9/ aoe eos

Kase Geu

Skattesystem og skattestatistikk i e historisk perspektiv

Saisisk seayå • Saisics oway Oso-Kogsige aoe I ee seie uisees saisiske aayse meoe- og moeeskiese a e ekee oskigs- og saisikkomåe Også esuae a uike ekeue- søkese uisees e oes me uyee kommeae og aayse

eos is seies coais saisica aayses a meo a moe esciios om e iee eseac a saisics aeas esus o aious sige sueys ae aso uise ee usuay wi suemeay commes a aayses

Saisisk seayå mas 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie

IS -537-531-1 ISS -5 Saaeg i aee Symos i aes Symo a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Emegue Ogae mage aa o aaiae 51 Iek omue ska Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Emeo i Ieksoeig u Iekseks Mie e 5 ess a 5 o ui Skaeguag a e uke eee emoye Skaesaisikk Mie e 5 ess a 5 o ui Skaesysem a e uke eee emoye Økoomisk eks oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aee seie eak i e omogeeiy o a oioa seies ykk Saisisk seayå ee sie oige ugae eise sice e eious issue Sammeag

Kase Geu Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

aoe 9/ • Saisisk seayå 199

ee aoe se å oeekkee i skaesyseme i e -ås eseki og ee sesie omeksome mo e ieke eskaig i kommuee Skaesyseme sik e e uome i ag e e esua a e ag osess som skø a å 1-ae Skaeeome a 1 oeseme uk a iek og omue som skaeguag og ee isie e ieeø i skaeeome a 1911 Sikemåe me å suee uikige i skaesyseme e å see oss i sa i å uee ikige å skaesaisikkes uikig og sesie oi skaesaisikk ø 197 som ikke oeigge å egiseom ka ukes i oskeige aayseomå

Skaesaisikk a 1 og emoe i esee Ieksa a skaeigige e aae iek (uoiek aukke uike aag ukes i å eege iekseks o oge og Oso kommue a 13 i 19 eege iekseks sammeiges me ekse i uoasoaouke og isse måee ise go samsa Soow (195 ukes som guag o e iguemsiig a ieksoeige i Sasog og Kisiasa a 1 i 19

e egges ek å i aoe a ee skaesaisikk ka egge guage o mage ieessae uesøkese a ieks- og omuesooee i oges ye og aisike e ises i a e ø æe muig å a ugagsuk i ee igigsookoe og skaeise o å uesøke ieks- og omuesoo å esoiå

Emeo Ieksoeig iekseks skaeguag skaesaisikk skaesysem økoomisk eks

3

aoe 9/ Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

Io

iguegise

1 Ieig 7

Skaesyseme ø 1 1 oiikk og samusi Ska å guag a maikkee 9 3 Ska å iek omue og maikkesky/eieomme 11-1 11 E ko osummeig a oeekkee i eioe 11-1 1 5 ueig a saisisk maeiae 13

3 Skaeeome a 1 1

Skaeeome a 1911 1 1 Skaeggig a esoe 1 Skaeggig a seskae og isiusoe 1

5 a ka skaesaisikke oee oss 3 51 Uikige i e aae iek 13-197 3 5 Aa iek som må å asoaiek og egioaiek 5 53 Økoomisk eks — e emiisk uesøkese 7 5 Ieksoeig 55 Skaesaisikkes uikig 9

Osummeig 31

eease 3

eegg A Uag a igigsookoe o Oso 17 33 Uigig a ska i yee 1 35 C Uag a igigsookoe o Oso 1 3 omue og iek ee skaeigige o 1 3 E oges asoaiek 1913-19 eege a Weeag 1 ia uoiek a aei og kaia som ae a iek eege u a aa iek G Ieke i oske ye ee skaeigige o 159 3 aee eøee igigsesuae o skaeåe 1919- Øso ykesskaesye 5 I oeige å e oskeige issiige m a omue iek og omues- og ieksskae ee e kommuae skaeigig o 193-1939 57

iigee ugi å emeomåe 5

e sis ugie uikasoee i seie aoe 59

Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

1 Ieig

Saisisk seayå a sie 197 a egisease kommue ee eigsie a Skaeiekoae igigssaisikk å esoiå ee a muiggo (iigee iksskaesye o ieksåe 19 uesøkese som kee iomaso om e ekee ae ee kommue o skaeise; e o kommue- esos iek og omue iøge skaeigige eskaige og e o saseskaige e i kee uige ska skaekasse oseskommue m og mye essuse o å ieeegge aaee a skae- a eksemeis æ uk i aayse a ieks- isee o oskigsomå Me som i ska se oeige igigssaisikke gi ku iomaso eeo oeigge e oskeige aggegee om oeaee e igige og ikke om eke- esoe a isse aaee som også ka eyes som osee å seagiese ee ee seg i 1993 a guag o oeigsaayse Saisisk seayå ikk igag i seagiesee å egiseom I ee aoe skissee i muigee o å uke aggegaaa a iekssaisikke som guag o oeme oså å i i gøe isaee ue- å eege eks og ieksoeig a iyggee søkese ege iake i i oa ka aa em- i e ekee yke ee kommue o e 1-ås skaes og a ka e oee oss? ee kee a i eioe o å iusee oa ee ome o gå geom oeekkee i skaeoes uikig iomaso ka yiggøes se i å ieks- uikige i Oso kommue og ae som ee o isoisk a e ieke eskaig i kommuee eioe 13-19 i øe i e oiese om eø e eee ag a eokige e e ieke skaesaisikkes ieksege ka ukes som må saseskaige e ieke saseskaige a å eiskaige ee kee e geomgag a i ie æ askae og ku eege o sesiee oa måig a iek a i åike a omå Eksemeis a e ige ieke saseska- eige i eskaige ig i isomme 13-19 essue a miimums- ieke o skaeggig æ ag øyee e sas- I kaie eegø i o eskaige ø skae- eskaige e e kommueeskaige og eome a 1 me sæig ek å isiusoee øgeig omae æe skaeyee e å okusee å oo og e isoiske sammeege Skae- kommueeskaige i i også kue emskae eome a 1 o oges y- og akommue i ieks- og omuesaa o e ekee kommue geomgå i kaie 3 Skaeeome a 1911 som Saisisk seayå a ieks- og omuesa å i oesak ieeøe oeisiee a 1- kommueiå e a ieksåe 13 som øge a eome øes i kaie Ee å a se æmee skaeoe a 1 Ee saisikk oeigge i å oeekkee i e ieke eskaige i e Kommunale forholde i Norges Land- og Bykommuner agiseseki uee i i kaie 5 ekee (1-17 og Statistik over Norges kommunale ieessae aeesesomåe a skaesaisikke Finantser a 175 I kaie 5 gis e også e eseaso a uikige i SSs skaesaisikk me ek å eioe em i Suie som kee iiiuee ieksaa må a 197 E koae sammeag a oeekkee i ugagsuk i skaeisee (i ee ieau ka uikige i gi i kaie igigsooko som e ugi a e ekee

Jeg vil takke Rolf Aaberge for å ha tatt initiativ til denne studien og for å ha gitt gode råd, og Svein Longva for nyttige kommentarer. Jeg vil også takke likningskontoret i Sarpsborg for å være behjelpelig med informasjon om de praktiske sidene ved likningsarbeidet og byarkiv for å stille eldre likningsprotokoller til rådighet. For en bredere beskrivelse av utbetalinger i skattesystemet, vises det til Det norske skattesystemet 1992. 7 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6

Skaesyseme ø 1

1 oiikk og samusi Eksempelvis ble Oplands amt i 1757 skilt ut fra For å forstå utviklingslinjene i skattesystemet fra tiden amt. Oplands amt ble ikke lenge etter delt i to før 1882, kan det være nyttig å begynne med noen (1781) : Hedemarkens amt og Kristians amt. I 1763 ble innledende bemerkninger om norsk samfunnsliv og Bergenhus amt delt i Søndre- og Nordre Bergenhus økonomi på den tiden. Politiske forhold, nærings- amt. I 1821 ble Jarlsberg og Larviks amt opprettet, og i grunnlag og geografiske forhold er faktorer som har 1866 ble Tromsø amt skilt ut a Finnmarkens amt. I hatt betydning for valg av beskatningsgrunnlag og 1867 hadde Norge følgende amt: beskatningens omfang. For vi i det neste kapittelet ser nærmere på detaljene etter 1814, vil vi her skissere de ae 1 Amee i oge 17 og 199 viktigste utviklingstrekkene i det norske kommune- og 1. Smålenene - Østfold 1 Søe egeus - fylkessystemet, og forholdet mellom stat, by- og Akesus oaa

3 Kisiaia (yam - Oso 13 ege (yam herredskommune. eemake - emak 1 oe egeus - Sog

5 Kisias am - Oa og oae I Norges eldre historie satte geografiske forhold og uskeu 15 omsa - Møe og omsa primitive samferdselsmidler en effektiv grense på 7 aseg og a u ik - 1 Søe oem - Sø- graden av sentralstyring. Selv etter samlingen av Norge eso øeag ble de fleste beslutningene i bygde- og bymiljø tatt i aseg - eemak 17 oe oem - o-

9 eeæs - Aus-Age øeag lokale styrer eller ting. Behovet for vern mot indre og 1 ise og Maa - es- 1 oa ytre fiender ga gradvis økt innflytelse hos konge- Age 19 omsø makten, og ga denne adgang til å gripe inn i de lokale 11 Saage imake styrene. Den siste rest av lokalt selvstyre forsvant som et resultat av innføringen av eneveldets tid i 1687 ved I det samme året var det seks bispedømmer (stift) . Christian 5.s norske lov. I stedet oppsto embetsmannsstyret hvor amtmannen (fylkesmannen) En mindre administrativ enhet var oppdelingen av med hjelp fra fogden e fikk ansvaret for landdistriktene, landet i by- og herredskommuner. Bykommunene og styret i byene ble lagt under magistraten (en Konge- hadde fra gammelt av en særstilling i landets økonomi utnevnt embetsmann) . med viktige handels- og næringsprivilegier. Som bykommuner ble følgende regnet: Et amt er et embetsdistrikt, og fra å bli kalt fylker på Harald Hårfagres tid og len på kong Sverres tid, fikk 1. Ladesteder: Nokså små kommuner med begrenset det i 1662 benevnelsen amt. Amtene representerte da vareomsetning, men en del gjennomgangstrafikk. den øverste verdslige inndeling av landet. I spissen for 2. Kjøpsteder: Hadde videre rettigheter enn styret i amtet sto en amtmann, som var mellommann ladestedene til å drive handel og håndverksdrift. mellom rikets øverste myndighet og den lavere øvrighet (skriver, fut osv.). I 1671 ble Norge inndelt i Det var også et mål a kongemaktens side at handelen fire hovedamt (stift), som tilsvarte bispedømmene, og med utlandet skulle drives gjennom bykommunene for åtte underamt (amt) . Amtmannen i hovedamtet å sikre kontrollen med import og eksport, med det (stiftamtmannen) hadde overtilsyn med de andre formål å effektivt kunne drive inn toll-, havne-, amtene i stiet og var høyeste embetsmann i stiftet. skipsavgifter mv. Omkring 1867 hadde Norge 39 Etter den tid skjedde det flere endringer i inndelingen. kjøpsteder og 18 ladesteder, dvs. i alt 57 bykommuner, mens det var hele 434 herredskommuner.

Underøvrighet; politi- og oppebørselsmyndighet i større landdistrikter; lokal betjent hos fylkesmannen. Fogdembetet ble Byene fikk kort tid etter overføringen av styret til opphevd i 1894 og erstattet med amtskassererstillinger og magistraten et eget rådgivende organ, de «eligerende» politimesterembeter.

Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

menn, som besto av noen utvalgte borgere (etter en formannskapet av kommunestyrets egne medlemmer. forordning av 1671) . De skulle ha kontroll med Formannskapslovene innførte i tillegg kommunalt inntektene og utgiftene i byen og skatteutskrivningen. selvstyre for amtskommunen. De ble også tillagt funksjonen som kontroll- og klagemyndighet for borgerne i byen. Embetsmennene Lovene av 1837 var imidlertid ikke helt like for byene hadde fremdeles bevilgningsretten og tok hånd om og landdistriktene. Den kommunale forvaltning av forvaltningen. Etterhvert som byene fikk økt byene skulle fremdeles ligge hos magistraten i tillegg til økonomisk styrke som følge av økt handel og de folkevalgte tillitsmenn. «Folkestyret» ble ivaretatt økonomisk oppgang, fikk de eligerende menn økt ved at ingen utgifter kunne pålegges kommunen uten myndighet, blant annet innenfor den økonomiske samtykke fra formannskapet eller særlovgivningen. På forvaltning, fattigpleien, skolevesenet og landet fikk herredsstyrene stort sett alle saker til vannforsyningen. avgjørelse, mens formannskapet tok avgjørelser på områder delegert av herredsstyret på grunn av På landet hadde befolkningen tapt enhver rett til tidsmangel eller sakens vesentlighet. I byene fikk selvstyre idet de ikke ble godskrevet retten til å ha derimot formannskapene alle saker til behandling som eligerende menn. Betaling av skatt til kongemakten ikke ved lov uttrykkelig var lagt til bystyret eller annen fortsatte likefullt som før. I saker av lokal betydning myndighet. kunne imidlertid embetsmennene samle bøndene og be om (eller kreve) støtte til veianlegg og kirker. De kommunegrensene som oppsto ved formannskaps- Etterhvert oppsto denne praksisen også i fattig- og lovene, og som skulle være formannskapenes og skolesaker. Landbefolkningens innflytelse økte på kommunestyrenes virkeområde, fulgte for herreds- 1700-tallet ved at de fikk sete i fattig- og skole- kommunene de gjeldende prestegjeldsgrensene. De kommisjonene, men fremdeles var bybefolkningens eksisterende kjøpstedene skulle ha et eget styre, og innflytelse i lokale saker større. Det manglende lokale ladestedene kunne ha det eller velge å bli tilsluttet det selvstyret i landdistriktene førte til krav fra bøndene tilstøtende herred. Før 1837 ble ladestedene ikke om økt medbestemmelsesrett. Grunnloven av 1814 regnet som byer. De som derimot valgte å utgjøre et hadde ingen bestemmelser om styret i byene og eget formannskapsdistrikt ble regnet som bykom- landdistriktene, men ga folket rett til å styre og muner, noe de fleste ladestedene valgte. kontrollere staten og regjeringen gjennom det folkevalgte Stortinget, som fattet alle vedtak om Et prestegjeld besto av ett eller flere sogn. Disse ble disponering av statens penger og om de skatter folk egne sognekommuner med egne sognestyrer. Sogne- skulle betale. Da Norge gikk over fra å være en del av styret besto av sognets representanter i herredsstyret, en eneveldig stat til å bli et konstitusjonelt konge- og ble etterhvert tildelt bevilgnings- og beskatningsrett dømme ble på kort tid et helt nytt forvaltningssystem i alle kirkelige saker og til dels i saker angående skole- bygd opp. Embetsmannstyret i by og bygd fortsatte vesenet, fattigvesenet og veivesenet, med mindre dette derimot i stor grad som tidligere. Dette ble vanskelig skulle behandles i herredsstyret. I 1867 eksisterte det for bøndene å godta. 902 sogn og i 1930 997. Ordningen med sognekom- muner ble opphevet i 1951. Til tross for motstand og nedleggelse av veto fra Kongen i 1833, fikk vi i 1837 formannskapslovene for Ska å guag a maikkee by og land. Lovene ga regler om kommunenes I løpet av 1800-tallet skjedde det store endringer i styre alminnelige styre og stell, men bestemte ikke hvilke og stell og i økonomisk forhold. Omkring 1814 var oppgaver kommunene skulle. Oppgavene skulle i stedet Norges økonomi først og fremst en naturalhusholdning. pålegges kommunene ved særlovgivningen, og ingen Norge var både teknisk og samferdselsmessig svakt arbeidsoppgaver skulle pålegges med mindre de var utbygd, og dette hindret industri og handel i å utvikle spesifisert ved lov. Kommunene ble gitt rett til å styre, seg i særlig omfang. Størstedelen av befolkningen (ca. bevilge og drive beskatning gjennom det kommunale 80 prosents) livnærte seg av jordbruk og skogbruk, 5-6 formannskapet og representantskap& (kommune- prosent av fiske og sjøfart, og kun 6 prosent arbeidet styret) . Kommunestyret ble kommunens høyeste innenfor industrien bergverksindustri/jernproduksjon). styreorgan. Medlemmene skulle velges av urvelgerne4 Under 10 prosent av befolkningen levde i byene. hvert fjerde år. Formannskapet skulle være vesentlig mindre enn kommunestyret, og 25 prosent av For å kunne drive inn skatter måtte de utlignes på et kommunestyrets medlemmene ble etter 1896 valgt til grunnlag det var mulig å identifisere og som hadde en rimelig grad av stabilitet og forutsigbarhet. Dette gjorde det naturlig å utligne skatt på matrikkelen, som 3 Representantskapet ble fra 1921 hetende kommunestyret, kan sammenlignes med en form for eiendomsskatt. De henholdvis herreds- og bystyret. fleste skattene som ble utliknet før midten av 1800- På 1800-tallet hadde rundt 1/5 av den mannlige befolkning stemmerett, og disse var av den besittende klassen. Alminnelig stemmerett for menn kom først i 1898, men fikk betydning først ved kommunevalgene i 1901. 5 Tallene i dette avsnittet er hentet fra Seip (1949). Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6 tallet ble derfor utliknet på matrikkelen. Ifølge O. prestegjeld, besto urettferdigheten mellom preste- Jægers «Finanslære» (1930:360), ble en matrikkel gjeldene. Skatteskylden skulle ikke endres i preste- definert som følger: gjeldet som helhet, men få en riktigere fordeling innen- «En av offentlige myndigheter optat fortegnelse over for prestegjeldet slik at like gårder ble verdsatt til samtlige jordeiendommer i et land med nøiagtig samme skatteskyld. Dengang ble nemlig hvert skatte- angivelse av eiendomsforholdene, oppdyrkning, distrikt pålagt et skattebeløp, og skatteskylden ble avkastningsevne, kapitalværdi o.l., som er bestemt brukt til å fordele beløpet mellom jordeiendommene i til at tjene som grundlag for grundskattens distriktet. paaligning». Aschehoug (1890) nevner at man kan finne matri- Matrikkelen ble brukt til å rangere gårder etter antatt kuleringsprotokollene for de fleste landsdelene i Norge avkastningsevne utfra visse kjennetegn slik at gårder i Riksarkivet, men skriver samtidig at en god del med stor avkastningsevne betalte høyest skatt. Skatt på protokoller er gått tapt. Det står også nærmere matrikkelen har hatt lange tradisjoner både i Norge og beskrevet hva protokollene inneholder av informasjon, i andre europeiske land. Før 1665 var landskylden det og referanser til andre undersøkelser. Det diskuteres viktigste beskatningsgrunnlaget, dvs. den årlige spesielt hvorvidt matrikuleringen gir tilstrekkelig avgiften leilenderen måtte betale for bruk av jord- informasjon om gårdenes besetning, mengden av eiendom. De fleste bøndene var på den tiden såkorn og avling til å regne ut et mål på totalproduk- leilendinger, siden mesteparten av jorden var eid av sjonen, og i hvilken grad tienderegnskapene kan brukes Kongen, kirken og store godseiere. Vanligvis ble den i så henseende. Tienden skulle være en tiendedel av betalt med gårdens produkter, og de vanligste formene avlingen og deles likt mellom Konge, kirke og prest var korn, smør, talg, fisk, salt, huder og skinn. (opprinnelig en skatt etter en kirkeordonans av 1539, som er begrunnet utfra bibelens regel om alle skal yte Magnus Lagabøtes landslov (1274) brukte landskyld en tiendedel av sin inntekt til «gode formål») . I prin- som grunnlag for utligning av leidangsskatten, men for sippet kan man derfor multiplisere tiendeskatten med å kunne skattlegge selveiere på tilsvarende måte, ble 10 for å komme frem til totalproduksjonen. landskylden etterhvert også brukt for selveierbruk. Landskylden ble derfor et mål for avkastningsevnen til I 1723 ble det bestemt at en ny matrikulering skulle en jordeiendom og derfor et hensiktsmessig finne sted. Man ønsket å ha én skatteskyldspecies beskatningsgrunnlag. I matrikkelen ble det angitt hva (hartkorn), og man ønsket å fjerne urettferdigheten hver eiendom skulle betale. For bortbebygslede mellom skattedistriktene ved at skatteskylden skulle eiendommer betalte leilendingen en forpaktningsavgift, fordeles over hele landet. På samme måte som i 1665 og for ikke-bortbebygslede eiendommer ble det skulle matrikuleringen bygges på oppgaver over blant beregnet «en antatt leieverdi». annet hver gårds såkorn, avling og besetning. Disse oppgavene skulle innføres i en protokoll, som skulle Fra og med senmiddelalderen fantes det også jorde- kalles matrikuleringens fundament, mens selve skyld- bøker, som er en av opprinnelsene til matrikkelen. De settingen skulle innføres i en annen. Formularene for inneholdt en fortegnelse over gårdsbruk og jordeien- protokollen ble denne gangen utstedt fra regjeringen, dommer i Kongens, kirkens eller private godsbesitteres men ble ikke nøyaktig fulgt. Selve matrikuleringen ble eie, og alle avgifter og plikter som hvilte på dem. da heller ikke formelt innført i skattleggingen, men ble gjennomført og inneholder således nyttig informasjon I 1665 ble det påbudt en alminnelig omregulering av om gårdene i Norge på den tiden. Oppgavene over lansdskylden, hvor all skyld skulle reduseres til kun tre kornavlingene ble imidlertid for de fleste fogderiene species: ikke protokollert, men bare benyttet som grunnlag for • korn (skippund tunge), skyldsettingen og tiendereguleringen. Aschehoug • smør (løber eller spand), (1890) stiller igjen spørsmålet hvorvidt tienderegn- • fisk (voger), skapet, eller den ved matrikuleringen bestemte tiende, og mellom disse tre skyldspecies ble det fastsatt et kan bidra til å bedre bildet om produksjonen fra bestemt forhold. Matrikkelen var en fortegnelse over matrikuleringen ved ganske enkelt å multiplisere eiendommene med angivelse av blant annet navn, tienden med 10. nummer og skatteskyld. Opptegnelsene skulle gjennomføres i alle sogn av lagmannen, fogden, Matrikuleringen av 1723 ble ikke innført, men i 1818 sorenskriveren og seks lagrettsmenn, som skulle ble det igjen bestemt at det skulle utarbeides en ny besiktige hver gård. Det ble også påbudt at fienden ensartet matrikkel, hvor det skulle være én skatteskyld skulle bestemmes til en fast og uforanderlig avgift, men - skylddaler. Samtlige av landets jordeiendommer slik at kirkens og kongens tiende ble økt heller enn (unntatt ) ble inntatt i matrikkelen og satt til redusert. Det var imidlertid en stor svakhet ved denne en samlet skyld på 247 068. Man fikk da alle i én matrikuleringen. Siden målet var å sørge for en mer matrikkel slik at alle gårdene i landet fikk en konsistent rettferdig fordeling av skatten innenfor hvert rangering. Skattebeløpene som var nødvendige til ulike

1 Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

formål, kunne derfor fordeles på en rettferdigere måte. kompliserte regler: i 1816 etter folketall, størrelsen på Det lyktes imidlertid ikke å gjøre takseringen innenfor stedenes «tollintrader» og Riksbankheftelsene i byene; de enkelte deler av landet like høye. Matrikkelen ble senere etter assuransesummen av bygningene isteden- ferdig i 1827, og innført ved lov i 1836. Enkelte for heftelsene, samt nyere folketellinger. Ved Lov av endringer i matrikkelskylden fant sted etter 1827. I 12. september 1818 ble det bestemt at fordelingen av 1866 utgjorde den totale matrikkelskylden 240 174. I skatten mellom borgerne i byene skulle utlignes på kommunalstatistikken 6 for 1866 inner en også inntekt og næring. Det var imidlertid ingen enhetlige hvordan matrikkelskylden fordeler seg stiftsvis', regler som ble fulgt i byene for utligning på inntekt og amtsvis, fogderivis og for de enkelte herreder. næring, og ofte ble bygningenes verdi lagt til grunn ved siden av den skjønnsmessige antatte inntekt av næring Den siste store revisjon av matrikkelen ble påbudt ved og inntektsansettelser. Skattens upopularitet blant lov av 6. juni 1863. Det ble utarbeidet en ny bøndene førte imidlertid til at den ble avskaffet da matrikulering hvor alle rikets landeiendommer bonderepresentantene fikk flertall i 1836. Fra 1836 til (unntatt Finnmark) ble satt i en samlet skyld av 1892 eksisterte det derfor ingen direkte skatter til staten. 500 000 skyldmark. Matrikkelen ble innført i 1886, og Statens utgifter ble i stedet dekket av en rekke har vært i bruk etter det. Endringer har skjedd ved at indirekte skatter, hvorav tollen var den viktigste. gårdeiere har kunnet kreve nedsettelse av skylden, og Eneste skatt til staten med matrikkelen som utlignings- ved at landeiendommer som har gått inn i et grunnlag var veiskatten, som ble avskaffet i 1893. kjøpstad/ladested med eget kommunestyre har blitt fjernet fra matrikkelen. Matrikkelen har hele tiden kun Før 1882 ble de kommunale utgiftene dekket med flere omfattet landeiendommer. Kjøpsteder og ladesteder typer skatter. Skattene ble betalt direkte til forskjellige har alltid vært i en spesiell situasjon siden handel og kasser, og variasjonen i skattetyper og skattegrunnlag bruk av penger har vært mer utbredt. kunne variere i betydelig grad fra kommune til kommune. Det var mange instanser på ulike nivåer som Etter at de nye skattelovene kom i 1882 skulle eien- krevde inn skatter for å inansiere sin virksomhet: domsskatten i landdistriktene også omfatte verker, tinglag, amt, fogderi, prestegjeld, sogn, skole- og gruver, bruk, fiskevær, salterier, lenser, laste- og fattigdistrikter. I 1795 ble det i et amt registrert losseplasser, skipsverfter og andre industrielle anlegg. mellom 20 og 30 forskjellige utligningsgrunnlag, som Disse eiendommer ble satt i en skyldmark etter takst i ble brukt av embetsmenn og geistlige til å kreve inn samsvar med den gjennomsnittlige verdi av skyld- skatter. Det var få felles regler mht. skatteligningen, marken i amtet de siste fem år. For byene skulle en del men skatteinnkrevingen i byene hadde en fastere av den samlede byskatt utlignes som skatt på bygninger oppbygning som var regulert ved lover. og grunneiendommer. For yee var det to hovedskatter, byskatten og 3 Ska å iek omue og maikke fattigskatten, som gikk til henholdsvis bykassen og

sky/eieomme 11-1 fattigkassen. Byskatten skulle etter Kristians V.s norske Matrikkelen ble i utstrakt grad brukt som skatte- lov fordeles på faste eiendommer og næringsvirksomhet. grunnlag frem til 1882, da den første skatteloven kom Flere grupper var derfor ikke skattepliktige til by- for by og land. Den fastslo for første gang at formue og kassen. Rentenister, offentlige embetsmenn og tjeneste- inntekt skulle være hovedutligningsgrunnlaget både for menn kom i denne kategorien. Etter datidens by og land, men at matrikkelen kunne brukes for å oppfatning skulle de som hadde spesiell nytte av byens trekke inn eiendomsskatter. Før den omfattende skatte- tiltak og privilegier betale skatt (en nyttetankegang) . I omleggingen, skjedde det en gradvis overgang til økt denne gruppen kom næringsdrivende forretningsmenn vekt på formue og inntekt. og håndverksmestere, som hadde nytte av privilegiene en bystatus kunne gi, og eiendomsbesittere, som hadde 11816 ble en rekke eldre skatter til staten slått sammen nytte av gater, vannanlegg og brannvesen. Praksisen til én betydelig direkte land- og kjøpstadskatt. Den ble ble at de to utligningsgrunnlagene betalte for halv- vedtatt mot bonderepresentantenes stemmer, som parten av utgiftene hver. Eiendommene ble taksert oppfattet den som en ensidig belastning av bøndene. etter offentlig grunntakst eller hustakst, og etter Den nye direkte skatten var en repartisjonsskatt, dvs at branntrygdesummen. Utover 1800-tallet ble imidlertid skattebeløpet ble fastsatt på forhånd. Skattebeløpet ble (netto) formue også et stadig viktigere beskatnings- fordelt med 4/5 på bygdene og 1/5 på byene. I land- grunnlag. distriktene ble den utliknet på matrikkelskylden, og i kjøpstedene og ladestedene repartert etter litt mer Fattigskatten i byene ble utlignet på en videre gruppe av borgere. Alle var i prinsippet skattepliktige, siden skatten ikke begunstiget noen spesiell gruppe utenom Med kommunalstatistikk menes i denne rapporten sta istikk oppgitt i Kommunale forholde i Norges Land- og Bykommuner (1866- de fattige. Også embetsmenn og formuende måtte 1874) og Statistik over Norges kommunale Finantser (1875-1883). betale til fattigkassen. I alminnelighet var det skatt 7 Stiftene i 1866 var Chistiania, Hamar, Christiansand, , Trondhjem og Tromsø. 11 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6 etter inntekt og formue. Mens fattigbeskatningen på fattigbeskatningen. Nå skulle alle gårdbrukere (uansett landet i større grad ble pålagt slekten og bøndene stand), byfolk og andre som eide gårder på landet også gjennom forsorgssystemet, ble beskatningen i byene betale skatt. I tillegg ble det åpnet for adgang til å pålagt personer. Det var riktignok endel vakling i utligne fattigskatt på folk som ikke brukte matrikulert skatteprinsippene fra by til by, men i en høyesteretts- jord. I praksis var imidlertid loven for vag, og de lokale dom i 1836 ble det uttrykkelig fastslått at skatteplikten myndighetene fortsatte med sin tilvante praksis, selv til fattigkassa i byene gjaldt alle personlige skatteytere. om urettferdigheten i denne praksisen økte ettersom Definisjonen av inntekt var imidlertid ikke veldefinert. I flere fikk arbeid innenfor handel, industri og transport, den eldre litteraturen henvises det som oftest til næring og dermed slapp å betale fattigskatt. (dette brukes konsekvent i kommunalstatistikken a 1866, som blant annet har med oversikt over Etterhvert som naturalhusholdningen måtte vike fattigskattens fordeling på henholdsvis formue og plassen for pengehusholdningen, ble inntekt og formue næring) . Dette indikerer at inntektsbeskatningen først ansett som hensiktsmessige skattegrunnlag fremfor og fremt og fremst var et anliggende for de selvstendig matrikkelen. I en lovrevisjon av 1863 ble det bestemt at næringsdrivende, mens andre ble beskattet av formue formue og inntekt skulle være et påbudt utlignings- og eiendommer. Dette kan skyldes at arbeiderne ofte grunnlag for halvparten av fattigutgiftene. Etter hadde for lav skatteevne til å betale skatt på grunn av fattigloven av 1863 ble det dessuten bestemt at høye barnetall og lave inntekter. Høy forsørgelsesbyrde bevilgnings- og beskatningsmyndigheten for fattig- ga gjerne reduksjon i skatt og/eller skattbar inntekt. vesenet skulle overføres fra fattigkommisjonen til kommunestyret. Formue og inntekt tok gradvis over Ved innføringen av land- og kjøpstadskattene i 1816 som utligningsgrunnlag, men først og fremst i sentralt ble det bestemt at de fleste medlemmene i byenes beliggende kommuner som hadde større innslag av ligningskommisjoner skulle velges av de stemme- næringsvirksomhet og industri. For små kommuner berettigede borgerne, som skulle sørge for fordelingen skjedde det få endringer i skattleggingen før den store av statsskatten på borgerne. Frem til 1833 brukte skatteomleggingen i 1882. Regelen var gjerne at likevel bykommunene sine gamle skattemyndigheter «skattar vart skrivna ut på gardene etter matrikkelen og ved utligning av byskatten, da det ble bestemt at ein liten lut på husmenn og lauskarar» (Seip, 1949) . utligningsreglene skulle være de samme for stats- og byskatten, og at hele arbeidet skulle gjøres i lignings- For amtene forble matrikkelen det eneste utlignings- kommisjonene. grunnlaget frem til skatteloven av 1882.

Før innføringen av formannskapslovene i 1837, hadde E ko osummeig a oeekkee landdistriktene i liten eller ingen grad et selvstyre. i eioe 11-1 Innbyggerne måtte betale i skatt det som ble påbudt av I perioden 1816-1836 krevde staten inn den direkte embetsmenn og geistlige. Det kunne som nevnt være land- og kjøpstadskatten (repartisjonsskatt). Den ble mange skattedistrikter, avhengig av hvilken kasse som utliknet på matrikkelen i landdistriktene og i hovedsak trengte penger. Skolekommisjonen krevde inn penger til på inntekt og næring, og til dels på bygningsverdien, i lærerlønninger og andre skoleutgifter, og fattig- kjøp- og ladestedene. I perioden 1836-92 var det ingen kommisjonen bestemte at gårdbrukerne (og eventuelt direkte statsskatter. husmenn og tjenere) skulle yte i varer (mel, melk, kjøtt, smør o.l.), husvære (ved å tilby jobb, dvs. De kommunale utgiftene besto av flere kasser som hver omgangslegd) og om nødvendig penger. Gårdbrukerne krevde inn egne skatter. I byene var det to hoved- bar etter gammel arv hovedtyngden av ansvaret for de skatter: byskatt og fattigskatt. Byskatten ble utliknet på faige. Kirkekassen var også en viktig utgiftskilde. faste eiendommer, næring og formue. Fattigskatten Veiutgifter ble fordelt på de gårdene som hadde særlig skulle i prinsippet utlignes på alle personlige skatte- nytte av vedkommende veistykke. yteres inntekt og formue. I kommunalstatistikken fra 1866 ble begrepet næring brukt i stedet for inntekt, noe Selv etter innføringen av formannskapslovene tok det som kan tyde på at inntekt i denne forbindelse kun tid før prinsippene slo igjennom på kommunenes omfattet næring. mange virkeområder. Til det trengtes det flere spesiallover som blant annet regulerte forholdet I landdistriktene var det flere kasser enn i byene, mellom fattigkommisjonen, skolekommisjonen og hvorav de viktigste var fattig- og skolekassa. Skattene til kommunestyret. Etter fattigloven av 1845 skulle kassene ble bestemt av henholdsvis fattig- og skole- fattigkommisjonen sammensettes etter prinsipper i kommisjonen i distriktet. Etter at det kommunale samsvar med formannskapslovenes forutsetning om at selvstyre ble innført ved formannskapslovene i 1837, folkevalgte representanter skulle styre kommunen. økte gradvis de folkevalgtes innflytelse i kommisjon- Spesielt i landdistriktene skjedde det en omlegging i ene, som i løpet av 1800-tallet ble overført til det folkevalgte kommunestyret. Fattigskatten og skole-

Se a ae Sei (19919 og Amuse (19 1 Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki skatten ble utliknet på inntekt, formue og foretatt skjønnsmessig uten hensyn til formue eller matrikkelskyld. næring, • ikke mottatt noen ligningsforretning. Amtsskatten ble utliknet på matrikkelen i hele perioden. Det nevnes videre på side VII i kommunalstatistikken 5 ueig a saisisk maeiae for 1866 at det er tvilsomt om formuen bør være det Statistikk over kommunenes økonomiske forhold etter viktigste skattegrunnlag, men heller en hensiktsmessig 1866 er blant annet utgitt i kommunalstatistikken fra målestokk for skatteevnen så lenge det ikke er mulig å 1866 til 1883, med videre fortsettelse i Norges oppdrive distriktenes næring eller inntekt. Den antatte kommunale Finantser. Vi er spesielt interessert i hva næring (nettoinntekt) er kun i få tilfeller oppgitt i denne statistikken gir av informasjon om inntekts- og ligningsforretningene. Det skattbare næring (netto- eventuelt formuesforholdene i herreds-, by- og amts- inntekt fratrukket «klassefradrag») fremkom i flere kommunene. tilfeller, men på grunn av fradrag for familieforsørgelse og lignende, som tilfalt skatteyterne vilkårlig og 2.5.1. Landdistriktene vekslende, nevnes det at den er ubrukelig som mål for For landdistriktene oppgir kommunalstatistikken at det skatteevnen. Dessuten nevnes det at bygdenes var skatteplikt til blant annet: ligningskommisjoner hadde manglende innsikt og 1. De egentlige Herredskasser forståelse for verdsetting av skatteyternes inntekt og 2. Herredenes almindelige Skolevæsen næring, noe som skyldtes manglende erfaring med 3. Herredenes almindelige Fattigvæsen næringsvirksomhet og annet arbeid. Formuen var 4. Særskilte Kirkekasser lettere å verdsette. 5. Amtskassen 9 ae aigskaes oeig å skaeguag 151-13 Utgiftene til den egentlige herredskasse, kirkekassen og ose amtskommunen ble kun utliknet på matrikkelen. Både å å å å utgiftene til skolevesenet og fattigvesenet ble utlignet maikke- omue maikke- omue på matrikkelskyld, formue og næring. Bruken av skye og skye og matrikkelskylden avtok imidlertid kraftig i perioden Å æig Å æig

1851-1883, spesielt etter at fattigloven av 1863 1851 7 33 1 33 7 bestemte at formue og inntekt skulle utgjøre minst 1852 3 19 3 7

1853 7 33 17 9 71 halvparten av fattigutgiftene. Tabell 2.2 viser utvik- 1854 5 171 7 73 lingen i bruken av utligningsgrunnlag for fattigskatten i 1855 57 3 17 5 75 den nevnte perioden. Fra og med 1875 oppgir 1856 57 3 173 3 77 kommunalstatistikken i tillegg hvordan fattig- og 1857 5 17 7 skoleskatten fordeler seg på henholdsvis formue og 1858 5 175 1 7 næring. 1859 17 1

1860 59 1 177 1

1861 59 1 17 1 Fattigskatten utgjorde dengang et stort skattebeløp, 1862 57 3 179 1 hvorav formue og næring var de viktigste utlignings- 1863 5 1 15 5 grunnlagene. Kommunalstatistikken gir en god oversikt 1864 57 3 11 7 93 over skattebeløpene, men vårt fokus er først og fremst 1865 5 5 1 7 93

1866 3 13 1 utligningsgrunnlagets størrelse. I kommunalstatistikken for 1866 (side VI) nevnes det at den skattbare formuen 1867 35 5 for første gang er blitt innsamlet med utgangspunkt i Kie Kommuasaisikk 1-13 s Kommuae ooe i oges a- de enkelte «Fattigdistrikters Ligningsforretninger» (til og ykommue (1-171 og Saisik oe oges kommuae iase tross for det omfattende arbeidet). Den skattbare (175-13 formuen ble antatt å være av vesentlig betydning for distriktenes skatteevne. Det viste seg imidlertid umulig For de distriktene man hadde samlet inn tall for inntekt å få inn oppgaver fra alle fattigdistriktene av følgende og næring, viste det seg at formuen og inntektene grunner: fulgte hverandre, men at forholdet mellom inntekt og formue avhang av landsdel. På Vestlandet var eksem- • enkelte distrikter hadde ennå ifølge fattigligningen pelvis inntekten stor relativt til formuen, mens for- utligning på matrikkelskylden, holdet i det indre Østlandet var motsatt. • i flere distrikter var de beskattede formuer ikke oppførte i ligningsforretningen, eller ligningen ble Data i kommunalstatistikken angående den egentlige herredsskatt bygde på innsendte oppgaver fra de enkelte herredene til Departementet for det Indre (Finansdepartementet) . Data angående skolekassen og 9 Skaee i amskasse meeges ue aisikee oi fattigkassen bygde på regnskapsutdrag og forklaringer yee ikke a ueag amskommuee

13 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6 fra herredene tilsendt Kirkedepartementet og bear- antatte næring i ligningsforretningene, kun den beidet i henholdsvis «Kontor for Skolevæsenet» og skattbare, men denne ble ansett for spesielt upålitelig. «Kontor for Fattigvæsenet». Den offisielle fattig- statistikken ble også brukt. 5 yee For byene oppgir kommunalstatistikken at det var For perioden 1866-1883 oppgir kommunalstatistikken skatteplikt til blant annet: den skattbare formuen for alle amt og herreder hvor 1. Bykassa slike data fantes, og det ble i 1866 gjort forsøk i en 2. Fattigkassa egen undersøkelse (side XIV) på å beregne den skattbare formuen i de herredene hvor slike data Utgiftene til bykassa ble utliknet dels på eiendommer og manglet (spesielt Tromsø amt) . Fremgangsmåten de dels på formue og næring, mens fattigskatten i sin brukte for å beregne den skattbare formuen kan også helhet ble utliknet på det sistnevnte grunnlaget. Siden tjene som grunnlag for oss for å forstå formuesbegrepet ligningskommisjonene i byene hadde lenger tradisjon slik det fremgikk av fattig- eller byskatteligningen. I de med å verdsette inntekt og formue på grunn av større kommunene hvor faste eiendommer var fremtredende, innslag av handel, industri og annen næringsvirk- slik som på Østlandet og deler av Trøndelag, tok man somhet, vil data fra byene være mer pålitelige. utgangspunkt i antatt samlet verdi av de faste eien- Kommunalstatistikken gir opplysninger om den antatte dommene, gjeld og utestående kapital. Til hjelp her tok formue og næring i Norges byer fra og med 1866. Fra de utgangspunkt i offisielle oppgaver over herredenes og med 1870 oppgis også, i tillegg til den antatte matrikkelskyld og eiendomspriser for en lengre næring, den skattbare næring. Den skattbare næring er periode, og delvis i oppgaver over de ved ligningen betydelig lavere enn den antatte, noe som skyldes fastsatte verdier over skylddaleren og antatt utestående fradrag for familieforsørgelse og lignende. For perioden kapital. Der det ikke fantes noen veiledning i 1866-1873 oppgis i samme tabell befolkningsmengden ligningsprotokollene mht. ansettelse av gjeld og i den enkelte by, og i perioden 1874-1883 tas også kapital, tok de hensyn til forholdet i andre distrikter i antall skatteytere ved henholdsvis by- og samme fogderi eller amt. For kommuner hvor faste fattigskatteligningen med. eiendommer hadde mindre betydning, tok de utgangs- punkt i den skattbare formuen i økonomisk henseende Den innarbeidede bruken av formue og næring og lignende distrikter. annen inntekt som skattegrunnlag i byene, gjør at ligningsprotokollene fra den tid, som er primærkilden Den skattbare formuen ble i kommunalstatistikken for for all skattestatistikk, inneholder informasjon over 1866 antatt å være systematisk lavere enn den både den antatte inntekt og formue, samt skattbar virkelige. Løsøre, slik som innbo, kreaturbesetninger og inntekt. Følgelig inneholder kommunalstatistikken data gårdsredskaper, var i sin helhet eller delvis fritatt for over både antatt formue og næring ved henholdsvis by- skatt. Dette hadde konsekvenser for forholdet mellom og fattigskatteligningen for perioden 1866-83. Vedlegg eksempelvis Vestlandets og Østlandets formue, siden A viser et utdrag fra ligningsprotokollen for Christiania fast eiendom (løsøre) hadde mindre (større) betydning anno 1872, som er kopiert fra mikrofilm i Oslo byarkiv. på Vestlandet enn på Østlandet. De regnet dessuten Utdraget viser et eventuelt matrikkelnummer, med at skattbare eiendomsgjenstander ble verdsatt for gatenavn, personnavn, skatteklasse, antatt inntekt og lavt, gjelden for høyt og utestående kapital for lavt. formue, skattbar inntekt ved henholdsvis byskatt og Dette problemet ble ansett for å være mindre i byene fattigskatt, og utregnet byskatt og fattigskatt av (side XVI) . Argumentene over kan derfor tyde på at henholdsvis inntekt og formue. Vedlegg B viser man hadde mulighet til å gi feilinformasjon til summariske tall over skatteforholdene i byene (utdrag ligningskommisjonene til tross for at det var straffbart. fra kommunalstatistikken for 1866) og ut- ligningsgrunnlagets størrelse. I likhet med næring ble det også i formuen eller direkte i skatten gjort fradrag på grunn av familieforsørgelse. Soltow (1 965) brukte i en undersøkelse av åtte norske Likevel anser kommunalstatistikken for 1866 formuen byer ligningsprotokollene for å undersøke inntekts- og for å representere et bedre mål på skatteevnen (og formuesforholdene (for menn), med det formål å muligens velstandsnivå) enn næring. Den antatte estimere inntektsulikheten (Gini-koeffisenten) . De næring oppgis da heller ikke i kommunalstatistikken, til utvalgte byene var Sarpsborg, , og tross for at skole- og fattigskattens fordeling på Moss i Østfold, og , , og henholdsvis formue og næring oppgis i statistikken fra i Vest-Agder. Ligningsprotokollene inne- og med 1875. Det kan skyldes at næring ikke var noe holdt ifølge Soltow skatteyterens navn, tittelen på veldefinert inntektsbegrep. Skatten kan ha blitt regnet arbeidet, den antatte inntekt og formue, og var ordnet ut etter skjønn (med blant annet skatterabatter for geografisk etter en alfabetisk liste over gatenavn, med venner og kjente) med vage forestillinger om videre inndeling i husnummer og personene i hus- inntektens størrelse. I mange tilfeller oppgis ikke den holdet. Soltow brukte ligningsprotokollene til blant annet å beregne Gini-koeffisienter i fordelingen av

1 Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki aa iek i yee e iake i 1 og em i 19 isaee må e kue æe muig å eege ee og ae søese o e søe uag a ye e å eye igigsookoee ee saisikk oe aggegee søese (eks kommuasaisikke og Statistiske meddelelser).

«Statistisk Aarbog 1867-71» a me a oe eie a e ase eieommee i ae eee ykommue og am i oge o eeee e eie eege ee eegige a maikkeskyes ei uø i iaseaemee ee soeskiees oisiee ogae oe sag ue åeese («a øeå» i eioe 15-3 o yee (køseee og ae- seee e eieomseiee øs og ems ase å ogae a yees magisaesoe og ies ee e oosa meom aaks og ei som emgikk a yoekakaksee i åee 11-5 e ieessae e e a e emkome «ase Eieom- mes aageige æi» koeee sek me e aae omue (i yee og e skaae omue (i eeee som emkomme i e oeee kommuasaisikke i ka eo åså a omues- eskaige i yee og eeee a sek kye i eieommees ei e ey a æmee ue- søkese oe omuesooee i oge ase å ee igigsookoe ee eegige a maikkeskyes ei og eegige a a- akse o i yee egge ka gi e imeig go ugagsuk o å uesøke omues- og ees- messige oo i oge iksakie a iomaso og a a e oskeige maikueigee og kommuee oees å sie me igigsookoe

2.5.3. Oppsummering Iykke a geomgåese a e saisiske maeiae ø 13 e a e ieke kommue- eskaige e a ukae ege og ueae igigskommisoe sesie i aisikee Søsmåe i a e e muig å gøe emiiske uesøkese å ieks- og omuesa ø 13? e gais Øke eke å iek og omue som eskaigsguag gi guag i å o e me i ka oee å ie kaiesoskee å maeiae meom y og a yee ae ege eaig me å eege y- og aigska a iek og omue å gu a søe isag a iusi ae og eese- yig e å ae I aisikee oeå e i mie ga aa oe e aae iek i igigs- ookoee Skaa iek oeå yigee me uka akiseig a skaeaag i e aae iek gø aee sæ usike aisikee a eimo a ege eaig me å eege e skaeikiges omue sie uk a maikkee a me iø og keska i e skaeikiges omueseieee a eee å å ee å

15 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6

3 Skaeeome a 1

De nye kommunale skattelovene av 15. april 1882 med mv. — og kommunestyrene ble tillagt myndighet til å virkning fra og med inntektsåret 1883 gikk bort fra fastsette størrelsen på bevilgningen og det nødvendige ordningen med skattlegging til spesielle formål eller skatteøre. Kommuneutgiftene holdt seg likevel stabile kasser. Det økte praksisen med skatt av inntekt og frem mot århundreskiftet, noe som kan tilskrives den formue ble nå lovfestet som obligatoriske ved siden av begrensede stemmeretten. Etter utvidelsen av stemme- eiendomsskattene. I landdistriktene skulle imidlertid retten i 1898, da alle menn ikk adgang til å stemme ikke bare matrikulerte 1 jordeiendommer skattlegges, ved kommunevalg 11 , ble det reist krav om utvidelser i men også verker, gruver, bruk, iskevær, salterier, kommunenes arbeidsområder. lenser, laste- og losseplasser, skipsverfter og andre industrielle anlegg. Eiendommene ble satt i skyldmark Med skattelovene søkte en ikke bare å oppnå mest etter takst i samsvar med den gjennomsnittlige verdi av mulig ensartethet i beskatningen i by- og herreds- skyldmarken i amtet de siste fem år. Utligningen på kommunene, men også i reglene om ligningen og eiendommer ble samtidig begrenset oppover, fordi ligningsorganene. De forskjellig kassene var nå ikke loven fastsatte grenser for hvor stort beløp det kunne lenger selvstendige rettssubjekter, derfor ble gjeldende drives inne per skyldmark. For byene ble det bestemt at regler om ligningsmyndighetene i byene i stor grad en del av den samlede byskatten skulle utlignes som også gjort gjeldende for landkommunene. byskatt på eiendommer og grunneiendommer, men loven satte samtidig en maksimalgrense for Det ble ikke innført selvangivelse med skatteloven av eiendomsskattens forholdsmessige størrelse. 1882. Inntekt og formue skulle fortsatt beregnes skjønnsmessig av ligningsmyndighetene for hver enkelt Skattereformen ble først og fremst gjennomført etter skatteyter. Selvangivelsesplikt hadde senest vært krav fra bøndene, siden skatt på matrikkelskylden innført i nødsårene før 1814, men uten gode resultater. fremdeles var utbredt i landdistriktene. Skatt etter Fremgangsmåten ved beregningen av inntekt ble gjort matrikkelen kunne gi en urettferdig skattebyrde på ved at nettoinntekten ble beregnet uavhengig av bøndene etter at innføringen av kapitalistiske metoder forsørgelsesbyrden. I bruttoinntekten ble det fratrukket og lånemuligheter hadde blitt mer utbredt. utgifter til inntekts ervervelse, og nettoinntekten som Matrikkelskylden ga derfor ikke lenger et riktig mål på fremkom fikk benevnelsen antatt inntekt. For å beregne nettoavkastningen i landdistriktene. Bønder fikk ingen den skattbare inntekt, ble det innrømmet et skattefritt reduksjon i skatten til tross for store innkjøp og høy fradrag, som avhang av forsørgelsesbyrden og til en gjeld, samtidig som næringsdrivende i landdistriktene viss grad av inntektens størrelse. Gjennomsnittlig var slapp eiendomsskatt. Bøndenes krav om gjennomføring mellom 50 og 60 prosent av all inntekt i kommunen av inntekts- og formuesskatt som hovedskatt førte skattbar. allerede i 1869 til nedsettelse av en kongelig kommisjon. Innstillingen ble forelagt Stortinget i 1875 Innføringen av et skattefritt fradrag i den antatte (Det kommunale skattevesen), men ble hele tiden inntekten ble innført for hele landet, og erstattet den motarbeidet av «embetsverk og industrikapitalen» tidligere så skjønnsmessige og uensartete praksis med (J. Vogt, 1935) frem til skatteloven kom i 1882. skatteadrag eller skatterabatter. Det ble innført 4 klasser: 0 barn, 1-3 barn, 4-6 barn og flere barn. Denne Innføringen av skatteloven videreførte også formann- bestemmelsen gjaldt frem til revisjonen av skatteloven i skapslovene av 1837. Det kom nye retningslinjer for 1911, da antall skatteklasser økte til 8. budsjettbehandlingen i kommunene. Budsjettet skulle omfatte alle de utgiene som tidligere ble behandlet som egne kasser - fattigkasse, kirkekasse, skolekasse 11 I 1 ikk ae me som ee mis koe (i ye ee 5 koe (å ae i åsiek semmee oe som omae 1 Ee maikueige i 13 omkig 1 ose a eokige (Kie og 1935 1 Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

Vedlegg C viser utdrag fra ligningsprotokollen anno 1884 (kopiert fra Oslo byarkivs mikro film) . I forhold til året 1872, er nå matrikkelnummeret og beskatning til fattigkassa tatt ut. Den antatte inntekt og formue, skatteyterens klasse (i henhold til de nye reduksjons- tabellene) og skattbare inntekt ved byskatteligningen viser et utdrag av inntektsforholdene dengang.

Skatteloven av 1882 førte også til store endringer for finansiering av amtene. Mens amtenes utgifter var forholdsvis lave i 1830- og 1840-årene, økte utgiftene i andre halvdel av århundret. For å begrense beskat- ningen på matrikulerte eiendommer, ble det innført en øvre grense på hvor stort beløp som kunne kreves inn per skyldmark. Dersom begrensningen ble for sterk kunne amtene ifølge skatteloven i tillegg til eiendoms- skattene kreve inn en repartisjonsskatt, dvs. et fast beløp som ble belastet herredene etter bestemte karakteristika som folketall og næringsgrunnlag.

For staten ble det ikke utlignet direkte skatter i tidsrommet 1836-1892. Utgiftene ble dekket med indirekte skatter, hvorav toll og brennevinsavgifter stod for en betydelig del. Med økende statsutgifter i siste halvdel av århundret, økt internasjonal konkurranse og økt popularitet for liberale ideer, ble behovet for direkte skatter til staten stadig mer aktuelt. For å unngå økte tollsatser og ekportavgifter, spesielt på fisk og trelast, og for å sikre beskatning etter evne, ble en progressiv inntektsskatt og formuesskatt innført i 1892.

J. Vogt (1935) mener at hovedprinsippene for den direkte inntektsbeskatningen i Norge ble utformet i 1882. Et viktig prinsipp som ble innført i 1882, var skattlegging av personlige skatteytere i bosteds- kommunen, uavhengig av hvor inntekten ble opptjent. Næringsvirksomhet skulle skattlegges der den var lokalisert. Prinsippet ble videreført i skattereformen av 1911.

1 Byene hørte ikke med til amtene. 17 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6

Skaeeome a 1911

Den andre store skattereformen for by- og land- Regelen for fradragsrett av utgifter er at de har påløpt kommunene ble innført ved lov av 18. august 1911. til inntekts ervervelse. I byskattelovens §38 og land- Prinsipielt skjedde det ingen endringer i skatte- skattelovens §44 heter det: systemet, men det ble innført en viktig endring i «Fra den antatte bruttobeløp av inntekt dras, foruten innsamlingsmåten av ligningsdata ved at selvangivelses- renter av skatteyterens gjeld, alle utgifter som systemet ble innført. Det ble også innført klarere regler skjønnes å være pådratt til inntektens ervervelse, for hva som skulle regnes som inntekt slik at det ble sikrelse og vedlikeholdelse...» mindre behov for skjønn fra ligningsnemndenes side. En konsekvens av innføringen var at antallet Etter å ha kommet frem til nettoinntekten - den antatte skatteytere og den antatte inntekt økte kraftigere enn inntekt - innrømmes personlige skatteytere et adrag i normalt a inntektsåret 1911 til 1912. Kiær (1913) og samsvar med gjeldende normaltabell, før den skattbare Wedervang (1926) antok i sine analyser av inntekten fremkommer. I 1911 ble normaltabellen nasjonalinntekten i Norge at økningen i den antatte utvidet med flere klasser. Det ble utarbeidet seks inntekt, som hadde sitt utspring i for lave forskjellige normaltabeller der det var spesifisert inntektsansettelser før 1911, utgjorde 15 prosent. skattefrie adrag for de åtte skatteklassene man hadde kommet frem til. Normaltabellene for byene var relativt Inntektsbegrepet antatt inntekt har helt siden 1882 bedre, og tok mer hensyn til forsørgelsesbyrden. I 1927 vært ment å dekke all inntekt en skatteyter (personer ble de seks forskjellige reduksjonstabellene avløst av en og selskaper) mottar som nettoavkastning av arbeid og bestemt normaltabell, én for landkommunene og én for kapital. I prinsippet skjer skattleggingen av alle skatte- bykommunene. I forhold til normaltabellene fikk så ytere på samme grunnlag, den antatte inntekt og kommunestyrene lov til å regulere de skattefrie formue etter fradrag for klassefradrag og avsetning til fradragene opp eller ned med inntil 50 prosent av fonds. Av praktiske og kontrollmessige grunner har det normaltabellen. I 1946 ble det vedtatt et sett med 11 imidlertid utviklet seg forskjellige bestemmelser for forskjellige faste reduksjonstabeller, som skulle være forskjellige selskapsformer og næringer. I praksis har like for by- og landkommunene. Kommunestyrene fikk også forskjellige former for næringspolitikk og sosial- rett til å bestemme hvilken reduksjonstabell som skulle politikk vært med på å utforme skattereglene for hva gjelde for deres kommune. Senere ble enkelte som skal regnes som inntekt og hva som kan trekkes reduksjonstabeller fjernet, spesielt de dårligste. 11955 fra. var det syv reduksjonstabeller, og i 1967 var antallet nede i tre. Reduksjonstabellene spesifiserte helt siden 1 Skaeggig a esoe 1911 hele åtte skatteklasser. For å komme em til den antatte inntekt (nettoinn- tekten) beregnes først bruttoinntekten. Skattelovene av 11 øsiek 1911 (byskatteloven §36 og landskatteloven §42) gir Generelt er alle vederlag for arbeid utført i andres følgende definisjon: tjeneste skattepliktig inntekt. Både kontraktmessig «Til inntekt beregnes - med de følgende fastsatte avtalte kontant- og naturalytelser og alle tilfeldige unntagelser og begrensninger - rente av formue, inntekter som kan betraktes som vederlag for arbeid. livrente, føderåd og pensjon, enhver fordel som er Naturalytelser (fri bolig, kost mv.) skal i prinsippet vunnet ved eiendom, kapital, arbeide eller virksomhet vurderes til den alminnelige markedsverdi i distriktet. hva enten det er ervervet leilighetsvis eller ved en Siden naturalytelser er vanskelig å beregne, er det blitt enkelt anledning, og hva enten det måtte bestå i alminnelig at disse godene blir vurdert lavt av underhold, klær, husly, brensel, belysning og desslike, ligningsmyndighetene. Dette gir størst utslag i den eller i annet, som er anvendt i egen eller familiens oppgitte inntekten i jordbruksintensive kommuner, nytte eller behagelighet eller til utvidelse av næring hvor en større andel av inntekten består i eller drift eller til formuesforøkelse....» naturalytelser.

1 Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

Prinsippet for adrag av utgifter er at de er påløpt til avskrivninger, som har ført til større avskrivninger i inntekts ervervelse. Når en inntektstaker kan driftsmiddelets første leveår enn slit og elde skulle tilsi. dokumentere slike utgifter, er det følgelig fradrags- For skatteytere som kom innunder Nord-Norge-loven berettiget, og kan sammenlignes med når en bedrift av 1952, var det særregler om avskrivning på beskattes av sitt overskudd. 1. januar 1957 ble minste- driftsmidler til investering i fylkene , fradraget innført for å forenkle selvangivelsen for og Finnmark. Reglene gikk ut på at skatteyteren kunne lønnstakere. Fradraget ble først satt til 6 prosent av kreve fradrag for årets avskrivning pluss avskrivninger lønnen, men er blitt hevet flere ganger. I tillegg til å for ytterligere tre år. I tillegg kunne de kreve fradrag dekke utgifter til inntekts ervervelse, var minste- for overprisavskrivninger, noe som var mer eller fradraget også ment å dekke utgifter til forsikring og mindre blitt avviklet for andre kommuner. trygd. Nødvendige utgifter til befordring til og a arbeidsplass skulle fratrekkes i den grad det oversteg Skattefrie fondsavsetninger av forskjellige arter har det beløpet som inngikk i minstefradraget. Hvis en vært innført med særlover for å nå bestemte mål i lønnstaker kunne godtgjøre at de faktiske utgiftene var næringspolitikken. Prinsippet er at bedriftene får et høyere, skulle i stedet dette beløpet brukes. fradrag i overskuddet, en skattekreditt, som skattlegges når beløpet brukes etter hensikten. I mellomtiden ble 4.1.2. Inntekt av næringsvirksomhet pengene for enkelte fonds oppbevart i Norges Bank. Stort sett blir inntekt av næringsvirksomhet fastsatt Parallelt med spesielle avskrivningsordninger for Nord- etter felles prinsipper i alle næringer. Siktemålet for Norge, har det vært tilsvarende regler på fondssiden, inntektsfastsettingen er å finne et uttrykk for det der formålet har vært å stimulere til investeringer i økonomiske resultat av næringsvirksomheten for en utvalgte områder. bestemt periode med den hensikt å skattlegge det. Først beregnes bruttoinntekten, deretter fratrekkes Utgifter som lønn, bedriftenes bidrag til offentlige verdien av innsatsfaktorene brukt i produksjonen i en pensjons- og trygdeordninger, og til en viss grad bidrag bestemt periode. Innsatsfaktorer som forbrukes til private pensjonsordninger 13 var adragsberettiget. fortløpende blir verdsatt til løpende verdi (råstoffer, Andre utgifter, som representasjons- og reiseutgifter, halvfabrikata), mens faktorer som bare delvis (eller utgifter til bilhold mv., har gjerne blitt fratrukket, selv ikke) forbrukes, f.eks. kapital, fratrekkes i samsvar med om de egentlig har vært en del av driftseierens eget gjeldende avskrivningsregler. Uttak av produkter og forbruk. Utgifter til velferdstiltak som tok sikte på å varer til privat bruk eller til gaver regnes som en del av knytte arbeidere til en bedrift (bidrag til bedrifts- bruttoinntekten. idrettsklubber, foreninger, bibliotek, feriehjem, kantiner o.l.), har normalt vært fradragsberettiget i Endringer i varelageret og dets verdi er viktig for bedriftens inntekt. I tillegg kom bidrag til husbygging periodisering av inntekter og utgifter. Grovt sett er den som bedriften ytte sine ansatte. Reklameutgifter var skattepliktige bruttonæringsinntekten definert som fradragsberettiget så emt det hadde til hensikt å avgiftspliktig omsetning + avgiftsfri omsetning + uttak opprettholde eller øke omsetningen. Det samme gjaldt av varer til eget forbruk (vurdert til markedspris) + gaver i den grad det kunne betraktes som utgifter til verdien av varebeholdningen pr. 31/12 - innkjøpte varer reklame. Bedriften kunne kreve fradrag for kontigenter i året - verdien av varebeholdningen pr. 1/1 - påløpte til foreninger som utelukkende ytte medlemmene omsetningsavgifter o.l. Varelageret skal etter skatte- bistand av juridisk eller teknisk art, men ikke til loven verdsettes enten til historisk anskaffelsespris arbeidsgiverforeninger og fagforbund. (tilvirkningspris for varer som er foredlet av den skatte- pliktige), eller til gjenanskaffelsespris ved utgangen av Frem til 1952 var det bestemmelser om gjennom- det regnskapsår ligningen gjelder. Verdien av lageret snittsligning av jordbruk og iske. Skatten ble da ikke kan reduseres hvis den skattepliktige kan regnet ut bare på grunnlag av foregående års inntekt, sannsynliggjøre at varen, på grunn av skade, ukurant- men etter gjennomsnittet av inntektene for de siste tre het eller annen særlig årsak, bare kan ventes solgt til årene. Denne form for skattlegging bidro til å jevne ut redusert pris. Skatteyteren kan også nedskrive verdien skatteinngangen i jordbruksdominerte kommuner, noe av kontrakter om kjøp av varer, når prisene på varene som var medvirkende til at bestemmelsen ble innført. er falt siden kotraheringstidspunktet eller det foreligger For skogbruket var det bestemmelser om prosent- påviselig risiko for prisfall. ligning. Inntekten av skogen skulle etter denne metoden settes til mellom 2 og 7 prosent av skogens De skattemessige avskrivningene bestemmer hvordan salgsverdi. Prosentsatsen skulle gi uttrykk for det bedriften kan fordele utgiftene til varige driftsmidler gjennomsnittlige utbytte av skog i distriktet. Dersom over driftsmiddelets levetid. I utgangspunktet har vi de herredsstyret vedtok det, kunne prosentligning også bli ordinære avskrivningene, som tar sikte på å dekke den gjort gjeldende for jordbruk. I så fall gjaldt en årlige verdinedgang på grunn av slitasje og elde tilleggsordning om at skatteytere hadde rett til å få (utidsmessighet) . I tillegg har det blitt gitt ekstra- ordinære avskrivninger i form av tilleggs- eller åpnings- 13 Folketrygden ble først innført 17. juni 1966, og medførte endringer i de offentlige pensjons- og trygdeordninger. 19 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6 ligningen korrigert så emt de kunne dokumentere at Inntekt av varige forbruksgjenstander som bolig og inntektene hadde vært lavere enn ligningsresultatet selveierleiligheter, ble regnet som en prosent av husets tilsa. Bestemmelsene om prosentligning har bidratt til ligningsverdi. Inntekten skulle reflektere antatt at den antatte inntekt i primærnæringsdominerte leieverdi. kommuner har blitt satt lavere enn den reelle, og med mindre svingninger fra år til år. Bestemmelsen kunne Renteinntekter var etter hovedregelen skattepliktig, også utnyttes av kommuner som ønsket å gi inntrykk men for renter av bankinnskudd var det tidligere av å ha lavere antatt inntekt enn den reelle, for at særregler. Kun renteinntekten av bankinnskudd over et innbyggerne skulle få lavere statsskatt. beløp skulle skattlegges. Utbytte ved aksjer i innenlandske selskaper var skatteitt ved Ved endringer i skatteloven i 1952 ble fremgangsmåten kommuneskatteligningen fordi det ble skattlagt på ved ligningen av jordbruk og skogbruk lagt om. Fra vanlig måte i selskapet. Personlige skatteytere ble skatteåret 1955/56 ble skatteyterne liknet på grunnlag skattlagt til staten av aksjeutbytte. Ved mottatt utbytte av individuelle oppgaver over inntekter og utgifter. De fra selskaper uten skatteplikt, f. eks. Norges viktigste særregler for jordbruket var at Industribank, skulle det likevel betales skatt ved • verdien av naturalier i gårdbrukerens egen kommuneskatteligningen. husholdning skulle vurderes til produsentpris. • formuesøkning som følge av nydyrking av jord eller Ved avhending av faste eiendommer, verdipapirer eller bidrag til nydyrking eller bureising a staten, andre formuesgjenstander var gevinsten (tapet) kommunene eller selskap med offentlig støtte, ikke opprinnelig (ved skatteloven av 1911) skattepliktig skulle regnes som inntekt. Ved nydyrking og (fradragsberettiget) når formuesgjenstanden måtte overflatedyrking skulle utgiftene (ikke verdien av antas ervervet av selgeren med lønnsomt salg som mål. I eget arbeid) komme til fradrag. den grad kjøp og salg inngikk i næringen, var gevinsten • inntekt av bureisingstiltak var itatt for skatt de (tapet) alltid skattepliktig (fradragsberettiget) . første 5 årene. Lovteksten var imidlertid for vag, og selgeren argumenterte selvfølgelig overfor skattemyndighetene De viktigste særregler for skogbruket var at utfra hva som lønte seg. I 1916 ble det bestemt at • ved inntektsligningen ble det ikke tatt hensyn til gevinst (tap) ved salg av skipsaksjer alltid skulle være verdiøkning eller verdinedgang i skogbestanden. skattepliktig (fradragsberettiget) . Loven ble endret i • utgifter til planting og annet kulturarbeid var 1921. Fra da av skulle ikke lenger gevinst ved salg av fradragsberettiget. verdipapirer utenfor næring være skattepliktig i det • gjennomsnittsligning ble innført, hvor hele tatt. Den samme regelen ble gjort gjeldende for inntektsgrunnlaget for et skatteår ble satt til den innbo og annet løsøre som hadde vært benyttet i bopel gjennomsnittlige nettoinntekt de fem siste årene. eller husholdning. Årene mellom 1916 og 1921 Den faktiske avvirkning ble da lagt til grunn, og ikke opplevde store svingninger i skipsverdiene, og ikk stor en antatt prosentvis avkastning av skogens innvirkning på skatteligningene. For andre salgsverdi. formuesgjenstander - faste eiendommer og realkapital- • ordinære avskrivninger på skogsbilveier, kom til objekter - ble lovteksten endret i 1918 og 1921, slik at fradrag. skatteplikt inntrådte når gjenstanden ble ervervet et • gjeldsrenter ble trukket fra etter at nettoinntekten bestemt antall år før avhendelsen. var beregnet, og kom da til fradrag med det beløpet de utgjorde det året. 4.1.4. De særlige skatteordninger for sjøfolk og for skattepliktige på Svalbard Fiskere kunne kreve særfradrag på 14 prosent av netto Ved Lov om skattlegging av sjøfolk av 21. mars 1947 arbeidsinntekt, og etter 1975 20 prosent, så emt de ble sjøfolk skilt ut som en egen gruppe skattepliktige. hadde deltatt i fiske eller fangst i minst 15 uker av Grunnen var at det ble ansett urimelig at sjøfolk med inntektsåret. samme stilling skulle skattlegges forskjellig avhengig av hjemkommunens økonomi. Man regnet også med at 4.1.3. Annen inntekt skattleggingen kunne bli mer effektiv. Sjøfolk ble etter Personer måtte også skatte av enkelte inntektsarter dette skattlagt med samme prosentsats av skattbar som ikke var knyttet til næringsvirksomhet eller lønnet inntekt. Skatten ble fordelt på den enkelte kommune arbeid. Tidligere skulle husstandens håndverks- og på følgende måte: Først krevde rederiet eller skips- husflidarbeid i hjemmet tas med som inntekt, men føreren inn skatten før utbetaling av den månedlige bestemmelsen ble endret i 1952. Regelen ble sjelden hyre, deretter ble dette tilsendt Sentraltrekkontoret for fulgt for varer og tjenester til eget forbruk. Inntekt av sjømenn, som sendte oppgjøret videre til staten og de slikt arbeid skulle dermed ikke regnes med ved forskjellige kommuner etter bestemte regler. ligningen. Etter en lovendring av 1956 skulle heller Sjømannsskatten ble beregnet av inntekten for den ikke fritidsarbeid på eget boligbygg beskattes. enkelte måned og bare på grunnlag av hyrer og annen godtgjøring som sjøfolk fikk utbetalt eller hadde krav

Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

å a eeiee Kos og osi e ikke ege me e 191 e ieo sesiee skaesase o øgee ikk aag i uoieke å samme måe som o gue a ieaske skaeyee ae esoige skaeyee s ugie i ieks 1 Ieaske akseseskae og eme ikesie eeese og iee aag o iiig is- og ieaske seskae sykeosikig uge isku i esoskasse o ouks- og ikøsoeige 3 Saeake og gesiige Ee o om ska i Saa a 15 ui 195 e skaeosikigsseskae Saa ski u som ege skaeggigsomåe oe oigseskae ikk imiei ige iikig å e kommuae 5 Kommue eskaig me esae i e iss osa sas- Gesiige isosikigsseskae skae esoe emmeøee i oge e som ø 7 Akseseskae emmeøee i uae skaag a ee si iek og omue i oses- Aksoæe osa i uae kommue også a e ee som a oe å Saa i sae eae e ku a iek oe i Sie å okus e å e aae iek sik e oge og saaska a iek oe å emgå e kommueskaeigige i i ikke Saa esoe emmeøee å Saa sa omae sæegee o e ekee guee me ko kommueska og i e iss osa sasska me omae e øse eae i see saaska i sae oee om akseseskae a 191 og 1957 ieo Skaeggig a seskae og ege om oa sike seskae skue ogaisees isiusoe e skue a ae a mis e aksoæe Iek og omue os iae seskae kue ee iskyee skue a egese asa o gee og skaegges e a ieke og omue e oe å seskae skue ees a e seseig sye I e ieessee meemme ee e a seskae e kommueskaeoe a 1911 a e a i sesiee eake som e seseig skaesuek oe- aagae som eae akseseskaee me kieie a gesasae me e a også oskee egee aek ikke eseig a egee o esoige meom kommue- og saseskaige I isie æigsiee o sae e sæegee eae i skue ae seskae og isiusoe me seseig ege o om eskaig i sae a akseseskae a sye eae ska a iek og omue me uak a 13 ui 191 Ii 191 e såees ae esoe og seskae og isiusoe som ikke ae ee i seskae i oesak skaag ee e samme egee omå eks oiiske oeige æigs- og I 191 e e iø e skie meom selskapsinntekt aeieogaisasoe kikesamu og sosiae og fondsinntekt. ogaisasoe e skue imiei skaegges a e ee a iksomee som å ueo ees egeige Seskasskae i sae e eege a e samme ogae Saig æigsi a i ugagsuke guage som aa iek e kommue- ikke ua skaeggig me mie e ok sike å skaeigige e kommueskaeigige e ekke amee eo iigee ga såees ee uye skaag å eies å og o å ugå eiesee eaee eega og kigkasig oeeskaig e uye ikke ege som iek ykes- ees- og ykommuee a også skae ie o moakee eke o esoe ee ikke- o æigsi ieo kommuees ege omåe esoe I iegg i seskasska e e i iegg åag å eae osska i sae a osieke I ieaue skies e aisoe meom ska- som a ik selskapsinntekten + inntekt av aksjer i andre eggig a esoe og ikke-esoe (seskae og skattepliktige innenlandske aksjeselskaper - utbytte til isiusoe Skaeguage - aa iek og aksjonærene tatt av årets overskudd - avsetninger til omue - o seskae e me isse uak assa lovbefals reservefond. ee e samme ege som o skaeikige esoe e kommueskaeigige e essue seskaee i I isie skue seskasieke - e aae amieige skaag ee sasee som ga i iek - e kommueskaeigige ieaes i ekommee kommue me aa iek og kommue o seskae å ee e egee om omue som skaeguag Skaeie aag a seue eskaig og ye sik (skaeoe a eimo ku oeo esoige skaeyee oe som 1911 skyes a euksosaeee oieig oso i «Formue i og inntekt av fast eiendom eller anlegg 1 o å eme skaeye o amiie me ae samt formue i og inntekt av næringsdrift, som ieke og so osøgesesye s e aee knytter seg til sådan eiendom eller anlegg, beskattes skaeee i det distrikt, hvori eiendommen eller anlegget er beliggende». e ikigse oskee meom seskae og isiusoe å e ee sie og ae skaeyee å E aikese a ee isie e go me ikig e ae å øs og ems i sasskaeeake a a og me ieksåe 1917 o eei- ags- og

1 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki aoe 9/

egigsseskae o å å e me eeig oeig meom kommuee a e soe iekee a ee æige omkig øse eeskig e e esem a seskaes omue og iek skue skaegges i e isike o es aksoæe ee aaee oe I aksis skee e e a igigseme i e isik o seskae ae si oekoo oeok see igige s asae iek og omue o eee å oee omue og ieke å e isike som ae aksoæe i seskae i samsa me e a isse isamme ae i e isik i seskaes omue og iek Ogaee oe oeige e se ekommee isik som så ege u skae Skaesasee a imiei e samme o ee ae uaegig a skaeisik Sæege a ikee a som ikk kosekese o oeige a iek meom skaeisike e også iø o seskae som saeake eekisieseke og kaaegg

E ege som e ase ueig a a ae æge (193 a a aoigasoe skue skaegges i e isik o eiee a oigasoe oe åe es omuesei og eeakasig Kommue o eieomme å ikk eo ige skaeieke me mie eiee a oigasoe også ae si ose i kommue oeme oso oi mage ees- kommue oe ae sek ogeee o- og skogeieomme i meomkigsie mes ueygs esoe oe osa i seae søk a aaee

Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

5 a ka skaesaisikke oee oss?

51 Uikige i e aae iek igu 51 Aa iek i oge 195-koe 13-197 Innføringen av de kommunale skattelovene av 1882 1 13 førte til en omlegging av inntektstatistikken. Fra og 1 med inntektsåret 1883 (ligningsåret 1884) begynte 11 1 Statistisk sentralbyrå årlig å oppgi formue og inntekt å 9 å for landets byer og herreder 1 . I vedlegg D ser vi Y 7 skatteligningen for inntektsåret 1883 (ligningsåret 1884) slik den fremgår i Statistiske meddelelser. 5 Statistikken er lagd på bakgrunn av innberetninger fra 3 hver enkelt ligningsnemnd. På bakgrunn av denne 1 statistikken har vi i figur 5.1 og 5.2 tatt med utvik- 11111111111111111111Ii11111111111111111111111111111111111111111IIii oo oo m oo m CO rn oo m co m co m m o o - - N m m in in Lo lingen i den antatte inntekten i henholdsvis Norge og CO 1 O1 1 1 Q1 1 C71 Oslo kommune fra inntektsåret 1883 til 1966. Inn- Iekså føringen av de nye skattelovene i 1882 med en Kosumisiekse (Kie isoisk saisikk 199 e ag i gu e kommunekasse og ett skattegrunnlag for hver omegige i 195-koe o ieksåe 195 e e ikke uike ska o skatteyter, gjør sammenligning med eldre statistikk e ese esoige skaeyee i oiese me oegage i vanskelig. Hvis en ønsker å føre statistikk over oskuseaig a ska o esoige skaeyee som kom i aeese om ieksåe 1957 Ieksåe 195 omae mao ikke e esoige inntekten lenger tilbake i tid, kan en eventuelt basere skaeyee og e eo uea seg på den antatte inntekt slik den fremgår ved fattigskatteligningen eller byskatteligningen.

Den antatte inntekt omfatter all inntekt som er igu 5 Aa iek i Oso kommue 195-koe innmeldt til ligningsmyndighetene, både fra personlige og ikke-personlige skatteytere. Som beskrevet under, skal inntekten reflektere nettoinntekten av arbeid og kapital ved kommuneskatteligningen, og inntektsbegrepet preges derfor av skattereglene for hva 1 som skal regnes som inntekt og fradragsberettigede 1 1 utgifter. Grovt sett kan vi imidlertid si at utviklingen i 1 den antatte inntekt reflekterer utviklingen i hen- 1 holdsvis nasjonalinntekten og Oslos samlede inntekt. En nærmere drøftelse av skattesystemets inntekts- iIIIIIi11I11111111111II11begrep som verdiskapningsmål er gitt i kapittel 5.2. IIIII111 IIIIIII I111III1++-+++iIIIIIIIIIIIIIIIII m m CO m m m m co m co m Co co O, Cil o 0 m m i i l0 co 00 co O Q1 O O O 1 O1 a1 o1 1 a1 O Vi ser av figurene 5.1 og 5.2 at utviklingen i den Iekså antatte inntekt er jevnt (eksponensielt) stigende både Kosumisiekse (Kie isoisk saisikk 199 OS e ag i gu e for landet som helhet og for Oslo, men med enkelte omegige i 195-koe o ieksåe 195 e e ikke uike ska o brudd. Den første oppsto som følge av innføringen av e ese esoige skaeyee i oiese me oegage i skatteloven av 1911 og innføringen av selvangivelse, oskuseaig a ska o esoige skaeyee som kom i aeese om ieksåe 1957 Ieksåe 195 omae mao ikke e esoige noe som førte til en økning i antall skatteytere, med skaeyee og e eo uea påfølgende hopp i den antatte inntekt (jfr. Kiær, 1913,

1 I kapittel 5.5 gjør vi nærmere rede for byråets publikasjoner over skattestatistikken. 3

Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6

igu 53 Uikige i kosumisiekse 13-19 195=1 høy i 1923 på grunn av erstatninger fra Amerika som

— var blitt tilkjent endel rederiselskap. — — Bunnen ble nådd i 1924. For Oslo gjorde en arbeids- 1— stans seg gjeldende dette året. Det gode fisket i 1924 1— ga imidlertid gode inntektsøkninger i Møre, Troms og 1— Finnmark. 1—

1 —

-- I 1925 begynte oppgangen i nasjonalinntekten. Dette — gjaldt spesielt i distrikter hvor industrien var frem- — tredende. For byene nevner Statistiske meddelelser at -- Sarpsborg hadde en spesielt gunstig utvikling som følge IIIIIIIIIIIIIIIIIIIII►I-11111++111III II IIIII11I111111►III iIIIII Co Co CO m CO m CO av en kraftig økning i A/S Borregaards antatte inntekt. o o O m m c u 111 O c co o co O 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 I var inntektsutviklingen innenfor sel- og

Kie isoisk saisikk 199 OS hvalfangsten sterk. I Bergen og førte lang- varige streiker i hermetikkindustrien sommeren 1925 til en nedgang i den antatte inntekt. Inntektsveksten i igu 5 Aa iek e skaeye Oso og oge 195- A/B Luossavarra-Kiirunavarras ga en økning i den koe antatte inntekt i Narvik.

1 — Oppgangen vedvarte frem til begynnelsen på 1930- 9 — --- Oso ; — ee ae tallet. Skipsfarten fikk i 1931 og 1932 hard medfart, 7 skipsoppleggene var store og hvalfangsten innstilte i I 1 i 1 I 11 1;1 ------ 1 1931-32. Industrien opplevde en (mindre) arbeidsstans y- 11; - 1 1-1 ; I so — 1 1 i 1931, men totalt sett økte industriproduksjonen. Den - / -- — negative utviklingen ble motvirket av godt høstutbytte i 3 — landbruket. 1— Fra og med inntektsåret 1934 startet en oppgangs- IIII III11111 III11 IIII++11111111111 i11111111111iI111i1111 1111111II periode som varte frem til annen verdenskrig. Dette m CO m CO m co m co moo m o m o m co m co C 1 O O — (1 m 111 O CO 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 gjaldt de fleste næringer: industri, skipsfart og Iekså jordbruk. Ikke uventet stagnerte inntektene under den

Kosumisiekse (Kie isoisk saisikk 199 OS e ag i gu e andre verdenskrig. Den positive utviklingen etter den omegige i 19-koe o ieksåe 195 e e ikke uike ska o annen verdenskrig var derimot sterk i hele perioden. e ese esoige skaeyee i oiese me oegage i oskus- eaig a ska o esoige skaeyee som kom i aeese om ieks- åe 1957 Ieksåe 195 omae mao ikke e esoige skaeyee og e Figurene 5.1 og 5.2 viser utviklingen i den samlede inn- eo uea o ieksåe 199 a i ikke a o aa skaeyee i Oso i tekten regnet i faste priser. Dette kan være misvisende saisikke hvis vi er interessert i produktiviteten til den gjennom- snittlige skatteyter 15 . Figur 5.4 viser utviklingen i den og Wedervang, 1926) . Deretter kom en kraftig antatte inntekt per skatteyter i Oslo og landet som oppgangsperiode under den første verdenskrig, da helhet. Den gjennomsnittlige skatteyter i Oslo har Norges eksport økte kraftig og tidene var gyldne for vesentlig større antatt inntekt enn landsgjennomsnittet skipsfarten og fiskerinæringen. Toppen ble nådd i 1916 i perioden. Dette skyldes at Oslo hadde større velstand og varte frem til 1918. Deretter fulgte en langvarig enn landsgjennomsnittet, og fordi en velutviklet by- nedgangsperiode. I den samme perioden var det store kommune med utbredt handel og næringsdrift hadde et svingninger i inflasjonen (se figur 5.3) . større inntektsgrunnlag til beskatning enn i land- distriktene, hvor prosentligning og mer skjønnsmessige For inntektsåret 1921 melder Statistiske meddelelser at nedgangen i den antatte inntekt var størst for de

distrikter som hadde opplevd den største oppgangen 15 Både personer og ikke-personer kan bli talt som flere skatteytere under krigen, dvs. byer og nærliggende landdistrikter hvis de skatter til flere kommuner pga den stedbundne beskatning med sterk tilknytning til fiske og sjøfart (f.eks. av fast eiendom og næringsvirksomhet. Rede i-, hvalfangst- og , Tønsberg, Bergen, Tønsberg, Porsgrund, bergingsselskaper skulle fom. inntektsåret 1917 skattlegges i , Haugesund, Stavanger, , Sandefjord og kommunene hvor aksjonærene bodde. Ektefeller som liknes under Ålesund) . Nedgangen var liten og kunne i enkelte ett, vil fremkomme som en skatteyter. Det tilsvarende skjer når barn liknes med foreldrene. Opprinnelig lød skatteloven av 1911 at distrikter vise en oppgang i typiske jordbruksdistrikter. hustruen kunne kreve særskilt likning for «særeiemidler samt for Nedgangen kunne være stor i enkelte industridistrikter utbytte av hennes selvstendige virksomhet». I 1921 ble det bestemt i Østfold, og . Ligningen var ekstra at ektefellene som regel skulle liknes sammen. I 1959 ble det bestemt at ektefeller kunne kreve at den med lavest inntekt skulle liknes særskilt, men bare inntekt skaffet ved aktiv virksomhet. Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

(lave) anslag på naturalinntekter preget inntekts- Drøftelsen over gir en viss innsikt i hva slags informa- fastsettingen. sjon skattestatistikken kan gi oss. Ved å gå nærmere inn i primærstatistikken og kombinere dette med annen Utviklingen for Kristiania 16 var imidlertid temmelig statistikk, kan vi finne interessante utviklingstrekk både negativ i perioden 1884-1907. I Beretninger om på kommunenivå og nasjonalt, eksempelvis langsiktige Amternes økonomiske tilstand (1884-1910) kan vi lese vekstrater i inntekt, konvergens mellom regioner, at næringslivet var sterkt avhengig av skipsfart, trelast- næringsstrukturens virkning på den kortsiktige og og tremassehandel (cellulose, papir). I denne perioden langsiktige veksten, hvorfor noen regioner hadde større møtte de norske seilskipene sterk konkurranse fra det svingninger enn andre osv. En kan gå videre i stadig økende antall utenlandske dampskip, og var statistikken og gjøre undersøkelser på personnivå, blant trege med å tilpasse seg den nye konkurransemessige annet for å studere utviklingen i inntektsfordelingen på situasjonen. Konjunkturene og prisene på trelast og regionsnivå eller landet som helhet. Dette er omtalt tremasse var i lange perioder dårlige. I 1889 gikk det nærmere i kapittel 5.4. oppover med skipsfarten igjen, men stagnasjonen kom allerede i 1890. 5 Aa iek som må å asoaiek og egioaiek I perioden 1895-1900 var det sterk vekst i befolkningen Bruttonasjonalproduktet er det mest brukte målet på i Kristiania, blant annet på grunn av sterk utvandring verdien av totalproduksjonen i et samfunn. Likeledes er fra landdistrikene og utlandet. Hvis vi antar at innvan- veksten i bruttonasjonproduktet (evt. per capita) det drerne hadde lavere inntekt enn gjennomsnittet, kunne mest brukte målet på veksten i totalproduksjonen. Etter det forklare litt av den fortsatte nedgang i den å tatt hensyn til kapitalslit, nettostønader og netto gjennomsnittlige antatte inntekt. I perioden 1900-05 rente- og utbyttebetalinger vis å vis utlandet, kommer ble fabrikkindustrien utsatt for dårlige konjunkturer, vi frem til landets disponible inntekt. I prinsippet skal befolkningen stagnerte og den (oversjøiske) utvandr- man imidlertid kunne måle nasjonalinntekten ingen økte. Fra 1906 og utover opplevde industrien (regionalinntekten) ved å gå begynne i den andre bedrede forhold, befolkningen økte og nettout- enden, dvs. å beregne landets (regionens) faktorinntekt vandringen stanset opp. ved å ta utgangspunkt i lønns- og eierinntekter. Boksene nedenfor illustrerer sammenhengene 17. Etter den tid, viser utviklingen de samme hoved- trekkene som landet forøvrig uavhengig om vi måler Den nederste boksen illustrerer at faktorinntekten per skatteyter eller ikke. Det ser imidlertid ut til at den består av to komponenter: lønn og eierinntekt. Lønn er annen verdenskrig hadde spesielt sterk negativ effekt all inntekt opptjent ved arbeid i andres tjeneste. på Oslos inntekt per skatteyter. I tillegg til at den Eierinntekten er den rest som står til disposisjon for samlede inntekt gikk ned i krigsårene, økte også antall eierne, i form av godtgjøring av eget arbeid og egen skatteytere kraftig fra 1940 til 1941. kapital, og godtgjøring til fremmedkapital.

eoasoaouk

akoiek eo iieke skae

ia iek a aei og kaia eo iieke skae

esoig iek a aei og kaia eo iieke skae

ø Annet eo iieke skae

Seseiges ieke ee Oeig eoiek Ueiges eoiek a og akseuye a kaia kaiaasseige i oge

17 Boksene er hentet fra Nasjonalregnskap 1865-1960, side 22, og 1 Kristiania ble fra 1. januar 1925 som kjent hetende Oslo. baserer seg på eldre definisjoner.

5 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6

Problemer knyttet til beregning av nasjonalinntekten er I den eldre nasjonalregnskapsstatistikken medregnes ikke ny. Ragnar Frisch ledet i perioden 1932-43 ikke tall av mer flyktig karakter som en del av inn- arbeidet med teoretiske og praktiske problemer som tektsbegrepet, slik som prissvingninger på realkapital, oppstillingen av et nasjonalregnskap krevde. Nasjonal- tap som følge av misligholdte fordringer, kurssving- regnskapet ble tatt i praktisk anvendelse i Statistisk ninger på verdipapirer og valuta. Slike inntekter (tap) sentralbyrå under annen verdenskrig. Arbeidet resul- kan forsterke (svekke) inntektstallenes topper og terte først i oppstillinger av nasjonalregnskapet for bunner i konjunktursyklusen, men i et langsikts- 1930-39 og 1946-51. Senere ble det beregnet nasjonal- perspektiv forventer vi at trenden ikke påvirkes regnskap for perioden 1865-1899 og 1900-29. Kvali- nevneverdig av skattesystemets bestemmelser på dette teten på beregningene ble imidlertid dårligere jo lenger området. en gikk tilbake i tid, på grunn av ufullstendig primær- statistikk. Enkelte år er beregnet ved interpolasjon. Skattesystemets inntektsbegrep er et nettoinntekts- begrep. Først beregnes bruttoinntekten, deretter Ingvar Wedervang (1926) kalte den førstnevnte trekkes utgifter til inntekts ervervelse fra brutto- metoden for den reale (eller objektive), fordi den tok inntekten (se kapittel 4.1) . I tillegg kommer adgang til utgangspunkt i produksjonssiden for å beregne å trekke fra utgifter i forbindelse med pensjonssparing, merverdien i landets bedrifter. Den andre tilnær- livsforsikring og offentlige trygdeordninger (for inn- mingsmåten kalte han den personlige (eller subjektive). føringen av folketrygden i 1967). Utgifter til inntekts A. N. Kiær foretok beregninger av nasjonalinntekten ervervelse og andre fradragsberettigede utgifter vil i for årene 1891, 1898, 1906 og 1912 med den nasjonalregnskapet i enkelte tilfeller fremkomme som en personlige metode, og forsvarte denne fremgangs- anvendelse av inntekt, og dermed inngå som en del av måten. Senere beregninger ble gjort av Wedervang. verdiskapningen. Et eksempel er minstefradraget, som Wedervangs syn på to metodene var: «For mig personlig skal omfatte de viktigste utgiftene til inntekts står begge metoder som Iike gode og valget mellom dem ervervelse. Utgifter til inntekts ervervelse for ett individ kommer bare til å avhenge av hvilken fremgangsmåte vil være inntekt for en annen, og vil derfor i nasjonal- har best chancey for å føre frem i det gitte tilfelle, alt efter regnskapet ofte tolkes som en inntektsanvendelse. Det det foreliggende materiales godhet. Efter min oppfatning - samme gjelder fratrekk for forsikringspremier o.l. I med utgangspunkt i det foran behandlede om inntektens næringslivet vil fratrekk for utgifter til representa- økonomiske vesen som fordelt avkastning - må begge sjoner, reiser, bilhold (til eget forbruk) og endel sosiale metoder gi samme resultat hvis tallmaterialet på begge utgifter til de ansattes beste, kunne trekke i samme hold er helt pålitelig og uttømmende og - for det tilfelle at retning. Skattesystemets fradragsposter bidrar derfor til opgavene som kommer til benyttelse ved den personlige (betydelig) lavere verdiskapningstall. metode, bygger på inntektsbeskattningens opgaver - hvis inntektsbegrepet i skatteloven er riktig definert i For skogbruket (og til dels jordbruket) var det bestem- økonomisk-teoretisk forstand, og endelig at inntekts melser om prosentligning frem til 1952. Generelt ga beskattningen er almindelig.» (Statsøkonomisk tidsskrift dette lavere inntektstall enn den virkelige inntekten. 1926:192-193) For jordbruk og fiske var det bestemmelser om gjennomsnittsligning. Denne formen for inntektsfast- Problemet med den personlige metode oppstår imidler- setting ga mindre svingninger i inntektene, og dermed tid i skattesystemets definisjon av nettoinntekt. Hvis vi dempede svingninger i verdiskapningen. Generelt vil antar at nasjonalregnskapets inntektsbegrep er inntektene i primærnæringsdominerte kommuner være dekkende for verdiskapningen, er det hensiktsmessig å lave på grunn av betydelige innslag av naturalinntek- drøfte skattesystemets inntektsbegrep i lys av nasjonal- ter. Disse er vanskelige å anslå, og usikkerherhets- regnskapets begreper. momentene trekker som oftest i retning av lavere inntektsfastsettelser. Dessuten er det grunn til å tro at Både i nasjonalregnskapet og i skattesystemet (se inntekten lettere kan unndras beskatning. I nasjonal- kapittel 4) trekkes kapitalslitet eller avskrivningene fra regnskapet verdsettes forbruk av egne produkter innen- inntekten. Mens nasjonalregnskapet vurderer kapital- for fiske og jordbruk til salgsverdi. Det er derfor grunn slitet til gjenanskaffelsespris, blir avskrivningene i til å tro at nasjonalregnskapet verdsetter produksjon til næringslivet vurdert til anskaffelsespris. Dette gir eget forbruk høyere enn i skattemessig sammenheng. høyere tall for kapitalslitet i nasjonalregnskapet. I mot- satt retning går tendensen i næringslivet til å sette en Som skattbar inntekt regnes også en normbasert kort avskrivningstid, og dermed høye avskrivningstall. I inntekt av egen bolig basert på likningstakster. Denne tillegg kommer adgang til å sette av til fonds o.l. (se er gjennomgående lav sammenlignet med antatt kapittel 4.1.2). Som hovedregel er adragsmulighetene leieverdi, som brukes i nasjonalregnskapet. større i skattesystemet, og nettoinntektstallene tilsvarende lavere enn i nasjonalregnskapet. Det er grunn til å tro at betydelige verdier unndras beskatning, enten som følge av «hull» i skattesystemet, eller fordi det svindles. Når skattene øker, øker

Rapporter 98/6 Skaesystem og skattestatistikk i et historisk perspektiv

igu 55 Aa iek og uoasoaouk195-koe igu 5 Ieks o uikige i e aae iek og uoasoaouke i ase 195-koe 13=1 — — 1 5 — 1 --- — 1 3 —Aa iek 1 1 — --- 1 1 1 1 Aa iek -1 1 — 9 ° 1 C — 1 7

- — 5 — ____ 3 -- ii•111•I-II-II 111ii1111111111i1Ii1111111111111++-+I 1 M M CO M M M CO M M oo m co M co c0 01 01 o o N M M •zf 1 iiiiiiiffiiifiliifilfililliflli1111i11fIlII11I11I1111i1i111111i111111IiI11IlI1IIII1 CO 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 m co rn co m oo m oo m oo m mCo CO 00 CO 01 01 O o r- r- N m m 11i 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Kosumisiekse (Kie isoisk saisikk 199 OS e ag i gu e omegige i 19-koe o ieksåe 195 e e ikke uike ska o o ieksåe 195 e e ikke uike ska o e ese esoige e ese esoige skaeyee i oiese me oegage i oskus- skaeyee i oiese me oegage i oskuseaig a ska o eaig a ska o esoige skaeyee som kom i aeese om ieks- esoige skaeyee som kom i aeese om ieksåe 1957 åe 1957 Ieksåe 195 omae mao ikke e esoige ska eyee og e Ieksåe 195 omae mao ikke e esoige skaeyee og e eo eo uea uea a o uoasoaouke i kigsåee 19-5 oeigge ikke fristelsen til å unndra inntekt a beskatning. Klær antatte inntekt per skatteyter og bruttonasjonalpro- gjorde i sine beregninger av nasjonalinntekten i 1912 duktet per capita. Resultatene presenteres i tabell 5.1. et tillegg på 20 prosent. Det samme gjorde Valuta- kommisjonen for 1923. Wedervang (1926) anslo dette For å beregne langsiktige vekstrater antar vi at verdi- til å utgjøre 15 prosent (se vedlegg E) . I Nasjonal- skapningsmålet følger en eksponensiell utvikling regnskap 1900-29 (se vedlegg F) antok de at påslaget beskrevet ved modellen for ikke-lignede personer stadig ville avta med årene, etterhvert som ligningsapparatet ble stadig mer (51 Y( = Ae+u( e =13 1 og innarbeidet og større andel av inntektene kom over skattegrensene. u(t) er et stokastisk restledd, som fanger opp konjunk- turer og endrede skatteregler (en varig endring i Vi forventer derfor å finne at den personlige metode gir skattesystemets inntektsbegrep eller inntektsfastsettelse til dels betydelige lavere anslag på nasjonalinntekten som forventes å påvirke trenden i den antatte inntekt enn den reale metode. Nasjonalinntekten målt ved de to kunne eventuelt operasjonaliseres ved å estimere skift i metodene er illustrert i igur 5.5. Vi ser at brutto- A).For å estimere parameterne i modellen, setter vi nasjonalproduktet (som også omfatter kapitalslit) er (5.1) på logaritrnisk form. Det gir følgende modell: betydelig større enn den antatte inntekt. Forholdet 2:1 er relativt stabilt over tid (se figur 5.6) hvis vi tar hensyn til at inntektsfastsettelsene før innføringen av (5 selvangivelsen i 1911 var lavere (se kapittel 4), og at der a=lnAogy=lnY første verdenskig ga store gevinster for skipsaksjene, som i tidsrommet 1916-1921 i sin helhet ble tatt i ae 5.1 viser resultatene ved forskjellige valg av betraktning ved beskatningen (se figur 5.1 og 5.2) . Selv venstresidevariabel. Den siste raden viser den om den personlige metode ikke gir gode anslag på underliggende vekstraten i tidsperioden. Vi ser at verdiskapningen i det enkelte år, men forventes å ligge inntektsutviklingen over en tidspeiode på 83 år stort betydelig under, kan vi likevel forvente at metoden kan sett følger en eksponensiell trend, som beskrevet ved gi gode anslag på utviklingen i verdiskapningen på modell (5.1) . Vekstratene ligger undt 3 prosent for lengre sikt. denne perioden når vi ser på totaltall (kolonne 1, 2 og 3) . Når vi deimot betrakter veksten i inntekten per 53 Økoomisk eks - e emiisk skatteyter, faller den estimerte vekstraten kraftig. Den uesøkese utgjør med den ovennevnte modellen (5.1) bare i Tidligere i dette kapittelet presenterte vi inntekts- overkant av en 1/2 prosentfor Oslos innbyggere (se utviklingen for Norge og Oslo kommune. Vi så spesielt kolonne 4). Det skyldes i all hovedsak at inntektene per av figurene 5.1, 5.2 og 5.5, og til dels figur 5.4, at det skatteyter avtok kraftig over en lengre tidsperiode før er en jevn underliggende (eksponensiell) vekst i 1907. Den eksponensielle modellen treffer derfor ikke inntektene i 1985-kroner, med (konjunktur-)bevegelser så godt for denne tidsperioden. Antakelig bør en lengre rundt trenden. Vi ønsker nå å beregne veksten i Norges tidsperiode betraktes, eventuelt bør pe ioden deles opp antatte inntekt, bruttonasjonalproduktet, Oslos antatte i forskjellige vekstperioder uta en nærmere historisk inntekt, Oslos antatte inntekt per skatteyter, Norges analyse. Når vi betrakter veksten i landets antatte

7 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6

ae 51 Asag å e økoomiske ekse i eioe 13-19

(1 ( (3 ( (5 ( esesie- Aa iek Aa iek Aa iek Aa iek e caia aiae ee ae Oso e skaeye e skaeye Oso ee ae a -9 - -51 55 -15 -31 (35 ( ( (1 (11 (

31 3 35 13 1 ( (55 (37 (7 (1 (3

9 9 9 3 95 iseioe 13-1955 13-1939 13-1955 13-19 13-1955 13-1939 1957- 19- 1957- 195-55 1957- 19- 1957-

Oseasoe 3 7 3 3 7

Esime eks 313 31 % 355 % 5 % 13 % 1 %

"-eiee i aees inntekt per skatteyter (kolonne 5) ligger vekstraten enkelte år (fylkesfordelte nasjonalregnskap er beregnet høyere enn for Oslo kommune - nesten 1 prosent for årene 1973, -76, -80, -83, -86 og -92). Dessuten ble høyere. Veksten i BNP per capita var i overkant av 2 nasjonalregnskap for annen verdenskrig beregnet i prosent i perioden. etterkant, slik at kvaliteten på tallmaterialet blir dårligere jo lenger en går tilbake i tid. Veksten i den antatte inntekt per skatteyter er 0,8 prosentpoeng lavere enn veksten i BNP per capita, 5 Ieksoeig mens veksten er tilnærmet lik når vi ser på totaltall. Skattelistene (ligningsprotokollene) inneholder in- Dette skyldes at antall skatteytere har vokst betydelig formasjon om nøkkeltall som nettoinntekt, netto- raskere enn befolkningen. Mens skatteyterne utgjorde formue, skattbar inntekt, skattebeløp og forsørgelses- 23 prosent av befolkningen i 1883, steg den jevnt til 50 byrde på personnivå. Dette kan brukes til å estimere prosent i 1966 18 . For Oslo gjorde det samme mønsteret inntektsfordelingen på kommunenivå eller for landet seg gjeldende. Fra å utgjøre 16 prosent av folketallet i som helhet. Skattelistene skal etter loven lagres (i den Oslo i 1890, hadde den steget til 53 prosent i 1960. En enkelte kommune), mens selvangivelser makuleres stadig større andel av befolkningen har følgelig blitt etter ti år. Derfor finnes det muligheter for å gjøre skatteytere. Grunnen til dette er blant annet økt undersøkelser langt tilbake i tid, også før 1967. yrkesdeltaking blant kvinner og en generell inntektsvekst som har gjort flere personer skatte- I Statistiske meddelelser 1892 inngår en undersøkelse pliktige. av byskatteyternes fordeling etter inntekt (ved byskatteligningen) etter skatteligningen for 1859 (se For å videreføre diskusjonen om vekst i antatt inntekt vedlegg G) . En detaljert undersøkelse over inntekts- versus BNP som mål på verdiskapningsveksten, ser vi at forholdene ifølge skatteligningen for 1913-14 (inn- begge anslår en vekst på rundt 3 prosent, med litt tektsåret 1912), dvs. året etter at skatteloven og høyere vekst i landets antatte inntekt, og litt lavere selvangivelsen ble innført, ble utgitt i 1915 som NOS vekst i BNP. Selv om den antatte inntekt gjennom- VI. 57. Undersøkelsen baserte seg på ligningsutskrifter gående predikerer verdiskapning på et lavere nivå, kan med tilordnede tellekort for nesten alle skatteyterne i vi likevel betrakte veksten i denne. Hvis den antatte landet, og ble bearbeidet elektrisk i Statistisk sentral- inntekt etterhvert skulle utgjøre en økende andel av byrå. For enkelte større byer og herreder var det ikke BNP, på grunn av endrede skatteregler, økt effektivitet praktisk mulig å tilveiebringe tellekort for alle. For hos ligningsmyndighetene eller andre endringer som disse ble det samlet inn et representativt utvalg. øker skattegrunnlaget, kunne dette korrigeres ved å Publikasjonen inneholder oversikter over skatteyternes nedjustere vekstanslagene. Det er selvfølgelig ikke fordeling i inntekts- og formuesgrupper etter både nødvendig å gjøre dette på de områder der det kommune- og statsskatteligningen fordelt på byer og eksisterer bruttonasjonalproduktall, men det spring- fylker i inntektsåret 1912. For kommuneskatte- ende punktet er at det ikke finnes slike tall på et ligningen er det i tillegg en fordeling etter livsstilling og mindre geografisk område enn landet bortsett fra kjønn.

Som nevnt under kapittel 5.5 samlet Statistisk sentral- 1 Kilde landets folkemengde: Historisk statistikk 1994. Kilde folkemengden i Oslo: Statistisk fylkeshefte 1973 og Statistisk byrå fra og med inntektsåret 1948 inn skattelister for fylkeshefte 1980. hver enkelt skatteyter, og dette muliggjorde om-

Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

igu 57 Uikige i ieksoeige i Sasog og i saisikke eeee eae åe eieomsska og Kisiasa 1-19 repartisjonsskatt i esekie ykeskommue 5 — — e game eegese amt e a og me ieksåe —Sasog 55 — --- Kisiasa 1917 (skaeigige o 191-19 ye u me C 5 — ykeseegese og e aæee ykesaee C 5 — ae 1 skie a i e åæee 19 I eioe fr — a skaeigige o 1 i 193/ (eosis - Statistiske E 35 — ieksåe 193 og 193 ieoe meddelelser 3 — oysige å kommueiå som e oe a og me skaeigige o 19/5 5 — (ieksåe 193 eusees imiei skae- c O O saisikke o eeskommuee Ku oaa o m oooo CY) c e eke ykeskommue i a ogi mes aa Å o e ekee ykommue as me som iigee Kie Soow (1951 Skaesaisikke e i eioe 1-1935/3 yk i Statistiske meddelelser. o 193/37 (ieksåe aee aayse a e esoige ieksoeige 1935 og 1937/3 (ieksåe 193 e oesike ee sasskaeigige ugi i sæskie uikasoe (eosis OS I 117 og OS I 13 a og me useåe 193/39 E æmee omae a Soows aayse (195 e gi i (ieksåe 1937 e skaesaisikke i ugi i kaie 5 Soow ok ugagsuk i åe oske ege uikaso OS Skaesaisikk ee aeaig yes igigsookoe o å eege Gii- a iksskaesye (Skaeiekoae uikasoe koeisiee o e aae ieke o me i e skue esae Statistiske meddelelser og Tabeller a yee i eioe 1 i 19 esuae o vedkommende Ligningsresultatene, som e ugi a e Sasog og Kisiasa e is i igu 57 igue ekee ykesskaesye i eioe 1919/-1937/3 ise a ieksuikee i e ee yee aok i (eosis ieksåee 191 og 193 i komme eioe iake i sisee uikaso

ee e ekseme å iigee uesøkese som ka Skaesaisikke e frem i useåe 199/5 eyes o å esimee ieksoeige e (ieksåe 19 uaeie ee oysige a eesee e Gii-koeisiee Ee 197 a e skemae som ga summariske oppgaver agi a æ eee å gøe emiiske uesøkese sie igigsemee i e skaeisik a og me aaee e i age å egiseom i Saisisk useåe 199/5 gikk ma oe i å å koie a seayå skattelistene i iegg i e summaiske ogaee a igigsemee sik a ma e i sa i eaeie 55 Skaesaisikkes uikig maskie oysige om den enkelte skatteyter. o 1 e oysige om skaeogøee i y- Skaeisee ieo ee uski a ias- og akommuee ugi i Kommunale forholde i eaemee oysige åe om kommue- og Norges Land- og Bykommuner (1-17 me sasskaeigige Ii 199/5 ae e ese oseese i Statistik over Norges kommunale Finantser. kommue ye o skaeise é o kommue- Uag a åe 1 e a me i eegg skaeigige og é o sasskaeigige Skae- isee ieo oysige om skaeyees aae Ee a skaeeome a 1 e iø e iek og omue skaa iek skaekasse skaesaisikke ugi som e e a Statistiske uigee ieke skae ae og kø A esy i meddelelser. Ieks- og omuesa - antatt inntekt og skaesaisikke e e ekee skaeye kodet e formue - å kommueiå a eese iomaso em igigskooee ee e koeisuks uaeie a i og me skaeigige o 193 o åee 1- Saisisk seayå og use som iksskaesyes 193 uke i eo Statistikk over Norges kommunale uski 1 (199 Iøge uskie skue Finantser som kie o aa skaeyee a og me skaeyee koes i eo i skaeigige o 19 ieoe Statistiske meddelelser også oysige om antall skatteytere, 1. Næringsveg: ouk og skoguk iske og ags skattbar inntekt og fordelingen av henholdsvis by- og Iusie oukso og åek eeseyee herredsskatt på faste eiendommer, formue og inntekt å iksome oeig ee ia m kommueiå eeskommuee e ioe ee 2. Bransje: Møeaikk Ueisig m esekie amskommue ykommuee a ikke Sosialstilling: Seseig me eie e Aeie ueoe amee og å eo e seseig ass

19 Bergen ble først innlemmet i i 1972.

9 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6

Formenn, Hjemmeværende barn/slektning i jordbruk mv. 3. Skatteytergruppe: Innenbygds/-bys personlige skatteytere og boer mv. med skattefritt fradrag i henholdsvis dette distriktet, overført til annet distrikt eller overført til dette distriktet, Innen- landske aksjeselskaper mv. 4. Kjønn: M for menn og K for kvinner.

Opplysningene fra skattelistene ga nyttig informasjon, og muliggjorde omfattende beregninger av inntekts- forholdene til personlige skatteytere (blant annet inntektsfordelingen ved statsskatteligningen definert ved antall skatteytere på forskjellige inntektstrinn).

Kopiene av skattelistene omfattet samtlige skatteytere (omkring 1,5 mill.) i alle landets skattedistrikter. Arbeidet med skattelistene, og spesielt kodingen, ble omfattende både for SSB og kommunene. Fra og med budsjettåret 1951/52 (inntektsåret 1950) gikk man derfor over til - i tillegg til de summariske oppgavene fra ligningsnemndene, som omfattet alle skatteyterne - å trekke et representativt utvalg skattelister. Nærmere detaljer om metoden er drøftet av Herdis Amundsen (1954) .

Kodingen av skatteyterne i henhold til Riksskattestyrets rundskriv nr. 188, avløste den tidligere livsstillings- grupperingen. Livsstillingsgrupperingen ble tatt i bruk i enkelte distrikter etter at skatteloven av 1911 trådte i kraft, av hensyn til kontrollen med ligningen. Etter en sirkulære av 31. mai 1918 fra Riksskattestyret, ble den påbudt i alle Ianddistrikter. Som en følge av dette, begynte fylkesskattestyrene fra og med budsjettåret 1919/20 (inntektsåret 1918) å utgi Tabeller ved- kommende Ligningsresultater. En kopi fra lignings- resultatene utgitt fra Østfold fylkesskattestyre for skatteåret 1919/20 er gitt i vedlegg H. Vi merker oss at inntekten for (innenbygds) personlige skatteytere er oppgitt i statistikken. Ved sirkulære fra Riksskattestyret 10. august 1937 ble ny gruppering fastsatt, og samtidig ble det gitt inngående forskrifter om hvordan grupperingen skulle gjennomføres. Dessuten ble det bestemt at skatteinspektørene skulle foreta grupperingen i stedet for tidligere praksis hvor grupperingen ble foretatt av de enkelte lignings- nemnder. Endringen i livsstillingsgrupperingen var såpass omfattende at resultatene vanskelig kunne sammenlignes med tidligere års resultater. De nye livsstillingsgrupperingene ble tatt i bruk i NOS Skattestatistikk 1938/39, og vedvarte frem til de nye ovennevnte bestemmelsene kom i 1949. Et eksempel på fordelingen på livsstillinger etter skatteligningen for 1938/39, er gitt i vedlegg I. Vi merker oss blant annet oppdelingen i (innenbygds) personlige skatteytere og selskaper mv.

3 Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

Osummeig

i a i ee uesøkese se å uikige i ee me også å kommueiå i goe eo e skaesyseme og ue ieksegee uk e isaee aayse a uikige i e aae iek skaeggige e øse skaeoe o aes y- i Oso kommue oe e ee eioe og a a og akommue kom i 1 og oese e geee ekse a oe øyee e asgeomsie aeese a iek og omue som uigigs- essue esimee i ekse i e aae iek i guag ee e ieeø i skaeoe a 1911 eosis Oso og ae som ee e skaeye ø e i skee e e gais oegag a eskaig a eieom ee maikkee i eskaig is i gå i kie i skaesaisikke s skae- a iek/æig og omue e a imiei soe isee/igigsookoee i i også kue gøe oskee meom y og a yee a i søe ga uesøkese a ieksoeige o e uag a e aisikee eg a å a e egeusoig eokige i e esem kommue ee ae som sie ae iusioukso og åeks- ee e e også muig å asee seg å ekeue- oukso kee uk a ege o å kue ies søkese som e go (eks OS I 57 som ise eeki aisikee asee e søe e a si oeige a eoiek og eoomue iøge iksome å ouk og samue e eo i skaeigige o 1913-1 som ise aae søe ga ogaise som e auausoig o esoe i oskeige ieksiea o ee å ege ae e mie ukso eskaig a kue esimee e uikesmå o ekseme Gii- eieomme ee maikkee a eo auig koeisiee I eegg G eseee i e koi a e Uoe 1-ae uike også aisikee iusi uesøkese som e go i 159 oe yskaeyees og ae og iek og æig e me auige oeig ee iek e yskaeigige (i yee skaeoeke a e egag o oekasse - ykassa og aig- kassa E yee uesøkese e go a skae- Skaeoe a 1 øe også i eige i igigs- igige o ieksåe 191 i OS I 57 som ise saisikke a å skae i mage kommuae kasse oeige a iek e kommue- og sasskae- e e å uike ska å iek og omue Sie igige a og me ieksåe 19 e ee go isie om eskaig a iek og omue e i me sysemaisk o sasskaeigige a gikk ug koseke ee e i a e gi oss e ei- Saisisk seayå oe i å å koie a skae- u maeiae som gø oss i sa i å øge ieks- isee som e koe ee yke og ae keeeg uikige og ieksoeige oe i å i ee ga ok iomaso i å gøe eegige a koigee o eige som a åike eiisoe ieksoeige e sasskaeigige må e a ieksegee aa esoe i oskeige ieksiea

i øe a ae oi uikige i e aae ee aeie a a o seg ekee sie a iek som a eiisoe å eoieke i åe skaesaisikkes og skaeoes isoiske uikig esoe og ikke-esoe ø kasseaag kue iee oskig å skaesaisikke ka gi ukes som e må ekse i ouksoe i ieessae esua om kommuees økoomiske og uesøke sammeege meom uoasoa- sosiae uikig oe e 1-ås eioe åe me ouke og e aae iek oe e 1-ås eikk å økoomisk eks og ieksoeig eioe s a 1 i 19 og a e ka Ieessae søsmå e a kommuees ieke sammeeg i esimee i iegg ekse i uo- koege ee ikke ike eksakoe ka okae asoaouke og e aae iek i ase ise e økoomiske uikig og ike akoe ka o- oe e ee eioe og a a måee ga e kae uikige i ieksoeige å kommue- eksae å om ag 3 ose ekse i e iå ee asiå? caia e eege i i oeka a ose Skae- saisikke ga ikke ae ieksa o ae som

31 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6

eease

Amundsen, H. (1954): Utvalget av personlige skattytere Nordanger, K. M. og Engh, A. (1960) : Kommunal- for skattestatistikken, Statistiske meldinger, 8, 277-297. kunnskap, Tiden Norsk Forlag, Oslo. Amundsen, K. (1960): Om skatter og skattepolitikk i Riksskattestyrets rundskriv nr. 188 (1949) : Instruks for Norge etter 1814, Memorandum, Sosialøkonomisk kodingen i skattelistene. Med tillegg: Systematisk institutt, Universitetet i Oslo. koderegister for næringsveg, bransje og stiiling. Alfabetisk yrkes- og virksomhetsfortegnelse. Aschehoug, T. H. (1890): Statistiske studier over folkemængde og jordbrug i Norges landdistrikter i det Seip, H. (1949) : Kommunenes økonomi, Tiden Norsk syttende og attende aarhundrede, H. Aschehoug & Co., Forlag, Oslo. Kristiania. Soltow, L. (1965): Toward Income Equality in , Broch, O. J. (1871) : Statistisk rbog for Kongeriget The University of Wisconsin Press. Norge 1867-71, Kristiania. Statistisk sentralbyrå (1958) : Det norske skattesystemet Departmentet for det indre 1866-1871: Kommunale 1958, SOS 7. forholde i Norges Land- og Bykommuner, C. No. 10. Statistisk sentralbyrå (1968): Det norske skattesystemet Det statistiske centralbureau 1872-74: Kommunale 1967, SØS 20. forholde i Norges Land- og Bykommuner, C. No. 10. Statistisk sentralbyrå (1992): Det norske skattesystemet Det statistiske centralbureau 1875-1883: Statistik over 1992, SOS 79. Norges kommunale Finantser, C. No. 10. Statistisk sentralbyrå (1978) : Historisk statistikk 1978, Det statistiske centralbureau 1884-1910: Beretninger NOS XII 291. om Amternes økonomiske tilstand. Statistisk sentralbyrå (1994): Historisk statistikk 1994, Det statistiske centralbyraa (1915) : Indtægt, formue og NOS. fordelingen av den kommunale skat ifølge skatteligningen for 1913-1914, NOS VI. 57. Statistisk sentralbyrå (1965) : Nasjonalregnskap 1865- 1960, NOS XII 163. Det statistiske centralbyrå (1937): Kommunenes skatteligning og budgetter 1936-37, NOS IX. 117. Statistisk sentralbyrå (1953) : Nasjonalregnskap 1900- 1929, NOS XI 143. Det statistiske centralbyrå (1938): Skatteligningen 1937-38, NOS IX. 130. Statistisk sentralbyrå (1974) : Statistisk fylkeshefte 1973 Akershus og Oslo, NOS A 636. Jæger, O. (1930) : Finanslære, H. Aschehoug & Co., Oslo. Statistisk sentralbyrå (1980): Statistisk fylkeshefte 1980 Kiær, A. N. (1897) : Nye undersøgelser angaaende Akershus og Oslo, NOS B 52. indtægts- og formuesforhold i Norge, Statsøkonomisk tidsskrift 11 1-26. Statistiske sentralbyrå 1884-1936: Statistiske meddelelser. Kiær, A. N. (1913) : Beregning av den økonomiske værde av det norske folks arbeidsevne, Statsøkonomisk Vogt, J (1935): Ny Skattepolitikk, Fram Forlag, Oslo. tidsskrift 7 65-123. Wedervang, I. (1926) : Nasjonalinntekten i Norge, Kiær, A. N. (1913): Norges nationalindtægt og Statsøkonomisk tidsskrift 149-201 og 237-298. nationalformue samt kapitalværdien av vort folks arbeidsevne, Statsøkonomisk tidsskrift 7 124-142.

3

Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

eegg A

Uag a igigsookoe o Oso 17

} r Ø A _ ; • • • _— - '_" • c , ^^"-- r^ - k --;Ø 1 +• - • -- i • • " • . si -; ; ° ; • -" .# •i •• 1► o ^,1• 4.• Ø

w/MMI

Y► •-•" oksee —

w

• •

•w •

" :77

S/ • •

• • ++• 1 •

O €11 iOa - •11--- C7

" "Ø o ae Ø

(71 Ai

-1ss; 1•••/ 1 $a aw ‘ Ae

/ 1

1 33

yea _i

U ► i -"Si71-Si•w s 1K +yK7iy1yy - --s7A

1--;

It 4 4 :Nt t 4.

io i It, 111•11 - 1--i s = ; sm k k k - o

i 4 _.°^ _.^ ^i i 1 5 _ _ _ c _ • •••••••••••■•••■•••• gt, ki• ' \t. %, \ s ks k

Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

eegg

Uigig a ska i yee 7 C. Nu: f0.

No. 8. Oversigt over Bykommunernes Skatteforholde i garet - I866, ;sammeØoldte med Folkemængde og antagen Formue og Niring samt over Kommunernes Gjæld ved AØets Udgang.

Andre By- e Udligning of e Udligning af aigska Sammes Udlignet yska Ia Ska kommueoe oke aigska for 1866. 1) yska for 1866. Såmmes Belot uige eige ykasses tilhorende -mængde Sum of ee (i yska aa G gassers By- pr. ▪ paa Ø aa omue den ee og 100 spa omue omes e Gjæld e Byer. aigska Iaa- fast Aaes aua antagen og og Aarets Ud antagen antagen antagen antagen e -eieom og ig Ugaig _ 1866. Fortune. Nosing. Formue. Nsering. æig ig ig ging (a nek.undt.)e

Spd. Spd. S Spd. Spd. bpd. Spd. sa Spd.• S S Spd. Spd. N Cisiaia 573 16,572,000 3,921,000 17,483,500 59 214,104 _ 3.7 5,5 63,58 68,516/ 87,000 150,516 719,593 91,215 eeiksa - 9,219 2,017,400 475,210 2,017,400 751 21,100 2.3 4.4 73 10,615 4,747 15,362 58,789 1,454 eeikssa 4,820 719,300 •-358,962 766,300 358,962 10,882 2.3 3.0 886 9,230 766 9;996 42,718 1,259 Sasog 2,989 - 1 55 6,808 2.3 5.5 • 648 6,165 6,165 28,841 Moss 4,129 520,000 114,025 531,000 1 111 2.8 10.1 2,128 5,926 355 9,482 137 18,534 4,230øak 1,662 • - .410,060 107,098 17 1.1 17 •186 1,684 - 1,684 - -Soon: 77 95,150 .36,244 95,150 36,244 1,102 1.6 3.0 41 9 612 1,061 640 .øe ' 311 21,280 8,218 21,280 1 0.6 2.3 68 61 62 131 • 35 - .680Kogsige 990 "7 - 56,190 87,000 55,740 1,263 3 2.2 13 400 _ 1 -• - 2,757ama 1,868 - 202,000 1 3,206 1.7 3.2 - 9 - 2,757 14,248 1,000 621'Gøik 1 98,050 46,190 90,050 7759 898 1 1.9 •177 200 721 2,411 .173 1,889ieamme 1,676 289,400 86,615 290,900 91535 19 3.7 1 697 2,586 18,321 eeos 1;02 123,500 65,390 125,500 65.730 2,071 i 2.0 3 59 1,178' _ • 801 1,479 9,628 59 Kogseg 11 - 35 • 15 1 1,120 • 5 - G • • 2,800 5,480 13,141 1,699 amme •• 13 ;684;000 5511 3,684,000 715 -577 -5 - 61 ;95 915 17 97i 193 1 „- .7Seik 157 73 $799 :188,260 1 - 2,721 -7 •7 .; ;1,753^ . ; ...•; 868 2,721, 13,831 15 2,084 17 3.1 6.0 _ s 2,4681 1 59i 28,043 - omesa 5 5 _ 9 ; - 11 ;•; 3,474^oe 19 175 000 " 577,000 197 " 9 ► 1 _ $I 3,151 •5 4.700 243' Aasgaasa ; 1 ° 80,600 21,507 86,400 1 417 9 19 ; 1 250 346 - • 304 1 øseg 4,541 7 285,635 1,266,720 71 10,475 2.3 7 184 5,82 517 •1311 25,242

; :. y ; 470 6,421 - - Saeo•-1,7001 •1,797 _ 35 _ " 9s$ 35 "; _ 55 ; ; 1.4 7.: 7 a7 17i " 6,327 ; • • 4.6 ;9 24 $,599 ..,,8,844 7931 12,369 .aaik 1,310,100 111 .295,280 1893 2.1 • Skie 4,776 1,084,800 272,900 1,178,900 157 1290 2.6 5 71 2,718 • 99 42,3251 1,920 '3,3661'osgua 77 605,000 *5 ' ^' 505: 2,047 513 -1791 1,843 2,512 252;900eik 114,2902,162 260,850 122,850 8,816 t 8.1 _; 816 8,000; 31 - 4851Saee 501 15757 3 5 I 1.3 - 4851 _ 93 • -agesu 6551916 $ •953 9 93 I 2.1 1 • 88 ° 73i 1311 864 3,0861 1,150,500Kageø 4,0891 235,200 1,116,000 3195 6,677 ► 9 1,521 2,120 5151 6,295) • 1,173 '2,4101Øseisøe • 2,8351 5i 193 4.6 1,111 7 37 171 • 8 884,500eesa 101,10019 - - - 2,000 ► 2.0 280 171 • = 171 551 326 Arendal 3,452 9551 485,0001 i 3.2 7,997 1,621 9,618 595+ - 600,600 '8,229Gimsa 140,9901,501 5( 1991i 4„500 i 8.5 -771 500; 8,729 i 7 .iesa 1,231 368,050 - 4.3 •- 8171 1,645 8,650' - 288 ,.:Cisiassa 10,876 17 513 5.1 191 8,189 10,011 13,200 555 -

'2,888 532,300aa 177,1403,842 502,300 1771 4,734 1 2.7 - 1,851 4,734 ^ 700j 21,688 9asu 1,416 248,400 753 1.9 153 89 99; 1 •39 • -

1,500ekke o - 1,622 363,600 31 13 15 5 - 700; 2,200 8,147 • - 260Soggea 507 18,270 16,130 2.1 80 840 90 1,072Ekesu 2,145 217,400 80,900 3 9 1 5 55 735; 1,807 - 285 773Samas 1,000 2.6 7 196 - 969 920: - 26,829Saage 16,647 3,802,500 820,920 1713 1355 539 7 5.5 7,825 11,195 88,024 115; 883Skuessa 1,209 57 53,970 5 241 - 225 1,108 11 1,180 2,790augesu 3,221 565,200 188,530 59 19 39 1 2.4 700 -9 3,690 8,600 7,2 28,028ege3 30,402 779 131 7720,500 13 1 5.3 84,673 _ 5 284,791 - 836oø 5346 • - - 3 - - Aaesu 35 73 198,160 1359 5 1117 3 5.6 ' .800 1 1,669 1;7 -757 17,600 .2,187Moe 1,691 195,200 ? 19 3 37 8.5 57 1,026 8,213 16,654 57 Cisiassu 579 1,178,100 333,860 1171 315 119 5 77. 8,701 11,188 7,684 11,816 oem 19,287 4,663,000 948,660 9 9751 95 5.2 157 22,399 115 88,851 103,925 2,223 'Sek 1;150 123,020 1 150 1,110 66 1,176 71 63 1,699eage 1,017 9 9 6.0 569 • 561 2,260 3,590' 57 amsos . 1,189 - - 812 1,531 - 1;531 2,965 . 531 • -oe 519 • ? 1.0 - 884 13 347 610 7,078omsø 4,073 89,250 246,700 95 7 11 2,902 - 13 .8,378 39,570 - 4,039ammees 1,547 ? 2 3377 155 73 31 3.0 . 704 4,743 3,965 7,636 Vaø •• 830 100,200 118,100 100,700 126,220 6383) 1.1 205 483 3 285 1,133 664asø 3 133 959 126 1,5543) 1.7 b.7} - 890 155 244 8,125' Summa 5 - 713,112 2.• . • 4.7 1 186 992 208;151 -526,120 2,093,410 215,644 A a m 1) Hvor denne Rubrik ikke er ndfyldt, har det sin Grand i, at ingen Udligning til Fat tigvsesenet har • • ' et Sted. Hvori er anbragt, mangler Opgave. 2) Skatte- procenten i Forhold til Næring er i Regelen beregnet efter aigigige; ko o saadan ikke haves, er Byskatligningen brugt. For Sarpsborg er Procenten uo efter den Sum af Neering, der faldt pas indenbys Skatteydere, nemlig 123,000 Spd. 3) Ved Bergen maerkes, at Landsognene i de igigse kommunale Anliggender er forenet dermed. Opgaverne gjelde derfor i det Veasentlige begge Dele. ''kil Hovedsummen 83,201 kammer desnden Landsognenes saerskzlte Sk+etter, m. m., ialt 315 Spd. (se foran Side 28) og 3000 Spd. i seerskilt Kirkeskat for Byen. Efter de nevnte Kommuners samlede Skattebeleb 88.512 Spd. e Summen pr. Indvaaner og Skatteprocen- ten beregnet. Ligningen gjaelder begge Kommuner. 4) For Vadsø haves kun Oplyening om den skatbere Næring, som er opført istedetfor den antagne. 6) Til Hovedsummen 638 Spd. og 1554 Spd. kommer for Vardø og Vadsø i særskilte Kirkeskatter henholdsvis 309 Spå og 785' Spd. Efter de samlede Beløb er Summen pr. Individ og Skatteprocenten beregnet. 6) Disse Opgaver ere neppe ganske fuldstaendige, ie e for nogle Steder L Ex. Bergen og Stavanger ikke viden, om saadan ejaeld existerer eller ikke. Efter indsendte Reqnakabs-Uddraq skolde det ikke æe sea 35 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6

eegg C

Uag a igigsookoe o Oso 1

eae A tavrtt SkiyiauAs a }•4 lnFMa!ryw . i .110 r , ^ oK Ii;nr. Numra•-t'.1

•171" i• 1 / - + • ✓ / I >1 II /I 1 / / • °r { / Atipiove743;19^ •17s►- - - oe/+•/ " i

w / • % / / ♦i // •"w 1 / • ✓ ° •;• • /7 /i►I•i _ / ✓ • •I/ /•/ 1 I/I "I //ii - / e171 - /e ♦ e / e? •- ✓ / /• I a ✓ 11 oe _ / -//7iii/ i i +► • /i/ / _ i • I -• ç e7es - %; _ >1• • „/geo J'e ee • i / /^ • /i//A• +/ • -II /• I - /e% • /III • 1"► " ^/i) • — i►i►// ( i/►/i +/ / - i•w/

✓ G /-I/ e I•I„ i

►„►s -- - -;A " _ A • • -yC • / w

e;i/ - ✓/ii / A ^we.4, -►" i • • e I

//I/ w - //e IO/ y/II/M•Ii y/ "/i•%/i /1/ ✓ / " • -/ •.0!

a ,i 1✓i•G / / ✓ s 1 • ;eeI

"AI/ , • • /

-% iie _ •„w ///I° • ►ii y” + M / %%"// / i e;;; I

///e• _ e••+A► / I/ . /ir'^// . _ / _/ I /..^e f 73 e . ►►-- i• I / /''/.^!-^ss

efai ,/",r 1 - i/ • • Y"

/ ► � e1we "i+••

w ++ 3 skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6 •Skaesysem og

Iq}I„ • «•ww►-+w•y+• a

Sasask s O1 i1Ø A o ksi i 1 as ama iaasswe

3

J-e 11 •i

• / /// • •

• S

w • / I

• ••

37 w o

(os

7 omue og Ieg ee Skaeigige o 1 Aagou Aago Aago Auageu • a cei aeee eesaaoo ao iooe o Ogao oe o auage omue og Ieg i aes omue Iag omue Iaeg samige ye og IIeoo ee Skaeigige o 1 som a o øse e oogik aa Guag K K K K o e ye o om o kommaae Skaomao a Io Ai 1 Ogaou o imiei ku oe- øig og e o ikke uuig a e og ae a ka ie eigigo i o eeige ee , o i si akkesa 7 59 øso 1 5 i i ie iago i Kommuasaisiko øems 3 93 93 31 oge 1 1 3 9 3 Ogae ise a u amieo ]?umue og Iseg a ygaa 17 7 51 3 Kike 771 1 1 99 Eiseg 11 73 7 33 3 51 11 55 Iyeo ygeae ige omea 5 95 9 øio 3 719 9 7 39 Aago oee 3 3 5 K 1 1 1 1 K 1 7 K Skie 1 75 5 1 3 Sa go 5 9 79

Aage Ieg 1 1 „ 1 7 3 7 „ Syeeg 3 7 35 3 511 yag 73 175 1 1 575 es 33 9 73 951 115 1 3 9 .11111 isamme 1 771 7 I 1 1 13 Iigsako

Aago Auage Aage Auageu isamme 118 901 821 16 562 441 asoe aaee omuo Iocg omue I mg A kes11s

I - 37 5 esy (me ise 75 5 K K K K Kisias Kaakea 3 9 5 535 55 311 573 1 6 842 800 728 550 Ekesu 1 9 7 9 7 Aas Øse oe 5 7 5 059 500 1 250 098 yee Samos 1 57 35 7 w o 5 ese oe 2 105 . 487 400 Saage 71 5 19 aesoe 53 71 aa 410 Ake 3 1 9 3 3 5 3 876 800 634 395 eiksa 1 395 9 Koeik 39 1 7 13 ii • um 9 9 1 59 Øio 1 556 300 293 840 eikasa 7 99 5 3 133 35 Skuesmaa • • 7 9 7 2 306 800 644 086 Sasog 1 79 3 augesu 1 95 Aske 3 73 591 7 igeu

Susa 5 1 73 35 ege 5 5 13 1 øa 57 95 51 Soie 498 080 88 73 Uskog G 5 1 557 7 31 5 So 31 13139 oø 5 17 1 Søe ui ]ueak 3 73 5 5 3 713 779 51 9 Iøo 15 35 5 Aaosu 3 1 55 1 aaeg e 53 3 700 7 øak 1 7 51 Moe 1 5 7 3 51 5 Øso Gausa 1 732 317 850 Kisiaia 1 757 17 5 Kiaiaasu 1 1 5 1 Søum 399 193 19 7 ese Gausa 1 1 33175

Kogsige 1 1 5 oem 9 39 5 5 1 Skesmo 3 5 1 1 oe o 2 021 890 337 955

Iama 3 73 1 1 7 eage 1 5 iea 3 33 9 3 55 oe 1 17 31 3

$ Gøik 1 57 7 379 9 Soke 1 11 5 37 ms 5 9 5 eao 1 7 900 31 5

ieamme 55 9 3 amsos 1 3 7 Eiso 5 917 55 aago 2 653 770 3 53 Uesake Iøeoa 1 313 5 379 59 Mosøe 5 3 5 5 5 5 7 og 1 31 3 199 97

Kogseg 5 1 31 1 oø 1 5 3 Geum 1 573 5 3 99 Skike 17 7 171 77 aesa 93 51 95 4 437 550 amme 31 5 9 oms 35 3 115 eake 3 3 iuao 1 7 5 11 7 8 373 500 Ku igo 19 33 ammees 5 5 G Ga 711 3 eiige Seik 5 317 1 aø 1 35 5 1 15 35 5 19 75 Søe a 5 7•13 950 537 1 omesa 35 7 asø 1 75 3 oe a 2 830 900 7 1 Ioo 79 1 3 5 isamme 15 57 7 15 75 591 Søe Aua 4 297 440 55 95 Aaegaaaau 39 1 11 3 isamme 53 53 5 1 9 19 oe Aua 2 086 300 37 1 øseg 9 1 35 31 I Ose io 941 G00 519 ese Sie 1 571 500 55 575 Saeo 3 7 3 77 5 Meeee Uee111ake1 auik 9 17 G 9 55 Yag 970 9•12 17 3 SIllaalellelle. oik 1 11 1 Eiskog 195 5 55 1oag 5 1 1 1 39 1 I 17 3 75 ige 179 5 • 7 51 isamme 7 9 91 1 919 51 Skie 7 99 5 3 5 Aemak 13 99 5 319 Søe Oae 5 1 1 1 Saoe 1 319 3 1 1 eg 5 3 3 oe Oae 5 9 7 5 agesu 1 17 5 37 3 Skeeg 19 5 9 au 3 597 3 5 Iuske Kageø 3 1 71 7 aøoo 1 151 3 335 Oae 1 775 5 seiaø 3 5 917 oge 3 9(1 73 35 Iio 75 7 1 75 aga 3 99 5 51 55 eesa 3 71 9 71 3 aeig 19 5 115 Aues 5 7 91 Go 9 595 Aea 1 9 7 Gemmiga 71 3 1 9 95 age 5 55 91 1 7 Aa 1 73 7•1 (; iaa 3 93 3 ue 5 1 1 51 Eeum 13 5 1 33 135 o 37 391 1 77 iesa 1 3 Ous 5 79 1 19 3 i ysai 397 73 5 Saae 73 575 Kisiasaa 13 13 3 55 93 aao 3 33 7 Aamo 71 55 737 5 ogeg 11 3 1 371 Maa 3 11 59 ygge 5 555 17 Soeeao 9 57 913 5 oag 1 95 11 asu 1 1 3 3 Mosa aisik 331 5 79 7 (ie eae 35 oe 93 313 91 ekkeo 5 7 53 7 aae 3 3 37 Ya eae 97 75 9 5 oe 19 75 71 •1 Soga 5 7 auø 3 1 1 31 99 ieeoaou 31 55 75 oeo 1 933 9 1 37 7 11 a -- 1 ------13 ---

(os ^ (Forts)

Aago Aago Amage Aago Aage Aago Aage Aage ase aaoe omue Ieg omue Iceg aiseo aaes omue Ieg omuo Icg

K K K K K K K K Aaao 3 7 31 15 Mo 1 5 77 3 Søe Qegeus • eo 1 15 3 55 Siga •7 55 7 ie 1 3 19 5 ase 31 5 " 75 3 Se 9 3 179 -19 Moum 7 75 5 7 1 aua 5 9 9 11 Kiesa 1 5 7 33 3 eeg 1 79 35 5 Eko 1 9 1 3 35 issea 1 7 3 oa 31 3 1 3 Ee 1 37 188 1 Mo 7 17 1 1 19 yesa 59 s og ieØ 33 G 3 953 Skoeik 1 13 11 øke 5 59 akke 1 13 15 15 Kiee 91 1 3711 9 uum omao 79 G 79 isamme 71 7 5 1 971 35 Sieae 53 95 13 71 Soøe 1 37 209 aesa 37 99 878 isamme 7 1 51 1 9 3 iaas 9 9 780 759 7 eeaes isamme ie 7 196 700 yses 175 9 1 380 aseg og auk SØee 3 7 Saeam og aasø 9 3 900 yaag 1 93 øa 31 5 5 821 Sømme 1 315 7 5 o 97 5 5 5 Saage Uesag 3 1 3 581 400 Skoge 3 91 7 9 ogascie 1 7 95 37 5 Uik 357 31 55 Sae 3 15 37 9 Oeesa 1 71 7 975 Soga 95 9 3 ikØ 1 3 7 3 19 o 11 1 15 7 Øse Moa 199 3 31 37 ue 71 1 3 oa 132 700 oo 3 11 7 9 51 ao 7 7 5 1 9 75 Ieskesa 11 995 Ca 11 ossesae 999 138 090 aao 3 11 595 oiø 3 1 5 5 eea 71 39 19 7 oss 5 31 9 788 610 oe 55 3 5 39 Øiesa 3 9 75 3 5 ikem 1 -13 1 199 1 Os 93 131 183 228 Se 375 757 5 isØ 5 1 919 Ekesus aisik 1 55 7 15 use 1 39 5 312 5 ammes 55 31 oa 3 95 1 59 Ogo 373 9 3 ae 99 97 675 959 Aeu 195 315 1 Aami 3 37 5 3 11 a 1 5 7595 Su 1515 5►7 810 Sokko 5 1 1 Myka 9 11 7 ime 1 93 o 39 381 iø 3 39 73 175 ee 5 19 7 1 Oesa 7 9 11 7 111 Askøe 31 3 •1 000 ØoØ 1 1 17 59 Eico 1 17 1 5 Ko 17 5 197 Aasa 9 853 G( Sacee 7 55 917 9 aik 79•1 1 39 715 1IØa 71 1 311 5 aus 91 3 531 I1 øig 3 7 51 Ieioos 1 13 5 ea 15 Iaaa 13 35 39 5 uik 1 111 2811 111 iu 3311 37 71 ese Moa 1►9 7 1 91 ua 5-19 785 1 •17 Iamme 1 9 5 3 15 aaa 73 39 5 5 Iøiaag 1 55 5 31 55 11Øo 57 9 155 951 osage 1 571 77 5 iunaues 95 1 579 315 Iikees 5 11 35 ossa 1 023 652 375 Mage 1 55 201 1►1 eikae 919 911 33 5 Ee 5►3 119 MO Sa 13 197 93 Iu 73 (1 7$ `20 eigusa 5 39 9 7 Aaa 1 79 191 ias 1 131 •11 11i isamme 5 15 1 1 75 993 osoes og Iea 1 79 5711 91 75 emea 1 1199 223 1•1 511 Masoe 79 (11 157 9 yga 1 9 1 195 9 ise 1 200 7 57 ae 1 353 91 eso 1 181 130 19 59 isamme 53 505 208 11 1)29 312 Uase•g Sa 886 100 1 11 isae 7 191 33 11 13 135 Saua 5 920 9 9 Eiage 3 55 99 1 Seea 812 1 1 33 oe egs11us (ioe 53 3 995 eesø 1 169 •1 1 5 a 5 5 11 •1 Sema 79 5 1 75 Mose 1 3 15 157 5 ye og aa ogu 59 9 220 Iiamo 5 397 1 1 iØ 1 199 3 119 A a a 79 155 3 SaØkea 3 135 75 3 o 59 7 3 95 osa 75 7 3 37 yse 137 406 360 SkaaØ 3 99 311 5 1 7 Ocees 5 3 753 5 Seeø 37 3 1 3 aso 1 3 5 426 7 .1 agea 71 3 5 55 eesa 1 3 59 1 5 ikea •i 59 1 3 Soga 1 77 • 311 7.15 Sou 5 3 55 9 37 Øeø og aega 1 3 7 1 9 ukke 31515 59 17 Aua 1 3 5 158 (iG oe 5 9 5 77 5 Sge 11 9 537 1 yse 5 5 99 osea 1 75 116 (11 Sae 511 319 11 Iasaa og aak 57 3 5 15 Sku 1 3 7 3 19 ekage 1 35 5 31 91 iea 315 3 155 Aasea 517 1 9 9 Skooees 1 5 G aesa 1 1 3 13 51 ue 3 5 3 oe 1 379 111 5 15 Aases •13 79 7 ik 7 9 395 1 5 ss 3 3 13 ØseØ og Øa 1 13 15 71 oesa 1 1 55 17 535 Kieo 7 1118 ►5 Oasee I 5 9 3 isa 5 9 9 79 Skaao 7 9 1 aik og ekke 9 i i 1 7 1 5 9 ea og Oiem 1 3 5 1 5 Eiik I 5 3 1 11 Ioa 1 75 55 95 SØe Uca 77 573 9 '1'ilsanuneu 1 71 97 7 5 1151 e 319 3 91i (i Sigo 3 53 oe Ua 1 111 3 13 735 Iyesa 7 11 19 ► iiesoi 99 3 5 yga 57 3 53 5 aaa 1 1 157 eegeosi 15 7 11 t) Ogao gee 15 --- 1 -- --- 15 —

(os

Aage Aage Aage Aage Aage Aage Aage Aage asee asee asee Ioeg omue Ieg omue Ieg omue Ieeg omue

Kr. Kr. K Kr, Kr. Kr. Kr. Kr. 995 7 3 35 oge 55 1 33 Askeo 51 975 35 ase 9 7 7 31 eksike 955 3 19 79 1 5 3 Ye omea 99 13 9 99 Sueae 1 79 5 YoØe (3imsø 939 5 71 9 795 7 97 7 Io omea 1 7 75 7 5 iae 1 1 15 Mosike og ea aage 3 5 1 71 1 1 5 79 51 eig 359 7 71 3 E 5 35 1 Ioøe ase 3 5 35 5 3 øe 711 9 7 asei 35 9 7 5 Sau • Soa 1 3 1 3 33 3 31 5 øso 1 7 19 399 Aue 1 59 519 934 So ø 11 5 1 571 3 7► Ki 99 3 Eggo Økses 3 5 51 1 3 3 Kemage 93 75 1 9 Saase 1 55 eeg 3 359 aike • 95 17 isamme I 42 1 776 10 650 640 eisae 1 9 13

Goe 9 9 3 35 amsos aisik i 3 5 7 9 isamme 3 733 1 14 844 57 375 9 Iike 1 59 3 Oeae 1 75 91 5 73 1 Sy 1 73 1 17 Gog Søe oiem 5 5 5 Ei • 1 1 9 333 9 iee omso 4 388 200Okea 707 870 9 1 35 9 Ioiiua 9 1 3 oses 2 Moae 5 5 271 550 3 1 755 Ko 999 810 Se 95 59 9 aage 1 529 300 230 190 170 eeu Koeei 7 177 3 Trondenres 1 882 5 5 1 676 600 255 875 176 610 Oa e 73 I 13 75 Sa 351 5 1 790 400Meus 281 400 1 162 800 430 1isamme I 36 5 240 7 710 839 ake 75 35 3 Iesa 9 319 010 58 210 270 630 108 ea ek,/ 507 970 1 Saage 5 380 430 95 127 981 880 390 438 øiao as 1 151 850 214 5 221 og eg 140 182 13 1 012 080 218 745 •isamme 37 822 156 9 067 697 476 100 313 630 Søcu yik 264 750 104 100 244 103 806 omsa ia iesø 9 1 283 000 89 000 906 450 Sokeae Maasee 1 9 398 802Sin gsaas 216 95 aoae 391 214 880 aeo 93 9 7 921 535 IIoaao 55 110 790 oa oms/suo 1 3 200 31 9 oe i 55 9 57 180 576 Aac 860 311 280 asoe • • • 9 200 161 070 Iee 37 7 223 5 2 745øos 5 573 380 3 5 Maage 250 000 96 020 iøeo 19 1 161 110 iae I 1 826 276Bøse 277 864 1 5 9 1 asø 448 960 820 080 Sae 1 315 252 870 ØØ 57 uike 105 48 237 11 9 9 ygo 417 900 306 080 oae 1 3 3 5 ooe 947 yesso 000 262 281 1 9 37 Skeø 371 230 ca. 15 000 Suoe 175 820 eg 861 500eisaue 187 540 735 11 75 Kage 185 940 200 100 Saø 93 55 232 595 øø 857 550Keu 433 15 1 3 1 51 9 e 9 306 55 Asaaug 1 Seu 311 100 491 240 1 3 1 9 Use 1 3 317 750 e isamme { 10 843 368 4 ► 745 6 002Siie 1 656 1 1 7 5 77 Borgund 2198 630 57 c► ese 1 ee 35 600 520 260 133 5 15 Øskog 99 35 600 aeae 1 025 770Sasyge 166 1 1 7 55 7 Søkee 75 178 5 so uake 1 508 820asse 291 39 1 111 539 600 Skoo 1 1 1 239 000 emes • • I 1 165 260Iiiee 535 210 5 95 3 3 oe og Økso 13 11 17 aa 1 73 93 429 064 Mo 777 480øio 3•1 425 1 75 aik 9 5 17 15 cses 1 19 9 180 300 u/ 1 siae 5 COO 320 890 13 37 Ae 3 5 ]i 33 355 9 515 ee 1 360 870ug 75 300 3 35 33 Kauokeio 19 35 7 33 o 5 377 101 5 ø(1Ø 989 600Aao 57 800 Mo 719 75 33 asik 5 1 1 Gye 1 1 2-19 55 1 219 400Ø 500 770 117 115 3 e 1 1 3 270 397 (ieskaa 915 7 59 9 ammees aisik 3 35 53 9 Q iesse 9 151 129 963 eioe 7 11 Kasu oø aisik 1 317 1 7 MaasØ 13 5 osø 1 79 5 498 930 44 020 203 10 629 811 isamme 759 3 Keik 15 11 1 Akoø 91 246 380 Skesa 9 5 75 13 3 15 1 Saø 337 3 98 850 Saae Kisa 999 5 3 5 57 3 13 55 o 3 256 880 oe eesy 977 5 373 13 391 9 575 u 33 7 233 569 oe oem Sege • • ae 5 35 5 Kaasok 1 519 Kees 1 697 170 eo Søae 2 471 000 618 000 ammeø 5 95 3 ssey 9 9 eø 3 • 208 463 ego 2 008 710 378 440 øige 35 5 117 7 aø aisik 1 37 5 Oe 515 93 267 850 Meake 278 650 175 365 1ysoe 51 17 5 asø 19 7 145 410 igo 1 153 1 312 600 ose 1 356 900 288 430 Eies Akeees 39 1 95 Syaage 1 II 3 7 Sømssse 5 134 350 Aase 827 300 143 142 i 13 39 13 55 Økseae 9 201 393 Skog 1680 400 408 330 aksa 799 5 1 7 Suae 717 9 214 574 oage aisik 1 740 629 277 117 isamme 3 9 75 7 93 ukees 1 53 1 75 Sagik 51 282 691 ae 3 477 800 840 320

--

oges asoaiek (Ae all i miioe kroner.)

1913 191 1 1915 1916. I 1917 191 1919 19 191 1922. 1923. 192.1.

Same aa iek iøge • skaeigige 99 996,3 1332,7 2273,4 2827,7 3173,6 3705 4 3889,6 3299,4 2846,6 2695,7 2767,0

/o + 14 9, 4 + 199,9 + 341,0 + 424,2 -I-- 476,0 + 656 8 + 683,4 + 49 4,9 + 426,8 + 404,2 + 41:3 5 å iegg 1 o omgåese ec + 139 Kaiaaeese i kosui-

• sosoma a saes sie -- 6,7 7,0 : 20,6 39,1 : 125,0 138,8 153,91 : 92 4 • iegg ee aag o eaisee Ø eiaie 260,0 400,0 -J- 460,0 + 70 0 + 600,0 71 aag o meae sagsgei - se - o ski : 8,2 ; 18,8 16,8: 1 6 2,9 13,2 : 7,9 - 11,3 '.- 6,1 7,2 iegg o aukke emie o isosikig ec -I- 1 + 12,3 -}- 16 8 + 22,7 + 24 5 + 27 ,1 + 3 6, 3 + 31,9 -I-- 3 3, 8 + 33,1 + 35 2 aag o ee a oeig ge i utlandet 16,0 : 1 7 (► 1 13,0: 13 0 15 0 18,0 -: 26,0 - 34,0 ; 43,0 .' 67,0 iegg o aukke emie i sociae osikige -I- 1 + 11,0 -{--- 15,0 + 18,0 + 21 0 + 32,0 + 36,0 + 34,0 + 36,0 + 34,0 + 34,0 I eege same asoai- ek ee e i ee i 1074geee koeei I 1146 1531 I 23 60 2867 I 4110 4372 6073 3701 3157 2959 3073 Egosiseegese (se sie 3 oa 100 106 112 200 292 j 344 332 388 288 ' 227 223 266 II asoa iek ee samme egeei som i 1913 (a- ue 1075 I 1080 1080 I 1180 I 980 I 1190 1320 1310 1286 1390 1290 1160 Kakue ei a aeie i emme 180 , 190 260 360 .625 620 600 700 620 410 410 476 III eege asoaiek ee e i ee i ge- ee egeei ieae usaeie 1264 1336 1790 I 2720 ' 3380 4730 4970 77 4220 3672 3370 3648 I ee euse i egee- ie i 1913 (aue 1255 1260 1260 I 1360 1155 1376 1500 1490 1460 1670 1480 1340

Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6

eegg

ia uoiek a aei og kaia som ae a iek eege u a aa iek

Iek eege u a aa iek ee e kommuae skaeikig og ia uoiek a aei og kaia Ø a m• Ø 1 ° ? ,• 1 Q Q Ø Ø å ;°Ø r Ø a ° ♦ a °å ° = OS 1 Ø -i a o = = _ g m - O au s •• i• S y" + a i TS O å = Ø Ø O Ø Ø♦ Ø Ø+ å w Ø i ga a Øgam Ø s - Ø,; x - ° Ø oa ° 7 ii c s o ? - e o au y -m-- ao wa g Ø 3 Ø E- + » Ø E-♦ a Ø G w •a $ ; Q o c- 1 2 3 4 5 6 7= 1++3 8 9 ++5+ 19 79 55 1 1 1 5 1 7 91 5 9 999 3 3 7 5 75 99 5 7 5 75 993 5 95 57 75 9 119 17 513 59 75 9 1 93 59 7 535 3 1 11 5 559 3 7 1 193 59 9 5 7 3 73 1 15 1 191 9 7 5 3 77 1 337 57 11 51 75 3 9 1 3 59 1 31 75 1 9 1571 5 13 93 75 11 1 1 1 75 5 1 99 7 1 11 1 9 1 3 15 1 333 7 1 1 131 73 579 1 73 7 +7 3 15 111 3 7 5 17 5 15 5 19 5 35 59 1 3 17 5 + 5 7 1 3 337 5 57 19 3 7 + 5 3 3 3 99 1 31 19 3 9 +55 3 35 7 15 1 3 99 1 3 35 3 3 5 59 17 1 33 3 3 15 91 13 3 9 5 35 35 51 5 757 3 35 91 5 539 5 77 5 5 35 955 5 3 5 7 1 3 51 595

7 -5 1 33 7 3 997 7 153 9 3 317 3 9 5 9 3 33 35 1 575 193 197 5 33 355 157 57 31 199 11 3 1 3 3 1 3 193 15 5] 3 17 3 597 33 19 15 55 35 1 3 19 59 3 195 15 5 37 199 3 13 577 35 7 ]3 1 311 79 5 3 3 1 51 519 557 37 55 11 7 5 9 5 553 3 97 1 5 313 5 55 57 39 3 7 11 75 3 3 335 5 5 19 57 11 11 1 5 9 1 3 59 7 51 1 1 159 9 1135 573 7 3 1 11 17 7 19 13 95 579 9 7 971 15 1 1 5 1 1 595 195 77 1 19 9 3 15 515 3

Tabel 2. Det samlede Antal Skatydere og den samlede beskattede Ind- 1 Iege 1 oske ye ee Skaeigige o 159 tsegt, fordelt efter de forskjellige. Indteegtssatser for hver Gruppe af Byer ; I „Indstilling fra den angaaende Rigets Skatteveeaen m. .V. ved Kgl. Tabel 3. Det samlede Antal Skatydere og den samlede beskattede Ind- hosol. af 16de Februar 1861 naadigst anordnede Commissio" (8th. Forh. teegt fordelt efter Grupper af Indtsegtssatser for de forskjellige, etler Familiens 1862-1868 0. No. 6) findel meddelt endel Tabeller, der viser Indteegtsfor- Størrelse opstillede Skatteklasser. holdene (i 1858) efter Skatteligningen for 1859 for samtlige norske Byer med Undtagelse af følgende mindre: Svelviken, Langesund, , , , Mandal, Farsund, Flekkefjord, . , , Skudeneshavn, ae 1 Oesig oe e samee Aa Skayee og e samee Stenkjer, og . eskaee Iæg iøge Skaeigige o 159 i e ekee De i Tabellen medtagne Byer bavde i nevnte Aar tilsammen 26 018 ye iee i Gue ee ees Søese Skatydere med en samlet Indteegt af Kr. 48 667 940. Da de samme Byers Indtægt efter de i Kolnmunaletatistiken for 1866 moddelte Oplysninger forholdt Aa Aage Aa Aage sig til de ovennevnte ikke medtagne Byers Indtægt som 100 : 7.28 i), : kan man y e ye Skayee Icieg• Skayee Iseg efter samme Forhold regne disse Byers Indteegt i 1858 at have ndgjort

omtrent 8 179 000 Kr., eller, da deres Folkemengde i Aarene 1855--1865 • ► K tiltog i et noget sta rkere Forhold end de øvrige Byers, maaske rettere 7 Gue 1 • Pot. s 8 057 000 Kr. Samtlige Byers Indtægt i 1858 skulde altras kunne Øseisø 71 33 Kisiaia 11 117$ augesu 91 17 7 ansettes til omtrent 46 725 000 Kr. Naar man hermed vil sammenligne de amme 9 Aaesu 55 51 for senere Aar i „Tabellarisk Fremstilling af Norges økonomiske Udvikling Saage 5 1 Moe 57 3 ege 9 9 ose 1 513 i Aarene 1851-1875" (8th. Dok. No. 1 for 1878) samt i »Statistisk Aarbog oem 1 91 •3 17 ase 9 573 for Kongeriget Norge" meddelte Indteegtsbeløb, maa det haves for •Øie, at de for 1859 beregnede Opgaver angaar Byskatligningen, der efter den i det Gue 5 nsevnte Dokument Side 4 gjorte Bemerkning viser omtrent 2.9 Pot. høiere Gue 1 5 1 75 eksa 11 11 7 Tal end Fattigekatligningen, hvorpaa de senere Opgaver indtil og med 1888 59 1 1 So eiksa 5 61 1 ee ere byggede. Fradrages altraa 2.2 Pot. fra Indteegtssummen for 1859, ud- Moss 189 17 000 1 771 1 Kogsige ogseg Mamas 164 277 000 kommer Tallet 45.7 Million Kr., hvormed kan sammenholdes, at Byernes Ind- 17 1 Moe øeoss 11 15 1 aik 7 i17 teegt e Skatteligningen for 1866 ansattes til 62.6 Mill., for 1878 til 79.9 Aasgaasa 184 71 940 97 • • Kageø Gimsa 111 1 000 Mill. og for 1888 til 126.7 Mill. Kr. • Skie 79 77 eage • • • 180 164 080 Aea 5 55 De ovenntevnte Tabeller vise i Detail for hver enkelt By Antallet af oo/ 57 68 500 71 1 55 Kisiasa • • • ae 15 196 240 Skatydere fordelt efter Indteegternes Størrelse samt inddelt i Klasser efter Kisiasa 1 75 9 Familiens Størrelse, undtagen for nogle faa Byer, hvor eldstnevnte Inddeling Sammeag ikke er gjort, deriblandt imidlertid Bergen. Noget samlet Resultat af disse • Gue 3 Opgaver er hidtil ikke o ffentliggjort, og man har derfor fundet, at en Over- i 1 24 975 000 5 Gue 1 Sasog 9 11 715 700 sigt vilde have sin Interesse. Under Udarbeidelsen af denne er tillige nogle i oak o 17 5 489 440 Originalopgaverne indløbne Sutnmeringefeil m. m. bloØe berigtigede. ieamme — 1 1 487 800 omesa 9 Hovedresultatet af denne Bearbeidelse meddeles i omstaaende Tabeller 1--3 : øseg 9 759 7 Tabel 1. Oversigt over det samlede Antal Skatydere og den samlede Saeo 15 • 33 eik 7 Ia 1 45 667 040 beskattede Indtagt, iøge Skatteligningen for 1859, i de enkelte Byer inddelte osgu 1 3 i Grupper efter deres Størrelse ;

e samee Ieeg i e o 19 meage ye ugoo emig ee Skaeigige o 15 9 9 1 (iee ee agskagige og o ase ekommee ee emaaseege 1-17 53 I e o 19 ikke meage ye e Iiego K 97 og i i isomme 1Ø9• yoeee ye 7 K - Aa Skaee_ Akisso Iseg usie a Koe I ee g s s a e e ____ (iu- Qu• au• Qu- Ia am- 1- I au- iu-I ia• Ia1 o 1 o A o e e1 s e I us ue us ue ue K K K K K 1 1 - 1 • - 1 • 1 • 1 1 • - • 1 1 - • • 1 1 1 1 • • - • 1 1 11 - • • • 1 1 i • - • 1 1 • • • 1 1 - 1 • • 1 - • • • - Ø Qmeaeg • ie 5 K 1 17 5 1 91 5 7 7 199 9 151 1 7757 Ka og me 5 i 1 K 5 1 1 77 7 7 1977 95 15 5 3 • • - 1 - 11 • 1 5 77 1 1 937 1911 99 - 19 7 11 • - - 1 • 5 • 59 5 • 171 1 1 19 17 151 1 - - - 5 • 1 • 57 199 9 9 51 19 191 5 5• - - • 1 - 1 • • 13 7 51 17 97 • • - • - 5 • 5 1 15 1 1 9 11 - • - 5 1 • 1 1 as 1 5 111 - 1 - • • 1 - 1 1 • 7 11 1 • 9 • 1 K og eoe _ •1 • • 1 • Ø • - 1 Ia _ 1191-9- I 171 1 1 971171K7 9 17 79 Tabel 3. Det samlede Antal Skatydere og den samlede beskattede Indtæpt fordelt • efter Grupper af Indtaegtssatser for de forskjellige, efter Familiens Stlrrelse opstillede Skatteklasser.

Skaekasse ee amiies Søese I Kasse t: Iawgsgae Personae Kasse Kasse Kaus Kasse ue - e- 5-7 e- ee ee oge Ia Familie. soe soe esoe

As SksIee Ue 5 K • 9 1 5 5 7 91 7 a og me 5 i 1 K 31 1 335 1 5 7 • - - 1 • - 1 1 5 1 55 51 • • ;1 • • 11 1 79 9 51 1 • 5 • 1 - 1 77 77 1 93 • • 1 - • 1 • 9 5 51 • • • 5 1 1 7 1 1 15

• - • 5 - 1 1 13 - • • 1 - 9 I • Ø og eoe • • • 1 • • Ia 11 8 17 7 77 71 1 1 Samme me aag a Saage 91 1 • 99 75 171 59 K K K K K K Aeae Iae Ue 1 5 1 799 11 1 9 9 7 775 7 a og me 5 i 1 K 1 77 5 95 11 9 3 - - • I • 1 - 1 3 1 7 7 e • • 5 1 1 9 1 9 11 • • 5 • 1 - 1 11 1 7 1 39 57 7 5 5 - • • 1 • • 7 1 1 79 53 • • 1 • 5 • 7 1 5 77 91 1 • • • - 1 - 5 7 1 5 - - 1 - Ø - 1 35 • • 9 • og eoe • • • • 200 000 6 018 Ia 11 7 15 1 71 7 77 1 9 1 7 9 Samme me gaog a Saages 11 ] 1 7 91 7 9 I 1 900 I 1 97 7 s For ekee ye e asseoeige i ageo e oe Saage e Kasseieige i e 111 Ga o eaeiese iggee Ogae ( o o 1-1 Ikaag ose • AEE

EKOMMEE IGIGSESUA

FOR SKAEAE 1919 -

OI A

ØSO YKES - SKAESYE

Dot Statistiske e Ztitlsfliks. Contralbyraa's Bibliotek. 8entralCt'rt Bibliotek'

C ID • C. — Q C. • O(3 å S¢S OAYKKE[ cQ 1920 1 _ i •

I 3 5 7 3 I 1 • I 1 • i1 I 1 I 15 I 1 17 1 ea okea - Aa Oeemsiig I e ska- E ska• ie- ea o Oem- ae iaeg ee ea o Same ieygs aage iæg ydet es Skaeisikees s ig o- i a e Skaøe omues- ike Ialt Aa ygs a e ie- e o Nt. aio- Iekommue- esoige usu me- Skaa aage 1 antagena ska- eso- aage ygs e- mues- og pr. k ska eukios- skatydereeigs- yga e ska iæg o ege Iæg aa iægsska skaa 1 k ae e yee ige omue Iæg soige soige 1 æige omue og oceoce e mie- a( sk9ye skaye Iæg omue ae? ska- skayee skye ygs e- av ind-a 191 Øeg (i u 3 osegee yee ► (I u 3 swige , aaeae skayee esoe K I K I K I K K ^- K K K K K K 1.057.7;Hobøl . . 2397 1070 \ 983 12.987.100 2.034.815 1.L65.835 1.525.825 ro„...,: ' 114.441.0 848 1593 84.08 68.0 I 5.75 ' 11.90 iIl NLi 2 Vaaler . '612 )566 2247 8.176.000 1.056.300 850.475 789.485 ^ .71.61 5 1503 97.88 68.7 7.00 2.00 IV alt. 1 Nei 2 3 Svindal { • 764 ' 440 ( 395 6.102.600 660.584 581.894 481.531 :'402.8 42.7 } 1473 96.74 69.2 7.00 2.00 IV alt. 1 Nei 3 4 Jeløy . 3513 ' 1296 1222 1 8.682.000 1 45 912 } 4.572.335 4.006.705 3.586.015 3.020.3' ':^ts; 252.454 34.8 1 300 I1 3278 • 168.26 76.4 6.00, , 2.00 11 alt. 7 Ja • 2 5 . 4245 1746 1645 17.541.700 3.398.727 3.320.825 2.406.492 .328.5` .416 38.7 800 2018 116.47 70.2 7.00' ' 2.00 II Nei 5 6 Raade . 2917 1197 1168 10.641.937 1.781.770 1.724.125 1.199.677 i 1; 17.258 40.0 611 1476 95.20 66.5 8.00 2.00 IV Nei 6 . 7 Tune. . 7589 2489 2425 29.536.700 6.808 335 5.267.125 5.081.855 3.540.6;'4 2.2Q 1. alt. 7 7 .5068 Rolsøy 31.9 897 r 2130 174.58 672 11.00 Nei 37.6152554 901 859 6.349:500 2.330.538 1.719.900 1.784.842 1.174.2 33.6 912 2002 105.34 68.2 7.00 2.00 II Ja • 8 9 Glemmen 11169 3333 3263 19.526.700 9.129.900 7.305.900 6.851.869 4.693.9 4 ,;9.364 29.2 817 2257 162 99 63.7 1 1 .00 2.00 I alt.7 Ja • 9 1 0. alt. 7 Kraakerøy 3t;00 1147 1094 15.298.100 4.' 49.986 2.913.515 2.874.287 1.638.7 2.00 med till. Nei 1 16.582ra 30.4 1152 2665 106.82 56.2 6.50 , 11 Onsøy 7950 ► av 50 °/o 16.0282590 2448 27.826.000( 6.135.490 5.218 2341 4.282.644 3.367.2 30.8 772 ^ 2132 132.98 69.4 9.00 42.00 alt.7 Nei 11 Tilsammen • Moss fogderi 48181 78.590j16821 16068 172.668.337'42.058.780'34 53-1.533'30.864.522 22950.3 33. 1 873 j 2149 j 134.65 66.4

237.22612 Romskog . 501 209 192 4.371.600 322.075 197.125 112.2 38.3 `,13 Rødenes . 1386 24.708 6431026 55.09 56.9 6.73 • 2.00 Ill alt. 1 Nei 12 .;6 618.686593 559 9.112.300 875.503 788.025 531.6 56.830 40.3 632 ^ 1410 83 89 67.5 24 2.00 IV Nei 13 •14 4315 1692 1624 18.537.200 3.019.088 2.753.400 2.180.093 1.826.4 37.6 4 15 Degernes . .1555 666 194.165 700 1695 101.40 70.4 7.20 2.00 Ill Nei 14 38.7 7.30602 8.759.300 1.051.910 900.515 767.320 6168. 73.532 676 1497 99.05 67.0 2.00 III Nei 15 16' . 6200 2575 E 5.50 40.4 T. 5.802507 23.162.937 4.466.462 4.174.592 3.155.187 2.863.6 ?22:504 • 720 + 1665 80.98 69.0 2.00 I11 Nei 16 17 . H. 6.00 37.0 6.952512 957 930 8.593.400 1.569.785 1.337.150 1.142 210 909.8- 96.585 629 1438 81.95 68.2 2 00 111 alt. 1 Nei 17 Sp. 4.80 18 2732 1119 1077 18.243.700 2.435.030 2.283 875 1.865.930 1.716.41 .39.4 Ho. ^r 1 27.077 8914 2121 102.91 75.3 -1.90 2.00 111 Nei 1 8 ; . 19 Askim . . , He. 5.00 4.614105 1857 1809 30.352.800 5.441.050 4.480.550 4.403.220 3.443.7; 258.072 44.0 1325 2477 103.11 79.5 '1 80 III Nei 19 jTr.'20 Trøgstad . 3610 1624 1573 14.507.500 2.346.525 2,188 475 1.570.981 1.413.0; 6.30 137 000 43 6 6501 1391 80.13 65.1 2.00 Ill Nei 20 -i 1 B., 7.00 Tilsammen . 1 Rakkestad fogderi 26916 11292 10873 135.640.737 21.527.428119.103.707 15.940.853 13.433.9 fl 90.473 40.4 799 1 1757 1 90.54 70.3 .

. 21 . 1821 R62 RR1 752 712 10.071.760 1.020.446 697.940 540. 2! ;1!86.4931.86.493 39.1 560 ' 1212 91.71 62.6 9.50 2.00 111 Nei 21 22 Øymark 1988 720 688 9.527.500 1.333 385 1.155.720 1.002.226 824.51 671 1679 83.99 62 6 '5.20 2.00 Ill Nei 22 Idd . . I. 7.36 23 5710 1971 1882 16.463.400 3 844.585 3.559 025 2.F ^'^:,• -2^67.^ ` p29.471 ^ '• 32.9 673 1891 105.59 67.4 2.00 11 Nei 23 Berg 5911 E. 7 54 24 2511 2426 23.750.400 5 533.214 4.992.410 4.055.370 3.516.1 . : 41.0 936 2057 83.65 72.6 4.51 2 00 II Nei 2-1 ^239.0.52 i S ' 9.97 Skjeberg . 6687 2390 2293 973 4.900.70525 4.980.200 31.058.700 6.604.850 3.277.9 ' f 559.982 34.3 I 2137. 155:01 66.8 1.: 10.09 2.00 I Ja - 25 . ,; U. 10.19 26 Borge . 6766 2073 2010 19.404.900 7.635.564 4.754.630 5.978.953 3..9,101.7 200 1 alt. 7 . Ja ' 26 Torsnes r^ ^j76.824 • 29.7 1128', 2365 146.68 65.2 , 9.00 27 1483 574 560 4.161.000 976.988 936.450 636.933. 596 597 37.7 659 1672 83.40 64 4 6.66 2.00 II Nei 27 2.402.78528 . 3920 1490 1397 6.857.775 2.479.541 1.808.292 1.731.5 : . : 2.00 IV alt. 8 Nei 28 Varteig 0 945 35.6 632' 1720 95.47 72 0 6.85 29 1202 443 427 3.505.900 720.090 704.330 494.354 478:5t : ; 44.083 35.5 599' 1649 99 43 68.0 7 00 2.00 IV • Nei 29 ;- • Tilsammen Idd og Marker fogderi 35488 12924 1395 124 801.335 30.148.663 24.268.936 22.304 958 16.434.71 1 :998.7191 37.7 I 849 I 1811 I 104.33 I 67.7 fylket Sum . 110.585 41037 433.110.409 93.734.871 77.907.176 69.118.333 52.8189 67.7$2 36.4 847 1931• 112.69 67.8 1 ; • , )°1Mi,

5 7 - 9 31 I 3 33 I 3 1 35 I I 19 I 1 • i 3 Same Aa seageses- Iægsoce (is Aa æigsogae ekommee esoig aeisiæg sasska Iægs- Aa ea a ieke igig ikke igige me iæge Skaeisikees o gaaukee (ægsska gæse ikome Ikke se- e ae Aa ees ee a aa eg o se- se- agieses- uagi- sasska- aage aag og c omue agiese k ue agiese igige o- skog- e o- i- aa aa a yee omue Iia; iskei ge- mea og eoe k uk i igs- samme ouk skog ees aes em• eie siig K K Kr. Kr. K K K .482.70 500 219 821 227 43 43 1 1 Hobøl 5 5 3500 400 1686 263 9.174.100 9431` `. 15 739.20 500 110 469 114 4 39 0 39 2 2 Vaaler 6 5 1500 11.971..00 500 77 329 56 7 0 7 3 200 1002 151 6.315.05 1 4971^t. 3 Svindal. 6 5 1700 300 895 90 4.232.600 320. '146.943.30 500 741 450 496 21 0 26 1 4 Jeløy.. 8 5 4000 1500 2740 872 14.925.800 3.933,' 87.652.30 500 605 888 347 31 126 42 168 5 5 Rvgge 8 5 5000 200 1882 745 15.532.400 2.481' . 25.805.40 500 241 885 382 9 227 23 250 • 6 Rande . 7 2-5 2030 47 1037 272 8.408.700 905 119.906.79 400 1299 1127 1253 0 181 0 181 7 7 ' Tune d. 5 1526 15.002.400 4.7.7; s 50.176.00 400 464 406 495 4 94 14 108 8 Rolvsøy 7'/2 5 3000 100 1258 528 4.700 700 1.8 a 464.845.89 500 1965 1368 2214 63 53 12 0 65 9 9 Olemmen 7 5 2200 100 1388 2223 26.573.700 9.14 ,':.197.115.70 500 678 432 768 17 33 0 10 0 43 10 10 Kraakerøy. 9 5 2200 200 1534 816 14.808 400 ^ 3.548 `, . 256.934.00 400 1182 1324 918 49 198 21 111 330 11 11 Onsøy . . d. 5 1420 5.3 ; Tilsammen • c1157 7581 8499 7270 198 1027 89 144 0 1260 Moss fogderi 8906 146.272.100 33.837 ^ - 2.147.10 800 28 99 41 5 6 7 0 13 1 12 Rømskog . 5 5 3000 110 870 23 1.024.300 71 t 14.894.70 500 52 345 41 0 4 2 4 10 1? 13 Rødenes 6 . 2000 300 1334 155 6.431.600 511 57.489.80 400 357 1226 664 0 417 0 417 1•1 14 Rakkestae. 7 2—g 2000 100 1055 513 14.754.300 1.78 ; 15.080.00 400 146 470 311 0 193 194 1 15 Degernes • 5 5 4100 100 1089 178 6.110.600 521 ; 72.590.00 500 630 1835 965 0 575 575 1( 16 Eidsberg . 5 2-5 7490 100 1749 916 19.412.912 2.844. 19.859.601 500 208 565 172 5 128 128 l 7 17 Skiptvet 5 2-5 2000 100 1064 284 4.208.500 82^`?; 64.833.40 500 391 698 285 2 135 135 18 Spydeberg 5 2-5 3500 300 1785 488 12.787.950 1.82 ^ ^ 180.288.40 500 1017 796 906 39 186 186 . 19 Askim 5 5 3350 200 1907 1179 21.272.600 4.409^^ 31.501.50 500 310 1178 446 13 272 272 ( Trøgstad . 5 5 3500 100 1378 446 10.809.000 .1.2911, Tilsammen F • 458.684.50 3139 7212 3831 64 1916 10 0 4 1930 akkesa ogei 4182 ; 96.811.762 14091('

92 23.389.10 400 661 56 6 3 2 0 0 5 21 20121 Aremark . 6 5 1200 500 879 120 6.954.310 533v 22.794.80 400 486 131 0 4 1 0 0 5 660•22 Øymark 5 5 4000 500 1527 312 6.787.700 ; .1.45 37 .; 500 1180 380 0 104 2 0 0 • 106 83923 Idd d. 5 794 11.015 550 210 189.106.10 ^ ' 400 1625 1017 14 277 17 10 0 304 2•" 99824 Berg d. 5 — 1118 21.923.9 0 4.449;:373.743.60 500 1258 1821 5 390 46 0 0 436 113725 Skjeberg 7 5 4000 100 1464 1086 29.801.100 5.694F^3516..58926910300 913 1301 18 125 0 0 0 125 15826 Borge d. 5 — 1249 23.112 830 6.293 400 413 117 1 47 0 0 0 47 1 50227 Torsnes 9 5 1500 200 771 261 3.605.200 707^ { . 34.807.00 500 604 680 7 92 0 64 0 156 2f 116 1.707' 8.282.00 300 0 0 28 Hyaler 5 — 1200 150 532 510 4.387.600 312 43 1 , 22 2 24 21 29 Varteig 6 5 2000 50 1224 142 2.3U1.Ø Tilsammen °11,091.681.05 4703 7452 5546 52 1064 70 74 0 1208 Idd og Marker fogderi 5592 109.890.090 23.153' t 2.960.937.83 3n:i '' Si 15423 23163 16647 414 14007 1169 I 218 4 4398 Sum fylket . 18.680 352.973.952 ►

3 I 37 3 39 I 1 • 3 4 1 9

1 Oaaukee Smaaukee

Skaeisikees Oee a Same Oeem- Qees►iic sii Aa Aage Same ska Qeemsiig Aage Skaa ska aa siig komma Aa Aage Aage Skaa kouueska aa omue aage skayee omue iæg Iæg oue og aage ska skayee omue Iæg iæg aa oue og Iæg Iæg Iæg Iæg omue og iæi Iae K K K K K K K K K K K I K I 3.773Hobøl . 132 6.431.100 1 357 3373 333 5 71 537 91575 7 19 53 2.037 Vaaler . 133 53 39 3I9 339 2.925 5 35 13 175 3 1 1 5 1.5933 Svindal. 90 4.090.100 260.068 219.094 23.772 2.889 37 3151 117 93 3 - Jeløy . 29 5.836.600 388.510 363 273 33.469 13.397 115 15*) 153 9 37351 13 55 33 19 4.8275 ygge . 198 11.646.200 921.100 781.496 77.938 4.652 39 9 3595 175 553 119 53 5.917 Raade 228 8.104.400 686.525 551.814 60.353 3.011 5 57 19 59 55 19 9 17.1657 Tune . 149 6.321.900 594.950 475.325 65.203 3.992 437: 15 115 17 133 9 7 13 Rolvsøy . 4.3189 70 2 355.800 244.525 187.340 17.825 3.493 254 38 31 75 571 1 11 3.222Glemmen . 39 1.486 600 148.925 112.380 15.335 3.819 393` 3 373 35 33 19 1 Kraakerøy. 36932 1.334.300 125.025 87.840 8.384 3.907 262;: 7 5 115 57 15 5 12.549Onsøy 224 10.587.300 881.747 632.097 76.773 3.936 33 13 1.707.100 7 1151 151 9 Sum Moss fogderi 13 ( 3175 55351 3199 ( 15 ( 337 331 5779 9997 55353 5315 I 15 i 91 ; 10.1751 Rømskog . 5 775 195 99 13 53 1 7 31 53.35013 Rødenes . 153 55913 55 35713 337 911 218. 5 - 73 77 9 37 156.0501 Rakkestad. 39 135 13175 95 5 79 777 19; 13 97 5 17 79 1 53 63.9251 15 Degernes . 175 5973 7 33 355 39 3 59 3955 3 31 • 13 51 261.5781 1 Eidsberg . 1353 19 3931 713 53 17 179 17 77 111 15 11 7 21.50017 Skiptvet . 5353 467.250 3339 31 1931 132 3 137 3 5 7 171.8501 Spydeberg 1 10.381 700 5 933 55 39 57 9 115515 997 1953 472.4001 19 Askim . . • • 7 9.037.200 7 9 33 19 19 151 3797 1951 13 185.725 Trøgstad . 3 979 3 53 3 335 175 1 117 975 3 13 5 Sum Rakkestad fogderi 7337 59 51 79 7 191 97 I 177 139553 771 95 15 I 5

1 21 Aremark . 11 5 15 37.3 355 39593 335 359 7 319 517 551 99 5 22 Øymark . 1 59 35 7513 24.450 753 191 9 15 73575 373 77 151 55 23 Idd 57 75 95 75 9 35 1 535 175 1159 97 1 78 24 Berg 53 11.069 500 917 7 51 331 53 75.925 7 55 1.432. 7 25 Skjeberg . 999 133 3 1195 31 5 151 * 91 375 1175 199 • 3 13 26 Borge 1 1155 31531 37 35 35 7 11 595 391 33 9 14 27 Torsnes 5 9 219.475 115 17777 39 3 9 5 91 17 75 3 2 28 Hvaler 1 137 159 1357 17 175 73 31 37795 35 9 9 2 29 Varteig 7 193 1 175 1 97 3315 5 7 ** t 79 15 91917 391 17 9 2 Sum Idd og Marker fogder 17 175 1 1 39339 ! 37 315 O 9 1 3 9 1 5735 1 519 I 13 I

Sum fylket 1 13533 15 13 17 1517 35 5 13 135977 3379 19919 I 1719 15 79 *) Herav 13 forpagtere. **) Herl 3 ,smaabrukere, fabrik- og Iænsearbeidere.

5 I 51 5 53 I I 5 i 55 I 5 57 5 so 1 3

3 ekseiee aikeee aesmæ skseee o 1• aaekee o ege eg ae i ses iksome iskee Skaeisikees Oee N 1\'r. Same Oeem- a siii Same ska Oaemsiig Aa Aage Aage Skaa ska aa snitlig kommui Aa Aage Aage ae Oeemsiig aa omue aage kommueska skayee omue iæg iæg omue og aage ska i kayee omue iæg ieeg aa omue omue og iæg Iæg Iæg iæg og iæg Iæ K K 1 K K K K • K K K K K I K oø 13 467.100 58.450 50.545 3.879 4.496 291 31 177.000 95 339 5 2 aae 3 27.000 6.150 4.690 382 2.050 1 2; 19 133.400 75 13 11 15 74 3 Sia 3 47.000 45.710 3.359 15.b66 1.111 4 eøy 15 733.900 183.675 173.753 11.893 12.245 79; ' 56 336.300 1595 11179 39 5 132 5 gge 12 508.200 129.950 121 672 9.533 10.829 701;111 233.600 157 913 91 1 3 62 67 aae 5 107.900 29.275 27.085 2.382 5.855 47( 30 120.600 3 75 199 133 ! 73 ue 14 159.600 54.325 42 850 5.167 3.880 381 ► 1 488.500 37975 51 79 53 195 8 osøy 6 105.400 19.800 14.736 1242 3.300 20; . 17 127.000 1 717 355 33 209 9 Oemme 53 1.152.600 197.050 161.396 20.058 3.718 37; ;:153 822.500 35 191 5 19 147 1c10 Kaakeø 15 830.400 67.925 53.246 5.121 4.528 341 w 29 242.300 9795 95 5 337 172 111 Osøy 26 886.000 142.298 122.989 12.842 5.472 49253 556.400 55739 3537 331 3 131 Sum Moss ogei 165 1 4.978.100 935.8981 818.672 75.858 5.672 46( 847 3.237.600 1397 119535 11333 171 I 134

1.9001,412 ømskog 2 36.000 3.800 2.404 233 11( i 6 7 3 7 111 45 øees 6 106.700 9.950 7.092 655 1.658 101 :' 6 55 37 153 9 25 1 y4 akkesa 13 250.600 85.800 76.970 6.043 6.600 461 ; 78 ( ‘33 1 115 117 35 1 10.381i e1 5 egees 4 17.000 41.525 39.080 2.686 721 6 19 9 95 3 99 15 83 1`16 Eiseg 68 1.224.823 230.522 192.491 13.157 3.390 1(S : 215 53 3 511 157 17 70 117 Skie 9 216 100 27.875 23.745 2.082 3.097 231 ; 24 31 3175 1931 111 133 59 111 9 Syeeg 10 335 000 62.250 56.685 3.401 6.225 341 ' 25 73 535 39 3 137 82 1 Askim 27 649.700 185.100 1 70.00o 9.195 6.855 34( 55 797 13 1317 15 97 124 200 øgsa 12 233.800 27.700 20.387 1.868 2.608 15! : 30 397 333 179 17 1111 42 Sum akkesa ogei 151 3.069 723 674.522 588.854 39.320 4.467 I 261 445 I 1.962.322 7515 177 355 19 86 . 2.38421 Aemak 4 . 49.200 9.535 7.695 831 20; 0 0 2$32 øymak 16 298.400 ' ' 44 000 36.946 2.528 2.750 151 + 14 339 5 1 931 1 66 I 24 1.703.700 154.800 139.100 13.767 6.450 57; ± 43 71 7 9 3 11 89 1' eg 35 1.953.100 327.725 307.408 18.333 9.364 5E! 1 64 913 173 17315 975 715 108 , 2 5 Skeeg 16 330.200 85.875 72.905 7.943 5.367 491 91 17 195 1919 115 3 124 2 6 oge 27 453.700 131.230 106.775 10.473 4.860 3K 114 1 735 177 153 139 2 .7 oses 1 10.800 2.025 1.485 120 2.025 12( ;^ 1 79 3375 75 119 173 77 2 g ae 24 432. 200 85.605 72.112 5.904 3.566 24f !/6 3 55 159 79 1.7732 9 aeig 3 26.200 - 5.320 3.784 336 11', 0 ° 0 Sum I og Marker ogei 150 5.257.500 846.115 748.210 60.235 5.640 40! 373 1.192 700 13575 539 I 535 11 114

5.271Sum yke . 466 13.305.323 2.456.535 2.155.736 175.413 371 365 6.392.622 355 391 193 117 117

*) Eiendomsomsætning.

c

5 ( 7 I 9 7 n 7 73 I 7 75 1 7 77 5 Emes- og esiigsmæ iae esyee eee og omæ Skaeisikees Oe Same Oeem- a si Oeemsiig Aa Aage Aage Skaa ska aa siig ko Aa Aage Aage Same ska Oeemsiiig Skaa kommueska skayee omue iee iæg omue og aage ska ;skayee omue iæg aa omue aage iæg aa omue iæg iæg oms( og iæg iaeg i og iæg

K I K K I K K K K K K I K K K s" 7 175 9 15 379 1; 3 39.3051 oø 31 77 51 050 91 19 99 aae 19 75 53 95 3 3 1; 1 5 1 14.170 15 179 13 71 3.4403 Sia 5 11 9 91 141 3.500 4.300 7 15 11 5375 17 111 55 S 113 3 926.331 eøy 1 119 1175 579531 511 7 1 19 1 115193 3 37 11 1559 214.0655 ygge 79 159 5 13 5 26.225 aae 31 1 7 135 35 997 333 193 37775 13 1717 375 3 35 9 424.7307 ue 5 337 • 17 7 5535 75 31 7 19 9 5 59775 555 3375 31 1 17 7 42.742 osøy 9 555 3 162 3.265 1 733.567 9 Gemme 375 5 73 555 19 51 3 155 179 9 1 19 9 339.7321 1 Kaakeøy 3 1 17 575 9355 3 39 9 1518.100 541.375 23 119 5.524 35 17 19519 1191 199 17 1 383.33911 Osøy 7 53399 351 3 197 11 Sum Moss ogei I 91 1719 1357 1139 I 397 1283 1 I 9 317 9 331 1

0 8 852 1 ømskog 15 1 1 0 1.344 315 115 9 1 1 0 813 øees 53 33 5 13 15 5 13 178.400 39 7.1231 1 akkesa 7 11575 93177 9 1 ; 7 15 533 51 155 1.117111 13 15 35 1 • 5 1; 13.800 61 15 egees 79 9 15 7 15 128.300 117 22.66417 1 Eiseg • 111 373 39 3733 1' 53 17 35 1195 75 77 13 1 85 20 3.3011 17 Skie 5700 59 515 5 15 7 5 39 97 313 195 4.981 75 39 1 7 282.000 1719 1 Syeeg 351 9735 575 7 595 95 15 7 1 i 50 304.900 8.158 19 Askim 7 9 1995 1911 399 1 55 57 733 319 1 115 19 69.900 31 8.487 øgsa 3 7 13795 5 39 735 575 3 71 17 95 Sum 58.027akkesa ogei 9 3 1 113 9391 373 ii 3 13 I 113551 11 7 1 111 II 29.600 2.502 1 Aemak 13 3 353 3537 3 1;i 14.5 15 117 153 1g 17 1 116.100 3.5043 Øymak 153 771 357 7 5 357 7 1 77 396.00013 I 117 7 373 9913 79 3193 11 57575 17 14 183 1 1 3 600.500151 eg 77 37 3175 53753 1319 391 15 575 1 3197 13 371 11 98.000 4.16315 Skeeg 19 3197 5375 3779 317 5 19575 15 11197 33 9 5 764.800 3.9907 ; oge 55 55 195 1577 15359 ; 97 5 37595 35 7 31 55.300 2.300 7 oses 5 73 115 9575 5 k 1 3575 535 179 5 1 7 1.149.000 3.253 1 151 1911 955 k 13 9 ae 5595 533 317 395 55 139 aeig 9 75500 3 55 35 37 A 3 5 79 53 17 9 Sum Iog Make ogei 55 119 1 59 5 13517 155 3 59 3 I 37 13953 11515 33 3

Sum yke 1173 731 3355 771 375 315 57 757 55979 39 3 19 ^

3 7 ( 7 79 I 1 I I 9 I 90 91 7 Tjenere og hjemmeværende a 8. Fabrik- og anlægsarbeldere. - - Skattedistriktenes (ea -- Samlet Ojennem- Ojennemsnitlig Nr navn snllL Samlet skat Ojennemsnitlig Antal Antagen Antagen Skatbar skat paa snitlig komi I Antagen Antagen Skatbar kommuneskat paa formue antagen skatydere formue indtægt indtægt formue og antagen skat',. re formue indtaegt indtaegt paa formue i og indteegt indtægt indtægt indtægt ome ' ' og indtægt Iia • K K K K K K K K K K K K 1 oø 412 358.100 377.050 206.590 13.670 915 ! . 21.700 18.575 11.440 712 19 55 1 2 Vaaler 246 57.100 196.150 95.525 6.800 797 1 1.000 4.000 2.330 165 1.000 41 2 3 Svindal 184 15.400 137.320 55.700 3.722 746 • 0 • 0 0 0 0 0 3 4 eøy 161 1.500 177.975 79 044 4.745 1.105 1 342 000 • 1.034.720 683.978 111 2.600 104 4 5 Rvggge • 617 80.600 654.300 330.933 23 326 1.060 71 579.800 01.278 28.184 2.274 110 5 6 Rande . 579 117.500 478.150 234.956 19.031 826 5.000 19.315 11 954 1610 79 6 7 Tune 502 108.400 419.700 146.860 16.132 836 .1.482.800 2.358.550 1.607.465 179.735 2.325 177 7 8 osøy . 191 45.100 183.875 89.075 6.325 962 507.100 986.225 678.742 48.504 2.072 102 8 9 Olemtnen 275 8.500 221.750 75.180 8.286 806 E • 179 2.844.400 1.753.246 195.014 2.382 163 9 10 Kraakerøy. 139 179.100 131.075 33.601 2.545 942 674.000 1.252.425 609.686 40.989 2.367 77 10 11 Osøy 361 229.600 382.720 160.076 14.865 1.058 ..614.600.. 1.071.849 745.381 56.196 2.174 114 11 Sum Moss ogei 3667 1.200.900 3.360.065 1.507.540 119.447 916 1; 4.801.200 10.169.869 6.505.350 592.139 2.317 135 it 1i 1 ømskog 85 107.900 50.575 20.273 1.580 595 0 0 0 0 0 0 12 13 øees 278 134.100 197.050 90.408 5.909 709 0 0 0 0 0 0 13 1; 1 akkesa 532 285.100 467.825 234.608 17.441 879 - 42.000 150.100 97.890 7.132 1.564 74 1 m i 15 egees 224 101.000 199.245 108.540 8.125 889 I. 0 0 0 0 0 15 i 1 Eiseg 892 300.600 763.485 308.500 21.489 856 I 21.0.130 181.640 131.041 7.627 2.137 90 16 UI7 Skie 318 126.400 191.050 79.315 5.778 600 i 464.700 443.025 332.549 24.042 2.202 113 17 i ii U 1 Syeeg 461 252.200 491.650 280.700 14.184 1.066 6 200 264.025 213.845 10.457 2.934 116 18 ( 19 Askim 419 209.400 483.900 278.390 13.184 1.155 i 136.500 1.428.900 1.14 4.210 52.978 2.607 96 19 191.700 664.400 285 654 19.557 949 13.000 142.175 108.934 6.662 2.257 105 20 ; øgsa 700 L_ 1 1 Sum 3909 1.708.400 3.509.180 1.686.388 107.247 898 872.530 2.609.865 2.028.469 108.898 2.388 99 akkesa ogei 1 Aemak 299 38.600 185.580 69.116 6.649 620 1 0 0 0 0 0 0 21 7 3 Øymak 189 148.400 180.190 110.534 6.046 958 1 35.500 94.900 62.572 3.324 1.898 66 22 3 I 501 135.100 451.525 200.930 15.206 901 1 I ; • 51.000 318.525 198.220 177 19 78 23 5 eg 758 108.400 765.050 372.258 17.673 1.009 i 398.100 1.297.575 871.611 41.976 1.990 64 5 Skeeg 743 173.100 711.500 324.695 32.900 958 426.700 1.464.650 993.985 100.033 2:530. 173 25 7 oge 383 79.600 378.858 142.303 12.966 989 1 891.400 2.474.110 1.601.958 145.974 2 467 146 26 7 oses 167 61.200 157.575 75.365 5.141 943 1 47.600 160.025 105.225 7.086 2.222 98 27 9 ae 260 900 115.850 34.857 2.448 445 159.900 197.245 .125.366 9.075 1.616 34 28 36.700 136.785 70.573 5.366 912 1 54.800 107.410 75.455 5768 1.704 91 29 1 19 aeig 150 i_____ I I Sum I og Marker fogderi 3450 782.000 3.082.913 1.400.631 104.395 I 893 I 3 2.065.000 6.114.440 4.034.392 327.943 2.240 120 3 691 300 9.952 158 4.594.559 331.089 903 3 I 7.738.730 1917 12.568.211 1.028.980 2.301 125 Sum yke . 11026 ►

9 ( 97 I 9 : 99 1 9 93 9 95 , 11 I 1 13 1 15 9. Husmænd og andre arbeidere. 1 Kaarfoik.

Skattedistriktenes Ojeni Nr: Samlet Ojennem- navn snill. • Ojennemsnitlig Nr. Skatbar skat paa snitlig Antagen Samlet skat Ojennemsnitlig Antal Antagen Antagen komm- Anta) Antagen Skatbar kommuneskat indtægt formue og antagen skat ftatydere formue paa formue antagen skatydere formue indtægt indtægt indtægt paa formue Indtægt indtægt fortne og indtægt indtægt indlu•- og indtægt K Kr. Kr. K I Kn ., Kr. Kr. K I I I K K K K 1.467 4::° 0 0 1631 oø 220.700 239.200 135.640 7.411 0 0 0 1 42 aae 60.700 43.150 21.060 • 1.595 1.027 åi 0 0 o 0 0 2 1.1663 Sia 44 40.500 50.500 23.291 • 1.714 1.170 3; f:: 3 52.500 3.500 2.408 303 , 0 101 3 0 225 eøy 168.300 495.300 306.020 18.686 2.201 V; o o '°07! 4 0 1425 ygge 108.300 268.550 170.633 12.146 1.891 8;4;- 0 5 0 103 aae 71.100 135.200 74.328 6.087 1.312 0 o 0 6 0 1977 ue 368.800 304.575 175.650 18.786 1.546 0 o o o 0 7 500 0 osøy 2 1.000 230 16 8 8 0 6009 Gemme 618.300 1.434.325 920.799 102.523 2.390 11 0 0 0 0 0 9 350 1231 Kaakeøy 398.500 381.625 247.014 16.655 3.10 1 ;^ :: . 4 17.000 1.400 60 37 9 10 11 Osøy 391 433.900 667.741 377.210 34.818 1.707 ^^F_ o o 0 11 Sum Moss ogei I 2030 2.489.100 4.020.166 2.451.645 220.421 1.980 • 9 1 69.500 I 5.900 2.698 I 356 655 ( 39

011 1 ømskog 16 9.900 14.100 5.380 381 881 7( 0 0 0 0 0 1 12 ' 13 øees 19 33.600 15.800 5.683 421 832 33 633.000 34.550 23.988 2.762 1.047 83' 13 0 1 akkesa 108 127.700 127.075 67.297 5.100 1.177 0 0 0 0 1111 0 0 14 015 egees 44 25.200 55.375 34.400 2.495 1.258 Sr: 0 • 0 15 0Iu 1 Eiseg 232 144.670 323.290 176.973 10.187 1.394 41. 0 0 0 0 0 0 16 0 c 17 Skie 4 1.500 5.400 2.785 196 1.350 0 0 0 0 0 17 01 1 Syeeg 54 83.800 97.325 64.050 3.254 1.802 0 0 0 0 0 18 0?• 19 Askim 7 10.100 9.600 5.870 288 1.371 0 0 0 0 0 0 19 1.501.800 y øgsa 63 73.600 61.525 33.216 2.329 977 3:: 111 133 650 98.500 9.497 1.204 85 20 1 Sum 2.134.800 547 510.070 709.490 395.654 24.651 1.297 ¢;- 144 I 168.200 + 122.488 akkesa ogei an, I 12.259 I 1.168 I 85 ; 0Aemak 180 349.900 145.525 67.538 7.156 808 • 0 0 0 0 ► 0 0 21 0Øymak 130 141.800 180.765 124.209 6.726 1.390 0 0 0 0 22 720 7.000I 471 222.900 778.800 440.390 33.026 1.653 , 2 1.700 67 850 33 23 31.200220 90.800 346.600 207.740 9.985 1.575 7 2 775 609eg 91 396 13 24 0Skeeg 201 210.100 313.700 159.765 16.534 1.561 1;Å 0 O • • 0 0 25 100oge 146 119.800 296.250 171.835 15.678 2.029 1 O 600 9 600 9 26 3.055 113.500oses 204 192.700 295.950 166.775 11.466 1.450 9 7.025 430 780 48 27 0ae 293 416.700 451.220 307.232 22.372 1.540 .\ 0 O 0 0 0 28 0aeig 10 13.200 14.980 10.090 783 1.498 0 O .0 0 0 29 Sum I og Marker ogei 1855 1.757.900 2.823.590 1.655 574 123.726 1.522 * 19 151.700 12.100 . 4.484 597 637 31

Sum yke 4.432 4.757.070 I 7.553.246 4.502.873 368.798 1.704 t172, 2.356 000 186.200 129.670 13.212 1.082 77 1 17 I 1 I19 11 I 111 I 11 113 I - I 11 I 115 11 117 11 I I 119 Aiem omuesiæg og esio i 1a iskee / Skaeisikees Oei Skaeisikees • Same Oeem• Cieem- a sa a Same Oeem- Aa Aage - Aage Saa sia aa iiig koma Aa soig Aage Aage Skaa ska aa sig iaeg omue og 1 aage ska kommue- skayee iomue iaeg skayee omue Iæg iæg om omue og aage ska aa • iæg iæg i iæg Iæg omue og Iæg K K K K - K K K K K K K K ' . 95.700 . 65.885 : 6.907 1.293 ' • c '1 oø . . . . . 74 1.535.900 e 33 164.200 95 28.781 2.630 1.504 79 '2 Vaal e 50 872.000 " 56.325 36.955 : 4.330 1.126 : 1 .3 Svindåi . .. . . 25 312.500 .20.220 ‘ 13.893 • 1.358 ' 829 ' 2.605 21 258 1.302.300 501.567 300.028 29.606 1.944 115 : 4 eøy . . . . 61 2.854.300 158.950 123.668 13.129 170 5 Rvgge . • : • . 65 1.043.700 70.675 • 42.614 . 5.069 1.087 ' . 62 165 400 ^ Raade . . . . 40 508 500 32.625 18.667 i 2.510 816 I, 64.700 29.635 1.723 1.043 27 7 Tune . . . . . 33' 58 ^ .300 57.925 28.940 ^ 4.462 1.755 ; 1 erg: 8 osøy . . . . 23 ' 456.900 - 29.175 17.907 2.176 1.268 : ^^ 43 72.000 75.125 41.555 4.381 1.747 102 , 9 Cilemtnen . .. . - . 60 966.700 73.250 37.842 6.096 1.261 lI 79.280 63.655 ; 5.514 3.049 • I b 10 Kraakerøv. . . .' 26 702.900 e 296 1.266.500 539.100 378.831 29.011 1.821 98 11 Osøy 82 1.101.900: 68.300 26.762 4.613 84 kerøy 60 Sum 199.500 97.675 36.766 2.795 1.628 46 Moss fogderi 539 10.936.600 . . 742.425 476.788 56.164 1.377 it, 752 3.169.900 1.327.792 815.596 70.146 1.765 ► 93 12 ømskog . ^. . . 17 484.000 28.000 20.687 2.360 1.647 . 1^ 13 øees . . . . 0 ^ • 0 0 0 0 . 0 • • 14 akkesa . . . 162 2.190.200 161.250 103.228 11.812 995 : 749 600 84.895 56.500 5.623 1.061 15 Degernes . . . . . 80 1 11 1 I 13 I 1 15 1 16 Eiseg . . . . 246 4.170.719 354.260 238.863 21.703 1.440 I 17 Skie . . .. . 55 824.100 45.425 26.276 3.474 826 1 18 Syeeg ; . . 81 1.530.600 1 41.375 104.725 8.131 1.745 11 1 ukee 19 Askim . . • :. . . 78 1.697.400 114.100 43.300 6.897 1.463 1 20 øgsa . .. . . - 0 • 0 0 - 0 0 . : 0 20 206.7001 37.0001 24.310 I 1.827 1 1.850 1 91 Sum akkesa fogderl • 719 11.646.619 929.305 593.579 60.000 1.292 •

y 55.680 36.724 5.141 1.091 . 11 17 1 I 19 131 I 13 133 - 2l Aemak . . .. . 61 824.500 I 22 Øymark . . . 63 1.241.900 • . 76.750 ' 54.665 5.331 1.218 37 590.400 " 35.475 17 450 2.462 958 - ■ 23 I ' 12 c. Haandverksarbeid ere. 24 Berg . . '. . . 93 2.689.100 190.175 145.592 : 12.205 . 2.044 1; 25 Skeeg . . . . 73 1.235.700 94 375 61.435 8.607 1.293 ' 1 amen. . 349 280.4001 731.6751 443.322 1 49.326 I 2.096 I 26 oge . . . . ; .. 55 765.400 52.650 23.531 3.648 . 957 + 112 27 oses . . . . 10 122.200 8.600 3.895 503. ' 860 , 28 ae . . . . . 60 816.000 65.620 42.763 - 4.632 1.093 29 aeig 35 249.000 26.545 15.974 1 696 758 , 13 1 Sum 135 I 13 I 137 I 13 1 139 1 I og Marker fogdel i 477 8.534.200 ' 605.870 402.029 44.225 1.270 12d. Kvindellge fabrikarbeldere. Sum fylket . . . 1735 31.117.419 2.277 600 1 1.472.396 1 160.389 • 1.313 'men - 29 2.9001 32.0001 14.060 I 1.552 1 1.103 I 53 1 3 gooa ; ,. Uy y i-1 go pel. 1 _^ 0 1

I 15 1 11 1 19 15( I 1 13 1 i 151 15 I 153 15 11 I I 13 oe 1 Ieygs A/S og ake

e"" Skaeisikees Ge Same Oeem- sa Geesiig a ska aa siig Aa Aage Aage Same ska Oeemsiig Aa Aage Aage Siaa koa Skaa kommueska aa omue omue og aage skoWayee omue Iæg iæg aage skayee omue iaeg Iæg aa ou e o Iæg æg og iæg Iæg I og iæg K 1 K K K Kr. K K Kr. K K I K 4.685 6633 54 300 10.475 9.555 3.491 5 196.400 23 425 23.425 1.819 364 2321 oø 1.025 • å 0 0 0 0 aae 4 12.500 4.100 2.970 0 O 0 4682 125.300 4.055 3.118 2.027 2 0 0 0 0 0 O 0 3 Sia 0 4 2.239.300 406 O 1 • 1.625 1.625 ; 57 1.144 eøy O 0 0 0 0 11 1.824.600 1.6970 0 0 0 O ► 18.666 18.666 '‘'47.955 450 5 gge O 0 " 3 135 14.400 4.800 ae 0 0 0 0 14.400 1.429 476 164.331O 0 0 0 O 0 = 8 14.228 200 1315 1.314.645 206.P86 25.873 0 7 ue 0 E • 41.003.500 302.273 302.273 75.568 osøy O 0 0 23.166 5.791 156.4206 89.100 2.575 1.962 394 429 i • 10 10.421.700 1.561.200 1 .564.200 192.905 19.290 74.3149 Oeme O 0 0 0 1366.084966.084 9 79.960 6.150 1 Kaakeøy 250O 281 13 7799 849.366 849.366 65,33511 Osøy 9 95.100 2.525 665 81.321 6.255 Sum 2.007 I 989 I k 71 I 46.673.400 I 5.054.684 I 5.054.684 Moss ogei 24 376.300 I 23.730 I 18.270 I 597.117 71 192 I 8.410

00 0 0 0 0 0 0 0 641 ømskog 900 1 38.000 3.000 3.000 263 I 13 øees 1 18.000 900 450 3.000 263 0 0 _16 1.162.800 173.220 173.220 14.797 1 925 1 akkesa 1.962 4192 100.300 3.925 3.000 8.800 670 670 66 167 16 0 15 egees 0 i 3 599.976 45.777 45.777 3.718 I 1 Eiseg O 0 0 0 15.259 39 . 21 ‘ 2 8.500 375 68 187 3 49.500 11.275 11.275 882 3.758 294 721 W'17 Skie 2.925 6 127.200 15.525 15.525 I 1 Syeeg 3 186.800 8.775 7.090 1.001 2.588 167 1 0 , O 0 0 0 19 7.937.400 602.100 602.100 42.044 31.689 2.213 73019 Askim 6.130 2.341 6 210.100 28.150 28.150 2.724 ^I øgsa 3 156.900 7.025 4.692 454 1 Sum 1.909 158 1 13377 879.717 akkesa ogei 11 470.500 21.000 16.738 1.955 I 879.717 65.495 15.167 1.129

i 49.013 47.067 39 153 4 109.600 16.475 16.475 1.780 4.11 45 1 1 Aemak 4 960.660 0 0 0 0 0 13 øymak 53 1 51 I1 110.220 9.248 1 7 77.500 3.250 1.340 1 10 020 308. • 3 139 925 308.925 18.983 1 eg 5 16.800 1.186 856 102.975 6.327 ^ ?6 9 5.425 3.540 497 904• 16.202.100 1.630.005 1.630.005 195.076 232.858 27.868 i 5 Skeeg 24.535 2.608 4.750 23 9.302.500 2.233.760 337 219.643 oge 6 200.300 28.500 971 955U 18.950 18.620 1.854 975 3 35.000 1.550 155 173 517 58 7 oses 2 307.000 5 7 45.800 1.385 1.385 195.500 25.015 25.015 2104 5.003 U 311 ae 0 34.300 1.765 1.765 200 9 aeig 0 0 0 0 588 G i I Sum 11.864 2 911 59 I 28.530.800 4.327.715 4.327.715 • 447.207 73.351 I og Marker f ogderi 37 1.676.960 107.709 97.343 I I I 7.580

132.351 15.826 2.117 ;188 85.337.976 10.262.116 10.262.116 1.109.819 54.586 5.903 Sum yke 72 1 2.523.760 152.439 1 156 I 157 lw I 159 1U 1 rc 155 I I ! I •163 1 15 166 17 1

15. Utenbygds A/S og banker. 1 A e utenbygds skayee Skattedistriktenes --- Samlet Oeem- navn sri ajennemsnitlig Nr' sn'' '• - Samlet skat Arital Antagen Antagen Skatbar skat paa kora ei d^ t1lAntag en Antag en Skatbar Qjennernsnitllg kommuneskat skatydere formue Indtægt Indtægt formue og antagen sir, tenformue Indtægt Indteegt paa formue antagen fore Ina formue indtægt Indtægt t og Indt9egt Indtægt og Indtægt tap. ,_ Kr. Kr Kr. Kr. Kr. s Kr. Kr. Kr. Kr. • Kr. Kr. I Hobøl 5 298.200 22.430 22.430 1.897 4.486 I '4 . 1.912.100 412.650 412.650 27.805 5.576 376 1 2 Vaaler . . . . 8 115.500 4.125 4.125 519 515 . 14 781.200 198 600 198.555 15.461 5.840 454 2 3 Svindal. 0 0 0 0 0 0 13 1.184.400 78.670 78.670 7.876 1.870 183 3 1 Jeløy . . . 16 2.769.100 381.625 381.625 28.436 23.851 1 4 1.442.600 182.380 182.380 0 13.828 3.377 256 4 5 Rygge 0 0 0 0 0 0 1.357.800 59.236 59 236 6.11132 658 76 5 5 Raade 5 16.173 9.675 9.675 806 1.935 11 567 264 • 33.570 33.570 3.820 1.599 181 å 7 Tune 5 929.100 61.715 61.715 9.043 12.343 iy 2 351.100 164.850 164.850 24.108 3.232 170.043 13.536 15.458 472 7 B Rolvsøy . . . 11 837.300 170.043 1 ^7 347.900 • 138.322 138.322 10.419 b 9 Glemmen . . . • 18 729.000 161.575 161.575 19.231 8 976 16 631.400 35.650 35.650 5.184 5990 224 9 U Kraakerøy. . . 19 901.900 227.590 227.590 16.597 11.978 1 • 232.000 42.797 41.837 3.156 2.037 150 10 1 Onsøy 0 0 0 0 0 0 1.519.700 65.365 65.365 8.918 544 74 11 - Sum Moss fogderi 87 6.596.273 1.038.778 1.038.778 90.065 11.940 1 12.327.464 1.412.090 1.406.085 127.437 2.473 223 2 Rømskog . . . . 4 173.900 0 0 347 0 ;3 2.687.000 124.950 124.950 13.783 9.611 • 1.060 12 3 Rødenes . . . . 2 1.611.400 68.200 68.200 7.478 34.100 p 585.300 15.378 15.378 2.130 530 73 13 4 Rakkestad. 6 247.400 3 •903 3.903 775 . 650 16 580.300 176 565 176.565 13.871 3.838 301 14 5 Degernes . . . . 1 116.300 5.080 5.080 663 5.080 17 1.231.500 141.720 141.720 12.808 2.500 224 15 6 Eidsberg . • . . . 11 569.823 24.245 24.245 2.473 2.204 14 470.685 222.848 222.588 13.296 •4.127 , 246 ; 16 7 Skiptvet . . . . 7 1.887.200 114.490 114.490 11.731 16.357 1 j5 163.900 106.495 106.495 7.729 7.099 515 17 8 Spydeberg . . . 5 3.816.800 67.850 67.850 10.930 13 570 t8 366.200 59.005 59.005 3.582 2.107 U7 128 ^ 1 t^ .9 Askim 8 4.566.900 330.850 330.850 23.472 41.356 !1 • 2.616.600 27.550 27.550 6.032 1.312 287 ^ 1- 10 Trøgstad . . 0 0 0 0 0 0 L714.000 123.675 123.675^ 9.508 2 945 226 : 2C Sum ^r Rakkestad fogderi 44 12.989.723 614.618 614.618 57.869 13.968 1 )6 9.445.485 998.186 997.926 82.739 3.262 270 i -- il - Aremark . . . . 6 201.800 5.672 5.672 942 945 i6 1.945.550 86.405 86A05 12.081 3.323 464 2! 22 Øymark . . . 11 1.475.500 148.190 148.190 10.657 13.472 H 596.300 29.475 29.475 2 725 1.403 130 2'. 23 Idd 19 2.096.100 ,- 100.530 100.530 11.597 5.291 32 2.167.700 71.560 71.560 9.644 1.376 185 2: 24 Berg 8 1.324.400 143.670 143.670 9.479 •17.959 1 39 1.773.300 87.023 85.799 7.573 1.261 1.097 2- 25 Skjeberg . . . 7 127.600 23.055 23.055 . 2.575 3.294 r7 901.100 45.660 45.660 6.394 593 83 2; 26 Borge . . . . • 18 1.634.200 591.329 591.329 56.488 32.852 6 394.300 27.345 27.345 3 249 •1.709 303 2( 27 Torsnes . . . 5 275.000 19.325 19.325 1.837 3.865 i 4 34.700 713 713 129 178 33 2". 28 Hvaler 12 55.975 16.181 16.181 1.871 1.348 39 530.000 34.175 34.175 3.401 495 49 2: 29 Varteig 0 0 0 0 0 0 13 188.100 13.995 13.995 1.425 1.076 109 ------. jI 1! Sum . lddog Marker fogderi 86 7.190.575 1.047 952 1.047.952. 95.446 12.185 1 17 8.531.050 396.351 395.127 46.621 1.142 1 134 I i Sum fylket . . 217 26.776.571 2.701.348 2 701 348 1 243.380 1 12.448 2•1 30.303.999 ; 2.806.627 2.799.138 256.797 2.293 210 3

1 i I 3 I 4 5 7 9 I 10 I 11 I 12 1 13 14 1 15 I 16 Herav Antal Ojennemsnitlig Den skat- Ojenaem- bare indtægt Dolketal lnden- Herav for indenbys antagen Indtægt Samlet snitlig for- iol av den Skatere Pormues- efter ratio- Antal bys Ialt o Nr. Byer Ialt de inden- kommune- personlige antagne Skatbar Byer mues- og pr. 100 kr. skat pr. neringstæl- skat- person- antagen antagen bys per- indtægt .for Indtaegt skat paa skatydere pr. pr. indtægtsskat skatbar 1000 kr. lingen av ydere sige formue de inden- indtægt sonlige formue og i procent skatyder Ind. pr. skatyder bys per- indtægt formue 1918 skat- skatydere vaaner (i rubr.3) indtægt av ind- (i. rubr. 3) sonlige ydere vaanertallet skatydere

K K K Kr. Kr. Kr. Kr. K • Kr. • 1 Sasog 50.971 13 3 3 3 531 519 37 977 155953 og 97 35 19 79 11 1 eksa 11 7 5 573595 71.01 1953 11 1593 Øksa 7735 13 171 55 1 3 eikssa 61.3015 73 5 9 999995 91 1553 531 ikssa 973 317 99 311 1 Moss 56.909 1 3 793 3 53 39917 131 9531777 131 15 395 19 31 19 1

17 18 19 j 20 22 24 26 27

Er skatyderens Samlet Antal selvangivelses- statsskat Indtægts- pligtige med lndtægter Antal ' Herav fra Antalhustru medreg- Deres b; Nr. Byet Hvilken reduktions- indkomne ikke selv- an .: Bye r (tiilægsskat grænse statsskat-tabel er anvendt? net blandt fot- antegne paa indtægt for selv- selv- angivelses- yderesorgede formue lnf 2500 kr. under angivelser pllgtlge personer. og formue angivelser og derover 2500 kr. i" medtat) 1 Kr. Kr. Kr. 1 Sasog ae 1*) a 797 1 19Sasog 1397 173 13 ; 95 eksa ae 11 a 75 9 711 15•7 eiksai 1315 1 1 3 19 3 eikssa ae 1 a normaltabellen 3 17 1 31ekssa 1 531 1 355 3153 3 Moss ae 1 a 5 a 9 9 191 Moss 7553 19 13 1

Normaltabellen, med forandringer i h. t. lov av 3 '/5 1919 § oeige å e oskeige issiige m a omue iek og omues- og ieksskae ee e kommuae skaeik- ig o 193-1939 Skaa i- Ska å Aa iek ek (ieggs- omue og Aa Aa omue iek issiigsgue (akisku (ee a iek og e- (eeska skayee ikke a me akisku e a ak- og ieggs- ikke a me isku ikke ska ikke a me a me I Selvstendige: Kr. Kr. Kr. Kr. 841 a Gåukee og skogeiee732 1 188 719 675 137 601 848 80 656 935 17 369 741 1 Gåukee og iskee 504 8 115 886 1 263 456 370 758 97 509 224c Same 957 500 338 402 190 731 35 729 56 a Småukee 326 186 185 538 48 867 382 17 541 287 3 645 482 4 Småukee og iskee 544 . 9 375 450 3 252 432 743 163 169 810 453 iskee 564 37 741 896 5 841 178 8 400 526 1 557 753 13 aikkeiee skiseee627 køme ege m 229 633 183 51 316 174 41 494 674 7 293 012 5 åekee o egen egig ae i seseig 28iksome 878 I 88 440 762 43 336 880 24 019 876 4 065 071 Kåok esoise ae me oesakeig o- muesiek • 57 898 455 948 069 66 156 779 42 679 344 8 370 531 II. Funks joer: 7 Emesme og øyee uksoe i oeig og 97ia eese955 8266888 65 242 588 56 272 042 9 073 182 , ee ueoee aguksoe 43 596 127 980 059 176 489 692 - 134 024 938 21 063 962 289 Koo- og644 uikkuksoe o 1 41740 455 78 804 346 49 775 926 7 895 155 III Arbeidere: 1 Iusi- og åeksaeiee aeiee e eie 124og ae aegg 870 a Me 92 901 138 282 295 549 177 062 080 27 970 481 13'384 Kie 2 028 668 16 985 152 10 282 740 1 503 778 1911 Søok og agsme 650 (maska 10 476 021 41 508 228 28 124 938 4 000 564 781 emmeee a251 19 346 696 36 587 804 11 757 135 1 932 856 9313 eee og ase aeiee621 i o- og skoguk o 1 11 203 068 59 268 096 22 800 752 3 661 047 711 usme og ae aeiee325 1 3 616 61 150 070 5 1 4 230 285 785isamme ieygs esoige337 skayee 2 617 090 468 1 196 306 056 731 318 449 13 935 948 I Selskaper m. v. og utenbygds skattytere: 1 57015 oe 1 21 724 547 1 619 283 1 176 717 261 696 1 Ieygs seskae oeige ake og ae 5skaeikige 433 ieige 511 610 025 38 048 756 38 024 905 674 717 17 Ueygs seskae oeige aie og ae 12179skaeikige ieige 857 326 827 57 123 423 57 121 207 12 033 017 421 Ae ueygs 149skayee 31 37 59 151 59 1 7 571 57 846oesum 668 4 320 059 463 1315 249 067 849 313 849 147 478 204

Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki Rapporter 98/6

iigee ugi å emeomåe eiousy issue o e suec

Rapporter (RAPP) 9/ Mee S (199 Økoomisk eks og oeig a iek i yee i es-Age og Øso 1 - 199

Sosiale og økonomiske studier (SOS): 79 Saisisk seayå (199 e oske skaesysem 199

5 Rapporter 98/6 Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki

e sis ugie uikasoee i seie aoe ece uicaios i e seies eos Meeiagi å 3 ose komme i iegg i isee i ee oesike is ikke ae e ogi

97/ KO Oea Aeisiue a sykeeiee og 97/19 S-E Mameu uog og oack ege e ee suie- og aeismøs-e Skismisse i oge 1-1995 o kaeeå og 1997 7s k IS -537-1-3 ekeskaskooe 1997 115s 135 k ik ma IS -537-- 97/9 A åe og K Ose Uike meoe o eegig a e iikao o ueiggee 97/ K ya og osø Usi i u a osk iaso 1997 3s 1 k ik ma IS - ua 1997 31s 1 k ik ma IS - 537-5- 53 7-9-

97/1 Mosu Eie og uk a esoi oe 97/1 ass Ieseige kosae og geye i uikigsekk 19-1995 1997 5s 115 k e kommuae aøssekoe 199 IS -537-11- esuae a uesøkese i 199 1997 5s 115 k ik ma IS -537-53- 97/11 SE øe E soe oeak me oskigs- iesie? E aeese a iagosiske 97/ ygå Eese og KO Søese uismes meoe 1997 33s 1 k ik ma IS - økoomiske eyig o oge eys e 537-13-7 asoaegskaes saeieg-ska o uisme 1997 9s 115 k ik ma IS - 97/1 O Skogesa Aasegska o oge - 537-55- isie og meoe esuae o ai og gass 1997 115 k ik ma IS -537- 97/3 K Wo (e Suy esose i a Gee- - esecie e Case o Sucua Ausme i amia 1997 77s 115 k ik ma IS 97/13 ygsa og K-M oasø agisaeis- -537-5-7 eiges ieke og økoomiske eekå 1997 9s 15 k ik ma IS -537-19- 97/ I Seiusse Uassaaaik i ea- omseigsiekse 1997 3s 1 k ik 97/1 M eigum oige i og kuska om ma IS -537-3-3 osk u-e 199 1997 s 75 k ik ma IS -537-5- 97/5 ass ouseo ecycig aes a soi wase coecio ees 1997 3s 1 k ik 97/15 M u Ø. aa og S y egise-ase ma IS -537-7- eaueig a oiæe aeis-makesiak okumeaso og aayse 1997 s 1 k 9/1 Ø Koøse Saisikk om iomasos- ik ma IS -537-9-3 ekoogi Saus eo og uikigsmuig- ee 199 3s 1 k ik ma IS - 97/1 E omøy og Søm Samusøkoomiske 537-7- kosae a oeig essusuk og uike iasieigsome - eegige ase å e 9/ A uo e Coss o Aeaie oicies o isaggege geee ikeeksmoe 1997 ae a asic Wase 199 3s 1 k ik 9s 115 k ik ma IS -537-3-7 ma IS -537-7-1 97/17 E Søese og I Seiusse (e Sameoku- measo a koukuiikaoe i Saisisk 9/3 Ø. Skueu Aasegska o oge seayå 1997 99s 135 k ik ma IS Meoe og esuae o åogaisk aa -537-3-3 199 3s 1 k ik ma IS -537-5- 9 97/1 æ a A Giie Commecia oicy ae a Comeiio i e owegia 9/ S Mee økoomisk eks og oeig a Seice Iusies 1997 3s 1 k ik ma iek i yee i es-Age og Øso 1- IS -537-37- 199 199 37s 1 k ik ma IS -537- 5-5

59 euaesse Saisisk seayå osoks 131 e -33 Oso

uikasoe ka esies a

Saisisk seayå Sag-og aoemeseice osoks 1 -1 Kogsige

eeo 55 eeaks 55 95

ee Akaemika — aeig o oeige uikasoe Møeg 17 osoks 13 e -33 Oso

eeo 11 7 7 eeaks 5 51

IS -537-531-1 ISS -5

is k 115 ik ma

i

a m - O

Saisiskseayå Saisics oway _ —