DOCSLIB.ORG

Erobrer Verden Fra Polen Hovedsaken Sardinsuksessen I Polen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Erobrer Verden Fra Polen Hovedsaken Sardinsuksessen I Polen btUke 45, lørdag 8. novembermagasinet 2014 EROBRER VERDEN FRA POLEN HOVEDSAKEN SARDINSUKSESSEN I POLEN King Oscars dronninger Etter at sardinfabrikken på Askøy ble lagt ned, har polske kvinner med en månedslønn på 5700 kroner gjort det mulig for King Oscar å erobre verden. Tekst: Knut Gjerseth Olsen Foto: Maciek Nabrdalik e ser aldri opp. Kvinnene sitter på hver sin kontorstol ved samlebåndet i den store fabrikk- hallen og plukker brisling fra Sognefjorden fra store trau. Brislingen legges én etter én, spor mot spor, ned i boksene som allerede er fylt med en skvett olivenolje. De holder blikkene festet til sam- lebåndet, og hendene fyker over trauene. Så snart en boks er fylt med fisk, legger de den på rullebåndet under og ser den suse innover i fabrikkhallen og ut i verden; til DUSA, Australia, Japan. Og tilbake dit brislingene engang kom fra. De få som ikke har tatt på seg hørselsvern småprater litt, men de hever omtrent aldri blikkene. De er King Oscars dronninger, den moderne versjo- nen av damene som frem til 2008 satt ved samlebåndet på Askøy. Og det er kanskje ikke så rart at de aldri ser opp. 10 11 HOVEDSAKEN SARDINSUKSESSEN I POLEN Gniewino Gdansk Sardinens historie 1820: Hermetiske sardiner produseres for første gang i Frankrike. 1873: Stavanger Preserving etableres som hermetikkfabrikk. Warszawa POLEN © Kartagena / BT Utenfor fabrikkhallen står Erling Kvale og fabrikkdirektør Marcin Bialobrzeski og prøver å få nøkkelkortet til å fungere. Kvale er ber- genser og innkjøpsdirektør i King Oscar. Nå er han her for å sjekke at årets første leveranse holder nivået som kreves. I dag skal Kvale få prøvesmake fisken fra Sognefjorden, noe han ikke ser så rent lite frem til. Rundt dem, i alle retninger, sitter kvinnene langs et samlebånd som snirkler seg gjennom lokalet som en sovende slange. Fisken Erling Kvale akkurat har fortært ble tatt av en liten notbåt i Sognefjorden for to uker siden, så frosset ned og pakket i blokker på ti kilo, lastet på bil og kjørt ned hit, til den lille landsbyen Gniewino en drøy times kjøring nordvest for Gdansk. Etter at den var tint, havnet den på et samlebånd der en lang pinne ble skutt gjennom fiskenes hoder. Siden ble den hengt opp i et stort tørkestativ og rullet inn i røyketunnelen. Etter en time kom den ut i andre enden, og nå skal hodet klippes og fisken legges i en trau som rulles ut på samlebåndet. Fra andre enden av samlebåndet kommer de åpne boksene. De stop- 5700 i måneden: Da King Oscar flyttet hit i 2010 var tommelfingerregelen at det gikk åtte polske arbeidere på én norsk lønn. I dag sier selskapet at de per et lite sekund under en dispenser som slipper fem milliliter olje. Så betaler om lag en femdel av hva de gjorde i Norge. Teresa Juchno, Zofia Sawicka møtes en av boksene og brislingen under nesen til en kvinne som pakker og kollegene har gjort det mulig for King Oscar å overleve. til en lønn som er så lav at den i 2008 lokket en av Vestlandets mest berømte bedrifter til å legge ned den siste hermetikkfabrikken i Norge og flytte den til bygden i Polen. Sårene finnes ennå på Vestlandet, der kvinner i hundretall mistet sine jobber. Men for King Oscar ble utflyttingen begynnelsen på et globalt for- retningseventyr. Erling Kvale smyger seg mellom to tørkestativ og sluker en ny sardin. 12 13 HOVEDSAKEN SARDINSUKSESSEN I POLEN 1902: Kong Oscar II gir Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde. Samme år lanseres King Oscar Sardines i USA. Det begynner å vise seg at innkjøpssjefen egentlig går rundt og småspi- eneste norske hermetikkfabrikken som gjensto på Davanger på Askøy. ser sardin hele dagen. Enn så lenge. – Ah! De trenger å modnes, men de har en klar smak fra fjorden, sier han. De produserer mer enn sardiner i fabrikken i Gniewino. De lager for De lærde strides om akkurat hvor det begynte, men fra 1870-årene eksempel hermetisk makrell, og Erling Kvale snapper med seg en fra et poppet hermetikkfabrikkene opp som sopp i regnvær langs hele nor- samlebånd. Fabrikksjefen sier han er bekymret for fotografen, som har skekysten. 70 prosent av den norske eksporten gikk fra Stavanger, der forsvunnet mellom tørkestativer og samlebånd. Christian Bjelland slo seg opp. Hans King Oscar skulle bli den eneste – La oss finne denne fyren før kvinnene legger ham i en boks, sier merkevaren som overlevde inn i det 21. århundret. han og ler. Det amerikanske markedet ble viktig, og i 1902 fikk Bjelland tillatelse Mens mange av produksjonslinjene er automatiserte, er den såkalte fra Kong Oscar II til å bruke kongens navn og bilde. På et tidspunkt kongelinjen, samlebåndet der kvinnene pakker sardiner, regnet som fantes nær 200 hermetikkfabrikker i Norge, og i Stavanger jobbet den vanskeligste. Fabrikkdirektøren sier det tok fem år å finne de rette halvparten av befolkningen direkte eller indirekte i industrien. De små folkene. fiskene var datidens olje, USA var markedsplassen og King Oscar ble – Setter vi inn en som ikke er trent, faller kvaliteten og hun klarer bransjens flaggskip. kanskje bare å produsere en tredel av mengden. Smaksprøver: Fabrikkdirektør Marcin Når kvinnene aldri ser opp, er det fordi det koster dem penger. Bialobrzeski (til v.) og innkjøpsdirektør Erling Mot slutten av 50-tallet begynte det å butte imot, og på 60-tallet ble Hver av kvinnene måles ut fra hvor mange bokser de har fullført. En Kvale smaker på nylig nedlagte sardiner. mange fabrikker nedlagt. Mye av forklaringen var at dollarkursen på fem maskin teller for dem, og de kan selv se hvordan de ligger an, time – Dette blir veldig bra, konstaterer Kvale. år falt fra 7,14 til 5,25. For hermetikkindustrien betød dette en inntekts- for time. På slutten av måneden får de en fast lønn og på toppen av svikt på 26 prosent. Krisen ledet frem til at alle hermetikkselskaper denne en bonus. Snittlønnen ligger rundt 700 Euro i måneden, altså slo seg sammen i Norway Foods i 1981. Fra nærmere 200 fabrikker sto drøyt 5700 kroner. Norway Foods i 1993 igjen med tre: En i Skånevik i Sunnhordland, en i – Det er lavere enn snittet i Polen, men høyere enn vanlig i vår in- Perfekt balanse: Etter at en boks er fylt Eikelandsosen i Fusa og den siste på Davanger på Askøy. dustri, så det er ok, sier Marcin Bialobrzeski, som har jobbet i fabrikken med fisk, veies den. Er det mer enn ett gram avvik fra malen, kommer boksen tilbake, så I 1996 kjøpte Rieber & Søn selskapet og flyttet hovedkontoret fra helt siden den ble kjøpt opp av nordmennene. må kvinnen prøve igjen. Stort sett treffer de Stavanger til Bergen. Så begynte nok et tiår med tårer. I 1998 kjøpte de Det er lite gjennomtrekk ved samlebåndet. Noen av kvinnene har drevne damene på grammet. Det handler Polens største hermetikk-produsent, og i 2000 ble de første boksene vært her i 15 år, helt siden starten, og ingen har kortere fartstid enn syv ikke om å spare fisk, men om at balansen med King Oscars produsert her, i Gniewino. I årene som fulgte ble år. Når de går av med pensjon, rekrutteres nye fra de andre og enklere mellom fisk og olje skal være riktig. fabrikkene lagt ned både i Skånevik og Eikelandsosen. Dermed var den linjene. Bare de kjappeste får plass ved kongelinjen. 14 15 HOVEDSAKEN SARDINSUKSESSEN I POLEN 1909: Norgeshistoriens første reklamefilm slippes. Denne viser filmklipp av damene ved en av hermetikkfabrikkene i Sta vanger, sammen med musikk og slagord. – Det kommer aldri mer enn fem nye i året til denne linjen, sier Frankrike er et av de raskest voksende markedene deres, og at helseas- Bialobrzeski. pektet er blitt viktigere. Første skift begynner klokken seks om morgenen. Så tar neste skift over og jobber til klokken 22. Akkurat nå, ved sesongstart, er arbeidsbe- Ved inngangen til King Oscar-fabrikken vaier et polsk og et norsk flagg. hovet så stort at også et tredje skift trer på klokken 22 og jobber til seks Den stolte gamle Vestlandsbedriften befinner seg nå i utkanten av vei- om morgenen igjen. Det er døgnproduksjon fem dager i uken. krysset som kan kalles sentrum for den spredte bebyggelsen som utgjør Gniewino. Med sine 450 ansatte er King Oscar den største arbeidsgive- I «Næringsbarometer Hordaland og Sogn og Fjordane» i 2008, het ren i den søvnige landsbyen som totalt teller snaut 7000 innbyggere. det at den fallende dollarkursen var blitt et problem for mange bedrif- For King Oscar koster arbeiderne rundt en femdel av hva de gjorde da ter. Det lignet så altfor mye på noe folk i hermetikkindustrien hadde hver våg på Vestlandet hadde sin egen hermetikkfabrikk. Men sardinene sett før. betyr omtrent like mye for folket her som de gjorde for stavangerfolk Da de ansatte kom på jobb på fabrikken i Davanger i januar det året, for hundre år siden, før oljen kom. fikk de beskjeden om at fabrikken skulle legges ned og at all produksjon Det lukter ingenting i produksjonshallen, ikke engang av fingrene et- skulle flyttes til Polen. Kvinnene langs samlebåndet hadde lagt sardiner ter at man har nappet en fisk av stativet og puttet den i munnen. Ferske i boks i generasjoner, men nå var dagene talte for Norges siste sardinfa- sardiner skal ikke lukte. Det lukter ingenting, og det låter som et evig brikk. De ansatte gråt i fortvilelse. Tillitsvalgte Ruth Olsen, som hadde langt passerende tog. Stativene med nyrøykt fisk som kommer ut av Folket i arbeid: Da Einar Gerhardsen både sin samboer, sin mor og sin tante som kolleger, måtte konstatere tunnelen, hodene som klippes av, strømmen av små bokser som skyter drev valgkamp på 60-tallet, besøkte han sardinfabrikken på Askøy.
Load more

Recommended publications
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan for Hjort, Gulen Kommune 2019 - 2023
    2019 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune 2019 - 2023 Halvor Brosvik Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune Innhaldsliste. side 1.0 Innleiing. 4 1.1 Formål og bakgrunn for forvaltningsplanen 4 2.0 Råmer for hjorteviltforvaltninga 4 2.1 Lovverket 4 2.1.1 Viltlova og tilhøyrande forskrifter 4 2.1.2 Forskrift om forvaltning av hjortevilt 5 2.1.3 Naturmangfaldlova 5 2.1.4 Lov om skogbruk (Skoglova) 6 2.2 Offentleg hjorteforvaltning 6 2.2.1 Nasjonal strategi for forvaltning av hjortevilt 6 2.2.2 Fylkeskommunen 6 2.2.3 Tidlegare planar i Gulen 7 2.3 Viktige retningslinjer for hjorteforvaltninga 7 2.3.1 Minsteareal 7 2.3.2 Teljande areal 8 2.4 Valdsstruktur og lokal organisering 8 2.4.1 Vald og jaktfelt 8 2.5 Bestandsplanbasert forvaltning 9 2.5.1 Bestandsplanar – innhald og prosess 9 2.5.2 Andre tilhøve som er viktige for planarbeidet 10 2.5.3 Tildeling av fellingsløyver med godkjente bestandsplanar 10 2.5.4 Kommunen sitt ansvar i hjorteviltforvaltninga 10 2.5.5 Samarbeid med andre kommunar om hjorteviltforvaltninga 10 3.0 Bestandsstatus for hjorten i Gulen. Statestikk 11 3.1 Sett hjort 11 3.2 Fellingstal 11 3.3 Slaktevekter 13 3.4 Innsamling av kjevar 15 3.5 Uttak fordelt på kjønn 15 1 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune side 3.6 Vårteljingar 15 3.7 Fallvilt, trafikkdrepne og funne daude eller avliva dyr 16 3.8 Bestandsutvikling 17 3.9 Beiteskader 18 3.9.1 Skog 18 3.9.2 Jord 18 3.9.3 Andre skadeverk 19 3.10 Hjorten og biologisk mangfald 19 3.11 Andre rapportar som seier noko om utviklinga i hjortestammen 20 4.0 Helsa til hjorten
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Trafikktrygging 2013
    kommunedelplan for Trafikktrygging 2013-2025 (revisjon av handlingsplan følgjar separat) Gulen kommune JP 14/4309 Sak 11/604 Forslag PLT / FVR, forslag 14.11.2013 Høyringsutkast forslag 11.2.2014 Vedtak 1. gongs høyring, FSK: 12.3.2014 Høyring av tryggingsplan (ca. 6 veke): 25.4.2014 Vedtak kommunestyret, FSK KOM: 23.5.2014 / 12.6.2014 Side 1 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Forord: Planen gjeld vegnettet i heile kommunen og omfattar både fysiske tiltak og tiltak innan opplæring, informasjon, trafikkontroll m.m. Dokumentet er bygd opp med at det er henta inn bakgrunnsinformasjon frå Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Planen byggjer elles på tidlegare arbeid med ”Aksjon Skuleveg”, på (digitalt) trafikksynfaring 2.3.2011 med Statens Vegvesen (Sogn og Fjordane), politiet (lensmannen i Gulen) og representant frå buss sjøfør (Sogn Billag Fjord1). Planen har status som temaplan etter plan og bygningslova. Planen har planID 2011005. Planoppstart med planprogram vart vedteke 12.5.2011. Høyringsfrist 15.9.2011 Planarbeidet vart utsett og teke opp igjen i samband med oppstart for rullering av kommuneplanen for Gulen 2012 – 2024. Planen skal erstatta planen frå 2001 med planID 1999010, vedteke i kommunestyremøte 21. juni 2001, sak 061/01. I tillegg skal handlingsdelen bli oppdatert til dagens situasjon etter denne planen som legg mal for revidering av handlingsdelen basert på prioriteringsgrunnlaget. Side 2 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Innhald: 1. Innleiing, bakgrunn og rammer. .......................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn for kommunal trafikktryggingsplan: .............................................................................. 4 Tabell med indeks 100 for året 2002 (tal 310 personar), kjelde SSB: ............................................. 4 1.2 Aktørar i trafikktryggingsarbeidet ................................................................................................
    [Show full text]
  • Schoolhouse Migrates to Norway
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Arts Taste of Norway A “Don’t Hug « Du må gi deg selv barnets Spritz up your grenseløse nysgjerrighet og barnets Me” coma enorme tabbekvote. » cookies Read more on page 15 – Liv Arnesen Read more on page 8 Norwegian American Weekly Vol. 126 No. 40 November 6, 2015 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy Schoolhouse migrates to Norway CYNTHIA ELYCE RUBIN Orlando, Fla. After more than eight decades of serv- ing Norwegian immigrants on the South Da- kota prairie, a one-room country schoolhouse built in 1883 begins a new life in Norway. This is a personal story. It begins in 2000 when Richard Christopher of Letcher, Sanborn County, about 22 miles northwest of Mitchell, read my query in a publica- tion seeking information about an obscure Norwegian-American photographer, O.S. Leeland, who had operated portrait studios in nearby Mount Vernon and Mitchell, S.D. The correspondence that ensued be- tween Christopher and me, at the time a New York City curator and writer who had collected early real photo postcards by Lee- land, ended with a visit when I attended Memorial Day services at Trinity Lutheran Church and cemetery. At that time, I was amazed to find a one-room school in Chris- topher’s backyard. Christopher loved the school that he had attended through the eighth grade. When the Elliott township school district was consoli- dated in 1968, Leet School, like so much in rural America, became a useless anachro- nism.
    [Show full text]
  • 1 Ein Reisebericht KOLGROV (Sognesjøen)
    Ein Reisebericht KOLGROV (Sognesjøen) auf der Insel Ytre Sula am Ausgang des Sognefjords in der Region Sogn og Fjordane (Haus 111 / 2 bei Borks Ferienhäuser) Am 12.06.08 ging es nun endlich morgens in aller Frühe los mit der Angelreise nach Norwegen. Gebucht war ein Ferienhaus mit Boot für 14 Tage in Kolgrov / Ytre Sula. Die Buchung der Reise inklusive Fähre wurde über Borks Angelreisen vorgenommen. Bei der Reiseplanung machten wir uns Gedanken, wie die Anfahrt zum Haus wohl zeitlich funktionieren würde, da wir nach der Ankunft in Bergen mit Fjord-Line zwei Inlandsfähren zeitgerecht erreichen mussten. Diese stellten laut Fahrplan – der im Internet zu finden ist - die Überfahrt am späten Abend ein. So gingen wir auf Suche nach einer passenden Fährverbindung nach Norwegen / Bergen. Da wir nicht so recht begeistert waren von der Fjord – Line nach unserer ersten Tour, wollten wir diesmal mit Color-Line nach Bergen fahren. Diese stellte aber völlig überraschend ihre Verbindung nach Bergen ein und so mussten wir nun doch wieder bei Fjord-Line buchen. Die Alternative Kiel – Oslo kam wegen der weiten Fahrtstrecke innerhalb Norwegens und der von uns zeitgerecht zu erreichenden Inlandsfähren nicht in Betracht. Na gut, also wieder gebucht bei Fjord – Line und alles passte. Alles ? Nein, Fjord – Line stellte nun seinen Fahrplan wieder um und wir mussten darauf hin unsere Reisezeiten nochmals wieder anpassen, alles im Hinblick auf die pünktlich zu erreichenden Inlandsfähren. Hier sei die Firma Borks doch ausdrücklich lobend erwähnt, die alle unsere Änderungswünsche komplikationslos umsetzte. Möglicherweise hätte es zeitlich für die zu erreichenden Inlandsfähren auch zu anderen Ankunftszeiten in Bergen gepasst, aber das Risiko war uns einfach zu groß, die letzte Inlandsfähre zu verpassen und am Anleger im „Irgendwo“ bis zum nächsten Morgen warten zu müssen.
    [Show full text]
  • I Sogn Rapport
    Program for naturforvaltning Opprettet av Norges allmenn- Vassdragsforsk vitenskaplige forskningråd adr. Universitetet i Oslo Postboks 1037, Blindern 0315 SL 3 tlf. 02-454684 MORTENW. MELBY VURDERINGAV FRILUFTSLIVSINTERESSERI FORBINDEL.SEMEDPLANLAGTVASSDRAGS- REGULERINGI KLOVTVEITVASSDRAGETOG CELER AV YNNESDALSVASSDRAGETI SOGN O0GFJORDANE FYLKE OSLO 1987 RAPPORT122 556 (05) V ISBN 82-723I-130-5 "Fra havet i vest - gar rutene gjennom Stolsheimen, men helt her ute i vest ligger et paradis - for den fiskende sommergjest som for den skiløpende vintergjest - og det naturlige sentrum er Austgulhytten, midt mellom Masfjorden, kystleden og Sogne- fjorden. Nå ser det ut som om hytten kan komme i drift igjen, og det vil være til glede for en mengde mennesker - kanskje og- så for Dem!" Bergen Turlags arbok 1952 FORORD Utredningen er utført på oppdrag fra Bergenhalvens Kommunale Kraftselskap i forbindelse med deres planer om utbygging og regu- lering av Kløvtveitvassdraget og deler av Ynnesdalsvassdraget i Sogn og Fjordane fylke. Metoden som er benyttet i utredningen er utviklet ved Miljvern- departementet. Utredningen er i sin helhet bekostet av konsesjonssøkeren, som og- så takkes for et godt samarbeid. Takk også til Jofred Takle, Miljvernavdelingen i Sogn og Fjordane, for nyttige bidrag under rapportskrivingen. Ragnhild Frilseth har tekstbehandlet rapporten. Oslo, november 1987 a-lo, W. Me Morten Wewer Melby INNHOLD 1 . SAMMENDRAG . • . • . 1 2 . INNLEDNING . 3 3. KLOVTVEIT - EN PRESENTASJON 5 3.1. Utbyggings- og underskelsesomradet ................ 5 3. 2. Utbyggingsplanene . 8 3. 3. Regional statusoversikt . 10 3.3.1. Definisjoner 10 3.3.2. Alternative friluftslivsområder i regionen .. 11 3.3.3. Vasskraftutbygging - regional situasjon ..... 12 4 . METODE . 14 5. REGISTRERINGER . 19 5 .
    [Show full text]
  • Kulturlandskap Og Kulturmarkstypar I Gulen Kommune
    skik SOGN OG FJORDANE DISTRIKTSHØGSKULE, Avdeling for landskapsokologi Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune Turid Helle -~ ¶~! - ~.. ~ - ~. ~ I ~ SamarbeidsgruppaiSogn og Fjordane KULTURLAN DS KAP I Fylkeskultursjefen F~ikesradmannen~pianavdeIinga SOGN OG FJORDANE Fylkesnannen-Miljovernavdelinga Sogn og Fjordane distriktshogskule Bruk og vern. Rapport nr. 1 7 REFERAT Helle, T. 1991: Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapport 17. Sogn og Fjordane distriktshogskule. Avdeling for landskapsøkologi. Gulen kommune har eit variert utval av kulturlandskap og kutturmarkstypar. Dette skuldast mellom anna topografiske variasjonar i kommunen, samt vekslingar i berggrunn, klima og vegetasjon. Utnyttinga av naturgrunnlaget og driftsformene i landbruket er tilpassa både kyst- og innland. Ved utveljing av typeområde er det lagt vekt på å sikre ei geografisk spreling, samt presentere område med høgt biologisk mangfald. Områda er også vurderte med tanke på kulturhistorisk/-etnologisk verneverdi, visuell verknad i landskapet og i høve til friluftsliv og reiseliv. I Gulen er 17 typeområde presenterte. Fem av desse representerer heilskaplege gards- og husmannsmilje, medan to er knytte til stelsmilje. Del andre områda omfattar kulturmarkstypar som slåtteenger, hagemarker, lyngheier, torvmyrar og beitemarker. Kvart typeområde er skildra med omsyn til karaktertrekk, historisk bakgrunn, tilstand og eigna bruk. Naudsynte skjetselstiltak for å bevare typen er skissert. Detaljerte skjøtselsplanar særleg for dei heilskaplege kulturlandskapsmiljea bør utarbeidast. Val av forvaltningsmodell for dei ulike områda vil i stor grad vere avhengig av politiske avgjerdsler og prioriteringar både nasjonalt, fylkeskommunalt, kommunalt og lokalt. Tund Helle, Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Postboks 39, 5801 Sogndal. ABSTRACT Helle, T. 1991: Cultural landscape in Gulen municipality. Cultural landscape in Sogn og Fjordane, maintenance and conservation.
    [Show full text]
  • Vedtak Om Pålegg Om Miljøundersøking Og Uttak Av Rømt Oppdrettsfisk Frå Vassdrag Etter Rømming Ved Slakteriet Brekke AS Sin Lokalitet 13654 Instefjord
    Adm.eining: Tilsyns- og miljøseksjonen Sakshandsamer: Haugland/Moberg Telefon: 47361926/41452871 Vår referanse: 19/13269 Dykkar referanse: Slakteriet Brekke AS Dato: 24.09.2019 Att: Sognefjordvegen 47 5961 BREKKE Vedtak om pålegg om miljøundersøking og uttak av rømt oppdrettsfisk frå vassdrag etter rømming ved Slakteriet Brekke AS sin lokalitet 13654 Instefjord Bakgrunn Vi visar til rømmingshending ved Slakteriet Brekke AS sin lokalitet 13654 Instefjord i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Hendinga vart meldt til Fiskeridirektoratet 16. september 2019. Verksemda oppgir at laksen som rømte har ei snittvekt på 3.8 kg. Opptelljinga visar at omfanget av rømminga er ca 17 200 individ. Slakteriet Brekke AS sette ut gjenfangstgarn etter at hendinga vart oppdaga. Fiskeridirektoratet gav 16. september pålegg om utvida gjenfangst i sjø. Gjenfangstområdet er Risnefjorden med ei ytre grense ved Ortneset i vest og Apestoda i aust. Det er per 22. september 2019 gjenfanga 2345 oppdrettslaksar. Selskapet har her rekna med fangst meldt inn av privatpersonar. Rettsleg grunnlag Akvakulturlova § 10. Miljønorm fastset følgjande: Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om Postadresse: Postboks 185, 5804 Bergen | Telefon: 55 23 80 00 Organisasjonsnr: 971 203 420 | E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no | Internett: www.fiskeridir.no merking av akvatiske organismer, bruk av akvatiske organismer som ikke kan formere seg og bruk av fremmede organismer. Akvakulturlova § 11. Miljøovervåking fastset vidare: Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift kreve at den som har eller søker om akvakulturtillatelse skal foreta eller bekoste nødvendige miljøundersøkelser for å dokumentere miljøtilstanden innenfor lokalitetens influensområde ved etablering, drift og avvikling av akvakultur.
    [Show full text]
  • Guide Aarets Tur 2016
    I n v i t a s j o n Årets tur onsdag - fredag 14-16 september 2016. Opplev hyggelige personer på tur med vakre fjell, fjorder og steder du får guiding underveis. Har du sett Geirangerfjorden, norges første e-verk, historien til mange pionerer mm? Erik Jensen starter turen fra Oasen kl 1000 onsdag 14de september til Lavik Fjordhotell kl 1230 for servering. Derfra videre til forfriskninger i Jølsterbui. og senere ankomst Loenfjord hotell med 2 overnattinger, 2 bufe og frokost. Torsdag har vi 2 timer i bussen til Sykkylven der vi besøker Ekornes Fabrikker. Torfinn Skulstad guider fra Stryn og ser frem til å vise husmannsplassen fra år 1864 han eier. En gjest skrev etter oppholdet på Loenford hotell: “Kjempegod service” 4 av 5 stjernerAnmeldt 12 juli 2015 servicen under oppholdet var fantastisk. Standarden på hotellet er bra. Rene rom og bra senger. Buffeen for frokost og middag var også bra. For oss som ikke var en del av en reiseselskap på busstur fikk vi et fast bord for hele oppholdet i den beste delen av resturanten med utsikt mot elva. Det som løftet oppholdet var den servicen... Påmelding Bjørn Kåre Garli 93 21 88 50 Svein K Søiland 41 67 81 83 John Thorup 48 11 24 19 Thor Arild Ødegård 90 92 77 60 Pakkepris p. person kr 1.950 i dobbeltrom (enkeltrom + kr 200) Betaling til Bilbransjens Veteraner konto 9710.10.28163 Velkommen til årets tur Husk også sommertreffet 21. juni fra kl 1300 på Holmen Side 1 Bilbransjens Veteraner Guide Årets tur 2016 Retur adresse Autoinform Sælenveien 62 5143 FYLLINGSDALEN Side 2 Bilbransjens Veteraner Guide Årets tur 2016 Knarvik XXX Knarvik Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Kommune: Lindås Areal 3.27 km² Befolkning 5 557[a] (2015) Bef.tetthet 1 699,4 innb./km² Postnummer 5914 Isdalstø Knarvik Senter Knarvik er et tettsted og administrasjonssenteret i Lindås kommune i Hordaland, og regionsenter for ytre Nordhordland.
    [Show full text]
  • 246 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    246 buss rutetabell & linjekart 246 Østerbø-Indre Oppedal-Brekke Vis I Nettsidemodus 246 buss Linjen Østerbø-Indre Oppedal-Brekke har 5 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Brekke (Gulen) 07:48 2 Indre Oppedal-Østerbø 14:00 3 Oppedal (Gulen) 09:35 4 Oppedal-Brekke 07:35 5 Østerbø (Ikjefjord) 14:37 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 246 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 246 buss ankommer. Retning: Brekke (Gulen) 246 buss Rutetabell 11 stopp Brekke (Gulen) Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:48 tirsdag 07:48 Indre Oppedal Fiskeoppdrett Sørsidevegen 388, Norway onsdag 07:48 Indre Oppedal torsdag 07:48 Ytre Stranda fredag 07:48 lørdag Opererer Ikke Ytre Oppedal Sørsidevegen, Norway søndag Opererer Ikke Oppedal Ferjekai Lane 6, Norway Sætre 246 buss Info Sognevegen 3990, Norway Retning: Brekke (Gulen) Stopp: 11 Asheim Reisevarighet: 25 min Sognevegen 3890, Norway Linjeoppsummering: Indre Oppedal Fiskeoppdrett, Indre Oppedal, Ytre Stranda, Ytre Oppedal, Oppedal Instefjord Ferjekai, Sætre, Asheim, Instefjord, Instefjord Nedre, Brekke Skule, Brekke Instefjord Nedre Brekke Skule Yndesdalsvegen, Norway Brekke Sognefjordvegen 438, Norway Retning: Indre Oppedal-Østerbø 246 buss Rutetabell 9 stopp Indre Oppedal-Østerbø Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 14:00 tirsdag 14:00 Brekke Sognefjordvegen 438, Norway onsdag 14:00 Brekke Skule torsdag 14:00 Yndesdalsvegen, Norway fredag 14:00 Instefjord Nedre lørdag Opererer Ikke Instefjord søndag Opererer Ikke Asheim Sognevegen 3890, Norway Sætre 246 buss
    [Show full text]
  • Avslag Fra Klageinstans Etter Klage På Avslag Om Dispensasjon Fra Krav Til Rengjøring Av Nøter – Slakteriet Brekke AS Lokalitet 13654 Instefjord
    SLAKTERIET BREKKE AS Deres ref: Sognefjordvegen 47 Vår ref: 2019/114002 5961 BREKKE Dato: 4. juli 2019 Org.nr: 985399077 Avslag fra klageinstans etter klage på avslag om dispensasjon fra krav til rengjøring av nøter – Slakteriet Brekke AS lokalitet 13654 Instefjord Vi viser til klage 23. mai 2019 fra Slakteriet Brekke AS vedrørende lokalitet 13654 Instefjord. Mattilsynets hovedkontor er klageinstans for vedtak fattet av regionene. I klagesaker kommer saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel VI Om klage og omgjøring til anvendelse. Vi har vurdert at vilkårene for å ta klagen til behandling er oppfylt. Sakens bakgrunn • Slakteriet Brekke AS søkte 25. april 2019 om dispensasjon fra krav til opptak, borttransportering, vasking, desinfisering og tilbaketransport av nøter fra lokalitet 13654 Instefjord, for seks ventemerder til slakteri eid av Slakteriet Brekke AS. • Slakteriet Brekke AS viser i søknaden til at de ved flere anledninger har forsøkt å få til en løsning som gjør at selskapet slipper å fjerne de seks nøtene i ventemerdanlegget. • Mattilsynets region Sør og Vest avslår søknaden fra slakteriet Brekke AS i vedtak 10. mai 2019. • 23. mai 2019 klager slakteriet Brekke AS på vedtaket fra region Sør og Vest. • Region Sør og Vest fastholder 25. juni 2019 vedtaket og oversender saken til klageinstansen. Klagers anførsler Slakteriet Brekke AS mener de som slakteri må vurderes annerledes enn en oppdrettslokalitet. Det foregår ingen fôring av fisken som oppbevares i nøtene ved slakteriet, og organisk materiale på nøtene kan derfor ikke sammenlignes med tradisjonelle nøter som står i sjøen i flere måneder i strekk. Klager viser også til at nøtene er tomme når de blir heist opp av sjøen.
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Uttak Av Rømt Oppdrettslaks I Elver I Sognefjorden Etter Rømming Fra Slakteriet Brekke AS Høsten 2019
    Rapport nr. 368 Kartlegging og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i Sognefjorden etter rømming fra Slakteriet Brekke AS høsten 2019 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske NORCE Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-2535-6623 LFI-rapport nr: 368 Tittel: Kartlegging og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i Sognefjorden etter rømming fra Slakteriet Brekke AS høsten 2019 Dato: 19.02.2020 Forfattere: Helge Skoglund, Gunnar Bekke Lehmann, Marius Kambestad, Tore Wiers, Eirik Straume Normann & Yngve Landro Oppdragsgiver: Slakteriet Brekke AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Kristin Bergstøl Hansen Antall sider: 15 Forsidefoto: Motiver fra arbeidet med utfisking av rømt laks i elvene i Sognefjorden høsten 2019; Fisk tatt ut med harpun i Lærdalselva (øverst t.v. og øverst t.h), resultat fra uttak med not og harpun i Årøyelva (nederst t.v.) og parti fra Vikja (nederst t.h.). 2 Forord På oppdrag fra Slakteriet Brekke AS utførte NORCE LFI overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i laksevassdrag i Sognefjorden i forbindelse med rømmingen fra lokalitet 13654 Instefjord i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Prosjektet ble utført i samarbeid med Rådgivende Biologer AS. Arbeidet ble i store grad koordinert med pågående prosjekter med bestandsovervåking av villfiskbestander som begge institusjonene utfører i en rekke av de aktuelle elvene. Det var også planlagt utfisking i tre av elvene i regi av OURO. Arbeidet inkluderer snorkling og uttak av fisk med harpun, samt en innsamling og analyse av skjellprøver fra fiske utført av grunneiere og fiskerlag tilknyttet de ulike vassdragene.
    [Show full text]