DOCSLIB.ORG

Agder Vitenskapsakademi • Årbok 2013

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Agder Vitenskapsakademi • Årbok 2013 redaksjon Ernst Håkon Jahr, Rolf Tomas Nossum, Leiv Storesletten © 2014 Portal forlag, Agder Vitenskapsakademi og forfatterne Utgitt i samarbeid med Agder Vitenskapsakademi. ISBN: 978-82-8314-020-0 ISSN: 0809-7283 Design: Apostolos Spanos Omslag: BRANDNEW via Design, Hellas Trykk: InPrint, Latvia Font: Arno Pro 12,5 pkt Papir: Scandia 2000 Natural 100 gr/m2 Alle henvendelser om denne boka kan rettes til: Portal forlag AS Gimlemoen 19 4630 Kristiansand www.portalforlag.no [email protected] Agder Vitenskapsakademi Postboks 422 4604 Kristiansand www.agdervitenskapsakademi.no E-post: [email protected] Tel.: +47 38 14 19 57 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller fotografiloven eller i strid med avtaler inngått av KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. INNHOLD Forord 11 Statutter 12 Statutter for priser 15 Matrikkel 17 Årsmelding for 2013 34 VINTERMØTE Referat fra Vintermøtet 7. februar 2013 38 Tor A. Aagedal Minnetale over Morten Tveitereid 39 Per Kjetil Farstad Minnetale over Finn Benestad 43 Paul Leer-Salvesen Skyld og utilregnelighet 51 VÅRMØTE Referat fra Vårmøtet 25. april 2013 62 Frida Forsgren «Landskap i storm med kors», et romantisk landskapsmaleri fra Gimle Gård 63 Sigbjørn Sødal Organisering av UH-sektoren i Norge 68 Siri Mathiesen Et universitet for fremtiden 74 Tor A. Aagedal Den framtidige strukturen i universitets- og høgskolesektoren i Norge 79 årbok 2013 • 7 innhold SOMMERMØTE Referat fra Sommermøtet 5. september 2013 88 Janne Leithe Minnetale over Else Marie Jakobsen – Levd liv, vevd liv 89 John Grue Agderforskere før UiA: Enok Palm 97 Ernst Håkon Jahr Perspektiv på Ivar Aasen og norsk språkstrid i Språkåret 2013 105 ÅRSMØTE Referat fra Årsmøtet 25. oktober 2013 118 Knut Brautaset Styring av store krefter gav grunnlag for viktig klynge 120 ÅRSFEST Ernst Håkon Jahr Bordtale 134 Matthias Uwe Pätzold Takk for Sørlandets kompetansefonds forskningspris 137 Martin Carlsen, Ingvald Erfjord og Per Sigurd Hundeland Takk for Sørlandets kompetansefonds populærvitenskapelige pris 140 Vidar Leif Haanes Om hvorledes man lettest blir ansett som lærd 143 POZNAŃ CHAPTER Jacek Fisiak Poznań Chapter of Agder Academy, Report on activities in 2012 and 2013 150 8 • agder vitenskapsakademi innhold Poznań Chapter members 152 WŁODZIMIERZ MAZANKA’S EXHIBITION «LEFT & RIGHT» AT «GALLERY HAAVIK» KRISTIANSAND, OCTOBER 26TH – NOVEMBER 4TH, 2013 Ernst Håkon Jahr Opening speech 156 Włodzimierz Mazanka Comments on my exhibition in Kristiansand 159 AKADEMIETS KVINNEFORSKERMARATON 2013 Inger Johanne Håland Knutson Innledning 166 Hanne Stousland og Hilde Witsø «Hva mener dere med likestilling da?» 168 Marit Wergeland-Yates, Ida Fugli og Øystein Flemmen Innsikt gjennom scenisk uttrykk 179 Turid Knutsen Fra CO2 til Omega-3 ved hjelp av mikroalger 192 Claire Vaugelade Berg Lærerstudenter som forskere: muligheter og begrensninger 202 Elsa Almås Seksuell lyst og motivasjon 210 Brit Helene Lyngstad Kroppens erfaringer. En nylesning av Marie Cardinals Les Mots pour le dire (Gjennom ordene) 224 Berit Johannessen Erfaringer ved innføring av aromamus med lavendel i omsorg for pasienter med demens som er plaget av uro og/eller forstyrret søvnmønster. Et aksjonsforskningsprosjekt 234 årbok 2013 • 9 innhold NOBELMØTE Hans Herlof Grelland Nobelprisen i fysikk 2013 246 Hans Herlof Grelland Nobelprisen i kjemi 2013 250 Magne Geir Bøe Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2013 254 Unni Langås Nobelprisen i litteratur 2013 257 Vidar Udjus Nobels fredspris 2013 262 Arngrim Hunnes Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2013 266 Dag G. Aasland Holbergs internasjonale minnepris 2013 272 Leiv Storesletten Abelprisen 2013 277 ANNET Thor Einar Hanisch À propos Preus-familien 282 Joachim Dorfmüller „Hold frem som De stevner!“ – „Go straight on!“ 286 Bidragsytere 297 10 • agder vitenskapsakademi FORORD Med dette legger Agder Vitenskapsakademi fram sin tolvte årbok etter reetable- ringa som vitenskapsakademi i 2002. Akademiet hadde i 2013 en omfattende og variert aktivitet. Denne aktiviteten blir dokumentert ved innholdet i årboka. Mens de tidligere årbøkene fra Akademiet hadde akademisekretæren alene som ansvarlig redaktør, har akademisekretæren nå ønska at hele redaksjonsgrup- pa skal stå som redaktører. Det skjer da fra og med denne årboka. Takk til alle som har bidratt med manus og bilder, en oversikt over bidrags- yterne står på side 295. Takk også til Portal forlag og Apostolos Spanos for god hjelp med produksjonen av årboka. Kristiansand i august 2014 Ernst Håkon Jahr preses årbok 2013 • 11 STATUTTER 1 Agder Vitenskapsakademi (Agder Academy of Sciences and Letters) har til for- mål å fremme alle former for vitenskapelig virksomhet på Agder og forståelsen for vitenskapens betydning i samfunnet. Denne oppgaven søkes løst ved bl.a. å arrangere møter, konferanser og foredrag, samt ved å dele ut vitenskapelige pri- ser og arrangere prisoppgaver. 2 Akademiet har maksimalt 205 tellende medlemmer: 1) fra Agder (100 plasser), 2) fra resten av landet (50 plasser) og 3) utenlandske (50 plasser), dessuten 4) æresmedlemmer (maksimalt 5). Betegnelsene gjelder bopel, ikke nasjonalitet eller statsborgerskap. Ved flytting kan derfor et medlem skifte gruppetilhørig- het. Fra og med det år et medlem fyller 70 år, går det ut av den antallsbegrensede medlemsmasse, men beholder alle rettigheter som medlem. Det bør sikres en rimelig fordeling av medlemmer mellom de ulike fagom- rådene. Medlemmene har innsynsrett ved innvalg, en rett som effektueres ved oppmøte i sekretariatet. Innvalg av medlemmer skjer etter begrunnet forslag fra minst to av Akademiets medlemmer. Fristen for å sende inn forslag fastsettes av styret. Styret skal hvert år avgjøre hvor mange ledige plasser som kan fylles i hver medlemskategori. Styret behandler og prioriterer mellom forslagene før de blir sendt til skriftlig avstemning blant medlemmene. Medlemmene innvelges etter en vurdering av vedkommendes dokumenterte vitenskapelige kompetanse el- ler kunstneriske innsats. For å bli valgt må den foreslåtte ha minst halvparten av de avgitte stemmer. Innvalg skal bekreftes i medlemsmøte. Eventuelle nærmere bestemmelser om innvalg fastsettes av styret. Valg av æresmedlemmer foretas av Akademiets medlemmer fra Agder etter 12 • agder vitenskapsakademi statutter forslag fra styret. Den foreslåtte må ha ¾ av de avgitte stemmer for å bli valgt. Eventuelle nærmere bestemmelser om valg av æresmedlemmer fastsettes av styret. Styret kan bestemme å opprette avdelinger av Akademiet andre steder enn på Agder dersom det anses ønskelig for utvikling av eller støtte til Akademiets virksomhet. Styret bevilger årlig støtte til avdelingen(e) på det første styremøte hvert år. Støtten avpasses etter akademiets generelle økonomi. For å sikre nær forbindelse mellom Akademiet og Akademiets avdeling(er), er preses, eller den preses utpeker, fullt medlem av avdelingen(e). Akademiet har også assosierte medlemmer. Som assosierte medlemmer av Akademiet kan innbys vitenskapelig interesserte personer og bedrifter og insti- tusjoner som bidrar til å fremme Akademiets formål. Styret avgjør hvilke privat- personer og bedrifter og institusjoner som skal innbys som assosierte medlem- mer. Liste over assosierte medlemmer trykkes i Akademiets årbok. 3 Akademiet ledes av disse organer: a) Årsmøtet, som er den høyeste myndighet og holdes hvert år på den fredag som er nærmest Akademiets stiftelsesdag 27. oktober. Styret kaller inn til årsmø- tet med tre ukers varsel. Mellom årsmøtene holdes det medlemsmøter. b) Styret velges av årsmøtet og består av preses og fire medlemmer. Det vel- ges også første, andre og tredje varamedlem. Årsmøtet velger valgkomite på fire medlemmer. Preses og fire styremedlemmer velges for to år. Valgkomiteen velges for tre år. Styret konstituerer seg selv og velger visepreses blant styremedlemme- ne. Visepreses bør representere en annen vitenskap enn preses. Preses er styrets leder og Akademiets talsmann utad. Styret har som oppgave å ivareta Akademi- ets vitenskapelige og økonomiske interesser. Akademiets daglige arbeid drives av et sekretariat med akademisekretæren som leder. Akademisekretæren velges av årsmøtet for ett år av gangen, rapporterer til styret og mottar, hvis økonomien tilsier det, en godtgjørelse som fastsettes hvert år av styret. Styret kan eventuelt vedta at også andre i sekretariatet skal motta godtgjørelse. 4 Styret legger hvert år fram årsberetning og revidert regnskap for behandling på årsmøtet. Revisor velges av årsmøtet. Akademiets årbok legges fram på årsmøtet. Årboka inneholder bl.a. Akademiets matrikkel. årbok 2013 • 13 statutter 5 For å kunne fremmes for årsmøtet må forslag til endring i disse statutter komme inn til styret minst en måned før årsmøtet. Forslag må gjøres kjent for medlem- mene sammen med innkallingen til årsmøtet. Til vedtak kreves 2/3 flertall. 6 Akademiet kan kun oppløses etter innstilling av styret, og etter vedtak med minst 2/3 flertall i to på hverandre følgende ordinære årsmøter. Ved eventuell oppløs- ning tilfaller Akademiets formue Universitetet i Agder. (Statuttene ble vedtatt 27. 10. 2003, med senere endringer, sist 29. 10. 2010) 14 • agder vitenskapsakademi STATUTTER FOR PRISER SØRLANDETS KOMPETANSEFONDS FORSKNINGSPRIS 1. Prisen tildeles av Agder Vitenskapsakademi for ett eller flere vitenskape- lige arbeider. 2. Prisen deles ut hvert år. 3. Prisen er på NOK 30.000 og et diplom eller bilde. 4. Prisen tildeles en forsker tilknyttet Agder. Prisen
Recommended publications

  • Edvard Grieg Og Den Nasjonale Tone

    Edvard Grieg og den nasjonale tone FINN BENESTAD Da Grieg i 1865 hadde laget Humoresker (op.6) for klaver, opplevde han at han for første gang i sitt kunstnerliv virkelig hadde klart å skape et tonespråk med nasjonalt klangpreg. Han var da i København og tok styk­ kene med til den danske musikkens stormester, Niels W. Gade, for å få hans vurdering. Gade hadde som kjent ført en »llordisk« tone inn i symfo­ nisk musikk. Grieg forteller at Gade først bladde manuskriptet igjennom uten å si et eneste ord. Smått om senn begynte han å grynte litt. Gryntin­ gen ble stadig sterkere, og til slutt brast det ut ham: )Si mig, De Grieg, skal det være norsk, dette her?« Grieg svarte beskjedent og litt såret, men i sitt indre kanskje også stolt: )Skal være, Hr. Professor!«I Norsk musikk ble det etter hvert mer og mer av. Grieg hadde slått inn på den vei som skulle gjøre ham til en av verdens betydeligste nasjonal­ romantikere, frigjort fra det )tyske åk«.2 Det var i første del av 1800-tallet at norske musikere og komponister begynte å søke etter en egen musikalsk identitet. Den nyvåknede nasjonal­ bevisstheten etter )firehundredårignatten«,3 da Norge var forent med Danmark, førte til en kraftpatriotisme som gav seg sterke utslag både i diktning og musikk. Inn i dette bildet føyer seg de mange fedrelandssan­ ger som ble laget, f.eks. )Mens Nordhavet bruser« (tekst av C.N. Schwach, melodi av L.M. Ibsen) og )Sønner av Norge« (tekst av H.A. Bjerregaard, melodi av Christian Biorn).
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses

    Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses

    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
  • Suggested Program for Concerts in Japan on the 2Nd and 4Th of November 2015

    Suggested Program for Concerts in Japan on the 2Nd and 4Th of November 2015

    Suggested program for concerts in Japan on the 2nd and 4th of November 2015 Comments on the songs. Edvard Grieg: ( 1843 – 1907 ) Sangerhilsen (Song of Welcome) Written on the occasion of a choir festival in Trondheim 1883. 28 choirs took part and this song was performed by the choirs of Trondheim as a welcome to the visiting choirs. We often use this song as a starting song on our concerts. Welcome all singers! Let the song be loud and clear around our flag. Let us all sing together in an eternal chord of music. Before we leave each other we will be united in our minds. Johan Selmer: ( 1844 – 1910 ) Sangen har lysning (The singing is enlightening ) Written to a Norwegian choir in 1872 to celebrate their 25th Anniversary by the Norwegian poet Bjørnstjerne Bjørnson. The singing casts an explanatory light over your work; it has warmth and breaks down the coldness in your mind. It has eternity and combines past and future in an immense ocean of lights. The singing also unites and reconciles fighting opponents in united efforts to create beauty, deed and purity. Rikard Nordraak: ( 1842 – 1866 ) Olav Trygvason The composer also composed the Norwegian National Anthem together with the poet Bjørnstjerne Bjørnson, who wrote the lyrics. Bjørnson has also written the lyrics for this song. The song describes the death of king Olav Trygvason (995-1000). A fleet of Viking ships is crossing the North Sea to Denmark to wait for the arrival of King Olav and his ship called Ormen Lange. Upon arrival to Denmark they see no sign of him or his ship.
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget

    Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget

    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
  • Offentlig Journal

    Offentlig Journal

    Norsk kulturråd 05.07.2012 Offentlig journal Periode: 28-06-2012 - 30-06-2012 Journalenhet: Alle Avdeling: Alle Saksbehandler: Alle Notater (X): Nei Notater (N): Nei Norsk kulturråd 05.07.2012 Offentlig journal Periode: 28-06-2012 - 06/00856-22 U Dok.dato: 31.05.2012 Jour.dato: 29.06.2012 Arkivdel: PNKR Arkivkode: 321\Kulturvern Tilg. kode: U Par.: Mottaker: Stiftelsen Lillehammer museum - Gaute Jacobsen Sak: På sporet av den tapte samtid: Videreutvikling av samtidsdokumentasjon i museene 2006-2009 - omdisponering av restmidler Dok: Vedtak om avslag - Søknad om omdisponering av restmidler - På sporet av den tapte samtid Saksansv: Flerfaglig seksjon / SJK Saksbeh: Flerfaglig seksjon / SJK 07/01077-7 I Dok.dato: Udatert Jour.dato: 28.06.2012 Arkivdel: PNKR Arkivkode: 321\Fonograminnspillinger Tilg. kode: U Par.: Avsender: LAWO Classics AS Sak: Helene Wold - sanger og solostykker av Møller-Ibsen/ Lemming/ Blom/ Lange -Mûller/ F&H Rung - fonograminnspilling 2007 Dok: Rapport og regnskap - Helene Wold - sanger og solostykker av Møller-Ibsen/ Lemming/ Blom/ Lange -Mûller/ F&H Rung - fonograminnspilling 2007 Saksansv: Musikk / TRB Saksbeh: Musikk / HEKO 07/01626-12 U Dok.dato: Udatert Jour.dato: 29.06.2012 Arkivdel: PNKR Arkivkode: 321\Fonograminnspillinger Tilg. kode: U Par.: Mottaker: Grappa Musikkforlag AS Sak: Torleif Torgersen - verker for klaver av Carl Arnold - fonograminnspilling 2007 Dok: Utbetaling 2. del - Torleif Torgersen - verker for klaver av Carl Arnold - fonograminnspilling 2007 Saksansv: Musikk / HEKO Saksbeh: Musikk / HEKO Side1 Norsk kulturråd 05.07.2012 Offentlig journal Periode: 28-06-2012 - 07/05922-7 U Dok.dato: 25.06.2012 Jour.dato: 28.06.2012 Arkivdel: PNKR Arkivkode: 321\Billedkunst og kunsthåndverk Tilg.
  • Kap. 8 Flere Store Aktører Kommer: Johan A. Røsholm, Haakon Zapffe

    Kap. 8 Flere Store Aktører Kommer: Johan A. Røsholm, Haakon Zapffe

    Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge Kapittel 8 Kap. 8 Flere store aktører kommer: Johan A. Røsholm Musiker og musikkhandler Johan A. Røsholm var født 1818 i Christiania, og døde der 27. desember 1893. Det foreligger sparsomt med opplysninger om ham før han åpnet sin musikkforretning i 1856, men noe vet vi. Sommeren 1836, 18 år gammel, deltok Røsholm på en av Lars Roveruds “folkeopplysningsreiser” i traktene rundt Mjøsa. I 1840- og 50-årene gav han eller medvirket som cellist ved flere konserter i hovedstaden, og han var også en tid ansatt i Christiania Theaters orkester. Senere, i 1864, deltok han på en av den kjente pianist Thomas Tellefsens konserter. Han var gift med Kaja Haagensen. 3. november 1856 åpnet Røsholm sin notehandel med noteleiebibliotek i Raadhusgd. 10, og noe senere kom også strykeinstrumenter til. Hans første leiebibliotekskatalog kom ut i desember samme år. Ifølge annonsene vokste noteleiebiblioteket med ca.1000 nr året. Noteutvalget i Røsholms forretning var i større grad enn hos forgjengerne dominert av undervisningsmusikk og “klassiske Sager” av Haydn, Mozart, Beethoven, Mendelssohn. Også “Salonsager” fantes – av komponister som Oesten og Spindler – i denne gruppen plasserte Røsholm også Chopin. Martin Andreas Udbyes ouverture til operaen Fredkulla for firhendig piano ble utgitt av Kahnt i Leipzig 1859 og samme høst, 28/10, avertert av Røsholm. I februar 1860 nevnes flere norske komponister ved siden av den jevnlige – månedlige – forsyning fra utlandet. Også hos Røsholm er det et gjennomgående trekk at musikalieutvalget var så nytt som det lot seg gjøre. Et eksempel: Dansken A. Møller utgav i 1875 en “naturmetode”, Zigeunersystemet, et slags notasjonssystem uten noter, som etter beskrivelsen var “et fornøjelsessystem med den tydeligste, prøvede og erfarne Anvisning, hvorefter Enhver i 36 Timer kan lære sig selv at spille Dandsemelodier, Salonstykker og Akkompagnement.” Del 2 kom tidlig i 1878 og ble straks etter, i februar, avertert av Røsholm.
  • Vikings of the Midwest: Place, Culture, and Ethnicity in Norwegian-American Literature, 1870-1940

    Vikings of the Midwest: Place, Culture, and Ethnicity in Norwegian-American Literature, 1870-1940

    VIKINGS OF THE MIDWEST: PLACE, CULTURE, AND ETHNICITY IN NORWEGIAN-AMERICAN LITERATURE, 1870-1940 DISSERTATION Presented in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree Doctor of Philosophy in the Graduate School of The Ohio State University By Kristin Ann Risley, M.A. * * * * * The Ohio State University 2003 Dissertation Committee: Approved by Professor Steven Fink, Adviser Professor Georgina Dodge _________________________ Adviser Professor Susan Williams Department of English Copyright by Kristin Ann Risley 2003 ABSTRACT Although immigration is one of the defining elements of American history and ideology, texts written in the United States in languages other than English have been overlooked within American literary studies, as have the related categories of immigrant, ethnic, and regional writing and publishing. My project addresses the need for studies in multilingual American literature by examining the concept of home or Vesterheimen (literally, “the western home”) in Norwegian-American literature. I argue that ethnic writers use the notion of home to claim and/or criticize American values and to narrate individual and collective identities—in essence, to write themselves into American literature and culture. Hence these “hyphenated” American authors are united in the common imaginative project of creating a home and history in the United States. My project locates and examines Vesterheimen in three main contexts: place, community, and culture. The first part of the dissertation focuses on Norwegian- American print culture as a dynamic force in shaping and promoting ethnic consciousness. The first and second chapters provide case studies on Augsburg Publishing House and one of its feature publications, the Christmas annual Jul i Vesterheimen.
  • Else Marie Jakobsen Billedvev Dromedarene Og Tekstilkunsten, Som Finnes I Stortingets Kunstsamling Fra Før

    Else Marie Jakobsen Billedvev Dromedarene Og Tekstilkunsten, Som Finnes I Stortingets Kunstsamling Fra Før

    Resepsjonen av kunst, kamp for tekstilkunstens status og innskriving i kunsthistorien står i sentrum i Else Marie Jakobsen billedvev Dromedarene og tekstilkunsten, som finnes i Stortingets kunstsamling fra før. Vi ser en tekstilflate motivisk fylt opp av tre dromedarer, overlappet av mønster- biter med rød dekor, mange hender inn fra øvre venstre hjørne og et skjematisk oppdelt billedfelt i midten man gjenkjenner som Peder Balkes romantiske landskapsmaleri Fyr på den norske kyst fra 1855. Bak disse hovedfigurene flyr skrifttegn mot den hvite bakgrunnen, i skjønnskrift står det gjentatte ganger «j’accuse», og «EMJ», kunstnerens egen signatur, hele fem ganger. Denne oversigneringen veier opp for det som har vært en historisk undersignering av kvinnelige kunstnere. Jakobsen tematiserer på symbolsk vis underrepresen- tasjonen av kvinner i kunsten og de ulike mottager- apparatene for billedkunst og tekstilkunst. De vevde dromedarene representerer (ifølge henne selv) mannlige kunsthistorikere; dovne, enpuklede vesener som drøvtygger sitt utvalgte materiale, som Balke-maleriet da blir en ikonisk variant av. Det stormfulle motivet behandles med fag- pampenes sedvanlige oppstykking og analyse. Videre refererer Jakobsen til forfatteren Émile Zolas kjente J’accuse (jeg anklager), brevet hvor han beskyldte den franske regjeringen for antisemittisme i forbindelse med den urettmessige fengslingen av offiseren Alfred Dreyfus for Else Marie Jakobsen spionasje, noe som skapte et enormt engasjement i Frankrike Dromedarene og tekstilkunsten, 1994 i 1898. Jakobsen har en annen kampsak: anerkjennelse av tekstilkunst på lik linje med malerier og skulpturer, noe hun forsøkte å implementere som kunstnerrepresentant i Nasjonalgalleriets styre 1979-1981. Interessen for den kvinnedominerte tekstilkunsten var minimal, og en serie sterkt institusjonskritiske tepper var et direkte resultat av frustrasjonen – eksemplifisert ved Dromedarene og tekstilkunsten.
  • Millom Rosor

    Millom Rosor

    MilloM RosoR AMong Roses UnteR Rosen Sanger av edvard grieg | SongS by edvard grieg | Lieder von edvard grieg HiLde HaraLdSen Sveen, Sopran | Soprano | Sopran Signe bakke, kLaver | piano | Klavier Opus 26 – Fem digte av JOhan paulsen Five Songs by JOhan paulsen FünF lieder vOn JOhan paulsen 1.Et HåB / HopE / Hoffnung 2:02 2.JEg rEistE En dEilig sommErkvæld / i WalkEd onE Balmy summEr EvE / am scHönstEn sommErabend War’s 2:31 3.Den ærgjerrigE / you WHispErEd tHat you lovEd Me / EHrgEiz 1:32 4.Med En primula vEris / The first primrosE / mit EinEr primula vEris 1:21 5.på skogstiEn / autumn ThougHts / HErBststimmung 2:43 Opus 39 – Romancer (ældre Og nyere) Songs (Older and newer) lieder (ältere und neuere) 6. fra montE pincio / from montE pincio / vom montE pincio 4:57 7. dulgt Kjærlighed / HiddEn lovE / VerBorg’nE liebe 2:28 8. i lidEn HøJt dEroppE / upon a grassy HillsidE / nacH oben grünE BErgweid’ 1:49 9. millom rosor / among rosEs / untEr rosEn 2:14 10. Ved En ung Hustrus BårE / at the gravE of a young WifE / an dEr BaHrE EinEr JungEn fr au 4:29 11. Hör’ icH das liEdchen klingEn / HørEr jeg sangEn klingE / HEaring a song or carol 1:09 Opus 23 – Fra peer gynt FrOm peer gynt aus peer gynt 12. solvEigs sang / solvEig’s song / solvEigs liEd 4:37 13. solvEigs vuggEvisE / solvEig’s cradlE song / solvEigs WiEgEnliEd 3:34 Opus 48 – sechs lieder seks sange six Songs 14. gruSS / HilsEn / greeting 1:09 15. DerEinst, GedankE mEin / JEg vEd, min tankE, vEd / onE day, o HEart of minE 2:49 16.
  • Musikkekteparet Olaus Andreas Grøndahl Og Agathe Backer Grøndahl

    Musikkekteparet Olaus Andreas Grøndahl Og Agathe Backer Grøndahl

    Musikkekteparet Olaus Andreas Grøndahl og Agathe Backer Grøndahl En fellesbiografi Nina Steihaug Masteroppgave Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN 15.05.2014 II Musikkekteparet Olaus Andreas Grøndahl (1847–1923) og Agathe Backer Grøndahl (1847–1907) En fellesbiografi III © Forfatter År 2014 Tittel: Musikkekteparet Olaus Andreas Grøndahl og Agathe Backer Grøndahl. En fellesbiografi Forfatter: Nina Steihaug https://bora.uib.no/ IV Sammendrag/Summary The title of the thesis is: A Marriage of Musicians. Agathe Backer Grøndahl and Olaus Andreas Grøndahl. A Collective Biography. The theme is the marriage of Agathe Backer Grøndahl (1847– 1907) and Olaus Andreas Grøndahl (1847–1923) (also known as O. A. Grøndahl and Olam Grøndahl) of Kristiania1 in Norway. The couple were married in 1875 and both were prominent musicians during the second half of the 19th century. Agathe was a famous pianist with an international career, a prolific composer of piano and songs and a piano teacher for a new generation of Norwegian professional pianists. Olam started his musical career as a singer, a tenor soloist, and composer, but later acted as a choir master and conductor of several male and mixed choirs and served as a music teacher at numerous schools. He also participated in the development of the music teaching in Norway, acting for the Government, at the time of the formation of the new national state. The couple lived in Kristiania, had three children and led a comparatively quiet home life, but travelled extensively at times, mostly on separate musical tours. The problem addressed is how a married woman by the end of the 19th century could be a professional musician, a public figure and earn her own money for the support of the family, take her space in the public sphere as an extremely popular concert pianist and at the same time being a conventional upper society housewife.
  • Utdanning Nr. 2 / 2013

    Utdanning Nr. 2 / 2013

    Mitt tips | 20 Lærer matematikk med app Portrettet | 22 Arbeidsjernet Petit | 28 «Flue på veggen» Gylne øyeblikk | 29 Herlig avslutning 2 25. JANUAR 2013 utdanningsnytt.no Hovedsaken Svensk skoleforbilde Inkludering ga suksess Ut_01.indd 1 17.01.13 09.40 2 25. JANUAR 2013 Redaksjonen utdanningsnytt.no Knut Hovland Innhold Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] Paal M. Svendsen Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Lena Opseth Journalist [email protected] Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Marianne Ruud Journalist Hovedsaken: [email protected] FRA VERSTING TIL FORBILDE Inger Stenvoll Grafisk formgiver Høsten 2007 fikk lærerne ved Nossebro skole utenfor Trollhättan vite at [email protected] 12 de jobbet ved en av Sveriges dårligste skoler. Nå valfarter pedagoger til skolen for å høre om hvordan staben der greide en gedigen snuoperasjon. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver [email protected] Ståle Johnsen Gyllent øyeblikk Korrekturleser/bokansvarlig [email protected] En gjeng elever virket først så uinteres- serte at musikklærer Arnt Inge Sæter ved Synnøve Maaø Tøndergård skole nølte med å melde dem Markedssjef på til den årlige oppvisningen. Men da elev- [email protected] ene sto på scenen, spilte de så lærerne fikk tårer i øynene. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent [email protected] Innhold