materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 1 Publikasjon nr. 2, 2002 Samisk forskning og forskningsetikk Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Utgitt: Oslo, desember 2002 ISBN: 82-7682-039-5 Opplag: 500 Omslag: Front Strategisk Design Layout: Anca Grafisk Design as Trykk: Aktiv Trykk as Copyright © De nasjonale forskningsetiske komiteer Elektronisk publisert på : www.etikkom.no/Etikkom/HvaGjorVi/Publikasjoner/Samisk Samisk forskning og forskningsetikk 1 materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 3 Innholdsfortegnelse Forord ..............................................................................................................................4 Tove Bull Kunnskapspolitikk, forskningsetikk og det samiske samfunnet ..............................6 Einar Niemi Kategorienes etikk og minoritetene i nord. Et historisk perspektiv..................................................................................................22 Marit Myrvoll Knocking on heaven’s door ..........................................................................................45 Anne Barron Traditional Knowledge, Indigenous Culture and Intellectual Property Rights ......56 Kirsti Strøm Bull Om rettsanvendelse og etikk.........................................................................................88 Audhild Schanche Knoklenes verdi: Om forskning på og forvaltning av skjelettmateriale fra samiske graver .........................................................................................................99 Bjørn Hvinden Ansvar for oppfølgingen av resultater Sammenliknende perspektiver og utfordringer i forskning om minoriteter.........134 Ragnvald Kalleberg Om vitenskapelig ydmykhet.......................................................................................151 Samisk forskning og forskningsetikk 3 materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 4 Forord NESH arrangerte seminaret «Samisk forskning og forskningsetikk» ved Universitet i Tromsø i mai 2002. Gjennom denne rapporten ønsker vi å gjøre innleggene fra semina- ret tilgjengelig for flere. Vi takker forfatterne for at de har gjort dette mulig. Man kan umiddelbart spørre seg: Hva er egentlig samisk forskning? Er det et fruktbart begrep? Begrepet problematiseres i den første artikkelen, Kunnskapspolitikk, forsknings- etikk og det samiske samfunnet, skrevet av Tove Bull. Som Tove Bull påpeker, vil forsk- ning alltid være situert og kontekstuell. Konteksten som man vanskelig kommer utenom når man diskuterer samisk forskning, er fornorskningspolitikken og forsøket på å gjøre godt igjen tidligere urett. Begrepet «samisk forsking» kan synes å konnotere noe kom- pensatorisk for den uretten som samene som minoritet har vært utsatt for i Norge, både som innbyggere og som forskningsobjekter. Forskning er definisjonsmakt, som igjen kan gi politisk makt, påpeker Tove Bull. Det er en kamp om språket som igjen er en kamp om å definere virkeligheten. I sitt innlegg Kategorienes etikk og minoritetene i nord viser Einar Niemi på en interessant måte hvor- dan begrepene «innvandrer» og «urfolk», som begge definerer en gruppe, har skiftet inn- hold opp gjennom historien. Disse begrepene har ikke bare hatt ulikt språklig innhold; de har også vært styrende for politisk handling. Den makten som ligger i bruk av kategorier utfordrer dermed forskerens rolle og funksjon med å sette dagsorden. Under tittelen Knocking on heaven’s door beskriver Marit Myrvoll sitt møte med en liten samisk bygd under sitt antropologiske feltarbeid. Hun ble konfrontert med spørsmålet: «Vil bygda ha meg?» I forskningsetikken er det vanlig å tenke individuelt samtykke. For Marit Myrvoll var imidlertid kollektivt samtykke fra den bygda hun hadde valgt, av- gjørende for det feltarbeid som skulle gjøres. Dette berører et annet forskningsetisk pro- blem. Ikke bare enkeltpersoner, men også grupper, kan ha rett til og behov for beskyttelse. Anne Barron konsentrerer sitt bidrag Traditional Knowledge, Indigenous Culture and Intellectual Property Rights om en diskusjon av intellektuelle eiendomsrettigheter. Patenter, copy-rights og merkevarer er eksempler på juridiske virkemidler for å regulere retten til en bestemt type kunnskap. Anne Barron konkluderer med at de rettighetene som dagens virkemidler forsøker å etablere, ikke synes best egnet for å verne om urfolksret- tigheter. Hun diskuterer andre mulige alternativer for å verne om slike rettigheter. Det samiske folks rettigheter står også sentralt i Kirsti Strøm Bulls foredrag Om retts- anvendelse og etikk. Kirsti Strøm Bull forklarer hvordan rettsvitenskapens fremgangs- 4 Samisk forskning og forskningsetikk materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 5 måte og konklusjoner har hatt betydning for samenes rettigheter til land og vann i nord, og dermed for deres livsvilkår. Hun diskuterer også utviklingen i rettsvitenskapen i de senere årene. Videre spør hun hvorfor det er slik at spesielt god kjennskap til et juridisk område, som vanligvis regnes som sakkyndighet, blir til inhabilitet når det er samiske for- hold som er gjenstand for forskning. Den urett som er blitt begått mot samene – nevnt innledningsvis – reiser spørsmål om det samiske samfunnets kontroll med forskningen. I sin innstilling til Sametinget i saken om Samisk forskning sier Sametingsrådet følgende: «Forskning representerer kunnskap, og kunnskap er makt. For et folk i en minoritetsposisjon, blir kontroll med forskning en del av å vinne kontroll med sine egne livsvilkår» (Sametinget, sak 19/97 side 3). Én måte å ha kontroll med forskningen er allerede nevnt: Kollektivt samtykke. Audhild Schanche tar for seg en annen måte i foredraget Knoklenes verdi. Om forskning på og forvaltning av skjelettmateriale fra samiske graver. Bør funn fra gravplasser tilbakeføres? I hvilken grad bør en minoritet, på den ene siden, og forskere, på den andre siden, ha kontroll med forvaltningen av funn fra gravplasser? Audhild Schanche viser hvordan disse forsknings- etiske spørsmålene har fått forskjellige løsninger i forskjellige land. I foredraget Ansvar for oppfølgingen av resultater diskuterer Bjørn Hvinden hvilken moralsk plikt som oppstår når man som forsker har fått «innpass» til å forske på en grup- pe som har befunnet seg i, og som fortsatt befinner seg i, en sårbar situasjon. Bjørn Hvindens diskusjon tar utgangspunkt i hans egne erfaringer fra forskning om romanifol- ket. Er det etisk forsvarlig som forsker å avslutte et forskningsprosjekt uten å gjøre for- søk på at resultatene blir brukt, når det på forhånd er uttrykt både bekymring for forsk- ningen og forventning om at forskningen blir fulgt opp i praktisk politikk? Denne rapporten avsluttes med innlegget til NESHs leder, Ragnvald Kalleberg. Han ret- ter søkelyset på et generelt forskningsetisk tema, nemlig vitenskapelig ydmykhet. Her diskuterer Ragnvald Kalleberg betydningen av å innse sin egen feilbarlighet og grensene for egen forståelse, som skulle være relevant nok for samisk forskning. Oslo, 12. desember 2002 Hilde W. Nagell Micheline Egge Grung Sekretariatsledere i NESH Samisk forskning og forskningsetikk 5 materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 6 Tove Bull, professor, Institutt for nordisk språk og litteratur, Universitetet i Tromsø Kunnskapspolitikk, forskningsetikk og det samiske samfunnet Innleiing Dette seminaret er eit seminar om samisk forsking og samisk forskingsetikk. Eg har valt å kalle foredraget mitt «Kunnskapspolitikk, forskingsetikk og det samiske samfunnet». Eg skal alt no seie frå om at eg i tittelen burde lagt til «dei samiske samfunna». Tittelen burde altså vore «Kunnskapspolitikk, forskingsetikk og det samiske samfunnet/dei samiske samfunna». Som det vil gå fram gjennom det eg kjem til å seie, finst det ikkje noko eitt, eintydig samisk samfunn som kan karakteriserast gjennom bestemte trekk som er felles for alle eller dei fleste som oppfattar seg som samar. Det er like mykje som skil, som det er som samlar, og som er relevant i vår samanheng. Ikkje minst er tilstedeværelse eller fråver av samisk språkkompetanse og samisk språkbruk eit «conditio sine qua non» som det må takast omsyn til, altså noko som er heilt fundamentalt og som gjør forskjell. Det er stor forskjell på å forske i eit samiskspråkleg samisk samfunn og å forske i eit ikkje-samiskspråkleg samisk samfunn. Dei kompetansekrava forskaren må innfri, vil vere ulike i dei to tilfella, og ikkje minst vil dei forskingsetiske krava vi må stille, vere ulike. Kva er «samisk forsking»? Det er heilt medvete og med velberådd hu at eg ikkje har brukt uttrykket «samisk for- sking» i tittelen på foredraget mitt. Det vil eg bruke litt tid på å grunngje. Som eg skal prøve å vise, utløyser sjølve seminartittelen «samisk forsking og forskingsetikk» ei rekkje spørsmål som det ikkje er så heilt beintfram å svare på, og avhengig av korleis vi vel å svare, vil resonnementa vidare ta ulike retningar. Eg har ikkje tenkt å gjøre så mykje ut av dette, men vil raskt nemne nokre av dei spørsmåla seminartittelen har fått meg til å stille. For det første: Samisk forsking, kva er det? Behovet for definisjonar og avgrensingar mot ikkje-samisk forsking – kva no det måtte vere – melder seg altså raskt. For det andre: Er det i det heile tankemessig haldbart, er det logisk og argumentasjonsmessig haldbart å ope- rere med eit eige forskingsfelt «samisk forsking». Igjen er det avgrensingsproblematikken 6 Samisk forskning og forskningsetikk materie samisk_original 29.01.03 14:19 Side 7 mot andre forskingsområde som blir presserande, samstundes som kriteria for avgrensing av forskingsfelt