REGULERINGSPLAN PLANHEFTE

Prosjekt: E39 kryss fv. 1 Instefjord

Parsell: Kryss Instefjord

GULEN KOMMUNE

TEKNISKE DATA

Fra profil: 6650 - 7000 Dimensjoneringsk- S2 Fartsgrense: Generell fartsgrense Trafikkgrunnlag 1500 (i 2009)

Region vest Statens vegvesen avdeling og Fjordane Dato: 1. januar 2011 Omtale av reguleringsplan; ”E39 kryss rv. 1– Instefjord”

Forord Innhald

Gulen kommune og Statens vegvesen legg fram forslag til reguleringsplan for krysset E39 og 1. Innleiing Fv. 1 ved Instefjord i Gulen kommune. 2. Planprosessen og innhald i reguleringsplanen 2.1 Planområdet Bakgrunnen for planarbeidet er fleire tilbakemeldingar om at bilistar føler seg utrygge i 2.2 Formålet med planen kryssområdet, spesielt ved sving til venstre frå E39 inn på Fv. 1. Dette skuldast i hovudsak høg 2.3 Framdrift og løyvingar fart gjennom krysset, til tider tett trafikk i motgåande køyrefelt og avkøyrsle utan svingefelt. 2.4 Forholdet til andre planer 3. Dagens situasjon Tilbakemeldingane har kome til Statens vegvesen frå administrasjonen i Gulen kommune og 3.1 Trafikkmengd direkte frå befolkninga i området. Målet med planen er å fastsetje utforminga av kryssområdet, 3.2 Geotekniske forhold sikre areal for å byggje denne løysinga og samstundes sikre areal til ei meir sikker løysing for 3.3 Landskapsbilete dei som tek buss eller ynskjer å parkere. 3.4 Nærmiljø og friluftsinteresser 3.5 Naturmiljø Statens vegvesen si rolle i planarbeidet er som fagetat å utarbeide eit planforslag og at planen 3.6 Kulturmiljø er utarbeidd i høve til gjeldande handbøker. Den valde løysinga skal og inneha gode kvalitetar 3.7 Naturressursar med omsyn på geometrisk utforming, trafikksikkerheit, kulturminne, estetikk og andre tema. 3.8 Ulukker 4. Omtale av planforslaget Planmaterialet omfattar plankart, reguleringsføresegner og ein planomtale. Plankartet og 4.1 Standardval føresegner er juridisk bindande etter at kommunestyret i Gulen har vedteke planen, jamfør 4.2 Støy Plan- og bygningslova § 12-4. 4.3 Landskap 4.4 Busstopp/bussterminal Gulen kommune er formell planmyndigheit og skal vedta planen etter utlegging til offentleg 5. Konsekvensar ettersyn og vidare behandling etter Plan- og bygningslova. Utlegging til offentleg ettersyn og 5.1 Vurdering av risiko og sårbarheit (ROS) kommunens vedtak vil verte kunngjort etter reglane i lovas § 12-12. 5.2 Konsekvensar av prosjektrealisering 5.3 Risikovurdering (trafikksikkerheit) Reguleringsplanen ligg i papirutgåve på kommunehuset. Den kan også finnast i digital form på 6. Grunnerverv Statens vegvesen si nettside www.vegvesen.no/Vegprosjekter/e39instefjord 6.1 Grunneigar- og festarliste 7. Fråsegn til planen under offentleg ettersyn 7.1 Innkomne fråsegn 7.1.1. Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Merknader og spørsmål kan rettast til: 7.1.2. Bjarne Instefjord 7.1.3. Fylkesmannen i Jørgen Sandø, Statens vegvesen Region vest, 55 51 62 68 7.2 Tiltak og endringar som fylgje av fråsegn Kjell-A. Reigstad, Gulen kommune, 57 78 20 00 7.2.1. Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) 7.2.2. Bjarne Instefjord 7.2.3. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 7.3 Tiltak og oppfølging utover innkomne fråsegn Frist til å komme med merknader til planforslaget er 18.03.2011 7.4 Endringar i areal råka av planen

Reguleringsføresegner - Revidert

Eventuelle merknader må vere skriftlege og skal sendast til: Reguleringsplan R01 - Rev. A

Gulen kommune, Eivindvikvegen 1119, 5966 Eivindvik Tekniske teikningar

Eller på e-post til : [email protected] Vedlegg (eige hefte)

Revisjon A - September 2011 1 Omtale av reguleringsplan; ”E39 kryss rv. 1– Instefjord”

1. Innleiing 2. Planprosessen og innhald i reguleringsplanen

Statens vegvesen har utarbeida forslag til reguleringsplan for europaveg 39 (E39) ved Utarbeiding av reguleringsplanen skjer etter reglane i plan- og bygningslova med Gulen Instefjord i Gulen kommune, slik at kryssområde samt tilhøyrande vegnett blir gjort tryggare kommune som planmyndigheit. Planen er meld opp i samsvar med Plan- og bygningslova sin enn i dag. Det er óg, etter ynskje frå Gulen kommune, satt av areal til opparbeiding av eit §3-7 og vil bli fremja av kommunen etter §12-8. kollektivknutepunkt for sikrare av- og påstiging av passasjerar samt til parkering for dei som tar buss eller vil samkøyre med andre frå kryssområdet. Planen består av to juridiske dokument, eit plankart i målestokk 1:1000 og reguleringsføresegner. I tillegg kjem planomtalen og denne sine vedlegg. Den delen av E39 som inngår i planen er om lag 400 meter lang. I tillegg omfattar planen om lag 80 meter av fylkesveg 1 (fv. 1) og eit areal for framtidig opparbeiding av eit 2.1 Planområdet kollektivknutepunkt med parkering. Planområdet ligg nordaust i Gulen kommune (sjå kartutsnitt). Planområdet strekk seg nokre hundre meter langs E39 på kvar side frå krysset, og om lag 80 meter inn i fv. 1. I tillegg til I planforslaget vert det presentert ei løysing som rettar opp linjeføringa i kryssområdet, legg til vegarealet er det óg satt av areal til ein bussterminal mellom E39 og fv. 1 samt areal opp i rette for eit venstresvingefelt for trafikk frå E39 inn på fv. 1 og betrar sikt inn på E39 når ein skal bekken ved Fv. 1 for naudsynte rassikringstiltak i denne. Ved kunngjering av oppstart vart frå fv.1 og ut på E39. I tillegg vert det sett av areal for opparbeiding av busstopp og parkering i avgrensing av planområdet sett slik faksimilen av annonsebiletet visar, men etter som planen direkte samanheng med krysset. har teke form har naudsynt areal for å gjennomføre intensjonane i planen blitt mindre.

2.2 Formålet med planen Bakgrunnen for utarbeiding av planen er at ein skal leggje til rette for ei mindre endring av vegtraséen slik at ein får eit kryssområde som gjev ein større tryggleiksfølelse for alle brukarar - sett i forhold til dagens situasjon. Risikoen for ulukker er større enn ynskeleg slik utforminga er i dag og det har vore fleire alvorlige ulukker her dei siste åra. Ved gjennomføring av denne planen vil denne risikoen verte betydeleg redusert. Det er óg viktig at dei som nyttar seg av vegen kan føle seg tryggare enn i dag. Det er bestemt at krysset skal etablerast med ei fullkanalisert løysing; det vil seie eit venstresvingfelt i primærvegen og fysisk dråpeøy i sekundærvegen. Det skal óg sikrast areal for å kunne etablere ei betre løysing for dei som tek buss til og frå området.

2.3 Framdrift og løyvingar Det er ved hjelp av ANSLAG-metoden kome fram til eit prisanslag for utbygging på 11,5 millionar 2010-kroner. Det er sett av midlar i NTP i perioden 2010 – 2013 til prosjektet. Statens vegvesen tek sikte på å planleggje kryssløysinga og brua i detalj i løpet av 2012.

2.4 Forholdet til andre planer I området for denne reguleringsplanen er det i Gulen kommune sin arealdel av kommuneplanen avsett areal til LNF. Denne delen av E39 går allereie gjennom dette området. Det er ingen andre delar av kommuneplanen eller eigne kommunedelplan som er relevant for dette planarbeidet. Planen kjem ikkje i konflikt med nokon eksisterande reguleringsplan og planområdet grensar heller ikkje mot nokon andre områder der det er meldt oppstart av planarbeid. Det er i området gjeve konsesjon for bygging og drift av vasskraftverk. Konsesjonen har geografisk stadfesting til ”069.3Z FJORDELVA” i NVE sin database. Alle kraftverka det er gjeve konsesjon for er lokalisert godt utanfor reguleringsgrensa for dette prosjektet og om dei realiserast har dei liten eller ingen innverknad på det regulerte areal i denne planen. Ei utbygging vil nok likevel ha ein viss innverknad på vegen i kryssområdet då dei må ha ein sikker tilkomst til sideområda både under bygging og seinare i driftsfasen. Opprinnelig annonsert planområde Naudsynt areal for noverande planforslag

Revisjon A - September 2011 2 Omtale av reguleringsplan; ”E39 kryss rv. 1– Instefjord”

Vi finn derimot 6 skred registrert i åra 2001 til 2008 på 3. Dagens situasjon Fv. 1; eit snøskred, tre sørpeskred og to flomskred. Desse skreda har fylgt bekkeløpet som kjem ned i fv. 1 3.1 Trafikkmengd om lag 40 meter inn frå krysset. Gjennomsnittleg trafikk per døgn, årsdøgntrafikk (ÅDT), i 2009 på 1500 kjøretøy langs E39. Av Det er sett av areal i reguleringsplanen til å desse var om lag 17% lange kjøretøy i snitt. Tilsvarande trafikkmengd på fv.1 var 400 kjøretøy gjennomføre avbøtande tiltak i bekken. Endeleg per døgn i gjennomsnitt, med 10% lange kjøretøy. Normalt planleggast det for ein forventa omfang vert avklara i byggeplan før ein realiserer trafikkmengde 20 år etter året vegen vert opna. Plankryss blir dimensjonert for forventa prosjektet. trafikkmengde 10 år etter året vegen vert opna. Illustrasjon; registrerte ras langs fv.. 1 Når ein tek utgangspunkt i ÅDT på 1500 køyretøy i 2009 og nyttar seg av generell 3.3 Landskapsbilete trafikkprognose for Sogn og Fjordane, finn ein at det for strekninga langs E39 vil vere ein ÅDT Landskapet i Instefjord har store kontrastar mellom fjord, flatt kulturlandskap nede ved sjøen, på om lag 1700 køyretøy om 20 år. Det tilsvarande talet for fv. 1 blir då 450 kjøretøy per døgn. jordbruksland og elva oppover i botnen av dalen mot dei høge og bratte fjella på begge sider. Tala for trafikkmengd i kryssområdet 10 år fram i tid er berekna til å vera 1590 for E39 og 425 Vegen som ligg her i dag fekk ”Vakre vegers pris i 1992”, blant anna for tilpassinga til den for fv. 1. Dette gjev oss tal for dimensjonerande time på respektive 270 og 72 kjøretøy. omkringliggjande naturen. Normalt reknar ein at dimensjonerande timetrafikk på vegen vil vere om lag 12-20% av berekna I all hovudsak vil ikkje dei planlagde tiltaka gjere seg visuelt gjeldande i dette landskapet, da ÅDT. Men fordi denne strekninga av E39 har ein stor del periodisk ferjetrafikk i begge retningar det er forsøkt å tilpasse dei nye inngrepa slik at dei glir inn som ein del av det anlegget som har vi óg gått inn i rådata frå tellepunkt litt sør for planområdet og funne at timen med mest står der i dag. trafikk i 2009 hadde 342 kjøretøy. Dimensjonerande timetrafikk for krysset (ti år fram i tid) bør difor settast til rundt 360 kjøretøy per time. Denne korrigeringa har likevel liten eller ingen I sine kommentarar til planoppstart seier innverknad på vurderingar og val som er gjort, då dette talet framleis er relativt lågt. Fylkesmannen, ved Miljøvernavdelinga, blant anna; 3.2 Geotekniske forhold ”I området mellom krysset og fjorden, på vestsida av Fv. Generelt er heile Instefjord definert som 1, ligg eitt av 17 utvalde typeområde for eldre potensielt nedslagsområde for både snø- kulturlandskap i Gulen kommune. Kulturmarkstypen som er registrert her er open beitemark og hagemark. Vi og steinras i følgje NVE sitt skrednett(sjå kjenner ikkje til kva tilstand denne illustrasjon). Fjellsidene er bratte og det kulturlandskapslokaliteten er i, men oppmodar om å er sleppsoner for både snø og stein høgt leggje vekt på å minimere eventuelle inngrep i oppe. Generelt er området sør for lokaliteten.” planområdet meir utsett enn sjølve kryssområdet, men nokre ti-meter inn i fv. Sjølv om det ikkje refererast til denne i brevet, 1 ligg det eit bekkefar på sida av vegen visar uttalen til Rapporten; ”Helle, T. 1991: der ein har registrerte snøskred, Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen flomskred og sørpeskred. kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane, I samband med tiltaka som no vert bruk og vern. Rapport 17.” kor kulturlandskapet i regulert har Vegteknisk seksjon i Statens Instefjord er nærare omtalt. vegvesen laga eit notat om rasfaren i På dette grunnlaget har Statens vegvesen området. Notatet summerer opp unngått inngrep på nordsida av E39 og vestsida observasjonar gjort på synfaring og av fv. 1. Alternativ som gjekk inn i det omtalen informasjon henta frå fleire register, og området vart tidleg forkasta, utviding av brua Illustrasjon frå NVE sitt ”Skrednett”; beskriv tiltak for å dempe skjer einsidig sørover og regulerte areal på mørk raud = sleppsoner, lys raud = nedslagssoner. skadeverknadane ved framtidige ras i nordsida er både Statens vegvesen si grunn og området. berre meint for bruk i gjennomføringa av planen. I rasregisteret er det ikkje nokon registreringar på den aktuelle strekninga langs E39 i nyare tid, Det er ikkje planlagd varige inngrep i desse men det er registrert eit større snøskred her i 1979. delane og målet er å setje området tilbake i I Statens vegvesen sine regionale rassikringsplaner for Region vest er det ikkje beskrive nokon same stand som før bygginga tok til. Men det er rasproblematikk for dette området - det er difor ikkje med i prioriteringsmodellen for ras. ikkje sikkert at dette arealet vert nytta. Oversikt eksisterande arealbruk

Revisjon A - September 2011 3 Omtale av reguleringsplan; ”E39 kryss rv. 1– Instefjord”

3.4 Nærmiljø og friluftsinteresser 3.7 Naturressursar Ein bussterminal i kryssområdet vil verta nærbusshaldeplassen for bebuarane i Instefjord, så Området rundt krysset er i dag nytta til landbruksformål; enten som beite, til slåttemark eller til om dei skal nytta buss vil dei måtte gå til kryssområdet frå bustadane nede ved fjorden langs begge delar. Vegtiltaket vil i seg sjølv i liten grad gripe inn i landbruksareal, men den planlagde fv. 1. Dette vil etter kvart setja krav til sikkerheit for gåande og syklande langs denne. bussterminalen er plassert på beitemark som er i bruk i dag. Plasseringa av terminalen vil bli ei utfordring for god utnytting av tilliggjande beiteareal om det ikkje vert lagt til rette for effektiv Ved å regulere inn parkering i samband med kryssområdet tek ein óg hand om eit eventuelt flytting av beitedyr mellom desse. Avgrensing av naudsynt areal til terminalen er satt med behov for parkering óg for fritidsaktivitetar. knappast mogeleg margin, og ein må ved detaljprosjektering av denne ha ei nær kontakt med 3.5 Naturmiljø grunneigar slik at ein legg til rette for praktisk bruk av dei tilliggjande areala. Naturforvaltaren hjå Ressursavdelinga i Statens Det er vist tilkomst til landbruksområdane frå både E39 og fv. 1. Dei skal alle kunne brukast til vegvesen har laga eit notat om temaet naturmiljø i dette formålet óg etter at krysset er ombygd, eller så skal tilsvarande tilkomst etablerast. samband med utarbeidinga av denne planen. Kort Det er i området nyleg gjeve konsesjon for bygging og drift av kraftverk. Alle kraftverka oppsummert konkluderer dette med at området ikkje er i konsesjonen omfattar er lokalisert godt utanfor reguleringsgrensa for dette prosjektet og om dei konflikt med verneområde eller viktige naturtypar realiserast har dei liten eller ingen innverknad på areal regulert i denne planen. registrert i Naturbasen (Direktoratet for Naturforvaltning). Heller ikkje søk i Museum sine databaser for 3.8 Ulukker mose, lav og sopp gjev treff i området om ein søker I perioden 1999-2009 har det skjedd 2 registrerte ulykker i krysset. I alt 4 personar vart skada, raudlista artar. av desse 1 alvorleg. Begge ulykkene skjedde i forbindelse med venstresving frå E39 til fv. 1 Men - det ligg eit registrert område med naturverdi (her: der venstresvingande bil ble påkøyrd bakfrå. Det var óg ei ulukke i Instefjord med personskade kulturlandskap) i fylkesatlas for Sogn og Fjordane der i april 2010, men denne ulukka har ikkje blitt lagt inn i ulukkesregisteret vårt enno. området er henta frå dei gamle datasetta i EDNA. Arealet Før 1999 skjedde det ei dødsulukke i krysset der ein familie på fire omkom. Óg denne bilen er registrert som open beitemark og hagemark, men er kom frå sør, skulle svinge inn fv. 1 og blei påkøyrd bakfrå. ikkje gitt prioritet (verdirangering). Sjå illustrasjon. Hovudmålet med tiltaka som no vert regulert er derfor å gjere krysset sikrare ved at det vert Arealet har potensiale for funn av raudlista oppretta eit eige felt for trafikk som vil svinge til venstre, eit venstresvingefelt, slik at det både beitmarkssopp og av raudlista karplanter knytt til vert sikrare å bremse ned, stogge og svinge inn på fv. 1. Dette vil både redusera mogelege naturbeitemark. Med gjeldande avgrensing vil tiltaket i Grøn linje viser avgrensing av området, ulukker og gje dei kjørande ein større følelse av tryggleik. liten grad røre ved det viktige området. blå linje den mest verdifulle delen. 3.6 Kulturmiljø Arkeologane hjå Statens vegvesen har gått gjennom dei kjeldene ein har for kulturhistoriske verdiar. Deira vurderingar i denne samanhengen er kort oppsummert i notatet ”Kryss E39 - Fv. 1, Instefjord – kulturhistoriske verdier”. Notatet konkluderer med at ”Planområdet vurderes å få liten, om noen, innvirkning for kjente kulturminner og –miljø.” Fordi utstrekninga av det reelle planområdet er betydlig mindre enn det opphavlege oppmeldte planområdet meiner vi at sjansen for å finne kulturminne i grunnen innan planområdet er liten. Ein kan likevel ikkje garantere at slike ikkje finnast, så difor er følgjande tatt med i føresegnene: "Dersom ein under utbygging av vegprosjektet oppdagar kulturminne, skal arbeidet stoggast i den utstrekning kulturminnet vert råka av vidare arbeid og fylkeskonservatoren skal underrettast for nærmare gransking på staden (jf. Kulturminneloven §8.2)."

Revisjon A - September 2011 4 Omtale av reguleringsplan; ”E39 kryss rv. 1– Instefjord”

4. Omtale av planforslaget 4.4 Busstopp/bussterminal Det vert regulert eit område for bussknutepunkt og parkering i samband med krysset. Her skal Plan- og profilteikningar for valt løysing ligg ved som tekniske teikningar. det leggjast til rette for at bussane skal kunne køyre av E39 og inn på eit universelt utforma busstopp kor det óg er mogeleg å parkere bil i kort avstand frå busstoppet. 4.1 Standardval Det har blitt jobba mykje med plassering av ein slik bussterminal, for det er litt knapt med plass Ut frå trafikkmengd, fartsgrense og vegtype fell primærvegen inn i dimensjoneringsklassen S2. for å få plass til å svinge eit stort kjøretøy i nærområdet til krysset. Det betyr at det er få eller Normalprofilet for denne vegtypen ser slik ut: ingen alternative plasseringar, med mindre ein ynskjer å gjere eit atskilleg større inngrep i sideareala. Det er som regel lite ynskjeleg for busselskapa å køyre ut frå vegen for å setje av og plukke opp passasjerar. Det er fleire argumenta for likevel å presentere ei slik løysing. For det fyste er dette krysset det viktigaste kryssingspunktet mellom nord-sør-trafikken (på E39) og den som går aust-vest i Gulen. Her er difor eit naturleg knutepunkt for kollektivtransport. I tillegg er det nå både et ynskje og eit krav om å utforme kollektivanlegg etter norma for universell utforming,

noe det ligg betre til rette for i kryssområdet enn der busstopp er plassert i dag. Dei krava til dimensjoneringsklassen som er annleis enn krava i handbøkene er: Som avbøtande middel er det skissert ein teknisk løysing med ein knapp i busskuret som Krav: Horisontalkurveradius ≥ 425 m i kryssområdet. Fråvik sett minste radius til R≥ 320 for passasjerane kan trykke på når dei ynskjer at bussen skal stoppe. Ei slik løysing vil gje bussen betre tilpassing til eksisterande vegkurvatur og sideterreng. eit signal oppe på E39 dersom han må køyre innom terminalen, og tilsvarande mogelegheit til å Krav: Maks overhøgde ≤ 6%. Her er det óg søkt fråvik for å få lov til å byggje med maks køyre rett forbi når det ikkje er passasjerar. overhøgde ≤ 7% for betre tilpassing til eksisterande overhøgde. Sekundærvegen som er med i planen er ut frå dei same faktorane klassifisert i dimensjoneringsklassen A2. Når det gjeld krysset som skal etablerast, og som er hovuddelen av planen, er dette utforma etter rettleiaren HB263 med føresetnad at det skal vera eit fullkanalisert kryss. I utarbeidinga av planforslaget har ein nytta ei lengde på 150 m på breiddeutvidingsstrekning. Denne verdien er vald etter å ha sett nærare på kryss som i stor grad er like som dette.

4.2 Støy Det er ingen bygningar innafor den generelle byggjegrensa for vegane, så det er ikkje utarbeida særskilde tiltak for å minske støyen.

4.3 Landskap Dei nye inngrepa, i all hovudsak fylling ned mot elva, skal utførast slik at dei harmonere både med eksisterande veg og landskapet dei ligg i. Brua skal utformast i tråd med estetikken den har i dag og i samråd med NVE for best tilpassing til elva. Landskapet i planområdet blir i all hovudsak lite endra som fylgje av tiltaket. Det skal ikkje fyllast ned i elva.

Revisjon A - September 2011 5 Omtale av reguleringsplan; ”E39 kryss rv. 1– Instefjord”

5. Konsekvensar 6. Grunnerverv

Ved vurdering av konsekvensar for mindre prosjekt der det ikkje er krav om Den vedtekne reguleringsplanen vil vere juridisk grunnlag for å sikre seg areal til utbygginga, konsekvensutgreiing er det to ulike emne ein vurderer utifrå: Det fyrste er den meir generelle og – i vidaste konsekvens – vera grunnlag for oreigning av grunn og rettigheitar etter plan- og risiko- og sårbarheitsvurderinga der ein ynskjer å beskrive samfunnssikkerheita i arealplanen, bygningslova § 16-2. Normalt vil grunnervervet følgje føremålsgrensa slik at offentlege mens den andre er ei risikovurdering i trafikktryggleikssamanheng. I tillegg har vi óg freista å trafikkområde blir offentleg eigedom. beskrive nokre konsekvensar av prosjektrealisering som vi trur vil vere sentrale. Planteikningane viser kva areal som er regulert til dei ulike formåla. I utgangspunktet skal 5.1 Vurdering av risiko og sårbarheit (ROS) eigedomsgrensene vere minimum 1,0 m frå bygd skjeringstopp/fyllingsfot eller minst 3,0 m frå Krav om å sjå nærare på risiko og sårbarheit i forbindelse med arealplanlegging er heimla i vegkanten. Dei fleste tiltaka i denne planen vert gjennomført på offentleg eigd areal. Tabellen plan- og bygningsloven § 4.3. Formålet er å sikre seg mot at ein gjennom arealdisponering nedanfor viser teoretiske endringar i eigedomstilhøve på naboeigedomar. skapar særleg risiko. Etter gjennomgang av sjekkliste som Statens vegvesen har utarbeida for Mindre avvik i skråningsutslag innanfor område ”Veg - Annen veggrunn” og ”Haldeplass” vil internt bruk har ein komme fram til at det for dette prosjektet ikkje er omstende som treng ein kunne skje som følgje av uventa forhold, som for eksempel grunnforhold eller manglar i grundigare gjennomgang med tanke på risiko- og sårbarheit. kartgrunnlaget. Det kan medføre at areal som skal disponerast til vegformål vil fråvike noe frå Ser ein bort i frå betra trafikktryggleik vil ikkje utbetringane som er planlagde endra på det som visast av formålsgrensene i planen. Areal som ikkje disponerast til vegformål bør eigenskapar ved krysset som ein vurderar med tanke på risiko og sårbarheit. disponerast som tilstøytande formål. Den planlagde ”bussterminalen” vil måtte plasserast i eit område der det i dag er ein økt fare Ved større avvik frå formålsgrensene som visst i planen vil det være behov for å søke om løyve for skred, ras og flaum i frå bekken som kjem ned i nærleiken. Det er ei føresetnad for etter plan- og bygningslova § 20-1 bokstav m) og eventuelt dispensasjon, eller gjennomføre gjennomføring av dette tiltaket at det er mogeleg å sikra området tilfredsstillande mot slikt. Dei mindre endring av reguleringsplanen etter plan- og bygningslova § 12-14 andre ledd. Om foreløpige analysane tilseier at dette er mogeleg, men ei endeleg vurdering av dette må tas fråviket frå reguleringsplanen er så betydelig at det krev løyve etter § 20-1 bokstav m eller etter meir grundige grunnundersøkingar i forbindelse med detaljprosjektering og utarbeiding av mindre endring av reguleringsplan avgjerast av kommunen. byggeplanar. Når anlegget er bygd og ferdig opparbeida vert det gjennomført nøyaktig arealoppmåling som 5.2 Konsekvensar av prosjektrealisering dannar grunnlag for endeleg erstatningsoppgjer. Eigedomsgrenser og gards- og bruksnummer Den viktigaste konsekvensen av å byggje om krysset er betra trafikktryggleik. Det er går fram av plankartet. Grunneigarar og festarar går fram av lista under. hovudmålsetjinga med planarbeidet. Talet på farlege situasjonar og nærulukker vil gå ned, og brukarane vil kunne føle seg tryggare når ein ferdast her. 6.1 Grunneigar- og festarliste Bussterminalen vil det gi eit tryggare og universelt utforma tilbod til dei som reiser kollektivt. Planen vil direkte råke tre eigedomar, i tillegg til Statens vegvesen sin eigedom. Areala i lista er Samtidig vil det verte mogeleg å parkere her for dei som har behov for det. Det óg, til ein viss foreløpige og er meint som ein peikepinn for kor mykje areal som kan verta råka ved realisering av grad, verte mogeleg å omlaste godstransport for vidare distribusjon i Gulen. planen. Realisering av ”bussterminalen” vil óg føre til at det vert vanskelegare å drive jordbruksareala Gnr Bnr Grunneigar/fester Adresse Varig erverv Midlertidig som ligg inntil terminalen. Dette må det takast omsyn til ved endeleg utforming av denne, i nært 121 2 INSTEFJORD, GEIR ELDAR 6863 LEIKANGER 930 m2 2280 m2 samarbeid med grunneigar, slik at konsekvensane for drifta vert så små som mogeleg. 121 3 INSTEFJORD, BJARNE JON 5961 1640 m2 2860 m2 * 121 5 INSTEFJORD, MAGNE EIVIND 5961 BREKKE 230 m2 300 m2 5.3 Risikovurdering (trafikksikkerheit) Vegen er utforma i tråd med HB017, med to godkjende fråvik, og er såleis i utgangspunktet * Areal tilhøyrande eigedom 121/3 er justert som fylgje av planendringane; sjå avsnitt 7.4 noko som skal vere innafor kva ein aksepterer av risiko i vegtrafikken per i dag. Slik Statens vegvesen ser det vil dei planlagde tiltaka både enkeltvis og i sum gjere krysset og dei omliggjande vegstrekningane meir sikre. Det vert såleis mindre risikofylt å kjøre her.

Revisjon A - September 2011 6 Omtale av reguleringsplan; ”E39 kryss rv. 1– Instefjord”

Landbruksavdelinga stadfester sine tidlegare synspunkt om at ein skal øydelegge minst 7. Fråsegn til planen under offentleg ettersyn mogeleg av landbruksarealet i området. I tillegg understreker dei kor viktig det er å sikra tilkomst til jordbruksareal inntil veganlegget. Planen vart handsama i Hovudutval for plan og utvikling i Gulen kommune den 28.01.2011. Der vart det vedtatt å legge planen ut til offentleg ettersyn/høyring. Høyringsfristen vart satt til 22. 7.2 Tiltak og endringar som fylgje av fråsegn mars. Vi har jobba mykje med å vurdere faren for skred i samband med denne planen. Nettopp derfor forstår vi óg grunneigaranes uro og råda i frå NVE godt. Vi har hatt fokus på dette igjennom 7.1 Innkomne fråsegner heile prosessen fram til ferdig plan, og det er baka inn mogelegheit for naudsynt sikring i Det kom inn 3 fråsegn under perioden for offentleg høyring. Alle blei levert innanfor fristen. Det planen. Det var i utgangspunktet planlagd å gå djupare inn i problemstillingane rundt ras, flaum er referert til dei innkomne fråsegnene i dette kapittelet, breva frå dei respektive partane er lagt og skred i samband med byggjeplanane, men vi såg at det som eit tilsvar til fråsegnene var ved som vedlegg. Endringane i planomtalen, dette dokumentet, er så tatt med i eigne fornuftig å gjere dette før planen vart handsama for andre gong av kommunen. underavsnitt slik at det er enkelt å få oversikt over dei. Det er ikkje gjort endringar i dei andre Som fylgje av NVE og Bjarne Instefjord sine fråsegner om rasfare er det difor gjort ei ny delane av dette dokumentet, med unntak av avsnittet “Innhald”. synfaring i kryssområdet med geologar, planansvarlig og ansvarlig for byggjeplanane hjå I tillegg til endringane i planomtala er det gjort endringar i føresegnene og i plankartet. Desse Statens vegvesen. Det var også teke kontakt med Bjarne Instefjord direkte på staden under har fått ny dato og revisjonsbokstav og er det juridiske grunnlaget for vedteken plan. synfaringa for utdjuping av hans tankar rundt skredfaren. I etterkant er det utarbeidd ein rapport Endringane i føresegner og plankart er óg referert til i dette dokumentet. frå denne synfaringa med forslag til tiltak som tek sikte på å oppfylle NVE sine krav til dokumentasjon, samt kommentere Bjarne Instefjord sine tankar. Rapporten er vedlagt denne 7.1.1. Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) planomtala. NVE har mellom anna det overordna ansvaret for statlege forvaltningsoppgåver innan førebygging av skredulukker. Med bakgrunn i dette mandatet uttalar dei seg om skredfaren i 7.2.1. Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) samband med denne reguleringsplanen. Dei peikar på at parkeringsområdet og busskur i Merknaden om at utarbeiding av parkering og busskur må tilfredsstille TEK 10 er brakt vidare til område H1 må følgje Byggteknisk forskrift (TEK10) kap. 7 sine krav om tryggleik mot naturfare. prosjektgruppa som skal jobbe vidare med byggjeplanar for kryssområdet. Dei enkelte tiltaka Dei peikar óg på at områda må tilfredsstille krava til tryggleiksklasse 1, eller synast i plankartet vert ikkje omtalt i samband med reguleringsplanen, anna enn dette. som omsynssone. NVE set til slutt krav om at ein i planomtala synleggjer at det er mogeleg å I tillegg til å påpeike krava i TEK 10 er det gjort endringar i skissert plassering av busskuret. oppnå tilstrekkeleg tryggleik innanfor planområdet. Det er flytta lenger frå den potensielle faren som bekken utgjer, slik at ein eventuell flaum får mindre konsekvensar for området med busskur. 7.1.2. Bjarne Instefjord For å være sikre på at vi kan stette krava NVE visar til, har vi utvida området (L3) for sikring av Bjarne Instefjord er grunneigar og direkte råka av planen. Han er oppteke av sikring mot ras og bekken lengre opp i bekkeløpet og lagt til rette for at bekkeløpet kan rettast noko ut. På den flaum, og påpekar i sitt brev at han som grunneigar har rydda området regulert til måten meiner vi at det er mogeleg å gjere mottiltak mot flaumskred slik at områda langs busshaldeplass(H1) for stein og grus fleire gongar sidan 1979. I tillegg påpeikar han at regulert bekken vert sikre nok. Rapporten i frå geologane går nærare inn på kva tiltak som er tenkt. areal i forbindelse med denne planen utgjer 7.5% av totalt dyrka mark for eigedom 121/3. Til sist spør Bjarne Instefjord om det ikkje hadde vore mogeleg å etablere ei 60 km/t-sone med gangfelt igjennom Instefjord i staden for utbygging av krysset, slik det er løyst gjennom 7.2.2. Bjarne Instefjord Haugsvær i Masfjorden. I tillegg til skred og flaum i bekken er Bjarne Instefjord oppteken av steinsprang og ras som har råka beitemarka hans fleire gonger i løpet av dei årene han har budd og drive garden. Fleire 7.1.3. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane synfaringar har konkludert med at det er minimale sjansar for at eit steinsprang skal kunne råke området som no er regulert til busshaldeplass, men etter samtale med grunneigaren under Miljøvernavdelinga konstaterer at det er lagt vekt på å minimere inngrep i kulturlandskapet, siste synfaring har geologane tilrådd å byggje ein rasvoll ovanfor busshaldeplassen som ein men påpeikar samtidig at planen ikkje er vurdert opp mot Naturmangfaldslova. Dei ynskjer at siste skanse for eventuelle steinsprang. dette vert gjort og at vurderingane vert innarbeidde i avgjerdsgrunnlaget før ny handsaming. I tillegg peikar dei på viktigheten av å ha fokus på miljøomsyn under arbeidet med anlegget. Det Når det gjeld spørsmålet kring etablering av 60 km/t-sone og gangfelt så er det noko som vert vert blant anna oppmoda til å nytte rigg- og marksikringsplan, “grøn time” eller liknande tiltak for vurdert tidlig i prosjektprosessen, men ein har ikkje funne dette tiltaket tilfredsstillande i dette å sikre dette. tilfellet. Eksemplet det vert referert til er ikkje mogeleg å samanlikne seg med då føresetnadane er vidt forskjellige. Til sist peikar miljøvernavdelinga på at ein må, så langt som råd er, sikre eksisterande elvekantvegetasjon og gje rom for naturleg reetablering av vegetasjon langs elva. Det vert gitt råd om å innarbeide krav om kantvegetasjon i pkt. 3 i føresegnene. Beredskapseininga syner til fråsegn frå NVE og legg til grunn at desse vert følgt opp.

Revisjon A - September 2011 7 Omtale av reguleringsplan; ”E39 kryss rv. 1– Instefjord”

7.2.3. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Som oppfylging av Miljøvernavdelinga si fråsegn har naturvitar i Statens vegvesen, Trond Aalstad, laga eit notat der han vurderer planen opp mot Naturmangfaldlova. Notatet er vedlagt. Konsekvensen av denne vurderinga er at det vert lagt til tekst i føresegnenes punkt 2 – Fellesføresegner og at fokuset på miljøomsyn er skjerpa. Kravet om utarbeiding av YM-plan i samband med byggeplanarbeidet tek hand om Miljøvernavdelinga si oppmoding om å nytte rigg- og marksikringsplan eller liknande for å sikre at det er tilstrekkeleg fokus på miljøomsyn under arbeid med veg, bru og sideareal. Alle innspel som går på Ytre Miljø, både dei som er komen som fråsegn no og tidligare, og dei som er komen opp under arbeidet med planen, vert samla i ei eige notat og overlevert prosjekteringsorganisasjonen når planen er godkjend. Når det gjeld reetablering av vegetasjon langs elva vert det lagt til ei setning i føresegnene om dette, under avsnitt 4.2, der det no vert presisert eit krav til kantvegetasjon langs elva.

7.3 Tiltak og oppfølging utover innkomne fråsegn Utover oppfølging av konkrete fråsegn har óg Statens vegvesen følgd opp punkt 3.5 (Naturmiljø) i planomtalen; punktet om potensiale for funn av raudlista beitmarkssopp og av raudlista karplanter knytt til naturbeitemark. Av soppens natur kan ein berre sjekke etter denne på visse tider av året og det er no gjort. Kirstin Flynn frå Miljøfaglig Utredning AS har vore på staden og ikkje funne noko av interesse. Det kan sjå ut som om nedre del av området det potensielt kunne ha vokse slik sopp er gjødsla, og då finn ein ikkje slike raudlista artar. Rapporten frå synfaringa er ikkje ferdig utarbeidd, men fordi det ikkje vart funne artar av interesse går vi vidare i prosessen utan dette dokumentet vedlagd.

7.4 Endringar i areal råka av planen Som ein fylgje av innspela som kom inn under offentleg ettersyn er det gjort endringar i planen for områda H1 og L3. I tillegg er område for omsynssone, HF-1 utvida som fylgje av at underliggjande areal er endra, men dette har ikkje innverknad på arealrekneskapen. Det er berre ein eigedom som vert råka av endringane: Gnr./Bnr. 121/3 Oversikt over dei nye areala, jamfør avsnitt 6.1 i planomtalen. Gnr Bnr Grunneigar/fester Adresse Varig erverv Midlertidig 121 3 INSTEFJORD, BJARNE JON 5961 BREKKE 2230 m2 5260 m2

Revisjon A - September 2011 8 Reguleringsføresegner til reguleringsplan – ”E39 kryss rv. 1 Instefjord”

bygningslova § 12-14 andre ledd. Om fråviket frå reguleringsplanen er så betydelig at det krev REGULERINGSFØRESEGNER løyve etter § 20-1 bokstav m eller mindre endring av reguleringsplan avgjerast av kommunen.

1. Generelt 2.6 Riggområde for veganlegget kan opparbeidast i anleggstida innafor areal som er regulert til Desse reguleringsføresegnene gjeld for det området som på plankartet ligg innanfor ”planens ”Samferdselsanlegg - haldeplass”. Etter bruk skal området som vert nytta til riggområde avgrensing”, sjå plankart datert 1. januar 2011. opparbeidast og setjast i stand i samsvar med føresegnene i reguleringsplanen.

I samsvar med §12-5 og §12-6 i Plan- og bygningslova er areala regulert til følgjande formål og 2.7 Miljøverndepartementet sine retningsliner for vegtrafikkstøy ved planlegging etter plan- og hensynssoner: bygningslova, jf. rundskriv T-1442, skal leggast til grunn for gjennomføring av reguleringsplana.

1.1 Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur (§12-5, nr. 2) 2.8 Dersom ein under utbygging av vegprosjektet oppdagar kulturminne, skal arbeidet stoggast i Veg (V1) den utstrekning kulturminnet vert råka av vidare arbeid og Fylkeskommunen skal underrettast Anna veggrunn – grøntareal (AV1 til AV6) for nærmare gransking på staden (jf. Kulturminneloven §8.2). Haldeplass (H1) 3. Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur (§ 12-5, nr. 2) 1.2 Landbruks-, natur- og friluftsformål (§12-5, nr. 5) 3.1 Det skal ikkje vere nokon avkøyrsler frå E39 i planområdet, men berre tilkopling av kryssarm Område for landbruk (L1 til L4) slik plankartet viser. Frisiktsoner krysset er vist med eige linje.

1.3 Bruk og vern av sjø og vassdrag (§12-5, nr. 6) 3.2 Områda som i plankartet er avsett som ”anna veggrunn – grøntareal” skal i størst mogeleg grad Naturområde i sjø og vassdrag (NV1 og NV2) bevarast slik dei er i dag og ved terrenginngrep i desse skal ein velje løysingar som i størst mogeleg grad samsvarar med omgivnadane. 1.4 Omsynssone (§12-6 - §11-8) a) Sikringssone, høyspent (HF1) 4. Landbruk, natur og friluftsliv (§ 12-5, nr. 5) 2. Fellesføresegner 4.1 LNF-områda skal i størst mogeleg grad bevarast slik dei er i dag og ved terrenginngrep i desse skal ein velje løysingar som i størst mogeleg grad samsvarar med omgivnadane. 2.1 Desse føresegnene gjeld innafor ramma av Plan- og bygningslova med tilhøyrande føresegner. Terrenghandsaming skal gjerast ferdig samtidig med resten av anlegget. Kommunen kan, når særlege grunnar talar for det, tillate mindre vesentlege endringar i plankartet og/eller desse planføresegnene. 4.2 Dei tre områda regulert til ”Landbruk”, L1, L2 og L4, skal nyttast som anleggsbelte for gjennomføringa av tiltaka. Etter bruk skal området opparbeidast og setjast i stand i etter avtale 2.2 Etter at reguleringsplanen, med tilhøyrande reguleringsføresegner er godkjend, er det ikkje med grunneigar. Det skal i tillegg, jevnfør vassressurslova §11, etablerast eit begrensa naturleg høve til å inngå privatrettslege avtalar som er i strid med reguleringsplanen og vegetasjonsbelte langs elva. reguleringsføresegnene. 4.3 Området regulert til ”Landbruk”, L3, er satt av for å kunne gjennomføre sikringstiltak i bekken. Etter bruk skal området opparbeidast og setjast i stand i etter avtale med grunneigar og i 2.3 Omsynet til landskapet skal sikrast gjennom utarbeiding av byggeplanar og ved gjennomføring samsvar med føresegnene i reguleringsplanen. av anlegget. Prinsipp for utforming av sideareal, revegetering og utforming av tekniske anlegg skal gå fram av byggeplanar. Alle inngrep som vert gjort i samband med veganlegget skal utformast mest mogeleg forsiktig og med omtanke for terreng og utsjånad. Noverande 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag (§ 12-5, nr. 6) vegetasjon skal i størst mogeleg grad takast vare på, og ein skal velje løysingar som i størst 5.1 Område regulert til ”Naturområde i sjø og vassdrag” (NV1 og NV2) er regulert for å kunne mogeleg grad samsvarar med omgivnadane. Terrenghandsaming skal gjerast ferdig samtidig gjennomføre bygging av brua. Det skal takast spesielt omsyn til vassdraget og utforming av med resten av anlegget. elvekanten under arbeidene med anlegget. Det skal fremgå av byggeplanane kva tiltak som skal gjerast og det skal utarbeidast eit eige dokument for handtering av avvik i frå desse. 2.4 I samband med YM-plan ved prosjektering skal ein sikre omsynet til sjøaurestammen ved at anleggsarbeid som kan føre til slam og finstoff i elva vert gjennomført på anna tidspunkt enn i 6. Omsynssoner (§ 12-6) smoltutvandringstida (mai til første halvdel av juni) og riggplass skal lokaliserast slik at det ikkje oppstår fare for ureining av vassdraget. 6.1 I sona for høgspent er det restriksjonar på aktivitet. Alle inngrep, både midlertidig og mellombels skal meldast til eigar, BKK. Det er satt ei sikringssone (byggegrense) på 6 meter til kvar side for 2.5 Mindre avvik i skråningsutslag innanfor område ”Veg - Annen veggrunn” og ”Haldeplass” vil luftstrekket. Innanfor denne sona gjeld spesielle restriksjonar for oppføring av bustad og andre kunne skje som følgje av uventa forhold, som for eksempel grunnforhold eller manglar i konstruksjonar. kartgrunnlaget. Det kan medføre at areal som skal disponerast til vegformål vil fråvike noe frå det som visast av formålsgrensene i planen. Areal som ikkje disponerast til vegformål bør disponerast som tilstøytande formål. Ved større avvik frå formålsgrensene som er vist i planen vil det være behov for å søkje om løyve etter plan- og bygningslova § 20-1 bokstav m) og eventuelt dispensasjon, eller gjennomføre mindre endring av reguleringsplanen etter plan- og

Revisjon A, September 2011 1 av 1