Ny Kommune Nord-Helgeland

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Ny Kommune Nord-Helgeland Ny kommune Nord-Helgeland Ole Petter Rundhaug 230915 Ny kommune Nord-Helgeland INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse ........................................................................ 1 FORORD ........................................................................................ 3 1. Areal og befolkning ............................................................ 4 2. Sammendrag ....................................................................... 5 3. Bakgrunn for utredningen ................................................ 12 3.1Kommunenes utredningsplikt ........................................................................ 12 3.2 Andre alternativ kommunene har ønsket å utrede ........................................ 13 4. Prosjektplan og metode .................................................... 13 4.1 Prosjektplan kommuneutredning .................................................................. 13 4.2 Valg av metode .............................................................................................. 16 5. Historikk og status kommunestruktur .............................. 17 5.1 Sentrale utviklingstrekk ................................................................................. 17 5.2 Christiansen-utvalget ..................................................................................... 19 5.3 Frivillighetslinja ............................................................................................ 20 6. Framtidens kommunestruktur .......................................... 20 6.1 Nasjonalt prosjekt i 2003 igangsatte en del prosesser .................................. 20 6.2 Dagens situasjon ............................................................................................ 22 6.3 St.melding nr. 14 (2015) om nye oppgaver................................................... 23 6.4 Kommunale tjenester som leveres lokalt uavhengig av kommunestruktur .. 25 6.5 Konsekvenser for andre aktører og institusjoner .......................................... 26 7. Befolkning ........................................................................ 26 7.1 Folketall og befolkningsutvikling ................................................................. 26 8. Sysselsetting og næringsutvikling .................................... 31 8.1 Sysselsetting .................................................................................................. 31 8.2 Pendling ......................................................................................................... 33 8.3 Utvikling i ulike bransjer og næringer .......................................................... 37 8.4 Arbeidsledighet ............................................................................................. 38 8.5 Utvikling i Nærings NM ............................................................................... 38 8.6 NHO’ Nærings-NM 2014 .............................................................................. 40 8.7 NHO’s Kommune-NM 2015 ......................................................................... 41 9. Lokaldemokratiet - status i kommunene .......................... 41 10. Interkommunalt samarbeid ............................................... 44 10.1 Definisjon av interkommunalt samarbeid ................................................... 44 10.2 Nordland sammenlignet med andre fylker .................................................. 44 10.3Antall ordninger pr kommune ...................................................................... 45 10.5 Dagens situasjon på Nord-Helgeland .......................................................... 48 11. dagens kommuneØkonomi ............................................... 52 11.1. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner ........................................ 53 Kommunereformen Side 1 av 121 Ny kommune Nord-Helgeland 11.2 Økonomisk status ........................................................................................ 53 11.3 Eiendomsskatt ............................................................................................. 62 11.4 Samlede gebyrer i kommunene ................................................................... 65 11.5 Konsesjonskraft ........................................................................................... 66 12. Statlig støtte til kommunesammenslåing.......................... 67 12.1 Engangskostnader ........................................................................................ 67 12.2 Reformstøtte ................................................................................................ 68 12.3 Inndelingstilskudd ....................................................................................... 69 13. Økonomisk potensial «Ny kommune N-Helgeland» ....... 70 14. Mulige effektiviseringsgevinster ved sammenslåing ....... 71 14.1 Mulige effektiviseringsgevinster i administrasjonen ................................. 72 14.2 Mulige effektiviseringsgevinster ved tjenesteproduksjonen ....................... 73 15. Oppsummering - økonomi ............................................... 76 16. Tjenestetilbud og myndighetsutøvelse ................................... 78 16.1. Kommunenes rolle som tjenesteyter og myndighetsutøver ....................... 78 16.2. Status og utfordringer ................................................................................. 79 17. Nye oppgaver for større kommuner ................................. 84 18. Samfunnsutviklerrollen .................................................... 85 18.1 Kommunens rolle som samfunnsutvikler ................................................... 85 18.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon ......................................................................... 85 19. Organisering av tjenesteproduksjon/myndighetsutøvelse 86 19.1 Avstand til nytt kommunesenter ................................................................. 87 19.2 Utfordringer knyttet til infrastruktur og samferdselsløsninger ................... 88 19.3 Digitalisering og ny kommunikasjon som alternativ til fysisk nærhet ....... 89 19.4 Oppsummering - tjenestetilbud og myndighetsutøvelse ............................. 91 20. Sterke og svake sider ved de ulike kommunene .............. 92 20.1 Oppsummering av utfordringer/konsekvenser for kommunene ................. 95 21. Mulige organisasjonsmodeller ......................................... 95 21.1 Samlokalisering av administrative oppgaver .............................................. 96 21.2 Geografisk funksjonsdeling ......................................................................... 96 21.3 Desentralisert administrasjon ...................................................................... 97 21.4 Lokale servicekontor ................................................................................... 98 22. Politisk organisering ......................................................... 98 22.1 Mulige målsettinger ..................................................................................... 98 22.2 Kommunen skal bidra til utvikling av levende lokalsamfunn. ................... 99 Kilder: 101 Vedlegg 1: Vedtak i IHR og kommunestyrer ............................. 102 Vedlegg 2: Kommuneoppdraget fase 1 og fase 2 ....................... 104 Vedlegg 3: Næringsutvikling i kommunene 2009-2013 ............ 109 Vedlegg 4: Demokrati – administrativ og politisk vurdering ..... 114 Kommunereformen Side 2 av 121 Ny kommune Nord-Helgeland FORORD Stortinget har som del av kommunereformen pålagt kommunene en utredningsplikt og kommune- styrene i kommunene Træna, Rødøy, Nesna, Hemnes og Rana har besluttet at «Ny kommune på Nord-Helgeland» er et av alternativene en ønsker utredet. Utredningsarbeidet har vært ledet av rådmennene i de respektive kommunene og undertegnede har ivaretatt rollen som prosjektleder. Fylkesmannen i Nordland har bidratt med kr. 600.000,- i skjønnsmidler til utredningsarbeidet og hver av kommunene har fått kr. 45.000,- til dekning av egne utredningsutgifter. Kommunene har bidratt i arbeidet med faktagrunnlaget og gitt kvalitative innspill til prosjekt- ledelsen med bakgrunn i konkrete spørsmål knyttet til nåtid og framtid hentet fra KMD’s veileder. Rana kommunes økonomiavdeling har bistått i analyse og sammenstilling av den økonomiske delen av faktagrunnlaget. Prosjektplanens mål vurderes som delvis oppfylt i utredningen som her presenteres og dekker de tema som er tatt med i planen. Dokumentet er ført i pennen av prosjektleder og i den grad det gjøres vurderinger i utredningen, er de å anse som prosjektlederen sine. Prosjektplanen forutsetter ellers at utredningene «Vefsn-alternativet» og «Ny kommune Nord- Helgeland» samordnes så langt det lar seg gjøre. Samlet dekker utredningene det generelle grunnlaget, men med noe ulik tilnærming. Begge utredningene ligger tilgjengelig på www.nordhelgeland.no Den politiske ledelsen i de seks kommunene har besluttet at en eventuell videre prosess rundt et eget intensjonsgrunnlag skal forankres i de respektive kommunestyrene i oktober - november. Det forventes at prosjektledelsen legger fram en skisse til intensjonsgrunnlag som grunnlag for arbeidet. I dette arbeidet må en ta stilling til konkrete valg i forhold til de alternativ utredningen trekker opp. Ut fra målene som fastlegges i intensjonsgrunnlaget, vil en kunne avlede mer direkte konsekvenser for innbyggere og ansatte i de respektive kommunene. Intensjonsgrunnlaget forutsettes å danne grunnlag for dialogen med innbyggerne i de enkelte kommunene. Utredningsoppgaven har vært krevende og
Recommended publications
  • 10 Ha the Site Is Located in Korgen, Hemnes
    GREENEST. CHEAPEST. Mo i Rana DC Korgen 66°03,0’N 13°48,0’E Photo: Tomas Simonsen Photo: Tomas 200 MW available, negative grid cost and ~10 ha The site is located in Korgen, Hemnes municipality. A flat site and close to a large central grid transformer. Favorable climate with cold and dry conditions and little wind. POWER CAPACITY FIBER • 200 MW reserved • Redundant fiber access with international dark • 420/132 kV Voltage, 1 transformer today fiber • N-1 redundant • Several operators (Kysttele, Stamfiber, Telenor and Statnett) GRID TIME TO MARKET • ~6-7% marginal rate loss percentage (2016 – 2017) • 2022 • ~0.7 km grid line to main transformer station • Dependent on transformer solution and final • Redundant grid point approval from Statnett/NVE INFRASTRUCTURE AREA SIZE • 45 min to Mo i Rana airport 2 • ~10 ha = 100,000 m • 50 min to Mosjøen airport • Starting zoning for industry purposes shortly • Expansion potential • No large settlement next to site CLIMATE • Average yearly temperature = 3 celcius (Mo i Rana) nordkraftdc.no GREENEST. CHEAPEST. POWERED LAND: BUILD. PLUG. PLAY. Ready-to-build sites: The aim is to offer ready-to-build sites and being a facilitating partner within regional, power and site specific matters. All you have to do is to build, plug and play! We offer you: • Sites near urban areas – and high quality recruitment base • Renewable energy. Cheapest and greenest. • Redundant fiber connections • Norwegian power market expertise • Grid engineering and site solution • Operational services • Nordkraft’s development competence DATA CENTER SITES IN NORTHERN NORWAY– WHY? REDUNDANT FIBER CONNECTIONS • Large surplus of available MW At least four redundant fiber routes to Europe.
    [Show full text]
  • Lurøy Kommune
    Lurøy kommune Interkommunale samarbeidsløsninger Bodø, mai 2017 Lurøy kommune Interkommunale samarbeidsløsninger • Per i dag har Lurøy kommune følgende 30 interkommunale samarbeidsløsninger: 1 stk. aksjeselskap (Helgeland reiseliv AS) 1 stk. Interkommunalt selskap (IKS) 5 stk. Interkommunale samarbeid (§ 27) 8 stk. vertskommunesamarbeid (§ 28) 1. stk. Stiftelse – samarbeid 1. stk. forening – samarbeid 8. stk. andre samarbeidsavtaler 5. stk. prosjektsamarbeid Aksjeselskap (interkommunalt samarbeid) • Kommunene på Helgeland samarbeider om felles reiselivssatsing gjennom Helgeland Reiseliv AS Interkommunalt selskap (IKS) • Helgeland avfallsforedling IKS (HAF) • HAF har følgende eierkommuner: – Rødøy – Lurøy – Nesna – Rana – Hemnes Interkommunale samarbeid (§ 27) • Per i dag deltar Lurøy kommune i følgende 5 interkommunale samarbeid (§ 27): Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT), (samarbeid med Hald) Regionalt kompetansesenter (RKK), (samarbeid med Hald) Polarsirkelen friluftsråd Indre Helgeland Regionråd Indre Helgeland kontrollutvalgssekretariat Interkommunale samarbeid (§ 28) • Per i dag deltar Lurøy kommune i følgende 8 interkommunale samarbeid (§ 28): Salten Krisesenter (§ 28, 1b) Skatteoppkrever – Kemneren i Lurøy og Vefsn Samhandlingsreformen – avtaler med Helgelandssykehuset Rana Helsepark – Øyeblikkelig hjelp døgnopphold (§ 28-1, f) Veterinær (Nesna og Træna) – (§ 28-1, b) Gjensidig administrativt vertskommunesamarbeid (Rødøy) - vedrørende barnehage (§ 28, 1b) (Nesøy skole) Samarbeidsavtale med Rødøy om skole (§ 28- 1, e) Legevaktsformidling
    [Show full text]
  • Hardanger Som Identitetsregion
    Hardanger som identitetsregion Harald Maaland Vår 2018 Masteroppgave i Region og regionalisering Instituttet for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap Universitetet i Bergen 1 Abstract This master’s thesis examines the Hardanger region as an identity region. The main research questions in this thesis is in the first place what characterizes Hardanger as a region, and secondly, how regional actors see Hardanger as an identity region. In the recent reform of the national municipality system, there was an attempt to reinvent Hardanger as an administrative region. I examine the main reasons why this failed with data from interviews with the regional actors involved. Economic uncertainty, lack of a common functional region and a general hostility towards the threat of centralization forces are the main explanations. Furthermore, regional actors have deliberately constructed the regional identity of Hardanger to create an identity region, by using regional symbols. These symbols are well rooted in the iconic picture of Hardanger as national landscape. Thus, Hardanger can be characterized as a consolidated and successful identity region. Yet, it lacks full acceptance as a meaningful entity to all of its inhabitants, because the industrial heritage and economic importance of the industrial towns is not included in the regional set of symbols. 2 Forord Takk til alle som har hjulpet til med å få denne oppgaven i havn! Særlig: Anne, Øvrig familie Knut Grove Alle hjelpsomme sjeler på UiB Bilde 1. på forsiden er utsikt over Hardangerfjorden
    [Show full text]
  • Revisjon Av Konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene I Hemnes, Hattfjelldal Og Grane Kommuner I Nordland
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 05.11.2020 Vår ref.: 200700445-123 Arkiv: 315 / 155.Z Saksbehandler: Deres dato: Ragnhild Stokker Deres ref.: Revisjon av konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene i Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner i Nordland - NVEs innstilling På bakgrunn av krav fra Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner, åpnet NVE sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Røssågavassdraget, inkludert Øvre og Nedre Røssåga kraftverk. Statkraft Energi AS er konsesjonær. NVE har lagt vekt på hensynet til naturverdiene som finnes i vassdraget og balansert dette mot hensynet til Røssågareguleringenes store betydning for kraftproduksjon og kraftsystemet. Vi anbefaler at det innføres nye og moderne standard konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene. Vilkårene vil gi myndighetene hjemmel til å pålegge relevante, avbøtende tiltak. Videre anbefaler vi at det slippes en minstevannføring nedstrøms Nedre Røssåga kraftverk på 30 m3/s hele året, samt smoltutvandringsflom med varighet i tre døgn i mai/juni. Vi anbefaler også at det fastsettes begrensninger for effektkjøring for driftsvannføringer lavere enn 60 m3/s. I tillegg at vannstanden i Stormyrbassenget holdes stabilt høy i hekkeperioden for fugl. Vi foreslår at det pålegges konsesjonæren å yte tilskudd til et fond, ved årlige utbetalinger på 150 000 kr, som skal fremme fisk, vilt og friluftsliv i kommunene. Foreslåtte restriksjoner for vannføring og vannstand vil ikke føre til krafttap, sammenlignet med dagens praksis. Fleksibiliteten og regulerbarheten i systemet vil i liten grad bli påvirket. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen.
    [Show full text]
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W
    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
    [Show full text]
  • Spasertur Gjennom Hyllestadgarden - Kulturlandskap Som Har Endra Karakter
    Spasertur gjennom Hyllestadgarden - kulturlandskap som har endra karakter 1865 2 «Midtstaden» Då Hyllestad i 1861 vart utskild som eigen kommune blei Hyllestadgarden «kommunesenter». Hyllestad låg midt i den nye kommunen og vart vald til administrasjonsstad for di det ikkje eksisterte større sentrum verken langs Bøfjorden, Åfjorden eller Skifjorden. Hyllestad var då som no eit balansepunktet mellom Sørbøvåg og Leirvik. I jubileumsboka «Hyllestad kommunen og folket» skriv Johs B. Thue dette om Hyllestad-garden …..: «Vi ruslar opp i det gamle Hyllestadtunet. Februardagen pustar klar og kald mot oss i austaver. Garden, tunet og kyrkjestaden breier seg vakkert ut her, med gravplass som er inngjerda av ein steinmur, der steinkrossar enno stikk opp i tre hjørne som tause vitne om eit eldgamalt handverk, knytt til kvernstein- og krosshogginga. Eit nytt prestegjeld og formannskapsdistrikt vart namnsett etter Hyllestadgarden i 1861, den kongelege resolusjonen om nyhendet kom den 6. mars og skulle settast ut i livet frå 1. juli, som altså er skipingsdagen for Hyllestad kommune. Her i tunet og i hallet ned mot Åfjordbotnen, Hyllestadvikja, blei det nye kommunesenteret etablert. Alle kommunestyre- møter fann stad her i tiår etter tiår. Nett her budde etter kvart lensmannen og postopnaren. Doktorkontoret grodde opp, sameleis telefonstasjon. Den offentlige infrastrukturen fann samlings- staden sin i dette tunet. Dampskipsekspedisjonen med brygge, solide jernpollertar og jarnringar for landfeste, fekk staden sin ved sjøkanten. Der var det også almenning for alle robåtar som kom hit med folk som skulle ordne offentlege saker eller delta i ulike møte». 3 Hyllestadgarden Kyrkjestad frå middelalderen til 1880, flytta til Myklebust Møtestad for kommunestyret 1861 til 1946, flytta til Myklebust Lensmann 1873 til 1937, flytta til Myklebust Tingstad/tingstove frå 1884, i dag bustadhus Postopneri 1873 til 1973.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Planning the Patient's Health Service – a Case Study from Helgeland, Norway
    Planning the patient's health service – A case study from Helgeland, Norway EuHPN, Madrid, 25 November 2016 Healthcare Infrastructure for a Web of Care Gunn Håberget, Hospital planner, Sykehusbygg, Norway Sykehusbygg = eng. • Founded in October 2014 “Norwegian Hospital • Strong political will behind the agency – “we cannot afford not to…” Construction Agency” • High expectations to – Transmission of experience Bent Høie, – Standardisation Minister of - Annual investments in Norwegian Health and Care hospitals: 9 – 10 bn NOK = ca 1 bn Euro – Recycling of solutions - Urgent need for construction and • Owned by Norway´s four regional health restoration in all regions authorities, which in turn derives their funding - Current Norwegian hospital property from the Norwegian Ministry of Health portfoilo: close to 5 mill. sq.m. • ..“shall be the leading specialist for planning, construction and building restoration of hospitals in Norway” – ensure national know-how for hospital planning, design, engineering and construction at the highest international level – facilitate and contribute to progressive hospital development projects through innovation, experience, standardization, project management and best practices – ensure that experience from management and ca 60 projects operation of hospital property is taken into account in new hospital development projects The objectives of National health and hospital plan «Safe hospitals and better health care wherever you live» • Patient oriented health care – in which patients take an active part in
    [Show full text]
  • Marlen Wie Eriksen Og Karin Flostrand.Pdf
    Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune Hemnes – midt mellom Rana og Vefsn Rana Hemnes Vefsn Hemnes kommune; 4600 innbyggere fordelt på 5 tettsteder Hemnesberget Finneidfjord Bjerka Korgen Bleikvassli Omsorgstjenesten, 177 å.v. Omsorgstjenesten Hemnesberget Korgen Miljøtjenesten omsorgstjeneste omsorgstjeneste Bakgrunn for oppstart av rehabiliteringsteam i kommunen 9 I forbindelse med innføring av samhandlingsreformen ble rehabilitering et viktig satsningsområdet 9 Store deler av rehabiliteringsoppgavene ble flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunene 9 Dagens rehabilitering stiller store krav til samhandling både internt og eksternt 9 Et rehabiliteringsteam ville kunne bidra til bedre samhandling og koordinering av rehabiliteringstjenesten til den enkelte bruker Hva gjør vi? 9 Målet er en kvalitativ god samordnet rehabiliteringstjeneste i kommunen 9 En kommune på Hemnes størrelse kan ikke ha en fagavdeling for alle tilbud 9 Hemnes har fra før god erfaring med å organisere tilbud i team 9 Vi satser på ressurspersoner som finnes i kommunen i dag 9 «Team» fører ikke til økt ressursbruk, men til samordning og bedre bruk av eksisterende ressurser. Prosjekt Rehabiliteringsteam 9 Ved hjelp av tilskudd fra fylkesmannen i Nordland og forankring hos rådmannen, ble det i oktober 2015 startet prosjekt med etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes kommune 9 Prosjektet var planlagt ferdig, og med drift fra sommeren 2016 9 Det ble satt ned en prosjektgruppe, en styringsgruppe og en referansegruppe 9 Møteplan 9 Informasjon til politiske
    [Show full text]
  • Hagamovegen 22 Eier: Rune Elvenes Boligtype: Enebolig Boligen Ligger Ved Drevvatnet, Ca
    Velkommen til Aktiv Eiendomsmegling Vi ble etablert i 1985 og er en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, målt i antall formidlinger. Aktiv Eiendomsmegling tilbyr tjenester innen salg og kjøp av bolig og fritidseiendom, utleievirksomhet, prosjektmegling og næringsmegling. Vi får frem det beste i en bolig slik at den blir viktig for de riktige kjøperne. Vi megler frem dine verdier. Hagamovegen Enebolig i landlige 22/Vefsn omgivelser, Drevvatne 92 Eiendomsmegler MNEF, daglig leder Rita Aanes Mobil 97 75 71 55 Email [email protected] Faks 75 17 77 75 Aktiv Eiendomsmegling Helgeland C. M. Havigs gate 27 8656 Mosjøen Nøkkelinformasjon Enebolig m/garasje Prisant.: 650 000 + omk. Landlige omgivelser. Omkostn.: Ca. 31 604 Totalt inkl. 681 604 omkostninger: Velkommen til visning i Hagamovegen 22 Eier: Rune Elvenes Boligtype: Enebolig Boligen ligger ved Drevvatnet, ca. 40 km nord for forretningssentrum i Eierform: Selveier Mosjøen. Lokal butikk og grendestue i område, ca. 10 km til barne- og Byggeår: 1955 ungdomsskole. Det er foretatt en rekke rehabiliteringsarbeider på boligen i løpet av de Bra/P-rom: 92 m²/ 86 m² senere årene, men det må påregnes ytterligere oppussings- og Gnr./bnr.: 212/33 rehabiliteringsarbeider såvel innvendig som utvendig på bygningen. Tomtetype: Festet tomt Tomteareal: 358 m² Hilsen Oppdragsnr.: 50190055 Rita Aanes Hagamovegen 22 1 Innhold Velkommen 1 Innhold 3 Standard 3 Beliggenhet 3 Beskrivelse av eiendommen 4 Intervju med selger 10 Offentlige forhold 11 Prisantydning inkl. omkostninger 12 Øvrige kjøpsforhold 12 Nabolagsprofil 26 Plantegning 29 Boligkjøperforsikring 34 Forbrukerinformasjon om budgiving 35 Budskjema 36 2 Hagamovegen 22 Hagamovegen 22 INNHOLD annet er isolering i yttervegger innvendig som utvendig på utskiftet, yttervegger etterisolert og bygningen.
    [Show full text]
  • Dagmar Elisabeth Riebe. Maiden Name Is Lorentsen. Born in Vik, Helgeland, Norway in Northern Norway
    Dagmar Elisabeth Riebe. Maiden name is Lorentsen. Born in Vik, Helgeland, Norway in northern Norway. PARENTS Lorents Pedersen, he died when Dagmar was seven years old. Her mother’s name was Elise Knutson Pedersen. Parents had a little farm. Father was a carpenter. He had a carpenter shop and built houses. Had a few cows and sheep on the farm. GRANDPARENTS Maternal grandmother’s name was Emerentse Lund. Dagmar grew up close to her grandparents. They had a big farm. Her paternal grandparents lived in Velfjord. Johanna Pedersen was Dagmar’s grandmother’s name. BROTHERS AND SISTERS Three sisters and two brothers. One brother died before she was born. Other brother Kristian married and left for America. CHILDHOOD HOME Has not changed any from years ago. Her father built the house. Sister lives there now. CHILDHOOD Always happy. Always working. Doing something outside. SCHOOL There were four rooms in a building. The teachers were nice. CHURCH They went every Sunday. The pastor had only one church. Girls did farm work when their father died. Brother was not around much. CHRISTMAS Had a tree every year. Baked cookies and bread. Sang songs. Ate rice pudding on Christmas Eve. CHRISTMAS DAY Went to church. More Christmas in Norway than in the U.S. The feeling is different in Norway than here. When she was 17, Dagmar worked in a big household in Norway. She did the cooking. Was in charge of things on Sundays, ironing, washing, cleaning, etc. This was the Brontsag’s residence. She worked here for three years. 1 They had a fishing business in the winter.
    [Show full text]
  • Arkivkatalog for Os Kommune 1837 – 1964
    ARKIVKATALOG FOR OS KOMMUNE 1837 – 1964 ( 1829 - 1977 ) INTERKOMMUNALT ARKIV I HORDALAND 2011 INNHALD KAPITTEL 1: INTRODUKSJON TIL ARKIVKATALOGEN Side 1.1 Innleiing ……………… 1 1.2 Arkivfagleg rettleiing ……………… 1 1.2.1 Nokre arkivfaglege termar ……………… 1 1.2.2 Ordning og registrering av arkiva ……………… 1 1.2.3 Norsk ålment arkivskjema ……………… 2 1.2.4 Klausulert materiale i kommunale arkiv ……………… 3 1.2.5 Bruk av kommunale arkivsaker ……………… 3 1.2.6 Korleis finna fram i arkiva ……………… 4 KAPITTEL 2: ADMINISTRASJONSHISTORISK OVERSYN OG ARKIVOMTALE 2.1. Os kommune 1838 – 1964 ……………… 6 Ordførarar i Os 1838 – 1965 ……………… 9 2.2 Valstyre ……………… 10 2.3 Formannskap og kommunestyre ……………… 11 2.4 Kommunekasse / heradskasse ……………… 12 2.5 Likningsnemnd ……………… 14 2.6 Skulekommisjon, skulestyre ……………… 15 2.7 Skulekrinsane / folkeskulen ……………… 17 2.8 Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgstyre ……………… 18 2.9 Verjeråd / Barnevernsnemnd ……………… 20 2.10 Fiskarmanntalsnemnda ……………… 20 2.11 Alderstrygdnemnd / barnetrygdnemnd ………………. 20 2.12 Småbruk- og bustadnemnda ……………… 21 2.13 Næringsnemnd / Jordstyre ……………… 22 2 14 Overformynderi ……………… 24 2.15 Provianteringsråd ……………… 24 2.16 Forsyningsnemnd ……………… 25 KAPITTEL 3: ARKIVLISTER OVERSYNSLISTE OVER ARKIVET ……………… 27 VAL 011 Os valstyre ………………. 34 SENTRALADMINISTRASJON 021 Os formannskap ……………… 35 031 Os løns- og administrasjonsutval ……………… 75 032 Os kyrkjegardsnemnd ……………… 76 ØKONOMI 121 Os heradskasse ……………… 77 122.1 Os sokn fattigkasse ……………… 94 122.2 Os sokn kyrkjekasse ……………… 95 131 Os heradsrevisjon ……………. 96 142 Os likningsnemnd ………………. 97 UNDERVISNING 211 Os skulestyre ……………… 105 217 Skuleboksamlingane i Os ……………… 112 231 Barneskulane i Os ……………… 114 261 Os kommunale husstellskule / husmorskule …………….. 144 263.1 Os tekniske kveldsskule ……………… 145 263.2 Os lærlingeskule ………………. 146 265 Os realskule ……………… 147 275 Sørøyane folkeboksamling ……………… 148 275 Os almuebibliotek ……………….
    [Show full text]