28 Klimaendringenes inntog 41 50-milliardersseieren 42 Markagrensas far 48 Fra Kola til Mosambik 76 Vassdrag: En blå tråd

1-2014 Et magasin fra Naturvernforbundet 100 år for naturen Faksimile av hilsningsbrev fra Kongen til Naturvernforbundet Naturvernforbundet 100 år

Tjern i Døråldalen og fjell i Rondane Nasjonalpark. Foto: Bård Løken

/ 3 ET GRØNT PUNKT FOR FREMTIDEN Til sammen sørger Grønt Punkt Norges medlemmer for at Norges CO2-utslipp reduseres med mer enn 350 000 tonn hvert år gjennom effektive gjen vinnings løsninger. Sørg for at din bedrift er med på nærings livets emballasjedugnad og tar vare på miljøet for fremtiden.

Grønt Punkt – for bedrifter som tar samfunnsansvar Kontakt oss på www.grøntpunkt.no eller ring 22 12 15 00 100 sider for 100 lag gjennom 100 år Naturvernforbundet er 100 år! Den 18. februar 1914 ble Landsforeningen for natur­ fredning i Norge stiftet. Nå har Naturvernforbundet cirka 100 fylkes- og lokallag, med over 20 000 medlemmer. I denne jubileumsutgaven er det dem det handler om. Over 100 sider forteller vi deg historier fra 100 års kamp for det viktigste vi har; planter, dyr, skoger, fjell, vann, luft, klima – kort sagt; naturen. Innhold Kong Harald: Vår høye beskytter 2 Leder Lars Haltbrekken: Å skape historie 7 naturvernforbundets historie 10, 64, 84 Førsteside: Orrhane; foto: Jan Rabben* Finnmark: Stans sjødumping 12 Rondane; foto: Bård Løken Værøy, Lofoten; foto Bård Løken Troms: Mellom villhet og ro 14 Ulv; foto: Kjekol/Istockphoto Nordland: Brems fiskeoppdrettet 16 Fjellrev; foto: Jamepercy/Istockphoto Spurvehauk; foto: Jon Østeng Hov* Svalbard: På tynn is 18 Hjort; foto: Steve Halsetrønning* Stemorsblomst; foto: Øivinn Bruce Nord-Trøndelag: Lætt Forra vårrå! 24 Torsk; foto: Per Eide/Scanpix * Bildet er gitt som gave til Naturvernforbundet. Sør-Trøndelag: Beundret elv 26 28 Utgiver av Natur & miljø: Klimaendringer: Kjent siden 1896 28 Naturvernforbundet Møre og Romsdal: Vernekamp i Romsdal 30 Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge. Tlf: 23 10 96 10 Sogn og Fjordane: Fødd inn i vassdragskampen 32 E-post: [email protected] Hordaland: Atomkampen 34 Bankgiro: 7874 0556028 Redaktør: Rogaland: Alternative oljetanker 36 Kristian Skjellum Aas [email protected] Miljøgifter: 50-milliardersseieren 41 Tlf: 23 10 96 37 Portrett: Erik Sture Larre 42 Journalist: Medlemsbutikken 46 Tor Bjarne Christensen 42 [email protected] Internasjonalt: Fra Kola til Mosambik 48 Tlf: 23 10 96 36 Vestfold: Grønne saker 50 Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Telemark: Forurenset Frierfjord 52 Design: Ketill Berger, Film & Form Trykk: Vest-Agder: Bynær naturperle 54 AS MERKUR-TRYKK grafisk produksjon Aust-Agder: Da nedbøren drepte 56

Abonnement: Buskerud: Turbulens i Trillemarka 58 Institusjoner: kr. 700,- Enkeltpersoner: kr. 360,- Østfold: Monstermøller 60 Bestilles hos Oslo og Akershus: Markas voktere 62 [email protected] eller www.nogm.no Skogvern: Lappkjuke og tyske forlag 66

Naturvernforbundet innestår ikke Gasskraft: Politisk bombe 70 for miljøvennligheten til de bedrifter, tjenester eller produkter som det Oppland: Elveredderne 72 annonseres for. Hedmark: Mjøsas fuglehovedstad 74 Vassdrag: En blå tråd gjennom historien 76 Gjennom tiden: Fakta om Naturvernforbundet 79 92 Pioner: Hanna Resvoll-Holmsen 80 Fremtiden: Hvor bør Naturvernforbundet gå? 86 Fotokonkurranse 90

OPPLAGSKONTROLLERT Jens Petter Toldnæs: Født sånn, eller blitt sånn? 92 Jubileumsåret: Hva skjer? 96 / 5 HAVET – en stor og gåtefull verden

Vårt lille land har enorme hav områder, og under de vidstrakte flatene fins det en hel verden å utforske. Jo mer vi vet om havet, jo bedre kan vi ta vare på det.

Vi trenger stadig nye forskere – nye biologer, fysikere, kjemikere og matematikere – som kan bidra til å sikre oss rike og rene hav.

www.imr.no

Behandler alle sider ved plukking og bruk av viltvoksende bær.

Småhistorier fra bærplukkere over hele landet. Lærerike, tankevekkende og ikke minst morsomme. Masse praktiske råd om hvor man finner bærene, presentasjon og omtale av utstyr for plukking. Fyldig framstilling av bærplukkingens kul- turhistorie, bær og helse, fakta om bærplukkeren samt viktige lovregler. Ca. 50 spennende bæroppskrifter.

Sunnhetsbladet skriver: Ei særdeles nyttig og inspirerende bok som vi varmt anbefaler våre lesere. Til deg selv og som en gave til familie og venner.

Medlemsbladet til Sopp- og nyttevekstforening skriver: Fornøyelig og informativt stoff med svært god geografisk spred- ning. Boken anbefales på det varmeste for din egen del eller som gave til noen andre.

339,- Boka selges fra bokhandlere og nettbutikker. Naturvernforbundet 100 år Leder Lars Haltbrekken

Å skape historie

va ville de tenkt, de som en gang for hundre år siden stiftet Na­ turvernforbundet, om de så oss i dag? Jeg tror de ville vært stolte. HFra en forsiktig start har organisasjonen vokst gjennom hundre år. Den har spredt seg fra Sør-Varanger i nord til Mandal i sør, fra Askøy i vest til Aremark i øst. Den har løftet blikket ut over Norges grenser og spredd seg til Nigeria, Tadsjikistan, Russland og mange andre land. Fra å være en organisasjon for noen utvalgte, har den blitt en organisasjon for deg og meg. For om lag 50 år siden var vi en organisasjon som i første rekke ble avhengig av folks fritid og naturvernen­ gasjement. I dag teller vi mange hundre ildsjeler rundt om i det ganske land. Ild­ sjeler som bruker fritida si på noe av det aller viktigste – å sikre at vi også i fremti­ den skal ha en levelig natur. Lars Haltbrekken Det er alle dugnadstimene som er lagt Leder, Naturvernforbundet ned, som tilsammen har skapt Natur­ Fo t o: Jo S traub e vernforbundets historie – og som slik har mellom bygdene og byene. Allerede i den de viktigste organisasjonene i Norge. Vi skrevet norsk historie. Landet vårt ville første årsmeldingen kan vi lese: «Endnu vet heller ikke hvilke trusler som kommer sett annerledes ut uten Naturvernforbun­ dundrer nogen fosser inde mellem fjeld­ de neste 100 årene, men vi kan gjøre vårt det. Noen sier det er vanskelig å få øye på væggene som de gjorde det, da landet blev for at grunnmuren er solid. Vi kan fort­ Naturvernforbundets seire. De har rett. bygget.» Vernet om disse blodårene har sette å bygge stein for stein – verve med­ Hvordan skal du få øye på atomkraftver­ stått sentralt i alle våre hundre år. Hadde lem for medlem – for å møte framtidens kene som ikke ble noe av? Motorveien stifterne våre sett oss da vi troppet opp til utfordringer. Og vi kan møte nye problem som aldri ble bygget eller demningen som olje- og energiministeren nylig for å sikre og mulige løsninger slik vi har gjort gjen­ aldri ble reist? Men samtidig: Hvem har flere elver mot kraftutbygging ville de nok nom 100 år, med nysgjerrighet, kunnskap vel så store, ruvende og vakre monumen­ blitt oppgitt. Driver dere med dette enda? og vitebegjær, diskusjon og debatt. Så ter over seirene som oss – Vettisfossen, Er det fortsatt politikere som – etter hun­ kan vi med kampvilje og fellesskap forme Rondane Nasjonalpark, sola som speiler dre år – ikke ser verdien av fossene våre? framtiden. seg i ei fortsatt oljefri havoverflate uten­ Gjennom vår snart ett hundre år lange Du som holder dette bladet i hån­ for Lofoten eller moskusen på Dovre som historie har vi alltid sett de farer som tru­ den har kanskje først nå tenkt tanken å slipper å ha landets giftigste avfall som er norsk natur. Både nye og gamle. Som skulle bli medlem i Naturvernforbun­ nærmeste nabo? Alt er seire Naturvern­ en reaksjon på den sterke tørrlegginga det? Eller du har akkurat kanskje – for forbundet har vunnet gjennom med, og av vassdragene foreslo vi verneplaner for tiende, tyvende eller førtiende gang – be­ som også ungene våre vil få oppleve. vassdrag. Kampen mot sur nedbør starta talt den lille summen med støtte for nok Det starta med «Den gamle mester», da vi så de ødelagte fiskevannene. Klima­ et års medlemskap og for fortsatt å være eika som står på Krødsherad prestegård endringene advarte vi mot allerede på be­ med på laget. Det trengs veteraner og det hvor eventyrsamleren og dikteren Jør­ gynnelsen av syttitallet. trengs nykomlinger. Det trengs stadig fle­ gen Moe bodde i en periode. Denne eika Jeg tror våre stiftere ville undret seg. re, og din støtte trengs både i år og neste fikk Naturvernforbundet fredet allerede For dem må både oljeboring til sjøs, år. Det er sammen vi kan skape grønne i 1914. atomkraftverk og firefelts motorveier fortellinger og miljøhistorie i nye hun­ Elvene har alltid vært viktige for oss hørtes ut som science fiction. For våre dre år. nordmenn. De er blodårene i vår natur stiftere var det kanskje utenkelig at orga­ Jeg gleder meg. og de har vært viktige forbindelseslinjer nisasjonen skulle bli 100 år og bli en av

/ 7 Naturvernforbundet 100 år Leder

Naturvernforbundet er til stede på alle nivåer, godt rustet til å gjøres det som trengs for å bevare natur og miljø. Foto: Naturvernforbundet Den gamle vinen

De fleste viner surner med åra. Det er dal Wille fått rett i sine bekymringer fra i internasjonale nettverk, klimaforhand­ bare de aller beste som holder seg til de 1909, da han sa: «Vi bør ialfald gjemme linger og med en skattekiste med miljø- er hundre, og da fremstår rikere, mer nogle Exempler av Fosse fra den gamle og utviklingsprosjekter i et tjuetalls land. komplekse og mer innbydende enn noen Tid, saa vore Etterkommere kan faa An­ I dette jubileumsmagasinet forsøker gang. ledning til at se, hvad man før forstod ved vi å favne bredden av engasjementet som Naturvernforbundet er en slik vin. En et Fossefald og ikke tror, at det er et Jern­ Naturvernforbundet har vist gjennom organisasjon som har endret karakter et­ rør med Vand i, som kalles saa.» hundre år, og samtidig vise en retning ter hvilket samfunn den har I deler av landet er mer enn 90 prosent fremover. Vi vil vise hva vi var, hva vi er eksistert i, men som aldri av det såkalte «vannkraftpotensialet», et og hva vi skal bli. Hva vi er opptatt av i har mistet målet av syne: kodeord for flott, artsrik vassdragsnatur, dag og hva som kommer til å bli miljøut­ det at vi skal ha en jord å utbygd. Willes fremtidsvisjon kunne ha fordringene fremover. Hva vi kan gjøre leve på, i tillegg til å ha en vært en realitet uten Naturvernforbundet. med det, og hva makthaverne bør gjøre jord å leve av. Da kunne vi ha bygd ut hele naturen etter med det. For miljøproblemene er ikke Når man lever av jorda vår bekvemmelighet og pengelyst, uten å løst. Klimakrisen begynner å bli overhen­ på en slik måte at man en­ ta vare på andre arters leveområder, uten gende, og vi er avhengige av å få ned ut­ ten truer andre ressur­ å tenke på verdien i det bestående. Vi slippene raskt. Tapet av arter øker, og vil ser man kan leve av, eller hadde endt opp fattigere. ihvertfall ikke bremse om klimaendrin­ Kristian Skjellum Aas Redaktør, Natur & miljø verdien av den jorda man Vi er lokale, har kunnskapen ned på gene kommer ut av kontroll. Dette er pro­ lever på, da er Naturvern­ detaljnivå og kjenner saksbehandlere og blemer som må løses med tiltak på alle forbundet der. Når man vil politikere. Samtidig er vi regionale, med nivåer. Og der er Naturvernforbundet. På bore etter olje i Lofoten, med stor risiko en regionssatsing som begynner å bære alle nivåer, godt rustet til å gjøre det som for fug­ler, fisk, fjellnatur, strandsone, fis­ frukter, og en vilje til å se landsdelers ut­ trengs, og ta de nødvendige kampene. kerier, kystkultur og klima. Da er Natur­ fordringer i sammenheng. Vi er nasjo­ God bursdag alle sammen! En skik­ vernforbundet der og sier: «Vent nå litt, nale, med et godt kontaktnett og supre kelig feiring skal det bli, gjerne med en risikerer vi ikke å miste mer enn vi får?» støttespillere i Storting, regjering, byrå­ gammel, god vin. Men vær skjerpet i top­ Tenk deg hvis Norges siste foss ble krati og andre organisasjoner. I tillegg til pen for de neste hundre. Det er flere slag lagt i rør. Da hadde gamle professor Nor­ dette er vi internasjonale, med deltakelse som står for tur.

8 / Til deg som tar vare på både naturen og andre verdier

Kontakt oss i dag så kan du få opptil 15 % rabatt på alle forsikringene dine

WaterCircles forsikring er et selskap som vokser raskt takket være vårt fokus på å samle miljøbevisste og ansvarsfulle mennesker i samme selskap. Vi vet nemlig at mennesker som tar vare på miljøet også tar vare på tingene sine – og det betyr færre skader, færre utbetalinger og dermed lavere premier.

På kort tid har vi fått mer enn 50.000 ansvarsfulle mennesker som kunder hos oss. Det betyr at du deler risiko med folk som i mindre grad enn andre kræsjer, mister eller skader tingene sine. Resultatet er bedre service og lavere premier for deg.

Telefon 67 20 60 50 E-post [email protected] watercircles.no Naturvernforbundet 100 år Gjennom tiden Fra Naturvernforbundets historie

Professor Nordal Fischer Wille. Foto: Ukjent fotograf 1909

I 1909 holdt professor Nordal Fischer Wille en tale som marke­ rer starten på det moderne miljø­ vernet i Norge.

Wille ser ut over forsamlingen, kremter og taler med stø røst. Han vet det ikke ennå, men talen skal både føre til natur­ fredningslov og naturvernforbund. – Naturens Udseende forandres mere og mere i vort Fædreland, ligesom i alle andre kultiverede Lande, og den Jord­ overflade som Naturkræfterne har tildan­ net i Tidernes Løb, blir forandret, og ofte ødelagt ved Menneskenes Indgriben, sier Wille.

Stiftet Naturvernforbundet Møtet fant sted i Geografisk selskap i Gamle festsal på Universitetet i Oslo. Forsamlingen ble begeistret, og på Willes forslag ble det straks nedsatt en komité som skulle jobbe med et utkast til Nor­ ges første lov om naturfredning. Året et­ ter ble loven vedtatt, og komiteen startet arbeidet med å etablere en organisasjon som kunne jobbe med naturfredning. No­ en år senere kalte komiteen sammen «re­ 1914 presentative mænd landet over», og den 18. februar 1914 ble Landsforening for Noe av det første Naturvernforbundet gjorde var å frede «Den gamle mester», kjem­ naturfredning i Norge stiftet. Naturvern­ peeika i Krødsherad som Jørgen Moe skrev dikt om i 1865. Flere titalls andre gamle, forbundets historie starter. merkverdige og sjeldne trær ble fredet over hele landet i årene som fulgte. Østlandske kretsforening sto bak verneforslaget. Foto: Svein Harkestad

10 / Fra Naturvernforbundets historie 1914 1924 Den 18. februar 2014 fyller Nor­ ges Naturvernforbund 100 år. Foss etter foss var lagt i rør, og det Naturvern­ var planer om å forbundets historie star­ temme Vettisfos­ tet i et møte­ sen i Sogn også. rom i Domus Det fikk Natur­ Academica, vernforbundet urbygningen hindret. i Universite­ tet i Oslo 18. Vestlandske kretsfo­ februar 1914. rening startet en kro­ Samme år ble Hjalmar Broch var Na- nerulling for å kjøpe Østlandske og turvernforbundets første fossen, hvor blant an­ formann fra 1916 til 1920. Nord-Norges dre statsminister Mo­ Foto: Ørnerud/Oslo Mu- kretsforening seum winchel, skipsreder stiftet, og i åre­ Westfal-Larsen, Årdal ne som fulgte ble det kretsforeninger på kommune og godseier Vestlandet og i Trøndelag. G.F. Heiberg deltok. I 1916 startet Landsforeningen for na­ Turistforeningen bidro turfredning i Norge, som organisasjonen med 7 500 kroner. Fos­ Fo t o: Pe r Olav , flickr da het, sitt arbeid. Hjalmar Broch var den sen ble kjøpt av Jørgen Vetti for 15 000 kroner, og 8. februar 1924 ble den fre­ første lederen, og i styret satt Thorbjørn det ved kongelig resolusjon. Med et fritt fall på 275 meter er den Nord-Europas Heyerdahl og Carl Dons. høyeste uregulerte fossefall.

Adolf Hoel, rett etter arrestasjonen i 1945. 1945 Foto: Ukjent fotograf

Naturvernforbundets leder er arrestert. En politimann sikter på ham med en pistol. Det mest dramatiske øyeblikket i Natur­ vernforbundets historie fant sted 11. mai 1945.

Den andre verdenskrig er nettopp over, og Adolf Hoel sitter i garasjen bak politi­ stasjonen i Møllergata 19 i Oslo sammen med flere andre arrestanter. De andre vender blikket bort fra fotografen, men Hoel stirrer rett inn i kameraet. også var medlem i Nasjonal Samling, og dømt for landssvik i rettsoppgjøret et­ Adolf Hoel ledet Naturvernforbundet i 1941 takket han ja til nazistenes tilbud ter krigen. Hoel ble dømt til 18 måneders fra 1935 til 1945. Han var en kjent viten­ om stillingen som rektor på Universitetet tvangsarbeid, mistet stemmeretten og ble skapsmann og polarpionér. Men han var i Oslo. Derfor ble han arrestert og siden fratatt fratatt sin St. Olavs medalje.

/ 11 Naturvernforbundet 100 år Finnmark

Vil stanse gruvedumping Norge er et av svært få land som tillater dumping av gruveslam i sjøen. Dumping skjer allerede ved to gruver bare i Finnmark, og Naturvernforbundet kjemper hardt for å stanse planene om et nytt prosjekt med sjødumping.

Tekst: Kristian Skjellum Aas Fakta [email protected]

Letingen etter verdifulle mineraler fort­ Naturvernforbundet i Finnmark setter i Finnmark. Flere internasjonale selskaper er med i et rush etter gull og an­ Jobber nå med Historie dre mineraler i nord. Naturvernforbundet ■■ Gruvedrift Stiftet 1966. ■ i Finnmark vil forhindre miljøødeleggel­ ■ Olje og gass ■■ Motorferdsel Viktige saker: ser fra gruvedrift, og har tatt initiativ til ■■ Fiskeri og oppdrett ■■ Gruvesaker «Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra ■■ Verneområder ■■ Reindrift gruver». Spesielt reagerer de på planer ■■ Rovdyr ■■ Rovdyr om dumping av gruveavfall i sjøen. ■■ Motorferdsel i utmark Nøkkelinfo ■■ Vernesaker Truer laksefjorder Antall lokallag: 3 – Det er veldig få land som tillater dum­ Leder: Gunnar Reinholdtsen ping av giftig gruveavfall i sjøen. Men ba­ Fylkessekretær: Geir Jørgensen re i Finnmark er det tre gruver der dette E-post: [email protected] gjøres eller er planlagt gjort. Det vil få al­ vorlige følger for livet i fruktbare fjorder, sier Gunnar Reinholdtsen, leder i Natur­ Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden ved som spesielt er kjent for det tradisjonsri­ vernforbundet i Finnmark. Elvenes, Norges smaleste punkt. Den er ke Käpälä-fisket, fiske med kastenot. Sydvaranger Gruve startet opp igjen ikke lenger en lakseelv etter massiv kraft­ gruvedriften i 2009. Avfallet dumpes i utbygging på 1960- og 70-tallet, men «Kobber-Klondyke» truer laks Bøkfjorden, blandet med til dels farlige Bøkfjorden er likevel definert som nasjo­ Lenger vest vil selskapet Nussir dumpe kjemikalier. Bøkfjorden er definert som nal laksefjord på grunn av nærheten til avfall fra en kobbergruve i Repparfjor­ nasjonal laksefjord. Neidenelva. Den er en svært god lakseelv, den. Dette har tidligere vært beskrevet

Urskog i grenseland

I Pasvikdalen finnes Norges største urskog. Naturvernforbundet kjempet hardt for utvi- delsen av Øvre Pasvik nasjonalpark i 2003. – Øvre Pasvik er nærmest fritt for tekniske inngrep. Utvidelsen av nasjonalparken vil bidra til å sikre dette naturområdet som er enestående både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sa miljøvernminister Børge Brende da parken ble utvidet. Nasjonalparken grenser opp til Vätsäri ødemarksområde i Finland og Pasvik Zapo- vednik i Russland. Det som på norgeskartet ser ut som et langt og tynt område, er i realiteten et enormt verneområde på over 1800 kvadratkilometer. Fo t o: Esp e n A arn s

12 / Repparfjorden er en nasjonal laksefjord som er truet av gruveavfallsdumping. Foto: Svein Lund på Regjeringens nettsider som «Kobber- forurensning. Aksjonene mot Titanias – Vår oppgave Klondyke i Kvalsund», og mange har tro slamdumping i Jøssingfjorden i Rogaland – Vi sier ikke nei til alt, men det er vår på at gruveprosjektet skal redde lokal­ i 1983-1987 ble Natur og Ungdoms før­ oppgave å si fra når det er fare for alvor­ samfunnet. Men Repparfjorden er også ste store sivil ulydighetsaksjoner. Dum­ lige konsekvenser for natur og livsmiljø. I nasjonal laksefjord, og Repparfjordel­ ping av gruveavfall i sjø er således en sak bunn og grunn handler dette om at vi skal va er ei svært god fluefiskeelv med mye som har fulgt Naturvernforbundet og levere en levende jord videre til de neste laks. vår organisasjonsfamilie lenge. I dag fin­ generasjoner, sier Reinholdtsen. Målet med ordningen med nasjonale nes det aktive sjødeponier i Frænfjorden Finnmarksaksjonen mot forgiftning laksefjorder er å gi viktige villaksområder (Hustadmarmor), Ranfjorden (Rana Gru­ fra gruver har tre hovedkrav: stans i sjø­ «særlig beskyttelse mot skadelige inngrep ber), Tysfjord (Norwegian Crystallites) og dumping, stanse arealtap for bærekrafti­ og aktiviteter i vassdragene og mot opp­ Bergsfjorden (Skaland Graphites), i til­ ge næringer og å si nei til gruvedrift som drettsvirksomhet, forurensing og mun­ legg til lokalitetene i Finnmark. forgifter land eller vann. ningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene». Å fylle igjen fjordene med gruveslam er ikke i tråd med dette, Jeg kjenner Naturvernforbundet som en klar og tydelig mener Naturvernforbundet. Til alt over­ stemme for naturen og klimaet. Naturvernforbundet er blant mål er enda en nasjonal laksefjord, Før­ de som alltid stiller opp med innspill til god politikk og det er defjorden i Sogn og Fjordane, truet av en styrke for Norge at vi har en demokratisk og kunnskapsori- planer om dumping. I Finnmark skjer entert naturvernbevegelse. At Naturvernforbundet etter 100 år også sjødumping i Stjernøysundet, av fir­ fortsatt er en tydelig og viktig kraft i det norske samfunnet er maet Sibelco Nordic. imponerende. Jeg ser fram til å samarbeide med Naturvern- forbundet videre, og gratulerer med 100-årsdagen. Langvarig kamp Jens Stoltenberg Kampen mot sjødumping av gruveslam Leder i Arbeiderpartiet og tidligere statsminister markerte på mange måter starten på mil­

jøbevegelsens aksjoner mot industri­ Fo t o: A rb e id rparti

/ 13 Naturvernforbundet 100 år Troms På grensen mellom det ytre og det indre – Vi var på grensen mellom det ytre og det indre, mellom villhet og ro. Jeg glem­ mer aldri opplevelsen, sier Hans Kristian Eriksen i Naturvernforbundet i Troms om sitt første møte med Ånderdalen, et møte så sterkt at det ble nasjonalpark av det.

Tekst: Tor Bjarne Christensen Fakta [email protected]

– Vi gikk gjennom tåken og sto brått i sol Naturvernforbundet i Troms på en tinde og hadde et fagert utsyn mot hav og innland. Det var første gang jeg Jobber nå med 31. mai 1957: Troms Naturvernforening sto på en knivsegg av et fjell og hadde ba­ ■■ Å hindre naturødeleggende vind- og Første leder: Konservator Olaf I. Rønning. re et hopp ut i blå luft til det evige havet i vasskraftutbygging ■■ E 8, nye traseer fra Riksgrensa til Viktige saker: vest — og nesten like brå overgang til de Tromsøya ■■ Opprettelse av nasjonalparker: Ånder- brede furumoene nedover Ånderdalen. ■■ Vern av sårbare kyst og havområder; dalen (1970, 1975, 2004), Øvre Dividal Det skriver Eriksen i en artikkel om hindre petroleumsaktivitet og fiskeopp- (1971, 2006), Reisa (1986), Rohkunborri Ånderdalen i Naturvernforbundets års­ drett (2011), melding for 1962, da kommunestyret ■■ Samarbeid på Nordkalotten ■■ Sør-Fugløy (etablert som naturreservat i Tranøy fredet 31 000 mål med skog 2004) og høyfjell som naturpark, den første i Nøkkelinfo ■■ Nei til utbygging av Skibotn- og Troms. Men det skulle bli mer, mye mer. Antall lokallag: 2 Signaldalsvassdraget (1973 - ) Kontaktperson: Ragnhild Sandøy ■■ Ulovlig skuterkjøring (1970 og -80-tal- Gammel furuskog E-post: [email protected] let) ■■ Straumneselva, vernet i 2005 Det var Eriksen som først foreslo å verne ■■ Fornybarsatsinga og naturødeleg- Ånderdalen. Han fikk i stand en befaring Historie gende kraftutbygging (2008 - ) Stiftet: 21. juni 1914, Nord-Norges krets- med skoginspektør Kristen Krogh, skog­ ■■ Havforurensing forvalter Per Grindstad, zoologen Svein forening, Tromsø. Myrberget, Johan Hofsøy fra Tranøy og skogvokter Palmer Kampevoll i 1960. Alle ble de slått av den vakre naturen. gamle kroner mot himmelen. Elven gikk gler. Et eneste sted så vi at øks hadde – Her måtte være sted for en natur­ gjennom gjel og over sletter. Innhule trær vært brukt, det var et par trær som var park. Digre furutrær sto og strakte runde, minnet om sommerens hulerugende fu­ felt nokså langt nede mot Gammelseter. Trærne lå der ennå. Ellers er Ånderdalen urørt land, skriver Eriksen. Kamp mot vindmøller Enstemmig ja De siste årene har Naturvernforbundet Hinnøya og steder langs hele kysten. Da saken kom til behandling i Tranøy i Troms vært pådriver i arbeidet med – Det er så mange saker samtidig at kommunestyre, ventet Eriksen vanskelig­ å hindre naturødeleggende vind- og vi ikke rekker å uttale oss om halvparten vannkraft. – Vi sliter med følgene av en engang, forteller Sandøy. heter. Men det var lite å frykte. Ikke bare dårlig planlagt «fornybarsatsing», med – Det samme ser vi for offentlige ble verneforslaget vedtatt, det var et en­ nesten hundre utbyggingssaker bare i myndigheter. Prosessene som NVE nå stemmig kommunestyre som sa ja til na­ Troms, sier nestleder Ragnhild Sandøy i gjennomfører er hastverk, og beslut- turparken i 1962. Naturvernforbundet i Troms. ningsgrunnlaget er altfor dårlig. Natur­ – Det viser at folk begynner å se ver­ Det gjelder utbygging i sårbar høy- ødeleggelsene er dramatiske, og verst av dien av naturfredning. Norge har altfor fjellsnatur og storslåtte fjordlandskap i alt, de skjer til ingen nytte, sier Sandøy. lenge inntatt sisteplass når det gjelder å Sørfjorden, Lyngsalpene, Storfjord, på ta vare på naturen. Det er på tide at vi be­ gynner å verne noe av den store og rike

14 / Viktige oppvekstområder for sk

Viktige gyteområderfor sk N N E Viktige hekkeområder for sjøfugl T E (store fugleell) N SVALBARD T A K N Overvintringsområder for sjøfugl S I A Beiteområder hval K S

I Kjerneområder spekkhogger NOVAJA SEMLJA Sel, høy tetthet

Svampområde, registrert

Korallrev, registrert

Fredete korallrev naturen vår. Den skrumper inn år for år ettersom kraftverkene gror opp. Noe må Iskanten også vi kunne bevare av den uberørte vill­ 0 100 200 300 km marken, skriver Eriksen.

Nasjonalpark Den store seieren kom 6. februar 1970, BJØRNØYA da Ånderdalen nasjonalpark ble oppret­ POLARFRONTEN JAN MAYEN tet ved kongelig resolusjon – og det skul­ le ikke stoppe der. I 1973 sendte Eriksen forslag om utvidelse til Miljøverndeparte­ mentet. Hensikten var å sikre bedre vern av den opprinnelige furuskogen. To år BARENTSHAVET senere var nasjonalparken utvidet med ytterligere 15 kvadratkilometer. I 2004 ble parken igjen utvidet, også da etter på­ trykk fra Eriksen og Naturvernforbundet i Troms. Denne gangen ble 59 kvadrat­ kilometer lagt til, slik at nasjonalpar­ ken i dag dekker et område på hele 124 kvadratkilometer. Det tilsvarer mer enn Ånderdalen ble vernet som nasjonalpark i 1972. Nasjonalparken er utvidet to ganger og består 17 000 fotballbaner. Ikke rart Eriksen nå av 124 kvadratkilometer storslått senjanatur. Gjesværs- tappan blir kalt Ånderdalen nasjonalparks far. Foto: Hans Kristian Eriksen Hjelmsøya Nordkapp Sværholt- Nord- klubben – Satt Senja på dagsordenen Reinøy-Viktige oppvekstområder for sk Fugløy Eriksens kamp for Ånderdalen og Senja kalven LOPPHAVET Viktige gyteområderfor sk Nordkyn Syltefjordstauran har betydd mye for naturen på Norges Sørfugløya nest største øy. Sør-Senjas landskap er Viktige hekkeområder for sjøfugl VARANGER (store fugleell) FJORDEN preget av vakre fjell og daler med furu­ Overvintringsområder for sjøfugl skog, store vann og elver, mellom indre Bleiksøya P O skipslei og de rike fiskebankene i And­ Beiteområder hval L A fjorden og på Svensgrunnen. I løpet av R Vesterålsbankene S Kjerneområder spekkhogger I de siste tiårene har mye av den verdifulle R Knaturen andre steder i området også blitt E Sel, høy tetthet L vernet; ELemingvær, Lekangsøya, Stan­ Røstbanken N godden, Vardnesmyra, Skatvikfjellet, Røst og Svampområde, registrert RUSSLAND Værøy Leirpollen-Halsvatnet og Brannmyra. Korallrev, registrert NORSKEHAVET Arbeidet for å holde Lofoten, Vester­ ålen og Senja oljefritt nyter i dag godt av Ytre Vestorden Fredete korallrevFINLAND innsatsen til naturvernere som Eriksen, Fugløya Moskenesgrunnen mener Ragnhild Sandøy, nestleder i Na­ Havområdene utenfor Lofoten, VesterålenSVERIGE og Senja har mange viktige oppvekst- og turvernforbundet i Troms. gyteområder for fisk, hekke- og overvintringsområder for sjøfugl og leveområder for Lovundsjøpattedyr. – Det er Hans Kristian Eriksens fortje­ Kart: Ketill Berger neste at Senja er satt på dagsorden. I snart 50-60 år har Senja blitt markedsført for Naturvernforbundet å ha en vakker og mangfoldig natur, mye Kjære medlemmer i Naturvernforbundet: Dere er med i Nor- – Levende kyst takket være hans innsats, sier Sandøy. ges største og viktigste miljøorganisasjon. Dere har kjempet for miljøet siden første verdenskrig, og skal ha mye av æren Kartdesign: Ketill Berger, Film & Form, www. lmform.no – Takk for at det finnes så mye urørt natur i Norge i dag. SV er en Eriksen har slitt med sykdom den siste ti­ utålmodig kraft for miljø og rettferdighet, og er helt avhengig den og var selv ikke i stand til å la seg inter­ av et tett samarbeid med alle som vil i samme retning. Jeg vjue om saken. I 2012 ble han utnevnt som gleder meg til å samarbeide med dere i vår tids viktigste mil- æresmedlem i Naturvernforbundet i Troms. jøstrid – kampen mot de menneskeskapte klimaendringene. Den kampen må vi vinne. Gratulerer med dagen! – Takk for det du har gitt oss. Hjer­ telig til lykke som æresmedlem i Natur­ Audun Lysbakken vernforbundet Troms, skriver Sandøy i Leder i Sosialistisk Venstreparti

utnevnelsesbrevet til Eriksen. Fo t o: J ann e L indgr n

/ 15 Naturvernforbundet 100 år Nordland Stanset torskeoppdrett Skjerstadfjorden er en kjent, artsrik og produktiv fjord. Takket være innsatsen fra lokale naturvernere, blant annet i Naturvernforbundet, er fjorden nå fri for torske­ oppdrett.

Tekst: Erling Solvang og Fakta Kristian Skjellum Aas [email protected] Naturvernforbundet i Nordland Alle kjenner Saltstraumen, verdens ster­ keste tidevannsstrøm like ved Bodø. Den Jobber nå med Historie oppstår når vannet strømmer inn og ut av ■■ Fiskeoppdrett Stiftet desember 1938. Skjerstadfjorden, den vakre fjorden som ■■ Verneområder Første leder: Forfatter Håkon Evjenth strekker seg fra havet og inn mot Fauske ■■ Kystskogvern og Saltdal. I Rognan, ved fjordbunnen, ■■ Kraftutbygging Viktige saker: renner Saltdalselva ned i fjorden. Torske­ ■■ Etablering av nasjonalparker stammen i Skjerstadfjorden er stor og rik, Nøkkelinfo ■■ Hindre oljevirksomhet og det ble derfor oppstandelse når det ble Antall lokallag: 6 ■■ Vern av vassdrag, spesielt Vefsna gitt konsesjon til torskeoppdrett i fjorden. Fylkesleder: Erling Solvang Fylkessekretær: Geir Jørgensen Lokalkunnskap avgjørende E-post: [email protected] Rolv Sigurdsen, leder av den helt lokale arbeidgruppa «En frisk Skjerstadfjord», har siden høsten 2007 engasjert seg i for­ valtningen av fjorden. I arbeidet har lokal myndighetene, presentert på en mild og konstruktive innspill framført med inspi­ fjordkunnskap vært avgjørende. Rolv har troverdig måte, førte til at konsesjonene rasjon og humør. Saken om Skjerstadfjor­ selv sin yrkesbakgrunn i oppdrett. I tillegg for torskeoppdrett i Skjerstadfjorden ble den har tatt den retning arbeidsgruppa har han vært kunnkapsøkende og skaffet opphevet fordi de var gitt på feil grunnlag. han ledet ville. Sigurdsen, som også er seg et nettverk blant de mest kompetente Kommunene Bodø og Fauske måtte gjøre medlem av Naturvernforbundet, er nå fagpersoner i landet. Rolv har de siste 5-6 om sine arealplaner for fjorden basert på den mest kompetente talsperson innen­ år formidlet kunnskap om kystallmen­ den nyvunne kunnskap. for de ideelle natur- og friluftslivorgani­ ningen og hvorfor kyst- og fjordtorsken sasjonene når det gjelder forvaltningen har dårlig beskyttelse slik at den nå er på Blir lyttet til av arealene i fjord-/kystområdene i Nord- «rødlisten» over truede bestander. Hans Sigurdsen sitt arbeid med saken har vært Norge, og en person myndighetene og kunnskapsbaserte innspill til konsesjons­ basert på engasjement og frivillighet, kompetansemiljøene lytter til.

Verner om kystnaturen

Nordland er et fylke med en særdeles rik kystnatur, det skjøn- ner man bare man ser på et kart. Truslene mot denne naturen er mange og store, og Naturvernforbundet i Nordland arbeider mot mange av dem. Oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vester­ ålen er en av de store sakene. Fylkesleder Erling Solvang har vært på tur til Nigeria for å møte lokale aktivister mot oljevirk- somheten der, og for å se på de enorme naturødeleggelsene oljevirksomheten har ført til i Niger-deltaet. Planer om fiskeoppdrett mange steder, vindmølleutbygginger Fra Bodø til Bodo: Fylkesleder Erling Solvang knyttet bånd med der planene på Sleneset i Lurøy kommune kanskje er de verste, aktivister og befolkning i Bodo i Niger-deltaet i Nigeria, et område veiutbygginger, kystskogvern og kraftutbygging blir også jobbet som virkelig har fått smake oljeindustriens bakside. Nå har han med. internasjonal støtte for å spare Lofoten for oljevirksomhet.

16 / Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrøm. Skjerstadfjorden, innenfor straumen, er en rik og produktiv fjord med en sterk torskestam- me. Derfor var det en stor seier å hindre torskeoppdrett i fjorden. Foto: John Cato Johansen/Scanstockphoto.com

Marint verneområde økt, men også friluftliv og fritidsfiske har utforme en felles plattform om forvaltnin­ Arbeidet Sigurdsen har gjort har også bi­ kommet på banen med sine interesser. gen av arealene i fjord-/kystområdene i dratt til at Saltstraumen marine verneom­ Kampen mot torskeoppdrett i Skjerstad­ Nord-Norge. Møtet ble holdt i Narvik i 2011 råde ble vedtatt opprettet 21. juni 2013. fjorden samlet naturvernere og fiskere og resulterte i en uttalelse som fremhever Saltstraumen regnes som verdens sterkeste med felles interesse. at lokal og regional forvaltning av kystom­ tidevannsstrøm. Området ved Saltstrau­ rådene skal tilstrebes, at naturmang­ men har et rikt dyreliv, herunder fastsit­ Trekker med andre grupper foldloven, akvakulturloven og plan- og tende former som sjøanemoner, skjell, Underveis i arbeidet for «En frisk Skjer­ bygningsloven skal praktiseres strengt og svamper og koraller. De spesielle strømfor­ stadfjord» oppdaget Rolv Sigurdsen grup­ konsekvent, at man skal innhente kunn­ holdene er bestemt av de geologiske struk­ per rundt om i hele Nord-Norge som jobbet skap om økosystemene før man planleg­ turene, og har stor betydning for plante- og mye med den samme typen saker. Han tok ger nye utbygginger, og at mangfoldet både dyrelivet i området. Verneformålet knytter derfor initiativ til å komme sammen for å over og under havoverflata må sikres. seg i første rekke til sjøbunnen. Naturvern­ forbundet var også en avgjørende kraft for at miljøvernminister Erik Solheim opphe­ Fra fjell til fjord, vidde og bymark. Dere tar kampen. For urørt vet Bodø kommune sine vedtatte planer om natur og vern og bruk. For klimapolitikk, biomangfold og utfa- bygging av konsentrerte fritidshus i strand­ sing av miljøgifter. For allemannsrett og friluftsliv, rein energi sonen i Straumløpet. og oljefritt Vesterålen, Lofoten og Senja. For rovdyr, kollektiv- transport, urskog og strandsone. Samlet naturvernere og Høy kunnskap, ingen lettvintheter, stort engasjement. Utfor- fiskere dringa er hvordan bygge opp og ikke ned miljøvernministeren, Økosystemene i fjordene er i endring. På alliansepartneren i regjeringa? grunn av endringer i klima og algeplager Gratulerer og velkommen til viktige seire de neste 100 år! langs kysten lenger sør, har oppdretts­ Guro Fjellanger bransjen kommet nordover. Interesse­ Tidligere miljøvernminister og organisasjonssjef i Naturvernforbundet

konflikter mellom fiskeri og oppdrett har Fo t o: B j ø rn E . Me lby e

/ 17 Naturvernforbundet og Svalbard På tynn is. Dette bildet Naturvernforbundet 100 år illustrer isbjørnens Allerede på 1920-tallet arbeidet Natur­ hverdag. Usikkerheten, Svalbard vernforbundet for vern av områder, hvilken retning den skal planter og dyreliv på Svalbard. Hanna gå og et spørsmål til oss Resvoll-Holmsen og Adolf Hoel la som er satt til å forvalte frem forslag til verneområder allerede dette paradiset: Hvor er min framtid? i 1925. Da vernet endelig ble vedtatt i 1973, fulgte det langt på vei disse grensene. Hvordan står det til med det vakre islandet i nord nå? Vi har bedt en av Norges dyktigste naturfotografer, Ole Jørgen Liodden, om en rapport fra is- bjørnens rike. Flere av bildene i denne serien er prisbelønte. På tynn is Økte havtemperaturer, tynnere havis og isbreer på retur påvirker dyrelivet i Arktis sterkt. For mange arter er det et spørsmål om å tilpasse seg raskt nok, eller dø.

Finner man drivis, Tekst og foto: Ole Jørgen Liodden finner man ofte [email protected] isbjørner. På drivisen lever isbjørnen i sitt rette element. Med Min erfaring med Arktis startet på midten av 1990-tallet med ett år i Alaska, men det var lite is er det også først i 2004 at jeg fikk oppleve det sårbare Arktis på nært hold under en båtekspedisjon tettere med sel, til nordlige deler av Svalbard. Etter dette har det blitt 18 nye reiser til Svalbard, derav 15 og bjørnene i slike båtekspedisjoner, hvor jeg med egne øyne har sett et arktisk miljø i endring. Som fotograf områder er ofte vel- fødde. har jeg vært bevisst på å dokumentere det og synliggjøre det fra dyrenes perspektiv.

Viktigheten av is For de som ikke har sett inn i øynene til en utsultet isbjørn eller sett endringene av isbreer og havisdekke, så er det kan­ skje ikke så lett å bry seg. Jeg vil i denne artikkelen fokusere på viktigheten av isen og hvilken hverdag dyrene må forholde seg til «på tynn is». Drivisen rundt Nord­ polen er et samlingspunkt for arktiske marine pattedyr, og på grunn av isen kan man finne rikt dyreliv på godt over 80 grader nord. Det er nesten uvirkelig å komme til drivisen og se tusenvis av hvi­ lende grønlandsseler, eller isbjørner som fortærer dagens selfangst. Langt fra land, og i et ugjestmildt miljø. Disse dyrene er svært godt tilpasset dette miljøet og ut­ gjør et svært sårbart økosystem nå som havtemperaturene øker og isens tykkelse og utbredelse minker.

18 / / 19 Naturvernforbundet 100 år Svalbard

Sultne strandbjørner Havisen gir flere selarter hvileplasser, og dermed også lett tilgang på mat for isbjørnene. Uten drivisen har bjørnene ikke annet valg enn å bli «strandbjørn». Man finner isbjørner på øyer og strender, spesielt på nordsiden av Svalbard, som bare ligger og venter på at isen skal kom­ me tilbake. Uten is, ingen mat! Isbjørn kan ikke over natta skru om egenskaper og instinkter fra å være spe­ sialdesignet for seljakt på is til for ek­ sempel å bli en fryktet reinjeger. Mange isbjørner går derfor i en dvaletilstand om sommeren og sover seg igjennom etter­ sommeren, høsten og forvinteren før isen forhåpentlig kommer tilbake på nyåret. Det skal mye sel til på vinter- og vårse­ songen for å overleve 6-7 måneder uten skikkelig næring.

Høygravid ringsel. Ved selfødsler på isen blir det lett tilgang på selunger for isbjørnen.

Strandet isbjørn venter på drivisen. Denne bjørnen var i «dvaletilstand» og løftet hodet bare én gang på den tiden vi var ved denne øya på nordsiden av Svalbard. Dette er en hverdag flere isbjørner må venne seg til – sult og overlevelsesmodus i påvente av drivisen. 20 / / 21 Isen som ferdselsåre Svømmende isbjørn. Isbjørnen For isbjørnen er isen veldig viktig som ferdselsåre. svømmer svært Enkelte isbjørner kan vandre enorme avstander, opp godt, også over til Nordpolen eller over til russisk territorium, og de lengre avstander. er stadig på farten hvis de har mulighet til det. Uten Aller helst vil den bruke drivisen for drivisen blir dette langt vanskeligere, eller umulig. å forflytte seg over Med økte havtemperaturer har isen også blitt tynne­ lengre avstander. re, så selv om utbredelsen ser bra ut på enkelte satel­ littkart, er isen for tynn å gå på for tunge pattedyr.

22 / Naturvernforbundet 100 år Svalbard

Hvilende isbjørn. Isbjørn hviler ut etter mislykket seljakt ved en isbre på vestkysten av Svalbard. Vakkert bilde, men også litt trist.

Isbjørn og breis De som reiser til Svalbard vil se at mange fjorder er smekkfull av kalvingsis fra bre­ ene. Det finnes alltids noen storkobber eller ringseler som ligger på denne vakre blåisen, men de ligger mer tilfeldig enn på drivisen og i langt færre antall. Jeg har selv sett hvordan isbjørn har brukt lang tid på å snike seg innpå seler på blåis, men hver gang har bjørnelabben vært 10- 15 centimeter for kort. Bjørnen har ikke kommet skikkelig opp over iskanten, og den får heller ikke overkroppen opp på isen. Det ser rett og slett litt klønete ut, og det kan virke som at den ikke er spesi­ aldesignet for dette.

Framtiden Det er lett å bli pessimistisk når man le­ ser klimaundersøkelser og ser prognoser for Arktis om 10-20 år. Jeg har selv hatt mange dystre tanker om dette, men har valgt å fokusere på å oppleve disse flotte dyrene mens de fortsatt er å finne i sitt rette element, og formidle deres histo­ rie gjennom bildene. Uten at folk får vite hvilke verdier vi har i Arktis, vil man hel­ ler ikke sette inn tiltak for å bedre klima­ utfordringen som tynger nordområdene. Så lenge det er liv og noe is igjen i Arktis, så er det håp.

/ 23 Naturvernforbundet 100 år Nord-Trøndelag Lætt Forra vårrå! I 1979 deltok over 700 aksjonister på Forramarsjen, kanskje Trøndelags største massemønstring for naturvern. Kampen ble til slutt kronet med seier.

Tekst: Kristian Skjellum Aas [email protected] Fakta

Som miljøverner i Trøndelag får du inn­ Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag blikk i mange tidligere kamper for natu­ ren, oftest presentert som bruddstykker Jobber nå med Historie av historier, fortalt i lystig lag. «Å, Orkla- ■■ Vassdragsvern mot kraftutbygging Stiftet 17. november 1966 Grana, ja, det var tider, ja. Nord-Fosen, ■■ Fjellområder fri for vindkraft Første leder: Fylkeslandbrukssjef Modolf ho ho, da var det ordentlig liv, ja. Forra, ■■ Rovdyr Sjøgard huske du Forra? Lætt Forra vårrå? Ho ■■ Snøskutervedtaket ■ ho, ja!» ■ Bymiljø Viktige saker: ■■ Vern av Forra Det er lett å gå seg vill i alle historiene Nøkkelinfo ■■ Kamp mot gasskraftverk på Skogn og anekdotene. Men det var bitre kam­ Antall lokallag: 6 ■■ Vern av Tromsdalen og Ørin, Verdal per som ble utkjempet, og mange spen­ Fylkesleder: Rune Logstein ■■ Rovdyr nende historier kan fortelles om hvert Fylkessekretær: Per Flatberg enkelt prosjektnavn som blir spilt på bor­ E-post: [email protected] det. Noen av kampene, som Orkla-Grana, [email protected] endte med store utbygginger. Andre, som Forra, endte med vern. Seierne gjør at store deler av Trøndelags natur fortsatt er den enorme innsjøen Feren, rett nord for Kraftutbygging hadde blitt diskutert vill, tøff, produktiv og flott. Meråker. I de øvre delene av elva finnes helt siden 1919, men først i 1970 ble det et våtmarkssystem med unike fuglesam­ sendt melding om regulering av Feren. Stjørdalens perle funn. Lenger ned i dalen finner man skog, Planene var enorme. Forramyrene, med Forra er ei sideelv til Stjørdalsvassdra­ kulturlandskap, fosser og stryk. Det var det unike våtmarks- og fuglelivet, skulle get, som møter hovedelva ikke langt unna reindrift i området, og laksen i Stjørdals­ settes under vann. I tillegg skulle flere Hegra. Utspringet finnes i fjellene rundt vassdraget brukte Forra som gyteplass. vann og vassdrag overføres til Feren, og kjøres gjennom samme kraftverk.

Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag markerer seg på flere områder Ville hindre ny og vi har god aktivitet. Fylkeslaget har månedlige møter på Dampsaga Nedalsutbygging bibliotek i Steinkjer. Foruten fylkeslaget er det lokallag i Stjørdal, Le- Samtidig kom planene rett etter at en til­ vanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer og Namsos. To saksområder som vi svarende utbygging var gjennomført. Ne­ kommer til å prioritere i jubileumsåret er: dalsmyrene, noe lenger sør, ble vernet allerede i 1917. I 1967 ble vernet opphe­ Vindkraft i nord-trøndersk Snøskuterfrislepp? vet, og myrene ble neddemt. Til dags dato villmark? Den rødgrønne regjeringen åpnet opp for er dette det eneste verneområdet i Norge De siste par årene har kampen mot vind- fornøyelseskjøring med snøskuter i noen der vernet har blitt totalopphevet. Mange kraftanlegg i fjellområder i Nord-Trønde- utvalgte kommuner. Men Høyre og Frp var provosert over utbyggingen i Nedalen, lag blitt en opplagt sak for Naturvernfor- endret spillereglene underveis og åpnet og var villige til å gå langt for å hindre at for alle kommuner som søkte om å få bundet i Nord-Trøndelag. Energigiganten Forramyrene led samme skjebne. E.ON ønsker å etablere vindkraftanlegg delta i forsøket. 16 kommuner i fylket har i Meråker (Kopperå), Verdalen (Kvernda- søkt om å få være med på ordningen. Ville verne 165 km2 len) og i områdene mellom Steinkjer og Naturvernforbundet kommer til å enga- Namsos. sjere seg mot dette. De første årene av motstandskampen var preget av kartlegging og biologiske un­ Rune Logstein dersøkelser. I 1971 ble «Samarbeidsko­ Fylkesleder miteen for bevaring av Forravassdraget» startet av Naturvernforbundet i Nord- og

24 / Forramarsjen i 1979 er en av de største massemønstringer for naturvern i Trøndelag. Foto: Torbjørn Foss

Sør-Trøndelag. Deres første mål var å do­ Norges nest største naturreservat, og fikk sere seieren i en av de aller største en­ kumentere naturverdiene i området, og i 2002 internasjonal vernestatus gjennom keltsaker i Trøndelag», skriver biolog og gjøre dette kjent. I 1975 ga de ut heftet Ramsarkonvensjonen. Forra-aktivist Arne Moksnes i historiebo­ «Verneverdiene i Stjørdalsvassdraget», «Etter mer enn tjue års innbitt kamp ka «Naturvernforbundet i Trøndelagsfyl­ som konkluderte med at verneverdiene kunne det frivillige naturvernet innkas­ kene», som kom i 2005. var svært store. I en rapport fra 1979 ble hele 165 kvadratkilometer foreslått vernet etter naturvernloven. Molo til besvær Stor mobilisering I 1976 ble øya Tautra i Trondheims- I 1971 ble det dannet en lokal aksjons­ fjorden knyttet til fastlandet med en komite i Meråker, og da industrikomi­ molo. Fyllingen hindret vanngjen- teen var på befaring fikk de overrakt et nomstrømmingen, og dette bremset protestskriv mot utbygging underskrevet næringstilgangen for det rike fuglelivet på øya. Samtidig var det ikke bare folk av de aller fleste fastboende over 16 år i som brukte brua. Rovdyr som mink, kommunen. mår, grevling og rev kunne for første Be rnt Ro stad /F lickr . c o m Da forslaget til verneplan 2 for vass­ gang ta seg til Tautra. Dette hadde svært negative følger for fuglebestandene. Likevel drag kom i 1976, var Forra foreslått mid­ ble øya vernet i 1984 som fuglefrednings- og Ramsar-område. På 90-tallet ble det lertidig vernet i 10 år. Energiverket, på foreslått å åpne moloen med ei bru. Naturvernforbundet kjempet hardt for dette, og sin side, sendte inn konsesjonssøknad om etter en merkelig politisk prosess ble det til slutt bevilget penger. Denne ble bygd med utbygging i 1978. Dermed ble «Aksjon rovviltsperre i 2003. Tiltakene har vært vellykket, og fuglebestanden har økt siden da. Vern Forra» stiftet. De arrangerte For­ ramarsjen i august 1979, en massemøn­ string som beviste at naturvern favnet bredt. Marsjen startet både fra Stjørdals- Gratulerer med 100 viktige år! og Verdalssiden, og møttes på Sillermoen Global oppvarming er vår tids største utfordring, og Na- ved Forras bredd. Her var det taler av Per turvernforbundet har mye av æren for at miljø og klima står Flatberg og Jon Leirfall, sang av Hans sentralt på den norske dagsorden. Rotmo og stor kamplyst blant over 700 Enda viktigere, så bidrar Naturvernforbundet konstruktivt fremmøtte. med gode løsninger. Det var Lars Haltbrekken som introdu- serte meg for ideen om et regnskogfond. I dag er det en del Den største seieren av norsk politikk som bidrar til å bevare biologisk mangfold og I 1980 ble konsesjonssøknaden avvist av begrense klimagassutslipp. Lykke til med de neste 100! Stortinget, og i 1986 ble Forra varig ver­ Erna Solberg net. I 1990 ble Øvre Forra naturreservat Statsminister

opprettet, etter 20 års kamp. Området er f o t o: th mas haug e rsv ee n

/ 25 Naturvernforbundet 100 år Sør-Trøndelag Alle kjenner Gaula Den må være en av Norges mest beundrede elver. Fra Rørosvidda til Trondheims­ fjorden, langs svært trafikkerte dalfører og på historisk grunn renner Gaula majes­ tetisk, uutbygd og vernet. Men truslene er mange og merkelige, sammenlignet med andre vassdrag.

Tekst: Kristian Skjellum Aas [email protected] Fakta

Det var i Gauldalen trellen Kark tok livet Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag av sin bror Håkon jarl, bare for selv å bli drept. Det var her Einar Tambarskjelve Jobber nå med Historie bodde, og det var her Olav Tryggvason ■■ Kystnasjonalpark Stiftet 17. november 1966. Trøndelagens kom med sin hær, før han reiste hus ved ■■ Vindkraft kredsforening stiftet 2. november 1915. ■ bredden av Nidelven, bare ei lita mil nord ■ Lokalisering av godsterminal Første leder: Einar Møller ■■ Energi i bygg for utløpet av Gaula, og grunnla det som i ■■ Miljøvennlig transport Viktige saker: dag er Trondheim. ■■ Vern av Gaula og andre vassdrag Nøkkelinfo ■■ Kollektivtrafikk Trang, bred, vill, majestetisk Antall lokallag: 8 ■■ Skogvern Gaula renner fra ei høyfjellsslette, Rø­ Leder: Steinar Nygaard ■■ Nasjonalparker: Dovrefjell, Forollhog- rosvidda, og gjennom Gauldalen, en av Fylkessekretær: Hallgeir Opdal na, Grytdal de mest varierte dalene vi har. Fra trang E-post: og vill til bred og majestetisk på få ki­ [email protected] lometer. Gauldalen har alltid vært den foretrukne ferdselsåre fra sør inn mot Trondheim, og dette utgjør en av hoved­ først midlertidig vernet i verneplan 2 for bygging. Til sammen ble det planlagt ni truslene mot Gaula. Elva, som jevnt og vassdrag. Vernet strekte seg til 1985, og i kraftverk og pumpeanlegg i Gaulavass­ trutt er en av Norges beste lakseelver, ble 1982 ble det lagt fram planer om kraftut­ draget. Fo t o: K nut Op e id e, S tat ns v gv s n Bussen vinner i Trondheim Fra 2010 til 2012 økte busstrafikken bussene fått gjennomgående kollektivfelt i tivtrafikk, gang og sykkel, og full brems i Trondheim by med 23 prosent, og i hele Trondheim. i veiutbyggingen. Andre tiltak som ble Trondheimsregionen med hele 49 prosent. I 1991 utarbeidet Naturvernforbundet foreslått var sporbuss, økt lokaltrafikk på I samme tidsrom gikk biltrafikken ned. i Sør-Trøndelag, sammen med Natur tog og ekspressbusser inn til sentrum. Dette skyldes en bevisst satsing på buss og Ungdom, en alternativ transportplan Naturvernforbundet gikk til og med inn for fremfor bil, som Naturvernforbundet har for byen. Denne ble revidert i 1995. Her et veiprosjekt som ennå ikke er bygd: Ny støttet helhjertet opp om. Blant annet har foreslo de en massiv satsing på kollek- Sluppen bru.

26 / tivet, men gikk på en smell da Stortinget i 1996 vedtok at det skulle «foretas en justering av prosjektet slik at man finner løsninger som sparer landskapet langs elva, og forutsetter at elva ikke blir be­ rørt». To år senere kom den justerte pla­ nen til behandling. Hovedforskjellen var at veien på en liten strekning var truk­ ket et par meter lenger vekk fra elva, noe som muliggjorde firefelts vei på en lengre strekning. Denne ble godkjent, tross at kantskogen ble hogget og elva ble berørt.

Kryss i elva Nå skal ny E6 videreføres gjennom Gaul­ dalen. Hovedstriden denne gangen har vært kryssløsningen ved Lundamo, som vil ødelegge kantskog og elvenatur langs Gaula. Striden er uavklart, men Natur­ vernforbundet i Sør-Trøndelag er klare på at elvenaturen må bevares. Hvis ikke må E6-planene endres eller skrinlegges. Sanduttak har også vært et stort pro­ blem i Gaula. Flere grunneiere har benyt­ Gaula bukter seg gjennom Gauldalen, med mye intakt, artsrik kantskog. Men både sanduttak tet sin elveparsell som grustak, noe som og veiutbygging truer naturverdiene. har ført til ødelagt bunnvegetasjon, opp­ Foto: Tore Wuttudal/NN/Samfoto/Scanpix mudring og ødeleggelse av laksekulper.

Vernet etter kamp dalen helt til Rørosvidda. Planene om Tysk hovedstad? Vernearbeidet ble frontet av Holtålen Na­ utbygging av disse ferdselsårene har truet Ingen av disse planene slår likevel trusle­ turvern, det lokale Naturvernforbund-la­ naturverdiene langs vassdraget mange ne under krigen. Der Gaula møter fjorden get. De dannet foreningen Gaulas framtid ganger. Kantskogen langs Gaula er spesi­ finner vi i dag en av Trøndelags rikeste sammen med andre utbyggingsmotstan­ elt variert og artsrik, med innslag av gam­ våtmarksområder, Gaulosen. Akkurat dere, og oppfordret alle til å melde seg melskog og flommarkskog. her skulle Adolf Hitler bygge sin nord­ inn. I foreningens arbeidsutvalg satt blant På 1990-tallet skulle E6 legges om lige hovedstad, Nordstern, med 300 000 annet forhenværende statsminister Per forbi Melhus sentrum. Det var første innbyggere, 55 000 bolighus, ubåtbase, Borten og Naturvernforbund-nestor Ro­ gang en veiutbygging ble behandlet etter autobahn til Tyskland, tunnel til Trond­ ald Evensen fra Holtålen, som ble tildelt vassdragsloven, men konsesjon ble gitt. heim og et stort kunstgalleri med en ut­ Trøndersk natur- og miljøpris i 2012. Det ble en bitter strid i kommunen om søkt samling tysk kunst. Byen skulle bli Foreningen fikk raskt over 650 med­ hvor veien skulle plasseres. Enten langs et «tysk Singapore», ifølge Hitler. Men lemmer, og med medlemmer som hadde elva, delvis i fylling ute i elveløpet, eller i krigens vinder snudde, og gigantomani­ gode forbindelser med maktmennesker tunnel gjennom Vassfjellet. Statens veg­ prosjektet ble stanset. Gaulas utløp forble på Storting og i regjering fikk de møter vesen og kommunen ønsket elvealterna­ fuglenes hovedstad. med alle viktige parter. I forbindelse med behandlingen av Verneplan III for vass­ drag i 1986 ble skjebnen til Gaula koblet med Vefsna i Nordland. Sperstadutvalget, Jeg vil gratulere Naturvernforbundet med 100 års utrolig som utarbeidet innstillingen til verne­ viktig arbeid for å ta vare på natur og miljø! Uten Naturvern- forbundet ville norsk natur i dag ha vært fattigere. Norge og planen, anbefalte Vefsna vernet fremfor verden trenger folk som utrettelig står på for en økologisk Gaula, men forslaget ble forkastet av stor­ bærekraftig fremtid, slike folk har jeg møtt mange av i tingskomiteen. Gaula ble vernet. Vefsna Naturvernforbundet. Det er inspirerende å se hva dere har ble holdt utenfor, men supplert inn i ver­ fått til, jeg håper organisasjonen får 100 nye gode år. Hurra neplanene i 2009. for jubilanten!

Ferdselsårer til besvær Hanna Marcussen E6 og jernbanen går langs Gaula fra Stø­ Nasjonal talskvinne, Miljøpartiet de Grønne

ren til Klett. Rørosbanen følger Gaul­ Fo t o: run e baashus

/ 27 «Det er gode grunner til å tro at et øket innhold av karbondioksyd i luften blant annet vil føre til at temperaturen på jordoverflaten stiger. Det kunne føre til at breene på Grønland og i Antarktis begynte å smelte med den følge at havni- vået begynte å stige», skrev professor Eilif Dahl i Norsk Natur i 1971. Foto: Rita Willaert/Flickr.com Klimaendringenes inntog Mange ser på klimaendringene som et «nytt» miljøproblem. Men Naturvernfor­ bundet har vært bekymret for menneskeskapte klimaendringer i snart 50 år. Og grunnlaget for vitenskapen strekker seg tilbake til 1896.

Tekst: Kristian Skjellum Aas eldre enn de fleste tror. Den svenske for­ selv mente oppvarmingen ville bli et gode [email protected] skeren Svante Arrhenius beskrev allerede for menneskene, all den tid det etter hans i 1896 hvordan endringer i CO²-innhold beregninger ville ta rundt 3000 år før ut­ København, desember 2009. Mer enn i lufta ville påvirke den globale tempe­ slippene var så høye at CO²-innholdet i 100 000 mennesker marsjerer gjennom raturen gjennom drivhuseffekten. Be­ atmosfæren ville ha doblet seg. I dag ser gatene, og krever en sterk internasjonal regningene tok utgangspunkt i målinger det ut som om en slik fordobling kan skje avtale for å stanse klimaendringene. Men av infrarødt lys fra månen, og forsøkte på 100 år. Det er grunn til å tro at de siste verdenspressen blir vitne til en politisk å kalkulere absorpsjonen av den infra­ hundre års vekst i utslippene også ville ha kollaps, kronet med et hastig fremfor­ røde strålingen i atmosfæren som følge gjort Arrhenius mer urolig enn han var på handlet ark som blir presentert av USAs av CO² og vanndamp-innhold. Og Arrhe­ slutten av attenhundretallet. president Barack Obama på video. Klima­ nius var ikke så veldig langt unna dagens forhandlingene er verdens største nyhet. anerkjente sannhet: Han predikerte at en Sidespor i 60 år Naturvernforbundet er der, like fortvilet dobling av CO²-innholdet ville føre til en Arrhenius’ antakelser ble i stor grad lagt som resten av delegatene. Sjansen til å temperaturøkning på 5-6 grader, mens til side, fordi forskere mente at havet var vedta en avtale for å redde klimaet glapp en halvering ville gi en nedkjøling på 4-5 en effektiv regulator, og tok opp så mye i København. De siste årene har forhand­ grader. FNs klimapanel anslår i dag at CO² at utslippene ikke ville gi nevnever­ lerne samlet sammen bitene, og skal gjøre en dobling vil gi en temperaturøkning på dig effekt på klimaet. I dag vet vi at havet et nytt forsøk på å få vedtatt en avtale i mellom 2 og 4,5 grader. tar opp mye av utslippene, men langt fra desember 2015 i Paris. nok til å hindre temperaturøkning. Sam­ Rask økning tidig fører dette til forsuring av havet, Gammel kunnskap Arrhenius’ beregninger var langt enklere som igjen gir alvorlige effekter for livet Ofte ses klimaendringene på som et enn de som gjøres i dag, og hadde natur­ der. Først sent på 1950-tallet økte bekym­ «nytt» miljøproblem. Men kunnskapen er ligvis utelatt mange variabler. Arrhenius ringen blant forskere om at utslippene

28 / Naturvernforbundet 100 år Klimaendringer

Ola Skaalvik Elvevold (tv) følger de internasjonale klimaforhandlingene for Naturvernforbundet. Den svenske forskeren Svante Arrhenius

Her i Warszawa i november 2013, sammen med Norges forhandlingsleder Aslak Brun. beskrev allerede i 1896 hvordan CO2-utslipp Foto: Kristian Skjellum Aas ville påvirke klimaet. Foto: Wikimedia Commons kunne gi en global oppvarming. På midt­ på den moderne klimakampen skjedde i veien. Men mest sannsynlig får vi ikke en av 1970-tallet ble det funnet at metan, 1988. Professor James Hansen, direktør den ene, store, omfattende internasjonale klorfluorkarboner og andre gasser også ved NASA Goddard Institute for Space avtalen som vil redde klimaet. Derfor blir bidro til oppvarmingen, noe som forster­ Studies, holdt da en tale for Kongressen Naturvernforbundets rolle enda større, ket klimaendringene. I dag er det allment i USA om at klimagassutslipp forster­ fordi det viktigste blir å kutte utslippene akseptert, både i forskermiljøer og av alle ker drivhuseffekten, og at dette med stor der de skjer. Vi må presse på for lokale land i verden, at klimaendringene er en sannsynlighet allerede påvirket tempera­ utslippskutt, og drive frem løsninger på av verdens mest presserende problemer. turen i USA. Deretter begynte klimaballen klimakrisen nedenfra. Det tror jeg vil vise å rulle for fullt. Klimapanelet ble opprettet seg å være den riktige, mest optimistiske Tidlig ute i 1988, for å gi vitenskapelig basert infor­ og mest realistiske strategien fremover, Naturvernforbundet har imidlertid vært masjon om klimaendringer. I 1992 kom sier Ola Skaalvik Elvevold. Han følger de urolige siden 1960-tallet. Norsk oljepoli­ FNs klimakonvensjon, som skal forsøke internasjonale klimaforhandlingene for tikk har vært kritisert helt siden starten, å finne politiske løsninger. Nær sagt alle Naturvernforbundet. ikke bare med bakgrunn i forstyrrelse av land i verden er medlem av klimakonven­ En slik strategi vil fordre stor delta­ fisk ved seismikk, fare for utslipp og foru­ sjonen. Siden 1995 har de arrangert årlige kelse fra lokale lag i Naturvernforbundet. rensning, men også på grunn av klima. klimatoppmøter, og målet er nå at de skal For selv om klimaendringene er globale, I 1971 skrev professor Eilif Dahl i Norsk komme frem til en verdensomspennende er alle utslippene lokale. Og de må stan­ Natur, forløperen til Natur & miljø: avtale under toppmøtet i Paris i 2015. ses der de skjer. «Ved det forbruk vi har hatt av kull og – En omlegging til lavutslippsløsnin­ olje har karbondioksydinnholdet i atmo­ – Lokale løsninger blir viktige ger kan gi nye arbeidsplasser, vekst og sfæren øket merkbart, og en sterk økning – Vi skal fortsette å følge de internasjo­ bedre lokalsamfunn. Vi må arbeide for å i industriproduksjonen ville sikkert føre nale forhandlingene, som vi har gjort hele finne de gode løsningene, sier Elvevold. med seg en vesentlig større økning. Det er gode grunner til å tro at et øket innhold av karbondioksyd i luften blant annet vil føre til at temperaturen på jordoverflaten sti­ Kjære partnere i kampen for naturen, takk for at dere gjennom disse 100 år har stått trofast ved naturens side ger. Det kunne føre til at breene på Grøn­ i tykt og tynt. Fra vassdrag, kyst og sur nedbør til ulv og land og i Antarktis begynte å smelte med hubro i skog og fjell har dere brukt kunnskap og engasje- den følge at havnivået begynte å stige, noe ment til å holde naturen på den offentlige agendaen. Det som igjen kunne få beklagelige følger for setter vi i WWF-Norge umåtelig stor pris på, og kan bare dem som bor i store byer langs havet.» håpe at organisasjoner som våre ikke trengs i 100 år til. Gratulerer – og lykke til med de neste 100! Gjennombrudd på åttitallet I 1979 ble verdens første klimakonferan­ Nina Jensen se holdt av Verdens meteorologiorgani­ Leder, WWF Norge sasjon. Men det som regnes som starten

/ 29 Naturvernforbundet 100 år Møre og Romsdal

Evig vernekamp i Romsdalen 7. februar 2007 avslo Olje- og energidepartementet søknaden frå Kvannkraft, og Kvanndøla i Isfjorden i Rauma kommune kan framleis renne fritt. Avslag på små­ kraftverksakene på 2000-talet var så få at dette måtte reknast som eit lite under­ verk, og ei stor oppmuntring til å stå på vidare.

Tekst: Øystein Folden [email protected]

Kvanndøla var verken den første eller den største saka innan vassdragsvernet i Rau­ ma. Det har i mange tiår vore interesse for å bygge kraftverk langs Rauma. Då det var ein gjennomgang av vassdragskvali­ tetane på slutten av 1970-talet blei Rau­ ma-Ulvåa rekna som det mest verdifulle av alle vassdrag i heile Sør-Noreg, sjølv etter inngrep i samband med Verma kraftverk nokre tiår før. Planane om å bygge kraftverk og dammar i Romsdalen tok fart tidleg på 1970-talet. Konsesjonssøknad blei sendt i 1980, og same året blei motstandskam­ pen fastare organisert. Boka «Rauma/ Ulvåa på vektskåla, kraftutbygging eller vern» som kom i 1980 gir ein gløtt inn i arbeidet som Fellesutvalget for bevaring av Rauma/Ulvåa og Naturvernforbundet gjorde i denne saka. Boka i seg sjølv kan Foran frå venstre Bjarne Kylling, Oddmund Unhjem og Bjørn Jøran Pedersen, bak Roe Setnes sjåast på som ein motdokumentasjon til og Alf Jevanor. Oddmund Unhjem var engasjert med Mardøla, dei andre fire var sentrale i utbyggingsinteressene: Vassdraget hadde Fellesutvalget for bevaring av Rauma/Ulvåa, saman med Arne Skiri og Kåre Fostervoll som langt større verdi utan utbygging, og den­ ikkje er med på biletet. ne informasjonen måtte ut. Her var kunst Foto: Øystein Folden. og kulturhistorie, seminarar og ikkje minst eit utal med samtalar med politika­ det blei sett ein endeleg sluttstrek i 1993 litikarar tok til orde for å ta opp kraftpla­ rar og andre som hadde med saka å gjere. då vassdraget blei med i Verneplan IV. nane på nytt. Kor varig er varig vern? Dei var til stades på minst 11 fylkestings­ Då var mange naturvernarar glade – og Heile det siste tiåret har opprusting av samlingar og fekk til og med taletid i fyl­ slitne, etter årelang kamp. Men det gjekk Verma kraftverk vore ei sak. No står sla­ kestinget. Saka bølgja fram og tilbake til ikkje meir enn eit par tiår før stortingspo­ get om ei regulering av eit naturreservat, eller å bygge ein ny dam ved sidan av den gamle, ein dam som Naturvernforbun­ Kjære Naturvernforbundet. Gratulerer med jubileum! Det har det har teikna og rekna på. I Ørsta, Volda vært behov for dere i de 100 årene dere har eksistert, og det og Vanylven har ei stor småkraftverkpak­ vil nok være behov for dere de kommende 100 årene også. Mange miljøkamper er vunnet, men nye miljøkamper står ke passert med Naturvernforbundet sine foran oss. Selv om miljøvernet har skiftet karakter i de 100 innspel i 2013. Småkraftutbygginga er så årene dere har eksistert, vil betydningen av naturen og ivare- omfattande at ein står i fare for at sjølv takelsen av den aldri gå av moten. Takk for alt dere har bidratt «triviell vassdragsnatur» kan bli sjel­ med, og lykke til videre. dan vare. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal brukte meir enn 600 dugnadsti­ Trine Skei Grande mar i løpet av 2013 for å få fram omsynet Leder, Venstre til biologisk mangfald og friluftsliv berre i småkraftverksaker.

30 / Slått på Vollasetra Det har ikkje vore slått på Vollasetra sidan reininga sitt kvarter får ei blomstereng som Engbakkesøte og andre planter, sopp midten av 1950-talet. Naturvernforbundet blir finare for kvart år. Vernestyresmaktene og sommarfuglar takkar for hjelpa med tok opp igjen skjøtsel på Vollasetra øvst får hjelp til å ta vare på eit område med å møte opp fleire for kvart år. Det blir i Sunndal hausten 2011. Dette er ei sak biologisk mangfald. Dei som er med på slåttetreff for dei som er interessert også i med berre vinnarar. Eigaren av setra får slått får ein eller fleire fine dagar med jubileumsåret. hjelp til å halde landskapet ope. Turistfo- slått, fellesskap og tur for liten og stor.

Fakta Paddetelling i Volda Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Kvar er den største paddebestanden i Europa? Det veit Oddvar Olsen og JOBBAR NO MED Historie Gunnar Wangen og Naturvernfor- ■■ Fiskeoppdrett Stiftet 13. juni 1969 bundet i Ørsta og Volda. Dei har nat- ■■ Ulovlige søppelfyllingar Første leiar: Sverre Berg testid på våren tald padder på veg ■■ Vasskraft til Litlevatnet i Austefjorden i Volda, ■■ Vindkraft Viktige sakar: ja dei har til og med ausa opp 12000 ■■ Energisparing ■■ Mardølaaksjonen (1970) padder i bøtter og løfta dei over ■■ Vern av Trollheimen (1987) anleggsvegen eit år. Då Kvivsvegen Nøkkelinfo ■■ Vern av Rauma og Ulvåa (1993) tvinga seg fram fekk Naturvernfor- Antall lokallag: 9 ■■ Holtaskarvegen i Surnadal blir stoppa bundet gjennomslag for at det skulle Leiar: Øystein Folden (1995) byggast paddetunnelar under den E-post: moreromsdal@naturvernforbun- ■■ Sunndalsfjella blir verna (2002) nye vegen, og det blei heile 7 tun- det.no ■■ Vern av Reinheimen (2006) nelar som saman med omfattande ■■ Miljøfestivalen arrangert på Standalsei- leiegjerder gir håp om at det også i det (2008) framtida blir eit eventyrleg paddeliv ■■ Djupvasskai i Kristiansund blir stoppa ved Litlevatnet. (2012)

/ 31 Osfossen i Gaularvassdraget, som vart verna i 1993. Foto: Arild Nybø Fødd til vassdragsvern Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane vart fødd inn i vassdragskampen. Fyl­ keslaget vart skipa som Sogn og Fjordane Naturvern i 1978, med Knut Mork, bonde i Oppstryn, som første leiaren. Det var fem år etter at Statskraftverka, som det heitte den gongen, i 1973 hadde presentert den største planen i landet for ei samanhengande kraftutbygging i Jotunheimen. Tanken var å føre Øvre Otta over til Vestlandet, med kraftverk og utløp i Loen.

Av Erik Solheim slutten av 1960-talet. I 1969 gav Stortin­ likna på dei vi høyrer om oljeutvinninga [email protected] get løyve til å byggje ut Aurlandsdalen, et­ i dag: Arbeidsfolk, industrien og landet ter ein langvarig og intens debatt. I 1970 treng meir kraft. Året før, i 1972, hadde Sogn og Fjordane toppa konflikten seg med Mardøla-ak­ Sogn og Fjordane Naturvern kunne Energiverk levert søknad om ei total ut­ sjonen. Men det vart òg gjort vedtak om ikkje makte å gå tungt i mot alle søkna­ bygging av Gaularvassdraget. Etter 20 års å starte arbeidet med ein verneplan for dene. Vi konsentrerte oss om å berge kamp vedtok Stortinget i 1993 varig vern vassdrag. Stortinget var på gli. På den an­ Breheimen (Jostedalen og Stryn), Gau­ av begge vassdraga. dre sida hadde både Statskraftverka og larvassdraget, Gjengedalsvassdraget og Forsvaret av elvenaturen var nasjonalt andre selskap større planar enn nokon Nausta. I Gaular, Naustdal og Stryn vart den store og veksande naturvernsaka frå gong før over heile landet. Argumenta resultatet til slutt varig vern. I Gjengeda­

32 / Naturvernforbundet 100 år Sogn og Fjordane

Fakta Kjempar for Førdefjorden Naturvernforbundet i Sogn Fleire millionar tonn gru- status som nasjonal laksefjord. og Fjordane veavfall kan bli dumpa i Store gruveland som Kina, India Førdefjorden kvart år. Det og Australia har forbod mot dum­ JOBBAR NO MEST MED kjempar Naturvernforbun- ping i havet. Det er berre Tyrkia, In­ ■■ Vern av Vigdøla det i Sogn og Fjordane for å donesia og Papua Ny Guinea som let ■■ Førdefjorden hindre. gruveavfall gå i sjøen. I fleire år har ■■ Vern av Gjengedalsvassdraget Naturvernforbundet i Sogn og Fjor­ ■■ Mange småkraftverk ■■ Øydeleggande vindkraftplanar Gruveselskapet Nordic Mining har dane kjempa for å stanse prosjektet, planar om å vinne ut rutil frå Engebø­ i lag med Førdefjorden miljøgruppe. fjellet i Vevring og dumpe opp til fire Det har vore fleire folkemøte og de­ Aktuell info millioner tonn gruveslam sjøen kvart monstrasjonar, med stor oppslut­ Tal lokallag: 2 år. Det vil få alvorlege konsekven­ ning. Fråsegner og medieinnslag har Leiar: Torleif Jacobsen sar for livet i fjorden, særleg for fisk spreidd argumenta, og svært mange E-post: [email protected] og annan fauna som lever på botnen, støttar motstanden. og for torsk og laks. Førdefjorden har Historie Skipa: 28. april 1978, Sogn og Fjor- dane Naturvern Første leiar: Knut Mork, bonde i len sette grensene for eit landskapsvern­ var retta mot utbyggingsplanane, men Oppstryn område den store magasinplanen ut av grunnlaget var ein sterk vilje til å forsvare Viktige sakar: spel. Varig verna vart òg ei rekkje andre kvalitetane i dei frie elvane, vilje til vern ■■ Gaularvassdraget, verna 1993 vassdrag i fylket, og summen er nå 30. I av rike livsmiljø i bygdene. Det var to livs­ ■■ Vassdraga i Stryn, verna 1993 Jostedalen var nok utbygging uråd å hin­ syn som kolliderte. ■■ Jostedalsbreen nasjonalpark, dre etter katastrofeflaumen i 1979, men Det var ikkje lett å snu stemninga i oppretta 1991 dei eineståande Fåbergstølsgrandane vart nasjonalforsamlinga i eit land som heilt ■■ Nausta, verna 2005 berga. Nå står kampen om eit nytt kraft­ sidan krigen hadde hatt stor økonomisk ■■ Motstand mot kraftlinjer i sårbar verk i Vigdøla. Statkraft og NVE vil ta det vekst på grunn av vasskrafta, det kvite natur vatnet som er igjen i elva. kolet. Men gradvis vaks opinionen mot ■■ Nærøyfjorden landskapsvernom- Bak det lukkelege utfallet av den store dei stadig større inngrepa, og mange stil­ råde, oppretta 2002, verdsarvområde kampen låg ein enorm innsats frå mange te spørsmål ved om landet framleis hadde frå 2005 ■■ 34 verna vassdrag over lang tid. For kvart vassdrag vart det særleg nytte av å legge fleire fossar under organisert vernegrupper. I Sogn og Fjor­ jorda. Prosjekta var større enn før, og dei dane var Informasjonskomiteen for Gau­ var mange. Motstanden gjorde det umo­ larvassdraget den som held på lengst, i geleg å avgjere sakene like raskt som før. Under debatten om Verneplan IV den 1. 20 år. I 1983 hadde dei over 7000 medle­ Krav om nye utgreiingar var vanskeleg å april 1993 stod vekstpartia Høgre og Ar­ mer, og var den desidert største politiske avvise. Kraftutbygging var avisstoff over beidarpartiet og kappsnakka i Stortinget organisasjonen i fylket. Berg Breheimen heile landet. Redaktørane var nok oftast om kven som var mest vernevillig. I dag vart skipa i Stryn etter at Statskraftverka usamde i motinnlegga, men dei tok dei har elvenaturen ikkje mange vener i den la fram nye utbyggingsplanar i 1980. Beg­ inn. Det var godt stoff. Tidene endra seg. forsamlinga. ge organisasjonane satsa på kunnskaps­ basert og nøktern argumentasjon for å få fram ulempene ved inngrepa. HURRA for alle i Natur og Voksen! 50 år på hvert lår, det for- Begge hadde god kontakt med forvalt­ tjener en skikkelig feiring. Men viktigere enn det, så fortjener ninga, forskingsinstitusjonar, nasjona­ det at Naturvernforbundet blir enda større og sterkere! For le politikarar og media. I kommunane selv om det er 100 år siden Norges største demokratiske og Sogn og Fjordane fylkeskommune miljøorganisasjon ble starta opp, så er ikke behovet for Natur- var det ikkje mykje å hente. Ei klar over­ vernforbundet blitt noe mindre med årene. Heller tvert imot! vekt i kommunestyra og fylkestinget var Kjære alle dere i Naturvernforbundet: dere går aldri av moten. heile tida for utbygging. Men det svekte Og enten dere er 30, 60, 80 eller 100 år: på tide å brette opp erma, vi har miljøkamper å vinne! nok tyngda av vedtaka når statsrådar og stortingsrepresentantar oppdaga at den Silje Lundberg lokale motstanden var mykje større enn Nylig avtroppet leder i Natur og Ungdom

politikarane gav inntrykk av. Motstanden Fo t o: K ristian S kj e llum A as

/ 33 Naturvernforbundet 100 år Hordaland

Strilekrig mot atomkraft Det ble snakket om kraftkrise på 1960- og 70 tallet. Det private strømforbruket økte, aluminiumsindustrien gikk for fullt, og det var krefter i sving for å bygge et nytt aluminiumsverk på Mongstad. Atomkraft skulle være løsningen.

Tekst: Honoria Bjerknes Hamre [email protected]

Aluminium luktet arbeidsplasser. Men det var økende motstand mot vannkraft­ utbygging i landet. Spørsmålet var om atomkraft kunne avløse vannkraft som energikilde? Slagordet «atomer for fred» gikk ver­ den rundt på 1950- og 60-tallet. I andre land planla og bygget de atomkraftverk. Så hvorfor ikke i Norge? Også naturver­ nere lot seg rive med og mente vi kunne produsere ren kraft uten å ødelegge et eneste vassdrag. Farene var det lite kunn­ skap om, men naturvernerne snudde da det ble kjent at atomkraft kunne gi uopprettelige skader på naturen. I Stor­ Morgenavisens tegning av tingsmelding 97 (1969-70) sa Stortinget strilebonden som jaget NVE- i prinsippet ja til at planlegging av det folkene fra gården. første kjernekraftverket i Norge kunne begynne. Det ble bevilget penger til arbei­ det, og Norges vassdrags- og energiverk egnete stedet. Bygdefolket ble holdt uvi­ fra NTH gjorde greie for farene ved strå­ (NVE) fikk ansvaret for kartlegging. tende inntil 3. mai 1974. Da skrev Vidar ling fra kjernekraftverk, en stråling en Lehmann, leder av Arbeidsutvalget mot verken kan lukte eller smake, den kan ba­ Atomkraftverk på Eidetræ? kjernekraftverk på Ostereidet, en stor ar­ re påvises med dyre måleapparater. Lag­ Lindås ved Fensfjorden nord for Bergen tikkel i avisen Strilen. Her fikk nordhord­ ringen av avfall var også et stort problem. ligger i et område med solid grunnfjell. I lendingene for første gang se et kart over Ingvald Haga fra NVE forteller en an­ 1973 ga lensmann Olav Jordal tillatelse til Eidetræ med atomkraftverket inntegnet. nen historie. Den årlige strålingsdosen at NVE kunne drive grunnundersøkelser. Bygda var i sjokk. fra et atomkraftverk er ikke større enn Han krevde at NVE varslet grunneierne i 19. mai ble gymsalen på Ostereidet den folk utsetter seg for på en påsketur i god tid. NVE kartla Lindås og kom frem ungdomsskole fylt til randen på informa­ fjellet. Et kraftverk er så trygt at en kan til at Eidetræ på Ostereidet var det best sjonsmøte. Professor Harald Wergeland bygge et hotell oppå det, og lagringen av avfall er ikke noe stort problem. Det er sjanse for en ulykke per ¼ million år, og da ikke noe verre enn en flyulykke. Bellona gratulerer Naturvernforbundet med 100 års stand- haftig miljøkamp! Dere har vært en pionér når det gjelder å Sjokkerte over planene sette natur og miljø på agendaen, og er flinke til å engasjere lokalt for miljøkampen. Naturvernforbundet og Bellona har Vi i (daværende) Vestlandske Naturvern­ hatt et godt og konstruktivt samarbeid på mange områder, forening var sjokkerte over planene. Vi og vi vil takke for deres innsats for norsk natur- og miljøvern. deltok på protestmøter, undertegnete Vi ser frem til i å kjempe videre side om side for å sikre en husker spesielt møtet på Ostereidet der vi bærekraftig og trygg verden i generasjoner fremover. var 3-4 representanter fra VNV. Aksjon Mot Atomkraft (AMA) hadde også Frederic Hauge representanter til stede på folkemøtet. Bellona Aksjonen hadde sitt utspring i Oslofjord­

f o t o: D ag T h r e nf ldt området der kjernekraftplanleggingen

34 / Olav M. Hodneland og Berge M Hodneland demonstrerer på sin måte. Foto: Helge Sunde

Fakta

Naturvernforbundet i Hordaland

Jobber nå med ■■ Gir ut medlemsbladet Historie ■■ Beskyttelse av na- Naturvest Stiftet 1918 turmangfold og vassdrag Første leder: Jens Holmboe ■■ Redusere energiforbruk Nøkkelinfo i bolig og bygg og utfasing Antall lokallag: 7 Viktige saker: av oljefyr Leder: Signe Sandberg ■■ Vern av vassdrag ■■ Redusere luftforu- Fylkessekretær: Nils Tore ■■ Stølsheimen rensing og arealbruk til Skogland ■■ Atomkraft samferdsel. E-post: hordaland@natur- ■■ Bymiljø ■■ Naturlig onsdag: vernforbundet.no ■■ Energieffektivisering foredrag, diskusjon og ■■ Vettisfossen handling.

startet, men hadde egen avdeling i Ber­ «Forstår de no at det er alvor?» NVE-fol­ gen. Aksjonistene ville gjerne samarbeide kene måtte snu. Kampen om med Arbeidsutvalget, men Vidar Leh­ mann ønsket at aksjonen i Lindås skulle Stanset planene Stølsheimen stå på egne bein. AMA-folkene fikk likevel Arbeidsutvalget mot atomkraftverk for­ dele ut brosjyrer og slippe til med innlegg søkte å nå frem til styresmaktene med det I 1960 ble det fremlagt planer om på folkemøtet. meningsløse i å bygge atomkraftverk på en kjempeutbygging av vannkraft i På forsommeren sendte NVE uten for­ i Lindås. De anket til Justisdepartemen­ Stølsheimen i Nordhordland, mellom varsel folk ut for å foreta grunnundersø­ tet. Men allerede før anken var behandlet Vikafjellet, Modalen, Masfjorden og Sognefjorden. Dette førte til en bitter kelser. 27. juni banket avdelingsingeniør meldte NVE at de vil starte grunnundersø­ kamp om vassdrags- og fjellnatu- Dag Roti på døren til grunneier Sigurd kelser 7. oktober. I avisene ble det satt frem ren i området. Naturvernforbundet Smådal. Smådal forteller: «Han sa han påstander om trusler om vold mot perso­ kjempet for å få hele området vernet. heitte Roti. Han kom med ein lapp på at ner som forbereder grunnundersøkinger. I 1975 ble et kompromiss vedtatt, han hadde løyve frå lensmannen til å gje­ «Vi føler oss truet av folk på Ostereidet», der mye av naturen ble spart. Men ra grunnundersøkingar på min eigedom, sier NVE til Morgenavisen. Påstandene verneområdet kom ikke på plass før sa han. Dette var ein torsdag. Måndag om voldstrusler satte sinnene enda mer i i 1990, etter mange, lange og harde skulle han koma att og gjera prøveskytin­ kok på Ostereidet. «Eg kan ikkje hugse at kamper. 30 års kamp for Stølshei- gar. Eg hevda at eg hadde tre vekers an­ nokon her på Ostereidet har sagt at dei vil men ble kronet med det som kanskje kefrist. Roti sto på sitt. Han mislikte seg bruka vald mot folka frå NVE», uttalte Si­ er Naturvernforbundet Hordalands då han gjekk, det forsto eg.» gurd Smådal til Bergens Tidende. største seier noensinne, ifølge deres blad NaturVest. NVE fikk så mye motbør at de oppga Folkelig motstand planleggingen. Lindås-aksjonen satte I NVE forsto de at de hadde «gått på try­ nytt mot i folk alle stedene der det var net». Roti fikk beskjed om å komme hjem snakk om å bygge atomkraftverk; i Fusa, sitt. Kjernekraftsaken måtte legges på is til Oslo. Os og ved Oslofjorden. De lovet å bruke til Stortinget hadde diskutert om vi skulle Det ble store oppslag i bergensavisene samme oppskrift som var brukt i Lindås, ha atomkraft i Norge. For atomkraft, det om hendingen på Ostereidet. «Bonden de skulle hindre NVE i å få gjort arbeidet skulle vi ikke ha! jaget atommannen» skrev BA. Morgena­ visen hadde en karikaturtegning der bon­ den jager NVE-folkene med høygaffel. Gratulerer med hundre grønne år! Som den eldste og største Hodneland er et annet sted i Lindås natur- og miljøorganisasjonen i Norge, har Naturvernforbundet der NVE ønsket å undersøke grunnfor­ bidratt til mye viktig naturvern og mange miljøseire, gjennom holdene. Planen var å tappe ut et vann en innsats det står stor respekt av. og legge atomkraftverket der. Folkene LO og Naturvernforbundet har samarbeidet godt gjennom fra NVE trengte båt, men ingen ville låne mange år i små og store miljø- og klimasaker, i forurensnings- dem båtene sine. Dit kom Dag Roti og saker, i internasjonale klimaforhandlinger og gjennom Jernba- landmåler Terje Aasen med en alumi­ nealliansen og Kollektivkampanjen. Dette har vært nyttig for niumsbåt på biltaket. Da de skulle bære miljøet, og nyttig for oss. Gratulerer med hundreårsdagen! båten ned stien mot vannet ble de møtt Gerd Kristiansen av en mur av folk. Tre av dem steg opp i Leder, LO

båten. Grunneier Olav M. Hodneland sa: Fo t o: T r o nd I saks e n , L O

/ 35 Hit, men ikke lenger, for AOD-general Helge Ole Bergesen i 1976. Oljemessen ONS holdt de alternative oljetankene på behørig avstand. Foto: Byarkivet i Stavanger

Alternative oljetanker i oljebyen Lille julaften 1969 ringer Philips-sjefen i Norge til Industridepartementet med føl­ gende beskjed: «I think I have an oilfield here».

Tekst: Erik Thoring Få i Stavan- [email protected] ger flagget sin motstand mot oljevirksomheten Norge ble over natten en oljenasjon, og tydeligere enn Stavanger ble landets oljehovedstad. Et­ fiskehandleren ter to tiår med nedgangstider veltet vel­ på Fisketorget. Fra AOD i 1974. standen innover pietismens høyborg. I Foto: Erik Thoring løpet av forbausende kort tid ble befolk­ ningen mer liberal, mer høyreorientert og mindre opptatt av likhet. I dette stem­ ningsskiftet forsøkte lokale naturvernere å reise en kritisk debatt. Det var ikke lett.

En oljemesse verdt Politikere og lokalt næringsliv mente ol­ støtten og selveste kronprins Harald som rangøroppgaven med Unge Høyres nest­ jeboomen var en messe verdt. I 1974 in­ sin høye beskytter. AOD hadde ingen ting leder, Helge Ole Bergesen som frontfigur. viterte Stavanger til Offshore North Sea annet enn de gode debattene. Natur og Ungdom kom til å spille en vik­ (ONS), og Rogaland Naturvern svarte Meldingen om en alternativ oljede­ tig rolle. Aktivister fra Stavanger, Bryne med «Alternativ Oljedebatt» (AOD). Det batt i oljebyen førte ikke til lokal, folkelig og Oslo bemannet stands, spredte løpe­ var på alle måter historien om David og mobilisering. En håndfull aktivister fra sedler og bidro til å fylle opp foredrags­ Goliat. ONS hadde pengene, den politiske Rogaland Naturvern måtte ta på seg ar­ salene.

36 / Naturvernforbundet 100 år Rogaland

Fakta Historien på en-to-tre

Naturvernforbundet 1928-1945: Rogaland kretsforening blir stiftet i Stavanger 30.januar 1928. Sam­ i Rogaland me år foreslår foreningen etablering av nasjonalpark i Setesdal og Ryfylkeheiene. I 2000 blir restene av fjellområdet vernet som landskapsvernområde.

Jobber nå med I kretsforeningens første 10 år står kjøp, sikring og vern av fornminner øverst på ■■ Naturmangfold i Rogaland dagsorden. Stavanger Museum overtar disse oppgavene, og foreningen bruker ■■ Nasjonalpark i området rundt deretter mye av sin tid på vern av det rike fuglelivet på Jæren. Preikestolen I motsetning til andre fylkeslag fortsetter foreningen sin virksomhet gjennom ■■ Kulturlandskapsskjøtsel på Store krigsårene «for å gjøre det beste ut av situasjonen» som daværende formann An­ Marøy og ved Mosvatnet ■■ Flyttblokker i Stavanger ders Bernhoft-Osa uttalte. ■■ Takhekkende sjøfugl ■■ Vind og vannkraftutbygginger 1945-1990: Etterkrigsårene er preget av lav aktivitet og få medlemmer, men ■■ Oljefri på slutten av 1960-tallet kommer oppsvinget, utløst av Norges største kraft­ utbygging, Ulla-Førreverkene. Foreningen, som har skiftet navn til Rogaland Nøkkelinfo Naturvern, klarer å berge viktige naturomåder i Suldal og Hjelmeland fra ned­ Antall lokallag: 3 demming og regulering. Leder: Eirin Hivand Haneberg De to første lokallagene blir etablert på begynnelsen av 1970-tallet, i Sauda og Fylkessekretær: Erik Thoring på Haugalandet. E-post: rogaland@naturvernforbundet. Fylkeslaget starter medlemsbladet «Rygjavern» i 1975 og flytter inn i leide lo­ no kaler samme år. 1980- og 1990-tallet er preget av høyt aktivitetsnivå, flere lokallag og større Historie fokus rundt naturmiljøet i byene. Stiftet 30. januar 1928 Første leder: Overmaskinist Ole 1990-2014: Nedgangen i medlemstallet starter på slutten av 1980-tallet, men Isaksen foreningen klarer likevel å finansiere i fylkessekretær i halv stilling i hele perio­ Viktige saker: den. Fra 2001 går medlemstallet svakt oppover, men foreningen har da mistet ■■ Langvarig kamp mot kraftutbygging flere av sine tidligere lokallag. ■■ Kulturlandskapsvern og -skjøtsel I 2011 starter fylkeslaget Mostun natursenter, og året etter får foreningen an­ ■■ Begrensning av oljeaktiviteten svar for det nasjonale Jæren våtmarkssenter. I 2014 sysselsetter fylkeslaget 2,4 ■■ Bevaring av strandsone og fjellnatur årsverk. ■■ Stanse utbygginger, spesielt i sår- bart kystlandskap

Folkemøte i misjonshuset medier hadde ingen lokale bindinger og startgropa? Og kunne et folkemøte med Mens oljefolkene holdt sine foredrag i interesserte seg sterkt for de alternative tittelen «Skal oljeinntektene lindre ver­ lukkete fora, inviterte AOD til folkemøter oljetankene. dens nød eller forsterke våre egne over­ med innledere fra politiske partier, fors­ I 1974 var Misjonshallen midt i Sta­ flodsproblemer?» friste Stavanger-folk ut kning og organisasjoner. Det var en suk­ vanger sentrum byens største forsam­ av stuene og inn i Misjonshallen? sess, selv om lokale medier gjorde sitt for lingssal. Den var kristenfolket i stand til Det var nystartete «Fremtiden i våre å «skrive ned suksessen». Internasjonale å fylle, men hva med en miljøbevegelse i hender» med Erik Dammann i spissen

Da Naturvernforbundet ble grunnlagt i 1914, for å redde sjeldne dyr er nødvendige. Ved å kunne ingen forestille seg det 21. århundres bidra til bevissthet om økologisk sårbarhet og utfordringer for miljøbevegelsen. Vi står nå ved kjærlighet til naturen vi er en del av, har Natur- et veiskille, det mest dramatiske siden den vernforbundet alltid vært en motvekt til ufølsom industrielle revolusjon, men denne gangen og kortsiktig vekstideologi, og organisasjonen skal vi ikke endre kurs for å få høyere materiell trengs mer i dag enn noen gang. Gratulerer og levestandard, men det motsatte. For å få utvik- til lykke med de neste 100! lingen inn i et bærekraftig spor må vi kjempe mot nedarvede instinkter, global kapitalisme og Thomas Hylland Eriksen politikere som ikke forstår stundens alvor. Både Professor ved Universitetet i Oslo og forfatter klimakonferanser, strandrydding og kampanjer

/ 37 Naturvernforbundet 100 år Rogaland

som inviterte sammen med professore­ redigert av fire aktivister som kom ens ne Arne Næss og Torolf Rafto. Det holdt ærend fra Friends of the Earth i USA. i massevis. Misjonshallen ble fylt til siste stol, av i hovedsak ungdom. Ingen «Bravo-effekt» I 1977 skjedde det som AOD hadde fryk­ Bortvist fra ONS tet: en ukontrollert utblåsning fra olje­ Alternativ oljedebatt var uønsket på mes­ plattformen «Bravo» på Ekofiskfeltet. I seområdet til oljefolket. Forsøk på å vise 18 dager strømmer tusenvis av tonn olje kronprins Harald at det fantes en bakside fritt ut på havet før amerikanske spesia­ av medaljen ble bestemt avvist av politiet. lister klarer å temme den løpske oljebrøn­ Demonstranter ble bortvist og henvist til nen. Men oljebransjen kommer raskt til en krattskog nesten ute av syne for kron­ hektene. I 1978, når AOD arrangeres for Stortingsrepresentant Berge Furre (SV) og prinsen og andre notabiliteter. tredje gang, har lufta gått ut av ballon­ statssekretær Bjørn Skogstad Aamo (Ap) de- Men ingen kunne hindre AOD i å leie batterte olje-Norges framtid foran 300 tilhørere gen. Bravo-ulykken har ikke klart å mo­ gymsalen på St. Olav videregående skole, i Stavanger i 1974. bilisere oljemotstanderne, og toget ruller et steinkast fra ONS-messen. Der benket Foto: Erik Thoring ufortrødent videre nordover. Forsøket på 300 tilhørere seg for å høre en politisk å stanse oljeborerne ved 62. breddegrad debatt om hva vi vil med olje-Norge. Bøn­ har mislyktes. dene og fiskernes organisasjoner fryktet dag. Men økonomien var skral, kontorlo­ Den alternative oljedebatten avvikles, at oljeeventyret ikke ville bli et eventyr kaler manglet og ildsjelene var få. To år oljerusen i Stavanger fortsetter og Natur­ for sine medlemmer og deltok aktivt både seinere, i 1976, kom Norges Naturvern­ vernforbundets forsøk på å organisere en som medarrangører og med økonomisk forbund på banen og tok ansvaret for motgruppe i oljemiljøet i byen fører ikke støtte til AOD. Alternativ Oljedebatt i Stavanger. Arran­ fram. Fylkeslaget blir ikke arbeidsledig, gementene ble doblet, økonomien sterke­ for det er ikke bare i Nordsjøen det byg­ Oslo overtar re og fotsoldatene flere. Hver dag utkom ges og bores. Nyrike rogalendinger har I 1974 hadde Rogaland Naturvern like rykende ferske konferanseaviser «Alter­ pengene som skal til for å bygge ned ro­ mange medlemmer som fylkeslaget har i native Oljetanker» og «Eco», sistnevnte galandsnaturen i et foruroligende tempo.

Månafossen i jubileumsgave – 15 år etter

Rogaland Naturvern fyller planen for vassdrag, og den er en ny 50 år i 1978 og har ett eneste nedtur for verneinteressene. Frafjord­ jubileumsønske: Varig vern vassdraget og flere andre viktige vass­ drag er holdt utenfor. av Frafjordvassdraget med Den dårlige uttellingen for vass­ fylkets største foss, Måna­ dragsvern i Rogaland begynner å gjøre fossen. inntrykk. I 1991 får Rogaland Natur­ vern fylkespolitikerne med på et histo­ Tekst: Erik Thoring risk vedtak om å verne cirka 12 prosent [email protected] av fylkets gjenværende vassdrag. Fra­ fjordvassdraget er blant de utpekte ver­ De har grunn til bekymring. To verne­ neforslagene, men vil det ende lykkelig planer for vassdrag har passert Stortin­ i et vernevedtak i Stortinget? Begge get og Månafossen er fortsatt fredløs. vertskommunene, Forsand og Gjesdal, Utbygging av Frafjordvassdraget tilsva­ går nemlig mot vern. rer halvannet Altakraftverk. 1 1993 blir all usikkerhet feid til si­ – Ingen vernesak er viktigere, skri­ de. Stortinget vedtar Verneplan IV og ver tidligere fylkesleder Asbjørn Si­ Månafossen og Frafjordvassdaget er monsen i jubileumsåret 1978. «sikret for all framtid» – 15 år etter at Medlemstur til Månafossen i 1973 ledet av – Det ti mil lange vassdraget med foreningens jubileumsmål ble formu­ to av fylkets mest profilerte vassdragsver- 90 meter høye Månafossen må bli ver­ lert. Vernet blir forsterket i 2003 da nere, Asbjørn Simonsen (i midten) og Per F. net for all framtid, fastslår han. fossen og heiene ble sikret som land­ Pallesen (bak). Foto: Erik Thoring I 1986 kommer den tredje verne­ skapsvernområde.

38 /

Som fastgiverbidrardutillangsiktigarbeidfornaturogklima. større ogløsningenelengreunna. skogene mindre,forurensningen tørrere, naturen værtfattigere,elvene nytter. Utendinstøttehadde forbundet vistatnaturvern I hundreårharNaturvern- gå iarv! La naturen Naturvernforbundet, Mariboesgate 8,0183OSLO Fyll utskjemanedenforforåbliNaturvenn(fastgiver) Riv av, brettogstiftsammensendinn.Portoeralleredebetalt. Naturvernforbundet, Mariboesgate 8,0183 OSLO

Foto: Bård Løken, Lofoten sikre naturogmiljøforframtiden? Ønsker duåetterlatenoefor Testamentariske gaver sikret forframtidigegenerasjoner, oghvornaturensegenverdileggestilgrunn for arbeidetmedåøkemenneskersrespektogkjærlighettillivlandskap. Naturvernforbundet vilarbeideforetsamfunndermenneskeneleveriharmonimednaturen.Detteerhvorlivsgrunnlagoglivsmangfoldet Les merpåwww.naturvernforbundet.no/testament Ta kontaktmedvårøkonomi-ogadministrasjonssjef EliVoksø. Ønsker duenfortroligoguforpliktendesamtaleomarvtestament? gave tilbevaringavnaturogmiljøforkommendegenerasjoner. kan duenkeltselvbestemmehvordanarvskalfordeles.Duogsågientestamentarisk Familie ogvennerkommeralltidførstnårdetersnakkomarv. Ved åsetteoppettestament

Naturvernforbundet Svarsending 0362 0090 Oslo

Riv av, brett og stift sammen og send inn. Porto er allerede betalt. [email protected] Telefon: 911 09280 Eli Voksø Naturvernforbundet 100 år Miljøgifter

Natur & miljø nr. 3-1999

50-milliarders-seieren Hva er Naturvernforbundets største seier? Hvis vi måler i kroner og øre, kan lite måle seg med handlingsplanen for opprydding i norske fjorder. Kostnadsrammen er på 50 milliarder kroner. Det koster å gjøre opp for gamle synder.

Tekst: Kristian Skjellum Aas leon». I tillegg til prøvetaking og fokus på 17 prioritert [email protected] miljøgifter ble det arrangert dukketeater, I stortingsmeldingen «Sammen for et fisking, dykking, konkurranser, artssafa­ giftfritt miljø» ble det skissert hvordan Sommeren 1998 dro Naturvernforbun­ rier og mange andre tilbud til ferierende oppryddingen skulle gjennomføres. Fyl­ det og Natur og Ungdom på tur. Med gift­ langs Sørlandskysten og opp Telemarks­ kesvise handlingsplaner ble laget, og i dag jeger Per-Erik Schulze som prosjektleder kanalen. Toktene førte til et skarpt søke­ er 17 fjordområder prioritert for oppryd­ ble «Den store giftjakten» en dundrende lys på utlekking av miljøgifter til fjordene ding. Oppryddingen i Bergen havn starter suksess i sommermagre lokalaviser langs og kysten, og de gamle syndene som had­ i disse dager, mens både Oslo, Trond­ norskekysten. de blitt dumpet på sjøbunnen under mot­ heim, Tromsø og flere sterkt forurensede toet «ute av syne, ute av sinn». havneområder allerede har gjennomført PCB skumlest tiltak. Miljøorganisasjonene mente myndighe­ Ble samlet plan – Økonomisk sett er dette en større tene gjorde alt for lite for å avdekke foru­ Naturvernforbundet kritiserte Statens seier for oss enn milliardene til bevaring rensning i norske fjorder og kystområder. forurensningstilsyn (SFT) kraftig i forbin­ av regnskog, forteller Schulze. De mente at giftstoffer spredte seg fra delse med giftjakten. langt flere kilder enn de som var kjent, og – SFT sier det vi gjør er bra. Deretter Oppryddingen fortsetter ønsket å ta prøver for å bevise dette. Den stopper det opp. De vil ikke støtte oss, og Men fjordoppryddingen er ikke det eneste skumleste miljøgiften var PCB. vi får hele tiden følelsen av å tråkke i de­ som er gjort med miljøgifter. I 1985 gjen­ – Den manglende forståelsen for hvor res bed. For så vidt tråkker vi ganske be­ nomførte Natur og Ungdom to aksjoner farlig PCB er, har ført til at store mengder visst – det er den eneste måten vi kan få på Hydro Rafnes og Unger fabrikker som er på avveie. Spesielt på og rundt gamle og resultater på, sa Schulze sommeren 1998. markerer starten på «tønnegravingsepo­ nedlagte skipsverft. I tillegg flyter mange Og resultater ble det. I 2000 kom en ken» i norsk miljøvern. Naturvernforbun­ titalls tonn rundt på skip. Dette er gift som SFT-rapport som estimerte kostnadene det i Østfold var delaktig i aksjonene mot før eller senere havner i miljøet dersom det for opprydding til mellom 10 og 50 mil­ Unger fabrikker. Aksjonene mot gruveav­ ikke blir stoppet. Vi jakter imidlertid mest liarder kroner, med 25 milliarder som fallsdumping ved Titania i Jøssingfjorden på gamle synder, forklarte Schulze til Natur beste anslag. De skulle rydde opp i foru­ i 1983-87 viser også vei mot mange av de & miljø sommeren 1998 på «en rufsete mo­ rensede fjorder, og hindre nytt tilsig av forurensningskampene vi står overfor i biltelefonlinje fra utenfor Lillesand et sted». miljøgifter fra de aktive kildene. dag. Alt PCB-holdig avfall skal nå samles – Før våre tokt var det ingen som helst inn og destrueres forsvarlig, ikke dumpes Søkelys på gift planer om en samlet oppryddingsplan. på sjøen. Natur- og miljøverneres innsats Giftjakten fikk oppslag i mange medier. De hadde ikke engang tatt inn over seg har spart norske fjorder, fisker og men­ Sommeren etter ble det gjennomført et at det fantes punktkilder som skipsverft i nesker for store mengder miljøgifter. Og lignende tokt, med miljøbåten «Kame­ havnene, forteller Schulze. oppryddingen fortsetter.

/ 41 Naturvernforbundet 100 år PORTRETT

Det var da han lå i Ges­ tapos fengsel, utmagret og med skjørbuk, med hender og føtter låst bak på ryggen, at Erik Sture Larre bestemte seg for hva han ville bruke livet sitt til hvis han overlevde.

Tekst: Tor Bjarne Christensen [email protected]

– Det celleoppholdet, det bestemte mye av min fremtid. Det er årsaken til at jeg har brukt mesteparten av min fritid på natur og friluftsliv, sier Larre. Han sitter i stolen, rett overfor meg, og er blant de siste vitnene fra en brutal fortid, som formet så mye og så mange. Siden ble han forretningsadvokat og in­ vestor med en formue på flere hundre millioner kroner, men han er også natur­ verner og kalles «markagrensas far». For Larre startet det hele på ei celle i naziste­ nes fengsel, da både liv og helse lå i Ges­ tapos hender.

Grini, Bærum, 1945: Kommandant Alfred Zeidler står i døråp­ ningen sammen med en soldat. Han tar et par ustø skritt inn i den trange cella. Støvlene subber tungt på det skitne be­ tonggulvet, der Erik Sture Larre har lig­ get i isolat i over to år. Det er den 6. mai 1945, og Det tredje riket faller på alle Erik Sture Larre (99) er markagrensas far kanter. Om to dager er det hele over. Tyskland har tapt krigen, og her står kommandant Zeidler i cella til Larre. Han er full, helt dritings, og fullt bevæpnet. Skal han skyte ham, her og nå, mens han Ble naturverner i Gestapos fengsel kan? – Slapp av! kommanderer Zeidler. Blikket hans flakker. – Vi militære må med 5000 mann under sin kommando. Rollene skifter sørge for at dette ikke blir noe blodbad, Da Norge ble okkupert i 1940 var han Zeidler stirrer på ham med blodskutte øy­ snøvler han. med og gravde ned våpen, og i årene som ne. Kanskje forstår han at rollene er i ferd fulgte var han med i kampen mot nazis­ med å skifte, at det snart er han som er Avsnittssjef i Milorg tene. Vinteren 1943 ble Larre narret ut av fange. Er det derfor han har kommet? Larre er en av de viktigste fangene på Gri­ dekning, og i to år har han levd med tys­ Zeidler holder et foredrag om de mili­ ni, nazistenes største fangeleir i Norge. kernes dødsdom hengende over seg. Fire tæres innsats under krigen og ber Larre Tyskerne vet at han sitter på mye viktig ganger har de skullet henrette ham, men om hjelp, om å legge inn gode ord for informasjon, men det er ikke stort de har hver gang har det kommet noe i veien. At ham i oppgjøret som kommer. Zeidler har fått ut av ham. Larre var sjef for avsnitt han fortsatt lever, er et under. Skal han vært leirkommandant på Grini siden vå­ 1 i den militære delen av Milorg i Oslo, dø her i dag, nå da det snart er over? ren 1942. Etter krigen skal han bli tiltalt

42 / Den 31. mars fyller Erik Sture Larre 100 år. Han er født få uker etter at Norges Naturvernforbund ble stiftet. I dag er han æresmedlem i Naturvern- forbundet i Oslo og Akershus på grunn av sin enestående innsats for Oslomarka. Foto: Tor Bjarne Christensen

Erik Sture Larre (99) er markagrensas far Ble naturverner i Gestapos fengsel

for brutal behandling av fangene og bli – Ingen senil hundreåring Wentzel og Salicath, og i trappa opp til dømt til livstid i fengsel. Men nå står han Natur & miljø møter ham hjemme i den annen etasje står det en rustning, blank­ her. Larre sier lite, lover ingenting, håper herskapelige boligen på Frogner i Oslo. pusset og i full størrelse. Kontrasten til Zeidler ikke skal gjøre noe. – Dere kommer fem minutter for tid­ cella på Grini kunne knapt vært større. – Til slutt sa han at jeg kunne få lov til lig, sier han og fører oss inn i stua der – Først av alt vil jeg si at det ikke er å ta med meg sakene mine og gå ut i lei­ store bokhyller dekker det meste av veg­ noen senil hundreåring dere snakker ren. Sakene! Det var ikke stort. Jeg hadde gene. Midt i rommet står en peis med med, sier Larre. bare de klærne jeg gikk i og et lommetør­ en peishylle overfylt av lysestaker, begre Den 31. mars fyller han 100 år. Larre kle som det bare var ei rand igjen av, for­ og pokaler, alt sammen i sølv, dekorert er født måneden etter at Norges Natur­ teller Larre. med border og utpregninger. På veggene vernforbund ble stiftet. I dag er han æres­ henger bilder av Munch, Aulie, Munthe, medlem i Naturvernforbundet i Oslo og

/ 43 Naturvernforbundet 100 år PORTRETT

Akershus på grunn av sin enestående inn­ sats for Oslomarka. Helt siden han slapp ut av nazistenes fangenskap har han job­ bet for å bevare de unike skogområdene rundt hovedstaden. Han var utmagret og pint, men det var ingen slagen mann som spaserte ut av Grini 8. mai 1945. Og med seg hadde han noen klare mål.

Tortur, slag og spark – Jeg satt på enecelle uten lufting, uten bading, uten lesetillatelse, uten brev el­ ler kontakt med andre. Jeg lå tidvis med håndjern på bena og hendene i håndjern på ryggen. De tok det av meg en halvti­ mes tid om morgenen. Der lå jeg og gjorde i buksa og pisset i buksa. Da jeg kom ut hadde jeg ligget på gulvet ett års tid. Jeg var ikke ute av cella hele det siste året. Da veide jeg bare 48 kilo. Tennene dan­ set rundt i munnen på meg, og jeg hadde skjørbuk, forteller Larre. Han tar seg god tid. Forteller alt i tur og orden. med fjelltopper. Så tok jeg salmevers. Til gledene jeg hadde hatt, for at andre kunne – Den første tiden var jeg bare opptatt å begynne med kunne jeg bare ei linje her oppleve det samme, sier Larre. av neste forhør. Jeg var med i tretti skjer­ og der, men de kom etter hvert. «Vår Gud pede avhør med Gestapo. han er så fast en borg, han er mitt skjold Møtte Gerhardsen – Skjerpede avhør, hva betyr det? og verge …» Jeg kan bare huske at jeg had­ Larre følger ustøtt med leirkommandant – Det betyr at jeg ble utsatt for vold. de vært i kirken to ganger, likevel klarte Zeidler ut av cella. For første gang på ett Slag og spark. Jeg ble også utsatt for tor­ jeg å hoste opp førti salmer! år er han ute i frisk luft. Det er en utrolig tur. De drev på med tærne mine og satt på følelse. meg benklemmer, blant annet. Etterhvert – Ville skyte meg fri – Zeidler spurte meg om hvor jeg ville lærte jeg meg å besvime og slapp unna en Larre fortsetter sin beretning. Å intervjue sitte. Jeg ba om å bli plassert i brakke åtte, del på den måten. Jeg hadde fått dødsdom ham er som å slå opp i en bok, et leksikon. for jeg hadde hørt at der satt det mange av tyskerne, men den ble aldri eksekvert Han husker navn, datoer, hva folk sa, bak­ intellektuelle. Jeg hadde en svoger der og­ fordi de trodde jeg satt på mer enn de had­ grunn og forhistorie. En telefon ringer. så. Der satt også Einar Gerhardsen. Han de fått ut av meg. Og det gjorde jeg også, Det er sønnen, men han bryter ham av, ble oppnevnt til min oppasser. Og så satt forteller Larre, og ansiktet sprekker opp i selv om sønnen har viktige ting på hjertet. vi der og spiste på kjøkkenet, Einar og jeg, et gutteaktig smil. For det Larre har på hjertet i dag, det stik­ forteller Larre. ker dypt. Og han vil ikke avbrytes. Og utenfor leiren kapitulerer Tyskland. Vår Gud han er så fast en borg – Jeg hadde rømningsplaner, jeg ville Krigen er over. Den 8. mai stiller fangene Etterhvert avtok avhørene og Larre ble lig­ rive til meg et maskingevær og skyte meg til en siste oppstilling på appellplassen. gende i cella, dag etter dag. Tid er noe han fri. Jeg er ganske god til å skyte. Dette Larre er fri, og Einar Gerhardsen har et har nok av, men tid er også noe han kan hadde jeg planlagt og studert til minste land å ta over. miste, når som helst. Livet forstås bak­ detalj. Så var jeg ferdig med det, og jeg lengs, men må leves forlengs. Og fra der tenkte «kanskje jeg overlever!» Men hva Oslomarkas Friluftsråd Larre satt tydet alt på at han skulle miste skulle jeg beskjeftige meg med? Da krigen var over, snudde lykken for det. Hver gang det kom noen i gangen, var Larre ble tidlig tatt med ut i Oslomarka Larre. I august 1945 traff han statsminis­ det som hjertet skulle stanse. Var det hans av faren. Som 11-åring ble han speider og ter Gerhardsen tilfeldig på Løvebakken. tur nå? Kom de for å hente ham? Men siden startet han med orientering. Han Arbeiderpartiet trengte en jurist, og Ger­ ukene og månedene gikk, og han levde trålte skogene på kryss og tvers. Ingen telt, hardsen ansatte Larre, der og da. Det viste fortsatt. Dag etter dag. ingen sovepose. Det eneste han trengte var seg at et advokatkontor var blitt ledig, for­ – Jeg satt på den cella. Da forhørene en møllpose, som han fylte med granbar. di Gustav Sjaastad nylig var blitt advokat avtok, fikk jeg tid til å begynne å tenke på – Så fant jeg ut at det jeg hadde hatt for LO, og Gerhardsen ordnet det slik at noe annet. Jeg begynte å resymere hva mest glede av, det var friluftsliv. Det var Larre fikk overta kontoret. jeg visste om lengden på elver, både nor­ alle turene i marka. Det var da jeg be­ – Ved at du er jurist for oss blir du med ske og utenlandske. Deretter begynte jeg stemte jeg meg for å gjøre en innsats for i oppbygningen av landet, sa Gerhardsen.

44 / Erik Sture Larre med planene om utvidelse av Frognerseteren Friluftssenter, som drives av en stiftelse han står bak. Foto: Tor Bjarne Christensen

Grini, 8. mai 1945. Siste oppstilling på nazistenes appellplass, før Erik Sture Larre og de andre fangene sendes hjem i busser. Foto: NTB/Scanpix

Stangfamilien hadde hatt det advokatkon­ lom hverdagsliv og eventyr. Allerede året senter, som drives av Erik Sture Larres toret. Det er den eldste juristpraksisen i før loven ble vedtatt, startet Larre. Kilo­ stiftelse til friluftslivets fremme. Nå skal Norge, den går helt tilbake til 1828, og den meter etter kilometer, over åser og ned i stedet utvides med et biologisk senter og driver jeg i dag sammen med min sønn, daler, gjennom skog og mark, i 19 kom­ tursti ned i eventyrskogen i Lulledalen. forteller Larre. muner og fem fylker, gikk han. Han gjorde Alt dette skulle Larre ha visst, da han lå Landet skal bygges, og Larre har nok det alene, og han trakk grensa utelukken­ fastspent på gulvet i Gestapos celle på Gri­ å gjøre. Men han har ikke glemt løftet fra de av naturhensyn. ni. Da var det murer og lenker, nå er det cella på Grini. En dag ser han en artikkel – Det er mitt forslag som stort sett lig­ alderen som hindrer ham i å gå innover i om Oslomarkas Friluftsråd. Foreningen ger til grunn for markagrensa slik den er i skogene. Men ingenting, hverken fengsel var akkurat det Larre lette etter, en mu­ dag. Men vi var mange som jobbet for vern eller tid, kan slukke naturgleden i ham, lighet til å jobbe for Oslomarka. Fra 1945 av marka på den tiden, forteller Larre. ikke så lenge han lever. til 1965 huset han foreningen på sitt eget – For meg har dette vært en del av li­ kontor. Deretter fungerte han som leder Ingenting kan slukke gleden vet mitt. Jeg har gledet meg til søndager frem til 1987, og etter det har han vært Siden har Larre vært med og forsvart mar­ og dager jeg kunne gå dit. Jeg er veldig ordfører. Noe han fortsatt er, i en alder av kagrensa med nebb og klør. Sterke krefter opptatt, men jeg var oppe på Frognerse­ 99 år. har presset på for å bygge seg inn i sko­ teren Friluftssenter i høst. Da satt jeg der, – Jeg har jobbet for Oslomarka i fri­ gene rundt Oslo, men de har ikke vunnet ute på balkongen, i timevis og bare glante. luftsrådet siden 1945, forteller Larre. frem. Markagrensa står, akkurat der Larre Jeg gjorde ingen verdens ting. Jeg snak­ gikk den opp i 1964. De siste årene har ket ikke med noen. Jeg bare satt der – og Markagrensas far han jobbet med Frognerseteren Frilufts­ nøt det. – Den første tiden var problemet at vi ikke hadde noen lovbestemmelse for å verne større områder. Du kunne frede fugler og Kjære Natur og Voksen. Dere er en sprek jubilant! Vi i Na- planter, men det var ganske enkelt umulig tur og Ungdom er stolte over å ha en så flott moderorga- å frede ei hel mark. Jeg var jo jurist, glad nisasjon, og vi er stolte over å ha en så bra organisasjon å i marka, hadde mange politiske kontakter sende våre medlemmer til når de passerer 25-årsgrensa og og jobbet hele tiden for å finne muligheter. blir voksne. Vi heier på dere, og satser på at dere blir enda Jeg presset stadig på. I 1965 fikk vi en ny sprekere i året som kommer. Vi lover å stå på med dere plan- og bygningslov, og der fikk vi puttet for å sikre rene fjorder, stoppe tapet av naturmangfold og ta knekken på klimaendringene. Det gjør vi best sammen. inn de helt nødvendige bestemmelsene. Godt jubileum! Det var et gjennombrudd for vern av norsk natur, forteller Larre. Arnstein Vestre Og med den nye loven var grunnen re­ Leder, Natur og Ungdom

det for ei grense mellom by og skog, mel­ Fo t o: L in e Lø nning /N atur o g U ngd m

/ 45 Du får rabatt ved kjøp av varer i medlemsbutikken og støtter Naturvernforbundet!

Medlemsbutikken www.naturvernbutikken.no Earth Positive t-skjorte Vi har jubileum i år Produsert i 100% sertifisert økologisk bomull. L . Størrelse I den sammenheng har vi på et X-small – Xlarge. utvalg av våre produkter jubileumslogo. Alle produktene kan også leveres med vanlig logo om Medlem dette er ønskelig. Ikke-medlem 165,- 141,50,- Se noe av sortimentet her, andre produkter finnes på www.naturvernbutikken.no

Merinoullhals Medlem Deilig, myk ullhals laget for å holde hals og hode varmt på de kaldeste dager. Merinoull puster godt, holder varmen selv i fuktig 215,- tilstand og tørker raskt. Halsen leveres med Naturvernforbundet sin Ikke-medlem 250,- jubileumslogo. Kommer i fargene rosa, blå og sort.

Mikrofiber håndkle En meget praktisk klut/lite håndkle i ultrafin mikrofiber som er praktisk å ta med på turer i skog og mark, fiske, golf, sykling,

Medlem klatring etc. Kluten er 40x40 cm og festet til en liten pose som 189,- du kan henge opp med kara- Ikke-medlem 220,- binkrok. Den har en helt spesiell Bordbrikker, sett av fire evne til å suge til seg fuktighet. Pakketilbud på bordbrikker ved kjøp av dette settet med Sort pose og grå klut. Antibakte- Medlem bordbrikkene “Sjøfugl”, “Fugl”, “Fisk”, “Småfugl”. rielt behandlet. Brikkene er en fin og morsom inngangsport for å gjøre seg Naturvernforbundet sin 111,50 kjent med mangfoldet av arter dyr, fisk, fugl i norsk natur. jubileumslogo på kluten. Ikke-medlem 130,-

Se flere flotte produkter på vår medlemsbutikk: www.naturvernbutikken.no Medlem Medlem Medlem 275,- 451,- 258,-

Dagstursekk Ikke-medlem 320,- PC sekk Ikke-medlem 525,- Sykkelsekk Ikke-medlem 300,- Tøff dagstursekk med 3 rom, samt utvendige PC-sekk med god polstring i rygg og bæ- PC-sekk med god polstring i rygg og bæ- flaskelommer på hver side. Kraftig polstring restropper. 2 store rom og frontlomme. Polstret restropper. 2 store rom og frontlomme. Polstret med god ventilasjon i rygg, samt justerbar PC-rom med sideinngang. Lomme til CD/mp3, PC-rom med sideinngang. Lomme til CD/mp3, bryststropp og kompresjonsstropper på hver separat regntrekk. Passer like godt på kontoret, separat regntrekk. Passer like godt på kontoret, side. Reflekser foran og bak. 30 års garanti. på skolen som på tur i skogen. 30 års garanti. på skolen som på tur i skogen. 30 års garanti.

Medlem Medlem Medlem 301,- 233,- 353,-

Ikke-medlem 350,- Ikke-medlem 270,- Ikke-medlem 410,- Vaffeljern Bålkjele 1,5 l Mat-termos 2,0 l Ta med i sekken på tur. Brukes over flamme. Rustfritt stål med kobberbelagt bunn. Håndtak Eagle mattermos for tur og villmark. Stor diameter Lett aluminium og hendig i bruk. Vekt 600 gr. som er perfekt over bål. God helletut. for varm/kald mat. Leveres i stålfarge.

Medlem 103,- BESTILLING Porto ogGrønn ekspedisjonsgebyer pms 362 95,- ved kupongbestilling. Ikke-medlem 120,- VENNLIGST OPPGI TELEFONNUMMER FOR POSTENS SPORING AV PAKKEN.

Vennligst bruk blokkbokstaver. Eco shoppingveske

Eco pvc fri shoppingveske med glidelås og lange FORNAVN ETTERNAVN bærehåndtak. Vesken har innvendig lomme med glidelås. Format: 40 x 16 x 36 cm. Vesken leveres ADRESSE med Naturvernforbundet sin jubileumslogo trykket POSTNR POSTSTED på siden. Kommer i fargene grønn og blå.

E-POST(valgfritt) / TLF MEDLEM JA NEI

Medlem Ønsker å bli medlem (Hovedmedlemskap er kr 200,- første år og kr 390,- de resterende år.)

103,- ANTALL VARENAVN FARGE STR

Ikke-medlem 120,- ANTALL VARENAVN FARGE STR Bomullsnett Organisk Fashion ANTALL VARENAVN FARGE STR

bomulls nett i ANTALL VARENAVN FARGE STR økologisk bomull. Leveres med Ønsker ikke jubileumslogo. (Varene leveres med vanlig logo.) Naturvernforbundet sin jubileumslogo trykket på Sendes til Aksess & Daylight AS, Verpetveien 30, 1540 Vestby. siden. Kommer i fargene svart, hvit og grønn. Kundetelefon: 940 02 300. Nettbutikk: www.naturvernbutikken.no

Se flere flotte produkter på vår medlemsbutikk: www.naturvernbutikken.no Naturvernforbundet 100 år Internasjonalt Fra Kola til Mosambik Det startet med prosjekter for å stoppe svovelforurensning fra Russland og måle sur nedbør. Nå bidrar Naturvernforbundet til å bygge sterke miljøorganisasjoner i over 20 land.

Tekst: Kristian Skjellum Aas sen (i dag redaktør i Barents Observer) og nedbør i mange land for å se sammenhen­ [email protected] Yngvild Lorentzen. Etter en tid henvendte gen mellom industriutslipp, vindretning Sør-Varanger seg til Naturvernforbundet og forsuring. Dette var på 1980-tallet, før Dag Arne Høystad og Yngvild Lorent­ sentralt, og spurte om de kunne videreføre Storbritannia anerkjente at deres utslipp zen har vært med på Naturvernforbun­ prosjektet. Det ble starten på internasjonal hadde noen sammenheng med sur nedbør dets internasjonale eventyr siden starten. avdeling, sier Høystad. i Norge. Lorentzen er i dag leder for internasjonal – Senere ble dette til et skoleprosjekt avdeling, som har utviklet seg til en profe­ Utvidet med tv-aksjon med klima som motivasjon og energis­ sjonell avdeling med stor stab, prosjekter Etter hvert ville man utvide arbeidsområ­ paring som metode. Per i dag er det over i et tjuetalls land og en omsetning på over det for satsingen i Russland, og arbeidet 300 000 elever i 15 land som er med på 30 millioner kroner årlig. Alt er eksternt spredte seg til Karelen og St. Petersburg, prosjektet SPARE, som startet i 1996, sier finansiert, og kommer dermed i tillegg til og videre til resten av Russland og andre Lorentzen. Naturvernforbundets arbeid i Norge. tidligere sovjetrepublikker. I dag har in­ Prosjektet har blitt tilpasset områdene ternasjonal avdeling virksomhet i alle tid­ der det gjennomføres. SPARE var opprin­ Russland og skoleprosjekt ligere sovjetstater, unntatt Baltikum og nelig laget for land som sløste med energi, – Internasjonal avdeling har to utspring, Turkmenistan. I tillegg drives det enten men det er ikke problemet på bygda i Sen­ Russlandsprosjektet og skoleprosjektene. direkte prosjektvirksomhet og/eller sam­ tral-Asia, forklarer Høystad. Russlandsprosjektet kom i stand i 1989, arbeid med lokale miljøvernere i Roma­ – I Tadsjikistan, der mange bor høyt da man fikk kontakt med de som skulle bli nia, Bulgaria, Nigeria, Ghana, Togo, Benin, til fjells og energiforsyningen stoppet helt kimen til miljøorganisasjonen GAIA. Na­ Burkina Faso, Elfenbenskysten, Uganda, opp etter Sovjetunionens sammenbrudd, turvernforbundet i Sør-Varanger søkte og Mosambik og Sør-Afrika. måtte vi finne på noe annet. Vi så at mye fikk pengestøtte for å hjelpe til med å byg­ – Tv-aksjonen i 1996 var spesielt viktig kunne gjøres med enkle tiltak. En skole ge opp russiske miljøorganisasjoner. Ideen for å få arbeidet spredd til nye områder, som får etterisolert vegger og vinduer kan var å bygge press i Russland for å redusere forteller Høystad. få en innendørs temperaturøkning på 10 forurensningen fra verket i Nikel, som fort­ grader på vinteren. Det gjør mye både for satt er den største kilden til svovelforu­ Enormt skoleprosjekt energieffektivitet, trivsel og læringsmiljø, rensning til Norge. Naturvernforbundet Den andre spiren til dagens internasjo­ og bidrar til å gi våre partnerorganisasjo­ i Sør-Varanger hadde ikke folk til å gjøre nale avdeling var prosjektet Air Pollution ner kompetanse og påvirkningsmuligheter, jobben alene, og engasjerte Thomas Nil­ Project Europe, der skolebarn målte sur forklarer Høystad.

Workshop om isolasjon i Russland på 1990-tallet. Bygging av isolert drivhus i fjellregionen Pamir i Tadsjikistan. Foto: Dag Arne Høystad Foto: Internasjonal avdeling

48 / Vindmøllen i Murmansk. Foto: Maya Shelkovnikova

Vindmølle til besvær I 2001 fikk Naturvernforbundet, i samarbeid med miljøorganisasjonen Gaia og Norsk Vind Energi, bygd ei vindmølle i Murmansk. Den skulle være starten på et vindkrafteventyr på Kola, men uklart regelverk, korrupsjonsmistanker og mangel på mulighet for å selge kraften til nettet gjør at vindmøllen akkurat nå bare produserer strøm til ett hotell. Håpet er imidlertid at vindmøllen skal bidra til satsing på fornybar energi i det ellers så fossilavhengige Russland.

Stor vekst i Afrika sjon som påvirker i klimaspørsmål, beret­ stort samarbeid mellom sivilsamfunn og I 2006 ble Naturvernforbundet kontaktet ter Lorentzen. myndigheter. I tillegg er SPARE-prosjektet av ei norsk jente som arbeidet som frivil­ veldig populært der, sier Lorentzen. lig for den togolesiske organisasjonen JVE. Kobling til Norge Nå arbeider internasjonal avdeling med Lorentzen og Høystad forsto at mange av Det går ikke like bra i alle land. Usbekistan å koble Naturvernforbundets nasjonale og erfaringene fra prosjektene i østerled kun­ er et eksempel på et land der det er veldig internasjonale arbeid, spesielt når det gjel­ ne overføres til Afrika. Fra starten med tungt å drive med frivillig miljøarbeid, og i der oljesaker. Kampanjen «Keep the oil in bygging av effektive solovner i 2006 har Turkmenistan måtte de gi opp. the soil» (Hold oljen i bakken) i Nigeria prosjektene i Afrika hatt en voldsom vekst. – Dette er land langt nede på utvi­ samarbeider nå med Naturvernforbundet I dag samarbeider Naturvernforbundet klingsindeksen med ekstremt korrupt sty­ om å holde Lofoten, Vesterålen og Senja med flere organisasjoner både innenfor og resett. Men enkelte steder fungerer det oljefritt. Dette styrker begges kamp, mener utenfor det internasjonale nettverket Fri­ likevel. I Hviterussland har vi etablert et Lorentzen. ends of the Earth. JVE har vokst til å bli et stort, internasjonalt afrikansk ungdoms­ Gratulerer med 100 år! Takket være miljøbevegelsen kjenner ikke miljønettverk. ungene våre ord som sur nedbør, tønnegraving og tynt ozonlag. – Der, som i øst, etablerer vi oss ikke Villaksen er tilbake på Sørlandet, mange vassdrag fredet og som Naturvernforbundet, men inngår Lofoten-Vesterålen uten oljeboring. Det er all grunn til å feire! samarbeid med lokale miljøvernere. De Men: Store globale utfordringer som klima og artsmangfold fleste landene vi arbeider i har vanskelige gjenstår. Samtidig må fattigdom avskaffes. Miljø og utvikling må smelte sammen! Uten Naturvernforbundet ville ikke Norge startet styresett og store miljøutfordringer, noe det banebrytende regnskogsprogrammet som viser at vi kan som gjør det vanskelig for lokale miljøor­ verne skog og skape utvikling samtidig. Vi trenger flere nye ideer! ganisasjoner å nå gjennom. Derfor tren­ Feir med glede og stolthet og kast dere så i kalosjene igjen! ger de støtte. Men det er fremgang. Blant annet i Russland har organisasjonen SEU Erik Solheim Tidligere miljø- og utviklingsminister

klart å danne en representativ organisa­ Fo t o: OE CD

/ 49 Naturvernforbundet 100 år Vestfold Grønnsaksrevolusjon i Vestfold I Vestfold kan seksti andelseiere hente sine egne økologiske grønnsaker rett fra gården. Hvis Naturvernforbundet i Vestfold lykkes, er dette bare begynnelsen. Det skal bli mange, mange flere.

Tekst: Tor Bjarne Christensen Fakta [email protected] Naturvernforbundet i Vestfold – Det var en gutt som lurte på hvorfor vi skulle putte gulrøttene ned i jorda. Man Jobber nå med Historie kan jo bare dra til butikken og kjøpe dem ■■ Vern av våtmarker; Presterødkilen Stiftet: 1. januar 1971, Vestfold Naturvern der, forteller Lone Charlotte Haugland, (vernet 1969) og Ilene (vernet 1981) Første leder: Bjørn Thuv, adjunkt som leder prosjektet for andelsgårder i ■■ Nei til oljekraftverk og gasskraftverk på Viktige saker: Naturvernforbundet i Vestfold. Slagentangen ■■ Vern av våtmarker; Presterødkilen – Det får meg til å tenke at slike gårder ■■ Motstand mot utbygging E18 i nordre (vernet 1969) og Ilene (vernet 1981) har en viktig pedagogisk funksjon. Her Vestfold, samferdsel ■■ Nei til oljekraftverk og gasskraftverk på kan vi finne tilbake til våre gamle tradi­ ■■ Forurensning og miljøgifter; Sande- Slagentangen sjoner med dyrking og selvberging, sier bukta, Horten havn, Langøya, Sande- ■■ Motstand mot utbygging av E18 i Haugland. fjordsfjorden, Tjøme m.fl, renere vann i nordre Vestfold, samferdsel Oslofjorden ■■ Forurensning og miljøgifter; Sande- – Stor interesse ■■ Jordvern bukta, Horten havn, Langøya, Sande- ■■ Arealplaner fjordsfjorden, Tjøme m.fl, renere vann i I det gamle inkariket var det vanlig at folk ■■ Naturgledearrangementer Oslofjorden dro til et allment område på en bestemt ■■ Jordvern dag og dyrket jorda i fellesskap. Her til Nøkkelinfo ■■ Arealplaner lands har landsbyer og storfamilier i pe­ Antall lokallag: 4 ■■ Naturgledearrangementer rioder drevet jordstykker i fellesskap. I Leder: Øyvind Johnsen Vestfold satser nå Naturvernforbundet på E-post: [email protected] andelsgårder, hvor folk kjøper andeler i gårdens produksjon av grønnsaker. – Andelseiere får i begynnelsen av se­ songen delta i planleggingen sammen med gården for å bestemme hva slags teller Haugland. et nytt andelslandbruk i Sandefjord nå. grønnsaker som skal dyrkes. På den­ Én gård er allerede i gang, og flere er Bare i løpet av to uker fikk Facebook-si­ ne måten får man mat med «bondens på trappene. Hvis det går som fylkeslaget den over 200 følgere. Vi trenger ikke å ansikt». Og bonden får vite hvem han håper, kan det snart bli vanlig å være an­ bruke penger på å markedsføre dette, sier dyrker maten til, så han legger ekstra delsbonde i Vestfold. Haugland. kjærlighet og omtanke i jobben sin, for­ – Det er stor interesse. Vi starter opp Startet i Japan Den moderne formen for andelsbruk ble startet i Japan på 1960-tallet. Folk så at Gratulerer med dagen! På vegne av Utdanningsforbundet vil jordbruket ble industrialisert og at bru­ eg takke for godt samarbeid om klimaprisen, som vi saman ken av sprøytemidler økte. De ønsket seg delar ut til skular og barnehagar som har utmerkt seg med godt arbeid knytt til klima og miljø. For organisasjonen vår har rene matvarer og kjøpte dem direkte fra dette samarbeidet gitt ny kunnskap og styrka engasjement. bonden. I Sveits og Tyskland ble det også Våre organisasjonar har felles sak i mangt og mykje. Natur og startet andelsbruk på denne tiden. I USA utdanning er nøkkelen til ei god framtid for oss alle. er ordningen utbredt, med rundt 12 000 registrerte gårder i 2007, og det finnes Ragnhild Lied også mange slike gårder i Storbritannia leiar i Utdanningsforbundet og Canada. I Norge har vi ikke kommet like langt. Her er det 9 andelsbruk, men

f o t o: To m Egil Je ns e n Haugland tror det vil bli langt flere.

50 / Grønnsaksrevolusjon i Vestfold – Det er et stort potensial i dette. Folk har blitt mer bevisste på hvor maten kommer fra, at den er kortreist og produ­ sert økologisk, sier Haugland, som selv er andelsbonde og vegetarianer.

Henter ferske grønnsaker I Vestfold var Holt gård i Undrumsdal først ut i prosjektet, men Virgenes gård i Lågendalen fantes i fylket fra før av. På Holt har seksti andelseiere kjøpt en del av gårdens grønnsaksproduksjon. De deler avlingen mellom seg, og drar og henter ferske grønnsaker på gården fra august og utover høsten, så lenge beholdnin­ gen varer. Det er også en del på lager i en jordkjeller, som poteter, gulrot, kålrabi, rødbeter, løk og purre. De som ønsker det, kan være med på dugnad. Holt gård er besøksgård med husdyr, kafé, baker­ ovn, arrangementer og aktiviteter i natu­ ren. Å komme hit er svært populært for store og små andelseiere. På Holt gård i Vestfold har seksti andelshavere kjøpt hele grønnsaksavlingen til bonde Roar – Man drar gjerne til gården hver 14. Lefsaker. Det gir dem ferske økologiske grønnsaker, nok til mange måneders forbruk. Foto: Lone Charlotte Haugland dag. For meg som vegetarianer har det vært helt herlig. På Holt gård kunne jeg få hele sortimentet; poteter, gulrøtter, løk, rødbeter, agurk, neper, salat, bondebøn­ Vernet viktige våtmarker Nei til E18 ner, sukkererter, fennikel, mangold, purre, squash, hokkaido-gresskar, kålrot, tomat, En lang rekke våtmarker er vernet et- Mye matjord og flott skognatur ter press fra naturvernere i Vestfold. kunne vært spart om naturvernerne svartrot og grønnkål, alt sammen helt To av de mest verdifulle finner vi ved i Vestfold hadde fått bestemme hvor ferskt. Jeg kunne bare gå rett forbi grønn­ Tønsberg; Presterødkilen og Ilene E 18 skulle gå i nordfylket. I perioden saksdisken på Rema i flere måneder. Det våtmarkssystem. Her finnes tilnær- fra 1989 til 1994 kjempet Natur- var en veldig god følelse, sier Haugland. met urørte våtmarker av stor verdi vernforbundet for å legge veien i en som rasteplass for fugler på trekk vår alternativ trasé langs jernbanelinjen, Ønsker fem andelsgårder og høst med et rikt fugleliv, som er noe som ville gitt en kortere og bil- Prosjektet ble startet i fjor og er tildelt vernet etter Ramsar-konvensjonen ligere vei. Flere demonstrasjoner og bygdeutviklingsmidler fra Fylkesmannen for våtmarker. aksjoner ble gjennomført. i Vestfold. Nå søker Naturvernforbundet i Vestfold om tilleggsmidler til å videreføre prosjektet. Målet er at det skal etableres Et bærende prinsipp for bønder verden over er at jorda man dyrker fem andelsgårder i fylket i løpet av tre år. skal leveres i like god eller i bedre stand enn da man overtok den. I år blir Sverdstad gård i Sandefjord med Prinsippet om å forvalte naturen godt for fremtidens generasjoner i ordningen, og Haugland er i samtaler er dessverre ikke lenger bærende i vår tid. Utviklingsfondet takker med ytterligere tre gårder. Naturvernforbundet for å være en utrettelig beskytter av miljøet og – Det er et veldig godt miljø på vår gård. naturens fremtid, både i Norge og internasjonalt. Sammen har Ut- Vi finner det beste av grønnsaker, men også viklingsfondet og Naturvernforbundet jobbet for økt fokus på miljø det beste hos hverandre. Det er et par styk­ i norsk bistand og vi har vært fødselshjelpere for Regnskogfondet. ker som har slitt med depresjon. De fant Vi gratulerer den unge 100-åringen hjertelig med jubileet! stor hjelp i å kunne gå ut i åkeren, grave litt Kari Helene Partapuoli i jorda og se ting vokse. Det var rett og slett Daglig leder Utviklingsfondet

som medisin for dem, sier Haugland. Fo t o: J uli e L und ill s æ r

/ 51 Et av verdens mest forurensede­ steder Massive utslipp av miljøgifter gjorde Grenland til et av verdens mest forurensede steder. Fortsatt kan du ikke spise fisken her, men det kunne vært langt verre om ikke Naturvernforbundet tok saken på 1970-tallet.

Tekst: Tor Bjarne Christensen Noe må vi leve av, mente de, forteller Leif for utslippene til luft. Han husker godt da [email protected] Stige i Naturvernforbundet i Telemark. det hele startet. På 1970-tallet jobbet han med luftmå­ – Det begynte da de skulle etablere pe­ Dioksiner, klorforbindelser og tungmetal­ linger i Grenland i et offentlig organ som trokjemibedriftene i Bamble. Det var stor ler. PCB, kvikksølv og PFAS. Listen over ble opprettet på grunn av bekymringer motstand, for Grenland var et industri­ giftige stoffer som er sluppet ut i luft og sjø i nedre Telemark er lang og vond. Så vond at Frierfjorden var en av verdens Stanset Petter Stordalens hyttepalass mest forurensede fjorder. Da Naturvern­ forbundet begynte å jobbe med saken på En skogsbilvei og bygging av et – De siste årene har vi prioritert å jobbe 1970-tallet, var det knapt noen begrens­ hyttepalass i et landskapsvernom- med areal- og forvalntingsplaner, forteller Tormod Svartdal, leder i Naturvernfor- ninger på utslippene. Farlige miljøgifter råde er stanset takket være Natur- bundet i Telemark. ble sluppet rett ut – urenset – i fjorden, i vernforbundet i Telemark. Forvaltningsplanene for Brattfjell-Vin- lufta og på land. Fylkeslaget har greid å stanse byggingen deggen og Hardangervidda har stått høyt av en skogsbilvei inn i Brattfjell-Vindeg- opp på fylkeslagets saksliste. Vekket folk gen landskapsvernområde. De har også – I Telemark er det sterke krefter som – Naturvernforbundet i Telemark kana­ stukket kjepper i hjulene for finansman- hele tiden skal uthule vernet. Der har vi liserte en motstand og bidro til en opp­ nen Petter Stordalen, da han forsøkte å vært veldig aktive, og vi har vunnet gjen- våkning om forurensningen i Grenland. bygge hyttepalass i det samme verne- nom med vårt syn flere ganger, forteller Det var mange som forsvarte industrien området. Svartdal. og mente at vi måtte godta forurensning.

52 / Herøya industripark i Grenland. Etter at Norsk Hydro etablerte Naturvernforbundet 100 år seg her i 1928 har store mengder miljøgifter blitt sluppet ut. Selv om dagens utslipp er få, plages fortsatt Grenlandsfjordene Telemark av gamle miljøsynder. Foto: Gunnstein Lye

område allerede. Nok er nok, mente man­ Fakta ge. Naturvernforbundet i Telemark ble opprettet på denne saken, forteller Stige. Naturvernforbundet i Telemark

Torsken stinket lut Jobber nå med Viktige saker: Herøya Industripark ble etablert av Norsk ■■ Biologisk mangfold ■■ Lytingsdalen naturreservat (vernet Hydro allerede i 1928. Her var det pro­ ■■ Bærekraftig utbygging 1989, midlertidig vern 1978) duksjon av gjødsel, magnesium og ferro­ ■■ Energi ■■ Vannkraft legering, og i Brevik produserte Norcem ■■ Forurensning ■■ Forurensning i Grenland sement. Ingen visste hvor store utslippene ■■ Miljøfyrtårn ■■ Hyttebygging i sårbar natur var, men det var ikke vanskelig å se kon­ ■■ Samferdsel ■■ Rovdyr sekvensene av dem. Luftforurensningen ■■ Skiensmarka var alvorlig, og det stinket lut og kjemika­ Nøkkelinfo ■■ Hardangervidda nasjonalpark lier av torsk fanget i Frierfjorden. Antall lokallag: 4 ■■ Brattfjell-Vindeggen landskapsvern- Naturvernforbundet greide ikke å Leder: Tormod Svartdal område ■■ Jordvern stanse kjemibedriftene i Bamble, men E-post: [email protected] ■■ Arealplaner man oppnådde noe annet. For første gang ■■ Naturgledearrangementer ble det stilt strenge krav til utslipp, ikke Historie bare ved de nye bedriftene, men også Hy­ Stiftet 9. mars 1972, Telemark Natur- og dro måtte redusere sine utslipp betrakte­ Miljøvern Første leder: Per Olav Tveita lig på Herøya. Det var ingen liten seier. – Jeg husker at jeg traff direktøren i en av petrokjemibedriftene en sankthansaf­ av miljøgifter, forteller Per-Erik Schulze. i krabbene helt nede i Kragerø som gjør ten. Han mente at Naturvernforbundet Han ble med i Natur og Ungdom i 1987, at de ikke kan spises, flere årtier etter hadde oppnådd noe vesentlig. En prosess og var selv med på flere aksjoner. Nå er at utslippene opphørte. Hele kyststripa var satt i gang. Siden skulle utslippskrav han leder i Naturvernforbundets lokallag i Telemark nedstrøms Grenland har et bli stilt over hele landet, men de kom tid­ i Kragerø. problem med dioksiner. Det viser beho­ ligere i Grenland på grunn av protestene, – Vi var ute etter det som var dumpet vet for å rydde opp i forurensningen som forteller Stige. og gravd ned ulovlig. Vi sneik oss også fortsatt ligger i sjøbunnen og på land, sier inn på fabrikkområdene om natta for å se Schulze. Aksjonisme og tønnegraving hvordan de håndterte miljøgiftene. Jeg Men situasjonen kunne vært langt mer Store utslippsreduksjoner ble gjennom­ husker godt at vi klatret opp på taket på alvorlig, om ikke noen hadde tatt tak i sa­ ført på 1970-tallet, men det var ikke lett Weifa i Kragerø. Vi pirket borti mye den ken på 1970-tallet. å se noen bedring i miljøet. Mange år­ gangen, og vi var på sporet av noe. De – Det kunne nok gått flere tiår før tier med utslipp hadde satt sine spor. På gamle syndene har vi fortsatt problemer forurensningen ble oppdaget og ryddet 1980-tallet kom Natur og Ungdom og med, forteller Schulze. opp i hvis ikke Naturvernforbundet var Bellona på banen. De førte en tøffere linje til stede og tok tak i dette så tidlig som på mot industribedriftene. Tønner ble gravd Dioksiner i fisk og skalldyr 1970-tallet, sier Schulze. opp og sivil ulydighet brukt i kampen mot Det er fortsatt kostholdsråd i Grenlands­ Og Leif Stige følger fortsatt med for forurensningen. fjordene. På grunn av høyt innhold av Naturvernforbundets fylkeslag. – Vi gravde opp tønner på fabrikker, miljøgifter advares det mot å spise fisk og – Jeg er fortsatt aktiv og opptatt av å både de som var i drift og de som var skalldyr. unngå at vi faller tilbake til gamle synder, nedlagt, for å avdekke ulovlig dumping – Det er giftige mengder av dioksiner sier Stige.

Hjarteleg til lukke med 100-årsjubileet! Som i tillegg til rovdyra. Vern den bærekraftige og kli- hundreåringar flest har de sett dykkar preg på mavenlege matproduksjonen i Noreg. Lat naturen samfunnet vårt. De har ungdomar som veks, og lage meir grøn energi! Vi må finne løysingane som støttar og utfordrar dykk. Lite tyder på at dei som trengs for å sikre våre etterkomarar ei grøn neste hundre åra vert mindre utfordrande enn dei og trygg framtid gjennom å spele på lag med som no vert markert. naturen. Klimakrisa må løysast, og naturmangfaldet Til lukke med dagen, og dei komande hundre skal takast vare på. Vi deler overordna mål, men åra! har ulike løysingar. Når de planlegg dei komande hundre åra, rår eg dykk til å ha meir omsut for Venleg helsing truga planter og småkryp i kulturlandskapen vår, Senterpartiet v/Liv Signe Navarsete. Fo t o: N y e bild r . n o

/ 53 Naturvernforbundet 100 år Vest-Agder

Bli med til Nedre Timenes Bli med til Nedre Timenes en dag i mai! Skogsområdet ligger sentralt i Kristian­ sand, mellom Drangsvannene og kjøpesenteret Sørlandsparken. Det er bare å ta bussen til Håneskrysset. Etter en kort spasertur ned gårdsveien er vi midt i en sjel­ den naturperle.

Tekst: Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Fakta [email protected] Naturvernforbundet i Vest-Agder Det er tidlig på dagen, og sola har ikke begynt å varme ennå. Fuglene holder Jobber nå med Historie konsert, og se der! Ute på enga! Ser du ■■ Samferdsel Agder Naturfredningsforening stiftet 26. revungene som leker? Best vi går en an­ ■■ Vindkraft februar 1938 nen vei, så vi ikke skremmer dem. ■■ Ulovlige naturinngrep Første leder: Distriktstollinspektør ■■ Skjøtsel av kulturlandskapet på Hær- ­Gerhard von der Lippe, Kristiansand Mangfold og dyrefôr øya i Søgne kommune Vest-Agder Naturvern stiftet 20. august Vi rusler inn i det frodige landskapet og ■■ Lokal mat (Spis Sørlandet) 1968. beundrer de gamle styvingstrærne. Før i ■■ Naturlos-turer tida ble disse trærne brukt til produksjon ■■ Beskyttelsesområder for torsk og Viktige saker: av vinterfôr til dyra. Tørre kvister og bla­ hummer i havet ■■ Vern av Mandalsvassdraget der er fin mat til sauene. Styvingstrær kan ■■ Miljøgifter og forurensning bli veldig gamle, og det er mange sjeldne Nøkkelinfo ■■ Sur nedbør ■■ Sjøfugl sopper og insekter som trives i slike trær. Antall lokallag: 4 stk (Søgne, Vennesla, Vi går opp på en liten kolle, og vasser Kristiansand og Mandal) Leder: Thorbjørn Fredriksen i liljekonvaller. Dufta er intenst vårlig. På Fylkessekretrær: Peder Johan ­Pedersen toppen av kollen blir vi stående ved en E-post: [email protected] gravhaug fra jernalderen. Bare storfolk fikk slike graver, kanskje ligger det en dronning i denne haugen? Vi blir stående enga. Vi løper etter dem med kamera pa­ favoritt er den hvite tigerspinneren: En en stund og lar tankene fly, før vi rusler rat, men må snart gi opp forsøkene på liten sommerfugl med hvite vinger og en ned til neste eng. å fotografere dem. Vi slår oss ned blant kropp med svarte og gule tigerstriper. løvetannblomstene i enga og beundrer Vi får ikke se den om dagen, for den flyr Sommerfuglparadis de raske dyra. Kanskje de driver en slags bare om natta. Men det kjennes bra å vite Aurorasommerfuglene sitter ikke stille parringsdans? at tigerspinneren bor her og har det bra. et øyeblikk. Hunnene er hvite, og han­ Nedre Timenes er et paradis for som­ Den står på lista over truede dyrearter, nene har knalloransje vingespisser. To merfugler. Her trives alt fra de store dag­ heldigvis er arten i framgang. og to flyr de rundt og rundt på den vesle sommerfuglene til unnselige møll. Min Entomologen Kai Berggren har i man­ ge år hatt lysfelle på Nedre Timenes, og undersøker nøye alt som flyr inn i fella. Naturvokterne Hittil har 1 205 forskjellige arter som­ merfugler blitt registrert her. Det vil si at Aktive og kunnskapsrike barn er fremti- barna et eierforhold til fôrautomater og halvparten av alle sommerfuglarter som dens naturvernere. Naturvernforbundet i fuglekasser, og ble opptatt av hvilke fugler er registrert i Norge, holder til i den vesle Vest-Agder har siden TV-aksjonen «Miljø som til en hver tid var der. Bare i 2008 ble skogteigen et steinkast fra Håneskrysset. for livet» i 1996 gjennomført en rekke tiltak det snekret og satt opp 100 fuglekasser. Større sommerfuglmangfold finnes knapt for å stimulere barns naturglede. Fylkes­ 83 av dem fikk raskt nye beboere som la noe sted i hele Norge. leder Thorbjørn Fredriksen har i mange til sammen 456 egg. Prosjektene er gjen- år reist rundt til barnehager og små- nomført i samarbeid med Miljøagentene/ skoleklasser og snekret fuglekasser og Blekkulfs Miljødetektiver, Grønn Hverdag, Fire tusen år gamle beskjeder fuglematere sammen med ungene. Ved TV-aksjonen, Sparebankstiftelsen DNB På et solvendt berg tar vi oss en raste­ å gjøre en del av arbeidet sammen, fikk Nor og Statkraftfondet. pause. Her gikk den unge historiestu­ denten Endre Wrånes på tur en vårdag

54 / Naturfag, gym og historie: 5. klasse på Tordenskjolds gate skole i Kristiansand var på ekskursjon til Nedre Timenes en vårdag i 2011. Blomster- kransene er av engkarse og løvetann, og midt i bildet sitter lærer Mette Namløs.

for noen år siden og fant helleristninger mors skogeiendom, og stilte seg i spissen – den eneste forekomsten i hele Kristi­ for grunneiergruppa som ville verne. Na­ ansand. Fagfolk har besøkt feltet og malt turvernforbundet i Kristiansand jobbet opp de gamle skålgropene med rødma­ for vernet blant annet ved å arrangere ling så de skal være mer synlige for oss turer og informere politikerne. Bedrif­ nålevende mennesker. Ingen vet hvilket ten Stormberg bidro også i arbeidet for budskap noen ville sende for kanskje fire naturreservat. De systematiske registre­ Fo t o: M art e Ro stv å g U lltv it -M OE tusen år siden, da skålgropene ble hogd ringene av mangfoldet på Nedre Time­ inn i fjellet. Er det solsymboler? Eller kan nes var en viktig faktor for å få området det være stjernekart? Ser ikke den ene verna. samlingen av skålgroper litt ut som Karls­ Naturreservatet er en fantastisk gave vogna? til hakkespettene og sommerfuglene. Men Stemorsblomst (Viola tricolor) og korsknapp (Glechoma hederacea). I kveldinga vender vi nesa hjemover. det er også en gave til folk flest. Turgå­ Foto fra Nedre Timenes: Øivinn Bruce Svarttrosten fløyter intenst fra toppen av ere, fotografer, hundeluftere, badere og et lindetre. Hysj! Hører du dunkingen? joggere bruker området til rekreasjon. Det er hakkespettene som jobber med å Skoleklasser, Universitetet i Agder, Agder slitere kan ha glede av mangfoldet på Ne­ hogge seg en reirplass. To sjeldne hak­ Naturmuseum, Ansgarskolen og Zoolo­ dre Timenes. Bare tanken på at musvåken kespettarter hekker på Nedre Timenes, gisk Forening bruker Nedre Timenes til flyr og tigerspinneren flagrer her i Kristi­ både hvitryggspett og dvergspett. Nebbet undervisning og opplæring. Selv sofa­ ansand er egentlig helt fantastisk. fungerer som ei lita øks, og hakkespetten har spesialtilpasset hode for å tåle den evige ristinga. Hakk-hakk-hakk-hakk! Miljøet og naturen har behov for forsvarere som Naturvernfor- bundet. Deres innsats har bidratt til at Norge fortsatt har uberørt Flere sjanser utmark. Vi skylder Naturvernforbundet en stor takk for arbeidet Og rekker du ingen tur til Nedre Timenes som er lagt ned av tusenvis av frivillige over disse hundre årene. i mai, så har du sjansen til neste år. El­ Men det gjenstår mye arbeid når det gjelder vår tids største ut- ler året etter. Eller året etter der. Nedre fordring: klimaendringene. Regjeringen er klar til å handle både Timenes skal nemlig ikke bygges ut el­ lokalt, regionalt og globalt. Som utenriksminister er jeg spesielt opptatt av det vi kan gjøre regionalt og globalt. Det vet jeg Na- ler «utvikles». Det bilbaserte kjøpesen­ turvernforbundet også er. Gratulerer så mye med 100-årsdagen! teret kan ikke utvides sørover eller legge parkeringsplasser i denne naturperlen. Børge Brende For Nedre Timenes har vært naturreser­ Utenriksminister og tidligere miljøvernminister

vat siden 2011. Endre Wrånes arvet far­ Fo t o: M. B. H aga /U e nriksd part m nt

/ 55 Naturvernforbundet 100 år Aust-Agder Da nedbøren drepte Vann ble fisketomme, og skogen ble skadet. På 1980- og 1990-tallet var sur nedbør en av de verste miljøtruslene.

Tekst: Tor Bjarne Christensen Miljøvernminister Erik [email protected] Solheim ved Tov- dalselva i Aust-Agder i 2011. Reduserte Situasjonen var dramatisk. Vann etter utslipp og kalking mot vann ble fisketomme, og de begynte å se sur nedbør har fått laksen tilbake i elvene tegn på skader i skogene. Allerede for på Sørlandet. hundre år siden var det svikt i laksefisket Foto: Klima- og miljøde- og i enkelte vann døde all fisken. Mange partementet tiår gikk uten at man forsto hvorfor, og da de skjønte at det skyldtes sur nedbør, startet en langvarig kamp mot tungin­ dustri og myndigheter på kontinentet og i Storbritannia.

Skogskader i spørretimen Naturvernforbundet i Aust-Agder var sterkt engasjert i saken. De så tydelige skader på skogen og opplevde fiskedød i i Naturvernforbundets årsmelding for virkninger på laks og innlandsfisk i innsjøer og elver. I 1985 kunne Stig Olsen 1985. Aust-Agder. Mange stedegne ørret- og i Aust-Agder Naturvern fortelle om ska­ abborstammer har dødd ut i Aust-Agder der på skog som var funnet på Sørlandet. Drepte 75 prosent av på grunn av forsuring. I 1993 var rundt 75 – Disse skadene ble av Norsk Institutt ørretbestandene prosent av ørretbestandene og 45 prosent for Skogforskning karakterisert som mu­ Verst var likevel skadene i elver og fersk­ av abborbestandene tapt eller skadd. Og­ lig forurensningsrelaterte. Aust-Agder vann. Så godt som alle vannforekomste­ så røye- og sikbestander har blitt borte, Naturverns resultater vakte stor opp­ ne i Aust-Agder har vært sterkt berørt av melder Fylkesmannens miljøvernavde­ merksomhet i media og ble tatt opp i forsuring. ling på Miljøstatus sin side for Aust-Ag­ spørretimen i Stortinget, står det å lese – Sur nedbør har hatt enorme skade­ der.

Fisken vender tilbake Fakta Forsuringen skyldtes langtransportert luftforurensning fra industri på konti­ Naturvernforbundet i Aust-Agder nentet og i Storbritannia, i hovedsak svo­ vel og nitrogenoksider. Konsekvensene i Det har ikke vært noe aktivt fylkeslag i Viktige saker: Aust-Agder var store fordi berggrunnen Aust-Agder de siste årene. ■■ Sur nedbør stort sett består av gneis og granitt, som ■■ Vern av Tovdalsvassdraget (delvis naturlig er sure. Dermed blir ikke ned­ Nøkkelinfo vernet 1993, vernet i 2009) børen så lett nøytralisert. Siden 1980 er ■ Antall lokallag: 1 ■ Vern av Årdalen (1993) svoveltilførslene til Aust-Agder halvert, ■■ Njardarheimen Kontaktperson i Aust-Agder: Stig Rubach noe som gradvis har bedret situasjonen. I ■■ Våtmarksområdet Holvika E-post: [email protected] tillegg har kalking av vassdrag bidratt til ■■ Oljeboring i Skagerrak at livet har vendt tilbake til en rekke vann Historie ■■ Vern av Nedre Tingsaker ■ og elver. Stiftet 20. november 1968, Aust-Agder ■ Rovdyr ■ – I dag er livskraftige fiskebestander til­ Naturvern ■ Samferdsel bake i mer enn 350 vann og bekker som Første leder: Kjell Bøe, journalist Inntil 1968 var fylkeslaget del av Agder for få år siden var fisketomme eller på Naturfredningsforening, stiftet 26. februar randen av å dø ut på grunn av forsuring, 1938 melder Fylkesmannens miljøvernavde­ ling.

56 / Veien videre er et felles ansvar

- vi gjenvinner batterier Nygren Design as

www.batteriretur.no Trillemarka-Rollagsfjell er Norges største skogreservat med sine 148 kvadratkilometer. Her panorama over Tråenatten. Foto: Tom Hellik Hofton

Trillemarkas pris De måtte tåle trusler og fornærmelser. Én mistet jobben, én ble skutt etter. Uten innsatsen til en liten gruppe mennesker ville trolig ikke Trillemarka blitt reddet, men det hadde en pris.

Tekst: Tor Bjarne Christensen Fakta [email protected] Naturvernforbundet i Buskerud Sigdal, Buskerud høsten 1995: Tom Hellik Hofton sitter på toppen av en Arbeider nå med Historie ås i Trillemarka. Tjueåringen har vandret ■■ Vassdrag Stiftet 5. mai 1972, Buskerud Natur- og i skogene her siden han var barn, med fis­ ■■ Forurensning Miljøvernforening kestang om sommeren og på ski om vinte­ ■■ Ulovlige fyllinger og forsøpling Første leder: Nils Chr. Bang ren. Da han først kom til de gamle skogene, ■■ Slåttekurs på Ryghsetra, Nedre Eiker hadde skogsbilveier, hyttefelt og hogstflater ■■ Rovfugl Viktige saker: ennå ikke nådd de indre delene av dalfø­ ■■ Skogvern ■■ Dagalifallene rene. Men i dag er det trafikk i dalbunnen. ■■ Vern av Hardangervidda Han kan se lastebiler kjøre innover i de Nøkkelinfo ■■ Slepetraseen i Nore og Uvdal gamle skogene. De bygger vei, for kommu­ Antall lokallag: 5 ■■ Vern av Trillemarka nen har planer om å hogge og bygge hytter, Leder: Harald Baardseth ■■ Skogvern ■ mange hytter. Andre steder spiser hogstfla­ Fylkessekretrær: Per-Øystein Klunderud ■ Vassdrag ter seg innover i gammelskogen. E-post: [email protected]

– Dette er ikke riktig – Jeg tenkte at hvis ingen gjør noe, vil enda første forslaget til et større verneområde i dersøkes med vern som mål. Da braker det et verdifullt skogområde bli omformet til et Trillemarka-Rollagsfjell til Fylkesmannen. løs. Det blir innkalt til ekstraordinært møte utarmet og kjedelig hverdagslandskap, for­ i formannskapet med én sak på dagsorden; teller Hofton. Det braker løs Engens brev til Fylkesmannen. Og Hofton skal bli blant dem som gjør Omtrent samtidig blir Øystein Engen an­ – Det ble brukt sterke ord. Jeg ble an­ aller mest. Samme høst begynner han å satt som miljøvernleder i Sigdal kommune. klaget for «angiveri» og «geriljavirksom­ gjøre biologiske registreringer i skogene. Han skal snart bli en omstridt person. På het», fordi kommunen hadde planer om å Han har kommet over et hefte fra Siste den tiden bestemte regjeringen seg for å hogge skogen i området uten innblanding Sjanse, en gruppe biologer som hadde la­ øke skogvernet i Norge, og Fylkesmannen i fra vernemyndighetene, forteller Engen. get en metode for å kartlegge skog. Det var Buskerud ba om forslag til verneområder. som å få et skattekart i hendene. Han er Engen svarer at Sigdal kommune har skog­ Langvarig strid stadig ute, og våren 1996 leverer han det eiendommer i Trillemarka, som burde un­ Og dermed var det hele i gang. Scenen er

58 / Sivøy i Svartetjennet i Trillemarka-Rollagsfjell. Foto: Tom Hellik Hofton Naturvernforbundet 100 år Buskerud

Norges største skogreservat Men hverken trusler, oppsigelser el­ ler skremmeskudd kunne hindre at Tril­ lemarka-Rollagsfjell ble Norges største skogreservat. I desember 2008 ble 148 kva­ dratkilometer med gammel, rik og variert skognatur vernet. Det ville neppe skjedd uten innsatsen fra den lille gruppen med ildsjeler i Sigdal og Naturvernforbundet i Buskerud. – Det var ubeskrivelig! Hvis man bare står på og aldri gir seg, kan faktisk fornuf­ ten og kunnskapen seire til slutt. Her er et fantastisk naturområde sikret for etter­ tiden. Det skal få utvikle seg og forbli en satt for en langvarig strid om gammelsko­ han var kommet tretti meter fra meg, fyrte «bank» for artsmangfoldet. Her kan alle gene i Trillemarka-Rollagsfjell. Skogeiere, han av to skremmeskudd med geværet sitt. oppleve et stort, ekte norsk skoglandskap, politikere, ordførere og kommuner på den Jeg så ikke hvilken retning han skjøt, men der billedkunstneren Kittelsen fant inspira­ ene siden, naturvernere, biologer, fylkes­ det var liten tvil om at budskapet var ret­ sjon til trollene sine, og der viktige deler av mann, direktorat og andre politikere på tet mot meg, sa Hofton til Natur & miljø i bygdas gamle identitet og kulturhistorie har den andre. Naturvernforbundet i Buske­ 2009. sine røtter. Det er godt å vite, sier Hofton. rud får en nøkkelrolle i kampen, og en li­ ten kjerne bestående av Engen, Hofton, Dag Kjærnet og Gjermund Andersen job­ ber systematisk. Hofton gjør biologiske re­ Hardangervidda og Dagalifallene gistreringer, og de andre følger med ute i På 1970-tallet raste kampen om Klunderud, fylkessekretær i Naturvernfor- skogene og melder fra om hogster, jobber Nord-Europas største høyfjells- bundet i Buskerud. politisk og legger strategier. slette. Hardangervidda ble den På slutten av 1980-tallet blusset Som miljøvernleder i Sigdal kommune første nasjonalparken hvor stør- striden opp igjen, da det skulle lages blir Engen svært upopulær blant vernemot­ en slepetrasé til bruk for å frakte vilt og stedelen lå på privat grunn. Det standerne. Han utsettes for personangrep fisk ned fra vidda. Saken toppet seg da kom ikke uten motstand fra grunn- og trusler, og i 2000 tar saken en drama­ Naturvernforbundet gikk til sak mot Nore eiere og andre rettighetshavere. tisk vending. og Uvdal kommune og Staten, fordi deler – Det ble ganske ille for min del, fordi av traseen var ulovlig. Det ble imidlertid Naturvernforbundet i Buskerud var med kommunens politikere vedtok å legge ned ingen rettssak, fordi kommunen godtok og kjempet for vern av Dagalifallene miljøvernlederstillingen. Det ble ikke sagt å rette opp flere av feilene som var gjort. og unik fjellnatur i mange år. Kampen Tov Sandnæs i Naturvernforbundet i direkte at jeg mistet stillingen som følge av fortsatte også etter at nasjonalparken Buskerud var sterkt engasjert i saken. mitt engasjement for Trillemarka. Den offi­ ble opprettet i 1981, da ulike interesser – Det kosta en del personlig å stå oppe sielle grunnen var dårlig økonomi, men det utfordret vernet. i denne kampen, men jeg angrer ikke på fester jeg ikke mye tillit til, forteller Engen. – Fylkeslaget ble på mange måter stif- at jeg var med. Jeg tror jeg har bidratt til tet på denne saken, forteller Per-Øystein å ta vare på naturen, sier Sandnæs. Ble skutt etter Hofton fortsetter sitt arbeid med biologis­ ke registreringer i skogene. Fylkesmannen har gitt Norsk institutt for naturforskning Jeg vil med dette overbringe mine hjerteligste gratulasjoner (NINA) i oppdrag å kartlegge store deler av til Naturvernforbundet som fyller 100 år i 2014. Naturvern- området. Hofton fortsetter arbeidet, sam­ forbundet er landets eldste natur- og miljøvernorganisasjon, menfatter det med NINAs funn og lager og har spilt en viktig rolle i samfunnsdebatten i disse årene. rapporter. For naturvernerne er han svært Dere gir stemme til deler av skaperverket som ikke kan gjøre nyttig, men grunneierne ser på ham som en det selv. KrF har alltid hatt en god dialog med Naturvernfor- fiende. Hofton har flere ubehagelige møter bundet, og ønsker å fortsette med det i 100 år til. Takk for at ute i skogen. Verst ble det i 2005, da han dere hjelper oss å utøve forvalteransvaret i praksis. ble skutt etter av en skogeier. — Mannen skjelte og smelte og sa at jeg Knut Arild Hareide bare måtte passe meg fordi det var jakt og Leder, Kristelig Folkeparti

da kunne det hende jeg ble tatt av dage. Da Fo t o: S ign e C hristin U rdal

/ 59 Naturvernforbundet 100 år Østfold

Opprør mot monstermøller Kampen mot store vindmøller har blitt den viktigste saken for Naturvernforbundet i Østfold. De har bidratt til å stanse opptil 200 meter høye vindmøller i Østfolds siste villmarker.

Tekst: Tor Bjarne Christensen Fakta [email protected]

Det startet i 2002 med Havguls søk­ Naturvernforbundet i Østfold nad om å bygge vindmøller i Vestfjella i Aremark, midt i et av Østfolds fineste Jobber nå med Historie naturområder med naturreservater og ■■ Skog, «grisehogst» og sprøyting Stiftet 25. mai 1973, da Landskapsvernet ■■ Vannmiljø i Østfold, stiftet i 1963, ble tatt opp som inngrepsfri natur, noe det er lite av i fyl­ ■■ Biologisk mangfold/ Din nabo er en kretsforening i Naturvernforbundet. ket. Over et område på 20 kvadratkilome­ drage ter ville Havgul Clean Energy plassere 54 ■■ Samferdsel Viktige saker: vindmøller med en høyde på 179 meter. ■■ Rehabilitering av oljeskadd vilt ■■ Vern av Ytre Hvaler nasjonalpark Det er over femti meter høyere enn Oslo ■■ Vindkraft (2009) Plaza. ■■ Hummer – Da startet bråket, forteller Ole Mar­ Nøkkelinfo ■■ Forurensing ved Unger fabrikker, tin Wergeland Krog, styremedlem i Na­ Leder: Øyvind Enger Fredrikstad (1985) turvernforbundet i Østfold. E-post: [email protected] ■■ Vern av myrer Antall lokallag: 5 ■■ Rovdyr Vant kamp mot vindmøller ■■ Dobbeltspor på jernbanen ■■ Vansjø, vern (1992) Fylkeslaget satte i gang det som skulle bli en langvarig strid mot vindmøllene, og den lokale motstanden vokste år for år. For det var ikke bare møllene, høyt ru­ den lokale motstandsgruppen Vestfjellas NVE sa nei vende med store fundamenter, det var Venner. – Det nytter å slåss! Da NVE sa nei til også veiene. For å kunne frakte inn og Også fra offentlig hold har motstanden konsesjon i Aremark var de trolig påvir­ sette opp de store konstruksjonene må vært stor. Fylkesmannens miljøvernav­ ket av den massive motstanden prosjektet det bygges brede veier, veier som kan tåle deling har gått imot prosjektet på grunn hadde møtt, sier Wergeland Krog. spesialtransporter på 60-80 meters leng­ av de store naturinngrepene, og i fjor sa Saken er imidlertid ikke endelig av­ de. Naturinngrepet for bygging av veier kommunestyret i Aremark nei til utbyg­ gjort ennå. Havgul har klaget på vedtaket til 54 vindmøller ville bli massivt. gingen. I mars i fjor bestemte Norges og gjort flere endringer. Antall vindmøller Fylkeslaget skrev høringsuttalelser, vassdrags- og energiverk (NVE) seg for å er redusert til 43, og møllene er trukket var i mediene, laget brosjyrer og startet avslå søknaden. lenger vekk fra naturreservatet. Klagen er

Gravde opp gifttønner I september 1985 gravde Naturvernforbundet i Østfold og Natur og Ungdom opp tønner med giftige kjemikalier deponert på området til Unger fabrikker i Fredrikstad. Etter hvert overtok Statens foru- rensningstilsyn (SFT) og politiet gravingen. Til sammen 237 fat ble avdekket, og det ble også avslørt ulovlig lagring av 1200 rustne fat på fabrikkens andre lagerområde. Innholdet, miljøskadelig og ekstremt etsende filtersyre, var i ferd med å renne ut i Glomma. «Den ulovlige nedgravingen og lagringen førte til at bedriften ble politianmeldt av så vel naturvernorganisasjonene som SFT. Aksjonen fikk stor publisitet i alle media. Den bidro også sterkt til at SFT på statsbudsjettet for 1986 fikk bevilgninger til nye stillinger på kontrollsi- den», står det i Naturvernforbundets årsmelding for 1985. Fo t o: Be ll o na

60 / nå til behandling i Olje- og energidepar­ tementet. – Endringene gjør liten forskjell. Hvis dette bygges, blir området ødelagt. Men jeg tror ikke de vil få konsesjon. Det er så stor motstand mot prosjektet, sier Werge­ land Krog.

Flere vindparker Naturvernforbundet i Østfold har også bidratt til å stanse en planlagt utbygging i Rokkefjella og Syverstadåsen i Halden, hvor de fleste grunneierne valgte å trekke seg ut av prosjektet. Hensyn til naturen og frykt for å bli sittende igjen med an­ svaret for opprydding ved en eventuell konkurs var viktige grunner. I Marker har imidlertid vindkraftsel­ skapet E.ON Vind Sverige fått konsesjon til å bygge 27 vindmøller i Høgås og Jo­ arknatten. – Etter NVEs vurdering er de samlede fordelene ved etablering av Høgås og Jo­ arknatten vindkraftverk, med nettilknyt­ ning og tilhørende infrastruktur, større Fo t o: To mmy So lb e rg enn ulempene tiltakene medfører, står det i vedtaket fra NVE. Her i Vestfjella i Østfold ville Havgul plassere 54 vindmøl- – Det kan godt hende at vindmøllene ler med en høyde på 179 her blir opp mot 225 meter høye. Jeg tror meter. Motstanden mot ikke folk har forstått hva et slikt anlegg prosjektet er stor. innebærer av inngrep. Mange tror at man setter disse møllene pent ned i blåbærlyn­ gen, og at de lett kan fjernes etterpå. Slik I Østfold har E.ON Vind Sverige også er det definitivt ikke. Vi snakker om mas­ søkt om å bygge 30-40 vindmøller i Dan­ sive inngrep. I tillegg kommer støy- og serfjella utenfor Moss. Saken er til utred­ helseeffekter. Jeg var ikke mot vindmøl­ ning, og Naturvernforbundet i Østfold ler før jeg satte meg inn i vindkraftplane­ følger nøye med. ne her i Østfold. Slik er det med de fleste. – Vindkraft har vært den viktigste sa­ Folk er for vindmøller helt til de forstår ken for Naturvernforbundet i Østfold i hvor store de er og hvor store inngrep flere år, og det kommer helt sikkert til de vil gjøre i marka vår, sier Wergeland å bli det i noen år ennå, sier Wergeland Krog. Krog. Fo t o: Bå rd E . A nd e rs n

Saksbehandling på høygir I NVE går saksbehandlingen på høygir om dagen. Stortinget har vedtatt at det Naturvernforbundet har vært en viktig samarbeids- og alliansepart- skal bygges ut 13 terawattimer (TWh) for­ ner for Den Norske Turistforening (DNT) gjennom 100 år og vi vil nybar energi innen 2020. Vindkraft vil gratulere jubilanten på det hjerteligste! stå for cirka 6,6 TWh, resten skal kom­ Naturvernforbundet og DNT hadde samme verdigrunnlag fra me gjennom vannkraft. Skal man rekke starten av, men Naturvernforbundet har utvidet sitt virkeområde å få vindkraften i drift innen 2020, må til å ta for seg hele perspektivet av miljøsaker. Til tross for noe ulik NVE være ferdig med sin saksbehand­ tilnærming til vernearbeidet har Naturvernforbundet og DNT alltid ling innen 2017. Akkurat nå ligger cirka hatt et godt samarbeid. DNT ønsker å gratulere Naturvernforbundet med de første 100 år. 71 saker til behandling på landsbasis, og det kommer stadig nye søknader. 79 Nils Øveraas kraftverk har fått konsesjon, mens 31 er Generalsekretær i DNT

avslått. Fo t o: S indr e T h o r s n Lø nn , DNT

/ 61 Naturvernforbundet 100 år Oslo og Akershus Oslomarkas utrettelige ­voktere Storporet flammekjuke er kritisk truet over hele Europa. Soppen lever på gamle trær og er bare funnet fem ganger i Norge. Hadde det ikke vært for Natur­ vernforbundet i Oslo og Akershus, ville ett av funnste­ dene blitt hogd i høst.

Tekst: Tor Bjarne Christensen – Uten NOA hadde ikke marka hatt hogges i Storflåtaflaka i Krokskogen. [email protected] det vernet den har i dag. Da ville Oslo Skogeieren og skogbrukssjefen i Ringe­ kommunes skoger blitt drevet på en helt rike undersøkte skogen i september. Den Å skjerme Oslomarka mot kraftgater, annen måte, og skogbruket ville ikke hatt 16. oktober, tre dager etter at Løvenski­ veier, flatehogst og boliger, det har vært det riset bak speilet som det nå har, sier old søkte, ga skogbrukssjefen i tillatelse oppgaven. I mange tiår har Naturvernfor­ Gjermund Andersen, leder i NOA. til å hogge. I godkjennelsen omtales sko­ bundet i Oslo og Akershus (NOA) og for­ gen som et «ordinært skogområde» med løperen, Østlandske kretsforening, voktet Riset bak speilet «ingen registreringer av spesielle artsna­ om skogene rundt hovedstaden. Veier er Og riset bak speilet har markas stør­ turverdier». Det stemte dårlig med hva stanset, kraftutbygginger hindret, hogster ste skogeier Løvenskiold fått føle mange NOAs visste om stedet. stoppet. Skog er vernet. ganger, senest i fjor høst, da det skulle – Området ble registrert som «even­ tyrskog» i 2005, og jeg hadde tidligere Fakta sett flere truete og sårbare arter i den ene teigen som skulle hogges, blant annet den Naturvernforbundet i Oslo og Akershus sterkt truete soppen lappkjuke, forteller Andersen. Jobber nå med Viktige saker: Storporet flammekjuke ■■ Nærmiljøet i Oslo og Akershus ■■ Vern av «Den gamle mester» og andre ■■ Oslomarka enkeltstående trær Lappkjuke er en velkjent som indika­ ■■ Samordnet areal-og transportplan ■■ Vern av områder: Skultrevannsåsen torart for artsrike skoger. Der det finnes (1916), Tofteholmen (1919), Fokstumyra lappkjuke, er det ofte et rikt mangfold Nøkkelinfo (1923), Nordre Øyeren (1975), Vassfaret med andre sjeldne og truede arter. Det Antall lokallag: 18 (1985), Østensjøvannet (1992), Bygdøy skulle vise seg å stemme godt. På grunn Leder: Gjermund Andersen (2012) av NOAs klage sendte Løvenskiold sin E-post: [email protected] ■■ Gjende, Sjoa, Jotunheimen egen biolog inn i området. Han gjorde et ■ ■ Verneområder i Oslomarka, fra 0,3 til svært sjeldent funn; storporet flammekju­ 7,9 prosent av Marka vernet de siste 20 Historie ke, en kritisk truet sopp som bare er fun­ år Stiftet: 29. april 1914, Østlandske kretsfo- net fire steder i Norge. ■■ Markaloven, med vernehjemmel for rening av Landsforeningen for naturfred- eventyrskog (2009) – Og dette er det femte stedet! under­ ning i Norge. ■■ Seier i Høyesterett i prinsippsak om streker Andersen. Første leder: Thorbjørn Heyerdahl, ekspe- miljøinformasjon (2010) NOA engasjerte så en biolog, som fant disjonssjef en lang rekke andre truede og sårbare Endret navn til Naturvernforbundet i Oslo arter i området. Beskrivelsen «ordinært og Akershus i 1989 skogområde» kunne knapt passet dårli­ gere på skogen her. Enden på visa var at

62 / NOA 100 år

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) fyller 100 år i år. Som Naturvernforbundets første kretsforening ble NOAs forløper, Østlandske kretsforening, etablert 29. april 1914. I styret satt flere av de første naturvernpionérene i Norge; Nordal Wille, Thorbjørn Heyerdahl, Alexander Nansen, Hans Reusch og Michael Saxlund. I løpet av de første årene arbeidet kretsforeningen med fredning av trær, planter og områder på Østlan- Gjermund Andersen, leder i Naturvern- det. Fredning av Skultrevannsåsen i forbundet i Oslo og Akershus (NOA), skuer utover skog i Oslomarka. Drangedal, Tofteholmen i Buskerud Foto: NOA og Fokstumyra på Dovre var de første store seierne. Siden har en lang rekke arter og områder blitt vernet etter initiativ fra NOA. Sist ut er fire eventyrskoger i Oslomarka, Løvenskiold trakk søknaden. gruppe å registrere biologiske verdier i Skjennungsåsen, Godbekken, Hauk- – Hvis vi ikke hadde fulgt med, ville skogene. De gikk også til aksjon mot en tjern og Spinneren, som ble vernet i umistelige naturverdier vært tapt. Dess­ rekke hogster i foreslåtte verneområder. oktober 2013. verre er ikke dette det eneste eksemplet, Markagruppa la frem mange vernefor­ Jubiléet feires med et festmøte sier Andersen. slag, og fra 1994 til 2013 økte vernet i Os­ på stiftelsesdagen og medlemsfest lomarka fra 0,3 til 7,9 prosent. 24.mai. Det blir også gjennomført et Norges største omfattende foredrags- og turpro- miljødemonstrasjon Sidesprang i eventyrskog gram. Se www.noa.no. Historien om Oslomarka er en historie De siste årene har NOA jobbet med å re­ om konflikt og dragkamp mellom en lang gistrere eventyrskoger. Dette er skoger rekke interesser, men naturvernerne har som gir en helt spesiell opplevelse. Fire alltid hatt bred støtte i befolkningen. Til slike skoger er nå vernet, og ytterligere 26 der folk ledes bort fra brede skogsbilveier tider har den vært massiv. For det er ikke ligger klar til vern. og ut på smale stier i eventyrskog. Alta, klima eller gasskraft som har samlet – En eventyrskog er trolsk, vill, fanta­ – På ett av sidesprangene kom det flest mennesker til demonstrasjon for en sivekkende. For oss har det vært viktig å over 700 mennesker. Det var ikke et ne­ miljøsak i Norge. Det er Oslomarka. Den kunne verne skoger fordi de har en høy gativt ord, alle koste seg. «Her har vi gått 28. november 1946 demonstrerte tituse­ opplevelsesverdi, og den muligheten fikk i 40 år, og vi ante ikke at det var så fint ner av mennesker mot bygging av kraft­ vi i markaloven, som trådte i kraft i 2009, her, like ved stien», var det én som sa. linjer gjennom Nordmarka. forteller Andersen. Slike sidesprang er noe av det morsomste «Hvor mange som var med er umulig Jevnlig arrangerer NOA sidesprang, jeg er med på, forteller Andersen. å si nøyaktig, men vi tar neppe for hardt i når vi sier at det på Rådhusplassen var Jeg har hatt nær kontakt med Naturvernforbundets organisasjon samlet over 30 000 mennesker», skriver og mange av de fremste tillitsvalgte siden begynnelsen av 1970. Aftenpostens reporter, som var på stedet Først som medlem i industrikomiteen, siden i kommunal- og og forteller at toget brukte 44 minutter på miljøvernkomiteen i 17 år og derfra til statsråd i Miljøverndeparte- å passere. mentet. Diskusjonene har gått på hele spekteret av naturvernsa- På 1940-tallet ble det laget en skisse ker og andre sentrale miljøsaker. I dag har jeg ofte kontakt med til markagrense, og på 1960-tallet ble Lars Haltbrekken. grensa gått opp og vedtatt av kommu­ Naturvernforbundet har vært og er landets største og viktigste nen. Den markerte grensen mellom skog miljøorganisasjon. Det er jeg sikker på også vil være tilfelle i tida og by, mellom bebyggelse og natur. I flere som kommer. tiår ble det jobbet for å sikre skogområ­ Jeg gratulerer en oppegående og sprek 100-åring. dene mot inngrep, men det var først på Thorbjørn Berntsen 1990-tallet at verneprosessen kom skik­ Tidligere miljøvernminister

kelig i gang. Da begynte NOAs marka­ Fo t o: A rb e id rparti

/ 63 Naturvernforbundet 100 år Gjennom tiden Fra Naturvernforbundets historie 1936 1954 Har konge­ I 1954 ble en ny naturvernlov pingvinen vedtatt. Utkastet til loven var hekket på vår skrevet av et utvalg fra Natur­ vernforbundet. kyst? Svaret er faktisk ja! I juni 1947 oppnevnte Kirke- og undervis­ ningsdepartementet et utvalg som skul­ le arbeide med en ny lov om naturvern. Utvalget besto av flere medlemmer fra Det underlige spørsmålet Østlandske kretsforening i Naturvernfor­ stilles i Naturvernforbun­ bundet og ble ledet av Nils Onsager, leder dets årsmelding for 1942- kretsforeningen. Loven ga hjemmel for 43. Det står med store vern av større naturområder og det ble trykte bokstaver på side 16. opprettet et statlig naturvernråd der le­ Bare slå opp og se selv! På deren i Naturvernforbundet skulle være forsiden er det bilde av fem medlem. pingviner som står på en holme ved Gjesvær i Vester­ ålen. Pingviner, i Norge? Ni konge- 1963 pingviner satt ut I august 1936 forsøkte Natur­ vernforbundet å innføre pingviner Pingviner pryder forsiden på Naturvern- forbundets årsmelding for 1942-43. som ny art i Norge. Ni kongepingvi­ ner ble satt ut på Røst i Lofoten og Gjesvær i Vesterålen. Pingvinene var fraktet opp fra hvalfangststasjonen på Sør-Georgia i Antarktis. Kort tid nene som høsten 1936 ble satt ut på etter ankomsten forlot imidlertid fu­ Røst», står det å lese. glene disse stedene, og i årene som fulgte flakket de rundt på kysten, hvor Gullpingviner og de møtte ulike skjebner. Verst var det Brillepingviner nok for kongepingvinen som i 1937 I 1938 satte Naturvernforbundet ut forvillet seg i land ved en gård i Gam­ en ny og større koloni med pingvi­ vik. Den ble slått i hjel av «en kone» ner på Røst. Denne gangen var det som mente det var «et utyske». «Noe gullpingviner og brillepingviner. I senere ble det skutt et bomskudd et­ årene som fulgte ble det sett pingvi­ ter en annen utenfor Lyngenfjorden ner i Vesterålen, Kåfjord og Reine. av en vettskremt alkejeger», kan vi le­ En pingvinunge dukket opp i Sund se i årsmeldingen. Og det var kanskje i Flakstad i 1948. I 1949 ble det sett ikke så rart folk slo og skjøt, for de pingviner på Andøya og Komagfjor­ Magne Midttun ble Naturvernforbundets hadde ikke sett pingviner i Norge før, den i Finnmark. Så sent som i 1954 første generalsekretær i 1963. Midttun i alle fall ikke ute i det fri. hevdet noen at de så en pingvin i Ha­ ledet Naturvernforbundet i en periode Men hekket kongepingvinene marøy i Nordland, men det kan ha da medlemstallet skjøt til værs, fra cirka langs norskekysten? Ifølge årsmeldin­ vært en lomvi. 1100 i 1963 til cirka 35 000 da han slut­ gen fra 1942-43 så gjorde de det! «De Men så var det slutt. Det hekker tet i 1978. her nevnte pingvinene må antagelig ikke lenger kongepingviner på vår Foto: Naturvernforbundet være ungfugl etter de kongepingvi­ kyst, og det er kanskje like greit.

64 / Foto: andy nelson/flickr.com

Fra Naturvernforbundets historie

Den 21. desember 1962 gikk en drøm i Helt siden starten hadde Naturvern­ oppfyllelse. Endelig, etter mange tiårs forbundet jobbet for å få vernet større kamp, fikk Norge sin første nasjonalparak naturområder, i Jotunheimen, på Sval­ 1962 bard, i Børgefjell og i Pasvik. Så lyktes i Rondane. det endelig i 1962 med vernet av 575 kvadratkilometer i Rondane. Året et­ ter ble Børgefjell vernet, og i 1964 kom landsplanen for nasjonalparker. Det tok litt tid, men én etter én ble de vernet alle 1973 sammen. Nå er det 44 nasjonalparker i Gjende og Sjoa vernet. Norge.

Naturvernforbundets Hanna Resvoll-Holmsen startet kampen for vern av Sjoa (bildet) og Gjende i Oppland allerede på 1920-tallet. I 1973, tretti år etter hennes død, ble de vernet. I 1980 ble hele Jo­ tunheimen vernet som nasjonal­ park. Det skulle hun ha visst! Foto: Jonas Lindgren

/ 65 Naturvernforbundet 100 år Skogvern Lappkjukenes gjennombrudd 1994 var året da Lillehammer arrangerte OL, et flertall stemte nei til norsk EU-medlemskap og lappkjukene fikk overtaket på hogstmaskinene på Hadeland.

Tekst: Jon Bjartnes største kjente bestand av den sjeldne sop­ [email protected] pen lappkjuke.

Lunner, april 1994. En rekke politibiler På leting etter signalarter kommer kjørende gjennom granskogen. For å forstå bakgrunnen for konflikten Vegen er smal og stiger avsides opp fra om Skotjernfjell skrur vi først tiden enda dalbunnen, i retning åskammen der gren­ noen år tilbake, til årene rundt 1990. sa går mellom Hadeland og Romerike. – Dette var i en tidlig fase i arbeidet Etter den siste motbakken stanser politi­ med å ta vare på skogenes naturverdi­ bilene ved en lysning. Det er ti biler i alt. er. Det fantes ingen sertifiseringsordnin­ Politifolkene åpner dørene. Ute i vårlufta ger for bærekraftig skogbruk. Den eneste møter de lukta av ferskt tømmer. I skog­ sjansen dersom man ville beskytte et ver­ kanten står en hogstmaskin. Like ved difullt naturområde, var å forsøke å få det den: en gruppe aksjonister fra Natur og vernet etter naturvernloven, sier Ander­ Ungdom. Nå vet både politifolk og aksjo­ sen. nister omtrent hva som kommer. Men for å få et område vernet etter naturvernloven, måtte man først kunne Milepæl dokumentere hvilke naturverdier som sto Kampen om skogområdet Skotjernfjell på på spill. åsen mellom Hadeland og Romerike ble – Når det gjaldt skogen var denne den kanskje viktigste milepælen i arbei­ kunnskapen stort sett mangelvare. Der­ det med vern av skog i Norge. Dét mener for begynte vi i NOA et samarbeid med en Gjermund Andersen, leder i Naturvern­ gruppe biologer utdannet ved Universite­ forbundets skogutvalg. tet i Oslo, under tittelen «Siste sjanse». Vi – Jeg deler skogvernarbeidet opp i ti­ fant en svensk metodikk for å registrere den før og etter kampen om Skotjernfjell, biologiske verdier i skog. Så gjorde vi no­ sier Andersen. Som daværende daglig le­ en endringer tilpasset norske forhold og der i Naturvernforbundet i Oslo og Akers­ begynte å oppsøke skogområder der sann­ hus (NOA) var han selv dypt innblandet i synligheten var stor for å finne sjeldne ar­ konflikten. ter. Ett av elementene i metoden handlet om å finne signalarter, det vil si arter som Tyske forlag og sjeldne erfaringsmessig var gode indikatorer på kjuker stor artsrikdom, sier Andersen. Her er noen av ingrediensene i kampen om den raggete skogkrullen nord i Oslo­ Kjukefunn i Oslomarka marka: Et nettverk av frivillige biologer. En av artene biologene så etter var lapp­ Store europeiske miljøorganisasjoner. En kjuke. Som andre kjuker vokser den på bygdeallmenning på Hadeland. En stats­ trestammer. Lappkjukene har spesiali­ minister med internasjonalt renommé sert seg på læger – altså falne stammer – som miljøverner. Journalister. Store og av gran. Soppen er i dag klassifisert som Skotjernfjell er et rikt skogom- pengesterke tyske forlag. Sist og minst, sterkt truet i den norske rødlista over råde med mye gammel skog, men kanskje aller viktigst likevel: Norges truede arter. Når biologene finner denne som ble vernet etter en seig og original kamp fra naturvernere. Foto: Bård Bredesen 66 / Lappkjuke. Foto: Caspar S/flickr.com soppen i et område, regner de det som sikkert at det også finnes andre, sjeldne, trelevende sopper i samme skog. Derfor var entusiasmen stor blant bio­ logene i «Siste sjanse» da de kom over en rekordstor bestand i Skotjernfjell, bare noen få mil nord for hovedstaden. – Da vi begynte å lete etter biologisk interessante områder, var Skotjernfjell ett av de første vi fant, sier Andersen. Og derfor gikk alarmen blant natur­ vernere og biologer da det viste seg at området var blinket ut for hogst. Sensom­ meren 1992 ble en mindre del av skogen ved Skotjernfjell hogd. «Skog-massa­ kren» var overskriften Aftenposten satte på sin artikkel derfra.

Hogstsøknad Men det var mye skog igjen, og natur­ vernerne i NOA kom over at skogeieren i Skotjernfjell, Lunner Almenning, hadde planer om en ny, større tømmerhogst i området. – I andre skogområder visste vi ingen­ ting om en hogst før den var i gang. Men si­ den Skotjernfjell var definert som en del av Oslomarka, måtte skogeieren søke om lov til å hogge der. Da vi oppdaget søknaden satte vi i gang et stort opplegg for å forhin­ dre at hogsten ble noe av. Vi tok kontakt med skogeieren og alle relevante myndig­ heter, men opplevde at argumentene våre ikke gjorde særlig inntrykk, sier Andersen.

En europeisk diskusjon Men hverken Lunner Almenning eller de norske skogbruksmyndighetene var nok helt klar over hva det var som var i ferd med å bygge seg opp. Den voksende opp­ merksomheten om skogens naturverdi­

/ 67 Naturvernforbundet 100 år Skogvern

Gjermund Andersen og andre aktivister merket tømmeret som ble hogd i Skotjernfjell, under stor pressedekning. Foto: Naturvernforbun- det i Oslo og Akershus

er var ikke bare et norsk fenomen. I 1992 – Oppmerksomheten var aller størst ble det stans i arbeidet. Da aksjonerte etablerte miljøorganisasjoner over hele i land som selv kjøpte mye tømmer og en håndfull aktivister med tilknytning til Europa nettverket Taiga Rescue Network, tømmerprodukter fra andre. I Tyskland NOA. Gjermund Andersen var en av dem. som samarbeidet på tvers av grensene om fikk Greenpeace 300 000 mennesker til å – Vi var vel en 15-16 stykker, som gikk å skape oppmerksomhet og press for å ta sende postkort til det store forlaget Sprin­ inn og stanset hogsten rent fysisk. Så, midt bedre vare på naturverdiene i de nordlige ger, med oppfordring om å unngå papir under aksjonen i januar, viste det seg at det skogene. Nettverket bidro blant annet til laget av tømmer fra urskogsområder, for­ var gjort en formell feil i saksbehandlin­ å sette trykk på Norges statsminister Gro teller Andersen. gen av hogstsøknaden. Dermed ble hogsten Harlem Brundtland. Internasjonalt hadde Og i Springer forlag leste man sine midlertidig stanset. Men utpå vårvinteren hun høy status for sitt miljøengasjement, postkort. Høsten 1993 fikk tømmerleve­ ble den tatt opp igjen, sier Andersen. ikke minst etter at hun ledet arbeidet i randøren Norske Skog brev fra sin stor­ Naturvernernes strategi handlet da FNs kommisjon for miljø og utvikling. Et kunde Springer, med en serie spørsmål heller ikke først og fremst om å vise til tredvetalls europeiske miljøorganisasjo­ om miljøhensyn forlaget mente en tøm­ formelle feil. Målet var internasjonal mo­ ner sendte tidlig i 1993 telefakser til den merleverandør måtte klare å svare på. bilisering. norske statsministeren, med oppfordring – Vi visste at store innkjøpere av tøm­ om å øke det norske skogvernet fra dati­ Aksjonene mer ville ligge unna hvis det ble kjent at dens nivå, som lå på 0,6 prosent av den Ved inngangen til 1994 var det klart for tømmeret kom fra en urskog. Derfor dro produktive skogen. ny hogst i Skotjernfjell. Men 4. januar vi igjen opp i Skotjernfjell, sprayet ordet «urskog» på enden av stokkene og invi­ terte med oss journalister for å vise det Naturvernforbundet er de fleste norske miljøorganisasjoners mor fram. Resultatet ble store oppslag i både eller mormor. Natur og Ungdom, Grønn Hverdag og Miljøagentene Aftenposten og Fjell og Vidde. Vi hen­ har vokst ut av Naturvernforbundet (og Bellona ut av Natur og vendte oss også direkte til Springer, som Ungdom, og Zero ut av Bellona). Naturvernforbundet startet også vi visste hadde engasjert seg i spørsmå­ Regnskogfondet sammen med Utviklingsfondet. Lenge var vi bare let om bevaring av europeiske skoger. en person som en del av Naturvernforbundets sekretariat. I dag Og vi vet at det internasjonale presset ga er vi over 40 ansatte i Norge med 70 partnere i 12 regnskogsland. resultater: I etterkant har folk i Norske Dette hadde ikke vært mulig uten Naturvernforbundet som ga Skog bekreftet at de sto i fare for å miste Regnskogfondet både selvstendighet, samarbeid og styrke. en stor kontrakt denne vinteren. Og når kundene truet med å forsvinne, forsvant Dag Hareide Daglig leder, Regnskogfondet også Norske Skogs motivasjon for å kjøpe

Fo t o: G aut e aard r , Re gnsk o gf nd tømmeret, sier Andersen.

68 / Ringvirkninger i mange år I dag ramser Gjermund Andersen opp en lang rekke ringvirkninger etter kampen om Skotjernfjell. – For det første ble det fart i diskusjo­ nen om hva et bærekraftig skogbruk er og bør være. Etter alt som skjedde rundt Skotjernfjell var det viktig for skogbruks­ næringen å vise kunder og myndigheter at de kunne få naturvernsiden til for­ handlingsbordet. Slik startet arbeidet med miljøsertifisering av skogbruket, som siden ble til den såkalte «Levende skog»-standarden. Vi har aldri vært for­ nøyd med standardene eller måten de er blitt overholdt på, men de har vært bedre enn ingenting. For det andre ble det mer fart i arbeidet med skogvern i Norge. Bar­ skogvernet ble gradvis utvidet. Kampen om Skotjernfjell la et nytt grunnlag for vernediskusjonen. Dette har påvirket bå­ de det store og viktige vernevedtaket om Trillemarka, og den gradvise økningen i områder som kommer med i ordningen for frivillig vern. Igjen må jeg få si at det­ te er ordninger som har store svakheter. Men de representerer store framskritt sammenlignet med hvordan skogene ble forvaltet før, sier Andersen.

Bøter og naturreservat Men hvordan gikk det så i selve Skotjern­ fjell? Jo da: De 15 demonstrantene fra Na­ tur og Ungdom som ble brakt inn av ti politibiler den aprildagen da vår historie begynte, fikk hver sin bot på 5000 kro­ ner, en betydelig sum den gangen. Se­ nere samme år erklærte Norsk Institutt for Naturforskning at de gjenværende skogområdene i Skotjernfjell ville være en klar kandidat til å fredes ved neste utvidelse av det nasjonale barskogver­ net. Lappkjukebestanden var en viktig del av begrunnelsen. Og så, i 2002, ble Skotjernfjell offisielt vernet som natur­ reservat. Fo t o: G j e rmund A nd rs n n Les mer: Professor Sigmund Hågvar Eventyrskoger vernet har skrevet en serie artikler om barskog­ vernets historie i Norge. Artiklene er Før jul 2013 ble fire områder i Oslomarka vernet med bakgrunn i deres opplevelseskvaliteter. Dette var første gang i Norgeshistorien at områder ble vernet ut fra hensyn til friluftsliv og publisert på hjemmesidene til Norsk Bio­ naturopplevelse. logforening, bio.no. Her er en snarvei: – Et gjennombrudd etter sammenhengende kamp gjennom 43 år, sier Gjermund Andersen , http://alturl.com/guh6f leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA). Det er den relativt ferske markaloven som åpner for denne typen vernebegrunnelse. Områdene som er vernet ble først identifisert gjen- nom et «eventyrskog»-prosjekt i regi av NOA.

/ 69 Naturvernforbundet 100 år Gasskraft

En høypotent politisk bombe I 1996 vedtok Stortinget å bygge to gasskraftverk i Norge. Det ledet til enorm mil­ jømobilisering, en regjerings fall, en mislykket månelanding og enorm klimade­ batt. Gasskraftkampen er etter all sannsynlighet Norges mest sentrale politiske sak de siste 20 årene.

Tekst: Kristian S. Aas Fakta konfrontasjonen planlagt. «Vi vil fysisk [email protected] stoppe anleggsmaskinene, og vi vil holde på til Thorbjørn Jagland snur», sa tidli­ Mobiliseringen rundt vedtakene om gass­ Gasskraft i Norge gere NU-leder Åsne Berre Persen på pres­ kraftverk på nittitallet løftet gasskraft­ sekonferansen der Fellesaksjonen ble saken fra en teknisk energidebatt til en Bygd: lansert. høypotent politisk bombe. Naturvern­ ■■ Melkøya forbundet har vært med hele veien, støt­ Ferdigbygd i 2007. Del av Snøhvit- Støtte fra høyt og lavt utbyggingen. tet kampen mot kraftverkene, bidratt til Mange støttet Fellesaksjonen i sine krav. ■■ Kårstø sommerleiren i Øygarden som førte til at Regjeringen var splittet. Både nærings­ Kombinerte gass/dampturbiner bygd gasskraftsaken dominerte norsk media livsfolk, fagforeninger og miljøbyråkrater 1987-93, til intern kraftforsyning sommeren 1997, mobilisert medlemmer (300 GWh). Gasskraftverk (3,5 TWh) rykket ut med motstand mot gasskraft, to og bidratt med politisk jobbing. Men ak­ ferdigstilt 2007. Prosjekt for rensing av Jaglands mest sentrale rådgivere var sjonen startet hos vår ungdomsorganisa­ skrinlagt i 2009. motstandere, og miljøvernminister Thor­ sjon Natur og Ungdom (NU), hos en lang ■■ Mongstad bjørn Berntsen var skeptisk. AUF vedtok rekke personer som var på vei mot orga­ Søknad om konsesjon 2005. Tildelt at de ikke ville drive valgkamp for Arbei­ nisasjonens øvre aldersgrense på 25 år. konsesjon i 2006. Åsted for «måne- derpartiet hvis byggingen startet før valg­ landingsprosjektet» til Stoltenberg. kampen. Testsenter for CO -deponering åpnet 90-årenes miljøsak 2 Journalist Per Lund i Natur & miljø 2012. Planer om fullskala deponering På forsommeren 1995 hadde NU-leder Bulletin ringte biskop Odd Bondevik, og av utslippene skrinlagt 2013. Lars Haltbrekken utropt kampen mot spurte om Kirkens rolle i gasskraftsaken. gasskraftverkene til «90-årenes miljø­ Biskopen svarte at det var svært natur­ Planlagt: sak». Etter stortingsvedtaket trodde man­ lig for Kirken å delta i arbeidet mot gass­ ■■ Kollsnes ge at saken var tapt. Men det skulle vise kraftverk, og uttrykte forståelse for sivil ■■ Skogn seg at kampen bare såvidt hadde begynt. ■■ Tjeldbergodden ulydighet i saken. Uttalelsene skapte ra­ Ifølge tidligere Natur & miljø-journa­ ■■ Elnesvågen maskrik, men synliggjorde en allianse­ list Andreas Tjernshaugen, som har gitt ut ■■ Karmøy partner som miljøorganisasjonene ikke boken «Gasskraft – tjue års klimakamp», ■■ Slagentangen hadde tenkt på før. hadde muligens historien om gasskraftsa­ ken sett annerledes ut hvis Lars Haltbrek­ Sommerstunt med resultater ken hadde vært mindre sta. Gasskraftsaken Hele sommeren 1997 arrangerte Fel­ ble valgt for å få klimasaken på dagsorden. lesaksjonen leir i Øygarden. Medie­ Det brygget opp til klimatoppmøte i Kyoto, med sivil ulydighet mot gasskraftverk. oppmerksomheten var så stor at der man hadde planlagt å vedta restrik­ Forberedelsene til aksjoner ble koordi­ humorprogrammet «Hallo i uken» på sjoner på industrilands klimagassutslipp. nert av den gamle lederen Lars Haltbrek­ NRK vitset med at det var flere journalis­ Samtidig kunne gasskraftkampen gjøres ken, sammen med flere personer som ter enn aksjonister i Øygarden. Valgkam­ til «et nytt Alta», med massemobilisering, hadde sittet sentralt i NU. Sammen med pen samme år ble dominert av gasskraft. teltleir og stort politisk gjennomslag. Alta- den nye lederen Silje Schei Tveitdal og Høsten 1997 ble det vedtatt at eventuelle saken var såpass betent at hvis man bare nestleder Alfred Fidjestøl i NU planla de gasskraftverk måtte ha utslippstillatelse fikk politikere og journalister til å tenke på Fellesaksjonen mot gasskraftverk. Ak­ etter forurensningsloven for sine CO²- Alta, ville signalet være klart: Her er de po­ sjonen ble planlagt i all hemmelighet, og utslipp, et vedtak som utsatte byggin­ litiske konsekvensene store, uoversiktlige lansert våren 1997. De hadde ett mål: Å gen. Valget førte til at Arbeiderpartiet ga og lite forutsigbare. stoppe gasskraftplanene til Naturkraft fra seg regjeringsmakten etter Thorbjørn AS på Kollsnes i Øygarden utenfor Ber­ Jaglands famøse 36,9 prosents-utspill. Aksjonsgruppe gen og på Kårstø i Rogaland. Kollsnes- Inn toget sentrumspartiene, som alle var NUs landsmøte i januar 1997 valgte å true planene hadde kommet lengst, og der ble motstandere av gasskraft. I 1998 presen­

70 / Aksjon mot utbyggingen av Snøhvit ved Hammerfest. Foto: Natur og Ungdom

terte Hydro nye planer for nær forurens­ motstandere i Senterpartiet og SV. Mot Utslippsbomber ningsfri gasskraft, som viste seg umulig å å love satsing på renseteknologi ble det Det ble også anskaffet mobile gasskraft­ realisere. Kraftprisene var tilbake til det bygd ut gasskraftverk på Kårstø og Mong­ verk som skulle brukes ved midlertidi­ normale, og Naturkrafts prosjekter lå dø­ stad. Mest fokus ble det på renseprosjek­ ge kraftunderskudd, noe som provoserte de tilbake. «Entusiasmen for prosjektet tet på Mongstad, og det ble månelyst da Naturvernforbundet. ble etter hvert lett å kontrollere», sa Hy­ regjeringen i 2006 vedtok å utsette ren­ – Det er ingen krise at strømmen kos­ dro-direktør Egil Myklebust til forfatter singen til 2014. ter mer enn normalt. Det som er krise, er Tjernshaugen. – Kristin Halvorsen eier ikke skam i li­ at verden rammes av klimaendringer. Da vet. Dette er det største miljøsviket Norge er ikke løsningen å starte utslippsbombe­ Gikk av på gass har sett, tordnet NU-leder Bård Lahn, ne som de mobile gasskraftverkene er, sa Men en sterk fløy i Arbeiderpartiet, anført mens hans nestleder Ingeborg Gjærum, leder Lars Haltbrekken da det ble vurdert av Jens Stoltenberg, ønsket å åpne for senere nestleder i Naturvernforbundet, å starte opp de mobile kraftverkene i 2010. gasskraftverk i Norge. Og da Arbeider­ ble rikskjendis da hun gråt på tv. Andreas Tjernshaugen avslutter sin partiet bestemte seg for å instruere regje­ I neste nyttårstale omtalte statsmi­ beretning om gasskraftkampen med et ringen om å overprøve utslippstillatelsen nister Stoltenberg renseprosjektet på hjertesukk: «Det som virker temme­ til Naturkraft for å gjøre det mulig med Mongstad som «vår månelanding». Men lig sikkert, er at det fortsatt er mange år gasskraftverk uten rensing, banet dette teknologiske utfordringer, manglende til norske politikere slutter å krangle om veien for å felle regjeringen på gasskrafts­ styring og lite iver preget prosjektet. I gasskraftverk.» De ordene er like gyldige i aken. Kjell Magne Bondeviks første regje­ 2013 ble månelandingen avblåst. dag som i 2007. ring ble den første i Norge som gikk av på et miljøspørsmål. Paradoksalt nok var det også Bondeviks første regjering som ga Friluftsrådenes Landsforbund hyller og gratulerer Natur- konsesjon til landets første gasskraftverk, vernforbundet med 100 års innsats for norsk natur. Vi på Melkøya utenfor Hammerfest. takker for alle små og store naturperler som er tatt vare på. Stoltenberg fikk bare et lite mellom­ Vi gleder oss over muligheter til rike friluftsopplevelser – og spill som statsminister før Bondevik igjen veit at de ikke kommer av seg sjøl. Mye tyder dessverre inntok regjeringskontorene i 2001. Og de­ på at Naturvernforbundets tydelige og kompromissløse batten begynte å handle mer om rensing innsats for miljø og naturvern lokalt, nasjonalt og globalt enn om et klart ja eller nei til gasskraft. blir minst like viktig i framtida. Lykke til!

– Eier ikke skam i livet Morten Dåsnes I 2005 kom Stoltenberg tilbake i regje­ Friluftsrådenes Landsforbund ringsposisjon, sammen med gasskraft­

/ 71 Naturvernforbundet 100 år Oppland

Takket være iherdig innsats fra naturvernere er ikke Sjoa lagt i rør, men renner fritt ned fra Jotunheimen til Gudbrandsdalen. Foto: Jarle Naustvik

Elveredderne i Oppland Statkraftverkene ville tvinge Otta med alle sideelver over til Vestlandet og utføre massive inngrep i Jotunheimen og Breheimen. Men de skulle ikke få gjøre det uten kamp. Naturvernerne i Oppland rustet seg til strid for elvene sine.

Tekst: Kåre Olerud og Lars Helling Men det store spørsmålet er, vil de holde det i Oppland som fylkeslaget heter i dag. [email protected] vann unna rør? Året er 1974, og kampen for Jotunheimen Oppland, 1974: Med manuskriptet og lysbildekassette­ er i gang for fullt. Fredrik Heitkøtter sitter bak skrivebordet ne trygt plassert i sekken henter han bro­ hjemme. Han leser manuskriptet sitt en ren Normann, og sammen setter de kurs Varig vern siste gang. – Joda, argumentene er sterke for årsmøtet og vassdragstreffet til Opp­ Én seier var allerede bokført. I 1970 la og holder vann faglig, konstaterer han. land Naturvern, eller Naturvernforbun­ Norges vassdrags- og energidirektorat fram planer om regulering av elva Sjoa «Vi må leve med forandringer og er kanskje rett ut produkter og møtte for første gang motbør. I Heidal av forandringer, men vi vet ikke alltid – vi kan ikke alltid vite skrev samtlige innbyggere under på et opp­ – hvilke forandringer som er livsviktige og hvilke som leder til rop for varig vern av Sjoa. Naturvernerne døden.» Dette konkluderer den amerikanske miljøhistorikeren hadde sterk folkelig støtte. Lokalpolitikere Donald Worster med i boken «Nature´s Economy: A history of og fylkesting ville ha rask utbygging, men Ecological Ideas.» Naturvernforbundet er organisasjonen som tapte. I 1973 behandlet Stortinget den før­ ivaretar vår tids utfordringer. La oss håpe at Naturvernforbun- ste verneplanen for vassdrag. Hele Sjoa­ det fortsetter å være en foregangsorganisasjon i møtet med vassdraget med Gjende ble varig vernet. de store forandringene vi står overfor i dag.

Harald A. Nissen «Groteske planer» Nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne NVE ga ikke opp og la samme år fram Bystyrerepresentant for MDG i Oslo bystyre

Fo t o: Mo nica Lø vdahl planer – groteske planer, mente natur­

72 / Fakta Fakta

Naturvernforbundet i Oppland Opplands elevereddere – noen sentrale aktører Arbeider nå mest med Viktige saker: ■■ Motorferdsel i utmark ■■ Vassdragsvern: Sjoa – vernet 1973, ■■ Fredrik Heitkløtter og Jon Sylte, ■■ Rovdyr Gjende – vernet 1973, Øvre Otta – delvis spilte viktige roller også nasjonalt ■■ Vern av vassdrag vernet 1993 ■■ John Tvedt, Jotunheimen ■■ Villrein ■■ Jotunheimen nasjonalpark, opprettet ■■ Bjørn Høitomt og Lars Helling, 1980 Dokka/Etna Aktuell linfo ■■ Prosjekt Miljøvennlig OL (PMOL) 1989 ■■ Per Steinar Løkken, Øvre Otta Antall lokallag: 8 – 1994 Leder: Paul Lindviksmoen ■■ Første fylkeslag med lokallag i alle E-post: [email protected] kommuner i 1993. Senere har tallet vari- redskapen oppe og rykke ut når kraftfo­ ert. kuserte hjerner ypper til omkamper. Og ■■ Ormtjernkampen, Norges minste na- Historie nye kamper ble det, både i 2005 og 2008. sjonalpark. Vesentlig utvidet i 2011 med Stiftet: 20. november 1966, Oppland Da ble det brukt utradisjonelle virkemid­ nytt navn Langsua nasjonalpark. naturvern ler; en storstilt kulturkveld i Universite­ Første leder: Alv Kveberg, fylkes­ tets aula og en budstikkestafett der blant idrettskonsulent andre langrennslandslaget med Vegard Ulvang i spissen stilte opp for Øvre Otta. vernere – for Norges største naturinn­ ken Fredrik eller de andre ildsjelene (se Øvre Otta er delvis utbygd, det kunne grep med kraftutbygging i Jotunheimen/ faktaboks) den gang kunne ane, var at de vært mye, mye verre. Breheimen. Bortsett fra vernede Sjoa om­ hadde startet et maratonløp der målsnora – Hva hadde skjedd om vi ikke hadde fattet planene utbygging av nær sagt hver først kom i sikte to årtier etter med ut­ tatt opp kampen for Jotunheimen, Gjen­ eneste elv og større bekk. Eksempelvis videlsen av Verneplan IV for vassdrag i de, Sjoa og Øvre Otta? Det har vi spurt skulle Otta med alle sideelver føres over 1993. Og da var det bare halv seier for oss om flere ganger, forteller en av elve­ til Vestlandet og bygges ut sammen med Øvre Otta. I 1999 vedtok Stortinget halv redderne. vassdraga i Stryn. utbygging av Øvre Otta, og mange verdi­ – Svaret er: Da ville disse vassdragene fulle sideelver ble spart. gått i rør. Da hadde landskapene mistet Naturperlene måtte bevares Elveredderne i Oppland må holde be­ livsnervene sine. Det er dette fylkeslagets årsmøte i 1974 skal drøfte. Fredrik setter fra seg sekken. Han og Normann hilser på Hans Agne­ «OL – feil satsing!» berg, Lars Helling, Jon Sylte og Per Stei­ nar Løkken. Møtet begynner. Gjennom Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms kamp under slagordet «OL – feil satsing!» var innledninger og debatter, innlegg for inn­ tapt da vinter-OL i 1994 ble lagt til Lillehammer. Den nye strategien ble å bruke OL til å legg blir naturverdier belyst, argumenter skape økt miljøbevissthet ved store idrettsarrangementer. Redskapet ble Prosjekt Miljø- formulert og finslipt og strategi utmeis­ vennlig OL (PMOL) 1988-1995. Med et samlet budsjett på rundt 5 millioner kroner, var det let. De drar på befaringer i Bøverdalen og Naturvernforbundets til da største prosjektsatsing. Et viktig resultat var at Den Internasjo- Skjåk. Alle erkjenner at utfordringen er nale Olympiske Komité vedtok at framtidige søkerbyer skulle velges ut også etter miljøkri- terier. PMOL ble i 1994 tildelt FNs miljøpris «Global 500» sammen med samarbeidspart- formidabel, men kampviljen gløder. nerne Lillehammer olympiske organisasjonskomité (LOOC) og Miljøverndepartementet. – Naturperlene i Jotunheimen og Bre­ heimen må bevares. For oss selv, og for våre etterkommere. I et land der kultur, økonomi og nasjonalfølelse i stor grad er Bred allianse knyttet til vill og vakker natur, er naturvernspørsmål alltid vik- Et ledd i strategien var, i samarbeid med tig. Ikke bare reiselivsnæringen vil at natur- og kulturlandska- Norges Naturvernforbund sentralt, å byg­ pet bevares, hele næringslivets konkurransekraft er i økende ge opp arbeidsgrupper i alle kommunene. grad knyttet til miljøeffektiv utnyttelse av naturressursene. Samtidig ble det stiftet lokallag av Natur­ Naturvernforbundet er en viktig premissleverandør. Sammen vernforbundet i Ottadalskommunene. En må vi finne balansen mellom bruk og vern. NHO gratulerer annen og viktig del var å samarbeide og jubilanten. bygge allianser. Dette gjaldt naturvern­ Kristin Skogen Lund venner i Sogn og Fjordane, men også Adm. Direktør, NHO krefter utenfor miljørørsla som hadde

felles holdninger og interesser. Det hver­ Fo t o: Be rit Ro ald

/ 73 Naturvernforbundet 100 år Hedmark Våtmark til besvær Historien om Åkersvika er historien om hvordan kampen for verneområdene ikke tar slutt når de er vernet, men må tas igjen og igjen. Utbyggingspress truer stadig Mjøsas fuglehovedstad.

Tekst: Marius Lundby Fakta slutten av 70-tallet, gikk igjen i forskjel­ [email protected] lige versjoner utover 80-tallet, og dukket opp for siste gang i 1993. Andre utbyg­ Åkersvika naturreservat ligger i Hamar Naturvernforbundet gingsplaner som ikke har blitt realisert er og Stange kommuner, og har vært fredet i Hedmark containerterminal, småbåtmarina, sjøfly­ i mer enn 40 år. Våtmarksområdet gren­ plass og IKEA-varehus. Noen prosjekter ser mot det gamle kulturlandskapet Åker, Jobber nå med har likevel blitt realisert, slik som Viking­ mot Mjøsa, Hamar by og Ottestad i Stan­ ■■ Rovdyr skipet. Det ble bygget på en utfylling av ge. Det består av to elvedeltaer som mun­ ■■ Bevaring av Einunndalen mudderbankene i Åkervika og utløste ner ut i den grunne Åkersvika ved Mjøsa. ■■ Utbygging av E6 behov for bygging av en forbindelsesveg, ■■ Skogvern De næringsrike sedimentene i grunnen og Stangevegen-avkjøringen fra E6. ■■ Villrein kulturlandskapet elvene renner gjennom ■■ Byutvikling gir rik bunnfauna og stor variasjon av ve­ Bit for bit getasjonstyper. Vegetasjonen og mudder­ E6 skal også utvides til firefelts motorveg. Nøkkelinfo bankene i deltaet gjør området viktig som Prosessen om trasévalg for utvidelsen Antall lokallag: 4 hekkebiotop og rasteplass for trekkfugl. Leder: Hege Sjølie har vært lang og omfattende over mange E-post: [email protected] år inntil Miljøverndepartementet i 2013 Trekkfuglenes veikroer godkjente at utvidelsen til firefelts motor­ Åkersvika danner sammen med Nordre Historie veg kunne gjøres ut i området som fra før Øyeren og Øra en linje i trekkruta mot Stiftet 4. desember 1968 av var vernet som naturreservat. hekkeplassene nordover for mange arter Første leder: Erik Holager, byveteri- De fleste utbyggingssakene i Åkersvika av vadefugl og ender. Disse områdene er nær. dreier seg ikke om bygging inne i selve re­ trekkfuglenes veikroer. Det er til nå ob­ servatet. Men buffersonen mot det fredede servert mer enn 220 fuglearter i Åkers­ Viktige saker: området er tynn (40 meter) og utbygging vika. Varierende vannstand og regulering ■■ Åkersvika inntil denne påvirker derfor fórings- og ■■ Skogvern av vassdrag påvirker beiteforholdene for hekkeområdene for fugl. Forurensning og ■■ Rovdyr fugl. Etter at nåværende regulering av fysiske endringer vil over tid føre til økolo­ ■■ Vassdragsvern Mjøsa hevet vannstanden allerede fra au­ giske endringer. Dette er brudd både med gust, er høsttrekket sterkt redusert, og det intensjonen for freding og med Ramsar­ er nå vårtrekket som er av størst betyd­ servatet. Sammen med tilknytningen til konvensjonen. Det er meningsløst å frede ning. Åkersvika er også viktig for fiskebe­ Stangevegen utgjør dette en tungt belas­ et naturreservat for så å, bit for bit, redu­ standen i Mjøsa. 16 av de 19 fiskeartene tet trafikkmaskin omsluttet av naturre­ sere dets økologiske kvalitet. Dette kan som finnes i Mjøsa gyter her. Det er regis­ servatet på flere sider. true respekten for vernet natur i det hele. trert en lang rekke rødlistearter, av disse er flere sterkt utrydningstruet. Sjøflyplass og IKEA Uviss fremtid Etter at Miljøverndepartementet i 1972 Årsaken til at Åkersvika naturreservat al­ Magnet for utbygging vedtok fredning, ble området mellom Ha­ dri har fått tilstrekkelig respekt lokalt er Det kan nesten se ut som om vernestatus mar by og Åkersvika regulert til industri­ nok sammensatt. Men noen årsaker vir­ har gjort området til en magnet for utbyg­ formål. For å utvide industriområdet ville ker tydeligere enn andre. ging. Byggingen av E6 var planlagt før bygningsrådet i Hamar i 1974 bygge en 1) Reservatforskriftet tillot vegbyg­ opprettelsen av naturreservatet kom. Re­ kunstig halvøy på 300 mål ut i vika. Den ging/vedlikehold og grensene ble truk­ servatets grenser ble trukket opp slik at store utfyllingen ble stanset av en utvidel­ ket slik at arealet ble delt av en motorveg. de tillot motorvegtraseen å gå gjennom, se av reservatet. Dette har gjort at mange aldri har godtatt dele opp og delvis skille Flagstaddeltaet Ideen om å bygge et søppelforbren­ området som «uberørt natur». fra resten av området. Senere lot en også ningsanlegg ute i vika har vært spesielt 2) Gradvise inngrep har banet vegen riksveg 25 krysse E6 og gå i bro over re­ standhaftig. Ideen dukket først opp mot for nye inngrep. I planarbeid og debatt

74 / Åkersvika er et smykke av et våtmarksom- råde ved Mjøsa, og en av fuglenes viktigste "veikroer". Men den trues stadig av utbyg- ging. Nå er det utvidelse av E6 som er på tarppene. Foto: Lars Mæhlum

framstilles oftest den isolerte effekten av foreslåtte utbygging som ubetydelig. Skogvernarbeid i Hedmark I neste hånd blir forrige utbygging argu­ ment for å fortsette «siden skaden alle­ Hedmark er selve skogfylket i Norge, her andre, for på noen få meters avstand fikk finns storskogene i taigabeltet. Velkjente de se en bjørn komme svømmende inn rede er skjedd». navn som Finnskogen, Femunden, Ljør- mot i land, og som fortsatte uanfektet inn 3) Konsekvenser som «økologiske dalen, Rendalen, Imsdalen og Atndalen i skogen. Det gjorde stemningen upåkla- endringer» har liten forståelse lokalt. At klinger godt i et naturhjerte. Et storslått gelig rundt kveldsbålet. inngrep på sikt kan føre til endring av fugle­ og vidt utsyn høyt over skoglandlandska- Det er alvorlig når Statskog hogger i trekk og utryddelse av arter, kan gjentas og pet tåkelegger imidlertid inngrepene som skog som er i en verneprosess. Statskog gis belegg i det uendelige, men blir stort sett det enorme nett av skogsbilveier, plan- må bli en spydspiss på et bærekraftig oppfattet som underordnede argument. tasjeskog, store flatehogster, homogene skogbruk og verne langt mer skog i 4) Våtmark ser «unyttig» ut. Selv om plantefelt, dype hjulspor og snauhogd Hedmark, i stedet for å hogge seg ut av våtmarksområder har særskilt høg verdi kantvegetasjon langs vassdragene naturverdiene. De må bidra til et miljø- som i økologisk sammenheng oppfattes utgjør. Det er viktig at naturmangfoldlo- viktig løft av skogbruket og profilering disse ofte som unyttige hinder for utvikling. ven fungerer for skog, siden så mye av av det, inkludert lov og vern. Statskog naturmangfoldet finnes her. Sensomme- har skogarealer i Hedmark som vil kunne Åkersvikas fremtid er uviss. Utvidelsen ren 2013 hadde Naturvernforbundet sitt bidra til å bøte på det ubotelige. av E6 kan bli dråpen som gjør at området vellykkede skogverntreff i områder med ikke klarer å holde på sin naturverdi. Na­ intakt gammelskog. Alle fikk se rødlistede Gjermund Gjestvang turvernforbundet i Hedmark vil fortsette arter. Noen deltakere var lykkeligere enn Naturvernforbundet i Hedmark å kjempe for naturen i Åkersvika.

Kjære alle i Naturvernforbundet! Gratulerer med Vissa om at vannkraft og vindkraft fører til 100 år i kamp for naturen. mindre utslepp av klimagassar, gjer no at mange Eg er svært takksam for dei kampane de har som er opptekne av å verna naturen ser seg kjempa på vegne av alle oss som burde kasta tvinga til å øydeleggja dei ville fossane våre, dei oss like aktivt inn i kampen! Naturvernforbundet frie elvane og endra det norske kulturlandskapet er jo den miljøvernorganisasjonen i Norge som på ein dramatisk måte. Eg vil bruka jubileumshel- har gjort mest for det klassiske naturvernet, singa mi til å minna om ansvaret me alle har for og dette er viktig å minna oss om i dag, for det klassiske naturvernet, og be om at dette ikkje nettopp dette vernet er ironisk nok truga av den vert gløymt på vegen mot eit betre klima! store klimakampen som me jo alle er einige i å kjempa. Herborg Kråkevik Fo t o: Mo na No rd ø y

/ 75 Naturvernforbundet 100 år Vassdrag En blå tråd Vassdragsvernet går som en blå tråd gjennom Naturvernforbundets historie. Norsk elvenatur er unik. Mye av den er utbygd, og gir oss ren kraft. Naturvernfor­ bundet har alltid presset på for å redde de mest verdifulle og unike vassdragsper­ lene fra utbygging. Hetest ble det i Alta.

Tekst: Kristian Skjellum Aas Men vern av vassdrag går helt tilbake til «Industriens Fremgang har saa sto­ og Tor Bjarne Christensen naturvernets barndom. I foredraget «Om re materielle Fordele for Landet, at vi [email protected] [email protected] naturens mindesmærker og deres beva­ maa ofre meget derfor, men vi bør ial­ relse» av professor Nordal Wille, som fald gjemme nogle Exempler av Fosse fra Mardøla-aksjonen i 1970 regnes ofte som utløste dannelsen av det som senere ble den gamle Tid, saa vore Etterkommere startskuddet for norsk miljøaksjonisme. Naturvernforbundet, sa Wille: kan faa Anledning til at se, hvad man før

Slaget ved "nullpunktet" i Stilla, der rundt 800 naturvernere og samer ble arrestert 14. januar 1981. Foto: Per R. Løchen, NTB SCANPIX

76 / forstod ved et Fossefald og ikke tror, at det er et Jernrør med Vand i, som kalles saa.»

Ville bevare Ideen om at norsk vassdragsnatur må be­ vares har stått sterkt. Allerede i 1960 tok Stortinget opp spørsmålet om utarbeidel­ se av en landsplan for vern av vassdrag mot kraftutbygging. To utvalg ga innstil­ linger, og i 1973 ble Verneplan I for vass­ drag vedtatt. Denne sikret 95 vassdrag mot kraftutbygging. I 1980, midt under Altastriden, ble Verneplan II for vassdrag vedtatt. Denne omfattet hele 133 vass­ drag, hvorav Alta-Kautokeinovassdraget var ett av dem. Her ble imidlertid den al­ lerede vedtatte utbyggingen holdt uten­ for. Og snart skulle den føre til de største miljøaksjonene i Norge noensinne.

Slaget i Stilla Det er tidlig morgen 14. januar 1981. Nat­ ten ligger fortsatt som et teppe over Stilla i Alta. Aksjonistene har slått opp en leir med telt og lavvoer, det såkalte nullpunktet, på veien opp til den planlagte demningen. Det er iskaldt. Mange fryser der de sitter fast­ lenket som en levende barrikade mot an­ leggsmaskinene. Samer, miljøvernere og andre samfunnsengasjerte har kommet for å kjempe for elva og samenes rettigheter. I dag skal det avgjørende slaget stå. En hær med politifolk er på vei, hele 600 mann marsjerer opp mot nullpunk­ tet. De er kalt inn fra lensmannskontor over hele landet. Regjeringen mener al­ vor, hele ti prosent av Norges politistyrke er mobilisert. Aksjonistene skal fjernes. I løpet av sommeren og høsten 1980 har de greid å stanse arbeidet flere ganger. Da de igjen slår seg ned på anleggsveien er grensen nådd. Nå skal maskinene frem. Demningen skal bygges. Rjukandefossen i Mørkedøla i Hemsedal får her stå som representant for de flotte fossene Måtte bruke pressluftbor som er vernet i Norge. Den er lett tilgjengelig fra riksvei 52 over Hemsedalsfjellet. Elva ble Blant aksjonistene finner vi Naturvern­ vernet i Verneplan 3 for vassdrag. forbundets nylig avgåtte leder Per Flat­ Foto: Svein Grønvold/NN/Samfoto/Scanpix berg. Som ansatt i Naturvernforbundet seg rolig og bød ham på krumkake, fortel­ Gro angret i ettertid deltok han ikke i sivil ulydighetsaksjoner, ler Flatberg. Nå skyter arbeidet fart, og den 110 meter men nå er han fri til å være med. Politiet holder på hele dagen. De kut­ høye demningen blir bygget. – Jeg var inne i islavvoen til filosofen ter lenker, bærer folk bort og bøtelegger – Det var et fryktelig nederlag. Vi Sigmund Kvaløy Setreng. Politiet hadde dem. Cirka 800 blir arrestert, mange blir holdt på å jobbe livet av oss i Naturvern­ holdt på en time og måtte ta i bruk press­ satt i varetekt. Først klokken 23.20 er de forbundet for å hindre utbyggingen. Jeg luftbor for å komme igjennom. Vi satt der ferdige, og nå ligger veien åpen. Kort tid hadde små barn på den tiden, men kom ti-femten stykker. Da den første politi­ etter at nullpunktet er ryddet, dundrer på jobb klokken syv og ble til sent på mannen ramlet inn, reiste bare Sigmund anleggsmaskinene inn. kveld. Jeg hadde lagt igjen så mye av meg ➤

/ 77 Naturvernforbundet 100 år Vassdrag

Nilsen, Tore Bongo og Sven Suhr, blir han tiltalt og dømt som oppvigler i 1983. Det er første gang siden andre verdenskrig at oppviglerparagrafen blir tatt i bruk. – Det var for å statuere et eksempel, men jeg er virkelig stolt av den dommen, sier Flatberg.

Flere verneplaner Alta-saken fikk store ringvirkninger, både for samenes stilling i det norske samfun­ net og for natur og miljøvern, spesielt vassdragsvern. Det var klart at det fort­ satt var mange vassdrag som ikke var vernet, som det ville være svært kontro­ versielt å bygge ut. I forberedelsen av Verneplan III for vassdrag ble universite­ tene trukket med i større grad, og i 1986 ble 46 nye vassdrag vernet. Blant disse fant man Gaula, Forra, Driva, Atna og fle­ re andre vassdrag der det eksisterte kon­ krete planer for utbygging. Verneplanene ble komplettert med Verneplan IV i 1993 (med blant annet Rauma, Tovdalsvass­ draget, Lomsdal/Visten og Saltdal). Ver­ neplanene er senere supplert i 2005 og 2009 (Vefsna).

Kampen er ikke over Godfarfossen i Buskerud er blant fossene som nå er truet av utbygging. Foto: Øystein Engen Bak mange av de vernede vassdragene skjuler det seg årelang kamp om elvena­ turen. Mange av Naturvernforbundets ➤ selv i Alta, og det var tungt å erkjenne at te til at andre vassdrag ble reddet. Ingen lokallag er tuftet på kamp mot utbygging vi hadde tapt, sier Flatberg hadde særlig lyst på en gjentagelse. Saken av vassdrag, noe som gjenspeiles i fyl­ I 1987 settes kraftverket i drift. Men fikk også konsekvenser for gasskraftsaken keslagsreportasjene i dette jubileumsma­ aksjonistene skal likevel få et plaster på høsten 1997, da byggingen av gasskraft­ gasinet. Men vassdragskampen er ikke såret. I 1989, bare to år etter åpningen, verket på Kårstø ble utsatt for å unngå over. I fjor utropte Naturvernforbundet går statsminister Gro Harlem Brundtland aksjoner. Jeg tror fortsatt myndighetene 12 vassdrag som må vernes. Nå eksiste­ ut offentlig og innrømmer at utbyggingen frykter Alta-lignende aksjoner i striden rer det planer for å bygge ut fem av disse: var unødvendig. om olje i Lofoten, sier Flatberg. Lågen/Nedre Otta, Einunna, Godfarfoss, For ham var imidlertid ikke saken over Vigdøla og vassdragene som renner ut i Tapet ble seier da aksjonene opphørte. Sammen med de Ullsfjorden. – Vi tapte kampen om Alta, men den før­ tre andre lederne i Folkeaksjonen, Alfred – Med over 800 søknader på bordet må Regjeringen i alle fall sørge for å stan­ se de prosjektene som gjør størst skade på de elvene vi har igjen. Vi står i fare for Kjære Naturvernforbundet, å bygge ned svært verdifulle vassdrag. Gratulerer med 100 års arbeid for å beskytte naturen og Nå må bremsene settes på. Dessuten bør miljøet vårt. Naturvernforbundet har bidratt til å forme subsidiene til ødeleggelse av sårbar elve­ Norge og Statoils tilnærming til en ansvarlig utvikling av natur erstattes av økt støtte til energief­ naturressurser og vi ser fram til videre diskusjoner om vår fektivisering, sier leder Lars Haltbrekken klima- og energiframtid. i Naturvernforbundet. Med vennlig hilsen Helge Lund Deler av artikkelen er tidligere publisert i Konsernsjef, Statoil Natur & miljø 1-2011. Fo t o: T r o nd I saks e n , S tat il

78 / Naturvernforbundet 100 år Fakta Fakta om Naturvernforbundet Generalsekretærer i Naturvernforbundets ledere

Naturvernforbundet 1916-1920: Hjalmar Broch 1972-1978: Ragnhild Sundby 1920-1924: Thorbjørn Heyerdahl 1978-1981: Hans J. Engan 1963-1978: Magne Midttun 1924-1925: Jens Holmboe 1981-1983: Per Olav Tveita 1978-1980: Per Flatberg 1925-1935: Kristen Gran Gleditsch 1983-1984: Ragnhild Sundby 1980-1987: Torbjørn Paule 1935-1945: Adolf Hoel 1984-1987: Honoria Bjerknes Hamre 1987: Rolf Sørli 1945-1946: Gunnar Horn 1987-1989: Erik Solheim 1987-1988: Thor Midteng 1946-1947: Nils Onsager 1989: Eirik Wærner (fungerende) 1988-1990: Jørn Siljeholm 1947-1948: Werner Werenskiold 1989-1991: Ragnar Vik 1990-1994: Dag Hareide 1948-1951: Fridtjov Isachsen 1991-1993: Arild Ådnem 1995: Helene Bank (fungerende) 1951-1956: Hjalmar Broch 1993-1995: Stein Malkenes 1996-1998: Terje Kronen 1956-1963: Thorvald Kierulf 1995-1998: Heidi Sørensen 1998-1999: Kåre Olerud (fungerende) 1963-1969: Anders Hagen 1998-2005: Erik Solheim 1999-2002: Jørund Ubøe Soma 1969-1972: Odd Lohne 2005-nå: Lars Haltbrekken 2002-2006: Tore Killingland 2007: Jan M. Vevatne 2007-2012: Jan Thomas Odegard 2012-nå: Maren Esmark

Fo t o: K ristian S kj e llum A as Jan Thomas Odegard.

Medlemstall i Fo t o: N aturv e rnf o rbund Naturvernforbundet Fra venstre: Magne Midttun, leder Lars Haltbrekken og Erik Solheim. 1914: 41 Æresmedlemmer i Naturvernforbundet 1920: 299 1930: 675 1) 1925: Thorbjørn Heyerdahl 1997: Rolv Egelandsdal 1940: 679 2) 1963: Thorvald Kierulf 1997: Jon Østeng Hov 1950: 406 3) 1967: Mikkjel Fønhus 2001: Kjell Baalsrud 1960: 734 1969: Ove Arbo Høeg 2003: Per Flatberg 1970: 6274 1978: Sigvald Normann-Hanssen 2003: Ragnar Vik 1980: 36 410 4) 1983: Oscar Breien 2007: Thor Midteng 1990: 54 414 4) 1984: Ragnhild Sundby 2007: Erik Solheim 2000: 17 155 1984: Nils Borchgrevink 2013: Honoria Bjerknes Hamre 2010: 19 572 1993: Magne Midttun 2013: Vigdis Siri 2014: 20 346

1) Uten Trøndelag og Nord-Norges kretsforening, som ikke er nevnt i gjeldende årsmelding 2) Uten Vestlandske, Trøndelag og Nord-Norges, som ikke leverte medlemstall ved årsmelding grun- net «de gjeldende forhold» (krigen). 3) Kun de som er oppgitt i leverte årsmeldinger. Blant annet Vestlandske leverte ikke. Per Flatberg. Vigdis Siri. 4) Inkludert Natur og Ungdom. Fo t o: K ristian S kj e llum A as Foto: Naturvernforbundet

/ 79 Svalbardekspedisjonen 1907. Blant elleve menn, står Hanna der i hvit blondeskjorte og lue med lange dusker. Bak: Ritt- mester Gunnar Isachsen, skip- per Jacobsen, stud. real Hanna Resvoll-Holmsen, og assistent Strengehagen. I midten: As- sistent Håvimb, islos Svendsen, maskinisten, cand. real. Adolf Hoel og kokken. Foran: Den franske maleren Louis Tinayre og to matroser. Foto: Norsk Polarinstitutt

En grønn pionér I organisasjoner og sosiale bevegelser er det alltid noen som står frem som særlig aktive og engasjerte. Slik også i Naturvernforbundets tidlige fase, da organisasjo­ nen het Landsforening for naturfredning i Norge. Da markerte Hanna Resvoll- Holmsen seg som en ildsjel.

Tekst: Bredo Berntsen Hanna ble som ung gift med en gårdbru­ Forskning ker i Østerdalen og fikk en sønn der. Men Tilbake i Kristiania tok hun først latinar­ det ble et kort, ulykkelig ekteskap. Hun tium og satset så på realfagstudiet, hvor Hun var født i Vågå i 1873, men vokste ble skilt og forlot mannen og en sønn som botanikken ble hennes spesialfelt. Det opp i hovedstaden da faren hadde fått ar­ var odelsgutt. Men kontakten med søn­ gjorde forøvrig også hennes litt eldre søs­ beid der, og flyttet dit med hele familien. nen holdt hun vedlike. ter Thekla. Med støtte fra den arktisk

80 / Naturvernforbundet 100 år PIONÉR

Hanna Resvoll-Holmsen var Norges første moderne natur- og miljøverner. Hun var glødende opptatt av å bevare naturen på Svalbard, og var viktig i arbeidet for naturfredningen på øyriket. Foto: Norsk Polarinstitutt

perlige fargefotografier i det høye nord – teresserte henne. Flere vitenskapelige som den første. Resultatet av det hele ble studier ble etter hvert gjennomført og en hovedoppgave skrevet på fransk (!): trykt. I 1915 ble hun universitetsstipen­ Les Observations Botaniques de la Cam­ diat. De omfattende studiene fortsatte, pagne Scientifique de S.A.S. le Prince Al­ og i 1920 oppsummerte hun et mangeå­ bert Ier de Monaco. La Mission Isachsen rig feltarbeid i et svært verk på 260 sider: au Spitsberg 1907. I 1910 tok hun, som Om Fjeldvegetationen i det Østenfjeldske eneste kvinne, sammen med ni andre, re­ Norge. I 1921 ble Hanna dosent i plante­ alfageksamen. Hun var da suverent best geografi. Som underviser ble hun berøm­ av dem alle med Udmerket godt (1.40) i met for sine pedagogiske evner med sine hovedfaget. Året etter giftet hun seg med «huskevers» og sin bruk av lysbilder. sin gamle studiekamerat, geologen Gun­ nar Holmsen. Kampen for vern av Hva så? Jo, mer forskning måtte til – Gjende og Sjoa interesserte fyrst Albert I av Monaco, be­ og hun var den første i Norge som benyt­ Det var i 1916, under studier i Jotun­ søkte hun Svalbard i 1907 og 1908. Hun tet seg av matematiske eller statistiske heimen, at den dyktige botanikeren fikk lå alene i telt i ødemarken og botaniserte metoder i studiet av plantesamfunnene. nyss om at det forelå hemmelige planer med rifle på ryggen. Hanna tok også yp­ Det var særlig fjellvegetasjonen som in­ om utbygging av Gjende og Sjoavassdra­

Kjære Naturvernforbundet, gratulerer med og internasjonal kompetanse og engasjement er 100-årsjubileet! Naturvernforbundet har gjennom imponerende. 100 år vært en viktig pådriver for et bedre miljø. Ofte er vi enige og jobber for felles mål, men vi har Dere har holdt fast ved det dere kjemper for – det ulike roller. Noen ganger er dere kritiske til oss og klassiske naturvernet – og samtidig fulgt med i ønsker at vi skal gå lenger i å beskytte miljøet. Det er utviklingen og vært i forkant av viktige miljøpro- vi glade for! Vi trenger dere som vaktbikkje. Hold på blemer. engasjementet og lykke til de neste 100 årene! Naturvernforbundet har en demokratisk for- ankring som gjør at synspunktene deres har stor Ellen Hambro, tyngde hos oss. Kombinasjonen av lokal, nasjonal miljødirektør i Miljødirektoratet

/ 81 NATURVERNFORBUNDET 100 ÅR PIONÉR

get. Det førte henne inn i en aktiv natur- og hardføre arktiske plantene på Svalbard vernfase som skulle vare hele livet ut. skulle få et sikkert og varig voksested. Da startet hun en tilsynelatende fåfengt kamp mot selve den nye tidens moderni- FORTSATT VERNEENGASJEMENT tet og fremskritt med kraftutbygging som Fra 1921 til 1924 var den ivrige botani- selve symbolet. Sjelden i vår historie har keren vararepresentant til styret i Øst- noen arbeidet så iherdig for å forhindre landske kretsforening for naturfredning at et viktig naturområde skulle ødeleg- i Norge – fra 1924 og til 1940 var hun ges. I årene fremover brukte hun alle de styremedlem. Der var hun engasjert med virkemidler hun kunne for å forhindre mange vernesaker. Fra 1928 til 1931 var at Gjende og Sjodalen ble maltraktert: hun i tillegg først redaksjonssekretær, og Avisinnlegg, artikler, dikt, foredrag, fo- så redaktør for foreningens blad Norge. tografier og – ikke minst – direkte kon- Tidsskrift om vårt land. Reiseliv, Turist- takt med organisasjoner, stortingsfolk og vesen, Natur, Folkeliv. Her skrev hun selv statsråder. flere artikler illustrert med fine svart/ Ja, hun var som en hel pressgruppe hvitt fotografier hun selv hadde tatt. Men alene. Slik ble hun vår første moderne na- all denne innsatsen kostet henne meget tur- og miljøverner! Hun aktiviserte den – og det er påtagelig at etter 1930 var det nye naturfredningsforeningen – der hun stort sett slutt på hennes hyppige avisar- snart selv ble ivrig medlem. I Turistfore- tikler, men fortsatt kom det enkelte fagar- ningens årbok for 1917 skrev hun for ek- tikler. Og hver sommer reiste hun stadig sempel et lengre innlegg – i form av en Den 4. juli 2009 ble minnesteinen over Hanna rundt om i Norge. Så sent som i 1939 vis- artikkel med tilhørende fotografier hun Resvoll-Holmsen avduket av bestyrer på te Hanna den gamle gløden da Naturfred- selv hadde tatt - om Gjendes skjønnhet Gjendesheim, Bjørg Vole. Her sammen med ningsforeningen fylte 25 år. Da skrev hun initiativtager Bredo Berntsen. Minnesteinen og hva som truet den berømte fjellsjø- et lengre, morsomt dikt med økologisk er laget av skulptøren Øystein Bernhard en: «Der fôr som en skræk i mig ved det Mobråten. tilsnitt. Slik lød det første verset: eventyrlige syn – en skræk for at industri- FOTO: PER FLATBERG ens lange, knoklede arm skulde stikke seg Da jorden lå nyskapt fra Skaperens hånd herind mellem fjeldene og øse av Gjendes betydningen av biologisk mangfold – med fikk mennesket det hele å styre; smaragdgrønne vann». Protestene kom det hun kalte «naturskogens rike nyanse- foruten en sjel blev det også gitt ånd, etter hvert fra flere hold. Og da regulerin- ring». Hun glemte heller ikke sin tid i un- der skjenket det evner så dyre. gen i Jotunheimen ble sluttbehandlet av ge dager som forsker på Svalbard. Blant Stortinget i 1924 ble det bestemt at Byg- annet utga hun den første boken om Det kunde da tyde den hellige lov: din og Vinstra skulle utbygges; Sjoa og Svalbards flora på J.W. Cappelens forlag å bruke det hele med lempe, Gjende ble holdt utenfor planene. (Disse i 1927. Hun og geologen Adolf Hoel tok men ikke behandle naturen med rov naturperlene fikk for øvrig formelt varig mange grep for – via naturfredningsfo- og sig selv som en drabelig kjempe. vern i 1973). reningen – å få fredet den nordvestligste delen av Spitsbergen som nasjonalpark. Men på dette tidspunkt var Hanna FJELLSKOGEN OG Det lyktes ikke, men en botanisk fred- utslitt og svekket. Hun led lenge av en SVALBARDFREDNING ning fikk de til. Ved kongelig resolusjon smertefull sykdom osteomalaci, og døde Som etablert forsker var det også fjell- av 26. februar 1932 ble det endelig fredet 13. mars 1943. Professor Erling Christop- skogen Hanna interesserte seg for. Der to større områder av botanisk verdi. Her hersen sa i sin minnetale i Vitenskapaka- foregrep hun debatten i våre dager om skulle man sikre at mange av de sjeldne demiets matematisk-naturvitenskapelige klasses møte 26. mai 1944: «Hanna Resvoll-Holmsen var en ildsjel. Hun sparte aldri seg selv og var aldri redd for Jeg vil gjerne få lov til å gratulere Naturvernforbundet bryderi, og gikk med glød inn for de opp- med 100 år i miljøet og naturens tjeneste. Dere har gaver hun satte seg. Hun var besjelet av jobbet med et vidt spekter av saker gjennom disse en dyp og varm kjærlighet til Norges na- årene, og har vært en betydelig stemme i den offent- tur, og hennes forskergjerning har båret lige debatten. Jeg ønsker dere lykke til i det videre rike frukter både til forståelsen av vår na- arbeidet, og håper dere får en fantastisk feiring og tur og til dens bevarelse.» markering av de første 100 årene. Sommeren 2009 ble det, på underteg- nedes initiativ, reist en minnestein ved Siv Jensen Sjoas utløp fra Gjende, for å hedre denne Finansminister og leder av Fremskrittspartiet dyktige botanikeren og naturvernpio-

FOTO: RUNE KONGSRO néren.

82 / OSO Hotwater varmtvannsberedere -ditt beste miljøvalg

Verdensledende kvalitet produsert i Norge

OSO Hotwater AS er markedslederen i Norge som alltid har hatt en svært høy miljø- profil. Bedriften øremerker 5% av fortjenesten hvert år til miljøarbeid, og har blitt tildelt flere prestisjefylte miljøpriser bl.a. ’Beste miljøbedrift i Skandinavia’ og hedersprisen ’Glassbjørnen’ fra GRIP. Det fokuseres på miljøvern i både materialvalg, produk- sjonsprosesser og i selve produktene, som kan resirkuleres 100%.

• Kvalitet i toppklasse med svært lang levetid • Isolert med OSO ECO Foam skumisolasjon, sparer strøm • Produseres i Norge i fabrikk med miljøtanken i sentrum • Hele berederen kan 100% resirkuleres • Meget energieffektive produkter med 10 års garanti

Besøk oss på www.oso.no

Annonse boligberedere 190x128 mm - 01-2014.indd 1 27.01.2014 10:57:46 www.iogm.no www.iogm.no

Nature has its own rules. We simply shape our ships to follow them. www.vard.com Naturvernforbundet 100 år Gjennom tiden Fra Naturvernforbundets historie 1993 Kurt Oddekalv ekskludert. Med overveldende flertall vedtok lands­ møtet i Norges Naturvernforbund å eks­ kludere Kurt Oddekalv som medlem i forbundet. 92 delegater stemte for eks­ klusjon, bare sju stemte i mot, mens seks delegater valgte å forholde seg avhol­ dende. 1997 Ingen gasskraft på Kollsnes.

Aksjonister hindret gasskraftverk. Uten 1981 massiv motstand fra Naturvernforbundet og en samlet miljøbevegelse, ville trolig Cirka 800 aksjonister arrestert i Alta. Naturkraft satt i gang bygging av gass­ kraftverk på Kollsnes i Øygarden utenfor Den 14. januar 1981 ble cirka 800 perso­ mer sto sammen i kampen for å hindre Bergen. Les mer om gasskraftsaken på ner arrestert i Stilla, fordi de hadde slått vannkraftutbygging i Altavassdraget, men side 70 og 71. seg ned som en levende barrikade mot tapte slaget. I 1987 åpnet kraftverket. anleggsmaskinene. Naturvernere og sa­ Foto: Naturvernforbundets arkiv 1981 Første nasjonalpark på privat grunn.

Hardangervidda ble Norges første na­ sjonalpark hvor over halvparten av verneområdet ligger på privat grunn. Striden om Nord-Europas største høyfjellsplatå raste på 1970-tallet. Motstanden mot vern var massiv. Na­ turvernforbundet hadde jobbet lenge for å bevare den store villreinstam­ men og den unike fjellnaturen. Foto: Sondrekv

84 / Fra Naturvernforbundets historie 2007 PFOS forbudt.

Etter flere år med press fra blant andre Natur­ vernforbundet, kom det forbud mot bruk av miljø­ giften PFOS i 2007. PFOS er brukt i brannskum, allværsjakker, tekstiler og impregneringsmidler. Stoffet er svært miljøska­ delig og hoper seg opp i næringskjeden. Foto: Roy Larsen/ Brannmannen.no

2007 Milliarder til regnskogen. Den 10. desember 2007 bevilget regjeringen Stol­ tenberg inntil 3 milliarder kroner årlig for å stanse hogst av regnskog. Regnskogmilliardene kom etter forslag fra Lars Haltbrekken i Naturvernforbun­ det og Lars Løvold i Regnskogfondet. De to var på klimatoppmøtet på Bali da Jens Stoltenberg slapp nyheten, og kunne feire en av Norges største mil­ jøseire sammen. 2013 2008 Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Trillemarka vernet.

30. september 2013 ble nok en runde i striden om Den 5. desember 2008 ble 147,7 kvadratkilometer skog i Trillemarka-Rol­ oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja vun­ lagsfjell vernet som Norges største skogreservat. I mange år hadde Natur­ net. Da annonserte påtroppende statsminister Er­ vernforbundet kjempet for saken i en opphetet strid med grunneiere og na Solberg at det ikke vil bli åpnet for oljeboring i andre interesser. den kommende fireårsperioden. Foto: Tor Bjarne Christensen

/ 85 Naturvernforbundet 100 år Fremtiden Hvordan vinner vi fremtidens­ miljøkamp? Naturvernforbundet har kjempet for natur og miljø i 100 år. Vi ba en økonomipro­ fessor, en næringslivskjendis og to miljøvernere svare på hvordan forbundet kan bidra til å vinne miljøkampen de neste 100 årene.

Tekst: Tor Bjarne Christensen å løse. Vi ba BI-professor Jørgen Ran­ organisere en europeisk massebevegelse [email protected] ders, hotellkonge Petter Stordalen, Ingrid til å utvikle sterke lokal- og fylkeslag, do­ Skjoldvær fra Natur og Ungdom og Na­ kumentere effektive miljøtiltak og mobili­ Farlige klimaendringer, masseutryddel­ turvernforbundets leder Lars Haltbrek­ sere folks kjærlighet til naturen. se av arter og spredning av miljøgifter. ken gi sine beste tips til miljøkampen i de Her er svarene i sin helhet: Miljøutfordringene er store og vanskelige neste hundre årene. Svarene spente fra å Fo t o: N atur o g U ngd m Fo t o: Åsa M aria ikk e ls n Ungdommen Miljøverneren Fo t o: No rdic C h o ic e Ho ls Hvem: Ingrid Skjoldvær Hvem: Lars Haltbrekken Hva: 1. nestleder i Natur og Ungdom Hotellkongen Hva: Leder i Naturvernforbundet Hvorfor: Fordi hun representerer Hvorfor: Fordi han nå leder Natur­ verdens beste ungdomsorganisasjon Hvem: Petter Stordalen vernforbundet inn i forbundets andre Hva: Hotelleier, eiendomsutvikler og investor hundreår Hvordan vinne miljøkampen? Hvorfor: Fordi han er opptatt av miljø – Kombinasjonen av lokalt miljøvern Hvordan vinne miljøkampen? og å se miljøproblemene i et globalt Hvordan vinne miljøkampen? – Naturvernforbundets viktigste bi­ perspektiv vil være avgjørende for Na­ – Gratulerer med 100-års dagen! Naturvernfor­ drag er å mobilisere folks kjærlighet turvernforbundets gjennomslagskraft. bundet gjør en viktig jobb. Noe av det viktigste til naturen og omtanke for de som Jeg tror Naturvernforbundet kommer er å vise frem både problemområder og løsnin­ skal komme etter oss. De som er bit­ til å vinne stadig flere miljøseire de ger slik at vi som er aktører i næringslivet kan telitt bekymra for framtida, de som neste 100 årene gjennom å ha sterke sette fokus på de rette tinga. Vi er helt avhengig går på fjellet, langs elvene, de som og robuste lokal- og fylkeslag over av dokumentasjon fra Naturvernforbundet og plukker bær og sopp, de som kjenner hele landet som hver dag viser fram andre organisasjoner, for at vi skal bruke våre hjertet slå noen ekstra slag når de hø­ de miljøvennlige løsningene og min­ ressurser og energi på de tiltakene som har best rer fosseduren, de hører hjemme hos ner oss på hvorfor naturen er verdt å effekt. Jeg tror på kunnskap, dialog og på sam­ oss. Får vi alle dem med oss, står vi ta vare på. arbeid. Lykke til med de neste 100! sterkere og vil vinne enda flere slag!

86 / Hvordan vinner vi fremtidens­ miljøkamp? Fo t o: Jo S traub e Professoren

Hvem: Jørgen Randers Hva: Professor i økonomi på BI Hvorfor: Fordi han tenker radikalt

Hvordan vinne miljøkampen? – Ved å organisere en europeisk massebevegelse hvor flest mulig av Europas 500 millioner inn­ byggere hvert år kjøper en utslippsrett i EUs kvo­ tehandelssystem og deretter sletter denne, slik at den ikke er tilgjengelig for andre utslippere. Hvis 500 millioner borgere fulgte denne oppfordringen, ville det lede til sletting av 500 millioner utslippsretter per år (500 millioner tonn CO² per år). Dette ville i sin tur lede til at kvoteprisen ville øke kraftig i løpet av få år og gi næringslivet et kraftig incitament til videre klimakutt. Kostnaden for den enkelte borger vil være svært lav – 40 kroner per år første år, sti­ gende til 200 kroner i tredje år. Etter det tredje året ville målet, en kvotepris over 40 euro per tonn CO², være nådd og kampanjen kunne av­ sluttes. Med andre ord: Dra i gang «The Buy

and Burn Campaign»! Fo t o: I mag e d p o tpr o/I st ckph

/ 87 Naturvernforbundet takker våre samarbeidspartnere og naturpartnere Samarbeidspartnere

Naturpartnere

Du kan lese mer om støtte og samarbeid med Naturvernforbundet på vår nettside: www.naturvernforbundet.no/stottespillere Naturvernforbundet takker våre samarbeidspartnere og naturpartnere Samarbeidspartnere

VIL DU VEKKE KLIMAENGASJEMENT? BLI KLIMAAMBASSADØR

Forskernes advarsler om Klimaambassadørene hjelper folk å klimaendringer blir stadig tydeligere. forstå sannheten og alvoret i Samtidig er klimaengasjementet i klimakrisen og hvordan problemet befolkningen lavere nå enn for et par kan løses. år siden. Det vil vi gjøre noe med. Naturpartnere For mer informasjon: Men det skjer ikke av seg selv. naturvernforbundet.no/klimaambassadorer

Derfor rekrutterer og skolerer Anders Haug Larsen, Naturvernforbundet og Natur og [email protected] Ungdom klimaambassadører. Utval- gte personer får tilbud om deltakelse Neste kurs for blir 14-15. juni på et eksklusivt kurs i formidling av klimaendringer. I etterkant holder de foredrag for skoler og andre.

Klimaambassadører er et prosjekt fra Prosjektet er blitt til med støtte fra

Du kan lese mer om støtte og samarbeid med Naturvernforbundet på vår nettside: www.naturvernforbundet.no/stottespillere Naturvernforbundet 100 år FOTOKONKURRANSE Stor fotokonkurranse

Tema: Naturglede – Vinter

For å feire 100 år med naturvern inviterer Naturvernforbundet og Norsk selskap for fotografi (NSFF) til stor fotokonkurranse. Natur gir glede, derfor har vi valgt «naturglede» som tema. Det blir fire delkonkurranser, tre vinnere går videre hver gang, og i Natur & miljø 5-2014 kårer vi vinneren av hele konkurransen. Vi har mange flotte premier!

Bildet ble sendt inn til Natur & miljøs fotokonkurranse i nummer 2-2011. Temaet var «på tur». Foto: Roy Greger

90 / Naturglede – vinter

Første delkonkurranse Innleveringsfrist: 21. mars Tre vinnere presenteres i Na­ tur & miljø nr. 2-2014 Premier: Flotte og kvalitets­ sterke sett med ullundertøy­ sett fra Devold.

Hva er naturglede? Gleden over storslagen fjell­ natur, vinterkledd skog el­ ler kanskje et lite stille tjern. Naturglede er mye, men hvordan fotograferer man glede? Den utfordringen er herved sendt til deg. Finn frem kameraet, og kom deg

ut! Vi gleder oss til å se re­ Fo t o: Jo S traub e sultatet. Konkurranseregler ■■ Hver deltager kan sende inn tre bilder går videre til finalen. Juryens avgjørelse Flotte premier til hver runde. Bildene merkes med foto­ er endelig. Juryen består av Tor Bjarne grafens navn og tittel på bildet. Christensen, Honoria Bjerknes Hamre og Flere naturvenner og støt­ ■■ Bildene sendes på e-post til: redaksjo­ Roald Synnevåg. tespillere sponser konkur­ [email protected]. E-posten ■■ Naturvernforbundet og NSFF forbehol­ ransen med premier. Vi har merkes med «Naturglede» og tema (vin­ der seg retten til å offentliggjøre premierte flotte premier fra blant annet ter, vår, sommer, høst). bilder vederlagsfritt i det nummeret der Stormberg og Dale of Nor­ ■■ Bildene må være høyoppløselige (min. konkurranseresultatene offentliggjøres, og way i de kommende delkon­ 1920x1080 piksler, max 10 mb) ellers til markedsføring av konkurransen. kurransene. ■■ 1. delkonkurranse: «Naturglede – vin­ Bildene vil bli kreditert med fotografens ter», vinnere presenteres i Natur & miljø navn. Vinnerbildene blir en del av en van­ Hovedpremie 2-2014. Frist: 21. mars. 2. delkonkurran­ dreutstilling i Naturvernforbundets lokal­ Vinneren vil få en pokal fra se: «Naturglede – vår», vinnere presente­ lag rundt om i landet i 2015. NSFF. I tillegg vil vinneren res i Natur & miljø 3-2014. Frist: 23. mai. ■■ Innsendere kan kun delta med bilder få en weekendtur for 2 per­ 3. delkonkurranse: «Naturglede – som­ de selv har fotografert. Det er innsenders soner til det legendariske mer», vinnere presenteres i Natur & miljø ansvar å sørge for å ha opphavs- og/eller høyfjellshotellet Finse 1222 4-2014. Frist: 22. august. 4. delkonkur­ fotorett til bildene og å sørge for at even­ + NSB gavekort til en verdi ranse: «Naturglede – høst». Frist: 31. ok­ tuelle personer på bildene har godkjent at av 1000,- som kan brukes på tober, vinnere presenteres i Natur & miljø bildene offentliggjøres. Rettsstridig, upas­ togreiser. 5-2014. I Natur & miljø nr. 5-2014 presen­ sende eller krenkende materiale vil bli for­ teres også vinneren av hele konkurransen. kastet. ■■ NSFF stiller ut vinnerbildene fra run­ dene 1-3 på Fotografiets dag i slutten av Norsk selskap for fotografi er paraply­ august. organisasjonen for alle Norges fotoklubber ■■ Bildene vil bli vurdert etter skjønn, med og har 123 medlemsklubber og over 4250 vekt på at de skal fremstille tema på en in­ medlemmer. teressant, aktuell og/eller estetisk måte. Juryen kårer 3 vinnere i hver runde, som

/ 91 Naturvernforbundet 100 år SKRÅBLIKK Hvor kom naturverneren fra? Den naturverneren som er inne i meg? Født sånn? Eller blitt sånn? Umulig å svare på, selvsagt. Like umulig som ikke å stille spørsmålet i et år hvor Naturvernfor­ bundet er 100-åringen som ikke klatret ut av vinduet og forsvant, men i stedet spiller en viktigere rolle enn noensinne.

Tekst: Jens Petter Toldnæs Tristhet over vår utilstrekkelighet når det i fra, og idealist blir også å ta for mye i. [email protected] gjelder å ta vare på det som for meg er Det er i stedet bare noe som har hendt det viktigste i verden. Men jeg ville nok meg. Hvordan vet jeg altså ikke. Det ville Det eneste jeg mener å vite om årsakene også mistet noe verdifullt på veien. Evnen muligens vært lett match for Freud, men til mitt beskjedne engasjement på klo­ til å være i natur, og føle en enkel og vel­ selv kan jeg bare bedrive amatørmessig dens vegne er at følelsene for naturen dig god glede bare ved det. gjetting, og jeg setter en slant på india­ ikke er et bevisst valg. Hadde det vært Det ubevisste valget har uansett vært nerne. det, og jeg kunne sett fullt ut konsekven­ med å farge nærmest alt jeg har gjort i For indianerne kom først – så kom sene av en slik disposisjon, tror jeg kan­ voksen alder; bosted, utdannelse, jobber, hvalene. Høna og egget var ikke engang skje jeg ville valgt annerledes. I så fall livsledsager, venner og hobbyer. Hadde påmeldt. Jeg har alltid holdt med dem ville jeg vært spart for mange negative det vært et bevisst valg ville man kanskje – indianerne, altså. Helt siden jeg – i opplevelser, mye tristhet rett og slett. kunne kalt det edelt, men det er det langt cheyennehøvdingen Usikre Ulvs skik­ kelse – kamperte i Drangedals skoger på sekstitallet. Familien vår pleide å låne et Høvding Usikre Ulv, sommeren 1966. skogshusvær – ei koie – der. Hvis vi ikke Foto: Trolig høvdingens mor – ved hjelp av Norsk Hytteformidling – leide oss ei gammel seterbu i Valdres. Da slo Fleksible Ulv opp tipien sin der. Det var egentlig både utaktisk og tem­ melig frustrerende å holde med india­ nerne – de tapte jo alltid. I bøkene, i tegneseriene, på kino og på tv. Men jo mer de tapte – jo mer holdt jeg med dem. Jeg kjente ikke til begreper som «moral» og «anstendighet» den gangen, men vis­ ste likevel at det ikke gikk an å holde med «de andre»; de vi – uansett tilknytning til storfedrift – kalte «cowboyene». Cow­ boyene hadde Winchester-geværer og re­ volvere. Kanskje var det en crow-indianer med revolver i en tidlig Sølvpilen-episo­ de, men det var i tilfellet unntaket som bekreftet regelen: Indianere brukte ikke revolver. De kunne til nød ha et gevær, men helst bue og tomahawk. Usikre Ulvs tomahawk var et sørgelig våpen, økseho­ de av gummi med påmalt sølv-egg, mon­ tert på et bambusskaft. Ikke rart de tapte. I forsøket på å leve et indianerliv stod spørsmålet om hva de spiste, lenge ube­ svart for meg. Hva hadde comanchene til lunsj og kiowaene til kveldsmat? Jeg var klar over bison, men de kunne da ikke spise bare det? Dessuten slaktet jo de hvite ned bisonene. Jernbaneselska­

92 / ufrivillig påtatt seg et slags samfunnsan­ svar som nesten ikke var til å bære. For et valg var det som nevnt ikke; tvert i mot. Det var en måte å tenke på som var umulig å fravike. En til tider plagsom form for samvittighet overfor naturen. Plagsom fordi det dreide – og dreier – seg om en hærskare saker som er veldig vriene å vinne. Plagsom fordi det er komplisert å forstå – la oss si «klima­ politikk». Plagsom fordi det er – i hvert fall for meg – umulig å leve på en måte som er forenlig med det synet jeg har på Naturverneren i meg: Født sånn eller blitt sånn? spør artikkelforfatteren. naturen. Selv om jeg forsøker å gjøre en Illustrasjonsfoto: Bengt Flemark/Flickr.com del ting «riktig» er listen over «feil» man­ ge ganger så lang. Og jeg vet det så ut­ pet delte ut geværer slik at passasjerene Jeg merket at jeg begynte å holde med merket godt. Og sist, men langt fra minst, kunne skyte bison fra togvinduene. Dette hvalene også, parallellen til mine fjær­ plagsom fordi menneskets utilstrekkelig­ opprørte Engasjerte Ulv i sterk grad. Nei, kledde forbilder i Nord-Amerika var het blir åpenbar når vi med all vår kunn­ indianerne måtte spise noe annet, men åpenbar. Nok en moralsk høyverdig sak skap om konsekvenser av å ødelegge her var populærlitteraturen nokså spar­ med grusomme odds jeg kunne interes­ naturen likevel gjør det. Man må jo ha en som med opplysninger. Det virket ikke sere meg for. Og det skulle komme mer form for diagnose for å velge noe sånt. som om Sitting Bull spiste i det hele tatt – – mye mer – utover på det politisk be­ Eller er det et slags overlevelsesin­ inntil jeg snublet over begrepet «maiskol­ visste syttitallet. Rovdyr, forurensning, stinkt? Nokså ny forskning kan tyde på ber». Mais var ingen vanlig ingrediens i vassdragsutbygginger, oljeboring, gift og at vi har et iboende naturbehov, og at vi det norske kjøkkenet på sekstitallet, men elendighet. Høvding Skråsikre Ulv hadde bør ta dette alvorlig. For «Nature deficit min mor – trolig i et slags sjokk over at disorder», naturunderskuddssyndrom jeg hadde et konkret grønnsaks-ønske – på noenlunde norsk, er ikke å spøke med klarte å oppdrive maiskolber på torget en for den som er disponert. Lidelsen er be­ sommer. Sympatien for indianerne vok­ skrevet av den amerikanske psykologen ste markant etter det middagsmåltidet, Richard Louv i boken «Lost Child in the og det gikk noen år før Kresne Ulv prøvde Woods» og oppstår når mennesket blir seg på en maiskolbe igjen. fratatt muligheten til å være ute i naturen På et eller annet tidspunkt i denne pe­ over tid. Stress, atferdsproblemer og de­ rioden tror jeg det skjedde noe, og det presjon følger med i pakka for den som er her hvalene kommer inn i bildet. Fa­ rammes, og det er først og fremst snakk ren min var hvalfanger. I likhet med flere Indianermat: Maiskolbe. om barn. Jeg vet ikke om det er cheyen­ av onklene mine. Hver høst reiste de til Foto: Michael Dorausch/Flickr.com ner i Drangedal i dag, men jeg håper det. Antarktis og kom igjen i mai året etter. Hvalfanger-unger hadde ikke fedre om vinteren. Dette pågikk helt fram til 1967. Jeg ønsker Naturvernforbundet til lykke med hundreårsda- Da gikk den siste ekspedisjonen og det gen og lykke til med de neste hundre, som vil romme det som ofte ble kalt «det norske hvalfang­ avgjørende vendepunktet for natur og miljø. Mange trekk steventyret» var slutt. Og når en næring i tiden – en befolkningsvekst som dabber av, et gryende får halen «eventyr» hengt på seg er som grønt skifte, utdanningsrevolusjonen i fattige land – gjør regel ikke slutten særlig vakker. Flere av meg til optimist på naturens vegne. Men samtidig kan natu- hvalartene var på randen av utryddelse ren lære oss at verdensendrende prosesser er langsomme og min far – som neppe ville definert seg og gradvise. Nettopp derfor er seiglivede og tålmodige organisasjoner, som Naturvernforbundet, så viktige. som naturverner – men som nok likevel var det, var sterkt kritisk til det han had­ Eirik Newth de vært med på, men som han likevel ikke Forfatter og foredragsholder

rådde over. Fo t o: Jo n M icha e l , G yld ndal

/ 93 Miljøfestival og folkefest

Bli med på eventyr i Oslomarka 31.juli - 3.august. På miljøfestivalen får du lære mer om skogen, gå på jakt etter små- kryp, klatre i trær, lage turmat, sit- te ved bålet og treffe andre natur- interesserte! Temaet for årets festival er eventyr- skog. Det blir spennende turer, lære- rike kurs, artige aktiviteter og gode samtaler. Søndag 3. august klokken 12 blir det folkefest på Kontraskjæret ved Akershus festning i Oslo. Her blir det utstilling, underholdning, bursdags- kake og mer!

Les mer om festivalen på naturvernforbundet.no/miljofestival2014 Vi gratulerer Naturvernforbundet Miljøfestival med 100-årsdagen! og folkefest

Bli med på eventyr i Oslomarka syklus 31.juli - 3.august. Glass- og metallgjenvinning På miljøfestivalen får du lære mer www.okosjokolade.no om skogen, gå på jakt etter små- kryp, klatre i trær, lage turmat, sit- te ved bålet og treffe andre natur- interesserte! Temaet for årets festival er eventyr- skog. Det blir spennende turer, lære- rike kurs, artige aktiviteter og gode samtaler. Søndag 3. august klokken 12 blir det folkefest på Kontraskjæret ved

Akershus festning i Oslo. Her blir det Miljøriktige kontorvarer, trykksaker og profileringsprodukter utstilling, underholdning, bursdags- kake og mer!

Les mer om festivalen på naturvernforbundet.no/miljofestival2014

NORGE AS

Kvinnherad kommune Fellesskap og trivsel - utvikling og vekst Årets flottestebok: for menneskeriNorge. glede, opplevelser, utfoldelseogrekreasjon,setterfokuspåhvanaturenharbetydd,betyrvilkunnebety Spennende bidragsytere-forfattere,skribenterogfotograferbeskrivernaturensomevigkildetilinspirasjon, Naturen svikteraldri

krigen. Larreshistorie belysertemafordenneboken–Naturen svikteraldri. bladet kanduleseomhans sterkehistorie. Hanbestemtesegforåblinaturverner iGestaposfengselunder I innledningenibokenmøter viErikStureLarre, somogsåfyller 100åri2014.I artikkelenomham idette «Naturen svikteraldri»på[email protected] (kr.198,-+frakt). Du kansikredegettellerflereeksemplarer avbokenalleredenå.Forhåndsbestill Bestill bokenalleredenå! vil kunnekjøpesiNaturvernforbundetsnettbutikk. hyggelig jubileumspris:Medlemstilbudkr. 198.+frakt.Bokentrykkesettersommerenog Vi hargledenavåtilbydennepraktboken tilNaturvernforbundetsmedlemmeren Naturvernforbundet enannerledesogflottjubileumsbok. I anledning100-årsjubileettilNaturvernforbundetlagerDinamoForlagisamarbeid med Lars SaabyeChristensen Nils-Aslak Valkeapää Bidragsytere: Per Petterson Roy Jacobsen Marit Opeid Cecilie Skog ...med flere

Hege Siri

AU NSITRAD I ALDR SVIKTER EN NATUR

En bok om kjærligheten til naturen til kjærligheten om bok En

i forbindelse med norges naturvernforbunds naturvernforbunds norges med forbindelse i 100 års jubileum års 100

Kun 198,-(+frakt) Forhåndsbestill idag!

Foto: Jo Straube Naturvernforbundet 100 år Jubileumsåret Dette skjer i 2014

Her er en liste over noen planlagte jubile- med sosiale elementer. Se nettsidene for mer Juni: umsaktiviteter i 2014. Listen er på ingen detaljer. Bergen: Naturlig onsdag 4. juni. måte komplett, men gir en pekepinn på Bærum: Vil markere jubileet med et møte. Tid og Inderøy: Jubileumstur til verneområder i Inderøy hvor mye som skjer i anledning Natur- sted ennå ukjent. 14. juni. vernforbundets hundreårsjubileum. De Oslo: Tur til Spålen-Katnosa, NOAs største aller fleste arrangementene er åpne, så April markaseier, 15. juni klokken 10-18. Oppmøte her er det bare å komme! Bergen: Informasjonsmøte for boligeiere med Grorud T-bane klokken 10. Guide: Gjermund oljefyr. 1. april klokken 18.30-20.30. Mer infor- Andersen. masjon på nettsidene. Oppland: Jubileumstur til Ormtjernkampen og Februar Oslo: Møte om nærfriluftsliv – byutvikling, grønne Langsua nasjonalpark, sammen med DNT, 28. Kongsberg: Arrangement i gågata 18. februar. lunger og korridorer. Innleder: Hanne Thofte- juni. Drammen: Arrangement på Bragernes torg 18. dahl, Vista Analyse AS. Miljøhuset, Mariboes februar. Bål og pølser. gate 8, Oslo 2. april klokken 18-20. Juli: Bergen: Jubileumsgallamiddag 18. februar. Bergen: Naturlig onsdag om el-sykkel og utfor- Lier: Åpen slåttehelg 19. og 20. juli i Meren- Kristiansand: Busstur som viser mange miljøsei- dringer for el-syklisten. Hub Bergen, Bryggen 2. marka. Ljåslått, raking og hesjing, servering og ere og miljøløsninger 18. februar. april klokken 19. levende musikk. Steinkjer: Fotoutstilling på biblioteket i Steinkjer, Bergen: Informasjonsmøte for borettslag med Oslo: Miljøfestival 30. juli-3. august. Kobber- åpner 18. februar. oljefyr 3. april klokken 18.30. Flere detaljer på haughytta og Studenterhytta, Nordmarka. Oppland: Fotokonkurranse for ungdom starter nettsiden. Oslo: Folkefest! «Naturvernforbundet 100 år» 18. februar. Bergen: Omvisning i plusshus 7. april klokken feires på Kontraskjæret ved Akershus festning Tromsø: Markering av hundreårsjubileet 18. 18-20. Se nettsidene til fylkeslaget for mer søndag 3. august. februar. informasjon. Askøy: Markering av jubileet på Askøy senter 22. Bergen: Gruppemøte med Høyden naturstuden- August: februar. ter 9. april. Det grønne loftet, Bryggen klokken Bø: Kampanje for gjenbruk, «Gammel – men Hakadal: 23. februar: Tur til Karlshaug i Haka- 19. god» på Telemarkfestivalen. dal – verneområdet som Løvenskiold ga til Oslo: Tur til Østensjøvannet 23. april klokken Saltdal: Jubileumsmarkering og tur, Storjord Naturvernforbundet i 1922. Vi fyrer bål og koker 17.30. Oppmøte på parkeringsplassen ved nasjonalparksenter. kaffe. Ta med mat og skiutstyr som egner seg i vannets sørende. T-bane til Bøler eller buss til løssnø. Tog fra Oslo S mot Gjøvik klokken 9.42. Abildsø eller Bogerudmyra. Ta med kikkert, her September: Oslo: Klimakonferansen «Broen til framtiden: En er det mye fugl! Ålen: Jubileumsmarkering. klimaløsning nedenfra». Litteraturhuset, Oslo Sogn og Fjordane: Jubileumshelg med seminar, 27. februar. utstilling og lansering av jubileumshefte 26. og Oktober: Oslo: Vindkraftseminaret «Blowin’ in the wind», 27. april. Følg med på fylkeslagets nettsider for Bø: Kampanje for gjenbruk, «Gammel – men Felix konferansesenter, Aker Brygge, Oslo. detaljer. god» på Oktobermarknad på Bø torg. Arrangeres av Samarbeidsrådet for naturvern- Bærum: Tur til Kolsås-Dælivann landskapsvern- Tromsø: Jubileumsfest og seminar i Tromsø, saker 28. februar-1. mars. område 27. april klokken 11-16. Oppmøte på med kulinarisk nordområdeaften og jubileums- Valler stasjon klokken 11. fest. Mars Oslo: Formell mottakelse og festmøte i anledning Oslo: Møte om formidling av naturopplevelser. 100-årsdagen til Naturvernforbundet i Oslo og November: Akershus på Nordre Skøyen hovedgård. Kun Innleder: Live Danielsen, Statens naturoppsyn. Hadeland: Miljøfilmestival planlegges i novem- inviterte gjester. Miljøhuset, Mariboes gate 8, Oslo 5. mars klok- ber. Debatter, bøker og tidsskrifter, servering. ken 18-20. Jørpeland: Stand i Jørpeland sentrum for å Bergen: Naturlig onsdag om energi og miljø 5. markere jubileet og promotere Preikestolen mars. Hub Bergen, Bryggen. nasjonalpark. Bergen: Gruppemøte med Høyden naturstu- Sarpsborg: Jubileumsutstilling på Soli Brug fra denter 12. mars. Det grønne loftet, Bryggen 26. april til 4. mai. Natursti, debatt. Ikke tidfestet: klokken 19. Drammen: Ryddeaksjon i strandsonen Lillehammer: Årsmøte 13. mars med innled- Mai: ved utløpet av Drammenselva. ning av Lars Haltbrekken. Fotoutstilling åpner Inderøy: Blåveistur 6. mai. Inderøy: Fotoutstilling på Inderøy biblio- samtidig. Bergen: Naturlig onsdag 7. mai klokken 19 om tek, aktiviteter i Børgin. Oslo: Møte om landskap og lokal natur som naturmangfold. The Hub, Bryggen. Indre Sunnfjord: Kinoreklame med bilder grunnlag for identitet og velferd. Innleder: Mor- Oslo: Tur til Bygdøy folkepark: En kongstanke fra Førdefjorden. ten Clemetsen, Institutt for landskapsplanleg- blir virkelighet. Oppmøte 21. mai klokken 17 Buskerud: Planlegger informasjonsturne. ging, UMB. Miljøhuset, Mariboes gate 8, Oslo ved Frognerkilen holdeplass, buss 30. Guide: Levanger: Naturkokker i 100! – naturkok- 19. mars klokken 18-20. Bredo Berntsen. kekurs. Prestfoss: Tur til Trillemarka med Dag Kjærnet Oslo: Båttur på fjorden med veteranbåt 25. mai. Oslo og Akershus: Har et svært ambisi- som guide og kjentmann. Oppmøte 23. mars Starter fra Akershusutstikkeren klokken 11. Pris øst program med blant annet jubileums- klokken 11 ved Statoil Prestfoss. Ta med ski, 150,- Fugleliv og naturperler. bok, «gammeldags skisøndag», møter, sitteunderlag, matpakke og drikke. Bø: Kampanje for gjenbruk, «Gammel – men turer og fester. Les mer på fylkeslagets Voss: Bygg- og energigruppen i Naturvernfor- god». På Maimarknad på Bø torg og loppemar- nettsider. bundet Hordaland drar til Voss på studietur kedet på Bø skule.

/ 97 Vi kjøper mer, bruker mer – og kaster mer. KOLON KJP

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap MNDRE! www.nofo.no Trenger du alt du har tenkt å kjøpe? Kan du ikke låne eller leie? Kjøp mindre.

Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon En anerkjent og effektiv oljevernorganisasjon og pådriver innen kompetanse og teknologiutvikling Dinamo Foto | Sigve Aspelund / Tinagent

d

r

o j f

n e

R FACEBOOK.COM/OSLOHAVN

OSLO HAVN. MER ENN EI BRYGGE. OSLO HAVN.

Hummeren trives både under Rådhusbrygga og på Tjuvholmen. Prosjekt Ren Oslofjord har gjort at fjorden er renere enn på år 100 og bidratt til plante- at og dyrelivet har tilbake. vendt

REN FJORD FOR HUMMEREN FOR EKSEMPEL FOR HUMMEREN FOR FJORD REN OSLO HAVN SATSER SATSER HAVN PÅ OSLO MILJØET