DOCSLIB.ORG

Helse Og Fysisk Planlegging I Norge 1814-2008

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Helse Og Fysisk Planlegging I Norge 1814-2008 Philosophiae doctor (ph.d.), Thesis 2015:21 (ph.d.), doctor Philosophiae ISBN: 978-82-575-1274-3 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ISSN: 1894-6402 Fakultet for samfunsvitenskap Institutt for landskapsplanlegging Philosophiae doctor (ph.d.) Thesis 2015:21 Gunnar Ridderström Gunnar Helse og fysisk planlegging i Norge 1814-2008 Health and Urban Planning in Norway 1814- 2008 Postboks 5003 Gunnar Ridderström 1432 Ås 67 23 00 00 www.nmbu.no Helse og fysisk planlegging i Norge 1814-2008 Health and Urban Planning in Norway 1814-2008 Philosophiae doctor (ph.d.) avhandling Gunnar Ridderström Institutt for landskapsplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ås/Adamstuen 2015 Avhandling nr 2015:21 ISSN 1894-6402 ISBN 978-82-575-1274-3 2 Til Tone og Line ”Urbanization is no longer a purely local dilemma. It is a phenomenon with distinctly international overtones, a reality not to be denied by any of us. Our common future hangs in the balance, and our task is to find a way to make what is happening sustainable and affordable. That calls for new and safer technology. It calls for creative and innovative management if we are to offset the great danger inherent in the teeming, overcrowded cities and towns – indeed, human settlement of all sizes – that are now the hallmark of our new urban world.” Wally N`Dow Dr. Wally N'Dow, from Gambia, was the Secretary-General of the Second United Nations Conference on Human Settlements (HABITAT II) held in Istanbul in 1996, this event brought the world community together to address the future of cities and other human settlements. http://www.global- vision.org/interviews/wssd/n'dow.php, 07.02.2015 3 4 Forord Arbeidet med denne avhandlingen har tatt lenger tid enn Jeg noen gang hadde forestilt meg, men så trodde Jeg heller ikke at den noen gang skulle bli ferdig. Arbeidet startet da Jeg var stipendiat i 80 % stilling ved Institutt for landskapsplanlegging ved Norges landbrukshøyskole som institusJonen den gang het fra 1993 til 1998. Etter 1998 ble det flytting, Jobb og familie, og etter et par forsøk på å skrive avhandlingen ferdig mellom Jobbskifter ga Jeg opp. I 2010 henvendte Institutt for landskapsplanlegging seg og ba meg fullføre arbeidet. Det var nok bra at Jeg ikke visste hvor mye arbeid det skulle medføre. Instituttet stilte med to nye veiledere, Professor August Røsnes og professor Kine Halvorsen Thorén som har vært en uvurderlig støtte i denne siste fasen av arbeidet. Uten dem hadde arbeidet neppe kommet i havn. BJorgulf Claussen ga også verdifulle innspill som opponent på sluttseminaret september 2013. Den lange perioden Jeg har Jobbet med avhandlingen har gJort at antallet veiledere har vært stort. Min første veileder var professor Annen Brit Børve som ble ansatt ved instituttet i 1994, men som døde av kreft året etter. Arvid Strand var professor ved instituttet og fungerte som min veileder i ett års tid før han sluttet ved instituttet. Professor Hans Sevatdal var veileder i en periode til professor Sigmund Asmervik tok over som veileder frem til Jeg ga opp arbeidet. Professor August Røsnes og professor Kine Halvorsen Thorén har vært veiledere fra 2010 og frem til i dag. I begynnelsen av arbeidet var ikke stortingsforhandlingene tilgJengelig digitalt slik de nå er. Jeg skylder biblioteket ved NLH/UMB/NMBU stor takk for bistand og velvillighet i å finne frem i deres samling av stortingsforhandlinger. Jeg har tilbragt adskillige timer både i kJelleren (hvor stortingsforhandlingene tidligere stod) og i tårnet på tårnbygningen på campus hvor stortingsforhandlingene senere ble plassert. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek skal også ha en stor takk for velvillig innsats med å hente frem stortingsforhandlingene fra lageret. Uten deres hJelp ville denne avhandlingen aldri blitt ferdig. Underveis, og særlig i sluttfasen av arbeidet har flere hJulpet til med gJennomlesing, innspill og kvalitetssikring. Min far, Einar Ridderström, har vært til uvurderlig hJelp med kvalitetssikring og bistand i arbeidet med utviklingen i mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig, og med kvalitetssikring av teksten. Christina Blomén, Helge Ridderström, Grete Seland og Tor Haugnes har på ulike tidspunkter lest deler av teksten og gitt tilbakemeldinger. Sheena Gilchrist Lisland ved instituttet har sørget for at alle formaliteter er ordnet og praktiske spørsmål besvart, en stor lettelse i en hektisk sluttfase. Mine felles stipendiater og lærere ved instituttet har bidratt på ulike tidspunkter, både med innspill, råd og oppmuntring. Dere er for mange til å nevne ved navn, men ikke glemt. Til slutt en stor takk til Heike som har vært tålmodig og forståelsesfull, og den beste støtten Jeg kunne ha når Jeg først valgte å gJøre meg ferdig. Tusen takk til dere alle! Gunnar Ridderström Altusried, mars 2015 5 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ............................................................................................................. 20 1.1 Planlegging som samfunnsbygging ............................................................................. 23 1.1.1 Fysisk formgivning ........................................................................................................... 28 1.2 Planleggingen som helsevern ..................................................................................... 29 1.3 Historisk tilbakeblikk .................................................................................................. 29 1.4 Avhandlingens relevans ............................................................................................. 35 2 Byplanlegging og helse som akademisk tema ........................................................ 38 2.1.1 Arven fra opplysningstiden .............................................................................................. 40 2.1.2 Helse som tema innenfor byplanleggingen ..................................................................... 42 2.1.3 Drivkrefter ....................................................................................................................... 46 2.1.4 Politisk ideologi ................................................................................................................ 50 2.1.5 Formålet med planleggingen ........................................................................................... 53 2.1.6 Kunnskap om sammenhengen mellom omgivelsene og helsen ...................................... 54 2.1.7 Kunnskap om tilstanden i byene ...................................................................................... 57 2.1.8 Forbilder og idealer ......................................................................................................... 59 2.1.9 Planprinsipper .................................................................................................................. 63 2.1.10 TilgJengelige metoder og virkemidler .............................................................................. 68 2.1.11 Viktige aktører ................................................................................................................. 71 2.1.12 Organiseringen av planleggingen .................................................................................... 72 2.1.13 Boliger og boligproduksJon .............................................................................................. 73 2.2 Oppsummering av tidligere studier ............................................................................ 77 3 Avhandlingens tema, problemstilling og hypoteser ............................................... 79 3.1 Avgrensning av avhandlingens tema .......................................................................... 79 3.2 Teori- og kildebruk i tidligere studier .......................................................................... 81 3.3 Problemstillinger ........................................................................................................ 83 3.4 Forskningsspørsmål og hypoteser ............................................................................. 86 3.5 Struktur i analysene ................................................................................................... 87 3.6 Periodisering .............................................................................................................. 88 3.7 Oppsummering .......................................................................................................... 90 4 Byplanlegging som myndighetsutøvelse ................................................................ 92 4.1 Byplanleggingens formål og innhold ........................................................................... 92 4.2 Byplanleggingens aktører og styringsteknologi .......................................................... 93 4.2.1 Planleggingens kunnskapsgrunnlag ................................................................................. 94 4.2.2 Styringsverktøy ................................................................................................................ 97 4.3 Oppsummering .......................................................................................................... 98 5 Sykdom og helseforståelse .................................................................................. 100 5.1.1 DefinisJon av helse ......................................................................................................... 100 5.1.2 Forebyggende og helsefremmende arbeid .................................................................... 103
Load more

Recommended publications
  • Hardanger Som Identitetsregion
    Hardanger som identitetsregion Harald Maaland Vår 2018 Masteroppgave i Region og regionalisering Instituttet for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap Universitetet i Bergen 1 Abstract This master’s thesis examines the Hardanger region as an identity region. The main research questions in this thesis is in the first place what characterizes Hardanger as a region, and secondly, how regional actors see Hardanger as an identity region. In the recent reform of the national municipality system, there was an attempt to reinvent Hardanger as an administrative region. I examine the main reasons why this failed with data from interviews with the regional actors involved. Economic uncertainty, lack of a common functional region and a general hostility towards the threat of centralization forces are the main explanations. Furthermore, regional actors have deliberately constructed the regional identity of Hardanger to create an identity region, by using regional symbols. These symbols are well rooted in the iconic picture of Hardanger as national landscape. Thus, Hardanger can be characterized as a consolidated and successful identity region. Yet, it lacks full acceptance as a meaningful entity to all of its inhabitants, because the industrial heritage and economic importance of the industrial towns is not included in the regional set of symbols. 2 Forord Takk til alle som har hjulpet til med å få denne oppgaven i havn! Særlig: Anne, Øvrig familie Knut Grove Alle hjelpsomme sjeler på UiB Bilde 1. på forsiden er utsikt over Hardangerfjorden
    [Show full text]
  • Spasertur Gjennom Hyllestadgarden - Kulturlandskap Som Har Endra Karakter
    Spasertur gjennom Hyllestadgarden - kulturlandskap som har endra karakter 1865 2 «Midtstaden» Då Hyllestad i 1861 vart utskild som eigen kommune blei Hyllestadgarden «kommunesenter». Hyllestad låg midt i den nye kommunen og vart vald til administrasjonsstad for di det ikkje eksisterte større sentrum verken langs Bøfjorden, Åfjorden eller Skifjorden. Hyllestad var då som no eit balansepunktet mellom Sørbøvåg og Leirvik. I jubileumsboka «Hyllestad kommunen og folket» skriv Johs B. Thue dette om Hyllestad-garden …..: «Vi ruslar opp i det gamle Hyllestadtunet. Februardagen pustar klar og kald mot oss i austaver. Garden, tunet og kyrkjestaden breier seg vakkert ut her, med gravplass som er inngjerda av ein steinmur, der steinkrossar enno stikk opp i tre hjørne som tause vitne om eit eldgamalt handverk, knytt til kvernstein- og krosshogginga. Eit nytt prestegjeld og formannskapsdistrikt vart namnsett etter Hyllestadgarden i 1861, den kongelege resolusjonen om nyhendet kom den 6. mars og skulle settast ut i livet frå 1. juli, som altså er skipingsdagen for Hyllestad kommune. Her i tunet og i hallet ned mot Åfjordbotnen, Hyllestadvikja, blei det nye kommunesenteret etablert. Alle kommunestyre- møter fann stad her i tiår etter tiår. Nett her budde etter kvart lensmannen og postopnaren. Doktorkontoret grodde opp, sameleis telefonstasjon. Den offentlige infrastrukturen fann samlings- staden sin i dette tunet. Dampskipsekspedisjonen med brygge, solide jernpollertar og jarnringar for landfeste, fekk staden sin ved sjøkanten. Der var det også almenning for alle robåtar som kom hit med folk som skulle ordne offentlege saker eller delta i ulike møte». 3 Hyllestadgarden Kyrkjestad frå middelalderen til 1880, flytta til Myklebust Møtestad for kommunestyret 1861 til 1946, flytta til Myklebust Lensmann 1873 til 1937, flytta til Myklebust Tingstad/tingstove frå 1884, i dag bustadhus Postopneri 1873 til 1973.
    [Show full text]
  • Arkivkatalog for Os Kommune 1837 – 1964
    ARKIVKATALOG FOR OS KOMMUNE 1837 – 1964 ( 1829 - 1977 ) INTERKOMMUNALT ARKIV I HORDALAND 2011 INNHALD KAPITTEL 1: INTRODUKSJON TIL ARKIVKATALOGEN Side 1.1 Innleiing ……………… 1 1.2 Arkivfagleg rettleiing ……………… 1 1.2.1 Nokre arkivfaglege termar ……………… 1 1.2.2 Ordning og registrering av arkiva ……………… 1 1.2.3 Norsk ålment arkivskjema ……………… 2 1.2.4 Klausulert materiale i kommunale arkiv ……………… 3 1.2.5 Bruk av kommunale arkivsaker ……………… 3 1.2.6 Korleis finna fram i arkiva ……………… 4 KAPITTEL 2: ADMINISTRASJONSHISTORISK OVERSYN OG ARKIVOMTALE 2.1. Os kommune 1838 – 1964 ……………… 6 Ordførarar i Os 1838 – 1965 ……………… 9 2.2 Valstyre ……………… 10 2.3 Formannskap og kommunestyre ……………… 11 2.4 Kommunekasse / heradskasse ……………… 12 2.5 Likningsnemnd ……………… 14 2.6 Skulekommisjon, skulestyre ……………… 15 2.7 Skulekrinsane / folkeskulen ……………… 17 2.8 Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgstyre ……………… 18 2.9 Verjeråd / Barnevernsnemnd ……………… 20 2.10 Fiskarmanntalsnemnda ……………… 20 2.11 Alderstrygdnemnd / barnetrygdnemnd ………………. 20 2.12 Småbruk- og bustadnemnda ……………… 21 2.13 Næringsnemnd / Jordstyre ……………… 22 2 14 Overformynderi ……………… 24 2.15 Provianteringsråd ……………… 24 2.16 Forsyningsnemnd ……………… 25 KAPITTEL 3: ARKIVLISTER OVERSYNSLISTE OVER ARKIVET ……………… 27 VAL 011 Os valstyre ………………. 34 SENTRALADMINISTRASJON 021 Os formannskap ……………… 35 031 Os løns- og administrasjonsutval ……………… 75 032 Os kyrkjegardsnemnd ……………… 76 ØKONOMI 121 Os heradskasse ……………… 77 122.1 Os sokn fattigkasse ……………… 94 122.2 Os sokn kyrkjekasse ……………… 95 131 Os heradsrevisjon ……………. 96 142 Os likningsnemnd ………………. 97 UNDERVISNING 211 Os skulestyre ……………… 105 217 Skuleboksamlingane i Os ……………… 112 231 Barneskulane i Os ……………… 114 261 Os kommunale husstellskule / husmorskule …………….. 144 263.1 Os tekniske kveldsskule ……………… 145 263.2 Os lærlingeskule ………………. 146 265 Os realskule ……………… 147 275 Sørøyane folkeboksamling ……………… 148 275 Os almuebibliotek ……………….
    [Show full text]
  • Skattesystem Og Skattestatistikk I Et Historisk Perspektiv
    9/ aoe eos Kase Geu Skattesystem og skattestatistikk i e historisk perspektiv Saisisk seayå • Saisics oway Oso-Kogsige aoe I ee seie uisees saisiske aayse meoe- og moeeskiese a e ekee oskigs- og saisikkomåe Også esuae a uike ekeue- søkese uisees e oes me uyee kommeae og aayse eos is seies coais saisica aayses a meo a moe esciios om e iee eseac a saisics aeas esus o aious sige sueys ae aso uise ee usuay wi suemeay commes a aayses Saisisk seayå mas 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-531-1 ISS -5 Saaeg i aee Symos i aes Symo a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Emegue Ogae mage aa o aaiae 51 Iek omue ska Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Emeo i Ieksoeig u Iekseks Mie e 5 ess a 5 o ui 0 Skaeguag a e uke eee emoye Skaesaisikk Mie e 5 ess a 5 o ui Skaesysem a e uke eee emoye 0,0 Økoomisk eks oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aette seie eak i e omogeeiy o a oioa seies Tykk Saisisk seayå ee sie oige ugae eise sice e eious issue Sammeag Kase Geu Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki aoe 9/ • Saisisk seayå 199 ee aoe se å oeekkee i skaesyseme i e -ås eseki og ee sesie omeksome mo e ieke eskaig i kommuee Skaesyseme sik e e uome i ag e e esua a e ag osess som skø a å 1-ae Skaeeome a 1 oeseme uk a iek og omue som skaeguag og ee isie e ieeø i skaeeome a 1911 Sikemåe me å suee uikige i skaesyseme e å see oss i sa i å uee ikige å skaesaisikkes uikig og sesie oi skaesaisikk ø 197 som ikke oeigge å egiseom ka ukes i oskeige aayseomå
    [Show full text]
  • R[))Merijil§Tljn ÅRBOI( 1966 for ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI
    Arboknemnd: ASBJØRN DØRUMSGARD MAGNUS RØED KR. VIKNE R[))MERIJIl§TlJN ÅRBOI( 1966 FOR ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI Redaktør: ASBJØRN DØRUMSGARD UTGITT AV ROMERIKE HISTORIELAG Radering pel omslaget av KriJtofer ErikJen Ganer. Lillestrøm Blads Trykkeri Hilsener til Rornerike Historielag Fylkesmannen ~ Oslo og Akershus hilser Ikke bare Eidsvolls plass på kartet, men også andre be­ givenheter i historien har gitt Romerike en sentral og inter­ essant plass i historiegranskningen. Det er gledelig at et aktivt organ som Romerike Historielag arbeider med å belyse de tider som svant, og stoffet synes å være så omfattende at det ikke ser ut til å væte noen grunn til å tro at lagets virksomhet blir overflødig. PETTER KOREN En hilsen li-a Riksantikvaren Riksantikvaren har. med stor glede fulgt det dyktige arbeid som Romerike Historielag har nedlagt på forskjellige områder for å øke forståelsen for og utdype kjennskapet til denne del met, leidd med fast hand som eit Stortings-møte av formannen, av de brede bygders eldre kult:lr. Det er et arbeide som alle Asbjørn Dørumsgard. Eg minnest denne rolege «breie Aust­ gode romerikinger bør støtte. Først gjennom å kjenne oss selv, land»-møtelyden med nesten Vestlandsk entusiasme i arbeidet kan vi lære å forstå andre. for dei saker som har samla medlemene i Historielaget: Ynske om å berge det beste i den heimlege kulturen, feste det i dei ROAR HAVGUD faste historiske min~ og i den skrivne historia for Romerike, til gagn for ungdomen og for framtida. Landslaget for Bygde- og Byhistorie og eg med det takkar for Helsing frå Landslaget for Bygde- og Byhistorie velgjort hittil og ynskjer lykke til i arbeidet vidare.
    [Show full text]
  • Kommunenes Økonomiske Atferd 1972-2009 Kommunenes Økonomiske Atferd 1972-2009
    Statistisk sentralbyrå Rapporter Reports 21/2013 • 21/2013 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Rapporter 21/2013 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. © Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Tall kan ikke forekomme . Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler .. Publisert mai 2013 Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 978-82-537-8665-0 (trykt) Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISBN 978-82-537-8666-7 (elektronisk) Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 ISSN 0806-2056 Foreløpig tall * Emne: Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimaltegn , Rapporter 21/2013 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Forord Siktemålet med denne rapporten har vært å analysere stabilitet og endringer i kommunenes økonomiske atferd over tid. Arbeidet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Vi vil takke Anne Brit Thorud og Nishu Prasher for bistand i forbindelse med tilrettelegging av data og klargjøring av regnskapsdefinisjoner basert på kommuneregnskapene (Vedlegg B), Lasse Eika og Simen Pedersen for bidrag til arbeidet med tilrettelegging av data og Karen Nystad Byrhagen, Grete Lilleschulstad og Hans Henrik Scheel for nyttige kommentarer. Statistisk sentralbyrå, 4. april 2013. Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Rapporter 21/2013 Sammendrag Utviklingen av en simultan mikroøkonometrisk modell for kommunenes økonomiske atferd ble startet i 1995 og var basert på data fra 1993.
    [Show full text]
  • Ny Kommune Nord-Helgeland
    Ny kommune Nord-Helgeland Ole Petter Rundhaug 230915 Ny kommune Nord-Helgeland INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse ........................................................................ 1 FORORD ........................................................................................ 3 1. Areal og befolkning ............................................................ 4 2. Sammendrag ....................................................................... 5 3. Bakgrunn for utredningen ................................................ 12 3.1Kommunenes utredningsplikt ........................................................................ 12 3.2 Andre alternativ kommunene har ønsket å utrede ........................................ 13 4. Prosjektplan og metode .................................................... 13 4.1 Prosjektplan kommuneutredning .................................................................. 13 4.2 Valg av metode .............................................................................................. 16 5. Historikk og status kommunestruktur .............................. 17 5.1 Sentrale utviklingstrekk ................................................................................. 17 5.2 Christiansen-utvalget ..................................................................................... 19 5.3 Frivillighetslinja ............................................................................................ 20 6. Framtidens kommunestruktur .......................................... 20 6.1 Nasjonalt
    [Show full text]
  • Offentlige Tjenester Inorge 1830-1865 Innenfor Rammen Av Historiske Nasjonalregnskaper
    OFFENTLIGE TJENESTER I NORGE 1830-1865 INNENFOR RAMMEN AV HISTORISKE NASJONALREGNSKAPER PUBLIC SERVICES IN NORWAY 1830-1865 WITHIN THE FRAMEWORK OF mSTORICAL NATIONAL ACCOUNTS ELISABETH BJØRSVIK Avhandling for graden dr. oecon Submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree dr. oecon at the Norwegian School ofEconomics and Business Administration (NHH) Bergen, Norway July 2004 FORORD Problemstillinger knyttet til krigsideologi i norsk middelalder og offentlig forvaltning i Norge på 1800-tallet er representert i henholdsvis hovedfagsoppgaven i historie Ideologi og tendens i Baglersagaen fra Universitetet i Bergen 1994, og i doktorgradsarbeidet Offentlige tjenester i Norge 1830-1865 innenfor rammen av historiske nasjonalregnskaper, Norges Handelshøyskole (NHH) 2004. I tid er det 600 år mellom de periodene de to arbeidene omfatter, men det finnes allikevel en fellesnevner i tema, og det er militærvesenet, som er hovedfokus i hovedfagsoppgaven og en av de offentlige tjenestene doktorgradsarbeidet omfatter. I årene 1999-2000 gjennomførte jeg kursdelen i høyere avdeling studium (HAS) ved NHH. I januar 2001 ble jeg ansatt som doktorgradstipendiat samme sted. I perioden frem til og med juni 2004 ble undersøkelsen Offentlige tjenester i Norge 1830-1865 innenfor rammen av historiske nasjonalregnskaper gjennomført. Jeg ønsker å takke NHH for at jeg fikk stipendiatstilling. Veileder Ola Honningdal Grytten har vært en god læremester. En spesiell takk går til han, men også til andre nåværende og tidligere ansatte og stipendiater ved seksjon for økonomisk historie og institutt for samfunnsøkonomi, som har vært viktige bidragsytere både faglig og sosialt. Bibliotekets personale har vært til uvurderlig hjelp. Takket være dem hadde jeg i flere uker hele serien med Departements Tidende 1829-1855 på kontoret! Veiledningskomiteen bestående av Edgar Hovland og Gudmundur Jonsson har gitt nyttige tilbakemeldinger.
    [Show full text]
  • Søndre Høland Kommune
    1 Introduksjon til arkivkatalogen ...................................................................................................................................... 4 Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale........................................................................................................ 4 Næringsveier ..................................................................................................................................................................... 4 Prestegjeld og sokneinndelingen ..................................................................................................................................... 4 Ordførere i Søndre Høland før kommunesammenslåingen i 1965............................................................................... 5 0 SENTRALADMINISTRASJON ....................................................................................6 011 Valgstyre.......................................................................................................................................................... 6 021 Formannskap og kommunestyre...................................................................................................................... 7 023 Sognekommuner/sognekasse......................................................................................................................... 11 036 Legater..........................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • GENERAL COMMITTEE AGENDA Tuesday January 19, 2010 – 9:00 A.M
    GENERAL COMMITTEE AGENDA Tuesday January 19, 2010 – 9:00 a.m. Town Council Chambers Page 1 1. CALL TO ORDER 2. DECLARATIONS OF PECUNIARY INTEREST 3. PUBLIC MEETINGS Nil. 4. DELEGATIONS AND PRESENTATIONS Nil. 5. MINUTES FROM ADVISORY COMMITTEES Nil. 6. NEW BUSINESS 6.1. Insurance Coverage for Municipal Volunteers (AF001-10) That staff be authorized to add supplemental Volunteer Coverage, as outlined in Appendix “A” to Staff Report AF001-10, to the Town’s Municipal Insurance program at an annual cost of $750 plus applicable taxes and that this amount be included in the draft 2010 Municipal Budget. 6.2. Approval of a By-law to Authorize the Temporary Borrowing of Monies to Meet Current Expenditures Pending Receipt of Revenues (AF002-10) That a by-law be prepared to authorize the temporary borrowing of up to $5,000,000 to meet 2010 current expenditures pending receipt of revenues in accordance with Section 407 of the Municipal Act, 2001. 6.3. Records Management and Records Retention By-law (AF004-10) 1. That the draft Records Retention By-law and Schedule, substantially in the form attached as Appendix “A” to this report, be approved for implementation subject to final review and approval by the Municipal Auditor and Municipal Clerk. 2. That By-law 90-156, being a by-law to establish time of retention of all documents and vouchers of the Corporation, attached as Appendix “B” to this report, be repealed in its entirety. 6.4. 2010 Community Grant Applications (AF005-10) 1. That the Summary of 2010 Commmunity Grant Applications as contained in Appendix “A” to Staff Report AF005-10 be received for information.
    [Show full text]
  • Sunnhetsloven – Mer Enn En Helselov
    Øivind Larsen Sunnhetsloven – mer enn en helselov Michael; 7; 2010: Supplement 8: 11–49. Lov av 16. mai 1860 om Sundhedscommissioner m.v. fant sin plass i lovverket som en respons på viktige samfunnsendringer som hadde gitt epidemiske sykdom­ mer friere spillerom enn før. Selv om det hadde vært epidemier før også, var de dramatiske koleraepidemiene nye og reiste krav om tiltak. Sunnhetsloven gjen­ speilte endringer i synet på folkesykdommene og deres årsaksforhold. Ikke minst hadde det skjedd en utvikling av holdningene til forholdet mellom den enkeltes og det offentliges ansvar for individenes helse. Lovteksten av 1860 og dens forarbeider er blitt en slags tidsvitner til prosessen, til brytninger mellom ulike politiske holdninger, til motsetninger mellom by og land og til de nærmest tidløse diskusjoner om hvordan offentlige midler skulle anvendes. Ved at Lov om hel­ setjenesten i kommunene av 19.11.1982 ble vedtatt, ble det meste av sunnhets­ lovens virkeområde erstattet fra 1984. Sists rest ble avløst av Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5.8.1994, i kraft fra 1995. Gjennom de 134 år loven var i funksjon skjedde det store forandringer i samfunnet. Loven hørte derfor hjemme i en sosial kontekst som ikke lenger er den samme. Hva er «Sundhedsloven»? Den 16. mai 1860 ble det underskrevet et dokument på slottet i Stockholm: «Vi Carl, af Guds Naade Konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders; Gjøre vitterlig: At Os er bleven forelagt det nu forsamlede ordentlige Storthings Beslutning af 28de April dette Aar saalydende:» Så fulgte en lovtekst med tre kapitler, hvorav det første som inneholdt lovens paragrafer 1–13 het «Om Sundhedscommisioner».
    [Show full text]
  • Nordre Høland Kommune
    1 Introduksjon til arkivkatalogen........................................................................................................................... 4 Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale ............................................................................................ 4 Næringsveier.......................................................................................................................................................... 4 Prestegjeld og sokneinndelingen.......................................................................................................................... 4 0 SENTRALADMINISTRASJON ........................................................................... 6 011 Valgstyre.............................................................................................................................................. 6 021 Formannskap og kommunestyre .......................................................................................................... 8 023 Sognekommuner/sognekasse ............................................................................................................. 11 036 Legater ............................................................................................................................................... 12 1 PLANLEGGING OG ØKONOMI ....................................................................... 13 121 Kommunekassen/Herredskassen.......................................................................................................
    [Show full text]