Statistiske Meldinger 1956/11

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Statistiske Meldinger 1956/11 COES Norwegian vessels in regular coastal service in 195 365 Preliminary survey of the crop in Norway in 1956 ... 382 Statistics on craftsmen 1955 386 Standard of trade areas 390 Poor relief and social insurance in 1955 406 Real estate prices in 1955 1 Index of monthly and quarterly statistics *77 Standardbetegnelser uk i aeee Eaaio o symos Oppgave mangler Data not available Null Nil Mindre enn 1/2 o Less than half the final digit shown Foreløpig ener beregnet tall Provisional or estimated figures Logisk umulig Category not applicable Rettet siden forrige nr. av S. M Revised since previous issue of S. M. Brudd I en serie Break in the homogeneity of a series Aoeme eges i Saisisk Seayå oigesg 1 Oso Ekeee ka køes i okaee is ågag k 1 k 1 I KOMMISO OS ASCEOUG & CO 365 Nr. 11. Skip i innenlandsk rutefart i 1954. 1. Det statistiske materiale. Oppgavene til statistikken over skip i innenlandsk rutefart blir hentet inn av Samferdselsdepartementet og sendt Statistisk Sentralbyrå for bearbeiding. Statistikken omfatter ervervsmessig rutefart mellom norske havner. Utenom statistikken faller all fart på utlandet, egentransport og los fraktfart på kysten. Den forste statistikken som ble utarbeidd, gjaldt året 1953. Den ble off entlig- gjort i en artikkel i . Statistiske meldinger nr. 5 for 1956. Det vises til denne artikkelen for nærmere detaljer om opplegget av statistikken og om annen innen- landsk skipsfartsstatistikk. 2. Ruteselskaper, skip og tonnasje i de enkelte fylker. Statistikken omfatter 581 skip på tilsammen 141 760 bruttotonn. I folge oppgaver fra Samferdselsdepartementet var det i alt 642 skip som hadde konse- sjon for rutefart ved utgangen av 1954. De oppgaver som foreligger viser at statistikken kan anses for å være fullstendig for skip i kystruter. Oppgavene over lokalfarten tyder på at en her mangler i alt 16 mindre skip, men at den alt overveiende del av tonnasjen er med. En stor del av skipene i ferjeruter er fritatt for konsesjonsplikt. Det gjelder f. eks. skip som drives av Statens veg- vesen, og skip som bare trafikkerer et havneområde (jfr. Samferdselsloven av 11. juli 1947 § 20). I alt var det 61 ferjer med konsesjon ved utgangen av 1954„ Av disse har statistikken med 39 skip, og dessuten 12 skip som ikke er konsesjons- pliktige. Av bygderuter og innsjoruter mangler en i alt 35 skip (se oppstillingen nedenfor). Bygderuter Kystruter Lokalruter Ferjeruter og I alt 1 innsjoruter Skip med konsesjon pr. 31/12 1954 115 334 61 132 642 Skip som er med i statistikken for 1954 115 318 139 97 1569 Differanse 16 22 35 73 Da tallet på skip med konsesjon er usikkert, må oppstillingen tas med et visst forbehold. For året 1953 mangler en oppgaver over skip med konsesjon. Dette gjor at det blir vanskelig å fastslå om alle endringene i statistikken fra 1953 til 1954 er reelle. I tillegg til disse har statistikken med 12 skip som ikke er konsesjonspliktige. 25 1956. 366 I tabell 1 er det av de nevnte 581 skip bare tatt med 553, fordi en har valgt å holde utenfor skip som har gått i rutefart i mindre enn 50 døgn av året. De 553 skip som tabell 1 omfatter, fordelte seg på 198 selskaper. Betegnelsen selskap er i denne statistikk også brukt i de tilfelle hvor skipet eller skipene eies av en enkelt- person, en kommune eller liknende. Det er særlig for lasteskip i lokalrutefart og for skip i bygderuter og innsjøruter at det er vanlig med andre eierformer enn selskap. Kystrutene hadde i 1954 108 ordinære skip og lokalrutene 297. De tilsva- rende tall for 1953 var 100 skip i kystruter og 294 skip i lokalruter. Av ferjer omfatter statistikken for 1954 i alt 51 skip mot 41 i 1953 og av skip i bygde- ruter 79 mot 76 i 1953. Av skip i innsjøruter har statistikken for 1954 i alt 18 skip, mens en for 1953 hadde 25 skip. Når en bare regner med de ordinære skip, var 22 prosent av hele tonnasjen hjemmehørende i Hordaland og Bergen, 18 prosent i Nordland, 14 prosent i Rpgaland og 13 prosent i Sør-Trøndelag. Ingen av de andre fylkene hadde mer elm 7 prosent av tonnasjen. I tabell 2 er skipene i kyst- og lokalrutene slått sammen og fordelt på kombi- nerte passasjer- og lasteskip og rene lasteskip. Hver av disse grupper er igjen inndelt i motorskip av stål, dampskip av stål og motorskip av tre. For skip i ferjeruter, bygderuter og innsjøruter er det ikke foretatt noen slik inndeling. Foruten de 553 skip som er tatt med i tabell 1, omfatter tabellen 28 skip som bare har vært beskjeftiget en kort tid av året i ruten. Av de 433 skip som gikk i kyst- eller lokalruter i 1954 var 293 kombinerte Passasjer- og lasteskip og 140 rene lasteskip. De tilsvarende tall for 1953 var 280 kombinerte skip og 148 lasteskip. t3. Skipenes størrelse, assuransesum, alder og be- manning. Tabell 3 viser hvorledes skipene fordeler seg på tonnasjegrupper. For skipene under ett er fordelingen om lag som i 1953. Gjennomsnittsstørrelsen for kombi- nerte skip var noe mindre i 1954 enn foregående år, 303 bruttotonn mot 318 i 1953. For lasteskipene økte derimot gjennomsnittsstørrelsen fra 277 til 299 bruttotonn. Det vises ellers til tabellen. Oppgavene over skipenes assuranse er bearbeidd for første gang for året 1954. Assuransesummen for skipene under ett var 458,2 mill. kr. Gjennomgående er assuransesummen høyere for kombinerte skip enn for lasteskip. Den er også høyere for motorskip enn for dampskip. Dette henger i noen grad sammen med den forskjellige aldersfordelingen av de to typer skip (se tabell 5). I tabell 4 er skipene fordelt etter lasterom i kubikkfot. For alminnelig måle- gods kan det regnes at 100 kb.fot eller ca. 3 kubikkmeter svarer til 1 tonn laste- evne. Lasteskipene hadde i 1954 gjennomsnittlig lasterom på ca. 21 600 kubikk- fot, mens det tilsvarende tall for 1953 var ca. 20 300 kubikkfot. For kombinerte skip var den gjennomsnittlige lasteevne noe mindre i 1954 enn foregående år (ca. 6 200 kubikkfot mot ca. 6 800 i 1953). 367 Nr. 11. Tabell 5 viser skipenes aldersfordeling. For alle skip under ett var gjennom- snittsalderen 26 år. Det tilsvarende tall for 1953 var 27 år. De kombinerte skip hadde samme gjennomsnittsalder som i 1953, nemlig 29 år. For lasteskipene gikk gjennomsnittsalderen ned fra 29 til 28 år. Ferjene hadde samme gjennom- snittsalder som i 1953, nemlig 16 år, mens gjennomsnittsalderen for skip i bygde- ruter og innsjøruter gikk noe ned, fra 21 til 19 år og fra 30 til 25 år henholdsvis. Oppgavene over skipenes bemanning er bearbeidd for første gang i stati- stikken for 1954. I bemanningen er tatt med fører og faste loser. Av restaura- sjonspersonalet er bare tatt med det personale som kreves av hensyn til beset- ningen. For alle skip under ett utgjorde bemanningen 5 153 mann. Kombinerte skip har en gjennomsnittlig bemanning på 10,9 mann, mens det tilsvarende tall for lasteskip var 9,6 mann. For begge typer skip synes det h være en tendens til at et dampskip av en bestemt størrelse krever større bemanning enn et til- svarende motorskip. .Dette kommer særlig klart fram for de kombinerte skip, hvor gjennomsnittsstørrelsen av dampskip og motorskip er omtrent den samme. O Ferjene har en gjennomsnittlig bemanning på 7,5 mann, skip ene i bygde- ruter 2,2 mann og skipene i innsjoruter 2,6 mann. 4. Trafikk. Den gjennomsnittlige fartstid i 1954 var for skipene under ett 273 døgn eller om lag 9 måneder. Det tilsvarende tall for 1953 var om lag 8 1/2 måned. For de fleste hovedgrupper av skip har fartstiden økt noe siden 1953. Bare for skip i innsjoruter er det en ubetydelig nedgang. Det vises ellers til tabell 7. I tabell 8 er skipene fordelt etter utseilt distanse i 1954. For skipene under ett har den gjennomsnittlige utseilte distanse økt fra ca. 16 700 nautiske mil i 1953 til 17 500 nautiske mil i 1954. Økingen skyldes i forste rekke at lasteskipene og ferjene hadde lengre utseilt distanse i 1954 enn foregående år. For de andre typer av skip er den utseilte distanse omtrent den samme som i 1953. Tabell 9 gir en detaljert oversikt over trafikken innen og mellom de ulike landsdeler. Skipene i hurtigruten på Nord-Norge trafikkerer strekningen Bergen— Kirkenes. Gruppen «Andre ruter» (se tabellen) omfatter en rute Oslo-7—Kristian- sund, en rute Kristiansund—Trondheim, to ruter fra Trondheim til Nord-Norge og en rute fra Mosjøen til Honningsvåg. Skipene i lokale godsruter er for største- delen hjemmehørende i fylkene Østfold—Vest-Agder. Trafikkområdene til skip i ferjeruter, bygderuter og innsjøruter går fram av tabell 1. Disse skipene trafik- kerer nesten bare områder innen det fylket hvor de er hjemmehørende. For skipene under ett har tallet på passasjerer økt med om lag 730 000, fra nesten 11,4 mill. i 1953 til 12,1 mill. i 1954. Den transporterte godsmengden har økt med 124 000 tonn, fra vel 2,3 mill. tonn i 1953 til nesten 2,5 mill. tonn i 1954. For å få et uttrykk for den transportkapasitet som er satt inn i rutefarten, har en i tabellen tatt inn beregninger av antall bruttotonn-nautiske mil, dvs. skipets bruttotonnasje multiplisert med utseilt distanse i nautiske mil, summert 1956. 368 for alle skip i de respektive ruter. Tallet på bruttotonn-nautiske mil var i 1954 om lag 4,4 milliarder. Tilsvarende tall for 1953 er ikke beregnet. 5. Økonomiske resultater. Regnskapstallene omfatter bare kostnader og inntekter som vedrører skipene og deres trafikk i innenlandsk rutefart. Kogtnader og inntekter i samband med drift av egne eiendommer, ekspedisjon, vaskeri og restaurasjonsdrift er ikke tatt med.
Recommended publications
  • Hardanger Som Identitetsregion
    Hardanger som identitetsregion Harald Maaland Vår 2018 Masteroppgave i Region og regionalisering Instituttet for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap Universitetet i Bergen 1 Abstract This master’s thesis examines the Hardanger region as an identity region. The main research questions in this thesis is in the first place what characterizes Hardanger as a region, and secondly, how regional actors see Hardanger as an identity region. In the recent reform of the national municipality system, there was an attempt to reinvent Hardanger as an administrative region. I examine the main reasons why this failed with data from interviews with the regional actors involved. Economic uncertainty, lack of a common functional region and a general hostility towards the threat of centralization forces are the main explanations. Furthermore, regional actors have deliberately constructed the regional identity of Hardanger to create an identity region, by using regional symbols. These symbols are well rooted in the iconic picture of Hardanger as national landscape. Thus, Hardanger can be characterized as a consolidated and successful identity region. Yet, it lacks full acceptance as a meaningful entity to all of its inhabitants, because the industrial heritage and economic importance of the industrial towns is not included in the regional set of symbols. 2 Forord Takk til alle som har hjulpet til med å få denne oppgaven i havn! Særlig: Anne, Øvrig familie Knut Grove Alle hjelpsomme sjeler på UiB Bilde 1. på forsiden er utsikt over Hardangerfjorden
    [Show full text]
  • Spasertur Gjennom Hyllestadgarden - Kulturlandskap Som Har Endra Karakter
    Spasertur gjennom Hyllestadgarden - kulturlandskap som har endra karakter 1865 2 «Midtstaden» Då Hyllestad i 1861 vart utskild som eigen kommune blei Hyllestadgarden «kommunesenter». Hyllestad låg midt i den nye kommunen og vart vald til administrasjonsstad for di det ikkje eksisterte større sentrum verken langs Bøfjorden, Åfjorden eller Skifjorden. Hyllestad var då som no eit balansepunktet mellom Sørbøvåg og Leirvik. I jubileumsboka «Hyllestad kommunen og folket» skriv Johs B. Thue dette om Hyllestad-garden …..: «Vi ruslar opp i det gamle Hyllestadtunet. Februardagen pustar klar og kald mot oss i austaver. Garden, tunet og kyrkjestaden breier seg vakkert ut her, med gravplass som er inngjerda av ein steinmur, der steinkrossar enno stikk opp i tre hjørne som tause vitne om eit eldgamalt handverk, knytt til kvernstein- og krosshogginga. Eit nytt prestegjeld og formannskapsdistrikt vart namnsett etter Hyllestadgarden i 1861, den kongelege resolusjonen om nyhendet kom den 6. mars og skulle settast ut i livet frå 1. juli, som altså er skipingsdagen for Hyllestad kommune. Her i tunet og i hallet ned mot Åfjordbotnen, Hyllestadvikja, blei det nye kommunesenteret etablert. Alle kommunestyre- møter fann stad her i tiår etter tiår. Nett her budde etter kvart lensmannen og postopnaren. Doktorkontoret grodde opp, sameleis telefonstasjon. Den offentlige infrastrukturen fann samlings- staden sin i dette tunet. Dampskipsekspedisjonen med brygge, solide jernpollertar og jarnringar for landfeste, fekk staden sin ved sjøkanten. Der var det også almenning for alle robåtar som kom hit med folk som skulle ordne offentlege saker eller delta i ulike møte». 3 Hyllestadgarden Kyrkjestad frå middelalderen til 1880, flytta til Myklebust Møtestad for kommunestyret 1861 til 1946, flytta til Myklebust Lensmann 1873 til 1937, flytta til Myklebust Tingstad/tingstove frå 1884, i dag bustadhus Postopneri 1873 til 1973.
    [Show full text]
  • Arkivkatalog for Os Kommune 1837 – 1964
    ARKIVKATALOG FOR OS KOMMUNE 1837 – 1964 ( 1829 - 1977 ) INTERKOMMUNALT ARKIV I HORDALAND 2011 INNHALD KAPITTEL 1: INTRODUKSJON TIL ARKIVKATALOGEN Side 1.1 Innleiing ……………… 1 1.2 Arkivfagleg rettleiing ……………… 1 1.2.1 Nokre arkivfaglege termar ……………… 1 1.2.2 Ordning og registrering av arkiva ……………… 1 1.2.3 Norsk ålment arkivskjema ……………… 2 1.2.4 Klausulert materiale i kommunale arkiv ……………… 3 1.2.5 Bruk av kommunale arkivsaker ……………… 3 1.2.6 Korleis finna fram i arkiva ……………… 4 KAPITTEL 2: ADMINISTRASJONSHISTORISK OVERSYN OG ARKIVOMTALE 2.1. Os kommune 1838 – 1964 ……………… 6 Ordførarar i Os 1838 – 1965 ……………… 9 2.2 Valstyre ……………… 10 2.3 Formannskap og kommunestyre ……………… 11 2.4 Kommunekasse / heradskasse ……………… 12 2.5 Likningsnemnd ……………… 14 2.6 Skulekommisjon, skulestyre ……………… 15 2.7 Skulekrinsane / folkeskulen ……………… 17 2.8 Fattigkommisjon, fattigstyre, forsorgstyre ……………… 18 2.9 Verjeråd / Barnevernsnemnd ……………… 20 2.10 Fiskarmanntalsnemnda ……………… 20 2.11 Alderstrygdnemnd / barnetrygdnemnd ………………. 20 2.12 Småbruk- og bustadnemnda ……………… 21 2.13 Næringsnemnd / Jordstyre ……………… 22 2 14 Overformynderi ……………… 24 2.15 Provianteringsråd ……………… 24 2.16 Forsyningsnemnd ……………… 25 KAPITTEL 3: ARKIVLISTER OVERSYNSLISTE OVER ARKIVET ……………… 27 VAL 011 Os valstyre ………………. 34 SENTRALADMINISTRASJON 021 Os formannskap ……………… 35 031 Os løns- og administrasjonsutval ……………… 75 032 Os kyrkjegardsnemnd ……………… 76 ØKONOMI 121 Os heradskasse ……………… 77 122.1 Os sokn fattigkasse ……………… 94 122.2 Os sokn kyrkjekasse ……………… 95 131 Os heradsrevisjon ……………. 96 142 Os likningsnemnd ………………. 97 UNDERVISNING 211 Os skulestyre ……………… 105 217 Skuleboksamlingane i Os ……………… 112 231 Barneskulane i Os ……………… 114 261 Os kommunale husstellskule / husmorskule …………….. 144 263.1 Os tekniske kveldsskule ……………… 145 263.2 Os lærlingeskule ………………. 146 265 Os realskule ……………… 147 275 Sørøyane folkeboksamling ……………… 148 275 Os almuebibliotek ……………….
    [Show full text]
  • Skattesystem Og Skattestatistikk I Et Historisk Perspektiv
    9/ aoe eos Kase Geu Skattesystem og skattestatistikk i e historisk perspektiv Saisisk seayå • Saisics oway Oso-Kogsige aoe I ee seie uisees saisiske aayse meoe- og moeeskiese a e ekee oskigs- og saisikkomåe Også esuae a uike ekeue- søkese uisees e oes me uyee kommeae og aayse eos is seies coais saisica aayses a meo a moe esciios om e iee eseac a saisics aeas esus o aious sige sueys ae aso uise ee usuay wi suemeay commes a aayses Saisisk seayå mas 199 e uk a maeiae a ee uikasoe eigs ogi Saisisk seayå som kie IS -537-531-1 ISS -5 Saaeg i aee Symos i aes Symo a ka ikke oekomme Caegoy o aicae Emegue Ogae mage aa o aaiae 51 Iek omue ska Ogae mage oeøig aa o ye aaiae a ka ikke oeiggøes o o uicaio Emeo i Ieksoeig u Iekseks Mie e 5 ess a 5 o ui 0 Skaeguag a e uke eee emoye Skaesaisikk Mie e 5 ess a 5 o ui Skaesysem a e uke eee emoye 0,0 Økoomisk eks oeøige a oisioa o eimiay igue u i e oee seie eak i e omogeeiy o a eica seies esig Eo ige esig u i e aette seie eak i e omogeeiy o a oioa seies Tykk Saisisk seayå ee sie oige ugae eise sice e eious issue Sammeag Kase Geu Skaesysem og skaesaisikk i e isoisk eseki aoe 9/ • Saisisk seayå 199 ee aoe se å oeekkee i skaesyseme i e -ås eseki og ee sesie omeksome mo e ieke eskaig i kommuee Skaesyseme sik e e uome i ag e e esua a e ag osess som skø a å 1-ae Skaeeome a 1 oeseme uk a iek og omue som skaeguag og ee isie e ieeø i skaeeome a 1911 Sikemåe me å suee uikige i skaesyseme e å see oss i sa i å uee ikige å skaesaisikkes uikig og sesie oi skaesaisikk ø 197 som ikke oeigge å egiseom ka ukes i oskeige aayseomå
    [Show full text]
  • R[))Merijil§Tljn ÅRBOI( 1966 for ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI
    Arboknemnd: ASBJØRN DØRUMSGARD MAGNUS RØED KR. VIKNE R[))MERIJIl§TlJN ÅRBOI( 1966 FOR ROMEHII(E HISTORIELAG BIND VI Redaktør: ASBJØRN DØRUMSGARD UTGITT AV ROMERIKE HISTORIELAG Radering pel omslaget av KriJtofer ErikJen Ganer. Lillestrøm Blads Trykkeri Hilsener til Rornerike Historielag Fylkesmannen ~ Oslo og Akershus hilser Ikke bare Eidsvolls plass på kartet, men også andre be­ givenheter i historien har gitt Romerike en sentral og inter­ essant plass i historiegranskningen. Det er gledelig at et aktivt organ som Romerike Historielag arbeider med å belyse de tider som svant, og stoffet synes å være så omfattende at det ikke ser ut til å væte noen grunn til å tro at lagets virksomhet blir overflødig. PETTER KOREN En hilsen li-a Riksantikvaren Riksantikvaren har. med stor glede fulgt det dyktige arbeid som Romerike Historielag har nedlagt på forskjellige områder for å øke forståelsen for og utdype kjennskapet til denne del met, leidd med fast hand som eit Stortings-møte av formannen, av de brede bygders eldre kult:lr. Det er et arbeide som alle Asbjørn Dørumsgard. Eg minnest denne rolege «breie Aust­ gode romerikinger bør støtte. Først gjennom å kjenne oss selv, land»-møtelyden med nesten Vestlandsk entusiasme i arbeidet kan vi lære å forstå andre. for dei saker som har samla medlemene i Historielaget: Ynske om å berge det beste i den heimlege kulturen, feste det i dei ROAR HAVGUD faste historiske min~ og i den skrivne historia for Romerike, til gagn for ungdomen og for framtida. Landslaget for Bygde- og Byhistorie og eg med det takkar for Helsing frå Landslaget for Bygde- og Byhistorie velgjort hittil og ynskjer lykke til i arbeidet vidare.
    [Show full text]
  • Kommunenes Økonomiske Atferd 1972-2009 Kommunenes Økonomiske Atferd 1972-2009
    Statistisk sentralbyrå Rapporter Reports 21/2013 • 21/2013 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Rapporter 21/2013 Audun Langørgen, Sturla Løkken og Rolf Aaberge Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. © Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Tall kan ikke forekomme . Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler .. Publisert mai 2013 Oppgave mangler foreløpig … Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 978-82-537-8665-0 (trykt) Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISBN 978-82-537-8666-7 (elektronisk) Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 ISSN 0806-2056 Foreløpig tall * Emne: Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimaltegn , Rapporter 21/2013 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Forord Siktemålet med denne rapporten har vært å analysere stabilitet og endringer i kommunenes økonomiske atferd over tid. Arbeidet er finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. Vi vil takke Anne Brit Thorud og Nishu Prasher for bistand i forbindelse med tilrettelegging av data og klargjøring av regnskapsdefinisjoner basert på kommuneregnskapene (Vedlegg B), Lasse Eika og Simen Pedersen for bidrag til arbeidet med tilrettelegging av data og Karen Nystad Byrhagen, Grete Lilleschulstad og Hans Henrik Scheel for nyttige kommentarer. Statistisk sentralbyrå, 4. april 2013. Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3 Kommunenes økonomiske atferd 1972-2009 Rapporter 21/2013 Sammendrag Utviklingen av en simultan mikroøkonometrisk modell for kommunenes økonomiske atferd ble startet i 1995 og var basert på data fra 1993.
    [Show full text]
  • Ny Kommune Nord-Helgeland
    Ny kommune Nord-Helgeland Ole Petter Rundhaug 230915 Ny kommune Nord-Helgeland INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse ........................................................................ 1 FORORD ........................................................................................ 3 1. Areal og befolkning ............................................................ 4 2. Sammendrag ....................................................................... 5 3. Bakgrunn for utredningen ................................................ 12 3.1Kommunenes utredningsplikt ........................................................................ 12 3.2 Andre alternativ kommunene har ønsket å utrede ........................................ 13 4. Prosjektplan og metode .................................................... 13 4.1 Prosjektplan kommuneutredning .................................................................. 13 4.2 Valg av metode .............................................................................................. 16 5. Historikk og status kommunestruktur .............................. 17 5.1 Sentrale utviklingstrekk ................................................................................. 17 5.2 Christiansen-utvalget ..................................................................................... 19 5.3 Frivillighetslinja ............................................................................................ 20 6. Framtidens kommunestruktur .......................................... 20 6.1 Nasjonalt
    [Show full text]
  • Offentlige Tjenester Inorge 1830-1865 Innenfor Rammen Av Historiske Nasjonalregnskaper
    OFFENTLIGE TJENESTER I NORGE 1830-1865 INNENFOR RAMMEN AV HISTORISKE NASJONALREGNSKAPER PUBLIC SERVICES IN NORWAY 1830-1865 WITHIN THE FRAMEWORK OF mSTORICAL NATIONAL ACCOUNTS ELISABETH BJØRSVIK Avhandling for graden dr. oecon Submitted in partial fulfilment of the requirements for the degree dr. oecon at the Norwegian School ofEconomics and Business Administration (NHH) Bergen, Norway July 2004 FORORD Problemstillinger knyttet til krigsideologi i norsk middelalder og offentlig forvaltning i Norge på 1800-tallet er representert i henholdsvis hovedfagsoppgaven i historie Ideologi og tendens i Baglersagaen fra Universitetet i Bergen 1994, og i doktorgradsarbeidet Offentlige tjenester i Norge 1830-1865 innenfor rammen av historiske nasjonalregnskaper, Norges Handelshøyskole (NHH) 2004. I tid er det 600 år mellom de periodene de to arbeidene omfatter, men det finnes allikevel en fellesnevner i tema, og det er militærvesenet, som er hovedfokus i hovedfagsoppgaven og en av de offentlige tjenestene doktorgradsarbeidet omfatter. I årene 1999-2000 gjennomførte jeg kursdelen i høyere avdeling studium (HAS) ved NHH. I januar 2001 ble jeg ansatt som doktorgradstipendiat samme sted. I perioden frem til og med juni 2004 ble undersøkelsen Offentlige tjenester i Norge 1830-1865 innenfor rammen av historiske nasjonalregnskaper gjennomført. Jeg ønsker å takke NHH for at jeg fikk stipendiatstilling. Veileder Ola Honningdal Grytten har vært en god læremester. En spesiell takk går til han, men også til andre nåværende og tidligere ansatte og stipendiater ved seksjon for økonomisk historie og institutt for samfunnsøkonomi, som har vært viktige bidragsytere både faglig og sosialt. Bibliotekets personale har vært til uvurderlig hjelp. Takket være dem hadde jeg i flere uker hele serien med Departements Tidende 1829-1855 på kontoret! Veiledningskomiteen bestående av Edgar Hovland og Gudmundur Jonsson har gitt nyttige tilbakemeldinger.
    [Show full text]
  • Søndre Høland Kommune
    1 Introduksjon til arkivkatalogen ...................................................................................................................................... 4 Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale........................................................................................................ 4 Næringsveier ..................................................................................................................................................................... 4 Prestegjeld og sokneinndelingen ..................................................................................................................................... 4 Ordførere i Søndre Høland før kommunesammenslåingen i 1965............................................................................... 5 0 SENTRALADMINISTRASJON ....................................................................................6 011 Valgstyre.......................................................................................................................................................... 6 021 Formannskap og kommunestyre...................................................................................................................... 7 023 Sognekommuner/sognekasse......................................................................................................................... 11 036 Legater..........................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • GENERAL COMMITTEE AGENDA Tuesday January 19, 2010 – 9:00 A.M
    GENERAL COMMITTEE AGENDA Tuesday January 19, 2010 – 9:00 a.m. Town Council Chambers Page 1 1. CALL TO ORDER 2. DECLARATIONS OF PECUNIARY INTEREST 3. PUBLIC MEETINGS Nil. 4. DELEGATIONS AND PRESENTATIONS Nil. 5. MINUTES FROM ADVISORY COMMITTEES Nil. 6. NEW BUSINESS 6.1. Insurance Coverage for Municipal Volunteers (AF001-10) That staff be authorized to add supplemental Volunteer Coverage, as outlined in Appendix “A” to Staff Report AF001-10, to the Town’s Municipal Insurance program at an annual cost of $750 plus applicable taxes and that this amount be included in the draft 2010 Municipal Budget. 6.2. Approval of a By-law to Authorize the Temporary Borrowing of Monies to Meet Current Expenditures Pending Receipt of Revenues (AF002-10) That a by-law be prepared to authorize the temporary borrowing of up to $5,000,000 to meet 2010 current expenditures pending receipt of revenues in accordance with Section 407 of the Municipal Act, 2001. 6.3. Records Management and Records Retention By-law (AF004-10) 1. That the draft Records Retention By-law and Schedule, substantially in the form attached as Appendix “A” to this report, be approved for implementation subject to final review and approval by the Municipal Auditor and Municipal Clerk. 2. That By-law 90-156, being a by-law to establish time of retention of all documents and vouchers of the Corporation, attached as Appendix “B” to this report, be repealed in its entirety. 6.4. 2010 Community Grant Applications (AF005-10) 1. That the Summary of 2010 Commmunity Grant Applications as contained in Appendix “A” to Staff Report AF005-10 be received for information.
    [Show full text]
  • Sunnhetsloven – Mer Enn En Helselov
    Øivind Larsen Sunnhetsloven – mer enn en helselov Michael; 7; 2010: Supplement 8: 11–49. Lov av 16. mai 1860 om Sundhedscommissioner m.v. fant sin plass i lovverket som en respons på viktige samfunnsendringer som hadde gitt epidemiske sykdom­ mer friere spillerom enn før. Selv om det hadde vært epidemier før også, var de dramatiske koleraepidemiene nye og reiste krav om tiltak. Sunnhetsloven gjen­ speilte endringer i synet på folkesykdommene og deres årsaksforhold. Ikke minst hadde det skjedd en utvikling av holdningene til forholdet mellom den enkeltes og det offentliges ansvar for individenes helse. Lovteksten av 1860 og dens forarbeider er blitt en slags tidsvitner til prosessen, til brytninger mellom ulike politiske holdninger, til motsetninger mellom by og land og til de nærmest tidløse diskusjoner om hvordan offentlige midler skulle anvendes. Ved at Lov om hel­ setjenesten i kommunene av 19.11.1982 ble vedtatt, ble det meste av sunnhets­ lovens virkeområde erstattet fra 1984. Sists rest ble avløst av Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5.8.1994, i kraft fra 1995. Gjennom de 134 år loven var i funksjon skjedde det store forandringer i samfunnet. Loven hørte derfor hjemme i en sosial kontekst som ikke lenger er den samme. Hva er «Sundhedsloven»? Den 16. mai 1860 ble det underskrevet et dokument på slottet i Stockholm: «Vi Carl, af Guds Naade Konge til Norge og Sverige, de Gothers og Venders; Gjøre vitterlig: At Os er bleven forelagt det nu forsamlede ordentlige Storthings Beslutning af 28de April dette Aar saalydende:» Så fulgte en lovtekst med tre kapitler, hvorav det første som inneholdt lovens paragrafer 1–13 het «Om Sundhedscommisioner».
    [Show full text]
  • Nordre Høland Kommune
    1 Introduksjon til arkivkatalogen........................................................................................................................... 4 Administrasjonshistorisk oversikt og arkivomtale ............................................................................................ 4 Næringsveier.......................................................................................................................................................... 4 Prestegjeld og sokneinndelingen.......................................................................................................................... 4 0 SENTRALADMINISTRASJON ........................................................................... 6 011 Valgstyre.............................................................................................................................................. 6 021 Formannskap og kommunestyre .......................................................................................................... 8 023 Sognekommuner/sognekasse ............................................................................................................. 11 036 Legater ............................................................................................................................................... 12 1 PLANLEGGING OG ØKONOMI ....................................................................... 13 121 Kommunekassen/Herredskassen.......................................................................................................
    [Show full text]