Følelsesmakt Emosjonshegemonisk Strid I Den Norske Eliten, 1660-1850
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Følelsesmakt Emosjonshegemonisk strid i den norske eliten, 1660-1850 Jarle Pedersen Masteroppgave i historie Våren 2018 Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Forsidebilde: En aften i det Norske Selskab 1780 Malt av Eilif Peterssen i 1892 Forord Arbeidet med denne avhandlingen begynte med et vagt ønske om å på en eller annen måte utforske “emosjonell intensitet” som historisk fenomen, og hva var vel ikke da bedre, tenkte jeg, enn å studere den revolusjonære perioden på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet i en dansk-norsk kontekst. Gradvis ble det vage formet til et gjennomførbart prosjekt. Etter to års dypdykk i spissfindig emosjonshistorisk teori/metodologi er det på tide å takke alle som har holdt ut med en historikeraspirant halvt til stede i bøkenes verden og halvt i den virkelige. Først og fremst må jeg takke kona for oppmuntring og støtte hele veien, og for å ha lest korrektur på utallige utkast. Deretter må jeg takke min dyktige veileder Klaus Nathaus som har oppmuntret meg til å være ambisiøs i å formulere mine problemstillinger, vært usedvanlig rask til å svare på e-poster, hjulpet meg til å tenke teoretisk og logisk konsekvent, vært nøyaktig og punktlig i sine tilbakemeldinger og kommet med faglig relevante innspill. En stor takk rettes også til historiker Eirinn Larsen, og hennes kollokviegruppe, for å ha lest deler av avhandlingen og kommet med innspill. Jeg må også takke mine foreldre, min søster og hennes mann for støtte og for mine svigerforeldres utallige barnepass som har gjort jevnt progresjon i arbeidet mulig. Tusen takk også til familie og venner i Oslo og omegn (Odd-Petter, Sari, Richard og Camilla) for å ha latt meg overnatte de dagene jeg måtte møte opp på møter og forelesninger tidlig på Blindern. Til slutt kan det også være på sin plass å takke nasjonalbiblioteket for å ha digitalisert mye av det kildematerialet som jeg har benyttet meg av. Det var vært til stor hjelp for en student bosatt i Skien. Jarle Pedersen Skien 02.05.2018 Sammendrag Denne avhandlingen analyserer i et emosjonshistorisk perspektiv hvordan følelser og maskulinitets- idealer ble brukt som maktmiddel for å oppnå og bevare kulturell og politisk hegemoni i Danmark og Norge i perioden 1660 til ca. 1850. Jeg begynner min undersøkelse med hvordan den eneveldige kongen i Danmark-Norge i tiårene etter 1660 etablerte et emosjonelt regime for å kontrollere og disiplinere undersåttenes følelser og følelsesuttrykk i offentligheten. Jeg tar til orde for at undersåttene fikk et pusterom fra denne undertrykkelsen i private emosjonelle tilfluktssteder som en følge av en ny selskapelighetskultur i siste halvdel av 1700-tallet. I denne forbindelse argumenterer jeg for at “sentimentalismen” kan ses som ikke bare et litterært fenomen, men også som en emosjonell praksis som foregikk i disse tilfluktsstedene og som et retorisk-emosjonelt maktredskap som kunne brukes av både undersåtter og politiske myndigheter. Jeg argumenterer deretter for at maktinstrumentet ble eksplisitt politisert i den norske patriotismen fra 1814 og i tiårene fram til ca. 1850. I 1814 vant de som forfektet norsk selvstendighet hegemonikampen ved å bruke makt- instrumentet. I union med Sverige i perioden fram til ca. 1830 var det den politiske opposisjonen som kan sies å ha vunnet kampen for emosjonell dominans, mens den politiske embetseliten distanserte seg fra sentimentalpatriotismen. Til slutt viser jeg hvordan studentene i intelligens- kretsen i 1830-årene tok et oppgjør med denne norske sentimentalpatriotismen. I forlengelsen av det utforsker jeg også hvordan det opplevdes for de historiske aktørene å både bruke og utfordre bruken av dette maktmidlet ved å studere offentlige kilder som aviser/tidsskrifter på den ene siden og dagbøker og private brev på den andre siden. Innholdsfortegnelse Innledning...........................................................................................................................................1 Historiografi...................................................................................................................................3 Teori og metode...........................................................................................................................18 Avgrensning.................................................................................................................................20 Kilder og disposisjon...................................................................................................................21 1 Sentimentalismens utforming i den dansk-norske eliten, 1660-1814............................................25 1.1 Eneveldets emosjonelle regime tar form, 1660 - ca. 1750......................................................25 1.2 Sentimentalismens gjennombrudd, ca. 1750..........................................................................30 1.3 Emosjonelle tilfluktssteder for den dansk-norske eliten.........................................................39 1.4 Sammenfatning.......................................................................................................................47 2 Etableringen av et sentimentalpatriotisk emosjonelt regime i 1814...............................................48 2.1 Emosjonell plastisitet: Prins Christian Frederiks taktiske bruk av sentimentalismen............49 2.2 De hegemoniske: Følelser som maktredskap hos selvstendighetspartiet...............................57 2.3 Nøkterne tapere: Svenskepartiet som ofre for det emosjonelle regimet.................................65 2.4 Sammenfatning.......................................................................................................................70 3 Den patriotiske liberalismen: Den norske politiske elitens emosjonelle navigasjon overfor Karl Johan, 1814 – ca. 1830...........................................................................................................72 3.1 De regjerende: Karl Johan og de regjeringesvennliges “fornuftige” realpolitikk..................72 3.2 En opposisjon til besvær: “Maskulin” og sentimentalpatriotisk politisering.........................78 3.3 Sammenfatning.......................................................................................................................85 4 Intelligenskretsen mot patriotene: en “maskulin” konfrontasjon med følelser som maktmiddel, 1830 – ca. 1850..............................................................................................................................87 4.1 Intelligenskretsen: en biografisk skisse..................................................................................88 4.2 Intelligenskretsen konstitueres som et emosjonelt fellesskap.................................................92 4.3 Intelligenskretsens “maskuline” kampvirksomhet mot patriotene.......................................105 4.4 Sammenfatning.....................................................................................................................121 Konklusjon.....................................................................................................................................122 Bibliografi.......................................................................................................................................125 Trykte primærkilder...................................................................................................................125 Artikler i aviser/tidsskrifter........................................................................................................127 Andre kilder...............................................................................................................................128 Litteratur....................................................................................................................................128 Innledning På Norges grunnlovgivende forsamling i april og mai 1814, ble følelser brukt som maktmiddel for å oppnå politiske seire. 13. mai 1814 holdt Georg Sverdrup (1770-1850) og Jonas Rein (1760-1821) hver sine taler om Norges finansielle utfordringer. De polemiserte mot dem i forsamlingen som mente at landets økonomiske situasjon var for svak til at Norge kunne erklæres som en selvstendig stat. En betydelig minoritet ønsket av derfor å gå inn i en union med Sverige. Mens Sverdrups tale var mer moderat, var Reins et brennende patriotisk innlegg for at Norge burde ta på seg de økonomiske byrdene for å kunne hevde Norges “Frihed og Selvstændighed”.1 Talen vekket hele følelsesregisteret i forsamlingen. Den skapte glede og tårer hos noen, samt sinne og motløshet hos andre. Rein brennmerket dem som ikke var enige i selvstendighetslinjen som forrædere. Det var ingen gråsoner i budskapet. Man var forræder eller patriot. Rein innrømmet at Norges økonomiske situasjon ikke var den beste, men tok likevel til orde for en selvstendighet som måtte “hentes fra vor egen Villie, egen Kraft, fra vort Patriotiske Sind”. De som argumenterte for at Norges økonomiske situasjon var for dårlig til å erklære selvstendighet, kalte han upatriotiske og “uægte Sønner” av Norge og ba dem dra fra landet. Jacob Hersleb Darre (1757-1841) var en av de tilstedeværende representantene. Han noterte i dagboken etter å ha hørt Reins tale at “Taarer strømmede os ud af Øinene” og at det var en “Sindsrørelse i Forsamlingen” uten like. Han fortsatte med å skrive at “hele For- samlingen, endog en deel af selve Modpartiet, reiste sig som een Mand og med Klappen