DIZMEDLEMSBLAD FOR DIS- Nr 04 - 2011 16. ÅRGANG

I DETTE NUMMER:

• Pilgrimsveier

• Nettverksmøte

• Med robåt til Alaska

• En slektsforskers mareritts

• Slektsforsking og sosiale medier DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold

DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, Innhold og er et lokallag av DIS-Norge. URL: http://vf.disnorge.no/ Redaktøren 3 Facebook gruppe: DIS-Vestfold Nye digitaliserte kilder fra Vestfold 4 Leder i DIS-Vestfold 5 Med robåt til Alaska 6 Styret: Nettverksmøte i 8 Digitalarkivets bok samling 10 Leder: Referat fra medlemsmøte 11 John Ludvigsen Svensknorskt släktforskarmöte 12 epost: [email protected] Slektsforsking og sosiale medier 16 Tlf: 92 43 32 83 Pilgrimsvandringer 18 En slektsforskers mareritt 19 Nestleder Nyheter og rariteter 20 Willy Fredriksen Møtekalender 24 epost: [email protected] Tlf: 92 80 17 53 Kasserer Harald Lind Epost: [email protected] Tlf: 33 47 92 28 Sekretær Hege Karina Frebergsvik Epost: [email protected] Tlf: 93 03 37 25 Styremedlem Nina Hestem Berggren Epost: [email protected] Tlf: 33 52 20 46 Varamedlem Hanne Marie Daleng Epost: [email protected]

Lokale DIS grupper i Vestfold: . Møtested: Sandefjord Bibliotek Leder: Osvald Rydjord Tlf: 33 47 73 12 Forsiden: Sande Høyjord stavkirke Møtested: Sande vidregående skole Leder: Anne-Grethe Syvertsen Høyjord stavkirke er en enskipet midtmastkirke. Det har vært vanlig å datere denne kirken til ca. Tlf: 95 92 34 56 år 1300, men den antas å ha blitt bygd i to faser. Koret er trolig reist i siste halvdel av 1100-tallet, mens selve skipet er fra ca. 1275. Møtested: Langestrand Seniorsenter Leder: Thor Willy Hansen Foto: W. Fredriksen Tlf: 90 63 48 04

DIZ-04-2011, SIDE: 2 Redaktøren

Dette nummeret av DIS-Vestfolds Før slektsforskerdagen skal vi ha medlemsblad kommer rett før årets medlemsmøte i DIS-Vestfold. Som Slektsforsker dag. Men vi skriver ikke vanlig holdes møtet på Byg- mye om det i dette nummeret. detun. Vi får besøk av Toril Johnsen, leder av DIS-Norge. Toril vil holde Derfor vil jeg opplyse at vi her i Vest- foredrag om hvordan finne aner i fold for første gang vil markere dagen Amerika. Toril har lang erfaring med på hele fire forskjellige steder i fylket! Amerika. Hun har vært på flere turer Vi har i de siste årene holdt oss på to rundt om i midt-vesten og vil dele steder i fylket, Sandefjord og Tøns- sine erfrainger derfra med oss. berg. Dette vil være et verdifullt foredrag I år blir det også arrangement ved for de av oss som ønsker å lete etter biblioteket i Larvik og i Sande. slekt i Amerika. Det er meget hyggelig at DIS-grup- Desembermøtet ser også spennende pene våre i Larvik og Sande tar ut- ut. Arkivar og Seniorkonsulent fra fordringen og arrangerer SFD i sine Statens Kartverk, Sidsel Kvarteig kom- regioner. mer på besøk. Willy Fredriksen DIZ-redaksjonen håper på referat og Hun vil fortelle om Kartverkets kart- fine bilder fra alle fire arrangement- samling og hvordan vi kan bruke disse Redaktør ene i vår slektsforsking.

DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold 16 årgang. Utgitt av DIS-Vestfold Facebook gruppe: DIZ-Vestfold Redaktør: Åpningstider Willy Fredriksen 10-14 epost: [email protected] Larvik: Tlf: 92 80 17 53 12-15 Sande: 10-14 Redaksjonen avsluttet Sandefjord: 10-15 15 oktober 2011 Tønsberg:

DIZ-04-2011, SIDE: 3 Nye digitaliserte kilder fra Vestfold

DIS-Vestfold har inngått et samarbeid med Tønsberg kommune og Tøns- berg bibliotek om et prosjekt hvor man tar sikte på å digitalisere ulike kommunale kilder som telefonregis- tre, valgmanntall, skattelikningspro- tokoller, adressebøker i sær for peri- oden 1900 til 1950. Kilder nyere enn 1936 vil ikke bli lagt ut i søkbar form, men kun som ebøker i pdf-format. På dette vis vil det bli til- gjengeliggjort en rekke nye kilder for allmennheten som kan lette arbeidet med å søke etter slekt på vidvanke.

Protocol over Fattig-Lægderne i Protokoll over Konfirmerte i Larvik Sandeherreds Præstegield fra 1800 prosti, mest Sandar herred 1772- 1798

Laurvigs Borgerchor 1801-1890 Fra Tønsberg og omegns Helge Gjessing Ikke søkbar næringsliv Tunsbergs historie i middelalderen til 1536 http://vf.disnorge.no/digitaliserte-kilder-i-vestfold http://vf.disnorge.no/digitale-boker

DIZ-04-2011, SIDE: 4 Leder i DIS-Vestfold Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold

Dette er i grunnen andre gang jeg De kildene vi legger ut dekker alt fra begynner å skrive en leder for kom- skoleprotokoller til lister for fattig- mende nummer av bladet vårt DIZ. vesen og manntall. I mange tilfeller vil Første gange begynte jeg med noen man her finne kilder som dekker opp betraktninger rundt sosiale medier, for de hull som måtte være i kirke- litt om nykommeren Google+, og jeg bøker og folketellinger. kunne sikkert lagt til noe om all tiden vi bruker ved pc-en på grunn av disse I det siste har jeg faktisk tatt meg tid mediene også. Uansett så ble det litt til å jobbe med å forske på egen slekt, for lang tekst, sikkert fordi det engas- og jammen kan det være moro. jerte og er spennende. Den teksten Nå om dagen er det primært slekt i vil du derfor finne igjen et annet sted USA som jeg jobber med. Noe som i bladet. fort ble åpenbart var min mangel på Men det er mange andre spennende kunnskap om geografi, og mye av ting som skjer i laget vårt om dagen, tiden har gått med til å rydde opp i og mange hyggelig ting. Vi har tre stedsnavn og sjekke flere kilder for John Ludvigsen lokale grupper som fungerer bra og å luke bort misforståelser. Mange av Leder i DIS-Vestfold som gir folk et godt tilbud nærme registreringene var gamle og basert der de bor. Og det går framover med på innspill jeg har fått fra slekt i USA. prosjektene vi jobber med, både Med så mange forskjellige måter å kirkeboksregistreringen, Gravminner, notere ting på så blir det fort noe som Slektsfoto og nå de siste månedene bør ryddes opp i. Det tar sikkert langt med nye kilder. Det jobbes på veldig tid fortsatt før denne ryddejobben mange hold, men framdriften kunne blir klar, men jeg er godt i gang, her sikkert vært litt bedre på en del av også. det vi driver med. Kanskje kunne for Da jeg først begynte å jobbe med eksempel koordinator for Gravminner stedene så jeg fort nytteverdien i vært mer aktiv, men han holder sik- å legge inn kartkoordinater. Nå sit- kert på med mange andre ting også. ter jeg med en rekke websider åpne Det samme gjelder vel koordinatoren samtidig, blant annet Findagrave, for kirkeboksregistreingen. Men det Wikipedia og Histopolis. Sistnevnte går framover, og følger du med på er utrolig nyttig side for slektsforskere nyhetene som legges ut på nettsiden som vil finne fram til byer, counties og får du en ide om litt av det som gjøres. gravplasser rundt om i USA. Her fant Jeg vil få rette en stor takk til alle som jeg som regel raskt kartkoordinatene bidrar til vårt felles mål. jeg ville legge inn i slektsprogram- met. Men en gang i mellom må jeg Det nærmer seg årets Slektsfor- sette min lit til Wikipedia dersom jeg skerdag, og i år er temaet kilder. bare vet stedet og staten. Da er det Dette passer jo ypperlig med den ak- alt for mange counties å lete seg gjen- tiviteten som gjøres om dagen med nom på Histopolis. En sjelden gang å fotografere og skanne nyere og må man benytte Google og søke litt gamle kilder. mer kreativt og fritt for å komme til Dersom du har fulgt med på websid- målet. Her blir jeg nok sittende noen ene til DIS-Vesfold har du sikkert sett kvelder til. at det stadig dukker opp nye ting her, Men først må jeg legge ut nye 100 og antallet kommuner som er repre- bilder for slektsfotoprosjektet, sende sentert blir også fler og fler. Dette er noen mailer til DIS-kontoret, gjøre i hovedsak kommunale kilder som er unne noen oppgaver før Slektsfor- innlevert til Interkommunalt arkiv på skerdagen, lage en annonse, for- , IKA, som vi nå har fått lov berede en tur til DIS-Larvik med mer. til å avfotografere. Vi har en god dia- Men etter det er jeg i gang igjen. log med Tønsberg kommune og etter hvert flere av de andre i Vestfold. Og John på IKA er det bare velvilje og service å møte.

DIZ-04-2011, SIDE: 5 Med robåt til Alaska “Alaska alien arrivals”

Søker man i databasen for ”Alaska Port of Departure, eller havnen hvor Alien Arrivals”, eller Fremmede in- man reiste fra er for en del av de rei- nvandrere til Alaska, finner man en sende oppgitt til å være Dawson, artig sak. Yukon, Canada. Nok en titt på kar- Det viser seg at 65 personer har an- tet viser at heller ikke Dawson er en kommet Alaska med robåt. Dette utpreget havneby, men et lite sted høres jo ganske fantastisk ut når langt fra kysten, langt vest i Canada man tenker på hvor Alaska er plas- og ganske nær grensen til Alaska. sert på kartet. Enda mer interessant er det at el- En av de 65 personene som ankom ven Yukon renner mellom disse to Alaska var en nordmann. Charles stedene, og at menneskene som Anderson var om lag 41 år gammel rodde til Alaska har kommet ne- da han 30 juni 1917 ankom Alaska dover elven fra Canada inn i Alaska. med robåt. Han var ført i om- Ser man på kartet er det 230km kjøre kring 1876. vei mellom Eagle i Alaska og Daw- Men det er faktisk ikke så galt som son i Canada. Veien følger ikke elven det kan høres ut. For de aller fleste av som trass i mange kroker og kriker er de 65 personene er ankomsthavnen noe kortere. Eagle i Alaska. Går man inn på kartet vil man se at Eagle ligger langt fra I dag er Eagel et lite sted. Ved folke- kysten. tellingen i 2000 ble det registrert 129 Nærmeste havn ved kysten er An- mennesker fordelt på 58 hushold- chorage, som ligger 780 kilometer ninger og 37 familier. unna Eagle. Men stedet ligger bare Det var nok ikke mange av de som noen kilometer fra grensen til kom nedover elven som slo seg ned Canada. i Eagle, men reiste videre til None og Fairbanks.

DIZ-04-2011, SIDE: 6 DIZ-04-2011, SIDE: 7 Nettverksmøte i Drammen

Referat fra nettverksmøtet i regi av Vestfoldarkivet (Vestfold Fylkes arkiv).

Når Vestfoldarkivet holder sine glassverk har bidratt positivt med sine nettverksmøter er det som tit- glassfigurer av butikker på 1700 tallet. telen sier et møte mellom alle som Hus ble revet og fjernet uten grunn jobber med, eller har interesse av og kastet. Bybrannen i 1866 og 1870 kilder og arbeid med dem. Så også bidro til bygging av murbygninger, denne gangen. men de er ikke dokumenterte. Man kan lure på hvorfor det ikke ble tatt Det er et svært viktig arrangement, vare på. som gir både museer og arkiver an- ledning til å fortelle om sitt arbeid og Arkivar Sidsel Kvarteig fra Statens Kart- vise hva man driver med. verk snakket om kart. Etter militært Ikke minst er det viktig for foreninger ønske ble Statens Kartverk etablert i som DIS-Vestfold. Det er nettopp 1773. Det finnes omkring 10000 kart kilder og arbeidet med dem som gjør i samlingene, håndtegnede og kol- at man greier å klargjøre livet og his- orerte. torien til sine forfedre. Lokalt ble det brukt rektangler og Rolf Dahl grader når man utarbeidet kart. Leder av Vestfoldarkivet Karianne Norgesavd. Består av portofølgekart DIS-Vestfold Schmidt Vindenes innledet og for- til militært bruk. 1130 kart både trykte talte litt om hvordan sosiale medier og tegnede viser Norge som Russland kunne brukes. Hun snakket også om og Sverige. Man var ikke enige om Fylkesarkivets nybygg i Sandefjord, hvor grensene gikk. Topografien var som etter hvert blir innflyttningsklart. ikke så nøye, men ellers var kartene gode. Førstemann ut med mer arkivfaglig Amtskartserien i fylkesavdelingen har stoff var det konservator Einar Sø- 43 blad fra 1826 til 1917 i kobberstikk, rensen som sto for. Han snakket om noen av dem produsert for salg. Kart kilder til den tapte bys historie. Sø- kart er viktige å sammenligne med rensen arbeider med kildemateriale andre kilder. Det finnes topografiske til herregårder, bygårder og monu- kilder som er viktige. Etter hvert som mentale bygg. Kilder til bygging av historiske kart legges ut kan de finnes disse bygg var ikke tatt vare på. under ”Arkivportalen” . Det gjaldt svenske og norske her- Arrangementet kan stille med flere regårder, særlig de norske gårdene gode foredragsholdere, og neste som ble svensk etter 1658. for eks. ble er Arkivar Marit Slyngstad fra Vest- Åby Herregård svensk i 1680. foldarkivet. Etter overgangen til den svenske Hun gir oss et godt innblikk i fattig- staten ble det langt bedre. Man tok stellet i Christiania 1741 til 1762. vare på kildene etter at bygningene Hun snakket om fattiglemmer ved var bygd. Svenskene hadde en annen Christiania Tukthus. Et sted med holdning til slike kilder. over Hønefoss viser hvordan det var næringsfattig kost, streng disiplin og I Norge har det vært kaos og uorden tidligere. menneskelig fornedring. Tukthuset helt opp til vår tid. Den klassemobil- Historiske kart viser forandringer i var i utgangspunktet en stor fabrikk. itet vi har hatt i Norge har bidratt til topografien, viser hvor elvene kan ha Det finnes et godt personalarkiv, som mye kasting. Myndighetene syntes gått, og hvor det har vært flom. gir oss mye informasjon. 1500 tallet ikke kilder var viktige. Man kastet det Karttegnere var som kunstnere, de var tiden man i Europa begynte å meste. Ting ble kastet, selv tingbøker skrev under på sine kart. På slutten av bygge tukthus, man ville samle og kastet man. 1800 tallet hadde man kart som viser ta vare på late personer. I Amster- soldatplasseringer, eller mennesker. dam hadde man bygget tukthus. Man Sørensen viste bilder fra Drammen Prestenkeboliger er med og selvføl- brukte disse anstaltene for å lære folk før man kunne kalle det en by, men gelig andre ting. Kart viser gammel å bli skikkelige og ordentlige men- det finnes heller ikke mye bildemate- kommunikasjon for eks. sommerveier, nesker ved hjelp av tukt, arbeid og riale, derfor kunne skrevne kilder vært vinterveier og stedsnavn. P.A. Munch undervisning. nyttig for dagens innbyggere, for å skrev ned mange stedsnavn, dette Man hadde dessverre en del kriger vise hvordan historien kan ha vært kan være en god stedsnavnskilde. Ca på den tiden som ga mye løsgjengeri, og hvordan den så ut. Nøstetangen 1860 kom kart med stavkirker. Slike selv om arbeid var en moralsk plikt.

DIZ-04-2011, SIDE: 8 På 1730 tallet var pietismen på topp man hadde til alt overmål en konge som ble kalt pietistkongen Christian den 6. På den tiden ble også forsorgen etablert. Gjennom en kongelig foror- dning hadde man militær tjenestep- likt. Legdsystemet ble satt i verk. Alle typer tiggere ble ”tatt vare på”. Det var 56 forskjellige bransjer repre- sentert i Christiania Tukthus. Til slutt ble det revet, men det var først i 1939.

I tukthuset jobbet man fra kl. 04 om morgenen til kl.20. innimellom var det bønn, og man hadde dødsstraff, men den ble sjelden brukt, det var mye benådning. Fattigdommen er relatert til tukthus. Det var fattige MILEKART: Disse kartene ble produsert fra ca 1773 og frem til ca. 1813. folk som stjal. Man stjal dyr, slaktet Denne serien i målestokk 1:10 000 dekker det meste av Østfold, deler og de og solgte slaktet. Det kunne også helt opp til grensa mot Sør-Trøndelag. være uår som tvang folk til å risikere tukthusstraff. Bøter ble også brukt, de kunne være på for eks 12 riksdaler som i den tider et har også ytt hjelp til arkivprosjek- Arkivet er kun åpent en dag i uka, og tilsvarer 2 til 3 kuer, altså meget dyrt ter. Da man også har multikulturelle lever i stor grad på idealisme. å forbryte seg. Av og til ble barn satt arkiv som må tas vare på, så er sam- I institusjoner sier man ofte at ting bort til fostring av bedrestilte forel- funnsdokumentasjon viktig. må kastes. Dette arkivet tar vare på dre. Selv presten kunne gjøre det. Det Man har tatt vare på privatarkivet et- alt som kan stables inn på de små var mye fyll på den tiden. Etter hvert ter surealismelyrikeren Trizdan Vin- kvadratmeterne, men som leder for- innså man at tukthus ikke var noen torn, og arkivet etter både Strøms- talte at når bøndene i Eiker kommune løsning. Man har fangeprotokoller fra godset idrettslag og bedriften Osram. vil ha avlevert 15 treskeverk, må selv Christiania Tukthus. Siden Drammen har stor innvandring de si nei. Derimot hadde de plass til (22,5%) så kan fylkesmannen også gi et gårdsregnskap. Byarkivar Tom Oddby bidro med midler. Det kunne komme opptil 300 henv- foredrag om Drammen Byarkiv, hvor En problemstilling som kommer opp endelser på en dag, så populariteten de dessverre har hatt brann. I 2005 er hvilket syn på samfunnet som skal var det ikke noe å si på. Arkivet jobbet kom ny byarkivar. Fra 2007 arkiverer tas vare på, norsk eller utenlandsk mye med barn og ungdom, for å gi Drammen kommune inn og utpost, språk. Arkivspråk er for innvandrere dem et eierforhold til deres egen his- og de tar vare på interessante ting. svært byråkratisk. torie. Arbeidet ungdommene gjorde De har lesesal og magasin som er kunne være for eks. å registrere egen åpent 1 dag i uka. Formidling er pri- Dagens siste foredrag var med bolig, eller ta del i prosjekter som det oritert og de prøver å dokumentere Gjermund Glittfjell fra Eiker Arkiv. kunne søkes om midler til. Arkivets Drammensamfunnet med 17 delti- Eiker arkiv startet opp sin virksomhet damegruppe jobbet med gamle dsansatte og 2 faste medarbeidere. med å lage et bygdearkiv for å ta vare bilder der de tok for seg hvert enkelt Man savner også her privatarkiver fra på kilder, som var i ferd med å fors- bilde og skrev ned hva de så i det. mange av store bedrifter. vinne. Man har et registreringspros- Mange flotte beskrivelser og historier Noen finnes på museene, men man jekt i samarbeid med historielaget. kom ut av det arbeidet. har ikke oversikt. Strategiplan skal Det har tatt 3 år og man har forankret utarbeides idet man ikke har noen det med politikere og rådmann, det Til slutt avrundet kulturhistoriker Ann strategi . det finnes likevel interes- er også forankret i kulturstyret i kom- Tove Manshaus arrangementet med å sante ting, som Det Nederlandske munen. ønske alle vel hjem. Visekonsulat. De har avlevert sine ting Dette er et lite arkiv med kun noen få til byarkivet. kvadratmeter lokale, der arkivskaper, Rolf Dahl Norsk Kulturråd har bidratt med utstillingsobjekter og kontormøbler midler til privatarkivene og Riksarkiv- konkurerer om plassen.

DIZ-04-2011, SIDE: 9 Digitalarkivets bok samling Skannede bøker

Digitalarkivet har mye i sine da- For å finne fram til riktig database, tabaser. Som oftest bruker man går man til Digitalarkivet og til digi- skannede kirkebøker eller skifte- tale bøker, som står i menyen til ven- materiale, men det finnes svært stre i vinduet. mye mer. Der kommer man til en lenke som vi- Da tenker jeg på basen de har med ser videre til listen: skannede bøker. Når man ser på re- gisteret over disse bøkene kan det Følgjande bøker er tilgjengelege. se ut som det er litt både her og der- Se liste på neste side. fra, fragmentert og lite å søke i, hvis man ikke har aner som nettopp er I denne basen ligger det 501stk. for- fra stedene som bøkene har innhold skjellige skannede bøker, hefter og fra. Imidlertid kan man finne bøker registre. og registre over lange perioder, eller mange år. Min bok har nr 348 og står under In- dustri håndverk og skipsfartsdepar- Rolf Dahl Her vil jeg berømme Digitalarkivet tementet. for jobben de gjør, de har passet på å Fortegnelse over norske sjømenn DIS-Vestfold legge ut svært aktuelt materiale som som døde i utenriksfart 1940 – 1960. også gjelder nyere ting. Det kan være slik at når alt annet er Videre kommer man til innholdssi- sperret for innsyn, kan man likevel den, og så til første register som går løse flokene ved hjelp av Digitalar- fra 1940 til 1947. kivet. Min onkel, som ingen i familien vis- Her fant jeg det jeg trang. Ikke histo- ste helt hvordan hadde mistet livet rien om hans liv i utlendighet, men tilbake i 1947, står naturligvis ikke i en henvisning til departementet ar- kirkebøkene som er lagt ut. Siden kiv og dets nummer. han var krigsseiler var livet hans, og døden, et stort mysterium. Det er imidlertid en annen historie som er både lang og spennede, og Tenk å finne ut hvordan han levde som jeg vil komme tilbake til. gjennom alle krigsårene og årene frem til dødsbudskapet kom. Dette Rolf Dahl var ulidelig spennende.

DIZ-04-2011, SIDE: 10 Referat fra medlemsmøte Stokke Bygdetun 15 september 2011

Man kan lure på hva en hylling var og Dis-Vestfold startet høstsesongen hvorfor. Svaret ligger i navnet. Det med et godt besøkt møte, der leder i var en seremoni som kongen brukte Norsk Slektshistorisk Forening, Rune for å binde sammen kongemakt og Nedrud, holdt et meget interessant folk. Folket var representert ved adel foredrag om bumerker og seglteg- og lagmenn. Lagmenn var i ninger. 1852 ansett som adel. Adel, geistlige og bønder var stendere, men bønder Bakgrunnen for foredraget var det hadde en langt lavere status. store arbeidet som NSF har gjort ved innsamling, redigering og utgivelse Bønder hadde altså også segl. Fore- av Segltegninger fra hyllingene i dragsholderen viste bilder av flere Norge 1591 og 1610. forskjellige, der noen var gravert Borgerskapet i Tønsberg speilvendt. Den tekniske kunnska- Arbeidet startet allerede i 2001 som pen i den tiden var ikke helt på høy- ”wi Wnderdanigste Borgerre och en ide til 75årsjubileet til NSF. Men den. Det ble vist brev fra 1610 på To- som alle gode ideer må det en mod- Menige Allmuffue wdi ten, med segl hengende på. For oss i Thunnssberrig” ning til før man ser resultatene. Vestfold var det artig å se eksempler Arbeidet inneholder fagartiklker, fra Stokke og Andebu. *SIGILLVM*VRBIS*TONSBERGENSIS* registre og aktstykker fra riksarkivet Når man sendte brev var det viktig (brevtekster er rettet opp og skrevet at det var nok segl. Hadde man ikke på ny). selv kunne man låne. Det var ikke mer en 2 til 3 % av inn- Man påbegynte arbeidet med iden- byggerne i hver bygd som var med Bumerker kan i enkelte tilfeller være på hyllingene, men segl og bumer- tifisering av gårder og personer. Mye en nøkkel i slektsforskningen der er gjort som frivillig arbeid, og en ker var utbredt i hele nordeuropa og den kan antyde et slektsforhold til i middelhavslandene. del har man leid hjelp til. En kunst- personer som ellers er vanskelig å ner har tegnet om alle segl som tid- finne. Figurene man brukte var gjer- Foredraget ble en flott visning av ligere var konservert med en lakk ne kors, sirkler, firetall og andre tegn som gulnet og ikke kunne avfoto- hvordan boken var blitt til, og hvor- i forskjellige varianter. Bakgrunnen dan innbyggere og kongemakt grei- graferes. Materialet består av 4800 på bumerket kunne for eks. være ru- segltegninger, så det er en stor jobb. de å holde sammen. I dette systemet ner. Da var det slik at deler av tegne- var jo bumerker den tids identitet- En testamentarisk gave på 35000,- kr ne fulgte eiendommen og ikke per- gjorde arbeidet svært mye lettere og smerke. En kveld som ga oss mye sonen. Alle bønder på gårder hadde historisk kunnskap. ga foreningen et løft. bumerker som ble brukt til å merke Av kongehyllingene for 1648 (Fred- eiendeler som for eks. tømmer, eller rik III) og 1656 (Christian V) er den ROLF DAHL dyr. DIS-Vestfold eldste skannet. Man merket også hus med bumerke.

Rune Nedrud Leder i Norsk Slektshistorisk Forening.

DIZ- 04 -2011, SIDE: 11 Svensknorskt släktforskarmöte

Jeg har akkurat kommet hjem fra Resultatet av dette arbeidet kan man i Svensknorsk släktforskarmöte i dag finne på digitalpensjonatet under Karlstad, den første i sitt slag. Til Østfold fylke og Kyrkjebøker; Innflytta sammen var vi ca 50 personer fra svenskar til Østfold 1812-1920, takket begge sider av grensen, fra en være Østfold Historielag. rekke foreninger, arkiver og pros- jekter. Og, sjelden kan man vel si å Kirkebøkenes innflyttingslister har ha vært på et slikt matnyttig treff, flere registrerte svensker enn det som med et så vidt spekter av dyktige går frem av folketellingen. slektforskere, historikere og arki- Noe av dette kan skyldes at det ikke varer. alltid står Sverige i fødested rubrikken i folketellingen. Det finnes mer enn 77 Møtet ble holdt hos Sverige-Amerika måter å skrive Sverige på i en telling, Centret, som også har eget bibliotek og da har jeg ikke tatt med de som og utstillingslokaler. skrev Sverige med C – eller oppgav Nedenfor har jeg skrevet et resyme fødested som Arvika, Skee el. Det må Nina Hestem Berggren om hva som kom frem i foredragene også sies at mange svensker flyttet på Styremedlem og påfølgende diskusjoner i helgen. seg, til andre kommuner eller fylker DIS-Vestfold eller returnerte til Sverige – og som En av foredragsholderne var Odd dermed kan ha falt ut i folketellin- Marthinsen fra DIS-Østfold, som gene. holdt et meget interessant foredrag om svenskeinnvandringen til Østfold Hvem var så disse svenskene som på 1800-tallet. emigrererte/migrerte til Norge? De Utredning om vandringen mellom var hovedsakelig hardtarbeidende og Sverige og Norge kom i kjølvannet av nøysomme menn som søkte arbeid, vandrende med skreppa fra Bohus- et annet prosjekt om arbeidsinnvan- mens det var dårlige kår og større län, Dalane eller Dalslands traktene i dring mellom Danmark og Sverige klasseskiller i Sverige. De ble bl.a. kalt mars måned for å få sesongsarbeid i (Nordisk Forbund for lokalhistorie). lersvenser eller grågjess, og kom ofte Østfold og Hedmarken. Det var også mange som tok med seg hele familien og flyttet mer perma- nent til disse områdene, men også til Oslo og Vestfold for å nevne de største innflyttingsområdene. Nå må det også sies at det nok også var nordmenn som reiste til Sverige, men de tok sjeldnere med seg fami- lien. Arbeidet var oftest å finne som tømmerfløtere, på sagbruk, i teglverk- sindustrien og i steinbrudd.

Per-Øivind Sandberg, tidliger arkivar i Statsarkivet i Oslo og Hamar holdt et informativt foredrag om ulike kilder til svensk norsk familieforskning. Han har også skrevet en bok om temaet i ”Våre røtter”.

Kirkebøkene og klokkerbøkene er godt kjent av de fleste, og er en av våres primær kilder til opplysninger om dåp, vigsel, konfir- masjon, død og begravninger, i tillegg til opplysninger om innflyttede og utflyttede personer i sognet.

DIZ-04-2011, SIDE: 12 Det må nevnes at svensker som bodde ved grensen, i særtilfeller kunne søke nøddåp av barn i nor- ske kirkehus, samt at folk oftere enn man tror flyttet til slekt og familie over grensen for noen år av gangen. Dessverre brant mange kirker ned i grenseområdene pga av krigenes herjinger, man bør derfor også huske å sjekke nærliggende kirker for å lete etter sine aner.

Andre informative registre i forbin- delse med forflyttninger kan være Landpistalens/lensmannens papirer som inneholder flytteprotokoller i forbindelse med arbeidsvandring (1890-1943), politiarkivene hvor man kan finne flytting mellom byene/ Sverige-America Centret i Karlstad, Sverige stedene, Fogdenes pass protokoller som inneholder informasjon om alle som forflyttet seg på lovlig måte i perioden mellom 1805 og 1860, eller private arkiver som kan gi mer infor- i Sverige (Nasjonal arkivet, Skysstasjonsprotokollene som man masjon om grensehandelen. www.nad.ra.se) kan man søke på skrev seg inn i ved overnatting i losjier foretag, personer etc. Det nevnes langs reiseveien. Thomas Kvarnbratt, fra Värmland- også at det ikke var uvanlig at an- sarkivet, holdt et utfyllende foredrag satte flyttet mellom bruk av samme De svenske husforhørene i Sverige, om hvordan man kan forske på sam- eier, selv over store avstander. En slik kan ofte vise seg nyttige i tillegg til handel på tvers av grensene rundt kopling er Oslo, Varmland og Stock- folketellinger og manntallslister. I 1900-tallet. holm. tillegg finnes det mye materiale om Värmlandsarkivet har gitt ut en bok svensker, ofte med personlige opplys- ”Naboliv” som kan være en nyttig En alternativ kilde til grensevandring ninger og slektstavler, i norske doms- håndbok for de som søker slekt på kan være Föreningen EmIWEB stolspapirer - rett og slett fordi de ofte tvers av grensen i Hedmark og Varm- (www.emiweb.se), som er det første ble rettsfulgt av Norske myndigheter. land. webbaserte arkivet med materiale om Disse protokollene finnes i Tingbøker For nærmere opplysninger henvises inn- og utvandring til og fra Sverige, /Justisprotokoller helt fra 1600-tallet det til www.regionvarmland.se. Norge og Danmark. og fremover. Ulempen er at de ikke Det finnes og mange gode kilder i Mathias Nilsson fra Sverige-America har registre, og at man bør kunne lese Hedmarks og i Varmlands arkiver, som Centret viste oss et utvalg av alterna- gammel gotisk håndskrift. kanskje ikke er så godt kjent av alle – tive kilder, som finnes enten digital- slik som databaser over løsdrivare, og isert eller som avskrifter i permer, som Prestenes attest-samlinger kan også sågar en over ”Från Norge hemsande bl.a. dødsnotiser fra svenskamerikan- være svært informative, da alle som svenskar” (1860-1916), som finnes gra- ske aviser, personlige brev og ulike skulle gifte seg i Norge måtte ha gyl- tis på militærlinker. Absolutt et sted man dig attest med fødsels og dåpssted. http://varmlandsarkiv.regionvarmland.se bør sjekke ut. Dessverre er mye av disse papirene under biblioteket. gått tapt, da prester hadde lov til Dersom man ønsket å dra over til å ødelegge papirer de ikke lenger Andre kilder som enda ikke er nevnt Amerika, var det mange som sendte hadde brukt for. er tollarkivene, Konungens Befalande brev til agenter om spørsmål ve- Andre kilder er dødsbo og offentlige 5 års planer, militære kilder og andre drørende reisen. skifteprotokoller, da skifte var påbudt offentlige etaters arkiver. En brevsamling fra agenturet Brø- dersom det gjaldt arv over landeg- Av private arkiver må det nevnes fore- drene Larson i Sverige holder på å rensene. I kommunearkivene kan taksarkivene (företagsarkiv) som ofte bli digitalisert, samtidig nevnes det man finne info om mer sosiale forhold kan inneholde kundelister, ordrebøk- at det og finnes et slikt brev samling og om skolene, i tillegg finnes utallige er og liste over ansatte. I NAD-arkivet fra på Hamar. Dersom man

DIZ-04-2011, SIDE: 13 Toril Johnsen og Metter Gunnari fra DIS-Norge, Viktoria Jonasson og Anna-Lena Andersson fra Sveriges Släktforskarforbünd

ville unngå militærtjeneste eller av en jon til Norge og Sverige. deres kulturminner. Selv om vi her annen grunn ønsket å forlate moder- Finnene har ofte et arvelig slektsnavn, snakker om nesten nåtid, er det enda landet Sverige, var det mange som som kan gi en god genealogisk over- en ukjent historie for de fleste. kjøpte seg en ”Amerika veste” i Norge, sikt. Det finnes unike kilder på begge Materialet er ofte magert, med en en- Danmark eller Tyskland. sider av grensen, som bl.a. Inhyseran- sidig historieskrivning - da Romani- Pakken inneholdt alle handlinger som skning Fryksdalen 1674, som er en folket ikke selv har skrevet ned noe. trengtes for å dra over. Det var mange oversikt over folk som ikke hadde ar- Aviser kan være en viktig informas- svensker som dro over fra Fredriks- beid eller jord. Finnemanntallet 1688 jonskilde, andre er flyttningsbevis, tad og Oslo, og noen kom ikke videre og i 1706, samt Svensk- og Finneman- dødsprotokoller, folketellinger og men bosatte seg i Norge i stedet. tall 1700 i tillegg til Dalby husförhör manntall, samt dialekt-, ortnams, och Dersom du ikke finner en svensk ane 1716, og Carl Axel Gottlunds dagbøk- folkminnesarkivet i Gøteborg. som angivelig skulle til Amerika, så er for å nevne noen. De resande var ofte handelsfolk, med kan det hende at du finner ham i Myhrvold har også vært medforfatter Norge, Danmark eller Tyskland. Man til en forskningsrapport fra univer- bør også sjekke om de kan ha dødd sitetet i Karlstad, ”Skogsfinska släkt- på gjennomreisen eller til sjøs. namn i Skandinavien”. I tillegg finnes det flere mantalsländer, Tiodelängde, Et annet land som mange reiste til var rettsprotokoller og husforhørsregis- Argentina. tre. Knut Djupedal fra Norsk Utvandrer- museum holdt et interessant foredrag Når man snakker om folk som reiser, om dette temaet. På begynnelsen av er det naturlig å tenke på Romani- 1900-tallet var det daglig over 50 folket, eller de Resande som de kaller norske båter i havnene deres, med dem i Sverige. De har vært i Skandi- flere hundre norske seilere om bord navia siden 1500-tallet, og har ofte og i land. Djupedal informerte om at vært/er håndverkere og musikanter. prosjektet ”Norge i Latin-Amerika” Kristina Lindholm fra Bohuslän mu- forventes i 2013. seum holdt et flott foredrag om en arkeologisk utgraving av Snarsmoen, Nå var det ikke bare Norge og Sverige en by på nordkysten av Gøteborg, som reiste over grensene, det gjorde som var bebodd av resande fastbo- Finnene også. ende i minst 50 år (1860-1907). Jan Myhrvold ([email protected]), fra Norsk slekthistorisk forening og Bodil Andersson fra Østfoldmuseene Skogfinsk Genealogi www.fennia.nu( ) holdt et utfyllende foredrag om de holdt et foredrag om Finsk emigras- resande, og hvordan man kan søke

DIZ-04-2011, SIDE: 14 hest og kjerre eller båt – og var både en reisende og stedfast folkegruppe på en gang, som holdt seg for seg selv. De har ofte blitt beskrevet som Tater, Skojar eller Sotan for å nevne noen. Snarsmoen var ikke en unik by, tett- sted – det finnes mange plasser hvor de har bosatt seg for kortere og lengre perioder. Ofte ligger de i utkanten av andre steder, og ikke langt fra vannkilder. For mer informasjon henvises det til http://reisandekartet.no. Det nevnes at det i 2012 vil bli lan- sert et kart som viser oversikten over mulige bosettningsteder, og den 23. mars vil det holdes et seminar i Uddevalla med tema slekt.

Uansett hvem som dro hvor, så var det ikke uvanlig at man endret navnet for å ”passe” inn i normen hvor man kom. Norske navn kan derfor ha blitt forsvensket, og motsatt. I Sverige beholdt man ofte slekts- navnet i flere generasjoner, mens de i Norge som regel skiftet etternavn etter gården man bodde på. Dersom de flyttet på seg, medførte dette ofte et navnebytte. I Sverige har de også tatt soldatnavn som etternavn, noe som egentlig er litt rart i og med at de ofte var ironisk ment. En kort person kunne f. eks få tilnavnet rask. En annen artig ting jeg lærte var at bakere ofte kunne ta nytt navn når de ble mestere.

Det gleder meg at DIS-Norge inviterer til Norsk-Svensk slektsforskermøte i 2012.

Faksmile fra Värmlands Folkblad

DIZ-04-2011, SIDE: 15 Slektsforsking og sosiale medier ......

Vi DIS-medlemmer har lenge be- Grunnen er rett og slett formen. nyttet oss av flere sosiale medier. Twitter er laget for å gi en strøm av Nesten før begrepet ble påtenkt veldig korte meldinger som henviser brukte vi både DIS-chat og ikke til websider, blogger eller er korte minst Slektsforum som i dag har kommentarer til andre brukere. Men over 12.000 brukere. meldingene renner over skjermen og blir borte. Nå i dag er det nok først og fremst De er ikke satt i noe system på en andre ting vi tenker på med sosiale måte hvor man kan søke etter inn- medier som Facebook og Twitter, hold og er slett ikke egnet til å følge men rekken er lang og det er mange slekt eller søke etter nye slektninger. små og store forskjeller på dem. Jeg har nå prøvd flere av dem og er fast Helt annerledes er det med medier bruker av flere, men har også kom- som Facebook og nykommeren met så langt at jeg ser at det er noen Google+ som har veldig mange lik- jeg ganske sikkert vil slutte å bruke. hetstrekk. Jeg har gjort meg flere betraktninger En annen relativt ny aktør som har John Ludvigsen rundt en del av disse, men er fullt klar mange av de samme funksjonene Leder i DIS-Vestfold over at alle kan bruke dem forskjellig som de nevnte to er Netlog. og selvsagt ha sine preferanser. Litt Men Netlog har en del sider ved seg av grunnen til at jeg ville sette noen som gjør at jeg kommer til å avslutte ord ned på papiret om mine erfarin- bruken av den i nær framtid. ger er introduksjonen Google+ som Egentlig har jeg aldri brukt den, kun er siste tilskudd på fronten av sosiale registrert meg og fått noen venner medier. Samtidig som denne ble der og lagt til noen bilder. lansert begynte det å bli hektisk ak- Nettopp muligheten til å dele bilder tivitet hos Facebook som kom med var det som fenget litt i starten. Men mange endringer i hvordan deres snart viste det seg at det sjekker brukernes profil. løsning virket. Åpenbart var dette begynte å komme kommentarer fra Dette nettstedet kommer jeg til å et resultat av den nye konkurrenten. helt ukjente personer, og jeg har fått kutte ut i nær framtid. Jeg ønsker Og samtidig ble jeg mer oppmerk- flere meldinger på diverse språk som meg et sosialt medie hvor jeg kan som på hva som er forskjellen på de det lukter tvilsomt av. dele bilder med fjerne slektninger to som jeg vil fokusere mest på her, Tjenesten Netlog virker for meg som over hele verden uten å få frierbrev altså Facebook og Google+. et sjekkested, og det er langt fra det som vi oftest forbinder med spam og jeg er ute etter som slektsgransker. søppelpost. Den typen sosiale media jeg føler at Et raskt overblikk over annonsering jeg har minst nytte av er Twitter og på sidene til Netlog viser at det fo- Nok om de jeg ikke er så stor tilhen- tilsvarende Buzz fra Google. kuseres på alder og kjønn på de som ger av, og over på Facebook og fersk- ingen på området Google+. Etter å ha benyttet disse to en tid ser jeg noen betydelig forskjeller.

DIZ-04-2011, SIDE: 16 Noen raske søk på stikkord som ”Minnesota genealogy” gjorde at jeg fant mye spennende om kilder der som noen har omtalt. Og slike søk kan lagres og blir da liggende som et punkt i menyen på venstre side. Selvsagt kan man legge til den som skrev om saken som en venn eller en du vil følge. Det vi legger ut på Facebook blir borte etter hvert som nye innlegg dukker opp og det gjør jo at det lik- ner litt på Twitter hvor ting også for- svinner ut av skjermen ganske fort. De aller færreste av oss blar oss langt bakover i tid på Facebook for å se på eldre innlegg, og uansett blir det svært upraktisk og tidkrevende. Min konklusjon er at jeg opplever nytteverdien av Google+ som mye større enn Facebook. Det betyr ikke at jeg kommer til å slutte å bruke Facebook, blant annet fordi jeg opp gjennom årene har funnet mange slektninger der, men jeg velger å legge ut mer og mer av seriøse ting på Google+. Jeg bruker begge mediene til å mar- kedsføre Slektsforskerdagen og an- dre arrangementer fordi jeg da tref- fer mye flere potensielt interesserte personer på den måten. Men opplevelsen av faktisk å kunne Det første som var åpenbart var at det kan se ut som at en bruker ikke bruke et sosialt medie til noe nyttig i Google+ er laget for å dele infor- har sagt noe på flere dager, mens tillegg til det sosiale er oppløftende. masjon med forskjellige grupper av han i virkeligheten har lagt ut masse mennesker. bilder til sine venner som er opptatt av fotografering. Dette er noe som Facebook derimot hadde som filo- Facebook har adoptert for ikke å sofi at alle dine venner og ofte ven- miste brukere til sin konkurrent. ners venner, skulle få se alt du skrev og delte. En av de mer betydelige forskjel- Noen ganger ønsker man å legge ut lene er at man kan søke i strømmen noe offentlig for alle, for eksempel på Google+ etter ord og temaer, og når man vil markedsføre et med- dette er noe som er utrolig nyttig. lemsmøte, andre ganger ønsker man å si noe til alle som driver med slekts- Ikke bare kan man søke etter tekst forskning, og en annen gang ønsker som man selv eller egne venner har man for eksempel å dele bilder og skrevet, men man finner også det informasjon på engelsk til sine ame- som andre har lagt ut som offentlige rikanske slektninger. ting. Filosofien bak Google+ og mulighe- tene er altså mange, og man kan leg- ge inn personer i flere grupper, både i en gruppe venner og i en gruppe for slektsgranskere om man vil det. Denne differensieringen på hvem man deler hva med kan medføre at

DIZ-04-2011, SIDE: 17 DIZ-04-2011, SIDE: 18 SIDE: DIZ-04-2011, Jakobsweg Pilgrimsvandringer Skjellet, Pilgrims symbolet øyekast så noe ustrukturerte ut. sånoeustrukturerte øyekast noen gulestreker somved første med såjegplutseligetskilt landskap På utenfor byen, enspasertur ifrodig verdensarvliste. oghelebyen erpåUnescosbevart middelalderby somerutrolig godt Rothenburg ob der Tauber er en som liggernord iBayern, Tyskland. getur tilRothenburg obder Tauber I september haddejegenflotthel- pilgrims-symboler. Vi hørete ogsåomSkjellet, etav flere rundtomiEuropa.leder ermerket at mangepilgrims fortelle Han kunne rende foredrag ompilgrimsvandring. ker EivindLuthen holdtetengasje hvormøte iStokke religionshistori- referat fra DIS-Vestfolds medlems- I forrige nummerav DIZhaddeviet - tige steder langspilgrimsleden. retning tildetsomantagligvis ervik Påvi lese avstander kan og skiltet le pilgrimmsledene iEuropa. faktiskturpåenav degam- Jeg gikk medlemsmøtet ivåres. EivindLuthen pratehørt ompå skjellet som jeg hadde det stiliserte streker,noen tilfeldig plasserte men var visteDet segat detaldelesikke med selittnærmere pådette skiltet. megtilå blilitt ogder nysgjerrig fikk var som Det nokdette ustrukturerte Willy - - Foto: Willy Fredriksen En slektsforskers mareritt Vonde drømmer

Slektsforskere har vel ikke vonde Selv om prestene som skrev i den var Kirkebøkene hvor jeg etter hvert drømmer? både rotete og glemsomme. fant feilen, måtte leses fra ”perm til I den senere tid er det likevel noe perm”. Eller har de det? som liksom ikke stemmer. Min tante og onkel som lever i beste I gårdsgrenda som min Pernhild hø- I hvert fall har jeg hatt det. velgående, på en annen kant av rer hjemme, levde det to personer Det var dengang min tante Pernhild landet, har nådd en anselig alder. til med samme navn. En svært gam- skulle finne seg en mann. De er blitt svært gamle begge to, mel Pernil og en Pernhild Jacobsdtr. Kirkeboka viste at hun var 9 år eldre men hvis tante skulle være enda 9 som jeg altså tok feil av. Ingen av enn min onkel, hun hadde vært på år eldre enn sin mann, som er skilna- dem var i slekt, og den eldste av dem ”barnerov”. den mellom dem i kirkeboka. Ja, da skrev jo navnet sitt helt annerledes. Etter nitidig leting hadde jeg funnet er hun ”utgammel”. Dessuten var min Pernhild datter av hennes fødsel og konfirmasjon. Jørgen Sjurson Laupsa og Sigrid Jeg ante at det lå en feil et sted, så Arnesdatter. Det lille stedet hun kom fra, langt kontakt med en kusine og datter av inne i Hardangerfjorden var ikke onkelen ble redningen. Hun forteller Men i min iver etter å fylle opp slekts- stort. Laupsa, hadde ikke så mange at både onkel og tante er like gamle. databasen var jeg ikke nøye nok innbyggere heller, så ta feil av navn Hun skulle hilse fra dem begge, og med kvalitetskontrollen, den bør og personer var ikke mulig, trodde ønske meg lykke til videre med fors- være basert på mer enn magefølelse. jeg. kningen. Hun er født i 1915. Alle data stem- I et sånt tilfelle er det bare en ting mer. Kirkeboka er, som man vet all- å gjøre. Sette seg ned med de data Rolf Dahl. tid riktig. man har, og rett og slett starte på nytt igjen.

Laupsa kirkebok for 1924, Side 102 og 103.

Laupsa kirkebok for 1915, Side 47 og 48.

DIZ-04-2011, SIDE: 19 Nyheter og rariteter Strømm kommune og litt til

Denne uken kom jeg over noe in- I 1801 skal det ha vært 1067 perso- teressant når jeg gikk gjennom en ner fordelt på 37 forskjellige gårder i byggesaksmappe i Svelvik, nemlig Strømmen sokn i Jarlsberg og Larvik at området utenfor selve byen tid- Amt. Det står i folketellingen at de lå ligere var Strømm kommune. Nå er under Strømmen Prestegjeld, men jo ikke dette så merkverdig, men vis- dette kan neppe stemme da de i ste dere at begge kommunene også 1837 lå under prestegjeld (se tidligere hadde vært en og samme nedenfor). I den digitaliserte folke- kommune? tellingen er det nok gjort en endring for lettere å finne frem geografisk ut På 1800-tallet var Strømmen her- fra dagens situasjon, prestegjeldsnr red (Strømm kommune før 1918) en var imidlertid 0628 (både for Hurum selvstendig enhet som omsluttet og og Strømmen). inkluderte Svelvik sentrum. Det var det nest minste herredet i det min- I boken ”Herred, prestegjeld og ste, men tettest befolkede fylket i sogn i Norge” står det at Strømmen Norge. Den lå i Vestfolds nordøstre ble overført fra Hurum ( Nina Hestem Berggren hjørne og hadde et areal på omkring fylke) til Jarlsberg/Larvik prestegjeld Styremedlem 54 km2. (Vestfold fylke) i 1838 (kfr. s. 53), DIS-Vestfold Strømmen strakte seg ut langs utlø- samtidig står det litt senere ut i bo- pet av Drammensfjorden, fra Tørkop ken at den skal ha blitt utskilt fra i nord til Berger i syd, og hadde en Hurum Prestegjeld i 1861, og at før- kystlinje på ca 21 km. Den var smal ste kirkebok var fra 1816 (kfr. s. 64). med den største bredden på kun litt Litt forvirrende? over 4 km. Nå ja, Strømmen herred var i hvertfall Foruten byen bestod Strømmen her- frem til 1837 et annekssogn fraskilt red av noe dyrket mark, snaufjell, hovedsognet Hurum av en fylkes- skogsvann og myr, men mest av grense. I 1837 fikk hvert prestegjeld fordele det verdslige, adminstrative skog og åser. et eget Formannskapsdistrikt for å Norge (Formannskapsloven), Strømmen ble da en av de 337 første distriktene (senere har det blitt flere). Selv med eget Formannskapsdistrikt så var det samme prest som forrettet i både Hurum og Strømmen, i hvert fall frem til 1816, og Strømmen skal ikke ha blitt fraskilt Hurum før 2. mars i 1861. Den elste kirkeboken for Strømmen er fra 1715, og ligger på Digitalarki- vet under Buskerud fylke og Hurum sogn. Helt frem t.o.m. 1815 er kirkeboken delt opp i to kolonner for hhv. Hurum og Strømmen. Fra 1861 og fremover finner vi kirkebøkene for Strømmen under Vestfold fylke og Strømm (en- dret navn fra bestemt til ubestemt pronomen i 1918). Men hvor er kirkebøkene for Strøm- men (Strømm) fra 1816 til 1860? Er de bevart og ligger under et an- net sogn, eller er de tapt? Vennligst gi meg eller redaksjonen beskjed dersom du vet svaret, slik at vi kan trykke det i neste nummer. I 1845 ble Strømmen, som da bestod Håndkolorert prospektkort fra Berger av ca 1800 innbyggere, delt i to. (Utlånt til Svelviksposten av Tore Nerdrum). Svelvik by ble avskilt fra resten av

DIZ-04-2011, SIDE: 20 Utskrift av første sidene i Ministrealbok 1 for Hurum og Strømmen i 1715 (Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Hurum, Ministerialbok nr. 1 (1715-1732), Kronologisk liste 1715, side 2.) herredet, og Ladestedet Svelvik ble opprettet med eget formannskaps- distrikt og 1201 innbyggere. De resterende 794 personene ble igjen i Strømmen herred. Det nevnes også at i 1853 ble betegnelsen her- red forandret til kommune (Matrik- kelloven). I løpet av 20 år (år 1865) var innbyg- gertallet i Strømmen økt til 1226 per- soner, fordelt på 216 gårder. I 1900 var innbyggerantallet på 1642, for- delt på 242 gårder/boliger inkl arbei- derboliger for Berger Fabrik, fabrikker (Tørkop) og Fossekleven. Jeg må her nevne at Berger Fabrik- ker ble oppkjøpt i 2010, og omgjort til Berger Museum Som en kuriositet vil jeg også nevne at gården Strømmen som det bodde 333 personer på i 1801 er borte fra folketellingen i 1865. Arbeidere på Berger og Fossekleven fabrikker i 1898 Derimot er gårdsnavnet Ulfbjørns- Berger Fabrik ble kjøpt i 2010 og omgjort til Berger Museum knem nevnt på hele 30 garder i 1865,

DIZ-04-2011, SIDE: 21 mens den kun er navngitt på en i 1801 (Knem Ulbiørns). I 1900 er det igjen bare 6/7 garder med navn Ulfbjørns Knem. Det må legges til at det i 1865 kun finnes 4 andre Knem gårder i om- rådet, mot 24 stk. i 1801 og 16 stk. i 1900. Så det er mulig at noen Knem gårder kan ha skiftet navn ut i fra om det er en Ulfbjørn som har eid dem eller ikke? I Svelvik (Svelvig) var det i 1865 tellingen 1567 personer i byen for- delt på 248 forskjellige hus. I 1900 var antallet innbyggere i Svelvik (Svelviken) sunket til 1254 personer fordelt på 298 hus, i 16 ulike gater. De fleste husholdene var i Storgaden (Stor Gade/Stor Gade/Stor (Brønna) Gade). I 1964 ble Svelvik og Strømm slått sammen igjen til en kommune, hvor de tok navnet Svelvik. Strømm sogn ble imidlertid ikke endret til Svelvik sogn før i 1977. Tettstedet Svelvik fikk bystatus i 1998. Nå vet jeg ikke om det var byen eller landsbygda som kom først i dette området, så derfor lurer jeg på om det var av- kommet (Svelvik) som åt opp opp- havet (Strømmen) eller opphavet Svelvik og Strømm kommune lå kanskje enda mer avsides til på begynnel- (Svelvik) som fortrengte avkommet sen av 1900-tallet enn i dag? (Strømmen?

KILDER: Berger Museum http://bergermuseum.blogspot.com/2010_05_01_archive.html Norum Klettum. Herred, prestegjeld og sogn i Norge Interkommunalt Arkiv Ikakongsberg.itumkunde.no

DIZ-04-2011, SIDE: 22 DIS-Norges leder Til DIZ

Slektsforsking en ensom hobby? egen løkkeskrift. Det er klart man kan ta kurs, lese bøker og selv bli flin- Slekta mi den er min og det er min kere i disse ferdighetene. interesse. Hvordan kan de ha seg at Men ofte vil det være til uvurderlig det er nyttig å være sammen med hjelp å studere teksten sammen med andre for å lete etter slekt? andre eller kanskje spørre i Tydeforu- Jo det er vel greit at det fins noen met på Slektsforum for å få hjelp. fettere og kusiner som er interes- serte eller kanskje i hvert fall har noe En annen innfallsvinkel er å se på informasjon, men utover det, nei hvor mange etterkommere en stam- neppe. far eller stammor kan ha i dag. Dette Lurer på om det er mange som ten- vil avhenge av veldig mange faktor- ker slik. Eller som synes at det å drive er, men går du tilbakefor eksempel med slekt det er en isolert og ensom 200 år, da vil de aller fleste oppleve Toril Johnsen beskjeftigelse. at det fins mange personer i da- For det første tror jeg mange oppfat- gens samfunn som kommer fra det Leder DIS-Norge ter at det å spørre andre, lære av an- samme knutepunktet. Kanskje en av dre, det kan være nyttig også for ens dem også deler din interesse for sle- egen forsking. ktsforsking? For etter noen første nølende steg er Med forskjellige verktøy som DIS- det greit å få litt bistand til å lete, til treff kan du få mer bakgrunn for å tolke, til å søke, eller rett og slett få dette og kanskje være så heldig at utløp for ”jeg finner ham ikke!”. du kan fortsette arbeidet med slekta sammen med andre som Det at nye hoder ser på de ”uløseli- faktisk er like interessert som deg i ge” oppgavene, det kan for det første enkelte personer. føre til løsning, men ikke minst viktig kan det også føre til lærdom. Etter hvert blir du kanskje også en Hvis noen finner din umulige per- som ”kan” noe og kan bistå andre son, da vil de fleste bli veldig glade med deres slektssøk. Deling er viktig. og ofte glemme å stille spørsmålet Det fins mange andre eksempler, ”Hvordan gjorde du det?”. Dette er men konklusjonen min blir at slekts- et viktig spørsmål og svaret kan gi forsking er ingen ensom hobby. Ikke deg ideer om hvordan du selv kan minst viser mange av sammenkom- lete etter andre umuligheter. stene våre at slektsforskere trives i lag. De trives ikke bare med å dele Så har vi dette med skrift, få og hjelpe, de trives også med å finne mennesker er i dag fullt og helt nye venner, dele slektshumor og oppegående med gotisk, mange mye annet. yngre sliter faktisk også med vår

Åpningstider for slektsforskerdagen 2011 10-14 Larvik: 12-15 Sande: 10-14 Sandefjord: 10-15 Tønsberg:

DIZ-04-2011, SIDE: 23 Møtekalender

DIS-Vestfold 20. oktober 2011, 18:30 Medlemsmøte DIS-Vestfold Sted: Stokke bygdetun

Leder av DIS-Norge Torill Johnsen vil holde foredrag om ” Hvordan finne aner i Amerika” - o - DIS-Vestfold 29. oktober 2011, 10:00 Slektsforskerdagen 2011

Larvik Bibliotek Sande Bibliotek Sandefjord Bibliotek Tønsberg bibliotek - o - DIS-Sandefjord 7. november 2011, 18:30

- o - DIS-Vestfold 16. november 2011, 18:30 Medlemsmøte DIS-Vestfold sted: Stokke bygdetun - o - DIS-Sande 21. november 2011, 18:30 - o - DIS-Sandefjord 5. desember 2011, 18:30 - o - DIS-Vestfold 8. desember 2011, 18:30 Medlemsmøte DIS-Vestfold sted: Stokke bygdetun - o -

SANDEFJORD KIRKE