Millom Rosor Among Roses Unter Rosen Sanger av | Songs by Edvard Grieg | Lieder von Edvard Grieg Hilde Haraldsen Sveen, sopran | soprano | Sopran Signe Bakke, klaver | piano | Klavier

Opus 26 – Fem digte av Johan Paulsen Five Songs by Johan Paulsen Fünf Lieder von Johan Paulsen 1.Et HåB / Hope / Hoffnung 2:02 2.Jeg reiste en deilig Sommerkvæld / I Walked One Balmy Summer Eve / Am schönsten Sommerabend war’s 2:31 3.Den ærgjerrige / You Whispered that You Loved Me / Ehrgeiz 1:32 4.Med en Primula veris / The First Primrose / Mit einer Primula veris 1:21 5.På Skogstien / Autumn Thoughts / Herbststimmung 2:43

Opus 39 – Romancer (ældre og nyere) Songs (older and newer) Lieder (ältere und neuere) 6. Fra Monte Pincio / From Monte Pincio / Vom Monte Pincio 4:57 7. Dulgt Kjærlighed / Hidden Love / Verborg’ne Liebe 2:28 8. I Liden højt deroppe / Upon a Grassy Hillside / Nach oben grüne Bergweid’ 1:49 9. Millom Rosor / Among Roses / Unter Rosen 2:14 10. Ved en ung Hustrus Båre / At the Grave of a Young Wife / An der Bahre einer jungen Fr au 4:29 11. Hör’ ich das Liedchen klingen / Hører jeg Sangen klinge / Hearing a Song or Carol 1:09

Opus 23 – Fra Peer Gynt From Peer Gynt Aus Peer Gynt 12. Solveigs Sang / Solveig’s song / Solveigs Lied 4:37 13. Solveigs Vuggevise / Solveig’s Cradle Song / Solveigs Wiegenlied 3:34

Opus 48 – Sechs Lieder Seks Sange Six Songs 14. GruSS / Hilsen / Greeting 1:09 15. Dereinst, Gedanke mein / Jeg ved, min Tanke, ved / One Day, O Heart of Mine 2:49 16. Lauf der Welt / Verdens Gang / The Way of the World 1:32 17. Die verschwiegene Nachtigall / Nattergalen / The Nightingale’s Secret 3:46 18. Zur Rosenzeit / I Rosentiden / The Time of Roses 3:07 19. Ein Traum / En Drøm / A Dream 2:28

Recorded at Grieg’s villa Troldhaugen : 8 / 9 / 10 + 13 / 14 / 15 january 2009 • Producer / editing: Jørn Pedersen • Balance Engineer: Thomas Wolden MILLOM ROSOR • Piano Technician: Richard Brekne • Piano: Grieg’s Steinway Model B from 1892 • Photo: Helge kvamme , BLUNDERBUSS & JØRN PEDERSEN • Cover Edvard Grieg songs design: Blunderbuss • Booklet notes: Katrine Ganer Skaug • English translation: Bjørn F. Meyer • Übersetzung ins Deutsche: Ulrich Linnemann • This recording was made in collaboration with the Edvard Grieg Museum.Sponsored by the University of and the Meltzer Foundation. Hilde Haraldsen Sveen, soprano | Signe Bakke, piano • Warm thanks to assistant professor Wencke Ophaug and professor Arne Torp, University of , for valuable assistance with lyrics and pronunciation Performed on Grieg’s piano at the composer’s villa, Troldhaugen

π 2009 lawo © 2009 lawo classics Et prosjekt med pasjon Sangene til Edvard Grieg har alltid vært blant klaverstykker og sanger til de tusen borger- hans mest elskede komposisjoner, både for lige, europeiske hjem. Selv uttalte han at ham selv, for utøvere og for publikum. De han nettopp ikke ønsket å bygge katedraler, til sammen 170 sangene han skrev, springer men derimot boliger hvor folk kunne føle seg nesten alltid ut av en dyp personlig motiva- hjemme. Man kan vel trygt si at han skapte sjon; de er sjelden leilighetsmusikk, og de er flere landsbyer – og noen av dem utforskes i alltid dedisert til eller inspirert av nære re- denne innspillingen. lasjoner eller stor diktekunst. Man kan være fristet til å generalisere og koke det ned til de Vi møter på mange måter den kjærlige, be- klassiske kilder. Først og fremst hans egen geistrede vennen Grieg i opusnumrene på Nina, konen, sangerinnen, partneren og kol- denne cd-en. legaen som holdt et fast grep om hjertet hans Vi møter også en svermende, nærmest skjel- gjennom hele deres samliv. Dernest lot han vende romantiker, åpen for naturens og kjær- seg inspirere av levende, stor og stemnings- lighetens lengsler og drivkraft, men også for mettet poesi til å skape vidunderlige samspill tapets uendelige melankoli. Og vi møter en mellom klaverstemme og sang / tekst. stor, empatisk lytter.

Grieg var en av forlaget Peters’ store sukses- Opus 26, Johan Paulsen-sangene, ble til i 1876 ser. Han skrev for feterte solister og fullsatte etter en personlig vanskelig vinter da den konsertsaler, men suksessen skyldtes også at alvorstunge ”Ballade i g-moll” ble skrevet. han satte amatørene i sving med sine mange Den etterfølgende våren slapp mørket taket i ham, og en lys vårflom forløste ny inspirasjon nom hele opusnummeret skaper samtidig sisjonsform, romansen, mot dens ypperste, Denne innspillingen ble til i løpet av noen hos Grieg, umiddelbart ved de kjente Ibsen- forundring. Det ligger en enorm dramatisk forfinede tradisjon: den tyske lied. Med ly- kalde januardager. Langt fra festspill og bjør- sangene, og noe i skyggen av disse: sanger til variasjonsbredde i uttrykket til disse san- riske mestere som Goethe og Heine i tekst- keløv ble sangene formet og festet. De vakre dikt av hans gode venn, bergenseren Johan gene. Fra det malende ”Fra Monte Pincio”, utvalget er han godt rustet. Sangene er blant omgivelsene i det gamle trehuset, langt fra Paulsen. som kunne vært hengt rett opp på veggen de mest fremførte utenfor Norge, ikke bare lydtette studioer, men med høyst levende Grieg skriver: ”Der er ikke noe deiligere enn i et pent hjem, til bitter-skjelmsk bondero- på grunn av sin språklige tilgjengelighet, men vind og regn rundt hjørnene, har uten tvil vennebrev! Min fantasi er sjelden i en slik be- mantikk. Videre over i et helt annet landskap: også for sin rike, personlige og varierte melo- vært til inspirasjon i innspillingsøyeblik- vegelse som når jeg skriver til en venn! Og ”Millom Rosor” står som en klassisk søyle i sin dikk og harmonikk. ket. Og ikke minst, det å kunne ta med seg du er meg en sådan, det føler jeg, mens jeg enkle skjønnhet og bærer frem et ettertenk- De er tilegnet den svenske sangerinnen El- komponistens eget instrument inn: Et nyde- sitter her og skriver…” Diktene i dette opus- somt alvor som blir forsterket i de to siste len Nordgren (senere gift Gulbranson), en lig, gammelt Steinway-flygel med særegen nummeret står kanskje ikke like sterkt som sangene i denne syklusen. ”Ved en ung hus- berømt Wagner-sangerinne som hadde tatt klang: mørk, dyp og rund, og samtidig lys og mange av de andre som er blitt sublimt tone- trus båre” er nesten ikke til å bære, men Grieg ham med storm ved flere anledninger. Hun klar i diskanten. Et flygel bygget for denne in- satt av Grieg. Han har likevel klart å heve dem går med stoisk ro gjennom sorgen sammen må ha representert en ganske annen sanger- time stuen og den nære konsertopplevelsen. opp til fin, lyrisk romansekunst. Kanskje var med lytteren. Vi ledes videre ut av syklusen type enn den hjemlige Nina: ”… en søt ung det denne gangen kjærlighet til vennen, mer med den nærmest Winterreise-aktige ”Hör svensk jente – Ellen Nordgren – husk navnet! enn til selve teksten, som ga ham det blom- ich das Liedchen klingen”, originalskrevet på - … Stemme, ånd, natur, sannhet, skjønnhet, Katrine Ganer Skaug strende overskuddet? Eller den nyoppdagete tysk. Sangene er dedisert til den danske kom- alt! … Jeg tør si jeg ikke har truffet noe meg kjærligheten til livet han ellers beskrev denne ponisten Niels Ravnkilde, som han knyttet et så sympatisk i retning av sang!” rapporterte våren? Sangene er dedisert til Johan Paulsen, varmt vennskap med få år før opusutgivelsen, Grieg til sin venn Frants Beyer. og innledes slående nok av ”Et Håb”! under sin første, inspirerte Roma-tur i 1865. Vandringen gjennom kjente og ukjente land- skap på denne cd-en utfylles med to melodier Opus 39, Romancer (ældre og nyere), er en Opus 48, Sechs Lieder: Og så er vi definitivt som er like kjære som de er hyppig fremført: samling sanger skrevet på forskjellige tids- i Europa, og i den tyske liedens stolte bane: ”Solveigs sang” og ”Solveigs vuggevise”. Der punkt. Tekstene er av forskjellige forfattere, Grieg hadde proklamert mot slutten av 1880- kan vi hvile litt i moders fang – før reisen går og har tilsynelatende ingen innbyrdes sam- årene at han ville vende seg fra det nasjonale, videre. menheng. Mest hørt er de innledende Bjørn- i en drøm om å nå lengre ut. Den stadig mod- son-sangene, men gleden over å lytte igjen- nende kunstner vender sin kjæreste kompo- A project of passion Edvard Grieg’s songs, besides being close to stated that he did not wish to build cathe- write to a friend! And you are such a friend to on into an entirely different landscape: “Mil- his own heart, have always been some of his drals with his music, but rather houses where me, I can feel it, sitting here, writing to you...” lom rosor” (Among Roses) stands like a col- most popular pieces among performers as people could feel at home. In this sense, he These poems are perhaps of a lesser qual- umn from antiquity in its simple beauty and well as listeners. Almost all of his 170 songs certainly created a number of entire villages. ity than many of the others sublimely set to serenity. The two last songs take this senti- spring from deeply personal inspiration. Few Some of them are explored in this recording. music by Grieg, yet he still has managed to ment further. “Ved en ung hustrus båre” (At were composed for specific occasions, and elevate them into beautiful, lyrical romances. the Grave of a Young Wife) is almost unbear- all of them are dedicated to, or inspired by, In the songs recorded on his CD, we meet the Maybe his love for his friend, rather than the ably sorrowful, but Grieg walks the listener close personal relations or great poetry. One composer as a loving, enthusiastic friend; as actual poems, provided him with his inspi- stoically through it. “Hör’ ich das Liedchen may be tempted to reduce his main sources a passionate, trembling romantic; open to the ration? Or was it simply his new-found love klingen” (Hearing a Song or Carol), with its of inspiration to the eternal classics; first and longings of nature and love as well as to the of life? Grieg dedicated these songs to Jo- German lyrics, concludes the collection in foremost his wife Nina, the singer, partner infinite sadness of loss. We also get to see han Paulsen, and the first one is, strikingly a style reminiscent of Schubert’s Winter- and main personal muse who held a perma- him as a listener of great empathy. enough, entitled “Et Håb” (Hope). reise. These songs were dedicated to Danish nent place in his heart throughout their life composer Niels Ravnkilde, with whom Grieg together. He was also frequently inspired by Op. 26, Five poems by Johan Paulsen, were Op. 39, Six songs (older and newer), is a col- formed a close friendship a few years before vibrant, magnificent, evocative poetry into composed in 1876, following a winter of per- lection of songs composed at different times. the publication of op. 39, during his first visit creating wonderful interplay between lyrics sonal crisis during which he composed the The lyrics are seemingly unrelated poems by to Rome in 1865. and accompaniment. sombre Ballad in g minor. With the coming different poets. The opening songs to poems of spring, however, he broke out of his gloom by Bjørnson are the most frequently per- Op. 48, Sechs Lieder, definitely brings us to Grieg was one of the great best-sellers of and found new inspiration, most famously formed, but listening to the entire collection Europe and the German Lied. Towards the Peters Music Publishers. His pieces were per- in the Ibsen songs and, somewhat less well- can be a joyful, yet surprising experience. end of the 1880s Grieg proclaimed that he formed by celebrated artists in sold-out con- known, in these poems by his good friend These songs contain a wide range of dra- wanted to move on from Norwegian national cert houses, but the main reason for his suc- and townsman Johan Paulsen. matic expression. “Fra Monte Pincio” (From romanticism, dreaming of larger audiences cess was the popularity of his piano pieces Grieg wrote to him: “Nothing is more won- Monte Pincio) paints a picture worthy of a abroad. Here we meet a maturing artist, tak- and songs among the countless amateurs of derful than corresponding with friends! My place in any nice home. From there we move ing his beloved romances in the direction of the European middle classes. Grieg himself imagination is never more alive than when I into bitter-sweet, playful rural romance. Then the ultimate form of the tradition, the Lied. Ein Projekt voller Leidenschaft! Grieg takes on his task, well equipped with provides us with a brief rest in mother’s lap, Für Edvard Grieg zählten Lieder zu den vielen Klavierstücken und Vokalwerken den poems by masters such as Goethe and Heine before the journey goes on. geliebtesten Kompositionen, und dies gilt auch Amateurkünstlerinnen und -künstlern in den for lyrics. These songs are among the most für die ausübenden Künstlerinnen und Künst- bürgerlichen Familien Europas ein Betäti- performed Grieg pieces outside of Norway, This recording was made in a few cold Janu- ler und das Publikum. Insgesamt komponierte gungsfeld bot. Selbst betonte er, dass er not only because the language makes them ary days, far from spring and festival concerts. er 170 Lieder, und diese entspringen fast eben keine Kathedralen errichten, sondern more accessible, but also because of their Grieg’s beautiful, old wooden villa, definitely immer einer tiefen persönlichen Motivation, Wohnstätten bauen wolle, in denen man sich rich variety of melodies and harmonies. They no soundproofed recording studio, undoubt- nur selten sind sie Gelegenheitsmusik. Stets zu Hause fühlen könne. Man kann gewiss are dedicated to Swedish singer Ellen Nord- edly provided inspiration during the record- sind sie Personen, zu denen der Komponist sagen, dass er ganze Siedlungen geschaffen gren (later Gulbranson), a Wagner soprano ing, with its sounds of rain and wind blowing enge Beziehungen hatte, oder großen Wer- hat – und einige davon werden in dieser who had wowed Grieg on several occasions. outside. Another great source of inspiration ken der Dichtkunst zugeeignet oder von die- aufnahme erforscht. sen inspiriert. Verallgemeinernd könnte man She must have been an altogether different was the composer’s own instrument: A lovely, die klassischen Quellen als Ursprung bezeich- In den Opuswerken dieser CD tritt der liebe- kind of singer, compared to his own Nina: “...a old Steinway grand with a very characteristic nen. Vor allem hatte Nina, seine Ehefrau, als volle, begeisterte Freund Edvard Grieg vor sweet, young Swedish girl – Ellen Nordgren timbre – dark, deep and well rounded, yet at Sängerin, Partnerin und Kollegin sein Herz in uns auf. Wir erleben auch einen schwär- – remember her name well! ... Voice, spirit, the same time bright and distinct in the upper ihrer langen Beziehung fest im Griff. Daneben menden, fast bebenden Romantiker, der of- nature, truth, beauty, everything! ... I dare say ranges. A perfect grand piano for an intimate ließ er sich durch lebendige, großartige und fen ist nicht nur für die Sehnsüchte und die that I have never met someone whose singing venue like Grieg’s sitting room. stimmungsvolle Poesie zu einem wunder- Triebkraft der Natur und der Liebe, sondern appealed more to me!” Thus Grieg described vollen Zusammenspiel von Klavier, Gesang auch für die unendliche Melancholie nach her in a letter to his friend Frants Beyer. und Worten anregen. einem schmerzlichen Verlust. Und wir erleben einen großen, einfühlsamen Zuhörer. Our journey through familiar and less fa- Katrine Ganer Skaug Grieg war einer der großen Erfolge des English translation: Bjørn F. Meyer miliar landscapes on this CD is completed Musikverlages C. F. Peters. Er schrieb für Opus 26 – Fünf Lieder von Johan Paulsen by two well-known, frequently performed gefeierte Solistinnen und Solisten und volle – entstand 1876 nach einem für ihn persönlich songs: “Solveigs sang” (Solveig’s Song) and Konzertsäle, doch sein Erfolg ist auch der schwierigen Winter, in dem er die von Ernst “Solveigs vuggevise” (Solveig’s Cradle Song) Tatsache zuzuschreiben, dass er mit seinen erfüllte „Ballade in g-Moll“ komponierte. Im folgenden Frühjahr ließ die düstere Stimmung Die Texte stammen von verschiedenen Ver- Opus 48 – Sechs Lieder: Nun befinden wir uns Die Erkundung bekannter und unbekannter ihn los, und ein helles Frühlingsrauschen ver- fassern und scheinen thematisch nicht mitein- wirklich in Europa, in den stolzen Gefilden des Landschaften auf dieser CD wird von zwei lieh Grieg neue Energie, was unmittelbar in ander verknüpft zu sein. Am häufigsten sind deutschen Liedes: Gegen Ende der 1880er Melodien abgerundet, die wegen ihrer großen den bekannten Ibsen-Liedern, aber auch in die am Anfang stehenden Bjørnson-Gedichte Jahre hatte Grieg angekündigt, er wolle sich Beliebtheit gern und oft vorgetragen werden: den etwas in deren Schatten stehenden Ver- zu hören, doch die Freude beim Erleben der vom Nationalen abwenden und träume von „Solveigs Lied“ und „Solveigs Wiegenlied“. tonungen von Gedichten seines guten Freun- gesamten Opusnummer lässt uns auch er- einem weiteren Horizont. Der immer reifer Hier können wir uns gewissermaßen auf dem des Johan Paulsen in Bergen deutlich wird. staunen. Denn diese Romanzen sind von einer werdende Künstler bewegt sich in seiner lieb- Schoß der Mutter ein wenig ausruhen – bevor ungewöhnlichen dramatischen Ausdrucks- sten Kompositionsform, der Romanze, auf die Reise weitergeht. Grieg schrieb: „Nichts ist schöner als Briefe spanne gekennzeichnet. Es beginnt mit „Vom deren zum Höchsten verfeinerte Tradition an Freunde! Meine Phantasie kommt selten Monte Pincio“, bei dem wir uns ein wunder- zu, das deutsche Lied. Mit lyrischen Meistern Diese Einspielung entstand im Laufe eini- so in Bewegung, wie wenn ich einem Freund schönes Gemälde in einem gepflegten Wohn- wie Goethe und Heine als Grundlage ist er gut ger kalter Januartage. Mit Festspielen und schreibe! Und Du bist mir ein solcher Freund, zimmer vorstellen können. Daran schließt gerüstet. Diese Lieder zählen zu den außer- frischem, grünem Birkenlaub in weiter dies spüre ich, während ich hier sitze und sich bitter-schelmische Bauernromantik an, halb Norwegens am meisten vorgetragenen Ferne wurden die Lieder interpretiert und schreibe …“ Die Gedichte dieser Opusnum- und im Folgenden erscheint eine ganz andere – nicht nur wegen der Sprache, sondern auch aufgenommen. Das gemütliche Ambiente mer mögen nicht die gleiche poetische Stärke Landschaft vor unseren Augen: Die Romanze wegen der persönlichen, abwechslungs- eines alten Holzhauses war ganz anders als haben wie andere Werke, die von Grieg „Unter Rosen“ ist in ihrer einfachen Schönheit reichen Melodik und Harmonik. schallgedämpfte Studios, denn draußen sublim vertont wurden. Trotzdem ist es ihm eine klassische Säule und vermittelt einen machten Wind und Regen sich lebhaft be- gelungen, sie in feine lyrische Romanzen zu nachdenklichen Ernst, der sich in den beiden Dieses Opus ist der schwedischen Sopranistin merkbar. Doch dies bot zweifellos auch An- verwandeln. Vielleicht beflügelte ihn diesmal letzten Werken dieses Zyklus noch verstärkt. Ellen Nordgren (mit dem späteren Ehenamen regung für unsere Arbeit. Und eine zentrale mehr die Zuneigung zu seinem Freund als „An der Bahre einer jungen Frau“ lässt uns an Gulbranson) zugeeignet, einer berühmten Rolle spielte nicht zuletzt das Instrument dessen Gedichte? Oder die neu entdeckte einem unfasslichen Verlust teilhaben, und wir Wagner-Interpretin, die ihn bei mehreren An- des Komponisten, der ehrwürdige Steinway- Liebe zum Leben, die er in diesem Frühjahr hören, wie Grieg die große Trauer mit stoischer lässen im Sturm nahm. Sie muss für ihn eine Flügel mit seinem dunklen, tiefen und runden auch bei anderen Gelegenheiten zum Aus- Ruhe musikalisch begleitet. Den Ausklang bil- ganz andere Art Sängerin gewesen sein als Klang und gleichzeitig einem klaren, hellen druck brachte? Die Lieder sind Johan Paulsen det – an die „Winterreise“ erinnernd – Heinrich Nina, seine norwegische Frau. „… ein süßes Diskant. Dieser Flügel ist wie geschaffen für gewidmet, und am Anfang steht bezeich- Heines „Hör ich das Liedchen klingen“. Dieses junges schwedisches Mädchen – Ellen Nord- die Gemütlichkeit der „guten Stube“ und ein nenderweise ein Gedicht mit der Überschrift Opus ist dem dänischen Komponisten Niels gren – merk Dir den Namen! – … Stimme, intimes Konzerterlebnis. „Hoffnung“! Ravnkilde gewidmet, den er 1865 – einige Jahre Geist, Natur, Wahrheit, Schönheit – alles! … vor diesen Romanzen – bei seiner ersten, ihm Ich wage zu behaupten, daß ich in Richtung Opus 39 - Lieder (ältere und neuere) – ist viele Anregungen gebenden Reise nach Rom Gesang nie so etwas Sympathisches getrof- Katrine Ganer Skaug eine Sammlung von Vokalwerken, die zu kennen und schätzen lernte. fen habe!“, schrieb Grieg seinem Freund Aus dem Norwegischen von Ulrich Linnemann unterschiedlichen Zeitpunkten entstanden. Frants Beyer.

i Somrens drømmende Kvæld? OPUS 26 Five Songs by Johan Paulsen You Whispered that You Loved Me Alene, ene i Dalen trang! Translation: W. H. Halverson You whispered that you loved me, you said we’d never part; millom rosor Mon længslen ej over Fjeld sig svang? but now your stony silence betrays a cold, cold heart. Edvard Grieg songs Tys, Luren svarer! Hope You longed for fame and fortune, and scorned my sim- Mod fjeldet farer My heart is singing a song of gladness. O happiness! ple song, Reprint with permission from en Vemodsklang. Who such joy can tell? you entered gilded mansions, but I was not along. C. F. Peters Music Publishers My soul is ringing with joyful madness inexpressible: Can fame outshine the beauty of one devoted heart? Den ærgjerrige lovers know it well. You have won all, my darling, all but contentment’s art! OPUS 26 Fem Digte af Johan Paulsen I Haven her du hvisked engang jeg var dig kjær. My heart is burning, and trembling, and pounding, Fear not that I will darken the world where you now Nu ser du bort og tier: Du elsker mig ej mer. with songs of triumph and ecstasy! dwell. Et Håb Du fulgte Ærens Stjerne og glemte Dalens Fred. Sweet thoughts of springtime and birdsongs, resounding, Yes, I have lost my true love, but you have lost yourself! Jeg kunde juble for alle Vinde min Glæde ud! Du steg i gyldne Sale, men jeg var ikke med! like wild birds flying now beckon me. Vil man den forstå? Kan Æren vel opveje et Hjertes ømme Tro? Nej, bedst jeg varsomt den lukker inde her hos mig selv Alt har du nu, min Elskte, kun ikke Hjertets Ro? Hark to the sound as of hymns enchanting; such loveliness! The First Primrose i mit Hjertes Vrå. Jeg skal ej for dig skygge din Stjernehimmels Hvælv. Like an angel choir. O gentle maiden, child of spring Mit Hjerte brænder, det bæver, banker Vel tabte jeg min Lykke; men du har tabt dig selv! All trace of sadness and tears supplanting, these happy accept this golden flower; i Takten, o, til en Jubelsang! Men du har tabt dig selv! melodies and spurn it not because you know Mit Hoved gløder af Vårens Tanker. thoughts of spring inspire. that summer’s blooms are fairer. Hvor vild og lystelig deres Gang. Med en Primula veris Ah, shall I trust them? They call me, invite me; Life’s summer time is warm and bright, Du Vårens milde, skjønne Barn, my heart is bursting with hope sublime; its autumn filled with song, Foran mit Øre det bruser, sjunger som Tonerne tag Vårens første Blomme, high in the heavens, each moment more brightly, but only spring reveals the joy fra et Englekor og kast den ej, fordi du ved, a star is blazing, and it is mine! of passions young and strong. Men tusind sladrende, søde Tunger, det røber mig, at Somrens Roser komme. Hva i Fremtid bor. Ak, vist er Somren lys og smuk I Walked One Balmy Summer Eve Now you and I, O lovely maid, Ak! tør jeg tro det! Jeg vil så gjerne. og rig er Livets Høst, I walked one balmy summer eve are living in springtime’s morning; Hvor Håbet flammer og kaster Skin! men Våren er den deiligste upon a lonely path; ah, give me your heart and come with me Ud fra det tause, det dunkle Fjerne med Elskovs Leg og Lyst. no rarer vista has ever been seen: this flower your curls adorning. en Stjerne stråler og det er min. the fjord so blue and the hills so green, Og du og jeg, min ranke Mø, nor clouds nor showers, Autumn Thoughts Jeg reiste en deilig Sommerkvæld står jo i Vårens Rødme; a scent of flowers, Do you recall last summer, Jeg reiste en deilig Sommerkvæld så tag da min Blomst, men giv igjen a view serene. how oft we walked this lane? igjennem en ensom Dal. dit unge Hjertes Sødme! Each leaf was green as springtime, Så blankt stod Fjeldet ved Solfaldstid A slender maid with golden locks each breeze as soft as rain. og blå var Fjorden og grøn hver Lid, På skogstien adorned with crimson bow mens Sommerluften Si, husker du i Sommer, sat knitting, savouring the evening air, Now faded leaves are rustling og Birkeduften hvor her vi vandret tidt? while little goats frolicked everywhere. over the barren ground; strøg om mig blid. Hvert Blad var grønt som Håbet, The river flowing, hear in the naked branches hvert Vinddrag solskinsblidt. soft breeze blowing chilling wind’s mournful sound. En rankvokst Jente med røde Bånd Nu Løvet suser falmet stole every care. om Flettens vægtige Guld, henover blomstløs Jord, Ah, were it but the weather på Vangen sad med sit Strikketøj. og i de nøgne Grene What visions filled her lovely head that changed so suddenly! En Flok af Gjeder om hende fløj, højt sukker Stormens Kor. that dreamy summer night? But you, my love, like nature, den Vogter stille, Ak, var det blot naturen, So all alone in the valley there, have grown so cold to me! mens Elv og Kilde som kold sig svøbte ind, her heart must long for her lover fair. gled uden Støj. men du, min Ven, du også Hush! Hear him calling,

som den har skifted Sind. the echo falling so mournfully. Hva mon hun tænkte den Jente rank OPUS 26 FÜNF LIEDER von Johan Paulsen Ehrgeiz (Üb: Hans-Joachum Theill) OPUS 39 Romancer (ældre og nyere) Hun legte, hun lo, Im Hain hast du einst mir geflüstert, med en og med to, Hoffnung (Üb: W. Henzen) du liebest mich zu sehr. Fra Monte Pincio, Bj. Bjørnson hans Hjerte var nær ved at briste, Ich möchte jubeln in alle Winde, doch faßt ihr wohl Jetzt siehst du mich nicht, gibst kein Wort mir: Aftenen kommer, Solen står rød, men, det var der ingen, som vidste. all die selige Lust? Du liebst mich längst nicht mehr. farvende Stråler i Rummet henskylle. Nein, bleibe wortlos, was ich empfinde, Du folgtest dem Stern des Ruhmes, Lyslængslens Glands i uendelig Fylde, Hun gikk bag ved Laden den Kvæld, ich will’s verschließen in tiefster Brust. vergaßest der Stille Glück, Fjeldet forklares som Åsyn i Død. han kom for at sige Farvel. Was für ein Brennen, Erzittern, Schwanken! stiegst auf in goldne Höhen, Kuplerne gløde, men længere borte Hun kasted sig ned, Es schlägt mein Herz wie noch nie es schlug! liess’st mich allein zurück! Tågen langs Markernes blålige Sorte hun græd og hun græd, Im Kopfe flattern mit Lenzgedanken, Kann Ruhm denn wohl ersetzen vugger opover som Glæmselen før, sit Livshåb, det skulde hun miste, und selig folge ich ihrem Flug. Vertrau’n von Treu beseelt? over hin Dal dækker tusind Års slør. men det var der ingen som vidste. Hast alles, doch vergebens: Vor meinen Ohren welch’ Brausen, Singen, Des Herzens Rast dir fehlt! Aftnen, hvor rød og varm, Ham Tiden faldt frygtelig lang, ein Tönen ist’s wie ein Engelchor. blusser af Folkelarm, så kom han tilbage en gang. Das Ferne scheint mir hereinzudringen, Mein Schatten soll nicht auf dich fallen, glødende Hornmusik, Hun havde det godt, und leuchtend reißt mir der Zukunft Flor. der du dir im Glanz gefällst. Blomster og brune Blik. hun fred havde fåt, So darf ich glauben? Denn ich hab’ verloren nur mein Glücke: Tankerne stræber i Farver og Toner hun tænkte på ham i det Sidste; Wie tät’ ich gerne! doch du verlorst dich selbst! trofast mod det, som forsoner. men, det var der ingen som vidste. O klare Hoffnung, o lichter Schein! Aftnen, hvor rød og varm, Ach aus der Tiefe, aus dunkler Ferne Mit einer Primula veris (Üb.: W. Henzen) blusser af Folkelarm, I Liden højt deroppe, J. Lie ein Stern erschimmert, und der ist mein. Mag dir, du zartes Frühlingskind, glødende Hornmusik, I Liden højt deroppe dies’ erste Blümchen frommen. Blomster og brune Blik. der ligger en Snarøj’d og sigter, Am schönsten Sommerabend war’s Empfang es gern, verschmäh’ es nicht, ligger en Klarøj’d og digter; (Üb: W. Henzen) weil später Rosen kommen. Stille det bliver, end dunklere Blå, højt over Vrimlen og Stimlen Am schönsten Sommerabend war’s Wohl köstlich ist die Sommerzeit, Himmelen våger og venter opunder ser han Himlen blå, ich ging durch ein einsam Tal, der Herbst erquickt das Herz, Fortid som blunder og Fremtid som stunder, evig, herlig blå! der Fels stand licht und die Sonne schwand, der Lenz doch ist der Wonnigste usikre Blus i det rugende Grå. imellem Granernes Toppe. der Fjord war blau und grün der Stand, mit Liebeslust und Scherz. Men det vil samle sig; Roma fremstige und Sommerlüfte lystændt en Nat for Italiens Rige, Ved Elven dybt der nede, und Birkendüfte, und still das Land. Für uns, o holde Maid Klokkerne kime, Kanonerne slå, som suser blant Bjerke sit Kvæde, erglüht des Frühlings Morgensonne; Minderne flamme på Fremtidens Blå. står Digterens Glæde, hans Rede. Ein schlankes Mädchen mit rotem Band so nimm die Blum’ und gib dafür Just midt i Vrimlen og Stimlen im gold’nen dichten Geflecht, dein Herz mit seiner Wonne. Yndig om Håb og Tro ser han Himlen blå, mit Strickzeug still auf der Feldflur saß, op mod de nygifte To o, så blå, Ziegenherde am Felsen fraß, Herbststimmung (Üb.: H. Schmidt) jubler en Sanger til evig, herlig blå! die tät sie hüten, Wie waren deine Bäume, Cither og Fløjtespil. I kjære øjne der nede. und Quellen glitten gelind durch’s Gras. o Wald so frisch belaubt, Stærkere Længsler få als noch an meine Träume barnesød Hvile, Men rør ej, rør ej redet! Was träumte sie wohl, die schlanke Maid, von Liebe ich geglaubt! mindre tør vågne og smile. Der ligger en Snarøjd og sigter, hinaus in die dämmernde Nacht? Jetzt welkten deine Blätter, Yndig om Håb og Tro ligger en digter og digter; Alleine, einsam! Ihr wird wohl bang? fahl ward dein grünes Laub, op mod de nygifte To højt over Vrimlen og Stimlen Ob Sehnsucht wohl übern Fels sich schwang? ein erstes Sturmeswetter jubler en Sanger til skal fra Himlen blå, Horch, ferne Lieder! wirft es hinab in Staub. Cither og Fløjtespil. o, så blå, evig herlig blå! rings hallt es wider wie Wehmutsklang. Ich wollt’ es wohl verschmerzen, Nok Skytten Redet få fredet. daß du dich, Wald, verfärbst, Dulgt Kjærlighed, Bj. Bjørnson wär’ nicht in meinem Herzen Han tvær over Bænkene hang, es auch geworden Herbst. Hun lystig i Dansen sig svang. Millom Rosor, Kr. Janson min vilde stormende Barm. Hidden Love Among Roses I Hagen sat Mod’ri med Barnet på Fang, Den hvælvede Skov jeg kårer, He brooded and hung out of sight, The mother sat happily cradling her child, millom Rosor, så dunkel og så sval, she danc’d through the warm summer night. among roses. ho log, og ho hyfste dat Dagen so lang der løser deg i Tårer, The belle of the ball, She laughed and she sang with a mothervoice mild, millom Rosor, min grændseløse Kval. she whirl’d round the hall; among roses. ho kysste på Auga, ho kysste på Kinn, his heart, bitter longings possess’d it, She held him so closely and kissed him with glee, Gud gjeve eg altid såg Kvilstaden din OPUS 39 Songs (older and newer) but, lo, not a soul ever guess’d it. “God grant that your resting place ever may be millom Rosor. TrANSLATION: W.H. Halverson among roses.” She met him that night with a sigh, The autumn leaves lately have vanished from sight, Og Hagen vardt bladlaus, From Monte Pincio he’d come just to bid her goodbye, among roses. han døjdde kvar Leik, Setting sun glowing, evening is nigh; She burst into tears, Within lies the child, now so cold and so white, millom Rosor, warm, gentle rays from the heavens descending gone now evening’s cheers, among roses. I Stova låg Guten so kald og so bleik, shower the earth with a radiance unending, she’d loved him and never confess’d it, The mother embraces him sorrowfully, millom Rosor, soft gleams the mountain ‘gainst blue evening sky. but, lo, not a soul ever guess’d it. og Mod’ri batt gråtfull kring Kista ein krans, Rooftops illumined, but off in the valley she knows that his resting place ever will be among roses. no skulde ho altid sjå Kvilstaden hans, dark churning fogbanks beginning to rally The years of his life slowly passed, millom Rosor. cover a land whose great caesars and seers he went home to visit at last; At the Grave of a Young Wife governed the world for a thousand long years. she had not a care her peace to impair; Fallen, fallen, Ved en ung Hustrus Båre, O. P. Monrad his name cross’d her mind and she bless’d it, vanished her life, her breath; Blegnet, blegnet, Eventide, filled with life! but, lo, not a soul ever guess’d it. fallen, fallen, hun, midt I Livets Glød; Hear the drum! Hear the fife! she who never thought of death. segnet, segnet, Laughing and loving sighs, Upon a Grassy Hillside Cruel death had no care for life’s flowers fair, hun som ej aned Død. flowers and teasing eyes. Upon a grassy hillside, crushed the loveliest bloom! Døden agted ej Thoughts intermingling as memory invites them, surveying the valley below him, Bells of sorrow tolling Livets Blomstervej, faithful to that which unites them. writes now the poet of beauty. cannot yield consoling, fagrest Blomst den brød! Eventide, filled with life! Over earth’s hustle and bustle heart in longing cries, Sorgens Toner lyde, Hear the drum! Hear the fife! loom the heavens blue, ‘whence can hope arise?’ kan ej Fred betyde, Laughing and loving sighs, o, so blue, deep eternal blue! Længslens Suk og Råb, flowers and teasing eyes. Carried, carried, above the spruce on the hillside. kan det rumme Håb? lowered into the tomb; Hush to the stillness as darkness descends; buried, buried, Båren, Båren heaven overarching is watching and waiting, Beside the singing brooklet tears mark the place of gloom. sænkes i Jorden ned; biding the future that time is creating, meandering through the birch forest He whose joy has fled, Tåren, tåren stirrings of hope a new vision portend. the poet’s home nestles securely. he whose hope is dead, spejler det mørke Sted. Surely the day will dawn; Rome will awaken, There, ‘midst the hustle and bustle feels the breath of doom. Han som misted jo city eternal, too long left forsaken; he sees heavens blue, Then, though none may hear it, kjærlig Lykkes Ro, bells will be tolling, and cannons will roar! o, so blue, deep, eternal blue! God’s consoling spirit Far og Mor stå ved. Rome will be greater than Rome was before! Within the eyes of his loved ones. teaches him the cries Da usynlig kommer whence hope can arise. Livets store Dommer, Hark to the minstrel’s call: Let none disturb that dwelling! lærer dem det Råb, Courage, young lovers all! Surveying the valley below him, Hearing a Song or Carol som kan rumme Håb. Hear the band, hear the lute, writes now the poet of beauty. Hearing a song or carol zither and piping flute. Over earth’s hustle and bustle, my love once sang to me Hører jeg Sangen klinge Longings profound now recede from my fancy, from the heavens blue, so covers my soul with anguish Oversatt: Nordahl Rolfsen lighter thoughts waken to dancing. o, so blue, deep, eternal blue! that every joy must flee. Hører jeg Sangen klinge, Courage, young lovers all! The watchman guards that blest dwelling. I steal to the darkened forest, der engang klang så varm, Hear the band, hear the lute, a place where none can see; det er, som vilde den springe, zither and piping flute. there bitter tears outpouring express my agony. OPUS 39 Lieder (Ältere und Neuere) ihm wollte das Herz schier erstarren, Unter Rosen, Üb.: J. Christensen Hör ich das Liedchen klingen, H. Heine Doch das hat niemand erfahren. Die Mutter, sie saß mit dem Kind auf dem Schoß Hör’ ich das Liedchen klingen, Vom Monte Pincio, Üb.: W. Henzen unter Rosen. das einst die Liebste sang, Abend wie milde! Sonne wie rot! Er kam um zu scheiden in’s Haus, Sie lachte und scherzte mit Sang und Gekos’ so will mir die Brust zerspringen Alles erfüllt sich mit farbigem Glanze, sie treibt’s in den Garten hinaus. unter Rosen. vor wildem Schmerzensdrang. schwelgend im Lichte verklärt sich das Ganze, Sie weint’, und sie weint’, Sie küßt’ ihm das Auge, sie küßt’ ihm die Wang’: Es treibt mich ein dunkles Sehnen klärt sich der Berg wie ein Antlitz im Tod. zu sterben sie meint; “Gott gebe, ich säh’ dich mein Leben lang! hinauf zur Waldeshöh’, Kuppeln in duftiger Ferne erglühen, sie hatt’ ihn geliebet seit Jahren, unter Rosen, unter Rosen!” dort löst sich auf in Tränen blauschwarze Nebel die Felder umziehen, Doch das hat niemand erfahren. mein übergroßes Weh. wallen einher, wie Vergessenheit wallt, Die Vögel verzogen, kein Lied mehr erschallt weben ein Kleid, das Jahrtausende alt. Ihm wurden die Jahre zur Qual. unter Rosen. So kehrte er wieder einmal. Im Sarg lag der Knabe, so blaß und so kalt OPUS 23 Fra / From / Aus Peer Gynt Alles glüht rot und warm, Sie hatte es gut: unter Rosen. Abendschein, Volkesschwarm; in Frieden sie ruht; Und weinend die Mutter den Kranz um ihm schlang: Solveigs Sang, H. Ibsen Alles glüht: Hornmusik, ihr Herz tät’ sie treu ihm bewahren. “Nun werd’ ich dich sehen mein Leben lang Kanskje vil der gå både Vinter og Vår, Blumenduft, heißer Blick. Doch das hat niemand erfahren. unter Rosen, unter Rosen!” og Neste Sommer med, og det hele År, Alles begehrt, rings umstrahlt und umtönet, men engang vil du komme, det ved jeg vist, sehnlich nach dem, was versöhnet. Nach oben grüne Bergweid’ An der Bahre einer jungen Frau og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sidst. Alles glüht rot und warm, Üb.: Hans Joachim Theill Üb.: H. Schmidt Abendschein, Volkesschwarm; Nach oben grüne Bergweid’ Tot nun, tot nun Gud styrke dig, hvor du i Verden går, Alles glüht, Hornmusik, und sehend das Tal weit sich spannen, sie, die so lebensvoll! Gud glæde dig, hvis du for hans Fodskammel står. Blumenduft, heißer Blick. schreibt nun der Dichter von Schönheit; Not nun, Not nun Her skal jeg vente til du kommer igjen; hoch über Hast und Getümmel, wo sonst nur Freude scholl! og venter du hist oppe, vi træffes der, min Ven! Stiller nun wird es, es dunkelt das Blau, nahe beim Himmel Ach, ein liebend Paar, und aus der dämmernden Vorzeit Gestalten blau, ach so blau, wie kein treu’res war, Solveig’s song, Tr.: W.H. Halverson sieht sich der Himmel die Zukunft entfalten, ewig, herrlich blau! trennte Schicksals Groll. The winter may pass and the spring disappear, unsicher schimmernd brütendem Grau. Hoch über grünenden Tannen. Solches Leid ohn’ Ende, and the summer too may vanish and the year. Doch, eine Leuchte wird Roma erstarken, findet je es Wende? But in my heart I know you will come back again; hellen die Nacht von Italiens Marken: Dort, wo das Bächlein sich windet Solchem tiefsten Weh, and as I have promised you will find me waiting then. Glockengeläute, Kanonengedröhn’! und plätschert durch Wälder von Birken, wird ihm Tröstung je? Flammend wird wieder die Vorzeit erstehen. der Dichter kann wohnen und wirken. Solchem tiefsten Weh, God strengthen you now if you’re wandering alone, Auch mitten in Hast und Getümmel wird ihm Tröstung je? God grant you peace and joy if you stand before his Töne denn Hochzeitssang, sieht er den Himmel throne; Zitherspiel, Flötenklang! blau, ach so blau, Schicke, schicke here I will wait until again you appear; Gib von der Zeiten Bund Gläubigen Herzenskund’! ewig herrlich blau! still dich drein, blühend Herz! and if you are in heaven I’ll meet you there, my dear! Sehnsucht Italias träumet vom Ziele, Darin er sein’s Liebchens Aug’ findet. Blicke, blicke, wach werden sanft’re Gefühle. weinend Aug, himmelwärts! Solveigs Lied, Üb.: W. Henzen Töne denn Hochzeitssang, Daß man die Wohnung nicht störet, Der so friedlich blaut, Der Winter mag scheiden, der Frühling vergeh’n, Zitherspiel, Flötenklang! die Sicht auf das Tal weit besitzet! auch hernieder taut, der Sommer mag verwelken, das Jahr verweh’n, Töne denn Hochzeitssang, Der Dichter uns Schönheit erkläret, Frieden deinem Schmerz. du kehrest mir zurücke, gewiß, du wirst mein, Zitherspiel, Flötenklang! hoch über Hast und Getümmel Nach des Blitzes Strahle ich hab’ es versprochen, ich harre treulich dein. kündend vom Himmel Regen rauscht zu Tale, Verborg’ne Liebe, Üb.: E. Grieg blau, ach so blau und in Hoffnungsgrün Gott helfe dir, wenn du die Sonne noch siehst, Er schlich sich die Wände entlang; ewig herrlich blau! bald selbst Gräber blüh’n Gott segne dich, wenn du zu Füßen ihm kniest, sie lustig im Tanze sich schwang. Der Wächter den Frieden wohl schützet. und in Hoffnungsgrün Ich will deiner harren, bis du mir nah’, Ihr Auge so hell bald selbst Gräber blüh’n. und harrest du dort oben, so treffen wir uns da! lacht’ manchem Gesell; Solveigs Vuggevise, H. Ibsen OPUS 48 Seks Sange Vi syntes blot at Mund ved Mund Elskte for din Fod jeg bar; Sov du dyreste Gutten min! Overs.: Nordahl Rolfsen vi havde ret en dejlig Stund. for dit Åsyn Håbet banker, Jeg skal vugge dig jeg skal våge. Hjertet læste der sit Svar. Gutten har siddet på sin Moders Fang. Hilsen I Luftens Leg med Rosen Mine Roser mer ej gløder, De to har leget hele Livsdagen lang. Lifligt rører du, min Sang, ej der spørges: ”er du min?” thi min Elskte bar dem ej; Gutten har hvilet ved sin Moders Bryst Hjertets sagte Strenge, Ej Rosen, når den svaler sig visner,ak! hos mig som bløder hele Livsdagen lang, Gud signe dig min lyst! Drag kun du din Forårsgang, i Duggen, sukker ”din!” på en ensom, nøgen Vej! Gutten har ligget til Hjertet tæt over Vang og Vænge. Jeg elsker og hun elsker mig, hele Livsdagen lang. Nu er han så træt. Lad Violens fine Skær men Ingen sa; ”Jeg elsker dig!” En Drøm Sov du dyreste Gutten min! Sov! Sov! Vej til Huset vise, men ingen sa, ”Jeg elsker dig!” Jeg så engang i Drømmesyn Jeg skal vugge dig, jeg skal våge, Sov! Sov! finner du enR ose der, en dejlig Mø så fin og skjær; Jeg skal vugge dig, jeg skal våge, hende skal du prise, Nattergalen vi sad i Skogens lyse Bryn sov du dyreste Gutten min! finner du en Rose der, Langt under Lide sad vi begge, imellem Vårens unge Trær. hende skal du prise. der sad vi lunt bag Løv og Lund; Og Knoppen brast og Elven sprang, Solveig’s Cradle Song, Tr.: W. H. Halverson hvilte bag hvide, friske Hægge den fjerne Landsbys Larm og Lyd Rest in slumber, my dearest boy! Jeg ved, min Tanke, ved på Vårens unge Blomsterbund. ind til os i vor Løvsal klang, I will rock you and I will guard you. Jeg ved, min Tanke, ved: Sagte, sødt i Skog og Dal, hvor vi sad gjemt i salig Fryd. Sitting on mother’s lap, content to play, du skal få Fred! Tandaradei! Men meget mer end Drømmesyn my boy has been with me the whole livelong day. Vil Elskovsglød dig Ro ej unde, sang en liden Nattergal. blev Livet selv en dejlig Dag. Calmly he lay upon his mother’s breast du svalt skal blunde Det var i Skogen lyse Bryn all the whole livelong day. God grant you blessed rest! i Jordens Skjød, Over det bløde Grønsvær gik jeg, og under Vårens lette Tag. Close to my heart my boy has safely lain all the hvor uden Håb og uden Frygt, min Hjertensven på Engen stod; Og Elven sprang, whole livelong day, sought rest all in vain. du sover trygt. det var et Møde! og Knoppen brast, Rest in slumber, my dearest boy! Velkomst fik jeg og alt var fjernt, Sleep! Sleep! I will rock you and I will guard you. Hvad du i Livet som var der Adel i mit Blod. kun du var nær; Sleep! Sleep! I will rock you and I will guard you. aldrig har fundet, Om sin Mund til Kys han bød? og ved min Barm jeg holdt dig fast Rest in slumber, my dearest boy! hvad du i Livet Tandaradei! nu slipper jeg dig aldrig mer! aldrig har fundet, Se, hvor er min Læbe rød! aldrig mer! aldrig mer! SOLVEIGS WIEGENLIED, Üb.: W. Henzen når det er svundet, O Mødestund i Skogens Bryn, Schlaf’ du teuerster Knabe mein! blir det dig givet, Ingen skal vide, Ingen skal vide! med Vårens lyse lette Tag! Ich will wiegen mein Kind und wachen. og Såret lukkes Forbyde Gud, jeg skammed mig! Der blev min Dag et Drømmesyn, Still mir im Schoße hat’s gelauscht dem Sang, og uden Frygt Timerne glide, Timerne glide, der blev min Drøm en dejlig Dag! mit mir hat gespielt es all sein Lebtage lang. du sover trygt. men ingen ved, kun han og jeg; An seiner Mutter Brust mag gern es sein thi den Små som sang ved Kveld, OPUS 48 Six Songs all sein Lebtage lang, Gott segne es fein! Verdens Gang Tandaradei! Tr.: W. H. Halverson An meinem Herzen laß ich’s gerne ruh’n Når Kvelden kommer vanker jeg Nattergalen tier vel. all sein Lebtage lang; so müd’ ist es nun. udover Mark og Sti; Greeting Schlaf’, du teuerster Knabe mein! hun står i Haven hvor min Vej I Rosetiden Softly in my longing breast Schlaf’! Schlaf’! Ich will wiegen mein Kind und wachen. just falder tæt forbi. Mine Roser mer ej gløder, melodies are sounding, Schlaf’! Schlaf’! Ich will wiegen mein Kind und wachen, Vi skikked aldrig Brev og Bud, thi min Elskte bar de, ej; songs of love by spring caressed schlaf’, du teuerster Knabe mein! men Verdens Gang ser sådan ud, visner, ak! hos mig, som bløder over the hills resounding. men Verdens Gang ser sådan ud. på en ensom, nøgen Vej. Go, thou gentle song of spring, Grant jeg ser i slør av Sorgen warmly I entreat you; Jeg ved vist ej, hvordan det var, Dagens Glans, da du blev min, to my love these tidings bring: jeg kyssed hende, jeg. ser den første Vårens Morgen, Say, “Fair maid, I greet you!” Jeg spurgte ej, der kom ej Svar, da den første Knop blev din. ej ja og aldrig nej. Tunge Kranse, rige Ranker, One Day, O Heart of Mine Tandaradei, our hearts overflowed with rapture true, Lauf der Welt, L. Uhland One day, o heart of mine, sang a little nightingale ’twas like an endless summertime. An jedem Abend geh’ ich aus, rest thou shalt find. But fairer still than any dream Hinauf den Wiesensteg. In life unblest, by passion driven, Walking alone, I met my lover, a waking joy beyond compare: Sie schaut aus ihrem Gartenhaus, from life once riven gladly he came to meet me there; we truly walked beside a stream Es stehet hart am Weg. thou shalt find rest. beaming, my face when scent of spring was in the air. Wir haben uns noch nie bestellt, Nor love nor pain are longer thine, with kisses he’d cover, Beside the brook fair flowers grew, Es ist nur so der Lauf der Welt, rest thou shalt find. boldly his love he would declare! while overhead the birds did soar; Es ist nur so der Lauf der Welt. Did he hold me close and well? my loving arms enfolded you, Thy fruitless yearning, Tandaradei, we pledged our love for ever more! Ich weiß nicht, wie es so geschah, thy hopes untended, That I know but cannot tell. Ah, woodland with your flowing stream, Seit lange küss’ ich sie. thy fruitless yearning, forever will I cherish you; Ich bitte nicht, sie sagt nicht: ja, thy hopes untended, All that transpired I’m not revealing, once you were but a lovely dream, Doch sagt sie: nein, auch nie. when life is ended you may suppose I lost my head; but life has made my dream come true! Wenn Lippe gern auf Lippe ruht, will cease their burning. my love and I Wir hindern’s nicht, uns dünkt es gut. No more shall sorrow our lips are sealing, OPUS 48 Sechs Lieder or pain be thine: we know how quickly rumours spread! Das Lüftchen mit der Rose spielt, rest thou shalt find. And that little bird that cries: GruSS, H. Heine Es fragt nicht: hast mich lieb? Tandaradei Leise zieht durch mein Gemüt Das Röschen sich am Taue kühlt, The Way of the World Surely he had closed his eyes! liebliches Geläute, Es sagt nicht lange: gib! Each evening as the shadows fall, klinge, kleines Frühlingslied, Ich liebe sie, sie liebet mich, and night is drawing nigh, The Time of Roses kling’ hinaus in’s Weite. Doch keines sagt: ich liebe dich! I saunter past the garden wall, How you faded, lovely roses, Zieh’ hinaus bis an das Haus, Doch keines sagt: ich liebe dich! and lo! a maid I spy. when my darling went away; wo die Veilchen sprießen, It’s quite by chance, no plans we’ve laid, every bud in sorrow closes, wenn du eine Rose schaust, Die verschwiegene Nachtigall, Walther von der Vogelweide it’s just the way the world is made. petals wither and decay. sag’, ich lass’ sie grüßen. Ah, now I recall with yearning Wenn du eine Rose schaust, Unter den Linden, an der Heide, I know not when it first occurred: our first tender, warm embrace; sag’, ich lass’ sie grüßen. wo ich mit meinem Trauten saß I pressed her lips to mine; now each sign of spring’s returning da mögt ihr finden, I cannot say that she concurred, calls to mind your precious face. Dereinst Gedanke mein, E. Geibel wie wir beide die Blumen brachen but nor did she decline. Every petal, every flower Dereinst, Gedanke mein, und das Gras. When eager lips met ardently humbly at your feet I laid; wirst ruhig sein. Vor dem Wald mit süßem Schall. we thought it best to let them be. in that fragrant garden bower Lässt Liebesglut dich still nicht werden, Tandaradei! The wind cavorts with roses fair homage to my queen I paid. in kühler Erden and asks not for their vow; da schläfst du gut, Ich kam gegangen zu der Aue, the rose delights in dawn’s bright air How you faded, lovely roses, dort ohne Lieb’ und ohne Pein mein Liebster kam vor mir dahin. and says not, “please allow”. when my darling went away; wirst ruhig sein. Ich ward empfangen Our love is true, no need to fear, every bud in sorrow closes, Als hehre Fraue, no need to say, “I love you, dear”. petals wither and decay. Was du im Leben, dass ich noch immer selig bin. nicht hast gefunden, Ob er mir auch Küsse bot? The Nightingale’s Secret A Dream wenn es entschwunden, Tandaradei! Off in the meadow, off by the river, One night I had a lovely dream: wird’s dir gegeben, I and my love did pass the hours; my arms embraced a maiden fair; dann ohne Wunden Wie ich da ruhte, wüßt’ es einer, there in the shade we walked beside a woodland stream, und ohne Pein behüte Gott, ich schämte mich. where willows quiver the scent of spring was in the air. wirst ruhig sein. Wie mich der Gute herzte, we sat entwined ‘midst summer’s flowers. Beside the brook fair flowers grew, keiner erfahre das, als er und ich; Clouds through azure skies did sail. afar we heard the church bells chime; und ein kleines Vögelein. Tandaradei! Zur Rosenzeit, J.W. Goethe Ihr verblühet, süße Rosen, Meine Liebe trug euch nicht; Blühet, ach, dem Hoffnungslosen, dem der Gram die Seele bricht! Jener Tage denk’ ich trauernd, als ich, Engel, an dir hing, auf das erste Knöspchen lauernd, früh zu meinem Garten ging; alle Blüten, alle Früchte noch zu deinen Füßen trug, und vor deinem Angesichte Hoffnung in dem Herzen schlug. Ihr verblühet, süße Rosen, Meine Liebe trug euch nicht; Blühet, ach, dem Hoffnungslosen, dem der Gram die Seele bricht!

Ein Traum, F.M. Bodenstedt Mir träumte einst ein schöner Traum mich liebte eine blonde Maid, es war am grünen Waldesraum, es war zur warmen Frühlingszeit: die Knospe sprang, der Waldbach schwoll, fern aus dem Dorfe scholl Geläut’ wir waren ganzer Wonne voll, versunken ganz in Seligkeit. Und schöner noch als einst der Traum, begab es sich in Wirklichkeit: Es war am grünen Waldesraum, es war zur warmen Frühlingszeit; der Waldbach schwoll, die Knospe sprang, Geläut’ erscholl vom Dorfe her: Ich hielt dich fest, ich hielt dich lang und lasse dich nun nimmermehr! nimmermehr! nimmermehr! O frühlingsgrüner Waldesraum, du lebst in mir durch alle Zeit! Dort ward die Wirklichkeit zum Traum, dort ward der Traum zur Wirklichkeit! Hilde Haraldsen Sveen har sin utdan- Hilde Haraldsen Sveen og Signe Bakke arbei- nelse fra Agder Musikkonservatorium og der begge som førsteamanuenser ved Grieg- Hochschule der Künste . Etter solist- akademiet, institutt for musikk. Sammen eksamen i 1994 hadde hun engasjement ved har de medvirket på innspillingen av cd-en flere tyske operahus. ”Shadow Songs” med sanger av komponister som G. Schjelderup, J. Haarklou og H. Borgstrøm. I 2001 debuterte hun ved Den Norske Opera som Gilda i ”Rigoletto” og har siden den ...... gang hatt flere hovedroller ved DNO, sist som Sophie i ”Rosenkavaleren”. Hilde Haraldsen Sveen was educated at Sveens allsidighet har gjort henne ettertraktet the Music Conservatory of Agder College and som solist i oratorier og konserter. I tillegg at the Berlin University of the Arts. Following til dette har hun sunget flere kritikerroste her graduation in 1994 she has been engaged romansekonserter. at a number of German opera houses.

Sveen har medvirket på flere cd-utgivelser In 2001 she made her debut at the Norwe- med norsk musikk, bl.a. Sigurd Islandsmoens gian Opera as Gilda in Rigoletto. Since then ”Requiem” med Kristiansand Symfoniorkester. she has sung a number of leading roles at the Norwegian Opera, her latest being Sophie in Signe Bakke har sin utdannelse fra Bergens Der Rosenkavalier. Hilde Haraldsen Sveen is Musikkonservatorium og Norges Musikkhøg- a versatile and much sought-after soloist for skole der hun tok diplomeksamen i 1986. I oratorios and concerts, and she has given 1981 debuterte hun i Universitetets Aula. several recitals to critical acclaim.

Etter debuten har Bakke jevnlig gitt kon- Hilde Haraldsen Sveen appears on several serter i både inn- og utland. Hun har et bredt recordings of Norwegian music, among repertoar, fra barokk til samtidsmusikk, og har others Sigurd Islandsmoen’s Requiem with deltatt ved flere festivaler, sist med solokon- Kristiansand Symphony Orchestra. sert ved Festspillene i Bergen i 2008. Hun blir ofte benyttet ved konserter på Troldhaugen Signe Bakke was educated at the Bergen og har spilt inn to cd-er med klavermusikk Conservatory of Music and at the Norwegian av Grieg. Bakke er også en ettertraktet Academy of Music, from which she graduated akkompagnatør, og har de siste årene foku- in 1986. She gave her debut concert in 1981 at sert spesielt på liedrepertoar. the University Aula in Oslo.

Hilde Haraldsen Sveen Signe Bakke has given concerts regularly since gefragt. Auch für Romanzenkonzerte hat sie her debut, both at home and abroad. Her rep- immer wieder gute Kritiken erhalten. ertoire covers a broad range, from baroque to contemporary music. She has performed Hilde H. Sveen hat an mehreren CDs mit at a number of festivals, most recently at the Werken norwegischer Komponisten mit- Bergen International Festival 2008. She fre- gewirkt, unter anderem Sigurd Islandsmoens quently gives recitals at Edvard Grieg’s home, „Requiem“ mit dem Symphonieorchester Troldhaugen, and she has recorded two CDs Kristiansand. of piano music by Grieg. Signe Bakke is also a much sought-after accompanist. Over the Signe Bakke studierte am Musikkonserva- last few years, her focus has been mainly di- torium Bergen und an der Norwegischen rected towards German lieder. Musikhochschule. Dort legte sie 1986 die Diplomprüfung ab. 1981 debütierte sie in der Hilde Haraldsen Sveen and Signe Bakke both Aula der Universität Oslo. work as assistant professors at the Grieg Academy. Together they have contributed to Seit ihrem ersten öffentlichen Auftritt gibt the CD Shadow Songs, a compilation of songs sie regelmäßig Konzerte im In- und Aus- by Norwegian composers such as Gerhard land. Ihr breit gefächertes Repertoire reicht Schjelderup, Johannes Haarklou and Hjalmar vom Barock bis zur Gegenwartsmusik. Sie Borgstrøm. hat an mehreren Festspielen teilgenommen, zuletzt mit einem Solokonzert bei den Fest- ...... spielen in Bergen 2008. Häufig wirkt sie bei Konzerten in Griegs Villa Troldhaugen mit, Hilde Haraldsen Sveen studierte am und sie hat zwei CDs mit Klavierwerken von Musikkonservatorium Agder (Norwegen) Grieg eingespielt. Auch als Klavierbegleiterin und an der Hochschule der Künste ist sie sehr gefragt, und in den letzten Jahren Berlin und legte 1994 die Solistenprüfung ab. bildete das Liedrepertoire einen besonderen Danach hatte sie Engagements an mehreren Schwerpunkt. deutschen Opernhäusern. Hilde Haraldsen Sveen und Signe Bakke sind 2001 debütierte sie an der Norwegischen beide als Dozentinnen am Institut für Musik Oper als Gilda in „Rigoletto“ und trat dort in der Grieg-Akademie tätig. Gemeinsam haben mehreren Hauptrollen auf, zuletzt als Sophie sie an der Aufnahme der CD „Shadow Songs“ im „Rosenkavalier“. Wegen ihrer Vielseitigkeit mit Liedern von G. Schjelderup, J. Haarklou, ist sie als Oratorien- und Konzertsolistin sehr H. Borgstrøm und anderen mitgewirkt.

Signe Bakke