Skattesystem Og Skattestatistikk I Et Historisk Perspektiv

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Skattesystem Og Skattestatistikk I Et Historisk Perspektiv 9/ aoe eos Kase Geu Skattesystem og skattestatistikk i e historisk perspektiv Saisisk seayå • Saisics oway Oso-Kogsige aoe I ee seie uisees saisiske aayse meoe- og moeeskiese a e ekee oskigs- og saisikkomåe Også esuae a uike ekeue- søkese uisees e oes me uyee kommeae og aayse eos is seies coais saisica aayses a meo a moe esciios om e iee eseac a saisics aeas esus o aious sige sueys ae aso uise ee usuay wi suemeay commes a aayses Saisisk seayå mas 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-531-1 ISS -5 Saaeg i aee Symos i aes Symo a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Emegue Ogae mage aa o aaiae 51 Iek omue ska Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Emeo i Ieksoeig u Iekseks Mie e 5 ess a 5 o ui 0 Skaeguag a e uke eee emoye Skaesaisikk Mie e 5 ess a 5 o ui Skaesysem a e uke eee emoye 0,0 Økoomisk eks oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aette seie eak i e omogeeiy o a oioa seies Tykk Saisisk seayå ee sie oige ugae eise sice e eious issue Sammeag Kase Geu Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki aoe 9/ • Saisisk seayå 199 ee aoe se å oeekkee i skaesyseme i e -ås eseki og ee sesie omeksome mo e ieke eskaig i kommuee Skaesyseme sik e e uome i ag e e esua a e ag osess som skø a å 1-ae Skaeeome a 1 oeseme uk a iek og omue som skaeguag og ee isie e ieeø i skaeeome a 1911 Sikemåe me å suee uikige i skaesyseme e å see oss i sa i å uee ikige å skaesaisikkes uikig og sesie oi skaesaisikk ø 197 som ikke oeigge å egiseom ka ukes i oskeige aayseomå Skaesaisikk a 1 og emoe i esee Ieksa a skaeigige e aae iek (uoiek aukke uike aag ukes i å eege iekseks o oge og Oso kommue a 13 i 19 eege iekseks sammeiges me ekse i uoasoaouke og isse måee ise go samsa Soow (195 ukes som guag o e iguemsiig a ieksoeige i Sasog og Kisiasa a 1 i 19 e egges ek å i aoe a ee skaesaisikk ka egge guage o mage ieessae uesøkese a ieks- og omuesooee i oges ye og aisike e ises i a e ø æe muig å a ugagsuk i ee igigsookoe og skaeise o å uesøke ieks- og omuesoo å esoiå Emeo Ieksoeig iekseks skaeguag skaesaisikk skaesysem økoomisk eks 3 aoe 9/ Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Io iguegise 6 1 Ieig 7 2. Skaesyseme ø 1 8 1 oiikk og samusi Ska å guag a maikkee 9 3 Ska å iek omue og maikkesky/eieomme 11-1 11 E ko osummeig a oeekkee i eioe 11-1 1 5 ueig a saisisk maeiae 13 3 Skaeeome a 1 1 Skaeeome a 1911 1 1 Skaeggig a esoe 1 Skaeggig a seskae og isiusoe 1 5 a ka skaesaisikke oee oss 3 51 Uikige i e aae iek 13-197 3 5 Aa iek som må å asoaiek og egioaiek 5 53 Økoomisk eks — e emiisk uesøkese 7 5 Ieksoeig 28 55 Skaesaisikkes uikig 9 6. Osummeig 31 eease 3 eegg A Uag a igigsookoe o Oso 17 33 B: Uigig a ska i yee 1 35 C Uag a igigsookoe o Oso 1 3 D: omue og iek ee skaeigige o 1 3 E oges asoaiek 1913-19 eege a Weeag 1 F: ia uoiek a aei og kaia som ae a iek eege u a aa iek 42 G Ieke i oske ye ee skaeigige o 159 3 H: aee eøee igigsesuae o skaeåe 1919- Øso ykesskaesye 5 I oeige å e oskeige issiige m a omue iek og omues- og ieksskae ee e kommuae skaeigig o 193-1939 57 iigee ugi å emeomåe 5 e sis ugie uikasoee i seie aoe 59 Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki 1 Innleig* Saisisk seayå a sie 197 a egisease kommue ee eigsie a Skaeiekoae igigssaisikk å esoiå ee a muiggo (iigee iksskaesye o ieksåe 19 uesøkese som kee iomaso om e ekee ae ee kommue o skaeise; e o kommue- esos iek og omue iøge skaeigige eskaige og e o saseskaige e i kee uige ska skaekasse oseskommue m og mye essuse o å ieeegge aaee a skae- a eksemeis æ uk i aayse a ieks- isee o oskigsomå Me som i ska se oeige igigssaisikke gi ku iomaso eeo oeigge e oskeige aggegee om oeaee e igige og ikke om eke- esoe a isse aaee som også ka eyes som osee å seagiese ee ee seg i 1993 a guag o oeigsaayse Saisisk seayå ikk igag i seagiesee å egiseom I ee aoe skissee i muigee o å uke aggegaaa a iekssaisikke som guag o oeme oså å i i gøe isaee ue- å eege eks og ieksoeig a iyggee søkese ege iake i i oa ka aa em- i e ekee yke ee kommue o e 1-ås skaes og a ka e oee oss? ee kee a i eioe o å iusee oa ee ome o gå geom oeekkee i skaeoes uikig iomaso ka yiggøes se i å ieks- uikige i Oso kommue og ae som ee o isoisk a e ieke eskaig i kommuee eioe 13-19 i øe i e oiese om eø e eee ag a eokige e e ieke skaesaisikkes ieksege ka ukes som må saseskaige e ieke saseskaige a å eiskaige ee kee e geomgag a i ie æ askae og ku eege o sesiee oa måig a iek a i åike a omå Eksemeis a e ige ieke saseska- eige i eskaige ig i isomme 13-19 essue a miimums- ieke o skaeggig æ ag øyee e sas- I kaie eegø i o eskaige ø skae- eskaige e e kommueeskaige og eome a 1 me sæig ek å isiusoee øgeig omae æe skaeyee e å okusee å oo og e isoiske sammeege Skae- kommueeskaige i i også kue fremskae eome a 1 o oges y- og akommue i ieks- og omuesaa o e ekee kommue geomgå i kaie 3 Skaeeome a 1911 som Saisisk seayå a ieks- og omuesa å i oesak ieeøe oeisiee fra 1- kommueiå e fra ieksåe 13 som øge a eome øes i kaie Ee å a se æmee skaeoe a 1 Ee saisikk oeigge i å oeekkee i e ieke eskaige i e Kommunale forholde i Norges Land- og Bykommuner agiseseki uee i i kaie 5 ekee (1-17 og Statistik over Norges kommunale ieessae aeesesomåe a skaesaisikke Finantser a 175 I kaie 5 gis e også e eseaso a uikige i SSs skaesaisikk me ek å eioe em i Suie som kee iiiuee ieksaa må a 197 E koae sammeag a oeekkee i ugagsuk i skaeisee (i ee ieau ka uikige i gi i kaie igigsooko som e ugi a e ekee Jeg vil takke Rolf Aaberge for å ha tatt initiativ til denne studien og for å ha gitt gode råd, og Svein Longva for nyttige kommentarer. Jeg vil også takke likningskontoret i Sarpsborg for å være behjelpelig med informasjon om de praktiske sidene ved likningsarbeidet og Oslo byarkiv for å stille eldre likningsprotokoller til rådighet. For en bredere beskrivelse av utbetalinger i skattesystemet, vises det til Det norske skattesystemet 1992. 7 Skattesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6 Skattesyseme ø 1 1 oiikk og samusi Eksempelvis ble Oplands amt i 1757 skilt ut fra For å forstå utviklingslinjene i skattesystemet fra tiden Akershus amt. Oplands amt ble ikke lenge etter delt i to før 1882, kan det være nyttig å begynne med noen (1781) : Hedemarkens amt og Kristians amt. I 1763 ble innledende bemerkninger om norsk samfunnsliv og Bergenhus amt delt i Søndre- og Nordre Bergenhus økonomi på den tiden. Politiske forhold, nærings- amt. I 1821 ble Jarlsberg og Larviks amt opprettet, og i grunnlag og geografiske forhold er faktorer som har 1866 ble Tromsø amt skilt ut fra Finnmarkens amt. I hatt betydning for valg av beskatningsgrunnlag og 1867 hadde Norge følgende amt: beskatningens omfang. For vi i det neste kapittelet ser nærmere på detaljene etter 1814, vil vi her skissere de ae 1 Amee i oge 17 og 199 viktigste utviklingstrekkene i det norske kommune- og 1. Smålenene - Østfold 1 Søe egeus - fylkessystemet, og forholdet mellom stat, by- og 2. Akesus oaa 3 Kisiaia (yam - Oso 13 ege (yam herredskommune. 4. eemake - emak 1 oe egeus - Sog 5 Kisias am - Oa og oae I Norges eldre historie satte geografiske forhold og 6. uskeu 15 omsa - Møe og omsa primitive samferdselsmidler en effektiv grense på 7 aseg og a u ik - 1 Søe oem - Sø- graden av sentralstyring. Selv etter samlingen av Norge eso øeag ble de fleste beslutningene i bygde- og bymiljø tatt i 8. aseg - eemak 17 oe oem - o- 9 eeæs - Aus-Age øeag lokale styrer eller ting. Behovet for vern mot indre og 1 ise og Maa - es- 1 oa ytre fiender ga gradvis økt innflytelse hos konge- Age 19 omsø makten, og ga denne adgang til å gripe inn i de lokale 11 Saage imake styrene. Den siste rest av lokalt selvstyre forsvant som et resultat av innføringen av eneveldets tid i 1687 ved I det samme året var det seks bispedømmer (stift) .
Recommended publications
  • Hardanger Som Identitetsregion
    Hardanger som identitetsregion Harald Maaland Vår 2018 Masteroppgave i Region og regionalisering Instituttet for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap Universitetet i Bergen 1 Abstract This master’s thesis examines the Hardanger region as an identity region. The main research questions in this thesis is in the first place what characterizes Hardanger as a region, and secondly, how regional actors see Hardanger as an identity region. In the recent reform of the national municipality system, there was an attempt to reinvent Hardanger as an administrative region. I examine the main reasons why this failed with data from interviews with the regional actors involved. Economic uncertainty, lack of a common functional region and a general hostility towards the threat of centralization forces are the main explanations. Furthermore, regional actors have deliberately constructed the regional identity of Hardanger to create an identity region, by using regional symbols. These symbols are well rooted in the iconic picture of Hardanger as national landscape. Thus, Hardanger can be characterized as a consolidated and successful identity region. Yet, it lacks full acceptance as a meaningful entity to all of its inhabitants, because the industrial heritage and economic importance of the industrial towns is not included in the regional set of symbols. 2 Forord Takk til alle som har hjulpet til med å få denne oppgaven i havn! Særlig: Anne, Øvrig familie Knut Grove Alle hjelpsomme sjeler på UiB Bilde 1. på forsiden er utsikt over Hardangerfjorden
    [Show full text]
  • Spasertur Gjennom Hyllestadgarden - Kulturlandskap Som Har Endra Karakter
    Spasertur gjennom Hyllestadgarden - kulturlandskap som har endra karakter 1865 2 «Midtstaden» Då Hyllestad i 1861 vart utskild som eigen kommune blei Hyllestadgarden «kommunesenter». Hyllestad låg midt i den nye kommunen og vart vald til administrasjonsstad for di det ikkje eksisterte større sentrum verken langs Bøfjorden, Åfjorden eller Skifjorden. Hyllestad var då som no eit balansepunktet mellom Sørbøvåg og Leirvik. I jubileumsboka «Hyllestad kommunen og folket» skriv Johs B. Thue dette om Hyllestad-garden …..: «Vi ruslar opp i det gamle Hyllestadtunet. Februardagen pustar klar og kald mot oss i austaver. Garden, tunet og kyrkjestaden breier seg vakkert ut her, med gravplass som er inngjerda av ein steinmur, der steinkrossar enno stikk opp i tre hjørne som tause vitne om eit eldgamalt handverk, knytt til kvernstein- og krosshogginga. Eit nytt prestegjeld og formannskapsdistrikt vart namnsett etter Hyllestadgarden i 1861, den kongelege resolusjonen om nyhendet kom den 6. mars og skulle settast ut i livet frå 1. juli, som altså er skipingsdagen for Hyllestad kommune. Her i tunet og i hallet ned mot Åfjordbotnen, Hyllestadvikja, blei det nye kommunesenteret etablert. Alle kommunestyre- møter fann stad her i tiår etter tiår. Nett her budde etter kvart lensmannen og postopnaren. Doktorkontoret grodde opp, sameleis telefonstasjon. Den offentlige infrastrukturen fann samlings- staden sin i dette tunet. Dampskipsekspedisjonen med brygge, solide jernpollertar og jarnringar for landfeste, fekk staden sin ved sjøkanten. Der var det også almenning for alle robåtar som kom hit med folk som skulle ordne offentlege saker eller delta i ulike møte». 3 Hyllestadgarden Kyrkjestad frå middelalderen til 1880, flytta til Myklebust Møtestad for kommunestyret 1861 til 1946, flytta til Myklebust Lensmann 1873 til 1937, flytta til Myklebust Tingstad/tingstove frå 1884, i dag bustadhus Postopneri 1873 til 1973.
    [Show full text]
  • Arkivkatalog for Os Kommune 1837 – 1964
    ARKIVKATALOG FOR OS KOMMUNE 1837 – 1964 ( 1829 - 1977 ) INTERKOMMUNALT ARKIV I HORDALAND 2011 INNHALD KAPITTEL 1: INTRODUKSJON TIL ARKIVKATALOGEN Side 1.1 Innleiing ……………… 1 1.2 Arkivfagleg rettleiing ……………… 1 1.2.1 Nokre arkivfaglege termar ……………… 1 1.2.2 Ordning og registrering av arkiva ……………… 1 1.2.3 Norsk ålment arkivskjema ……………… 2 1.2.4 Klausulert materiale i kommunale arkiv ……………… 3 1.2.5 Bruk av kommunale arkivsaker ……………… 3 1.2.6 Korleis finna fram i arkiva ……………… 4 KAPITTEL 2: ADMINISTRASJONSHISTORISK OVERSYN OG ARKIVOMTALE 2.1. Os kommune 1838 – 1964 ……………… 6 Ordførarar i Os 1838 – 1965 ……………… 9 2.2 Valstyre ……………… 10 2.3 Formannskap og kommunestyre ……………… 11 2.4 Kommunekasse / heradskasse ……………… 12 2.5 Likningsnemnd ……………… 14 2.6 Skulekommisjon, skulestyre ……………… 15 2.7 Skulekrinsane / folkeskulen ……………… 17 2.8 Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgstyre ……………… 18 2.9 Verjeråd / Barnevernsnemnd ……………… 20 2.10 Fiskarmanntalsnemnda ……………… 20 2.11 Alderstrygdnemnd / barnetrygdnemnd ………………. 20 2.12 Småbruk- og bustadnemnda ……………… 21 2.13 Næringsnemnd / Jordstyre ……………… 22 2 14 Overformynderi ……………… 24 2.15 Provianteringsråd ……………… 24 2.16 Forsyningsnemnd ……………… 25 KAPITTEL 3: ARKIVLISTER OVERSYNSLISTE OVER ARKIVET ……………… 27 VAL 011 Os valstyre ………………. 34 SENTRALADMINISTRASJON 021 Os formannskap ……………… 35 031 Os løns- og administrasjonsutval ……………… 75 032 Os kyrkjegardsnemnd ……………… 76 ØKONOMI 121 Os heradskasse ……………… 77 122.1 Os sokn fattigkasse ……………… 94 122.2 Os sokn kyrkjekasse ……………… 95 131 Os heradsrevisjon ……………. 96 142 Os likningsnemnd ………………. 97 UNDERVISNING 211 Os skulestyre ……………… 105 217 Skuleboksamlingane i Os ……………… 112 231 Barneskulane i Os ……………… 114 261 Os kommunale husstellskule / husmorskule …………….. 144 263.1 Os tekniske kveldsskule ……………… 145 263.2 Os lærlingeskule ………………. 146 265 Os realskule ……………… 147 275 Sørøyane folkeboksamling ……………… 148 275 Os almuebibliotek ……………….
    [Show full text]
  • R[))Merijil§Tljn ÅRBOI( 1966 for ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI
    Arboknemnd: ASBJØRN DØRUMSGARD MAGNUS RØED KR. VIKNE R[))MERIJIl§TlJN ÅRBOI( 1966 FOR ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI Redaktør: ASBJØRN DØRUMSGARD UTGITT AV ROMERIKE HISTORIELAG Radering pel omslaget av KriJtofer ErikJen Ganer. Lillestrøm Blads Trykkeri Hilsener til Rornerike Historielag Fylkesmannen ~ Oslo og Akershus hilser Ikke bare Eidsvolls plass på kartet, men også andre be­ givenheter i historien har gitt Romerike en sentral og inter­ essant plass i historiegranskningen. Det er gledelig at et aktivt organ som Romerike Historielag arbeider med å belyse de tider som svant, og stoffet synes å være så omfattende at det ikke ser ut til å væte noen grunn til å tro at lagets virksomhet blir overflødig. PETTER KOREN En hilsen li-a Riksantikvaren Riksantikvaren har. med stor glede fulgt det dyktige arbeid som Romerike Historielag har nedlagt på forskjellige områder for å øke forståelsen for og utdype kjennskapet til denne del met, leidd med fast hand som eit Stortings-møte av formannen, av de brede bygders eldre kult:lr. Det er et arbeide som alle Asbjørn Dørumsgard. Eg minnest denne rolege «breie Aust­ gode romerikinger bør støtte. Først gjennom å kjenne oss selv, land»-møtelyden med nesten Vestlandsk entusiasme i arbeidet kan vi lære å forstå andre. for dei saker som har samla medlemene i Historielaget: Ynske om å berge det beste i den heimlege kulturen, feste det i dei ROAR HAVGUD faste historiske min~ og i den skrivne historia for Romerike, til gagn for ungdomen og for framtida. Landslaget for Bygde- og Byhistorie og eg med det takkar for Helsing frå Landslaget for Bygde- og Byhistorie velgjort hittil og ynskjer lykke til i arbeidet vidare.
    [Show full text]
  • Kommunenes Økonomiske Atferd 1972-2009 Kommunenes Økonomiske Atferd 1972-2009
    Statistisk sentralbyrå Rapporter Reports 21/2013 • 21/2013 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Rapporter 21/2013 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. © Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Tall kan ikke forekomme . Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler .. Publisert mai 2013 Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 978-82-537-8665-0 (trykt) Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISBN 978-82-537-8666-7 (elektronisk) Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 ISSN 0806-2056 Foreløpig tall * Emne: Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimaltegn , Rapporter 21/2013 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Forord Siktemålet med denne rapporten har vært å analysere stabilitet og endringer i kommunenes økonomiske atferd over tid. Arbeidet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Vi vil takke Anne Brit Thorud og Nishu Prasher for bistand i forbindelse med tilrettelegging av data og klargjøring av regnskapsdefinisjoner basert på kommuneregnskapene (Vedlegg B), Lasse Eika og Simen Pedersen for bidrag til arbeidet med tilrettelegging av data og Karen Nystad Byrhagen, Grete Lilleschulstad og Hans Henrik Scheel for nyttige kommentarer. Statistisk sentralbyrå, 4. april 2013. Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Rapporter 21/2013 Sammendrag Utviklingen av en simultan mikroøkonometrisk modell for kommunenes økonomiske atferd ble startet i 1995 og var basert på data fra 1993.
    [Show full text]
  • Ny Kommune Nord-Helgeland
    Ny kommune Nord-Helgeland Ole Petter Rundhaug 230915 Ny kommune Nord-Helgeland INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse ........................................................................ 1 FORORD ........................................................................................ 3 1. Areal og befolkning ............................................................ 4 2. Sammendrag ....................................................................... 5 3. Bakgrunn for utredningen ................................................ 12 3.1Kommunenes utredningsplikt ........................................................................ 12 3.2 Andre alternativ kommunene har ønsket å utrede ........................................ 13 4. Prosjektplan og metode .................................................... 13 4.1 Prosjektplan kommuneutredning .................................................................. 13 4.2 Valg av metode .............................................................................................. 16 5. Historikk og status kommunestruktur .............................. 17 5.1 Sentrale utviklingstrekk ................................................................................. 17 5.2 Christiansen-utvalget ..................................................................................... 19 5.3 Frivillighetslinja ............................................................................................ 20 6. Framtidens kommunestruktur .......................................... 20 6.1 Nasjonalt
    [Show full text]
  • Offentlige Tjenester Inorge 1830-1865 Innenfor Rammen Av Historiske Nasjonalregnskaper
    OFFENTLIGE TJENESTER I NORGE 1830-1865 INNENFOR RAMMEN AV HISTORISKE NASJONALREGNSKAPER PUBLIC SERVICES IN NORWAY 1830-1865 WITHIN THE FRAMEWORK OF mSTORICAL NATIONAL ACCOUNTS ELISABETH BJØRSVIK Avhandling for graden dr. oecon Submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree dr. oecon at the Norwegian School ofEconomics and Business Administration (NHH) Bergen, Norway July 2004 FORORD Problemstillinger knyttet til krigsideologi i norsk middelalder og offentlig forvaltning i Norge på 1800-tallet er representert i henholdsvis hovedfagsoppgaven i historie Ideologi og tendens i Baglersagaen fra Universitetet i Bergen 1994, og i doktorgradsarbeidet Offentlige tjenester i Norge 1830-1865 innenfor rammen av historiske nasjonalregnskaper, Norges Handelshøyskole (NHH) 2004. I tid er det 600 år mellom de periodene de to arbeidene omfatter, men det finnes allikevel en fellesnevner i tema, og det er militærvesenet, som er hovedfokus i hovedfagsoppgaven og en av de offentlige tjenestene doktorgradsarbeidet omfatter. I årene 1999-2000 gjennomførte jeg kursdelen i høyere avdeling studium (HAS) ved NHH. I januar 2001 ble jeg ansatt som doktorgradstipendiat samme sted. I perioden frem til og med juni 2004 ble undersøkelsen Offentlige tjenester i Norge 1830-1865 innenfor rammen av historiske nasjonalregnskaper gjennomført. Jeg ønsker å takke NHH for at jeg fikk stipendiatstilling. Veileder Ola Honningdal Grytten har vært en god læremester. En spesiell takk går til han, men også til andre nåværende og tidligere ansatte og stipendiater ved seksjon for økonomisk historie og institutt for samfunnsøkonomi, som har vært viktige bidragsytere både faglig og sosialt. Bibliotekets personale har vært til uvurderlig hjelp. Takket være dem hadde jeg i flere uker hele serien med Departements Tidende 1829-1855 på kontoret! Veiledningskomiteen bestående av Edgar Hovland og Gudmundur Jonsson har gitt nyttige tilbakemeldinger.
    [Show full text]
  • Søndre Høland Kommune
    1 Introduksjon til arkivkatalogen ...................................................................................................................................... 4 Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale........................................................................................................ 4 Næringsveier ..................................................................................................................................................................... 4 Prestegjeld og sokneinndelingen ..................................................................................................................................... 4 Ordførere i Søndre Høland før kommunesammenslåingen i 1965............................................................................... 5 0 SENTRALADMINISTRASJON ....................................................................................6 011 Valgstyre.......................................................................................................................................................... 6 021 Formannskap og kommunestyre...................................................................................................................... 7 023 Sognekommuner/sognekasse......................................................................................................................... 11 036 Legater..........................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • GENERAL COMMITTEE AGENDA Tuesday January 19, 2010 – 9:00 A.M
    GENERAL COMMITTEE AGENDA Tuesday January 19, 2010 – 9:00 a.m. Town Council Chambers Page 1 1. CALL TO ORDER 2. DECLARATIONS OF PECUNIARY INTEREST 3. PUBLIC MEETINGS Nil. 4. DELEGATIONS AND PRESENTATIONS Nil. 5. MINUTES FROM ADVISORY COMMITTEES Nil. 6. NEW BUSINESS 6.1. Insurance Coverage for Municipal Volunteers (AF001-10) That staff be authorized to add supplemental Volunteer Coverage, as outlined in Appendix “A” to Staff Report AF001-10, to the Town’s Municipal Insurance program at an annual cost of $750 plus applicable taxes and that this amount be included in the draft 2010 Municipal Budget. 6.2. Approval of a By-law to Authorize the Temporary Borrowing of Monies to Meet Current Expenditures Pending Receipt of Revenues (AF002-10) That a by-law be prepared to authorize the temporary borrowing of up to $5,000,000 to meet 2010 current expenditures pending receipt of revenues in accordance with Section 407 of the Municipal Act, 2001. 6.3. Records Management and Records Retention By-law (AF004-10) 1. That the draft Records Retention By-law and Schedule, substantially in the form attached as Appendix “A” to this report, be approved for implementation subject to final review and approval by the Municipal Auditor and Municipal Clerk. 2. That By-law 90-156, being a by-law to establish time of retention of all documents and vouchers of the Corporation, attached as Appendix “B” to this report, be repealed in its entirety. 6.4. 2010 Community Grant Applications (AF005-10) 1. That the Summary of 2010 Commmunity Grant Applications as contained in Appendix “A” to Staff Report AF005-10 be received for information.
    [Show full text]
  • Sunnhetsloven – Mer Enn En Helselov
    Øivind Larsen Sunnhetsloven – mer enn en helselov Michael; 7; 2010: Supplement 8: 11–49. Lov av 16. mai 1860 om Sundhedscommissioner m.v. fant sin plass i lovverket som en respons på viktige samfunnsendringer som hadde gitt epidemiske sykdom­ mer friere spillerom enn før. Selv om det hadde vært epidemier før også, var de dramatiske koleraepidemiene nye og reiste krav om tiltak. Sunnhetsloven gjen­ speilte endringer i synet på folkesykdommene og deres årsaksforhold. Ikke minst hadde det skjedd en utvikling av holdningene til forholdet mellom den enkeltes og det offentliges ansvar for individenes helse. Lovteksten av 1860 og dens forarbeider er blitt en slags tidsvitner til prosessen, til brytninger mellom ulike politiske holdninger, til motsetninger mellom by og land og til de nærmest tidløse diskusjoner om hvordan offentlige midler skulle anvendes. Ved at Lov om hel­ setjenesten i kommunene av 19.11.1982 ble vedtatt, ble det meste av sunnhets­ lovens virkeområde erstattet fra 1984. Sists rest ble avløst av Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5.8.1994, i kraft fra 1995. Gjennom de 134 år loven var i funksjon skjedde det store forandringer i samfunnet. Loven hørte derfor hjemme i en sosial kontekst som ikke lenger er den samme. Hva er «Sundhedsloven»? Den 16. mai 1860 ble det underskrevet et dokument på slottet i Stockholm: «Vi Carl, af Guds Naade Konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders; Gjøre vitterlig: At Os er bleven forelagt det nu forsamlede ordentlige Storthings Beslutning af 28de April dette Aar saalydende:» Så fulgte en lovtekst med tre kapitler, hvorav det første som inneholdt lovens paragrafer 1–13 het «Om Sundhedscommisioner».
    [Show full text]
  • Nordre Høland Kommune
    1 Introduksjon til arkivkatalogen........................................................................................................................... 4 Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale ............................................................................................ 4 Næringsveier.......................................................................................................................................................... 4 Prestegjeld og sokneinndelingen.......................................................................................................................... 4 0 SENTRALADMINISTRASJON ........................................................................... 6 011 Valgstyre.............................................................................................................................................. 6 021 Formannskap og kommunestyre .......................................................................................................... 8 023 Sognekommuner/sognekasse ............................................................................................................. 11 036 Legater ............................................................................................................................................... 12 1 PLANLEGGING OG ØKONOMI ....................................................................... 13 121 Kommunekassen/Herredskassen.......................................................................................................
    [Show full text]
  • Livbentebelsnes Masteroppgav
    2 Jeg vil først og fremst takke mine veiledere ved UiS, Lise Nordenborg Myhre og Hild Sørby, for uvurderlige innspill og moralsk støtte i prosessen, samt for å ha utvidet min faglige horisont og innsikt i hva byforskning kan dreie seg om. Gode diskusjoner med medstudenter i tidlige faser av masterstudiet har også vært viktige, særlig for forståelsen av bredden og sammenhengene som ligger i fagfeltet kunst- og kulturvitenskap. Både intervjuobjektene og de ansatte ved Universitets-bibliotekets arkiv i Trondheim og Interkommunalt arkiv i Stavanger fortjener takk for bidrag og god service. Videre vil jeg takke familien, særlig mamma for kunnskap og tålmodighet i langvarige samtaler om oppgaven. Denne prosessen hadde også vært mye tyngre uten nære venner i både Stavangerområdet og Oslo – jeg takker dere for livsviktig inspirasjon og avveksling. Mest av alle vil jeg likevel takke min gode venn Even for alt jeg allerede har nevnt ovenfor. Din dyktighet og ukuelige interesse har utkrystallisert seg i skarpsindige kommentarer av både faglig og mindre faglig karakter, noe som har gjort både jobben og friminuttene til en glede; tusen takk! Liv Bente Belsnes, Sandnes 23.01.2012. 3 3 Forord 4 Innhold 6 Kapittel 1: Innledning 6 • Tema og problemstilling 6 • Sandnes 7 • Oppgavens oppbygging • • DEL 1 Oppgavens rammer 8 Kapittel 2: Empirisk grunnlag 8 • Sandnes sentrum 13 • Waterfront 13 • Sandnes kulturhus 15 • Vitenfabrikken 17 • KinoKino 20 • Sverre Pedersens plan 21 • Snøhettas mulighetsstudie 22 Kapittel 3: Teorigrunnlag 22 • Thirdspace 25 • Spatial
    [Show full text]