Guide Aarets Tur 2016
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Hardanger Som Identitetsregion
Hardanger som identitetsregion Harald Maaland Vår 2018 Masteroppgave i Region og regionalisering Instituttet for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap Universitetet i Bergen 1 Abstract This master’s thesis examines the Hardanger region as an identity region. The main research questions in this thesis is in the first place what characterizes Hardanger as a region, and secondly, how regional actors see Hardanger as an identity region. In the recent reform of the national municipality system, there was an attempt to reinvent Hardanger as an administrative region. I examine the main reasons why this failed with data from interviews with the regional actors involved. Economic uncertainty, lack of a common functional region and a general hostility towards the threat of centralization forces are the main explanations. Furthermore, regional actors have deliberately constructed the regional identity of Hardanger to create an identity region, by using regional symbols. These symbols are well rooted in the iconic picture of Hardanger as national landscape. Thus, Hardanger can be characterized as a consolidated and successful identity region. Yet, it lacks full acceptance as a meaningful entity to all of its inhabitants, because the industrial heritage and economic importance of the industrial towns is not included in the regional set of symbols. 2 Forord Takk til alle som har hjulpet til med å få denne oppgaven i havn! Særlig: Anne, Øvrig familie Knut Grove Alle hjelpsomme sjeler på UiB Bilde 1. på forsiden er utsikt over Hardangerfjorden -
Spasertur Gjennom Hyllestadgarden - Kulturlandskap Som Har Endra Karakter
Spasertur gjennom Hyllestadgarden - kulturlandskap som har endra karakter 1865 2 «Midtstaden» Då Hyllestad i 1861 vart utskild som eigen kommune blei Hyllestadgarden «kommunesenter». Hyllestad låg midt i den nye kommunen og vart vald til administrasjonsstad for di det ikkje eksisterte større sentrum verken langs Bøfjorden, Åfjorden eller Skifjorden. Hyllestad var då som no eit balansepunktet mellom Sørbøvåg og Leirvik. I jubileumsboka «Hyllestad kommunen og folket» skriv Johs B. Thue dette om Hyllestad-garden …..: «Vi ruslar opp i det gamle Hyllestadtunet. Februardagen pustar klar og kald mot oss i austaver. Garden, tunet og kyrkjestaden breier seg vakkert ut her, med gravplass som er inngjerda av ein steinmur, der steinkrossar enno stikk opp i tre hjørne som tause vitne om eit eldgamalt handverk, knytt til kvernstein- og krosshogginga. Eit nytt prestegjeld og formannskapsdistrikt vart namnsett etter Hyllestadgarden i 1861, den kongelege resolusjonen om nyhendet kom den 6. mars og skulle settast ut i livet frå 1. juli, som altså er skipingsdagen for Hyllestad kommune. Her i tunet og i hallet ned mot Åfjordbotnen, Hyllestadvikja, blei det nye kommunesenteret etablert. Alle kommunestyre- møter fann stad her i tiår etter tiår. Nett her budde etter kvart lensmannen og postopnaren. Doktorkontoret grodde opp, sameleis telefonstasjon. Den offentlige infrastrukturen fann samlings- staden sin i dette tunet. Dampskipsekspedisjonen med brygge, solide jernpollertar og jarnringar for landfeste, fekk staden sin ved sjøkanten. Der var det også almenning for alle robåtar som kom hit med folk som skulle ordne offentlege saker eller delta i ulike møte». 3 Hyllestadgarden Kyrkjestad frå middelalderen til 1880, flytta til Myklebust Møtestad for kommunestyret 1861 til 1946, flytta til Myklebust Lensmann 1873 til 1937, flytta til Myklebust Tingstad/tingstove frå 1884, i dag bustadhus Postopneri 1873 til 1973. -
Vegliste Desember 2020
Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord -
Forvaltningsplan for Hjort, Gulen Kommune 2019 - 2023
2019 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune 2019 - 2023 Halvor Brosvik Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune Innhaldsliste. side 1.0 Innleiing. 4 1.1 Formål og bakgrunn for forvaltningsplanen 4 2.0 Råmer for hjorteviltforvaltninga 4 2.1 Lovverket 4 2.1.1 Viltlova og tilhøyrande forskrifter 4 2.1.2 Forskrift om forvaltning av hjortevilt 5 2.1.3 Naturmangfaldlova 5 2.1.4 Lov om skogbruk (Skoglova) 6 2.2 Offentleg hjorteforvaltning 6 2.2.1 Nasjonal strategi for forvaltning av hjortevilt 6 2.2.2 Fylkeskommunen 6 2.2.3 Tidlegare planar i Gulen 7 2.3 Viktige retningslinjer for hjorteforvaltninga 7 2.3.1 Minsteareal 7 2.3.2 Teljande areal 8 2.4 Valdsstruktur og lokal organisering 8 2.4.1 Vald og jaktfelt 8 2.5 Bestandsplanbasert forvaltning 9 2.5.1 Bestandsplanar – innhald og prosess 9 2.5.2 Andre tilhøve som er viktige for planarbeidet 10 2.5.3 Tildeling av fellingsløyver med godkjente bestandsplanar 10 2.5.4 Kommunen sitt ansvar i hjorteviltforvaltninga 10 2.5.5 Samarbeid med andre kommunar om hjorteviltforvaltninga 10 3.0 Bestandsstatus for hjorten i Gulen. Statestikk 11 3.1 Sett hjort 11 3.2 Fellingstal 11 3.3 Slaktevekter 13 3.4 Innsamling av kjevar 15 3.5 Uttak fordelt på kjønn 15 1 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune side 3.6 Vårteljingar 15 3.7 Fallvilt, trafikkdrepne og funne daude eller avliva dyr 16 3.8 Bestandsutvikling 17 3.9 Beiteskader 18 3.9.1 Skog 18 3.9.2 Jord 18 3.9.3 Andre skadeverk 19 3.10 Hjorten og biologisk mangfald 19 3.11 Andre rapportar som seier noko om utviklinga i hjortestammen 20 4.0 Helsa til hjorten -
Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur ................................................. -
Arkivkatalog for Os Kommune 1837 – 1964
ARKIVKATALOG FOR OS KOMMUNE 1837 – 1964 ( 1829 - 1977 ) INTERKOMMUNALT ARKIV I HORDALAND 2011 INNHALD KAPITTEL 1: INTRODUKSJON TIL ARKIVKATALOGEN Side 1.1 Innleiing ……………… 1 1.2 Arkivfagleg rettleiing ……………… 1 1.2.1 Nokre arkivfaglege termar ……………… 1 1.2.2 Ordning og registrering av arkiva ……………… 1 1.2.3 Norsk ålment arkivskjema ……………… 2 1.2.4 Klausulert materiale i kommunale arkiv ……………… 3 1.2.5 Bruk av kommunale arkivsaker ……………… 3 1.2.6 Korleis finna fram i arkiva ……………… 4 KAPITTEL 2: ADMINISTRASJONSHISTORISK OVERSYN OG ARKIVOMTALE 2.1. Os kommune 1838 – 1964 ……………… 6 Ordførarar i Os 1838 – 1965 ……………… 9 2.2 Valstyre ……………… 10 2.3 Formannskap og kommunestyre ……………… 11 2.4 Kommunekasse / heradskasse ……………… 12 2.5 Likningsnemnd ……………… 14 2.6 Skulekommisjon, skulestyre ……………… 15 2.7 Skulekrinsane / folkeskulen ……………… 17 2.8 Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgstyre ……………… 18 2.9 Verjeråd / Barnevernsnemnd ……………… 20 2.10 Fiskarmanntalsnemnda ……………… 20 2.11 Alderstrygdnemnd / barnetrygdnemnd ………………. 20 2.12 Småbruk- og bustadnemnda ……………… 21 2.13 Næringsnemnd / Jordstyre ……………… 22 2 14 Overformynderi ……………… 24 2.15 Provianteringsråd ……………… 24 2.16 Forsyningsnemnd ……………… 25 KAPITTEL 3: ARKIVLISTER OVERSYNSLISTE OVER ARKIVET ……………… 27 VAL 011 Os valstyre ………………. 34 SENTRALADMINISTRASJON 021 Os formannskap ……………… 35 031 Os løns- og administrasjonsutval ……………… 75 032 Os kyrkjegardsnemnd ……………… 76 ØKONOMI 121 Os heradskasse ……………… 77 122.1 Os sokn fattigkasse ……………… 94 122.2 Os sokn kyrkjekasse ……………… 95 131 Os heradsrevisjon ……………. 96 142 Os likningsnemnd ………………. 97 UNDERVISNING 211 Os skulestyre ……………… 105 217 Skuleboksamlingane i Os ……………… 112 231 Barneskulane i Os ……………… 114 261 Os kommunale husstellskule / husmorskule …………….. 144 263.1 Os tekniske kveldsskule ……………… 145 263.2 Os lærlingeskule ………………. 146 265 Os realskule ……………… 147 275 Sørøyane folkeboksamling ……………… 148 275 Os almuebibliotek ………………. -
Kommunedelplan for Trafikktrygging 2013
kommunedelplan for Trafikktrygging 2013-2025 (revisjon av handlingsplan følgjar separat) Gulen kommune JP 14/4309 Sak 11/604 Forslag PLT / FVR, forslag 14.11.2013 Høyringsutkast forslag 11.2.2014 Vedtak 1. gongs høyring, FSK: 12.3.2014 Høyring av tryggingsplan (ca. 6 veke): 25.4.2014 Vedtak kommunestyret, FSK KOM: 23.5.2014 / 12.6.2014 Side 1 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Forord: Planen gjeld vegnettet i heile kommunen og omfattar både fysiske tiltak og tiltak innan opplæring, informasjon, trafikkontroll m.m. Dokumentet er bygd opp med at det er henta inn bakgrunnsinformasjon frå Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Planen byggjer elles på tidlegare arbeid med ”Aksjon Skuleveg”, på (digitalt) trafikksynfaring 2.3.2011 med Statens Vegvesen (Sogn og Fjordane), politiet (lensmannen i Gulen) og representant frå buss sjøfør (Sogn Billag Fjord1). Planen har status som temaplan etter plan og bygningslova. Planen har planID 2011005. Planoppstart med planprogram vart vedteke 12.5.2011. Høyringsfrist 15.9.2011 Planarbeidet vart utsett og teke opp igjen i samband med oppstart for rullering av kommuneplanen for Gulen 2012 – 2024. Planen skal erstatta planen frå 2001 med planID 1999010, vedteke i kommunestyremøte 21. juni 2001, sak 061/01. I tillegg skal handlingsdelen bli oppdatert til dagens situasjon etter denne planen som legg mal for revidering av handlingsdelen basert på prioriteringsgrunnlaget. Side 2 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Innhald: 1. Innleiing, bakgrunn og rammer. .......................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn for kommunal trafikktryggingsplan: .............................................................................. 4 Tabell med indeks 100 for året 2002 (tal 310 personar), kjelde SSB: ............................................. 4 1.2 Aktørar i trafikktryggingsarbeidet ................................................................................................ -
Schoolhouse Migrates to Norway
(Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Arts Taste of Norway A “Don’t Hug « Du må gi deg selv barnets Spritz up your grenseløse nysgjerrighet og barnets Me” coma enorme tabbekvote. » cookies Read more on page 15 – Liv Arnesen Read more on page 8 Norwegian American Weekly Vol. 126 No. 40 November 6, 2015 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy Schoolhouse migrates to Norway CYNTHIA ELYCE RUBIN Orlando, Fla. After more than eight decades of serv- ing Norwegian immigrants on the South Da- kota prairie, a one-room country schoolhouse built in 1883 begins a new life in Norway. This is a personal story. It begins in 2000 when Richard Christopher of Letcher, Sanborn County, about 22 miles northwest of Mitchell, read my query in a publica- tion seeking information about an obscure Norwegian-American photographer, O.S. Leeland, who had operated portrait studios in nearby Mount Vernon and Mitchell, S.D. The correspondence that ensued be- tween Christopher and me, at the time a New York City curator and writer who had collected early real photo postcards by Lee- land, ended with a visit when I attended Memorial Day services at Trinity Lutheran Church and cemetery. At that time, I was amazed to find a one-room school in Chris- topher’s backyard. Christopher loved the school that he had attended through the eighth grade. When the Elliott township school district was consoli- dated in 1968, Leet School, like so much in rural America, became a useless anachro- nism. -
Skattesystem Og Skattestatistikk I Et Historisk Perspektiv
9/ aoe eos Kase Geu Skattesystem og skattestatistikk i e historisk perspektiv Saisisk seayå • Saisics oway Oso-Kogsige aoe I ee seie uisees saisiske aayse meoe- og moeeskiese a e ekee oskigs- og saisikkomåe Også esuae a uike ekeue- søkese uisees e oes me uyee kommeae og aayse eos is seies coais saisica aayses a meo a moe esciios om e iee eseac a saisics aeas esus o aious sige sueys ae aso uise ee usuay wi suemeay commes a aayses Saisisk seayå mas 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-531-1 ISS -5 Saaeg i aee Symos i aes Symo a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Emegue Ogae mage aa o aaiae 51 Iek omue ska Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Emeo i Ieksoeig u Iekseks Mie e 5 ess a 5 o ui 0 Skaeguag a e uke eee emoye Skaesaisikk Mie e 5 ess a 5 o ui Skaesysem a e uke eee emoye 0,0 Økoomisk eks oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aette seie eak i e omogeeiy o a oioa seies Tykk Saisisk seayå ee sie oige ugae eise sice e eious issue Sammeag Kase Geu Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki aoe 9/ • Saisisk seayå 199 ee aoe se å oeekkee i skaesyseme i e -ås eseki og ee sesie omeksome mo e ieke eskaig i kommuee Skaesyseme sik e e uome i ag e e esua a e ag osess som skø a å 1-ae Skaeeome a 1 oeseme uk a iek og omue som skaeguag og ee isie e ieeø i skaeeome a 1911 Sikemåe me å suee uikige i skaesyseme e å see oss i sa i å uee ikige å skaesaisikkes uikig og sesie oi skaesaisikk ø 197 som ikke oeigge å egiseom ka ukes i oskeige aayseomå -
1 Ein Reisebericht KOLGROV (Sognesjøen)
Ein Reisebericht KOLGROV (Sognesjøen) auf der Insel Ytre Sula am Ausgang des Sognefjords in der Region Sogn og Fjordane (Haus 111 / 2 bei Borks Ferienhäuser) Am 12.06.08 ging es nun endlich morgens in aller Frühe los mit der Angelreise nach Norwegen. Gebucht war ein Ferienhaus mit Boot für 14 Tage in Kolgrov / Ytre Sula. Die Buchung der Reise inklusive Fähre wurde über Borks Angelreisen vorgenommen. Bei der Reiseplanung machten wir uns Gedanken, wie die Anfahrt zum Haus wohl zeitlich funktionieren würde, da wir nach der Ankunft in Bergen mit Fjord-Line zwei Inlandsfähren zeitgerecht erreichen mussten. Diese stellten laut Fahrplan – der im Internet zu finden ist - die Überfahrt am späten Abend ein. So gingen wir auf Suche nach einer passenden Fährverbindung nach Norwegen / Bergen. Da wir nicht so recht begeistert waren von der Fjord – Line nach unserer ersten Tour, wollten wir diesmal mit Color-Line nach Bergen fahren. Diese stellte aber völlig überraschend ihre Verbindung nach Bergen ein und so mussten wir nun doch wieder bei Fjord-Line buchen. Die Alternative Kiel – Oslo kam wegen der weiten Fahrtstrecke innerhalb Norwegens und der von uns zeitgerecht zu erreichenden Inlandsfähren nicht in Betracht. Na gut, also wieder gebucht bei Fjord – Line und alles passte. Alles ? Nein, Fjord – Line stellte nun seinen Fahrplan wieder um und wir mussten darauf hin unsere Reisezeiten nochmals wieder anpassen, alles im Hinblick auf die pünktlich zu erreichenden Inlandsfähren. Hier sei die Firma Borks doch ausdrücklich lobend erwähnt, die alle unsere Änderungswünsche komplikationslos umsetzte. Möglicherweise hätte es zeitlich für die zu erreichenden Inlandsfähren auch zu anderen Ankunftszeiten in Bergen gepasst, aber das Risiko war uns einfach zu groß, die letzte Inlandsfähre zu verpassen und am Anleger im „Irgendwo“ bis zum nächsten Morgen warten zu müssen. -
R[))Merijil§Tljn ÅRBOI( 1966 for ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI
Arboknemnd: ASBJØRN DØRUMSGARD MAGNUS RØED KR. VIKNE R[))MERIJIl§TlJN ÅRBOI( 1966 FOR ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI Redaktør: ASBJØRN DØRUMSGARD UTGITT AV ROMERIKE HISTORIELAG Radering pel omslaget av KriJtofer ErikJen Ganer. Lillestrøm Blads Trykkeri Hilsener til Rornerike Historielag Fylkesmannen ~ Oslo og Akershus hilser Ikke bare Eidsvolls plass på kartet, men også andre be givenheter i historien har gitt Romerike en sentral og inter essant plass i historiegranskningen. Det er gledelig at et aktivt organ som Romerike Historielag arbeider med å belyse de tider som svant, og stoffet synes å være så omfattende at det ikke ser ut til å væte noen grunn til å tro at lagets virksomhet blir overflødig. PETTER KOREN En hilsen li-a Riksantikvaren Riksantikvaren har. med stor glede fulgt det dyktige arbeid som Romerike Historielag har nedlagt på forskjellige områder for å øke forståelsen for og utdype kjennskapet til denne del met, leidd med fast hand som eit Stortings-møte av formannen, av de brede bygders eldre kult:lr. Det er et arbeide som alle Asbjørn Dørumsgard. Eg minnest denne rolege «breie Aust gode romerikinger bør støtte. Først gjennom å kjenne oss selv, land»-møtelyden med nesten Vestlandsk entusiasme i arbeidet kan vi lære å forstå andre. for dei saker som har samla medlemene i Historielaget: Ynske om å berge det beste i den heimlege kulturen, feste det i dei ROAR HAVGUD faste historiske min~ og i den skrivne historia for Romerike, til gagn for ungdomen og for framtida. Landslaget for Bygde- og Byhistorie og eg med det takkar for Helsing frå Landslaget for Bygde- og Byhistorie velgjort hittil og ynskjer lykke til i arbeidet vidare. -
Offentlig Journal
Norsk kulturråd 05.07.2012 Offentlig journal Periode: 28-06-2012 - 30-06-2012 Journalenhet: Alle Avdeling: Alle Saksbehandler: Alle Notater (X): Nei Notater (N): Nei Norsk kulturråd 05.07.2012 Offentlig journal Periode: 28-06-2012 - 06/00856-22 U Dok.dato: 31.05.2012 Jour.dato: 29.06.2012 Arkivdel: PNKR Arkivkode: 321\Kulturvern Tilg. kode: U Par.: Mottaker: Stiftelsen Lillehammer museum - Gaute Jacobsen Sak: På sporet av den tapte samtid: Videreutvikling av samtidsdokumentasjon i museene 2006-2009 - omdisponering av restmidler Dok: Vedtak om avslag - Søknad om omdisponering av restmidler - På sporet av den tapte samtid Saksansv: Flerfaglig seksjon / SJK Saksbeh: Flerfaglig seksjon / SJK 07/01077-7 I Dok.dato: Udatert Jour.dato: 28.06.2012 Arkivdel: PNKR Arkivkode: 321\Fonograminnspillinger Tilg. kode: U Par.: Avsender: LAWO Classics AS Sak: Helene Wold - sanger og solostykker av Møller-Ibsen/ Lemming/ Blom/ Lange -Mûller/ F&H Rung - fonograminnspilling 2007 Dok: Rapport og regnskap - Helene Wold - sanger og solostykker av Møller-Ibsen/ Lemming/ Blom/ Lange -Mûller/ F&H Rung - fonograminnspilling 2007 Saksansv: Musikk / TRB Saksbeh: Musikk / HEKO 07/01626-12 U Dok.dato: Udatert Jour.dato: 29.06.2012 Arkivdel: PNKR Arkivkode: 321\Fonograminnspillinger Tilg. kode: U Par.: Mottaker: Grappa Musikkforlag AS Sak: Torleif Torgersen - verker for klaver av Carl Arnold - fonograminnspilling 2007 Dok: Utbetaling 2. del - Torleif Torgersen - verker for klaver av Carl Arnold - fonograminnspilling 2007 Saksansv: Musikk / HEKO Saksbeh: Musikk / HEKO Side1 Norsk kulturråd 05.07.2012 Offentlig journal Periode: 28-06-2012 - 07/05922-7 U Dok.dato: 25.06.2012 Jour.dato: 28.06.2012 Arkivdel: PNKR Arkivkode: 321\Billedkunst og kunsthåndverk Tilg.