DOCSLIB.ORG

R[))Merijil§Tljn ÅRBOI( 1966 for ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
R[))Merijil§Tljn ÅRBOI( 1966 for ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI Arboknemnd: ASBJØRN DØRUMSGARD MAGNUS RØED KR. VIKNE R[))MERIJIl§TlJN ÅRBOI( 1966 FOR ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI Redaktør: ASBJØRN DØRUMSGARD UTGITT AV ROMERIKE HISTORIELAG Radering pel omslaget av KriJtofer ErikJen Ganer. Lillestrøm Blads Trykkeri Hilsener til Rornerike Historielag Fylkesmannen ~ Oslo og Akershus hilser Ikke bare Eidsvolls plass på kartet, men også andre be­ givenheter i historien har gitt Romerike en sentral og inter­ essant plass i historiegranskningen. Det er gledelig at et aktivt organ som Romerike Historielag arbeider med å belyse de tider som svant, og stoffet synes å være så omfattende at det ikke ser ut til å væte noen grunn til å tro at lagets virksomhet blir overflødig. PETTER KOREN En hilsen li-a Riksantikvaren Riksantikvaren har. med stor glede fulgt det dyktige arbeid som Romerike Historielag har nedlagt på forskjellige områder for å øke forståelsen for og utdype kjennskapet til denne del met, leidd med fast hand som eit Stortings-møte av formannen, av de brede bygders eldre kult:lr. Det er et arbeide som alle Asbjørn Dørumsgard. Eg minnest denne rolege «breie Aust­ gode romerikinger bør støtte. Først gjennom å kjenne oss selv, land»-møtelyden med nesten Vestlandsk entusiasme i arbeidet kan vi lære å forstå andre. for dei saker som har samla medlemene i Historielaget: Ynske om å berge det beste i den heimlege kulturen, feste det i dei ROAR HAVGUD faste historiske min~ og i den skrivne historia for Romerike, til gagn for ungdomen og for framtida. Landslaget for Bygde- og Byhistorie og eg med det takkar for Helsing frå Landslaget for Bygde- og Byhistorie velgjort hittil og ynskjer lykke til i arbeidet vidare. Vi ynskjer Eg sit med hyggjelege minne frå siste årsmøtet i Romerike flest mogeleg velkomne til Landslagets årsmøte i Bergen St. Historielag 5. juni i år, og frå årsmøte og 40-års jubileumsfest i Hans neste år ! Vel møtt der! laget tidlegare. Eg minnest særleg den siste møtestaden, Rome­ rike folkehøgskole, Jessheim, ei perle av Austlandsnatur. Og eg Oslo, 17. juni 1966. minnest den store forsamlinga, og det store og gode program- LARS REINTON HOMEHII(E HISTOHIELAG INNHOLD Formann: Asbjørn Dørumsgard, Rælingen. Hilsener til Romerike Historielag fra Side Nestformann: Magnus Røed, Oppåker. Fylkesmann Petter Koren . 11 Kasserer: Kr. Vikne, Kløfta. Riksantikvar Roar Hauglid . 12 Statsstipendiat Lars Reinton .. 12 Formenn i lokallagene: Asbjørn Dørumsgard: Syng mig en sang om Norge. Dikt . 14 l. Aurskog historielag: Arnholdt Jørgensen, Aurskog. Erling 0sterud: I Henrik Wergelands bygd . 15 2. Blaker historielag: Lars Stykket, Blaker. Kr. Vikne: Henrik Wergeland og Hulda Malthe . 19 3. Eidsvoll Museumslag: Jens Røkholt, Eidsvoll. Olav Tveter: En merkelig dagbok av Børger Jansen Rudstad i Hurdal 24 4. Enebakk historielag: B. A. Butenschøn, Ytre Enebakk. Anne-Berit 0stereng: Antikvarisk registrering i Nes . 31 5. Feiring historielag: Maja Tosterud, Feiring. Rolf Fladby: Hvem tok ledelsen i kommunene etter innføringen av 6. Fet historielag: Einar Faller, Fetsund. formannskapslovene i 1837? . 38 7. Gjerdrum historielag: Sigrid Bjørnsen, Gjerdrum. Per Hvamstad: Wergelandsgutten . 44 8. Hurdal historielag: Georg Ruud, Hurdal. Arvid 0stby: Trønderslekten Løken fra Fet . 50 9. Lillestrøm fortidsminnc1ag: Johan Medby, Lillestrøm. Helge Refsum: Christian Stub, Kjeld Stubs sønnesønn . 57 l (J. Lørenskog historielag: Steffan Gjørvad, Fjellhamar. Hans Brataas: Karl XIIs ferd gjennom Lørenskog . 66 lI. Nannestad historielag: Anders Haga, Nannestad. Einar Faller: Gammalt om Fet og den store «Elva» . 68 12. Nittedal historielag: Per Johnsen, Nittedal. Eigil Prydz: Grønlandsprester på Romerike . 74 [3. Nordre Høland historielag: John Moseby, Løken i Høland. Helge Refsum : Skisporten på Romerike . 96 14. Raumnes historielag: Magnus Røed, Oppåker. Asbjørn Dørumsgard : Dei gamle skiene. Dikt . 104 15. Rælingen historielag: Asbjørn Dørumsgard, Rælingen. Johan 0rjasæter: Tre dikt på Setskogdialekt . 108 16. Setskog historielag: Johan 0rjasæter, Setskog. Birger Kirkeby: Jernverket i Hakadal . 112 17. Skedsmo historielag: Kristian Hauglid, Kjeller. Hans Gunleiksrud: Rektor Petter 0stbye .- Grekeren fra Nittedal .. 125 j 8. Søndre Høland historielag: Halvor Lund Halvorsen, Per Hvamstad : Hadeland og Skrukkelia . 132 Hemnes i Høland. Asbjørn Dørumsgard : Kasper Næss, han som tenkte på ungdommen 139 19. Ullensaker historielag: Arthur Lodding, Kløfta. Asbjørn Dørumsgard: Kr. Vikne 70 år . 142 Asbjørn Dørumsgard : Lars Reinton 70 år . 144 BLI MEDLEM AV HISTORIELAGET I DIN BYGD! DERVED Asbjørn Dørumsgard : Minneord om Bjørn Halland . 146 ST0TTER DU DET LOKALHISTORISKE ARBEID OG Roar Arne Fjellheim: Losby Bruk . 147 HEDRER FEDRENES MINNE. Johan 0rjasæter: Tre historier fortalt av Axel Krogh . 162 MELD DEG INN I DAG! Johan 0rjasæter: Bygdetunet på Bråte . 164 Asbjørn Dørumsgard: Bøker fra Romerike . 172 Johan 0rjasæter: Spranget . 174 7 Asbjørn Dørumsgard: Sjuk mor. Dikt........................ 174 Asbjørn Dørumsgard : Rønnaug i skogen. Dikt 175 STYRET lf.å9-196~ Romerike Historielag i arbeid og fest 1963-1966 177 Arsmøtet i Eidsvoll 1964 179 Arsmelding 1963 180 Regnskap 1963 182 Arbeidsprogram 1964 183 Budsjett 1964 184 Høstmøtet i Fet 1964 185 Arsmøtet i Lørenskog 1965 185 Arsmelding 1964 187 Regnskap 1964 189 Arbeidsprogram 1965 190 Budsjett 1965 191 Høstmøtet i Gjerdrum 1965 192 Arsmøtet i Ullensaker 1966 193 Arsmelding 1965 196 Regnskap 1965 197 Arbeidsprogram 1966 198 Budsjett 1966 199 Livsvarige medlemmer .................................... .. 199 AJbjørn Døl'ft1ltJgal'd. Æresmedlemmer 200 Bidragsytere til &rboka .................................... .. 201 Rettelse i årbok 1964 205 Annonser ,... .. .... .. ... .. ................ .. 207 I .. MagntlJ Røed. Kr. Vikne. 8 I Henrik Wergelands bygd Syng mig en sang Oln Norge Tale ved Canten Ankers mO/Ulmetlt ttnder Romerike Historielags Av ASBJØRN DØRUMSGARD stevne i Eidsvoll 1964 av Erling øst e r tt d. Syng mig en sang om Norge, landet med hav og fjell. Romerikinger! Syng den i stille stunder, Som så mange institusjoner, organisasjoner, lag og enkeltmennesker har syng den ved gry og kveld. Romerike Historielag stevnet til Eidsvoll denne grødesvangre forsommeren, da sol og regn har vekslet livgivende, og klædd våre gamle bygders fagre Syng mig en sang om Norge, jord- og skogvidder i sin grønneste sommerprakt. En fristes til å synge med syng den i storm og sjø. dikteren: Syng den i lyse netter, «Her er sedejord nok!» Norge skal aldri dø. Nest Konge og Riksmakter står ingen gruppe nordmenn nærere -- beret­ tiget og forpliktet - til samling på Riksbygningens tun enn Romerike Syng mig en sang om Norge, Historielag i dette for vårt folks livJtJilje så minneverdige jubileumsåret. syng om de tunge år. Grunnlovsverket i 1814 har vært behørig minnet og feiret for en måned Nevn mig de harde strider, siden - i Rikssal og utenfor - av Regent og Statsmakter. Litteratur, presse, trengsler og trellekår. kringkasting og fjernsyn har gitt sine bidrag. Det er neppe noe å legge til eller trekke fra her og nå. Syng mig en sang om Norge, Men det vil være all grunn til å markere i denne forsamlingen og på syng om hver seir vi vant. dette stedet at det som samler oss, er det lange perspektivet i et tallmessig Syng om de store stunder, lite folks saga -- kontinuiteten gjennom hundreårene, sammenhengen syng om hver dåd som brant. fra slektledd til slektledd, kausalitet fra det som var, til det som er, mot det som vil komme. Syng mig en sang om Norge, Med særegen intensitet inspireres vi til slike betraktninger i Henrik sangen om blomst og løv. Wergelands egen bygd. Skogenes sang la suse Henrik Wergelands relativt (ortvarige, gigantiske livsverk maner fram engang over mitt støv. på en slik dag og på dette sted de grunnleggende idealer vi bygger vårt liv på, - slik de finnes ufortapelig fundamentert i Grundlovens Aand, Syng mig sangen om Norge - i Constitutionens Prinsiper: alle som synge kan. Frihet - humanitet - menneskeverd. Syng den sangen jeg elsker, På disse idealene er vi forpliktet, -- nå som før, - alltid like aktuelt ­ om Norge, mitt fedreland. for mange generasjoner før 1814 - for fedrene på Eidsvoll - for oss i dag - og for dem som følger. Selve slutt-målet ligger alltid foran: Skrevet 5. desember 1940. 15 ARBOK FOR ROMERIKE HISTORIELAG VI I HENRIK WERGELANDS BYGD Ung må Verden endnu være lighetem rett. Og den kan ikke gjennomføres improvisert. Det er en lang­ Slægtem Sagas lange Lære som prosess å bygge rettsstaten for bevisst frie og selvstendige enkelt-men­ endnu kun dens VtiggeJange nesker. Det kan bare skje trinnvis gjennom indre vekst i generasjoner. På og dem Barndoms Eventyr. historisk-pakgrunn i lange linjer modnes en nasjon til et folk. Slik kommer Historielaget inn i rikssammenheng - harmonisk og nød­ Rolv Thesen har kalt den Wergelandslinjen i det norske folk: Vi er vendig_ Det byr den enkelte sjanse til utgangspunkt - noe fast å stå på. forpliktet på visse absolutter, der vi ikke har lov å gå på akkord. Det skulle Personlighetskravet er omfattende. Av hver og en forlanges sans for sam­ en okkupasjon til før vårt eget slektledd erkjente dem. Vi kan nok begrunne menheng, respekt for tradisjon og pietet, erkjennelse av det forgangnes disse absolutter historisk og teoretisk, vel også filosofisk. Men etter lange verd, - men også åpenhet for egen tids muligheter og vilje til å tilpasse år mellom 9. april og 8. mai trenger vi egentlig ingen dypsindig begrun­ seg i framtidens. nelse, neppe heller definisjon. I et individualistisk folk som vårt er det en svær oppgave å innarbeide Arnulf Øverlands genialt enkle tolking av den uskrevne lov i vårt indre slike kvaliteter, - og det tar tid. sier det nødvendige i et eneste vers: Men det er nødvendig, - for bare på denne måten kan vi bygge vestens samfunnsform - demokratiet. Langt borte skimter vi det. Han vet det ikke slik med ord Innholdet i to begrep - to uoversettelige fremmedord - viser målet: hva denne ting kml 1Jære Integritet og identitet, - målet for fullverdig liv. Makter vi å bygge sam­ Han har det fra sin far og mor funnet slik at hver yrkesgruppe og hvert enkelt menneske i gruppen er sik­ det er en arv fra hjem og jord ret hel valgfrihet, har vi nådd integritetsmålet. Dette er politikernes opp­ en lov, men ingen lære gave.
Load more

Recommended publications
  • Hardanger Som Identitetsregion
    Hardanger som identitetsregion Harald Maaland Vår 2018 Masteroppgave i Region og regionalisering Instituttet for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap Universitetet i Bergen 1 Abstract This master’s thesis examines the Hardanger region as an identity region. The main research questions in this thesis is in the first place what characterizes Hardanger as a region, and secondly, how regional actors see Hardanger as an identity region. In the recent reform of the national municipality system, there was an attempt to reinvent Hardanger as an administrative region. I examine the main reasons why this failed with data from interviews with the regional actors involved. Economic uncertainty, lack of a common functional region and a general hostility towards the threat of centralization forces are the main explanations. Furthermore, regional actors have deliberately constructed the regional identity of Hardanger to create an identity region, by using regional symbols. These symbols are well rooted in the iconic picture of Hardanger as national landscape. Thus, Hardanger can be characterized as a consolidated and successful identity region. Yet, it lacks full acceptance as a meaningful entity to all of its inhabitants, because the industrial heritage and economic importance of the industrial towns is not included in the regional set of symbols. 2 Forord Takk til alle som har hjulpet til med å få denne oppgaven i havn! Særlig: Anne, Øvrig familie Knut Grove Alle hjelpsomme sjeler på UiB Bilde 1. på forsiden er utsikt over Hardangerfjorden
    [Show full text]
  • Fra Statskonform Kirke Til Sosial Omformer?
    TT-2015-2.book Page 164 Tuesday, May 19, 2015 3:10 PM Fra statskonform kirke til sosial omformer? Sju teser om Den norske kirkes rolle fra 1800-tallet til i dag HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr.jur og cand.polit. Professor, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høgskole. [email protected] Summary Sammendrag The Church of Norway has traditionally been a part of Den norske kirke har tradisjonelt vært en del av stats- the state of Norway. To what extent has this induced its makten i Norge. I hvilken grad har dette medført at de employees to be loyal to the state and the prevailing ansatte er lojale mot staten og den rådende samfunns- social order? Have leading church employees and orden? Har ledende kirkeansatte og ledere engasjert leaders engaged in or opposed social transformation seg i eller motarbeidet sosiale endringsbevegelser? movements? The article finds that the Church of Nor- Artikkelen peker på at Den norske kirke i mange way during many decisive phases has been in opposi- avgjørende faser de siste to hundre år har vært i oppo- tion to important social movements that have contrib- sisjon til viktige sosiale bevegelser som har bidratt til uted to the Norwegian welfare system and democracy. dagens norske velferdssystem og demokrati. Det er There are, however, countertrends to this overall pic- imidlertid flere unntak fra dette hovedbildet, og i dag ture, and currently the Church of Norway is highly crit- framstår Den norske kirke som svært kritisk til staten – ical of the state – for instance of its asylum policies. for eksempel i asylpolitikken.
    [Show full text]
  • Church and Health Grafisk/Trykk: BK.No • Foto: Shutterstock • Papir: Galeriepapir: Art Silk • Shutterstock Foto: Grafisk/Trykk: • BK.No CHURCH and HEALTH
    XXX ChurCh and health Grafisk/trykk: BK.no • Foto: Shutterstock • Papir: GaleriePapir: Art Silk • Shutterstock Foto: Grafisk/trykk: • BK.no CHURCH AND HEALTH Contents 1. Introduction . .5 1.1 Background for the document presented at the General Synod 2015 .............................................................5 1.2 Overview of the content of the document ...........................................................................................................7 1.3 What do we understand by health?.......................................................................................................................8 2. 2. Theological Perspectives on Health and the Health Mission of the Church . 10. 2.1 Health in a biblical perspective............................................................................................................................10 2.2 Healing in a biblical perspective..........................................................................................................................12 2.3 The mission of the disciples . .15 2.4 The healing ministry of the Church....................................................................................................................16 3. Todays Situation as Context for the Health Mission of the Church . 19. 3.1 The welfare state as frame for the health mission of the Church ....................................................................19 3.2 Health- and care services under pressure ..........................................................................................................21
    [Show full text]
  • Spasertur Gjennom Hyllestadgarden - Kulturlandskap Som Har Endra Karakter
    Spasertur gjennom Hyllestadgarden - kulturlandskap som har endra karakter 1865 2 «Midtstaden» Då Hyllestad i 1861 vart utskild som eigen kommune blei Hyllestadgarden «kommunesenter». Hyllestad låg midt i den nye kommunen og vart vald til administrasjonsstad for di det ikkje eksisterte større sentrum verken langs Bøfjorden, Åfjorden eller Skifjorden. Hyllestad var då som no eit balansepunktet mellom Sørbøvåg og Leirvik. I jubileumsboka «Hyllestad kommunen og folket» skriv Johs B. Thue dette om Hyllestad-garden …..: «Vi ruslar opp i det gamle Hyllestadtunet. Februardagen pustar klar og kald mot oss i austaver. Garden, tunet og kyrkjestaden breier seg vakkert ut her, med gravplass som er inngjerda av ein steinmur, der steinkrossar enno stikk opp i tre hjørne som tause vitne om eit eldgamalt handverk, knytt til kvernstein- og krosshogginga. Eit nytt prestegjeld og formannskapsdistrikt vart namnsett etter Hyllestadgarden i 1861, den kongelege resolusjonen om nyhendet kom den 6. mars og skulle settast ut i livet frå 1. juli, som altså er skipingsdagen for Hyllestad kommune. Her i tunet og i hallet ned mot Åfjordbotnen, Hyllestadvikja, blei det nye kommunesenteret etablert. Alle kommunestyre- møter fann stad her i tiår etter tiår. Nett her budde etter kvart lensmannen og postopnaren. Doktorkontoret grodde opp, sameleis telefonstasjon. Den offentlige infrastrukturen fann samlings- staden sin i dette tunet. Dampskipsekspedisjonen med brygge, solide jernpollertar og jarnringar for landfeste, fekk staden sin ved sjøkanten. Der var det også almenning for alle robåtar som kom hit med folk som skulle ordne offentlege saker eller delta i ulike møte». 3 Hyllestadgarden Kyrkjestad frå middelalderen til 1880, flytta til Myklebust Møtestad for kommunestyret 1861 til 1946, flytta til Myklebust Lensmann 1873 til 1937, flytta til Myklebust Tingstad/tingstove frå 1884, i dag bustadhus Postopneri 1873 til 1973.
    [Show full text]
  • Og Kirkesynet Hos Eivind Berggrav Og Sigmund Feyling Under Krigsårene 1940-1945
    En sammenligning av stats- og kirkesynet hos Eivind Berggrav og Sigmund Feyling under krigsårene 1940-1945. Av Frida Sofie Øyen. Veileder Professor Øyvind Norderval Fordypningsoppgave i Teologi ved Det teologiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2019 II En sammenligning av stats- og kirkesynet hos Eivind Berggrav og Sigmund Feyling under krigsårene 1940-1945. III © Forfatter Våren 2019. Tittel: En sammenligning av stats og kirkesynet hos Eivind Berggrav og Sigmund Feyling under krigsårene 1940-1945. Forfatter Frida Sofie Øyen. http://www.duo.uio.no/ Trykk: Allkopi IV Sammendrag Denne oppgavens hensikt er å se på Eivind Berggrav og Sigmund Feylings ulike fremstillinger av stat og kirke som kommer frem i deres skrifter og hendelser under krigsårene 1940-1945. Dette gjøres blant annet ved hjelp av diskursanalyse. Noe av målet for denne oppgaven er å se på hvordan staten og kirken fremstilles ut fra Berggrav og Feylings ulike tilnærminger og ståsteder. I krigsårene står Eivind Berggrav på den norske motstandsiden og var biskop i Oslo da krigen kom til Norge. Sigmund Feyling var prest og medlem av Nasjonal Samling (N.S). Han ble ekspedisjonssjef i kirkedepartementet da N.S kommer til makten i Norge. Denne oppgaven vil altså ta for seg to forskjellige prester/teologer som stod på hver sin side av krigen. Noen av argumentene som denne oppgaven ser nærmere på, er for eksempel når Berggrav og Feyling argumenterer om kirken alltid skal være lydig mot staten eller ikke. Rom.:13 viser seg blant annet å være et viktig bibelsted for både Berggrav og Feyling, når det kommer til det de skriver om kirken og folket alltid skal være lydige mot staten eller ikke.
    [Show full text]
  • Paul Rowntree Clifford, "Christian Brethren and Nuclear War
    Christian Realism and Nuclear War PAUL ROWNTREE CLIFFORD HE DILEMMA facing Christians in relation to warfare is now more acute T than it has ever been. Up to the beginning of the nuclear age the Church had to reckon with the tension between those who saw in the New Testament a clear injunction to uncompromising pacifism, either on the grounds that killing or using force or both were wrong, and those who believed, with St. Augustine, 1 that in a fallen world conflict is inevitable and that it is the duty of the Christian to resist violence and aggression, even to the extent of being willing to take other lives should the need arise. To many, pacifism appeared to be an individualistic avoidance of political responsibility, only defensible as a quasi-monastic withdrawal from the world: a vocation perhaps for a few, but not a viable political policy which Christians could urge upon the state. Whatever the horrors of war, it was possible to argue on moral grounds that in certain circumstances it was right to take up arms, the foundation for this position being the doctrine of "the just war," for centuries an integral part of Catholic moral teaching. I. THE CONCEPT OF THE JusT WAR The invention of modern methods of mass destruction has created an entirely new situation which faces Christians with the challenge to rethink their position on a realistic basis. While individualistic pacifism is still likely to appeal only to a few, the majority of Christians look for a viable political policy which they can both defend and advocate; and this seems to be com­ pletely lacking.
    [Show full text]
  • Arkivkatalog for Os Kommune 1837 – 1964
    ARKIVKATALOG FOR OS KOMMUNE 1837 – 1964 ( 1829 - 1977 ) INTERKOMMUNALT ARKIV I HORDALAND 2011 INNHALD KAPITTEL 1: INTRODUKSJON TIL ARKIVKATALOGEN Side 1.1 Innleiing ……………… 1 1.2 Arkivfagleg rettleiing ……………… 1 1.2.1 Nokre arkivfaglege termar ……………… 1 1.2.2 Ordning og registrering av arkiva ……………… 1 1.2.3 Norsk ålment arkivskjema ……………… 2 1.2.4 Klausulert materiale i kommunale arkiv ……………… 3 1.2.5 Bruk av kommunale arkivsaker ……………… 3 1.2.6 Korleis finna fram i arkiva ……………… 4 KAPITTEL 2: ADMINISTRASJONSHISTORISK OVERSYN OG ARKIVOMTALE 2.1. Os kommune 1838 – 1964 ……………… 6 Ordførarar i Os 1838 – 1965 ……………… 9 2.2 Valstyre ……………… 10 2.3 Formannskap og kommunestyre ……………… 11 2.4 Kommunekasse / heradskasse ……………… 12 2.5 Likningsnemnd ……………… 14 2.6 Skulekommisjon, skulestyre ……………… 15 2.7 Skulekrinsane / folkeskulen ……………… 17 2.8 Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgstyre ……………… 18 2.9 Verjeråd / Barnevernsnemnd ……………… 20 2.10 Fiskarmanntalsnemnda ……………… 20 2.11 Alderstrygdnemnd / barnetrygdnemnd ………………. 20 2.12 Småbruk- og bustadnemnda ……………… 21 2.13 Næringsnemnd / Jordstyre ……………… 22 2 14 Overformynderi ……………… 24 2.15 Provianteringsråd ……………… 24 2.16 Forsyningsnemnd ……………… 25 KAPITTEL 3: ARKIVLISTER OVERSYNSLISTE OVER ARKIVET ……………… 27 VAL 011 Os valstyre ………………. 34 SENTRALADMINISTRASJON 021 Os formannskap ……………… 35 031 Os løns- og administrasjonsutval ……………… 75 032 Os kyrkjegardsnemnd ……………… 76 ØKONOMI 121 Os heradskasse ……………… 77 122.1 Os sokn fattigkasse ……………… 94 122.2 Os sokn kyrkjekasse ……………… 95 131 Os heradsrevisjon ……………. 96 142 Os likningsnemnd ………………. 97 UNDERVISNING 211 Os skulestyre ……………… 105 217 Skuleboksamlingane i Os ……………… 112 231 Barneskulane i Os ……………… 114 261 Os kommunale husstellskule / husmorskule …………….. 144 263.1 Os tekniske kveldsskule ……………… 145 263.2 Os lærlingeskule ………………. 146 265 Os realskule ……………… 147 275 Sørøyane folkeboksamling ……………… 148 275 Os almuebibliotek ……………….
    [Show full text]
  • The Church Struggle in Germany: “The Hope That We Have”
    The Church Struggle in Germany: “The Hope That We Have” “Faith and Fatherland: Parish Politics in Hitler’s Germany” by Kyle Jantzen (Fortress, 2008) “Bonhoeffer: Pastor, Martyr, Prophet, Spy A Righteous Gentile vs. The Third Reich” by Eric Metaxas (Thomas Nelson, 2010) “The Holy Reich: Nazi Conceptions of Christianity, 1919‐1945” by Richard Steigmann‐ Gall (Cambridge, 2003) Those who personally remember the Second World War are nearly gone. At this writing, at the beginning of 2011, no one with any memories of that period of world history is under the age of seventy-five. War veterans that survive today are more than eighty years old. Memories fade. People carry their own stories into the grave. It is now up to the historians and philosophers to help us explore and struggle with that terrible time in human history. As Lutherans, we need to continue to probe our own theology and culture in light of the German Nazi experience. How do we make sense of a time where in the most Lutheran country in the world, a philosophy arose that was responsible for the global disaster of World War II? We ask ourselves the tough questions. How could all of this have happened? Did Lutheranism shape the Nazi movement? Was the Lutheran community a willing accomplice to the Nazis in Germany, or were Lutherans (as was Dietrich Bonhoeffer) valiant resisters? Is Bonhoeffer popular in the post- war German church because he was typical of Lutheran anti-Nazi heroism, or did he prove the rule, by his life exception, that the Lutheran church in Germany was totally corrupt and compromised? Indeed, is Bonhoffer’s memory being abused by those who would look to the church as somehow an island of resistance in the sea of Gospel betrayal? Was the Lutheran Church in Germany as fascist as the Nazi regime? These questions, and many more, have been the subject of an entire field of historical studies for the past sixty years.
    [Show full text]
  • Kall, Skaperordning Og Makt En Analyse Av Kjønn I Lyngenlæstadianismen
    Kall, skaperordning og makt En analyse av kjønn i lyngenlæstadianismen Torjer A. Olsen Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for religionsvitenskap November 2008 ISBN: 978-82-91636-91-7 SV fakultetet 2008 Forord Universitetet i Tromsø har finansiert dette forskningsprosjektet gjennom et doktorgradsstipend. Jeg takker for dette, samt for utenlandsstipendet som gjorde det mulig å reise med hele familien og være utenlands to semester. I intervjuer, samtaler og gjennom deltakelse på stevner og forsamlinger har jeg møtt mange folk i de lyngenlæstadianske menighetene. Jeg takker særlig informantene mine, som her opptrer anonymt, for å ha gitt meg av tida si og for fortellinger og svar. Takk også til de mange som har slått av en prat, hilst på, vært nysgjerrige og kommet med kritikk. Det er å håpe at denne avhandlingen også kan gi noe til dem, og ikke bare kan virke i reint akademiske sammenhenger. Videre vil jeg gi en ekstra takk til Ragnar Samuelsen og Sigrun Martinsen, som har stått på for å finne svar på mine henvendelser om forsamlingshus, årstall og forskjellige personer fra historien. Hovedveileder, førsteamanuensis Siv-Ellen Kraft ved Institutt for religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, har lest store og små tekster av særdeles varierende kvalitet, og har imponert med en fantastisk effektivitet. Innimellom har småbarnspraten danka ut avhandlingspraten. Jeg er uansett svært takknemlig for et inkluderende og svært lærerikt samarbeid, Siv-Ellen! Biveileder har vært professor Lisbeth Mikaelsson ved Seksjon for religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Med en teft for fokus, presisjon og analytiske krav, samt en viss mengde brutalitet, har hun fått avhandlingen ut fra blindveier og inn på mer fruktbare stier.
    [Show full text]
  • Skattesystem Og Skattestatistikk I Et Historisk Perspektiv
    9/ aoe eos Kase Geu Skattesystem og skattestatistikk i e historisk perspektiv Saisisk seayå • Saisics oway Oso-Kogsige aoe I ee seie uisees saisiske aayse meoe- og moeeskiese a e ekee oskigs- og saisikkomåe Også esuae a uike ekeue- søkese uisees e oes me uyee kommeae og aayse eos is seies coais saisica aayses a meo a moe esciios om e iee eseac a saisics aeas esus o aious sige sueys ae aso uise ee usuay wi suemeay commes a aayses Saisisk seayå mas 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-531-1 ISS -5 Saaeg i aee Symos i aes Symo a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Emegue Ogae mage aa o aaiae 51 Iek omue ska Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Emeo i Ieksoeig u Iekseks Mie e 5 ess a 5 o ui 0 Skaeguag a e uke eee emoye Skaesaisikk Mie e 5 ess a 5 o ui Skaesysem a e uke eee emoye 0,0 Økoomisk eks oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aette seie eak i e omogeeiy o a oioa seies Tykk Saisisk seayå ee sie oige ugae eise sice e eious issue Sammeag Kase Geu Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki aoe 9/ • Saisisk seayå 199 ee aoe se å oeekkee i skaesyseme i e -ås eseki og ee sesie omeksome mo e ieke eskaig i kommuee Skaesyseme sik e e uome i ag e e esua a e ag osess som skø a å 1-ae Skaeeome a 1 oeseme uk a iek og omue som skaeguag og ee isie e ieeø i skaeeome a 1911 Sikemåe me å suee uikige i skaesyseme e å see oss i sa i å uee ikige å skaesaisikkes uikig og sesie oi skaesaisikk ø 197 som ikke oeigge å egiseom ka ukes i oskeige aayseomå
    [Show full text]
  • Durham E-Theses
    Durham E-Theses The early history of the Roman Catholic schools in Norway 1860-1924 Littlewood, Alan How to cite: Littlewood, Alan (1983) The early history of the Roman Catholic schools in Norway 1860-1924, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/7585/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk THE EARLY HISTORY OF THE ROMAN CATHOLIC SCHOOLS IN NORWAY 1860-1924 by Alan Littlewood, Thesis for the Degree of Master of Education March 1983. The copyright of this thesis rests with the author. No quotation from it should be published without his prior written consent and information derived from it should be acknowledged. •5. JAN ^9B4 I. Alan Littlewood. - ^; ., The Early History of the Roman Catholic Schools in Norway 1860-1924 Thesis for the Degree of Master of Education March 1983.
    [Show full text]
  • Kommunenes Økonomiske Atferd 1972-2009 Kommunenes Økonomiske Atferd 1972-2009
    Statistisk sentralbyrå Rapporter Reports 21/2013 • 21/2013 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Rapporter 21/2013 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. © Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Tall kan ikke forekomme . Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler .. Publisert mai 2013 Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 978-82-537-8665-0 (trykt) Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISBN 978-82-537-8666-7 (elektronisk) Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 ISSN 0806-2056 Foreløpig tall * Emne: Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimaltegn , Rapporter 21/2013 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Forord Siktemålet med denne rapporten har vært å analysere stabilitet og endringer i kommunenes økonomiske atferd over tid. Arbeidet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Vi vil takke Anne Brit Thorud og Nishu Prasher for bistand i forbindelse med tilrettelegging av data og klargjøring av regnskapsdefinisjoner basert på kommuneregnskapene (Vedlegg B), Lasse Eika og Simen Pedersen for bidrag til arbeidet med tilrettelegging av data og Karen Nystad Byrhagen, Grete Lilleschulstad og Hans Henrik Scheel for nyttige kommentarer. Statistisk sentralbyrå, 4. april 2013. Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Rapporter 21/2013 Sammendrag Utviklingen av en simultan mikroøkonometrisk modell for kommunenes økonomiske atferd ble startet i 1995 og var basert på data fra 1993.
    [Show full text]