CO E S
Norwegian vessels in regular coastal service in 195 365 Preliminary survey of the crop in Norway in 1956 ... 382 Statistics on craftsmen 1955 386 Standard of trade areas 390 Poor relief and social insurance in 1955 406 Real estate prices in 1955 1
Index of monthly and quarterly statistics *77
Standardbetegnelser uk i a e e e E a a io o sym o s Oppgave mangler Data not available Null Nil Mindre enn 1/2 o Less than half the final digit shown Foreløpig ener beregnet tall Provisional or estimated figures Logisk umulig Category not applicable Rettet siden forrige nr. av S. M Revised since previous issue of S. M. Brudd I en serie Break in the homogeneity of a series
A o eme eg es i S a is isk Se a y å o i ge sg 1 Os o E ke e e ka k ø es i ok a e e is å ga g k 1 k 1
I KOMMIS O OS ASC E OUG & CO
365 Nr. 11.
Skip i innenlandsk rutefart i 1954.
1. Det statistiske materiale. Oppgavene til statistikken over skip i innenlandsk rutefart blir hentet inn av Samferdselsdepartementet og sendt Statistisk Sentralbyrå for bearbeiding. Statistikken omfatter ervervsmessig rutefart mellom norske havner. Utenom statistikken faller all fart på utlandet, egentransport og los fraktfart på kysten. Den forste statistikken som ble utarbeidd, gjaldt året 1953. Den ble off entlig- gjort i en artikkel i . Statistiske meldinger nr. 5 for 1956. Det vises til denne artikkelen for nærmere detaljer om opplegget av statistikken og om annen innen- landsk skipsfartsstatistikk.
2. Ruteselskaper, skip og tonnasje i de enkelte fylker. Statistikken omfatter 581 skip på tilsammen 141 760 bruttotonn. I folge oppgaver fra Samferdselsdepartementet var det i alt 642 skip som hadde konse- sjon for rutefart ved utgangen av 1954. De oppgaver som foreligger viser at statistikken kan anses for å være fullstendig for skip i kystruter. Oppgavene over lokalfarten tyder på at en her mangler i alt 16 mindre skip, men at den alt overveiende del av tonnasjen er med. En stor del av skipene i ferjeruter er fritatt for konsesjonsplikt. Det gjelder f. eks. skip som drives av Statens veg- vesen, og skip som bare trafikkerer et havneområde (jfr. Samferdselsloven av 11. juli 1947 § 20). I alt var det 61 ferjer med konsesjon ved utgangen av 1954„ Av disse har statistikken med 39 skip, og dessuten 12 skip som ikke er konsesjons- pliktige. Av bygderuter og innsjoruter mangler en i alt 35 skip (se oppstillingen nedenfor). Bygderuter Kystruter Lokalruter Ferjeruter og I alt 1 innsjoruter Skip med konsesjon pr. 31/12 1954 115 334 61 132 642 Skip som er med i statistikken for 1954 115 318 139 97 1569
Differanse 16 22 35 73
Da tallet på skip med konsesjon er usikkert, må oppstillingen tas med et visst forbehold. For året 1953 mangler en oppgaver over skip med konsesjon. Dette gjor at det blir vanskelig å fastslå om alle endringene i statistikken fra 1953 til 1954 er reelle. I tillegg til disse har statistikken med 12 skip som ikke er konsesjonspliktige. 25 1956. 366
I tabell 1 er det av de nevnte 581 skip bare tatt med 553, fordi en har valgt å holde utenfor skip som har gått i rutefart i mindre enn 50 døgn av året. De 553 skip som tabell 1 omfatter, fordelte seg på 198 selskaper. Betegnelsen selskap er i denne statistikk også brukt i de tilfelle hvor skipet eller skipene eies av en enkelt- person, en kommune eller liknende. Det er særlig for lasteskip i lokalrutefart og for skip i bygderuter og innsjøruter at det er vanlig med andre eierformer enn selskap. Kystrutene hadde i 1954 108 ordinære skip og lokalrutene 297. De tilsva- rende tall for 1953 var 100 skip i kystruter og 294 skip i lokalruter. Av ferjer omfatter statistikken for 1954 i alt 51 skip mot 41 i 1953 og av skip i bygde- ruter 79 mot 76 i 1953. Av skip i innsjøruter har statistikken for 1954 i alt 18 skip, mens en for 1953 hadde 25 skip. Når en bare regner med de ordinære skip, var 22 prosent av hele tonnasjen hjemmehørende i Hordaland og Bergen, 18 prosent i Nordland, 14 prosent i Rpgaland og 13 prosent i Sør-Trøndelag. Ingen av de andre fylkene hadde mer elm 7 prosent av tonnasjen. I tabell 2 er skipene i kyst- og lokalrutene slått sammen og fordelt på kombi- nerte passasjer- og lasteskip og rene lasteskip. Hver av disse grupper er igjen inndelt i motorskip av stål, dampskip av stål og motorskip av tre. For skip i ferjeruter, bygderuter og innsjøruter er det ikke foretatt noen slik inndeling. Foruten de 553 skip som er tatt med i tabell 1, omfatter tabellen 28 skip som bare har vært beskjeftiget en kort tid av året i ruten. Av de 433 skip som gikk i kyst- eller lokalruter i 1954 var 293 kombinerte Passasjer- og lasteskip og 140 rene lasteskip. De tilsvarende tall for 1953 var 280 kombinerte skip og 148 lasteskip.
t3. Skipenes størrelse, assuransesum, alder og be- manning. Tabell 3 viser hvorledes skipene fordeler seg på tonnasjegrupper. For skipene under ett er fordelingen om lag som i 1953. Gjennomsnittsstørrelsen for kombi- nerte skip var noe mindre i 1954 enn foregående år, 303 bruttotonn mot 318 i 1953. For lasteskipene økte derimot gjennomsnittsstørrelsen fra 277 til 299 bruttotonn. Det vises ellers til tabellen. Oppgavene over skipenes assuranse er bearbeidd for første gang for året 1954. Assuransesummen for skipene under ett var 458,2 mill. kr. Gjennomgående er assuransesummen høyere for kombinerte skip enn for lasteskip. Den er også høyere for motorskip enn for dampskip. Dette henger i noen grad sammen med den forskjellige aldersfordelingen av de to typer skip (se tabell 5). I tabell 4 er skipene fordelt etter lasterom i kubikkfot. For alminnelig måle- gods kan det regnes at 100 kb.fot eller ca. 3 kubikkmeter svarer til 1 tonn laste- evne. Lasteskipene hadde i 1954 gjennomsnittlig lasterom på ca. 21 600 kubikk- fot, mens det tilsvarende tall for 1953 var ca. 20 300 kubikkfot. For kombinerte skip var den gjennomsnittlige lasteevne noe mindre i 1954 enn foregående år (ca. 6 200 kubikkfot mot ca. 6 800 i 1953). 367 Nr. 11.
Tabell 5 viser skipenes aldersfordeling. For alle skip under ett var gjennom- snittsalderen 26 år. Det tilsvarende tall for 1953 var 27 år. De kombinerte skip hadde samme gjennomsnittsalder som i 1953, nemlig 29 år. For lasteskipene gikk gjennomsnittsalderen ned fra 29 til 28 år. Ferjene hadde samme gjennom- snittsalder som i 1953, nemlig 16 år, mens gjennomsnittsalderen for skip i bygde- ruter og innsjøruter gikk noe ned, fra 21 til 19 år og fra 30 til 25 år henholdsvis. Oppgavene over skipenes bemanning er bearbeidd for første gang i stati- stikken for 1954. I bemanningen er tatt med fører og faste loser. Av restaura- sjonspersonalet er bare tatt med det personale som kreves av hensyn til beset- ningen. For alle skip under ett utgjorde bemanningen 5 153 mann. Kombinerte skip har en gjennomsnittlig bemanning på 10,9 mann, mens det tilsvarende tall for lasteskip var 9,6 mann. For begge typer skip synes det h være en tendens til at et dampskip av en bestemt størrelse krever større bemanning enn et til- svarende motorskip. .Dette kommer særlig klart fram for de kombinerte skip, hvor gjennomsnittsstørrelsen av dampskip og motorskip er omtrent den samme.
O Ferjene har en gjennomsnittlig bemanning på 7,5 mann, skip ene i bygde- ruter 2,2 mann og skipene i innsjoruter 2,6 mann.
4. Trafikk. Den gjennomsnittlige fartstid i 1954 var for skipene under ett 273 døgn eller om lag 9 måneder. Det tilsvarende tall for 1953 var om lag 8 1/2 måned. For de fleste hovedgrupper av skip har fartstiden økt noe siden 1953. Bare for skip i innsjoruter er det en ubetydelig nedgang. Det vises ellers til tabell 7. I tabell 8 er skipene fordelt etter utseilt distanse i 1954. For skipene under ett har den gjennomsnittlige utseilte distanse økt fra ca. 16 700 nautiske mil i 1953 til 17 500 nautiske mil i 1954. Økingen skyldes i forste rekke at lasteskipene og ferjene hadde lengre utseilt distanse i 1954 enn foregående år. For de andre typer av skip er den utseilte distanse omtrent den samme som i 1953. Tabell 9 gir en detaljert oversikt over trafikken innen og mellom de ulike landsdeler. Skipene i hurtigruten på Nord-Norge trafikkerer strekningen Bergen— Kirkenes. Gruppen «Andre ruter» (se tabellen) omfatter en rute Oslo-7—Kristian- sund, en rute Kristiansund—Trondheim, to ruter fra Trondheim til Nord-Norge og en rute fra Mosjøen til Honningsvåg. Skipene i lokale godsruter er for største- delen hjemmehørende i fylkene Østfold—Vest-Agder. Trafikkområdene til skip i ferjeruter, bygderuter og innsjøruter går fram av tabell 1. Disse skipene trafik- kerer nesten bare områder innen det fylket hvor de er hjemmehørende. For skipene under ett har tallet på passasjerer økt med om lag 730 000, fra nesten 11,4 mill. i 1953 til 12,1 mill. i 1954. Den transporterte godsmengden har økt med 124 000 tonn, fra vel 2,3 mill. tonn i 1953 til nesten 2,5 mill. tonn i 1954. For å få et uttrykk for den transportkapasitet som er satt inn i rutefarten, har en i tabellen tatt inn beregninger av antall bruttotonn-nautiske mil, dvs. skipets bruttotonnasje multiplisert med utseilt distanse i nautiske mil, summert 1956. 368 for alle skip i de respektive ruter. Tallet på bruttotonn-nautiske mil var i 1954 om lag 4,4 milliarder. Tilsvarende tall for 1953 er ikke beregnet.
5. Økonomiske resultater. Regnskapstallene omfatter bare kostnader og inntekter som vedrører skipene og deres trafikk i innenlandsk rutefart. Kogtnader og inntekter i samband med drift av egne eiendommer, ekspedisjon, vaskeri og restaurasjonsdrift er ikke tatt med. Kostnadene er delt i tre hovedtyper, nemlig skipskostnader, rutekostnader og administrasjonskostnader. Skipskostnader omfatter drivolje, fyringsolje, kull, vedlikehold og assuranse av skipet, samt lønn og kost til besetningen. Rute- kostnadene omfatter arbeidspenger ved lasting og lossing, fraktprovisjon og billettgebyr, havne- og kaiavgift m. v. I regnskapene er det en beregnet kostnadspost som er kalt rutens andel av avskrivning. Posten er beregnet som 10 prosent av skipenes opprinnelig kostende. Har et skip gått i flere ruter, blir beløpet delt forholdsmessig etter tid på hver enkelt rute. Posten ruteinntekter omfatter passasjerfrakt, godsfrakt og postbetaling. Regnskapsoversikten omfatter også inntektspostene statstilskott og annet til- skott. På skjemaet spørres det bare etter statstilskott. Det er derfor rimelig at oppgavene over annet tilskott er mindre fullstendige. Skipene i rutefart hadde et kostnadsbeløp (ekskl. avskrivninger) på i alt 194,2 mill. kr. Dette er 10,2 mill. kr. mer enn i 1953. Avskrivningene utgjorde 31,9 mill. kr., eller 2,5 mill. kr. mer enn i 1953. Ruteinntektene utgjorde 185,5 mill. kr., og dette beløp oversteg ruteinntektene i 1953 med 11,9 mill. kr. Også statstilskottet til rutefarten var noe høyere i 1954 enn i 1953 (35,6 mill. kr. mot 34,0 mill. kr.). Tabell 10 viser at de 11 selskaper som drev kombinerte passasjer- og gods- ruter i kystfart, hadde et kostnadsbeløp (ekskl. avskrivning) på i alt 48,0 mill. kr. og ruteinntekter på 53,4 mill. kr. Ruteinntektene oversteg altså kostnadene med 5,4 mill. kr. Tas avskrivningene med blant kostnadene, overstiger disse imidlertid ruteinntektene med 5,5 mill. kr. Statstilskottet utgjorde for disse selskapene i alt 5,8 mill. kr. Ruteinntekter og statstilskott oversteg altså kost- nader og avskrivninger med 0,3 mill. kr. De 26 selskaper som drev godsruter, hadde et kostnadsbeløp (ekskl. av- skrivning) på 48,0 mill. kr. og ruteinntekter på i alt 50,4 mill. kr. Disse sel- skapene hadde ikke tilskott. Ruteinntektene oversteg kostnadene med 2,4 mill. kr., men var 3,5 mill. kr. mindre enn kostnadene inkl. avskrivninger. Lokalrutenes oppgaver omfatter 41 selskaper som drev kombinerte passasjer- og godsruter. Disse hadde et kostnadsbeløp (ekskl. avskrivning) på 75,3 mill. kr. ruteinntekter på i alt 57,8 mill. kr. Kostnadene oversteg ruteinntektene med 17,5 mill. kr. Statstilskottet utgjorde for disse selskapene 28,0 mill. kr. Ruteinn- tektene og tilskottene var 1,2 mill. kr. lavere enn kostnadene og avskrivningene
3 9 11
De økonomiske resultater varierer meget fra landsdel til landsdel. En skal i slutten av dette avsnitt se nærmere på årsakene til dette. De 39 selskaper som drev lokale godsruter hadde et kostnadsbeløp (ekskl. avskrivninger) på 6,4 mill. kr. og ruteinntekter på i alt 6,6 mill. kr. Ruteinn- tektene oversteg altså kostnadene med 0,2 mill. kr., men var 0,2 mill. kr. lavere enn kostnadene inkl. avskrivninger. Også for skip i ferjeruter, bygderuter og innsjøruter var kostnader og av- skrivninger noe større enn ruteinntekter og tilskott. Det vises ellers til tabell 10. I tabell 11 har en beregnet inntekter og kostnader pr. 1000 bruttotonn- nautiske mil. Kostnadene er også fordelt prosentvis. Gjennomgående er det en tendens til at ruteinntektene pr. bruttotonn- nautiske mil er fallende med økende størrelse på skipene. Dette henger sammen med at takstene i godstransporten, regnet pr. nautisk mil, er lavere ved lange transporter enn ved korte. Det samme er i noen grad tilfelle også med billett- prisene i passasjertransporten. Da de største skipene som oftest trafikkerer de lengste strekningene, forklarer disse forhold i noen grad de ulike inntekter pr. bruttotonn-nautisk mil. Ellers vil ulik kapasitetsutnytting av skipene, både i person- og godstransport, spille en stor rolle for ruteinntektene. Kostnadene pr. bruttotonn-nautisk mil viser også tendens til å falle med økende størrelse på skipene. Flere av kostnadene er av en slik art at regnet pr. tonnasjeenhet er de mindre for store skip enn for små. Dette gjelder utgifter til bemanning (kfr. tabellene 3 og 6), og rimeligvis også utgifter til drivstoff, administrasjon o. 1. Utgiftene til lasting og lossing kan bli lavere hvis de største skipene har relativt færre anløpssteder osv. Ellers vil ulik alder av skipene, ulike klimatiske forhold og ulike havneforhold m. v. i de forskjellige landsdeler virke inn på kostnadene. Disse forhold kan endre den tendens til størrelse- degresjon av kostnadene som ellers vil være til stede. Hvis en ser bort fra posten rutekostnader (arbeidspenger ved lasting og lossing, fraktprovisjon og billettgebyr m. v.), er kostnadene trolig nesten uav- hengige av om kapasitetsutnyttingen (og dermed inntekten) er høy eller lav. Rutene og anløpsstedene må også som regel beholdes, selv om trafikkgrunnlaget er sviktende. Disse forhold er av stor betydning for lønnsomheten av de ulike ruter. Som tidligere nevnt, var de økonomiske resultater for kombinerte passasjer- (pg godsskip i lokalfart meget forskjellige i de ulike landsdeler. Tabell 11 viser at dette dels kan skyldes forhold på kostnadssiden av regnskapet, og dels på inntektssiden. Når det gjelder det store underskottet for lokalfarten i fylkene Nordland—Finnmark (se tabell 10), må den vesentligste årsak til dette sies å være inntektssvikt (lave ruteinntekter pr. bruttotonn-nautisk mil). Dette henger vel i første rekke sammen med den spredte bosetningen i disse fylkene. Det kan her være grunn til å nevne at klimatiske og andre forhold kan nød- vendiggjøre store skip, selv om behovet for skipsrom i person- og godstrafik- ken er lite.
1956; 370
Den prosentvise fordelingen av kostnadene tyder på at posten skipskostnader er relativt mindre for store skip enn for små. Videre synes rutekostnadene å være størst for skip i kystruter. Posten rutekostnader er dessuten større for lasteskip enn for kombinerte skip. Dette henger sammen med at utgiftene til lasting og lossing er større for de førstnevnte skipene. Avskrivningene i prosent av kost- nadene er gjennomgående størst for de kombinerte skip. Disse skipene har også vært betydelig dyrere i anskaffelse enn lasteskipene. Ellers vil den ulike alders- fordelingen av kombinerte skip og lasteskip (se tabell 5) også kunne virke inn på avskrivningene, da disse som nevnt er beregnet som 10 prosent av skipenes opprinnelige kcstende. Den inndelingen som er brukt, passer ikke særlig godt for de minste skipene (skip i bygderuter og innsjøruter). Fordelingen av de totale kostnadsbeløp kan derfor her være noe tilfeldig.
▪
371 11
C- c c9ic c 1 c 1 C cs 1 IC q - O c O 1 - C9 CM - C • o C9 o C C O C C C9 C ■ C9 cc ce C9 C9 - C9 C C - 1 c9 cl 11 1 -1 CC 9 C C I ■ C c C - - C -1 IC M IC 1C
C e 1 C 9 1 CO U- Q U CO O GO o O Cq 9 9 C C•1
cs c I I C I C I c I C9 I - I - o c GC