Erling Kristvik – En Nasjonal Strateg?
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Erling Kristvik – en nasjonal strateg? Erling Kristvik en nasjonal strateg.indd 1 18.11.2020 08:42:32 Erling Kristvik en nasjonal strateg.indd 2 18.11.2020 08:42:32 Kjell-Arild Madssen Erling Kristvik – en nasjonal strateg? Erling Kristvik en nasjonal strateg.indd 3 18.11.2020 08:42:32 © 2020 Kjell-Arild Madssen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BYNC- ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Høgskulen i Volda. Denne boka er utgivelse nr. 39 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502-7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-70451-3 ISBN PDF: 978-82-02-68382-5 ISBN EPUB: 978-82-02-70846-7 ISBN HTML: 978-82-02-70847-4 ISBN XML: 978-82-02-70848-1 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.117 Omslagsdesign: Have a book Forsidebilde: Portrett av Erling Kristvik. Malt av Hermod Rise. Brukt med tillatelse fra Stiftinga Rasofielgarden. Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Erling Kristvik en nasjonal strateg.indd 4 18.11.2020 08:42:32 Forord Denne boka handler om Erling Kristvik (1882–1969). På nasjonalt nivå var han en av 1900-tallets mest profilerte pedagoger. På et lokalt nivå – i en Volda-kontekst – blei navnet hans nærmest synonymt med Volda lærar- skule, en av de fremste i landet. Kristvik var nær sagt født inn i læreryrket. «Faren var lærar, farfaren og farfars far likeeins. To av farbrødrene hans hadde valt same livsve- gen. Morfaren hadde verka som lærar i fleire år» (Todal 1952:12). Han tok lærerprøva i Volda i 1906 under Henrik Kårstads ledelse. Han var lærer ved Volda «millomskule» fra 1906 til 1908, og ved Volda lærarskule fra 1908 til 1913. Deretter var han to år ved Møre Folkehøgskule i Ørsta. Fra 1915 til 1923 var han overlærer ved Tromsø lærerskole, og fra 1923 til 1925 ved Hamar lærerskole. Han var skoledirektør for Nordland og Troms fra 1925 til 1930. I 1930 blei han rektor for Volda lærarskule, ei stilling han hadde han til 1946, men avbrutt av krigen etter at lærer skolen blei stengt julaften 1941. Han avslutta sitt yrkesaktive liv ved Norges lærerhøgskole på Lade i Trondheim, der han «bestyrte» et professorat i pedagogikk fra 1946 til 1952. Kristvik satte spor som lærer, skoledirektør, rektor, forfatter, ikke minst av lærebøker, og som en svært engasjert samfunns- og skoledebattant i over 50 år. Han må ha vært et menneske som gjorde inntrykk. Det går ikke minst fram av de brevbøkene som ei rekke av hans elever førte i pennen. Noen av disse brev- eller klassebøkene blei, med noen opphold underveis, skrevet over mer enn 50 år, og gir et enestående innblikk i levde lærerliv. Her ruver ofte «rektor», og han framstår som den som ga deres lærergjerning retning og innhold. Disse tekstene er det gjort greie for i Levde lærerliv. Volda-læreren i brevbøker 1930–1995 (Madssen 2020). Kristvik blir her et felles referansepunkt. Han framstår dels som inspire- rende pedagog under utdanninga deres, de er «krisvikianere», dels blir han et moralsk forbilde ved å være leder for det «motstandsreiret» Volda lærarskule var under krigen. Tiår seinere, mot slutten av 1900-tallet, når de sjøl har takka av og blitt pensjonister, minnes hans gamle elever sin 5 Erling Kristvik en nasjonal strateg.indd 5 18.11.2020 08:42:32 forord rektor med takknemmelighet. Mange gir han æren for å ha gjort dem til den læreren de etter eget utsagn gjerne ville være. I brevbøkene er Kristvik ofte et «objekt» for brevskriving. Samtidig var han i høyeste grad sjøl en brevskriver, og dette vil være sentralt i den doku- mentasjonen som legges fram her, og som særlig omfatter Kristviks brev- veksling med NS-styret under krigen og etterspillet med departementet etter krigen. Breva fra tida 1940–1942 skapte problem for han etter krigen. Departementet ba om en forklaring på synspunkt og formuleringer. Det var naturlig å se departementets henvendelse som en beskyldning om at han hadde invitert til samarbeid med fienden. Kristvik sjøl så det i alle fall slik. Denne brevvekslinga vil her bli dokumentert og diskutert. I tillegg til brevtekstene vil deler av Kristviks filosofisk-sosiologiske for- fatterskap bli gjennomgått og kommentert. Disse tekstene er stort sett kjent fra før, men ett nytt element er kommet til. Vi har visst at Kristvik de første krigsåra skreiv på ei bok han kalte Folkelære. Pedagogisk sosiologi. Den blei aldri utgitt, og manuskriptet var lenge antatt tapt, men blei gjenfunnet i noen esker med notater og tekstutkast, som Kristvik etterlot seg, og som Kristvik-familien, sammen med boksamlinga hans, «Kristvik-biblioteket», ga til Høgskulen i Volda på 1990-tallet. En annen lenge ukjent tekst, Norsk folkeprogram, er også funnet. De to tekstene er blitt digitalisert og gjort tilgjengelige i Høgskulen i Volda sitt digitale arkiv, Bravo. Tekstene er interessante ut fra flere synsvinkler. De er tydelig politiske og ideologiske gjennom de idéer og tanker de presenterer – og polemiserer mot. Her går det ei linje fra Folkelagnad (1920) og fram til den siste boka hans, Livsopplysning (1954). Midt i denne linja ligger de to nevnte manu- skripta, som begge er skrevet under krigen, trolig i løpet av de to eller tre første krigsåra, det vil si samtidig med at Kristvik lå i «brevkrig» med NS-styret. Både Folkelære og Norsk folkeprogram er interessante ut fra en mentalitetshistorisk, idéhistorisk og kulturell synsvinkel, både «inn- over» mot Erling Kristvik, men også «utover» mot hans tid mer generelt. Sammenstillinga av brevvekslinga hans med myndighetene under og etter krigen, med tankene hans om samfunns- og kulturutvikling fra de tid- ligste tider fram til samtida, er interessante nettopp fordi disse tekstene er formulerte omtrent samtidig. 6 Erling Kristvik en nasjonal strateg.indd 6 18.11.2020 08:42:32 forord Det er en høy grad av sammenheng og kontinuitet i forfatterskapet. Grunndraga i Kristviks tenking ligger fast helt fra 1920. Som en konteks- tualisering av «krigstekstene» – både embetsbreva, Norsk folkeprogram og Folkelære – vil derfor også tekster fra 1920- og 1930-åra bli omtalte. De er en del av den sammenhengen de nevnte manusa bør leses inn i, og viser kontinuiteten i forfatterskapet. Gjennom flere tiår var Erling Kristvik en sentral premissgiver for pedagogisk debatt generelt og lærerutdanninga spesielt. Til sammen kaster tekstene som vil bli omtalt her, et interessant idéhistorisk lys over dette feltet. Alle sitat er skrevet slik de framstår i manus, men med ett unntak: Understrekninger er erstatta med kursiv. Takk til familien Kristvik, som har gitt Erling Kristviks etterlatte papi- rer til Høgskulen i Volda. Takk til Gaute Hareide, som har stått for bilde- reproduksjon. Takk også til Widar Madssen, Peder Haug, Atle Døssland og Pål Hamre for råd og kommentarer underveis, og til Høgskulen i Volda og Institutt for språk og litteratur for trykkestøtte. 7 Erling Kristvik en nasjonal strateg.indd 7 18.11.2020 08:42:32 Erling Kristvik en nasjonal strateg.indd 8 18.11.2020 08:42:32 Innhold Bakteppe .................................................................................................. 11 Krigen, Erling Kristvik og Volda lærarskule .................................................. 11 Tankespor og kilder .................................................................................... 16 Aktørene ................................................................................................... 21 Brevskriveren ........................................................................................... 24 De første konfliktene ................................................................................. 24 Brevet til departementet 15.11.1941 .............................................................. 28 Nytt brev til departementet 1.12.1941 .......................................................... 37 Det autoritære og det totalitære ; nytt brev til departementet 20.1.1942 ....... 39 Nye brev vinteren 1942 .............................................................................. 42 Bortvist fra fylket ....................................................................................... 43 Etterspillet begynner ................................................................................. 46 Kristviks forsvar ......................................................................................... 48 Kollegiets brev til departementet ............................................................... 52 Markhus sitt forsvar for Kristvik ................................................................. 55 Støtte i departementet ............................................................................... 56 Departementets dom ................................................................................ 58 Professor i Trondheim ................................................................................ 58 Et lite mellomspill: «Folk og skule» ............................................................