Basisovervåking Av Utvalgte Innsjøer I 2019 Overvåkning Og Klassifisering Av Økologisk Tilstand

Overvåkningsrapport M-1722 - 2020

ØKOFERSK – delprogram

VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 Overvåkning og klassifisering av økologisk tilstand

UTARBEIDET AV: Norsk institutt for naturforskning (NINA), NORCE Norwegian Research Centre, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

KOLOFON

Utførende institusjon (institusjonen er ansvarlig for innholder i rapporten) Norsk institutt for naturforskning (NINA), NORCE Norwegian Research Centre, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet

Ann Kristin Schartau Gunnar Skotte

M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer

1722 2020 65 17078003

Utgiver Prosjektet er finansiert av

Miljødirektoratet Miljødirektoratet

Forfatter(e)

Schartau, A.K., Birkeland, I.B., Demars, B., H., Hesthagen, T., Hobæk, A., Jensen, T.C., Jenssen, M.T.S., Mjelde, M., Saksgård, R., Skjelbred, B., Velle, G., Walseng. B.

Tittel – title

ØKOFERSK – delprogram Vest: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019. Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand. Surveillance monitoring of selected lakes in Western Norway 2019. Monitoring and classification of ecological status.

Sammendrag – summary

Basisovervåkingen ‘ØKOFERSK – delprogram Vest’ omfattet ni innsjøer i 2019, hvorav seks BIOLOK- og tre REFERANSE-sjøer. Både vannkjemiske og biologiske kvalitetselementer indikerer at de fleste BIOLOK-sjøer og REFERANSE-sjøen Movatnet fremdeles er noe forsuret. Kun én innsjø er i svært god tilstand, tre innsjøer er i god, fire er i moderat og én innsjø er i svært dårlig økologisk tilstand. Samlet tilstand er angitt som usikker for syv innsjøer, fordi datagrunnlaget er begrenset til fåtall kvalitetselementer eller det er stort sprik i tilstanden gitt for ulike kvalitetselementer som er følsomme for samme type påvirkning. To innsjøer, Fjellgardsvatnet og Åsvatnet, er angitt med ganske sikker økologisk tilstand fordi det er godt samsvar mellom år og mellom kvalitetselementer.

4 emneord 4 subject words Basisovervåking, Innsjøer, Vannforskriften, Surveillance monitoring, Lakes, EU’s Water

Økologisk tilstand Framework Directive, Ecological status

Forsidefoto

Holmevatnet, Sunnfjord i Vestland. Foto: Gaute Velle, NORCE

Forord

Denne rapporten inneholder resultater fra basisovervåkingesprogrammet ØKOFERSK Vest i 2019. Overvåkingen har omfattet totalt ni innsjøer, seks BIOLOK-sjøer og tre REFERANSE- sjøer. Arbeidet er utført som et samarbeid mellom NORCE, NIVA og NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet (kontrakt nr. 17078003 om Økosystemovervåking i ferskvann - delprogram 3). I tillegg inngår noen resultater fra ”Økosystemovervåking i ferskvann – delprogram 6” (Økofersk Sur) koordinert av NIVA (kontrakt 17078006). NORCE har hatt hovedansvar for tilstandsklassifisering av BIOLOK-sjøene samt én REFERANSE-sjø (Fjellgardsvatnet) og NIVA har hatt hovedansvar for de resterene to REFERANSE-sjøene (Movatnet og Åsvatnet).

Prosjektgruppen har bestått av følgende personer med ansvar og arbeidsoppgaver angitt i parentes: Ann Kristin Schartau, NINA (prosjektkoordinator, koordinering av feltarbeid og rapportering, ansvarlig krepsdyr- og bunndyrundersøkelser) Birger Skjelbred, NIVA (prosjektleder, ansvarlig planteplanktonundersøkelser) Gaute Velle, NORCE (prosjektleder, ansvarlig bunndyrundersøkelser BIOLOK-sjøer) Marit Mjelde, NIVA (ansvarlig vannplanteundersøkelser) Randi Saksgård, NINA (ansvarlig fiskeundersøkelser REFERANSE-sjøer) Trygve Hesthagen, NINA (ansvarlig fiskeundersøkelser BIOLOK-sjøer) Benoit Demars, NIVA (vannplanteundersøkelser) Thomas C. Jensen, NINA (krepsdyrundersøkelser) Bjørn Walseng (krepsdyrundersøkelser, kart) Knut Andreas Eikland Bækkelie (bunndyrundersøkelser REFERANSE-sjøer)

Følgende personer har dessuten deltatt i feltarbeidet og hatt ansvar for deler av dette: Anders Hobæk, NIVA (pelagisk og litoral prøvetaking i Movatnet og Åsvatnet, samt assistert i vannplanteundersøkelsene), Erik Friele Lie og Knut Andreas Eikland Bækkelie, NINA (prøvefiske i Åsvatnet og Movatnet). Ina Bakke Birkeland, NORCE (pelagisk og litoral prøvetaking samt rapporteringen av BIOLOK-sjøene).

Vi vil ellers takke alle som på ulike måter har bidratt til gjennomføring av overåkingen i 2019:

NIVAs analyselaboratorium har hatt ansvar for alle vannkjemiske analyser. Vannkjemiske data i vedlegg C ble sammenstilt og kvalitetssikret av Tina Bryntesen. Marthe Torunn Solhaug Jenssen og Isabel Doyer, NIVA har har bidratt med generell feltkoordinering.

Isabel Doyer har bidratt med generell feltkoordinering. Aldersanalyser av fisk er utført av Sigrid Ø. Skoglund, Erik Friele Lie og Randi Saksgård, NINA. Arne Johannessen og Torunn Svanevik Landås, NORCE, har bestemt bunndyr fra BIOLOK-sjøene, mens Terje Bongard, NINA har bestemt bunndyr fra REFERANSE-sjøene. Knut Andreas Eikeland Bækkelie har beregnet bunndyrindeksene. Zofie Cimburova og Tobias Holter, begge NINA har bistått med teknisk hjelp ifm. rapporteringen.

Sigrid Ø. Skoglund, NINA var feltassistent ved prøvefiske i Nystølsvatnet og Holmevatnet og Sara Calabrese og Caroline Mengeot, NIVA har også bidratt som feltassistenter. Videre ville feltarbeidet vanskelig latt seg gjennomføre uten velvillig assistanse og støtte fra lokale

prøvetakere, inkludert vannområdemyndigheter fra de forskjellige vannområdene der innsjøene ligger, samt grunneiere og andre rettighetshavere. Dag Brekke takkes for assistanse ved prøvefiske i Oddmunddalsvatnet. Vi vil gjerne også få takke Sølvi og Torbjørn Leivdal for lån av hytte og båt ved Movatnet (Eid), Tommy Aasen for lån av båt i Åsvatnet, Peder Johan Sandvik for lån av båt i Fjellgardsvatnet, samt Kari, Osmund og Ola Øverland for lån av båt i Røyaravatnet.

Tor Atle Mo, NINA, Gaute Velle, NORCE og Markus Lindholm, NIVA har kvalitetssikret rapporten.

Oslo, juni 2020

Ann Kristin Schartau seniorforsker, NINA

4 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Innhold

Forord ...... 3 Sammendrag ...... 7 Summary...... 9 1. Innledning ...... 10 1.1 Bakgrunn ...... 10 1.2 Mål og innhold ...... 11 2. Presentasjon av innsjøene ...... 12 2.1 Lokalisering ...... 12 2.2 Vanntyper ...... 13 3. Materiale og metoder ...... 15 3.1 Prøvetaking – tidspunkt og omfang ...... 15 3.2 Fysisk-kjemiske parametere ...... 17 3.3 Planteplankton ...... 17 3.4 Vannplanter ...... 18 3.5 Småkreps ...... 18 3.6 Bunndyr ...... 18 3.7 Fisk ...... 19 3.8 Rapportering av data ...... 19 3.9 Klassifiseringsmetodikk ...... 20 3.9.1 Prosedyre for klassifisering ...... 20 3.9.2 Usikkerheter og begrensninger ...... 20 4. Tilstandsvurdering pr. innsjø ...... 23 4.1 Innledning inkl. usikkerhetsvurdering ...... 23 4.2 Holmevatnet ...... 25 4.3 Markhusdalsvatnet ...... 27 4.4 Nystølsvatnet ...... 29 4.5 Oddmunddalsvatnet ...... 31 4.6 Røyravatnet ...... 33 4.7 Svartetjørna ...... 35 4.8 Fjellgardsvatnet ...... 37 4.9 Movatnet ...... 39 4.10 Åsvatnet ...... 41 4.11 Økologisk tilstand alle innsjøer – vurdering av usikkerhet ...... 43 5. Referanser ...... 47 6. Vedlegg ...... 49

5 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Vedlegg A. Stasjonskart ...... 49 Vedlegg B. Vanntemperatur og oksygen ...... 52 Vedlegg C. Vannkjemiske data og siktedyp ...... 55 Vedlegg D. Planteplankton ...... 58 Vedlegg E. Vannplanter ...... 59 Vedlegg F. Småkreps ...... 59 Vedlegg G. Fisk ...... 62

6 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Sammendrag

Denne rapporten inneholder resultater fra basisovervåking i innsjøer 2019 – delprogram Vest, gjennomført iht. vannforskriften/vanndirektivet. Basisovervåkingen startet opp i 2009 og omfatter hovedsakelig overvåking av antatt upåvirkede vannforekomster (referanse- overvåking), samt et lite utvalg påvirkede vannforekomster. Målet er å fastsette økologisk tilstand i de utvalgte innsjøene som grunnlag for vurdering av effekten av langtids storskala endringer. Basisovervåkingen har fokus på de vanligste vanntypene i Norge. Dataene vil dessuten inngå i grunnlaget for framtidig justering og utvikling av klassifiseringssystemet. Overvåkingen i delprogram Vest omfattet totalt ni innsjøer i 2019: Seks forsuringsfølsomme innsjøer som tidligere inngikk i den nasjonale sur nedbør overvåkingen i Norge (BIOLOK) og tre antatte referansesjøer (REFERANSE). Alle innsjøene er forsuringsfølsomme og omfatter følgende innsjøtyper: den svært kalkfattige og svært klare innsjøtypen er representert med fire innsjøer i skog og to innsjøer i fjell, den svært kalkfattige og klare med to innsjøer i lavland og én i skog. To av disse er på grensen til humøse. Innsjøene er gjennomgående små og relativt dype, med et areal fra 0,05 til 2,21 km2, og maksdyp fra 12 til 95 m. Alle biologiske kvalitetselementer (planteplankton, vannplanter, småkreps, litorale bunndyr og fisk) og relevante fysisk-kjemisk parametere ble overvåket i REFERANSE-sjøene. Undersøkelsene i BIOLOK-sjøene ble begrenset til de mest følsomme kvalitetselementene: småkreps, litorale bunndyr, kjemiske forsuringsparametere og eventuelt fisk. I 2019 ble dessuten vannplanter undersøkt for første gang i alle BIOLOK-sjøene. Rapporten inneholder aggregerte data i form av årsgjennomsnitt og beregnede indekser. Primærdataene vil gjøres tilgjengelig i databasen Vannmiljø. I tilstandsvurderingen av den enkelte innsjø er økologisk tilstand presentert for alle parametere og kvalitetselementer som er inkludert i gjeldende klassifiseringssystem. Samlet tilstand for hver innsjø er basert på ”det verste styrer”-prinsippet, men kvalitetselementer/parametere med høy usikkerhet er ikke brukt i den endelige klassifiseringen. REFERANSE-sjøene Fjellgardsvatnet, Movatnet og Åsvatnet, er undersøkt tidligere etter tilsvarende overvåkings- og klassifiseringsmetodikk. For disse innsjøene er resultatene presentert for hvert år med data og samlet for hele perioden.

Resultatene viser at ingen av de tre potensielle referansesjøene som ble overvåket i 2019, er i svært god tilstand mht. alle parametere og kvalitetselementer. To av innsjøene, Fjellgardsvatnet og Åsvatnet, er i god tilstand, mens Movatnet er i moderat tilstand, dog på grensen til god. Resultatene viser at Movatnet fremdeles er påvirket av forsuring. Av de seks BIOLOK-sjøene er Holmevatnet i svært god tilstand, Nystølsvatnet i god tilstand, Markhusdalsvatnet, Oddmunddalsvatnet og Røyravatnet i moderat tilstand (nær god/moderat grensen), mens Svartetjørna får svært dårlig tilstand pga. fravær av forsuringsfølsomme vannplanter. Hvilket kvalitetselement som er avgjørende for innsjøens samlede tilstand varierer, men er stort sett konsistent mellom år for innsjøer som er undersøkt flere ganger. I 2019 er det forsuringsindeksen for vannplanter som er utslagsgivende for tilstanden i Fjellgardsvatnet og Movatnet og i tre av BIOLOK-sjøene, mens fisk bestemmer tilstanden i to innsjøer. Fysisk- kjemiske støtteparametere for hhv. eutrofiering og forsuring er utslagsgivende for tilstanden i én innsjø hver. Innsjøene i ØKOFERSK delprogram Vest er svært kalkfattige, noe som innebærer at ingen av innsjøene er klassifisert med basis i de tre forsuringsindeksene basert på bunndyr, mens

7 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722 småkrepsindeksen LACI-1 er benyttet i klassifiseringen av de to innsjøene med et kalsiuminnhold på 0,5-1 mg/l: Fjellgardsvatnet og Åsvatnet. Alle forsuringsindeksene er likevel rapportert og sammenlignet for alle innsjøene. Småkrepsindeksen indikerer generelt bedre tilstand enn bunndyrindeksene, som samsvarer bedre med innholdet av labilt aluminium. Bunndyrene synes i større grad å fange opp sure episoder med høye konsentrasjoner av aluminium i innsjøer som ellers har en tilfredsstillende vannkjemi. Dette er for eksempel tilfelle i Markhusdalsvatnet og Svartetjørna. På den annen side indikerer bunndyrindeksene enkelte ganger en dårligere tilstand enn det som de vannkjemiske forholdene tilsier.

Begrenset datagrunnlag generelt og mangelfull kunnskap om referansetilstanden spesielt, bidrar til usikkerhet i tilstandsklassifiseringen av fisk, og svært kalkfattige/kalkfattige innsjøer med naturlig lavt artsmangfold sammenlignet med mer kalkrike innsjøer, gir økt usikkerhet i tilstandsklassifiseringen av de fleste biologiske kvalitetselementer. Ikke minst gjelder dette for svært kalkfattige innsjøer med kalsiumkonsentrasjoner <0,5 mg Ca/l. Tilstandsklassifiseringen er angitt som nokså usikker for syv av innsjøene fordi det er stort sprik i tilstanden gitt for ulike kvalitetselementer/parametere som er følsomme for samme type påvirkning, fordi tilstandsvurderingen er basert på et fåtall biologiske kvalitetselementer eller fordi innsjøen ligger på grensen mellom to vanntyper. For to av innsjøene, Fjellgardsvatnet og Åsvatnet, er klassifiseringen angitt som ganske sikker fordi tilstanden er konsistent mellom år og mellom kvalitetselementer følsomme for samme påvirkning.

8 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Summary

This report presents the results of surveillance monitoring of lakes in Western Norway in 2019 according to the requirements of the EU Water Framework Directive. The objectives were to assess the ecological status of the lakes and to validate the national classification system for biological- and supporting physico-chemical quality elements. A total of nine lakes were monitored in 2019, including three potential reference lakes (REFERANSE) and six acidified/ previously acidified lakes (BIOLOK). All lakes are acid-sensitive, and cover lowland-, mid- altitude- and highland lake types with very low alkalinity. They are either very clear or clear, although one is at the clear/mesohumic lake type border. All lakes stratify during summer and have an area and maximum depth of 0.05 to 2.21 km2 and 12 to 95 m, respectively. In the REFERANSE-lakes, the monitoring included all biological quality elements (phytoplankton, macrophytes, littoral and pelagic microcrustaceans, littoral benthic invertebrates and fish), as well as relevant physico-chemical quality elements sensitive to impacts from eutrophication and acidification. In the BIOLOK-lakes, only the quality elements sensitive to acidification were monitored. In 2019, macrophytes were included for the first time as a quality element in these lakes. The one-out-all-out principle was used in the overall classification of a lake, after excluding quality elements with high uncertainty or low relevance. The results indicate that none of the potential reference lakes had high ecological status. Two of the potential reference lakes had good ecological status, whereas one lake had moderate ecological status, although close to the good/moderate boundary. The macrophyte acidification index suggested that this lake (Movatnet in Stad municipality, Vestland county) is still acidified. One BIOLOK-lake (Holmevatnet) had high ecological status and one had good status, whereas three BIOLOK-lakes had moderate and one lake (Svartetjørna) had bad ecological status. Microcrustaceans were combined with littoral benthic fauna in the classification of acid- sensitive lakes. The acidification index based on microcrustaceans normally indicates a somewhat better ecological status than the acidification indices based on littoral benthic fauna. The reason is probably that the microcrustaceans are less sensitive to labile aluminum. In some cases, the biological quality elements, and especially the benthic fauna, indicate poorer status than expected based on the present and past acidification of the lakes. Some of the deviation from high status in the potential reference lakes may be due to data gaps or uncertainties in the classification system, especially for lakes with extremely clear water and lakes close to the alkalinity lake-type border. Further, the high/good class boundary for macrophytes (trophic index) appears to be too stringent. Insufficient data and lack of knowledge about reference conditions contributed to the uncertainty. Moreover, lakes with very low natural biodiversity and very low population densities also contributed to the uncertainty, due to higher risk of not finding indicator taxa essential for classification. In conclusion, the ecological status is considered as uncertain for seven lakes, either because of inconsistent results among quality-elements/years, data limited to only one year, too few quality-elements or closeness to lake-type borders. The classification is considered as especially uncertain for very low alkalinity BIOLOK-lakes with calcium-concentrations <0,5 mg/L since the overall classification of these lakes is mainly based on only one biological quality element (either macrophytes or fish) and supporting physico-chemical parameters. For two lakes, the ecological status is considered as quite certain due to consistent results from several years and among quality elements.

9 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

1. Innledning

1.1 Bakgrunn

Overvåkingsprogrammet Økosystemovervåking i ferskvann (ØKOFERSK) er en videreføring av de tre programmene Økosystemovervåking i ferskvann del I, II og III. Programmet skal dekke overvåking i referansesjøer iht. vannforskriften, og kjemisk og biologisk overvåking av forsuringseffekter.

EUs Rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble integrert i norsk lovverk ved «Forskrift om rammer for vannforvaltningen», heretter omtalt som vannforskriften, som ble vedtatt av regjeringen den 15. desember 2006.

Vannforskriften setter som mål at minst god tilstand i vannforekomstene skal være nådd seinest i 2015 for vannområder i første planperiode, og innen 2021 for resten av landet. Risikoen for ikke å nå miljømålet uten belastningsreduserende tiltak er vurdert i karakteri- seringsarbeidet, basert på eksisterende data. I tilstandsvurderingen skal det tas hensyn til at referansetilstanden kan variere geografisk og med ulike miljøforhold. Biogeografiske regioner og vanlige vanntyper for Norge er presentert i Klassifiseringsveilederen (Veileder 02:2018, Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018)1. Etter karakteriseringen kontrolleres tilstanden ved overvåking, for å undersøke om denne endres gitt de viktigste menneskeskapte belastningene. Det er to hovedtyper av overvåking; basisovervåking (surveillance monitoring sensu vanndirektivet) og tiltaksovervåking (operational monitoring sensu vanndirektivet). Vannforskriften setter ulike krav til hvor det skal overvåkes og hva som skal overvåkes. I tillegg kan man gjennomføre problemkartlegging / supplerende undersøkelser ved behov.

Basisovervåkingen omfatter både overvåking av upåvirkede vannforekomster (referanseover- våking) og vannforekomster påvirket av omfattende menneskelig virksomhet (i overvåkings- veilederen kalt trendovervåking). Både referanseovervåkingen og overvåkingen av påvirkede vannforekomster skal gjennomføres på en slik måte at eventuelle endringer over tid (trender) kan avdekkes med rimelig grad av sikkerhet. Valget av vannforekomster skal være representativt i forhold til økoregioner, vanntyper og tilstandsklasser.

Referansestasjonene skal etableres i vannforekomster med svært god tilstand. Vanndirektivet krever etablering av referanseverdier for alle økologiske kvalitetselementer i alle vanntyper og kategorier av overflatevann (se Anneks II, avsnitt 1.3 og Anneks V, avsnitt 1.1, 1.2 og 1.3.1 i vannforskriften). All senere klassifisering av økologisk tilstand skal gjøres i forhold til disse referanseverdiene. I arbeidet med et nasjonalt klassifiseringssystem for vurdering av økologisk tilstand (se www.vannportalen.no) ble det synliggjort at eksisterende datagrunnlag er for dårlig til å kunne etablere referanseverdier for mange kvalitetselementer og vanntyper, i andre tilfeller er referanseverdiene svært usikre (Poikane mfl. 2011). Antall referansestasjoner i basisovervåkingen må derfor være tilstrekkelig til å redusere denne usikkerheten (Schartau mfl. 2009). Utvalget av referanselokaliteter skal i første omgang tilpasses behovet for å etablere referanseverdier for alle økologiske kvalitetselementer. Det

1 Heretter referert til som Veileder 02:2018.

10 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722 forventes imidlertid at lokaliteter for den framtidige referanseovervåkingen velges ut etter en nærmere evaluering av alle antatte referanselokaliteter.

Basisovervåkingen i ØKOFERSK Vest består av to typer overvåkingslokaliteter: REFERANSE-sjøer er antatt upåvirkede innsjøer2 som overvåkes med tanke på å gi kunnskap om referansetilstand i ulike vanntyper, og denne overvåkingen er en viktig del av basis- overvåkingen under vannforskriften.

I BIOLOK-sjøene måles biologiske effekter av forsuring. Overvåkingen i disse innsjøene omfatter biologisk og kjemisk overvåking i et fast nettverk av forsuringsfølsomme innsjøer med varierende grad av påvirkning. Denne overvåkingen var opprinnelig utformet for å undersøke virkninger av langtransporterte forurensninger og gi data til Norges rapportering til Konvensjonen for langtransporterte og grenseoverskridende luftforurensninger (CLRTAP).

1.2 Mål og innhold

Målsettingen med basisovervåkingen i 2019 har vært å styrke datagrunnlaget for fastsettelse av referanseverdier for ulike kvalitetselementer i vanlige norske innsjøtyper og prøve ut ny metodikk for tilstandsklassifisering av norske vannforekomster iht. Klassifiseringsveilederen (Veileder 02:2018). Dernest vil dataene inngå i datagrunnlaget for framtidig justering og utvikling av klassifiseringssystemet samt utvelgelse av lokaliteter som skal inngå i den framtidige referanseovervåkingen.

I utgangspunktet skal alle kvalitetselementer inkluderes i overvåkingen av alle vannforekomster innenfor basisovervåkingen. Kontrakten omfatter alle biologiske og fysisk- kjemiske kvalitetselementer for alle de antatte referansesjøene (REFERANSE-sjøer) i ØKOFERSK delprogram VEST. For forsurede innsjøer og andre forsuringsfølsomme innsjøer som tidligere var en del av sur nedbør overvåkingen i Norge (BIOLOK-sjøer) er kun de mest forsuringsfølsomme kvalitetselementene inkludert, dvs. småkreps, bunndyr og fisk, samt vannkjemiske forsuringsparametere (se tabell 3.2 og 3.12 i Veileder 02:2018). Vannvegetasjonen som er undersøkt i alle BIOLOK-sjøene i 2019, har ikke vært inkludert i den tidligere sur nedbør overvåkingen. Indekser og parametere som inngår i klassifiseringssystemet og som er inkludert i denne rapporten, er følsomme for enten eutrofiering eller forsuring, og er i liten grad egnet for å avdekke andre typer påvirkninger.

Rapporten inneholder en presentasjon av innsjøene (kap.2), materiale og metoder (kap. 3) og klassifiseringsresultater (alle kvalitetselementer) pr. innsjø og for alle innsjøene samlet (kap. 4). Grunnlagsdata for det enkelte kvalitetselement er presentert i vedlegg.

2 Enkelte av REFERANSE-sjøene kan være noe påvirket, for eksempel av forsuring eller hydromorfologiske inngrep, men antas likevel å fungere som referanser for enkelte kvalitetselementer og parametere.

11 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

2. Presentasjon av innsjøene

2.1 Lokalisering

Totalt ni innsjøer var med i basisovervåkingen i ØKOFERSK Vest i 2019; seks BIOLOK og tre REFERANSE-sjøer (figur 1). Alle innsjøene tilhører økoregion Vest-Norge, mens to ulike vannregioner er representert; Rogaland og Vestland (tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane). Movatnet ligger dessuten på grensen mot Møre og Romsdal.

De fire BIOLOK-trendsjøene har alle vært overvåket årlig siden siste halvdel av 1990-tallet som en del av sur nedbør overvåking i Norge (Schartau mfl. 2016); i 2015-2016 som en del av ØKOFERSK III (Schartau mfl. 2018). Oddmunddalsvatnet (Vaksdal) og Holmevatnet (Gaular) undersøkes hvert fjerde år, siste gang i 2015. To av REFERANSE-sjøene ble første gang undersøkt som en del av basisovervåkingen i 2015 (Lyche-Solheim mfl. 2016), mens Fjellgardsvatnet først ble inkludert fra 2017 (Schartau mfl. 2018). Sistnevnte innsjø har imidlertid vært overvåket årlig siden 1996 som en del av FORSKREF-programmet, senere Nettverk for biologisk mangfold overvåking (Sandlund mfl. 2010).

Utvalget omfatter både antatte referansesjøer med liten påvirkning og innsjøer som er eller har vært forsuret, som beskrevet i den innsjøspesifikke presentasjonen (kap. 4.2-4.10).

Figur 1: Geografisk beliggenhet for de ni innsjøene i ØKOFERSK Vest i 2019. HOLM: Holmevatnet, MARK: Markhusdalsvatnet, NYS: Nystølsvatnet, ODD: Oddmunddalsvatnet, RØY: Røyravatnet, SVART: Svartetjørna, FJE: Fjellgardsvatnet, MOVA: Movatnet, ÅSVA: Åsvatnet. Referanse: REFERANSE-sjø, BIOLOK: innsjø som tidligere inngikk i sur nedbør overvåkingen (redusert prøveprogram). Trendsjøer er sjøer som overvåkes hvert år, men kun 2019- resultatene er presentert i denne rapporten.

12 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

2.2 Vanntyper

Typifisering av innsjøene er vist i tabell 1 og er gjort iht. kap 3.3 i Klassifiseringsveilederen (Veileder 02:2018). Ifølge veilederen er det gitt mulighet for å fastsette innsjøens humustype basert enten på fargetall (mg Pt/l) eller TOC (mg C/l), og tilsvarende kan kalsiumtypen baseres enten på kalsiumkonsentrasjon (mg Ca/l) eller alkalitet (mekv/l). I denne rapporten er vanntypen primært satt med utgangspunkt i fargetall (her kalt humusinnhold) og kalsiumkonsentrasjon da både TOC og alkalitet forventes å være mer følsom for tilførsel av forurensende stoffer; hhv. organisk stoff og forsurende forbindelser. I tilfeller der en innsjø ligger på grensen mellom to eller flere vanntyper, har vi benyttet følgende kriterierier:  Den vanntypen som setter de strengeste klassegrensene er valgt. Siden dette vil avhenge av type påvirkning (eutrofiering vs forsuring) for enkelte parametere, har vi i tillegg gjort en vurdering av hvilken påvirkning som er mest sannsynlig.  I tilfeller der det er mer usikkert hvilke påvirkninger som er mest relevante, har vi benyttet TOC sammen med humusinnhold, eventuelt alkalitet sammen med kalsiumkonsentrasjon, for å fastsette vanntypen.  Innsjøer som har vært overvåket tidligere som en del av basisovervåkingen, har fått beholde den vanntypen som opprinnelig ble satt.

Detaljer om valg av vanntype er angitt i fotnoter under typetabellen (tabell 1).

13 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Tabell 1. Vanntyper for innsjøene som er inkludert i ØKOFERSK Vest i 2019. Kalkinnhold og humusinnhold er gjennomsnittsverdier fra overvåkingsdata i 2019 (samt for tidligere år for innsjøer som har vært med i programmet tidligere). Kommune- og fylkesnavn som gjaldt fram til 2020 er presentert i parentes.

Vannfore- Vanntype Norsk Innsjø-areal maks- Kalsium Alkalitet Farge (mg TOC Innsjø komst-ID Kommune Fylke (Vann-Nett)1 Vanntype beskrivelse type nr. NGIG-type2 Øko-region h.o.h. (m) (km2) dyp (m) (mg Ca/L) (mekv/L) Pt/L) (mg/L) 083-182-R Sunnfjord Vestland (Sogn og Skog, svært kalkfattig, L-N5 Holmevatnet - L201a Vestlandet 582 0,35 >20 0,22 0,017 3,5 0,6 (29741) (Gaular) Fjordane) svært klar, grunn L-N-M001 Vestland LWL12112 Lavland, svært kalkfattig, L-N5 Markhusdalsvatnet 067-26000-L Masfjorden L102b 3 Vestlandet 96 0,27 >20 0,25 0,008 44,4 3,9 (Hordaland) LWL15112 klar, grunn L-N-M002 Sogndal Vestland (Sogn og LWH21113 Fjell, svært kalkfattig, L-N7 Nystølsvatnet 083-1651-L L301b Vestlandet 715 1,25 >25 0,25 0,012 1,4 0,4 (Balestrand) Fjordane) LWH25415 svært klar, grunn L-N-M001 Vestland LWH12112 Fjell, svært kalkfattig, L-N7 Oddmunddalsvatnet 061-26511-L Vaksdal L301b Vestlandet 760 0,30 >20 0,28 0,018 2,5 0,5 (Hordaland) LWH12612 svært klar, grunn L-N-M001 Skog, svært kalkfattig, L-N5 Røyravatnet 038-22548-L Vindafjord Rogaland - L201b 4 Vestlandet 231 0,42 >25 0,39 0,010 13,7 1,6 svært klar, grunn L-N-M001 Vestland LWM12112 Skog, svært kalkfattig, L-N5 Svartetjørna 067-26133-L Masfjorden L202b 3 Vestlandet 302 0,05 >12 0,27 0,010 31,3 3,7 (Hordaland) LWM16112 klar, grunn L-N-M002 LWM21112 Skog, svært kalkfattig, L-N5 Fjellgardsvatnet 038-2034-L Vindafjord Rogaland L201c 4 Vestlandet 157 2,21 95 0,62 0,027 11,0 1,4 LWM21413 svært klar, dyp L-N-M001 Vestland (Sogn og LWM2111n Skog, svært kalkfattig, L-N5 Movatnet 094-1935-L Stad (Eid) L201b Vestlandet 422 1,04 30 0,45 0,019 8,1 1,2 Fjordane) LWM21615 svært klar, grunn L-N-M001 Sunnfjord Vestland (Sogn og LWM2111n Lavland, svært kalkfattig, L-N5 Åsvatnet 084-1738-L L102c Vestlandet 131 1,4 85 0,79 0,026 16,7 2,0 (Førde) Fjordane) LWL27116 klar, dyp L-N-M001 1 Vann-Nett koder som ikke stemmer med faktiske målinger er markert med rødt og korrigerte koder som foreslås basert på målingene er markert med grønt. Kodene er forklart i tabell 3.4 i Veileder 02:2018 med unntak av Ca-kodene 5-8 som representerer de fire Ca-kategoriene 0-0,25, 0,25-0,5, 0,5-0,75 og 0,75-1 mg Ca/l. Vann-Nett kode mangler for en del innsjøer <0,5 km2. 2 NGIG typene (dvs. interkalibrerte vanntyper) som er angitt gjelder for planteplankton, Tot-P, Tot-N og siktedyp (L-Nx), vannplanter (L-N-Mxxx). NGIG typer i kursiv er ikke eksakt lik den norske typen, men er den som kommer nærmest. 3 På grensen mellom klar og humøs. Settes lik klar fordi dette gir de strengeste klassegrensene for forsuringsparametere (føre-var prinsippet), og fordi datagrunnlaget for farge er begrenset. 4 På grensen mellom svært klar og klar. Settes lik svært klar fordi dette gir de strengeste klassegrensene for forsuringsparametere (føre-var prinsippet), og fordi datagrunnlaget for farge er begrenset.

14 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

3. Materiale og metoder

3.1 Prøvetaking – tidspunkt og omfang

Feltarbeidet i de ni innsjøene ble gjennomført i perioden mai - oktober 2019. Tabell 2 viser prøvetakingsfrekvens og tidspunkt for feltarbeidet for de ulike biologiske kvalitetselementene og for de fysisk-kjemiske støtteparameterne.

I BIOLOK-sjøene ble det gjennomført to (Holmevatnet, Oddmunddalsvatnet og Svartetjørna) eller tre (øvrige) feltrunder i løpet av perioden; første feltrunde ble gjennomført i juni og siste i september. På alle feltrundene ble det tatt småkrepsprøver og prøver til vannkjemiske analyser. Bunndyrprøver ble tatt på høsten i alle innsjøene, og i tillegg på våren i alle unntatt Holmevatnet, Oddmunddalsvatnet og Svartetjørna. Holmevatnet, Oddmundalsvatnet og Nystølsvatnet ble prøvefisket. I 2019 ble det også gjennomført en separat vannplante- undersøkelse i alle BIOLOK-sjøene. I forbindelse med et annet overvåkingsprogram (ØKOFERSK SUR) ble det i oktober eller november tatt prøver til vannkjemiske analyser fra alle BIOLOK- sjøer. Disse dataene inngår også i klassifiseringen av innsjøene i denne rapporten.

I de tre REFERANSE-sjøene ble planteplankton og vannkjemi prøvetatt seks ganger i perioden mai - oktober. Bunndyr og småkreps ble prøvetatt henholdsvis to og tre ganger i løpet av denne perioden, der midt-runden for småkreps ble utført i august. Det litorale feltarbeidet ble samkjørt med feltarbeidet for fysisk-kjemiske parametere og planteplankton. Kartlegging av vannplanter ble gjennomført i uke 26 (juni) og prøvefiske ble gjennomført i siste del av august eller starten av september. Feltarbeidet ble gjennomført etter standard metoder beskrevet i Overvåkingsveilederen (Veileder 02:2009; Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009), Klassifiseringsveilederen (Veileder 02:2018), og tidligere overvåkingsrapporter fra basisovervåkingen (se Schartau mfl. 2019), men se kap. 3.2-3.7 for ytterligere informasjon.

Pelagisk og litoralt feltarbeid i BIOLOK-sjøene og REFERANSE-sjøen Fjellgardsvatnet er gjennomført av NORCE mens NIVA har hatt ansvar for feltarbeidet i de resterende REFERANSE- sjøene. NIVA har også hatt ansvar for gjennomføring av vannplantekartleggingen. Prøvefiske i innsjøene ble gjennomført av NINA.

15 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Tabell 2. Prøvetakingsfrekvens og tidspunkt for feltarbeid for de ulike biologiske kvalitetselementene i ØKOFERSK Vest i 2019. PP=planteplankton, VP=vannplanter, SK=småkreps, BD=bunndyr, FI=fisk og for vannkjemiske støtteparametere (VK). Program: REF=REFERANSE, BIO=BIOLOK. Ukenr. angir tidspunkt for pelagisk og litoral prøvetaking. Vannplanter ble undersøkt i uke 28. Fisk ble undersøkt i uke 34-35. (x): prøver tatt i forbindelse med andre undersøkelser; vannplanter i BIOLOK: separat FoU-prosjekt, vannkjemi i BIOLOK under høstsirkulasjonen (prøver tatt i oktober eller november): ØKOFERSK SUR. Innsjø Program Vann-forekomst ID Mai (Uke 21-22) Juni (Uke 23-26) Juli (Uke 28-30) Aug (Uke 32-35) Sept (Uke 37-40) Okt (Uke 42-43) (NVE nr) VK PP VP BD SK FI VK PP VP BD SK FI VK PP VP BD SK FI VK PP VP BD SK FI VK PP VP BD SK FI VK PP VP BD SK FI Holmevatnet BIO 083-182-R (29741) x (x) x1 x x x x (x) Markhusdalsvatnet BIO 067-26000-L x (x) x x x x x x x (x) Nystølsvatnet BIO 083-1651-L x (x) x x x x x x x x (x) Oddmunddalsvatnet BIO 061-26511-L (x) x x x x x x (x) Røyravatnet BIO 038-35-R (22548) x (x) x x x x x x (x) x Svartetjørna BIO 067-26133-L x (x) x x x x (x) Fjellgardsvatnet REF 038-3034-L x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Movatnet REF 094-1935-L x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Åsvatnet REF 084-1738-L x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 1 Vertikalt håvtrekk (dyreplankton) utsatt til uke 28 pga. mye vind.

16 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

3.2 Fysisk-kjemiske parametere

I REFERANSE-sjøene ble temperatur og oksygenkonsentrasjon (mg/l) målt med et YSI 600 instrument, og siktedyp ble målt med en 25 cm Secchiskive. I disse innsjøene ble det tatt integrerte blandprøver fra eufotisk sone i henhold til NS-EN 16698:2015 (tabell A.1), dog begrenset til epilimnion dersom den eufotiske sonen var dypere enn denne. I BIOLOK-sjøene ble vannprøvene tatt som en dypprøve fra ca 0,5 m vanndybde, i tråd med tidligere overvåking.

NIVAs analyselaboratorium har gjennomført alle kjemiske analyser etter akkrediterte metoder. Følgende analyseparametere er målt: pH, ledningsevne (Kond), alkalitet (Alk), farge, total organisk karbon (TOC), turbiditet (Turb860), ammonium (NH4-N), nitrat (NO3-N), total nitrogen (Tot-N)3, fosfat (PO4-P), total fosfor (Tot-P), kalsium (Ca), magnesium (Mg), natrium (Na), kalium (K), klorid (Cl), sulfat (SO4), reaktivt (Al-R) og ikke-labilt aluminium (Al- Il). Labilt aluminium (LAl), ANC, estimert alkalinitet (Alk-E), siktedyp og klorofyll a er beregnet i tråd med tidligere overvåking.

Vurdering av økologisk tilstand for hver av de eutrofieringsrelevante parameterne Tot-P, Tot- N og siktedyp er basert på årsmiddelverdier av de seks prøvene. Tilsvarende er gjort for de forsuringsrelevante parameterne pH og ANC, mens maksimumsverdien gjennom sesongen er brukt for LAl. Klassifiseringen følger de typespesifikke klassegrensene som er angitt i Veileder 02:2018.

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering (Tot-P, Tot-N og siktedyp) og vannkjemiske forsuringsparametere (pH, ANC og LAl) er presentert i den innsjøspesifikke klassifiseringen i kap. 4, mens grunnlagsdata mht. vanntemperatur, oksygeninnhold og fysisk kjemiske parametere er presentert i vedlegg B-C.

3.3 Planteplankton

Planteplankton ble undersøkt i de tre REFERANSE-sjøene (tabell 2). Fra hver innsjø og prøvetakingsdato ble det tatt en blandprøve fra eufotisk sone, dog begrenset til epilimnion dersom den eufotiske sonen var dypere enn denne. Det ble tatt ut prøver til analyse av klorofyll a, vannkjemi og planteplankton fra samme blandprøve. Bearbeiding av planktonprøvene følger standardprosedyre beskrevet i Veileder 02:2018.

Vurdering av økologisk tilstand for planteplankton er basert på klorofyll a, totalt biovolum, trofisk indeks for artssammensetning (PTI, Phytoplankton Trophic Index) og maksimum biovolum av cyanobakterier (Cyanomax). Klassifiseringsmetoden der alle fire indeksene inngår, er interkalibrert med de nordiske landene (Lyche-Solheim mfl. 2014) og presentert i kap. 4.1 i Veileder 02:2018.

3 Det har i senere tid blitt avdekket at oppgitte analyseresultater for Tot-N sannsynligvis er systematisk for lave. Saken er fortsatt under utredning (NIVAs analyselab), men innledende undersøkelser tyder på at avviket er i området 10-40 %, med gjennomsnitt 25 %, for innsjøer. Tot-N er rapportert, men ikke benyttet i tilstandsklassifiseringen av innsjøene i denne rapporten.

17 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Planteplanktonindeksene er presentert i den innsjøspesifikke klassifiseringen i kap. 4, mens grunnlagsdata for planteplanktonindeksene er presentert i figur D.1 og tabell D.1 (vedlegg D).

3.4 Vannplanter

Vannplantene ble undersøkt i alle innsjøene i 2019; i BIOLOK-sjøene som en separat undersøkelse (tabell 2). Prøveanalyser og databearbeiding er utført i henhold til beskrivelse gitt i Veileder 02:2018 og tidligere overvåkingsrapporter fra basisovervåkingen (se Schartau mfl. 2019).

Vurdering av økologisk tilstand i forhold til eutrofiering er basert på trofiindeksen (TIc), mens vurdering i forhold til forsuring i svært kalkfattige og kalkfattige innsjøer er basert på forsuringsindeksen (SIc), jf. Veileder 02:2018.

Vannplanteindeksene er presentert i den innsjøspesifikke klassifiseringen i kap. 4, mens artslister er presentert i tabell E.1 (vedlegg E).

3.5 Småkreps

Det ble tatt prøver av småkreps fra alle de undersøkte innsjøene i 2019 (tabell 2). Fra hver innsjø og prøvetakingsdato ble det tatt tre prøver; én fra den pelagiske stasjonen og to fra innsjøens litoralsone (ulikt substrat). Prøveanalyser og databearbeiding følger standardprosedyre beskrevet i Veileder 02:2018.

I denne rapporten har vi benyttet to ulike indekser basert på småkreps for å vurdere økologisk tilstand mht. forsuring, LACI-1 (Lake Acidification Crustacean Index 1) og LACI-2 (Lake Acidification Crustacean Index 2) for hhv. svært kalkfattige, klare innsjøer (men kun når Ca>0,5 mg/l) og kalkfattige, klare innsjøer (Veileder 02:2018). I klassifiseringen av kalkfattige, klare innsjøer er inngår LACI-2 sammen med bunndyrindeksene for forsuring i en samlet tilstandsklassifisering av invertebrater (se kap. 3.9.1 i Schartau mfl. 2019 for nærmere beskrivelse). Indeksene er også rapportert for andre forsuringsfølsomme innsjøer (humøse svært kalkfattig og kalkfattige), men er ikke brukt i samlet tilstandsklassifisering av disse innsjøene. I tillegg har vi i denne rapporten vurdert forsuringstilstanden mht. andel dafnier i planktonet, men denne er ikke brukt i samlet tilstandsklassifisering av innsjøene.

Alle de tre forsuringsindeksene for småkreps er presentert i figur F.1, mens artslister er presentert i tabell F.1 (vedlegg F).

3.6 Bunndyr

Det ble tatt bunndyrprøver i alle de undersøkte innsjøene i 2019 (tabell 2). Fra hver innsjø og prøvetakingsdato ble det tatt to prøver; én fra innsjøens litoralsone og én fra utløpselven. Prøveanalyser og databearbeiding følger standardprosedyre beskrevet i Veileder 02:2018.

For å vurdere økologisk tilstand i innsjøene benyttet vi tre bunndyrindekser. Dette gjelder indeksene Forsuringsindeks 1, MultiClear (Multimetrisk bunndyrindeks for vurdering av

18 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722 forsuringstilstand i klare innsjøer) og LAMI (Lake Acidification Macroinvertebrate Index). Indeksene ble beregnet for kombinerte prøver (litoral + utløp) fra hver prøvetakingsdato. Beregning av bunndyrindekser og generelle kriterier for valg av hvilke indekser som inngår i tilstandsklassifisering av bunndyr er beskrevet i Veileder 02:20184, samt i overvåkings- rapporten for basisovervåkingen i 2018 (Schartau mfl. 2019), men se også kap. 3.9.2. For terskelindikatoren marflo (Gammarus lacustris) har vi kun angitt om arten er registrert (JA).

Bunndyrindeksene for forsuring er kombinert med småkreps i en samlet tilstandsklassifisering av invertebrater (kalkfattige, klare innsjøer); se kap. 3.9.1 Schartau mfl. (2019) for nærmere beskrivelse.

Bunndyrindeksene er presentert i den innsjøspesifikke klassifiseringen i kap. 4.

3.7 Fisk

Det ble prøvefisket i seks av de ni undersøkte innsjøene i 2019 (tabell 2). Det ble fisket med bunngarn i alle innsjøene, og i Fjellgardsvatnet ble det også satt flytegarn. Fangstutbytte (Cpue) er beregnet som antall fisk fanget pr. 100 m2 garnareal per natt. Oppvekstratio (OR) for ørret er beregnet som beskrevet i kap. 6.3.2 i Veileder 02:2018.

Beregning av fiskeindekser og generelle kriterier for valg av hvilke som inngår i tilstandsklassifisering av fisk er beskrevet i Veileder 02:2018, samt i overvåkingsrapportene for basisovervåkingen i 2017 og 2018 (Schartau mfl. 2018, 2019).

Fiskeindeksene er presentert i den innsjøspesifikke klassifiseringen i kap. 4. Fiskefangster angitt som Cpue per innsjø og fiskeart er presentert i tabell G.2 (vedlegg G). Økologisk tilstand, alders- og lengdefordeling av fisk er presentert i figur G.1-G.3 i dette vedlegget.

3.8 Rapportering av data

I denne rapporten presenteres aggregerte data i form av årsgjennomsnitt av beregnede indekser for 2019 (kap. 4). For REFERANSE-sjøer med mer enn ett år med data, er samlet nEQR presentert for hvert enkelt år og som gjennomsnitt for perioden (kap. 4.17). Feltdata (temperatur- og oksygenprofiler) er gitt i vedlegg B, og kjemiske primærdata og klorofyll a verdier er gitt i vedlegg C. Biologiske data som har betydning for tolkning av klassi- fiseringsdataene er presentert i vedlegg D-G. Primærdataene for alle de biologiske kvalitetselementene og de fysisk-kjemiske parameterne vil bli rapportert til Vannmiljøsystemet innen 30.09.2020. Dette gjelder også data som ikke er brukt i tilstandsklassifiseringen, så sant de tilfredsstiller kravene til datakvalitet.

4 For å kunne fastsette svært god tilstand ved bruk av bunndyrindeksen Forsuringsindeks 1 har vi benyttet en prosedyre som er beskrevet i en tidligere versjon av Klassifiseringsveilederen; se vedlegg V5.3 i Veileder 02:2013 (Direktoratsgruppa for vanndirektivet 2015). Der settes nEQR = 0,9 dersom det er relativt mange individer av svært forsuringsfølsomme bunndyr i alle delprøver.

19 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

3.9 Klassifiseringsmetodikk 3.9.1 Prosedyre for klassifisering Klassifisering av økologisk tilstand av basisovervåkingssjøene følger generelle retningslinjer, indekser og klassegrenser beskrevet i siste versjon av Klassifiseringsveilederen (Veileder 02:2018) og rapporten fra basisovervåkingen i 2018 (Schartau mfl. 2019).

Beregning av EQR og normalisert EQR (nEQR) følger prosedyren beskrevet i Veileder 02.2018, kap. 3.5.5 og tekstboks 3.7. For enkelte parametere/indekser er det ikke fastsatt referanseverdi. Dette gjelder som eksempel Forsuringsindeks-1 og Fangstutbytte aure. I slike tilfeller kan ikke EQR beregnes, og nEQR settes lik midtpunktet i den aktuelle tilstandsklassen. I denne rapporten har vi imidlertid beregnet nEQR ved å bruke formelen beskrevet i tekstboks 3.7 i Veileder 02:2018, men vi har brukt indeksverdien i stedet for EQR- verdien både for observert verdi og for klassegrensene. Denne prosedyren, som gjør det mulig å fastsette om tilstanden ligger nær en klassegrense eller nærmere midten av tilstandsklassen, er ikke eksplisitt beskrevet i Klassifiseringsveilederen, men brukt for flere av de marine indeksene. For tilstandsklassen svært god har vi, for indekser der referanseverdien mangler, satt nEQR = 0,9.

For innsjøer med data fra flere år er tilstandsklassifiseringen gjort separat for hvert år, og for alle årene samlet (se kap. 4.11). Klassifiseringen av alle år samlet er basert på gjennomsnitt av samlet nEQR for hvert av årene. De normaliserte EQR verdiene for hver innsjø er basert på typespesifikke referanseverdier og klassegrenser (Veileder 02:2018). I den innsjøspesifikke presentasjonen (kap. 4.2–4.10) er tilstandsvurderingen basert på data fra 2019. Sammenligning over år er, så langt det er mulig, basert på samme utvalg av kvalitetselementer/ parametere og samme klassifiseringsmetodikk. Det er ytterligere redegjort for dette i kap. 4.11.

For BIOLOK-sjøene foreligger også klassifiseringsdata fra tidligere år (Schartau mfl. 2016). En sammenligning over år er imidlertid ikke inkludert i årets rapport da det er planlagt en egen rapportering av tidstrender i alle BIOLOK-innsjøene (Schartau mfl., under utarb.). I forbindelse med den innsjøspesifikke tilstandsklassifiseringen av BIOLOK-sjøene (se kap. 4.2- 4.7) har vi diskutert resultatene i lys av tidligere tilstandsklassifisering der dette er relevant. 3.9.2 Usikkerheter og begrensninger Kvalitative usikkerhetsvurderingene er basert på vurdering av enkeltindekser og kvalitetselementer, samt på vurdering av den samlede klassifiseringen av hver innsjø på tvers av kvalitetselementer. Begge er angitt i tre nivåer (lav, middels og høy). Vurdering av usikkerhet for enkeltindekser og kvalitetsnivåer er nærmere spesifisert nedenfor (se også tabell 3), mens vurdering av usikkerhet i samlet klassifisering er nærmere forklart i kap. 4.1.

Da flere av indeksene er forholdsvis nye, finnes det begrenset erfaring med dem. Videre er de fleste indeksene utviklet for et begrenset antall vanntyper, med mangelfull kunnskap om hvordan de fungerer for andre vanntyper. For mer informasjon om vurdering av den enkelte indeks viser vi til tidligere rapporter fra basisovervåkingen (se spesielt Schartau mfl. 2017, 2019).

20 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Enkelte parametere/indekser er rapportert, men ikke brukt i den samlede tilstandsvurderingen. For noen indekser er usikkerheten så høy at den foreløpig ikke bør brukes i klassifisering, mens for andre indekser vil usikkerheten avhenge av innsjøtypen og datagrunnlaget for den enkelte innsjø (invertebrater og fisk). Dette gjelder blant annet eutrofieringsindeksen EindexW3 og forsuringsindeksen AindexW5 som primært er utviklet for varmtvannsfiskesamfunn. De er derfor ikke aktuelle i tilstandsvurderingen av innsjøene i denne rapporten før det foreligger et bedre erfaringsgrunnlag for bruk av indeksene i innsjøer med kaldtvannsfiskesamfunn.

På grunn av stor usikkerhet i klassifiseringen, blir invertebrater (bunndyr og småkreps samlet) ikke brukt i den samlede klassifiseringen av humøse innsjøer. For svært kalkfattige innsjøer er særlig bunndyrindeksene usikre, da de primært er utviklet for innsjøer med noe høyere kalsium-konsentrasjon, dvs. kalkfattige innsjøer med kalsium fra 1-4 mg/l. Kun småkrepsindeksen LACI-1 benyttes dersom kalsiumkonsentrasjonen er 0,5-1 mg/l, men verken bunndyr- eller småkreps benyttes ved lavere kalsium-verdier. Forsuringsindekser basert på bunndyr, småkreps og vannplanter, samt de vannkjemiske forsuringsparametere blir ikke benyttet i moderat kalkrike og kalkrike innsjøer, da slike innsjøer ikke anses som forsuringsfølsomme. Informasjon om håndtering av usikkerheter og vekting av indeksene følger for øvrig anbefalinger i Veileder 02:2018.

21 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Tabell 3. Usikkerhet for enkeltindekser og kvalitetselementer benyttet i innsjøklassifiseringen i 2019 (se hovedtekst). Grad av usikkerhet Enkeltindeks/kvalitetselement

Lav usikkerhet: kvalitetselementer/indekser Planteplankton eutrofiering: klorofyll a, totalt

som er interkalibrert eller avledet fra disse i biovolum, PTI og Cyanomax form av publiserte regresjoner, samt ikke- Vannplanter eutrofiering: Tic interkalibrerte indekser/parametere med mye erfaringsgrunnlag. Bunndyr forsuring: MultiClear¹

Total Fosfor, Siktedyp2

pH, ANC, LAl

3 3 Middels usikkerhet: ikke-interkalibrerte Bunndyr forsuring: Forsuringsindeks 1 , LAMI indekser der det finnes noe Småkreps forsuring: LACI-14, LACI-2 erfaringsgrunnlag. Fiskeindeksene5: Norsk endringsindeks for fisk (NEFI), fangstutbytte ørret, bestandsnedgang fisk, forsuringsindeks AindexW5, eutrofieringsindeks EindexW3 Vannplanter forsuring: SIc Total Nitrogen6

Høy usikkerhet: indekser med begrenset Småkreps forsuring: relativ andel dafnier i planktonet erfaringsgrunnlag og indekser som er

benyttet for andre vanntyper/habitater enn indeksene er utviklet for. Disse er ikke inkludert i den endelige tilstandsvurderingen. 1 MultiClear er interkalibrert kun for kalkfattige, klare innsjøer. For andre innsjøtyper vil usikkerheten i klassifiseringen være moderat til høy (jfr. tekst over). 2 Siktedyp har høy usikkerhet i innsjøer med svært lavt og svært høyt humusinnhold, samt ved høy turbiditet. 3 Bunndyrindeksen LAMI er primært utviklet for kalkfattige, klare innsjøer og brukt for andre innsjøtyper vil usikkerhet i klassifiseringen være høy. Tilsvarende gjelder også for Forsuringsindeks 1. 4 Småkrepsindeksen LACI-1 er benyttet i klassifisering av svært kalkfattige, klare innsjøer, men usikkerheten vil øke med avtagende Ca-innhold, og usikkerheten er høy når Ca-innholdet er < 0,5 mg/l. 5 Fiskeindeksen brukes kun i de tilfeller der usikkerheten vurderes som lav eller moderat (vurderes for hver enkelt innsjø basert på datagrunnlaget; se hovedtekst samt vedlegg G). Bruk av den enkelte fiskeindeks er dessuten basert på at kriterier mht. innsamlingsmetodikk, påvirkning og fiskesamfunn er tilfredsstilt (se Veileder 02:2018, kap. 6). 6 Total Nitrogen brukes kun i eutrofierte innsjøer med antatt nitrogenbegrensning (se nærmere forklaring i kap. 3.5.5, trinn 2 i Veileder 02:2018).

22 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

4. Tilstandsvurdering pr. innsjø

4.1 Innledning inkl. usikkerhetsvurdering

I dette kapitlet presenteres tilstandsvurderingen for hver enkelt innsjø, der alle kvalitetselementer og parametere som brukes i den endelige klassifiseringen er inkludert. For alle tabellene i dette kapitlet indikerer de hvite radene for enkeltparametere eller enkeltindekser at det enten ikke er tatt prøver, at det ikke har vært datagrunnlag for å beregne de aktuelle indekser, eller at den aktuelle parameteren eller indeksen ikke er inkludert i den endelige klassifiseringen pga. høy usikkerhet eller manglende relevans (se tabell 3 i kap. 3.9). For mer informasjon om selve klassifiseringsprosedyren som er benyttet, vises det til kap. 3.9.

For hver innsjø er det også gjort en usikkerhetsvurdering knyttet til samlet klassifisering. Usikkerhetsvurderingen er basert på følgende kriterier, der kriterium 1 er overordnet kriterium 2 som igjen er overordnet kriterium 3: 1. Typologi-problemer: a. Vannforekomster som er på grensen mellom to eller flere vanntyper vil ofte ha en mer usikker klassifisering. b. En innsjø som tilhører en vanntype det ikke er utviklet klassifiseringssystem for vil ha en mer usikker klassifisering. 2. Klassifisering basert på kun ett år med måledata, eller der tilstanden varierer mye mellom år, vurderes som mer usikker enn klassifisering basert på tre år med måledata og der tilstanden varierer lite mellom år (gjennomsnitt for perioden +/-¼ tilstandsklasse, hvilket tilsvarer en differanse på <0,05 målt i nEQR). 3. Inkonsistente resultater for kvalitetselementer eller enkeltindekser/parametere innen samme påvirkningstype gir økt usikkerhet. Inkonsistente resultater kan skyldes f.eks. avvikende enkeltmålinger, «tilfeldig» fravær av indikatorarter som normalt burde vært tilstede, eller lite representative data (f.eks. uegnet habitat) og kan gi utslag i form av: a. Dersom tilstanden ikke støttes av flere kvalitetselementer /parametere, vurderes tilstanden som mer usikker enn i innsjøer der ulike kvalitetselementer/parameter gir samme tilstand (men klassifiseringen kan likevel bli vurdert som «ganske sikker» dersom denne er basert på minst tre år med data og forskjellen mellom kvalitetselementer er konsistent mellom år 5). b. Stor forskjell i tilstand mellom indekser for samme påvirkning innen et kvalitetselement.

Det er skilt mellom tre nivåer av usikkerhet; ganske sikker (lav usikkerhet), nokså usikker (middels usikkerhet) og svært usikker (høy usikkerhet). Høy usikkerhet brukes kun unntaksvis: klassifiseringen vurderes som svært usikker dersom innsjøen tilhører en vanntype som

5 For eksempel: En innsjø med hydromorfologiske inngrep i strandsonen vil mest sannsynlig ha en vannplanteflora og en bunnfauna som indikerer at tilstanden ikke er tilfredsstillende (for eksempel moderat), men vannkjemiske støtteparametere og planteplankton kan likevel indikere tilfredsstillende økologisk tilstand. Divergensen mellom kvalitetselementer her er relatert til naturlige forskjeller i litorale og pelagiske områder og ulik følsomhet for den aktuelle påvirkningen. Dersom forskjellen er konsistent mellom år, antas det at tilstanden er moderat, og at klassifiseringen er ganske sikker.

23 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722 mangler klassegrenser eller der det kun finnes klassegrenser for ett kvalitetselement. Klassifiseringen vil vurderes som ganske sikker, dersom vurderingen er basert på minimum tre år med data og kun ett av punktene under kriterium 3 gjelder. Klassifiseringen vil også kunne vurderes som ganske sikker selv om den er basert på kun ett år med data, men ingen av de øvrige kriteriene for høy usikkerhet gjelder for vannforekomsten. Dersom innsjøen ligger på grensen mellom to eller flere vanntyper, kan klassifiseringen likevel bli ganske sikker dersom de aktuelle vanntypene gir samme tilstand og det er høy konsistens mellom år (basert på minimum tre år med data). I alle andre tilfeller blir klassifiseringen nokså usikker.

24 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

4.2 Holmevatnet

Vannforekomst-ID: 083-182-R (29741) Beliggenhet: Sunnfjord, Vestland Vanntype: Norsk type L201a/ L-N5 Typebeskrivelse: Skog, svært kalkfattig, svært klar, grunn Høyde over havet (m): 582 Innsjøareal (km2): 0,35 Maks dyp (m): >20 Påvirkning (program): Forsuring (BIOLOK)

Holmevatnet er en del av Gaularvassdraget. Innsjøen har to innløpselver fra øst. Hovedinnløpet renner fra Nystølsvatnet via Lonevatnet og Storebotnelven drenerer fjellsiden til Storefjellet. Utløpselven renner vestover. Alle prøvene blir tatt ved Holmevasshytten i nordenden av vannet, foruten utløpsprøven som tas rett nedstrøms utløpet av vannet. Innsjøen er lite påvirket av menneskelig aktivitet, bortsett fra RV13 som går langs nordsiden av vannet. Vannkvaliteten er antatt upåvirket av aktivitet i nedslagsfeltet.

Holmevatnet har vært overvåket hvert 4. år siden 1999 som en del av sur nedbør-overvåkingen i Norge, men ble også undersøkt mht. fisk i 1989. Fra 2015 har innsjøen vært en del av basisovervåkingen iht. vannforskriften (se Schartau mfl. 2016 for ytterligere informasjon). Holmevatnet er i 2019 undersøkt for vannplanter, bunndyr, småkreps, fisk og fysisk-kjemiske støtteparametere. Tilstandsvurderingen er basert på fisk og fysisk-kjemiske støtteparametere. Bunndyr og småkreps er utelatt pga. stor usikkerhet i tilstandsklassifiseringen når kalsiuminnholdet <0,5 mg/l. Det ble registrert for få arter til at vannplanteindeksene kan beregnes.

Resultatene fra 2019 indikerer at Holmevatnet har svært god økologisk tilstand (tabell 4). Tilstanden for både fisk og de fysisk-kjemiske støtteparameterne, både mht. eutrofiering og forsuring, indikerer svært god tilstand. I perioden 2011-2014 ble tilstanden til Holmevatnet vurdert til dårlig (Schartau mfl. 2016), men datagrunnlaget er ikke sammenlignbart siden bunndyrindeksene, som den gang trakk tilstanden ned, er utelatt i årets klassifisering. Innsjøen hadde store forekomster av vannmoser, i hvert fall ned til 4-5 m dyp, mens vannvegetasjonen var svært sparsom. Kun noen spredte forekomster av klovasshår Callitiche hamulata ble registrert. Sparsom forekomst av vannplanter er sannsynligvis vanlig for svært kalkfattige innsjøer med så lavt organisk innhold, og som samtidig ligger såpass vindeksponert. Småkrepsindeksen LACI-1 ville, dersom benyttet i tilstandsklassifiseringen, ha gitt svært god økologisk tilstand. Det er dårlig samsvar mellom tilstanden gitt ved småkrepsindeksen og forsuringsindeksene basert på bunndyr (dårlig – svært dårlig).

Det er ikke blitt registrert individer av den vanlige, men svært sensitive vanlig smådøgnflue Baetis rhodani i utløpsprøven i 2019. B. rhodani er heller ikke tidligere blitt registrert i utløpsprøven til Holmevatnet bortsett fra ett individ i høstprøven 2003 og to individer i vårprøven 2007. Overvåking av elvelokaliteter i Gaular, som har pågått siden slutten av 1980- tallet, viser at B. rhodani har rekolonisert Eldals-greina de siste tiåra. Det kan også se ut til at B. rhodani er i ferd med å etablere seg så langt oppe som i utløpselven til Nystølsvatnet, ca 3,5 km fra Holmevatnet.

25 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Holmevatnet har en god bestand av ørret (tabell G.1 og G.2). Økologisk tilstand for ørret i Holmevatnet basert på fangstutbytte har gått fra svært dårlig i 1989 til god i 2011 (se Schartau mfl. 2016), og en videre positiv utvikling til svært god i 2019. Data fra 2015 blir presentert i en egen rapport for tidstrender i alle BIOLOK-sjøene (Schartau mfl., under utarb.). Holmevatnet synes å ha svært god økologisk tilstand i 2019 og tilfredsstiller dermed miljømålet iht. vannforskriften. Klassifiseringen anses som nokså usikker fordi den er basert på et begrenset antall kvalitetselementer.

Tabell 4. HOLMEVATNET Økologisk tilstand angitt for hvert kvalitetselement og parameter som absoluttverdi, tilstandsklasse, EQR verdi og normalisert EQR verdi, og samlet for hele vannforekomsten (nederst). Den samlede vurderingen er basert på det verste styrer-prinsippet. Indekser og parametere uten farge angir manglende data (DD), at kriterier for klassifisering ikke er tilfredsstilt (NA), eller at klassifisering som er for usikker til å inkluderes i totalvurderingen. Grå skrift: indeksen er ikke relevant for vanntypen. SG = Svært god (blå), G = God (grønn), M = Moderat (gul), D = Dårlig (oransje), SD = Svært dårlig (rød).

Kvalitetselement Verdi Klasse EQR nEQR

Biologiske kvalitetselementer Vannplanter: trofisk indeks, TIc NA Vannplanter: forsuringsindeks, SIc NA Totalvurdering vannplanter NA Bunnfauna: forsuringsindeks, Forsuringsindeks 1 0,50 D 0,40 Bunnfauna: forsuringsindeks, MultiClear 1,50 SD 0,36 0,13 Bunnfauna: forsuringsindeks, LAMI 2,86 D 0,68 0,26 Småkreps: forsuringsindeks, LACI-1 0,20 SG 0,83 0,90 Totalvurdering invertebrater NA Fisk: endring fiskesamfunn: NEFI: (generell) NA Fisk: fangstutbytte ørret: CPUE (forsuring/hymo); OR>50 20,8 SG 0,90 Fisk: bestandsnedgang (%) (forsuring/hymo) 0 SG 1,05 1,00 Totalvurdering fisk SG 0,90 Totalvurdering biologiske kvalitetselementer SG 0,90

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Total fosfor, µg/l 1,3 SG 2,25 1,00 Total nitrogen, µg/l 42 SG 3,54 1,00 Siktedyp, m DD Totalvurdering eutrofieringsparametere SG 1,00 pH 5,90 SG 1,00 1,00 ANC, µekv/l 20,5 SG 1,10 1,00 LAl, µg/l 3 SG 0,83 0,93 Totalvurdering forsuringsparametere SG 0,98 Totalvurdering for vannforekomsten SG 0,90

26 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

4.3 Markhusdalsvatnet

Vannforekomst-ID: 067-26000-L Beliggenhet: Masfjorden, Vestland Vanntype (undertype): Norsk type L102b/ L-N5/ L-N-M002 Typebeskrivelse: Lavland, svært kalkfattig, klar, grunn Høyde over havet (m): 96 Innsjøareal (km2): 0,27 Maks dyp (m): >20 Påvirkning (program): Forsuring (BIOLOK)

Markhusdalsvatnet består av to bassenger. Innløpselva renner inn i det vestre bassenget, der prøvene blir tatt. Utløpselva drenerer sørover til Sleirsvatnet. Utløpsprøven ble tidligere tatt ca. 50 m nedstrøms utløpet, men denne delen ble gravd opp for å få grus til vegen. Utløpsprøven ble derfor flyttet til ca. 200 m oppstrøms innløpet i Sleirsvatnet. Berggrunnen består av sure, harde og lite forvitrede bergarter og Ynnesdalsvassdraget som Markhusdalsvatnet er en del av, er kalket. Utløpselva renner inn i den kalkede delen. Det går en traktorvei langs vestsiden av vannet, men innsjøen er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Vannkvaliteten er antatt upåvirket av aktivitet i nedslagsfeltet.

Markhusdalsvatnet har vært overvåket årlig siden 1997; fra 2015 som en del av basisovervåkingen iht. vannforskriften (se Schartau mfl. 2018 for ytterligere informasjon). Markhusdalsvatnet ble i 2019 undersøkt for vannplanter, fysisk-kjemiske støtteparametere, småkreps og bunndyr. Fisk undersøkes kun hvert 4. år. Tilstandsvurderingen er basert på vannplanter og fysisk-kjemiske støtteparametere. Bunndyr og småkreps er utelatt pga. stor usikkerhet i tilstandsklassifiseringen når kalsiuminnholdet <0,5 mg/l.

Resultatene fra 2019 indikerer at Markhusdalsvatnet har en moderat økologisk tilstand (tabell 5). Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering indikerer svært god tilstand og vannkjemiske forsuringsparametere gir god tilstand. Brukt alene ville labilt aluminium (LAl) imidlertid gitt dårlig økologisk tilstand. For de vannkjemiske foruringsparameterne er tilstanden uendret siden 2017 (Schartau mfl. 2019), men tidligere, i perioden 2011-2014 (Schartau mfl. 2016) indikerte også vannkjemien at tilstanden var moderat.

Innsjøen hadde en vannvegetasjon typisk for sure og forsurede næringsfattige innsjøer; med dominans av flerårige kortskuddarter og krypsiv. Trofiindeksen for vannplanter viser god tilstand mens forsuringsindeksen indikerer at innsjøen er forsuret, med moderat tilstand.

Småkrepsindeksen LACI-1 ville, dersom benyttet i tilstandsklassifiseringen, ha gitt svært god økologisk tilstand. Det er dårlig samsvar mellom tilstanden gitt ved småkrepsindeksen og forsuringsindeksene basert på bunndyr (moderat – dårlig).

Det er lite sannsynlig at den lave indeksverdien for bunndyra skyldes forsinket rekolonisering på grunn av lang avstand til refugielokaliteter. Markhusdalsvatnet renner ut i Ynnesdalselva, og denne har vært kalket i en årrekke. Det er derfor kort avstand til populasjoner med forsuringssensitive bunndyr. Blant småkrepsen anses de store vannloppene (dafnier) å være særlig forsuringsfølsomme. Verken i 2019 (se figur F.1) eller tidligere er det funnet dafnier i Markhusdalsvatnet.

27 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Markhusdalsvatnet har en god bestand av ørret. Innsjøen ble prøvefisket sist gang i 2018, og den gang var tilstanden svært god mht. til fisk (Schartau mfl. 2019).

Innholdet av LAl indikerer at Markhusdalsvatnet fremdeles er påvirket av sur nedbør. Det er sannsynlig at LAl påvirker ioneopptak og ionetransport hos bunndyrene (Morris mfl. 1989), og dermed har en negativ påvirkning på bunndyrsamfunnet. Markhusdalsvatnet er nær typegrensen til humøs. Bruk av denne vanntypen ville imidlertid ikke endret samlet tilstand. Markhusdalsvatnet synes å ha en moderat økologisk tilstand i 2019 og tilfredsstiller derfor ikke miljømålet iht. vannforskriften. Innholdet av labilt aluminium indikerer at innsjøen fremdeles er forsuret. Klassifiseringen anses som nokså usikker fordi den er basert på et begrenset antall kvalitetselementer, innsjøen har svært lave Ca-konsentrasjoner og ligger dessuten på grensen mellom innsjøtyper.

Tabell 5. MARKHUSDALSVATNET Økologisk tilstand angitt for hvert kvalitetselement og parameter som absoluttverdi, tilstandsklasse, EQR verdi og normalisert EQR verdi, og samlet for hele vannforekomsten (nederst). Den samlede vurderingen er basert på det verste styrer-prinsippet. Indekser og parametere uten farge angir manglende data (DD), at kriterier for klassifisering ikke er tilfredsstilt (NA), eller at klassifisering som er for usikker til å inkluderes i totalvurderingen. Grå skrift: indeksen er ikke relevant for vanntypen. SG = Svært god (blå), G = God (grønn), M = Moderat (gul), D = Dårlig (oransje), SD = Svært dårlig (rød).

Kvalitetselement Verdi Klasse EQR nEQR

Biologiske kvalitetselementer Vannplanter: trofisk indeks, TIc 62,5 G 0,91 0,69 Vannplanter: forsuringsindeks, SIc -62,5 M 0,48 Totalvurdering vannplanter M 0,48 Bunnfauna: forsuringsindeks, Forsuringsindeks 1 0,50 D 0,40 Bunnfauna: forsuringsindeks, MultiClear 2,75 M 0,65 0,46 Bunnfauna: forsuringsindeks, LAMI 3,11 M 0,74 0,44 Småkreps: forsuringsindeks, LACI-1 0,17 SG 0,72 0,83 Totalvurdering invertebrater NA Fisk: endring fiskesamfunn: NEFI: (generell) DD Fisk: fangstutbytte ørret: CPUE (forsuring/hymo); OR= DD Fisk: bestandsnedgang (%) (forsuring/hymo) DD Totalvurdering fisk Totalvurdering biologiske kvalitetselementer M 0,48

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Total fosfor, µg/l 4,0 SG 0,75 0,88 Total nitrogen, µg/l 130 SG 1,15 1,00 Siktedyp, m DD Totalvurdering eutrofieringsparametere SG 0,88 pH 5,2 SG 0,90 0,84 ANC, µekv/l 19,7 SG 0,92 0,86 LAl, µg/l 26 D 0,10 0,39 Totalvurdering forsuringsparametere G 0,69

Totalvurdering for vannforekomsten M 0,48

28 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

4.4 Nystølsvatnet

Vannforekomst-ID: 083-1651-L Beliggenhet: Sogndal, Vestland Vanntype: Norsk type L301b/ L-N7 Typebeskrivelse: Fjell, svært kalkfattig, svært klar, grunn Høyde over havet (m): 715 Innsjøareal (km2): 1,25 Maks dyp (m): >25 Påvirkning (program): Forsuring (BIOLOK)

Nystølsvatnet ligger i alpin/subalpin sone. Innløpselva Skarvedalselvi renner inn i østenden av vannet og utløpselva renner vestover som en del av Eldalsgreina av Gaular. Alle prøvene i vatnet blir tatt i vestenden utenfor Nystølen seter. Utløpet har et substrat som består av stor stein og blokk og er lite egnet til prøvetaking. Utløpsprøven tas derfor ca. 1 km nedstrøms utløpet. En mindre sideelv kommer inn fra sør på strekningen mellom utløpet og lokaliteten for utløpsprøven. Berggrunnen består av sure, harde og lite forvitrede bergarter. Innsjøen er lite påvirket av menneskelig aktivitet, bortsett fra RV13 som går langs nordsiden av vannet, og noe sauebeiting. Vannkvaliteten er antatt upåvirket av aktivitet i nedslagsfeltet. Nystølsvatnet har vært overvåket årlig siden 1996; fra 2015 som en del av basisovervåkingen iht. vannforskriften (se Schartau mfl. 2018 for ytterligere informasjon). Nystølsvatnet ble i 2019 undersøkt for fysisk-kjemiske støtteparametere, vannplanter, småkreps, bunndyr og fisk. Tilstandsvurderingen er basert på fisk og fysisk-kjemiske støtteparametere. Bunndyr og småkreps er utelatt pga. stor usikkerhet i tilstandsklassifiseringen når kalsiuminnholdet <0,5 mg/l. Vannplanteindeksene kunne ikke beregnes pga. manglende funn av vannplanter.

Resultatene indikerer at Nystølsvatnet har god økologisk tilstand, akkurat på grensen til svært god (tabell 6). Tilstanden for fisk er svært god, mens fysiske-kjemiske støtteparametere indikerer god tilstand for forsuring og svært god tilstand for eutrofiering. Tidligere, både i perioden 2011-2014 (Schartau mfl. 2016) og i 2017 (Schartau mfl. 2018) ble Nystølsvatnet vurdert til å være i moderat økologisk tilstand, men datagrunnlaget er ikke sammenlignbart siden bunndyrindeksene den gang ble brukt i tilstandsklassifiseringen. Det ble ikke observert vannplanter i Nystølsvatnet. Finsedimentet i litoralsona var dekket av vannmoser og begroingsalger. Dominans av vannmoser og lite eller ingen vannplanter er sannsynligvis vanlig for svært kalkfattige fjellsjøer med lavt organisk innhold. Småkrepsindeksen LACI-1 ville, dersom benyttet i tilstandsklassifiseringen, ha gitt svært god økologisk tilstand. Det er altså forholdsvis dårlig samsvar mellom tilstanden gitt ved småkrepsindeksen LACI-1 og forsuringsindeksene basert på bunndyr (god – svært dårlig). Innsjøen er næringsfattig og ligger i alpin/subalpin sone. Det er mye snø i nedslagsfeltet og isen på vannet går ofte så seint som i slutten av juni. I slike innsjøer er tilstands-klassifiseringen basert på bunndyr og småkreps usikker pga. naturlig svært lav biodiversitet (Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018). Ett individ av den svært sensitive vanlig smådøgnflue Baetis rhodani ble registrert i utløpselva fra Nystølsvatnet høsten 2014 og igjen våren 2018. I 2019 ble det registrert ett individ på våren og fem individer på høsten. Overvåking av elvelokaliteter i Gaular, som har pågått siden slutten

29 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722 av 1980-tallet, viser at B. rhodani har rekolonisert Eldals-greina de siste tiåra. B. rhodani er imidlertid ikke registrert i Skarvedalselvi, innløpselva til Nystølsvatnet. Blant småkrepsen anses de store vannloppene (dafniene) å være særlig forsuringsfølsomme. I 2019 ble det for første gang funnet ett individ av Daphnia longispina i Nystølsvatnet (se figur F.1). Nystølsvatnet har i dag en god bestand av ørret (tabell G.1 og G.2). Økologisk tilstand basert på fiskeindeksen fangstutbytte ørret har gått fra moderat i årene før 2007 til god i årene 2011- 2014 (se Schartau mfl. 2016), og videre til svært god i 2019. Data fra 2015 blir presentert i en egen rapport for tidstrender i alle BIOLOK-sjøene (Schartau mfl., under utarb.). Det er vannkjemiske forsuringsparametere som gir den dårligste tilstanden (med en samlet nEQR på 0,80). Nystølsvatnet synes å ha en god økologisk tilstand, og tilfredsstiller derfor miljømålet iht. vanndirektivet. Klassifiseringen anses som nokså usikker fordi den er basert på et begrenset antall kvalitetselementer.

Tabell 6. NYSTØLSVATNET Økologisk tilstand angitt for hvert kvalitetselement og parameter som absoluttverdi, tilstandsklasse, EQR verdi og normalisert EQR verdi, og samlet for hele vannforekomsten (nederst). Den samlede vurderingen er basert på det verste styrer-prinsippet. Indekser og parametere uten farge angir manglende data (DD), at kriterier for klassifisering ikke er tilfredsstilt (NA), eller at klassifisering som er for usikker til å inkluderes i totalvurderingen. Grå skrift: indeksen er ikke relevant for vanntypen. SG = Svært god (blå), G = God (grønn), M = Moderat (gul), D = Dårlig (oransje), SD = Svært dårlig (rød).

Kvalitetselement Verdi Klasse EQR nEQR

Biologiske kvalitetselementer Vannplanter: trofisk indeks, Tic NA Vannplanter: forsuringsindeks, Sic NA Totalvurdering vannplanter NA Bunnfauna: forsuringsindeks, Forsuringsindeks 1 1 G 0,80 Bunnfauna: forsuringsindeks, MultiClear 2,25 SD 0,53 0,19 Bunnfauna: forsuringsindeks, LAMI 3,13 M 0,75 0,45 Småkreps: forsuringsindeks, LACI-1 0,22 SG 0,91 0,94 Totalvurdering invertebrater NA Fisk: endring fiskesamfunn: NEFI: (generell) NA Fisk: fangstutbytte ørret: CPUE (forsuring/hymo); OR=19,8 12,8 SG 0,90 Fisk: bestandsnedgang (%) (forsuring/hymo) 4 SG 1,01 1,00 Totalvurdering fisk SG 0,90 Totalvurdering biologiske kvalitetselementer SG 0,90

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Total fosfor, µg/l 1,3 SG 1,60 1,00 Total nitrogen, µg/l 43 SG 2,94 1,00 Siktedyp, m DD Totalvurdering eutrofieringsparametere SG 1,00 pH 5,9 G 0,92 0,71 ANC, µekv/l 20 SG 0,96 0,89 LAl, µg/l 5 G 0,50 0,80 Totalvurdering forsuringsparametere G 0,80 Totalvurdering for vannforekomsten G 0,80

30 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

4.5 Oddmunddalsvatnet

Vannforekomst-ID: 061-26511-L Beliggenhet: Vaksdal, Vestland Vanntype: Norsk type L301b/ L-N7 Typebeskrivelse: Fjell, svært kalkfattig, svært klar, grunn Høyde over havet (m): 760 Innsjøareal (km2): 0,30 Maks dyp (m): >20 Påvirkning (program): Forsuring (BIOLOK)

Oddmunddalsvatnet ligger i lavalpin sone i nedbørfeltet til Bergsdalsvassdraget. Vannets to innløpselver finnes i vestenden og drenerer Bukkafjellet. Utløpselven renner nord-østover nedover Oddmundsdalen og munner ut i Bergsvatnet. Alle prøvene tas i den østlige halvdelen av vannet. Det er lite menneskelig aktivitet i innsjøens nærområder, og vannkvaliteten er antatt upåvirket av aktivitet i nedslagsfeltet. Oddmunddalsvatnet har vært overvåket hvert 4. år siden 1999 som en del av sur nedbør overvåkingen i Norge, men ble også undersøkt mht. fisk i 1990. Fra 2015 har innsjøen vært en del av basisovervåkingen iht. vannforskriften (se Schartau mfl. 2016 for ytterligere informasjon). Oddmunddalsvatnet er i 2019 undersøkt mht. vannplanter, bunndyr, småkreps, fisk og fysisk-kjemiske støtteparametere. Tilstands-vurderingen er basert på fisk og fysisk- kjemiske støtteparametere. Bunndyr og småkreps er utelatt pga. stor usikkerhet i tilstandsklassifiseringen når kalsiuminnholdet <0,5 mg/l. Vannplanteindeksene kunne ikke beregnes pga. manglende funn av vannplanter. Resultatene fra 2019 indikerer at Oddmunddalsvatnet har en moderat økologisk tilstand (tabell 7). Fysisk-kjemiske støtteparametere indikerer svært god tilstand for eutrofiering og god tilstand for forsuring. Tilstanden mht. fisk indikerer moderat tilstand. I perioden 2011-2014 ble tilstanden til Oddmunddalsvatnet vurdert til svært dårlig (Schartau mfl. 2016), men datagrunnlaget er ikke sammenlignbart siden tilstandsvurderingen den gang også inkluderte bunndyr. Det ble ikke observert vannplanter i Oddmunddalsvatnet. Substratet, som i litoralsona domineres av blokk og stein, med svært lite organisk materiale, er lite egnet for vannvegetasjon, men i en beskyttet bukt er det en frodig forekomst av vannmoser. Dominans av vannmoser og lite eller ingen vannplanter er sannsynligvis vanlig for svært kalkfattige fjellsjøer med lavt organisk innhold.

Småkrepsindeksen LACI-1 ville, dersom benyttet i tilstandsklassifiseringen, ha gitt god økologisk tilstand. Forsuringsindeks-1 ville gitt tilsvarende tilstand, mens de øvrige to forsuringsindeksene basert på bunndyr ville gitt svært dårlig tilstand.

Den svært sensitive vanlig smådøgnflue Baetis rhodani har tidligere ikke blitt registrert i utløpsprøven i Oddmunddalsvatnet, men i 2019 ble det registrert 60 individer. Det drenerer noen bekker ut i hovedelven fra Oddmunddalsvatnet, men hovedparten av vannkilden kommer fra Oddmunddalsvatnet. Småkrepsfaunaen er fortsatt preget av forsuringsindikatorer som bruntvannskreps Acantholeberis curvirostris, mosenebbkreps Alona rustica og myrvannshops Diacyclops nanus.

31 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Oddmunddalsvatnet har en tynn bestand av ørret (tabell G.1 og G.2). Årsaken til dette er antatt å være forsuring, men klimatiske forhold kan også spille inn. Økologisk tilstand for ørret i Oddmunddalsvatnet er moderat. Tilsvarende var også tilstanden ved undersøkelse i 2011 (Schartau mfl. 2016). Data fra 2015 blir presentert i en egen rapport hvor tidstrender i alle BIOLOK-innsjøene rapporteres (Schartau mfl., under utarb.). Oddmunddalsvatnet synes å ha moderat økologisk tilstand i 2019 og tilfredsstiller dermed ikke miljømålet iht. vannforskriften. pH indikerer at innsjøen fremdeles er noe forsuret. Klassifiseringen anses som nokså usikker fordi den er basert på et begrenset antall kvalitetselementer.

Tabell 7. ODDMUNDDALSVATNET Økologisk tilstand angitt for hvert kvalitetselement og parameter som absoluttverdi, tilstandsklasse, EQR verdi og normalisert EQR verdi, og samlet for hele vannforekomsten (nederst). Den samlede vurderingen er basert på det verste styrer-prinsippet. Indekser og parametere uten farge angir manglende data (DD), at kriterier for klassifisering ikke er tilfredsstilt (NA), eller at klassifisering som er for usikker til å inkluderes i totalvurderingen. Grå skrift: indeksen er ikke relevant for vanntypen. SG = Svært god (blå), G = God (grønn), M = Moderat (gul), D = Dårlig (oransje), SD = Svært dårlig (rød).

Kvalitetselement Verdi Klasse EQR nEQR

Biologiske kvalitetselementer Vannplanter: trofisk indeks, TIc NA Vannplanter: forsuringsindeks, SIc NA Totalvurdering vannplanter NA Bunnfauna: forsuringsindeks, Forsuringsindeks 1 1 G 0,80 Bunnfauna: forsuringsindeks, MultiClear 1,50 SD 0,36 0,13 Bunnfauna: forsuringsindeks, LAMI 2,73 SD 0,65 0,20 Småkreps: forsuringsindeks, LACI-1 0,14 G 0,57 0,68 Totalvurdering invertebrater NA Fisk: endring fiskesamfunn: NEFI: (generell) NA Fisk: fangstutbytte ørret: CPUE (forsuring/hymo); OR<25 4 M 0,53 Fisk: bestandsnedgang (%) (forsuring/hymo) 21,2 G 0,83 0,65 Totalvurdering fisk M 0,53 Totalvurdering biologiske kvalitetselementer M 0,53

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Total fosfor, µg/l 1,7 SG 1,20 1,00 Total nitrogen, µg/l 64 SG 1,94 1,00 Siktedyp, m DD Totalvurdering eutrofieringsparametere SG 1,00 pH 5,7 M 0,88 0,58 ANC, µekv/l 17 SG 0,94 0,84 LAl, µg/l 5 G 0,50 0,80 Totalvurdering forsuringsparametere G 0,74 Totalvurdering for vannforekomsten M 0,53

32 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

4.6 Røyravatnet

Vannforekomst-ID: 038-35-R (NVE nr 22548) Beliggenhet: Vindafjord, Rogaland Vanntype: Norsk type L201b/ L-N5/ L-N-M001 Typebeskrivelse: Skog, svært kalkfattig, svært klar, grunn Høyde over havet (m): 231 Innsjøareal (km2): 0,42 Maks dyp (m): >25

Påvirkning: Forsuring (BIOLOK)

Røyravatnet drenerer ut i Vikedalselva nedstrøms Fjellgardsvatnet i Vikedalsvassdraget. Vannet ligger i den sørvestre delen av nedslagsfeltet, og drenerer noen mindre innsjøer fra vest. Vassdraget er fattig på kalsium, og utløpet av Røyravatnet har ofte noe lavere pH enn innløpet til Fjellgardsvatnet. Det er ingen husstander rundt innsjøen, men det går sau og storfe på beite i nedbørfeltet i sommerhalvåret. Vannkvaliteten er antatt upåvirket av aktivitet i nedslagsfeltet.

Røyravatnet har vært overvåket årlig siden 1997; fra 2015 som en del av basisovervåkingen iht. vannforskriften (se Schartau mfl. 2018 for ytterligere informasjon). I 2019 ble Røyravatnet undersøkt for vannplanter, småkreps, bunndyr og fysisk-kjemiske støtteparametere. Fisk undersøkes kun hvert 4. år. Tilstandsvurderingen er basert kun på vannplanter og vannkjemi. Bunndyr og småkreps er utelatt pga. stor usikkerhet i tilstandsklassifiseringen når kalsiuminnholdet <0,5 mg/l.

Resultatene indikerer at Røyravatnet har moderat økologisk tilstand, på grensen til god (tabell 8). Det er vannplanter som gir denne tilstanden. Fysisk-kjemiske støtteparametere indikerer svært god økologisk tilstand for eutrofiering og god økologisk tilstand for forsuring. Tidligere biologisk overvåking indikerer også at tilstanden er moderat, selv om denne har vært basert på andre kvalitetselementer (Schartau mfl. 2016, 2018). Vannvegetasjonen var typisk for sure næringsfattige innsjøer, med dominans av flerårige kortskuddarter og krypsiv, men også de forsuringssensitive artene tusenblad Myriophyllum alterniflorum og vanlig tjønnaks Potamogeton natans var vanlige. Trofiindeksen for vannplanter viser svært god tilstand. Vannvegetasjonen ble undersøkt i 2001, og artssammensetningen i 2019 er omtrent den samme som den gang, bortsett fra manglende gjenfunn av den forsuringssensitive klovasshår Callitriche hamulata. Småkrepsindeksen LACI-1 ville, dersom benyttet i tilstandsklassifiseringen, ha gitt svært god økologisk tilstand. Det er nokså dårlig samsvar mellom tilstanden gitt ved småkrepsindeksen LACI-1 og forsuringsindeksene basert på bunndyr (god – moderat).

Bunndyrene i Vikedalsvassdraget har vært negativt påvirket av forsuring siden slutten av 1970- tallet (Raddum og Fjellheim 1984). Resultatene fra 2018 og 2019 indikerer at tilstanden kan ha bedret seg noe de siste årene. Det har vært sporadiske funn av den svært forsuringssensitive vanlig smådøgnflue Baetis rhodani; og fem individer ble funnet høsten 2019. Verken i 2019 eller tidligere er det funnet forsuringsfølsomme dafnier i Røyravatnet, og alle de mest forsuringstolerante artene av småkreps er fremdeles til stede (tabell F.1).

33 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Røyravatnet har en god bestand av ørret og en moderat/tynn bestand av røye. Tidligere fiskeundersøkelser indikerer at tilstanden for fisk er god (Schartau mfl. 2018).

Innholdet av labilt aluminium (LAl) indikerer at innsjøen fremdeles er forsuret, og brukt alene ville denne gitt moderat tilstand. Også tidligere overvåking indikerer at det forekommer korte episoder med surere vann i Røyravatnet (Schartau mfl. 2018, 2019). Det er sannsynlig at LAl påvirker ioneopptak og ionetransport hos bunndyrene (Morris mfl. 1989), og dermed har en negativ påvirkning på bunndyrsamfunnet. Røyravatnet synes å ha en moderat økologisk tilstand, og tilfredsstiller derfor ikke miljømålet iht. vanndirektivet. Innholdet av labilt aluminium indikerer at innsjøen fremdeles er forsuret. Klassifiseringen anses som nokså usikker fordi tilstanden ligger på grensen mellom moderat og god og fordi den er basert på et begrenset antall kvalitetselementer.

Tabell 8. RØYRAVATNET Økologisk tilstand angitt for hvert kvalitetselement og parameter som absoluttverdi, tilstandsklasse, EQR verdi og normalisert EQR verdi, og samlet for hele vannforekomsten (nederst). Den samlede vurderingen er basert på det verste styrer-prinsippet. Indekser og parametere uten farge angir manglende data (DD), at kriterier for klassifisering ikke er tilfredsstilt (NA), eller at klassifisering som er for usikker til å inkluderes i totalvurderingen. Grå skrift: indeksen er ikke relevant for vanntypen. SG = Svært god (blå), G = God (grønn), M = Moderat (gul), D = Dårlig (oransje), SD = Svært dårlig (rød).

Kvalitetselement Verdi Klasse EQR nEQR

Biologiske kvalitetselementer Vannplanter: trofisk indeks, TIc 70 G 0,87 0,68 Vannplanter: forsuringsindeks, SIc -50 M 0,59 Totalvurdering vannplanter M 0,59 Bunnfauna: forsuringsindeks, Forsuringsindeks 1 0,75 M 0,60 Bunnfauna: forsuringsindeks, MultiClear 3 M 0,71 0,55 Bunnfauna: forsuringsindeks, LAMI 3,71 G 0,88 0,70 Småkreps: forsuringsindeks, LACI-1 0,21 SG 0,86 0,92 Totalvurdering invertebrater NA Fisk: endring fiskesamfunn: NEFI: (generell) DD Fisk: fangstutbytte ørret: CPUE (forsuring/hymo); OR= DD Fisk: bestandsnedgang (%) (forsuring/hymo) DD Totalvurdering fisk Totalvurdering biologiske kvalitetselementer M 0,59

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Total fosfor, µg/l 2,3 SG 1,33 1,00 Total nitrogen, µg/l 133 SG 1,13 1,00 Siktedyp, m DD Totalvurdering eutrofieringsparametere SG 1,00 pH 5,74 G 0,90 0,62 ANC, µekv/l 32,4 SG 1,06 1,00 LAl, µg/l 11 M 0,23 0,56 Totalvurdering forsuringsparametere G 0,73

Totalvurdering for vannforekomsten M 0,59

34 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

4.7 Svartetjørna

Vannforekomst-ID: 067-26133-L Beliggenhet: Masfjorden, Vestland Vanntype: Norsk type L202b/l-N5/ L- N-M002 Typebeskrivelse: Skog, svært kalkfattig, klar, grunn Høyde over havet (m): 302 Innsjøareal (km2): 0,05 Maks dyp (m): >12

Påvirkning (program): Forsuret (BIOLOK)

Svartetjørna har et lite nedbørfelt, ingen innsjøer oppstrøms og ingen tydelig innløpselv. Vatnet er demmet opp en halv til en meter med en plankedemning. Utløpsbekken renner ut i sør- vestenden av vatnet, og inn i Haugsdalselva som er regulert. Svartetjørna er fisketom, men det har vært sporadiske utsettinger av aure. Det er omdannede bergarter med glimmer-gneis i nedslagsfeltet. Vannkvaliteten er antatt upåvirket av aktivitet i nedslagsfeltet.

Svartetjørna har vært overvåket årlig siden 1997; fra 2015 som en del av basisovervåkingen iht. vannforskriften (se Schartau mfl. 2018 for ytterligere informasjon). I 2019 ble Svartetjørna undersøkt for fysisk-kjemiske støtteparametere, vannplanter, småkreps, og bunndyr. Tilstandsvurderingen er basert på vannplanter og fysisk-kjemiske støtteparametere. Bunndyr og småkreps er utelatt pga. stor usikkerhet i tilstandsklassifiseringen når kalsiuminnholdet <0,5 mg/l.

Resultatene indikerer at Svartetjørna har svært dårlig økologisk tilstand (tabell 9). Det er vannplanter som gir denne tilstanden. Fysisk-kjemiske støtteparametere indikerer svært god tilstand mht. eutrofiering og god tilstand mht. forsuring.

Innsjøen hadde en vannvegetasjon typisk for sure og forsurede næringsfattige innsjøer; med størst forekomst av flerårige kortskuddarter og krypsiv. Trofiindeksen for vannplanter viser svært god tilstand. Alle registrerte arter er tolerante overfor forsuring og forsuringsindeksen indikerer svært dårlig tilstand. Småkrepsindeksen LACI-1 ville, dersom benyttet i tilstandsklassifiseringen, ha gitt svært god økologisk tilstand. Det er dårlig samsvar mellom tilstanden gitt ved småkrepsindeksen og forsuringsindeksene basert på bunndyr (dårlig – svært dårlig). Siden innsjøen er næringsfattig og med Ca-konsentrasjoner <0,5 mg/l, er tilstandsklassifiseringen basert på bunndyr og småkreps usikker pga. naturlig svært lav biodiversitet.

Vannet har ingen innløpsbekk, og utløpsbekken er liten og kan antageligvis tørke inn i somre med lite nedbør. Dette kan være medvirkende årsak til den dårlige tilstanden for bunndyr, da dataene er basert på prøver fra utløpet i tillegg til litorale prøver fra innsjøen. Blant småkrepsen anses de store vannloppene (dafnier) å være særlig forsuringsfølsomme. Verken i 2019 eller tidligere er det funnet dafnier i Svartetjørna, og alle de mest forsuringstolerante artene av småkreps er fremdeles til stede (tabell F.1).

Innholdet av LAl i Svartetjørna indikerer at innsjøen fremdeles er kraftig forsuret og brukt alene ville denne gitt dårlig tilstand. Også tidligere overvåking indikerer at det forekommer episoder med surstøt i Svartetjørna (Schartau mfl. 2016, 2018, 2019). LAl kan påvirke ioneopptak og

35 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722 ionetransport hos bunndyrene (Morris mfl. 1989), og ha en negativ påvirkning på bunndyrsamfunnet.

Svartetjørna synes å ha en svært dårlig økologisk tilstand og tilfredsstiller derfor ikke miljømålet iht. vannforskriften. Innholdet av labilt aluminium indikerer at innsjøen fremdeles er forsuret. Klassifiseringen anses som nokså usikker fordi datagrunnlaget for vannplanter er begrenset til ett år, og fordi kvalitetselementer som er følsomme for samme påvirkning gir dels svært forskjellig tilstand.

Tabell 9. SVARTETJØRNA Økologisk tilstand angitt for hvert kvalitetselement og parameter som absoluttverdi, tilstandsklasse, EQR verdi og normalisert EQR verdi, og samlet for hele vannforekomsten (nederst). Den samlede vurderingen er basert på det verste styrer-prinsippet. Indekser og parametere uten farge angir manglende data (DD), at kriterier for klassifisering ikke er tilfredsstilt (NA), eller at klassifisering som er for usikker til å inkluderes i totalvurderingen. Grå skrift: indeksen er ikke relevant for vanntypen. SG = Svært god (blå), G = God (grønn), M = Moderat (gul), D = Dårlig (oransje), SD = Svært dårlig (rød).

Kvalitetselement Verdi Klasse EQR nEQR

Biologiske kvalitetselementer Vannplanter: trofisk indeks, TIc 100,00 SG 1,03 1,00 Vannplanter: forsuringsindeks, SIc -100,00 SD 0,00 Totalvurdering vannplanter SD 0,00 Bunnfauna: forsuringsindeks, Forsuringsindeks 1 0 SD 0,00 Bunnfauna: forsuringsindeks, MultiClear 2,50 D 0,59 0,34 Bunnfauna: forsuringsindeks, LAMI 2,33 SD 0,55 0,17 Småkreps: forsuringsindeks, LACI-1 0,19 SG 0,79 0,88 Totalvurdering invertebrater NA Fisk: endring fiskesamfunn: NEFI: (generell) DD Fisk: fangstutbytte ørret: CPUE (forsuring/hymo); OR= DD Fisk: bestandsnedgang (%) (forsuring/hymo) DD Totalvurdering fisk Totalvurdering biologiske kvalitetselementer SD 0,00

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Total fosfor, µg/l 2,7 SG 1,13 1,00 Total nitrogen, µg/l 100 SG 1,51 1,00 Siktedyp, m DD Totalvurdering eutrofieringsparametere SG 1,00 pH 5,42 SG 0,93 0,89 ANC, µekv/l 22,7 SG 0,94 0,90 LAl, µg/l 28 D 0,09 0,36 Totalvurdering forsuringsparametere G 0,72 Totalvurdering for vannforekomsten SD 0,00

36 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

4.8 Fjellgardsvatnet

Vannforekomst-ID: 038-2034-L Beliggenhet: Vindafjord, Rogaland Vanntype: Norsk type L201c/ L-N5/ L-N-M001 Typebeskrivelse: Skog, svært kalkfattig, svært klar, dyp Høyde over havet (m): 157 Innsjøareal (km2): 2,21 Maks dyp (m): 95

Påvirkning (program): Forsuring (REFERANSE)

Fjellgardsvatnet er den største innsjøen i Vikedalsvassdraget. Berggrunnen i området er dominert av gneis og granitt, noe som gir næringsfattig og tynt jorddekke. Bosetningen i nedslagsfeltet er begrenset til 10-12 husstander som ligger rundt selve vannet. I forbindelse med disse husene er det også noe beitedyr. Det er usikkert om vannkvaliteten kan være påvirket av husstandene. Vassdraget er sjøsaltpåvirket med tidvis høye klorid-konsentrasjoner i forbindelse med mye nedbør og vind. Fjellgardsvatnet ble i 2017 inkludert i basisovervåkingen jf. vannforskriften. Innsjøen har imidlertid vært overvåket årlig siden 1996 som en del av FORSKREF-programmet, senere Nettverk for biologisk mangfold overvåking (Sandlund mfl. 2010). I 2019 ble Fjellgardsvatnet undersøkt for fysisk-kjemiske støtteparametere, planteplankton, vannplanter, småkreps, bunndyr og fisk. Tilstandsvurderingen er basert på alle kvalitetselementer, unntatt bunndyr som er utelatt pga. høy usikkerhet i tilstandsklassifiseringen når kalsiuminnholdet er <1 mg/l. Resultatene fra 2019 indikerer at Fjellgardsvatnet har god økologisk tilstand (tabell 10), som i 2017. De biologiske kvalitetselementene indikerer at tilstanden er svært god (planteplankton og småkreps) eller god (vannplanter og fisk). Planteplanktonet var variert, men besto for det meste av gullalger (figur D.1 og tabell D.1). Innsjøen hadde en vannvegetasjon typisk for sure næringsfattige innsjøer; med dominans av flerårige kortskuddarter og krypsiv (tabell E.1). Også de forsuringssensitive artene evjesoleie Ranunculus reptans og tusenblad Myriophyllum alterniflorum forekom. Både trofiindeksen og forsuringsindeksen for vannplanter indikerer god tilstand. Vannvegetasjonen ble undersøkt i 2001. Sammenliknet med denne undersøkelsen viser både artsantall og andel forsuringsfølsomme arter en nedgang.

Det er godt samsvar mellom tilstanden gitt ved småkrepsindeksen LACI-1 (svært god) og de ulike forsuringsindeksene basert på bunndyr (svært god – god). Fordi innsjøen er svært kalkfattig er kun LACI-1 benyttet i samlet tilstandsklassifisering. Bunndyrene i Vikedalsvassdraget har vært negativt påvirket av forsuring siden slutten av 1970-tallet (Raddum og Fjellheim 1984). Det har vært registrert svært forsuringsfølsomme bunndyr i Vikedalselva ved utløpet Fjellgardsvatnet siden midten av 1990-tallet (Schartau mfl. 2012). Diversiteten av småkreps er relativt høyt med 27 arter (tabell F.1). Verken i 2019 eller tidligere er det funnet dafnier i Fjellgardsvatnet, mens alle de mest forsuringstolerante artene er tilstede (tabell F.1). Fjellgardsvatnet har en god bestand av både ørret og røye, der sistnevnte er introdusert (tabell G.1 og G.2). Fiskeindeksen bestandsnedgang indikerer at tilstanden er god for fisk.

Fysisk-kjemiske støtteparametere indikerer svært god tilstand mht. eutrofiering og god

37 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722 tilstand mht. forsuring. Innholdet av LAl indikerer likevel at innsjøen fremdeles kan være noe forsuret.

For Fjellgardsvatnet er det vannplanter som gir den dårligste tilstanden (med en nEQR verdi på 0,66), og dette samsvarer relativt godt med vannkjemiske forsurings-parametere. Mulige årsaker til avvik fra forventet tilstand er oppsummert i kap. 4.11. Fjellgardsvatnet synes å ha en god økologisk tilstand, og tilfredsstiller derfor miljømålet iht. vanndirektivet. Tilstanden anses som ganske sikker fordi resultatet er konsistent mellom år og mellom kvalitetselementer som er følsomme for samme påvirkning.

Tabell 10. FJELLGARDSVATNET Økologisk tilstand angitt for hvert kvalitetselement og parameter som absoluttverdi, tilstandsklasse, EQR verdi og normalisert EQR verdi, og samlet for hele vannforekomsten nederst i tabellen. Den samlede vurderingen er basert på det verste styrer- prinsippet. Indekser og parametere uten farge angir manglende data (DD), at kriterier for klassifisering ikke er tilfredsstilt (NA), eller at klassifisering som er for usikker til å inkluderes i totalvurderingen. SG = Svært god (blå), G = God (grønn), M = Moderat (gul), D = Dårlig (oransje), SD = Svært dårlig (rød).

Kvalitetselement Verdi Klasse EQR nEQR

Biologiske kvalitetselementer Planteplankton: klorofyll a, µg/l 1,02 SG 1,27 1,00 Planteplankton: totalt volum, mm3/l 0,10 SG 1,00 1,00 Planteplankton: trofisk indeks, PTI 1,93 SG 0,94 0,87

3 Planteplankton: Cyanomax, mm /l 0,05 SG 1,00 0,94 Totalvurdering planteplankton SG 0,94 Vannplanter: trofisk indeks, TIc 87,50 G 0,96 0,78 Vannplanter: forsuringsindeks, SIc -37,50 G 0,66 Totalvurdering vannplanter G 0,66 Bunndyr: forsuringsindeks, Forsuringsindeks 1 1,00 G 0,80 Bunndyr: forsuringsindeks, MultiClear 3,75 G 0,89 0,74 Bunndyr: forsuringsindeks, LAMI 4,13 SG 0,98 0,94 Smårkreps: forsuringsindeks, LACI-1 0,19 SG 0,77 0,86 Totalvurdering invertebrater SG 0,86 Fisk: endring fiskesamfunn: NEFI: (generell) NA Fisk: fangstutbytte ørret: CPUE (forsuring/hymo); OR=53 18,2 G 0,73 Fisk: bestandsnedgang (%) (forsuring/hymo) 10,6 G 0,94 0,79 Totalvurdering fisk G 0,79 Totalvurdering biologiske kvalitetselementer G 0,66 Fysisk-kjemiske kvalitetselementer

Total fosfor, µg/l 2,8 SG 1,06 1,00 Total nitrogen, µg/l 145 SG 1,03 1,00 Siktedyp, m 8,7 SG 1,01 1,00 Totalvurdering eutrofieringsparametere SG 1,00 pH 6,11 G 0,93 0,70 ANC, µekv/l 37,7 SG 0,98 0,97 LAl, µg/l 9 G 0,28 0,62 Totalvurdering forsuringsparametere G 0,76

Totalvurdering for vannforekomsten G 0,66

38 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

4.9 Movatnet

Vannforekomst-ID: 094-1935-L Beliggenhet: Stad, Vestland Vanntype: Norsk type L201b/L-N5/L-N-M001 Typebeskrivelse: Skog, svært kalkfattig, svært klar, grunn Høyde over havet (m): 422 Innsjøareal (km2): 1,04 Maks dyp (m): 30

Påvirkning (program): Antatt referanse (REFERANSE)

Movatnet, i nedbørfeltet til Stigedalselva, ligger i øvre del av bjørkebeltet, og mye av nedbørfeltet har alpint preg. Berg-grunnen består vesentlig av sure bergarter som gneiser med mindre innslag av kvartsitt. Nedbørfeltet har tynt morenedekke i det meste av feltet, og mye er dekket av torv og myr. Noen få hytter ligger ved vatnet, og nærområdene beites av sau og storfe. Vannkvaliteten er antatt lite påvirket av aktivitet i nedslagsfeltet. Movatnet har siden 2015 vært en del av basisovervåkingen jf. vannforskriften, og var i 1999- 2007 en del av sur nedbør overvåkingen i Norge (SFT 2008). Movatnet er i 2019 undersøkt for fysisk-kjemiske støtteparametere, planteplankton, vannplanter, småkreps, bunndyr og fisk. Tilstandsvurderingen er basert på alle kvalitetselementer unntatt småkreps og bunndyr som er utelatt pga. svært høy usikkerhet i tilstandsklassifiseringen når kalsiuminnholdet er <0,5 mg/l.

Resultatene fra 2019 indikerer at Movatnet har en moderat økologisk tilstand (tabell 11), som i 2017, mens den var god i 2015. De biologiske forholdene indikerer svært god tilstand for planteplankton og god tilstand for fisk, mens vannplanter (forsuringsindeks) indikerer moderat tilstand, like under grensa til god tilstand.

Planteplanktonet er dominert av typiske taksa for næringsfattige innsjøer og besto hovedsakelig av gullalger og fureflagellater (figur D.1 og tabell D.1). Totalt ble det registrert seks vannplantearter i innsjøen (tabell E.1). Alle artene indikerer næringsfattige forhold, men bare én av artene, tusenblad Myriophyllum alterniflorum, er regnet som sensitiv overfor forsuring. Det er dårlig samsvar mellom tilstanden gitt ved småkrepsindeksen LACI-1 (svært god) og de ulike forsuringsindeksene basert på bunndyr (god – svært dårlig). Fordi innsjøen er svært kalkfattig med Ca < 0,5 mg/l er imidlertid indeksene ikke brukt i tilstandsklassifiseringen. Diversiteten av småkreps var høy med 32 arter hvorav mange forsuringsfølsomme, men også flere forsuringstolerante arter (tabell F.1). Verken i 2019 eller tidligere er det funnet forsuringsfølsomme dafnier i innsjøen (se figur F.1). Bunndyrsamfunnet er artsfattig, med kun 13 taksa totalt i 2019. Terskelindikatoren marflo var til stede, men for øvrig ingen svært forsuringsfølsomme arter av bunndyr. Fiskebestanden i Movatnet består kun av ørret (tabell G.1.). Fiskeindeksen fangstutbytte indikerer god økologisk tilstand.

Fysisk-kjemiske støtteparametere indikerer svært god tilstand mht. eutrofiering og god tilstand mht. forsuring. Innholdet av labilt aluminium (LAl) tyder på at vannet fortsatt er noe forsuret, og brukt alene ville denne gitt moderat tilstand.

39 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

For Movatnet er det vannplanter som gir den dårligste tilstanden (med en nEQR verdi på 0,59). Tilstanden som er basert på forsuringsindeks for vannplanter støttes av innholdet av LAl. Mulige årsaker til avvik fra forventet referansetilstand er oppsummert i kap. 4.9.

Movatnet i Eid synes å ha en moderat økologisk tilstand og tilfredsstiller derfor ikke miljømålet iht. vannforskriften. Videre indikerer resultatene at innsjøen er forsuret. Klassifiseringen anses som nokså usikker fordi tilstanden ligger nær klassegrensen god/moderat.

Tabell 11. MOVATNET (Eid) Økologisk tilstand angitt for hvert kvalitetselement og parameter som absoluttverdi, tilstandsklasse, EQR verdi og normalisert EQR verdi, og samlet for hele vannforekomsten nederst i tabellen. Den samlede vurderingen er basert på det verste styrer- prinsippet. Indekser og parametere uten farge angir manglende data (DD), at kriterier for klassifisering ikke er tilfredsstilt (NA), eller at klassifisering som er for usikker til å inkluderes i totalvurderingen. SG = Svært god (blå), G = God (grønn), M = Moderat (gul), D = Dårlig (oransje), SD = Svært dårlig (rød).

Kvalitetselement Verdi Klasse EQR nEQR

Biologiske kvalitetselementer Planteplankton: klorofyll a, µg/l 0,73 SG 1,78 1,00 Planteplankton: totalt volum, mm3/l 0,07 SG 1,01 1,00 Planteplankton: trofisk indeks, PTI 1,96 SG 0,93 0,84

3 Planteplankton: Cyanomax, mm /l 0,02 SG 1,00 0,98 Totalvurdering planteplankton SG 0,92 Vannplanter: trofisk indeks, TIc 83,30 G 0,94 0,75 Vannplanter: forsuringsindeks, SIc -50,00 M 0,59 Totalvurdering vannplanter M 0,59 Bunndyr: forsuringsindeks, Forsuringsindeks 1 1,00 G 0,80 Bunndyr: forsuringsindeks, MultiClear 2,00 SD 0,48 0,17 Bunndyr: forsuringsindeks, LAMI 3,69 G 0,88 0,69 Smårkreps: forsuringsindeks, LACI-1 0,28 SG 1,17 1,00 Bunndyr; terskelindikator, marflo JA Totalvurdering invertebrater NA Fisk: endring fiskesamfunn: NEFI: (generell) NA Fisk: fangstutbytte ørret: CPUE (generell); OR = 255 16,3 G 0,65 Fisk: bestandsnedgang (%) (generell) 5,2 SG 1,00 0,99 Totalvurdering fisk G 0,65 Totalvurdering biologiske kvalitetselementer M 0,59 Fysisk-kjemiske kvalitetselementer

Total fosfor, µg/l 2,0 SG 1,50 1,00 Total nitrogen, µg/l 45 SG 3,32 1,00 Siktedyp, m 13 SG 1,30 1,00 Totalvurdering eutrofieringsparametere SG 1,00 pH 6,00 G 0,94 0,75 ANC, µekv/l 34,9 SG 1,08 1,00 LAl, µg/l 13 M 0,19 0,51 Totalvurdering forsuringsparametere G 0,75

Totalvurdering for vannforekomsten M 0,59

40 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

4.10 Åsvatnet

Vannforekomst-ID: 084-1738-L Beliggenhet: Sunnfjord, Vestland Vanntype: Norsk type L102c/L-N5/L-N-M001 Typebeskrivelse: Lavland, svært kalkfattig, klar, dyp Høyde over havet (m): 131 Innsjøareal (km2): 1,4 Maks dyp (m): 85

Påvirkning (program): Antatt referanse (REFERANSE)

Åsvatnet ligger like nedenfor det større Holsavatnet i en sidegren til Jølstravassdraget. Berggrunnen i nedbørfeltet domineres av granittisk gneis. Langs sørsiden finnes tykkere moreneavsetninger og skredmateriale, mens nordsiden er dominert av tynt morenedekke. Nær utløpet ligger et par gårdsbruk, mens nærområdene på nordsida består av skog. Holsavatnet oppstrøms er omkranset av jordbruksområder. Det er usikkert om dette kan ha påvirket vannkvaliteten til Åsvatnet. Åsvatnet har vært en del av basisovervåkingen jf. vannforskriften siden 2015. Åsvatnet ble i 2019 undersøkt for fysisk-kjemiske støtteparametere, planteplankton, vannplanter, småkreps, bunndyr og fisk. Tilstandsvurderingen er basert på alle kvalitetselementer, unntatt bunndyr som er utelatt pga. høy usikkerhet i tilstandsklassifiseringen når kalsiuminnholdet er <1 mg/l.

Resultatene fra 2019 indikerer at Åsvatnet har en god økologisk tilstand (tabell 10), som i 2015 og 2017. De biologiske forholdene indikerer god tilstand for planteplankton og vannplanter, mens fisk og småkreps indikerer svært god tilstand.

Planteplanktonet var dominert av svelgflagellater, gullalger og grønnalger. (figur D.1 og tabell D.1). Totalt ble det registrert 12 vannplantearter i innsjøen (tabell E.1), dominert av de store isoetidene stivt brasmegras Isoetes lacustris, mjukt brasmegras I. echinospora, tjønngras Littorella uniflora og botnegras Lobelia dortmanna, som alle er typiske arter i næringsfattige innsjøer. Tre forsuringssensitive arter ble registrert, og bidro til god tilstand mht. forsuring.

Det er bra samsvar mellom tilstanden gitt ved småkrepsindeksen LACI-1 og de ulike forsuringsindeksene basert på bunndyr. Kun bunndyrindeksen MultiClear avviker fra referansetilstand. Fordi innsjøen er svært kalkfattig er imidlertid kun LACI-1 benyttet i samlet tilstandsklassifisering. Dominans av vannloppen Daphnia galeata, en forsuringsfølsom art, i planktonet (figur F.1) støtter tilstandsvurderingen. Bunndyrfaunaen var relativt artsrik og det ble registrert både snegl og svært forsuringsfølsomme døgnfluer, men ingen marflo i prøvene.

Fiskebestanden i Åsvatnet består kun av ørret (tabell G.1.). Fiskeindeksene bestandsnedgang indikerer svært god økologisk tilstand. Dette støttes av fiskeindeksen fangstutbytte ørret. Fysisk-kjemiske støtteparametere indikerer god tilstand mht. eutrofiering og svært god tilstand mht. forsuring. Det er siktedypet som avviker mest fra forventet naturtilstand. For Åsvatnet er det de vannkjemiske eutrofieringsparameterne som gir den dårligste tilstanden (med en samlet nEQR verdi på 0,62), sammen med planteplankton og vannplanter (med nEQR-

41 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722 verdi på hhv. 0,74 og 0,75). Mulige årsaker til avvik fra forventet referansetilstand er oppsummert i kap. 4.9.

Åsvatnet synes å ha en god økologisk tilstand og tilfredsstiller derfor miljømålet iht. vannforskriften. Klassifiseringen vurderes som ganske sikker fordi resultatet er konsistent mellom år og mellom kvalitetselementer som er følsomme for samme påvirkning.

Tabell 12. ÅSVATNET Økologisk tilstand angitt for hvert kvalitetselement og parameter som absoluttverdi, tilstandsklasse, EQR verdi og normalisert EQR verdi, og samlet for hele vannforekomsten nederst i tabellen. Den samlede vurderingen er basert på det verste styrer- prinsippet. Indekser og parametere uten farge angir manglende data (DD), at kriterier for klassifisering ikke er tilfredsstilt (NA), eller at klassifisering som er for usikker til å inkluderes i totalvurderingen. SG = Svært god (blå), G = God (grønn), M = Moderat (gul), D = Dårlig (oransje), SD = Svært dårlig (rød).

Kvalitetselement Verdi Klasse EQR nEQR

Biologiske kvalitetselementer Planteplankton: klorofyll a, µg/l 1,83 SG 0,71 0,83 Planteplankton: totalt volum, mm3/l 0,16 SG 0,98 0,83 Planteplankton: trofisk indeks, PTI 2,14 G 0,85 0,64

3 Planteplankton: Cyanomax, mm /l 0,00 SG 1,00 1,00 Totalvurdering planteplankton G 0,74 Vannplanter: trofisk indeks, TIc 83,30 G 0,94 0,75 Vannplanter: forsuringsindeks, SIc -16,70 G 0,77 Totalvurdering vannplanter G 0,75 Bunndyr: forsuringsindeks, Forsuringsindeks 1 1,00 G 0,80 Bunndyr: forsuringsindeks, MultiClear 3,00 M 0,71 0,55 Bunndyr: forsuringsindeks, LAMI 4,17 SG 0,99 0,97 Smårkreps: forsuringsindeks, LACI-1 0,30 SG 1,26 1,00 Totalvurdering invertebrater SG 1,00 Fisk: endring fiskesamfunn: NEFI: (generell) NA Fisk: fangstutbytte ørret: CPUE (generell); OR=1928 27,7 SG 0,90 Fisk: bestandsnedgang (%) (generell) 4,2 SG 1,01 1,00 Totalvurdering fisk SG 0,90 Totalvurdering biologiske kvalitetselementer G 0,74

Fysisk-kjemiske kvalitetselementer Total fosfor, µg/l 7,3 G 0,41 0,67 Total nitrogen, µg/l 162 SG 0,93 0,96 Siktedyp, m 5,4 M 0,78 0,57 Totalvurdering eutrofieringsparametere G 0,62 pH 6,1 SG 0,97 0,92 ANC, µekv/l 47,0 SG 1,01 1,00 LAl, µg/l 10 G 0,25 0,67 Totalvurdering forsuringsparametere SG 0,86

Totalvurdering for vannforekomsten G 0,62

42 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

4.11 Økologisk tilstand alle innsjøer – vurdering av usikkerhet

Tabell 13 gir en oversikt over samlet økologisk tilstand for hver av innsjøene som inngikk i basisovervåkingen delprogram Vest i 2019, samt resultatene fra tidligere år. For hver innsjø er det også angitt hvilke(t) kvalitetselement som gir den dårligste tilstanden, og som dermed er utslagsgivende for den endelige tilstandsklassifiseringen.

Tabell 14 viser tilstanden pr. kvalitetselement i 2019 og den samlede tilstanden basert på «det verste styrer» prinsippet iht. kombinasjonsreglene i klassifiseringsveilederen. Usikkerheten er angitt ut fra kriteriene beskrevet i kap. 4.1, og mulige årsaker til usikker tilstand er diskutert nedenfor.

Tabell 13. Samlet økologisk tilstand for hvert år med måledata og samlet for alle år basert på «det verste styrer» prinsippet. Tallene angir normalisert EQR verdi. Verdien for hele perioden 2015-2019 (høyre kolonne) er middelverdi av nEQR for enkeltårene. Kvalitetselementet som er avgjørende for klassifiseringen av den enkelte innsjø er gitt i parentes: PP = Planteplankton, VP-E = Vannplanter eutrofiering, VP-F = Vannplanter forsuring, IN = invertebrater (bunndyr+småkreps), FI = Fisk, VK-E = Vannkjemi eutrofiering, VK-F = Vannkjemi forsuring. SG = Svært god (blå), G = God (grønn), M = Moderat (gul), D = Dårlig (oransje), SD = Svært dårlig (rød). Merk: Resultatene i denne tabellen er sammenlignbare over år, men resultater fra år før 2019 er ikke alltid identisk med resultater presentert i tidligere rapporter fra basisovervåkingen pga. justeringer i klassifiseringssystemet.

Norsk Type nr. Innsjø Program 2015 2017 2019 2015-2019 L201a Holmevatnet BIO 0,90 (FI) 0,90 L102b Markhusdalsvatnet BIO 0,48 (VP-F) 0,48 L301b Nystølsvatnet BIO 0,80 (VK-F) 0,80 L301b Oddmunddalsvatnet BIO 0,53 (FI) 0,53 L201b Røyravatnet BIO 0,59 (VP-F) 0,59 L202b Svartetjørna BIO 0,00 (VP-F) 0,00 L201c Fjellgardsvatnet REF 0,66 (VK-F) 0,66 (VP-F) 0,66 L201b Movatnet REF 0,65 (FI) 0,41 (VP-F) 0,59 (VP-F) 0,55 L102c Åsvatnet REF 0,74 (VP-F) 0,68 (VP-F) 0,62 (VK-E) 0,68 1 For BIOLOK-sjøene foreligger også klassifiseringsdata fra tidligere år, og flertallet av innsjøene er tilstandsklassifisert med basis i data fra 2011-2014 (Schartau mfl. 2016). En sammenligning over år er imidlertid ikke inkludert i årets rapport da tidstrender i alle BIOLOK-innsjøene presenteres i en separat rapport (Schartau mfl., under utarb.).

To av de tre REFERANSE-sjøene synes å være i god tilstand (tabell 13), mens Movatnet synes å ha moderat tilstand basert på data fra 2015-2019. For innsjøer som er undersøkt både i 2017 og 2019, og eventuelt også i 2015, er det ingen systematiske forskjeller mellom år, men tilstanden var dårligere både i Movatnet og Åsvatnet i 2019 sammenlignet med 2015 (tabell 13).

Av de seks BIOLOK-sjøene får én innsjø svært god tilstand, og en innsjø god tilstand basert på data fra 2019. Tre av innsjøene får moderat tilstand, inklusiv Røyravatnet som er nær grensen til god tilstand. Svartetjørna får svært dårlig tilstand (tabell 13). Også de tre bunndyrindeksene, som ikke er benyttet i tilstandsklassifiseringen pga. høy usikkerhet, og innholdet av labilt aluminium (LAl) indikerer at Svartetjørna fremdeles er kraftig forsuret. Innsjøen har et svært lite nedbørfelt og ingen innsjøer oppstrøms. Det er små muligheter for

43 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722 spredningsenheter av vannplanter til innsjøen etter en forbedret forsuringssituasjon. I slike områder må det forventes forsinkelser mellom kjemisk og biologisk gjenhenting, og at det vil ta litt lenger tid før alle kvalitetselementer indikerer tilfredsstillende økologisk tilstand. Både Holmevatnet og Nystølsvatnet ville fått en dårligere tilstand dersom forsuringsindeksene for invertebrater (bunndyr og småkreps) hadde vært benyttet i tilstandsklassifiseringen. Spesielt utslagsgivende ville dette vært for Holmevatnet som da ville fått moderat tilstand, nær grensen til dårlig, framfor svært god tilstand bestemt av fisk og vannkjemiske parametere.

I 2019 er det vannplanter (forsuringsindeksen) som er utslagsgivende for tilstanden i REFERANSE-sjøene Fjellgardsvatnet og Movatnet og i BIOLOK-sjøene Markhusdalsvatnet, Røyravatnet og Svartetjørna. Fisk bestemmer tilstanden i BIOLOK-sjøene Holmevatnet og Oddmunddalsvatnet, mens fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering og forsuring er utslagsgivende for tilstanden i REFERANSE-sjøen Åsvatnet og BIOLOK-sjøen Nystølvatnet (se tabell 13 og 14). Hvilke kvalitetselement som er utslagsgivende varierer i liten grad mellom år (tabell 13).

Tre av REFERANSE-sjøene er undersøkt i flere år. To av disse, Fjellgardsvatnet og Åsvatnet, viser stabil god tilstand.

Movatnet får moderat økologisk tilstand samlet og for to av de tre årene innsjøen er undersøkt som en del av basisovervåkingen. Her er det forsuringsindeksen for vannplanter som gir den laveste nEQR verdien både i 2019 og 2017, mens tilstanden i 2015 var vesentlig bedre. Også bunndyrindeksene, som ikke er benyttet i tilstandsklassifiseringen pga. høy usikkerhet, og innholdet av labilt aluminium (LAl) indikerer at innsjøen fremdeles er preget av forsuring. Registrerte arter vil naturlig variere noe fra år til år. Det vil være noe tilfeldig om arter som er sjeldne eller har sparsom forekomst i innsjøen blir funnet det enkelte år. De innsjøene hvor økologisk tilstand ligger nær klassegrensen vil derfor naturlig kunne variere mellom de to tilstandsklassene. Dette gjelder Movatnet.

Tilstandsklassifiseringen (samlet) er angitt som nokså usikker for syv av innsjøene fordi det er stort sprik i tilstanden gitt for ulike kvalitetselementer/parametere som er følsomme for samme type påvirkning, fordi tilstandsvurderingen er basert på et fåtall biologiske kvalitetselementer eller fordi innsjøen ligger på grensen mellom to vanntyper. For to av innsjøene (Fjellgardsvatnet, Åsvatnet), er klassifiseringen angitt som ganske sikker fordi tilstanden er konsistent mellom år og mellom kvalitetselementer følsomme for samme påvirkning.

Innsjøene i ØKOFERSK delprogram Vest er svært kalkfattige. For svært kalkfattige innsjøer er særlig bunndyrindeksene usikre, da de primært er utviklet for innsjøer med noe høyere kalsium-konsentrasjon, dvs. kalkfattige innsjøer med kalsium fra 1-4 mg/l. Kun småkrepsindeksen LACI-1 er benyttet i klassifiseringen av to av innsjøene (klare innsjøer med Ca-innhold 0,5-1 mg/l). For de forsuringsfølsomme innsjøene er imidlertid alle forsuringsindeksene rapportert og sammenlignet. Det er en systematisk forskjell i tilstandsklassifiseringen basert på bunndyr og småkreps der småkrepsindeksen indikerer bedre tilstand enn bunndyrindeksene og bunndyrindeksene samsvarer bedre med innholdet av labilt aluminium (LAl). Det ser dermed ut til at bunndyr er mer følsomme overfor LAl enn småkreps. Eksperimentelle studier har vist at redusert pH (økt H+ konsentrasjon) og økt LAl har negativ effekt på ioneopptak og ionetransport hos både småkreps og bunndyr (Morris mfl. 1989, Havens 1992). Det er videre vist at LAl påvirker respirasjonen hos organismer som puster med

44 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722 gjeller, slik som fisk og enkelte insektlarver (Herrmann og Andersson 1986). Det er derfor sannsynlig at det er ulike mekanismer som bestemmer følsomheten for forsuring hos de to gruppene av invertebrater. I tillegg antas det at småkreps er mer mobile enn flertallet av bunndyrene, og dermed i større grad kan unngå kortvarige sure episoder. Det betyr at bunndyr sannsynligvis i større grad fanger opp sure episoder med høye konsentrasjoner av aluminium i innsjøer som ellers har en tilfredsstillende vannkjemi. Selv om forskjellen mellom bunndyr og småkreps er systematisk kan man også til en viss grad forvente ulik tilstandsklassifisering gitt en høy usikkerhet i klassifiseringen for svært kalkfattige innsjøer.

Usikkerhet knyttet til typifisering kan i prinsippet også bidra til usikkerheter i økologisk tilstandsklassifisering, fordi både klassifiseringsparametere og grenseverdier velges og settes etter innsjøtype. For region Vest gjelder dette Markhusdalsvatnet og Svartetjørna, som ligger på grensen til humøs vanntype. Dersom vi hadde brukt den humøse vanntypen i tilstandsklassifiseringen, ville tilstanden fremdeles blitt moderat for Markhusdalsvatnet og svært dårlig for Svartetjørna.

Eventuelle påvirkninger er likevel ikke systematisk vurdert. Derfor er det vanskelig å si om eventuelle avvik fra referansetilstanden skyldes én eller flere påvirkninger, eller om den er et artefakt av svakheter i klassifiseringssystemet. Forbedringer i klassifiseringssystemet, samt bedre informasjon om påvirkninger, vil kunne bidra til å redusere usikkerheten i klassifiseringen og lette vurderinger av årsaker til avvik fra referansetilstand for antatte referansesjøer.

Registrerte arter vil naturlig variere noe fra år til år. Det vil være noe tilfeldig om arter som er sjeldne eller har sparsom forekomst i innsjøen blir funnet det enkelte år. For indikatorarter som forekommer i lave tettheter vil prøvestørrelsen også ha stor betydning. De innsjøene hvor økologisk tilstand ligger nær klassegrensen vil derfor naturlig kunne variere mellom to tilstandsklasser. Her vil data samlet over flere år bidra til en mer sikker tilstandsklassifisering.

I mange fiskebestander fører naturlig variabel rekruttering til at bestandsstørrelsen, og dermed garnfangstene, varierer. En begrenset innsats med garnfiske vil gi varierende fangster fra gang til gang. Disse forholdene vil kunne gi utslag i fiskeindeksene og den økologiske tilstanden. For innsjøer med garnfiskedata fra flere år, slik som i de seks innsjøene som er undersøkt mht. fisk i denne rapporten, er imidlertid tilstanden for fisk vurdert med gjennomsnittsverdier over år for å unngå tilfeldige variasjoner. I mange, spesielt i mindre innsjøer, vil fritidsfisket kunne påvirke bestandsstørrelsen av attraktive arter på en måte som gir utslag i indeksene.

I noen tilfeller er det dårlig samsvar mellom tilstanden gitt ved de biologiske parameterne og de fysisk-kjemiske støtteparameterne. Det er vanligvis biologiske parametere som i slike tilfeller gir dårligere tilstand enn det som forventes med basis i de fysisk-kjemiske støtteparameterne. Dette kan skyldes flere forhold, og er diskutert i Schartau mfl. (2019).

45 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Tabell 14. Samlet økologisk tilstand og tilstand pr. kvalitetselement (KE) for alle innsjøene i ØKOFERSK Vest i 2019. Alle verdier er gitt som nEQR og farge angir tilstandsklasse. PP = Planteplankton, VP-E = Vannplanter eutrofiering, VP-F = Vannplanter forsuring, IN = invertebrater (bunndyr+småkreps), FI = Fisk, VK-E = Vannkjemi eutrofiering, VK-F = Vannkjemi forsuring. n.a. = data foreligger men KE er ikke tilstandsklassifisert (se. kap. 4.2-4.10). Usikkerhet i samlet tilstand: 1= ganske sikker, 2= nokså usikker, 3=svært usikker (se tekst). Vannforekomst-ID Norsk Usikker- Innsjø Program (NVE nr) type nr. Typebeskrivelse # år PP VP IN FI VK-E VK-F Totalt 2019 het Holmevatnet BIO 083-182-R (29741) L201a Skog, svært kalkfattig, svært klar, grunn 1 n.a. n.a. 0,90 1,00 0,98 0,90 (FI) 2 Markhusdalsvatnet BIO 067-26000-L L102b Lavland, svært kalkfattig, klar, grunn 1 0,48 n.a. 0,88 0,69 0,48 (VP-F) 2 Nystølsvatnet BIO 083-1651-L L301b Fjell, svært kalkfattig, svært klar, grunn 1 n.a. n.a. 0,90 1,00 0,80 0,80 (VK-F) 2 Oddmunddalsvatnet BIO 061-26511-L L301b Fjell, svært kalkfattig, svært klar, grunn 1 n.a. n.a. 0,53 1,00 0,74 0,53 (FI) 2 Røyravatnet BIO 038-22548-L L201b Skog, svært kalkfattig, svært klar, grunn 1 0,59 n.a. 1,00 0,73 0,59 (VP-F) 2 Svartetjørna BIO 067-26133-L L202b Skog, svært kalkfattig, klar, grunn 1 0,00 n.a. 1,00 0,72 0,00 (VP-F) 2 Fjellgardsvatnet REF 038-2034-L L201c Skog, svært kalkfattig, svært klar, dyp 2 0,94 0,66 0,86 0,79 1,00 0,76 0,66 (VP-F) 1 Movatnet REF 094-1935-L L201b Skog, svært kalkfattig, svært klar, grunn 3 0,92 0,59 n.a. 0,65 1,00 0,75 0,59 (VP-F) 2 Åsvatnet REF 084-1738-L L102c Lavland, svært kalkfattig, klar, dyp 3 0,74 0,75 1,00 0,90 0,62 0,86 0,62 (VK-E) 1

46 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

5. Referanser

Direktoratsgruppa Vanndirektivet 2009. Veileder 02:2009. Overvåking av miljøtilstand i vann – Veileder for vannorvervåking iht. kravene i vannforskriften. Direktoratsgruppa Vanndirektivet: 119 s. Direktoratsgruppa vanndirektivet 2015. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiserings-system for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Revidert 2015, 229 s. Direktoratsgruppen vanndirektivet 2018. Veileder 02:2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Havens, K.E. 1992. Acid and aluminium effects on sodium homeostasis and survival of acid- sensitive and acid tolerant Cladocera. – Can. J. Fish. Aqaut. Sci. 49: 2392-2398. Herrmann, J. og Andersson, K.G. 1986. Aluminium impact on respiration of lotic mayflies at low pH. - Water, Air, and Soil Pollution 30: 703-209. Lyche Solheim, A., Phillips, G., Drakare, S., Free, G., Järvinen, M., Skjelbred, B., Tierney, D., Trodd, W. 2014. Water Framework Directive Intercalibration Technical Report. Northern Lake Phytoplankton ecological assessment methods. 01/2014; Report EUR 26503 EN, doi:10.2788/70684. Publisher: Luxembourg: Publications Office of the European Union, Editor: Sandra Poikane, ISBN 978-92-79-35455-7. Lyche Solheim, A., Schartau, A.K., Bongard, T., Edvardsen H., Jensen, T.C., Mjelde, M., Persson, J., Saksgård, R., Sandlund, O.T., Skjelbred, B. 2016. ØKOFERSK: Basisovervåking av utvalgte innsjøer 2015. Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand iht vannforskriften. Miljødirektoratet rapport 580 | 2016, 142 s. http://miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2016/Oktober-2016/OKOFERSK- Basisovervaking-av-utvalgte-innsjoer-2015/ Morris, R., Morris, E.W., Taylor, D.J.A., Brown, J.A. (red.) 1989. Acid toxicity and aquatic animals. Society for Experimental Biology Seminar series. Cambridge; New York, Cambridge University Press. NS-EN 16698:2015. Vannundersøkelse – Veiledning for kvantitativ og kvalitativ prøvetaking av planktonalger i ferskvann. Poikane, S., van den Berg, M., Hellsten, S., de Hoyos, C., Ortiz-Casas, J., Pall, K., Portielje, R., Phillips, G., Lyche Solheim, A., Tierney, D., Wolfram, G., van de Bund, W. 2011. Lake eco-logical assessment systems and intercalibration for the European Water Framework Directive: Aims, achievements and further challenges. - Procedia Environmental Sciences 9: 153–168. Raddum, G.G. og Fjellheim, A. 1984. Evertebratundersøkelser i Vikedalsvassdraget. - I: Henriksen, A. (Red.) Vikedalsvass¬draget. Nedbør – vannkjemiske og biologiske undersøkelser i 1981 - 1983. Norsk Institutt for Vannforskning. Rapport nr. 123/84. 160 s. Sandlund, O.T. (red.), Bongard, T., Brettum, P., Finstad, A.G., Fjellheim, A., Halvorsen, G.A., Halvorsen, G., Hesthagen, T., Hindar, A., Papinska, K., Saksgård, R., Schartau, A.K., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B.,Walseng, B. 2010. Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann –samlerapport 2010. Atna-og Vikedalsvassdragene -NINA Rapport 598. 146 s.

47 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Schartau, A.K., Lyche Solheim, A., Halvorsen, G., Høgaasen, T. Lindholm, M., Skjelbred, B., Sloreid, S.E., Walseng, B. 2009. Nettverk for basisovervåking i innsjøer og elver i Norge i hht. Vanndirektivet. Forslag. - NINA Rapport 520, 86 s. Schartau, A.K., Fjellheim, A., Walseng, B., Skjelkvåle, B.L., Halvorsen, G.A., Skancke, L.B., Saksgård, R., Manø, S., Solberg, S., Jensen, T.C., Høgåsen, T., Hesthagen, T., Aas, W., Garmo, Ø. 2012. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport - Effekter 2011. NIVA-rapport 6411-2012, 160 s Schartau, A.K., Fjellheim, A., Garmo, Ø., Halvorsen, G.A., Hesthagen, T., Saksgård, R., Skancke, L.B., Walseng, B. 2016. Effekter av langtransporterte forurensinger – overvåking av innsjøer 2012-2014. Forsuringstilstand og trender. Miljødirektoratet rapport M-503 | 2016, 182 s, Schartau, A.K., Lyche Solheim, A., Bongard, T., Bækkelie, K.A.E., Dahl-Hansen, G., Dokk, J.G., Edvardsen, H., Gjelland, K.Ø., Hobæk, A., Jensen, T.C., Jonsson, B., Mjelde, M., Molversmyr, Å., Persson, J., Saksgård, R., Sandlund, O.T., Skjelbred, B., Walseng. B. 2017. ØKOFERSK: Basisovervåking av utvalgte innsjøer 2016. Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand iht vannforskriften. Miljødirektoratet M-758/2017, 175 s. Schartau, A.K., Velle, G., Mjelde, M., Edvardsen, H., Halvorsen, G.A., Hesthagen, T., Hobæk, A., Jensen, T.C., Jenssen, M.S., Saksgård, R., Sandlund, O.T., Skjelbred, B., Walseng. B. 2018. ØKOFERSK delprogram Vest: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2017. Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand. Miljødirektoratet rapport M-1055 | 2018, 63 s. Schartau, A.K., Birkeland, I.B., Demars, B., Hesthagen, T., Hobæk, A., Jensen, T.C., Jenssen, M.T.S., Mjelde, M., Saksgård, R., Skjelbred, B., Velle, G., Walseng. B. 2019. ØKOFERSK delprogram Vest: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2018. Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand. Miljødirektoratet rapport M-1398 | 2019, 68 s. SFT 2008. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport – effekter 2007. - SFT-rapport 2439/2008. Statens forurensningstilsyn, 157 s.

48 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

6. Vedlegg

Vedlegg A. Stasjonskart

Forklaring til koder benyttet i kartene: P: pelagisk stasjon (vannkjemi, planteplankton, pelagiske krepsdyr), BL: bunndyr, litoral stasjon, BU: bunndyr, stasjon i utløpselv, KL1: krepsdyr, litoral stasjon (eksponert), KL2: krepsdyr, litoral stasjon (beskyttet), F: fisk, bunngarnstasjon (1, 2 etc.), FP: fisk, flytegarnstasjon. Vannplantene (kun REFERANSE-sjøer) er kartlagt på grunnvannsområdene langs hele innsjøens omkrets, og det er derfor ikke angitt spesifikke stasjoner. Merk. Fisk undersøkes ikke i alle BIOLOK-sjøer, og ellers kun hvert 4. år (se tabell 2 for informasjon om hvilke innsjøer som er prøvefisket i 2019).

For BIOLOK-sjøene som undersøkes årlig er stasjonskart presentert i årsrapporten fra overvåkingen i 2018 (Schartau mfl. 2019).

Holmevatnet:

49 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Oddmunddalsvatnet:

Fjellgardsvatnet:

50 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Movatnet:

Åsvatnet:

51 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Vedlegg B. Vanntemperatur og oksygen

Innsjø: Fjellgardsvatnet lengdegrad breddegrad koordinatsystem Vannforekomst: 038-2034-L 6.04277 59.56654 EU 89

Temperatur Oksygen (mg/l) Dyp, m 21.05.2019 26.06.2019 30.07.2019 26.08.2019 25.09.2019 21.10.2019 Dyp, m 21.05.2019 26.06.2019 30.07.2019 26.08.2019 25.09.2019 21.10.2019 0 12.2 14.0 22.1 16.0 11.1 8.7 0 11.2 10.3 8.9 10.2 11.0 11.31 1 12.1 14.0 21.9 15.5 11.1 8.7 1 11.2 10.3 9.0 10.3 11.0 11.26 2 11.4 14.0 21.1 15.0 11.1 8.6 2 11.4 10.3 9.2 10.4 11.0 11.27 3 11.0 13.8 20.1 14.0 11.1 8.6 3 11.4 10.4 9.3 10.4 11.0 11.26 4 10.0 13.6 17.1 13.4 11.0 8.6 4 11.6 10.4 10.0 10.5 11.0 11.26 5 9.9 13.4 16.4 13.2 11.0 8.6 5 11.7 10.4 10.0 10.5 11.0 11.25 6 9.0 12.5 15.2 13.0 11.0 8.6 6 11.8 10.6 10.3 10.5 11.0 11.25 7 8.2 10.7 13.7 13.0 11.0 8.6 7 12.0 11.0 10.3 10.5 11.0 11.25 8 7.3 10.5 12.6 12.7 11.0 8.6 8 12.2 11.1 10.4 10.5 11.0 11.25 9 6.6 10.0 12.1 12.6 11.0 8.6 9 12.2 11.1 10.5 10.5 11.0 11.25 10 6.3 9.5 11.7 12.2 10.9 8.6 10 12.1 11.2 10.5 10.6 11.0 11.25 11 6.2 9.4 10.4 11.9 10.8 8.6 11 12.2 11.1 10.8 10.6 11.0 11.25 12 6.1 9.2 9.3 11.8 10.8 8.6 12 12.1 11.2 11.0 10.6 11.0 11.25 13 6.0 8.9 8.5 11.2 10.8 8.6 13 12.1 11.3 11.2 10.8 11.0 11.25 14 5.9 8.7 7.8 10.7 10.8 8.6 14 12.1 11.3 11.4 10.9 11.0 11.25 15 5.7 8.0 7.2 9.9 10.8 8.6 15 12.1 11.5 11.8 11.0 11.0 11.25 16 5.6 7.0 7.0 8.6 10.8 8.5 16 12.1 11.7 11.5 11.3 11.0 11.26 17 5.5 6.5 6.9 6.5 10.6 8.5 17 12.1 11.8 11.6 11.8 11.0 11.26 18 5.4 6.0 6.4 6.3 10.5 8.4 18 12.2 11.9 11.7 11.8 11.0 11.28 19 5.3 5.6 5.8 6.0 10.3 8.3 19 12.2 12.0 11.8 11.9 11.0 11.31 20 5.0 5.4 5.6 5.7 9.6 8.1 20 12.2 12.0 11.9 12.0 11.0 11.36 25 5.0 5.4 5.2 5.1 5.1 5.9 25 12.0 12.0 12.0 12.1 12.1 11.76 30 4.9 5.3 5.0 5.0 5.0 5.1 30 11.9 11.8 11.9 12.1 12.0 11.75 35 4.9 35 11.8

52 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Innsjø: Movatnet lengdegrad breddegrad koordinatsystem Vannforekomst: 094-1935-L 6.182143 61.98444 EU 89

Temperatur Oksygen (mg/l) Dyp, m 22.05.2019 11.06.2019 09.07.2019 14.08.2019 18.09.2019 15.10.2019 Dyp, m 22.05.2019 11.06.2019 09.07.2019 14.08.2019 18.09.2019 15.10.2019 0 12.0 11.6 12.6 16.5 9.3 6.9 0 10.6 11.1 10.3 9.6 11.5 11.6 1 11.7 11.6 12.5 16.5 9.3 6.9 1 10.6 11.1 10.4 9.6 11.5 11.7 2 10.2 11.0 12.3 16.5 9.3 6.8 2 10.9 11.1 10.4 9.6 11.5 11.7 3 8.9 10.8 12.2 16.5 9.2 6.8 3 11.2 11.0 10.4 9.6 11.5 11.8 4 7.9 10.6 12.2 16.5 9.2 6.8 4 11.4 11.1 10.4 9.6 11.5 11.7 5 6.5 10.0 12.1 16.5 9.2 6.8 5 11.7 11.3 10.4 9.7 11.5 11.7 6 5.7 9.1 11.7 13.3 9.2 6.8 6 12.0 11.4 10.5 11.2 11.4 11.6 7 5.5 8.1 9.2 11.3 9.1 6.8 7 12.0 11.6 11.4 11.8 11.5 11.7 8 5.2 6.7 7.1 8.8 9.0 6.8 8 11.9 12.1 12.1 12.6 11.5 11.6 9 5.0 6.1 6.4 7.5 8.9 6.8 9 11.9 12.3 12.2 12.8 11.6 11.6 10 4.8 5.7 6.0 6.8 8.7 6.8 10 11.9 12.4 12.2 12.8 11.6 11.6 11 4.7 5.4 5.8 6.4 8.5 6.8 11 11.9 12.4 12.3 12.8 11.6 11.6 12 4.6 5.2 5.7 6.1 8.3 6.8 12 12.1 12.4 12.2 12.7 11.7 11.6 13 4.5 5.2 5.6 5.9 7.7 6.8 13 11.9 12.4 12.3 12.7 11.8 11.6 14 4.5 5.1 5.4 5.6 6.7 6.7 14 12.0 instr.feil 12.3 12.7 12.2 11.5 15 4.4 4.9 5.4 5.5 6.3 6.5 15 11.8 instr.feil 12.2 12.7 12.3 11.5 16 4.3 4.9 5.2 5.4 5.8 6.4 16 11.8 instr.feil 12.1 12.6 12.3 11.5 17 4.3 4.8 5.2 5.3 5.6 6.2 17 11.8 instr.feil 12.1 12.5 12.2 11.4 18 4.3 4.8 5.1 5.2 5.6 5.9 18 11.9 instr.feil 12.1 12.5 12.2 11.4 19 4.3 4.7 5.0 5.1 5.5 5.7 19 12.1 instr.feil 12.0 12.4 12.2 11.4 20 4.6 4.9 5.1 5.4 5.5 20 instr.feil 12.0 12.4 12.1 11.3 21 4.6 4.8 5.0 5.2 5.4 21 instr.feil 12.0 12.3 12.1 11.3 22 4.5 4.8 4.9 5.1 5.3 22 instr.feil 12.0 12.4 12.2 11.3 23 4.5 4.7 4.9 5.1 5.3 23 instr.feil 12.0 12.4 12.1 11.3 24 4.5 4.7 4.9 5.1 5.2 24 instr.feil 12.0 12.4 12.1 11.3 25 4.5 4.7 4.9 5.0 5.2 25 instr.feil 12.0 12.4 12.0 11.3 26 4.4 4.8 5.2 26 instr.feil 12.4 11.2 27 4.4 5.2 27 instr.feil 11.2 28 5.2 28 11.2

53 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Innsjø: Åsvatnet lengdegrad breddegrad koordinatsystem Vannforekomst: 084-1738-L 6.0306454 61.4271753 EU 89

Temperatur Oksygen (mg/l) Dyp, m 23.05.2019 12.06.2019 10.07.2019 15.08.2019 19.09.2019 16.10.2019 Dyp, m 23.05.2019 12.06.2019 10.07.2019 15.08.2019 19.09.2019 16.10.2019 0 13.1 13.1 15.9 17.4 10.1 8.1 0 10.5 instr.feil 10.4 9.6 11.1 11.2 1 13.1 13.1 15.5 17.2 10.1 8.1 1 10.5 instr.feil 10.5 9.7 11.1 11.3 2 12.9 13.0 15.1 17.1 10.1 8.1 2 10.5 instr.feil 10.4 9.7 11.1 11.3 3 12.4 12.4 14.3 17.0 10.1 8.1 3 10.6 instr.feil 10.4 9.7 11.1 11.3 4 11.1 11.6 13.5 16.9 10.1 8.1 4 11.1 instr.feil 10.5 9.6 11.1 11.3 5 9.3 10.9 13.0 16.3 10.1 8.1 5 11.5 instr.feil 10.5 9.8 11.1 11.3 6 8.2 10.4 12.4 15.2 10.1 8.1 6 11.6 instr.feil 10.6 9.9 11.1 11.3 7 7.5 9.4 11.6 13.3 10.1 8.1 7 11.6 instr.feil 10.7 10.1 11.1 11.3 8 7.0 8.5 11.0 11.1 10.1 8.1 8 11.6 11.6 10.8 10.6 11.1 11.3 9 6.6 7.2 10.1 9.9 10.1 8.1 9 11.6 11.9 10.9 11.0 11.0 11.2 10 6.4 6.6 8.5 8.9 9.9 8.1 10 11.5 12.0 11.5 11.4 11.0 11.3 11 6.2 6.4 7.3 7.9 9.6 8.1 11 11.5 12.0 11.8 11.7 11.1 11.2 12 6.1 6.2 6.7 7.2 9.3 8.1 12 11.5 12.0 11.9 11.9 11.2 11.2 13 6.0 6.0 6.3 6.7 9.1 8.1 13 11.5 12.0 12.1 12.1 11.2 11.2 14 5.8 5.8 6.0 6.3 8.8 8.1 14 11.5 12.0 12.1 12.3 11.2 11.2 15 5.7 5.7 5.8 6.0 8.6 8.1 15 11.5 12.0 12.2 12.4 11.2 11.2 16 5.6 5.6 5.6 5.8 7.6 7.9 16 11.5 12.0 12.2 12.5 11.4 11.2 17 5.5 5.4 5.5 5.7 6.6 7.8 17 11.5 instr.feil 12.3 12.5 11.7 11.1 18 5.4 5.3 5.4 5.5 6.2 7.3 18 11.5 instr.feil 12.3 12.6 11.9 11.1 19 5.3 5.3 5.4 5.4 5.9 6.5 19 11.5 instr.feil 12.3 12.6 12.0 11.3 20 5.1 5.2 5.3 5.3 5.7 5.9 20 11.5 11.2 12.3 12.7 12.1 11.5 25 4.9 5.0 5.1 5.0 5.2 5.1 25 11.5 12.1 12.3 12.7 12.4 11.9 30 4.7 4.8 4.9 4.8 4.9 4.8 30 11.5 12.1 12.4 12.8 12.5 12.0 35 4.6 4.7 4.7 4.7 4.7 4.7 35 11.5 12.1 12.4 12.9 12.6 12.1 40 4.4 4.5 4.6 4.6 4.6 4.6 40 11.6 12.2 12.5 13.0 12.7 12.0 45 4.4 4.4 4.5 4.5 4.5 4.5 45 11.6 12.2 12.5 13.0 12.8 12.1 50 4.3 4.4 4.5 4.4 4.4 4.5 50 11.6 12.2 12.5 13.0 12.8 12.2 55 4.3 4.3 4.4 4.4 4.4 4.4 55 11.5 12.2 12.5 13.0 12.9 12.3 60 4.2 4.3 4.3 4.3 4.3 4.3 60 11.5 12.1 12.5 12.9 12.8 12.2 65 4.1 4.2 4.3 4.3 4.3 4.3 65 11.5 12.2 12.5 12.9 12.4 12.0 70 4.1 4.2 4.3 4.3 4.3 4.3 70 11.5 12.2 12.4 12.8 12.4 11.8 75 4.1 4.1 4.2 4.2 4.3 4.3 75 11.5 12.1 12.3 12.6 12.2 11.6 80 4.0 4.1 4.2 4.2 4.2 4.2 80 11.5 12.1 12.2 12.4 11.9 11.4 85 4.0 4.1 4.2 4.2 4.2 4.2 85 11.4 11.9 12.0 12.1 11.1 10.9

54 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Vedlegg C. Vannkjemiske data og siktedyp

Holmevatnet 083-182-R (29741) pH KOND ALK ALK-E TURB860 FARG Tot-P/L PO4-P Tot-N/L NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAl Al/ICP Ca K Mg Na ANC Dato pH mS/m mmol/l mekv/l FNU mg Pt/l µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l mg C/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µEkv/L 18.06.2019 5.93 0.62 0.044 0.015 < 0,3 4 2 < 1 61 3 22 0.57 0.91 0.36 11 8 3 28 0.23 0.07 0.09 0.69 16.08 30.09.2019 5.85 0.61 0.048 0.019 < 0,3 3 1 < 1 37 3 6 0.57 0.83 0.33 11 8 3 24 0.21 0.05 0.08 0.68 17.12 16.10.2019 (utløp) 5.92 0.67 0.048 0.019 < 1 < 1 29 4 6 0.66 0.90 0.33 11 8 3 0.37 0.06 0.10 0.75 28.16 min 5.85 0.61 0.044 0.015 < 0,3 3 < 1 < 1 29 3 6 0.57 0.83 0.33 11 8 3 24 0.21 0.05 0.08 0.68 16.08 middel 5.90 0.63 0.047 0.018 < 0,3 4 1 < 1 42 3 11 0.60 0.88 0.34 11 8 3 26 0.27 0.06 0.09 0.71 20.45 maks 5.93 0.67 0.048 0.019 < 0,3 4 2 < 1 61 4 22 0.66 0.91 0.36 11 8 3 28 0.37 0.07 0.10 0.75 28.16

Markhusdalsvatnet 067-26000-L pH KOND ALK ALK-E TURB860 FARG Tot-P/L PO4-P Tot-N/L NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAl Al/ICP Ca K Mg Na ANC Dato pH mS/m mmol/l mekv/l FNU mg Pt/l µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l mg C/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µEkv/L 19.06.2019 5.26 2.49 0.040 0.010 0.45 26 4 < 1 130 3 30 3.30 5.42 0.94 80 56 24 146 0.33 0.12 0.36 3.06 7.66 30.08.2019 5.25 1.59 0.039 0.009 0.56 62 4 < 1 160 3 9 6.40 2.33 0.72 130 110 20 233 0.32 0.04 0.19 1.96 36.52 25.09.2019 5.09 2.67 0.030 0.000 0.41 27 5 2 110 11 14 3.10 5.44 0.78 76 50 26 141 0.41 0.12 0.39 3.08 18.90 04.11.2019 (utløp) 5.29 2.46 0.046 0.017 3 1 120 < 2 22 3.10 4.90 0.72 78 59 19 0.29 0.15 0.37 2.80 15.77 min 5.09 1.59 0.030 0.000 0.41 26 3 < 1 110 < 2 9 3.10 2.33 0.72 76 50 19 141 0.29 0.04 0.19 1.96 7.66 middel 5.22 2.30 0.039 0.009 0.47 38 4 1 130 5 19 3.98 4.52 0.79 91 69 22 173 0.34 0.11 0.33 2.73 19.71 maks 5.29 2.67 0.046 0.017 0.56 62 5 2 160 11 30 6.40 5.44 0.94 130 110 26 233 0.41 0.15 0.39 3.08 36.52

Nystølsvatnet 083-1651-L pH KOND ALK ALK-E TURB860 FARG Tot-P/L PO4-P Tot-N/L NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAl Al/ICP Ca K Mg Na ANC Dato pH mS/m mmol/l mekv/l FNU mg Pt/l µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l mg C/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µEkv/L 18.06.2019 5.87 0.71 0.043 0.014 < 0,3 < 2 1 < 1 52 < 2 34 0.27 1.12 0.40 11 6 5 25 0.26 0.06 0.10 0.75 12.93 30.08.2019 5.83 0.57 0.038 0.008 < 0,3 < 2 2 < 1 34 < 2 14 0.57 0.79 0.35 12 10 2 22 0.29 0.05 0.08 0.63 18.90 30.09.2019 6.08 0.63 0.057 0.029 < 0,3 < 2 1 1 50 4 15 0.50 0.83 0.35 10 7 3 22 0.26 0.06 0.07 0.69 18.55 16.10.2019 (utløp) 5.86 0.67 0.048 0.019 < 1 < 1 34 4 14 0.40 0.83 0.44 8 6 2 0.41 0.10 0.73 28.32 min 5.83 0.57 0.038 0.008 < 0,3 < 2 < 1 1 34 < 2 14 0.27 0.79 0.35 8 6 2 22 0.26 0.05 0.07 0.63 12.93 middel 5.91 0.65 0.047 0.017 < 0,3 < 2 1 1 43 3 19 0.44 0.89 0.39 10 7 3 23 0.31 0.05 0.09 0.70 19.68 maks 6.08 0.71 0.057 0.029 < 0,3 < 2 2 1 52 4 34 0.57 1.12 0.44 12 10 5 25 0.41 0.06 0.10 0.75 28.32

55 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Oddmunddalsvatnet 061-26511-L pH KOND ALK ALK-E TURB860 FARG Tot-P/L PO4-P Tot-N/L NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAl Al/ICP Ca K Mg Na ANC Dato pH mS/m mmol/l mekv/l FNU mg Pt/l µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l mg C/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µEkv/L 10.07.2019 5.68 0.67 0.039 0.009 0.40 2 2 1 74 7 39 0.48 0.98 0.30 8 5 3 16 0.13 0.04 0.08 0.73 8.90 19.09.2019 5.55 0.83 0.055 0.027 0.33 3 2 1 65 11 29 0.56 1.62 0.38 11 6 5 18 0.43 0.05 0.15 0.94 20.34 28.10.2019 (utløp) 5.72 0.93 0.044 0.015 1 < 1 54 < 2 28 0.71 1.54 0.34 11 8 3 0.33 0.05 0.16 1.01 22.27 min 5.55 0.67 0.039 0.009 0.33 2 1 < 1 54 < 2 28 0.48 0.98 0.30 8 5 3 16 0.13 0.04 0.08 0.73 8.90 middel 5.65 0.81 0.046 0.017 0.37 3 2 1 64 6 32 0.58 1.38 0.34 10 6 4 17 0.30 0.05 0.13 0.89 17.17 maks 5.72 0.93 0.055 0.027 0.40 3 2 1 74 11 39 0.71 1.62 0.38 11 8 5 18 0.43 0.05 0.16 1.01 22.27

Røyravatnet 038-22548-L pH KOND ALK ALK-E TURB860 FARG Tot-P/L PO4-P Tot-N/L NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAl Al/ICP Ca K Mg Na ANC Dato pH mS/m mmol/l mekv/l FNU mg Pt/l µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l mg C/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µEkv/L

26.06.2019 5.82 1.49 0.048 0.019 0.38 13 3 < 1 140 6 59 1.80 2.64 0.80 35 30 5 74 0.51 0.07 0.25 1.68 25.42 26.08.2019 5.69 1.20 0.041 0.011 0.46 18 2 < 1 110 3 38 2.20 1.92 0.68 44 33 11 86 0.47 0.04 0.18 1.39 28.79 25.09.2019 5.71 1.54 0.041 0.011 0.41 14 1 1 120 3 45 1.70 2.66 0.63 35 26 9 73 0.59 0.08 0.27 1.76 38.92 17.11.2019 (utløp) 5.75 1.75 0.048 0.019 3 < 1 160 8 63 1.50 3.16 0.67 32 23 9 0.63 0.13 0.32 1.91 36.59 min 5.69 1.20 0.041 0.011 0.38 13 1 < 1 110 3 38 1.50 1.92 0.63 32 23 5 73 0.47 0.04 0.18 1.39 25.42 middel 5.74 1.50 0.045 0.015 0.42 15 2 1 133 5 51 1.80 2.60 0.70 37 28 9 78 0.55 0.08 0.26 1.69 32.43 maks 5.82 1.75 0.048 0.019 0.46 18 3 1 160 8 63 2.20 3.16 0.80 44 33 11 86 0.63 0.13 0.32 1.91 38.92

Svartetjørna 067-26133-L pH KOND ALK ALK-E TURB860 FARG Tot-P/L PO4-P Tot-N/L NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAl Al/ICP Ca K Mg Na ANC Dato pH mS/m mmol/l mekv/l FNU mg Pt/l µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l mg C/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µEkv/L 18.06.2019 5.52 2.00 0.040 0.010 0.35 16 3 < 1 89 8 7 2.50 4.49 0.68 75 53 22 136 0.29 0.15 0.32 2.51 12.51 25.09.2019 5.35 1.99 0.046 0.017 0.43 31 3 2 100 6 10 3.60 3.90 0.65 110 82 28 194 0.27 0.11 0.28 2.59 27.73 04.11.2019 (utløp) 5.38 2.04 0.045 0.016 2 1 110 < 2 15 4.00 3.85 0.59 110 84 26 0.30 0.10 0.32 2.44 27.93 min 5.35 1.99 0.040 0.010 0.35 16 2 < 1 89 < 2 7 2.50 3.85 0.59 75 53 22 136 0.27 0.10 0.28 2.44 12.51 middel 5.42 2.01 0.044 0.014 0.39 24 3 1 100 5 11 3.37 4.08 0.64 98 73 25 165 0.29 0.12 0.31 2.51 22.72 maks 5.52 2.04 0.046 0.017 0.43 31 3 2 110 8 15 4.00 4.49 0.68 110 84 28 194 0.30 0.15 0.32 2.59 27.93

56 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Fjellgardsvatnet 038-2034-L pH KOND ALK ALK-E TURB860 FARG Tot-P/L PO4-P Tot-N/L NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAl Al/ICP Ca K Mg Na KLA/S ANC Siktedyp Dato pH mS/m mmol/l mekv/l FNU mg Pt/l µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l mg C/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µEkv/L m 21.05.2019 5.81 1.98 0.044 0.015 < 0,3 7 2 2 160 18 98 1.00 3.41 1.06 21 12 9 40 0.72 0.16 0.37 2.05 0.52 34.38 11.5 26.06.2019 6.22 1.92 0.068 0.040 < 0,3 8 3 < 1 150 13 87 1.10 3.26 1.03 19 18 1 47 0.78 0.14 0.33 1.88 1.00 31.81 9.0 30.07.2019 6.32 1.87 0.066 0.038 0.32 8 2 1 150 4 77 1.30 3.11 1.02 20 16 4 44 0.66 0.15 0.30 1.91 1.50 30.07 8.0 26.08.2019 6.03 1.56 0.045 0.016 0.49 13 3 < 1 160 14 57 1.80 2.35 0.85 26 22 4 61 0.55 0.12 0.25 1.64 1.30 34.36 6.5 25.09.2019 5.99 1.58 0.046 0.017 0.36 13 5 2 140 3 57 1.70 2.41 0.86 22 21 1 58 0.67 0.16 0.28 1.73 0.93 45.86 8.0 21.10.2019 6.26 1.66 0.060 0.032 0.42 11 2 < 1 110 3 59 1.40 2.62 0.84 19 15 4 54 0.75 0.15 0.31 1.80 0.89 49.46 9.0 min 5.81 1.56 0.044 0.015 < 0,3 7 2 < 1 110 3 57 1.00 2.35 0.84 19 12 1 40 0.55 0.12 0.25 1.64 0.52 30.07 6.5 middel 6.11 1.76 0.055 0.026 0.37 10 3 1 145 9 73 1.38 2.86 0.94 21 17 4 50 0.69 0.15 0.31 1.84 1.02 37.66 8.7 maks 6.32 1.98 0.068 0.040 0.49 13 5 2 160 18 98 1.80 3.41 1.06 26 22 9 61 0.78 0.16 0.37 2.05 1.50 49.46 11.5

Movatnet 094-1935-L pH KOND ALK ALK-E TURB860 FARG Tot-P/L PO4-P Tot-N/L NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAl Al/ICP Ca K Mg Na KLA/S ANC Siktedyp Dato pH mS/m mmol/l mekv/l FNU mg Pt/l µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l mg C/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µEkv/L m 22.05.2019 5.73 1.53 0.040 0.010 < 0,3 8 1 2 67 < 2 12 1.10 3.06 0.78 25 18 7 52 0.48 0.12 0.27 2.01 0.95 33.25 12.0 11.06.2019 5.93 1.39 0.045 0.016 < 0,3 7 4 < 1 31 < 2 6 1.10 2.61 0.53 25 17 8 48 0.47 0.10 0.25 1.71 0.37 35.88 17.5 09.07.2019 6.11 1.31 0.049 0.020 < 0,3 8 4 1 54 3 3 1.40 2.31 0.55 24 19 5 52 0.41 0.10 0.19 1.55 0.65 29.14 18.3 14.08.2019 6.16 1.29 0.046 0.017 < 0,3 7 2 1 36 < 2 < 2 1.10 2.25 0.56 21 18 3 47 0.47 0.08 0.21 1.52 0.80 33.68 12.4 18.09.2019 6.10 1.29 0.049 0.020 < 0,3 11 1 1 3 2 1.60 2.43 0.59 32 19 13 62 0.67 0.10 0.22 1.54 0.85 40.08 8.7 15.10.2019 5.92 1.34 0.043 0.014 0.32 10 1 < 1 38 4 5 1.20 2.38 0.54 27 23 4 59 0.40 0.10 0.19 1.67 0.77 31.98 9.0 12.11.2019 (utløp) 6.05 1.41 0.054 0.025 < 1 < 1 64 < 2 8 1.30 2.47 0.53 28 25 3 0.55 0.10 0.25 1.63 40.19 min 5.73 1.29 0.040 0.010 < 0,3 7 < 1 1 31 < 2 < 2 1.10 2.25 0.53 21 17 3 47 0.40 0.08 0.19 1.52 0.37 29.14 8.7 middel 6.00 1.37 0.047 0.017 0.30 9 2 1 48 2 5 1.26 2.50 0.58 26 20 6 53 0.49 0.10 0.23 1.66 0.73 34.89 13.0 maks 6.16 1.53 0.054 0.025 0.32 11 4 2 67 4 12 1.60 3.06 0.78 32 25 13 62 0.67 0.12 0.27 2.01 0.95 40.19 18.3

Åsvatnet 084-1738-L pH KOND ALK ALK-E TURB860 FARG Tot-P/L PO4-P Tot-N/L NH4-N NO3-N TOC Cl SO4 Al/R Al/Il LAl Al/ICP Ca K Mg Na KLA/S ANC Siktedyp Dato pH mS/m mmol/l mekv/l FNU mg Pt/l µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg N/l mg C/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µEkv/L m 23.05.2019 6.07 1.69 0.049 0.020 < 0,3 13 5 2 190 <2 87 1.60 2.55 1.07 30 21 9 68 0.97 0.25 0.27 1.82 2.10 6.5 12.06.2019 6.10 1.59 0.052 0.023 < 0,3 16 7 < 1 130 < 2 73 1.90 2.28 0.97 35 25 10 71 0.93 0.21 0.27 1.60 1.00 53.87 >5 10.07.2019 6.17 1.59 0.056 0.028 0.37 20 17 13 170 < 2 62 2.10 2.17 1.00 34 28 6 78 0.75 0.20 0.22 1.51 2.00 39.86 6.5 15.08.2019 6.15 1.51 0.059 0.031 0.59 23 4 1 150 19 58 2.50 1.93 0.93 38 31 7 92 0.83 0.20 0.23 1.41 1.40 48.84 4.8 19.09.2019 5.94 1.54 0.050 0.021 0.44 25 6 2 18 90 2.80 2.23 1.03 43 38 5 100 0.92 0.22 0.25 1.47 2.10 45.27 4.2 16.10.2019 6.10 1.57 0.056 0.028 0.37 20 5 1 170 9 84 2.20 2.10 0.95 36 31 5 89 0.80 0.22 0.22 1.57 2.40 46.92 5.0 min 5.94 1.51 0.049 0.020 0.37 13 4 < 1 130 < 2 58 1.60 1.93 0.93 30 21 5 68 0.75 0.20 0.22 1.41 1.00 39.86 4.2 middel 6.09 1.58 0.054 0.025 0.44 20 7 3 162 8 76 2.18 2.21 0.99 36 29 7 83 0.87 0.22 0.24 1.56 1.83 46.95 5.4 maks 6.17 1.69 0.059 0.031 0.59 25 17 13 190 19 90 2.80 2.55 1.07 43 38 10 100 0.97 0.25 0.27 1.82 2.40 53.87 6.5

57 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Vedlegg D. Planteplankton

Figur D.1. Totalt biovolum (mm3/l) og fordelingen av planteplankton i basisovervåkings-sjøene i ØKOFERSK Vest på hver prøvetakingsdato i 2019. Merk ulik skala på y-aksene.

Tabell D.1. Absoluttverdier av alle parametere som er brukt i klassifiseringen av planteplankton i basisovervåkingssjøene i ØKOFERSK Vest i 2019. Tallene angir middelverdier gjennom sesongen av klorofyll a, totalt volum, PTI og maksverdi av totalt volum for cyanobakterier (Cyano-max) iht. Klassifiseringsveilederen (Veileder 02: 2018). Totalt Norsk Klorofyll Cyano Innsjø volum, PTI max Type nr. a, µg/l mg/l mg/l L201c Fjellgardsvatnet (R) 1.02 0.10 1.93 0.05 L201b Movatnet (R) 0.73 0.07 1.96 0.02 L102c Åsvatnet (R) 1.83 0.16 2.14 0.00

58 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Vedlegg E. Vannplanter

Tabell E.1. Vannvegetasjon i basisovervåkingssjøene i ØKOFERSK Vest i 2019. REFERANSE-sjøene: MOV=Movatnet (Eid), ÅSV=Åsvatnet, FJE=Fjellgardsvatnet og BIOLOK-sjøene: HOL=Holmevatnet, NYS=Nystølsvatnet, MAR=Markhusdalsvann, SVA=Svartetjørna, RØY=Røyravatnet, ODD=Oddmunddalsvatnet. Kolonnene til venstre viser sensitive (S) og tolerante (T) arter for eutrofiering (TI) og forsuring (SI). Forekomst: 1=sjelden, 2=spredt, 3=vanlig, 4=lokalt dominerende, 5=dominerer, *=forekommer. 0,5: driveksemplarer.

Innsjøer

TI SI Latinske navn Norske navn HOL MAR NYS ODD RØY SVA FJE MOV ÅSV

ISOETIDER S S Eleocharis acicularis Nålesivaks 2 S T Mjukt Isoetes echinospora 2 2-3 3 2-3 2 0,5 brasmegras S T Isoetes lacustris Stivt brasmegras 3 3 3 4 4 5 S T Littorella uniflora Tjønngras 4 2-3 4 S T Lobelia dortmanna Botngras 4 3 3 4-5 3-4 4 S S Ranunculus reptans Evjesoleie 2 3 S T Subularia aquatica Sylblad 4 ELODEIDER S S Callitriche hamulata Klovasshår 2 0,5 S T Juncus bulbosus Krypsiv 3 5 2 3-4 3 2 S S Myriophyllum Tusenblad 3 3 2 1 alterniflorum S T Utricularia intermedia Gytjeblærerot 3 S T Utricularia minor Småblærerot 2 S Stor/ Vrang U. vulgaris/australis 1 blærerot Utricularia sp x NYMPHAEIDER S T Sparganium angustifolium Flotgras 2 Sparganium sp x x x x x T Nuphar lutea Gul nøkkerose 3 3 Potamogeton natans Tjønnaks 3 Totalt antall arter 1 7 0 0 9 5 7 5 10

59 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Vedlegg F. Småkreps

I denne rapporten har vi benyttet tre ulike indekser basert på småkreps for å vurdere økologisk tilstand mht. forsuring. To av indeksene, LACI-1 (Lake Acidification Crustacean Index 1) og LACI-2 (Lake Acidification Crustacean Index 2) er benyttet i den innsjøspesifikke tilstandsklassifiseringen i kap. 4. Benyttede klassegrenser er presentert klassifiseringsveilderen (Veileder 02:2018). For innsjøene i ØKOFERSK Vest er resultater fra 2019 for alle småkrepsindeksene presentert i figur F.1.

Tabell F.1. Småkreps i basisovervåkingssjøene i ØKOFERSK Vest i 2019. Kolonnene til venstre viser sensitivitet for forsuring: 1=svært sensitiv, 2=moderat sensitiv, 3=moderat tolerant, 4=svært tolerant. HOLM: Holmevatnet, MARK: Markhusdalsvatnet, NYS: Nystølsvatnet, ODD: Oddmunddalsvatnet, RØY: Røyravatnet, SVART: Svartetjørna, FJE: Fjellgardsvatnet, MOVA: Movatnet Eid, ÅSVA: Åsvatnet.

60 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Figur F.1. Forsuringsindekser basert på småkreps angitt for alle innsjøer i ØKOFERSK Vest i 2019. Øverst: LACI-1 (Lake Acidification Crustacean Index 1). Midten: LACI-2 (Lake Acidification Crustacean Index 2). Nederst: Andel Daphnia (maksimumsverdi). Farge angir tilstandsklassen (blått = svært god, grønn = god, gul = moderat, oransje = dårlig og rød = svært dårlig økologisk tilstand) for alle indekser og vanntyper hvor klassegrenser er foreslått (se tabell E.1). Rød stjerne (*): Dafnier ikke registrert i 2019, dvs. økologisk tilstandsklasse svært dårlig. NB. I den innsjøspesifikke klassifiseringen (kap. 4.2-4.10) er enten LACI-1 (svært kalkfattige, klare) eller LACI-2 (kalkfattige, klare) benyttet.

61 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Vedlegg G. Fisk

Tabell G.1. Datagrunnlag for fastsettelse av lokalitetsspesifikk referansetilstand inkludert vurdering av datagrunnlagets pålitelighet (Høy, Middels, Lav). Bestandsendring er basert på informasjon som ligger i NINAs fiskedatabase (data fra tidligere prøvefiske, informasjon fra fylkesmannen og intervjuundersøkelser med lokale grunneiere/fiskere) samt lokalkunnskap gitt av personer på stedet. Dominansklasse er basert på prosent bestandsstørrelse ut fra fangstutbytte; D=dominant, V=vanlig, S=sjelden. n.a betyr at arten ikke er vurdert. NB. En god bestand refererer her til bestandsstørrelsen, ikke til økologiske tilstand. * ingen opplysninger om referansetilstand for fiskebestanden. Innsjø / Art Referanse/ Opprin- Bestands-endring Data- Bestand Datakvalitet Dominans- nelse kilde 2019 Pålitelighet klasse Holmevatnet Ørret God/D naturlig økt, tidligere NINA God (Høy) forsuringspåvirket Nystølsvatn Ørret God/D naturlig økt, tidligere NINA God (Høy) forsuringspåvirket Oddmunddalsvatnet Ørret Liten/D naturlig forsuringspåvirket, NINA Liten (Høy) rekrutteringsbegrenset Fjellgardsvatnet Ørret God/D naturlig ingen NINA God (Høy) Røye God/D introdusert ingen NINA God Movatnet Ørret God/D naturlig ingen NINA God (Høy) Åsvatnet Ørret God/D naturlig ingen FM God (Høy)

Tabell G.2. Fangstutbytte (Cpue) av ulike fiskearter fanget i innsjøer prøvefisket i 2019 på bunngarn og flytegarn, i ulike dyp. Bunngarn, dyp Lokalitet/art 0-3m 3-6m 6-12m 12-20m 20-35m 35-50m >50m Totalt Holmevatnet 15,4 Ørret 20,6 20,6 12,2 1,1 15,4 Nystølsvatnet 11,4 Ørret 15,0 10,6 12,8 3,3 11,4 Oddmunddalsvatnet 8,3 Ørret 6,7 8,3 10,4 8,3 Fjellgardsvatnet 9,1 Ørret 20,3 12,4 8,5 5,2 0,0 0,0 0,0 7,8 Røye 0,0 0,3 1,5 5,2 0,7 1,1 0,4 1,3 Movatnet 10,0 Ørret 18,9 13,3 2,2 0,0 0,0 10,0 Åsvatnet 16,9 Ørret 34,8 30,4 12,2 0,0 0,0 0,0 16,9 Flytegarn, dyp Lokalitet/Art 0-6 m 6-12 m Totalt Fjellgardsvatnet 2,2 Ørret 2,8 0,0 1,4 Røye 0,8 0,8 0,8

62 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

Cpue, ørret 0 10 20 30 Holmevatnet (F) Markhusdalsvatnet (F)* Nystølsvatnet (F) Oddmunddalsvatnet (F) Røyravatnet (F) * Svartetjørna (F) * Fjellgardsvatnet (R) Movatnet (R) Åsvatnet (R)

% nedgang 0 5 10 15

Holmevatnet (F) Markhusdalsvatnet (F)* Nystølsvatnet (F) Oddmunddalsvatnet (F) Røyravatnet (F) * Svartetjørna (F) * Fjellgardsvatnet (R) Movatnet (R) Åsvatnet (R)

Figur G.1. Fiskeindeks basert på fangstutbytte av ørret i forhold til oppvekstratio (øvre figur) vist for Holmevatnet, Nystølsvatnet, Oddmunddalsvatnet, Movatnet og Åsvatnet. Bestandsnedgang basert på prosentvis nedgang i fangstutbytte av ørret og røye vist for Fjellgardsvatnet (nedre figur). * betyr at det ikke ble gjennomført fiskeundersøkelser i 2019. Farge angir tilstandsklassen (blå = svært god, grønn = god, oransje = dårlig økologisk tilstand).

63 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

40 Holmevatnet, ørret 1989 N=11 1999 N=46 2007 N=93

20 2019, n=65 Antall

0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ≥12

30 Movatnet, ørret 40 Åsvatnet, ørret 2015, n=56 2015, n=52 2017, n=44 30 2017, n=72 20 2019, n=54 2019, n=63

20 Antall Antall 10 10

0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ≥12 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ≥12 Oddmunndalsvatnet, ørret Nystølsvatnet, ørret 15 60 1990 N=7 1996 N=1 2003 N=27 2003 N=17 10 2011 N=7 40 2011 N=56

2019, n=39 2019, n=69 Antall 5 Antall 20

0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ≥12 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ≥12 Fjellgardsvatnet, ørret 50 20 Fjellgardsvatnet, røye 2015, n=155 2015, n=51 40 2017, n=74 15 2017, n=25 2019, n=142 2019, n=23 30 10

Antall 20 Antall

10 5

0 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ≥12 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 ≥12 Alder Alder Figur G.2. Aldersfordeling hos ørret fanget på bunngarn i Movatnet, Åsvatnet, Nystølsvatnet og Holmevatnet, og hos ørret og røye fanget på bunngarn i Fjellgardsvatnet i ulike år. n= antall fisk som er aldersbestemt. Merk: ulik skala på aksene.

64 ØKOFERSK – delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2019 | M-1722

15 Holmevatnet 1999, n=46 2003, n=48 10 2007, n=93 2019, n=97

Antall 5

0 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Lengde, cm Movatnet, ørret Åsvatnet, ørret 15 20 2015, n=56 2015, n=89 2017, n=44 15 10 2017, n=72

2019, n=54 10 2019, n=99 Antall Antall 5 5

0 0 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Nystølsvatnet Oddmunddalsvatnet 10 6 1999, n=10 1999, n=12 8 2003, n=17 4 2003, n=27 6 2007, n=64

2007, n=9 Antall 4 Antall 2 2 0 0 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39

Nystølsvatnet Oddmunddalsvatnet 15 8 2011, n=57 2011, n=7 2015, n=53 6 2015, n=18 10 2019, n=72 2019, n=40

4 Antall Antall 5 2

0 0 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39

Fjellgardsvatnet, ørret Fjellgardsvatnet, røye 20 8 2015, n=155 2015, n=51 15 2017, n=86 6 2017, n=26 2019, n=140

10 4 2019, n=23

Antall Antall 5 2

0 0 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 Lengde, cm Lengde, cm

Figur G.3. Lengdefordeling hos ørret fanget på bunngarn i Holmevatnet, Movatnet, Åsvatnet, Nystølsvatnet og Oddmunddalsvatnet, og hos ørret og røye fanget på bunngarn i Fjellgardsvatnet i ulike år. n= antall fisk som er aldersbestemt. Merk: ulik skala på aksene.

Miljødirektoratet Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] Nett: www.miljødirektoratet.no Post: Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning.

Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor.

Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima- og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring.

Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.