9 / a o e e o s
Ka s e Ge u
Skattesystem og skattestatistikk i e historisk perspektiv
S a is isk se a y å • S a is ics o way Os o-Ko gs i ge a o e I e e se ie u ise es s a is iske a a yse me o e- og mo e esk i e se a e e ke e o sk i gs- og s a is ikkom å e Også esu a e a u ike e ke u e - søke se u ise es e o es me u y e e komme a e og a a yse
e o s is se ies co ai s s a is ica a a yses a me o a mo e esc i io s om e i e e esea c a s a is ics a eas esu s o a ious si g e su eys a e a so u is e e e usua y wi su eme a y comme s a a a yses
S a is isk se a y å ma s 199 e uk a ma e ia e a e e u ikas o e e igs o gi S a is isk se a y å som ki e
IS -537- 531-1 ISS - 5 S a a eg i a e e Sym o s i a es Sym o a ka ikke o ekomme Ca ego y o a ica e Em eg u e O ga e ma g e a a o a ai a e 5 1 I ek o mue ska O ga e ma g e o e ø ig a a o ye a ai a e a ka ikke o e igg ø es o o u ica io Em eo i I ek s o e i g u I ek s eks Mi e e 5 ess a 5 o u i Ska eg u ag a e uk e e e e em oye Ska es a is ikk Mi e e 5 ess a 5 o u i Ska esys em a e uk e e e e em oye Øko omisk eks o e ø ige a o isio a o e imi a y igu e u i e o e e se ie eak i e omoge ei y o a e ica se ies esig E o i ge esig u i e a e e se ie eak i e omoge ei y o a o i o a se ies ykk S a is isk se a y å e e si e o ige u ga e e ise si ce e e ious issue Samme ag
Ka s e Ge u Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
a o e 9 / • S a is isk se a y å 199
e e a o e se å o e ekke e i ska esys eme i e -å s e s ek i og e e s esie o me ksom e mo e i ek e eska i g i kommu e e Ska esys eme s ik e e u o me i ag e e esu a a e a g osess som sk ø a å 1 - a e Ska e e o me a 1 o es em e uk a i ek og o mue som ska eg u ag og e e i si e e i e e ø i ska e e o me a 1911 Sik emå e me å s u e e u ik i ge i ska esys eme e å se e oss i s a i å u e e i k i ge å ska es a is ikke s u ik i g og s esie o i ska es a is ikk ø 19 7 som ikke o e igge å egis e o m ka ukes i o sk e ige a a yse o må
Ska es a is ikk a 1 og emo e i ese e I ek s a a ska e ig i ge e a a e i ek ( u oi ek a ukke u ike a ag ukes i å e eg e i ek s eks o o ge og Os o kommu e a 1 3 i 19 e eg e i ek s eks samme ig es me eks e i u o as o a o uk e og isse må e e ise go sams a So ow (19 5 ukes som g u ag o e igu ems i i g a i ek s o e i ge i Sa s o g og K is ia sa a 1 i 19
e egges ek å i a o e a e e ska es a is ikk ka egge g u age o ma ge i e essa e u e søke se a i ek s- og o mues o o e e i o ges ye og a is ik e e ises i a e ø æ e mu ig å a u ga gs u k i e e ig i gs o oko e og ska e is e o å u e søke i ek s- og o mues o o å e so i å
Em eo I ek s o e i g i ek s eks ska eg u ag ska es a is ikk ska esys em øko omisk eks
3
a o e 9 / Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
I o
igu egis e
1 I e i g 7
Ska esys eme ø 1 1 o i ikk og sam u s i Ska å g u ag a ma ikke e 9 3 Ska å i ek o mue og ma ikke sky /eie omme 1 1 -1 11 E ko o summe i g a o e ekke e i e io e 1 1 -1 1 5 u e i g a s a is isk ma e ia e 13
3 Ska e e o me a 1 1
Ska e e o me a 1911 1 1 Ska eggi g a e so e 1 Ska eggi g a se ska e og i s i us o e 1
5 a ka ska es a is ikke o e e oss 3 5 1 U ik i ge i e a a e i ek 1 3-19 7 3 5 A a i ek som må å as o a i ek og egio a i ek 5 5 3 Øko omisk eks — e em i isk u e søke se 7 5 I ek s o e i g 5 5 Ska es a is ikke s u ik i g 9
O summe i g 31
e e a se 3
e egg A U ag a ig i gs o oko e o Os o 1 7 33 U ig i g a ska i ye e 1 35 C U ag a ig i gs o oko e o Os o 1 3 o mue og i ek e e ska e ig i ge o 1 3 E o ges as o a i ek 1913-19 e eg e a We e a g 1 i a u oi ek a a ei og ka i a som a e a i ek e eg e u a a a i ek G I ek e i o ske ye e e ska e ig i ge o 1 59 3 a e e e ø e e ig i gs esu a e o ska eå e 1919- Øs o y kesska es y e 5 I o e i ge å e o sk e ige i ss i i ge m a o mue i ek og o mues- og i ek sska e e e e kommu a e ska e ig i g o 193 -1939 57
i ige e u gi å em eom å e 5
e sis u gi e u ikas o e e i se ie a o e 59
Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
1 I e i g
S a is isk se a y å a si e 19 7 a egis e ase kommu e e e e i gs i e a Ska e i ek o a e ig i gss a is ikk å e so i å e e a mu igg o ( i ige e iksska es y e o i ek så e 19 u e søke se som k e e i o mas o om e e ke e a e e e kommu e o ska e is e ; e o kommu e- e so s i ek og o mue i ø ge ska e ig i ge eska i ge og e o s a s eska i ge e i k e e u ig e ska ska ek asse os e skommu e m og mye essu se o å i e e egge a ae e a ska e- a eksem e is æ uk i a a yse a i ek s- is e e o o sk i gs o må Me som i ska se o e i ge ig i gss a is ikke gi ku i o mas o e e o o e igge e o sk e ige agg ege e om o e a e e e ig i ge og ikke om e ke - e s o e a isse a ae e som også ka e y es som os e e å se a gi e se e e e e seg i 1993 a g u ag o o e i gsa a yse S a is isk se a y å ikk i ga g i se a gi e se e å egis e o m I e e a o e skisse e i mu ig e e o å uke agg ega a a a i ek ss a is ikke som g u ag o o eme o s å å i i g ø e i s a e e u e - å e eg e eks og i ek s o e i g a i ygge e søke se e ge i ake i i o a ka a a em- i e e ke e y ke e e kommu e o e 1 -å s ska es og a ka e o e e oss? e e k e e a i e io e o å i us e e o a e e o me o gå g e om o e ekke e i ska e o e s u ik i g i o mas o ka y igg ø es se i å i ek s- u ik i ge i Os o kommu e og a e som e e o is o isk a e i ek e eska i g i kommu e e e io e 1 3-19 i ø e i e o i e se om e ø e e e e ag a e o k i ge e e i ek e ska es a is ikke s i ek s eg e ka ukes som må s a s eska i ge e i ek e s a s eska i ge a å e iska i ge e e k e e e g e omga g a i i e æ a ska e og ku e eg e o s esie e o a må i g a i ek a i å i ke a o må Eksem e is a e i ge i ek e s a s eska - e i ge i eska i ge i g i i s omme 1 3 -1 9 essu e a mi imums- i ek e o ska eggi g æ a g øye e e s a s- I ka i e e eg ø i o eska i ge ø ska e- eska i ge e e kommu e eska i ge og e o me a 1 me sæ ig ek å i s i us o e e ø ge ig om a e æ e ska ey e e e å okuse e å o o og e is o iske samme e ge Ska e- kommu e eska i ge i i også ku e emska e e o me a 1 o o ges y- og a kommu e i i ek s- og o mues a a o e e ke e kommu e g e omgå i ka i e 3 Ska e e o me a 1911 som S a is isk se a y å a i ek s- og o mues a å i o e sak i e e ø e o e i si e e a 1 - kommu e i å e a i ek så e 1 3 som ø ge a e o me ø es i ka i e E e å a se æ me e ska e o e a 1 E e s a is ikk o e igge i å o e ekke e i e i ek e eska i ge i e Kommunale forholde i Norges Land- og Bykommuner a g i s e s ek i u e e i i ka i e 5 e ke e (1 -1 7 og Statistik over Norges kommunale i e essa e a e e sesom å e a ska es a is ikke Finantser a 1 75 I ka i e 5 gis e også e ese as o a u ik i ge i SS s ska es a is ikk me ek å e io e em i S u ie som k e e i i i ue e i ek s a a må a 19 7 E ko a e samme ag a o e ekke e i u ga gs u k i ska e is e e (i e e i e a u ka u ik i ge i gi i ka i e ig i gs o oko som e u gi a e e ke e
Jeg vil takke Rolf Aaberge for å ha tatt initiativ til denne studien og for å ha gitt gode råd, og Svein Longva for nyttige kommentarer. Jeg vil også takke likningskontoret i Sarpsborg for å være behjelpelig med informasjon om de praktiske sidene ved likningsarbeidet og Oslo byarkiv for å stille eldre likningsprotokoller til rådighet. For en bredere beskrivelse av utbetalinger i skattesystemet, vises det til Det norske skattesystemet 1992. 7 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6
Ska esys eme ø 1
1 o i ikk og sam u s i Eksempelvis ble Oplands amt i 1757 skilt ut fra For å forstå utviklingslinjene i skattesystemet fra tiden Akershus amt. Oplands amt ble ikke lenge etter delt i to før 1882, kan det være nyttig å begynne med noen (1781) : Hedemarkens amt og Kristians amt. I 1763 ble innledende bemerkninger om norsk samfunnsliv og Bergenhus amt delt i Søndre- og Nordre Bergenhus økonomi på den tiden. Politiske forhold, nærings- amt. I 1821 ble Jarlsberg og Larviks amt opprettet, og i grunnlag og geografiske forhold er faktorer som har 1866 ble Tromsø amt skilt ut a Finnmarkens amt. I hatt betydning for valg av beskatningsgrunnlag og 1867 hadde Norge følgende amt: beskatningens omfang. For vi i det neste kapittelet ser nærmere på detaljene etter 1814, vil vi her skissere de a e 1 Am e e i o ge 1 7 og 199 viktigste utviklingstrekkene i det norske kommune- og 1. Smålenene - Østfold 1 Sø e e ge us - fylkessystemet, og forholdet mellom stat, by- og Ake s us o a a
3 K is ia ia ( yam - Os o 13 e ge ( yam herredskommune. e ema ke - e ma k 1 o e e ge us - Sog
5 K is ia s am - O a og o a e I Norges eldre historie satte geografiske forhold og uske u 15 oms a - Mø e og oms a primitive samferdselsmidler en effektiv grense på 7 a s e g og a u ik - 1 Sø e o em - Sø - graden av sentralstyring. Selv etter samlingen av Norge es o ø e ag ble de fleste beslutningene i bygde- og bymiljø tatt i a s e g - e ema k 17 o e o em - o -
9 e e æs - Aus -Ag e ø e ag lokale styrer eller ting. Behovet for vern mot indre og 1 is e og Ma a - es - 1 o a ytre fiender ga gradvis økt innflytelse hos konge- Ag e 19 omsø makten, og ga denne adgang til å gripe inn i de lokale 11 S a a ge i ma ke styrene. Den siste rest av lokalt selvstyre forsvant som et resultat av innføringen av eneveldets tid i 1687 ved I det samme året var det seks bispedømmer (stift) . Christian 5.s norske lov. I stedet oppsto embetsmannsstyret hvor amtmannen (fylkesmannen) En mindre administrativ enhet var oppdelingen av med hjelp fra fogden e fikk ansvaret for landdistriktene, landet i by- og herredskommuner. Bykommunene og styret i byene ble lagt under magistraten (en Konge- hadde fra gammelt av en særstilling i landets økonomi utnevnt embetsmann) . med viktige handels- og næringsprivilegier. Som bykommuner ble følgende regnet: Et amt er et embetsdistrikt, og fra å bli kalt fylker på Harald Hårfagres tid og len på kong Sverres tid, fikk 1. Ladesteder: Nokså små kommuner med begrenset det i 1662 benevnelsen amt. Amtene representerte da vareomsetning, men en del gjennomgangstrafikk. den øverste verdslige inndeling av landet. I spissen for 2. Kjøpsteder: Hadde videre rettigheter enn styret i amtet sto en amtmann, som var mellommann ladestedene til å drive handel og håndverksdrift. mellom rikets øverste myndighet og den lavere øvrighet (skriver, fut osv.). I 1671 ble Norge inndelt i Det var også et mål a kongemaktens side at handelen fire hovedamt (stift), som tilsvarte bispedømmene, og med utlandet skulle drives gjennom bykommunene for åtte underamt (amt) . Amtmannen i hovedamtet å sikre kontrollen med import og eksport, med det (stiftamtmannen) hadde overtilsyn med de andre formål å effektivt kunne drive inn toll-, havne-, amtene i sti et og var høyeste embetsmann i stiftet. skipsavgifter mv. Omkring 1867 hadde Norge 39 Etter den tid skjedde det flere endringer i inndelingen. kjøpsteder og 18 ladesteder, dvs. i alt 57 bykommuner, mens det var hele 434 herredskommuner.
Underøvrighet; politi- og oppebørselsmyndighet i større landdistrikter; lokal betjent hos fylkesmannen. Fogdembetet ble Byene fikk kort tid etter overføringen av styret til opphevd i 1894 og erstattet med amtskassererstillinger og magistraten et eget rådgivende organ, de «eligerende» politimesterembeter.
Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
menn, som besto av noen utvalgte borgere (etter en formannskapet av kommunestyrets egne medlemmer. forordning av 1671) . De skulle ha kontroll med Formannskapslovene innførte i tillegg kommunalt inntektene og utgiftene i byen og skatteutskrivningen. selvstyre for amtskommunen. De ble også tillagt funksjonen som kontroll- og klagemyndighet for borgerne i byen. Embetsmennene Lovene av 1837 var imidlertid ikke helt like for byene hadde fremdeles bevilgningsretten og tok hånd om og landdistriktene. Den kommunale forvaltning av forvaltningen. Etterhvert som byene fikk økt byene skulle fremdeles ligge hos magistraten i tillegg til økonomisk styrke som følge av økt handel og de folkevalgte tillitsmenn. «Folkestyret» ble ivaretatt økonomisk oppgang, fikk de eligerende menn økt ved at ingen utgifter kunne pålegges kommunen uten myndighet, blant annet innenfor den økonomiske samtykke fra formannskapet eller særlovgivningen. På forvaltning, fattigpleien, skolevesenet og landet fikk herredsstyrene stort sett alle saker til vannforsyningen. avgjørelse, mens formannskapet tok avgjørelser på områder delegert av herredsstyret på grunn av På landet hadde befolkningen tapt enhver rett til tidsmangel eller sakens vesentlighet. I byene fikk selvstyre idet de ikke ble godskrevet retten til å ha derimot formannskapene alle saker til behandling som eligerende menn. Betaling av skatt til kongemakten ikke ved lov uttrykkelig var lagt til bystyret eller annen fortsatte likefullt som før. I saker av lokal betydning myndighet. kunne imidlertid embetsmennene samle bøndene og be om (eller kreve) støtte til veianlegg og kirker. De kommunegrensene som oppsto ved formannskaps- Etterhvert oppsto denne praksisen også i fattig- og lovene, og som skulle være formannskapenes og skolesaker. Landbefolkningens innflytelse økte på kommunestyrenes virkeområde, fulgte for herreds- 1700-tallet ved at de fikk sete i fattig- og skole- kommunene de gjeldende prestegjeldsgrensene. De kommisjonene, men fremdeles var bybefolkningens eksisterende kjøpstedene skulle ha et eget styre, og innflytelse i lokale saker større. Det manglende lokale ladestedene kunne ha det eller velge å bli tilsluttet det selvstyret i landdistriktene førte til krav fra bøndene tilstøtende herred. Før 1837 ble ladestedene ikke om økt medbestemmelsesrett. Grunnloven av 1814 regnet som byer. De som derimot valgte å utgjøre et hadde ingen bestemmelser om styret i byene og eget formannskapsdistrikt ble regnet som bykom- landdistriktene, men ga folket rett til å styre og muner, noe de fleste ladestedene valgte. kontrollere staten og regjeringen gjennom det folkevalgte Stortinget, som fattet alle vedtak om Et prestegjeld besto av ett eller flere sogn. Disse ble disponering av statens penger og om de skatter folk egne sognekommuner med egne sognestyrer. Sogne- skulle betale. Da Norge gikk over fra å være en del av styret besto av sognets representanter i herredsstyret, en eneveldig stat til å bli et konstitusjonelt konge- og ble etterhvert tildelt bevilgnings- og beskatningsrett dømme ble på kort tid et helt nytt forvaltningssystem i alle kirkelige saker og til dels i saker angående skole- bygd opp. Embetsmannstyret i by og bygd fortsatte vesenet, fattigvesenet og veivesenet, med mindre dette derimot i stor grad som tidligere. Dette ble vanskelig skulle behandles i herredsstyret. I 1867 eksisterte det for bøndene å godta. 902 sogn og i 1930 997. Ordningen med sognekom- muner ble opphevet i 1951. Til tross for motstand og nedleggelse av veto fra Kongen i 1833, fikk vi i 1837 formannskapslovene for Ska å g u ag a ma ikke e by og land. Lovene ga regler om kommunenes I løpet av 1800-tallet skjedde det store endringer i styre alminnelige styre og stell, men bestemte ikke hvilke og stell og i økonomisk forhold. Omkring 1814 var oppgaver kommunene skulle. Oppgavene skulle i stedet Norges økonomi først og fremst en naturalhusholdning. pålegges kommunene ved særlovgivningen, og ingen Norge var både teknisk og samferdselsmessig svakt arbeidsoppgaver skulle pålegges med mindre de var utbygd, og dette hindret industri og handel i å utvikle spesifisert ved lov. Kommunene ble gitt rett til å styre, seg i særlig omfang. Størstedelen av befolkningen (ca. bevilge og drive beskatning gjennom det kommunale 80 prosents) livnærte seg av jordbruk og skogbruk, 5-6 formannskapet og representantskap& (kommune- prosent av fiske og sjøfart, og kun 6 prosent arbeidet styret) . Kommunestyret ble kommunens høyeste innenfor industrien bergverksindustri/jernproduksjon). styreorgan. Medlemmene skulle velges av urvelgerne4 Under 10 prosent av befolkningen levde i byene. hvert fjerde år. Formannskapet skulle være vesentlig mindre enn kommunestyret, og 25 prosent av For å kunne drive inn skatter måtte de utlignes på et kommunestyrets medlemmene ble etter 1896 valgt til grunnlag det var mulig å identifisere og som hadde en rimelig grad av stabilitet og forutsigbarhet. Dette gjorde det naturlig å utligne skatt på matrikkelen, som 3 Representantskapet ble fra 1921 hetende kommunestyret, kan sammenlignes med en form for eiendomsskatt. De henholdvis herreds- og bystyret. fleste skattene som ble utliknet før midten av 1800- På 1800-tallet hadde rundt 1/5 av den mannlige befolkning stemmerett, og disse var av den besittende klassen. Alminnelig stemmerett for menn kom først i 1898, men fikk betydning først ved kommunevalgene i 1901. 5 Tallene i dette avsnittet er hentet fra Seip (1949). Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6 tallet ble derfor utliknet på matrikkelen. Ifølge O. prestegjeld, besto urettferdigheten mellom preste- Jægers «Finanslære» (1930:360), ble en matrikkel gjeldene. Skatteskylden skulle ikke endres i preste- definert som følger: gjeldet som helhet, men få en riktigere fordeling innen- «En av offentlige myndigheter optat fortegnelse over for prestegjeldet slik at like gårder ble verdsatt til samtlige jordeiendommer i et land med nøiagtig samme skatteskyld. Dengang ble nemlig hvert skatte- angivelse av eiendomsforholdene, oppdyrkning, distrikt pålagt et skattebeløp, og skatteskylden ble avkastningsevne, kapitalværdi o.l., som er bestemt brukt til å fordele beløpet mellom jordeiendommene i til at tjene som grundlag for grundskattens distriktet. paaligning». Aschehoug (1890) nevner at man kan finne matri- Matrikkelen ble brukt til å rangere gårder etter antatt kuleringsprotokollene for de fleste landsdelene i Norge avkastningsevne utfra visse kjennetegn slik at gårder i Riksarkivet, men skriver samtidig at en god del med stor avkastningsevne betalte høyest skatt. Skatt på protokoller er gått tapt. Det står også nærmere matrikkelen har hatt lange tradisjoner både i Norge og beskrevet hva protokollene inneholder av informasjon, i andre europeiske land. Før 1665 var landskylden det og referanser til andre undersøkelser. Det diskuteres viktigste beskatningsgrunnlaget, dvs. den årlige spesielt hvorvidt matrikuleringen gir tilstrekkelig avgiften leilenderen måtte betale for bruk av jord- informasjon om gårdenes besetning, mengden av eiendom. De fleste bøndene var på den tiden såkorn og avling til å regne ut et mål på totalproduk- leilendinger, siden mesteparten av jorden var eid av sjonen, og i hvilken grad tienderegnskapene kan brukes Kongen, kirken og store godseiere. Vanligvis ble den i så henseende. Tienden skulle være en tiendedel av betalt med gårdens produkter, og de vanligste formene avlingen og deles likt mellom Konge, kirke og prest var korn, smør, talg, fisk, salt, huder og skinn. (opprinnelig en skatt etter en kirkeordonans av 1539, som er begrunnet utfra bibelens regel om alle skal yte Magnus Lagabøtes landslov (1274) brukte landskyld en tiendedel av sin inntekt til «gode formål») . I prin- som grunnlag for utligning av leidangsskatten, men for sippet kan man derfor multiplisere tiendeskatten med å kunne skattlegge selveiere på tilsvarende måte, ble 10 for å komme frem til totalproduksjonen. landskylden etterhvert også brukt for selveierbruk. Landskylden ble derfor et mål for avkastningsevnen til I 1723 ble det bestemt at en ny matrikulering skulle en jordeiendom og derfor et hensiktsmessig finne sted. Man ønsket å ha én skatteskyldspecies beskatningsgrunnlag. I matrikkelen ble det angitt hva (hartkorn), og man ønsket å fjerne urettferdigheten hver eiendom skulle betale. For bortbebygslede mellom skattedistriktene ved at skatteskylden skulle eiendommer betalte leilendingen en forpaktningsavgift, fordeles over hele landet. På samme måte som i 1665 og for ikke-bortbebygslede eiendommer ble det skulle matrikuleringen bygges på oppgaver over blant beregnet «en antatt leieverdi». annet hver gårds såkorn, avling og besetning. Disse oppgavene skulle innføres i en protokoll, som skulle Fra og med senmiddelalderen fantes det også jorde- kalles matrikuleringens fundament, mens selve skyld- bøker, som er en av opprinnelsene til matrikkelen. De settingen skulle innføres i en annen. Formularene for inneholdt en fortegnelse over gårdsbruk og jordeien- protokollen ble denne gangen utstedt fra regjeringen, dommer i Kongens, kirkens eller private godsbesitteres men ble ikke nøyaktig fulgt. Selve matrikuleringen ble eie, og alle avgifter og plikter som hvilte på dem. da heller ikke formelt innført i skattleggingen, men ble gjennomført og inneholder således nyttig informasjon I 1665 ble det påbudt en alminnelig omregulering av om gårdene i Norge på den tiden. Oppgavene over lansdskylden, hvor all skyld skulle reduseres til kun tre kornavlingene ble imidlertid for de fleste fogderiene species: ikke protokollert, men bare benyttet som grunnlag for • korn (skippund tunge), skyldsettingen og tiendereguleringen. Aschehoug • smør (løber eller spand), (1890) stiller igjen spørsmålet hvorvidt tienderegn- • fisk (voger), skapet, eller den ved matrikuleringen bestemte tiende, og mellom disse tre skyldspecies ble det fastsatt et kan bidra til å bedre bildet om produksjonen fra bestemt forhold. Matrikkelen var en fortegnelse over matrikuleringen ved ganske enkelt å multiplisere eiendommene med angivelse av blant annet navn, tienden med 10. nummer og skatteskyld. Opptegnelsene skulle gjennomføres i alle sogn av lagmannen, fogden, Matrikuleringen av 1723 ble ikke innført, men i 1818 sorenskriveren og seks lagrettsmenn, som skulle ble det igjen bestemt at det skulle utarbeides en ny besiktige hver gård. Det ble også påbudt at fienden ensartet matrikkel, hvor det skulle være én skatteskyld skulle bestemmes til en fast og uforanderlig avgift, men - skylddaler. Samtlige av landets jordeiendommer slik at kirkens og kongens tiende ble økt heller enn (unntatt Finnmark) ble inntatt i matrikkelen og satt til redusert. Det var imidlertid en stor svakhet ved denne en samlet skyld på 247 068. Man fikk da alle i én matrikuleringen. Siden målet var å sørge for en mer matrikkel slik at alle gårdene i landet fikk en konsistent rettferdig fordeling av skatten innenfor hvert rangering. Skattebeløpene som var nødvendige til ulike
1 Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
formål, kunne derfor fordeles på en rettferdigere måte. kompliserte regler: i 1816 etter folketall, størrelsen på Det lyktes imidlertid ikke å gjøre takseringen innenfor stedenes «tollintrader» og Riksbankheftelsene i byene; de enkelte deler av landet like høye. Matrikkelen ble senere etter assuransesummen av bygningene isteden- ferdig i 1827, og innført ved lov i 1836. Enkelte for heftelsene, samt nyere folketellinger. Ved Lov av endringer i matrikkelskylden fant sted etter 1827. I 12. september 1818 ble det bestemt at fordelingen av 1866 utgjorde den totale matrikkelskylden 240 174. I skatten mellom borgerne i byene skulle utlignes på kommunalstatistikken 6 for 1866 inner en også inntekt og næring. Det var imidlertid ingen enhetlige hvordan matrikkelskylden fordeler seg stiftsvis', regler som ble fulgt i byene for utligning på inntekt og amtsvis, fogderivis og for de enkelte herreder. næring, og ofte ble bygningenes verdi lagt til grunn ved siden av den skjønnsmessige antatte inntekt av næring Den siste store revisjon av matrikkelen ble påbudt ved og inntektsansettelser. Skattens upopularitet blant lov av 6. juni 1863. Det ble utarbeidet en ny bøndene førte imidlertid til at den ble avskaffet da matrikulering hvor alle rikets landeiendommer bonderepresentantene fikk flertall i 1836. Fra 1836 til (unntatt Finnmark) ble satt i en samlet skyld av 1892 eksisterte det derfor ingen direkte skatter til staten. 500 000 skyldmark. Matrikkelen ble innført i 1886, og Statens utgifter ble i stedet dekket av en rekke har vært i bruk etter det. Endringer har skjedd ved at indirekte skatter, hvorav tollen var den viktigste. gårdeiere har kunnet kreve nedsettelse av skylden, og Eneste skatt til staten med matrikkelen som utlignings- ved at landeiendommer som har gått inn i et grunnlag var veiskatten, som ble avskaffet i 1893. kjøpstad/ladested med eget kommunestyre har blitt fjernet fra matrikkelen. Matrikkelen har hele tiden kun Før 1882 ble de kommunale utgiftene dekket med flere omfattet landeiendommer. Kjøpsteder og ladesteder typer skatter. Skattene ble betalt direkte til forskjellige har alltid vært i en spesiell situasjon siden handel og kasser, og variasjonen i skattetyper og skattegrunnlag bruk av penger har vært mer utbredt. kunne variere i betydelig grad fra kommune til kommune. Det var mange instanser på ulike nivåer som Etter at de nye skattelovene kom i 1882 skulle eien- krevde inn skatter for å inansiere sin virksomhet: domsskatten i landdistriktene også omfatte verker, tinglag, amt, fogderi, prestegjeld, sogn, skole- og gruver, bruk, fiskevær, salterier, lenser, laste- og fattigdistrikter. I 1795 ble det i et amt registrert losseplasser, skipsverfter og andre industrielle anlegg. mellom 20 og 30 forskjellige utligningsgrunnlag, som Disse eiendommer ble satt i en skyldmark etter takst i ble brukt av embetsmenn og geistlige til å kreve inn samsvar med den gjennomsnittlige verdi av skyld- skatter. Det var få felles regler mht. skatteligningen, marken i amtet de siste fem år. For byene skulle en del men skatteinnkrevingen i byene hadde en fastere av den samlede byskatt utlignes som skatt på bygninger oppbygning som var regulert ved lover. og grunneiendommer. For ye e var det to hovedskatter, byskatten og 3 Ska å i ek o mue og ma ikke fattigskatten, som gikk til henholdsvis bykassen og
sky /eie omme 1 1 -1 fattigkassen. Byskatten skulle etter Kristians V.s norske Matrikkelen ble i utstrakt grad brukt som skatte- lov fordeles på faste eiendommer og næringsvirksomhet. grunnlag frem til 1882, da den første skatteloven kom Flere grupper var derfor ikke skattepliktige til by- for by og land. Den fastslo for første gang at formue og kassen. Rentenister, offentlige embetsmenn og tjeneste- inntekt skulle være hovedutligningsgrunnlaget både for menn kom i denne kategorien. Etter datidens by og land, men at matrikkelen kunne brukes for å oppfatning skulle de som hadde spesiell nytte av byens trekke inn eiendomsskatter. Før den omfattende skatte- tiltak og privilegier betale skatt (en nyttetankegang) . I omleggingen, skjedde det en gradvis overgang til økt denne gruppen kom næringsdrivende forretningsmenn vekt på formue og inntekt. og håndverksmestere, som hadde nytte av privilegiene en bystatus kunne gi, og eiendomsbesittere, som hadde 11816 ble en rekke eldre skatter til staten slått sammen nytte av gater, vannanlegg og brannvesen. Praksisen til én betydelig direkte land- og kjøpstadskatt. Den ble ble at de to utligningsgrunnlagene betalte for halv- vedtatt mot bonderepresentantenes stemmer, som parten av utgiftene hver. Eiendommene ble taksert oppfattet den som en ensidig belastning av bøndene. etter offentlig grunntakst eller hustakst, og etter Den nye direkte skatten var en repartisjonsskatt, dvs at branntrygdesummen. Utover 1800-tallet ble imidlertid skattebeløpet ble fastsatt på forhånd. Skattebeløpet ble (netto) formue også et stadig viktigere beskatnings- fordelt med 4/5 på bygdene og 1/5 på byene. I land- grunnlag. distriktene ble den utliknet på matrikkelskylden, og i kjøpstedene og ladestedene repartert etter litt mer Fattigskatten i byene ble utlignet på en videre gruppe av borgere. Alle var i prinsippet skattepliktige, siden skatten ikke begunstiget noen spesiell gruppe utenom Med kommunalstatistikk menes i denne rapporten sta istikk oppgitt i Kommunale forholde i Norges Land- og Bykommuner (1866- de fattige. Også embetsmenn og formuende måtte 1874) og Statistik over Norges kommunale Finantser (1875-1883). betale til fattigkassen. I alminnelighet var det skatt 7 Stiftene i 1866 var Ch istiania, Hamar, Christiansand, Bergen, Trondhjem og Tromsø. 11 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6 etter inntekt og formue. Mens fattigbeskatningen på fattigbeskatningen. Nå skulle alle gårdbrukere (uansett landet i større grad ble pålagt slekten og bøndene stand), byfolk og andre som eide gårder på landet også gjennom forsorgssystemet, ble beskatningen i byene betale skatt. I tillegg ble det åpnet for adgang til å pålagt personer. Det var riktignok endel vakling i utligne fattigskatt på folk som ikke brukte matrikulert skatteprinsippene fra by til by, men i en høyesteretts- jord. I praksis var imidlertid loven for vag, og de lokale dom i 1836 ble det uttrykkelig fastslått at skatteplikten myndighetene fortsatte med sin tilvante praksis, selv til fattigkassa i byene gjaldt alle personlige skatteytere. om urettferdigheten i denne praksisen økte ettersom Definisjonen av inntekt var imidlertid ikke veldefinert. I flere fikk arbeid innenfor handel, industri og transport, den eldre litteraturen henvises det som oftest til næring og dermed slapp å betale fattigskatt. (dette brukes konsekvent i kommunalstatistikken a 1866, som blant annet har med oversikt over Etterhvert som naturalhusholdningen måtte vike fattigskattens fordeling på henholdsvis formue og plassen for pengehusholdningen, ble inntekt og formue næring) . Dette indikerer at inntektsbeskatningen først ansett som hensiktsmessige skattegrunnlag fremfor og fremt og fremst var et anliggende for de selvstendig matrikkelen. I en lovrevisjon av 1863 ble det bestemt at næringsdrivende, mens andre ble beskattet av formue formue og inntekt skulle være et påbudt utlignings- og eiendommer. Dette kan skyldes at arbeiderne ofte grunnlag for halvparten av fattigutgiftene. Etter hadde for lav skatteevne til å betale skatt på grunn av fattigloven av 1863 ble det dessuten bestemt at høye barnetall og lave inntekter. Høy forsørgelsesbyrde bevilgnings- og beskatningsmyndigheten for fattig- ga gjerne reduksjon i skatt og/eller skattbar inntekt. vesenet skulle overføres fra fattigkommisjonen til kommunestyret. Formue og inntekt tok gradvis over Ved innføringen av land- og kjøpstadskattene i 1816 som utligningsgrunnlag, men først og fremst i sentralt ble det bestemt at de fleste medlemmene i byenes beliggende kommuner som hadde større innslag av ligningskommisjoner skulle velges av de stemme- næringsvirksomhet og industri. For små kommuner berettigede borgerne, som skulle sørge for fordelingen skjedde det få endringer i skattleggingen før den store av statsskatten på borgerne. Frem til 1833 brukte skatteomleggingen i 1882. Regelen var gjerne at likevel bykommunene sine gamle skattemyndigheter «skattar vart skrivna ut på gardene etter matrikkelen og ved utligning av byskatten, da det ble bestemt at ein liten lut på husmenn og lauskarar» (Seip, 1949) . utligningsreglene skulle være de samme for stats- og byskatten, og at hele arbeidet skulle gjøres i lignings- For amtene forble matrikkelen det eneste utlignings- kommisjonene. grunnlaget frem til skatteloven av 1882.
Før innføringen av formannskapslovene i 1837, hadde E ko o summe i g a o e ekke e landdistriktene i liten eller ingen grad et selvstyre. i e io e 1 1 -1 Innbyggerne måtte betale i skatt det som ble påbudt av I perioden 1816-1836 krevde staten inn den direkte embetsmenn og geistlige. Det kunne som nevnt være land- og kjøpstadskatten (repartisjonsskatt). Den ble mange skattedistrikter, avhengig av hvilken kasse som utliknet på matrikkelen i landdistriktene og i hovedsak trengte penger. Skolekommisjonen krevde inn penger til på inntekt og næring, og til dels på bygningsverdien, i lærerlønninger og andre skoleutgifter, og fattig- kjøp- og ladestedene. I perioden 1836-92 var det ingen kommisjonen bestemte at gårdbrukerne (og eventuelt direkte statsskatter. husmenn og tjenere) skulle yte i varer (mel, melk, kjøtt, smør o.l.), husvære (ved å tilby jobb, dvs. De kommunale utgiftene besto av flere kasser som hver omgangslegd) og om nødvendig penger. Gårdbrukerne krevde inn egne skatter. I byene var det to hoved- bar etter gammel arv hovedtyngden av ansvaret for de skatter: byskatt og fattigskatt. Byskatten ble utliknet på fa ige. Kirkekassen var også en viktig utgiftskilde. faste eiendommer, næring og formue. Fattigskatten Veiutgifter ble fordelt på de gårdene som hadde særlig skulle i prinsippet utlignes på alle personlige skatte- nytte av vedkommende veistykke. yteres inntekt og formue. I kommunalstatistikken fra 1866 ble begrepet næring brukt i stedet for inntekt, noe Selv etter innføringen av formannskapslovene tok det som kan tyde på at inntekt i denne forbindelse kun tid før prinsippene slo igjennom på kommunenes omfattet næring. mange virkeområder. Til det trengtes det flere spesiallover som blant annet regulerte forholdet I landdistriktene var det flere kasser enn i byene, mellom fattigkommisjonen, skolekommisjonen og hvorav de viktigste var fattig- og skolekassa. Skattene til kommunestyret. Etter fattigloven av 1845 skulle kassene ble bestemt av henholdsvis fattig- og skole- fattigkommisjonen sammensettes etter prinsipper i kommisjonen i distriktet. Etter at det kommunale samsvar med formannskapslovenes forutsetning om at selvstyre ble innført ved formannskapslovene i 1837, folkevalgte representanter skulle styre kommunen. økte gradvis de folkevalgtes innflytelse i kommisjon- Spesielt i landdistriktene skjedde det en omlegging i ene, som i løpet av 1800-tallet ble overført til det folkevalgte kommunestyret. Fattigskatten og skole-
Se a a e Sei (19 9 19 og Amu se (19 1 Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i skatten ble utliknet på inntekt, formue og foretatt skjønnsmessig uten hensyn til formue eller matrikkelskyld. næring, • ikke mottatt noen ligningsforretning. Amtsskatten ble utliknet på matrikkelen i hele perioden. Det nevnes videre på side VII i kommunalstatistikken 5 u e i g a s a is isk ma e ia e for 1866 at det er tvilsomt om formuen bør være det Statistikk over kommunenes økonomiske forhold etter viktigste skattegrunnlag, men heller en hensiktsmessig 1866 er blant annet utgitt i kommunalstatistikken fra målestokk for skatteevnen så lenge det ikke er mulig å 1866 til 1883, med videre fortsettelse i Norges oppdrive distriktenes næring eller inntekt. Den antatte kommunale Finantser. Vi er spesielt interessert i hva næring (nettoinntekt) er kun i få tilfeller oppgitt i denne statistikken gir av informasjon om inntekts- og ligningsforretningene. Det skattbare næring (netto- eventuelt formuesforholdene i herreds-, by- og amts- inntekt fratrukket «klassefradrag») fremkom i flere kommunene. tilfeller, men på grunn av fradrag for familieforsørgelse og lignende, som tilfalt skatteyterne vilkårlig og 2.5.1. Landdistriktene vekslende, nevnes det at den er ubrukelig som mål for For landdistriktene oppgir kommunalstatistikken at det skatteevnen. Dessuten nevnes det at bygdenes var skatteplikt til blant annet: ligningskommisjoner hadde manglende innsikt og 1. De egentlige Herredskasser forståelse for verdsetting av skatteyternes inntekt og 2. Herredenes almindelige Skolevæsen næring, noe som skyldtes manglende erfaring med 3. Herredenes almindelige Fattigvæsen næringsvirksomhet og annet arbeid. Formuen var 4. Særskilte Kirkekasser lettere å verdsette. 5. Amtskassen 9 a e a igska e s o e i g å ska eg u ag 1 51-1 3 Utgiftene til den egentlige herredskasse, kirkekassen og ose amtskommunen ble kun utliknet på matrikkelen. Både å å å å utgiftene til skolevesenet og fattigvesenet ble utlignet ma ikke - o mue ma ikke - o mue på matrikkelskyld, formue og næring. Bruken av sky e og sky e og matrikkelskylden avtok imidlertid kraftig i perioden Å æ i g Å æ i g
1851-1883, spesielt etter at fattigloven av 1863 1851 7 33 1 33 7 bestemte at formue og inntekt skulle utgjøre minst 1852 3 1 9 3 7
1853 7 33 1 7 9 71 halvparten av fattigutgiftene. Tabell 2.2 viser utvik- 1854 5 1 71 7 73 lingen i bruken av utligningsgrunnlag for fattigskatten i 1855 57 3 1 7 5 75 den nevnte perioden. Fra og med 1875 oppgir 1856 57 3 1 73 3 77 kommunalstatistikken i tillegg hvordan fattig- og 1857 5 1 7 7 skoleskatten fordeler seg på henholdsvis formue og 1858 5 1 75 1 7 næring. 1859 1 7 1
1860 59 1 1 77 1
1861 59 1 1 7 1 Fattigskatten utgjorde dengang et stort skattebeløp, 1862 57 3 1 79 1 hvorav formue og næring var de viktigste utlignings- 1863 5 1 15 5 grunnlagene. Kommunalstatistikken gir en god oversikt 1864 57 3 1 1 7 93 over skattebeløpene, men vårt fokus er først og fremst 1865 5 5 1 7 93
1866 3 1 3 1 utligningsgrunnlagets størrelse. I kommunalstatistikken for 1866 (side VI) nevnes det at den skattbare formuen 1867 35 5 for første gang er blitt innsamlet med utgangspunkt i Ki e Kommu a s a is ikk 1 -1 3 s Kommu a e o o e i o ges a - de enkelte «Fattigdistrikters Ligningsforretninger» (til og ykommu e (1 -1 71 og S a is ik o e o ges kommu a e i a se tross for det omfattende arbeidet). Den skattbare (1 75-1 3 formuen ble antatt å være av vesentlig betydning for distriktenes skatteevne. Det viste seg imidlertid umulig For de distriktene man hadde samlet inn tall for inntekt å få inn oppgaver fra alle fattigdistriktene av følgende og næring, viste det seg at formuen og inntektene grunner: fulgte hverandre, men at forholdet mellom inntekt og formue avhang av landsdel. På Vestlandet var eksem- • enkelte distrikter hadde ennå ifølge fattigligningen pelvis inntekten stor relativt til formuen, mens for- utligning på matrikkelskylden, holdet i det indre Østlandet var motsatt. • i flere distrikter var de beskattede formuer ikke oppførte i ligningsforretningen, eller ligningen ble Data i kommunalstatistikken angående den egentlige herredsskatt bygde på innsendte oppgaver fra de enkelte herredene til Departementet for det Indre (Finansdepartementet) . Data angående skolekassen og 9 Ska e e i am skasse me eg es u e a is ik e e o i fattigkassen bygde på regnskapsutdrag og forklaringer ye e ikke a u e ag am skommu e e
13 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6 fra herredene tilsendt Kirkedepartementet og bear- antatte næring i ligningsforretningene, kun den beidet i henholdsvis «Kontor for Skolevæsenet» og skattbare, men denne ble ansett for spesielt upålitelig. «Kontor for Fattigvæsenet». Den offisielle fattig- statistikken ble også brukt. 5 ye e For byene oppgir kommunalstatistikken at det var For perioden 1866-1883 oppgir kommunalstatistikken skatteplikt til blant annet: den skattbare formuen for alle amt og herreder hvor 1. Bykassa slike data fantes, og det ble i 1866 gjort forsøk i en 2. Fattigkassa egen undersøkelse (side XIV) på å beregne den skattbare formuen i de herredene hvor slike data Utgiftene til bykassa ble utliknet dels på eiendommer og manglet (spesielt Tromsø amt) . Fremgangsmåten de dels på formue og næring, mens fattigskatten i sin brukte for å beregne den skattbare formuen kan også helhet ble utliknet på det sistnevnte grunnlaget. Siden tjene som grunnlag for oss for å forstå formuesbegrepet ligningskommisjonene i byene hadde lenger tradisjon slik det fremgikk av fattig- eller byskatteligningen. I de med å verdsette inntekt og formue på grunn av større kommunene hvor faste eiendommer var fremtredende, innslag av handel, industri og annen næringsvirk- slik som på Østlandet og deler av Trøndelag, tok man somhet, vil data fra byene være mer pålitelige. utgangspunkt i antatt samlet verdi av de faste eien- Kommunalstatistikken gir opplysninger om den antatte dommene, gjeld og utestående kapital. Til hjelp her tok formue og næring i Norges byer fra og med 1866. Fra de utgangspunkt i offisielle oppgaver over herredenes og med 1870 oppgis også, i tillegg til den antatte matrikkelskyld og eiendomspriser for en lengre næring, den skattbare næring. Den skattbare næring er periode, og delvis i oppgaver over de ved ligningen betydelig lavere enn den antatte, noe som skyldes fastsatte verdier over skylddaleren og antatt utestående fradrag for familieforsørgelse og lignende. For perioden kapital. Der det ikke fantes noen veiledning i 1866-1873 oppgis i samme tabell befolkningsmengden ligningsprotokollene mht. ansettelse av gjeld og i den enkelte by, og i perioden 1874-1883 tas også kapital, tok de hensyn til forholdet i andre distrikter i antall skatteytere ved henholdsvis by- og samme fogderi eller amt. For kommuner hvor faste fattigskatteligningen med. eiendommer hadde mindre betydning, tok de utgangs- punkt i den skattbare formuen i økonomisk henseende Den innarbeidede bruken av formue og næring og lignende distrikter. annen inntekt som skattegrunnlag i byene, gjør at ligningsprotokollene fra den tid, som er primærkilden Den skattbare formuen ble i kommunalstatistikken for for all skattestatistikk, inneholder informasjon over 1866 antatt å være systematisk lavere enn den både den antatte inntekt og formue, samt skattbar virkelige. Løsøre, slik som innbo, kreaturbesetninger og inntekt. Følgelig inneholder kommunalstatistikken data gårdsredskaper, var i sin helhet eller delvis fritatt for over både antatt formue og næring ved henholdsvis by- skatt. Dette hadde konsekvenser for forholdet mellom og fattigskatteligningen for perioden 1866-83. Vedlegg eksempelvis Vestlandets og Østlandets formue, siden A viser et utdrag fra ligningsprotokollen for Christiania fast eiendom (løsøre) hadde mindre (større) betydning anno 1872, som er kopiert fra mikrofilm i Oslo byarkiv. på Vestlandet enn på Østlandet. De regnet dessuten Utdraget viser et eventuelt matrikkelnummer, med at skattbare eiendomsgjenstander ble verdsatt for gatenavn, personnavn, skatteklasse, antatt inntekt og lavt, gjelden for høyt og utestående kapital for lavt. formue, skattbar inntekt ved henholdsvis byskatt og Dette problemet ble ansett for å være mindre i byene fattigskatt, og utregnet byskatt og fattigskatt av (side XVI) . Argumentene over kan derfor tyde på at henholdsvis inntekt og formue. Vedlegg B viser man hadde mulighet til å gi feilinformasjon til summariske tall over skatteforholdene i byene (utdrag ligningskommisjonene til tross for at det var straffbart. fra kommunalstatistikken for 1866) og ut- ligningsgrunnlagets størrelse. I likhet med næring ble det også i formuen eller direkte i skatten gjort fradrag på grunn av familieforsørgelse. Soltow (1 965) brukte i en undersøkelse av åtte norske Likevel anser kommunalstatistikken for 1866 formuen byer ligningsprotokollene for å undersøke inntekts- og for å representere et bedre mål på skatteevnen (og formuesforholdene (for menn), med det formål å muligens velstandsnivå) enn næring. Den antatte estimere inntektsulikheten (Gini-koeffisenten) . De næring oppgis da heller ikke i kommunalstatistikken, til utvalgte byene var Sarpsborg, Fredrikstad, Halden og tross for at skole- og fattigskattens fordeling på Moss i Østfold, og Flekkefjord, Farsund, Mandal og henholdsvis formue og næring oppgis i statistikken fra Kristiansand i Vest-Agder. Ligningsprotokollene inne- og med 1875. Det kan skyldes at næring ikke var noe holdt ifølge Soltow skatteyterens navn, tittelen på veldefinert inntektsbegrep. Skatten kan ha blitt regnet arbeidet, den antatte inntekt og formue, og var ordnet ut etter skjønn (med blant annet skatterabatter for geografisk etter en alfabetisk liste over gatenavn, med venner og kjente) med vage forestillinger om videre inndeling i husnummer og personene i hus- inntektens størrelse. I mange tilfeller oppgis ikke den holdet. Soltow brukte ligningsprotokollene til blant annet å beregne Gini-koeffisienter i fordelingen av
1 Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i a a i ek i ye e e i ake i 1 og em i 19 i s a e e må e ku e æ e mu ig å e eg e e e og a e s ø e se o e s ø e u a g a ye e å e y e ig i gs o oko e e e e s a is ikk o e agg ege e s ø e se ( eks kommu a s a is ikke og Statistiske meddelelser).
«Statistisk Aarbog 1867-71» a me a o e e ie a e as e eie omme e i a e e e e ykommu e og am i o ge o e e e e e e ie e eg e e e e eg i ge a ma ikkesky e s e i u ø i i a s e a eme e e e so e sk i e e s o isie e o ga e o e sa g u e å e e se («a ø e å » i e io e 1 5 - 3 o ye e (k ø s e e e og a e- s e e e e eie oms e ie e ø s og ems ase å o ga e a ye es magis a e so e og i e s e e e o o s a me om a aks og e i som emgikk a y o ek a k aks e e i å e e 1 1- 5 e i e essa e e e a e emkom e « as e Eie om- mes a age ige æ i» ko e e e s e k me e a a e o mue (i ye e og e ska a e o mue (i e e e e som emkomme i e o e e e kommu a s a is ikke i ka e o ås å a o mues- eska i ge i ye e og e e e e a s e k k y e i eie omme es e i e e y a æ me e u e - søke se o e o mues o o e e i o ge ase å e e ig i gs o oko e e e e eg i ge a ma ikke sky e s e i og e eg i ge a a - aks e o i ye e egge ka gi e ime ig go u ga gs u k o å u e søke o mues- og e e s- messige o o i o ge iksa ki e a i o mas o og a a e o sk e ige ma iku e i ge e og kommu e e o e es å si e me ig i gs o oko e
2.5.3. Oppsummering I ykke a g e omgåe se a e s a is iske ma e ia e ø 1 3 e a e i ek e kommu e- eska i ge e a uk a e eg e og ue a e ig i gskommis o e s esie i a is ik e e S ø små e i a e e mu ig å g ø e em i iske u e søke se å i ek s- og o mues a ø 1 3? e g a is Øk e ek e å i ek og o mue som eska i gsg u ag gi g u ag i å o e me i ka o e e å i e k a i e s o sk e e å ma e ia e me om y og a ye e a e e g e e a i g me å e eg e y- og a igska a i ek og o mue å g u a s ø e i s ag a i us i a e og e es e- y i g e å a e I a is ik e e o e å e i mi e g a a a o e e a a e i ek i ig i gs- o oko e e Ska a i ek o e å y ige e me uk a ak ise i g a ska e a ag i e a a e i ek g ø a e e s æ usik e a is ik e e a e imo a e g e e a i g me å e eg e e ska e ik iges o mue si e uk a ma ikke e a me i ø og k e ska i e ska e ik iges o mueseie e e a e e e å å e e å
15 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6
3 Ska e e o me a 1
De nye kommunale skattelovene av 15. april 1882 med mv. — og kommunestyrene ble tillagt myndighet til å virkning fra og med inntektsåret 1883 gikk bort fra fastsette størrelsen på bevilgningen og det nødvendige ordningen med skattlegging til spesielle formål eller skatteøre. Kommuneutgiftene holdt seg likevel stabile kasser. Det økte praksisen med skatt av inntekt og frem mot århundreskiftet, noe som kan tilskrives den formue ble nå lovfestet som obligatoriske ved siden av begrensede stemmeretten. Etter utvidelsen av stemme- eiendomsskattene. I landdistriktene skulle imidlertid retten i 1898, da alle menn ikk adgang til å stemme ikke bare matrikulerte 1 jordeiendommer skattlegges, ved kommunevalg 11 , ble det reist krav om utvidelser i men også verker, gruver, bruk, iskevær, salterier, kommunenes arbeidsområder. lenser, laste- og losseplasser, skipsverfter og andre industrielle anlegg. Eiendommene ble satt i skyldmark Med skattelovene søkte en ikke bare å oppnå mest etter takst i samsvar med den gjennomsnittlige verdi av mulig ensartethet i beskatningen i by- og herreds- skyldmarken i amtet de siste fem år. Utligningen på kommunene, men også i reglene om ligningen og eiendommer ble samtidig begrenset oppover, fordi ligningsorganene. De forskjellig kassene var nå ikke loven fastsatte grenser for hvor stort beløp det kunne lenger selvstendige rettssubjekter, derfor ble gjeldende drives inne per skyldmark. For byene ble det bestemt at regler om ligningsmyndighetene i byene i stor grad en del av den samlede byskatten skulle utlignes som også gjort gjeldende for landkommunene. byskatt på eiendommer og grunneiendommer, men loven satte samtidig en maksimalgrense for Det ble ikke innført selvangivelse med skatteloven av eiendomsskattens forholdsmessige størrelse. 1882. Inntekt og formue skulle fortsatt beregnes skjønnsmessig av ligningsmyndighetene for hver enkelt Skattereformen ble først og fremst gjennomført etter skatteyter. Selvangivelsesplikt hadde senest vært krav fra bøndene, siden skatt på matrikkelskylden innført i nødsårene før 1814, men uten gode resultater. fremdeles var utbredt i landdistriktene. Skatt etter Fremgangsmåten ved beregningen av inntekt ble gjort matrikkelen kunne gi en urettferdig skattebyrde på ved at nettoinntekten ble beregnet uavhengig av bøndene etter at innføringen av kapitalistiske metoder forsørgelsesbyrden. I bruttoinntekten ble det fratrukket og lånemuligheter hadde blitt mer utbredt. utgifter til inntekts ervervelse, og nettoinntekten som Matrikkelskylden ga derfor ikke lenger et riktig mål på fremkom fikk benevnelsen antatt inntekt. For å beregne nettoavkastningen i landdistriktene. Bønder fikk ingen den skattbare inntekt, ble det innrømmet et skattefritt reduksjon i skatten til tross for store innkjøp og høy fradrag, som avhang av forsørgelsesbyrden og til en gjeld, samtidig som næringsdrivende i landdistriktene viss grad av inntektens størrelse. Gjennomsnittlig var slapp eiendomsskatt. Bøndenes krav om gjennomføring mellom 50 og 60 prosent av all inntekt i kommunen av inntekts- og formuesskatt som hovedskatt førte skattbar. allerede i 1869 til nedsettelse av en kongelig kommisjon. Innstillingen ble forelagt Stortinget i 1875 Innføringen av et skattefritt fradrag i den antatte (Det kommunale skattevesen), men ble hele tiden inntekten ble innført for hele landet, og erstattet den motarbeidet av «embetsverk og industrikapitalen» tidligere så skjønnsmessige og uensartete praksis med (J. Vogt, 1935) frem til skatteloven kom i 1882. skatte adrag eller skatterabatter. Det ble innført 4 klasser: 0 barn, 1-3 barn, 4-6 barn og flere barn. Denne Innføringen av skatteloven videreførte også formann- bestemmelsen gjaldt frem til revisjonen av skatteloven i skapslovene av 1837. Det kom nye retningslinjer for 1911, da antall skatteklasser økte til 8. budsjettbehandlingen i kommunene. Budsjettet skulle omfatte alle de utgi ene som tidligere ble behandlet som egne kasser - fattigkasse, kirkekasse, skolekasse 11 I 1 ikk a e me som e e mi s k o e (i ye e e 5 k o e ( å a e i å si ek s emme e oe som om a e 1 E e ma iku e i ge i 1 3 omk i g 1 ose a e o k i ge (Ki e og 1935 1 Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
Vedlegg C viser utdrag fra ligningsprotokollen anno 1884 (kopiert fra Oslo byarkivs mikro film) . I forhold til året 1872, er nå matrikkelnummeret og beskatning til fattigkassa tatt ut. Den antatte inntekt og formue, skatteyterens klasse (i henhold til de nye reduksjons- tabellene) og skattbare inntekt ved byskatteligningen viser et utdrag av inntektsforholdene dengang.
Skatteloven av 1882 førte også til store endringer for finansiering av amtene. Mens amtenes utgifter var forholdsvis lave i 1830- og 1840-årene, økte utgiftene i andre halvdel av århundret. For å begrense beskat- ningen på matrikulerte eiendommer, ble det innført en øvre grense på hvor stort beløp som kunne kreves inn per skyldmark. Dersom begrensningen ble for sterk kunne amtene ifølge skatteloven i tillegg til eiendoms- skattene kreve inn en repartisjonsskatt, dvs. et fast beløp som ble belastet herredene etter bestemte karakteristika som folketall og næringsgrunnlag.
For staten ble det ikke utlignet direkte skatter i tidsrommet 1836-1892. Utgiftene ble dekket med indirekte skatter, hvorav toll og brennevinsavgifter stod for en betydelig del. Med økende statsutgifter i siste halvdel av århundret, økt internasjonal konkurranse og økt popularitet for liberale ideer, ble behovet for direkte skatter til staten stadig mer aktuelt. For å unngå økte tollsatser og ekportavgifter, spesielt på fisk og trelast, og for å sikre beskatning etter evne, ble en progressiv inntektsskatt og formuesskatt innført i 1892.
J. Vogt (1935) mener at hovedprinsippene for den direkte inntektsbeskatningen i Norge ble utformet i 1882. Et viktig prinsipp som ble innført i 1882, var skattlegging av personlige skatteytere i bosteds- kommunen, uavhengig av hvor inntekten ble opptjent. Næringsvirksomhet skulle skattlegges der den var lokalisert. Prinsippet ble videreført i skattereformen av 1911.
1 Byene hørte ikke med til amtene. 17 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6
Ska e e o me a 1911
Den andre store skattereformen for by- og land- Regelen for fradragsrett av utgifter er at de har påløpt kommunene ble innført ved lov av 18. august 1911. til inntekts ervervelse. I byskattelovens §38 og land- Prinsipielt skjedde det ingen endringer i skatte- skattelovens §44 heter det: systemet, men det ble innført en viktig endring i «Fra den antatte bruttobeløp av inntekt dras, foruten innsamlingsmåten av ligningsdata ved at selvangivelses- renter av skatteyterens gjeld, alle utgifter som systemet ble innført. Det ble også innført klarere regler skjønnes å være pådratt til inntektens ervervelse, for hva som skulle regnes som inntekt slik at det ble sikrelse og vedlikeholdelse...» mindre behov for skjønn fra ligningsnemndenes side. En konsekvens av innføringen var at antallet Etter å ha kommet frem til nettoinntekten - den antatte skatteytere og den antatte inntekt økte kraftigere enn inntekt - innrømmes personlige skatteytere et adrag i normalt a inntektsåret 1911 til 1912. Kiær (1913) og samsvar med gjeldende normaltabell, før den skattbare Wedervang (1926) antok i sine analyser av inntekten fremkommer. I 1911 ble normaltabellen nasjonalinntekten i Norge at økningen i den antatte utvidet med flere klasser. Det ble utarbeidet seks inntekt, som hadde sitt utspring i for lave forskjellige normaltabeller der det var spesifisert inntektsansettelser før 1911, utgjorde 15 prosent. skattefrie adrag for de åtte skatteklassene man hadde kommet frem til. Normaltabellene for byene var relativt Inntektsbegrepet antatt inntekt har helt siden 1882 bedre, og tok mer hensyn til forsørgelsesbyrden. I 1927 vært ment å dekke all inntekt en skatteyter (personer ble de seks forskjellige reduksjonstabellene avløst av en og selskaper) mottar som nettoavkastning av arbeid og bestemt normaltabell, én for landkommunene og én for kapital. I prinsippet skjer skattleggingen av alle skatte- bykommunene. I forhold til normaltabellene fikk så ytere på samme grunnlag, den antatte inntekt og kommunestyrene lov til å regulere de skattefrie formue etter fradrag for klassefradrag og avsetning til fradragene opp eller ned med inntil 50 prosent av fonds. Av praktiske og kontrollmessige grunner har det normaltabellen. I 1946 ble det vedtatt et sett med 11 imidlertid utviklet seg forskjellige bestemmelser for forskjellige faste reduksjonstabeller, som skulle være forskjellige selskapsformer og næringer. I praksis har like for by- og landkommunene. Kommunestyrene fikk også forskjellige former for næringspolitikk og sosial- rett til å bestemme hvilken reduksjonstabell som skulle politikk vært med på å utforme skattereglene for hva gjelde for deres kommune. Senere ble enkelte som skal regnes som inntekt og hva som kan trekkes reduksjonstabeller fjernet, spesielt de dårligste. 11955 fra. var det syv reduksjonstabeller, og i 1967 var antallet nede i tre. Reduksjonstabellene spesifiserte helt siden 1 Ska eggi g a e so e 1911 hele åtte skatteklasser. For å komme em til den antatte inntekt (nettoinn- tekten) beregnes først bruttoinntekten. Skattelovene av 1 1 ø si ek 1911 (byskatteloven §36 og landskatteloven §42) gir Generelt er alle vederlag for arbeid utført i andres følgende definisjon: tjeneste skattepliktig inntekt. Både kontraktmessig «Til inntekt beregnes - med de følgende fastsatte avtalte kontant- og naturalytelser og alle tilfeldige unntagelser og begrensninger - rente av formue, inntekter som kan betraktes som vederlag for arbeid. livrente, føderåd og pensjon, enhver fordel som er Naturalytelser (fri bolig, kost mv.) skal i prinsippet vunnet ved eiendom, kapital, arbeide eller virksomhet vurderes til den alminnelige markedsverdi i distriktet. hva enten det er ervervet leilighetsvis eller ved en Siden naturalytelser er vanskelig å beregne, er det blitt enkelt anledning, og hva enten det måtte bestå i alminnelig at disse godene blir vurdert lavt av underhold, klær, husly, brensel, belysning og desslike, ligningsmyndighetene. Dette gir størst utslag i den eller i annet, som er anvendt i egen eller familiens oppgitte inntekten i jordbruksintensive kommuner, nytte eller behagelighet eller til utvidelse av næring hvor en større andel av inntekten består i eller drift eller til formuesforøkelse....» naturalytelser.
1 Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
Prinsippet for adrag av utgifter er at de er påløpt til avskrivninger, som har ført til større avskrivninger i inntekts ervervelse. Når en inntektstaker kan driftsmiddelets første leveår enn slit og elde skulle tilsi. dokumentere slike utgifter, er det følgelig fradrags- For skatteytere som kom innunder Nord-Norge-loven berettiget, og kan sammenlignes med når en bedrift av 1952, var det særregler om avskrivning på beskattes av sitt overskudd. 1. januar 1957 ble minste- driftsmidler til investering i fylkene Nordland, Troms fradraget innført for å forenkle selvangivelsen for og Finnmark. Reglene gikk ut på at skatteyteren kunne lønnstakere. Fradraget ble først satt til 6 prosent av kreve fradrag for årets avskrivning pluss avskrivninger lønnen, men er blitt hevet flere ganger. I tillegg til å for ytterligere tre år. I tillegg kunne de kreve fradrag dekke utgifter til inntekts ervervelse, var minste- for overprisavskrivninger, noe som var mer eller fradraget også ment å dekke utgifter til forsikring og mindre blitt avviklet for andre kommuner. trygd. Nødvendige utgifter til befordring til og a arbeidsplass skulle fratrekkes i den grad det oversteg Skattefrie fondsavsetninger av forskjellige arter har det beløpet som inngikk i minstefradraget. Hvis en vært innført med særlover for å nå bestemte mål i lønnstaker kunne godtgjøre at de faktiske utgiftene var næringspolitikken. Prinsippet er at bedriftene får et høyere, skulle i stedet dette beløpet brukes. fradrag i overskuddet, en skattekreditt, som skattlegges når beløpet brukes etter hensikten. I mellomtiden ble 4.1.2. Inntekt av næringsvirksomhet pengene for enkelte fonds oppbevart i Norges Bank. Stort sett blir inntekt av næringsvirksomhet fastsatt Parallelt med spesielle avskrivningsordninger for Nord- etter felles prinsipper i alle næringer. Siktemålet for Norge, har det vært tilsvarende regler på fondssiden, inntektsfastsettingen er å finne et uttrykk for det der formålet har vært å stimulere til investeringer i økonomiske resultat av næringsvirksomheten for en utvalgte områder. bestemt periode med den hensikt å skattlegge det. Først beregnes bruttoinntekten, deretter fratrekkes Utgifter som lønn, bedriftenes bidrag til offentlige verdien av innsatsfaktorene brukt i produksjonen i en pensjons- og trygdeordninger, og til en viss grad bidrag bestemt periode. Innsatsfaktorer som forbrukes til private pensjonsordninger 13 var adragsberettiget. fortløpende blir verdsatt til løpende verdi (råstoffer, Andre utgifter, som representasjons- og reiseutgifter, halvfabrikata), mens faktorer som bare delvis (eller utgifter til bilhold mv., har gjerne blitt fratrukket, selv ikke) forbrukes, f.eks. kapital, fratrekkes i samsvar med om de egentlig har vært en del av driftseierens eget gjeldende avskrivningsregler. Uttak av produkter og forbruk. Utgifter til velferdstiltak som tok sikte på å varer til privat bruk eller til gaver regnes som en del av knytte arbeidere til en bedrift (bidrag til bedrifts- bruttoinntekten. idrettsklubber, foreninger, bibliotek, feriehjem, kantiner o.l.), har normalt vært fradragsberettiget i Endringer i varelageret og dets verdi er viktig for bedriftens inntekt. I tillegg kom bidrag til husbygging periodisering av inntekter og utgifter. Grovt sett er den som bedriften ytte sine ansatte. Reklameutgifter var skattepliktige bruttonæringsinntekten definert som fradragsberettiget så emt det hadde til hensikt å avgiftspliktig omsetning + avgiftsfri omsetning + uttak opprettholde eller øke omsetningen. Det samme gjaldt av varer til eget forbruk (vurdert til markedspris) + gaver i den grad det kunne betraktes som utgifter til verdien av varebeholdningen pr. 31/12 - innkjøpte varer reklame. Bedriften kunne kreve fradrag for kontigenter i året - verdien av varebeholdningen pr. 1/1 - påløpte til foreninger som utelukkende ytte medlemmene omsetningsavgifter o.l. Varelageret skal etter skatte- bistand av juridisk eller teknisk art, men ikke til loven verdsettes enten til historisk anskaffelsespris arbeidsgiverforeninger og fagforbund. (tilvirkningspris for varer som er foredlet av den skatte- pliktige), eller til gjenanskaffelsespris ved utgangen av Frem til 1952 var det bestemmelser om gjennom- det regnskapsår ligningen gjelder. Verdien av lageret snittsligning av jordbruk og iske. Skatten ble da ikke kan reduseres hvis den skattepliktige kan regnet ut bare på grunnlag av foregående års inntekt, sannsynliggjøre at varen, på grunn av skade, ukurant- men etter gjennomsnittet av inntektene for de siste tre het eller annen særlig årsak, bare kan ventes solgt til årene. Denne form for skattlegging bidro til å jevne ut redusert pris. Skatteyteren kan også nedskrive verdien skatteinngangen i jordbruksdominerte kommuner, noe av kontrakter om kjøp av varer, når prisene på varene som var medvirkende til at bestemmelsen ble innført. er falt siden kotraheringstidspunktet eller det foreligger For skogbruket var det bestemmelser om prosent- påviselig risiko for prisfall. ligning. Inntekten av skogen skulle etter denne metoden settes til mellom 2 og 7 prosent av skogens De skattemessige avskrivningene bestemmer hvordan salgsverdi. Prosentsatsen skulle gi uttrykk for det bedriften kan fordele utgiftene til varige driftsmidler gjennomsnittlige utbytte av skog i distriktet. Dersom over driftsmiddelets levetid. I utgangspunktet har vi de herredsstyret vedtok det, kunne prosentligning også bli ordinære avskrivningene, som tar sikte på å dekke den gjort gjeldende for jordbruk. I så fall gjaldt en årlige verdinedgang på grunn av slitasje og elde tilleggsordning om at skatteytere hadde rett til å få (utidsmessighet) . I tillegg har det blitt gitt ekstra- ordinære avskrivninger i form av tilleggs- eller åpnings- 13 Folketrygden ble først innført 17. juni 1966, og medførte endringer i de offentlige pensjons- og trygdeordninger. 19 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6 ligningen korrigert så emt de kunne dokumentere at Inntekt av varige forbruksgjenstander som bolig og inntektene hadde vært lavere enn ligningsresultatet selveierleiligheter, ble regnet som en prosent av husets tilsa. Bestemmelsene om prosentligning har bidratt til ligningsverdi. Inntekten skulle reflektere antatt at den antatte inntekt i primærnæringsdominerte leieverdi. kommuner har blitt satt lavere enn den reelle, og med mindre svingninger fra år til år. Bestemmelsen kunne Renteinntekter var etter hovedregelen skattepliktig, også utnyttes av kommuner som ønsket å gi inntrykk men for renter av bankinnskudd var det tidligere av å ha lavere antatt inntekt enn den reelle, for at særregler. Kun renteinntekten av bankinnskudd over et innbyggerne skulle få lavere statsskatt. beløp skulle skattlegges. Utbytte ved aksjer i innenlandske selskaper var skatte itt ved Ved endringer i skatteloven i 1952 ble fremgangsmåten kommuneskatteligningen fordi det ble skattlagt på ved ligningen av jordbruk og skogbruk lagt om. Fra vanlig måte i selskapet. Personlige skatteytere ble skatteåret 1955/56 ble skatteyterne liknet på grunnlag skattlagt til staten av aksjeutbytte. Ved mottatt utbytte av individuelle oppgaver over inntekter og utgifter. De fra selskaper uten skatteplikt, f. eks. Norges viktigste særregler for jordbruket var at Industribank, skulle det likevel betales skatt ved • verdien av naturalier i gårdbrukerens egen kommuneskatteligningen. husholdning skulle vurderes til produsentpris. • formuesøkning som følge av nydyrking av jord eller Ved avhending av faste eiendommer, verdipapirer eller bidrag til nydyrking eller bureising a staten, andre formuesgjenstander var gevinsten (tapet) kommunene eller selskap med offentlig støtte, ikke opprinnelig (ved skatteloven av 1911) skattepliktig skulle regnes som inntekt. Ved nydyrking og (fradragsberettiget) når formuesgjenstanden måtte overflatedyrking skulle utgiftene (ikke verdien av antas ervervet av selgeren med lønnsomt salg som mål. I eget arbeid) komme til fradrag. den grad kjøp og salg inngikk i næringen, var gevinsten • inntekt av bureisingstiltak var itatt for skatt de (tapet) alltid skattepliktig (fradragsberettiget) . første 5 årene. Lovteksten var imidlertid for vag, og selgeren argumenterte selvfølgelig overfor skattemyndighetene De viktigste særregler for skogbruket var at utfra hva som lønte seg. I 1916 ble det bestemt at • ved inntektsligningen ble det ikke tatt hensyn til gevinst (tap) ved salg av skipsaksjer alltid skulle være verdiøkning eller verdinedgang i skogbestanden. skattepliktig (fradragsberettiget) . Loven ble endret i • utgifter til planting og annet kulturarbeid var 1921. Fra da av skulle ikke lenger gevinst ved salg av fradragsberettiget. verdipapirer utenfor næring være skattepliktig i det • gjennomsnittsligning ble innført, hvor hele tatt. Den samme regelen ble gjort gjeldende for inntektsgrunnlaget for et skatteår ble satt til den innbo og annet løsøre som hadde vært benyttet i bopel gjennomsnittlige nettoinntekt de fem siste årene. eller husholdning. Årene mellom 1916 og 1921 Den faktiske avvirkning ble da lagt til grunn, og ikke opplevde store svingninger i skipsverdiene, og ikk stor en antatt prosentvis avkastning av skogens innvirkning på skatteligningene. For andre salgsverdi. formuesgjenstander - faste eiendommer og realkapital- • ordinære avskrivninger på skogsbilveier, kom til objekter - ble lovteksten endret i 1918 og 1921, slik at fradrag. skatteplikt inntrådte når gjenstanden ble ervervet et • gjeldsrenter ble trukket fra etter at nettoinntekten bestemt antall år før avhendelsen. var beregnet, og kom da til fradrag med det beløpet de utgjorde det året. 4.1.4. De særlige skatteordninger for sjøfolk og for skattepliktige på Svalbard Fiskere kunne kreve særfradrag på 14 prosent av netto Ved Lov om skattlegging av sjøfolk av 21. mars 1947 arbeidsinntekt, og etter 1975 20 prosent, så emt de ble sjøfolk skilt ut som en egen gruppe skattepliktige. hadde deltatt i fiske eller fangst i minst 15 uker av Grunnen var at det ble ansett urimelig at sjøfolk med inntektsåret. samme stilling skulle skattlegges forskjellig avhengig av hjemkommunens økonomi. Man regnet også med at 4.1.3. Annen inntekt skattleggingen kunne bli mer effektiv. Sjøfolk ble etter Personer måtte også skatte av enkelte inntektsarter dette skattlagt med samme prosentsats av skattbar som ikke var knyttet til næringsvirksomhet eller lønnet inntekt. Skatten ble fordelt på den enkelte kommune arbeid. Tidligere skulle husstandens håndverks- og på følgende måte: Først krevde rederiet eller skips- husflidarbeid i hjemmet tas med som inntekt, men føreren inn skatten før utbetaling av den månedlige bestemmelsen ble endret i 1952. Regelen ble sjelden hyre, deretter ble dette tilsendt Sentraltrekkontoret for fulgt for varer og tjenester til eget forbruk. Inntekt av sjømenn, som sendte oppgjøret videre til staten og de slikt arbeid skulle dermed ikke regnes med ved forskjellige kommuner etter bestemte regler. ligningen. Etter en lovendring av 1956 skulle heller Sjømannsskatten ble beregnet av inntekten for den ikke fritidsarbeid på eget boligbygg beskattes. enkelte måned og bare på grunnlag av hyrer og annen godtgjøring som sjøfolk fikk utbetalt eller hadde krav
Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
å a e e ie e Kos og os i e ikke eg e me e 19 1 e i e o s esie e ska esa se o ø ge e ikk a ag i u oi ek e å samme må e som o g u e a i e a ske ska ey e e a e e so ige ska ey e e s u gi e i i ek s 1 I e a ske aks ese ska e og e me ikes i e e e e se og i e e a ag o i i ig i s- og i e a ske se ska e syke o sik i g u g e i sku i e s o skasse o o uks- og i k ø s o e i ge 3 S a e a ke og g e si ige E e o om ska i S a a a 15 u i 19 5 e ska e o sik i gsse ska e S a a ski u som ege ska eggi gsom å e o e o igse ska e ikk imi e i i ge i i k i g å e kommu a e 5 Kommu e eska i g me e s a e i e iss o s a s a s- G e si ige i s o sik i gsse ska e ska e e so e emme ø e e i o ge e som ø 7 Aks ese ska e emme ø e e i u a e ska ag a e e si i ek og o mue i os e s- Aks o æ e osa i u a e kommu e også a e e e som a o e å S a a i s a e e a e e ku a i ek o e i Si e å okus e å e a a e i ek s ik e o ge og s a a ska a i ek o e å emgå e kommu eska e ig i ge i i ikke S a a e so e emme ø e e å S a a s a om a e sæ eg e e o e e ke e g u e e me ko kommu eska og i e iss o s a s a sska me om a e e ø s e e a e i s e e s a a ska i s a e o e e om aks ese ska e a 191 og 1957 i e o Ska eggi g a se ska e og eg e om o a s ike se ska e sku e o ga ise es i s i us o e e sku e a a e a mi s e aks o æ e I ek og o mue os i a e se ska e ku e e e i sky e e sku e a eg e se a s a o g e e og ska egges e a i ek e og o mue e o e å se ska e sku e e es a e se s e ig s y e I e i e esse e me emme e e e a se ska e e kommu eska e o e a 1911 a e a i s esie e e ak e som e se s e ig ska esu ek o e - a ag a e som e a e aks ese ska e e me k i e ie a g e sa s a e me e a også o sk e e eg e e a ek ikke ese ig a eg e e o e so ige me om kommu e- og s a s eska i ge I i si e æ i gs i e e o s a e e sæ eg e e e a e i sku e a e se ska e og i s i us o e me se s e ig ege o om eska i g i s a e a aks ese ska e a s y e e a e ska a i ek og o mue me u ak a 13 u i 19 1 I i 19 1 e så e es a e e so e og se ska e og i s i us o e som ikke a e e e i se ska e i o e sak ska ag e e e samme eg e e o må eks o i iske o e i ge æ i gs- og I 19 1 e e i ø e ski e me om selskapsinntekt a ei e o ga isas o e ki kesam u og sosia e og fondsinntekt. o ga isas o e e sku e imi e i ska egges a e e e a i ksom e e som å u e o e es ege ige Se ska sska e i s a e e e eg e a e samme o ga e S a ig æ i gs i a i u ga gs u k e g u age som a a i ek e kommu e- ikke u a ska eggi g me mi e e ok sik e å ska e ig i ge e kommu eska e ig i ge e ekke a me e e o i ige e g a så e es e e u y e ska ag å e i e s å og o å u gå ei ese e e a e e e eg a og k i gkas i g o e eska i g e u y e ikke eg e som i ek y kes- e e s- og ykommu e e a også ska e ie o mo ake e e ke o e so e e e ikke- o æ i gs i i e o kommu e es eg e om å e e so e I i egg i se ska sska e e i i egg å ag å e a e o sska i s a e a o si ek e I i e a u e ski es e a is o e me om ska - som a ik selskapsinntekten + inntekt av aksjer i andre eggi g a e so e og ikke- e so e (se ska e og skattepliktige innenlandske aksjeselskaper - utbytte til i s i us o e Ska eg u age - a a i ek og aksjonærene tatt av årets overskudd - avsetninger til o mue - o se ska e e me isse u ak as sa lovbefals reservefond. e e e samme eg e som o ska e ik ige e so e e kommu eska e ig i ge e essu e se ska e e i I i si e sku e se ska si ek e - e a a e a mi e ig e ska ag e e sa se e som g a i i ek - e kommu eska e ig i ge i e a es i e komme e kommu e me a a i ek og kommu e o se ska e å e e e ege e om o mue som ska eg u ag Ska e ie a ag a s e u e eska i g og y e s ik (ska e o e a e imo ku o e o e so ige ska ey e e oe som 1911 sky es a e uks o s a e e e o i e ig o s o i «Formue i og inntekt av fast eiendom eller anlegg 1 o å em e ska e y e o ami ie me a e samt formue i og inntekt av næringsdrift, som i ek e og s o o sø ge ses y e s e a e e knytter seg til sådan eiendom eller anlegg, beskattes ska ee e i det distrikt, hvori eiendommen eller anlegget er beliggende». e ik igs e o sk e e me om se ska e og i s i us o e å e e e si e og a e ska ey e e å E a ike se a e e i si e e g o me i k i g e a e å ø s og ems i s a sska e e ake a a og me i ek så e 1917 o e e i- a gs - og
1 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i a o e 9 /
e gi gsse ska e o å å e me e e ig o e i g me om kommu e e a e s o e i ek e e a e e æ i ge omk i g ø s e e e sk ig e e es em a se ska e s o mue og i ek sku e ska egges i e is ik e o e s aks o æ e e e a a e e o e I aksis sk e e e e a ig i gs em e i e is ik o se ska e a e si o e ko o o e ok se e ig i ge s a sa e i ek og o mue o e e e å o e e o mue og i ek e å e is ik e som a e aks o æ e i se ska e i sams a me e a isse i samme a e i e is ik i se ska e s o mue og i ek O ga e e o e o e i ge e se e komme e is ik som så eg e u ska e Ska esa se e a imi e i e samme o e e a e ua e gig a ska e is ik Sæ eg e a ik e e a som ikk ko sek e se o o e i ge a i ek me om ska e is ik e e også i ø o se ska e som s a e a ke e ek isi e s e ke og k a a egg
E ege som e a se u e ig a a a e æge (193 a a a o igas o e sku e ska egges i e is ik o eie e a o igas o e o e å e e s o mues e i og e ea kas i g Kommu e o eie omme å ikk e o i ge ska ei ek e me mi e eie e a o igas o e også a e si os e i kommu e o eme o s o o i ma ge e e s- kommu e o e a e s e k o g e e e o - og skogeie omme i me omk igs i e me s u e yg s e so e o e osa i se a e s øk a a a e e
Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
5 a ka ska es a is ikke o e e oss?
5 1 U ik i ge i e a a e i ek igu 5 1 A a i ek i o ge 19 5-k o e 1 3-19 7 Innføringen av de kommunale skattelovene av 1882 1 13 førte til en omlegging av inntektstatistikken. Fra og 1 med inntektsåret 1883 (ligningsåret 1884) begynte 11 1 Statistisk sentralbyrå årlig å oppgi formue og inntekt å 9 å for landets byer og herreder 1 . I vedlegg D ser vi Y 7 skatteligningen for inntektsåret 1883 (ligningsåret 1884) slik den fremgår i Statistiske meddelelser. 5 Statistikken er lagd på bakgrunn av innberetninger fra 3 hver enkelt ligningsnemnd. På bakgrunn av denne 1 statistikken har vi i figur 5.1 og 5.2 tatt med utvik- 11111111111111111111Ii11111111111111111111111111111111111111111I I i i oo oo m oo m CO rn oo m co m co m m o o - - N m m in in Lo lingen i den antatte inntekten i henholdsvis Norge og CO 1 O1 1 1 Q1 1 C71 Oslo kommune fra inntektsåret 1883 til 1966. Inn- I ek så føringen av de nye skattelovene i 1882 med en Ko sum isi ekse (Ki e is o isk s a is ikk 199 e ag i g u e kommunekasse og ett skattegrunnlag for hver om eg i ge i 19 5-k o e o i ek så e 195 e e ikke u ik e ska o skatteyter, gjør sammenligning med eldre statistikk e es e e so ige ska ey e e i o i e se me o e ga ge i vanskelig. Hvis en ønsker å føre statistikk over o sku s e a i g a ska o e so ige ska ey e e som kom i a e e se om i ek så e 1957 I ek så e 195 om a e mao ikke e e so ige inntekten lenger tilbake i tid, kan en eventuelt basere ska ey e e og e e o u e a seg på den antatte inntekt slik den fremgår ved fattigskatteligningen eller byskatteligningen.
Den antatte inntekt omfatter all inntekt som er igu 5 A a i ek i Os o kommu e 19 5-k o e innmeldt til ligningsmyndighetene, både fra personlige og ikke-personlige skatteytere. Som beskrevet under, skal inntekten reflektere nettoinntekten av arbeid og kapital ved kommuneskatteligningen, og inntektsbegrepet preges derfor av skattereglene for hva 1 som skal regnes som inntekt og fradragsberettigede 1 1 utgifter. Grovt sett kan vi imidlertid si at utviklingen i 1 den antatte inntekt reflekterer utviklingen i hen- 1 holdsvis nasjonalinntekten og Oslos samlede inntekt. En nærmere drøftelse av skattesystemets inntekts- iIIIIIi11I11111111111II11begrep som verdiskapningsmål er gitt i kapittel 5.2. IIIII111 IIIIIII I111III1 ++ - +++iIIIIIIIIIIIIIIIII m m CO m m m m co m co m Co co O, Cil o 0 m m i i l0 co 00 co O Q1 O O O 1 O 1 a 1 o 1 1 a 1 O Vi ser av figurene 5.1 og 5.2 at utviklingen i den I ek så antatte inntekt er jevnt (eksponensielt) stigende både Ko sum isi ekse (Ki e is o isk s a is ikk 199 OS e ag i g u e for landet som helhet og for Oslo, men med enkelte om eg i ge i 19 5-k o e o i ek så e 195 e e ikke u ik e ska o brudd. Den første oppsto som følge av innføringen av e es e e so ige ska ey e e i o i e se me o e ga ge i skatteloven av 1911 og innføringen av selvangivelse, o sku s e a i g a ska o e so ige ska ey e e som kom i a e e se om i ek så e 1957 I ek så e 195 om a e mao ikke e e so ige noe som førte til en økning i antall skatteytere, med ska ey e e og e e o u e a påfølgende hopp i den antatte inntekt (jfr. Kiær, 1913,
1 I kapittel 5.5 gjør vi nærmere rede for byråets publikasjoner over skattestatistikken. 3
Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6
igu 5 3 U ik i ge i ko sum isi ekse 1 3-19 19 5=1 høy i 1923 på grunn av erstatninger fra Amerika som
— var blitt tilkjent endel rederiselskap. — — Bunnen ble nådd i 1924. For Oslo gjorde en arbeids- 1 — stans seg gjeldende dette året. Det gode fisket i 1924 1 — ga imidlertid gode inntektsøkninger i Møre, Troms og 1 — Finnmark. 1 —
1 —
-- I 1925 begynte oppgangen i nasjonalinntekten. Dette — gjaldt spesielt i distrikter hvor industrien var frem- — tredende. For byene nevner Statistiske meddelelser at -- Sarpsborg hadde en spesielt gunstig utvikling som følge IIIIIIIIIIIIIIIIIIIII►I- 11111++ 111III II IIIII11 I111111 ►III iIIIII Co Co CO m CO m CO av en kraftig økning i A/S Borregaards antatte inntekt. o o O m m c u 111 O c co o co O 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 I Sandefjord var inntektsutviklingen innenfor sel- og
Ki e is o isk s a is ikk 199 OS hvalfangsten sterk. I Bergen og Stavanger førte lang- varige streiker i hermetikkindustrien sommeren 1925 til en nedgang i den antatte inntekt. Inntektsveksten i igu 5 A a i ek e ska ey e Os o og o ge 19 5- A/B Luossavarra-Kiirunavarras ga en økning i den k o e antatte inntekt i Narvik.
1 — Oppgangen vedvarte frem til begynnelsen på 1930- 9 — --- Os o ; — e e a e tallet. Skipsfarten fikk i 1931 og 1932 hard medfart, 7 skipsoppleggene var store og hvalfangsten innstilte i I 1 i 1 I 11 1; 1 ----- - 1 1931-32. Industrien opplevde en (mindre) arbeidsstans y- 11 ; - 1 1 - 1 ; I so — 1 1 i 1931, men totalt sett økte industriproduksjonen. Den - / -- — negative utviklingen ble motvirket av godt høstutbytte i 3 — landbruket. 1 — Fra og med inntektsåret 1934 startet en oppgangs- IIII III 11111 III 11 IIII++1111111 1111 i 11111111111iI111i1111 1111111 II periode som varte frem til annen verdenskrig. Dette m CO m CO m co m co moo m o m o m co m co C 1 O O — ( 1 m 111 O CO 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 gjaldt de fleste næringer: industri, skipsfart og I ek så jordbruk. Ikke uventet stagnerte inntektene under den
Ko sum isi ekse (Ki e is o isk s a is ikk 199 OS e ag i g u e andre verdenskrig. Den positive utviklingen etter den om eg i ge i 19 -k o e o i ek så e 195 e e ikke u ik e ska o annen verdenskrig var derimot sterk i hele perioden. e es e e so ige ska ey e e i o i e se me o e ga ge i o sku s- e a i g a ska o e so ige ska ey e e som kom i a e e se om i ek s- å e 1957 I ek så e 195 om a e mao ikke e e so ige ska ey e e og e Figurene 5.1 og 5.2 viser utviklingen i den samlede inn- e o u e a o i ek så e 19 9 a i ikke a o a a ska ey e e i Os o i tekten regnet i faste priser. Dette kan være misvisende s a is ikke hvis vi er interessert i produktiviteten til den gjennom- snittlige skatteyter 15 . Figur 5.4 viser utviklingen i den og Wedervang, 1926) . Deretter kom en kraftig antatte inntekt per skatteyter i Oslo og landet som oppgangsperiode under den første verdenskrig, da helhet. Den gjennomsnittlige skatteyter i Oslo har Norges eksport økte kraftig og tidene var gyldne for vesentlig større antatt inntekt enn landsgjennomsnittet skipsfarten og fiskerinæringen. Toppen ble nådd i 1916 i perioden. Dette skyldes at Oslo hadde større velstand og varte frem til 1918. Deretter fulgte en langvarig enn landsgjennomsnittet, og fordi en velutviklet by- nedgangsperiode. I den samme perioden var det store kommune med utbredt handel og næringsdrift hadde et svingninger i inflasjonen (se figur 5.3) . større inntektsgrunnlag til beskatning enn i land- distriktene, hvor prosentligning og mer skjønnsmessige For inntektsåret 1921 melder Statistiske meddelelser at nedgangen i den antatte inntekt var størst for de
distrikter som hadde opplevd den største oppgangen 15 Både personer og ikke-personer kan bli talt som flere skatteytere under krigen, dvs. byer og nærliggende landdistrikter hvis de skatter til flere kommuner pga den stedbundne beskatning med sterk tilknytning til fiske og sjøfart (f.eks. av fast eiendom og næringsvirksomhet. Rede i-, hvalfangst- og Drammen, Tønsberg, Bergen, Tønsberg, Porsgrund, bergingsselskaper skulle fom. inntektsåret 1917 skattlegges i Skien, Haugesund, Stavanger, Arendal, Sandefjord og kommunene hvor aksjonærene bodde. Ektefeller som liknes under Ålesund) . Nedgangen var liten og kunne i enkelte ett, vil fremkomme som en skatteyter. Det tilsvarende skjer når barn liknes med foreldrene. Opprinnelig lød skatteloven av 1911 at distrikter vise en oppgang i typiske jordbruksdistrikter. hustruen kunne kreve særskilt likning for «særeiemidler samt for Nedgangen kunne være stor i enkelte industridistrikter utbytte av hennes selvstendige virksomhet». I 1921 ble det bestemt i Østfold, Buskerud og Vestfold. Ligningen var ekstra at ektefellene som regel skulle liknes sammen. I 1959 ble det bestemt at ektefeller kunne kreve at den med lavest inntekt skulle liknes særskilt, men bare inntekt skaffet ved aktiv virksomhet. Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
(lave) anslag på naturalinntekter preget inntekts- Drøftelsen over gir en viss innsikt i hva slags informa- fastsettingen. sjon skattestatistikken kan gi oss. Ved å gå nærmere inn i primærstatistikken og kombinere dette med annen Utviklingen for Kristiania 16 var imidlertid temmelig statistikk, kan vi finne interessante utviklingstrekk både negativ i perioden 1884-1907. I Beretninger om på kommunenivå og nasjonalt, eksempelvis langsiktige Amternes økonomiske tilstand (1884-1910) kan vi lese vekstrater i inntekt, konvergens mellom regioner, at næringslivet var sterkt avhengig av skipsfart, trelast- næringsstrukturens virkning på den kortsiktige og og tremassehandel (cellulose, papir). I denne perioden langsiktige veksten, hvorfor noen regioner hadde større møtte de norske seilskipene sterk konkurranse fra det svingninger enn andre osv. En kan gå videre i stadig økende antall utenlandske dampskip, og var statistikken og gjøre undersøkelser på personnivå, blant trege med å tilpasse seg den nye konkurransemessige annet for å studere utviklingen i inntektsfordelingen på situasjonen. Konjunkturene og prisene på trelast og regionsnivå eller landet som helhet. Dette er omtalt tremasse var i lange perioder dårlige. I 1889 gikk det nærmere i kapittel 5.4. oppover med skipsfarten igjen, men stagnasjonen kom allerede i 1890. 5 A a i ek som må å as o a i ek og egio a i ek I perioden 1895-1900 var det sterk vekst i befolkningen Bruttonasjonalproduktet er det mest brukte målet på i Kristiania, blant annet på grunn av sterk utvandring verdien av totalproduksjonen i et samfunn. Likeledes er fra landdistrikene og utlandet. Hvis vi antar at innvan- veksten i bruttonasjonproduktet (evt. per capita) det drerne hadde lavere inntekt enn gjennomsnittet, kunne mest brukte målet på veksten i totalproduksjonen. Etter det forklare litt av den fortsatte nedgang i den å tatt hensyn til kapitalslit, nettostønader og netto gjennomsnittlige antatte inntekt. I perioden 1900-05 rente- og utbyttebetalinger vis å vis utlandet, kommer ble fabrikkindustrien utsatt for dårlige konjunkturer, vi frem til landets disponible inntekt. I prinsippet skal befolkningen stagnerte og den (oversjøiske) utvandr- man imidlertid kunne måle nasjonalinntekten ingen økte. Fra 1906 og utover opplevde industrien (regionalinntekten) ved å gå begynne i den andre bedrede forhold, befolkningen økte og nettout- enden, dvs. å beregne landets (regionens) faktorinntekt vandringen stanset opp. ved å ta utgangspunkt i lønns- og eierinntekter. Boksene nedenfor illustrerer sammenhengene 17. Etter den tid, viser utviklingen de samme hoved- trekkene som landet forøvrig uavhengig om vi måler Den nederste boksen illustrerer at faktorinntekten per skatteyter eller ikke. Det ser imidlertid ut til at den består av to komponenter: lønn og eierinntekt. Lønn er annen verdenskrig hadde spesielt sterk negativ effekt all inntekt opptjent ved arbeid i andres tjeneste. på Oslos inntekt per skatteyter. I tillegg til at den Eierinntekten er den rest som står til disposisjon for samlede inntekt gikk ned i krigsårene, økte også antall eierne, i form av godtgjøring av eget arbeid og egen skatteytere kraftig fra 1940 til 1941. kapital, og godtgjøring til fremmedkapital.
e o as o a o uk
ak o i ek e o i i ek e ska e
i a i ek a a ei og ka i a e o i i ek e ska e
e so ig i ek a a ei og ka i a e o i i ek e ska e
ø Annet e o i i ek e ska e
Se s e iges i ek e e e O e ig e oi ek U e i ge s e oi ek a og aks eu y e a ka i a ka i a asse i ge i o ge
17 Boksene er hentet fra Nasjonalregnskap 1865-1960, side 22, og 1 Kristiania ble fra 1. januar 1925 som kjent hetende Oslo. baserer seg på eldre definisjoner.
5 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6
Problemer knyttet til beregning av nasjonalinntekten er I den eldre nasjonalregnskapsstatistikken medregnes ikke ny. Ragnar Frisch ledet i perioden 1932-43 ikke tall av mer flyktig karakter som en del av inn- arbeidet med teoretiske og praktiske problemer som tektsbegrepet, slik som prissvingninger på realkapital, oppstillingen av et nasjonalregnskap krevde. Nasjonal- tap som følge av misligholdte fordringer, kurssving- regnskapet ble tatt i praktisk anvendelse i Statistisk ninger på verdipapirer og valuta. Slike inntekter (tap) sentralbyrå under annen verdenskrig. Arbeidet resul- kan forsterke (svekke) inntektstallenes topper og terte først i oppstillinger av nasjonalregnskapet for bunner i konjunktursyklusen, men i et langsikts- 1930-39 og 1946-51. Senere ble det beregnet nasjonal- perspektiv forventer vi at trenden ikke påvirkes regnskap for perioden 1865-1899 og 1900-29. Kvali- nevneverdig av skattesystemets bestemmelser på dette teten på beregningene ble imidlertid dårligere jo lenger området. en gikk tilbake i tid, på grunn av ufullstendig primær- statistikk. Enkelte år er beregnet ved interpolasjon. Skattesystemets inntektsbegrep er et nettoinntekts- begrep. Først beregnes bruttoinntekten, deretter Ingvar Wedervang (1926) kalte den førstnevnte trekkes utgifter til inntekts ervervelse fra brutto- metoden for den reale (eller objektive), fordi den tok inntekten (se kapittel 4.1) . I tillegg kommer adgang til utgangspunkt i produksjonssiden for å beregne å trekke fra utgifter i forbindelse med pensjonssparing, merverdien i landets bedrifter. Den andre tilnær- livsforsikring og offentlige trygdeordninger (for inn- mingsmåten kalte han den personlige (eller subjektive). føringen av folketrygden i 1967). Utgifter til inntekts A. N. Kiær foretok beregninger av nasjonalinntekten ervervelse og andre fradragsberettigede utgifter vil i for årene 1891, 1898, 1906 og 1912 med den nasjonalregnskapet i enkelte tilfeller fremkomme som en personlige metode, og forsvarte denne fremgangs- anvendelse av inntekt, og dermed inngå som en del av måten. Senere beregninger ble gjort av Wedervang. verdiskapningen. Et eksempel er minstefradraget, som Wedervangs syn på to metodene var: «For mig personlig skal omfatte de viktigste utgiftene til inntekts står begge metoder som Iike gode og valget mellom dem ervervelse. Utgifter til inntekts ervervelse for ett individ kommer bare til å avhenge av hvilken fremgangsmåte vil være inntekt for en annen, og vil derfor i nasjonal- har best chancey for å føre frem i det gitte tilfelle, alt efter regnskapet ofte tolkes som en inntektsanvendelse. Det det foreliggende materiales godhet. Efter min oppfatning - samme gjelder fratrekk for forsikringspremier o.l. I med utgangspunkt i det foran behandlede om inntektens næringslivet vil fratrekk for utgifter til representa- økonomiske vesen som fordelt avkastning - må begge sjoner, reiser, bilhold (til eget forbruk) og endel sosiale metoder gi samme resultat hvis tallmaterialet på begge utgifter til de ansattes beste, kunne trekke i samme hold er helt pålitelig og uttømmende og - for det tilfelle at retning. Skattesystemets fradragsposter bidrar derfor til opgavene som kommer til benyttelse ved den personlige (betydelig) lavere verdiskapningstall. metode, bygger på inntektsbeskattningens opgaver - hvis inntektsbegrepet i skatteloven er riktig definert i For skogbruket (og til dels jordbruket) var det bestem- økonomisk-teoretisk forstand, og endelig at inntekts melser om prosentligning frem til 1952. Generelt ga beskattningen er almindelig.» (Statsøkonomisk tidsskrift dette lavere inntektstall enn den virkelige inntekten. 1926:192-193) For jordbruk og fiske var det bestemmelser om gjennomsnittsligning. Denne formen for inntektsfast- Problemet med den personlige metode oppstår imidler- setting ga mindre svingninger i inntektene, og dermed tid i skattesystemets definisjon av nettoinntekt. Hvis vi dempede svingninger i verdiskapningen. Generelt vil antar at nasjonalregnskapets inntektsbegrep er inntektene i primærnæringsdominerte kommuner være dekkende for verdiskapningen, er det hensiktsmessig å lave på grunn av betydelige innslag av naturalinntek- drøfte skattesystemets inntektsbegrep i lys av nasjonal- ter. Disse er vanskelige å anslå, og usikkerherhets- regnskapets begreper. momentene trekker som oftest i retning av lavere inntektsfastsettelser. Dessuten er det grunn til å tro at Både i nasjonalregnskapet og i skattesystemet (se inntekten lettere kan unndras beskatning. I nasjonal- kapittel 4) trekkes kapitalslitet eller avskrivningene fra regnskapet verdsettes forbruk av egne produkter innen- inntekten. Mens nasjonalregnskapet vurderer kapital- for fiske og jordbruk til salgsverdi. Det er derfor grunn slitet til gjenanskaffelsespris, blir avskrivningene i til å tro at nasjonalregnskapet verdsetter produksjon til næringslivet vurdert til anskaffelsespris. Dette gir eget forbruk høyere enn i skattemessig sammenheng. høyere tall for kapitalslitet i nasjonalregnskapet. I mot- satt retning går tendensen i næringslivet til å sette en Som skattbar inntekt regnes også en normbasert kort avskrivningstid, og dermed høye avskrivningstall. I inntekt av egen bolig basert på likningstakster. Denne tillegg kommer adgang til å sette av til fonds o.l. (se er gjennomgående lav sammenlignet med antatt kapittel 4.1.2). Som hovedregel er adragsmulighetene leieverdi, som brukes i nasjonalregnskapet. større i skattesystemet, og nettoinntektstallene tilsvarende lavere enn i nasjonalregnskapet. Det er grunn til å tro at betydelige verdier unndras beskatning, enten som følge av «hull» i skattesystemet, eller fordi det svindles. Når skattene øker, øker
Rapporter 98/6 Ska esystem og skattestatistikk i et historisk perspektiv
igu 5 5 A a i ek og u o as o a o uk 19 5-k o e igu 5 I eks o u ik i ge i e a a e i ek og u o as o a o uk e i as e 19 5-k o e 1 3=1 — — 1 5 — 1 --- — 1 3 —A a i ek 1 1 — --- 1 1 1 1 A a i ek -1 1 — 9 ° 1 C — 1 7
- — 5 — ____ 3 -- i i •11 1 •I -II -II 111ii1111111111i1Ii1111111111111 + + - +I 1 M M CO M M M CO M M oo m co M co c0 01 01 o o N M M •zf 1 iiiiiiiffiiifiliifilfililliflli1111i11fIlII11I11I1111i1i111111i111111IiI11IlI1IIII1 CO 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 m co rn co m oo m oo m oo m mCo CO 00 CO 01 01 O o r- r- N m m 11i 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Ko sum isi ekse (Ki e is o isk s a is ikk 199 OS e ag i g u e om eg i ge i 19 -k o e o i ek så e 195 e e ikke u ik e ska o o i ek så e 195 e e ikke u ik e ska o e es e e so ige e es e e so ige ska ey e e i o i e se me o e ga ge i o sku s- ska ey e e i o i e se me o e ga ge i o sku s e a i g a ska o e a i g a ska o e so ige ska ey e e som kom i a e e se om i ek s- e so ige ska ey e e som kom i a e e se om i ek så e 1957 å e 1957 I ek så e 195 om a e mao ikke e e so ige ska ey e e og e I ek så e 195 om a e mao ikke e e so ige ska ey e e og e e o e o u e a u e a a o u o as o a o uk e i k igså e e 19 - 5 o e igge ikke fristelsen til å unndra inntekt a beskatning. Klær antatte inntekt per skatteyter og bruttonasjonalpro- gjorde i sine beregninger av nasjonalinntekten i 1912 duktet per capita. Resultatene presenteres i tabell 5.1. et tillegg på 20 prosent. Det samme gjorde Valuta- kommisjonen for 1923. Wedervang (1926) anslo dette For å beregne langsiktige vekstrater antar vi at verdi- til å utgjøre 15 prosent (se vedlegg E) . I Nasjonal- skapningsmålet følger en eksponensiell utvikling regnskap 1900-29 (se vedlegg F) antok de at påslaget beskrevet ved modellen for ikke-lignede personer stadig ville avta med årene, etterhvert som ligningsapparatet ble stadig mer (5 1 Y( = Ae +u( e =1 3 1 og innarbeidet og større andel av inntektene kom over skattegrensene. u(t) er et stokastisk restledd, som fanger opp konjunk- turer og endrede skatteregler (en varig endring i Vi forventer derfor å finne at den personlige metode gir skattesystemets inntektsbegrep eller inntektsfastsettelse til dels betydelige lavere anslag på nasjonalinntekten som forventes å påvirke trenden i den antatte inntekt enn den reale metode. Nasjonalinntekten målt ved de to kunne eventuelt operasjonaliseres ved å estimere skift i metodene er illustrert i igur 5.5. Vi ser at brutto- A).For å estimere parameterne i modellen, setter vi nasjonalproduktet (som også omfatter kapitalslit) er (5.1) på logaritrnisk form. Det gir følgende modell: betydelig større enn den antatte inntekt. Forholdet 2:1 er relativt stabilt over tid (se figur 5.6) hvis vi tar hensyn til at inntektsfastsettelsene før innføringen av (5 selvangivelsen i 1911 var lavere (se kapittel 4), og at der a=lnAogy=lnY første verdensk ig ga store gevinster for skipsaksjene, som i tidsrommet 1916-1921 i sin helhet ble tatt i a e 5.1 viser resultatene ved forskjellige valg av betraktning ved beskatningen (se figur 5.1 og 5.2) . Selv venstresidevariabel. Den siste raden viser den om den personlige metode ikke gir gode anslag på underliggende vekstraten i tidsperioden. Vi ser at verdiskapningen i det enkelte år, men forventes å ligge inntektsutviklingen over en tidspe iode på 83 år stort betydelig under, kan vi likevel forvente at metoden kan sett følger en eksponensiell trend, som beskrevet ved gi gode anslag på utviklingen i verdiskapningen på modell (5.1) . Vekstratene ligger undt 3 prosent for lengre sikt. denne perioden når vi ser på totaltall (kolonne 1, 2 og 3) . Når vi de imot betrakter veksten i inntekten per 5 3 Øko omisk eks - e em i isk skatteyter, faller den estimerte vekstraten kraftig. Den u e søke se utgjør med den ovennevnte modellen (5.1) bare i Tidligere i dette kapittelet presenterte vi inntekts- overkant av en 1/2 prosentfor Oslos innbyggere (se utviklingen for Norge og Oslo kommune. Vi så spesielt kolonne 4). Det skyldes i all hovedsak at inntektene per av figurene 5.1, 5.2 og 5.5, og til dels figur 5.4, at det skatteyter avtok kraftig over en lengre tidsperiode før er en jevn underliggende (eksponensiell) vekst i 1907. Den eksponensielle modellen treffer derfor ikke inntektene i 1985-kroner, med (konjunktur-)bevegelser så godt for denne tidsperioden. Antakelig bør en lengre rundt trenden. Vi ønsker nå å beregne veksten i Norges tidsperiode betraktes, eventuelt bør pe ioden deles opp antatte inntekt, bruttonasjonalproduktet, Oslos antatte i forskjellige vekstperioder ut a en nærmere historisk inntekt, Oslos antatte inntekt per skatteyter, Norges analyse. Når vi betrakter veksten i landets antatte
7 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6
a e 5 1 A s ag å e øko omiske eks e i e io e 1 3-19
(1 ( (3 ( (5 ( e s esi e- A a i ek A a i ek A a i ek A a i ek e ca i a a ia e e e a e Os o e ska ey e e ska ey e Os o e e a e a - 9 - -51 55 -15 -31 (35 ( ( ( 1 (11 (
31 3 35 13 1 ( (55 (37 ( 7 (1 (3
9 9 9 3 95 i s e io e 1 3-1955 1 3-1939 1 3-1955 1 3-19 1 3-1955 1 3-1939 1957- 19 - 1957- 195 -55 1957- 19 - 1957-
O se as o e 3 7 3 3 7
Es ime eks 3 13 3 1 % 3 55 % 5 % 1 3 % 1 %
" - e ie e i a e es inntekt per skatteyter (kolonne 5) ligger vekstraten enkelte år (fylkesfordelte nasjonalregnskap er beregnet høyere enn for Oslo kommune - nesten 1 prosent for årene 1973, -76, -80, -83, -86 og -92). Dessuten ble høyere. Veksten i BNP per capita var i overkant av 2 nasjonalregnskap for annen verdenskrig beregnet i prosent i perioden. etterkant, slik at kvaliteten på tallmaterialet blir dårligere jo lenger en går tilbake i tid. Veksten i den antatte inntekt per skatteyter er 0,8 prosentpoeng lavere enn veksten i BNP per capita, 5 I ek s o e i g mens veksten er tilnærmet lik når vi ser på totaltall. Skattelistene (ligningsprotokollene) inneholder in- Dette skyldes at antall skatteytere har vokst betydelig formasjon om nøkkeltall som nettoinntekt, netto- raskere enn befolkningen. Mens skatteyterne utgjorde formue, skattbar inntekt, skattebeløp og forsørgelses- 23 prosent av befolkningen i 1883, steg den jevnt til 50 byrde på personnivå. Dette kan brukes til å estimere prosent i 1966 18 . For Oslo gjorde det samme mønsteret inntektsfordelingen på kommunenivå eller for landet seg gjeldende. Fra å utgjøre 16 prosent av folketallet i som helhet. Skattelistene skal etter loven lagres (i den Oslo i 1890, hadde den steget til 53 prosent i 1960. En enkelte kommune), mens selvangivelser makuleres stadig større andel av befolkningen har følgelig blitt etter ti år. Derfor finnes det muligheter for å gjøre skatteytere. Grunnen til dette er blant annet økt undersøkelser langt tilbake i tid, også før 1967. yrkesdeltaking blant kvinner og en generell inntektsvekst som har gjort flere personer skatte- I Statistiske meddelelser 1892 inngår en undersøkelse pliktige. av byskatteyternes fordeling etter inntekt (ved byskatteligningen) etter skatteligningen for 1859 (se For å videreføre diskusjonen om vekst i antatt inntekt vedlegg G) . En detaljert undersøkelse over inntekts- versus BNP som mål på verdiskapningsveksten, ser vi at forholdene ifølge skatteligningen for 1913-14 (inn- begge anslår en vekst på rundt 3 prosent, med litt tektsåret 1912), dvs. året etter at skatteloven og høyere vekst i landets antatte inntekt, og litt lavere selvangivelsen ble innført, ble utgitt i 1915 som NOS vekst i BNP. Selv om den antatte inntekt gjennom- VI. 57. Undersøkelsen baserte seg på ligningsutskrifter gående predikerer verdiskapning på et lavere nivå, kan med tilordnede tellekort for nesten alle skatteyterne i vi likevel betrakte veksten i denne. Hvis den antatte landet, og ble bearbeidet elektrisk i Statistisk sentral- inntekt etterhvert skulle utgjøre en økende andel av byrå. For enkelte større byer og herreder var det ikke BNP, på grunn av endrede skatteregler, økt effektivitet praktisk mulig å tilveiebringe tellekort for alle. For hos ligningsmyndighetene eller andre endringer som disse ble det samlet inn et representativt utvalg. øker skattegrunnlaget, kunne dette korrigeres ved å Publikasjonen inneholder oversikter over skatteyternes nedjustere vekstanslagene. Det er selvfølgelig ikke fordeling i inntekts- og formuesgrupper etter både nødvendig å gjøre dette på de områder der det kommune- og statsskatteligningen fordelt på byer og eksisterer bruttonasjonalproduktall, men det spring- fylker i inntektsåret 1912. For kommuneskatte- ende punktet er at det ikke finnes slike tall på et ligningen er det i tillegg en fordeling etter livsstilling og mindre geografisk område enn landet bortsett fra kjønn.
Som nevnt under kapittel 5.5 samlet Statistisk sentral- 1 Kilde landets folkemengde: Historisk statistikk 1994. Kilde folkemengden i Oslo: Statistisk fylkeshefte 1973 og Statistisk byrå fra og med inntektsåret 1948 inn skattelister for fylkeshefte 1980. hver enkelt skatteyter, og dette muliggjorde om-
Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
igu 5 7 U ik i ge i i ek s o e i ge i Sa s o g og i s a is ikke e e e e e a e å e eie omsska og K is ia sa 1 -19 repartisjonsskatt i es ek i e y keskommu e 5 — — e gam e e eg e se amt e a og me i ek så e —Sa s o g 55 — --- K is ia sa 1917 (ska e ig i ge o 191 -19 y e u me C 5 — y kes e eg e se og e a æ e e y kes a e e C 5 — a e 1 ski e a i e å æ e e 19 I e io e fr — a ska e ig i ge o 1 i 19 3/ ( e o s is - Statistiske E 35 — i ek så e 1 93 og 193 i e o e meddelelser 3 — o ys i ge å kommu e i å som e o e a og me ska e ig i ge o 19 / 5 5 — (i ek så e 19 3 e use es imi e i ska e- c O O s a is ikke o e e skommu e e Ku o a a o m oooo CY) c e e ke y keskommu e i a o gi me s a a Å o e e ke e ykommu e as me som i ige e Ki e So ow (19 5 1 Ska es a is ikke e i e io e 1 -1935/3 yk i Statistiske meddelelser. o 193 /37 (i ek så e a e e a a yse a e e so ige i ek s o e i ge 1935 og 1937/3 (i ek så e 193 e o e sik e e e s a sska e ig i ge u gi i sæ ski e u ikas o e ( e o s is OS I 117 og OS I 13 a og me u s e å e 193 /39 E æ me e om a e a So ows a a yse (19 5 e gi i (i ek så e 1937 e ska es a is ikke i u gi i ka i e 5 So ow ok u ga gs u k i å e o ske ege u ikas o OS Ska es a is ikk e e a e a i g ye s ig i gs o oko e o å e eg e Gi i- a iksska es y e (Ska e i ek o a e u ikas o e koe isie e o e a a e i ek e o me i e sku e e s a e Statistiske meddelelser og Tabeller a ye e i e io e 1 i 19 esu a e o vedkommende Ligningsresultatene, som e u gi a e Sa s o g og K is ia sa e is i igu 5 7 igu e e ke e y kesska es y e i e io e 1919/ -1937/3 ise a i ek su ik e e i e e e ye e a ok i ( e o s is i ek så e e 191 og 193 i komme e io e i ake i sis e e u ikas o
e e e eksem e å i ige e u e søke se som ka Ska es a is ikke e frem i u s e å e 19 9/5 e y es o å es ime e i ek s o e i ge e (i ek så e 19 u a ei e e e o ys i ge a e ese e e Gi i-koe isie e E e 19 7 a e sk emae som ga summariske oppgaver a gi a æ e e e å g ø e em i iske u e søke se si e ig i gs em e e i e ska e is ik a og me a ae e e i ag e å egis e o m i S a is isk u s e å e 19 9/5 gikk ma o e i å å ko ie a se a y å skattelistene i i egg i e summa iske o ga e e a ig i gs em e e s ik a ma e i s a i ea ei e 5 5 Ska es a is ikke s u ik i g maski e o ys i ge om den enkelte skatteyter. o 1 e o ys i ge om ska eo g ø e e i y- Ska e is e e i e o e e u sk i a i a s- og a kommu e e u gi i Kommunale forholde i e a eme e o ys i ge å e om kommu e- og Norges Land- og Bykommuner (1 -1 7 me s a sska e ig i ge I i 19 9/5 a e e es e o se e se i Statistik over Norges kommunale Finantser. kommu e y e o ska e is e é o kommu e- U ag a å e 1 e a me i e egg ska e ig i ge og é o s a sska e ig i ge Ska e- is e e i e o o ys i ge om ska ey e e s a a e E e a ska e e o me a 1 e i ø e i ek og o mue ska a i ek ska ek asse ska es a is ikke u gi som e e a Statistiske u ig e e i ek e ska e a e og k ø A e sy i meddelelser. I ek s- og o mues a - antatt inntekt og ska es a is ikke e e e ke e ska ey e kodet e formue - å kommu e i å a e es e i o mas o em ig i gsko o e e e e e ko ei s uks u a ei e a i og me ska e ig i ge o 1 93 o å e e 1 - S a is isk se a y å og u se som iksska es y e s 1 93 uke i e o Statistikk over Norges kommunale u sk i 1 (19 9 I ø ge u sk i e sku e Finantser som ki e o a a ska ey e e a og me ska ey e e ko es i e o i ska e ig i ge o 1 9 i e o e Statistiske meddelelser også o ys i ge om antall skatteytere, 1. Næringsveg: o uk og skog uk iske og a gs skattbar inntekt og fordelingen av henholdsvis by- og I us ie o uks o og å e k e es ey e e herredsskatt på faste eiendommer, formue og inntekt å i ksom e o e ig e e i a m kommu e i å e e skommu e e e i o e e e 2. Bransje: Mø e a ikk U e is i g m es ek i e am skommu e ykommu e e a ikke Sosialstilling: Se s e ig me eie e A ei e u e o e am e e og å e o e se s e ig ass
19 Bergen ble først innlemmet i Hordaland i 1972.
9 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6
Formenn, Hjemmeværende barn/slektning i jordbruk mv. 3. Skatteytergruppe: Innenbygds/-bys personlige skatteytere og boer mv. med skattefritt fradrag i henholdsvis dette distriktet, overført til annet distrikt eller overført til dette distriktet, Innen- landske aksjeselskaper mv. 4. Kjønn: M for menn og K for kvinner.
Opplysningene fra skattelistene ga nyttig informasjon, og muliggjorde omfattende beregninger av inntekts- forholdene til personlige skatteytere (blant annet inntektsfordelingen ved statsskatteligningen definert ved antall skatteytere på forskjellige inntektstrinn).
Kopiene av skattelistene omfattet samtlige skatteytere (omkring 1,5 mill.) i alle landets skattedistrikter. Arbeidet med skattelistene, og spesielt kodingen, ble omfattende både for SSB og kommunene. Fra og med budsjettåret 1951/52 (inntektsåret 1950) gikk man derfor over til - i tillegg til de summariske oppgavene fra ligningsnemndene, som omfattet alle skatteyterne - å trekke et representativt utvalg skattelister. Nærmere detaljer om metoden er drøftet av Herdis Amundsen (1954) .
Kodingen av skatteyterne i henhold til Riksskattestyrets rundskriv nr. 188, avløste den tidligere livsstillings- grupperingen. Livsstillingsgrupperingen ble tatt i bruk i enkelte distrikter etter at skatteloven av 1911 trådte i kraft, av hensyn til kontrollen med ligningen. Etter en sirkulære av 31. mai 1918 fra Riksskattestyret, ble den påbudt i alle Ianddistrikter. Som en følge av dette, begynte fylkesskattestyrene fra og med budsjettåret 1919/20 (inntektsåret 1918) å utgi Tabeller ved- kommende Ligningsresultater. En kopi fra lignings- resultatene utgitt fra Østfold fylkesskattestyre for skatteåret 1919/20 er gitt i vedlegg H. Vi merker oss at inntekten for (innenbygds) personlige skatteytere er oppgitt i statistikken. Ved sirkulære fra Riksskattestyret 10. august 1937 ble ny gruppering fastsatt, og samtidig ble det gitt inngående forskrifter om hvordan grupperingen skulle gjennomføres. Dessuten ble det bestemt at skatteinspektørene skulle foreta grupperingen i stedet for tidligere praksis hvor grupperingen ble foretatt av de enkelte lignings- nemnder. Endringen i livsstillingsgrupperingen var såpass omfattende at resultatene vanskelig kunne sammenlignes med tidligere års resultater. De nye livsstillingsgrupperingene ble tatt i bruk i NOS Skattestatistikk 1938/39, og vedvarte frem til de nye ovennevnte bestemmelsene kom i 1949. Et eksempel på fordelingen på livsstillinger etter skatteligningen for 1938/39, er gitt i vedlegg I. Vi merker oss blant annet oppdelingen i (innenbygds) personlige skatteytere og selskaper mv.
3 Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
O summe i g
i a i e e u e søke se se å u ik i ge i e e me også å kommu e i å i g o e e o e ska esys eme og u e i ek s eg e e uk e i s a e e a a yse a u ik i ge i e a a e i ek ska eggi ge e ø s e ska e o e o a e s y- i Os o kommu e o e e e e e io e og a a og a kommu e kom i 1 og o es e e ge e e eks e a oe øye e e a sg e oms i e a e e se a i ek og o mue som u ig i gs- essu e es ime e i eks e i e a a e i ek i g u ag e e e i e e ø i ska e o e a 1911 e o s is Os o og a e som e e e ska ey e ø e i sk e e e e g a is o e ga g a eska i g a eie om e e ma ikke e i eska i g is i gå i ki e i ska es a is ikke s ska e- a i ek / æ i g og o mue e a imi e i s o e is e e/ ig i gs o oko e e i i også ku e g ø e o sk e e me om y og a ye e a i s ø e g a u e søke se a i ek s o e i ge o e u a g a e a is ik e e eg a å a e e ge us o i g e o k i ge i e es em kommu e e e a e som si e a e i us i o uks o og å e ks- e e e e også mu ig å ase e seg å e ke u e - o uks o k e e uk a e ge o å ku e i es søke se som e g o ( eks OS I 57 som ise e ek i a is ik e e ase e e s ø e e a si o e i ge a e oi ek og e o o mue i ø ge i ksom e å o uk og sam u e e e o i ska e ig i ge o 1913-1 som ise a a e s ø e g a o ga ise som e a u a us o i g o e so e i o sk e ige i ek si e a o e e å e ge a e e mi e u ks o eska i g a ku e es ime e e u ik e små o eksem e Gi i- eie omme e e ma ikke e a e o a u ig koe isie e I e egg G ese e e i e ko i a e U o e 1 - a e u ik e også a is ik e e i us i u e søke se som e g o i 1 59 o e yska ey e es og a e og i ek og æ i g e me a u ige o e i g e e i ek e yska e ig i ge (i ye e ska eo ek e a e e ga g o o e kasse - ykassa og a ig- kassa E ye e u e søke se e g o a ska e- Ska e o e a 1 ø e også i e i ge i ig i gs- ig i ge o i ek så e 191 i OS I 57 som is e s a is ikke a å ska e i ma ge kommu a e kasse o e i ge a i ek e kommu e- og s a sska e- e e å u ik e ska å i ek og o mue Si e ig i ge a og me i ek så e 19 e e e g o i si e om eska i g a i ek og o mue e i me sys ema isk o s a sska e ig i ge a gikk u g ko sek e e e e i a e gi oss e e i- S a is isk se a y å o e i å å ko ie a ska e- u ma e ia e som g ø oss i s a i å ø ge i ek s- is e e som e ko e e e y ke og a e k e e eg u ik i ge og i ek s o e i ge o e i å i e e ga ok i o mas o i å g ø e e eg i ge a ko ige e o e i ge som a å i ke e i is o e i ek s o e i ge e s a sska e ig i ge må e a i ek s eg e e a a e so e i o sk e ige i ek si e a
i ø e a a e o i u ik i ge i e a a e e e a ei e a a o seg e ke e si e a i ek som a e i is o e å e oi ek e i å e ska es a is ikke s og ska e o e s is o iske u ik i g e so e og ikke- e so e ø k asse a ag ku e i e e o sk i g å ska es a is ikke ka gi ukes som e må eks e i o uks o e i i e essa e esu a om kommu e es øko omiske og u e søk e samme e ge me om u o as o a - sosia e u ik i g o e e 1 -å s e io e å e me o uk e og e a a e i ek o e e 1 -å s e ikk å øko omisk eks og i ek s o e i g e io e s a 1 i 19 og a e k a I e essa e s ø små e a kommu e es i ek e samme e g i es ime e i i egg eks e i u o- ko e ge e e ikke i ke eks ak o e ka o k a e as o a o uk e og e a a e i ek i as e ise e øko omiske u ik i g og i ke ak o e ka o - o e e e e e io e og a a må e e ga e k a e u ik i ge i i ek s o e i ge å kommu e- eks a e å om ag 3 ose eks e i e i å e e a s i å? ca i a e e eg e i i o e ka a ose Ska e- s a is ikke ga ikke a e i ek s a o a e som
31 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6
e e a se
Amundsen, H. (1954): Utvalget av personlige skattytere Nordanger, K. M. og Engh, A. (1960) : Kommunal- for skattestatistikken, Statistiske meldinger, 8, 277-297. kunnskap, Tiden Norsk Forlag, Oslo. Amundsen, K. (1960): Om skatter og skattepolitikk i Riksskattestyrets rundskriv nr. 188 (1949) : Instruks for Norge etter 1814, Memorandum, Sosialøkonomisk kodingen i skattelistene. Med tillegg: Systematisk institutt, Universitetet i Oslo. koderegister for næringsveg, bransje og stiiling. Alfabetisk yrkes- og virksomhetsfortegnelse. Aschehoug, T. H. (1890): Statistiske studier over folkemængde og jordbrug i Norges landdistrikter i det Seip, H. (1949) : Kommunenes økonomi, Tiden Norsk syttende og attende aarhundrede, H. Aschehoug & Co., Forlag, Oslo. Kristiania. Soltow, L. (1965): Toward Income Equality in Norway, Broch, O. J. (1871) : Statistisk rbog for Kongeriget The University of Wisconsin Press. Norge 1867-71, Kristiania. Statistisk sentralbyrå (1958) : Det norske skattesystemet Departmentet for det indre 1866-1871: Kommunale 1958, SOS 7. forholde i Norges Land- og Bykommuner, C. No. 10. Statistisk sentralbyrå (1968): Det norske skattesystemet Det statistiske centralbureau 1872-74: Kommunale 1967, SØS 20. forholde i Norges Land- og Bykommuner, C. No. 10. Statistisk sentralbyrå (1992): Det norske skattesystemet Det statistiske centralbureau 1875-1883: Statistik over 1992, SOS 79. Norges kommunale Finantser, C. No. 10. Statistisk sentralbyrå (1978) : Historisk statistikk 1978, Det statistiske centralbureau 1884-1910: Beretninger NOS XII 291. om Amternes økonomiske tilstand. Statistisk sentralbyrå (1994): Historisk statistikk 1994, Det statistiske centralbyraa (1915) : Indtægt, formue og NOS. fordelingen av den kommunale skat ifølge skatteligningen for 1913-1914, NOS VI. 57. Statistisk sentralbyrå (1965) : Nasjonalregnskap 1865- 1960, NOS XII 163. Det statistiske centralbyrå (1937): Kommunenes skatteligning og budgetter 1936-37, NOS IX. 117. Statistisk sentralbyrå (1953) : Nasjonalregnskap 1900- 1929, NOS XI 143. Det statistiske centralbyrå (1938): Skatteligningen 1937-38, NOS IX. 130. Statistisk sentralbyrå (1974) : Statistisk fylkeshefte 1973 Akershus og Oslo, NOS A 636. Jæger, O. (1930) : Finanslære, H. Aschehoug & Co., Oslo. Statistisk sentralbyrå (1980): Statistisk fylkeshefte 1980 Kiær, A. N. (1897) : Nye undersøgelser angaaende Akershus og Oslo, NOS B 52. indtægts- og formuesforhold i Norge, Statsøkonomisk tidsskrift 11 1-26. Statistiske sentralbyrå 1884-1936: Statistiske meddelelser. Kiær, A. N. (1913) : Beregning av den økonomiske værde av det norske folks arbeidsevne, Statsøkonomisk Vogt, J (1935): Ny Skattepolitikk, Fram Forlag, Oslo. tidsskrift 7 65-123. Wedervang, I. (1926) : Nasjonalinntekten i Norge, Kiær, A. N. (1913): Norges nationalindtægt og Statsøkonomisk tidsskrift 149-201 og 237-298. nationalformue samt kapitalværdien av vort folks arbeidsevne, Statsøkonomisk tidsskrift 7 124-142.
3
Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
e egg A
U ag a ig i gs o oko e o Os o 1 7
} r Ø A _ ; • • • _ — - '_" • c , ^^"-- r^ - k - - ; Ø 1 + • - • - - i • • " • . s i - ; ; ° ; • - " .# • i •• 1► o ^,1• 4.• Ø
w/M MI
Y ► • - • " okse e —
w
•
• •
• w •
" :77
S/ • •
• • ++ • 1 •
O € 11 i Oa - • 11--- C7
" "Ø o a e Ø
(7 1 Ai
-1 s s; 1 ••• / 1 $ a aw ‘ A e
/ 1
1 33
yea _ i
U ► i - "S i71 - S i• w s 1 K +yK7iy1 yy - --s7 A
1 --;
It 4 4 :Nt t 4.
io i It, 1 1 1•11 - 1--i s = ; s m k k k - o
i 4 _.°^ _.^ ^i i 1 5 _ _ _ c _ • •••••••••••■•••■•••• gt, ki• ' \t. %, \ s ks k
•
Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
e egg
U ig i g a ska i ye e 7 C. Nu: f0.
No. 8. Oversigt over Bykommunernes Skatteforholde i garet - I866, ;sammeØoldte med Folkemængde og antagen Formue og Niring samt over Kommunernes Gjæld ved AØets Udgang.
Andre By- e Udligning of e Udligning af a igska Sammes Udlignet yska Ia Ska kommu e oe o ke a igska for 1866. 1) yska for 1866. Såmmes Belot u ig e e ig e ykasse s tilhorende -mængde Sum of e e (i yska aa G gassers By- pr. ▪ paa Ø aa o mue den e e og 100 spa o mue o mes e Gjæld e Byer. a igska I aa- fast Aa e s a ua antagen og og Aarets Ud antagen antagen antagen antagen e -eie om og i g U gaig _ 1866. Fortune. Nosing. Formue. Nsering. æ i g i g i g ging ( a nek.undt.)e
Spd. Spd. S Spd. Spd. bpd. Spd. s a Spd.• S S Spd. Spd. N C is ia ia 57 3 16,572,000 3,921,000 17,483,500 59 214,104 _ 3.7 5,5 63,58 68,516/ 87,000 150,516 719,593 91,215 e e iks a - 9,219 2,017,400 475,210 2,017,400 75 1 21,100 2.3 4.4 73 10,615 4,747 15,362 58,789 1,454 e e ikss a 4,820 719,300 •-358,962 766,300 358,962 10,882 2.3 3.0 886 9,230 766 9;996 42,718 1,259 Sa s o g 2,989 - 1 5 5 6,808 2.3 5.5 • 648 6,165 6,165 28,841 Moss 4,129 520,000 114,025 531,000 1 11 1 2.8 10.1 2,128 5,926 3 55 9,482 1 37 18,534 4,230 ø ak 1,662 • - .410,060 107,098 1 7 1.1 1 7 •186 1,684 - 1,684 - -Soon: 77 95,150 .36,244 95,150 36,244 1,102 1.6 3.0 41 9 612 1,061 640 . ø e ' 311 21,280 8,218 21,280 1 0.6 2.3 68 61 62 1 31 • 3 5 - .680Ko gs i ge 990 " 7 - 56,190 87,000 55,740 1,263 3 2.2 1 3 400 _ 1 -• - 2,757 ama 1,868 - 202,000 1 3,206 1.7 3.2 - 9 - 2,757 14,248 1,000 621'G ø ik 1 98,050 46,190 90,050 7 7 59 898 1 1.9 •177 200 721 2,411 .173 1,889 i e amme 1,676 289,400 86,615 290,900 91 535 1 9 3.7 1 697 2,586 18,321 e e os 1;02 123,500 65,390 125,500 65.730 2,071 i 2.0 3 59 1,178' _ • 801 1,479 9,628 59 Ko gs e g 11 - 3 5 • 1 5 1 1,120 • 5 - G • • 2,800 5,480 13,141 1,699 amme • • 1 3 ;684;000 551 1 3,684,000 7 1 5 - 5 7 7 - 5 - 6 1 ; 95 9 1 5 1 7 9 7 i 19 3 1 „- .7S e ik 1 5 7 7 3 $7 99 :188,260 1 - 2,721 - 7 •7 .; ;1,753^ . ; ...•; 868 2,721, 13,831 15 2,084 1 7 3.1 6.0 _ s 2,4681 1 5 9i 28,043 - o mes a 5 5 _ 9 ; - 1 1 ; •; 3,474^ o e 19 175 000 " 577,000 1 97 " 9 ► 1 _ $ I 3,151 • 5 4.700 243' Aasgaa s a ; 1 ° 80,600 21,507 86,400 1 417 9 1 9 ; 1 250 346 - • 304 1 ø s e g 4,541 7 285,635 1,266,720 71 10,475 2.3 7 184 5,82 517 •1 3 11 25,242
; :. y ; 470 6,421 - - Sa e o •-1,7001 •1,797 _ 3 5 _ " 9 s $ 3 5 "; _ 5 5 ; ; 1.4 7.: 7 a7 17 i " 6,327 ; • • 4.6 ; 9 24 $,599 ..,,8,844 7 931 12,369 . aa ik 1,310,100 1 1 1 .295,280 18 93 2.1 • Skie 4,776 1,084,800 272,900 1,178,900 1 5 7 12 90 2.6 5 7 1 2,718 • 9 9 42,3251 1,920 '3,3661' o sg ua 77 605,000 * 5 ' ^' 505: 2,047 5 13 - 1791 1,843 2,512 252;900 e ik 114,2902,162 260,850 122,850 8,816 t 8.1 _; 816 8,000; 3 1 - 4851S a e e 501 157 5 7 3 5 I 1.3 - 4851 _ 93 • - a gesu 6551916 $ •95 3 9 9 3 I 2.1 1 • 88 ° 7 3i 1 3 11 864 3,0861 1,150,500K age ø 4,0891 235,200 1,116,000 31 95 6,677 ► 9 1,521 2,120 5 15 1 6,295) • 1,173 '2,4101Øs e isøe • 2,8351 5 i 1 93 4.6 1,111 7 37 1 7 1 • 8 884,500 e es a 101,1001 9 - - - 2,000 ► 2.0 280 1 7 1 • = 1 7 1 5 51 326 Arendal 3,452 9 5 5 1 485,0001 i 3.2 7,997 1,621 9,618 59 5 + - 600,600 '8,229G ims a 140,9901,501 5 ( 1 9 91 i 4„500 i 8.5 -771 500; 8,729 i 7 . i esa 1,231 368,050 - 4.3 •- 8171 1,645 8,650' - 288 ,.:C is ia ssa 10,876 1 7 51 3 5.1 1 91 8,189 10,011 13,200 5 55 -
'2,888 532,300 a a 177,1403,842 502,300 177 1 4,734 1 2.7 - 1,851 4,734 ^ 700j 21,688 9 a su 1,416 248,400 75 3 1.9 153 89 99; 1 • 3 9 • -
1,500 ekke o - 1,622 363,600 3 1 1 3 1 5 5 - 700; 2,200 8,147 • - 260Sogge a 507 18,270 16,130 2.1 80 840 90 1,072Eke su 2,145 217,400 80,900 3 9 1 5 55 735; 1,807 - 285 773Sa mas 1,000 2.6 7 196 - 969 920: - 26,829S a a ge 16,647 3,802,500 820,920 17 13 1355 5 3 9 7 5.5 7,825 11,195 88,024 1 1 5 ; 883Sku es s a 1,209 5 7 53,970 5 241 - 225 1,108 1 1 1,180 2,790 augesu 3,221 565,200 188,530 5 9 19 39 1 2.4 700 -9 3,690 8,600 7,2 28,028 e ge 3 30,402 7 79 1 3 1 7 7 20,500 1 3 1 5.3 84,673 _ 5 284,791 - 836 o ø 5346 • - - 3 - - Aa esu 3 5 73 198,160 1 35 9 5 11 1 7 3 5.6 ' .800 1 1,669 1 ; 7 - 7 57 17,600 .2,187Mo e 1,691 195,200 ? 19 3 3 7 8.5 5 7 1,026 8,213 16,654 57 C is ia ssu 5 7 9 1,178,100 333,860 1 1 7 1 3 1 5 1 19 5 7 7. 8,701 11,188 7,684 11,816 o em 19,287 4,663,000 948,660 9 975 1 9 5 5.2 15 7 22,399 11 5 88,851 103,925 2,223 'S e k 1;150 123,020 1 150 1,110 66 1,176 71 63 1,699 e a ge 1,017 9 9 6.0 569 • 561 2,260 3,590' 57 amsos . 1,189 - - 812 1,531 - 1;531 2,965 . 531 • - o e 519 • ? 1.0 - 884 13 347 610 7,078 omsø 4,073 8 9,250 246,700 9 5 7 11 2,902 - 1 3 .8,378 39,570 - 4,039 amme es 1,547 ? 2 337 7 15 5 7 3 3 1 3.0 . 704 4,743 3,965 7,636 Va ø •• 830 100,200 118,100 100,700 126,220 6383) 1.1 205 483 3 285 1,133 664 a sø 3 13 3 959 126 1,5543) 1.7 b.7 } - 890 1 55 244 8,125' Summa 5 - 713,112 2.• . • 4.7 1 186 992 208;151 -526,120 2,093,410 215,644 A a m 1) Hvor denne Rubrik ikke er ndfyldt, har det sin Grand i, at ingen Udligning til Fat tigvsesenet har • • ' et Sted. Hvori er anbragt, mangler Opgave. 2) Skatte- procenten i Forhold til Næring er i Regelen beregnet efter a ig ig i ge ; ko o saadan ikke haves, er Byskatligningen brugt. For Sarpsborg er Procenten u o efter den Sum af Neering, der faldt pas indenbys Skatteydere, nemlig 123,000 Spd. 3) Ved Bergen maerkes, at Landsognene i de ig igs e kommunale Anliggender er forenet dermed. Opgaverne gjelde derfor i det Veasentlige begge Dele. ''kil Hovedsummen 83,201 kammer desnden Landsognenes saerskzlte Sk+etter, m. m., ialt 315 Spd. (se foran Side 28) og 3000 Spd. i seerskilt Kirkeskat for Byen. Efter de nevnte Kommuners samlede Skattebeleb 88.512 Spd. e Summen pr. Indvaaner og Skatteprocen- ten beregnet. Ligningen gjaelder begge Kommuner. 4) For Vadsø haves kun Oplyening om den skatbere Næring, som er opført istedetfor den antagne. 6) Til Hovedsummen 638 Spd. og 1554 Spd. kommer for Vardø og Vadsø i særskilte Kirkeskatter henholdsvis 309 Spå og 785' Spd. Efter de samlede Beløb er Summen pr. Individ og Skatteprocenten beregnet. 6) Disse Opgaver ere neppe ganske fuldstaendige, i e e for nogle Steder L Ex. Bergen og Stavanger ikke viden, om saadan ejaeld existerer eller ikke. Efter indsendte Reqnakabs-Uddraq skolde det ikke æ e sea 35 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6
e egg C
U ag a ig i gs o oko e o Os o 1
ea e A tavrtt Sk i yi a uAs a }•4 lnFMa!ryw . i .110 r , ^ oK Ii;nr. Numra•-t'.1
•171" i • 1 / - + • ✓ / I > 1 II /I 1 / / • °r { / Atipiove743;19^ • 17s►- - - oe / + •/ " i
w / • % / / ♦i // • "w 1 / • ✓ ° • ; • • /7 /i ►I • i _ / ✓ • •I/ / • / 1 I /I " I //i i - / e17 1 - / e ♦ e / e ? •- ✓ / / • I a ✓ 1 1 oe _ / - // 7iii / i i +► • /i/ / _ i • I -• ç e7es - %; _ > 1• • „/ geo J'e ee • i / /^ • / i/ /A• +/ • -I I /• I - / e % • / I II • 1 " ► " ^/i) • — i ►i ►// ( i/ ►/ i + / / - i •w /
✓ G / - I/ e I•I„ i
►„►s -- - - ; A " _ A • • -yC • / w
e;i/ - ✓/ i i / A ^we.4, - ►" i • • e I
// I / w - //e IO/ y / II /M•Ii y/ " /i• % / i /1 / ✓ / " • -/ •.0!
a ,i 1 ✓i •G / / ✓ s 1 • ; eeI
" A I / , • • /
-% iie _ • „w /// I° • ► i i y” + M / %% " // / i e;;; I
/// e • _ e • •+A► / I/ . /ir'^// . _ / _ / I /..^e f 73 e . ►►-- i • I / /''/.^!-^ss
efai ,/",r 1 - i/ • • Y"
/ ► � e 1we " i + • •
w ++ 3 ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6 •Ska esys em og
I q} I „ • « • ww► - + w•y+• a
Sasa sk s O 1 i1Ø A o k si i 1 as a ma ia asswe
3
J-e 11 •i
• / /// • •
•
• S
w • / I
•
• ••
37 w o
( o s
7 o mue og I eg e e Ska e ig i ge o 1 A agou A ago A ago Au ageu • a c ei a e e e e e s aao o a o i o o e o O ga o o e o au ag e o mue og I eg i a e s o mue I a g o mue I aeg sam ige ye og IIe o o e e Ska e ig i ge o 1 som a o ø s e e o ogik aa G u ag K K K K o e ye o om o komma a e Ska o mao a I o A i 1 O ga ou o imi e i ku o e- ø ig og e o ikke u u ig a e og a e a ka i e e ig igo i o e e ige e e , o i si akkes a 7 59 ø so 1 5 i i i e i ago i Kommu a s a is iko ø e ms 3 93 93 31 o ge 1 1 3 9 3 O ga e ise a u am ie o ]?u mue og I seg a yga a 17 7 51 3 K ik e 771 1 1 99 Ei s e g 1 1 73 7 33 3 51 11 55 I ye o yg e a e ige ome a Askim 5 95 9 øi o 3 719 9 7 39 A ago o e e 3 3 5 K 1 1 1 1 K 1 7 K Ski e 1 7 5 5 1 3 S a go 5 9 79
A age I eg 1 1 „ 1 7 3 7 „ S y e e g 3 7 35 3 511 ya g 7 3 175 1 1 575 es 33 9 7 3 951 115 1 3 9 .11111 i samme 1 771 7 I 1 1 13 I i gsako
A ago Au age A age Au ageu i samme 118 901 821 16 562 441 a s o e a a e e o muo I ocg o mue I mg A ke s 11s
I - 37 5 es y (me i s e 75 5 K K K K K is ia s K aake a 3 9 5 535 55 3 1 1 573 1 6 842 800 728 550 Eke su 1 9 7 9 7 Aas Øs e o e 5 7 5 059 500 1 250 098 ye e Sa mos 1 57 35 7 w o 5 es e o e 2 105 . 487 400 S a a ge 7 1 5 19 aeso e 5 3 71 a a 410 Ake 3 1 9 3 3 5 3 876 800 634 395 e iks a 1 395 9 Ko e ik 39 1 7 13 i i • um 9 9 1 5 9 Øio 1 556 300 293 840 e ikas a 7 99 5 3 133 35 Sku es ma a • • 7 9 7 2 306 800 644 086 Sa s o g 1 79 3 augesu 1 95 Aske 3 73 591 7 i ge u
S usa 5 1 73 35 e ge 5 5 13 1 ø a 5 7 95 51 So ie 498 080 88 73 U skog G 5 1 557 7 31 5 So 31 13139 o ø 5 1 7 1 Sø e ui ] ue ak 3 73 5 5 3 713 779 51 9 I ø o 1 5 35 5 Aa osu 3 1 5 5 1 aa e g e 5 3 3 700 7 ø ak 1 7 51 Mo e 1 5 7 3 51 5 Øs o Gaus a 1 732 317 850 K is ia ia 1 757 17 5 K ia ia asu 1 1 5 1 Sø um 399 193 19 7 es e Gaus a 1 1 33 1 75
Ko gs i ge 1 1 5 o em 9 39 5 5 1 Ske smo 3 5 1 1 o e o 2 021 890 337 955
Iama 3 73 1 1 7 e a ge 1 5 i e a 3 33 9 3 55 o e 1 17 3 1 3
$ G ø ik 1 57 7 379 9 S o k e 1 11 5 37 ms 5 9 5 ea o 1 7 900 3 1 5
i e amme 5 5 9 3 amsos 1 3 7 Ei s o 5 917 55 aago 2 653 770 3 53 U e sake I ø e oa 1 313 5 379 59 Mos øe 5 3 5 5 5 5 7 og 1 31 3 199 97
Ko gs e g 5 1 31 1 o ø 1 5 3 G e um 1 573 5 3 99 Ski ke 17 7 171 77 a es a 93 51 95 4 437 550 amme 3 1 5 9 oms 35 3 1 1 5 e ake 3 3 iu a o 1 7 5 11 7 8 373 500 Ku i g o 1 9 3 3 amme es 5 5 G G a 711 3 ei i ge S e ik 5 317 1 a ø 1 35 5 1 1 5 35 5 1 9 7 5 Sø e a 5 7•13 950 537 1 o mes a 35 7 a sø 1 75 3 o e a 2 830 900 7 1 I o o 79 1 3 5 i samme 1 5 57 7 15 75 591 Sø e Au a 4 297 440 55 95 Aaegaa a au 39 1 1 1 3 i samme 53 53 5 1 9 19 o e Au a 2 086 300 3 7 1 ø s e g 9 1 35 31 I Os e i o 941 G00 519 es e S i e 1 571 500 55 575 Sa e o 3 7 3 77 5 Me e e e Ue e111a ke1 au ik 9 1 7 G 9 55 Ya g 970 9•12 1 7 3 SIllaalellelle. o ik 1 11 1 Ei skog 195 5 55 1 o ag 5 1 1 1 39 1 I 1 7 3 7 5 i ge 179 5 • 7 5 1 i samme 7 9 9 1 1 919 5 1 Skie 7 9 9 5 3 5 A ema k 13 99 5 319 Sø e O a e 5 1 1 1 S a o e 1 319 3 1 1 e g 5 3 3 o e O a e 5 9 7 5 a gesu 1 17 5 3 7 3 Sk e e g 19 5 9 a u 3 597 3 5 I uske K age ø 3 1 7 1 7 a øo o 1 151 3 33 5 O a e 1 775 5 s e iaø 3 5 917 o ge 3 9 (1 73 3 5 Iio 75 7 1 75 aga 3 9 9 5 5 1 55 e es a 3 71 9 71 3 a eig 19 5 115 A u es 5 7 91 Go 9 595 A e a 1 9 7 G emmi ga 7 1 3 1 9 9 5 ag e 5 5 5 91 1 7 Aa 1 73 7•1 (; ia a 3 93 3 u e 5 1 1 51 E e um 13 5 1 33 135 o 37 391 1 77 i esa 1 3 Ous 5 7 9 1 1 9 3 i ysai 397 73 5 Sa a e 73 575 K is ia saa 13 1 3 3 55 93 aa o 3 33 7 Aamo 71 55 737 5 og e g 1 1 3 1 371 Ma a 3 11 59 ygge 5 555 17 S o e e a o 9 57 913 5 o ag 1 95 11 a su 1 1 3 3 Mosa a is ik 331 5 79 7 (i e e a e 3 5 o e 93 313 91 ekke o 5 7 5 3 7 aa e 3 3 37 Y a e a e 97 75 9 5 o e 1 9 7 5 71 •1 Sog a 5 7 au ø 3 1 1 3 1 99 i ee o a ou 31 5 5 75 o e o 1 933 9 1 37 7 11 a -- 1 ------1 3 ---
( o s ^ (Forts)
A ago A ago Am age A ago A age A ago A age A age a s e a a o e o mue I eg o mue I c eg ai s e o a a e s o mue I eg o muo I cg
K K K K K K K K Aa a o 3 7 31 1 5 Mo 1 5 77 3 Sø e Qe ge us • e o 1 1 5 3 5 5 Sig a •7 5 5 7 i e 1 3 1 9 5 a se 31 5 " 75 3 S e 9 3 179 -19 Mo um 7 75 5 7 1 au a 5 9 9 1 1 K i es a 1 5 7 3 3 3 e e g 1 79 35 5 Eko 1 9 1 3 3 5 isse a 1 7 3 o a 3 1 3 1 3 E e 1 37 188 1 Mo 7 17 1 1 1 9 y es a 59 s og i e Ø 33 G 3 953 Sko e ik 1 13 11 øke 5 59 akke 1 13 1 5 1 5 K i e e 91 1 3711 9 u um o ma o 7 9 G 7 9 i samme 71 7 5 1 971 35 Si e a e 53 95 13 71 S o øe 1 37 209 a es a 37 99 878 i samme 7 1 51 1 9 3 i aas 9 9 780 759 7 e e aes i samme i e 7 196 700 ys es 17 5 9 1 380 a s e g og au k SØ e e 3 7 S a e a m og a a sø 9 3 900 y aag 1 93 ø a 31 5 5 821 S ømme 1 315 7 5 o 97 5 5 5 S a a ge U e s a g 3 1 3 581 400 Skoge 3 9 1 7 9 oga s cie 1 7 95 37 5 U ik 357 31 55 Sa e 3 15 37 9 O e es a 1 71 7 975 Sog a 95 9 3 ikØ 1 3 7 3 19 o 11 1 15 7 Øs e Mo a 199 3 3 1 37 u e 71 1 3 o a 132 700 o o 3 1 1 7 9 51 a o 7 7 5 1 9 75 I eskes a 11 995 Ca 11 osses a e 999 138 090 aa o 3 11 595 o iø 3 1 5 5 e e a 7 1 39 19 7 oss 5 31 9 788 610 o e 55 3 5 39 Øies a 3 9 75 3 5 i k em 1 -13 1 199 1 Os 93 131 183 228 S e 375 757 5 isØ 5 1 91 9 Eke su s a is ik 1 55 7 15 use 1 39 5 312 5 ammes 55 3 1 o a 3 95 1 5 9 Og o 373 9 3 a e 99 97 675 959 A e u 195 315 1 Aam i 3 37 5 3 1 1 a 1 5 75 95 Su 151 5 5►7 810 S okko 5 1 1 Myk a 9 1 1 7 ime 1 93 o 3 9 381 i ø 3 39 7 3 175 e e 5 19 7 1 O es a 7 9 1 1 7 111 Askøe 31 3 •1 000 Ø o Ø 1 1 17 59 Eic o 1 17 1 5 K o 17 5 197 Aa s a 9 853 G( Sa c e e 7 5 5 917 9 a ik 79•1 1 3 9 715 1IØ a 71 1 311 5 aus 91 3 53 1 I 1 ø i g 3 7 51 I ei o os 1 13 5 ea 1 5 I aa a 13 35 3 9 5 u ik 1 111 2811 1 11 i u 33 11 37 71 es e Mo a 1►9 7 1 91 u a 5-19 785 1 •17 I amme 1 9 5 3 15 aa a 73 39 5 5 I øi aag 1 55 5 31 5 5 11Ø o 57 9 155 951 osa ge 1 57 1 77 5 i un a ues 95 1 579 315 I i ke es 5 11 3 5 ossa 1 023 652 375 Ma ge 1 55 201 1►1 e ika e 919 911 33 5 E e 5►3 119 MO S a 13 197 93 I u 73 (1 7$ `20 eigus a 5 39 9 7 Aa a 1 79 191 i a s 1 131 •1 1 11 i i samme 5 15 1 1 75 993 o so es og I e a 1 79 5711 91 7 5 e me a 1 1199 223 1•1 511 Mas o e 7 9 (11 157 9 yg a 1 9 1 195 9 is e 1 200 7 57 a e 1 353 91 e so 1 181 130 19 59 i samme 53 505 208 11 1)29 312 U a s e •g Sa 886 100 1 11 i sa e 7 191 33 11 13 135 Sau a 5 920 9 9 Ei a ge 3 55 99 1 Se e a 812 1 1 33 o e e gs11 us (i o e 5 3 3 995 e esø 1 169 •1 1 5 a 5 5 1 1 •1 S em a 79 5 1 75 Mos e 1 3 15 157 5 ye og a a o gu 59 9 220 Iiam o 5 397 1 1 i Ø 1 199 3 119 A a a 79 155 3 Sa Øke a 3 135 75 3 o 5 9 7 3 95 o s a 75 7 3 37 ys e 137 406 360 Skaa Ø 3 9 9 3 11 5 1 7 Oc e es 5 3 753 5 S e e ø 37 3 1 3 a s o 1 3 5 426 7 .1 a ge a 71 3 5 55 e es a 1 3 5 9 1 5 ike a •i 59 1 3 Sog a 1 77 • 311 7.15 So u 5 3 5 5 9 37 Ø e ø og aeg a 1 3 7 1 9 ukke 31 515 59 17 Au a 1 3 5 158 (iG o e 5 9 5 7 7 5 S g e 11 9 537 1 ys e 5 5 99 os e a 1 75 116 (1 1 Sa e 511 319 11 I a saa og a a k 5 7 3 5 15 Sk u 1 3 7 3 19 eka ge 1 3 5 5 31 9 1 i e a 3 15 3 155 Aase a 517 1 9 9 Sko oe es 1 5 G a es a 1 1 3 13 51 u e 3 5 3 o e 1 379 1 11 5 1 5 A a s es •13 7 9 7 ik 7 9 395 1 5 ss 3 3 13 Øs e Ø og Ø a 1 13 1 5 71 o es a 1 1 55 17 535 Ki e o 7 1118 ►5 O a s e e I 5 9 3 i s a 5 9 9 79 Skaa o 7 9 1 a ik og ekke 9 i i 1 7 1 5 9 e a og O i em 1 3 5 1 5 E i ik I 5 3 1 11 I o a 1 75 55 95 SØ e U c a 7 7 573 9 '1'ilsanuneu 1 71 97 7 5 1151 e 319 3 91i (i Si g o 3 53 o e U a 1 111 3 1 3 735 I y es a 7 1 1 1 9 ► i i esoi 99 3 5 y g a 5 7 3 53 5 aa a 1 1 157 eege os i 1 5 7 11 t) O ga o g e e 1 5 --- 1 -- --- 1 5 —
( o s
A age A age A age A age A age A age A age A age a s e e a s e e a s e e I oeg o mue I eg o mue I eg o mue I eeg o mue
Kr. Kr. K Kr, Kr. Kr. Kr. Kr. 995 7 3 35 o ge 5 5 1 33 Aske o 51 975 35 a se 9 7 7 31 eks ike 955 3 1 9 79 1 5 3 Y e o me a 9 9 13 9 99 Su e a e 1 79 5 Y o Øe (3imsø 939 5 71 9 795 7 9 7 7 I o o me a 1 7 75 7 5 i a e 1 1 15 Mos ike og e a aage 3 5 1 71 1 1 5 7 9 51 e i g 359 7 71 3 E 5 3 5 1 I o øe a se 3 5 35 5 3 ø e 711 9 7 as e i 35 9 7 5 S a u • So a 1 3 1 3 3 3 3 31 5 ø s o 1 7 19 399 Au e 1 5 9 519 934 S o ø 11 5 1 571 3 7 ► Ki 99 3 Eggo Øks es 3 5 5 1 1 3 3 K ema ge 93 7 5 1 9 S aase 1 55 e e g 3 359 a ike • 95 17 i samme I 42 1 776 10 650 640 ei s a e 1 9 13
G o e 9 9 3 3 5 amsos a is ik i 3 5 7 9 i samme 3 733 1 14 844 5 7 375 9 I ike 1 59 3 O e a e 1 75 91 5 73 1 S y 1 73 1 1 7 G o g Sø e oi em 5 5 5 Ei • 1 1 9 333 9 ie e omso 4 388 200O ke a 707 870 9 1 35 9 I o iiu a 9 1 3 os es 2 Mo a e 5 5 271 550 3 1 755 K o 999 810 Se 9 5 59 9 a a ge 1 529 300 230 190 170 e e u Ko e ei 7 177 3 Trondenres 1 882 5 5 1 676 600 255 875 176 610 O a e 73 I 1 3 75 Sa 351 5 1 790 400Me us 281 400 1 162 800 430 1 i samme I 36 5 240 7 710 839 ak e 7 5 3 5 3 I es a 9 319 010 58 210 270 630 108 ea ek,/ 507 970 1 Sa a ge 5 380 430 95 127 981 880 390 438 øi a o a s 1 151 850 214 5 221 o g e g 140 182 1 3 1 012 080 218 745 • i samme 37 822 156 9 067 697 476 100 313 630 S ø cu y ik 264 750 104 100 244 103 806 oms a i a i esø 9 1 283 000 89 000 906 450 Sok e a e Maa se e 1 9 398 802Sin gsaas 216 95 a o a e 391 214 880 a e o 93 9 7 921 535 IIo aa o 55 110 790 o a oms /su o 1 3 200 3 1 9 o e i 55 9 57 180 576 Aa c 860 311 280 a s o e • • • 9 200 161 070 I e e 37 7 223 5 2 745 ø os 5 573 380 3 5 Ma a ge 250 000 96 020 i ø e o 19 1 161 110 i a e I 1 826 276Bø se 277 864 1 5 9 1 a sø 448 960 820 080 S a e 1 315 252 870 Ø Ø 57 u ike 105 48 237 1 1 9 9 y go 417 900 306 080 o a e 1 3 3 5 o o e 947 y esso 000 262 281 1 9 37 Sk e ø 371 230 ca. 1 5 000 Su o e 175 820 eg 861 500 ei s au e 187 540 735 11 75 K a ge 185 940 200 100 Sa ø 9 3 55 232 595 ø ø 857 550K e u 433 1 5 1 3 1 5 1 9 e 9 306 5 5 A s a aug 1 Se u 311 100 491 240 1 3 1 9 U s e 1 3 317 750 e i samme { 10 843 368 4 ► 745 6 002S i i e 1 656 1 1 7 5 77 Borgund 2198 630 57 c► e se 1 e e 3 5 600 520 260 133 5 15 Ø skog 99 35 600 a e a e 1 025 770S a s yg e 166 1 1 7 55 7 Søke e 7 5 178 5 s o u a ke 1 508 820 asse 291 39 1 111 539 600 Sko o 1 1 1 239 000 em es • • I 1 165 260Iii e e 535 210 5 95 3 3 o e og Øks o 1 3 1 1 17 a a 1 7 3 93 429 064 Mo 777 480 øio 3•1 425 1 75 a ik 9 5 1 7 15 cs es 1 1 9 9 180 300 u / 1 si a e 5 COO 320 890 13 37 A e 3 5 ] i 3 3 355 9 515 e e 1 360 870 ug 75 300 3 35 33 Kau okei o 19 35 7 33 o 5 377 101 5 ø(1Ø 989 600Aa o 57 800 Mo 719 75 33 as ik 5 1 1 G y e 1 1 2-19 55 1 219 400 Ø 500 770 117 115 3 e 1 1 3 270 397 ( i eskaa 915 7 5 9 9 amme es a is ik 3 35 53 9 Q iesse 9 151 129 963 eio e 7 1 1 K a su o ø a is ik 1 317 1 7 MaasØ 13 5 o sø 1 7 9 5 498 930 44 020 203 10 629 811 i samme 759 3 K e ik 15 11 1 Ako ø 91 246 380 Sk e s a 9 5 75 13 3 15 1 Sa ø 337 3 98 850 Sa a e Kis a 999 5 3 5 57 3 1 3 5 5 o 3 256 880 o e e es y 977 5 373 13 391 9 575 u 33 7 233 569 o e o em S ege • • a e 5 35 5 Ka as ok 1 5 19 K e es 1 697 170 e o S ø a e 2 471 000 618 000 amme ø 5 95 3 sse y 9 9 e ø 3 • 208 463 eg o 2 008 710 378 440 ø i ge 35 5 117 7 a ø a is ik 1 3 7 5 O e 515 9 3 267 850 Me ake 278 650 175 365 1 ys o e 51 17 5 a sø 1 9 7 145 410 i g o 1 153 1 312 600 os e 1 356 900 288 430 E i es A ke ees 39 1 95 Sy a a ge 1 II 3 7 S øms sse 5 134 350 Aase 827 300 143 142 i 13 39 13 5 5 Økse a e 9 201 393 Skog 1680 400 408 330 aks a 799 5 1 7 Su a e 717 9 214 574 o a ge a is ik 1 740 629 277 117 i samme 3 9 75 7 93 uke es 1 5 3 1 75 S a g ik 51 282 691 a e 3 477 800 840 320
--
o ges as o a i ek (A e all i mi io e kroner.)
1913 191 1 1915 1916. I 1917 191 1919 19 19 1 1922. 1923. 192.1.
Sam e a a i ek i ø ge • ska e ig i ge 9 9 996,3 1332,7 2273,4 2827,7 3173,6 3705 4 3889,6 3299,4 2846,6 2695,7 2767,0
/o + 14 9, 4 + 199,9 + 341,0 + 424,2 -I-- 476,0 + 656 8 + 683,4 + 49 4,9 + 426,8 + 404,2 + 41:3 5 å i egg 1 o omgåe se e c + 139 Ka i a a e e se i ko su i-
• s o s o ma a s a e s si e -- 6,7 7,0 : 20,6 39,1 : 125,0 138,8 153,91 : 92 4 • i egg e e a ag o ea ise e Ø e i a i e 260,0 400,0 -J- 460,0 + 70 0 + 600,0 71 a ag o me a e sa gsge i - s e - o ski : 8,2 ; 18,8 16,8: 1 6 2,9 13,2 : 7,9 - 11,3 '.- 6,1 7,2 i egg o a ukke emie o i s o sik i g e c -I- 1 + 12,3 -}- 16 8 + 22,7 + 24 5 + 27 ,1 + 3 6, 3 + 31,9 -I-- 3 3, 8 + 33,1 + 35 2 a ag o e e a o e ig g e i utlandet 16,0 : 1 7 (► 1 13,0: 13 0 15 0 18,0 -: 26,0 - 34,0 ; 43,0 .' 67,0 i egg o a ukke emie i socia e o sik i ge -I- 1 + 11,0 -{--- 15,0 + 18,0 + 21 0 + 32,0 + 36,0 + 34,0 + 36,0 + 34,0 + 34,0 I e eg e sam e as o a i - ek e e e i e e i 1074g e e e k o e e i I 1146 1531 I 23 60 2867 I 4110 4372 6073 3701 3157 2959 3073 E g os is e ege se (se si e 3 o a 100 106 112 200 292 j 344 332 388 288 ' 227 223 266 II as o a i ek e e samme e ge e i som i 1913 (a - u e 1075 I 1080 1080 I 1180 I 980 I 1190 1320 1310 1286 1390 1290 1160 Ka ku e e i a a ei e i emme 180 , 190 260 360 .625 620 600 700 620 410 410 476 III e eg e as o a i ek e e e i e e i g e - e e e ge e i i e a e usa ei e 1264 1336 1790 I 2720 ' 3380 4730 4970 77 4220 3672 3370 3648 I e e e use i e ge e - ie i 1913 (a u e 1255 1260 1260 I 1360 1155 1376 1500 1490 1460 1670 1480 1340
Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6
e egg
i a u oi ek a a ei og ka i a som a e a i ek e eg e u a a a i ek
I ek e eg e u a a a i ek e e e kommu a e ska e ik i g og i a u oi ek a a ei og ka i a Ø a m• Ø 1 ° ? ,• 1 Q Q Ø Ø å ;°Ø r Ø a ° ♦ a °å ° = OS 1 Ø -i a o = = _ g m - O au s • • i• S y" + a i TS O å = Ø Ø O Ø Ø♦ Ø Ø+ å w Ø i ga a Øga m Ø s - Ø,; x - ° Ø oa ° 7 ii c s o ? - e o au y - m- - a o wa g Ø 3 Ø E- + » Ø E-♦ a Ø G w •a $ ; Q o c- 1 2 3 4 5 6 7= 1+ +3 8 9 + +5+ 19 79 55 1 1 1 5 1 7 91 5 9 999 3 3 7 5 75 99 5 7 5 75 993 5 95 57 75 9 1 19 1 7 513 59 75 9 1 93 59 7 535 3 1 1 1 5 559 3 7 1 193 59 9 5 7 3 73 1 15 1 191 9 7 5 3 7 7 1 337 57 11 51 75 3 9 1 3 5 9 1 31 75 1 9 1571 5 13 93 75 11 1 1 1 7 5 5 1 99 7 1 11 1 9 1 3 15 1 333 7 1 1 1 31 73 57 9 1 73 7 + 7 3 15 111 3 7 5 17 5 15 5 19 5 35 5 9 1 3 17 5 + 5 7 1 3 337 5 5 7 19 3 7 + 5 3 3 3 99 1 3 1 19 3 9 +5 5 3 35 7 1 5 1 3 99 1 3 35 3 3 5 59 1 7 1 33 3 3 15 91 1 3 3 9 5 35 35 51 5 757 3 35 91 5 53 9 5 77 5 5 35 955 5 3 5 7 1 3 51 59 5
7 - 5 1 33 7 3 997 7 153 9 3 317 3 9 5 9 3 33 35 1 57 5 193 197 5 33 355 157 5 7 31 199 11 3 1 3 3 1 3 193 15 5] 3 1 7 3 59 7 33 19 15 55 35 1 3 19 59 3 195 15 5 37 199 3 13 57 7 35 7 ]3 1 311 79 5 3 3 1 51 519 55 7 37 55 11 7 5 9 5 55 3 3 97 1 5 313 5 55 57 39 3 7 11 75 3 3 335 5 5 19 5 7 11 1 1 1 5 9 1 3 5 9 7 5 1 1 1 159 9 1 135 57 3 7 3 1 1 1 17 7 19 13 95 57 9 9 7 971 15 1 1 5 1 1 59 5 195 77 1 19 9 3 15 515 3
Tabel 2. Det samlede Antal Skatydere og den samlede beskattede Ind- 1 I eg e 1 o ske ye e e Ska e ig i ge o 1 59 tsegt, fordelt efter de forskjellige. Indteegtssatser for hver Gruppe af Byer ; I „Indstilling fra den angaaende Rigets Skatteveeaen m. .V. ved Kgl. Tabel 3. Det samlede Antal Skatydere og den samlede beskattede Ind- hosol. af 16de Februar 1861 naadigst anordnede Commissio " (8th. Forh. teegt fordelt efter Grupper af Indtsegtssatser for de forskjellige, etler Familiens 1862-1868 0. No. 6) findel meddelt endel Tabeller, der viser Indteegtsfor- Størrelse opstillede Skatteklasser. holdene (i 1858) efter Skatteligningen for 1859 for samtlige norske Byer med Undtagelse af følgende mindre: Svelviken, Langesund, Stathelle, Tvedestrand, Lillesand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, . Sogndal, Egersund, Skudeneshavn, a e 1 O e sig o e e sam e e A a Ska y e e og e sam e e Stenkjer, Namsos og Hammerfest. eska e e I æg i ø ge Ska e ig i ge o 1 59 i e e ke e De i Tabellen medtagne Byer bavde i nevnte Aar tilsammen 26 018 ye i e e i G u e e e e es S ø e se Skatydere med en samlet Indteegt af Kr. 48 667 940. Da de samme Byers Indtægt efter de i Kolnmunaletatistiken for 1866 moddelte Oplysninger forholdt A a A age A a A age sig til de ovennevnte ikke medtagne Byers Indtægt som 100 : 7.28 i), : kan man y e ye Ska y e e I cieg • Ska y e e I seg efter samme Forhold regne disse Byers Indteegt i 1858 at have ndgjort
omtrent 8 179 000 Kr., eller, da deres Folkemengde i Aarene 1855--1865 • ► K tiltog i et noget sta rkere Forhold end de øvrige Byers, maaske rettere 7 G u e 1 • Pot. s 8 057 000 Kr. Samtlige Byers Indtægt i 1858 skulde altras kunne Øs e isø 71 33 K is ia ia 11 1 17$ augesu 91 1 7 7 ansettes til omtrent 46 725 000 Kr. Naar man hermed vil sammenligne de amme 9 Aa esu 55 51 for senere Aar i „Tabellarisk Fremstilling af Norges økonomiske Udvikling S a a ge 5 1 Mo e 57 3 e ge 9 9 o se 1 513 i Aarene 1851-1875" (8th. Dok. No. 1 for 1878) samt i »Statistisk Aarbog o em 1 91 •3 17 a se 9 573 for Kongeriget Norge" meddelte Indteegtsbeløb, maa det haves for •Øie, at de for 1859 beregnede Opgaver angaar Byskatligningen, der efter den i det G u e 5 nsevnte Dokument Side 4 gjorte Bemerkning viser omtrent 2.9 Pot. høiere G u e 1 5 1 7 5 e ks a 11 1 1 7 Tal end Fattigekatligningen, hvorpaa de senere Opgaver indtil og med 1888 59 1 1 So e iks a 5 61 1 e e ere byggede. Fradrages altraa 2.2 Pot. fra Indteegtssummen for 1859, ud- Moss 189 1 7 000 1 771 1 Ko gs i ge o gs e g Mamas 164 277 000 kommer Tallet 45.7 Million Kr., hvormed kan sammenholdes, at Byernes Ind- 17 1 Mo e ø e oss 1 1 15 1 a ik 7 i1 7 teegt e Skatteligningen for 1866 ansattes til 62.6 Mill., for 1878 til 79.9 Aasgaa s a 184 71 940 97 • • K age ø G ims a 111 1 000 Mill. og for 1888 til 126.7 Mill. Kr. • Skie 79 77 e a ge • • • 180 164 080 A e a 5 55 De ovenntevnte Tabeller vise i Detail for hver enkelt By Antallet af o o/ 57 68 500 7 1 1 55 K is ia sa • • • a e 15 196 240 Skatydere fordelt efter Indteegternes Størrelse samt inddelt i Klasser efter K is ia sa 1 75 9 Familiens Størrelse, undtagen for nogle faa Byer, hvor eldstnevnte Inddeling Samme ag ikke er gjort, deriblandt imidlertid Bergen. Noget samlet Resultat af disse • G u e 3 Opgaver er hidtil ikke o ffentliggjort, og man har derfor fundet, at en Over- i 1 24 975 000 5 G u e 1 Sa s o g 9 11 715 700 sigt vilde have sin Interesse. Under Udarbeidelsen af denne er tillige nogle i o ak o 17 5 489 440 Originalopgaverne indløbne Sutnmeringefeil m. m. bloØe berigtigede. i e amme — 1 1 487 800 o mes a 9 Hovedresultatet af denne Bearbeidelse meddeles i omstaaende Tabeller 1--3 : ø s e g 9 759 7 Tabel 1. Oversigt over det samlede Antal Skatydere og den samlede Sa e o 15 • 3 3 e ik 7 Ia 1 45 667 040 beskattede Indtagt, i ø ge Skatteligningen for 1859, i de enkelte Byer inddelte o sg u 1 3 i Grupper efter deres Størrelse ;
e sam e e I eeg i e o 1 9 me ag e ye u g o o em ig e e Ska e ig i ge o 1 5 9 9 1 ( i e e e e a gska g i ge og o a se e komme e e e emaa s e e ge 1 -1 7 53 I e o 1 9 ikke me ag e ye e I ieg o K 9 7 og i i i s omme 1Ø9• yo e e e ye 7 K - A a Ska e e _ A kisso I seg usi e a K o e I ee g s s a e e ____ (i u - Q u • a u • Q u - Ia am - 1 - I a u - i u -I i a • Ia1 o 1 o A o e e 1 s e I us ue us ue ue K K K K K 1 1 - 1 • - 1 • 1 • 1 1 • - • 1 1 - • • 1 1 1 1 • • - • 1 1 11 - • • • 1 1 i • - • 1 1 • • • 1 1 - 1 • • 1 - • • • - Ø Q mea eg • i e 5 K 1 17 5 1 91 5 7 7 199 9 151 1 775 7 K a og me 5 i 1 K 5 1 1 77 7 7 197 7 9 5 15 5 3 • • - 1 - 11 • 1 5 77 1 1 937 191 1 99 - 19 7 1 1 • - - 1 • 5 • 59 5 • 171 1 1 19 17 1 5 1 1 - - - 5 • 1 • 5 7 199 9 9 5 1 1 9 1 9 1 5 5 • - - • 1 - 1 • • 1 3 7 51 1 7 97 • • - • - 5 • 5 1 1 5 1 1 9 1 1 - • - 5 1 • 1 1 as 1 5 111 - 1 - • • 1 - 1 1 • 7 11 1 • 9 • 1 K og e o e _ •1 • • 1 • Ø • - 1 Ia _ 11 91-9- I 171 1 1 97 1171K 7 9 1 7 7 9 Tabel 3. Det samlede Antal Skatydere og den samlede beskattede Indtæpt fordelt • efter Grupper af Indtaegtssatser for de forskjellige, efter Familiens Stlrrelse opstillede Skatteklasser.
Ska ek asse e e ami ie s S ø e se I K asse t: Ia wg sg a e Personae K asse K asse K aus K asse u e - e - 5-7 e - e e e e o g e Ia Familie. so e so e e so e
A s Sks I e e U e 5 K • 9 1 5 5 7 9 1 7 a og me 5 i 1 K 3 1 1 335 1 5 7 • - - 1 • - 1 1 5 1 55 5 1 • • ;1 • • 1 1 1 79 9 51 1 • 5 • 1 - 1 77 77 1 93 • • 1 - • 1 • 9 5 51 • • • 5 1 1 7 1 1 1 5
• - • 5 - 1 1 13 - • • 1 - 9 I • Ø og e o e • • • 1 • • Ia 11 8 1 7 7 7 7 71 1 1 Samme me a ag a S a a ge 9 1 1 • 99 75 171 5 9 K K K K K K A eae I a e U e 1 5 1 799 11 1 9 9 7 775 7 a og me 5 i 1 K 1 77 5 9 5 1 1 9 3 - - • I • 1 - 1 3 1 7 7 e • • 5 1 1 9 1 9 11 • • 5 • 1 - 1 11 1 7 1 3 9 5 7 7 5 5 - • • 1 • • 7 1 1 7 9 53 • • 1 • 5 • 7 1 5 77 91 1 • • • - 1 - 5 7 1 5 - - 1 - Ø - 1 35 • • 9 • og e o e • • • • 200 000 6 018 Ia 11 7 15 1 7 1 7 77 1 9 1 7 9 Samme me g a og a S a a ge s 11 ] 1 7 9 1 7 9 I 1 900 I 1 97 7 s For e ke e ye e asse o e i ge i a ge o e oe S a a ge e K assei e i ge i e 111 G a o ea ei e se igge e O ga e ( o o 1 -1 I kaa g o se • A E E
E KOMME E IG I GS ESU A
FOR SKA EA E 1919 -
OI A
ØS O Y KES - SKA ES Y E
Dot Statistiske e Ztitlsfliks. Contralbyraa's Bibliotek. 8entralCt'rt Bibliotek'
C ID • C. — Q C. • O (3 å S¢ S OA YKKE [ cQ 1920 1 _ i •
I 3 5 7 3 I 1 • I 1 • i1 I 1 I 15 I 1 17 1 e a o ke a - A a O e ems i ig I e ska - E ska • i e - e a o O em- a e i aeg e e e a o Sam e i e yg s a age i æg ydet e s Ska e is ik e es s ig o - i a e Ska ø e o mues- i ke Ialt A a yg s a e i e - e o Nt. a io- I e kommu e- e so ige us u me - Ska a a ag e 1 antagen a ska - e so - a age yg s e - mues- og pr. k ska e uk io s- skatydere e i gs- yg a e ska i æg o eg e I æg aa i æg sska ska a 1 k a e e y e e ige o mue I æg so ige so ige 1 æ i ge o mue og oce oce e mie - a ( sk9 y e ska y e I æg o mue a e ? ska - ska y e e sk y e yg s e - av ind-a 191 Ø eg (i u 3 o se ge e y e e ► (I u 3 swi ge , aa e a e ska y e e e so e K I K I K I K K ^ - K K K K K K 1.057.7;Hobøl . . 2397 1070 \ 983 12.987.100 2.034.815 1.L65.835 1.525.825 ro„...,: ' 114. 4 41.0 848 1593 84.08 68.0 I 5.75 ' 11.90 iIl NLi 2 Vaaler . '612 )566 2247 8.176.000 1.056.300 850.475 789.485 ^ .71.61 5 1503 97.88 68.7 7.00 2.00 IV alt. 1 Nei 2 3 Svindal { • 764 ' 440 ( 395 6.102.600 660.584 581.894 481.531 :'402.8 42.7 } 1473 96.74 69.2 7.00 2.00 IV alt. 1 Nei 3 4 Jeløy . 3513 ' 1296 1222 1 8.682.000 1 45 912 } 4.572.335 4.006.705 3.586.015 3.020.3' ':^ts; 252.454 34.8 1 300 I1 3278 • 168.26 76.4 6.00, , 2.00 11 alt. 7 Ja • 2 5 Rygge . 4245 1746 1645 17.541.700 3.398.727 3.320.825 2.406.492 .328.5` .416 38.7 800 2018 116.47 70.2 7.00' ' 2.00 II Nei 5 6 Raade . 2917 1197 1168 10.641.937 1.781.770 1.724.125 1.199.677 i 1 ; 17.258 40.0 611 1476 95.20 66.5 8.00 2.00 IV Nei 6 . 7 Tune. . 7589 2489 2425 29.536.700 6.808 335 5.267.125 5.081.855 3.540.6;'4 2.2Q 1. alt. 7 7 .5068 Rol søy 31.9 897 r 2130 174.58 672 11.00 Nei 37.6152554 901 859 6.349:500 2.330.538 1.719.900 1.784.842 1.174.2 33.6 912 2002 105.34 68.2 7.00 2.00 II Ja • 8 9 Glemmen 11169 3333 3263 19.526.700 9.129.900 7.305.900 6.851.869 4.693.9 4 ,;9.364 29.2 817 2257 162 99 63.7 1 1 .00 2.00 I alt.7 Ja • 9 1 0. alt. 7 Kraakerøy 3t;00 1147 1094 15.298.100 4.' 49.986 2.913.515 2.874.287 1.638.7 2.00 med till. Nei 1 16.582ra 30.4 1152 2665 106.82 56.2 6.50 , 11 Onsøy 7950 ► av 50 °/o 16.0282590 2448 27.826.000( 6.135.490 5.218 2341 4.282.644 3.367.2 30.8 772 ^ 2132 132.98 69.4 9.00 42.00 alt.7 Nei 11 Tilsammen • Moss fogderi 48181 78.590j16821 16068 172.668.337'42.058.780'34 53-1.533'30.864.522 22950.3 33. 1 873 j 2149 j 134.65 66.4
237.22612 Romskog . 501 209 192 4.371.600 322.075 197.125 112.2 38.3 `,13 Rødenes . 1386 24.708 6431026 55.09 56.9 6.73 • 2.00 Ill alt. 1 Nei 12 .;6 618.686593 559 9.112.300 875.503 788.025 531.6 56.830 40.3 632 ^ 1410 83 89 67.5 24 2.00 IV Nei 13 •14 Rakkestad 4315 1692 1624 18.537.200 3.019.088 2.753.400 2.180.093 1.826.4 37.6 4 15 Degernes . .1555 666 194.165 700 1695 101.40 70.4 7.20 2.00 Ill Nei 14 38.7 7.30602 8.759.300 1.051.910 900.515 767.320 6168. 73.532 676 1497 99.05 67.0 2.00 III Nei 15 16' Eidsberg . 6200 2575 E 5.50 40.4 T. 5.802507 23.162.937 4.466.462 4.174.592 3.155.187 2.863.6 ?22:504 • 720 + 1665 80.98 69.0 2.00 I11 Nei 16 17 Skiptvet . H. 6.00 37.0 6.952512 957 930 8.593.400 1.569.785 1.337.150 1.142 210 909.8- 96.585 629 1438 81.95 68.2 2 00 111 alt. 1 Nei 17 Sp. 4.80 18 Spydeberg 2732 1119 1077 18.243.700 2.435.030 2.283 875 1.865.930 1.716.41 .39.4 Ho. ^r 1 27.077 8914 2121 102.91 75.3 -1.90 2.00 111 Nei 1 8 ; . 19 Askim . . , He. 5.00 4.614105 1857 1809 30.352.800 5.441.050 4.480.550 4.403.220 3.443.7; 258.072 44.0 1325 2477 103.11 79.5 '1 80 III Nei 19 jTr.'20 Trøgstad . 3610 1624 1573 14.507.500 2.346.525 2,188 475 1.570.981 1.413.0; 6.30 137 000 43 6 6501 1391 80.13 65.1 2.00 Ill Nei 20 -i 1 B., 7.00 Tilsammen . 1 Rakkestad fogderi 26916 11292 10873 135.640.737 21.527.428119.103.707 15.940.853 13.433.9 fl 90.473 40.4 799 1 1757 1 90.54 70.3 .
. 21 Aremark . 1821 R62 RR1 752 712 10.071.760 1.020.446 697.940 540. 2! ;1!86.4931.86.493 39.1 560 ' 1212 91.71 62.6 9.50 2.00 111 Nei 21 22 Øymark 1988 720 688 9.527.500 1.333 385 1.155.720 1.002.226 824.51 671 1679 83.99 62 6 '5.20 2.00 Ill Nei 22 Idd . . I. 7.36 23 5710 1971 1882 16.463.400 3 844.585 3.559 025 2.F ^'^:,• -2^67.^ ` p29.471 ^ '• 32.9 673 1891 105.59 67.4 2.00 11 Nei 23 Berg 5911 E. 7 54 24 2511 2426 23.750.400 5 533.214 4.992.410 4.055.370 3.516.1 . : 41.0 936 2057 83.65 72.6 4.51 2 00 II Nei 2-1 ^239.0.52 i S ' 9.97 Skjeberg . 6687 2390 2293 973 4.900.70525 4.980.200 31.058.700 6.604.850 3.277.9 ' f 559.982 34.3 I 2137. 155:01 66.8 1.: 10.09 2.00 I Ja - 25 . ,; U. 10.19 26 Borge . 6766 2073 2010 19.404.900 7.635.564 4.754.630 5.978.953 3..9,101.7 200 1 alt. 7 . Ja ' 26 Torsnes r^ ^j76.824 • 29.7 1128', 2365 146.68 65.2 , 9.00 27 1483 574 560 4.161.000 976.988 936.450 636.933. 596 5 97 37.7 659 1672 83.40 64 4 6.66 2.00 II Nei 27 2.402.78528 Hvaler . 3920 1490 1397 6.857.775 2.479.541 1.808.292 1.731.5 : . : 2.00 IV alt. 8 Nei 28 Varteig 0 945 35.6 632' 1720 95.47 72 0 6.85 29 1202 443 427 3.505.900 720.090 704.330 494.354 478:5t : ; 44.083 35.5 599' 1649 99 43 68.0 7 00 2.00 IV • Nei 29 ; - • Tilsammen Idd og Marker fogderi 35488 12924 1395 124 801.335 30.148.663 24.268.936 22.304 958 16.434.71 1 :998.7191 37.7 I 849 I 1811 I 104.33 I 67.7 fylket Sum . 110.585 41037 433.110.409 93.734.871 77.907.176 69.118.333 52.8189 67.7$2 36.4 847 1931• 112.69 67.8 1 ; • , )°1Mi,
5 7 - 9 31 I 3 33 I 3 1 35 I I 19 I 1 • i 3 Sam e A a se a g e ses- I æg s oce ( is A a æ i gso ga e e komme e e so ig a ei si æg s a sska I æg s- A a e a a i ek e ig i g ikke ig ige me i æg e Ska e is ik e es o gaa uke e ( ægsska g æ se i kom e Ikke se - e a e A a e es e e a aa eg o se - se - a gi e ses- ua gi - s a sska - a ag e a ag og c o mue a gi e se k u e a gi e se ig ige o - skog- e o- i - aa aa a y e e o mue I ia; iske i g e - me a og e o e k uk i i gs- samme o uk skog e es a es em• eie s i ig K K Kr. Kr. K K K .482.70 500 219 821 227 43 43 1 1 Hobøl 5 5 3500 400 1686 263 9.174.100 9431` `. 15 739.20 500 110 469 114 4 39 0 39 2 2 Vaaler 6 5 1500 11.971..00 500 77 329 56 7 0 7 3 200 1002 151 6.315.05 1 4971^t. 3 Svindal. 6 5 1700 300 895 90 4.232.600 320. '146.943.30 500 741 450 496 21 0 26 1 4 Jeløy.. 8 5 4000 1500 2740 872 14.925.800 3.933,' 87.652.30 500 605 888 347 31 126 42 168 5 5 Rvgge 8 5 5000 200 1882 745 15.532.400 2.481' . 25.805.40 500 241 885 382 9 227 23 250 • 6 Rande . 7 2-5 2030 47 1037 272 8.408.700 905 119.906.79 400 1299 1127 1253 0 181 0 181 7 7 ' Tune d. 5 1526 15.002.400 4.7.7; s 50.176.00 400 464 406 495 4 94 14 108 8 Rolvsøy 7'/2 5 3000 100 1258 528 4.700 700 1.8 a 464.845.89 500 1965 1368 2214 63 53 12 0 65 9 9 Olemmen 7 5 2200 100 1388 2223 26.573.700 9.14 ,':.197.115.70 500 678 432 768 17 33 0 10 0 43 10 10 Kraakerøy. 9 5 2200 200 1534 816 14.808 400 ^ 3.548 `, . 256.934.00 400 1182 1324 918 49 198 21 111 330 11 11 Onsøy . . d. 5 1420 5.3 ; Tilsammen • c 1 1 57 7581 8499 7270 198 1027 89 144 0 1260 Moss fogderi 8906 146.272.100 33.837 ^ - 2.147.10 800 28 99 41 5 6 7 0 13 1 12 Rømskog . 5 5 3000 110 870 23 1.024.300 71 t 14.894.70 500 52 345 41 0 4 2 4 10 1? 13 Rødenes 6 . 2000 300 1334 155 6.431.600 511 57.489.80 400 357 1226 664 0 417 0 417 1•1 14 Rakkestae. 7 2—g 2000 100 1055 513 14.754.300 1.78 ; 15.080.00 400 146 470 311 0 193 194 1 15 Degernes • 5 5 4100 100 1089 178 6.110.600 521 ; 72.590.00 500 630 1835 965 0 575 575 1( 16 Eidsberg . 5 2-5 7490 100 1749 916 19.412.912 2.844. 19.859.601 500 208 565 172 5 128 128 l 7 17 Skiptvet 5 2-5 2000 100 1064 284 4.208.500 82^`?; 64.833.40 500 391 698 285 2 135 135 18 Spydeberg 5 2-5 3500 300 1785 488 12.787.950 1.82 ^ ^ 180.288.40 500 1017 796 906 39 186 186 . 19 Askim 5 5 3350 200 1907 1179 21.272.600 4.409^^ 31.501.50 500 310 1178 446 13 272 272 ( Trøgstad . 5 5 3500 100 1378 446 10.809.000 .1.2911 , Tilsammen F • 458.684.50 3139 7212 3831 64 1916 10 0 4 1930 akkes a og e i 4182 ; 96.811.762 14091('
92 23.389.10 400 661 56 6 3 2 0 0 5 21 20121 Aremark . 6 5 1200 500 879 120 6.954.310 533v 22.794.80 400 486 131 0 4 1 0 0 5 660•22 Øymark 5 5 4000 500 1527 312 6.787.700 ; .1.45 37 .; 500 1180 380 0 104 2 0 0 • 106 83923 Idd d. 5 794 11.015 550 210 189.106.10 ^ ' 400 1625 1017 14 277 17 10 0 304 2•" 99824 Berg d. 5 — 1118 21.923.9 0 4.449;:373.743.60 500 1258 1821 5 390 46 0 0 436 113725 Skjeberg 7 5 4000 100 1464 1086 29.801.100 5.694F^351 6..58926 91 0300 913 1301 18 125 0 0 0 125 15826 Borge d. 5 — 1249 23.112 830 6.293 400 413 117 1 47 0 0 0 47 1 50227 Torsnes 9 5 1500 200 771 261 3.605.200 707^ { . 34.807.00 500 604 680 7 92 0 64 0 156 2f 116 1.707' 8.282.00 300 0 0 28 Hyaler 5 — 1200 150 532 510 4.387.600 312 43 1 , 22 2 24 21 29 Varteig 6 5 2000 50 1224 142 2.3U1.Ø Tilsammen °1 1,091.681.05 4703 7452 5546 52 1064 70 74 0 1208 Idd og Marker fogderi 5592 109.890.090 23.153' t 2.960.937.83 3n:i '' S i 15423 23163 16647 414 14007 1169 I 218 4 4398 Sum fylket . 18.680 352.973.952 ►
3 I 37 3 39 I 1 • 3 4 1 9
1 Oaa uke e Smaa uke e
Ska e is ik e es O e e a Sam e O e em- Q e e s► i ic s i i A a A age Sam e ska Q e ems i ig A age Ska a ska aa s i ig komma A a A age A age Ska a ko uu eska aa o mue a age ska y e e o mue i æg I æg o u e og a age ska ska y e e o mue I æg i æg aa o u e og I æg I æg I æg I æg o mue og i æ i I ae K K K K K K K K K K K I K I 3.773Hobøl . 132 6.431.100 1 357 33 7 3 3 33 5 71 5 3 7 91 575 7 1 9 53 2.037 Vaaler . 133 5 3 3 9 3I 9 33 9 2.925 5 35 1 3 1 75 3 1 1 5 1.5933 Svindal. 90 4.090.100 260.068 219.094 23.772 2.889 37 3 151 1 1 7 9 3 3 - Jeløy . 29 5.836.600 388.510 363 273 33.469 13.397 115 15*) 15 3 9 37 351 13 5 5 3 3 1 9 4.8275 ygge . 198 11.646.200 921.100 781.496 77.938 4.652 3 9 9 359 5 1 7 5 5 5 3 1 19 53 5.917 Raade 228 8.104.400 686.525 551.814 60.353 3.011 5 57 1 9 59 5 5 1 9 9 17.1657 Tune . 149 6.321.900 594.950 475.325 65.203 3.992 437: 1 5 1 1 5 17 133 9 7 1 3 Rolvsøy . 4.3189 70 2 355.800 244.525 187.340 17.825 3.493 254 38 3 1 7 5 5 7 1 1 11 3.222Glemmen . 39 1.486 600 148.925 112.380 15.335 3.819 393` 3 37 3 35 3 3 1 9 1 Kraakerøy. 36932 1.334.300 125.025 87.840 8.384 3.907 262;: 7 5 1 15 57 1 5 5 12.549Onsøy 224 10.587.300 881.747 632.097 76.773 3.936 3 3 13 1.707.100 7 1 1 5 1 1 5 1 9 Sum Moss fogderi 13 ( 3 17 5 5 5351 3 199 ( 1 5 ( 3 37 331 5 77 9 9 9 9 7 553 53 5 315 I 1 5 i 91 ; 10.1751 Rømskog . 5 7 75 1 95 99 13 5 3 1 7 31 53.35013 Rødenes . 153 5 591 3 5 5 357 13 33 7 911 218. 5 - 73 77 9 37 156.0501 Rakkestad. 39 1 3 5 1 3 175 95 5 79 777 19; 13 97 5 1 7 79 1 53 63.9251 15 Degernes . 175 5 97 3 7 3 3 35 5 39 3 59 395 5 3 3 1 • 1 3 51 261.5781 1 Eidsberg . 1 35 3 1 9 39 31 7 1 3 5 3 17 179 1 7 77 1 11 1 5 1 1 7 21.50017 Skiptvet . 535 3 467.250 33 39 3 1 1 931 132 3 137 3 5 7 171.8501 Spydeberg 1 10.381 700 5 93 3 5 5 3 9 57 9 115 515 997 1 953 472.4001 19 Askim . . • • 7 9.037.200 7 9 3 3 19 19 15 1 3 7 97 19 51 1 3 185.725 Trøgstad . 3 9 7 9 3 5 3 3 335 175 1 1 1 7 9 75 3 1 3 5 Sum Rakkestad fogderi 7 33 7 5 9 5 1 7 9 7 191 9 7 I 1 77 1 39 553 7 71 95 1 5 I 5
1 21 Aremark . 11 5 1 5 37 .3 3 5 5 39 593 3 3 5 359 7 31 9 517 551 99 5 22 Øymark . 1 5 9 35 75 13 24.450 753 191 9 15 73 575 3 73 7 7 1 5 1 55 23 Idd 57 7 5 9 5 7 5 9 3 5 1 5 3 5 175 115 9 9 7 1 78 24 Berg 53 11.069 500 91 7 7 5 1 3 31 53 75.925 7 5 5 1.432. 7 25 Skjeberg . 9 9 9 1 33 3 1 1 95 31 5 151 * 91 3 75 1 1 7 5 19 9 • 3 13 26 Borge 1 11 55 31 531 3 7 35 35 7 1 1 59 5 3 91 3 3 9 1 4 27 Torsnes 5 9 219.475 1 15 17 777 3 9 3 9 5 91 1 7 75 3 2 28 Hvaler 1 1 37 15 9 1 3 57 1 7 175 73 31 37 795 3 5 9 9 2 29 Varteig 7 1 93 1 175 1 9 7 3 315 5 7 ** t 7 9 1 5 91 917 391 1 7 9 2 Sum Idd og Marker fogder 1 7 1 75 1 1 3 93 39 ! 37 3 15 O 9 1 3 9 1 5 7 3 5 1 5 19 I 1 3 I
Sum fylket 1 1 3 53 3 15 1 3 17 1 5 17 3 5 5 1 3 1 35 977 3 37 9 1 991 9 I 171 9 1 5 79 *) Herav 13 forpagtere. **) Herl 3 ,smaabrukere, fabrik- og Iænsearbeidere.
5 I 51 5 53 I I 5 i 55 I 5 57 5 so 1 3
3 e kseie e a ike e e a e smæ sk s e e e o 1• aa e ke e o ege eg a e i se s i ksom e iske e Ska e is ik e es O e e N 1\'r. Sam e O e em- a s i ii Sam e ska O a ems i ig A a A age A age Ska a ska aa snitlig kommui A a A age A age a e O e ems i ig aa o mue a age kommu eska ska y e e o mue i æg i æg o mue og a age ska i ka y e e o mue i æg i eeg aa o mue o mue og i æg I æg I æg i æg og i æg I æ K K 1 K K K K • K K K K K I K o ø 13 467.100 58.450 50.545 3.879 4.496 291 31 177.000 9 5 3 39 5 2 aa e 3 27.000 6.150 4.690 382 2.050 1 2; 19 133.400 7 5 1 3 1 1 1 5 74 3 S i a 3 47.000 45.710 3.359 15.b66 1.111 4 e øy 15 733.900 183.675 173.753 11.893 12.245 79; ' 56 336.300 159 5 11 179 39 5 132 5 gge 12 508.200 129.950 121 672 9.533 10.829 701;111 233.600 15 7 9 1 3 91 1 3 62 67 aa e 5 107.900 29.275 27.085 2.382 5.855 47( 30 120.600 3 75 199 1 33 ! 73 u e 14 159.600 54.325 42 850 5.167 3.880 381 ► 1 488.500 37 975 51 79 53 195 8 o søy 6 105.400 19.800 14.736 1242 3.300 20; . 17 127.000 1 7 17 3 55 3 3 209 9 O emme 53 1.152.600 197.050 161.396 20.058 3.718 37; ;:153 822.500 3 5 19 1 5 1 9 147 1c10 K aake ø 15 830.400 67.925 53.246 5.121 4.528 341 w 29 242.300 97 9 5 9 5 5 3 37 172 1 11 O søy 26 886.000 142.298 122.989 12.842 5.472 49253 556.400 5 5 739 35 37 33 1 3 131 Sum Moss og e i 165 1 4.978.100 935.8981 818.672 75.858 5.672 46( 847 3.237.600 1 3 97 1 19 535 113 3 3 171 I 134
1.9001,412 ømskog 2 36.000 3.800 2.404 233 11( i 6 7 3 7 1 11 45 ø e es 6 106.700 9.950 7.092 655 1.658 101 :' 6 5 5 37 153 9 25 1 y4 akkes a 13 250.600 85.800 76.970 6.043 6.600 461 ; 78 ( ‘3 3 1 1 1 5 11 7 3 5 1 10.381i e1 5 ege es 4 17.000 41.525 39.080 2.686 721 6 1 9 9 95 3 99 1 5 83 1` 16 Ei s e g 68 1.224.823 230.522 192.491 13.157 3.390 1(S : 215 5 3 3 51 1 15 7 1 7 70 117 Ski e 9 216 100 27.875 23.745 2.082 3.097 231 ; 24 3 1 31 75 19 31 1 11 1 3 3 59 111 9 S y e e g 10 335 000 62.250 56.685 3.401 6.225 341 ' 25 7 3 53 5 39 3 137 82 1 Askim 27 649.700 185.100 1 70.00o 9.195 6.855 34( 55 79 7 1 3 13 17 15 97 124 200 øgs a 12 233.800 27.700 20.387 1.868 2.608 15! : 30 39 7 33 3 17 9 1 7 1 111 42 Sum akkes a og e i 151 3.069 723 674.522 588.854 39.320 4.467 I 261 445 I 1.962.322 7 515 1 7 7 3 55 1 9 86 . 2.3842 1 A ema k 4 . 49.200 9.535 7.695 831 20; 0 0 2$32 øyma k 16 298.400 ' ' 44 000 36.946 2.528 2.750 151 + 14 33 9 5 1 931 1 66 I 24 1.703.700 154.800 139.100 13.767 6.450 57; ± 43 7 1 7 9 3 1 1 89 1' e g 35 1.953.100 327.725 307.408 18.333 9.364 5E! 1 64 91 3 173 1 7 315 975 715 108 , 2 5 Sk e e g 16 330.200 85.875 72.905 7.943 5.367 491 91 17 1 95 1 9 19 11 5 3 124 2 6 o ge 27 453.700 131.230 106.775 10.473 4.860 3K 114 1 73 5 17 7 15 3 139 2 .7 o s es 1 10.800 2.025 1.485 120 2.025 12( ;^ 1 7 9 3 375 75 1 19 1 73 77 2 g a e 24 432. 200 85.605 72.112 5.904 3.566 24f !/6 3 55 1 5 9 79 1.7732 9 a eig 3 26.200 - 5.320 3.784 336 11', 0 ° 0 Sum I og Marker og e i 150 5.257.500 846.115 748.210 60.235 5.640 40! 373 1.192 700 13 575 5 39 I 535 1 1 114
5.271Sum y ke . 466 13.305.323 2.456.535 2.155.736 175.413 371 365 6.392.622 3 5 5 3 9 1 19 3 117 117
*) Eiendomsomsætning.
c
5 ( 7 I 9 7 n 7 73 I 7 75 1 7 77 5 Em e s- og es i i gsmæ i a e es y e e e e e og o mæ Ska e is ik e es O e Sam e O e em- a s i O e ems i ig A a A age A age Ska a ska aa s i ig ko A a A age A age Sam e ska O e ems i iig Ska a kommu eska ska y e e o mue i ee i æg o mue og a age ska ;ska y e e o mue i æg aa o mue a age i æg aa o mue i æg i æg o ms( og i æg i aeg i og i æg
K I K K I K K K K K K I K K K s" 7 1 7 5 9 15 3 79 1 ; 3 39.3051 o ø 31 7 7 51 050 91 19 99 aa e 19 75 53 9 5 3 3 1; 1 5 1 14.170 1 5 1 79 1 3 71 3.4403 S i a 5 1 1 9 91 141 3.500 4.300 7 15 11 53 75 1 7 1 11 5 5 S 113 3 926.331 e øy 1 1 19 1 1 75 57 9531 5 1 1 7 1 1 9 1 115 193 3 3 7 11 155 9 214.0655 ygge 7 9 15 9 5 13 5 26.225 aa e 31 1 7 1 3 5 35 997 3 3 3 19 3 37 775 13 1 717 3 75 3 3 5 9 424.7307 u e 5 33 7 • 17 7 553 5 7 5 3 1 7 19 9 5 59 775 5 5 5 3 375 3 1 1 17 7 42.742 o søy 9 55 5 3 162 3.265 1 733.567 9 G emme 3 7 5 5 73 5 55 19 51 3 1 5 5 1 7 9 9 1 19 9 339.7321 1 K aake øy 3 1 1 7 575 93 55 3 3 9 9 1518.100 541.375 23 119 5.524 35 17 195 19 1 1 91 1 9 9 17 1 383.33911 O søy 7 533 99 35 1 3 197 11 Sum Moss og e i I 9 1 1 7 19 1 3 57 1 1 39 I 3 97 1283 1 I 9 3 1 7 9 3 31 1
0 8 852 1 ømskog 1 5 1 1 0 1.344 3 15 1 15 9 1 1 0 813 ø e es 5 3 3 3 5 13 1 5 5 13 178.400 39 7.1231 1 akkes a 7 115 75 93 177 9 1 ; 7 1 5 5 33 5 1 1 5 5 1.11711 1 1 3 15 3 5 1 • 5 1 ; 13.800 61 15 ege es 79 9 1 5 7 15 128.300 117 22.66417 1 Ei s e g • 1 1 1 3 7 3 3 9 3 733 1' 53 1 7 35 119 5 75 77 13 1 85 20 3.3011 17 Ski e 5 700 5 9 5 15 5 15 7 5 39 9 7 3 1 3 195 4.981 7 5 39 1 7 282.000 1719 1 S y e e g 35 1 97 3 5 5 7 5 7 59 5 95 15 7 1 i 50 304.900 8.158 19 Askim 7 9 199 5 1 9 11 3 99 1 5 5 5 7 733 3 19 1 11 5 19 69.900 31 8.487 øgs a 3 7 137 9 5 5 39 73 5 5 7 5 3 71 1 7 95 Sum 58.027 akkes a og e i 9 3 1 1 1 3 9 3 91 3 7 3 ii 3 1 3 I 1 135 51 11 7 1 111 II 29.600 2.502 1 A ema k 13 3 3 53 3 537 3 1 ;i 14. 5 1 5 1 17 1 53 1g 1 7 1 116.100 3.504 3 Øyma k 15 3 77 1 3 57 7 5 35 7 7 1 77 396.000 1 3 I 117 7 373 99 13 79 3 193 11 57 575 1 7 14 183 1 1 3 600.500151 e g 77 3 7 3 1 75 53 753 13 19 3 91 15 5 7 5 1 31 97 1 3 3 71 1 1 98.000 4.163 1 5 Sk e e g 1 9 319 7 53 75 377 9 3 17 5 1 9 575 1 5 11 197 3 3 9 5 764.800 3.990 7 ; o ge 55 5 5 19 5 1 5 77 15 359 ; 97 5 37 595 35 7 3 1 55.300 2.300 7 o s es 5 7 3 11 5 9 575 5 k 1 35 75 5 35 1 79 5 1 7 1.149.000 3.253 1 15 1 1 9 1 1 9 55 k 13 9 a e 5 5 9 5 53 3 3 17 3 9 5 55 13 9 a eig 9 7 5 500 3 5 5 35 3 7 A 3 5 79 53 17 9 Sum I og Ma ke og e i 55 1 1 9 1 59 5 1 351 7 1 55 3 59 3 I 37 1 3 953 1 1 515 3 3 3
Sum y ke 1173 7 3 1 3 35 5 7 7 1 3 7 5 315 5 7 7 57 5 59 7 9 39 3 19 ^
3 7 ( 7 79 I 1 I I 9 I 90 91 7 Tjenere og hjemmeværende a 8. Fabrik- og anlægsarbeldere. - - Skattedistriktenes ( e a -- Samlet Ojennem- Ojennemsnitlig Nr navn snllL Samlet skat Ojennemsnitlig Antal Antagen Antagen Skatbar skat paa snitlig kom i I Antagen Antagen Skatbar kommuneskat paa formue antagen skatydere formue indtægt indtægt formue og antagen skat',. re formue indtaegt indtaegt paa formue i og indteegt indtægt indtægt indtægt o me ' ' og indtægt I ia • K K K K K K K K K K K K 1 o ø 412 358.100 377.050 206.590 13.670 915 ! . 21.700 18.575 11.440 712 1 9 55 1 2 Vaaler 246 57.100 196.150 95.525 6.800 797 1 1.000 4.000 2.330 165 1.000 41 2 3 Svindal 184 15.400 137.320 55.700 3.722 746 • 0 • 0 0 0 0 0 3 4 e øy 161 1.500 177.975 79 044 4.745 1.105 1 342 000 • 1.034.720 683.978 1 11 2.600 104 4 5 Rvggge • 617 80.600 654.300 330.933 23 326 1.060 7 1 579.800 01.278 28.184 2.274 110 5 6 Rande . 579 117.500 478.150 234.956 19.031 826 5.000 19.315 11 954 1610 79 6 7 Tune 502 108.400 419.700 146.860 16.132 836 .1.482.800 2.358.550 1.607.465 179.735 2.325 177 7 8 o søy . 191 45.100 183.875 89.075 6.325 962 507.100 986.225 678.742 48.504 2.072 102 8 9 Olemtnen 275 8.500 221.750 75.180 8.286 806 E • 1 7 9 2.844.400 1.753.246 195.014 2.382 163 9 10 Kraakerøy. 139 179.100 131.075 33.601 2.545 942 674.000 1.252.425 609.686 40.989 2.367 77 10 11 O søy 361 229.600 382.720 160.076 14.865 1.058 ..614.600.. 1.071.849 745.381 56.196 2.174 114 11 Sum Moss og e i 3667 1.200.900 3.360.065 1.507.540 119.447 916 1; 4.801.200 10.169.869 6.505.350 592.139 2.317 135 it 1i 1 ømskog 85 107.900 50.575 20.273 1.580 595 0 0 0 0 0 0 12 13 ø e es 278 134.100 197.050 90.408 5.909 709 0 0 0 0 0 0 13 1; 1 akkes a 532 285.100 467.825 234.608 17.441 879 - 42.000 150.100 97.890 7.132 1.564 74 1 m i 15 ege es 224 101.000 199.245 108.540 8.125 889 I. 0 0 0 0 0 15 i 1 Ei s e g 892 300.600 763.485 308.500 21.489 856 I 21.0.130 181.640 131.041 7.627 2.137 90 16 UI7 Ski e 318 126.400 191.050 79.315 5.778 600 i 464.700 443.025 332.549 24.042 2.202 113 17 i ii U 1 S y e e g 461 252.200 491.650 280.700 14.184 1.066 6 200 264.025 213.845 10.457 2.934 116 18 ( 19 Askim 419 209.400 483.900 278.390 13.184 1.155 i 136.500 1.428.900 1.14 4.210 52.978 2.607 96 19 191.700 664.400 285 654 19.557 949 13.000 142.175 108.934 6.662 2.257 105 20 ; øgs a 700 L_ 1 1 Sum 3909 1.708.400 3.509.180 1.686.388 107.247 898 872.530 2.609.865 2.028.469 108.898 2.388 99 akkes a og e i 1 A ema k 299 38.600 185.580 69.116 6.649 620 1 0 0 0 0 0 0 21 7 3 Øyma k 189 148.400 180.190 110.534 6.046 958 1 35.500 94.900 62.572 3.324 1.898 66 22 3 I 501 135.100 451.525 200.930 15.206 901 1 I ; • 51.000 318.525 198.220 1 7 7 1 9 78 23 5 e g 758 108.400 765.050 372.258 17.673 1.009 i 398.100 1.297.575 871.611 41.976 1.990 64 5 Sk e e g 743 173.100 711.500 324.695 32.900 958 426.700 1.464.650 993.985 100.033 2:530. 173 25 7 o ge 383 79.600 378.858 142.303 12.966 989 1 891.400 2.474.110 1.601.958 145.974 2 467 146 26 7 o s es 167 61.200 157.575 75.365 5.141 943 1 47.600 160.025 105.225 7.086 2.222 98 27 9 a e 260 900 115.850 34.857 2.448 445 159.900 197.245 .125.366 9.075 1.616 34 28 36.700 136.785 70.573 5.366 912 1 54.800 107.410 75.455 5 768 1.704 91 29 1 1 9 a eig 150 i_____ I I Sum I og Marker fogderi 3450 782.000 3.082.913 1.400.631 104.395 I 893 I 3 2.065.000 6.114.440 4.034.392 327.943 2.240 120 3 691 300 9.952 158 4.594.559 331.089 903 3 I 7.738.730 1 9 17 12.568.211 1.028.980 2.301 125 Sum y ke . 11026 ►
9 ( 97 I 9 : 99 1 9 93 9 95 , 1 1 I 1 1 3 1 1 5 9. Husmænd og andre arbeidere. 1 Kaarfoik.
Skattedistriktenes Ojeni Nr: Samlet Ojennem- navn snill. • Ojennemsnitlig Nr. Skatbar skat paa snitlig Antagen Samlet skat Ojennemsnitlig Antal Antagen Antagen komm- Anta) Antagen Skatbar kommuneskat indtægt formue og antagen skat ftatydere formue paa formue antagen skatydere formue indtægt indtægt indtægt paa formue Indtægt indtægt fortne og indtægt indtægt indlu•- og indtægt K Kr. Kr. K I Kn ., Kr. Kr. K I I I K K K K 1.467 4::° 0 0 1631 o ø 220.700 239.200 135.640 7.411 0 0 0 1 42 aa e 60.700 43.150 21.060 • 1.595 1.027 å i 0 0 o 0 0 2 1.1663 S i a 44 40.500 50.500 23.291 • 1.714 1.170 3; f:: 3 52.500 3.500 2.408 303 , 0 101 3 0 225 e øy 168.300 495.300 306.020 18.686 2.201 V; o o '°07! 4 0 1425 ygge 108.300 268.550 170.633 12.146 1.891 8;4;- 0 5 0 103 aa e 71.100 135.200 74.328 6.087 1.312 0 o 0 6 0 1977 u e 368.800 304.575 175.650 18.786 1.546 0 o o o 0 7 500 0 o søy 2 1.000 230 16 8 8 0 6009 G emme 618.300 1.434.325 920.799 102.523 2.390 11 0 0 0 0 0 9 350 1231 K aake øy 398.500 381.625 247.014 16.655 3.10 1 ;^ :: . 4 17.000 1.400 60 37 9 10 11 O søy 391 433.900 667.741 377.210 34.818 1.707 ^^F_ o o 0 11 Sum Moss og e i I 2030 2.489.100 4.020.166 2.451.645 220.421 1.980 • 9 1 69.500 I 5.900 2.698 I 356 655 ( 39
011 1 ømskog 16 9.900 14.100 5.380 381 881 7( 0 0 0 0 0 1 12 ' 13 ø e es 19 33.600 15.800 5.683 421 832 33 633.000 34.550 23.988 2.762 1.047 83' 13 0 1 akkes a 108 127.700 127.075 67.297 5.100 1.177 0 0 0 0 111 1 0 0 14 015 ege es 44 25.200 55.375 34.400 2.495 1.258 Sr: 0 • 0 15 0Iu 1 Ei s e g 232 144.670 323.290 176.973 10.187 1.394 41. 0 0 0 0 0 0 16 0 c 17 Ski e 4 1.500 5.400 2.785 196 1.350 0 0 0 0 0 17 01 1 S y e e g 54 83.800 97.325 64.050 3.254 1.802 0 0 0 0 0 18 0?• 19 Askim 7 10.100 9.600 5.870 288 1.371 0 0 0 0 0 0 19 1.501.800 y øgs a 63 73.600 61.525 33.216 2.329 977 3:: 111 133 650 98.500 9.497 1.204 85 20 1 Sum 2.134.800 547 510.070 709.490 395.654 24.651 1.297 ¢;- 144 I 168.200 + 122.488 akkes a og e i an, I 12.259 I 1.168 I 85 ; 0A ema k 180 349.900 145.525 67.538 7.156 808 • 0 0 0 0 ► 0 0 21 0Øyma k 130 141.800 180.765 124.209 6.726 1.390 0 0 0 0 22 720 7.000I 471 222.900 778.800 440.390 33.026 1.653 , 2 1.700 67 850 33 23 31.200220 90.800 346.600 207.740 9.985 1.575 7 2 775 609 e g 91 396 13 24 0Sk e e g 201 210.100 313.700 159.765 16.534 1.561 1;Å 0 O • • 0 0 25 100 o ge 146 119.800 296.250 171.835 15.678 2.029 1 O 600 9 600 9 26 3.055 113.500 o s es 204 192.700 295.950 166.775 11.466 1.450 9 7.025 430 780 48 27 0 a e 293 416.700 451.220 307.232 22.372 1.540 .\ 0 O 0 0 0 28 0 a eig 10 13.200 14.980 10.090 783 1.498 0 O .0 0 0 29 Sum I og Marker og e i 1855 1.757.900 2.823.590 1.655 574 123.726 1.522 * 19 151.700 12.100 . 4.484 597 637 31
Sum y ke 4.432 4.757.070 I 7.553.246 4.502.873 368.798 1.704 t172, 2.356 000 186.200 129.670 13.212 1.082 77 1 1 7 I 1 I1 9 11 I 111 I 11 113 I - I 11 I 115 11 117 11 I I 119 A i em o muesi æg og e sio i 1 a iske e / Ska e is ik e es O e i Ska e is ik e es • Sam e O e em• C ie em- a sa a Sam e O e em- A a A age - A age S a a si a aa i i ig koma A a so ig A age A age Ska a ska aa s i g i aeg o mue og 1 a age ska kommu e- ska y e e io mue i ae g ska y e e o mue I æg i æg o m o mue og a age ska aa • i æg i æg i i æg I æg o mue og I æg K K K K - K K K K K K K K ' . 95.700 . 65.885 : 6.907 1.293 ' • c '1 o ø . . . . . 74 1.535.900 e 33 164.200 9 5 28.781 2.630 1.504 79 '2 Vaal e 50 872.000 " 56.325 36.955 : 4.330 1.126 : 1 .3 Svindåi . .. . . 25 312.500 .20.220 ‘ 13.893 • 1.358 ' 829 ' 2.605 21 258 1.302.300 501.567 300.028 29.606 1.944 115 : 4 e øy . . . . 61 2.854.300 158.950 123.668 13.129 170 5 Rvgge . • : • . 65 1.043.700 70.675 • 42.614 . 5.069 1.087 ' . 62 165 400 ^ Raade . . . . 40 508 500 32.625 18.667 i 2.510 816 I, 64.700 29.635 1.723 1.043 27 7 Tune . . . . . 33' 58 ^ .300 57.925 28.940 ^ 4.462 1.755 ; 1 erg: 8 o søy . . . . 23 ' 456.900 - 29.175 17.907 2.176 1.268 : ^^ 43 72.000 75.125 41.555 4.381 1.747 102 , 9 Cilemtnen . .. . - . 60 966.700 73.250 37.842 6.096 1.261 lI 79.280 63.655 ; 5.514 3.049 • I b 10 Kraakerøv. . . .' 26 702.900 e 296 1.266.500 539.100 378.831 29.011 1.821 98 11 O søy 82 1.101.900: 68.300 26.762 4.613 84 kerøy 60 Sum 199.500 97.675 36.766 2.795 1.628 46 Moss fogderi 539 10.936.600 . . 742.425 476.788 56.164 1.377 it, 752 3.169.900 1.327.792 815.596 70.146 1.765 ► 93 12 ømskog . ^. . . 17 484.000 28.000 20.687 2.360 1.647 . 1^ 13 ø e es . . . . 0 ^ • 0 0 0 0 . 0 • • 14 akkes a . . . 162 2.190.200 161.250 103.228 11.812 995 : 749 600 84.895 56.500 5.623 1.061 15 Degernes . . . . . 80 1 1 1 1 I 1 3 I 1 1 5 1 16 Ei s e g . . . . 246 4.170.719 354.260 238.863 21.703 1.440 I 17 Ski e . . .. . 55 824.100 45.425 26.276 3.474 826 1 18 S y e e g ; . . 81 1.530.600 1 41.375 104.725 8.131 1.745 11 1 uke e 19 Askim . . • :. . . 78 1.697.400 114.100 43.300 6.897 1.463 1 20 øgs a . .. . . - 0 • 0 0 - 0 0 . : 0 20 206.7001 37.0001 24.310 I 1.827 1 1.850 1 91 Sum akkes a fogderl • 719 11.646.619 929.305 593.579 60.000 1.292 •
y 55.680 36.724 5.141 1.091 . 11 1 7 1 I 1 9 131 I 13 133 - 2l A ema k . . .. . 61 824.500 I 22 Øymark . . . 63 1.241.900 • . 76.750 ' 54.665 5.331 1.218 37 590.400 " 35.475 17 450 2.462 958 - ■ 23 I ' 12 c. Haandverksarbeid ere. 24 Berg . . '. . . 93 2.689.100 190.175 145.592 : 12.205 . 2.044 1; 25 Sk e e g . . . . 73 1.235.700 94 375 61.435 8.607 1.293 ' 1 amen. . 349 280.4001 731.6751 443.322 1 49.326 I 2.096 I 26 o ge . . . . ; .. 55 765.400 52.650 23.531 3.648 . 957 + 112 27 o s es . . . . 10 122.200 8.600 3.895 503. ' 860 , 28 a e . . . . . 60 816.000 65.620 42.763 - 4.632 1.093 29 a eig 35 249.000 26.545 15.974 1 696 758 , 13 1 Sum 135 I 13 I 137 I 13 1 139 1 I og Marker fogdel i 477 8.534.200 ' 605.870 402.029 44.225 1.270 12d. Kvindellge fabrikarbeldere. Sum fylket . . . 1735 31.117.419 2.277 600 1 1.472.396 1 160.389 • 1.313 'men - 29 2.9001 32.0001 14.060 I 1.552 1 1.103 I 53 1 3 go oa ; ,. Uy y i-1 go pel. 1 _^ 0 1
I 1 5 1 11 1 1 9 15( I 1 1 3 1 i 151 15 I 153 15 1 1 I I 13 oe 1 I e yg s A/S og a ke
e "" Ska e is ik e es G e Sam e O e em- sa G e e s i ig a ska aa s i ig A a A age A age Sam e ska O e ems i ig A a A age A age Si a a ko a Ska a kommu eska aa o mue o mue og a age skoW a y e e o mue I æg i æg a age ska y e e o mue i aeg I æg aa o u e o I æg æg og i æg I æg I og i æg K 1 K K K Kr. K K Kr. K K I K 4.685 6633 54 300 10.475 9.555 3.491 5 196.400 23 425 23.425 1.819 364 2321 o ø 1.025 • å 0 0 0 0 aa e 4 12.500 4.100 2.970 0 O 0 4682 125.300 4.055 3.118 2.027 2 0 0 0 0 0 O 0 3 S i a 0 4 2.239.300 406 O 1 • 1.625 1.625 ; 57 1.144 e øy O 0 0 0 0 11 1.824.600 1.6970 0 0 0 O ► 18.666 18.666 '‘'47.955 450 5 gge O 0 " 3 13 5 14.400 4.800 a e 0 0 0 0 14.400 1.429 476 164.331O 0 0 0 O 0 = 8 14.228 200 1 31 5 1.314.645 206.P86 25.873 0 7 u e 0 E • 41.003.500 302.273 302.273 75.568 o søy O 0 0 23.166 5.791 156.4206 89.100 2.575 1.962 394 429 i • 10 10.421.700 1.561.200 1 .564.200 192.905 19.290 74.3149 O em e O 0 0 0 1 366.084966.084 9 79.960 6.150 1 K aake øy 250O 281 13 7 7 9 9 849.366 849.366 65,33511 O søy 9 95.100 2.525 665 81.321 6.255 Sum 2.007 I 989 I k 71 I 46.673.400 I 5.054.684 I 5.054.684 Moss og e i 24 376.300 I 23.730 I 18.270 I 597.117 71 192 I 8.410
00 0 0 0 0 0 0 0 641 ømskog 900 1 38.000 3.000 3.000 263 I 13 ø e es 1 18.000 900 450 3.000 263 0 0 _16 1.162.800 173.220 173.220 14.797 1 925 1 akkes a 1.962 419 2 100.300 3.925 3.000 8.800 670 670 66 167 16 0 15 ege es 0 i 3 599.976 45.777 45.777 3.718 I 1 Ei s e g O 0 0 0 15.259 39 . 21 ‘ 2 8.500 375 68 187 3 49.500 11.275 11.275 882 3.758 294 721 W'17 Ski e 2.925 6 127.200 15.525 15.525 I 1 S y e e g 3 186.800 8.775 7.090 1.001 2.588 167 1 0 , O 0 0 0 19 7.937.400 602.100 602.100 42.044 31.689 2.213 73019 Askim 6.130 2.341 6 210.100 28.150 28.150 2.724 ^I øgs a 3 156.900 7.025 4.692 454 1 Sum 1.909 158 1 133 77 879.717 akkes a og e i 11 470.500 21.000 16.738 1.955 I 879.717 65.495 15.167 1.129
i 49.013 47.067 39 1 53 4 109.600 16.475 16.475 1.780 4.11 4 5 1 1 A ema k 4 960.660 0 0 0 0 0 1 3 øyma k 53 1 51 I1 110.220 9.248 1 7 77.500 3.250 1.340 1 10 020 308. • 3 139 925 308.925 18.983 1 e g 5 16.800 1.186 856 102.975 6.327 ^ ?6 9 5.425 3.540 497 904• 16.202.100 1.630.005 1.630.005 195.076 232.858 27.868 i 5 Sk e e g 24.535 2.608 4.750 23 9.302.500 2.233.760 33 7 219.643 o ge 6 200.300 28.500 97 1 9 55U 18.950 18.620 1.854 9 75 3 35.000 1.550 1 55 173 517 58 7 o s es 2 307.000 5 7 45.800 1.385 1.385 195.500 25.015 25.015 2104 5.003 U 31 1 a e 0 34.300 1.765 1.765 200 9 a eig 0 0 0 0 588 G i I Sum 11.864 2 911 59 I 28.530.800 4.327.715 4.327.715 • 447.207 73.351 I og Marker f ogderi 37 1.676.960 107.709 97.343 I I I 7.580
132.351 15.826 2.117 ;188 85.337.976 10.262.116 10.262.116 1.109.819 54.586 5.903 Sum y ke 72 1 2.523.760 152.439 1 156 I 157 lw I 159 1 U 1 rc 155 I I ! I •163 1 1 5 166 1 7 1
15. Utenbygds A/S og banker. 1 A e utenbygds ska y e e Skattedistriktenes - -- Samlet O e em- navn sri ajennemsnitlig Nr' sn'' '• - Samlet skat Arital Antagen Antagen Skatbar skat paa kora ei d^ t1lAntag en Antag en Skatbar Qjennernsnitllg kommuneskat skatydere formue Indtægt Indtægt formue og antagen sir, tenformue Indtægt Indteegt paa formue antagen fore Ina formue indtægt Indtægt t og Indt9egt Indtægt og Indtægt tap. ,_ Kr. Kr Kr. Kr. Kr. s Kr. Kr. Kr. Kr. • Kr. Kr. I Hobøl 5 298.200 22.430 22.430 1.897 4.486 I '4 . 1.912.100 412.650 412.650 27.805 5.576 376 1 2 Vaaler . . . . 8 115.500 4.125 4.125 519 515 . 14 781.200 198 600 198.555 15.461 5.840 454 2 3 Svindal. 0 0 0 0 0 0 13 1.184.400 78.670 78.670 7.876 1.870 183 3 1 Jeløy . . . 16 2.769.100 381.625 381.625 28.436 23.851 1 4 1.442.600 182.380 182.380 0 13.828 3.377 256 4 5 Rygge 0 0 0 0 0 0 1.357.800 59.236 59 236 6.11132 658 76 5 5 Raade 5 16.173 9.675 9.675 806 1.935 11 567 264 • 33.570 33.570 3.820 1.599 181 å 7 Tune 5 929.100 61.715 61.715 9.043 12.343 iy 2 351.100 164.850 164.850 24.108 3.232 170.043 13.536 15.458 472 7 B Rolvsøy . . . 11 837.300 170.043 1 ^7 347.900 • 138.322 138.322 10.419 b 9 Glemmen . . . • 18 729.000 161.575 161.575 19.231 8 976 16 631.400 35.650 35.650 5.184 5990 224 9 U Kraakerøy. . . 19 901.900 227.590 227.590 16.597 11.978 1 • 232.000 42.797 41.837 3.156 2.037 150 10 1 Onsøy 0 0 0 0 0 0 1.519.700 65.365 65.365 8.918 544 74 11 - Sum Moss fogderi 87 6.596.273 1.038.778 1.038.778 90.065 11.940 1 12.327.464 1.412.090 1.406.085 127.437 2.473 223 2 Rømskog . . . . 4 173.900 0 0 347 0 ;3 2.687.000 124.950 124.950 13.783 9.611 • 1.060 12 3 Rødenes . . . . 2 1.611.400 68.200 68.200 7.478 34.100 p 585.300 15.378 15.378 2.130 530 73 13 4 Rakkestad. 6 247.400 3 •903 3.903 775 . 650 16 580.300 176 565 176.565 13.871 3.838 301 14 5 Degernes . . . . 1 116.300 5.080 5.080 663 5.080 17 1.231.500 141.720 141.720 12.808 2.500 224 15 6 Eidsberg . • . . . 11 569.823 24.245 24.245 2.473 2.204 14 470.685 222.848 222.588 13.296 •4.127 , 246 ; 16 7 Skiptvet . . . . 7 1.887.200 114.490 114.490 11.731 16.357 1 j5 163.900 106.495 106.495 7.729 7.099 515 17 8 Spydeberg . . . 5 3.816.800 67.850 67.850 10.930 13 570 t8 366.200 59.005 59.005 3.582 2.107 U7 128 ^ 1 t^ .9 Askim 8 4.566.900 330.850 330.850 23.472 41.356 !1 • 2.616.600 27.550 27.550 6.032 1.312 287 ^ 1- 10 Trøgstad . . 0 0 0 0 0 0 L714.000 123.675 123.675^ 9.508 2 945 226 : 2C Sum ^r Rakkestad fogderi 44 12.989.723 614.618 614.618 57.869 13.968 1 )6 9.445.485 998.186 997.926 82.739 3.262 270 i -- il - Aremark . . . . 6 201.800 5.672 5.672 942 945 i6 1.945.550 86.405 86A05 12.081 3.323 464 2! 22 Øymark . . . 11 1.475.500 148.190 148.190 10.657 13.472 H 596.300 29.475 29.475 2 725 1.403 130 2'. 23 Idd 19 2.096.100 ,- 100.530 100.530 11.597 5.291 32 2.167.700 71.560 71.560 9.644 1.376 185 2: 24 Berg 8 1.324.400 143.670 143.670 9.479 •17.959 1 39 1.773.300 87.023 85.799 7.573 1.261 1.097 2- 25 Skjeberg . . . 7 127.600 23.055 23.055 . 2.575 3.294 r7 901.100 45.660 45.660 6.394 593 83 2; 26 Borge . . . . • 18 1.634.200 591.329 591.329 56.488 32.852 6 394.300 27.345 27.345 3 249 •1.709 303 2( 27 Torsnes . . . 5 275.000 19.325 19.325 1.837 3.865 i 4 34.700 713 713 129 178 33 2". 28 Hvaler 12 55.975 16.181 16.181 1.871 1.348 39 530.000 34.175 34.175 3.401 495 49 2: 29 Varteig 0 0 0 0 0 0 13 188.100 13.995 13.995 1.425 1.076 109 ------. jI 1! Sum . lddog Marker fogderi 86 7.190.575 1.047 952 1.047.952. 95.446 12.185 1 17 8.531.050 396.351 395.127 46.621 1.142 1 134 I i Sum fylket . . 217 26.776.571 2.701.348 2 701 348 1 243.380 1 12.448 2•1 30.303.999 ; 2.806.627 2.799.138 256.797 2.293 210 3
1 i I 3 I 4 5 7 9 I 10 I 11 I 12 1 13 14 1 15 I 16 Herav Antal Ojennemsnitlig Den skat- Ojenaem- bare indtægt Dolketal lnden- Herav for indenbys antagen Indtægt Samlet snitlig for- iol av den Skatere Pormues- efter ratio- Antal bys Ialt o Nr. Byer Ialt de inden- kommune- personlige antagne Skatbar Byer mues- og pr. 100 kr. skat pr. neringstæl- skat- person- antagen antagen bys per- indtægt .for Indtaegt skat paa skatydere pr. pr. indtægtsskat skatbar 1000 kr. lingen av ydere sige formue de inden- indtægt sonlige formue og i procent skatyder Ind. pr. skatyder bys per- indtægt formue 1918 skat- skatydere vaaner (i rubr.3) indtægt av ind- (i. rubr. 3) sonlige ydere vaanertallet skatydere
K K K Kr. Kr. Kr. Kr. K • Kr. • 1 Sa s o g 50.971 13 3 3 3 531 5 19 3 7 9 7 7 15 59 53 o g 9 7 3 5 1 9 79 1 1 1 e ks a 11 7 5 57 3 595 71.01 19 53 11 1 59 3 Øks a 77 3 5 1 3 1 71 55 1 3 e ikss a 61.3015 73 5 9 99 999 5 9 1 15 5 3 5 3 1 ikss a 9 73 31 7 9 9 3 1 1 1 Moss 56.909 1 3 793 3 5 3 39 9 17 13 1 9 531 777 1 31 15 39 5 1 9 3 1 19 1
17 18 19 j 20 22 24 26 27
Er skatyderens Samlet Antal selvangivelses- statsskat Indtægts- pligtige med lndtægter Antal ' Herav fra Antalhustru medreg- Deres b; Nr. Byet Hvilken reduktions- indkomne ikke selv- an .: Bye r (tiilægsskat grænse statsskat-tabel er anvendt? net blandt fot- antegne paa indtægt for selv- selv- angivelses- yderesorgede formue lnf 2500 kr. under angivelser pllgtlge personer. og formue angivelser og derover 2500 kr. i" medtat) 1 Kr. Kr. Kr. 1 Sa s o g a e 1*) a 7 97 1 19 Sa s o g 1 3 9 7 17 3 1 3 ; 95 e ks a a e 11 a 75 9 71 1 15•7 e iks ai 1 3 1 5 1 1 3 1 9 3 e ikss a a e 1 a normaltabellen 3 17 1 31 e kss a 1 531 1 355 3153 3 Moss a e 1 a 5 a 9 9 1 91 Moss 7 5 53 1 9 1 3 1
Normaltabellen, med forandringer i h. t. lov av 3 '/5 1919 § o e i ge å e o sk e ige i ss i i ge m a o mue i ek og o mues- og i ek sska e e e e kommu a e ska e ik- i g o 193 -1939 Ska a i - Ska å A a i ek ek ( i eggs- o mue og A a A a o mue i ek i ss i i gsg u e ( a ki sku ( e e a i ek og e - ( e eska ska y e e ikke a me a ki sku e a a k- og i eggs- ikke a me i sku ikke ska ikke a me a me I Selvstendige: Kr. Kr. Kr. Kr. 841 a Gå uke e og skogeie e732 1 188 719 675 137 601 848 80 656 935 17 369 741 1 Gå uke e og iske e 504 8 115 886 1 263 456 370 758 97 509 224c Same 957 500 338 402 190 731 35 729 56 a Små uke e 326 186 185 538 48 867 382 17 541 287 3 645 482 4 Små uke e og iske e 544 . 9 375 450 3 252 432 743 163 169 810 453 iske e 564 37 741 896 5 841 178 8 400 526 1 557 753 13 a ikkeie e ski s e e e 627 k ø me ege m 229 633 183 51 316 174 41 494 674 7 293 012 5 å e ke e o egen eg i g a e i se s e ig 28 i ksom e 878 I 88 440 762 43 336 880 24 019 876 4 065 071 Kå o k e s o is e a e me o e sake ig o - muesi ek • 57 898 455 948 069 66 156 779 42 679 344 8 370 531 II. Funks joer: 7 Em e sme og øye e u ks o e i o e ig og 97 i a e es e955 8266888 65 242 588 56 272 042 9 073 182 , e e u e o e e ag u ks o e 43 596 127 980 059 176 489 692 - 134 024 938 21 063 962 289 Ko o - og644 u ikk u ks o e o 1 41740 455 78 804 346 49 775 926 7 895 155 III Arbeidere: 1 I us i- og å e ksa ei e e a ei e e e eie 124og a e a egg 870 a Me 92 901 138 282 295 549 177 062 080 27 970 481 13'384 K i e 2 028 668 16 985 152 10 282 740 1 503 778 1911 S ø o k og a gs me 650 (ma ska 10 476 021 41 508 228 28 124 938 4 000 564 781 emme e e a 251 19 346 696 36 587 804 11 757 135 1 932 856 9313 e e e og as e a ei e e621 i o - og skog uk o 1 11 203 068 59 268 096 22 800 752 3 661 047 711 usme og a e a ei e e325 1 3 616 61 150 070 5 1 4 230 285 785 i samme i e yg s e so ige337 ska y e e 2 617 090 468 1 196 306 056 731 318 449 1 3 935 948 I Selskaper m. v. og utenbygds skattytere: 1 57015 oe 1 21 724 547 1 619 283 1 176 717 261 696 1 I e yg s se ska e o e i ge a ke og a e 5ska e ik ige 433 i e i ge 511 610 025 38 048 756 38 024 905 674 717 17 U e yg s se ska e o e i ge a i e og a e 12179ska e ik ige i e i ge 857 326 827 57 123 423 57 121 207 12 033 017 421 A e u e yg s 149ska y e e 31 3 7 59 151 5 9 1 7 571 57 846 o e sum 668 4 320 059 463 1315 249 067 849 313 849 147 478 204
Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i Rapporter 98/6
i ige e u gi å em eom å e e ious y issue o e su ec
Rapporter (RAPP) 9 / M e e S (199 Øko omisk eks og o e i g a i ek i ye e i es -Ag e og Øs o 1 - 199
Sosiale og økonomiske studier (SOS): 79 S a is isk se a y å (199 e o ske ska esys em 199
5 Rapporter 98/6 Ska esys em og ska es a is ikk i e is o isk e s ek i
e sis u gi e u ikas o e e i se ie a o e ece u ica io s i e se ies e o s Me e ia gi å 3 ose komme i i egg i ise e i e e o e sik e is ikke a e e o gi
97/ K O O e a A ei s i u e a syke eie e og 97/19 S -E Mame u u o g og oack ege e e e s u ie- og a ei smø s- e Ski smisse i o ge 1 -1995 o ka e e å og 1997 7s k IS -537- 1-3 ek eska sko o e 1997 115s 135 k i k m a IS -537- - 97/9 A å e og K O se U ike me o e o e eg i g a e i ika o o u e igge e 97/ K y a og o s ø U s i i u a o sk i as o 1997 3 s 1 k i k m a IS - u a 1997 31s 1 k i k m a IS - 537- 5- 53 7- 9-
97/1 Mo s u Eie og uk a e so i oe 97/ 1 ass I es e i ge kos a e og ge y e i u ik i gs ekk 19 -1995 1997 5 s 115 k e kommu a e a ø ssek o e 199 IS -537- 11- esu a e a u e søke se i 199 1997 5 s 115 k i k m a IS -537- 53- 97/11 S E ø e E s o e o e ak me o sk i gs- i e si e? E a e e se a iag os iske 97/ ygå E e se og K O Sø e se u isme s me o e 1997 33s 1 k i k m a IS - øko omiske e y i g o o ge e ys e 537- 13-7 as o a eg ska e s sa e i eg -ska o u isme 1997 9 s 115 k i k m a IS - 97/1 O Skogesa A a s eg ska o o ge - 537- 55- i si e og me o e esu a e o a i og g ass 1997 115 k i k m a IS -537- 97/ 3 K Wo (e Su y es o se i a Ge e - - e s ec i e e Case o S uc u a A us me i am ia 1997 77s 115 k i k m a IS 97/13 y gs a og K -M oa sø a g i sa ei s- -537- 5 -7 e iges i ek e og øko omiske e ekå 1997 9 s 1 5 k i k m a IS -537- 19- 97/ I Se iusse U a ss a a a ik i e a - omse i gsi ekse 1997 3 s 1 k i k 97/1 M eigum o i ge i og ku ska om m a IS -537- 3-3 o sk u- e 199 1997 s 75 k i k m a IS -537- 5- 97/ 5 ass ouse o ecyc i g a es a so i was e co ec io ees 1997 3 s 1 k i k 97/15 M u Ø. a a og S y egis e - ase m a IS -537- 7 - e a ue i g a o i æ e a ei s-ma ke s i ak okume as o og a a yse 1997 s 1 k 9 /1 Ø Ko ø se S a is ikk om i o mas o s- i k m a IS -537- 9-3 ek o ogi S a us e o og u ik i gsmu ig- e e 199 3s 1 k i k m a IS - 97/1 E o møy og S øm Sam u søko omiske 537- 7 - kos a e a o e ig essu s uk og u ike i a sie i gs o me - e eg i ge ase å e 9 / A u o e Cos s o A e a i e o icies o isagg ege ge e e ike ek smo e 1997 a e a as ic Was e 199 3 s 1 k i k 9s 115 k i k m a IS -537- 3 -7 m a IS -537- 7 -1 97/17 E Sø e se og I Se iusse ( e Sam e oku- me as o a ko u k u i ika o e i S a is isk 9 /3 Ø. Sku e u A a s eg ska o o ge se a y å 1997 99s 135 k i k m a IS Me o e og esu a e o å o ga isk a a -537- 3 -3 199 3 s 1 k i k m a IS -537- 5 - 9 97/1 æ a A G ii e Comme cia o icy a e a Com e i io i e o wegia 9 / S M e e øko omisk eks og o e i g a Se ice I us ies 1997 3 s 1 k i k m a i ek i ye e i es -Ag e og Øs o 1 - IS -537- 37- 199 199 37s 1 k i k m a IS -537- 5 -5
59 e u a esse S a is isk se a y å os oks 131 e - 33 Os o
u ikas o e ka es i es a
S a is isk se a y å Sa g-og a o eme se ice os oks 1 - 1 Ko gs i ge
e e o 55 e e aks 55 95
e e Aka emika — a e i g o o e ige u ikas o e Mø e g 17 os oks 13 e - 33 Os o
e e o 11 7 7 e e aks 5 51
IS -537- 531-1 ISS - 5
is k 115 i k m a
i
a m - O
S a is iskse a y å S a is ics o way _ —