11 i ~, -, f I / Gu/,en (\ s,,,b',;,,. '-J , +s1ö11,n ; i. ; ;f ~ ·r- ,YMgc!iordn ·/ \ \ l'-" , PORSA c S.iri,,c,- )wi} !\" , 7 , .,, ,am,ö_yf•( -~J,, ~t-" \ d · ,!"-- 1 1 Atlcfvttc llllkbofo t, '-'' - ~ ek J.- 11 ""p> 4'rl[/<1 . 1 •*lebesb.y. ntna"e~ 1 'H~.sv,k århQh'I 1 ~o \ ;- ~_r?,,l)'?.,.,11 L., ... -\.. ,,.-,..v.ARANGER · / \~•.•ird..,1-.Y\,.! LOf!Pt\~\J~\r ' -' I~ND ,,. ndyt I •; SII a 1 --~~ lfiord tono✓ Wtl"':s::-IT: f(}11~f,9fla-•%-.._ > ... - . - ~ 0 1~1\.! ._ ~', l.~rr(.?oll•, t n 1 1 Smalfjor1• "· Se,,,?r.,Q. / ll/1 ·sr,c, -.f-J/1 1/ , . , 1 AMs,:'"/)) • \(,i,,f/N,rs;•J6{ _ , .- ~ (Ii r, •· Nnrd, Va,..n, \ (.~• •• _ .\S :-""{ if~rg!i(jo,d[r'Ö,,~ _ ~m ' S.,d~ . ,k,y,,,g ~ . -··_ ·. \ "+••· • \ Ok~5ord~··, "J, :;- 'J(crsn,s . ,, , ,s,I; / .. ,,)} . \ J •~,.. Olde,:g "''./' \ lsncslf,lt~r>~ Sk1po v"o 1,1<ar11Jo~r, 0 0~ ~J.erriy ; lk, _'Q,IQ0 .. IK .. 'f ···s -·•... ) i.fL··-; 0 +l_ef;_ 0 ·,r:nja '}"- ; Q • x ;b_y 1 - '!/S'J'<y ',9 ,opn, • •• ,;r .. .. r . = .. • J$_ V 0. ~-/~~(~ JJf;,!ri' lmak ',;;•--'.:rserf~or(I. \ •~nq:, 9,i-·- {;_ - ·"'5,f Bcs';;i./!"2':,~ n:1'::" ,. , ~ • eugoynu ·t>"';oj \ l~-~.... ~d~.-5:t--S.,:,.·· ~ Jt Ka!)ord#f'l:.,-l),i::f"!vebokke?:J\ C1-o~k 1t 1· ~_.:<'h. ' :/' [~":-,~ Bur§cro''+·x.'"y' ..... "1,"- '-<.: \ " i Y..-,.: S!,o_,a~ ~,.._,,.J.GrJ>J.Ji.:,bStlt/ (fJf"<shcn,n;v:,• :.loaddu,:"' 1 • '. ! +,..· cy _ '!1/._ tVaddr.~~\\ ..: E, ' Vuo,J 'V,s_,ck, 1 m J • 1 ~\-}~"'ken+ ,Jc,;f,i;:, ' •;:;::- it:kc_nfs'lf::; (0 ••nO,,"\ · . '"'1<,,,.ncngsb .Y C«sHolol<k •,'i!JBj;m,;, 1· ~" O,,M S ".' .. J"•i .\' 1 \ ·<a , ;,., ,~ 1 . ' obm, \ '" \ ör• 19 Vara l' ,r,a,,.,. ~ + dr,.a!fa (-:-· ~ ._ { - ,();~:.,.:·-~.· • .,.- 'tl -~ . .. · ' -) 1- ~alm9<V"' ' . ,. ~.,, ~, ' 'Jl · "' 1 , .,, ,... -- ••" J · '< bbol 'Jl ;;, I 1>"09,."-.-,.1-1-f'" '-- '74\ '/t ""'IS"-•~,"'~'/! 1 " .. "' '"'.""'t" ~1-~ r".. .. ~·.,~••• lappoi r d M<'(os• s s s l R .w Y}- 4~ ~ ·-f----•Jr ,- - oJieino -'!,C...-c-/-- - - 'f--- 'f zr I ? 'f ~,o •10 'r km ♦ ~ ++++• "'*'9''"" . JI +-.. ~ '/ +·-··+·• -··+·-- Fylktsgr•n.u:;~;:~:r:,:;::.1 •., ' lr , ., , a a v,.,er und•r orbt,d "' ♦ ~• + • • Byer 1;,_ ♦t., ,dd<:Jo-,-, 1 f- ♦ Kirk<r 1 .... r++"" ' n •+" • F I N N L A N O .,. Sttdtr ( .. rro/Jyltrd4$1.} 1 >< lr \ic" t Herr,d,t> na.n SvErlGE \ ",. L ►• +1- ,r unde,,/r,k,I - "~_0,110 ..... ~ , .. s,-Q.. Lähde : Kiberg Finnmarken, Rapport från NEFA 's fältseminarium 1979, s. 23 Kilde: AVAUSPUHEENVUOROT APNINGSTALENE SEMINAARIN
Recommended publications
  • Fra Statskonform Kirke Til Sosial Omformer?
    TT-2015-2.book Page 164 Tuesday, May 19, 2015 3:10 PM Fra statskonform kirke til sosial omformer? Sju teser om Den norske kirkes rolle fra 1800-tallet til i dag HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr.jur og cand.polit. Professor, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høgskole. [email protected] Summary Sammendrag The Church of Norway has traditionally been a part of Den norske kirke har tradisjonelt vært en del av stats- the state of Norway. To what extent has this induced its makten i Norge. I hvilken grad har dette medført at de employees to be loyal to the state and the prevailing ansatte er lojale mot staten og den rådende samfunns- social order? Have leading church employees and orden? Har ledende kirkeansatte og ledere engasjert leaders engaged in or opposed social transformation seg i eller motarbeidet sosiale endringsbevegelser? movements? The article finds that the Church of Nor- Artikkelen peker på at Den norske kirke i mange way during many decisive phases has been in opposi- avgjørende faser de siste to hundre år har vært i oppo- tion to important social movements that have contrib- sisjon til viktige sosiale bevegelser som har bidratt til uted to the Norwegian welfare system and democracy. dagens norske velferdssystem og demokrati. Det er There are, however, countertrends to this overall pic- imidlertid flere unntak fra dette hovedbildet, og i dag ture, and currently the Church of Norway is highly crit- framstår Den norske kirke som svært kritisk til staten – ical of the state – for instance of its asylum policies. for eksempel i asylpolitikken.
    [Show full text]
  • Church and Health Grafisk/Trykk: BK.No • Foto: Shutterstock • Papir: Galeriepapir: Art Silk • Shutterstock Foto: Grafisk/Trykk: • BK.No CHURCH and HEALTH
    XXX ChurCh and health Grafisk/trykk: BK.no • Foto: Shutterstock • Papir: GaleriePapir: Art Silk • Shutterstock Foto: Grafisk/trykk: • BK.no CHURCH AND HEALTH Contents 1. Introduction . .5 1.1 Background for the document presented at the General Synod 2015 .............................................................5 1.2 Overview of the content of the document ...........................................................................................................7 1.3 What do we understand by health?.......................................................................................................................8 2. 2. Theological Perspectives on Health and the Health Mission of the Church . 10. 2.1 Health in a biblical perspective............................................................................................................................10 2.2 Healing in a biblical perspective..........................................................................................................................12 2.3 The mission of the disciples . .15 2.4 The healing ministry of the Church....................................................................................................................16 3. Todays Situation as Context for the Health Mission of the Church . 19. 3.1 The welfare state as frame for the health mission of the Church ....................................................................19 3.2 Health- and care services under pressure ..........................................................................................................21
    [Show full text]
  • Og Kirkesynet Hos Eivind Berggrav Og Sigmund Feyling Under Krigsårene 1940-1945
    En sammenligning av stats- og kirkesynet hos Eivind Berggrav og Sigmund Feyling under krigsårene 1940-1945. Av Frida Sofie Øyen. Veileder Professor Øyvind Norderval Fordypningsoppgave i Teologi ved Det teologiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2019 II En sammenligning av stats- og kirkesynet hos Eivind Berggrav og Sigmund Feyling under krigsårene 1940-1945. III © Forfatter Våren 2019. Tittel: En sammenligning av stats og kirkesynet hos Eivind Berggrav og Sigmund Feyling under krigsårene 1940-1945. Forfatter Frida Sofie Øyen. http://www.duo.uio.no/ Trykk: Allkopi IV Sammendrag Denne oppgavens hensikt er å se på Eivind Berggrav og Sigmund Feylings ulike fremstillinger av stat og kirke som kommer frem i deres skrifter og hendelser under krigsårene 1940-1945. Dette gjøres blant annet ved hjelp av diskursanalyse. Noe av målet for denne oppgaven er å se på hvordan staten og kirken fremstilles ut fra Berggrav og Feylings ulike tilnærminger og ståsteder. I krigsårene står Eivind Berggrav på den norske motstandsiden og var biskop i Oslo da krigen kom til Norge. Sigmund Feyling var prest og medlem av Nasjonal Samling (N.S). Han ble ekspedisjonssjef i kirkedepartementet da N.S kommer til makten i Norge. Denne oppgaven vil altså ta for seg to forskjellige prester/teologer som stod på hver sin side av krigen. Noen av argumentene som denne oppgaven ser nærmere på, er for eksempel når Berggrav og Feyling argumenterer om kirken alltid skal være lydig mot staten eller ikke. Rom.:13 viser seg blant annet å være et viktig bibelsted for både Berggrav og Feyling, når det kommer til det de skriver om kirken og folket alltid skal være lydige mot staten eller ikke.
    [Show full text]
  • Paul Rowntree Clifford, "Christian Brethren and Nuclear War
    Christian Realism and Nuclear War PAUL ROWNTREE CLIFFORD HE DILEMMA facing Christians in relation to warfare is now more acute T than it has ever been. Up to the beginning of the nuclear age the Church had to reckon with the tension between those who saw in the New Testament a clear injunction to uncompromising pacifism, either on the grounds that killing or using force or both were wrong, and those who believed, with St. Augustine, 1 that in a fallen world conflict is inevitable and that it is the duty of the Christian to resist violence and aggression, even to the extent of being willing to take other lives should the need arise. To many, pacifism appeared to be an individualistic avoidance of political responsibility, only defensible as a quasi-monastic withdrawal from the world: a vocation perhaps for a few, but not a viable political policy which Christians could urge upon the state. Whatever the horrors of war, it was possible to argue on moral grounds that in certain circumstances it was right to take up arms, the foundation for this position being the doctrine of "the just war," for centuries an integral part of Catholic moral teaching. I. THE CONCEPT OF THE JusT WAR The invention of modern methods of mass destruction has created an entirely new situation which faces Christians with the challenge to rethink their position on a realistic basis. While individualistic pacifism is still likely to appeal only to a few, the majority of Christians look for a viable political policy which they can both defend and advocate; and this seems to be com­ pletely lacking.
    [Show full text]
  • The Church Struggle in Germany: “The Hope That We Have”
    The Church Struggle in Germany: “The Hope That We Have” “Faith and Fatherland: Parish Politics in Hitler’s Germany” by Kyle Jantzen (Fortress, 2008) “Bonhoeffer: Pastor, Martyr, Prophet, Spy A Righteous Gentile vs. The Third Reich” by Eric Metaxas (Thomas Nelson, 2010) “The Holy Reich: Nazi Conceptions of Christianity, 1919‐1945” by Richard Steigmann‐ Gall (Cambridge, 2003) Those who personally remember the Second World War are nearly gone. At this writing, at the beginning of 2011, no one with any memories of that period of world history is under the age of seventy-five. War veterans that survive today are more than eighty years old. Memories fade. People carry their own stories into the grave. It is now up to the historians and philosophers to help us explore and struggle with that terrible time in human history. As Lutherans, we need to continue to probe our own theology and culture in light of the German Nazi experience. How do we make sense of a time where in the most Lutheran country in the world, a philosophy arose that was responsible for the global disaster of World War II? We ask ourselves the tough questions. How could all of this have happened? Did Lutheranism shape the Nazi movement? Was the Lutheran community a willing accomplice to the Nazis in Germany, or were Lutherans (as was Dietrich Bonhoeffer) valiant resisters? Is Bonhoeffer popular in the post- war German church because he was typical of Lutheran anti-Nazi heroism, or did he prove the rule, by his life exception, that the Lutheran church in Germany was totally corrupt and compromised? Indeed, is Bonhoffer’s memory being abused by those who would look to the church as somehow an island of resistance in the sea of Gospel betrayal? Was the Lutheran Church in Germany as fascist as the Nazi regime? These questions, and many more, have been the subject of an entire field of historical studies for the past sixty years.
    [Show full text]
  • FOOTPRINTS in the SNOW the Long History of Arctic Finland
    Maria Lähteenmäki FOOTPRINTS IN THE SNOW The Long History of Arctic Finland Prime Minister’s Office Publications 12 / 2017 Prime Minister’s Office Publications 12/2017 Maria Lähteenmäki Footprints in the Snow The Long History of Arctic Finland Info boxes: Sirpa Aalto, Alfred Colpaert, Annette Forsén, Henna Haapala, Hannu Halinen, Kristiina Kalleinen, Irmeli Mustalahti, Päivi Maria Pihlaja, Jukka Tuhkuri, Pasi Tuunainen English translation by Malcolm Hicks Prime Minister’s Office, Helsinki 2017 Prime Minister’s Office ISBN print: 978-952-287-428-3 Cover: Photograph on the visiting card of the explorer Professor Adolf Erik Nordenskiöld. Taken by Carl Lundelius in Stockholm in the 1890s. Courtesy of the National Board of Antiquities. Layout: Publications, Government Administration Department Finland 100’ centenary project (vnk.fi/suomi100) @ Writers and Prime Minister’s Office Helsinki 2017 Description sheet Published by Prime Minister’s Office June 9 2017 Authors Maria Lähteenmäki Title of Footprints in the Snow. The Long History of Arctic Finland publication Series and Prime Minister’s Office Publications publication number 12/2017 ISBN (printed) 978-952-287-428-3 ISSN (printed) 0782-6028 ISBN PDF 978-952-287-429-0 ISSN (PDF) 1799-7828 Website address URN:ISBN:978-952-287-429-0 (URN) Pages 218 Language English Keywords Arctic policy, Northernness, Finland, history Abstract Finland’s geographical location and its history in the north of Europe, mainly between the latitudes 60 and 70 degrees north, give the clearest description of its Arctic status and nature. Viewed from the perspective of several hundred years of history, the Arctic character and Northernness have never been recorded in the development plans or government programmes for the area that later became known as Finland in as much detail as they were in Finland’s Arctic Strategy published in 2010.
    [Show full text]
  • Kall, Skaperordning Og Makt En Analyse Av Kjønn I Lyngenlæstadianismen
    Kall, skaperordning og makt En analyse av kjønn i lyngenlæstadianismen Torjer A. Olsen Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for religionsvitenskap November 2008 ISBN: 978-82-91636-91-7 SV fakultetet 2008 Forord Universitetet i Tromsø har finansiert dette forskningsprosjektet gjennom et doktorgradsstipend. Jeg takker for dette, samt for utenlandsstipendet som gjorde det mulig å reise med hele familien og være utenlands to semester. I intervjuer, samtaler og gjennom deltakelse på stevner og forsamlinger har jeg møtt mange folk i de lyngenlæstadianske menighetene. Jeg takker særlig informantene mine, som her opptrer anonymt, for å ha gitt meg av tida si og for fortellinger og svar. Takk også til de mange som har slått av en prat, hilst på, vært nysgjerrige og kommet med kritikk. Det er å håpe at denne avhandlingen også kan gi noe til dem, og ikke bare kan virke i reint akademiske sammenhenger. Videre vil jeg gi en ekstra takk til Ragnar Samuelsen og Sigrun Martinsen, som har stått på for å finne svar på mine henvendelser om forsamlingshus, årstall og forskjellige personer fra historien. Hovedveileder, førsteamanuensis Siv-Ellen Kraft ved Institutt for religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, har lest store og små tekster av særdeles varierende kvalitet, og har imponert med en fantastisk effektivitet. Innimellom har småbarnspraten danka ut avhandlingspraten. Jeg er uansett svært takknemlig for et inkluderende og svært lærerikt samarbeid, Siv-Ellen! Biveileder har vært professor Lisbeth Mikaelsson ved Seksjon for religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Med en teft for fokus, presisjon og analytiske krav, samt en viss mengde brutalitet, har hun fått avhandlingen ut fra blindveier og inn på mer fruktbare stier.
    [Show full text]
  • Samisk Forskning Og Forskningsetikk
    materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 1 Publikasjon nr. 2, 2002 Samisk forskning og forskningsetikk Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Utgitt: Oslo, desember 2002 ISBN: 82-7682-039-5 Opplag: 500 Omslag: Front Strategisk Design Layout: Anca Grafisk Design as Trykk: Aktiv Trykk as Copyright © De nasjonale forskningsetiske komiteer Elektronisk publisert på : www.etikkom.no/Etikkom/HvaGjorVi/Publikasjoner/Samisk Samisk forskning og forskningsetikk 1 materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 3 Innholdsfortegnelse Forord ..............................................................................................................................4 Tove Bull Kunnskapspolitikk, forskningsetikk og det samiske samfunnet ..............................6 Einar Niemi Kategorienes etikk og minoritetene i nord. Et historisk perspektiv..................................................................................................22 Marit Myrvoll Knocking on heaven’s door ..........................................................................................45 Anne Barron Traditional Knowledge, Indigenous Culture and Intellectual Property Rights ......56 Kirsti Strøm Bull Om rettsanvendelse og etikk.........................................................................................88 Audhild Schanche Knoklenes verdi: Om forskning på og forvaltning av skjelettmateriale fra samiske graver .........................................................................................................99
    [Show full text]
  • Durham E-Theses
    Durham E-Theses The early history of the Roman Catholic schools in Norway 1860-1924 Littlewood, Alan How to cite: Littlewood, Alan (1983) The early history of the Roman Catholic schools in Norway 1860-1924, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/7585/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk THE EARLY HISTORY OF THE ROMAN CATHOLIC SCHOOLS IN NORWAY 1860-1924 by Alan Littlewood, Thesis for the Degree of Master of Education March 1983. The copyright of this thesis rests with the author. No quotation from it should be published without his prior written consent and information derived from it should be acknowledged. •5. JAN ^9B4 I. Alan Littlewood. - ^; ., The Early History of the Roman Catholic Schools in Norway 1860-1924 Thesis for the Degree of Master of Education March 1983.
    [Show full text]
  • R[))Merijil§Tljn ÅRBOI( 1966 for ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI
    Arboknemnd: ASBJØRN DØRUMSGARD MAGNUS RØED KR. VIKNE R[))MERIJIl§TlJN ÅRBOI( 1966 FOR ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI Redaktør: ASBJØRN DØRUMSGARD UTGITT AV ROMERIKE HISTORIELAG Radering pel omslaget av KriJtofer ErikJen Ganer. Lillestrøm Blads Trykkeri Hilsener til Rornerike Historielag Fylkesmannen ~ Oslo og Akershus hilser Ikke bare Eidsvolls plass på kartet, men også andre be­ givenheter i historien har gitt Romerike en sentral og inter­ essant plass i historiegranskningen. Det er gledelig at et aktivt organ som Romerike Historielag arbeider med å belyse de tider som svant, og stoffet synes å være så omfattende at det ikke ser ut til å væte noen grunn til å tro at lagets virksomhet blir overflødig. PETTER KOREN En hilsen li-a Riksantikvaren Riksantikvaren har. med stor glede fulgt det dyktige arbeid som Romerike Historielag har nedlagt på forskjellige områder for å øke forståelsen for og utdype kjennskapet til denne del met, leidd med fast hand som eit Stortings-møte av formannen, av de brede bygders eldre kult:lr. Det er et arbeide som alle Asbjørn Dørumsgard. Eg minnest denne rolege «breie Aust­ gode romerikinger bør støtte. Først gjennom å kjenne oss selv, land»-møtelyden med nesten Vestlandsk entusiasme i arbeidet kan vi lære å forstå andre. for dei saker som har samla medlemene i Historielaget: Ynske om å berge det beste i den heimlege kulturen, feste det i dei ROAR HAVGUD faste historiske min~ og i den skrivne historia for Romerike, til gagn for ungdomen og for framtida. Landslaget for Bygde- og Byhistorie og eg med det takkar for Helsing frå Landslaget for Bygde- og Byhistorie velgjort hittil og ynskjer lykke til i arbeidet vidare.
    [Show full text]
  • Daily Devotions Devotions
    ………………………….……………………………………………….. Daily Devotions Devotions – January 8-14, 2017 By Pastor John Kuziej Pioneer Lake Lutheran Church, Conover, WI Sunday, January 8, 2017 Text: Matthew 3:13-17 Verse: “And a voice from heaven said, ‘This is my Son, the Beloved, with whom I am well pleased.’” This Sunday is “Baptism of Our Lord” day, and it is a favorite Sunday of mine. I like to think of some of my favorite baptism stories. Years ago three sisters were scheduled to be baptized. The girls ranged in age from 4, 8, and 12. The oldest one decided to play some mischief on the youngest one by saying that “when you are baptized you get the Holy Ghost on your head.” The four-year old wanted nothing to do with ghosts so she let it be known she was not going to be “bap-i-tized”. In an attempt to calm her fears, I asked the girls and their parents to come to church and have a “dry-run”. But the little girl adamantly refused to have any part in baptism and was on the verge of tears, or even worse, a tantrum. So in my infinite wisdom I tried to remedy the situation with a bribe. If she would be baptized, I promised cookies, of if preferred, her favorite candy. The bribe failed and the thought of a Sunday baptism by force was unnerving. Finally the 8-year old sister saved the day, proving to be much wiser than me. She told me, “Why don’t you tell us a story about God?” I do not remember what story about God I told, but the good news worked! The Holy Spirit was at work honoring the promise of the Gospel to cast out fear and create faith in Jesus.
    [Show full text]
  • Greeting of the Rev. Martin Junge LWF General Secretary, to The
    Office of the General Secretary Greeting of the Rev. Martin Junge LWF General Secretary, to the General Synod of the Church of Norway 12 April 2012, Tønsberg, Norway Your Majesty, Honorable chairperson of the General Synod Honorable presiding Bishop of the Church of Norway, honorable Bishops Distinguished members of the General Synod Dear sisters and brothers: I greet you today on behalf of the Lutheran World Federation (LWF), a communion of 145 member churches to which you belong, and which describes its witness in this world as a journey with passion for the church and with passion for the world. I come to your General Synod today with a word of thanks, and with an invitation. My word of thanks relates to the many ways, through which you have supported the LWF communion of churches and have shaped its self-understanding. In 1947, a remembered leader of your church, Bishop Eivind Berggrav, was pivotal in bringing the LWF together. He also promoted the notion of the prophetic voice as a constitutive element for the life and witness of the LWF. Since then, many leaders of your church have followed. As a Latin American, let me take this opportunity to express our gratitude to for your support through the LWF to the peace agreements in Central America two decades ago. Let me thank you for the ways in which your church supports today the prophetic and healing presence of the LWF Augusta Victoria Hospital in Jerusalem. Let me also thank you on behalf of the communion for the response of your church to the violent events that hit your country last summer.
    [Show full text]