DOCSLIB.ORG

Vedlegg 1: Registrering Av Forfattarar Som Finst I Minst to Av Lærebøkene

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vedlegg 1: Registrering Av Forfattarar Som Finst I Minst to Av Lærebøkene NORMAU 650: Vedlegg til masteravhandlinga Formaning og forming Magni Kristin Moe Westgård Vedlegg 1: Registrering av forfattarar som finst i minst to av lærebøkene. (Der same tekst finst i minst to av bøkene, er dei nemnt ved namn – x betyr at forfattaren er representert med ein eller fleire tekstar) Tekst/forfattar Kolon Tekstlinjer Intertekst Grip teksten Norrøne Håvamål X X X tekstar Trymskvida X X Voluspå X X X Islendingesoge Njålssoga, Egilsoga, Njåls saga X Egilssoga -1600 Dante Commedia Commedia Cervantes Don Quijote Don Quijote Shakespeare X X X Absalon P. Beyer X X X Dorothe Aftensalme Aftensalme Aftensalme Aftensalme Petter Dass X X X X Kingo X X X 1700-tallet Holberg E. Montanus X E. Montanus X Wessel Smeden og bageren Smeden og bageren Smeden og bageren Smeden og bageren Brorson X X Johan Nordahl Brun Norges skål Norges skål Norges skål Zetlitz X X C. Frimann En birkebeinersang En birkebeinersang En birkebeinersang Bellmann Nå, skr. Fiolen X X Nå, skr. fiolen 1800-tallet Mauritz Hansen Luren Luren Luren Meg selv Meg selv Meg selv Meg selv Wergeland I Kiveldal Sjøfuglen I Kiveldal Sjøfuglen Welhaven Digtets Aand Digtets Aand X Sv.stikkene X Sv.stikkene HC Andersen Fanitullen Fanitullen Fanitullen Fanitullen Jørgen Moe Graverens fortellinger Graverens fortellinger Per Chr. Asbjørnsen X X Magdalena Thoresen Amtm.D. X Amtm.D. X Camilla Collett Ferdaminne Ferdaminne Ferdaminne Ferdaminne AO Vinje Ved Rundarne Ved Rundarne Ved Rundarne Ved Rondane Dei gamle fjelli Dei gamle fjelli Gamle Noreg Gamle Norig Ivar Aasen Faderen Faderen Faderen Synnøve Solb. Bjørnstjerne Bjørnson Ja, vi elsker Ja, vi elsker Gud signe vårt dyre Gud signe vårt dyre Elias Blix Peer Gynt Dikt Gjengangere Peer Gynt Ibsen X X Conradine Dunker En god sam.het En god sam.het Karen Ballstemning Kielland Ballstemning Karen Sakpr. Sakpr. Sakpr. Fred Garborg Mannfolk Stordåd (Litt Haugtussa i Haugtussa Fred Haugtussa studiedelen) Haugtussa Förord til Giftas Ett halvt ark papper Reformforsök Strindberg Ett Drömspel X X Jonas Lie Karens jul Karens jul SG Den røde gardin Skram SG X X Hans Jæger Albertine Albertine Albertine Sakpr. Chr. Krogh Fandango Fandango Fandango Vilhelm Krag Sakpr. X Sult Sult Hamsun Sult I NORMAU 650: Vedlegg til masteravhandlinga Formaning og forming Magni Kristin Moe Westgård Jeg ser Jeg ser Byen Jeg ser Obstfelder Byen Byen Byen Hans E. Kinck X X Per Sivle X X 1900-talet Wildevey Selma Selma Selma X X Olaf Bull EI naki grein Ei naki grein Olav Aukrust X X X Kristoffer Uppdal Storby-natt X Storby-natt Storby-natt Rudolf Nilsen Vårt land Vårt land X X Øverland X X Falkberget X X X X Duun Kristin Lavransdatter X Kristin Lavransdatter Kristin Lavransdatter Undset Dagen svalnar Dagen svalnar Dagen svalnar X Edith Södergran Landet som icke är Landet som icke är Det er vackrast Det er vackrast Pär Lagerkvist Ja visst gör det ont Ja visst gör det ont Ja visst gör det ont Karin Boye X X X X Rolf Jacobsen X X Cora Sandel Har vandra så langt X X Har vandra så langt HM Vesaas X X Sigurd Hoel Janteloven X Janteloven Sandemose X X Aslaug Vaa X X Tore Ørjaseter X X Nordahl Grieg X X X X Tarjei Vesaas X X Tor Jonsson X X Jacob Sande Foran loven Foran loven Kafka Om X Om Bjørneboe formyndermennesket formyndermennesket Alf Prøysen X X Astrid H. Andersen Hestene står i regnet Hestene står i regnet Torborg Nedreaas X X X Agnar Mykle X X X Rolf Stenersen X X Johan Borgen X X Paal Brekke X X Inger Hagerup X X Aust-Vågøy Aust-Vågøy Gunvor Hofmo X X X Georg Johannesen X X X Marie Takvam X X X Olav H. Hauge X X X Jan Erik Vold Nyttårsdiktet Nyttårsdiktet X André Bjerke X X Dag Solstad X X X Paal-Helge Haugen X X Eldrid Lunden X X Cecilie Løveid X X Kjartan Fløgstad X X X Ailo Gaup x X X Askildsen X X Kjartan Fløgstad X X Banny Andersen X X Etter 1995 Erlend Loe X X Carl Frode Tiller Innsirkling Innsirkling II NORMAU 650: Vedlegg til masteravhandlinga Formaning og forming Magni Kristin Moe Westgård Maria Nav. Skaranger X X Frode Grytten X X Are Kalvø X X Yahya Hassan X X Helene Uri Nice, fælt eller scary? Nice, fælt eller scary? III NORMAU 650: Vedlegg til masteravhandlinga Formaning og forming Magni Kristin Moe Westgård Vedlegg 2: Registrering av tekstar Læreverk Kolon (2. utg.), Intertekst, Tekstlinjer, Grip teksten, Samlaget (1995), Fagbokforlaget Aschehoug Aschehoug Sjangrar vk1+vk2 (2014-2015), vg2+vg3 (1995), Vk1+vk2 (2014-2015), Vg2+ vg3 Norrøne 16 (7%) 6 (5%) 7 (3%) 8 (6%) tekstar Folkedikting 13 (6%) 10 (8%) 15 (7%) 8 (6%) Romanutdrag 18 (8%) 13 (10%) 5 (2%) 24 (17%) Noveller 36 (15%) 10 (8%) 46 (22%) 17 (12%) Lyriske tekstar 112 (48%) 56 (44%) 113 (54%) 55 (38%) Drama-utdrag 4 (2%) 3 (2%) 7 (5%) Sakprosa 33 (14%) 28 (22%) 23 (11%) 20 (14%) Samansette 5 (3%) tekstar Totalt 232 126 209 144 Forfattarar 130 95 129 100 repr. IV NORMAU 650: Vedlegg til masteravhandlinga Formaning og forming Magni Kristin Moe Westgård Vedlegg 3: Registrering av oppgåver Oppgåver til «Håvamål», fra Den eldre Edda, ca. 800-1200 Kolon: Omsetjing av Ivar Mortensson-Egnund, 14 strofer i utdraget: 1 Augo du brukte 10 Betre bør 43 Venen sin 3 Eld han tarv 11 Betre bør 44 Veit du ein ven 4 Vatn og handduk 34 Omveg er jamt 76 Døyr fe 7 Grannvar mann 36 Eit lite bu 77 Døyr fe 8 Sæl er den 38 Våpna sine Oppgåver: 1 Diktet gir ei rekkje råd om korleis folk bør vere, og korleis dei bør te seg. Kva for verdiar og moral les du ut av desse strofene? Kva meiner du sjølv om dette verdisynet? 2 Samanlikn dei verdiane du finn i «Håvamål» med dei du meiner gjeld i dag (kristen moral, vanlege omgangsformer). Kva er likt og kva er ulikt? Tekstlinjer: 30 strofer i utdraget: 1 Augo du brukte 20 Ov-etar, om han 47 Ung var eg fordom 3 Eld han tarv 23 Vitlaus mann 50 Turkar toll 4 Vatn og handduk 24 Vanklok mann 54 Grunne sjøar 5 Vit han tarv 27 Vanklok mann 55 Måteleg klok 7 Grannvar mann 34 Omveg er jamt 59 I otta du rise 8 Sæl er den 36 Eit lite bu 70 Betre å leva 10 Betre bør 37 Eit lite bu 71 Er du halt, kan du ride 11 Betre bør 42 Venen sin 75 Aldri han trur det 12 Inkje så godt 43 Venen sin 76 Døyr fe 16 Ein stakkar tykkjest 44 Veit du ein ven 77 Døyr fe 17 Kópen glanar 45 Veit du ein annan Oppgåver: INNBLIKK: 1. Kva vil Håvamål-skalden med diktet sitt? 2. Kva fortel diktet om levekår og holdningar i vikingtida? 3. Vel ut dei tre strofene du synest er mest interessante. Kvifor liker du desse best? Har mange i klassen plukka ut dei same strofene? SIDEBLIKK 4. Gi ein kort karakteristikk av dei tre eddadikta «Håvamål», «Trymskvida» og «Gudrunkvida». Legg vekt på det som gir dei særpreg og gjer dei ulike. PÅ EIGA HAND 5. Diskuter moralen i «Håvamål». Kva for strofer synest du gir oss gode levereglar i dag? Finn du synspunkt og holdningar som du meiner er forkastelege? Var dei forkastelege i samfunnet på den tida? Intertekst, vg2: Omsetjing av Ivar Mortensson-Egnund, 14 strofer i utdraget: V NORMAU 650: Vedlegg til masteravhandlinga Formaning og forming Magni Kristin Moe Westgård 1 Augo du brukte 11 Betre bør 76 Døyr fe 3 Eld han tarv 34 Omveg er jamt 77 Døyr fe 4 Vatn og handduk 36 Eit lite bu 7 Grannvar mann 38 Våpna sine 8 Sæl er den 43 Venen sin 10 Betre bør 44 Veit du ein ven Førlesing: Kva veit du om Odin og Tor med hammaren? Oppgåver: 1 Finn døme på at dette er eit læredikt 2 Gjer med eigne ord greie for moralen i strofene. Kva for nokre er du einig i? 3 Gje eksempel på allitterasjon 4 Ta utgangspunkt i ei strofe og skriv eit essay på sidemål Oppgåver til «Aftensalme» av Dorothe Engelbretsdatter (frå Sielens Sang-Offer, 1678) Kolon «Dagen viker og går bort» 11 strofer Oppgaver: 1. Hvordan vil du beskrive tonen eller stemningen i dette diktet? 2. Pek på ord og bilder som understreker denne stemningen Tekstlinjer: «Aftensang» 20 strofer Oppgaver: Innblikk: 1. Hvilken følelse og stemning er det som fyller denne salmen? 2. hva vil du si er temaet i denne salmen? 3. DE var både avholdt og respektert i sin samtid. Hva tror du gjorde henne til en populær forfatter, hvis du skal dømme ut fra «Aftensang»? Sideblikk: 1. Sammenlign «Aftensang» med tekstene av Petter Dass og Thomas Kingo. Pek på trekk ved disse tekstene som gjør at vi kan si de er preget av barokken. Hvilken av tekstene synes du er den beste? Intertekst: «Aftensalme», 20 strofer Førlesning: Hvilket forhold har du til salmer? Spørsmål til teksten: VI 1. Hvorfor kan vi si at tittelen på denne salmen har flere betydninger? Begrunn svaret. 2. Tekster fra barokken er kjent for sin rike bildebruk. Forklar hva som menes med disse metaforene fra «Aftensalme»: a. Glasset rinner hastelig (2. strofe) b. Jeg arme ormesekk (10. strofe) c. Fire fjele er min prakt (nest siste strofe) 3. Finn eksempler på virkemiddelet kontrast 4. Hvilke ulike samfunnsgrupper nevnes i salmen? Hvordan står de i forhold til Gud? Grip teksten: «Aftensalme», 20 strofer Tolk salmen 1. Tittelen på salmen har dobbelt betydning. På hvilken måte? 2. Hva ønsker Dorothe å uttrykke i Aftensalme? 3.
Load more

Recommended publications
  • Staffan Björks Bibliografi
    Staffan Björcks bibliografi 1937-1995 Rydén, Per 2005 Document Version: Förlagets slutgiltiga version Link to publication Citation for published version (APA): Rydén, P. (Red.) (2005). Staffan Björcks bibliografi: 1937-1995. (Absalon; Vol. 22). Litteraturvetenskapliga institutionen, Lunds universitet. Total number of authors: 1 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Staffan Björcks Bibliografi 1937–1995 sammanställd av Per Rydén ABSALON Skrifter utgivna vid Litteraturvetenskapliga institutionen i Lund Staffan Björcks Bibliografi 1937–1995 sammanställd av Per Rydén Tryckningen av
    [Show full text]
  • Informasjon Om Vinnerne Og Bøkene Med
    Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2011 Prisene ble delt ut av kulturminister Anniken Huitfeldt mandag 5. mars kl. 12.00 i Nasjonalbibliotekets store auditorium, Henrik Ibsensgt. 110 (Solli plass), Oslo. Nedenfor ligger det informasjon om prisvinnerne, bøkene og juryens begrunnelser. Praktisk informasjon: Norsk barnebokinstitutt administrerer jury, pressearbeid og prisutdeling. For spørsmål om tildelinger: Juryleder Mette Moe, mobil 957 81 274 For andre spørsmål om prisvinnerne og prisutdelingen: Pressekontakt Birgitte Eek, tlf. 23 27 63 68 For generell informasjon om KUD-prisene: www.barnebokinstituttet.no Litteraturprisen: 50 000 kr Harald Rosenløw Eeg: Gyldig fravær. Aschehoug 22 58 93 51/900 39 810 [email protected] Foto: Aschehoug Gyldig fravær Fem ungdommer sitter innesperret i en T-banevogn etter en voldsom eksplosjon. Ingen av dem vet hvordan de havnet der. Eller gjør de det? Vi følger Anjo, Sherpa, Bruno, Ida og Albert i timene fram til eksplosjonen - og timene etter. Fem liv som påvirker hverandre, fem historier som flettes sammen. Hva er de mest redd for? Å bli værende under jorda, eller å komme seg opp og ut derfra? Kilde: Aschehoug Juryens begrunnelse I Gyldig fravær viser Rosenløw Eeg at han kan eksperimentere med form uten å miste innholdet av syne. Fem ulike ungdommer har alle sine grunner til å være på t-banen midt i skoletiden. Når det smeller i undergrunnen, får vi gradvis innblikk i den enkeltes motiver og bakgrunnshistorie. Forfatteren har skapt originale karakterer, som likevel framstår som genuine for leseren. På både mikro -og makronivå overrasker denne romanen med sin nyskapende bildebruk og en kryptisk slutt som ikke går helt opp.
    [Show full text]
  • Litteratur 235 Register 247
    UvA-DARE (Digital Academic Repository) Realismer i norsk samtidsprosa van der Poll, S. Publication date 2009 Document Version Final published version Link to publication Citation for published version (APA): van der Poll, S. (2009). Realismer i norsk samtidsprosa. General rights It is not permitted to download or to forward/distribute the text or part of it without the consent of the author(s) and/or copyright holder(s), other than for strictly personal, individual use, unless the work is under an open content license (like Creative Commons). Disclaimer/Complaints regulations If you believe that digital publication of certain material infringes any of your rights or (privacy) interests, please let the Library know, stating your reasons. In case of a legitimate complaint, the Library will make the material inaccessible and/or remove it from the website. Please Ask the Library: https://uba.uva.nl/en/contact, or a letter to: Library of the University of Amsterdam, Secretariat, Singel 425, 1012 WP Amsterdam, The Netherlands. You will be contacted as soon as possible. UvA-DARE is a service provided by the library of the University of Amsterdam (https://dare.uva.nl) Download date:01 Oct 2021 Suze van der Poll der van Suze REALISMER I NORSK Universiteit van Amsterdam van Universiteit SAMTIDSPROSA Realismer i norsk samtidsprosa Suze van der Poll 2008 Realismer i norsk samtidsprosa Realismer i norsk samtidsprosa ACADEMISCH PROEFSCHRIFT ter verkrijging van de graad van doctor aan de Universiteit van Amsterdam op gezag van de Rector Magnificus prof. dr. D.C. van den Boom ten overstaan van een door het college voor promoties ingestelde commissie, in het openbaar te verdedigen in de Agnietenkapel op vrijdag 24 april 2009, te 10.00 uur door Suze van der Poll geboren te Amsterdam PROMOTIECOMMISSIE: Promotor: Prof.
    [Show full text]
  • Auksjon 172 - 15./16
    Obj.nr. Utrop Obj.nr. Utrop Obj.nr. Utrop Norske mynter x 30 5 øre 1945 kv. 1+/01. 1250 I 103 1 kr 1910 kv. 1+. 900 I 31 5 øre samling i Siegbrett 1875-1911, 13-14, 16, 1000 I 104 1 kr 1912 kv. 0/01. 1500 Mynter fra dansketiden (før 1814) 17, 19, 21-44, 51-70 i kv. 1- til 1+. I 105 1 kr 1913-16 i kv. 1. 750 I 1 8 sk 1732, NM 18, kv. 1/1+, blankettfeil. 300 I 32 Siegalbum med 5 øre fra 1875-1970, minus 1918. 750 I 106 1 kr 1914 og 17, i kv. 1 300 I 2 8 sk 1788, NM 57, kv. 1+, perforeringer, lett 500 1945 i kv. 1- med tæring. I 107 1 kr 1915 og 16, i kv. 1 350 pusset. I 33 5 øre samling i Siegbrett 1875-1907, 13-14, 19, 500 I 108 1 kr 1915-17, kv. 1. 500 I 3 24 sk 1748 kv. 1. 400 21-44, 51-70 i kv. 1- til 1+. I 109 1 kr 1915-17 i god kv. 1. 500 I 4 1 Spd 1777 i kv. 1. 2000 10-ører I 110 1 kr 1916 og 17 kv. 1+/01. 750 x 5 2 mark 1666 kv. 1/1+. 2500 I 34 10 øre 1897, 99x3, 1901, 09x3, 11x2, 15, 17x5, 750 I 111 1 kr 1917 x2 i kv. 1+. 500 I 6 ARMBÅND med norske 8 sk 1704-1713 samt 400 19x1, 20x2 og 22x2. VK, fra 1- til 1+.
    [Show full text]
  • Milja Salovaara Telefon: +47 414 31 145 E-Post: [email protected] 1
    CV Milja Salovaara Telefon: +47 414 31 145 E-post: [email protected] Utstillings design: • Eventyr rommet permanent rom i National Galleriet i Oslo • Barnesoldat utstilling Nobels Fredssenter Oslo 2006 Scene produksjoner: • Bommuls ängelen av Susanna Alakoski Wasa teater regi : Ulrika Bengts • Marjorie Prime Oslo Nya teater regi : Birgitta V Svendsen • They Called her Nico av Martin Waldemar Volksbhüne regi: Egill Palsson • Dødsprosjektet Koreograf Bente Alice Westergard 2019 Black Box • Hedda Gabler . Nationale scene Bergen. Regi: Anne-Karen Hytten • Fuglene . Riks Teater Oslo. Regi : Lasse Kolsrud. • Kunsten og falle. National Teather Oslo Regi: Morten Borgesen 2019 • Et Dokkehjem Maxim Gorky Teater Vladivostok regi Morten borgesen • Kafka på Stranda Det Norske teatret regi: Egon Skiøning • Tre Systrar av Anton Tjechov Norland Teater regi : Morten Borges • Mästaren och Margarita av Bulgakov Teater Viirus Helsinki regi Egil Paulson • Hvem har Æren Av Ibrahim Amir Oslo Nye Teater, Regi: Kim Bjarke • Barnet av Jon Fosse Nationaltheatret, Regi: Anne-Karen Hytten • Draum om hausten av Jon Fosse Det Norske teatret, Regi: Trine Wiggen • Hvem er redd for Virginia Woolf av E Albee Oslo Nya Teater, Regi: Kim Bjarke • Sound of Music av R Rodgers og OHammerstein Kilden Regi: Morten Borgesen Andre verdskrigen Det norske teatret, Regi: Erik Ulfsby • Helicopter av Angela Betzien Nationaltheatret, Regi: Cecilie Mosli 1 CV Milja Salovaara Telefon: +47 414 31 145 E-post: [email protected] • Fortrolige samtaler av Ingmar Bergman Nationaltheatret,
    [Show full text]
  • Samspill Mellom Kunstartene Modernisme I Nordisk Lyrikk 4
    samspill mellom kunstartene modernisme i nordisk lyrikk 4 1 © 2010 Forfattarane og Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet Boka inngår som nr. 23 i serien Nordica Helsingiensia, ein publikasjons- serie ved Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet. Boka inngår som nr. 6 i underserien Kultur og Kritikk i Norden. Hadle Oftedal Andersen og Asger Albjerg er underseriens redaktørar. Kontaktadresse: Nordica, P.B. 24 00014 Helsingfors Universitet Omslag: Hadle Oftedal Andersen Boka er sett med Garamond 9/11 Printed in Finland by Yliopistopaino, Helsinki ISBN 978-952-10-6743-3 ISSN 1795-4428 2 INNHOLD Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING side 5–11 Eva-Britta Ståhl MUSIKEN I DIKTEN - DIKTEN I MUSIKEN Sigbjørn Obstfelder, Rut Hillarp och Gunnar Harding om Richard Wagner side 12–34 Louise Mønster BYZANTINSKE BILLEDER Ikoner i Gunnar Ekelöfs og Henrik Nordbrandts digtning side 35–56 Idar Stegane DIKT OG BILETE HOS ERIK LINDEGREN, SONJA ÅKESSON OG EINAR ØKLAND side 57–78 Unni Langås PLASTISKE ORD Skulpturdikt i norsk og dansk etterkrigslyrikk side 79–102 Anders Nilsson MODERN NORDISK POESI OCH ARKITEKTUR Ett intermedialt misslyckande i fem akter side 103–123 Peter Stein Larsen EN VERDENSLØS KENDSGERNING Ekfrastiske former i nyere nordisk lyrik side 124–138 Hadle Oftedal Andersen DEN POSTMODERNE NETTVERKSTEKSTEN Om referansar til filosofi og annan kunst hos Michael Strunge og Tor Ulven side 139–159 Om bidragsyterne side 160–161 3 4 Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING At de ulike kunstartene taler med hverandre og inngår i hverandres form og innhold, er en kjent sak.
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • Pensumlister Fordypningsemner I Litteratur, Nordisk 200- Og 300-Nivå, Våren 2005
    Pensumlister fordypningsemner i litteratur, nordisk 200- og 300-nivå, våren 2005 På neste side følger pensumlister for de ulike fordypningsemnene i nordisk litteratur på 200- og 300-nivå. Våren 2005 tilbys kursene Biografi og Modernistisk lyrikk. Det er også mulig å bruke emnet ISL102 – Islandsk litteratur og samfunn (og ISL101 – Islandsk språk) som emner på 200-nivå i nordisk. Emnekoder som skal brukes ved oppmelding for 200-nivå: NOLI208: Eksamensformen er semesteroppgave + muntlig eksamen NOLI209: Eksamensformen er valgfri: enten semesteroppgave + muntlig eksamen eller en 6- timers skriftlig eksamen. NB: Studenter på 200-nivå må skrive minst én semesteroppgave. Eksamen i det ene emnet må skrives på bokmål, eksamen i det andre må skrives på nynorsk. Emnekoder som skal brukes ved oppmelding for 300-nivå: NOLI308: Eksamensformen er valgfri: enten semesteroppgave + muntlig eksamen eller en 6- timers skriftlig eksamen. NOLI309: Eksamensformen er valgfri: enten semesteroppgave + muntlig eksamen eller en 6- timers skriftlig eksamen. NB: Studenter på 300-nivå må ta minst én skriftlig eksamen på motsatt målform av den målformen som skal brukes i masteroppgaven. NOLI208/209/308/309 - Biografi Fordypningsemne i nordisk litteratur våren 2005 Faglærere: Jan Inge Sørbø og Per Meldahl. Foreløpig pensumliste: 1.Teori og klassiske eksempler: Marianne Egeland: Hvem bestemmer over livet? Biografien som historisk og litterær genre, Oslo 2000. Klassisk teori/eksempler: Gresk: Aristoteles, Menander Rhetor, Xenophon, Plutarchos, Romersk: Cicero, Svetonius,
    [Show full text]
  • Hele Tekster Versus Utdrag – Hvilke Tekster Velger Norsklærerne? Sigrid Skaug Og Marte Blikstad-Balas* Universitetet I Oslo
    Nordic Journal of Literacy Research Fagfellevurdert artikkel Hele tekster versus utdrag – hvilke tekster velger norsklærerne? Sigrid Skaug og Marte Blikstad-Balas* Universitetet i Oslo Sammendrag Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke. Datamaterialet bygger på en spørreundersøkelse med 153 norsklærere i vg3, der vi kartlegger hvilke litterære utdrag og hele verk lærerne bruker i undervisningen og deres holdninger til lesing av utdrag og hele verk. Et tydelig funn er at utdrag er en svært utbredt praksis blant lærerne i utvalget. Analysen viser også at visse enkelttekster (hovedsa- kelig fra 1800-tallet) og utvalgte deler av Henrik Ibsens forfatterskap og tekster er så hyppig brukt i undervisningen på tvers av klasser, at denne litteraturen i praksis er med på å opprettholde en form for skjult litterær kanon. Videre viser analysen at lærerne oppfatter lesing av utdrag og hele verk som to svært forskjellige aktiviteter, som tjener relativt motsetningsfylte mål i norskfaget. Norsk: Skjønnlitteratur; lesing; utdrag; kanon; norskfaget Abstract Reading of literature plays a key role in the language arts subject. In Norway, the curriculum has since 2006 given teachers’ ample room to decide themselves which authors and which literary texts they want to use in their classrooms.
    [Show full text]
  • Kjell Askildsen SHORT STORIES a Great Deserted Landscape Et Stort Øde Landskap Oktober 1991 89 Pages English Edition Available PHOTO: FINN STÅLE FELBERG
    FICTION Kjell Askildsen SHORT STORIES A Great Deserted Landscape Et stort øde landskap Oktober 1991 89 Pages English edition available PHOTO: FINN STÅLE FELBERG A recurring theme in Kjell Askildsen's short stories is the loneliness and Kjell Askildsen (b. 1929) is regarded a master vulnerability of man. In a few pages Askildsen portrays the situation of a of short stories. He entered the literary scene in 1953 with the collection of short stories person, and with that a whole destiny. In A Great Deserted Landscape From Now on I'll Take You All the Way Askildsen truly shows his insight into the human mind and his lingustic Home. Askildsen’s hallmark is his seemingly sensitivity. plain voice that quivers with a latent desire to communicate, and is frequently couched in a very black and cynical humour which, but for Winner of the Norwegian Literary Critics' Prize 1991. a deep well of irony, might seem dispiriting, even depressive. His human insight and masterly penmanship enable the few words "In a masterly manner, Askildsen uses an ancient literary device: the aggressive he uses to convey an instantaneous vulnerability. In doing so, he gives the reader no choice but to come along with perception of life as it really is, and then to him until the very last sentence, grateful for an authorship which, despite turn that perception into a literary feast. His books have been translated into more than evident ideals and references, has become such an independent artistry 20 languages. expression... In Askildsen’s work, the humans are – thank God
    [Show full text]
  • Cjlene Din Ensomhet Stille Mot Min DIKT OM SORG
    cJLene din ensomhet stille mot min DIKT OM SORG REDIGERT AV )OHANN GRIP BIBLIOGRAFI OLAV H. HAUGE Din veg s. 5 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 CATHRINE GRØNDAHL Det er hele tiden noe vi glemmer s. 6 Riv ruskende rytmer Gyldendal 1994 ARILD NYQUIST Ensomhet s.8 Kelner! Aschehoug 1979 JAN ERIK VOLD At fuglene ikke synger s. 9 En som het Abel Ek Gyldendal 1988 JAN MAGNUS BRUHEIM Um å bera S. 12 På skålvekti Aschehoug 1947 88 LARS SAABYE CHRISTENSEN Jeg vil være det rolige regn s.14 Hvor er det blitt av alle gutta? Samlede dikt Cappelen 1991 EINAR ØKLAND Nå s. 16 Dikt i samling Det norske Samlaget 1993 STEIN MEHREN Lene din ensomhet stille mot min s. 18 Utvalgte dikt Aschehoug 1999 JENS BJØRNEBOE Mitt hjerte s. 20 Samlede dikt Gyldendal 1977 89 TOR JONSSON Norsk kjærleikssong s. 23 {Berg ved blått vatn Noregs Boklag 1946) Kjærleikskjelda s. 24 {Ei dagbok for mitt hjerte Noregs Boklag 1951) fra Kvite fuglar utv. ved Otto Hageberg Den norske Bokklubben 1978 OLAV H. HAUGE Det er den draumen s. 26 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 HARTVIG KIRAN Til Jakob Sande (Frå Visens Venner) s. 27 Viser frå min gitar Det Norske Samlaget 1971 ÅSE-MARIE NESSE Ingen kjenner dagen S. 29 Dikt i samling Det Norske Samlaget 1999 90 HALLDIS MOREN VESAAS Nei, tapper? s. 31 Ny lærdom S. 32 Livshus Aschehoug 1995 HELGE TORVUND Sorg s. 33 Trur du på lyng? Det Norske Samlaget 2003 OLAV H. HAUGE Eit ord s. 34 Dikt i samling Det Norske Samlaget 2000 BJØRN EIDSVÅG Eg ser s.
    [Show full text]
  • På Tide Med Samarbeid Om Kunnskap På Internett? Foto: Sanja Gjenero/Stock.Xchng Foto: Illustrasjon: Ilker/Stock.Xchng Illustrasjon
    Medlemsblad for Noregs Mållag • Nr. 5 – november 2009 Nesten kristen Olaug Nilssen har pressa Sigvart Dagsland opp til veggen for å fi nne ut kva han eigentleg meiner om det å vere kristen. Han svara så godt at ho nesten bikka over til å bli kristen igjen. MIDTEN Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai Foto: KjartanFoto: Helleve På tide med samarbeid om kunnskap på Internett? Foto: Sanja Gjenero/Stock.Xchng Foto: Illustrasjon: ilker/stock.xchng Illustrasjon: ◆ Det nynorske nettleksikonet Allkunne er lansert. ◆ Nynorsk Wikipedia feirar fem år, har meir enn 50 000 oppslagsord og blir drive på dugnad av entusiastar. ◆ Oppslagsverket har i fyrste omgang konsentrert seg om den nynorske kulturhistoria, og inneheld artiklar ◆ Båe oppslagsverka har som mål å fylle Internett med om viktige institusjonar, aviser, kommunar, språk og nynorsk innhald. Likevel samarbeider dei ikkje. Enno. personar. Side 6-7 70 ÅR UTDANNING PRIS Skriv for alle Vil inspirere Heidra kanalvert – Det er svært vanskeleg Mange lærarar tykkjer det – Språket er verktøyet mitt, å få til tekstar for både er vanskeleg å undervise i og når nokon gjev meg ros nykomarar og dei fi losofi sk nynorsk. Norunn Askeland og for at eg nyttar verktøyet mitt skolerte. Men det kan vere Cecilie Falck-Ytter ville gjere godt, så blir eg jo veldig glad eit bra mål å strekkje seg noko med dette og har skrive for det, seier Yasmin Syed, som mot, seier Jon Hellesnes, ei idébok full av tips for å inspi- er tildelt Kringkastingsprisen som har runda 70 år. rere lærarar og studentar. 2009. Foto: Universitetet
    [Show full text]