Forvaltningsplan for Hjort, Gulen Kommune 2019 - 2023
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
2019 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune 2019 - 2023 Halvor Brosvik Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune Innhaldsliste. side 1.0 Innleiing. 4 1.1 Formål og bakgrunn for forvaltningsplanen 4 2.0 Råmer for hjorteviltforvaltninga 4 2.1 Lovverket 4 2.1.1 Viltlova og tilhøyrande forskrifter 4 2.1.2 Forskrift om forvaltning av hjortevilt 5 2.1.3 Naturmangfaldlova 5 2.1.4 Lov om skogbruk (Skoglova) 6 2.2 Offentleg hjorteforvaltning 6 2.2.1 Nasjonal strategi for forvaltning av hjortevilt 6 2.2.2 Fylkeskommunen 6 2.2.3 Tidlegare planar i Gulen 7 2.3 Viktige retningslinjer for hjorteforvaltninga 7 2.3.1 Minsteareal 7 2.3.2 Teljande areal 8 2.4 Valdsstruktur og lokal organisering 8 2.4.1 Vald og jaktfelt 8 2.5 Bestandsplanbasert forvaltning 9 2.5.1 Bestandsplanar – innhald og prosess 9 2.5.2 Andre tilhøve som er viktige for planarbeidet 10 2.5.3 Tildeling av fellingsløyver med godkjente bestandsplanar 10 2.5.4 Kommunen sitt ansvar i hjorteviltforvaltninga 10 2.5.5 Samarbeid med andre kommunar om hjorteviltforvaltninga 10 3.0 Bestandsstatus for hjorten i Gulen. Statestikk 11 3.1 Sett hjort 11 3.2 Fellingstal 11 3.3 Slaktevekter 13 3.4 Innsamling av kjevar 15 3.5 Uttak fordelt på kjønn 15 1 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune side 3.6 Vårteljingar 15 3.7 Fallvilt, trafikkdrepne og funne daude eller avliva dyr 16 3.8 Bestandsutvikling 17 3.9 Beiteskader 18 3.9.1 Skog 18 3.9.2 Jord 18 3.9.3 Andre skadeverk 19 3.10 Hjorten og biologisk mangfald 19 3.11 Andre rapportar som seier noko om utviklinga i hjortestammen 20 4.0 Helsa til hjorten 21 4.1 Virus 21 4.1.1 Hepatit E hos hjortevilt 21 4.1.2 Skogflåttencefalitt-virus hos hjort og elg 21 4.1.3 Parasittknuter i underhuden hos hjort 22 4.1.4 Den store Leverikten 22 5.0 Arealkonflikter 23 5.0.1 Svært viktige viltområder (for hjort) 23 5.1 Konflikt med andre brukarar av naturen 23 5.2 Hjort og vegtrafikk 24 6.0 Verdien av jakt 24 7.0 Konklusjon 25 8.0 Målsetjingar for bestanden i Gulen 26 8.1 Målsetjingar 26 8.1.1 Hovudmål 26 8.1.2 Auka gjennomsnittsalder 26 8.1.3 Kondisjon 26 8.1.4 Hanndyr i bestanden 26 8.1.5 Helsetilstanden 26 2 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune side 8.2 Delmål 27 8.2.1 Målparameter 2019 med vidare føringar 27 8.3 Bestandsstorleik 28 8.4 Arealbrukskonflikter 28 8.5 Trafikkproblematikken 28 8.6 Viltfondet 28 8.7 Forvaltninga skal vere kunnskapsbasert 29 8.8 Organisering og jaktinnsats 29 8.9 Verdien av hjorteressursen 29 9.0 Tiltak 30 9.1 Kalveskyting 30 9.2 Løyvetildeling 30 9.3 Godkjenning av bestandsplanar 30 9.4 Tiltak for kunnskapsbasert forvaltning 30 9.5 Bruk av viltfond 30 9.6 Jord og skog 30 9.6.1 Skog 30 9.6.2 Jord 31 9.7 Hjort og biologisk mangfald 32 9.8 Organisering og jaktinnsats 33 9.8.1 Tiltak i planperioden 33 9.9 Kva verdi har jaktressursen 33 9.10 Kva mål har Masfjorden 33 10.0 Evaluering 33 11.0 Tildelingsprofil 34 12.0 Døme på tildeling 34 3 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune 1.0 Innleiing 1.1 Formål og bakgrunn for forvaltningsplanen Formålet med ’Forvaltningsplanen for hjort i Gulen kommune’ er å gje ein oversikt over status og framtidige utfordringar, samt å gje føringar for den lokale hjorteviltforvaltninga i kommunen. Gulen kommune sine målsetjingar for utviklinga av hjortebestanden skal setjast med bakgrunn i opplysningar om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skadar på inn- og utmark samt skog og omfanget av trafikkpåkøyringar. Forvaltningsplanen har og som mål å bidra til å gjere forvaltninga mest mogleg kunnskapsbasert og tydeliggjere rollene og ansvarstilhøve innan offentleg og privat forvaltning. Planen skal fungere som eit styringsverktøy ved forvaltning av hjort i Gulen kommune, og sørgje for at kommunen sine målsetningar ved hjorteforvaltninga blir oppnådd. I tillegg er den meint som eit oppslagsverk for valda i arbeidet med bestandsplanane sine. Planen vert styrande for den kommunale forvaltninga og forvaltningsmåla som vert sett opp i planen, blir eit viktig verkty for å setje rammene for tildelinga av fellingsløyve for vald utan bestandsplanar. Planen vert og eit rammeverkty for vald med bestandsplanar, i kraft av at det vert stilt krav om at desse skal ta omsyn til offentlege målsetjingar for å bli godkjende. 2. Råmer for hjorteviltforvaltninga 2.1 Lovverket Det er fleire lover som regulerer forvaltninga av hjortebestanden. Desse er tekne med i vurderingane i denne planen: Viltlova, Forskrift om forvaltning av hjortevilt, naturmangfaldlova og lov om skogbruk 2.1.1 Viltlova og tilhøyrande forskrifter Viltlova (LOV-1981-05-29 nr. 38: Lov om jakt og fangst av vilt) og Naturmangfaldlova (LOV-2009-06- 19 nr.100: Lov om forvaltning av naturen sitt mangfald) gjev rammene for jakt og fangst av vilt og for forvaltning av vilt. Viltlova gjev regelverket for det meste i høve utøving av jakt, fangst og forvaltning av vilt. Ein del av dette er heimla direkte i lova, men og gjennom ei rekkje forskrifter til lova m.o.a.: - Forskrift om forvaltning av hjortevilt som særskilt omhandlar forvaltninga av hjorteviltet. Føremålsparagrafen i Viltlova seier: § 1. (lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltas i samsvar med naturmangfaldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevarast. Innanfor denne ramme kan viltproduksjonen haustast til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 4 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune 2.1.2 Forskrift om forvaltning av hjortevilt I fylgje Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR-2012-02-10-134) skal kommunane utarbeide mål for forvaltninga av elg, hjort og rådyr. § 3. Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr «Kommunen skal vedta målsettingar for utviklinga av bestandane av elg, hjort, og rådyr der det er opna for jakt på arten/artane. Måla skal blant anna ta omsyn til opplysningar om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skadar på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane». Hjorteviltbestanden utgjer ein viktig og stor ressurs både som del av natur- og arts mangfaldet, men og for rekreasjon gjennom jakt, andre naturopplevingar og som kjøtprodusentar. Denne ressursen har etterkvart begynt å gje grunnlag for nærings messig utnytting. Mange jegerar og til dels grunneigarar ynskjer difor å ha tette hjorteviltbestandar. Store konsentrasjonar av hjortevilt påverkar vegetasjonen i vesentleg grad noko som igjen kan få innverknad på det biologiske mangfaldet. Dette gjeld både i høve til vegetasjonen og endra livsmiljø og levekår for andre viltartar og organismar. Samstundes påverkar hjorteviltet andre næringsinteresser som jord, skog og hagebruk der beiteskader av hjortevilt kan medføre økonomisk tap av betydeleg omfang. Skade i private hagar og på gravplassar, parkar o.l. kan og einskilde stader vere eit problem. I høve til samferdsle er kollisjonar mellom køyrety og hjortevilt mange stader er eit stort problem. Dette kan i mange tilfelle medføre alvorlege personskadar og i dei verste tilfella tap av menneskeliv. Slike kollisjonar har og oftast store økonomiske konsekvensar gjennom skade på køyrety, kostnader for helsevesenet og kostnader med ettersøk og avliving av skadde dyr. § 1 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt seier : «Formålet med denne forskrift er at forvaltninga av hjortevilt tek vare på bestandane og leveområda sitt produktivitet og mangfald. Det skal leggas til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjons messig bruk av hjorteviltressursane. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.» Kommunen har såleis ansvar for å ta omsyn til ei rekkje interesser når dei gjennom det kommunale målet skal legge føringar for hjorteforvaltninga. Dei kommunale måla bør vere konkrete og kunne etterprøvast. 2.1.3 Naturmangfaldlova Naturmangfaldlova som er ei overordna lov i høve til all arts og arealforvaltning gjev ikkje konkrete reglar for jakt, fangst og forvaltning av vilt anna enn i høve til det som ein vanlegvis kallar «skadefellingsløyve». Dette vil sei uttak av vilt utanom reglar for vanleg jakt og fangst for å avverje skade på ulike interesser. Dette er heimla i: § 17. alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- 5 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune og innlandsfisk og i § 18. annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndigheitene. Prinsippa i Naturmangfaldlova skal likevel leggjast til grunn ved all forvaltning både av areal og einskildartar og føremålsparagrafen lyder slik: § 1. (lovens formål) Lova sitt føremål er at naturen med sin biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfald og økologiske prosessar blir teke vare på ved bærekraftig bruk og vern. Også slik at den gjev grunnlag for menneska sin aktivitet, kultur, helse og trivsel, no og i framtida, også som grunnlag for samisk kultur. 2.1.4 Lov om skogbruk (Skoglova) Også skoglova har føresegner som kan legge føringar for forvaltninga av hjortevilt dersom hjorteviltbestandane medfører store skadar på skog jf. lova sin § 9: § 9. Førebyggjande tiltak Når det er fare for at større skogområde kan bli skada av insekt- eller soppangrep skal kommunen setje i verk dei førebyggjande tiltak som er naudsynt. Dette kan mellom anna vere pålegg til skogeigarar. Dette gjeld også for skog og tre i område som er utanfor virkefeltet i § 2. Departementet kan fastsetje nærare forskrifter om slike tiltak, og korleis utgiftene skal dekkjast. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen er tvangsgrunnlag for utlegg. Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter § 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert.