Natur & Miljø 1-2014

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Natur & Miljø 1-2014 28 Klimaendringenes inntog 41 50-milliardersseieren 42 Markagrensas far 48 Fra Kola til Mosambik 76 Vassdrag: En blå tråd 1-2014 ET MAGASIN FRA NATURVERNFORBUNDET 100 år for naturen Faksimile av hilsningsbrev fra Kongen til Naturvernforbundet NATURVERNFORBUNDET 100 ÅR Tjern i Døråldalen og fjell i Rondane Nasjonalpark. FOTO: BÅRD LØKEN / 3 ET GRØNT PUNKT FOR FREMTIDEN Til sammen sørger Grønt Punkt Norges medlemmer for at Norges CO2-utslipp reduseres med mer enn 350 000 tonn hvert år gjennom effektive gjen vinnings løsninger. Sørg for at din bedrift er med på nærings livets emballasjedugnad og tar vare på miljøet for fremtiden. Grønt Punkt – for bedrifter som tar samfunnsansvar Kontakt oss på www.grøntpunkt.no eller ring 22 12 15 00 100 sider for 100 lag gjennom 100 år Naturvernforbundet er 100 år! Den 18. februar 1914 ble Landsforeningen for natur­ fredning i Norge stiftet. Nå har Naturvernforbundet cirka 100 fylkes­ og lokallag, med over 20 000 medlemmer. I denne jubileumsutgaven er det dem det handler om. Over 100 sider forteller vi deg historier fra 100 års kamp for det viktigste vi har; planter, dyr, skoger, fjell, vann, luft, klima – kort sagt; naturen. Innhold Kong Harald: Vår høye beskytter 2 Leder Lars Haltbrekken: Å skape historie 7 Naturvernforbundets historie 10, 64, 84 Førsteside: Orrhane; foto: Jan Rabben* Finnmark: Stans sjødumping 12 Rondane; foto: Bård Løken Værøy, Lofoten; foto Bård Løken Troms: Mellom villhet og ro 14 Ulv; foto: Kjekol/Istockphoto Nordland: Brems fiskeoppdrettet 16 Fjellrev; foto: Jamepercy/Istockphoto Spurvehauk; foto: Jon Østeng Hov* Svalbard: På tynn is 18 Hjort; foto: Steve Halsetrønning* Stemorsblomst; foto: Øivinn Bruce Nord-Trøndelag: Lætt Forra vårrå! 24 Torsk; foto: Per Eide/Scanpix * Bildet er gitt som gave til Naturvernforbundet. Sør-Trøndelag: Beundret elv 26 28 Utgiver av Natur & miljø: Klimaendringer: Kjent siden 1896 28 Naturvernforbundet Møre og Romsdal: Vernekamp i Romsdal 30 Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge. Tlf: 23 10 96 10 Sogn og Fjordane: Fødd inn i vassdragskampen 32 E-post: [email protected] Hordaland: Atomkampen 34 Bankgiro: 7874 0556028 Redaktør: Rogaland: Alternative oljetanker 36 Kristian Skjellum Aas [email protected] Miljøgifter: 50-milliardersseieren 41 Tlf: 23 10 96 37 Portrett: Erik Sture Larre 42 Journalist: Medlemsbutikken 46 Tor Bjarne Christensen 42 [email protected] Internasjonalt: Fra Kola til Mosambik 48 Tlf: 23 10 96 36 Vestfold: Grønne saker 50 Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 Telemark: Forurenset Frierfjord 52 Design: Ketill Berger, Film & Form Trykk: Vest-Agder: Bynær naturperle 54 AS MERKUR-TRYKK grafisk produksjon Aust-Agder: Da nedbøren drepte 56 Abonnement: Buskerud: Turbulens i Trillemarka 58 Institusjoner: kr. 700,- Enkeltpersoner: kr. 360,- Østfold: Monstermøller 60 Bestilles hos Oslo og Akershus: Markas voktere 62 [email protected] eller www.nogm.no Skogvern: Lappkjuke og tyske forlag 66 Naturvernforbundet innestår ikke Gasskraft: Politisk bombe 70 for miljøvennligheten til de bedrifter, tjenester eller produkter som det Oppland: Elveredderne 72 annonseres for. Hedmark: Mjøsas fuglehovedstad 74 Vassdrag: En blå tråd gjennom historien 76 Gjennom tiden: Fakta om Naturvernforbundet 79 92 Pioner: Hanna Resvoll-Holmsen 80 Fremtiden: Hvor bør Naturvernforbundet gå? 86 Fotokonkurranse 90 OPPLAGSKONTROLLERT Jens Petter Toldnæs: Født sånn, eller blitt sånn? 92 Jubileumsåret: Hva skjer? 96 / 5 HAVET – en stor og gåtefull verden Vårt lille land har enorme hav områder, og under de vidstrakte flatene fins det en hel verden å utforske. Jo mer vi vet om havet, jo bedre kan vi ta vare på det. Vi trenger stadig nye forskere – nye biologer, fysikere, kjemikere og matematikere – som kan bidra til å sikre oss rike og rene hav. www.imr.no Behandler alle sider ved plukking og bruk av viltvoksende bær. Småhistorier fra bærplukkere over hele landet. Lærerike, tankevekkende og ikke minst morsomme. Masse praktiske råd om hvor man finner bærene, presentasjon og omtale av utstyr for plukking. Fyldig framstilling av bærplukkingens kul- turhistorie, bær og helse, fakta om bærplukkeren samt viktige lovregler. Ca. 50 spennende bæroppskrifter. Sunnhetsbladet skriver: Ei særdeles nyttig og inspirerende bok som vi varmt anbefaler våre lesere. Til deg selv og som en gave til familie og venner. Medlemsbladet til Sopp- og nyttevekstforening skriver: Fornøyelig og informativt stoff med svært god geografisk spred- ning. Boken anbefales på det varmeste for din egen del eller som gave til noen andre. 339,- Boka selges fra bokhandlere og nettbutikker. NATURVERNFORBUNDET 100 ÅR LEDER LARS HALTBREKKEN Å skape historie VA VILLE DE TENKT, de som en gang for hundre år siden stiftet Na­ turvernforbundet, om de så oss i dag? Jeg tror de ville vært stolte. HFra en forsiktig start har organisasjonen vokst gjennom hundre år. Den har spredt seg fra Sør­Varanger i nord til Mandal i sør, fra Askøy i vest til Aremark i øst. Den har løftet blikket ut over Norges grenser og spredd seg til Nigeria, Tadsjikistan, Russland og mange andre land. Fra å være en organisasjon for noen utvalgte, har den blitt en organisasjon for deg og meg. For om lag 50 år siden var vi en organisasjon som i første rekke ble avhengig av folks fritid og naturvernen­ gasjement. I dag teller vi mange hundre ildsjeler rundt om i det ganske land. Ild­ E sjeler som bruker fritida si på noe av det aller viktigste – å sikre at vi også i fremti­ TRAUB den skal ha en levelig natur. Lars Haltbrekken O: JO S Leder, Naturvernforbundet Det er alle dugnadstimene som er lagt T ned, som tilsammen har skapt Natur­ FO vernforbundets historie – og som slik har mellom bygdene og byene. Allerede i den de viktigste organisasjonene i Norge. Vi skrevet norsk historie. Landet vårt ville første årsmeldingen kan vi lese: «Endnu vet heller ikke hvilke trusler som kommer sett annerledes ut uten Naturvernforbun­ dundrer nogen fosser inde mellem fjeld­ de neste 100 årene, men vi kan gjøre vårt det. Noen sier det er vanskelig å få øye på væggene som de gjorde det, da landet blev for at grunnmuren er solid. Vi kan fort­ Naturvernforbundets seire. De har rett. bygget.» Vernet om disse blodårene har sette å bygge stein for stein – verve med­ Hvordan skal du få øye på atomkraftver­ stått sentralt i alle våre hundre år. Hadde lem for medlem – for å møte framtidens kene som ikke ble noe av? Motorveien stifterne våre sett oss da vi troppet opp til utfordringer. Og vi kan møte nye problem som aldri ble bygget eller demningen som olje­ og energiministeren nylig for å sikre og mulige løsninger slik vi har gjort gjen­ aldri ble reist? Men samtidig: Hvem har flere elver mot kraftutbygging ville de nok nom 100 år, med nysgjerrighet, kunnskap vel så store, ruvende og vakre monumen­ blitt oppgitt. Driver dere med dette enda? og vitebegjær, diskusjon og debatt. Så ter over seirene som oss – Vettisfossen, Er det fortsatt politikere som – etter hun­ kan vi med kampvilje og fellesskap forme Rondane Nasjonalpark, sola som speiler dre år – ikke ser verdien av fossene våre? framtiden. seg i ei fortsatt oljefri havoverflate uten­ Gjennom vår snart ett hundre år lange Du som holder dette bladet i hån­ for Lofoten eller moskusen på Dovre som historie har vi alltid sett de farer som tru­ den har kanskje først nå tenkt tanken å slipper å ha landets giftigste avfall som er norsk natur. Både nye og gamle. Som skulle bli medlem i Naturvernforbun­ nærmeste nabo? Alt er seire Naturvern­ en reaksjon på den sterke tørrlegginga det? Eller du har akkurat kanskje – for forbundet har vunnet gjennom med, og av vassdragene foreslo vi verneplaner for tiende, tyvende eller førtiende gang – be­ som også ungene våre vil få oppleve. vassdrag. Kampen mot sur nedbør starta talt den lille summen med støtte for nok Det starta med «Den gamle mester», da vi så de ødelagte fiskevannene. Klima­ et års medlemskap og for fortsatt å være eika som står på Krødsherad prestegård endringene advarte vi mot allerede på be­ med på laget. Det trengs veteraner og det hvor eventyrsamleren og dikteren Jør­ gynnelsen av syttitallet. trengs nykomlinger. Det trengs stadig fle­ gen Moe bodde i en periode. Denne eika Jeg tror våre stiftere ville undret seg. re, og din støtte trengs både i år og neste fikk Naturvernforbundet fredet allerede For dem må både oljeboring til sjøs, år. Det er sammen vi kan skape grønne i 1914. atomkraftverk og firefelts motorveier fortellinger og miljøhistorie i nye hun­ Elvene har alltid vært viktige for oss hørtes ut som science fiction. For våre dre år. nordmenn. De er blodårene i vår natur stiftere var det kanskje utenkelig at orga­ Jeg gleder meg. og de har vært viktige forbindelseslinjer nisasjonen skulle bli 100 år og bli en av / 7 NATURVERNFORBUNDET 100 ÅR LEDER Naturvernforbundet er til stede på alle nivåer, godt rustet til å gjøres det som trengs for å bevare natur og miljø. FOTO: NATURVERNFORBUNDET Den gamle vinen De fleste viner surner med åra. Det er dal Wille fått rett i sine bekymringer fra i internasjonale nettverk, klimaforhand­ bare de aller beste som holder seg til de 1909, da han sa: «Vi bør ialfald gjemme linger og med en skattekiste med miljø­ er hundre, og da fremstår rikere, mer nogle Exempler av Fosse fra den gamle og utviklingsprosjekter i et tjuetalls land. komplekse og mer innbydende enn noen Tid, saa vore Etterkommere kan faa An­ I dette jubileumsmagasinet forsøker gang. ledning til at se, hvad man før forstod ved vi å favne bredden av engasjementet som Naturvernforbundet er en slik vin. En et Fossefald og ikke tror, at det er et Jern­ Naturvernforbundet har vist gjennom organisasjon som har endret karakter et­ rør med Vand i, som kalles saa.» hundre år, og samtidig vise en retning ter hvilket samfunn den har I deler av landet er mer enn 90 prosent fremover.
Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • 2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)
    Televised sport Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution Mona Kristin Solvoll A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of Ph.D Series of Dissertations 1/2009 BI Norwegian School of Management Department of Public Governance Mona Kristin Solvoll Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution © Mona Kristin Solvoll 2009 Series of Dissertations 1/2009 ISBN: 978 82 7042 944 8 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) ii Acknowledgements Many people have contributed in various ways to this project. I am indebted to my outstanding supervisor Professor Tor Hernes for his very unusual mind. I am grateful to the Norwegian Research Council for the funding of this thesis and to the Department of Public Governance at Norwegian School of Management, BI. Special thanks to the boys at the Centre for Media Economics and to Professor Rolf Høyer who brought me to BI. I would also like to thank the Department of Innovation and Economic Organization that generously welcomed me. Very special thanks to the Department Administrators Ellen A. Jacobsen and Berit Lunke for all their help and bright smiles. I have received valuable inspiration from many “senior” colleagues, in particular professor Tore Bakken and Professor Lars Thue. Special thanks to Professor Nick Sitter, although he supports the wrong team. Thanks also to my proof-reader, Verona Christmas-Best and the members of the committee for their insightful, comments and criticism.
    [Show full text]
  • Utredning Om Norske Myndigheters Behandling Av Tre Utvalgte Grupper Etter Andre Verdenskrig
    Utredning om norske myndigheters behandling av tre utvalgte grupper etter andre verdenskrig: Barn av NS-medlemmer Jenter og kvinner med relasjon til tyske soldater Norske sjøfolk internert i Afrika Utført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter på oppdrag fra Justisdepartementet. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ....................................................................................................................................... 3 UTREDNINGENS MANDAT .................................................................................................................... 3 UTFYLLENDE OM UTREDNINGENS MANDAT ........................................................................................ 4 INNHOLD OG AVGRENSING .................................................................................................................. 4 BARN AV NS-MEDLEMMER ............................................................................................................ 6 KUNNSKAPSOVERSIKT OG DATAGRUNNLAG ....................................................................................... 6 Personlige beretninger ................................................................................................................... 7 BESKRIVELSE AV GRUPPEN. HVEM VAR NS-BARNA I ETTERKRIGSTIDEN? ......................................... 9 BAKGRUNN – 1940-1945 ................................................................................................................... 10 Nasjonal Samling .........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Literaturverzeichnis
    Literaturverzeichnis Die Literaturliste folgt der deutschen Alphabetisierung, d.h.: aa und a, werden an den Beginn und nicht an das Ende des Alphabetes gestellt, die Umlaute ce und 0 als ä und ö behandelt. Examensarbeiten, hovedoppgaver, die nicht über den Buchhandel erhältlich sind, sondern nur in Universitäts- und Institutsbibliotheken bzw. dem Archiv der Arbeiterbewegung eingesehen werden können, sind mit * gekennzeichnet, während die publizierten Ex­ amensarbeiten mit -+ versehen sind. -+ Knut Aagesen, Fagopposisjonen av 1940 [Die Gewerkschaftsopposition von 1940], in: 1940 - Fra n0ytral ti1 okkupert [1940 - von neutral bis okkupiert], Oslo 1969 * 0yvind Aasmul, Bruddet i Bergens arbeiderparti i 1923 [Die Spaltung in der Arbeiterpartei in Bergen 1923], Universität Bergen 1977 * Ame Alnces, So1kjerringer og fiskbcerere. Om arbeideme pä klippfiskbcergan i Kristiansund pä 1930-tallet [Sonnenweiber und Fischträger. Über die Arbeiter auf den Trockenfisch­ klippen in Kristiansund in den 1930er Jahren], Universität Trondheim 1982 Hans Amundsen, Christofer Homsrud, Oslo 1939 Ders., Trygve Lie - gutten fra Grorud som ble generalsekretcer i FN [Trygve Lie-der Junge aus Grorud, der UNO-Generalsekretär wurde], Oslo 1946 * Trond Amundsen, Fiskerkommunismen i nord: Vilkarene for kommunistenes oppslutning pä kysten av 0st-Finnmark i perioden 1930-1940 [Fischereikommunismus im Norden: Bedingungen für die Zustimmung für die Kommunisten in den Küstengebieten von Ost-Finnmark in der Periode 1930-1940], Universität Troms0 1991 Haakon With Andersen, Kapitalisme med menneskelig ansikt ? Fra akkord ti1 fast 10nn ved Akers Mek. Verksted i 1957 [Kapitalismus mit menschlichem Gesicht ? Von Akkord zu festem Gehalt in Akers Mechanischen Werkstätten im Jahre 1957], in: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2 ( 1981) Roy Andersen, Sin egen fiende. Et portrett av Asbj0rn Bryhn [Sein eigener Feind.
    [Show full text]
  • Beretning 1954
    Beretning 1954 <I) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON BERETNING 1954 OSL019SS ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI 550000 575000 50000 o 41500 O '+5000O 42500 O 40000 31500O 350000 325000 o K 30000O [ill] 21500O 25000 O 225000 20000O 115000 15000 O 12500O 100000 1500O 5000O 2500 '5000°ca Landsorganisasjonens medlemstall 1899-1954. Register. Side Innledning ........ ........................................... 5 Sekretariatet ...... ........................................... 7 Representantskapet ........................................... 7 FellesmØter ................................................... 12 Representasjon .... ........................................... 12 Agitasj on .......... ........................................... 13 Samarbeidsnemnda mellom AFL og DNA ............... ...... 13 Samarbeidsutvalget mellom NKL og AFL ..................... 14 Nordisk samarbeid ............................................ 16 Internasjonale forbindelser .................................... 18 Den Europeiske Regionale Organisasj on av Den Frie faglige Internasjonale ... ........................................... 18 Det Internasjonale Arbeidsbyrå ............................... 25 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister ....................... 30 Den kooperative tvistenemnd .................................. 37 Landsorganisasjonens Økonomiske kontor ...................... 38 Økonomisk-statistisk oversikt for 1954 ......................... 40 Tariffbevegelsen ..... ......................................... 68
    [Show full text]
  • Aksjon Pærebrann 2015
    Aksjon pærebrann 2015 Rapport om overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann i 2015 Et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO av Nils S. Melbøe, Odd Bondevik, Arild Sletten, Venche Talgø og Trond Rafoss Februar 2016 Innhold Innhold............................................................................................................................................................2 Sammendrag av "Aksjon pærebrann 2015"....................................................................................................3 Summary of the survey, containment and eradication project for fire blight in Norway...............................4 Innledning.......................................................................................................................................................6 Overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann 1986 - 2015 ............................................................6 Metoder for overvåking, kartlegging og bekjempelse....................................................................................8 Resultat av overvåking, kartlegging og bekjempelse .....................................................................................9 1. Aktivitet i bekjempelse- og observasjonssonen ...................................................................................11 Region Trøndelag, Møre og Romsdal ......................................................................................................11 Region Vest ..............................................................................................................................................13
    [Show full text]
  • Beretning 1952
    BERETNING 19S2 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1952 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1953 ARBEIDER ES AKTIETRYKKERI . , INNHOLD Side Innledning ......................................... 5 Sentralstyret og landstyret ......................... 6 Sentralstyremøter .................................. 7 Landstyrets møter . ............................... 7 Konferanser og fellesmØter ......................... 10 Olav Kringen ...................................... 11 Faste komiteer og utvalg ........................... 11 Sentralstyrets representanter i diverse institusjoner .. 13 Utvalg i forbindelse med forberedelsen til landsmØtet 14 1. mai ............................................. 16 Johan Nygaardsvolds minnefond .................... 27 Organisasjonsarbeid ................................ 27 Saker sendt ut av partikontoret ..................... 32- Tillitsmannen ...................................... 33 Magnetofoner ...................................... 34 Stipendier ......................................... 3:5 Prisloven ........................................... 34 Distriktsorganisasjonenes' rapporter .................• 35 Internasjonalt samarbeid ........................... 72 Nordisk samarbeid ................................. 72 Partikurs .......................................... 73 Partikontoret ....................................... 73 Kvinnebevegelsen .................................. 74 A.U.F ............................................... 81 Framfylkingen ............•........................
    [Show full text]
  • Bispemøtet 2014 Bispemøtet
    BISPEMØTET 2014 Bispemøtet 2011 BispemøtetBispemøtet 20112014 1 BISPEMØTET 2014 Bispemøtet 2014 omslag.indd 1 18-03-15 21:35:41 BISPEMØTET 2014 2 Bispemøtet 2014 omslag.indd 2 18-03-15 21:35:42 Innhold Helga Haugland Byfuglien: Verdier i mangfoldsamfunnet 7 Protokoll 10 Bispemøtet 2011 Uttalelse: Om trosfrihet og behandling av troskonvertitter i asylsaker 18 Uttalelse: Urovekkende tvangsutsendelser 43 Årsrapport 45 Vigsling av ny biskop i Tunsberg 57 Helga Haugland Byfuglien: Vigslingstale 58 Per Arne Dahl: Preken 60 Hilsen fra Kirkerådets leder Svein Arne Lindø 64 Hilsen fra bispedømmerådsleder Kjellfred Dekko 65 Vigsling av ny biskop i Nord-Hålogaland 69 Helga Haugland Byfuglien: Vigslingstale 70 Olav Øygard: Preken 72 Hilsen fra Kirkerådets leder Svein Arne Lindø 76 Hilsen fra bispedømmerådsleder Anne Marie Bakken 78 Bispemøtets seminar «Vor kristne og humanistiske Arv» 81 Christofer Solbakken: Åpning av seminaret 82 Program 83 Besøk fra Hans Hellighet Pave Tawadros II 87 Prekener 93 Ole Chr. M. Kvarme: Er Kristus delt? 94 Ingeborg Midttømme: Preken under grunnlovsjubileets bønnedagsgudstjeneste 96 Ole Chr. M. Kvarme: Hos Gud 98 3 BISPEMØTET 2014 Per Oskar Kjølaas: Preken ved Kirkemøtets åpning 100 Laila Riksaasen Dahl: Preken under Kirkemøtet 104 Solveig Fiske: Påskedagspreken 106 Laila Riksaasen Dahl: Avskjedspreken 108 Stein Reinertsen: Under alle dyp er du Gud! 110 Atle Sommerfeldt: Preken 17. mai 2014 113 Tor Singsaas: Grunnlovsjubileet 1814-2014 116 Helga Haugland Byfuglien: Preken ved økumenisk festgudstjeneste 119 Ingeborg Midttømme: Preken under pilegrimsseilasen fra Stavanger til Trondheim 121 Stein Reinertsen: Gjestfrihet! 124 Atle Sommerfeldt: Preken under nordisk-økumenisk fredsgudstjeneste i Moss 127 Per Oskar Kjølaas: Avskjedspreken 129 Solveig Fiske: Hamar bispedømme 150 år 133 Helga Haugland Byfuglien: Preken ved økumenisk festgudstjeneste 135 Erling J.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • En Norsk FN-Visjon?
    En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 ii En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie IAKH UiO Våren 2008 iii FORORD Denne oppgaven har tatt mye tid og krefter de nesten to årene som har gått siden jeg startet, men det har vært utrolig artig. Mange mennesker skal ha takk for at oppgaven har fått sitt endelige resultat. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere Helge Ø. Pharo og Hanne Hagtvedt Vik for mange inspirerende veiledninger og samtaler. Dere har gitt god og solid veiledning, raske tilbakemeldinger og bidratt til at oppgaven har blitt stadig mer omfattende. Jeg vil også takke miljøet rundt Forum for samtidshistories fredstankeprosjekt for seminarer i regi av doktorgradstipendiatene. De regelmessige kollokviene med Astrid, Ingrid, Ingrid, Johanne og Therese har også i stor grad bidratt med gode innspill på kapittelutkast underveis. Ikke minst har dere bidratt med oppmuntring i tider når oppgaven har virket frustrerende. Min mor, Trine Suphammer, har også i stor grad bidratt med korrektur underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Anders Buraas og Gunnar Garbo som stilte opp til intervju. Personalet ved Nobelinstituttets bibliotek, FN-sambandets bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet må også takkes for rask og bra service. Takk til mamma, pappa og venner som har sørget for at jeg fortsatt vet at det finnes en verden utenfor arbeidet med masteroppgaven.
    [Show full text]
  • Nyheter Kirkelig Medlemsregister Klart Til Bruk
    Nyheter Kirkelig medlemsregister klart til bruk (06.01.1999) 25. januar starter ordinær drift av Den norske kirkes medlemsregister, og i slutten av februar tilbys menighetene CD'er med oversikt over kirkemedlemmene i hvert sokn. Dermed er et femårig arbeid med å etablere Den norske kirkes sentrale medlemsregister sluttført. Konklusjonen ved årsskiftet 1998-99 er at 85,7 prosent av Norges befolkning er medlemmer av Den norske kirke. Registeret blir ukentlig oppdatert fra Folkeregisteret og Den norske kirkes menigheter. - Jeg ser på dette som en historisk viktig begivenhet. For første gang i vår kirkes historie har vi nå endelig fått en sentral medlemsoversikt. Dette er svaret på et gammelt krav fra kirkens ledelse og setter menighetene i stand til mer målrettet virksomhet. Medlemsregisteret er dessuten viktig i et rettferdighetsperspektiv i forhold til øvrige tros-og livssynssamfunn. Når for eksempel offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn heretter skal beregnes, og når lokale kirkestatistikk skal føres, vil det nå foreligge offisielle medlemstall for Den norske kirke. Tidligere har man vært henvist til usikre anslag, sier en fornøyd kirkerådsdirektør Erling J. Pettersen. Allerede i 1991 ble det åpnet for registrering av kirkemedlemskap i det sentrale folkeregisteret og fra 1993 har landets kirkebokførere sendt inn melding om dåp, innmelding og utmelding til Sentralkontoret for folkeregistrering. Kirkerådet igangsatte i 1995 et større arbeid med å etablere et sentralt kirkelig medlemsregister. Som en del av dette prosjektet ble inn- og utmeldinger fra tiden før 1993 registrert. Samtidig ble et omfattende samarbeid med andre trossamfunn gjennomført. Alle som kunne identifiseres som ikke-medlemmer av Den norske kirke, ble fjernet fra en kopi av Det sentrale folkeregisteret.
    [Show full text]