Kalkingsplan for Høyanger Kommune, 1997. P P O R T
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Vegliste Desember 2020
Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord -
Forvaltningsplan for Hjort, Gulen Kommune 2019 - 2023
2019 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune 2019 - 2023 Halvor Brosvik Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune Innhaldsliste. side 1.0 Innleiing. 4 1.1 Formål og bakgrunn for forvaltningsplanen 4 2.0 Råmer for hjorteviltforvaltninga 4 2.1 Lovverket 4 2.1.1 Viltlova og tilhøyrande forskrifter 4 2.1.2 Forskrift om forvaltning av hjortevilt 5 2.1.3 Naturmangfaldlova 5 2.1.4 Lov om skogbruk (Skoglova) 6 2.2 Offentleg hjorteforvaltning 6 2.2.1 Nasjonal strategi for forvaltning av hjortevilt 6 2.2.2 Fylkeskommunen 6 2.2.3 Tidlegare planar i Gulen 7 2.3 Viktige retningslinjer for hjorteforvaltninga 7 2.3.1 Minsteareal 7 2.3.2 Teljande areal 8 2.4 Valdsstruktur og lokal organisering 8 2.4.1 Vald og jaktfelt 8 2.5 Bestandsplanbasert forvaltning 9 2.5.1 Bestandsplanar – innhald og prosess 9 2.5.2 Andre tilhøve som er viktige for planarbeidet 10 2.5.3 Tildeling av fellingsløyver med godkjente bestandsplanar 10 2.5.4 Kommunen sitt ansvar i hjorteviltforvaltninga 10 2.5.5 Samarbeid med andre kommunar om hjorteviltforvaltninga 10 3.0 Bestandsstatus for hjorten i Gulen. Statestikk 11 3.1 Sett hjort 11 3.2 Fellingstal 11 3.3 Slaktevekter 13 3.4 Innsamling av kjevar 15 3.5 Uttak fordelt på kjønn 15 1 Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune side 3.6 Vårteljingar 15 3.7 Fallvilt, trafikkdrepne og funne daude eller avliva dyr 16 3.8 Bestandsutvikling 17 3.9 Beiteskader 18 3.9.1 Skog 18 3.9.2 Jord 18 3.9.3 Andre skadeverk 19 3.10 Hjorten og biologisk mangfald 19 3.11 Andre rapportar som seier noko om utviklinga i hjortestammen 20 4.0 Helsa til hjorten -
Kommunedelplan for Trafikktrygging 2013
kommunedelplan for Trafikktrygging 2013-2025 (revisjon av handlingsplan følgjar separat) Gulen kommune JP 14/4309 Sak 11/604 Forslag PLT / FVR, forslag 14.11.2013 Høyringsutkast forslag 11.2.2014 Vedtak 1. gongs høyring, FSK: 12.3.2014 Høyring av tryggingsplan (ca. 6 veke): 25.4.2014 Vedtak kommunestyret, FSK KOM: 23.5.2014 / 12.6.2014 Side 1 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Forord: Planen gjeld vegnettet i heile kommunen og omfattar både fysiske tiltak og tiltak innan opplæring, informasjon, trafikkontroll m.m. Dokumentet er bygd opp med at det er henta inn bakgrunnsinformasjon frå Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Planen byggjer elles på tidlegare arbeid med ”Aksjon Skuleveg”, på (digitalt) trafikksynfaring 2.3.2011 med Statens Vegvesen (Sogn og Fjordane), politiet (lensmannen i Gulen) og representant frå buss sjøfør (Sogn Billag Fjord1). Planen har status som temaplan etter plan og bygningslova. Planen har planID 2011005. Planoppstart med planprogram vart vedteke 12.5.2011. Høyringsfrist 15.9.2011 Planarbeidet vart utsett og teke opp igjen i samband med oppstart for rullering av kommuneplanen for Gulen 2012 – 2024. Planen skal erstatta planen frå 2001 med planID 1999010, vedteke i kommunestyremøte 21. juni 2001, sak 061/01. I tillegg skal handlingsdelen bli oppdatert til dagens situasjon etter denne planen som legg mal for revidering av handlingsdelen basert på prioriteringsgrunnlaget. Side 2 av 22 Kommunedelplan for trafikktrygging Gulen 2013 - 2025 Innhald: 1. Innleiing, bakgrunn og rammer. .......................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn for kommunal trafikktryggingsplan: .............................................................................. 4 Tabell med indeks 100 for året 2002 (tal 310 personar), kjelde SSB: ............................................. 4 1.2 Aktørar i trafikktryggingsarbeidet ................................................................................................ -
Schoolhouse Migrates to Norway
(Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Arts Taste of Norway A “Don’t Hug « Du må gi deg selv barnets Spritz up your grenseløse nysgjerrighet og barnets Me” coma enorme tabbekvote. » cookies Read more on page 15 – Liv Arnesen Read more on page 8 Norwegian American Weekly Vol. 126 No. 40 November 6, 2015 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy Schoolhouse migrates to Norway CYNTHIA ELYCE RUBIN Orlando, Fla. After more than eight decades of serv- ing Norwegian immigrants on the South Da- kota prairie, a one-room country schoolhouse built in 1883 begins a new life in Norway. This is a personal story. It begins in 2000 when Richard Christopher of Letcher, Sanborn County, about 22 miles northwest of Mitchell, read my query in a publica- tion seeking information about an obscure Norwegian-American photographer, O.S. Leeland, who had operated portrait studios in nearby Mount Vernon and Mitchell, S.D. The correspondence that ensued be- tween Christopher and me, at the time a New York City curator and writer who had collected early real photo postcards by Lee- land, ended with a visit when I attended Memorial Day services at Trinity Lutheran Church and cemetery. At that time, I was amazed to find a one-room school in Chris- topher’s backyard. Christopher loved the school that he had attended through the eighth grade. When the Elliott township school district was consoli- dated in 1968, Leet School, like so much in rural America, became a useless anachro- nism. -
1 Ein Reisebericht KOLGROV (Sognesjøen)
Ein Reisebericht KOLGROV (Sognesjøen) auf der Insel Ytre Sula am Ausgang des Sognefjords in der Region Sogn og Fjordane (Haus 111 / 2 bei Borks Ferienhäuser) Am 12.06.08 ging es nun endlich morgens in aller Frühe los mit der Angelreise nach Norwegen. Gebucht war ein Ferienhaus mit Boot für 14 Tage in Kolgrov / Ytre Sula. Die Buchung der Reise inklusive Fähre wurde über Borks Angelreisen vorgenommen. Bei der Reiseplanung machten wir uns Gedanken, wie die Anfahrt zum Haus wohl zeitlich funktionieren würde, da wir nach der Ankunft in Bergen mit Fjord-Line zwei Inlandsfähren zeitgerecht erreichen mussten. Diese stellten laut Fahrplan – der im Internet zu finden ist - die Überfahrt am späten Abend ein. So gingen wir auf Suche nach einer passenden Fährverbindung nach Norwegen / Bergen. Da wir nicht so recht begeistert waren von der Fjord – Line nach unserer ersten Tour, wollten wir diesmal mit Color-Line nach Bergen fahren. Diese stellte aber völlig überraschend ihre Verbindung nach Bergen ein und so mussten wir nun doch wieder bei Fjord-Line buchen. Die Alternative Kiel – Oslo kam wegen der weiten Fahrtstrecke innerhalb Norwegens und der von uns zeitgerecht zu erreichenden Inlandsfähren nicht in Betracht. Na gut, also wieder gebucht bei Fjord – Line und alles passte. Alles ? Nein, Fjord – Line stellte nun seinen Fahrplan wieder um und wir mussten darauf hin unsere Reisezeiten nochmals wieder anpassen, alles im Hinblick auf die pünktlich zu erreichenden Inlandsfähren. Hier sei die Firma Borks doch ausdrücklich lobend erwähnt, die alle unsere Änderungswünsche komplikationslos umsetzte. Möglicherweise hätte es zeitlich für die zu erreichenden Inlandsfähren auch zu anderen Ankunftszeiten in Bergen gepasst, aber das Risiko war uns einfach zu groß, die letzte Inlandsfähre zu verpassen und am Anleger im „Irgendwo“ bis zum nächsten Morgen warten zu müssen. -
3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3. -
Basisovervåking Av Utvalgte Innsjøer I 2019 Overvåkning Og Klassifisering Av Økologisk Tilstand
Overvåkningsrapport M-1722 - 2020 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 Overvåkning og klassifisering av økologisk tilstand UTARBEIDET AV: Norsk institutt for naturforskning (NINA), NORCE Norwegian Research Centre, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 1 KOLOFON Utførende institusjon (institusjonen er ansvarlig for innholder i rapporten) Norsk institutt for naturforskning (NINA), NORCE Norwegian Research Centre, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Ann Kristin Schartau Gunnar Skotte M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 1722 2020 65 17078003 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Schartau, A.K., Birkeland, I.B., Demars, B., H., Hesthagen, T., Hobæk, A., Jensen, T.C., Jenssen, M.T.S., Mjelde, M., Saksgård, R., Skjelbred, B., Velle, G., Walseng. B. Tittel – title ØKOFERSK – delprogram Vest: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019. Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand. Surveillance monitoring of selected lakes in Western Norway 2019. Monitoring and classification of ecological status. Sammendrag – summary Basisovervåkingen ‘ØKOFERSK – delprogram Vest’ omfattet ni innsjøer i 2019, hvorav seks BIOLOK- og tre REFERANSE-sjøer. Både vannkjemiske og biologiske kvalitetselementer indikerer at de fleste BIOLOK-sjøer og REFERANSE-sjøen Movatnet fremdeles er noe forsuret. Kun én innsjø er i svært god tilstand, tre innsjøer er i god, fire er i moderat og én innsjø er i svært dårlig økologisk tilstand. Samlet tilstand er angitt som usikker for syv innsjøer, fordi datagrunnlaget er begrenset til fåtall kvalitetselementer eller det er stort sprik i tilstanden gitt for ulike kvalitetselementer som er følsomme for samme type påvirkning. To innsjøer, Fjellgardsvatnet og Åsvatnet, er angitt med ganske sikker økologisk tilstand fordi det er godt samsvar mellom år og mellom kvalitetselementer. -
I Sogn Rapport
Program for naturforvaltning Opprettet av Norges allmenn- Vassdragsforsk vitenskaplige forskningråd adr. Universitetet i Oslo Postboks 1037, Blindern 0315 SL 3 tlf. 02-454684 MORTENW. MELBY VURDERINGAV FRILUFTSLIVSINTERESSERI FORBINDEL.SEMEDPLANLAGTVASSDRAGS- REGULERINGI KLOVTVEITVASSDRAGETOG CELER AV YNNESDALSVASSDRAGETI SOGN O0GFJORDANE FYLKE OSLO 1987 RAPPORT122 556 (05) V ISBN 82-723I-130-5 "Fra havet i vest - gar rutene gjennom Stolsheimen, men helt her ute i vest ligger et paradis - for den fiskende sommergjest som for den skiløpende vintergjest - og det naturlige sentrum er Austgulhytten, midt mellom Masfjorden, kystleden og Sogne- fjorden. Nå ser det ut som om hytten kan komme i drift igjen, og det vil være til glede for en mengde mennesker - kanskje og- så for Dem!" Bergen Turlags arbok 1952 FORORD Utredningen er utført på oppdrag fra Bergenhalvens Kommunale Kraftselskap i forbindelse med deres planer om utbygging og regu- lering av Kløvtveitvassdraget og deler av Ynnesdalsvassdraget i Sogn og Fjordane fylke. Metoden som er benyttet i utredningen er utviklet ved Miljvern- departementet. Utredningen er i sin helhet bekostet av konsesjonssøkeren, som og- så takkes for et godt samarbeid. Takk også til Jofred Takle, Miljvernavdelingen i Sogn og Fjordane, for nyttige bidrag under rapportskrivingen. Ragnhild Frilseth har tekstbehandlet rapporten. Oslo, november 1987 a-lo, W. Me Morten Wewer Melby INNHOLD 1 . SAMMENDRAG . • . • . 1 2 . INNLEDNING . 3 3. KLOVTVEIT - EN PRESENTASJON 5 3.1. Utbyggings- og underskelsesomradet ................ 5 3. 2. Utbyggingsplanene . 8 3. 3. Regional statusoversikt . 10 3.3.1. Definisjoner 10 3.3.2. Alternative friluftslivsområder i regionen .. 11 3.3.3. Vasskraftutbygging - regional situasjon ..... 12 4 . METODE . 14 5. REGISTRERINGER . 19 5 . -
Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene -
Kulturlandskap Og Kulturmarkstypar I Gulen Kommune
skik SOGN OG FJORDANE DISTRIKTSHØGSKULE, Avdeling for landskapsokologi Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune Turid Helle -~ ¶~! - ~.. ~ - ~. ~ I ~ SamarbeidsgruppaiSogn og Fjordane KULTURLAN DS KAP I Fylkeskultursjefen F~ikesradmannen~pianavdeIinga SOGN OG FJORDANE Fylkesnannen-Miljovernavdelinga Sogn og Fjordane distriktshogskule Bruk og vern. Rapport nr. 1 7 REFERAT Helle, T. 1991: Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapport 17. Sogn og Fjordane distriktshogskule. Avdeling for landskapsøkologi. Gulen kommune har eit variert utval av kulturlandskap og kutturmarkstypar. Dette skuldast mellom anna topografiske variasjonar i kommunen, samt vekslingar i berggrunn, klima og vegetasjon. Utnyttinga av naturgrunnlaget og driftsformene i landbruket er tilpassa både kyst- og innland. Ved utveljing av typeområde er det lagt vekt på å sikre ei geografisk spreling, samt presentere område med høgt biologisk mangfald. Områda er også vurderte med tanke på kulturhistorisk/-etnologisk verneverdi, visuell verknad i landskapet og i høve til friluftsliv og reiseliv. I Gulen er 17 typeområde presenterte. Fem av desse representerer heilskaplege gards- og husmannsmilje, medan to er knytte til stelsmilje. Del andre områda omfattar kulturmarkstypar som slåtteenger, hagemarker, lyngheier, torvmyrar og beitemarker. Kvart typeområde er skildra med omsyn til karaktertrekk, historisk bakgrunn, tilstand og eigna bruk. Naudsynte skjetselstiltak for å bevare typen er skissert. Detaljerte skjøtselsplanar særleg for dei heilskaplege kulturlandskapsmiljea bør utarbeidast. Val av forvaltningsmodell for dei ulike områda vil i stor grad vere avhengig av politiske avgjerdsler og prioriteringar både nasjonalt, fylkeskommunalt, kommunalt og lokalt. Tund Helle, Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Postboks 39, 5801 Sogndal. ABSTRACT Helle, T. 1991: Cultural landscape in Gulen municipality. Cultural landscape in Sogn og Fjordane, maintenance and conservation. -
Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland. -
Vedtak Om Pålegg Om Miljøundersøking Og Uttak Av Rømt Oppdrettsfisk Frå Vassdrag Etter Rømming Ved Slakteriet Brekke AS Sin Lokalitet 13654 Instefjord
Adm.eining: Tilsyns- og miljøseksjonen Sakshandsamer: Haugland/Moberg Telefon: 47361926/41452871 Vår referanse: 19/13269 Dykkar referanse: Slakteriet Brekke AS Dato: 24.09.2019 Att: Sognefjordvegen 47 5961 BREKKE Vedtak om pålegg om miljøundersøking og uttak av rømt oppdrettsfisk frå vassdrag etter rømming ved Slakteriet Brekke AS sin lokalitet 13654 Instefjord Bakgrunn Vi visar til rømmingshending ved Slakteriet Brekke AS sin lokalitet 13654 Instefjord i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Hendinga vart meldt til Fiskeridirektoratet 16. september 2019. Verksemda oppgir at laksen som rømte har ei snittvekt på 3.8 kg. Opptelljinga visar at omfanget av rømminga er ca 17 200 individ. Slakteriet Brekke AS sette ut gjenfangstgarn etter at hendinga vart oppdaga. Fiskeridirektoratet gav 16. september pålegg om utvida gjenfangst i sjø. Gjenfangstområdet er Risnefjorden med ei ytre grense ved Ortneset i vest og Apestoda i aust. Det er per 22. september 2019 gjenfanga 2345 oppdrettslaksar. Selskapet har her rekna med fangst meldt inn av privatpersonar. Rettsleg grunnlag Akvakulturlova § 10. Miljønorm fastset følgjande: Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om Postadresse: Postboks 185, 5804 Bergen | Telefon: 55 23 80 00 Organisasjonsnr: 971 203 420 | E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no | Internett: www.fiskeridir.no merking av akvatiske organismer, bruk av akvatiske organismer som ikke kan formere seg og bruk av fremmede organismer. Akvakulturlova § 11. Miljøovervåking fastset vidare: Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift kreve at den som har eller søker om akvakulturtillatelse skal foreta eller bekoste nødvendige miljøundersøkelser for å dokumentere miljøtilstanden innenfor lokalitetens influensområde ved etablering, drift og avvikling av akvakultur.