DOCSLIB.ORG

Samfunn Økonomi

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Samfunn Økonomi 1–2016 ET LEVENDE FOLKESTYRE • Større kommuner og fylker? Higdem/Lesjø/Mønness/ Høyer SAMFUNN • «Enstemmig vedtatt» Aarsæther/Bjørnå • Bruk av folkeavstemninger og ØKONOMI innbyggerundersøkelser & Jansen/Jensen REDAKSJONSRÅDET Bjarne Jensen Fanny Voldnes Nils Aarsæther Professor i offentlig økonomi og tidligere Registrert revisor og leder av Samfunns­ Dr.philos., professor ved Universitetet i ansatt ved Høgskolen i Hedmark. Sosial­ økonomisk avdeling i Fagforbundet. Cand. Tromsø, Institutt for sosiologi, statsvitens­ økonom fra Universitetet i Oslo. Spesielt philol. fra Universitetet i Oslo (2000) og kap og samfunnsplanlegging. Forskingsfelt: opptatt av finansiering, styring og planlegging registrert revisor fra BI (1988), har revisor­ Lokalt demokrati og kommunal planlegging. i kommuner og offentlige velferdstjenester. bevilling og har arbeidet flere år i et av de Kva rolle spelar kommunar for lokal velferd, Tidligere adm.dir. i Kommunekreditt, store private revisjonsselskapene. Ble ansatt samfunnsbygging, næringsutvikling – og som rådmann i Bergen og Kristiansand, første­ i Fagforbundet i 2010 fra nestlederstilling politisk arena? Kva slags utviklingstendensar amanuensis ved Høg­skolen i Agder og i næringspolitisk avdeling i LO. De siste ti ser vi i kommunane i dag? Aarsæther har ansatt i Finans­ og Sosial departementet. årene i hovedsak arbeidet med problem­ arbeidd med dette regionalt, i dei nordiske Han har skrevet flere bøker om Kommune- stillinger knyttet til markeds rettingen av landa, og mot russiske og kanadiske kom­ Norge, og har også ledet flere offentlige offentlig sektor, om konsekvenser for munar. Forskinga på lokaldemokratiet er utredninger om finansiering og styring av politisk styring, innsyn og kontroll og vidareført gjennom anvendt forsking og offentlige velferds tjenester. spesielt bruken av forretningsorienterte rådgiving. Institutt leder (2005–2009) og [email protected] regnskaper og selskapsorganisering anvendt underviser nå på den samfunnsfaglige plan­ på velferdsoppgaver. Har sittet i offentlige leggarutdanninga ved Universitetet i Tromsø, utvalg for LO. ved sidan av innsats i vidareutdanning og [email protected] foredragsverksemd. [email protected] Alf-Inge Jansen Ove Gustafsson Magni Melvær Dr.philos., professor emeritus, Universitetet Førsteamanuensis ved Trondheim økono­ BIBLIOTEKLEDER i Bergen, Institutt for administrasjon miske høgskole. Har statsvitenskap som Arbeider blant annet med forskningsdoku­ og organisasjonsvitenskap og forsker hovedfag, med spesiell interesse for offentlig mentasjon. Er bindeleddet mellom forskere I, Transportøkonomisk institutt, Oslo. politikk og administrasjon, samt velferdspoli­ og dem som utfører fagfelle vurderingene av Forskningsfelt: Offentlig politikk og for­ tikk. Forskningsfeltet er konkurranseutset­ vitenskapelige artikler. valtning, blant annet formingen og etablerin­ ting. Har gjennom ulike vitenskapelige [email protected] gen av miljøvern som politisk sektor i Norge. artikler tatt opp temaene konkurranse­ Har sammen med Oddgeir Osland og Atle utsetting av kommunale tjenester og Nyhagen publisert artikler og papers om hvordan dette virker inn på kommunene og klimapolitikken og økologisk moderniser­ tjenestene. Noen artikler har hatt fokus på ing. Arbeider nå med spørsmål vedrørende styring av organisasjoner i grense området temaer som: Økonomiske instrumenter som mellom offentlig og privat sektor. Dekan ved virkemidler i miljøpolitikken på transport­ Trondheim økonomiske høgskole i perioden feltet, og Økonomene og offentlig politikk. 2007–2011. Underviser i statsvitenskap og Gjeste forsker og foreleser ved europeiske samfunnsvitenskapelige metode. Underviser universiteter, og har vært medlem av inter­ og veileder MPA­studenter ved Copen­ nasjonale, faglige komiteer. hagen Business School. alf ­[email protected] [email protected] INNHOLD Folkeavstemninger er viktig for et levende folkestyre fagredaktør Bjarne Jensen . 4 Større kommuner og fylker? Ulla Higdem, Jon Helge Lesjø, Erik Mønness, Hans Chr. Høyer . 8 Fakta, frivillighet og folke avstemning Mette Nord . 28 «Enstemmig vedtatt» Nils Aarsæther, Hilde Bjørnå . 30 Vil kommune sammenslutninger bidra til bedre helsetjenester og bedre oppfølging av samhandlingsreformen? Hans Knut Otterstad . 44 Kommunenes planarbeid og økt frivillig innsats blant seniorer – et bidrag til folkehelse Ursula Smaaland Goth, Siw Hagelin . 50 Bruk av folkeavstemninger og innbygger undersøkelser i kommunereformen Alf-Inge Jansen, Bjarne Jensen . 64 Krisepolitikki Portugal: Et angrep på fagforeningene Victoria B-G Stadheim . 80 SAMFUNN ØKONOMI& Redaksjonen avsluttet 21.6.2016 BESØKSADRESSE Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom- ISSN 1893-3009 Keysers gt.15 plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Inngang Munchs gate seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med Fagredaktør: Bjarne Jensen Opplag: 8000 0165 Oslo redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager www.fagbladet.no mot pressen. Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Send tips til [email protected] Telefon 23 06 40 00 PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Design: Avrio design/Anne Vines ADRESSEENDRING Telefon: 22 40 50 40 Trykkeri: Aktietrykkeriet AS [email protected] FAGREDAKTØREN Folkeavstemninger er viktig for et levende folkestyre I Norge har tradisjonen vært at innbyggerne gjennom folkeavstemning har siste ord i spørsmål om kommune- sammenslåing eller -oppdeling. ILLUSTRASJON: COLOURBOX 4 I Norge går bruken av folkeavstemninger så blir forslaget lagt ut til en rådgivende folke­ tilbake til innføringen av lokalt folkestyre i avstemning . Dersom folkeflertallet sier ja til 1837 . Kommuner var definert vidt før 1837, sammenslåing, går kommunestyret inn for og da hadde vi forskjellige typer kommuner . det . Dersom folkeflertallet sier nei, går kom­ Tinglag, prestegjeld og kirkesogn, lensmanns­ munestyret mot sammenslutning . At et kom­ Folkeavstemninger distrikter, fogderier, kjøpsteder og ladesteder munestyre vedtar å overprøve sine velgere når var blant de viktigste . de er forelagt spørsmålet i en folkeavstem­ Kjøpstedene beholdte de grensene de alle­ ning, er ikke i pakt med folkestyrets logikk . rede hadde . For landet for øvrig valgte Stor­ Det skulle tatt seg ut om Stortinget gjorde tinget å basere inndelingen på prestegjeldene . noe tilsvarende i en nasjonal folkeavstemning . er viktig for et Hovedbegrunnelsen var at der lå de tyngste Formelt sett er disse, som kommunale folke­ kommunale oppgavene – omsorgen for de avstemninger, også rådgivende . fattige og skolestellet . Stortinget var sam­ tidig opptatt av at innbyggerne skulle føle til­ Et stort flertall i Stortinget anbefalte 18 . juni levende folkestyre hørighet til sin kommune, og innførte derfor 2014 å invitere kommunene til å delta i pro­ et system hvor et sogn kunne skilles ut som sesser med sikte på å vurdere og å avklare om egen kommune dersom flertallet av innbygger­ det er aktuelt å slå seg sammen med nabo­ ne med stemmerett i sognet gikk inn for det . kommuner . Samtidig som Stortinget vedtok Utviklingen har etablert en tradisjon som prosessen, uttalte det følgende om frivillighet: er slik at når et flertall i kommunestyret an­ «Samtidig er flertallet opptatt av at det befaler sammenslåing med andre kommuner skal være reell frivillighet for de kommunene 5 ILLUSTRASJONER: COLOURBOX ILLUSTRASJONER: En artikkel i dette nummeret av Samfunn En innbyggerundersøkelse og økonomi tar opp spørsmålet om innbyg­ gernes deltakelse i vurderingen av kommune­ består vanligvis av et lite ut- sammenslåing . Bør deres stemme ivaretas ved valg personer ringes opp. folkeavstemninger eller innbyggerundersøkel­ ser? Hva er forskjellen? { Mange mener at innbyggernes holdning til endringer som angår egen kommune baserer som deltar i sammenslåingsprosesser . Der­ seg på følelser, mens kommunestyremed­ som kommuner etter en helthetlig vurdering lemmene mer rasjonelt vurderer fordeler og og etter å ha innhentet synspunkter fra sine u lemper . Et slikt syn understøttes ikke av innbyggere konkluderer med at sammenslåing analysen som presenteres i en annen artikkel i ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, dette nummeret . Det er varierende oppfatnin­ er dette en konklusjon flertallet mener må ger blant innbyggerne, og sluttvurderingen ser respekteres . » ut til å være ganske rasjonell . Flertallet her består av Høyre, Frem­ skrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti . Folkeavstemning er en del av vårt demokrati . De øvrige partiene – Arbeiderpartiet, Senter­ Den er basert på valgkamp, innbyggerne kan partiet og Sosialistisk Venstreparti – gikk velge hvordan de vil engasjere seg, og argu­ lenger enn dette ved eksplisitt å understreke at menter og meninger brynes mot hverandre . det heller ikke måtte brukes økonomisk tvang Den avsluttes med en høytidelig valghandling overfor kommunene, og uttalte: for dem som er registrert som stemmeberet­ «Disse medlemmene vil be regjeringen tiget . De velger selv om de vil stemme . Er det legge opp til reell frivillighet og ikke antyde at ikke slik vi ønsker at vårt demokrati skal fun­ det vil komme innstramminger for dem som gere? ikke følger regjeringens opplegg ». En innbyggerundersøkelse foregår vanlig­ Stortinget har derfor klart vedtatt at sam­ vis slik at et lite utvalg personer blir oppringt menslutninger skal baseres på frivillighet fra og spørres om sitt standpunkt til spørsmål som den enkelte kommunens side . Dette
Load more

Recommended publications
  • Hardanger Som Identitetsregion
    Hardanger som identitetsregion Harald Maaland Vår 2018 Masteroppgave i Region og regionalisering Instituttet for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap Universitetet i Bergen 1 Abstract This master’s thesis examines the Hardanger region as an identity region. The main research questions in this thesis is in the first place what characterizes Hardanger as a region, and secondly, how regional actors see Hardanger as an identity region. In the recent reform of the national municipality system, there was an attempt to reinvent Hardanger as an administrative region. I examine the main reasons why this failed with data from interviews with the regional actors involved. Economic uncertainty, lack of a common functional region and a general hostility towards the threat of centralization forces are the main explanations. Furthermore, regional actors have deliberately constructed the regional identity of Hardanger to create an identity region, by using regional symbols. These symbols are well rooted in the iconic picture of Hardanger as national landscape. Thus, Hardanger can be characterized as a consolidated and successful identity region. Yet, it lacks full acceptance as a meaningful entity to all of its inhabitants, because the industrial heritage and economic importance of the industrial towns is not included in the regional set of symbols. 2 Forord Takk til alle som har hjulpet til med å få denne oppgaven i havn! Særlig: Anne, Øvrig familie Knut Grove Alle hjelpsomme sjeler på UiB Bilde 1. på forsiden er utsikt over Hardangerfjorden
    [Show full text]
  • Spasertur Gjennom Hyllestadgarden - Kulturlandskap Som Har Endra Karakter
    Spasertur gjennom Hyllestadgarden - kulturlandskap som har endra karakter 1865 2 «Midtstaden» Då Hyllestad i 1861 vart utskild som eigen kommune blei Hyllestadgarden «kommunesenter». Hyllestad låg midt i den nye kommunen og vart vald til administrasjonsstad for di det ikkje eksisterte større sentrum verken langs Bøfjorden, Åfjorden eller Skifjorden. Hyllestad var då som no eit balansepunktet mellom Sørbøvåg og Leirvik. I jubileumsboka «Hyllestad kommunen og folket» skriv Johs B. Thue dette om Hyllestad-garden …..: «Vi ruslar opp i det gamle Hyllestadtunet. Februardagen pustar klar og kald mot oss i austaver. Garden, tunet og kyrkjestaden breier seg vakkert ut her, med gravplass som er inngjerda av ein steinmur, der steinkrossar enno stikk opp i tre hjørne som tause vitne om eit eldgamalt handverk, knytt til kvernstein- og krosshogginga. Eit nytt prestegjeld og formannskapsdistrikt vart namnsett etter Hyllestadgarden i 1861, den kongelege resolusjonen om nyhendet kom den 6. mars og skulle settast ut i livet frå 1. juli, som altså er skipingsdagen for Hyllestad kommune. Her i tunet og i hallet ned mot Åfjordbotnen, Hyllestadvikja, blei det nye kommunesenteret etablert. Alle kommunestyre- møter fann stad her i tiår etter tiår. Nett her budde etter kvart lensmannen og postopnaren. Doktorkontoret grodde opp, sameleis telefonstasjon. Den offentlige infrastrukturen fann samlings- staden sin i dette tunet. Dampskipsekspedisjonen med brygge, solide jernpollertar og jarnringar for landfeste, fekk staden sin ved sjøkanten. Der var det også almenning for alle robåtar som kom hit med folk som skulle ordne offentlege saker eller delta i ulike møte». 3 Hyllestadgarden Kyrkjestad frå middelalderen til 1880, flytta til Myklebust Møtestad for kommunestyret 1861 til 1946, flytta til Myklebust Lensmann 1873 til 1937, flytta til Myklebust Tingstad/tingstove frå 1884, i dag bustadhus Postopneri 1873 til 1973.
    [Show full text]
  • Arkivkatalog for Os Kommune 1837 – 1964
    ARKIVKATALOG FOR OS KOMMUNE 1837 – 1964 ( 1829 - 1977 ) INTERKOMMUNALT ARKIV I HORDALAND 2011 INNHALD KAPITTEL 1: INTRODUKSJON TIL ARKIVKATALOGEN Side 1.1 Innleiing ……………… 1 1.2 Arkivfagleg rettleiing ……………… 1 1.2.1 Nokre arkivfaglege termar ……………… 1 1.2.2 Ordning og registrering av arkiva ……………… 1 1.2.3 Norsk ålment arkivskjema ……………… 2 1.2.4 Klausulert materiale i kommunale arkiv ……………… 3 1.2.5 Bruk av kommunale arkivsaker ……………… 3 1.2.6 Korleis finna fram i arkiva ……………… 4 KAPITTEL 2: ADMINISTRASJONSHISTORISK OVERSYN OG ARKIVOMTALE 2.1. Os kommune 1838 – 1964 ……………… 6 Ordførarar i Os 1838 – 1965 ……………… 9 2.2 Valstyre ……………… 10 2.3 Formannskap og kommunestyre ……………… 11 2.4 Kommunekasse / heradskasse ……………… 12 2.5 Likningsnemnd ……………… 14 2.6 Skulekommisjon, skulestyre ……………… 15 2.7 Skulekrinsane / folkeskulen ……………… 17 2.8 Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgstyre ……………… 18 2.9 Verjeråd / Barnevernsnemnd ……………… 20 2.10 Fiskarmanntalsnemnda ……………… 20 2.11 Alderstrygdnemnd / barnetrygdnemnd ………………. 20 2.12 Småbruk- og bustadnemnda ……………… 21 2.13 Næringsnemnd / Jordstyre ……………… 22 2 14 Overformynderi ……………… 24 2.15 Provianteringsråd ……………… 24 2.16 Forsyningsnemnd ……………… 25 KAPITTEL 3: ARKIVLISTER OVERSYNSLISTE OVER ARKIVET ……………… 27 VAL 011 Os valstyre ………………. 34 SENTRALADMINISTRASJON 021 Os formannskap ……………… 35 031 Os løns- og administrasjonsutval ……………… 75 032 Os kyrkjegardsnemnd ……………… 76 ØKONOMI 121 Os heradskasse ……………… 77 122.1 Os sokn fattigkasse ……………… 94 122.2 Os sokn kyrkjekasse ……………… 95 131 Os heradsrevisjon ……………. 96 142 Os likningsnemnd ………………. 97 UNDERVISNING 211 Os skulestyre ……………… 105 217 Skuleboksamlingane i Os ……………… 112 231 Barneskulane i Os ……………… 114 261 Os kommunale husstellskule / husmorskule …………….. 144 263.1 Os tekniske kveldsskule ……………… 145 263.2 Os lærlingeskule ………………. 146 265 Os realskule ……………… 147 275 Sørøyane folkeboksamling ……………… 148 275 Os almuebibliotek ……………….
    [Show full text]
  • Skattesystem Og Skattestatistikk I Et Historisk Perspektiv
    9/ aoe eos Kase Geu Skattesystem og skattestatistikk i e historisk perspektiv Saisisk seayå • Saisics oway Oso-Kogsige aoe I ee seie uisees saisiske aayse meoe- og moeeskiese a e ekee oskigs- og saisikkomåe Også esuae a uike ekeue- søkese uisees e oes me uyee kommeae og aayse eos is seies coais saisica aayses a meo a moe esciios om e iee eseac a saisics aeas esus o aious sige sueys ae aso uise ee usuay wi suemeay commes a aayses Saisisk seayå mas 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-531-1 ISS -5 Saaeg i aee Symos i aes Symo a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Emegue Ogae mage aa o aaiae 51 Iek omue ska Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Emeo i Ieksoeig u Iekseks Mie e 5 ess a 5 o ui 0 Skaeguag a e uke eee emoye Skaesaisikk Mie e 5 ess a 5 o ui Skaesysem a e uke eee emoye 0,0 Økoomisk eks oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aette seie eak i e omogeeiy o a oioa seies Tykk Saisisk seayå ee sie oige ugae eise sice e eious issue Sammeag Kase Geu Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki aoe 9/ • Saisisk seayå 199 ee aoe se å oeekkee i skaesyseme i e -ås eseki og ee sesie omeksome mo e ieke eskaig i kommuee Skaesyseme sik e e uome i ag e e esua a e ag osess som skø a å 1-ae Skaeeome a 1 oeseme uk a iek og omue som skaeguag og ee isie e ieeø i skaeeome a 1911 Sikemåe me å suee uikige i skaesyseme e å see oss i sa i å uee ikige å skaesaisikkes uikig og sesie oi skaesaisikk ø 197 som ikke oeigge å egiseom ka ukes i oskeige aayseomå
    [Show full text]
  • R[))Merijil§Tljn ÅRBOI( 1966 for ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI
    Arboknemnd: ASBJØRN DØRUMSGARD MAGNUS RØED KR. VIKNE R[))MERIJIl§TlJN ÅRBOI( 1966 FOR ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI Redaktør: ASBJØRN DØRUMSGARD UTGITT AV ROMERIKE HISTORIELAG Radering pel omslaget av KriJtofer ErikJen Ganer. Lillestrøm Blads Trykkeri Hilsener til Rornerike Historielag Fylkesmannen ~ Oslo og Akershus hilser Ikke bare Eidsvolls plass på kartet, men også andre be­ givenheter i historien har gitt Romerike en sentral og inter­ essant plass i historiegranskningen. Det er gledelig at et aktivt organ som Romerike Historielag arbeider med å belyse de tider som svant, og stoffet synes å være så omfattende at det ikke ser ut til å væte noen grunn til å tro at lagets virksomhet blir overflødig. PETTER KOREN En hilsen li-a Riksantikvaren Riksantikvaren har. med stor glede fulgt det dyktige arbeid som Romerike Historielag har nedlagt på forskjellige områder for å øke forståelsen for og utdype kjennskapet til denne del met, leidd med fast hand som eit Stortings-møte av formannen, av de brede bygders eldre kult:lr. Det er et arbeide som alle Asbjørn Dørumsgard. Eg minnest denne rolege «breie Aust­ gode romerikinger bør støtte. Først gjennom å kjenne oss selv, land»-møtelyden med nesten Vestlandsk entusiasme i arbeidet kan vi lære å forstå andre. for dei saker som har samla medlemene i Historielaget: Ynske om å berge det beste i den heimlege kulturen, feste det i dei ROAR HAVGUD faste historiske min~ og i den skrivne historia for Romerike, til gagn for ungdomen og for framtida. Landslaget for Bygde- og Byhistorie og eg med det takkar for Helsing frå Landslaget for Bygde- og Byhistorie velgjort hittil og ynskjer lykke til i arbeidet vidare.
    [Show full text]
  • Kommunenes Økonomiske Atferd 1972-2009 Kommunenes Økonomiske Atferd 1972-2009
    Statistisk sentralbyrå Rapporter Reports 21/2013 • 21/2013 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Rapporter 21/2013 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. © Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Tall kan ikke forekomme . Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler .. Publisert mai 2013 Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 978-82-537-8665-0 (trykt) Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISBN 978-82-537-8666-7 (elektronisk) Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 ISSN 0806-2056 Foreløpig tall * Emne: Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimaltegn , Rapporter 21/2013 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Forord Siktemålet med denne rapporten har vært å analysere stabilitet og endringer i kommunenes økonomiske atferd over tid. Arbeidet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Vi vil takke Anne Brit Thorud og Nishu Prasher for bistand i forbindelse med tilrettelegging av data og klargjøring av regnskapsdefinisjoner basert på kommuneregnskapene (Vedlegg B), Lasse Eika og Simen Pedersen for bidrag til arbeidet med tilrettelegging av data og Karen Nystad Byrhagen, Grete Lilleschulstad og Hans Henrik Scheel for nyttige kommentarer. Statistisk sentralbyrå, 4. april 2013. Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Rapporter 21/2013 Sammendrag Utviklingen av en simultan mikroøkonometrisk modell for kommunenes økonomiske atferd ble startet i 1995 og var basert på data fra 1993.
    [Show full text]
  • Ny Kommune Nord-Helgeland
    Ny kommune Nord-Helgeland Ole Petter Rundhaug 230915 Ny kommune Nord-Helgeland INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse ........................................................................ 1 FORORD ........................................................................................ 3 1. Areal og befolkning ............................................................ 4 2. Sammendrag ....................................................................... 5 3. Bakgrunn for utredningen ................................................ 12 3.1Kommunenes utredningsplikt ........................................................................ 12 3.2 Andre alternativ kommunene har ønsket å utrede ........................................ 13 4. Prosjektplan og metode .................................................... 13 4.1 Prosjektplan kommuneutredning .................................................................. 13 4.2 Valg av metode .............................................................................................. 16 5. Historikk og status kommunestruktur .............................. 17 5.1 Sentrale utviklingstrekk ................................................................................. 17 5.2 Christiansen-utvalget ..................................................................................... 19 5.3 Frivillighetslinja ............................................................................................ 20 6. Framtidens kommunestruktur .......................................... 20 6.1 Nasjonalt
    [Show full text]
  • Offentlige Tjenester Inorge 1830-1865 Innenfor Rammen Av Historiske Nasjonalregnskaper
    OFFENTLIGE TJENESTER I NORGE 1830-1865 INNENFOR RAMMEN AV HISTORISKE NASJONALREGNSKAPER PUBLIC SERVICES IN NORWAY 1830-1865 WITHIN THE FRAMEWORK OF mSTORICAL NATIONAL ACCOUNTS ELISABETH BJØRSVIK Avhandling for graden dr. oecon Submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree dr. oecon at the Norwegian School ofEconomics and Business Administration (NHH) Bergen, Norway July 2004 FORORD Problemstillinger knyttet til krigsideologi i norsk middelalder og offentlig forvaltning i Norge på 1800-tallet er representert i henholdsvis hovedfagsoppgaven i historie Ideologi og tendens i Baglersagaen fra Universitetet i Bergen 1994, og i doktorgradsarbeidet Offentlige tjenester i Norge 1830-1865 innenfor rammen av historiske nasjonalregnskaper, Norges Handelshøyskole (NHH) 2004. I tid er det 600 år mellom de periodene de to arbeidene omfatter, men det finnes allikevel en fellesnevner i tema, og det er militærvesenet, som er hovedfokus i hovedfagsoppgaven og en av de offentlige tjenestene doktorgradsarbeidet omfatter. I årene 1999-2000 gjennomførte jeg kursdelen i høyere avdeling studium (HAS) ved NHH. I januar 2001 ble jeg ansatt som doktorgradstipendiat samme sted. I perioden frem til og med juni 2004 ble undersøkelsen Offentlige tjenester i Norge 1830-1865 innenfor rammen av historiske nasjonalregnskaper gjennomført. Jeg ønsker å takke NHH for at jeg fikk stipendiatstilling. Veileder Ola Honningdal Grytten har vært en god læremester. En spesiell takk går til han, men også til andre nåværende og tidligere ansatte og stipendiater ved seksjon for økonomisk historie og institutt for samfunnsøkonomi, som har vært viktige bidragsytere både faglig og sosialt. Bibliotekets personale har vært til uvurderlig hjelp. Takket være dem hadde jeg i flere uker hele serien med Departements Tidende 1829-1855 på kontoret! Veiledningskomiteen bestående av Edgar Hovland og Gudmundur Jonsson har gitt nyttige tilbakemeldinger.
    [Show full text]
  • Søndre Høland Kommune
    1 Introduksjon til arkivkatalogen ...................................................................................................................................... 4 Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale........................................................................................................ 4 Næringsveier ..................................................................................................................................................................... 4 Prestegjeld og sokneinndelingen ..................................................................................................................................... 4 Ordførere i Søndre Høland før kommunesammenslåingen i 1965............................................................................... 5 0 SENTRALADMINISTRASJON ....................................................................................6 011 Valgstyre.......................................................................................................................................................... 6 021 Formannskap og kommunestyre...................................................................................................................... 7 023 Sognekommuner/sognekasse......................................................................................................................... 11 036 Legater..........................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • GENERAL COMMITTEE AGENDA Tuesday January 19, 2010 – 9:00 A.M
    GENERAL COMMITTEE AGENDA Tuesday January 19, 2010 – 9:00 a.m. Town Council Chambers Page 1 1. CALL TO ORDER 2. DECLARATIONS OF PECUNIARY INTEREST 3. PUBLIC MEETINGS Nil. 4. DELEGATIONS AND PRESENTATIONS Nil. 5. MINUTES FROM ADVISORY COMMITTEES Nil. 6. NEW BUSINESS 6.1. Insurance Coverage for Municipal Volunteers (AF001-10) That staff be authorized to add supplemental Volunteer Coverage, as outlined in Appendix “A” to Staff Report AF001-10, to the Town’s Municipal Insurance program at an annual cost of $750 plus applicable taxes and that this amount be included in the draft 2010 Municipal Budget. 6.2. Approval of a By-law to Authorize the Temporary Borrowing of Monies to Meet Current Expenditures Pending Receipt of Revenues (AF002-10) That a by-law be prepared to authorize the temporary borrowing of up to $5,000,000 to meet 2010 current expenditures pending receipt of revenues in accordance with Section 407 of the Municipal Act, 2001. 6.3. Records Management and Records Retention By-law (AF004-10) 1. That the draft Records Retention By-law and Schedule, substantially in the form attached as Appendix “A” to this report, be approved for implementation subject to final review and approval by the Municipal Auditor and Municipal Clerk. 2. That By-law 90-156, being a by-law to establish time of retention of all documents and vouchers of the Corporation, attached as Appendix “B” to this report, be repealed in its entirety. 6.4. 2010 Community Grant Applications (AF005-10) 1. That the Summary of 2010 Commmunity Grant Applications as contained in Appendix “A” to Staff Report AF005-10 be received for information.
    [Show full text]
  • Sunnhetsloven – Mer Enn En Helselov
    Øivind Larsen Sunnhetsloven – mer enn en helselov Michael; 7; 2010: Supplement 8: 11–49. Lov av 16. mai 1860 om Sundhedscommissioner m.v. fant sin plass i lovverket som en respons på viktige samfunnsendringer som hadde gitt epidemiske sykdom­ mer friere spillerom enn før. Selv om det hadde vært epidemier før også, var de dramatiske koleraepidemiene nye og reiste krav om tiltak. Sunnhetsloven gjen­ speilte endringer i synet på folkesykdommene og deres årsaksforhold. Ikke minst hadde det skjedd en utvikling av holdningene til forholdet mellom den enkeltes og det offentliges ansvar for individenes helse. Lovteksten av 1860 og dens forarbeider er blitt en slags tidsvitner til prosessen, til brytninger mellom ulike politiske holdninger, til motsetninger mellom by og land og til de nærmest tidløse diskusjoner om hvordan offentlige midler skulle anvendes. Ved at Lov om hel­ setjenesten i kommunene av 19.11.1982 ble vedtatt, ble det meste av sunnhets­ lovens virkeområde erstattet fra 1984. Sists rest ble avløst av Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5.8.1994, i kraft fra 1995. Gjennom de 134 år loven var i funksjon skjedde det store forandringer i samfunnet. Loven hørte derfor hjemme i en sosial kontekst som ikke lenger er den samme. Hva er «Sundhedsloven»? Den 16. mai 1860 ble det underskrevet et dokument på slottet i Stockholm: «Vi Carl, af Guds Naade Konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders; Gjøre vitterlig: At Os er bleven forelagt det nu forsamlede ordentlige Storthings Beslutning af 28de April dette Aar saalydende:» Så fulgte en lovtekst med tre kapitler, hvorav det første som inneholdt lovens paragrafer 1–13 het «Om Sundhedscommisioner».
    [Show full text]
  • Nordre Høland Kommune
    1 Introduksjon til arkivkatalogen........................................................................................................................... 4 Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale ............................................................................................ 4 Næringsveier.......................................................................................................................................................... 4 Prestegjeld og sokneinndelingen.......................................................................................................................... 4 0 SENTRALADMINISTRASJON ........................................................................... 6 011 Valgstyre.............................................................................................................................................. 6 021 Formannskap og kommunestyre .......................................................................................................... 8 023 Sognekommuner/sognekasse ............................................................................................................. 11 036 Legater ............................................................................................................................................... 12 1 PLANLEGGING OG ØKONOMI ....................................................................... 13 121 Kommunekassen/Herredskassen.......................................................................................................
    [Show full text]