i:Jrt nornhr flrbrihrrparti
BERETNING 1928
OSLO 1929 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI
DET NORSKE ARBEIDERPARTI
DET FORENE DE ARBEID ERPARTI
BERETNING 1928
UTARBEIDET VED PA RTIKONTORET
ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI - Os LO 1929
Innholdsfortegnelse.
Side Sidt.� InnlC'dnlng ...... 1 Arb<>ide rne.· .\.k tietl'ykkel'i 41 Cent rabtyret og land. tyret .... . 2 .\rbciderne>· .I n ·tL·fond ...... 42 :\Ioter :l .\l'bei.derbe\('geben.· arkh' 4:� H('pn.. .('li ta >
Tillegg: Stortin�gruppens beretning.
Innledning.
1 l' 192, har yært rikt på begivenheter og et utmerket arbeid år for Det norske Arbeiderparti. Vårt arbeide iår tok fatt på bakgrunn ay det torstilede resultat som blev opnådd ved storting valget hØ ten året før. All var vel klar moer at dette resultat innvarslet et vendepunkt i arbeiderklas ens innstilling. Den offensive ånd hadde på ny fått fot fe te og man kunde derfor merke konturene av opdriften fra arbeider kla sens side. At denne arbeiderklassens stilling også vilde få uttrykk i partiets arbeide på alle hold, er ganske naturlig. Vi. rt parti fikk ved Stortingets sammentreden anmodning om å danne landet fØrste arbeiderregjering. De ffi. uker denne regjering kom til å itte, kan vel betegne som de mest beain'nhet rike uker i norRk politikk de ene te år. Ikke bare på grunn av regjeringen klare og enkle erklæring hvori den trakk op linjene for den politikk den "ilde fØlge, men av likeså stor betydning er det for partiet å merke sig den måte hvorpå borgerskapet optrådte ved det blotte og bare fak tum at arbeiderregjeringen var til. All reaksjon i landet lØp til storm på arbeiderregjeringen, og arbei derkla en fikk da regjeringen ble,- felt den be te an kuelighet under visning i lwordan utenomparlamentariske og Økonomi ke kreft l' be hersket og dikterte Stortinget. En lærdom arbeiderklas en nok vil vite a innrette sig efter. Kampen mot voldgifts- og tukthusloven hØrer også til de spØr mål som i inneværende år har satt sitt preg på arbeidet i partiet. en kamp arbeiderne i bygningsindustrien og de grafi ke fag tok mot vold gift - og tnkthusloven har fØrt tn gode resultater. Under de vanske lige forhold denne konflikt kom til å få pii grunn ay en meningslø klaR elovgivning, innebærer eiren tørre lØfter for kla en videre frem marsj cnn man idag kan fastslii rekkevidden av. Kommunevalgene hØrer også til de begivenheter iår om på ny bekreftet vendepunktet. Fremrykningen under vårt parti banner både i bJo og land, kan noteres som en bekreftelse på at mal' jen fremover 2 mot målet er kommet inn i det rette spor, og det gir des uten beskjed om at arbeiderklassen ikke er til sinns å la ig stanse. Aret 192 har dcrfor vært et arbeidets og kampens år. llvor arbeidet og påkjenningen har vært tor både for organisasjonen og ikke minst for de enkelte medlemmer. Men dette har som alltid fØr bare bidratt til å styrke organisasjonen og st" Isette medlemmcncs vilje til større lØft og til sterkere pågåenhet i klas ekampen.
Central styret og landsstyret. Sammensetning. Ccntralstyr t hadde i året følgende sammen etning : Oscar Torp, formann, Erlv. Bull som den ene viceformann, Martin Tranmæl, redak tør, Alfred Marls('n, Iijugen Johansen, Einar Gerhardsen, Josef Lar son, Johanncs .JohanncRscn. Varamenn for disse : Valdemar Nielsen, Mathias Fred sti, llelga Karlsen, Erling Anthonsen, A. Eliassen. Magnus Tilssen, viceformann, Olav Ok vik, A. E. Gundersen, lIaraId llalvorsen. Val'amenn for disse: Kåre Fostervoll, Anna Pleym, Randolf Arne en og Arne Strøm. IIalvard Olsen med Jens Teigen som personlig varamann. Fra Landskvinneutvalget Sigrid Syvertsen og Inger Kristiansen med henholdsvis Rachel Grepp og llelga Ramstad om per onlige suppleanter. Fra Ungdom fylkingen Arnfinn Vik med Rolf Gerhardsen som suppleant. I august flyttet Rolf Gerhardsen fra Oslo og Birger Aamodt har vært suppleant for Fylkingens representant resten av året. Landsstyremedlemmer : Trygve Lie, Aker, hus, Magnus Johansen, ø tfold, Oscar �Jilssen, lIedmark, Karl Pedberg, Buskerud, llans IIaugli, Opland, Ole Mo('n, Telemark, Johan Øydegard, Vest-Agder, Nils Nordhcim, Stavanger, Johan Nygaard vold, SØr-TrØndelag, Ole pi ang, Trondhjem, Wilh. Jacobsen, .r�ord-TrØndelag, Gitta Jøns on, Troms, Andreas Moan, Nordland, Anton Hermo, Finnmark, Varamenn for disse: Ole Gjestad, MØre, Marie Skau, Vestfold, Frantz Johansen, Rogaland, Olaf Solumsmoen, Drammcn, O. A. GlasØ, Nord-Norge, 1\1. SØrbotten, Sogn og Fjordane. Jul. B. Ol en, Nord-Norge, A. Buen, Trøndclag, Petrine Stavset, MØre, Johan Sæle, Bergen, Johan Gjøstein, Rogaland, Anton Jen sen, Vestfold, .Johs. Bergerscn, Østfold. Varamenn for disse : Ole J. Fos land, 110rdaland, Ole J. Olsen, Sørlandet, Kristoffer I.JUnde, Telemark, Ludv. Hansen Østfold. Dessuten Ture .Johansen, Bergen, med Martin Vold, lIamal', om pcrsonlig varamann. 3
Møter. I �ret lØp har celltralstyret holdt 31 møter, hvor det er behandlet .) ;) saker. DesRutell er holdt 12 felle msiter med tortingsgruppen, hvor det er behandlet 14 saker. Lnndsstyret har vært samlet til møte 1 gang og behandlet 23 saker.
I alt er holdt 44 møter og behandlet 322 saker. I felle møtene med tortillg gruppen er behandlet den politiske situasjon, regjeringsspØrsmålet, arbeiderregjeringens erklæring, gjelds kommisjonens ammen etning og partiets stilling til gullinnløsningen. Landsstyret som var samlet til møter 14--15 januar behandlet beretning og regnskaper for 1927 og budgetter for 192 . cRomerikes Blad» og c�yt Land», Ilo1mestrand, blev godkjent om partiaviser. Det blev vedtatt beslutning til ordning av blad pØrsmhlet i Østfold. Videre blev behandlet arbeid ledighet spØrsmålet og kampen mot de arbeider fiendtlige lover, den politiske Rituasjon og regjering spØrsmålet. I forbindelse med landsstyremøtet holdtes fellesmØte med tortings gruppen, hvor den politiske situasjon og partiets tilling til regjering - spØrsmålet ble,- behandlet.
Representasjon. Partiet representant i ngdomsfylkingens central tyre har vært Einar Gerhardsen med Oscar Torp som suppleant. I Land kvinne utvalget har partiet vært repre entert ved Harald llalvorsen og Valdemar Nielsen med A. E. Gundersen og Mathias Fredsti som sup pleanter. O car Torp møtte som centralstyrets representant på Arbeidernes Idrettsforbunds landsmØte. Centralstyret har vært representert ved de fleste fylkes- og krets partiers år møter. På år møtet i Østfold ved Oscar Torp og Magnus Nilssen, i Akers hus fylke parti ved O car Torp, lledmark fylkespartis årsmØte, lljal mal' Dyrendahl, Gudbrandsdalens kretsparti, Alfred Madsen, Vest Opland kretsparti, Andreas Moan, Buskerud fylkesparti, Nils Hjelm h-eit og IIjalmar Dyrendahl, Vestfold fylkesparti, Magnus Nil sen, Telemark fylkesparti, Valdemar Nielsen, Rogaland fylkesparti, Alfred Madsen, llordaland fylkesparti, Oscar 1'orp, Sogn og Fjordane, Olav Oksvik, SØndmØre og Romsdal kretsparti, Olav Oksvik, SØr-TrØndelag, O car 1'orp, Inn-TrØndelag, Oscar Torp, Namdal kretsparti, Johan i'-gaardsvold, Nord-Troms kretsparti, Gitta Jønsson, llelgeland krets parti, Wilhelm Jacobsen. 4
Ved kommunalkonferansen i Østfold møtte Valdemar Jielsen som central tyret repre entant. K. M. ordanger har møtt som central styret representant ved kommunalkonferan er i Gudbrandsdal, Nam dal og NordmØre.
Utvalg og komiteer. Agitasjon utvalg: Oscar Torp, formann, lnrtin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Valdem ar Nielsen, Thina Thorleifsen, Olav Oksvik og Hjalmar Dyrendahl. Internasjonale utvalg: Edv. Bull, formann, llaakon Meyer, Magnus ils en, Martin Tranmæl, Oscar Torp og Rachel Grepp. Komnmneutvalg: Adolf Indrebfj, formann, Ingvald Rastad, Ran dolf Arnesen, Karl Andersen, llarald llalvor en, Sigrid Syvertsen, Sigrid Thomassen og ThorbjØrn llenriksen. Kontrolllcomitecn : Oscar Torp, formann, Chr. lloltermann Knud- en, Valdemar Nielsen, Olav Oksvik yalgt av centralstyret, llarald BjØrnstad fra personalet i ekspedisjonen, lljalmar "'Vange fra redaksjo· nen, Ingvald Rastad fra O lo Arbeiderparti, Karl Andersen valgt av Aker Arbeiderparti og Edw. MØrk fra Samorganisasjonen. Felleskomiteen for' oplysningsvil'ksomhctcn: Oscar Torp, formann, Edv. Bull valgt av partiets centralstyre, llalvard Olsen, Valdemar Niel sen valgt av sekretariatet og Einar Gerhardsen og lljalmar Dyrendahl fra Ungdomsfylkingen. Landbruksutvalget : Oscar Nilssen, formann, Svend Skaardal, Johs. Bøe, Johan Nygaard vold, Andr. Moan og Joh. Mathiassen. Forlagskomiteen: Oscar Torp, formann, S,'erre Sivert en, Randolf Arne en, A. E. Gnnd rsen og Johan SandtrØ. Landskotniteen for' barnelagsri1'7�som7leten: Thina Thorleifsen, formann, Sigrid Syvertsen, Per Kviberg, Sigrid Thomassen, Tryg\'e Frøyland·Nilssen og .Tohan Sandtrø. At'beidernes Aktietrykkel'is styre: Oscar Torp, formann, og Mar tin Tranmæl. Kooperatire ut1:alg: Alfred �Iadsen, formann, Sven Svensson, Si grid Syvertsen, ('arl Bonnevie og Bjarne JulInm. Samarbeidskomiteen : O car Torp, Martin Tranmæl valgt av par tiet centralstyre, IIalvard Ol en og Johs. M. P. Ødegaard valgt av sekretariatet. Komiteens sekretær er Alfred :\Iad en. 5
Agitasjonen. Allerede 'tortingsvalget gav be 'kjed om at det var tore mulig heter for nyrekruttering av medlemmer til partiet. Vi fikk stemmer på mange steder hvor det ennu ikke var dannet nogen parLiforening, og hvor det derfor heller ikke da forel� grunnlag for en partime ig deltagel e for ekRempel ved et kommunevalg. I �ret om gil'k har man lagt vekten på å få dannet avdelinger nettop på di e teder. Derved vilde lUan tå ru tet til kommunevalgkampen, om erfaring me jO' stiller større krav til partiapparatet rent organisatorisk enn tortings valgene gjør. Dette arbeide har vært fØrt på den måte at både herred 'partiene og fylkeRstyrene har tatt sig' av stiftelsen av nye partiforeninger. Men foruten den lokale ngitasjon har lalldspartiet støttet til ved å arrangere turneer.
I februa r mtmed blev agitasjons- og organi'a jon arbeidet plan lagL Som et ledd i dette arbeide blev det holdt 2 agitasjon uker fra
12-2\ mai. I disse uker blev det til tross for at det ikke var den hel digste tid for agita.jon, særlig i landdi triktene, utført et meget godt arbeide av distriktsorganisa jonene med å få stiftet nye partiforenin ger 00' a" de enkelte partiavdelinger arbeidet for uttredelse av parti pressen og tegning av nye medlemmer.
I forbindel e med agitnsjonsukene blev det satt i gang kronerul ling i partiavisene med sikte på skole- og oplysningsvirk omheten. Fra midten av augu t blev de fØrste lengere agita jonsturncer att i gang. De blev lagt i de di trikter, hvor organisa jonen var vake t.
I .J:Tordland fylke blev det selledes arrangert en 2 måneders agita sjon tur med Olav Ok vik om taler, og i Trom og Finnmark rei t ThorbjØrn Dahl på en felles agitasjonstur for Land organisasjonen og partiet. AIdor Ingebrigt en p�begynte samtidig en turn over tore deler av Ve Handet fra Romsdal til Rogaland.
I september måned blev det tatt fatt på valgagitasjonen med agita jonsturneer i de fleste fylker. Resultatene av året agitasjon vi er sig i den tore fremgang ved valgene og ved nt det er stiftet 130 nye partiforeninger, 25 kdnnegrup per og O ungdomslag. De guten er det tilmeldt pa rtiet i år t lØp 20 fagforeninger. 6
Agitasjonsreiser. Sigrid SYl:CI·tSClI i Gudbl'alldsdalcn. Fra 2-1 mars til 2 april reiste Sigrid Syvertsen på agitasjonsturne i Gudbrandsdalen og talte pl\. fØlgende steder : Ruste, Vinstra, Harpe foss (2), IIundorp, 1(,-am, Se11, Brennhaug, Follebu og Lillehammer. Tilsammen ] O foredrag.
'l'ldna Thorlcifscll i lill l-.i. gdcr.
I april-mai reiste Thina Thorleifsen på agitasjon i ..1.ust-Agder, hvor hun talte på fØl�ende steder : GjeI''ltad, (Sndeled, RisØr, T,-ede strand, Eydehavn (2), Vesh'e TrolllfSy, Arendal (3), østre TromØY, Øie stad, Froland, Ubergsmoen, Myra, Åmli, østre �Ioland, Flaten, DØle mo, lIerrefoss og Grimstad. Tilsammen 21 foredrag for 2 500 tilhØrere.
Rolf Gerhardscn i TrøIldelag.
I mai rei te Rolf Gerhardsen på en fellesagitasjonstur for partiet og Ungdomsfylkingen i Tq�ndelagsfylkene og holdt foredrag på fØl gende steder: Lånk(', Stjrdalen, Yuku, HISra, ByafosHen, Gimle, Stein kjer (2), Sn[lsa, Namdalseid, Bangsund, KlilIga, Vemunddk, Namso , IIunn, Ranumssletta, Laursnes, Grong, Sparbu, Leyanger, Gudå, IIom mel vik, Orkanger, I.. Økken, Trondhjem (2) og Yel'llesmoen. Tilsammen 29 foredrag. Olav 07.:.�t'ik i Sogn og Fjordanc. Olav Oksvik har vært på to agi1asjonsrei er i Sogn og Fjordane i juli og des em her og holdt foredrag pl\. følgende steder : Gloppen (2), Sør-Vl\.�søy, �ord-Vå�sØY, Aurland, Lærdal (2), Bale trand, Eidnvik, FlorØ, IIorningsdal (3), .rTordfjord (3), Olden, tryn og Borgund. Til Rammen] 9 foredrag. Olatl Oksrik i Nordlal/d fylke.
I Nordland fylke reiste Olav Oksvik pl\. en 2 ml. neders agitasjons tur i tiden 15 augnst til 15 oktober. Turen begynte i IIelgeland, hvor han talte på fØlgende steder : Mo, Nord-Rana, esne (3), Alstadhaug, BrØnnØysund, Vik, Velfjord, Vega, llerØy (2), Leirfjord, Vefsen, llatfjelldal (2), Grane, MosjØen, Hemne (3), Stamnes, TjØtta (2 ), Korgen og Brønnøy (2). 1'il ammen 30 fore drag. I Salten ble,- det holdt foredrag pl\. fØlgende teder: BodØ (2), Bodin og MelfSy.
I Vesterålen : BI'S (2), Øksnes (2), Langnes (3), Andenes (5), Dverberg og IIaAsel. Tilsammen 14 foredrag. 7
I Lofoten ble\" det holdt møter pl\. følgende steder : Vågan (3), Buksnes (2), Borge, Ilol, Grønøy (2) og Svolvær. Tilsammen 10 fore· (lrag.
I alt ble" det pl\. turneen holdt 60 foredrag.
A ldor lngelJrigtsel1 lJå VestlaIIdel. Den 13 august tok Alclor Ingebrigtsen fatt pt en lengere agita Hjonslur i ky tdistriktene på Vestlandet. De fØrste møter hl ev holdt i Rom dal, sl\. fortsatte turen videre ve ·tover i fiskeridistriktene i Sogn og Fjordane. Ilordaland og ble,' av sluttet 31 oktoher i Rogaland.
I SSSndnllSre og Rom. dal talt Ingebrigtsen på følg('ndested er : pjel knvik, Brat"ågen, Fosnavåg, Yolcla, �?rsta, S. VartdaL, Ilareide, Fiksdal, Haram, FjØrtoft, Flem og AleHund (2), ialt 13 foredrag pl\. tilsammen 700 i ilhørere. I Sogn og Fjordane på følgende steder : :Ml\.IØY to foredrag, l'lje, Statlandet, Refvik, Kulen, Brygja, Vågsvåg, Kahåg, Bremman ger, velgen, Stavang, FlorØ (2), Bikefjord, Rognaldsh g, tangfjor den, Ilo1medal og Folkestad. Tilsammen 19 foredrag for tilsammen
1 000 tilhørere. I Hordaland : Florvåg, Loddefjord, Isdalstø, Fedje, HellesØY i IIjelma, Oen, Ahheim, Blomvåg, Toftevåg, l!'jeld, Ilestetre, Sunde, Valen, Skl\.nevik, Etne, LillebØ, Lervik, Sagvåg, )Ianger. Ilor dabp og IIaukland. Tilsammen 21 foredrag for 900 tilhørere. I Roga land pt følgende teder : Rkude neshavn, Langåker, Vigsnes, alttveit, Koppervik, Sld'tr('dalen, Ilagland, HossabØ, Tuestad, Dahl, Kvalavåg Oa1'd, Skåre, Ferkingstad, Åkrehamn, Ilaugesund, Ogna, Aen ira, Jøs singhamn og Egersund. I alt 20 foredrag for 900 tilhØrere. I alt ble'- det pi\. turen holdt 73 foredrag for tili'lammen 3500 til- hpre1'e.
Oscm' Kilssen i Inntrøndelag.
I annen halvdel av august måned foretok O car Til en en agita sjonslur i Inntrøndelag og holdt foredrag på følgende steder : " en, Fro ta, Skogn, Levanger, VerdalsØra, Vinne, RØra, Sparbu, Steinkjer, Beitstad, l' amdal eid, Snåsa, Li'tnke. Tilsammen 13 foredrag for noo tilhørere.
OSCaI' 'ilssen i Telemark.
Fra 13 september reiste Oscar �ilssen på 2 ukers agita jon tur i Telemark. lIan holdt 16 foredrag for i alt 1300 tilhØrere. 8
Oscar ilssen i IIedmark. I ol,tober måned var Oscar .rTilssen på en ukes agitasjonstur i Kongsvingerdistriktene og holdt 12 foredrag for 1100 tilhØrere.
1'!tina Tltorlci.fscn i Nord- og 'pr-Trøndelag.
I september-oktober reiste Thina Thorleif en pli turne i Nord- og ør-Trøndelag, hvor hun talte på fØlgende steder: Grong, llarran, Bersmoen, rrØilandet, Vasbotn, nunn, Salsbruket, Krekling, Kolvereid, Jerøy, Vemundvik, Nam o (2), RØrvik, Bang'lllld, Klin ga, Lausne , amdal eid, Steinkjer, Snåsa, Røra, Innerøy, parbu, Verdal, Frol,
� en, Fro ta, tjØrdal, Klæbu, Leistrand, Strinda og Orkanger. Til sammen 32 foredrag for ca. 1 600 tilhØrere.
S1:cnd Skaardal i Atlst-.tlgdcr. l!'ra 15 oktober reiste Svend Skaardal på agitasjon i Aust-Agder og talte på fØlgende steder : Øiestad, Tromøy (2), :3Ioland, Stokken og Grimstad. Tilsammen 6 foredrag.
�lnton A Ivc tad i onlmp,·e. I tiden 15-23 eptember foretok Anton ..:\.lve Lad en agitasjons reise i JordmØre og talte p� fØlgende steder: Dale, Brubagen, Brems nes, veggsundet, Ekkilsøy, Kjønnpy, Langøy, Eide, Kvernes, Deiren, Tusna, TØmmervåg, StrØll1fluesset, Flemma og Øk endalen. Til ammen 15 foredrag.
Lars Moen i Vest-Oplancl. Lars Moen reiste siste uke i september på agitasjon i Vest-Opland og talte p< følgende steder: Fagernes, Lund tein, lledalen, Bagn, Leinli, KOlou, Eina og BØ,-erbru. Tilsammen foredrag.
K. M. Kordanger i 1I01·dalalld.
K. 1\1. ... ordangerT foretok en agitasjon rei e i nordaland i slutten av september måned og holdt foredrag på fØlgende steder : JØrpeland, Sauda, ærbø, Moi, Hauge, Algfird, Oltedal, Bryne og Sandnes. Til sammen 9 foredrag.
Olav a'fer i Nordre Østerdale1/. I tiden 15-23 september foretok Olav æter en agitasjon tur i Tordre Østerdalen og holdt foredrag pli fØlgende steder: Koppan, Sol lia, KvHme, Ah-dal, FolUdal, Tynset og Vingelen. 'l' il ammen 7 fore drag. 9
�llf/'cd 1ladscI/ i Hordaland. Fl';l 16 eptember reiste �Ufred Mad en på agita jon i 11orda- land og holdt foredrag i Odda, Tyssedal, Ålvik, Oistese, ordheim und, Jondal, Stran<1ebarm, LillehlS Fitjar, Tysse, Dale, Arna og Vo . Til ammen 13 foredrag.
reI/cl Skaardal i Nordmøre.
I september reiste Svend kam'dal på agita jon i JordmØre og talte p, fØlgende teder : urnadal, Ulvundfj ord, K vande, Mei ing et, Tingvold, GrtlYem, Sundah�$jra, Bruhagen, Bodal, Battenfjord, Bettenr Enge, Aure, Dale og Elnesvågen. Tilsammen 16 foredrag.
Thorb j{Jm Dahl i N orcl-No�·ge. I eptember og oktober reiste 'rhorbjØrn Dahl på en felles agita- jonstur for Landsorganisasjonen og partiet i de 3 Nord- Jorges fylker og holdt foredrag på fØ lgende steder i Finmark: Kirkene (4), BjØrn� vatn (2), trand, Kiby, Vestre Jakobseh- Bonakas, Tor kholmen, Ek kerøy, altjern, Skalleelv, Kiberg, Vardø, 110nningsvt g og 11ammerfe t. I Troms fylke blev holdt foredrag på følgende teder : Ra teby Furru flaten, K,-alvik, Lyngseide, Finsnes, Langdalen, Ander dal, Trom ø (1) og llarstad. På fØlgend steder i Nordland fylke blev det holdt foredrag: � -arvik (2), Ankenes, Ballangen, KjØpsvik (2), Ty fjord, Drag. Tilsamm n 39 foredrag. Dessuten blev det holdt foredrag i fag foreninger p, de steder han besøkte.
Oscar Torp på Ve. t- og Sørlandet. "Umiddelbart foran kommunC\'algene i byene talte Oscar Torp på møter i ITange und, Stavanger, Sandnes, Eger und, �andal og Kri stian and.
Enkeltforedrag. Martin Tramnæl: O lo (30), GjØvik (2), Lillehammer, Drammen (3), Aker (7), Notodden (2), Brevik, Skien, Por grund, Lille trøm (3), trØmmen, Le ja, Rygge, Mo s, Kambo, Hokksund, 11areid, Volda, Yang, 01>dal, I;Økken, Orkanger, Rennebu, Trondhjem (2), 110ff i olØr (2), Gru> (3), rnes, S. Odal (4 ), Fet und, Rælingen, Hakedal, mot,
Gjeithus, Viker und, LØrensko"', �Id, Langhu , IIulldalen, Raufos , Lena, krein, Lalm, Vågå (-1 ), Kongsberg, Bergen, Kri tian und, Lar vik, andefjord, TØn berg og 11alden. Tilsammen 101 foredrag. 10
Oscar 'I'orp: Oslo (39), IIØYik. Drammen (2), Rjukan, Ramar, Kongsvinger, Skien (2), Bergen (3), Kong8berg (2), Sarpsborg (2), IIalden, Tistedal, Hundorp (�), Steinkjer (2), Hinke, Kopperfi, Trond hjem (4:), Melhm; (2), BØ, Tune, IIØnefoss (2), Kviteseid (2), Kråk stadelven, Stabekk, Laryik, Aker (4:), Kord-Fron (7), IIeidal (2), Rings aker (a), Vang (2), Sande (�), Tofte, TYHsednl, Odda (2), Brevik, l>orsgl'und, Drammen, I�illehanll�el' og IIolmeHtl'and. Til ammen 105 og () foredrag pfi. en turne. I alt 111 foredrag. Alfred 1I!(u[scn: OHIo (9), Hokksund, Ullehammer, Fåberg, Sand nef4, tm-anger, Bryne, IIaugesund, Kopenik. Grne, Orkanger, IIov i S. Land, �Tord-Odal. Spikkestad, Flfi, GulsYik. Elverum, Flisa, Gjes fl en, Lørenskog, Asker (4), Tittedal. Yolden, Yestfossen, Skotselv, ITolmestl':md, Horten, DrØbak, J:Totodden, Brevik, Skien, Drammen, Ikrgell, Fredrikstad, Trysil, IIamar, Jessheim, Lillestrøm, Tofte, IIØne fos , E,ydehaYll, Arendal, Froland, Amli. T,-edestrand, RisØr, Gjerstad, Rykene, Grimstad, Venuesla, Evje, Krh;tiansand, Mandal, Flekkefjord, I�iknl's og LilleHHIHl. Tilsammen 67 og 1� foredrag pfi. turne i IIorda land. I alt , O foredrag. Olav Ok..�rik: Kristiammud, Aleslllld, )101de (3), Vatne, Volda (2), Vestnes, ('�re, Xord-Aukra. Tresfjord. Xess(,t. BolHoy (3), IIopen, Sunn elven, Ilareidet, IInrnlll, l{oal1, Osen i .lllldal, ,Jf! und, Ørlandet, ITu rUlll, Tedl'e Eiker, IIfsnefosH, LeHja (�), S,�r-Fron (,1), Fluberg, Lunner. ,[Jotodden, Granshel'ad, Vikna, Bergt'n. og Oslo (2)_ Tilsammen 41 fore drag. DeSI:mten 7!) foredrag pfi. agitasjon8i Ilrer. I alt 120 foredrag.
il lfrcd U(lla Il cl: Oddernes (3), Venne8la (2), ITrogeland (2), Sogne, Hande�mnd, S. AlHlnedal (2), Far und. Lista (2), Eiken, Kvine dal, .rTps i VeAt-A�der (2), IIidra, " na-Sira, Kristiansand, Al, Torp, LØren skog. Bryn. Oslo. Bid�roll, Brunlanes og )loclum (2). Til ammen 30 foredrag. Ollw 1'('!7l1cilll: Gransherad, �auherad (3). BØ U�), Lunde, Seljord, Fyresdal (2), Vinje (2) , Rauland (2), Solum, Eidanger, Gjerpen, Rolla, Skien (6), Porsgl'lllld (a), Brevik (�). �otodden, KragerØ (2), Bøvågen o� Manger. Tilsammen 37 foredrag. Oscar Tilssen: Løten (5), Romedal (5). Grue (3), Furnes (4), Adalsbruk, Vftler (2), IIelgØy og Kros (,1). LØten Skoghygd, Ringsaker (2) og Vang (2). Tilsammen 29 foredrag. De .. uten 41 foredrag pfi. 3 ngitasjol1 turneer. I aH 70 foredrag .
• l:crrc Støsic/(l: �tange, Yang, Tes. Oslo (3), Mjøndalen, Arna (2), andefjord, Leinstrand. Trondhjelll un. Konnerud, Surndal (2), Kirk- 11
sætherØrell, Illdseth, Klæbu, .. len (3), llolHUen (2), I:StjØnlal, llonl1nel
Vik, Strillda, lolde, AleSlund og Steinkjer. Tilsammen 31 foredrag.
K. }.;. Kardanger: Blaker (1), Bærum (2), Aker (6), Lille tl'øm (8), Lillehammer, IIordab (3), Vestby, Porsgrund, Tordre Høland, urnadal (3), Gol (:!), lIurdal, Ringebu (3), Skjedsmo (2), Lom, Vågå P), arpHbol'g, ørum, Enebakk, Janger, Nes p. Homerike (3), Eid - \ 011 (3), ...Tamsos, KongAberg, Kragerø, Arendal og Ri ør. 'I.'ilsammen
56 for d 1'a�. Des. uten 9 p.\ agihlHjoll�tUl' i Rogaland. I alt 63 foredrag. (3), IIelgll Karlscn: Bergen (:�), I�� h'eJlAkog YikeSlund., Fredrik Htnd (;{), IIjinefosH (!{) KjelSlas, HØvik, LØten, Eln'rum, Drammen (5), .\1'ne8, Vaksdal, Xesttun, YOSlS (2). Sandefjord, AbildsØ, Rena (2),.
Ilokk All IHl , IlI-leng, Lanik, LiRleby, Rjukan, Moss, Tf�m;berg, Oslo (30). Tilsammen 68 foredrag. DeSlSlutl'n 10 foredrag på en agita jonsrei e i Aust-Agder. I alt 7 foredrag.
']'11illa ThorlcijsclI: l'T ittedal, Ilnugfoss, Drammen, Bt>rgl'l', TØn.' berg, Ilo1'ten, Spikke tad, Beandbu, LiIlestrf�m, Grorud (2), andvika,
Gran, IlØib1'åten, Hyggen, Jessheim, Ski, Slemme tad, Kr. k tad, Fil ty dt, rskog, Skarnes, Tåsen, Gresdk, KrØddern , Torp, elbak, ...TeH_ odden, Akrene, Haga, Abild�fS, Di�enå. llfinefoss, Lillehammer, Kong.- berg og OHio (12). Tilsammen 47. Dessuten 53 foredrag p. 2 turneer. I alt 100 foredrag.
.Aldor Illgebrigtsell: Ileggedal, RU!:lte i Gndbrandsdalen, yene,
Fle berg, kudesneshm'n, Ilauge und, Oslo (4), Fåberg (2), Eina,
Kolbu, Lena, Totenviken. Kongsberg, Sandvika, Andenes, Bleik, TromsØ (8), Alten (2), Storsteinnæs og Oldervik. Til ammen 32 foredrag. DeHHuteu 7:3 foredrag pl en agitaRjonstur på Vestlandet. I alt 10;) foredrag.
0111 Solbcl'g: 0'10 (4), II\'ittingfos , Eh'el'um (2), Krapfos.,
Rygg(', Ski (2), Strengereid, Tvedestrand, Odda (2), Strømmen, nø vik, Gjerstad, Rom<,dal, TromØY (2), SØndeled, Lillesand (2), Ilel'l'efos!'!, Froland (2), Øyestad (4), tanbo i Flo ta, Åmli (4), Evje (3), Byg landsfjord, Grenna, Yegårdshei (2), DFåg. GjØvdal, ø, tre Moland,
Bygland. Hornnes, EydehaYll og Arendal ( ) . Tilsammen 56 foredrag,
B. Plood-Engebretsen.· Bod�j (12), Sulitjelma (3) Fanske (3), Finneid (2), Glomfjord (5), l\lelbo (3), Sortland (2), Eidsfjorden, i gerfjord, Fiskerfjorden (2), Stokmarknes (2), BØ i Ve terttleu (3),
Va. dals\'ik, MelØY. Hal a (2), Ilolandsfjord, Spildra (2), Ørne , Glop pen. Tilsammen 4<.: foredrag. 12
ROlf Gcrhardscll: anddka, IIØvik, Kjelsli (2), arpsborg (6), Gret keI' (2), Borgenhaugcn (2), Torsnes, Fredrikstad (2), KråkerØY
(2), Gl'e svik, Moss (3), Askim, Mysen, Rf5dene , IIerland, Torp (3 ), trømmcn, Stabekk, Drammcn. Tilsammen 34: foredrag. Des uten 29 pli cn agitasjonsturnc i TrØndclag. I alt 63 foredrag. Olaf JohaIlseIl: HØnefoss, BØn, Jesshcim, IIøianger (4), Lærvik, LillcbØ, Sagv:'\g, Sarp borg, Lundcr, Årnes (3), Ulvik, Granvin, Jor heim, Elverum, 'l'rysil, Joramo, Lesje, Lora, Hingebu (3), IIaugesund, Fiskum, Arendal, Tvcdestrand, RisØr og Oslo (7). 'l'ilsammen 3 fore drag. Nils HjclmtL'cit: IIeggedal, Vcnnesla, øndeled, Eydehavn (4), altr�5d, l�vje, Dyv:"tg, Flosta, IIornne , Valle, IIylestad, Froland, Ve gårdshci (2), Drammen (2) og Al'endal (2). I alt 21 foredrag. Anton .i7t'estad: TIen, Spjelkavik, Sem, IImwik, Randesund, SØn J lesund (5). Tilsammcn 17 foredrag. Dcssuten 15 foredrag på en turne i :rordmf�re. I alt 32 foredrag. Johs. Bcck: �\l'endal (6), Proland (3), Øyestad (5), Vegårdshei (2), Åmli (3), IIolt, Tvcdestrand, lykland (2), 'fromøy, IIerefo s, Vegusdal, Valle, IIylestad, Dyvi'tg, IIornncs (2), Øndelcd (2), Iveland (2), Evje og Bygland. Tilsammen 37 foredrag. Hjalm ar Dyrel/dahl: Bryn (2), Elyerum, Lommedal, Ur kog, Iden, IIolmestrand, Fetsund, Tyristrand, Strømmen, V:"tgåmo, Brenn haug, Vinstra, IIundorp, Nord-Fron, Ringebu, Lillehammer, F:"tberg og Oslo ( ). Til. ammen 26 foredra". igl'i(l yt·crt.�cn: ÅS itlen, Lille trØm, Eidsyoll, Grorud, Bekke- tranden, Sandefjord (2), Skedsmo, Berger, Åmot i )Iodum, IIurum (2), Bryn (2), Lrflmsgodset, IIOl'ten, Foldalen (4) og Oslo (22) . Til sammen 42 foredrag og 10 pl\. turne i Gudbrandsdalen. I alt 52 fore drag. 'l.'horbjørn DaM: lIokksnnd, Stange, IIØ,'ik, Ottestad og Oslo (9). Tilsammcn 13 foredrag. nes�uten 39 foreurag piiagita jonstur i Nord Norgc. I alt 52 foreurag. Olav Sæter: Yalset, Ilseng, Koppang (2), Gaupen, FrysjØberget, Dovre, Brandval, ..Te�, Ri-berget, Gravberget, Grund et, SØrskogbygda (3), V:"tler (3), • mot (J ), Heradsbygd (2), Jømna, IIcrne , Lilleham mer, Eh'crum (6) og Xordre Osen (2). Tilsammcn 35 foredrag. Dess uten 7 foredrag pt'\. agitasjonstur i Nordre Østcrdal. I alt 42 forcdrag. 13 Johan nTHk : J..TamRos (4), Steinkjer, Tord-Odal KlØfta, Bærum, Trong (3), Vikna, Bangdal, ørflatangeu, La nes, �Tærøy, Gjeslingene, Ram tad, Koh-ereid (2), Foldereid (2) og ITøilande1. Til ammen 23 foredrag. Konrad Kll lld'('JI .· Gol, .l:Tes, Flå, Adal (4), KrØd.herad (4), igdal (3), RØyken, Øn'e Eiker (3), Iodum, Tyristrand (4), Torderhov (6), llØnefos (4), l!'lesberg (6), Jondalen, .rJore, ITo1me trand (3), Rollag, Solbergelven, ,-ene, Xore og Opdal. Til ammen 40 foredrag. Anton Jellssen : O lo (2), Manger, Idd, Ør kogfjell, TØn berg (3), TØtt røy (3), tokke, ITu vik, em (2), Sande, ITOl'ten (3) ykirke, TjØmØ, lagen, Berger, velvik, Skoger, Brunlane (2), TjØlling, Borre og Skoppum. TilRammen 30 foredrag. Lm-s MoeJl: Sør-Fron, Tord-Fron (3), Tretten, Le ja kog, kei- 1'011, Brennhaug, SeIl og Dovre. Tilsammen 12 foredrag. De suten foredrag på en agitasjon tur på Vest-Opland. I alt 20 foredrag. ils teeJ/: ,-jeilo, �Torderhov (2), Røyken, Pre tfoss, vene, Sætre, Filh-edt, ITolm bo, kot elven (4), DranO'edal, ITokk und (3). Tilsammen 17 foredrag. Trygl:e Lie: Ljan, Abild ø, Ly aker, SkØyen, Vinderen, Grefsen, Kjel < s, 'r �lsen, Bryn, ITa le, ø tensjø, Furuseth (2), imen bråten, ITØibråten, tOYller, Oslo (5), LillestrØm, Tordre ITØland (4) , ITamar <>g Romedal. Tilsammen 2 foredrag. Ivar l1 arsclh: Gudå, LØkken (2), Lånke, ITovind, Lundamo, elbu (2), Tydalen, Selsbak, Verdal, "elvik, Berger, Kjelså (2), Buskerud, Lierstranden, Halden, ITØnefos (2), TØnsberg (2) Blaker og Trond hjem. Tilsammen :!! foredrag. Oht-. Henriks(,J/ : Åskim (4), Oslo, Krapfo , lUo , Rygge, .l:Tore, Bryn, Eid voll, I.Øiten, Selbak, pydeberg (3), KråkerØY (2), Ør-Odal (2) og Jevnaker (2). Tilsammen 22 foredrag. Oma�' Gjesteby: Elverum, Mo� , ITØnefos , Stange, LØten, �Iy en, Braskereidfo s, Våler, Berg i Østfold (2), Stabekk, Kjelså , Lørenskog Sandefjord, ITurdal, Fetsund (2), Relingen, ørumsand, Aurskog, BjØrkelaug u, Jessheim, Lillehammer, Vinstra, Agnes, Arne (3) og Oslo ( ). Til ammen 36 foredrag. Einar Gerhardscn : Bryn, Torp, Ti tedalen, arp 'borg, Kong berg, T otoddeu, Di em, Sj< tadseter, Sjå tad, Trondhjem, Orkanger, Kjel _ å og Oslo (32). Tilsammen 44 foredrag. 14 p/,. Jlonscll : Lillehammer, Hamar (5), GjØvik, Kongsvinger, Oslo (1), Eh'erum, StrJimnwll, Kongsberg, Idd, Moelv, IIØnefo s, Fåberg (2), torelnlai (3), Romedal (2), IjØten (3), Ringsaker (3), Furnes og 'J'rondhjem. Tilsammen �U foredrag, Osca/' Thlcbæk: VOSI:'\, BJ�vågen, A kØY, Bergen (2), Odda (5), Vaks v l:'\ l dal, Lakse 1\.g (2), 'J'ys ('( al (2), Røldal, Ullensvang, Eidfjord (2), AI vik, y>i!:lteRe (2) og �\ lyerl:'\traumen. Tilsammen 23 foredrag. Ella "i nkc/': Hamar, Sel, Romellal (2), I ..!sren kog, Mysen, Askim, Spydeberg, Blaker, IfsjYik, Aker (7 ), Stab >kk, Gre vik, GjØvik, Assiden (2), Mol:'\s, Oslo (5), Strs5mmen, Gulskogen, Amot, )ljØndalen og Sande fjord. TilRammeu 33 foredrag. K. BC1'gsvik: Gjerstad i IT aus, Trengereid, ytre Arna, Hje lmås, IIjelvik, Valel:'\!ra nd, Stend i Fana, Liland i Fana, Dale i Bruvik, Blom v1\.g, n0vftgen, Boll:'\tH ds�yri, Bergen og FlorsS (2). Til Rammen 15 fore drag. "lnlC Jla!Jlllls8CII .· Rygge (6), JelØY (3), KråkerØY, IIvaler (2), Borge, T u ne, Varteig, Skiptvedt, :\.skim, Høibr1\.ten, DrØbak, Spyde berg, Hokksund og Sarpshorg. Till:'\ammen 22 foredrag. O. lI. Ma u/'lJtad: TromØy, Yeglirdshei (:l), .\ mli (2), Øyestad (2), Lillesand (2), Arendal, Froland (3), IIeirefosl:'\, ) tre Moland, Gjer slad, Holt, Mykland, SØndeled (2) og Dyvåg. Tilsammen 22 foredrag. Jo71l11l Nygaa/'dsl'o7d: Tron dhjem (2), O lo (5), Ulefoss, BØ, Lunde, Lillestrøm, Rennebu, Lysaker, Melhus, Grong (2), Selsbak, Mostadmar ken, Klæbu og llommelvik (2) . Tilsammen 22 foredrag. 07av • tCillllC8: Oslo (4), LillestrØm, Gjøvik, Gjerstad (2), Drange mu r\ dal (2), Yoss, Lilleh mer, Vinje, nø, Gva ', .\..kkcl'haugen, Heddal, Lhlleherad, 'J'illn (3) og �otoduen. Tilsammen 22 foredrag. Johan Jensen : Rollag, Hm'stranden, Gjeilo (2), IIol, Al (3), Gol • (�), )lp (2), St:1Yre, li'l1\., Gul dk (2), IIokksund, IIemsedal og Torpe. 'rilsammen 1!) fOl'pdl'ag. P. 'l'ho1'l;ik: Idd, " ponvikel1 , LilØen i Berg, R1\de, My en, Solberg foss, Askim, Rakkel:'\tad, IIeili, IIovind, Spydeberg, Spjærøy, Halden og Skjeberg. Till';;unm{'Jl 15 foredrag. Magn1IS i78scn : Lillehammer, TØnsberg, Sarpsborg, Grorud, Ja- ren, Aker, .Aurskog (2), lIen saker (2), IIØnefo " Sa ndvika, Kong - vinger, Gj0Yik o g Oslo (6) . Tilsammen 20 foredrag. 15 T. Pjcrmc.�fad: Time {�), So�ndal (2), Gje tal, andnes (2), lletland, JØrpeland, Sau<1n, Kopenik, Yik, nes og .\ valdsneH. Til am men 15 foredrag. Juhs. Bøe: Sjindre Land (:{), ��r-Odal (�), Hokksund, Ve Ho n, Seljord i 'r elemark, Flexber�, Vardal (3), Reimwold, Kolbu, Brandbu (2), Gran (4-), Lunner og ])rammell. Tilsammen 22 foredrag. Xaffali Jf. Silscl/ : IIammel'fext (2), �TaI'vik (3), Ballangen (2), Kjelbo1.11 (3), Bogen. Lemikmal'k, Tt'tr tad, .\ nken{'x, Fimmes, Kjdp - vik. Til!:;amlllen 1 foredral-(. ArllC • 'trøm: Gran, Lilll'xtmlll, Strømmen, .Jef.;Rheim, Fredrik tad, Sandvika, Stabekk (2), K()ng�hel'g, Ye.-tfossen, Dal, BØn, Drammen, IIuHle, Bryn, kotselYen, II(,nefoxs og O -lo (4). TilRammen 17 foredrag. lfaralcl Haare : Bryn, 'olum, •Totodden, Rj1yken (2), Øvre and vær (2), Hol i IIaUing-dal, T�'l'iHtrand, IIole, Modum og Drammen (�) Tilsammen 14 foredrag. Johan Gjøsfeill : SkudcRl1eHham. I.. i\.ngaker pa KarmØY, Jøs. ing havn, Hauge i Dalane. Bryne, �ærblj. BjØrheinH;h�'gd, FiHki\... Jørpe land, jernarøy o'" tanmgl'r. Tilsammen 12 foredrag. O. Vc/'sfo: Hurum, TyriRtrand, �TeR i Adal, Skotterud, • rue (2), Vinje, lløydal mo, Øyfjeld, Kdtesl'id og 1' inn (7). Tilsammen 17 fore drag. jJf(tgnus Johal/sen : Ry�ge (2) , JeW�\ )Iysen, andesund (2), Sarpsborg, Borge og Tune {2). Til 'ammen 10 foredrag. l. kj(/(lllcs : Trolldhjl'm (8), Hennebu (2), llolhlen, llØilandet, IIommeh-ik (2), Ileimdal og )Ielhus (:�). Tilsammen 17 foredrag. J. Stllbberlld: Vingel', .\ustmarka, Brandval, EidHkog, Ilof Fin kog, Ilof (3), Vinger, �Tord-Odal og e1.ersagen. Tilsammen 11 fore drag. lIaIIs /o. dnndal: Ramskog, Ilerland, RØdeneR, Eid herg (3), TrØg stad (1) og Askim. Tilsammen 11 foredrag. Biua1' Lien: Åmot, Stor-Elvdal (2), EI"erum (4), Vi\.ler (7), Rome dal (2) og Løten. Til ammen 13 foredrag. Kolbjørn Olsen : Rygge (5), Id, Spydeberg, Varteig, Skiptvedt. Til ammen 9 foredrag. Bjame J1111mn: O lo, Opdal, BjØrkelangen, ø tre Bærum og Aker (3). Til ammen 7 foredrag. 16 Kristian Rot7wug: Follafo s, Beistad, teinkjer, InnerØY (2), pal'bu (2), Skatval, Ilegra og Meråker (6). Tilsammen 15 foredrag. Eva1cl O. Solbakkcn : Ilamar (2), IIelgøy, Ringsaker (2), Stange og I ristian und (7). Tilsammen 13 foredrag. L' cnd Skaarela l: Vi nstra, Kvam i Gudbrandsdalen, Aurland, San nidal, mli og Selbu (3). Til ammen 8 foredrag. Dessuten 22 fore drag pfi. 2 agitasjonsturneer. I alt 30 foredrag. Johs. lIlathiasscn: Sande (2), Tjpmp, Ramnæ , IIedrum, Brunla ne (Jo), øn'e andsvær og Sandeherad. Tilsaroroen 11 foredrag. E. letengen: ITel'lles (6), Eh-erum, Jømna, Ileradsbygden (2), tranbygden (2), Brandval og Gravberget. Tilsammen 14 foredrag. Thorleif Høilund: Oppegård, Bryn, SkØyen, Lier, "ordre Høland, SØndre ITØland, Sande og Bærum (6). Tilsammen 13 foredrag. Egil Hærllcs: Lesja, Brennhaug, Otta, Kvam, Sk:1bu, Vinstra (3), IIundorp (3) og F.lvang. Tilsammen 12 foredrag. t'on J. Dalcn : Greåker, Skipt\-edt, Sarpsborg (3), Varteig, Skip tvedt, Eid berg, Berg (2), Onsøy og Fredrikstad. Tilsammen 12 fore drag. Joh. aml/olscn : Bergeu (5), Kesttun, Trengereid, Takvam, Lodde fjord, Fjeld, Vos evangen, Granvin, O og IIordabØ (2). Tilsaroroen 15 foredrag. Pctcr Skarel : Flfi., es, Framnes, ITen, Åmot, Gjeithus, Vikesund, ø tmodum og Snarum. Tilsammen 9 foredrag. lI. IIelgcscn : Skotfoss, Drangedal (3), Landsmarke, Tinn (2), Eid· ang-er, Fladdal, Sandeherad og BØ i Telemark. Tilsammen 13 foredrag. J11l. B. Ol8C1l : Ring aker, 1!oeh', Ballangen, Bjerkvik, Va dal, Fjelsund (,1), Ankenes (2) og arvik. 'l' ilsammen 12 foredrag. Sigllrcl Andcr son : Rissa (1) og Ila seh-ik (2). Til ammen 6 fore drag. Garn. Holmboc: ITamar, Kristiansund, Trondhjem, BodØ, Narvik, Tromsø (,1) og Oslo. Tilsammen 11 foredrag. Ludrig JIanscn : Skarnes, Konnerud, Je sh im, Slemmestad, Otta, S lI, Bærum (3) og Oslo (r» . Tilsammen 14 foredrag. Gm'l Gulbral1d8cll : Tslnsberg (4), Ra mnes (2), Sem (2), Slagen (2), l: �ltterØY (4), Larvik og noden. Tilsammen 16 foredrag. Valdelll al' Niel8CIl : Assiden, ITa le, �ordstr::md (3), Lilleaker, AbildSØ, Strømmen og nØibrått>I1. Tilsammen 9 foredrag. 17 1ta/'l Xcdberg: Fle berg, vene (2), Flå (2), kotselv (2), Tranby, olbergf'lven Semo trand, Krøderen og Drolsum. Til ammen 12 fore drag. K. ])alasføl: Tessungdal, IIaukå , Bøen, Mæl, Meiland, Gauset, farum, Rjukan og Vemork. Tilsammen 9 foredrag. Kr. Tønder: Gratangen, Lavangen (3), Bodin (3) og alangeu (12). Tilsammen 20 foredrag. lllgrald ,Jaklin: Trom, ø (7), Tromsøysund, �I< ll:\elv, verbygd, Lenvik og Lyngen. Til ammen 12 foredrag. "l rtlllll" ,Tallso n: Skåbu, Kviknf', Ruste, Kvam og Sjoa. Tilsammen 5 foredrag. D. ITolme: mli, IIerrf'fo!-;l:\, ljuget og Froland. Till:\ummt>n 4: fore· drag. PCI' Itriber g:. Hurdal, ...� es p, Romerike (2) og Oslo (9). Tilsam· men 12 fort>drag. S. Løge: Eger und, Stavanger og Sandne . IIalls Jolllls1"ud : Stavn j IIallingdal, KrØdern og ....�ordel'ho" (6). Til,ammen 8 foredrag. Klirc F08ten:old: Breim, Gloppen (3) og Innvik. _Ub. Moen : rnes, Inntrøndelag 16 foredrag. Chr. H01"ll81"ud: Buskerud (4), Vestfold (2). Ole Øisang: 51 foredrag i T ord- og SØr-TrØndelag og Trondhjem, BodØ og Kristiansund (4). Tilsammen 56 foredrag. IIalls .ll mundsen: Aker (10), Bærum (3), Nittedal (2) og O lo (10). Tilsammen 25 foredrag. Inger Kristiansen: �fy en , Aker (2) Lim'strand, Aros, J: esodden og Rolv.øy. Til sammen 7 foredrag. O. K. teinholt: Nesodden, Fredrik tad og Kj$Hlefjord. �lndrea.� Moan : Fauske' (:�), lIeidal (2), .Tevnaker og altdalen. Tilsamlll('ll 7 foredrag. • Ub. Kl'(L11Wwn : Vinstra, Garmo, .r ord-Fron og Dombås. Joh s. Bergersen : Bergen, Fr drik tad og IIobØl. IIall"OI' Storhaug: 10 foredrag i Telemark. rerre Sirel"t8elt.· Ask('r (2), Aker (2) og Oslo (5 ). 'l'ilsammen 9 foredrag. M. Røkeberg : Øvre Rendal (2) ocrElverum (9). ,Tohs. Borchgrevink: Trysil og Elverum (6). Th . IJaaral"sfad : Anak bØ, O e og Venne la. EdI'. Rull: Hamar, GjØvik. IIønefos , TØnsberg og Oslo (5). IIaakon Hoft : Mandal, Evje, Ør-Audnedal og rristiansund. Til- sammen 4, foredrag. 2 18 Br;!> Yallgbcrg : ,tabekk og TromsØ. (J itta J(J1/ 8S01l: Akershus (4), Oslo (2), llammerfe t (2) og J:� ord· Troms (10). Tilsammen 1 foredrag. IlaraId Ilalrorscn: Akershus (20), Opland ( ), Buskerud (3) og 'l'<'lpmark (8). Tilsammen 31 foredrag. lil l/it Pleym : Strømmen, Spikkestad, �itedal, Fetsund, llvaler, As og Oslo (:n. Tilsammen 9 foredrag. Itr. Pløgstad: 1 hergsmoen, øye tad, Flatebygd, .T ordalsbØ, Tov· dal og Eppeland. Ti lsammen 6 foredrag. li'i 11 11 Kuller/((l : rhel'g, moen, Tvedestrand og- Vegu 'dal. .10718. Il illNcrdal: Brnvik, IIØnneklev, • mli, Øyestad og Stokken (2). 'l'ill'1amnWll 6 foredrag. Enok SlctcngclI : Elverum (4). Mal' liIl Licngen: Elverum (4). lIIm·tilliu8 IIøgcw8ell : Jord-Fron (5), Lom (3), V' gå og SØr-Fron ( ·l). Tillimmmen 13 foredrag. lIaraId Langhelle : :H. foredrag i Trondhjem og TrØndelagsfylkene. Il. Hal/gli: Biri (�), Kolbu (2), Valdres og Snertingdal. Tilsam ]lW!l (j fored rag. Racl! c/ (J rcpp : Grorud, .Tevnaker, DrØbak, llØvik. Kjelsås og Oslo (;»). Tilsammen 10 foredrag. 1\.. Lf'. Dahl: F� be)'g (��), Bergen og Oslo (6). Ti lsammen 10 fore- drllg. 0/(' .J oh an 018('1/ : l!'arsund, Flekkefjord og Kri tiansand (2). Alfred .Il. iclsell : rskog. LØrenskog og Oslo (3). Pedcr Lø lCe: A Iljell .1 ([brek : EyangeJ', M. lØY, Bergen (22). Tilsammen 24 fore drag. 0101' Lor8sel/ : Yal' • 1rl/c JulaIld: -,,�ps og Vang (:»). Akscl Braatell : I� idsvol1 (5). Karl Tø mme/'(U/ s: Verdal (3) og Trondhjem (4). ,\ . N!lgaard: ])I'mnmen og Kongsberg. Ralldol.f .ln/('8('1I : .\. kpl', ARk('r (2) og O lo (10). Tilsammen 13 fOJ'edr:1g. ('orllcZil/s Ellge: Vik i Helgeland, Velfjord og BrØnnØysund . • J ohs. Il Gglllllcl : Vikpl'Rnnd, Fiskum MjØndalen, Kråkstadelven og S1t'inlwrg-. 19 l/al/koll ]{aI'18('1I : n\-alC',', I Talden og Fredl'ik!'ltad (o). 'rilsamuwn , fOl'('(lrag. 07a r t IIdJ'('SCIl : D foredrag i Telemark. 111(/crs "1. Lotlte: Flors�, II$lyallger, Eidanger og Sandane. Til· SamllH'll L foredrag . . tlb. C'7 Iristiallsell : Bl'llnlallt'R (�), 'andHjord, ]Jorten Lar\'ik (2). 'l'ilHH lllllleu o foredrag. Ole RIlud: Brandval 6 foredrag. O. lIidlrød: At;ker, Ski, Fett, �\kel' (2). (l .• atl"ig Pedcrscn : Strwanger ( ). t.�bj ørll Dørlllll.�ga(/rd : Blaker, Rælingen Fet (5). lI. . Juul. IIa7rors cll : Ullpllt;aker (±), ...Tanl lestad. 1IJ01ls .Johansell : Sandtorg (3), Kvæfjord (2), Gratangen (2), 01'10. 'l'ilSaInmell foredrag . .f l/l. P(' ftcJ'scn : 20 foredrag i Gudbrandsdalen . • lrl11111· ,l anscll : 11 foredrag i Gudbrandsdalen. Vils Høllsrald: 1 foredrag i ø tfold, Oslo (2). G 1//1 1/ (//' Ol/s7al/d: 3:1 foredrag i llordaland, ogn og Fjordaup og Bprgen. Yil,� Ødcgaanl: 10 foredrag i Opland. IL T .•j øli: Eidskog (6), Nord·Odal (6). Samlet oversikt. Det har heller ikke vært mulig for partikontoret til denne beret ning < !'lkaffe en fullstendig ovel'Rikt over foredrag virksomheten idet fle l'(' H\' pal'tietR foredragsholdere hal' undlatt li sende inn opgave over de foredrag de bar boldt. Det s�ulllede antall foredrag som er holdt, kan man derfor regne med ('l' nO!'lkillig større enn lledenst< ende: .\gitasjon 'reispr 40-1 foredrag lijnkel tforedrag 270 « 1 mai 254 « 'l' ilsammen 3366 foredrag 'J'i llwarende tal l i kommllnevalgåret 1D25 var: �\ gitasjonsrei,er ...... 7± foredrag Enkeltforedrag ...... 1422 « l mai ...... 149 « Tilsammen 16-1:5 foredrag 20 lste mai. Demon tl'usjonene, møtene og festene 1 mai hadde en enestående stor til 'lutning. I<' I'a padiet og Lau LjjllU�a rbeiderkla8!;ell hal' Yll.'rt utsatt for PIl meg(·t �tPl'k ldnn: Ilpd!;kjæriIlg'. Særlig har det gått utover de stol'e la:; a" befolkningen, Horn landarbpidere, skog�arb('idpre, {l I'beidere i fi!;kpl'iene og andre, Hom eIlt('Il er nten o)'galli�asjon, eller bare har ('Il svak og lite ('ff('ld iY ol'/�alli SHSjOll. J)pl'es IjSIlns- og le\' ('�tandard er i store dp1p1' m lall(](·t Hunket under p{ forsvarlig ek�i�temnniJlimllm. De fagorgani!;(ldp lIaIl(h-erks og indUHtriarbeidere har i Hin org'alli!;Hsjon hatt et V('l' ll, Rom hal' knunet forhindre iallfn ll de VPI'HtC overgrep fra kapitaliHlklassens Hide. En stprk orgallisasjon og solidarit('t PI' ll$Sdvendig, det pr arbeid('rne !;ikl'est(' midt1('l til il o])rettholdp lfSnnH- og le\'e!;tantlard(ln. l ma i må dell ne sannhet o\-eralt hamre!; inn i arbeidernes og smak, rHfol kets sinn. J)p horgerlige pm·ti('r gjemH'mff$rte ifjor voldgift. - og tukthu. - lovene mot fagorganisasjonen, Yi har sett hvordan de nJe tnkthn!;loy bestenl Iuels('r særlig er blitt am'endt mot land- og' �kogsarb('idere nrtr disse hal' kjempet for sin ('ksistens. M: akthaveme frykter arbeiderne organh;a!;jon, de frykter rei ningen blandt de fattige og undertrykte, og de pJ'�H'er med knebling og voldsovergrep å stagnerp arbeiderklas 'en fremmarsj . La 1 mai i; l' bære bud om at dette ikke lykkes, og at arbei derne vil l3amles om sine orga nisasjoner, bekjempe alle undtagel es lovene og- utbytningssy ternet, vil kjempe for sin frihet og rett. Det norske Arbeiderparti el' det eneste parti, som i de forløpne år hat' he\'det og trukket op linjene for en kon ekvent og riktig politikk. Gjentagne ganger har partiet fore!;li\.tt mlutastabili ering på et lavere nivli, om kunde svare til landets og det produktive livs bæreevne. Vare for lao- er blitt nedstemt av samtlige borgerlige vartier. �u rkjennes i tigende utstrekning riktigheten av vi\.rt syn. Endog befolkningslag som hittil har sUttt fremmed for arbeiderben:,gelsen, innser nu n t n r politisk-Økonomiske linje vi lde vært i dere interesser. Arbeiderkla sens fremste krav idag er en effektiv gjeld�ned ·kj�l.' ring. Derved skaffes mulighet for effektive skattelettelser, og lettel er for de produktive virksomheter. Dette el' ikke for! l<'l'pmt idpll Pl' Vål', dpn tilhØrer den arbeidende kla!;se i b �'gd og- by, Fn'lll til delliOn!;t I'U !;jon 1 mai. La den internasjonal p dpllionstraRjon!; dag- dell !;i$lrRlt' av alle - bære bud over det hplp land om at de arbei ( lplldp mHSRel' /:o\amlel' si� og rykker frem mot m:1let - dpn hele og fulle mald til det arh('idPIHlp folk, ] let Ilol'skp A,'b('iderpal't i - Det forenede Arbeiderparti - ('entra l styrpt Oscar Torp. Arl)('i(lprll('S faglige Landsorganisasjon sekretariatet Ilal ro 1'(1 Olsel/ . U jl'lI l ll'lll p ,u,t ikonlOl'et o� enke!tl' fylkespartipl' ble" det formidlet t alt'l'{' t il �;)-! sil'der, D{'SRnten var det i likhet med tidligere :11' en rekke [Ol'eUillp:pl' som st'h' ()l'(hl<'t med talere ROlll ikke er kOlllmet med i over sildpn. li'orlpgupJi,;pn o\'{'r de partifeller om talte 1 mai pr Sil-ledes ikke he) t fnl lstendig. 1 1/Uti-tCt lcl'c. . krem' : Hum.; Ahel!4nes. Brenhaug : A. Uuddal. .\1 : .Johnn Jpllspn . Brevik: A. Waatdk . •\I t'J I: SYl'nd Skam'dnl. T3ryn : Martin 'rranmæl . " 19aa l'd : Tj ah'e GjIM('ill . Bryne : Johs. J ohnspn, •\ mot i Modum : Hitta ,T ønsso n. BrØttum i RingsakPr : Arm' ,J u AlId,ll!;IlP!4 : lÆrs �lo{'lI. land, . kliPS : .T oIta 11 Bon • \I'Pudal : llaa],:on �I('y('1', TltillH. Dal : O. L. Strøm . ThorlC'iLen. Dale : 'rh. rr øilund. Arna : Da llit'l Ya1 Ilt', Dombt s: Edv. �I . Berntseu. .\ rul'l)('1'� i Hof : IJlgv. Marti nsen. Drammen : K. F. Da hl. "'\!;k : Kad Lf�ken. Drangpdal : lIaII!; IIplgest'll. �\Rkl'l' : Halnll'd Manthp�' Lall�(,. Egge i Lier : To rg-eir Yraa. • \skilll : P('l' Kviht'rg-. Egersun d : G. Xatyjg-red('rsPIl. Aurl:lkog : Aksel B1': \ at(,l 1 . Enebak : A. :F. Lfj('hen. Ba lla ngen : E l'l illg Kiil. Eidsfoss : Sv(,1'1'P lljprtholm. Bang i YHldl'(,s : TInnR Haugl i. Eidsvoll : Wilh('lm Ullmann. BrmgklllHl : H a ra ld Lallg-IH'llp. Eidsskog : Ingvald Brekkell. Brl'gPlI : I�d\·. Bull. Evje : O .•J oha n Olsen. Berg-{'!' : Si�ri I!' ct!'ill lld : T I anH Abel ne . Horten : Å. Bra t '·oh1. Flam : Erik Yangberg. lIovind i Tpll'mark : Oh' \·l'rl::ito. FIa teby : imon Jensen. IIundorp : J. ,r allROIl. FleHberg : Karl X edberg. llu vik: G. Martin 'en. Flekkefjord : Eydnd Dahl. TIvaler : Jørgen Hm,tad. FlorØ : K. Bergsvik. llØibråten : TIjalmar J)Ft'ndahl. Pollafoss : K. Tømmeraas. ll$�nefo s: O. K. 8tl'i llhol dt. Follebu : Jul. B. Ol en. ] røyanger : Olaf ,r ohanscn. Foldalen : Karl Bjurstrøm. IIyggen : J oh an �Tyga ard. Frosta : Ole Blomli. TIjnksebØ : TIanR Rs�nnillg. Fr drikstad : Alfred Madsen. IlviUingfoss : Carl Gulbrand.en. Froland: Johs. Kinserdal. IIillestad: Emld Tielsl'n. Fredrik 'Yern : lngjald ÅT ord tad. Ilelgøy : E. O. Solbakken. Garmo : AJbert Kvammen. llØvik: Charles y\·el'tsen. Gjcithus: Rolf Gerhardsen. .ressheim : llerman IIangerud. Gj N'stad : Martinius Karl en. .T evnaker. østre : IIjalmar Berg ø. Gjøvik : Magnus Nilssen. ,roramo : Edv. M. Bl'l'utSt'll. Gloppen : Kaare Fostervold. ,l ømna: Einar Lien. Gol : Johan Jensen. Jørpeland: .r ohau G j�Sst('in. Gran: Chr. TIornsrud. Kapp : Kiel Y)dt'gllard. Granbrrget : Lars Gjerde. Kirkene : A. A udraa. Gra nsherad : Jacob Friis. Kjel � s: Raeh('l Grppp. Gre:1ker: S,'er1'e Sh'ertsen. Kolbotn : Lueh-. IIam;PJI. Grong: ,rohan Wik. Kolbu : K. ,J em;et. Grorud : Johan Didriksen. Koh'e1'eid : Ole L(·k1U'8. Gulsvik : Vilhelm Ol en. Kong berg : Fr. :\IonRell, TIaga : G. E. StubberØd. Kopperyik : � T ils Xorh( >im. llakadal: Bjarn(' Marthinsen. Kopperå : Kl'. Hofhall�. lIalden : ORear Torp. KlØfta : Arm' 811'jSm. llammerfe. t: :\1. Naftali Nilsen. Kragerø : All 1011 ,J ('Il RPI1. llamar: Trygn' Lie. Kristiansand : �\ lItOll �\hl'Htad. llauge i Sokndal : A. J. Baa tøI . Kråkstad : .r olum 8<1 udtrs�. llasNelYik: S. Andersson. Kristiansund : (j1ll1ll:11' Braaten. llasle : Gunnar Hagerup. KyrksæterØra : O. K. �:1nd\'ik. TIeidal : Andreas Moan. Kvite eid : ,Toh. �IathiasHt'll. lleggedal : Ilal vard Manthey Knlm i Gudbl'a ndsda h' u : �\. Lind. ]J�lllge. Kvikne : E. IT. Bl'('lHlholm. llen : C. . BentRen. Låuke : ÅT . Engscth. Hernes : Einar Lien. Ijangesund : Danipl 'Vefald. lIel'refos : .r oh . Bech. Langhus : O. Mieltrfjd. llordabø : Knut TjØnneland. Larvik : Mm'tinius Ka1'1s(>l1. lles!'idal: Per Foros. LC\'anger : A. A lbt'rti. Ile! land : n. Linland. Leikanger : Gunnar Ons1and. TIange!'illlld : B. Olsen·llagen. Lilleaker : Edw. JIØl'k. lloff : Ed\'. Eldestad. LØrenskog: ,r os(>f Larsen. ITol': Karl 8ælte. Lunde i Telemark : Halvor Stor· Ilo]mestrand : Konrad Knudsen. haug. llommeh'ik : l. Skjaane . Lunner : Sig\'. Solheim. Hokk und: Arne Magnu en. Løkken : J. Aarseth. 24 LpitpJ\ : Chr. lll'llriksell. SolelllHkogen : Josef Larsson. ;\[alldal : Aldor ] llgpbl'igtsen. Sparbn : oL T. Ilall an. �lalpy : Kjell Aaln'pk. �ko[sply : Harry ...T il sen. :\lelbo : W. E. llaug. Sysh' : Erling Borgersen. i\1elhm; : Leif Ileg8tau. �l'tel'sts1a : Alfonf;l ,T ohanf;ell. �lj�jIldalen : .J eIlS 'l'eigt'n. �kjoa : L. Kolsaas. �loelv : Al fred Mplgaar<1. Skåbu : Bgil Hernæs. ;\lold(' : Olav Oksvik. �tang(' : � Tils Steen. Moss : Chr. �y:;;tad. Skarll('s : .J o11s. Stubberud. Muggerud : .Al' nf i Il Il Vik. �yaI'Htad: Carl Gulbrandsen. 3IY�5('II : 3Iagllus .Tohallsen. S\'ol\'[\'r : Ed\'. Kristiansen. _ Tams08 : Harald IInlyorsen. R,'orkmo : L AaI'Rl't11 . � T <' by<,n : ,J oh<1n Samuelsen. Surendal : Ludvik Bnland. Xesodden : Mn thil(]<, oLTæss. SkUlh'�Ill'�II;l\'n : C. J. 'V esterlund. �T id arvold, trilldn : C. 'Vulf. Stangfjord : E. Xoren . ...Tor<, i NumN!al : Eugen Pettersen. Stavanger : Ol�n Steinnes. ).1ot0<1<1('11 : Einar G<'rhal'dsen. Sætre i lIurum : Adolf Inclrebø. � T øttel'ø : l L S. �lllitt. Svpn<> : Karl Nedberg. Odda : Ola Solberg. S l t'ØlllllWll : ,} oban Didriksen. Otta : Alb. Christiansen. �tøren : K. B. Moxnes. Opdal : Bjal'lle ,J ullum. Sulitjl'lllla : ThorbjØrn Dahl. Oslo : ,T ohan ...Tyga ardsvold og Mal" Se lbu : O. KjØ nes. tin Tranmæl. SØndre Land : E. Stenkle,'. Orkanger : Egil Li(l. Steimika: Jobs. Borcbgre,'ink. Porsgrulld : K. M. NOl'dangel'. Stavn : ll:ms J ohnsru<1. Prestfoss: P{'tt{'r Skard. Spikkestad : .J on Andersen. Rakkestad : llaakon Karlsen. Spydeberg : Ak el Olsen. l{anheim : SVl'rr<, SiØHtad. T,'edl'strand : IIaakon lloff. Raufoss : Alfred ;\1. J: ilsen. Trolldhjelll : verre StØstad. Risberget : M. LiengeIl. TOl'Sllef; : Nils llØnsvald. Rissa : S. Andersson. TØnsberg : ThorbjØrn Henriksen. Romedal: Oscar NilRsell . 'r ofte i Ilu rum: Peder LØwl'. Rj ukan: 'Y al<1emar Ji<,lsen. TynRet : Kr. Tønder. Ringebu : Carl Bonneyi<,. 'ryristrand : Olav Solumsmoen. RisØr : Ing-v. FØrrl'. T�'sse i Samnanger : A. Lothe. Ringsaker : Olay Sæter. Troms$j : lngv. Jaklin. Ræli ngen : Ingv. Rast ad. Try 'il : Olav Lar. en. RØros: llarald Ilaare. Ulefof;ls : Olav Andre en. Rollag: Us IIØlje�1('n. Vang : Trygve Lie. Sandvika : Øistein Martinsen. I Vågå : .Jul. Pettersen. Sakshaug : Alb. Moen. Våler : Omar Gjesteby. Sande: Per Ruhmor Am'vold. Vardal : Meyer Fosbaug. Sander : Dauiel Vikin. Vaksdal : Oscar Ihlebæk. Sandefjord : Randolf Arnesen. Vestfo sen : llerm. Andreassen. Sandnes: ,Toh . J obm;en. Veggli: Eugen Pettersen. Sarpsborg : Sverr<, Si y{'rtsen. Vegårdshei: O. TI. Maurstad. SeIl: Emil Aase. Vennesla: Nils Hjelmtveit. Ski : KolbjØrn Olsen. Vigne i Karmøy : T. Fjermestad. Skien : Olav T. Vegheim. Vikersund : fJo11s. Haglund. 25 Yo�s : 1I<'Ig-a Karl�en. Ol'j<' : P. Thordk. nJl�i t'a : Hans Amundsen. �h' l'e Heudal : K T. jf11i. Y('mc : Tl'Y" e Engebretf;en. Ytre Hendal : .\ .•T ordli. Organisasjons- og medlemsoversikt. Efter opgav('r fra. dist riktsorganh1aHjollene og de direkte tilRlnttede llypal'tiel'. Cl' det i årets 1$1p Rtiftet 150 nye partiforeninger. .'lY fag forening-er er det innmeldt i partiet 20 i årets lØp. Det el' dann >t 25 nye kvinneavdelinger og �O ungdomslag. I organisaHjonsoverRikten er imidlertid ikke samtlige nye foreninger tatt med. idet flere ay disse tilmclder Rig partiet fra 1 l-nu'tal 1929, og alle Organisasjonsorersikt ved årsskiftet 1928-1929. Antall Antall Antall Derav by for med Nr . 1 Organisasjon kvinner partier eninger lemmer 1 Østfold 4 105 4565 910 2 Akershus 1 133 49 9 975 3 Hedmark 2 133 3719 360 4 Gud brandsdalen . 1 61 1050 100 5 Opland 1 37 1630 310 6 Buskerud 1 128 4790 571 7 Vestfold . 5 64 2050 350 8 Telemark 5 61 3113 200 9 Aust-Agder 3 27 1369 321 10 Vest-Agder. 2 14 700 188 11 Rogaland . 1 26 896 106 12 Hordaland . " .. 24 7 6 90 13 Sogn og Fjordane ... 2 26 600 50 14 Sondmøre og Romsdal . 2 20 489 135 15 Nordmøre . 1 32 1445 78 16 Sor- Trøndelag 1 52 1480 215 17 Inn-Trøndelag . 2 29 729 151 18 Namdalen . 1 29 974 213 19 Helgeland . 2 18 404 29 20 Nordland 2 17 561 73 21 Nordre Salten . 1 11 665 67 22 Trondenes . 1 6 175 23 Senjen . 8 260 24 Nord-Troms. 1 34 650 o 25 Finnmark . 3 20 532 100 26 Oslo . 1 114 27 188 6231 27 Kongsberg . 1 6 246 O 28 Drammen 1 27 1210 120 29 Stavanger . 1 18 1700 115 30 Haugesund 1 6 168 53 31 Bergen 1 10 830 68 32 Trondhjem 1 20 60 125 Tilsammen 52 1316 70 23 12 464 26 kyillJH' (' lIingt'r, o� dl' flt'Htp 1lI1g'(loJllslag som er stiftet, lar det gtl en tid fØr 2 fagforening'PI' som ('1' on'rføl't til andre partiforeninger. Den effektive fl'PlllgHUg j autall foreninger kommer således ikke lH'l l til uttrykk v<,cl SHlllnH'nligllingen av antall foreninger i beretningen (Ol' 19�7 med det antall som er medtatt i denne beretning. ''tuumenligningen av medlpmstallet for de senere år gir heller ikke tydeli� uttrykk fOl' den virkelige fremgang i medlem tallet fra 1927. 1)('t mangl('r ennu mpget pt rapportyirksomheten mellem de enkelte partiforeniug'('r og- diRtriktRor ganisasjonene. Medlemstallet er gjort op efter et . ammendrng av cl rapporter som distriktsorgani asjonene og bYPul'tj('nE' hal' mottatt fra foreningene. Av di se fremgår det at par tiet ved årsskiftet hadde 70 823 medlemmer i 1316 foreninger ved ut gang-Pil U\' 1928 mot 61-1 016 medlemmer i 1133 foreninger ved utgangen ay 19�7. En fremgang- på 2,06 medlemmer og It 3 foreninger. Lands-kvi n n eutvatget ha l' siden sa mlingslwllg-ressen bps tått av : Sigrid Sy,'ert en, formann, I Ilg(>t· K ristiallS('ll, Yiceformunn, Thina 'rhorleif 'en, sekretær. Øvrige styremedlemmer : l\Ial'1ha Nil'lsen, llelga Ramstad, :Mathilde Johan en og Sigeid Thom:lsspn. ('rntl'alstyrets representanter i landsutvalget er : Yaldemar .I:"ielse11 og llarald llalvorsen. Møte/'. e 44 I ;u' tR lf'P er avholdt 8 utvalgsmØter, hvorav saker er behandlet. Det rI' bl. a. sendt f,11gl'11 (le henstilling til Ju. tisdepartementet angående Rt eaffeloyenR § 245 : «Dpt norskl' Arlwid(>l'pHI'tis lnndskYinlH'utYH 1�, som representerer 13 000 R eH. orga ll i Prte ln'inner, henstiller tU det ærede departeml'nt å 24.5 foreta skritt til at st l'affelovens § forandrl's derhen, at kdnner ved Ila-rUll' re aug-iHp bet ingels('r tillntes å foreta fjernelse av foster. Yi \' il få ppk(' på, at Yi m('l1er at en sådan operasjon ikke må fort'tas p, la-gens konto!' p11l'1' i. kvi nnens hjl'm, men kun på sykehus pUer kl inikk, så dr11 syk(' lI ndr!' hehalldliugl'll ft l' den nødvendige og for s\'al'lig-p plej('. om fOl'ho!dl'ne nu Pl', \'et \' i, at loven blir omgått og de Økonomiske og so('iale forhold gj,lr at 10\'e11 "it'ker urettferdig. Derfor vil Yi på dl't innstl'IHl igste lH'llstil1e at det ærede dl'partpmellt tar hensyn til Vl l' anmodning, da tnsener av kvinner venter på eu forandring av lm'en. Dessuten vil vi gi Vt r tilslutning til de bestrebelser som er foretatt :W7.» for ophevelRe a,- � 27 l al\l(' ()� regjering ffilgende tilleggslwnstilling : «Vi understrrker henstillingens ordlyd, da �ykefor�ikringsloyen efter de sis! p forandringrl' ikkr Il'ngpr el' hyad dpn skal være, en hjelp i sykdomslilfpllp, om forholdene nu er, l' r dpt mange av samfundet� lave tlØnnede al' lw idpJ'p og funksjonærer som på grunn av lave lØnninger ikke kan sØkp lægehjrlp når sykdomnwn innlrer. Vi vil så sterkt om \'i kan, sl o tilling : «Ik! norske Al'beidrrpartis landskvinneut\'alg, som repre enterer ca . 1:) 000 organiserte kdnm'l', tillater sig herved å rette en hen tilling lil (lpt R' l'edp dl'llHl'tpment om at spØrsmålet Om tvungen tilsetning ay Yitnminl'1" til kunstige næringsmidler blir tatt op til utredning. Som lwkjent har kum;tige næringsmidler, som margarin og kon drllsl'l"t nll'lk for en stor del fortrrngt de naturlige vitaminholdige næringsmidlpr Amor, melk og flØte. D<.'t el' derfor m' den største betydning for folkehelsen, og bØr efter ,-år formening lj)ses ved lov som Il< byr vitaminisering, åfremt en sådan dtamillis<.'ring er praktisk gjellnrmfØrbar. Vi er opmerksom på at rukelte forretniugsdrivende angir at deres produkter rl' vitaminiserte. .I� ogen sikkerhet for at sa er tilfelle kan man dog y,m�kelig ha Aå lenge det ikke ('l' offentlig kontroll med ,' ita mininnholdl't. \Ti tillatcr oss derfor a henstille til det ærede dl'partement at det i viiI' næringsmiddellovgivning blir inntatt en be temmelsr om s, dan ()ff(,l11l ig kontroll.» Rcp/"esel/tasJO H. LandslninllrutnllgetR represpntanter i centralstyret er igrid y n'l'tsPll og Inger Kristiansen med Rachel Grepp og llclga Ram tad som suppleanil'l". lTlnllgets representanter i baJ'nelagskomiteen er Thina rrllOrll'if�l'n og Sigrid ThollulRsen. T,a ndAut ,' nlgrt har vært l'eprl'seniert på følgende fylkeskvinnekon fera llser' : �\. k(' l'Kh nR den �;� januar ved Sigrid Syvert en, estfold den :� ma l'S \('\1 'l'h ina Thorlei(�en, Buskernd (len 17 mars ved �larie chau, Osifo!d l all ledning OAlo .\l'bei(lerpartis Kvinneutvalgs deputasjon til ,TuRtiskomiterli yrdrfh'ende sedelighet forbrytere \'ar land utvalget l'(' lH'csP u1t'1"1 \,('(I Sigrid Syn'l'l"rJl. 28 .l gita8JO Il CII. Fra den 3 tH 1� mars avholdte den ftrlige agita 'jon uke for kvinnene som i alle deler blev meget vellykket. Det er innkom\fiet til utvalget meddelelse om, at på de steder hvor det blev arrangert møte ('Uer fest val' tilAlutningen stor og mange nye medlemmer erobret for bevegelsen. Foruten den årlige agitasjonsuke har ui ,'alget i forbindelse med centralstyret og de stedlige organisiUsjonel' al'l'an�ert agitasjonsturneer med kvinnelige foredragsholdere. Sl ledes hal' Sigrid ;F ertsen hatt en H dagers tur i Gudbrandsdalen, hvor hUll holdt 10 foredrag. Helga Karlsen i Aust-Agder, hvor hun holdt 10 foredrag. Likeledes har Thina Thorleifsen hatt en 3 ukers turne i Aust-Agder, hvor hun holdt 21 fore drag, og en 4 ukers tur i Namdalen, Inn- og Sør-Tr�mdelag, hvor hun holdl, 32 foredrag. Des uten er det av enkeltforedrag holdt av Sigrid Syvertsen 42, i ilsammen 52, IIelga Karlsen 64, tilsammen 7'�, Gi Ha J Ønsson 18, Inger Kristiansen 7, ElIa Anker 33, Anna Pleym , Rachel Grepp 10 og Thina 'r horleif en 47, tilsammen 100. Sammenlagt av kvinnene er der holdt i i'tret 302 foredrag. Dannelse av nye krinncavllelillger. Efter Sigrid Syvertsens foredrag i Gudbrandsdalen blev det dannet kvinneavdeling på IIundol'p, Kvam, SeIl, Brennhaug og Follebu. Likele des efter IIelga Karlsens foredrag på Nestun og mes i SolØr. Videre efter foredrag av Inger Kristiansen i Arås, IIelga Ramstad ved Lille 'røien. Likeledes har Inga Olsen, ITamar, dannet kvinneavdeling i Mo eh'en, K. A .•TeuAen i JamdalR('id, Gina Spder,trøm pa Skarnes og Olava Langerud i Bakke ved SkotReiven. Efter foredrag av Thina Thorleifsen er det dannet kvinneavdeling på Berger, �ieRtad, Froland, bergsmoen, Myra og IIerrefosR. De suten er det kommet meddelelse om at det er dannet avdeling i elhus, Setersagen, Klinga, østensjø, NøtterØ og Storsteinnes i 1'roms. Tilsammen 25 nye avdelinger. 11'ylkeslcvinneorganisasjonene. Kvinnebevegelsen har siden 1923 hatt en rivende utvikling. Deu teller ved utgangen av 1928 214 avdelinger, fordelt på følgende fylker : Aker hus 30, Aust-Agder 11, Buskerud fylke og byer 37, Finnmark 3, Gudbrandsdalen 9, Hedemark 13, IIelgelnnd 1. Hordaland inkl. Bergeu 5, lun-TrØndelag 13, SØr-Trøndelag 6, Møre 6, Namdalen 9, Nordland 7, Nord-Troms kretsparti 2, Oplaud 6, Rogaland inkl. Stavanger og Hauge- 29 und lB, ogn og Fjordane 1, Telemark 4, Ve tfold 10, ø tfold 20, Trondhjcm :� og Oslo 5. De 'suten har Oslo 3 kvinnelige fagforeninger, Drammen 1 og Glem men 1. SammW/1S111tningen. Kvinnenes samlinCTskongress sluttet sig enstemmig til samling komiteens forslag om at ammen lutningen av kvinneorgani a jonene skulde kje i forbindelse med partiets sammen lutning av de lokale partiorganisasjoner. Til tro s herfor er det kvinneorganisasjoner som ennu ikke er gil.tt til sammen lutning. Dis e er : Ålesund. Trondhjem, arpsborg og Fredrikstad. «At'beider·Kvinnen» om sidru 4. kvartal 1927 er utvirlet fra 8 til 16 siders format, er utkom met en gang hver måned. I anledning kvinnenes agitasjonsuke og kommuncvalget blev bladets oplag forhøiet med flere tu en ek emplarer. Arbeidernes Ungdomsfylking. entl'alHtyret har i 1928 beRit tt av fØlgende : Hjalmar Dyrendahl, formann, Arne Strøm, viceformann, Arnfinn Vik, redaktØr og Øvrige styremedlemmer Omar Gjesteby, Rolf Gerhard en, Birger Aamodt, Aksel Zachariassen og llaakon Opstad. Fra juli måned har dessuten Alf Agnor og Kirsten Smith vært faste centralstyremedlemmer, da Rolf Gerhard en og Aksel Zacharia sen trådte ut. Partiet representant i centralstyret har vært Einar Gerhardsen og Fylkingens repre entant i partiet' centralstyre har vært Arnfinn Vik. Org(Lni8aSjone n.- I 192 er det kommet til 30 nye ungdom lag. De uten er det oprettet 3 nye di trikt organi a joner, nemlig for Gud· brand dalen, Rogaland og NordmØre. 19itasjonen .- Det er utfØrt et ganske omfattende agitasjonsarbeide, dog ikke så meget med sammenht'llgende turneer som ved enkelte fore· drag og for elet meste med lokale talere. Av sammenhengende turneer var Arnfinn Vik en 3 ukers tid på Sørlandet og Ve tlandet, lljalmar Dyrelldahl i Gudbrandsdalen. Omar Gjesteby i Aker hus og Arne trøm i Bu kerud. Des uten hadde Fylkingen en fellesturne i TrØndelag og �Tamdalen med Rolf GerhardRen som taler. Dertil kommer at Gunnar llagerup påbt'gynte en turne i Tord· Torge, men denne blev imidlertid avbrutt da lIagerup blev syk og vi ikke hadde nogen annen li. sette stedet. 30 lntimilitær agitl/8joIl8llke: Foran behumUingen av militæl'bud �t>tt<,t i Stortin�et Hl'rangerte l<'ylkingen en landsomfattende agita sjon mot bevil�ning til militærvesenet i uk(ln le -25 mars. Denne agitasjon uke hlev me�et vellykket, idet der Oy er hele landet blev urrangert v<,llykkede møter og det blev vedtatt en rekke prote ter mot bevilgning til militærvesenet. I forbindelse med denne agitasjonsuke blev det utgitt en hrosjyre : «Sunnheten om militæl'Yesenet», skrevet av Fr. Monsen. Brm;jYl'l'll blev solgt i et �wært oplag. ngdom8dag: Centralst yret fattet beslutning om at annen sØndag eptember kal være en årlig tilbaken>ndende arbeiderungdommen dag. Og iår den 9 september. blev denne for første gang arrangert og fikk stor tilslutning. Praktisk talt alle lag arrangerte enten møter, fester (lller tevner. Studiearbeidet: Foruten studiecirklenl' som størsteparten av lagene har hat i gang, er det også arrangert en del studiekurser i de forskjellige fylker. Således i Østfold, Akerhus, Vestfold og Trøndelag. Des uten hadde Fylkingen sammen med Buskerud Fylkeslag et 8 dagers tudiekursus pL Vinoren n>d Kongsberg, h\'or det V denne organLn. jon skyter \'('kst vil ogs. antallet m- fagorganiserte i ungdomsbevegel s<,n utover landet stige. Pylkingen deltok også i kam pen mot voldgiftsloven, hl . a. med offenll ig�jørelsen av mlYnene på de om ydet bidrag til de streik<,nde i «Den rØde Ln�dolll'>. Den anti militære virksomhet. Den an1imilitær(' virksomhet. har i 192, i likhet mpd tidligere ål' vært ledet av <,t fel lesutvalg valgt av partiets og Ungdom fylkingens eentralstYl'(lr. Gjennem partipressen hlev det rettet opfordring til pal'tiforenin gene om ;. dt' lta i det antilllilitære arbeide, og llllgdom lagene blev gjpnnelll cil'kulærer pålagt å sørge for å opt Oplysningsvirksomheten. En ll\" de gledeligRte beg ivenheter i arbeiderbC\'egelsen i 192 er at det har lykke å få gjenoptatt en planmes ig studie- og skolevirk ,omhet. Efter forslag av Arbeiderne Ungdomsfylking besluttet central styret i mine 17 april å fil opnevnt en felleskomite, best. ende <1\' 2 rPlll'espntallter for partiet, Land organisasjonen og Ungdom fylkingen 32 til . utarbeide nØdvendige planer for studie- og skolevirksomheten. Landsorganisa jonens sekretariat gav sin til lutning til dette. Til medlemmer av felleskomiteen blev valgt fra partiet Oscar Torp og Edv. Bull, fra I.J andsorganisasjonen ITalvard Olsen og Valdemar Nielspn og fra Ungdomsfylkingen Aksel Zacharias en og Einar Ger hardsen. O car Torp har vært komiteens formann. For å skaffe midler tilveie for studiearbeidet blev det bl. a. i for bindelse med partiets agitasjonsuker i mai måned av central styret igangsatt en kronerulling i partipressen. Fra samarbeidskomiteen blev det sendt henvendelser til fagforbundene om fl bevilge bidrag til samme form, 1. Resultatene av kronerullingen såvelsom bidragene fra fagforbun dC'ne �ir uttrykk for den store interesse som er til stede så vel blandt de enkelt p mpdlemmrr som i fagforbundene for oply ning virksomheten. Soci(tlisti8ke kt'eldskolcr. Komiteen !'lå som Hin hovN'iopgave fl få opreHel socialistiske kvC'ld skolC'l'. I b gynnelsen il\' juni måned ble\" det sendt cirkulærer til alle bypartier og til hel'l'edspartiene på de sts�rre steder om fl forberede opreHel e av kveldskoIer i vinterhalvåret, og i august måned blev de partiavdelinger som man ikke da hadde mottatt beskjed fra om hvor vidt deL var muli� å få skolen i gang, til krevet på nytt for at man kunde få en samlet oversikt over hvorledes forholdene lå til rette på hvert enkelt sted for skolevirksomheten. Det blev utarbeidet følgende plan for or�anisering av skolene og undervi ningsplan: NO/'lIwTp/all for t/'ernånedlige kt·cldskolcr. J)C' odalistiske kvpldskoler bØr, hvor det er mulig, organiseres i samarbpide med de faglige samorganisasjoner eller de enkelte for ellinger. Den stedligC' oplysningsvirk omhet bØr for øvrig organiseres gj unem en fellC'skomite av de faglige og politiske organisasjoner. Som elever optas hare politisk eller faglig organiserte arbeidere. UndC'ryisniugen er gratis. Derimot bØr elevene eller de foreninger de stål' til h1ttet erlC'ggC' inmlkrivningspenger svarende til elevmaterialets kostpnde. Normalplanen for de tremånedlige kveldskoIer omfatter underds ning i 2 kvelder i ukpn il 2 timer pr. gang, i alt 4 timer. Til slike koIer :rder hoyedorganisaRjoneus oplysningsutvalg et tilskudd av 100 krouC'r når berC'tnill� og regn kap innsendeR. ITvor det er mulig å ll tviclp lpsptidell ;V (}PH pt plultnltil skudd. 33 U Il clelT isningspl alleIl. ormalplanen omfatter 4 timer undervi ning fordelt :U ede : 1) Socialisme (teori og historie) 21 timer, 2) Prakti k orcranisa jon - arbeide 12 timer, 3) .J.::Torsk 12 timer. En mindre utvidelse av lesetidcn bør komme de prakti ke fag til godt'. Yed en RtØrre ln-idelse bØr også de socialistiske fag tilgodesee . ndervisningens former ml nØd" endigvis variere, alt efter lærerne og elevenes forutsetninger. Det admres imidlertid mot it la under visningen i sociali me bare foregå som fOl'ele ninger. Det m. til trebe et aktivt medarheide fra elevenes side. De bØr eksamineres i de emner }n'or der er lærebØker, der bØr gis skriftlige opgaver, og elevene bØr stimuleres til li tille pøl' mål. Detaljplall . .A. Socialisme teori og hi torie (24 timer). Klassesamfundets historie, den indu tI'ielle og den fran. ke r yolu sjon, 2 timer. Marx og marxisme, 3 timer. Den fØrste og den annen Internasjonale, 2 timer. Norsk arbeiderbevegelse fra Mareus Thrane til lD05, 2 timer. Kapitalistisk utvikling i slutten av det forrige år hundrede og imperialismen, 2 timer. Den annen Internasjonale frem til krigen, den sammenbrudd og Zimmerwaldbevegel en, 2 timer. Ver den krigen, den ru iske og den tyske re" olusjon, 2 timer. orsk arbei derb vegeIse fra lD05 og frem til 1D23, 3 timer. Den tredje Interna- jonale og reorgani eringen av Den ocialistiske Internasjonale, 2 timer. Inflasjon kri en, dens overvinnelse og kapitalismens stabili. ering, her under fascismen, 2 timer. B. Praktisk organisasjon arbeide (12 timer). De enkelte styremedlemmers opgaver. Protokoll og referat. Møte ledelse. Voteringer. Disku jon teknikk. Partiets organi a jon opbyg ning. Agita jon metoder. Praktiske Øvel er. Lærebok : Kringen : «Diri gen ten». C . .J.:Tor k (12 timer). Undervi ningen anlegg må her :1xgjøres av læreren. ærlig "ekt bør imidlertid legges pl den nye rett krivning. Undervi ningen bØr Hnlegge. slil- at elevene i de praktiske øvelser samtidig fl l' veiledning i å fØre protokoller, skrive referater, rapporter etc. ])('�uten er det utarbeidet en veiledning for lærerne i undervi - ningcn ved skolene og litteraturhenvi ninf7er. Rl mange år som er hengått uten at det har v::ert nogen kveld skoler på andre steder enn Oslo, var komiteen opmerk om på at det vilde melde ig adskillige van keligheter for å få skoler i gang ærlig i et l r da organi a jonene yar opiatt med Yalgarbeide på den tid skolene uurde begynt. 34 .,eTogen fullRtendig oversikt over hvor mange koIer om var i virk- omhet fØr nytt. l' har komiteen ikke, men efter de meddelelser komiteen har mottatt vil det i løpet ay vinterhaln rot være 25 J;;:veldskoler i virksomhet, og det er det antall komiteen regnet med i heldigste tilfelle. Man er således kommet over de vanskeligheter som man regnet med vilde melde sig, og grunnlaget er tilrettelagt for en utvidelse av den betyuningsfulle virksomhet som kveld koIen> er. Studiecirklc/'. For a timulere den viktige grcn av oply ningsvirksomheten som drives i studieeirklene, f. r deltagerne i studiccirklene ved henvendelse til felleskomiteen den nØd,'endige litteratur til halv pris. De fle te ungdomslag har hatt studiecirkler i gang. Likeledes har partiavdelinger i landdistriktene foretrukket tudiecirkler fremfor kveldskoier. Forelcsningskurser. Ungdom fylkingen har holdt et 8 dager forele ningskursus på Papirarbeiderfol'bundet feriehjem i Tumedal for deltagere fra ung dom lag i Østlandsfylkene og for deltagere fra ungdomslagene i TrØnde lag er det holdt et 8 dagers fOl'ele ningskur us. Flesberg Arbeiderparti er ydet bevilgning av felleskomiteen til et forelesning kursus som blev holdt 4 lØrdager og sØndager, likeledes er skaffet foreie ere til et 2 dagers kur us for deltagere fra ungdom lagene i Vestfold. Dagskolens 6. kursus. I fell komiteens plan for skole· og oply ning virkRomheten blev det fremholdt nØdvendigheten av li. få gjenoptatt dagskolen med årlige kurser, og centralstyret bevilget nØdvendige midler til et kursus. Kurset besluUedes holdt i 11 uker, fra 6 januar til 23 mars med mak imum 25 elever. Kirsten Smith blev antatt som kursets be tyrer. Det blev sendt henvendelse til partiavdelingene på de større steder og til fagforbundene om å bevilge stipendier for ine medlemmer som ønsket å delta i dagskolekurset. Dessuten bevilget centralstyret til 10 tipendier. Ialt meldte det sig 50 ansøkere til optagelse ved kurset, som alle besvarte følgende optagelsesopgave : «Hvorfor er arbeiderklassens poli ti ke samling en nØdvendighet ?» ÅV fagforbundene bevilget Norsk Papirindustriarheiderforbund til 2 deltagere, Tobakkarbeiderforbundet, Norsk kjemisk Industriarbeider- 35 forbund, Ccntralforenh1gen for Boktrykkere og .rTol'sk kotØiarbeider forbund bevilget stipendium for 1 deltager hver. Bygning arbeiderfor bundet og Kommuneforbundets ted tyre i O lo bevilget et bel p til tøtte for ine medlemmer som blev optatt på kurset. De suten bevilget Drammen Arbeiderparti stipelldium for 1 del tager og Oslo Arbeiderparti bevilget et belØp til fordeling på 5 av Rine medlemmer om blev optatt på skolen. FØlgend ay de 50 an økere til skolen blev optatt om elever på kurset : Sverre Laugerud, ilokk und, N. Bergersen, Nord· dal, l. Tok tad, rkanger, Gunnar Sand, Trondhjem, Alfred Wold, Stayanger, Paul Bent en, Kragerø, Jen l en, Larvik, Berg Moen, Ro fjord, Ole Bergum, GjØvik, Kr. Kri tiansen, auda, Haakon TJ a en, arp borg, )Iagnu' Bj I'kholdt, Sarp borg" Ivar Nordvik, ilØyanger, A. bjØrn Bakke, Drammen, John J olum en, ilarry Johansen, Olaf G. Olsen, Alf Ottesen, Rolf l!'or berg, Sverre Fin næss, Aasmund Bekholdt, Anton Ruud, Ørnulf Jørgen en og Ferdemann Lar en fra 0810. Den 2" de ember mr komiteen ferdig med alle forb red Iser til kur et om begynte 6 januar med fØlgende U 11 det'visningsplan. Hovedfag: Socialismen og den oc. bevegelse. Lærer : Finn Moe. 55 timer. Fagbe\Tege1 ens historie. Lærer : Alfred Madsen. 20 timer. orsk. 30 timer - Kil' ten Smith. orsk. 15 timer - Olav Steinnes. Tor k litteratur. timer - Sigurd iloel. ocialøkonomi. 33 timer. Lærer : Sverre Torp. Marx Økonomi ke lære. 16 timer. Lærer : Sverre Krogh. Prakt i k organisasjon arbeide og Øvelser i diskusjon. 25 timer. Lærer : Einar Gerhardsen. �T or k arbeiderbeveg(;'l es hi torie. 10 timer. Lærer : Oscar Torp og Kil' ten mith. Moderne politi k historie: Sverre Krogh, timer. Økonomi k geografi og imperialisme : 22 timer, Kirsten Smith. Bifag og enkeltforelesninger. ilalvdan Koth : Gammelt og nytt syn på nor k hi torie. Birger Bergersen : Menneskets utvikling. Edv. Bull : Religionshi torie. Trygve Lie : A.rbeiderlovgivningen, 11 timer. il. J ønsson : Trustifiseringen i kjemisk industri. 36 Foredrag av elever om : 1) Standard Oil trusten, 2) Ståltrusten. Andreas Bratvold : Papirindustrien. Randolf Arne en : Kooperasjonen . •Johanne Reutz : Pri indeks. Adolf Indl'ebØ : Kommunepolitikk, 8 timer. Sven OHedal : Ilel elære. Sverre Sivertsen og Aldor Ingebrigtsen : 'Vtre fiskeres livsvilkår. Karl Johanssen : Trekk av 19. århundredes historie, 8 timer. Gunnar Braathen : Tariffrevisjon. Kolbj. Fjell : Om arbeiderlitteratur. Landsboligutvalg. I centralstyrets møte 4 mai forelå en redegjØrelse fra tyret i Norges Leieboerforbund for forbundet virk oillhet. Styret foreslo at Leieboerforbundet som forbund overgår til et landsboligntvalg under Det norske Arbeiderpartis ledelse, og at boligutvalg institneres rundt om i avdelingene hvor boligsaken er aktuell. entralstyret var enig i Leieboerforbundets forf>lag og besluttet å opr tte et landsboligutvalg i likhet med partiets Øvrige spe ialutvalg under centralstyret. Landsboliglltvalgets opgaver er : 1. Å medvirke til dannelse av boligutvalg, hvor det ansees nØd vendig. 2. Å ta initiativ til å våke over at leieboernes interesser ivaretas både gjennem lovgivningen og på annen måte. 3. Å vekke forståelse av en sund og tid messig llOligpolitikk. 4. Å følge med i boligarbeidet i utlandet og pleie det nØdvendige samarbeide. Som medlemmer av utvalget opnevnte centralstyret fØlgende : Ran dolf Arnesen, formann, A. E. Gundersen, næstformann, Arnold Vik, sekretær, og Nanna Broch. Det blev overlatt Akers Arbeiderparti å opnevne et medlem, og det har valgt Arthur Karlsen. Gjennem partikontoret er det sendt samtlige partiavdelinger fØl gende cirkulære fra landsboligutvalget: om det vil erindres va l' det Det norske Arbeiderparti som reit-ltt' boligspØrsmlUet hel' i landet og som under krigen reist krav om og fikk gjennemført hu.lei('loyen til leieboernes be kyHelse. Og gjennem alle år ha partiet stått Rom et kraftig vern om arbeiderbefolkningens bolig intere ser både nt\r det gjelder boligbygging og overfor angrep på hu - leieloven. 37 For de forskjellige leierboerinteresHer organiserte fØr krigen de bekjente ]eh'hoerutY • I henhold til ovenstfiende opfordrel' vi partiavdelingene sammen med de lokale samorganisaRjoner snare t muli å opnevne tedlige boligntvalg, og sende rapport herom til landsholigutvalgets adre se : Det norske Arbeiderpartis kontor, Folkets TIus, O lo. S. �nart utvalgene er organisert bØr dette straks ta initiativ til å. vareta boliginteressene ptt stedet, og som særlig aktuelt spflrsmål må. man drøfte den situasjon som vil op Hi når hu leieloyen utløper og hvilke foran,tal tninger som må treffes til leieboernes beskyttelse. Det mt og . ovt'rveies om det ikke bØr inngås til Stortinget med krav om husleielovens prolongasjon. )It'ddele]se om diR e saker mtt ende til lalldsboligut "alget. Med paJ'tihils('n Laud sboli gn tyalget Ralldolf A. .1'IlCSCll, formann. AnlOld lrik, sekretær. 38 Bare et fåt all pal'tianlelinger opnevnte boligutvalg i 1928. Dette skyldes sikkert at de fleste partiaydelinger i god tid fØr kommuneval· gene hadde behandlet boligspØrsmålet i forbindelse med utarbeidelse av valgprogram og senere utover hØsten gikk helt op i yalgarbeide. Samarbeidskomiteen. CentralstYl'et og sekretariatet har vedtatt fØ lgende arbeidsordning for samarbeidskomiteen : 1. Samarbeidskomiteen antar en sekretær til å innkalle møtene, for· berede sakene og fØre protokollen. 2. Alle aker In'or de to organiRasjoncrs samarbeide kreyes, foreleg· ge for Ramarbcidskomiteen. 3. Når det for eentralstyret foreligger saker av faglig karakter, og når det for sekretariatet foreligger saker av politisk karakter an moder den respektive for mann sekretæren om å innkalle til møte. Komiteen har i årets lØp bestått ay Oscar Torp og l'Ifartin Tran mæl med Valdemar :Nielsen som yaramann yalg t -tt\' partiets central styre, llalvard Olsen og ,Tohs. M. P. Ødegaard med Jens Teigen som varamann va lgt av Lnnusorganisa.jonens sekretariat. Alfred Madsen har vært komiteens sekretær. "Arbeiderbladet". «Arbeiderbladeb>s drift i 1928 må sies å forlØpet tilfredsstillende. For Srl "el annonser som abonnement er det et rekordår. «Arbeiderbladet»s eldste medarbeider og manget'Lrige chefsekretær, Ole Tokerud, dØde 1R august. Ole Tokerud \'a r s('kretær i «Social-Demokraten» fra 1900 og senere chefsekreiær i «Arbeiderbladet». En stilling han med stor dyktighet skjØttet inntil lJ an i oktober måned 1927 blev rammet m' slagtilfelle. Frk euro Oldens Rtilling bley fra 1 juli inndratt. Aksel Zacharias en fratrådte sin stilling i avisen 1 august. Sverre I1elgesen blev an satt som sportsmedarbeider fra 1 mai og Kaare llaugen blev antatt som journalistlærling fra 15 januar. Finn Moe som er ansatt som bestyrer av pressekontoret fra 1 ja. nuar 1929, o\'ertok fra samme tid den utenlandske arbeiderreportasje. Arbeidernes Pressekontor. Aksel Zachal'iassen fratråd t e som bestyrer a" pres ekontoret 1 august. Kontoret ble\' midlertidig bestyrt av A.rnold '\vik resten av året. 39 Finn Moe, om yar kontorets Berliner-korre pondent til utgangen av året, blev an att ,om be tyrer av pres ekontoret fra 1 januar 1929. Partipressen. I lnndsstyremøtet 14: januar blev «Romerike Blad», Je sheim, god kjent om partiavis og «f ytt Land», llolmestrand, ble. godkjent om partiavis forelØbig til utgangen ay 192 . Av partiaYi ene el' i aret lØp en a.i innstillet. Det er «A keI' og Bærum Arbeiderblad», som var et privat for tagend og utkom 1 gang om uk n. A.i en ,-ar ikke godkjent som organ for partiet. Fra I'leptember måned har Molde Arbeiderparti utgitt egen a.i 1 gang ukentlig, «Rom dal Folkeblad», som organ for partiet i Molde og Romsd�. «Dagningen», Lillehammer, som tidligere utkom 2 ganger i uken, er fra 1 juli utkommet 3 ganger i uken. Ved utgangen a\- 192, utkom 40 avi'er om blev redigert i til lut ning til partiet. AT dis8e nu 19 dagblad, 11 utkom 3 ganger i uken, utkom 2 ganger i uken og 2 utkom 1 gang i uken. Partia l:iscr ecd (i rsskijtct 192 -1929. Dagblader: «Arbeiderbladeb, Oslo. RedaktØr :Uartin Tranmrel. «Al'beider-Å\'i en», Trondhjem. RedaktØr Ole Øi ung. «1 Mai», StU\'anger. RedaktØr B. O.lsen-llagen. «Fr mtiden», Drammen. RedaktØr Torgeir Vraa. «Østfold Arbeiderblad», Sarp borg. RedaktØr Jils llØnsyald. « f$rlandeb>, Kristiansand. Redaktør llaakon lloff. « Tybrott», Lar\'ik. RedaktØr Ingjald Torstad. «Tiden», Arendal. RedaktØr Ola Solberg. «Rjukan Arbeiderblad», Rjukan. RedaktØr Knut DalastØl. «Ve Hold Fremtid», andefjord. RedaktØr yerre lljertholm. «Opland Arbeiderhlad», GjØYik. RedaktØr Tils Ødegaard. «llamar Arbeiderblad», llamar. RedaktØr Olav Lar en. «Hauge und Arbeiderblad», llaugesund. Red. Godtfred ørensen. «10ngsvinger Arbeiderblad». RedaktØr Joh . Stubberud. «Telemark Arbeiderblad», Skien. RedaktØr Olav T. Vegheim. «ø terdalens Arbeiderblad», Elverum. RedaktØr Olav reter. « måleneneR Social-Demokrat», Fredrik tad. Red. P. Moe-Johansen. «Vestfold Social-Demokrat», TØn berg. Red. Carl Gulbrand en. «Bergens Arbeiderblad», Bergen. RedaktØr Gunnar usland. .. 40 8 ganger 1il.;entUg: «Folkets Røst, Askim. Redaktør Aksel Olsen. «Akershus Arbeiderblad», Lillestrøm. Redaktør Hans Abelsnes. «Tidens Krav», Kristiansund. Redttktør Evald Solbakken. «Namdalens Arbeiderblad», Namsos. Redaktør Hermand Thornes. «Nordlands Fremtid», Bodø. Redaktør B. Flood-Engebretsen. «Nordlys», Tromsø. Redaktør Ingvald Ja.klin. «Vestfinmark Arbeiderblad», Hammerfest. Red. Leif S. Olsen. «Moss og Omegns Arbeiderblad», Moss. Redaktør Nils Gjerseth. «Lillestrømposten», Lillestrøm. Redaktør Asbj. Dørumsgaard. «l\f_øre Social-Demokrat», Ålesund. Redigeres av en komit�. «Dagningeu», Lillehammer. Redaktør Arne B. Nilsen. 2 g(l;nger tt7.entlig:.. «Fremover», Narvik. Redaktør Nnftali Nilsen. «Foll,e�•iljcn», Harstad. Redaktø1• ,\lfons Johansrn. «Fiomarken», Vardø. Redaktør Peder Holt. «Folkets Frihet>>, I(i.rkenes. Redaktør· 1\-Iartin Anne. «Arbeidets Rett», Røros. Redaktør Per T!'orfu.. «Romerikes Blad», Jessheim. Redaktør Jul. Halvorsen. «Nytt Land», Holmestl'and. Redaktør P. Knutsen. «Eidsvoll Arbeiderblad», Eidsvoll. Redigeres av en komite. 1 gci1,g ukentlig: «DunderlandsdØ}en», i.\[o i Ra.nen. Redaktør R. Knutson. «Romsdal Folkeblad», Molde. Redaktø1· Oden N. Fa.gerjord. 'l'idsslø·ifter og ·ukeblader: «Det 20. Årh11udrede» (1 gang· månedlig). Redakt_ør Haakon Meyer. «Arbeiderkvinnen» (1 gang månedlig). Red. Tl.lina Thorleifsen. «Den Røde Ungdom» (2 ganger månedlig). Red. Arnfinn Vik. ,,Det 20de Århundrede". Tidssl.riftet kom i å1·ets løp ut med 8 nummer. Av disse var 2 dob· beltnummer. Edv. Bull som har vært tidsskriftets redaktøl', er på anmodning fritatt for dette hverv. Som ny redaktør fra 1 januar 1929 er antatt Haakon Meyer. 4-1 Det norske Arbeiderpartis Forlag. A.ret 1928 var heller ikke noget godt år for forlaget, men dog• noget betl.re enn 1927. Også i 1928 har forlaget av hensyn til de vanskelige' _økonomiske forhold og de11 begrensede kjøpeevne blanclt arbeiderne vært nødt til å være meget forfaiktig med å gå i gang med større ny- 11tgivelser. De vanlige årvisse publikasjoner... «i\:lajdagen», -0:Arbeiderkalende J'en>> og «Arbeidets Jul» har, særlig for den sistes vedkommende, hatt en langt be(lte omsetning enn tidligel.'e. 4.\.v nye brosjyrer er utgitt: Alfred Aakermann: Pengemakt - Folkemakt, professor Edgar liilhaud: A ttetirnersdagen, Ella 1lnker: Mødrelønn - og foran kommunevalget i landdisti:ikte:o,e: Landkom munene og krisen. Videre er• utgitt Halldis Steiuhamars bok: Katti Anker Møller - en kvinnes sociale arbeide gjennem 30 år. Endelig er det foretatt opt-rykk av ])et kommu1Jistiske l'l'Ianifest, Olav Kringens brosjyre: Dirigenten, og partiets sangbok: Arbeider sanger. I kommisjon har forlaget forhandlet La.ndsorganis,1,sjone11s histo rie og et par småbrosjyrer: Feriekravet og Indeksen. I 1928 er det også ved billigsaJg o� i bokpakker solgt en mengde eldre litteratur. Arbeidernes Aktietrykkeri. Fra styret i Arbeidernes Aktietrykkeri foreligger følgende beret ning for trykkeriets, klisjeanstaltens og bokbinderi.ets drift i 1928: Trykkeriet har i 1928 hatt et overskudd av kr. 60 070.81, bokbinde riet et overskudd av l,r. 13 623.71, mens klisjeanstalten har hatt et underskudd av kr. 2 455.54. Altså et satnl.et overskud<;i av kr. 71 238.98. 1\fedhensyn til trykkeriets drift er det å bemerke, at de gode utsik ter ved årets begynnelse me Arbeidernes Justisfond. Pil Arbpidernes faglige Landsorganisa jons kongre 1927 blev det fattet beslutning om at det kulde optas forhandlinger med Det nor ke Arbeiderparti om en sammenslutning av det felles justisfond som par tiet og Ungdomsfyl kingen hadde, og Landsorganisasjonens justisfond. Partiets og Ungdomsfylkingens centralstyrer erklærte sig enig i forsla get om sammenslutning av justisfondene til et Arbeidernes Justi fond. Land tyr møt t 14. januar godkjente for -laget. Fra Jllsti8folld('ts styr(' forel igger følgende beretning : Arbeide1'l1es fa glige Land80rganisasjons kOllgres� i desember 1927 besluttet at det kulde opretLes et Arbeid mes Justisfond yed at Lands organisa jon('ns justisfond, Det nOl' ke Arbeiderpartis og Ungdomsfyl kingens justisfond skulde sllies sammen til ett. Statutter for fondet er utarbeidet og godkjent av hovedorganisasjo nene m('(l fØ1g('nde innhold : § 1. Arb('i{]('l'l1('S .T nstisfond er en selystendig juridisk institu jon med pt styre pfl 5 mNll('lllmel', ln'ora,- 3 0Pl1('Y1H�S ay Arbeidernes faglige Lalldsor�anisasjon og � m' Det norske Arbei(}pl'parti. Opn('\'nPlspn skj('r for et < l' ad gang('ll. § 2. Justisfoud('ts fol'llU l er å hjelpe og ulldet'stØtte arbeidere og arb ei dl'rinstitnsjonel', som under faglige kamper og agitasjon eller i politisk og faglig virksomll('t, ni\r de optrer til ya rptagelse av arbeiderne orga nisasjoners tar\', komlll('r i motsetning, forhold til den borgerlige lov givning g jnsti . § 3. Jnsti,folld('ts styr(' yelger innen sin midte fOl'mann og sekretær, og dett(' trl'ff 'l' b<.'slnt ning i alle �al;:er som angår justisfondet, tilveie bringelse og utd('liug ay fondet� midler m. "� o § 4. An Økninger om hj('lp og 1111der�tØttl'lse inns('nde til jnstisfondet At yre 111('d nnbl'faling fra ans�jk(lr(,lls fagfor<.'llillg eller partiforening. 43 An Øknin<>en m. ha pas ert enten yedkommendl:'s fagforhund eller Det lIorsk(' ArlJeiderpartis central ty re og fatt disHe hovedorg-aniHHRjoners nLta lelHe (' ftersom forholdet enten er av faglig eller politisk art. Land 'organhmsjonens Rekreiariat val.,.te som medlemmer a,· ty ret : Trygye Lie, TorhjØrn llenrik en og Lars Even en. Fra D t norske Arbeidl'l'lHldi er valgt Ol>1car Torp og Einar Gerhardsen med henhold - vis Yaldl:'mar ...'iels en og IIjalmar Dyrendahl som perlSonlige varamenn. 'om formann bll:" - yalgt Try.,.vl:' Lie og om ekretær Ejnar Gerhard en. 'om revil'lor fungerer yen ven son. I < rets lØp er behandlet 73 saker, å yel ciYile om , traffesaker. I a lt hal' 1:!7 personer vært hjulpet. De 'traffe aker ,om har kreyet de største uttellinger, er rett aker Hom gjelder ...Torsk Skog- og Landarbeiderforbund mpdlemmer, og alle rettssakene i anledning bygnjngskonflikten og konfHkten i det grafi I.-ike fag. J118tisfo lldet8 regll 8kap lJr. 31 desember 1928. Inntekter : KaRHelJeholdning fra 1927 kr. ! 952.89 Bkstrakontingent fra Arb. fagl. Land organisa,jon ... . « 90 159.00 Bankrenter ...... « 172<.;.12 Kr. 96 vlO.01 tgifter : For varSll tgifter ...... kr. 6365.00 Reiseutgifter i forb. med reit saker o'" andre utgifter ... . « 1557.36 i\Iulktel' ...... « 510.00 Und('rRtøth'l e til ophold ...... « 1206.41 AdminiRtraRjon « 2 . 5 Kr. 9697.62 Balanse « �7 HZ.39 Kr. 96 -10.01 Arbeiderbevegelsens Arkiv. BeretIl ing fra arkivkomitCell . ArkivetH samlinger har i frei 192 øket med ca. 300 bind. Samlin genI:' fra forbund og foreninger ay skrifter og protokoller har ogs. Øket. 44 Samarbeidet med arbeiderarkivene i Sverige, Danmark og Finnland er styrket. Utvek lin gen av litteratur og skrifter om har betydning for arbeiderbevegel�en fortsetter. I den anledning er det også sendt anmod ning til de forskjell ige fag- og l)artisammenslutninger om at dis e sen der arkivene i sine re pektive lnnd 4 eksemplarer av alle sine publika . joner for formidling av disse til arkivene i de andre land. En arbeidernes arkivkonferanse blev avholdt i Slockholm i august mfllled. iler var repreRcntanter til stede for arbeiderne i Finnland, ':"H'rige, Danmark og Jorge. Som representanter for vårt arkiv møtte' . �). l\Iarihin en og Edvard Andersen. Manu kript til katalog for arkivets samlinger er utarbeidet og mangfoldiggjort. Arkivets lokaler er utvidet med et nytt rum. Be øket i arkivet har i den enere tid vært voksende. Arkivets styre består av A. E. Gundersen og J. Teigen fra Lands organisasjonen og ø. Marthinsen og Val dem ar iel en fra Det norske Arbeiderparti. Edv. An dersen er arkivets arkivar. ø. Marthinse1l} formann i arkivstyret. Conrad Mohrs legat. Til å komme i betraktning ved utdeling av Conrad Mohrs stipen dier for studie av socialismen blev innstillet G. Natvig Pedersen, Val demar Nielsen, Sven Svensson og Ole Øisang. Stipendie blev tildelt G. Natvig Pedersen og Sven Svensson. Stipendiekomiteen bestod av O rar Torp, MagnIls Nilssen, Edv. Bull, Alfred �radsen og Johan Nygaard vold. foreninger som kan optas i partiet. I lands tJremøte 14 januar blev vedtatt følgende be lutning vedrØ rende b(>stemmelRen i partiets lover § 2 om hvilke foreninger som kan optas i partiet : Foreninger Rom ifØlge partiets lover § 2 kan optas i partiet er : Politiske foreninger, fagforeninger, politi ke grupper innen fagforenin ger om ikke 8t:'\r tilslu t tet partiet og ungdomslag, dessuten inntil vi dere kvinneforeninger Pll det grunnlag som blev besl uttet av samlings kongreRR(>Il . Avholdsforen inger, studenterforeninger og lignende foreninger med Ræropga\'er kan ikke optaR i partiet. Partimedlemmer ved univer. itet, hØi koIer og gymnasier tilpliktes � danne arbeidRgrnpper som har som opgave å arbeide for partiets in teresRer ved disRc inRtitusjoner. 45 faglige opgaver. Partimedlemmers plikt til <1 sM jagorgaIl i,\ert. Centrah;tyret har efter forslag ay samarbeidskomiteen vedtatt fØl gende l'egler YCdrØrende bes(emmel�en i partiet lowr § 15, punkt 4:, om partimedlemmer' plikt til å stå fagorganisert : 1. Alle pa rtimedlemmer og som er organisasjonsmulige skal tilhØre sin fagforening hvor s�dan finnes. �. PartimNllemmer som tilhører en fagforening som blir nedlagt, til pliktes a ordne sitt medlemsskap til fagorganisasjonen på annen m, te. 3. Pa 'teder hvor det cl' industrielle foretagender eller anlegg 00' h\'or det ikke er fagior ning, tilplikte partimedlemmene � arbeid) for dannelse ay sådan. 8ladspørsmålet i Østfold. I ]alldRsLyret mjlte 1J januar 192 blev fattet f�]gende b slutning til ordning av bladspØrsmålet i ø tfold : « m�Uenenes Social-l>emokrai» og «�1 tfold Arbeiderblad» oprett holdes begge som partiavi er, «Smålenenes Social'Demokrat» om organ for FredrikRtad og omegn og «nRtfold Arbeiderblad» om organ for arpsborg og omegn 00' forelØbig også som organ for Fredrikshald di tI'ildet. I henhold hertil og under henvhming til <1mlingskongres enR be slutning om at «det tillate bare 1 godkjent partiavis på amme sted», må «Slm lenenes Social-Demokrai» ophøre med sitt kontor i arp borg og Fredrik hald og «Østfold �\.rbeiderblad» med sitt kontor i Fredrik stad. Det fornt 'ettes at an-ildingen skjer innen 1 juli 192 '.» kulde he lutningen ikke bli efterkommet av de to avi er kan de eller den ikke fort 'att bli godkjent som partiavis. Denne be lutning nektet « målenenes ocial-Demokrat» å efter komme og centrah;tyret fant at det av hensyn til enheten i partiet m� He gjøre nok et forSØk for å finne en lØ ning. I møte ;) mars vedtok centralRtyreL enstemmig følgende beslutning : «Central tyret beslutter at fØr , aken forelegge landsstyret til for nyet behandling undersøkes Østfold Arbeiderpartis og de to avi er 'tilling 1il spØrsmålet om å skape et stort felle 'organ med arp borg 'om utgivelsessted. Forut etningen er at de nuværende 2 avi er, « ma lenene odal-Demokrat» og «0 Hold Al'beiderblad�, 'Ine ammen til en og at ol'gnnisaRjonene i di se avisers nuværende diRtrikt tilsier loja litet on'rfor felle organet. Land partiet vil på in side bi 'tå i den ut stn'kning økonomien tilla ter med fl tilveiebringe det nØdvendige ma teriell. «Folket RØ b, Askim, trykke fortsatt som nu i arp borg.» 46 Efter forntg: endl' forha ndlinger med fylke stsret, «8målenene odal-Demokrat» og «Østfold Arbeiderblad» blev dette forslag fra cen trnlstyret forknstpt a,' « mMenene 8ocial-Demokrato, idet den oprett holdt /:litt tidligere standpunkt. Av hen!4Yll til den situasjon man da befant ig i, fattet centralsty ret i møle 4 juni fØlgende be lntning : «Av hensJ'll til den tilspissede faglige situasjon og de ·forestående kommunevalg og for om mulig å. finne en mindelia ordning, utsettes den endelige avgjØrelse av aviRspl'lrsanfilet i � -edre Østfold til fØrst kommende landsstyremøte.» Den interparlamentariske Union. SlortillgsgrulllwU besluttet i m�He 7 mars 19�< at ingen av partiets stortin Fnion. Dennc beslutning blev ax gruppen innbragt for central styret, som enstemmig har hekreftet beslutningen . • T oh8. BerO'ersell OIH'et tholdt på tross herav sitt medlemsskap i �ruppen og cpntralstYJ'cL bpsl uHet derfor Il. anmode ham om Il. tre ut av l'niollen. l eentrah;tyrets møte J juni forelå som sval' pa centralstyret an modning f�1lge))de sln'ivelse fra ,Johs. Berger,en : «Yed llæl'\'æl'ende tillater jeg mig å meddele, at jeg er villig til fra 11 januar (ved Stortingrts sammentreden ) å tre ut av Den inter parlamentariske Fredsgruppe. � år jt>g filllH'r ikke :, kunne tre ut straks, skriver dette sig fra, at jeg som medl pm :l\' gruppens råd og styre føler mig bundet til disposi sjoner !lom gj$1r at jeg er forpliktet til å delta i møtet i sommer, for pl iIdelse)' som jPg lll�dig Yil bryte av hensyn til mine skandinaviske partifeller.» Ceutl';llstyret hesluth't at saken efter dette ikke gav anledning til ,iul'r forføining. Landskommunalkonferanse. T ('cntrnls1JTl'ts lllf1tc :!4 oktober blev det efter for lag av sam arbeidskomiteen vpdtatt r<.'tllingslinjer for partiets og Landsorganisa sjoll<.'ns arbeide for lwkjempelse av arbeidsledigheten og stillingen til llødsarlll'idet. For å få størst mulig plan i kampen mot arbeidsledigheten og nØd - arbeidct og i partiets kOlUmunalpoliti ke virksomhet blev det i samme forbindel e faltet fØ1g<.'nde beslutning : «Efter at konul1l1nl'\'alg<'ne er aysluttet innkalles til en kommunal konferall 'l', lIvor aIll' arbeiderstyrte kommuner m� yære representert, 47 og hvor det og . er adgang til represen tasjon for arbei<1erfrak, jonene i d kommuner, hvor arbeiderne er i mindretall. Videre reprcsenta. jon fra LandRorganisasjonen og de intere erte forbund. Pc konferan en behandle den økonomiske krise, arbeid lØsheten og nØdsarbeidet.» Til il. forb 'r('<1e konferans('n bl v nedsatt en felle 'komiP, be Hl.ende av O car Torp, K. U. :Kordangcr og Adolf Indrebø fra partiet og lIal "ard Olsen, Martin Tranmæl og Alfred )Iad en fra Land organisa Hjoncn. Tollspørsmålet. P.t foranledning ay hCll\'c]l(!l'lser fra enkelte fagforbund til partiet de siste år om partict stilling til tollspØrsm. ll't, he hIttet central ·tyret 11 oktobl'r fi ta SptSrSlllt let op til behandling i hele sin bredde og valgte en komite til c fremkomme med innstilling. Til medlemmer m' komiteen blev valgt Johan Nygaa rdsvold, for mann, Anton �\lvestad, Andreas )Ioan, Aldor Ingebrigtsen, lIalfdan Jøns on, Anna Pleym, Jens Teigen, �\ . E. Gunder en og Oscar �TiIssen. IIaakon Meyer er komite'ns sekr('tær. Den politiske situasjon. - Arbeiderregjeringen. I fellesmØte mellem storting8gruppeu og landsstyret 15 januar innledet partiets formann om den politiske situa jon. lIan fremla fØl gende for lag til uttalelse som dannet grunnlag for behandlingen av pøl' m. let : Lands tyr('t pålegger centralstyret og stortingsgruppen snare t mulig i stortings (' jOMn . fJ'pmme konkrete for lag i fØlgende Haker om er de mest påtrengende aktuelle i den nuværende ituasjon : 1. Ophevelse ay tukthu lovene. 2. Avvebning. 3. jeld nedsettelse for smfikil.r folk og kommuner. 4. A\'hjelp av arbeidsledigheten. 5. Fremme av jordloven, nydyrkning og burei8ing. 6. Gjeninnførelse av kornmonopolet og ophevel e av korntrygden. 7. Pri kontroll for fiskernes; driftsmidler og kontroll over ek. porten av fiskeriprodukter - alt i overensstemmelse med partiet program og tidligere optrukne retning liinjer. Overfor spØrsmålet om en arbeiderregjering uttaler land tyret, at partiet ikke til treber regjering makten uten ti. ha storting flertall, og 48 at det i den nm'ærende situasjon kun kan pt ta ig regj eringsansyaret, hvis man derved kan sikre gjennemførelsen m' nærliggp.nde viktige krav, Dette forslag blev om resultat av drfiftelsen av den politiske dis kusjon enstemmig besluttet oyer endt landsstyret. I landsstyremøtet umiddelbart efter fellesmØtet blev for laget til uttalelse enstemmig vedtatt, Llrbcidcrrcg jerill YCII . På. foranledning av at Alfred Mad en som stortingsgruppens for mann den 23 januar hadde vært opkalt til kongen og fått i opdrag å under øke muligheten for dannelse av arbeiderregjering, holdt stor tingsgruppen møte samme dag. Efter gruppemøtet blev det holdt fellesmØte av stortingsgruppens styre og centralstyret til behandling av spøl'sm< let om fl. danne regje ring. Efter en lengere diskusjon forespurte formannen, Oscar Torp, om han av felle møtets drØftelser kunde utlede og protokollere følgende : Stortingsgruppen anbefaler overfor centralstYl'et på bakgrunn av den opståtte situa jon at det er grunnlag for at partiet påtar sig å danne regjering, og at det de uten kunde forståes at den overveiende del av stortingsgruppen var av amme opfatning. Dette blev bekreftet. Oentralstyret besluttet derefter : «Partiet påtar sig å danne regje ring.» Alfred Madsen blev som stortingsgruppens formann bemyndiget til å meddele kongen at det er grunnlag for dannelse av en regj ering av Arbeiderpartiet. hr. IIorn rud blev ay centralstyret efter innstilling av storting - gruppen utpekt om den kongen skulde henvende sig til for å danne regj ering. Efter at 0111'. IIornd'ud hadde fått dette opdrag, besluttet central styret i samarbeide med IIornsrud i mfite 25 januar li forelegge stor tingsgruppen fØlgende forslag til sammensetning av arbeiderregje ringen : Ohr. IIornsrud, stats- og finansminister. Edv. Bull, utenriksmini ter. Johan ygaardsvold, landbruksminister, Alfred Madsen, socialminister. Magnus Nil en, arbeid minister. Fr. Mon en, forsvarsminister. Oorn. IIolmboe, justisminister. 49 Olav Steinnes, kirke- og undervisningsminister. Anton Alvestad, handelsminister. Forslaget blev tiltrådt av stortingsgruppen og arbeiderregjeringen blev utnevnt 27 januar. I fellesmØte mellem regjeringens medlemmer og centralstyret 30 januar fremla Chr. IIornsrud f�Hgende forslag som blev wdtatt som regjeringen erklæring : På vegne av Det norske Arbeiderparti, som regjeringen el' utgått av, fremlegger den følgende erklæring : Det nor ke Arbeiderpartis opgave - utformet i partiets program - er å gjennemføl'e en ocialistisk samfundsordning i .J.:T orge. Regje ringen er imidlertid klar over at Øieblikkets maktforhold står hindrende i veien for en dyptgående social omdannelse, men den har til hensikt i alle sine handlinger å la sig lede av hensynet til arbeiderklassens og hele det arbeidende folks interesser og til å lette og forberede overgan gen til et socialistisk samfund. Regjeringen vil snarest mulig legge frem forslag til ophevel e av straffelovens § 232 Il og til avvikling av den Øvrige, mot arbeiderklas sen og dens organisasjoner fiendtlige lovgivning fra de seneste år. Regjeringen ser det som en vesentlig opgave å hekjempe arbeids lØsheten ved å holde Statens og kommunenes ordinære arbeid drift oppe i størst mulig utstrekning og dessuten støtte praktiske tiltak for å holde arbeidslivet i gang. Den ekstraordinære bevilgning til avhjelp av arbeidslØshet vil bli foreslått Øket og systemet med underbetalt nØd arbeide avskaffet. Regjeringen vil fremkomme med forslag siktende til å lette gjelds byrden for småbrukere og fiskere, bl. a. ved Øket bevilgning til Små bruk- og Boligbanken. Likeledes vil det bli fremsatt forslag til lov om tvangsakkord for vanskelig stille de kommuner. Kornmonopolet vil bli foreslått gjeninnfØrt, og korntrygd og korn toll opheret. Det vil bli fremsatt forslag til ny jordlov, vesentlig i overensstem mende med husmannskommisjonens innstilling, og til Økede bevilgnin ger til nydyrkning og bureising. For fiskerne vil det bli foreslått effektive foranAtaltninger til op hjelp av fiskeriene, omsetningen må organiseres og bringes inn under betryggende former og offentlig kontroll med fiskeeksporten innfØres. 50 Regjeringen vil opta forhandlinger med statsfunksjonærenes orga nisasjoller om betryggende ordning av IØnns- og arueidsvilkår, der under t\ttetimersdagen. De reaksjonære forandringer i skolelovene fra de siste år vil bli foreslått omgjort. Til dekning av økede utgifter til disse og andre formål vil Regje ringen foreslå endri.nger i skattclovene, som flytter de største byrde� over til de økonomisk mest velstillede. Des uten vil den foreslå alle årets våbenØvelser sløifet og andre besparelser foretatt pfi. militærbudgettet samt forberede full avvebning. Arbeiderregjeriugens erklæring kom op til behandling i Stortinget 7 februar og der stilte Joh. Ludvig Mowinckel følgende mistillitsfor slag : «Storti.nget beklager : 1) At landets regj ering i sin tiltredelseser klæring fremtrer pfi. vegne av en enkelt del av folket. 2) At Regjeringen savner den tillit som er nØdvendig for den gjenreisning av de offentlige finanser og for den ro og fasthet i vt\.re Økonomiske forhold som er en forutsetning for vårt nærings- og arbeidslivs trivsel.» Efter 2 dagers debatt blev Mowinckels mistillitsforslag vedtatt med R6 mot 63 stemmer. De 63 var foruten Arbeiderpartiets representanter kommunistpartiets 3 representanter og Alf MjØen, det radikale folke parti. ArbeiderrC'gjeringen innleverte sin avskjedsansØkning 10 februar og fratrådte 15 februar. Om arbeiderrcgjeringens virksomhet henvises til stortingsgruppens beretning. Arbeidsledigheten og den økonomiske krise. Til lalldsstyrcmøtet i januar forelå innstilling fra en av central styret nedsatt komite til utarbeidelse av forslag til bcslutning i spØrs målet om bekjcmpelse av arbeidsledigheien. Komiteens innstilling som blev vedtatt av land styret, var såly dende : Komiteen hem'iser til fØlgende krav som centralstyret 29 oktober 1927 rettct til Rcgjcringen : «Regjeringen må straks stille til disposisjon de nØdvendige midler til avhjelp av arbcidsledigheten. Kommuncne må i større utstrekning enn hittil åpnes adgang til rentefrie lån til igangseitclse av arbcide. Det må ctnblcres samfundsmessig kontroll med bedriftsinnskrenk ninger eller bedrifts stans av større omfang. 51 Regjeringen må forberede og fremme en Økonomisk politikk med sikte på å beskjeftige de arbeidsledige og den Økende befolknincr med produktivt arbeide. Det må straks tas skritt til å gjeDl'eise norsk industri og i fØrste rekke skibsbygningsindustrien. Nydyrknings- og bureisingsarbeidet må fremmes med større kraft efter den linje at arbeidsledige har rett til gjeldfri jord og rentefrie bygge- og dyrkningslån. Al'beiderbØnder, fiskere og lØnnsarbeidere må sikre mot å hli be røvet sine hus, sin jord eller sine arbeidsmidler. Det må i tide treffes forberedelser til å sikre fi kerne nød,'endig bistand til a oprettholde og utvide sin næring og til bedring av de Øko nomiske kilI'. Regjeringen må være opmerksom på den nØdstilstand som her ker blandt store deler av befolkningen, som i flere år har vært herjet av den største arbeidsledighet, og vi går ut fra at så vel Regjeringpn som det nye Storting vil vie disse spØrsmål all nØd,'endig opmcl'ksomhet.» Likeledes henvises til fagkongressens beslutning i arbeidsløshets spØrsmi'tlet, hvor disse krav enstemmig fikk kongressens til 'lutning, og hvor kongl'('�sen anmodet arbeiderpartienes representanter i Stortinget å arbeide for kravenes gjennemførelse. Fagkongressen vedtok enn videre en uttalelse angilende arbcidsfor holdene ved Statens anlegg : «Kongressen vil i anledning de ved Statens anlegg foretatte inn skrenkninger i anleggsdriften uttale sin sterkeste misnøie med de av Stortinget gitte for knappe bevilgninger som medfører arbeidsledighet og nØd hlandt anleggsarbeiderne og Økede utgifter for kommUllCUP, Kongressen er av den opfatnillg, at Staten i første rekke ikke bør bidra til å skape arbeidslØshet, og at Statens opgave l>ør være, i en ar beidslØshetsperiode som vi nu har, å utnytte de muligheter Rom er til stede for fortsatt anleggsdrift og for lindring av arbeid løsheten .» Uuder henvisning hertil pålegges stortingsgruppen å utarbeide og frem ette de nØdvendige forslag i Stortinget med sikte på å avhjelpe den rådende arbeidslØshet. Arbeidsløsheten og nødsarbeidet. I ceutralstyrets møte 24 oktober blev det efter innstilling fra sam arbeidskomiteen i anledning kampen mot arbeidslØsheten og nødsarbei det vedtatt fØlgende retningslinjer, som også blev vedtatt av Landsor ganisasjonens sekretariat: A.rbeidslØsheten har i de senere år tatt et omfang som er uten side stykke. JCT orge regnes nu å ha den største arbeidslØshet i Europa, regnet efter folketall og antall arbeidere. Og arbeidslØshetcn har en tendens til å bli permanent. For hvert år som går, blir arbeiderbefolkningen 52 mer og mel' utarmet. Den store arbeidslØshet i forbindelse med det un derbetalte nØdsarbeide, har en sterk tendens til å trykke hele arbeider klassens IØnns- og levestandard stadig dypere ned. Under disse omstendigheter har det offentlige, stat og kommuner, plikt til å tre støttende til, og efter beste evne søke å avhjelpe arbeids- 1�1shetens verste fØlger, ved å igangsette arbeide efter organisasjons messige satRer, eller ved å sørge for forsvarlig underhold. Partiets og fagorganisasjonens opfatning av hyordan det offent liges arbeide for å avhjelpe arbeidsløsheten skal legges an, kan opsum· meres sftledes: 1. Efter at kommunevalgene er avsluttet, innkalles til en kommu nalkonferanse, hvor alle arbeiderstyrte kommuner må være represen tert, og hyor det også er adgang til representasjon for arbeiderfraksjo ner i de kommuner hvor arbeiderne er i mindretall. Videre representa sjon fra Landsorganisasjonen og de interesserte forbund. På konfe ransen behandles den Økonomiske krise, arbeidsløsheten, nØdsarbeidet og formene for samarbeidet mellem de arbeiderstyrte kommuner. 2. I storting og kommunestyrer må Arbeiderpartiets representan ter i fØrste rekke arbeide for de størst mulige bevilgninger til ordinært arbeide. Ved det ekstraordinære arbeide som igangsette til avhjelp av arbeidslØsheten, må det kreves at arbeidet igangsettes på vilkår som er godkjent av fagorganisasjonen. 3. :rår en arbeiderstyrt kommune igangsetter ekstraordinært arbeide for å motvirke arbeidslØshet innenfor kommunen, må det, om mulig fØr arbeidet igangsettes, treffes avtale med vedkommende for bund om IØnns- og arbeidsvilkår, således at det ingen strid blir mellem fagorganisasjonen og den arbeidel'styrte kommune. 4. Ekstraordinært arbeide som igangsettes, må ikke skje på bekost ning av eller til fortrengsel for de faste organiserte kommunale arbei dere innen vedkommende by eller bygd. Det må skarpt bekjempes at «nØdsarbeidet» i en eller annen form utnyttes til å erstatte eller over flØdiggjøre' det ordinære arbeide. 5. n"or Staten eller de borgerlig styrte kommuner igangsetter «nØdsarbeide» til satser som ikke kan godkjennes av vedkommende fag forbund, må spørsm:Uet om boikott eller blokade av dette arbeide reises. SpØrsmålet om boikott og blokade må bli å behandle og avgjøre i ethvert forekommende konkret tilfelle efter organisasjonsmessige prinsipper og efter en nØie vurdering av de faktiske forhold. 6. Tendensen i de borgerlig styrte kommuner til å bortsette kommu nalt arbeide til entreprenører og mellemmenn må motarbeides. 7. SfiJremt en borgerlig styrt kommune kommer i konflikt med fagorganisasjonen om IØnns- og arbeidslilkår for det ekstraordinære arbeide, må arbeiderrepresentantene stemme mot enhyer bevilgning til nødsarbeide. 8. For øvrig henviser og slutter man sig til de krav som Det norske Arbeiderparti og Arbeidernes faglige Landsorganisasjons siste kongress rettet til Regjeringen for avhjelp av arbeidslØsheten. 53 Voldgifts- og tukthusloven. I oktober måned 1927 nedsatte centralstyret en komite bestående av Trygve Lie, K. M. NOl'danger, Alfred Madsen og IIalvard Ol en til å utarbeide forslag angående arbeidet for ophevelse av de arbeider· fiendtlige lo,"er. Til landsstyremøtet 14-15 januar forelå følgende innstilling fra komiteen �om blev vedtatt av landsstyret : «Den ay partiet nedsatte komite i anledning kampen mot de arbei· del'fiendtlige loyer holdt foran fagkongressen en rekke møter bL a. også sammen lUed Lalldsorgani asjonens og partiets samarbeidskomite. O,oerensstemmende med den innstilling som forelå fra komih�l)n, sekretariatet og centralstyret vedtok fagkongressen i spØrsmålet om arheidstYistloven og straffelovens § 222, Il, enstemmig fØlgende beslut ning: «Sekretariatet optar sammen med Det norske Arbeiderpartis cen· tralsiyre og stortingsgruppe arbeidet for å få ophevet de arbeider fiendtlige lover av 1927.» Under behandlingen av voldgiftsloven blev- enstemmig vedtatt føl· gende forslag: «Sekretariatet får i opdrag i samarbeide med Det norske Arbeider partis central tyre og stortingsgruppe å fremme krav om voldgift , lovens ophevelse.» Som det fremgår av kongressens beslutninger skal arbeidet for å få loven opbevet skje i samarbeide mellem sekretariatet, Det norske .t\rbei derpartis central st yre og stortingsgruppe. Komiteen mener derfor at det vil være riktigst at der holde et spesielt møte mellem centralstyret, sekretariatet og stortingsgruppen om denne sak. Partiets stilling til dis e lover er gitt i og med kongl'e sens be lut ning. Det gjelder for stortingsgruppen å velge den fremgang måte om hurtigst vil fØre til ophevelse av de nevnte lover. Komiteen mener at man i fØrste omgang må kom;entrere arbeidet om å få ophevet straffelovens § 222, Il, og at dette spØrsmål ikke kobles sammen med de to andre lover. Ødvendige forslag til ophevelse av straffelovens § 222, Il, bØr derfor straks utarbeides og fremsettes av stortingsgruppens medlemmer i justiskomiteen. Stortingsgruppen bØr derefter i samråd med sekretariatet og cen tralstyret beslutte tidspunktet for fremsettelse av forslag om ophevelse av voldgiftsloven og derefter arbeidstvistloven. IIvad arbeidstvistloven angår vil komiteen gjøre opmerksom på at partiets stortingsgruppe muligens allerede i fØrste omgang må ta stand punkt til et subsidiært forslag om at denne lov føres tilbake til loven av 1915. Under henvisning til foranstående vil komiteen foreslå at central og landsstyret fatter følgende beslutning: 54 «Partiets stortingsgruppe fremmer forslag til ophevelse av de '1.rbciderfiendtlige lover overensstemmende med fagkongressens beslut ninger.» Partiets sti lling til spørsmålet om gullinnløsning. I fellesmØte ay stortingsgruppen og centralstyret 21 april blev vedtatt følgende beslutning i spØrsmålet om partiets stilling til gull innløsningen : «Det Cl' nØdvendig å gjennemfØre effektive gjelds- og rentelettelser for vanskelig stillede kommuner og småkårsfolk. Derved kan nØdven dige skattelettelser i kommunene gjennemfØres, og der skapes forsvarlig grunnlag for at en stabil gullinnlØselig valuta kan hevdes og oprett holdes. Under henyif:lning til den pågående utredning. og til arbeiderpar tiets representanters uttalelse i finansinnstillingen (budgettinnst. I 1928) blir den endelige behandling av denne sak å utsette til resultatet av gjeldstrykkommisjonens arbeide foreligger. Derved kan valuta- og gjeldsspØrsmålet fl\. en samlet og helt saklig vurdering, efterat alle oplysninger som det er mulig å erholde, er blitt fremlagt. Internasjonal sa mling. I landsstyrets møte 14 januar blev det enstemmig besluttet å tiltre ffllgende oprop fra det uavhengige engelske arbeiderparti om nØdven digheten av internasjonal samling : «Det el' på tide at sodalister i alle land ofrer alvorlig opmerk Bomhet på den beklagelige stilling som organisasjonen av vår inter nasjonale bevegelse befinner sig i. For å knnne møte kapitalens internasjonalisering, reaksjonens og fascismens trusler, impel'ialif:lmens politiske og Økonomiske utbytning og krigsfaren Cl' det nØd,'endig at arbeiderbevegelsen over hele verden samles. For Øieblikket er både den faglige og den politiske arbeiderbeve gelse i en ulykkelig splittelse. P[� begge områder el' det to rivali serende interuasjonaler og mange viktige arbeiderorganisasjoner står utenfor dem begge. Fagforenings-Internasjonalen og Arbeider- og Socialist-Internasjo nalen Cl' næs1en uleillkkellde europeiske organisasjoner. De faglige og politiske arbeiderorganisasjoner i Amerika, Afrika, Asia og Austra lia el' for største delen ikke tilsluttet dem. På den andre siden repre senterer Den tredje Internasjonale og Den rØde faglige Internasjonale - uaktet de har forbindelser videre ut - avvikende mindretallsbeve gelser, undtagen i Sovjet-Unionen, bevegelser som gir uttrykk for ytter ligere splittelse. 55 Så lenge denne splittel e og de organisasjon fort etter, kan den internasjonale arbeiderbevegel e aldri være sin opgavc vok en, den om be tår i å styrte kapitali me og imperiali me og by�ge op ociali me og internasjonalisme. Det er arbeiderkl a ens før te plikt å kaffe sig en samlet politisk internasjonale og en samlet faglig internasjonale. Vanskelighetene er mange, men de kan overvinne , hvi arbeider klas en setter noget inn på det. Vi appellerer til medlemmene i alle grener av arbeiderbevegelsen i alle land, at de krever internasjonal amling. Vi er overbevist om at medlem massene ønsker d t. La dem gjøre sin røst hØrt, la dem rei e igjen med overveldende tyrke Karl Marx' histori ke appell : Arbeidere i alle land, slutt dere ammen. Justisforfølgelsene mot de finske arbeidere. I april milned blev det foretatt mas em're tasjoller i Finnland av arbeidere og tillitsmenn i arbeiderorgani asjonene. Partiets central styre og Landsorganisasjonens ekretariat endte i fellesskap fØlgende protest til den finske regjeri ng: Arbeidernes faglige Landsorganisasjon i Norge og Det norske Arbeiderparti vil pil vegne av den nor ke arbeiderklas e overfor den fin ke regjering nedlegge en be temt prote t mot den arbeiderforff)lgel e som i den senere tid er att i gang i Finnland, og mot de politi ke arrestasjoner om er foretatt, bl. a. av sekretæren i Finnland ' faglige Land organisasjon, Arvo Tuominen. Årsaken til de fin ke arbeideres fengsling er ikke blitt meddelt offentligheten. Det syne som om det er det politiske detektivpolitis hensikt å holde de ane terte lengere tid i fengslig forvaring uten at nogen ilrsak til dette kritt opgis. Den norske arbeiderklas e prote, terer mot en slik fremgang måte og mot det finske politiske politi' optreden i denne sak Vi krever av den finske regjering at den straks treffer de nØdvendige foran talt ninger for il sette de fengslede arbeidere i frihet. Kommunevalgene. Til å utarbeide forslag til retningslinjer for partiet kommune politikk valgte centralstyret i møte 4- mai en komite be tllende av Adolf JndrebØ, Randolf Arnesen, lIaraId IIalvorsen, :Tils IIjelmtveit, K. M. Nordanger, Fr. Monsen og Andreas Moan. I juni mt ned blev følgende cirkulære om forberedelsene til og tak ti kken \'Nl kommunevalgene endt amtlige partiavdelinger: De fortvilede Økonomiske forhold arbeiderne lever under og inn trykket av den veldige fremgan<1 partiet hadde ved tortingsvalget vil 58 kattelovene så man kan komme null katteydere til liv ved skatt på uforholdsmessig stort personlig forbruk. 2. Komm u n a l tse l v s t y l' e. Full oprettholdelse av det kommunale selv tyre. Kamp mot depar (ementets og lovgivningsmaktens diktatur overfor kommunene. 3. A l' b eidS l ø s hetf' n. Den omfattende arbeid lØshet gjør det nØdvendig at kommunen tar planmes ig ikte på å få arbeid liyet i gang og selY iverk etter sam fnndsllyWg arbeide som veianlegg, skogsarueide, nydyrking og bu rei-ing. I enkelte kommuner kan det og å bli pøl' miU om å gi støtte til de bedrifter som det er av samfund messig betydning å holde i gang, siHrpmt det skaffes betryggende garantier for at denne støtte kommer arbeidslivet og arbeiderne til gode. 4. S o c i a l e f o l' m å l. Det kommunale forsorgsve en må utbygges og utvikle . Vern om 'O iale god r om alderdoms-, invalide- og mor pen jon. Arbeid IØ� �om det ikke kan kaffes arbeide, må få forsvarlig underhold. 5. K u l t u l' e Ile f o l' mål. Borgerpartipnes angrep på (j. y e l' Il o m h jern men e. J) t norske ArbeiderJlarti Yil fortsette arbeidet for bolig aken. Koopprative byggeselldmper, eglle-hjem-bevpg-elsen og oprettel en av må bruk HtØUes ved lånegarantier. lIvor det er JlØ 7. EdI' U e l i g het. karp håndhevelse ay edruelighetslovgivningen. Lokalt veto. Ret tighetenes antall fa ts;ette og deres beliggenhet reguleres under hen ,Ylltagl'll til edrueligheten fremme. 59 . Komm u n a le s t y l' e l' o gut ,. a l g. Partiets kommunestyregrupper må forlange forholdsmessig repre l'ntasjon ved de valg som foretas av kommunestyret. 9. Gjeldbetyngede kommuner. Kommunegjeld som ikke kan forrentes og amortiseres ved inntek ter av kommunale bedrifter eller ved en rimelig beskatning uten at be rettigede interesser forsØmmes, må kreves avviklet med støtte og med virken fra Statens side. Taktikken 'l/ed ordjører- og jonnannskaps-,;algene. I anledning ordfører- og formannskapsvalgene vedtok centralsty ret følgende beslutning: «Samarbeide med borgerlige partier må ikke finne sted. I alle kommuner hvor Arbeiderpartiet alene eller sammen med kommunistpartiet har flertallet, m:\. arbeiderfraksjonen overta ordfØre ren. I kommuner hvor arbeiderfraksjonen utgjør halvparten av repre entantene, må arbeiderfraksjonen også stille egen kandidat. I de kommuner hvor Arbeiderpartiet ikke har flertallet alene, kan det innledes samarbeide med kommunistpartiet om valg av ordføreren. Samarbeidet må innskrenke sig til de enkelte spØrsmål. Togen fa t fellesgruppeorganisasjon må frarådes. Ved ordfØrervalget bør vftrt parti stille følgende krav: I de kommuner hvor vftrt parti er den stør ste gruppe skal den eventuelle felleskandidat tilhØre vftrt parti. Er kommunistpartiets gruppe størst bflr Yår gruppe stemme p:1 deres kan didat. Ved valg til formannskapet kan og :1 samme fremgang måte benyt tes fors:1vidt det kan styrke arbeidernes reprl'�entasjon og innflytelse.» Vatgoversikt. Det norske Arbeiderparti stilte liste yed valgene i landdistriktene i 450 herreder og ved bywlgcne i 60 byer og ladesteder. På partili te hlev valgt av Arbeiderpartiet i alt 1120 representanter, hvorav 32 1 i fylkene og �a9 i byene. Dertil valgtes 237 representanter på forskjellige lokale arbeider og mftbrnkerlister. En flerhet ay disse er valgt av og tilhØrer Det norske Arbeiderparti. 60 Av kommunistpartiet blev valgt 261, hvol'av 71 i byene. For de nordligste fylker er opgavene delvis mangelfulle, på grunn av at valgene i mange herreder foregikk som upolitiske distriktsnllg. Spesielt for Finnmark og Troms pr tallene derfor anslagsvise. Dette gjelder også - hvor sammenligning er benyttet - opgavene for 1925. Efter den oversikt som foreligger ved beretningens utarbeidelse, �tiller mandatfordelingen sig således : ,.., Arbeiderpartiet "': Økningen i mandater for Arbeiderpartiet utgjør vel 40 pro cent. Det norske Arb<,iderparti opnådde absolutt flertall i 10 byer og i ] 05 hel'reder, fOl'uten i 2 fylkesting (lledmark og Troms). I 3 byer og 22 herreder er det flertall av de to arbeiderpartier tilsammen. De arbeiderstyrte kommuners antall utgjør såledeR 140. Ved ordfØrervalgene fikk Arb<,iderpartiet valgt 18. ordfØrere i by og 122 i landkommunene, tilsammen 140. Av kommunistpartiet blev valgt 6, samtlige i landdistriktene. Av byene har Det norske Arbeiderparti nu flertall i Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Kongsberg, Larvik, Notodden, Narvik, Hammerfest og VardØ foruten i Oslo, hvor ordfØreren likeledes blev valgt av Det 61 llor!-lke �\. l'heiderparti. I GjØvik, Hamar og IIar tad har Arbeiderpartiet flertall sammen med kommunistpartiets repre entanter. I Mo og Mo· �jøen har vårt parti halvparten av bystyrets medlemmer. I IIalden, I�orsgrunn, Kri 'tiansand, Levanger og VadsØ blev det valgt ordfØrer av Arbeiderpartiet, uten at dette har flertall i bystyret. I Nam o gikk arbeiderflel'tallet tapt ved valget. I landdistriktene har Det norske Arbeiderparti flertall alene i fØl gende 105 kommuner : Glemmen, Tune, Borge, JelØY, KråkerØY, RolvsØY, kjeberg, Torsnes, Øymark, Lille trøm, Eid voll, Aur kog, Enebakk, Fett, Skedsmo, �:r es, IIm'dal, LØrenskog, Elverum, Brandval, Eid kog, ITof, LØten, �e , Sør-Odal, ord-Odal, Ringsaker, Romedal, tange, Trysil, Vang, Ytre Rendal, Øvre Rendal, Engerdal, Dovre, Heidal, "ord·Fron, SØr-Fron, Sel, Jevnaker, SØndre Land, Vardal, Ve tre To ten, Sør-Aurdal, Ådal, KrØdsherad, Modum, Norderhov, Nedre Eiker, RØyken, Tyristrand, Øvre Eiker, ytre Sandsvær, Øvre Sandsvær, Hu rum, IIof (Vestfold), Drangedal, Fyresdal, IIeddal, Seljord, Åmli, Bykle, Evje, Stokken, Gjerstad, Vennesla, Årdal (Sogn og Fjordane), Brem nes, IIopen, ValSØyfjord, Ålen, Glåmos, Holtålen, Klæbu, Selbu, Egge, Klinga, Fau ke, Vefsn, Nord·Rana, Vik, Velfjord, Grane, Ty - fjord, Vega, Nordreisa, KarlSØY, Sørfjord, Lyngen, TromsØysund, Bals fjord, Målselv, Lenvik, alangen, AndØrja, Ibestad, andtorg, kånland, SØrreisa, Berlevåg, Kistrand, Lebe by, SørØysund, Ne seby og MåSØY. Den detaljerte oversikt for fylkene og byene viser: Kommuner Derav rent Valgte ordforere m. arbeider- partiflertall av D. n. Arb.parti flertall {Jstfold 9 9 9 Akershus 9 9 9 Hedmark 22 16 17 Opland 10 10 10 Buskerud 11 11 11 Vestfold . 1 1 2 Telemark 6 4 7 Aust-Agder 6 5 6 Vest-Agder . 1 1 1 Rogaland . Hordaland . 2 1 Sogn og Fjordane 2 1 2 Møre 3 3 3 Sor-Trøndela� . 7 5 9 Nord- rrondelag 5 2 5 Nordland 8 8 8 Troms . 14 14 16 Finnmark 11 6 6 Fylkene . 127 105 122 Byene . . 13 10 18 Tilsammen 140 115 140 62 Sammen med kommunistpartiet eller andre arbeiderlister er det flertall i 22 herreder : Grue, Storelvdal, Amot, Asnes, Viller, Vinger, olum, JÆ rdal, Froland, Odda, Laksevåg, Kyrkjebø, Røros, Malvik, Meråker, :\lalm, Verran, Kjelvik, Sør-Varanger, Nord-Varanger, Alta og VardØ herred. I følgende bygder i landdistriktene mangler Det norske Arbeider parti 1 stemme på halvparten av representantpla sene: Aker (29 av GO ), Bæru m (23 av 48) , N. IIøland (13 av 2, ), Askim (9 av 20), Idd (13 av �\2), Foldal (5 av 12), Brandbu (11 av 2,1), Fluberg (7 av 16), IÆnner (7 av 16), Vågå (9 av 20), Opdal (7 av 16), Botne (9 av 20 ), Lardal (7 av 16), Skoger (17 av 36), 'l'jølling (13 av 2 ), Gransherred (D av 20 ), Kviteseid (11 av 2,1 ), Nissedal (11 av 24), IIerefoss (5 av 12), llylC'stad (5 av 12), Tromøy (7 av 16), Vegardshei (7 av 16), Eiken (3 av 12), Gjestal (5 av 12), Bratvær (7 av 16), Surnadal (7 av 16), Støren (7 av 16), Tydal (5 av 12), ITorg (7 av 16), Kolyereid (7 av 16), RØra (5 av 12), Tresfjord (5 av 12), Ankenes (D av 20), ITemnes (7 av 16), KorgC'n (5 av 12), Malangen (7 av 16), Øverbygd (5 av 12) og Talvik (7 av 16). I Oppegård, Lier, Meldal og Verdal mangler likeledes arbeiderre presentantene 1 stemme på halvparten. - I Dllensaker, Blaker, Set skog, Mykland, Gjøvdal, Sauda, Jostedal, Singsås, Snilfjord, Foldereid, Mosvik, Budal, Orkanger, Andenes og Bardu er det valgt like mange arbeiderrepresentanter og borgerlige - med borgerlig ordfører. I følgende 59 bygder, hvor det tidligere var borgerlig ordfØrer, cl' det nu valgt ot'djører av Det norske At'beidcrparti: RolVSØY, Nes i RomC'rike, IIurdal, Eidskog, Grue, ITof, LØten. Ringsaker, Nes, Enger dal, f)vre Rendal, . Nordre Fron, SØr-Fron, Heidal, Vardal, SØndre Aur dal, Øvre Eiker, Adal, Øvre Sandsvær, Ytre Sandsyær, KrØdsherad, TjØlling, ITof i Vestfold, Drangedal, Fyresdal, IIeddal, Seljord, Lunde, Lårdal, Solum, Gjerstad, Froland, Evje, Byklp, Laksevåg, Ardal i Sogn, Bremsnes, Valsøyfjord, GUlmos, IIoltålen, Heim, Klæbu, Selbu, Verran, Malm, Yefsn, Grane, Velfjord, Vega, IIemne , Sørreisa, Balsfjord, ''l'romsøysund, Gratangen, Kjelvik, SørØysund, MåsØY, Nord-Varanger og VardØ herred. Dessuten er valgt ordfØrer av Arbeiderpartiet i Ro- medal og S. IAl1ld (fØr nykommunistisk). I Orkanger gikk ordfØreren tapt efter omvalget ved loddtrekniug. For øvrig henvises til oversikt som cl' inntatt for hvert enkelt fylke og til taLellene på side 77 og flg. vedkommende mandatfordelingen. 63 Byvalgene. I de 60 byer og lade ledcr hvor Det norske Arbeiderparti stilte li te ved kommunevalgene i de ember, blev parti. tillingen fØIgend(', sammenlignet med tillingen i forrige periode : Det norske Arbeiderparti 39 mot fØr 724, hØire og de borgerlige felle li ter 766 ( 15), venstre 310 (303), andre grupper 174 (207) og kommunistpartiet 71 mot fØr 11l. l alt blev det valgt 913 arbeiderrepre entanter mot 1 247 borg('r lige. I 1925 blev valgt L3:> arbeiderrepresentanter, men Det nor�ke Arbeiderparti nu alene har fatt valgt c39. For�kYTni])gen fra de bor gerlige partiet til arbeiderpartiene utgjør 78 mandater. l de 43 kjØpsteder om hØrpr inn under byealgkrctsellc. ble" valgt 721 av Det norske Arbeiderparti mot ved forrige valg 620, en frpIll gang på 101 mandater. Samtidig gikk kommunistpartiet tilbake fra 101 til ().t eller med 37 mandater. Av de borgerlige partiers tap i disse byer som utgjør 67 pla ser. falleJ' de 41 pli hØire og borgerpartiet og 30 pli andre grupper, m('n� Hnstre hadde en fremgang pa 7. De 3 valgte arbeiderrepresentanter pil. særl i�tell pa Kong berg er her holdt utenfor. I 17 byer om ved tortingsvalg velger ammen med landdistriktet, blev vaI�t 11 av Arbeiderpartiet ( ist 10J). 120 av hØire og borger partiet (1:!5), 77 venstre (uforandret), 42 av andre borgerlige grupper (4 ) og 7 nykommunister (10). ArlH.'idel'partiet gikk i 44 byer frem med 125 pla er og i byer tilbake med 10, mens stillingen i. andre byer var uforandret. KOlllmuni�tpartiet gikk tilbake i 1 byer med 45 pIa �er og hadde i f) lJ�'er en tilY(�kst p:1 i alt 5. Partiet stilte liste i Oslo, Fredrikstad . ....�otoddell. Stanmger. Flekkefjord og voh-ær uten å opn!\. noge!). repre sentant. nØil'e hadde tilbakegang i 29 byer med til ammen 5 mandater og gikk frem i byer med 9. I 9 byer var det borgerlig fellesvalg av høil'e og yel1�tre. Venstre hadde pli partiliste et tap i 1 byer p: 2 pla iO;cr og i 20 byer en fremgang på 38, del'iblandt IIaJden, Grimstad, Lilleham mer og BodØ, hvor partiet ikke stilte liste for tre !\.r siden. Pft den an nen 8ide hadde ven tre iår ikke liste i Vadsø, hvor det si t fikk valgt 3 ma nn. Avholdspartiet fikk i 20 byer valgt 115. hvilket er en del til bakegang fra forrige kommunevalg. I tabellen nedenfor er inntatt en opgave over 1'cprcsclltonfcncs for dcling ]W lJat·tiene i de jar-skjellige !.:ommlln('r. Statistikken omfatter 60 (ay i alt 65) kjØp�teder og ladesteder, hvor Arbeiderpartiet hadde liste, og hvor valget foregikk som forholdstallsvalg. I dis e byer blev valgt i alt 2160 representanter, som fordeler sig slik : 64 Arb�i • BorgerlIg Cl'Il<,.IIRle. 65 ,'tclI/ lJl ctallet i byen e. I (Il' 60 byer hadde ArhrideJ"partiet fØlgende H((>lll metall E4amlll t>u lignrt nwd forrige kOlllmune\'nlg og E4tortingH\ alget i HI�/ : St.v. St.v. 1925 1928 1927 1925 192 1927 Oslo Kristiansand Halden 55 933 61 354 62 168 Mandal . 1980 2344 2785 1867 2116 2387 326 270 30:1 Fredriksstad Far,;und 8:3 Sarp borg 2300 3032 3149 Flekkefjord . 66 Moss 2562 28,'9 3318 Egersund . 77 1:)0 162 Drobak . 1780 1 74 2169 Sandnes 329 359 423 211 225 193 440 liOO liii7 Kongsvinger l:;tavanger ... ii Hamar . 1 O 230 342 Skudesneshavn 877 646:3 66D!) Lillehammer 592 1288 1562 Haugesund 138 13D 101 Gjovik 630 950 1156 Kopervik . 1634 1723 17:!4 Hønefoss . 839 1063 1278 Bergen 139 1li4 20.1 Drammen . 584 647 69H FlorD .. 5201 11 302 10 2JV 5576 5671 6214 Å laO 219 27;1 Kongsberg lesund . '.>. Svelvik .. 1253 1436 2223 l\1olde. 189 146 2931 85 90 266 342 4li(j Holmestrand Kristiansund :l Horten . 418 338 421 Trondhjem 2353 21J0D 146 Tønsberg . 15 9 1843 2 O 3 Levanger . 5873 7628 8129 I::)alldefjord 1154 1455 16U2 SteinKjer . 233 265 343 Larvik 423 561 544 Namsos . 3li2 iliO 494 Brevik 1623 2142 2246 Mosjøen 755 623 743 83 31 1 �o:sgrund 282 Bodø . 27 320 339 392 941 1023 54;) kJen ... Bronnøysund . 252 670 1003 1826 1361 • 123 176 S Notodden . 1\10 lU Langesund 1030 1107 1203 Svolvær 217 110 Kragero 181 190 187 Narvik 2:12 347 2119202 RIsor . 353 172 613 Harstad . 1418 1904 Arendal . 265 390 386 Tromsø . 221 2li:3 312 Grims1ad . 828 1090 978 Ham merfest 655 1252 122277 Tvedestrand 91 81 Vardø. 5liS 836 61 76 420 621 Lillesand 7;j Vadsø 727 49 245 2·i9 2 8 'l'ilHa llllllPIl ut!!jorde pnrti�temmrtallet i hy('ue 110 2JO, mot \,('d fol' t'ig-r kOlllIUll lleyu lg- 11() O;);t I Knmmrllligl1ingpu mang-h'l' opg-an' fol' h lf)�;) fl'a �\'ph"ik og- M(). Ti 'pkH(PIl utgj$Jl' temlllplig lIllink1 ig- :!4 000 f'1('Ill11H't· ('UPI' \'el �O pro(·put. �i\'l'I,ddlt for b,l/t'(/l!Jkr('t.�clI(, (H . 11::l1-�n Det nor kp Arbeidprpal'ti ...... ] ;�5 7H:� rrj,irl' o� fl'i>dnuede Yell�t re ...... 1 on �HO 10H ;{!H "'ITCllK ll'e ...... 2;� Ol;) ;�o 921- �O O/l KOllUUU n i�tpa l'tiet 1;) /fi6 A yllOld�pa rt iPl ...... 1:)(! W 11 fi;W . BOl'g('rlig(' fpl lPKlistpl' ...... l) :!!J;) 9 ��/ Sær] i�t('l' av frisinnede 1'(,118t1'(' ...... 1- 7/0 6420 . ;) 110 And I'e gnlpppt· ...... ;� 3"':� 29/ 42/ ;��;� 0/4 66 ForRkyvningen Rt iHt>r Aig Rl ik : ..:\rbeiderp:lriiet + 23 30,1, kommun: iRtpurtiet -;- 4:30:>, ll�Hre, frisiunede yenstre og de borgerlige felle lister + 1 62:�, ven, tre ol!: HvholdRpariiet + 3702, andre grupper -;- 1727. (De 250 stemmer som hh'\' a\'gitt på dl'l1 uflyhengige arbeiderliste på ]{ongRherg er 11('1' ikke l'('gnet med. ) AY {'Il stl'ltllllef�kning i diHlle byer p� 25 597 har arbciderpartienc nlts� f, tt 18 !Wfl nye ,{{'l1Imer {'lIer H.2 pct., og de borgerlige partier Rmnmenlngt 65fl8, hvill{{>t for dem ntgjfJr n�Haktig 4: pet Gjennem· RllittRprocenten for Rtemmetjh'e);:s{en var 8.6 pd. 1<'or Det norRke Ar· heiderparti alene utgjol'dp fremgangen i diAse byer 20.7 pet. Til Ra ll1menligniug kall nevneR at vårt parti ved Rtortingsyalget i lfl27 gikk frem (alle ,1a byer regnet Samlllt'u) m{'d 2;) 10] stemmer eller 21.7 pet. fra Iltortingsva 19pt i 192,1 - fea 117 088 Atemmer til 142 4t 9. KOlllmllllistpnrtiet gikk Aamtidig tilhak{' fru 26 327 til 17 732. Xetto blev således øklli ngen i sto!'! iIlgsvalgppriod(,Jl for arbeiderpartiene .. ]6 < 06 stemmer eHel' 11.7 peL O nZtørc/'['(tlge l/c. For 192!) pr valgt fj�lgpnd(> ordførcrc i byene al' Det norske At·bei· de/'}Jarti: Oslo: OrdfØrer A. IndrehØ. Yiceorrlfj�rer Kr. Aamot. Il aldel/: Ordfører Abr. Aakre (gjem'. ). \'jeeordfjh'er O car Strøm. P)'crlrikstad: Ordff�rel' Haakon K:lI'hwn (gjpny. ). Vieeordførel' .T oh. TJ. Johannes8t'11. SU/'}Jsbo1'g: Orc1fØl'er .Toll. L. '<\u(}(,1'8en (gjenv.). VieeordfØrel' ,T ohnn Akselsen. J[088: Ordff�rel' .TØrgen Kl'. Jakobsen (Idell". ). ViceordfØrer "Nils Gjerseih. IJ (till a/': Ordffjrel' l . II('lland (gjenv.). nceol'dfØrer Olav Lar sen. G j(Jdlc: Ordfører NielR Ødegaard (gjem. ). VieeordfØrer Sigurd olheim. KOl/gsbe)'g: OrdfØrer Anion IJ�\Ilde. Vicem'MØrer Sig\'. Amundspn. Lal't'il,;: OrdfØrer Oscar Ander en. ViceordfØrer Alb. Christiansen. P01'8gru1Hl: OrdfØrer Lars Andersen (gjpnv.). ViceordfØrer Arvid Fl'isak. j oIoddcl/: OrdfØrer Olav Andresen (gjenv. ). Viceordfører Ole O. Kaasa. Kl'i.�tiansand: Ordff�rer .Johan Øydegard. YiceordfØrer Ole .J ohan Ol Ren. 67 [,cl"(lIIgcr: OrdfØrer S. O. Orakel'. Xan-ik : OrM(jrer Ham, KiHen (gjem'. ). Yic(,ol'tlf(Sl'er .J akob Knvaas. nm'stad: OrdfØrer L Wulff. J[ammcrfest: OrdfØrer Rig. :\ I. Erik.en (gjem'. ). YkPOI'dflh't'l' Il . .::ætJ'ulll. Van[fj : OrdfØrer .Jon Andraa (gjem'. ). \'ic(,ol'dfprel' l)e<1('1' nolt. rfld'�f! : OrdfØrer A. Tralilti (�jenv.). J alt ('l' valgt 1� urheidpl'ordfj�rere i byene, samtli�e tilhr1rpnde Det nOl'Rk<, • \l'heiderpurti. 1)eRR11 ten hal' partiet fMt v ceordfjSrpren i -* andrC' hYPl" J1('lllli� drpier Thol'HPt, Horten, {'arl .\ 1 )1'('t ..eJl, Br('vik, StaV:lllg', FloI'jS, o� Alf LjOlH'H, )10 i Uana. KOlllllllllliHtpartiet fikk vit'pol'dffSrCl'ell i TIarst:Hl, J1lt'llH \ iccol'(Uø )'C'rplaHHPn gikk iil de hOl'�('l'li�C' i Lenlllger. l IIolnH'Rirand foregikk valg(>t ved loddiJ'pknillg, og de hOl'gerlige bPRH t 1<' lH'gge plalilRPr. Landdistriktene. ne arbeiderstyrtc ko mmulICI·. - Ol'djpl'cl'1.:alf/cllc. (J8fjold f,vlke bPHatte �\rbeiderpartiet ,ed forrige kommnut>vulg (1!)�;») ol'dfl�I'eI'plnflflen i , kOlllllllllleJ" hvorav de a blpy Y11nllPt ved lodd t l'pkJlillg ('I'onmeR, Kr. kprpy og pymark ). I ar blp\' det nllgt ()l'df�1rpre av vårt parti lllpcl rpnt flertall og den Dde (TorRues) ved loddtrpkning. Ny er Rol"sØ�" Rom yed dette yal� blev erobl't't <1\" al'lwi dprne . .A" .f, Da } ('11, Tune ( Johall Gundersen), nalfdan Kildal, .Jeløy (llnrald I;ar,'pll ), O:-:kar L. Stpllholt, SkjpheJ'� (Karl IIamang), A. MOf\tedt, �)yma rk (Kr. lIattestad) og Olaf .Tohansen, Torlilnes. YiceordffSrcrcn i Tor�mC's gikk \'ed loddtrt'kningen til de borgerlige. l Borge hlev som ordfører valgt Ole E. Ranlllll, elbnk (.JnliuR .r ohansPJ) viceol'clffSrer), i ROl\'RØY Ragm'ald ...TYgaa l'd (TI. C. IIaJllilcn) og i Kråkprør Anton DavidR(,1l (Anton Olaussen ). Parti stillingen i de 9 al'heidcJ'komlliUner ('l' : Borge 1. av 2, , TUlle 20 av 32, Glemmen 1 av 2 , .JelØy 12 av 20, Rolv Ør 10 av 16, kjeh rg 16, �6 av 44, 0ymark 9 av 'rorsneR og Kråker��y , av 16. I Idd og Berg h\'or \'ål't parti hadde flpl'tall <1\' lll'\'elgcl'stemmene, fikk borgcrpartiene flertallf't a\' mandatene og bef\a ttp også ordfØrel'plas 'en. I Idd Cl' parti Hti1ling(lll U mot 17 o� i Af\kim !) mot 1l. 6 T 1 !iC I"lill 118 hle" det i 1 !)23 valgt 9 arlwWel'ol'llfSII'el'l' mot Jo i periodeJl forn 1. I illIlenP I'elHh' ppl'io (h'l gikk uheldig ul Il\' loddll'ekningPJl i dl' �� kOJllllluut'r hvor partit't ,·t, l' likt llH'd dl' hOl'gpl'lige, D('1l tidligere ordførel' i Xittedal - hvol' OgR: :nlwidl'J'f]pl'l allel gikk tapt - Ktod uh'llfor v1\rt parti i pel'iodpJl, 'r il gjengjeld kom T('R og lT1ll'dal til ROll1 nYl'rohringp1' for �\. l'bpi derpal'iit'l wd valgd i1\l', Og i I� idsvoll, Eneb,lkk og AurKkog, hvor dpt i t'ol'l'igp lWI,jo!le "al' valgt likt' mangt' al'heid('l're]ll'l'�entaJltP1' som horgl'l'lig(', R1< l' Al'hl'idp1'pa l'tiet 11U med 1'('Ilt flertall. Dertil s1. • b' dl' !) ol'dfØl'pl't' lI\' ,,1\l't part i Pl' 3 gjPll\ algt, lH'mlig K. l\1 . Nord angel' i Lillt'Rtl'S1m (\'i(,pol'dfØI'(,l' Otto )1. 1'!tI)l'PKl'll ). AkRel Braaien i 1%1K\'oll (TIl\'. Fl'HlH'l'ud), J�inar Hoff. �\ ur�kog (,T. Il. Aa'erud), Ashj. D�jl'\IJ1lKgal'd, F('t (Fri! hjof D�jl'nm�gaH I'd ) og lng\'. Kl'i�tiaIlRen, LS�- 1'('UKkog (Jng\ ' . ...� ilKl'Jl) . D(' 113'\'algtl' PI' : Xl'l e ])anil'l Yikin (Rdl'pn Haugerud), Skedsmo : .Tonnthan LHl'sl'Jl ((l ('Ol'l-\ KJ'isiiansen), Em'hn kk : 4\ ' Chr. Holthe (Kl'. HUlH!) og 11111'(1al : hat' Hog1lRiad (X. L,lkl;:pJl j. 1 Ttl'l1om dl' fl konllllllllp]' )l\'O1' Arhl'idl'l']lil rtipl b('hl'l'�kel' flertalki, hill' \-ål'l parti fått valgt \,j('eol'drøl'el'en j • � (A(lor Bel'llt8en), XHmw �tad ((}. Hs�nll ing), SplRkog (.T ollan Xil�l'n) O!!; i Pl1l'llK,lkpl', h\'Ol' "ål't pal'tiK kli 11 Pnrih;1.illillgPll i dl' 9 arbl'idt'l'k0I111nunel' Pl' : Ullestl'fllll Hl a\' ��, SkN1s1110 16 ay �1, LØl'PJlRkog 11 a\' �O, Fet lR a\ 2:-l, Eithwoll �!) li Y 4�, .TI'S 2:� :l\' 10, Aurskog 11 ay 20, Enebakk 1;� il\' �4, Ilmdal 1� ay �-!. I Ullpll�HI\:l'l' el' Kli llin/!:pll �2 1ll0t �2, i Blaker t-\ lllOt 8 og i Sl'tskog () mot G. T J[cdlll(( /'k blp\' Kt illingcn i dl'i nye fylkeKting 22 ay arbeiderpnl' iiene og � horg('rlig(', mot f,11' 1:� mot 17, 1)('i uOl'Rk(' Arbeidprparti fikk nbKolutt flpl'tall nH' r fOl'l'igp lll'l'iode haddp ,,:'n't parti � or(]fIS!'('t'c i JIpdmHrk fylkl', lH'mlig i El\'l'l'um, rpl'YKil, Yirp Helldal, Stange, Yang, Bralld,'al og dl' to O Dt> ,algtc ordfprpl'l' tog \,it'corc1fjSrl'l'C ) av I h't nor:-k(' _\l'h('itlcr parl i ('l' : Hi lIg:akl'l' : Knrsll'U Fonsl,Hl «({nullar :\[a-hlnl11;;hagl'Il ). �.l' .: Bl'ruh. Lan;('n tBPl'gl' �lalsbcl'g). Yallg : �\l'llP .J ulaud (O. Gl'pholt) . ].01('1\ : )1 _\ . X(ll'(Ui lme Engl'IllOl'Jl ). HOllWd:11: _\lfl'pil .T ol1 l1;;p]\ (lian.' o ()rd�pt). �t allg(' : Kr. Fjplll (1'1'1[('1' O. Lillccllg). �,sl'-Ollal: :\lal'iu.' Eng('!Jl'c1 "('11 (llarnld Karl:-l'll ). • -ord·Odal : .lndl'. �.idli (Karl lIog hl'qd . Eillskog : K. Bil1('l'lHl (_\lfl'. Lj ollcl') . BnllHhal : (}1(' Ruud t ra;;]ll'l' J)alt'rlllOPll). 01'\11' : n. l I. �ll'thel' I.\. k:-('l Bjor·n.·tad). I1of : )hll'iul' :\Jatltisl'll (Kl'. Hnahl'l'gl't I. Elycrum : :\[ . Hokpl)(,l'g t.}. [;o1'l'h grevink ). 'rJ'y;;il : _\ng. _\. aKlad (.111)('1'1 IIl'il'n). Yt1'(' H('lHlnl : P. YOl'nm (fIl>lgl' B('rgl'r) . ElIgl'l'clal : Kl'. Lian (Knut Ommang). �)yl'(' J{l'lldal: :\1. o. l"nI1K('th. Yi(h'l'(, l'l' valgt fol gl' 1Idl' \it'eOl'dfjS l'l'l'P i!\- _\. rlwjlkl'pn l'1il't : .\ lllot Bel'll h .•Tohauf;cn, Storl'l \"dal Kl'iKtiHII Oicn, Y;\1('r .J oh u Eggl'H, . f;IIC: .\ ng.• \.m.: ('lh og Yingpl' 01 p SIlll'Ktall. KOlllmuuiKI parlil't HOlll hal' ('Il KWl'l'e grnp}l(' PIllI _\rhl'idl'l']la l'tiet i tr(' hcrrpdcr, fikk valgt ordfprl'l'pll i de 40 kOlllm\l lH'I' In-Ol' de hl'Katte ordfs1l'cl'plaAf;l'u ,ed fOl'l'i�e valg-, ]iC'ml ig i Yiugel', Ya)l'I', • mot og- R tor l'h'dal, foruten i • ,nC'� hvor (]p lla<1d(' ()l'(]fnrel'l'll i I Wl'io<1t'1l 1!):!;�-:!:;, De valgte er : Bottolf Haug i • K1)('K, I var Fær(h'l' i Yillgl'r, M, KnnA haug j VaIer, Knud KriKt ia n;;Cll, �t()l'('l nl al, og Olt' TIpl'lll,u)(I Kl'n, • moi. I V:11<>r seiret uykommuniK(,Ill' H'<1 ordf'�l'('r\'a) get \'cd hondepar tietK hjelp, mens .d.rbt'idt'rpartil'j vant loddt ..eklli n�eu i ()ue Heudal i konlmrl'ause med dl' hOl'gprlig-t' pnrtier. I .·PK og- Engerdal 11\'01' <11'1. Atår like mange av Al'hl'illl'rpal'1 i('t og de hOl'�erli gc, IMv nlget a ,>�j(}l't uten loddtrekning, [)('t norske �\rbeidl'rpal'ti hal' rput fll'rtall i 9 kOmlllUIWl' : glYCl'UIll t19 a\' ;� :!),BrH ll(l\'al (fl av 16), EidKkog' (16 a\' :!� ), _"ord (Mal (16 ay :!! ), �ISl'-Odal (::n av ;1 �), Roml'llal (l:! a,- 20), Sta nge' (19 av 2c ) , Tl'�-�il (16 ll \' 240 ), Ytre Rl'ndal (11 HV 16), l f,1lgl']Hlp T kouunmll'l' hal' par I il't halvparten av represelltant pla .....pll( ' og orcUjsrl'l'pu: Ring:,;akl'r (21 av 4. ) , -,-Tes (12 ay 240), LØten (l:! ay 2J), YaJ:g (14 ay 2�), Hor ( nv 16), PHI' Rendal (8 <1,' 16) og Eng('rdal (6 av 12), I 01'\1(', Val('r, Yinger, • Knes, .'i mot og- Storl'l vdal ('l' det fl('rlall m- dl' to arbeidl'r part il'r tilsamml'Il, 10 I ()plalld fylke Cl' det yalg-t ol'dffh'l're tilhprp1Hh' vart parti. I rOl'l'i gl' }>pl'iodl' hadde partiet 40 Ol'(]ffil'('l'e, f;om alle llU Pl' gj('n\'algt, <1(':-;;;' ntl'n hal' .\.l'beidl'rpal'tiet fft tt Ol'(UsJl'l'l'en i fiHgelHlc 6 nyc kOllllllllllPr : �!jr-Fl'Oll, �Tord-Froll og TIpidal i nudhralldsdalpn, Yardal, �Ol'.\ nl'dal 70 (Yaltll'cH) og SfSndl'e Land. I samtlige 10 bygder '1' det rent parti fl('rtall. I Øndre lAUld hadde mindretalhdwmmunistene ordfØreren i fOl'l'igp pcriode. menK det VH r borgl'rlig styre i de Øvrige fem bygder, Som ordf�1rpl'e og yi('Pol'(lff�l'el'e el' valgt <1 \' Det norske Arbeider )lart i: ,l eVllak('l' : IIaJlls Løeh"en og li;mil Bakkcn. SØndre Land : Martin "'meby og Bjarlle Borga n. S�lr-Amdal : Bl'ik Klemmetsrud og Johan IIulwicn, Vestre 'l'oten : Spypriu Ol :,;en og Ii} yen Johanne en. Vardal : K. J enseth og AkK('l All(}Pl'KPIl. S�h'-Fron : Egil Hernæs og IIans l�a ukhol. Jord-Fron : �\ lb. Knllnllwll og )1 . JI(Sgaasen. Heidal : Ivar ])ahle og 1\1. 13akkpll. DoY!'p : Alh. Guddal og Tlly. Schanke. Sel : �\r(hur .J anson ol-( Kl'. O. Lien. DC'Vll ('n ha l' v:lrt parti f�'l.tL valgt yiceortlførcrcn i Brandbu (Til\'. lTIKIlPK), Skjaak (Ola Fo,,:,;hwll ), FiU)(,l'g (O. (Juudpl'KPu) og i Ringebu (�\l'll(, [(aIlbakkpIl ), h\'ol' (h>L radikale fol kPjlal·ti hal' onUj Srerell, foruten i pK(re 'Poten (K lIermanrud). Parli:,;tilliugell i dl' 10 arbt'iderkomlll llUPl' 1'1' : Dovre !) a \' 1(l, Heidal 7 av 1�. S�lr-Fron R ny 1�, l' ord-Fron 1;� av �J, /::leI 10 av 16, Vardal n av 16, Y('stI'e '1'ot(,U ]l av :!O, ,T enwkpl' !) :1 \ Hi, �oJldl'e Land 11 av 16 og Sjlr-�\Ul'dal (JtYOJ' \a lgpt dpIK fOl'pgikk Kom flprtalhiYalg) 20 m' ;�2. Des�nten Rta!' pn rtip( IIlpd en l'P!)J'('KPlltnKjOll pii 11 mot 1;� i Bra lldbn, l) mot 11 i Yagil og 7 mot !) i I" lu])t,l'g' o� LUllllPl'. I HII8!irl'l/(] f� l' var! parti nn (len ISt�h'Kt(' gru ppe i f�'lkestillget. I fOl'l'ig(> ppriod(' had(l(' pa 1'( i('t ()I'(H�S l'prpll i dl' (j kOlllllluupr h \'O J' det Hatt llled abKo]111 t flertnll : lT pdl'P Eil;:pl', Hp.r1wIl, Hn1'um, TJ'l'istrulld, l\Lo(lnm og l TorderIloy . en. 1',11;:I;: pr partipt inn illP ligp!'e ;) he1'l'edpr, lH'llll ig 0\'1'(' gike1', • dal, �h'l'e Saud"vær, Ytre SandR\'wr og KrISlI:,;hpl'ad. l dp11 KiK(P kOllllllUlIP foregikk ol'(UØrcryalgpt 'cd lOddh'ek lling. Pal't ipt i Bn"kt'l'lHl llu1llg1er nu hare l Jt;lUlll1 pil ha1"lnlrtC'Jl :lY fylk(,R(ingets 21 medlellllller. D(' valgte m' Al'beidel'pal'jj('t i fylket el' : yh re Eiker : 'V illH'l m OlKCll onUørC'r, Ua (ilj,ls gille \' ic(,ol'dfj lGugen Ol R('l1. Modum : PP1Pl' Skard og A, Thol'g('rsen. "dal : Trygv(' gngebl'etsl'n og Alldprs �l idthaug. �Ol'del'llo, : .T nlim; L:u'"cn og Otto OlKPll. 'l'�' l'i !-;tl'alld : .J oh :,;. �ol li og ,T oh. Pe(l(,l'sen. lIm'nm : John AIl del'KPu og TIly. KarlRell. Ytl't' Sand"yæl' : Fn>d rik Kang og P .•J. SOIll mel'stad. One Rauds\'ipr : Karl .\nderscn og K. Aanuestad. KrØds- 11('1',1 <1 : K 1)yb('nda1. l'a l'tiKtilling(>n i dp 11 Hl'heidt'l'komillnller er : Uodnm 21 av 40, "'ordpl'llO\" �� ay ;� (), . dal 17 ;l\' :!�, Tyristrand 7 a\' 1�, Kl'f�dKhel'ad � 71 a,' 16, �Tedre Eiker 140 av 20, Røyken 10 a,- 20, ø\'l'e Eiker 17 a,- 32, ITurnm 12 av 20, Øvre Sandsvær 10 av 16 og Ytre and ·"ær 13 a,' 24. I Ve. tfold fikk Arbeiderpartiet ordføreren i ITof og Tjølling, men ' de borgerlige seiret i koger. I Skoger (med StrØmsgodset) fikk Ar beiderpartiet dog flertall i formannskapet med 5 av 9. De valgte av vårt parti er : ITof : OrdfØrer Ludv. Lørdal, Yiceord fØrer O. 1'0rmodsrud. Tjølling: Uartin X. Ø tby og Th. rnneherg. - 0'tby VHr viceordfØrer i perioden forut. I Tj,llling har vårt parti la av 2� i herredsstyre l, i Botne !) av 20. i Sko�er 17 av 36. i Lardal 7 ay 16. I ITof hvor de boq:�erljg'e ved forrige valg sein�t v('(1 loddtrekning om oedføreren, har vi nu et flertall på 9 a v 1:>. I Telemark fylkesting satt det i forrige pp)·jode ing'en rt'presentant for a1'heidernp. Ved valgene H't l' tok Arheiderpartit't flprtallet i :::; eljord, PY)'esclal, lleddal, Solum og Dl'ClDgl'dal. I l,årdal bl PV dpt også flertall for (kn Hrbeiderliste SOIll var stilh't. I Lunde dallJwl' partiet dt'n ster kpslp grnppe og fikk :� a" form:1lIlIl'kapets 6 mpdlemuwr fmutt'Il ord fprpl'pu. I)p , algte av .\rhpidprpnrtit't pr : I Ip Padh,tillingen er : Drangedal 18 a\' �\.rbei.derpartiet mot 14. Fyre - dal 1:� mot 11, Heddal 17 mot 13, Reljord 15 mot 9, 801um 19 mot �9 (hyora \. � andre arbeidt'l'l'('pre�entanter), Lårdal 1J al'beiderrepre�en tant el' mot 10 borgerlige og i Lunde 1 O av Arbeiderpart iet mot 14 bor gerl i!.!;t'. Desemten har Arbeiderpartiet 9 av 20 i Gra m.,}lCrad og 11 a\' :!J i I\\·itPAPid og' � - i8sedal. I Tinn (med Rjuka n) er parti�ti1lingen l!l av rlH'id(>rpartiet mot �:> borgerlige. I .l ust-.lgdct' har Arbeidt'rpartiet tidligere hatt flertallet og oru l' f�h'('r(,Jl i tokken og Amli. Ved valget i< erobret det de�suten fler tallet i Gjer�tad, E\"je, Bykh' og Froland. 72 1>(' \':IIgte ()t'(lfpl'PI'(' lI\' .\ I'hl'idprpnl'tiet Pl' : Slokken : n, J, Bakke (/!:.i , \,,) lUea .\ , llnn�lIloPIl ;;om vh:pol'df�Srer, .\ mli : .Jf�rgell TonneRen pm illg BikaH�), Hjel'Hl nd : Kl', Ii' Ij)g'Htad (.)l'UH .T , Hpd), Froland : Ord fjH'pr tel<>grafiHt E. S(>tmH', }i;\'jP: Thol'\'Hld Hann'a nl;;tad (Thonald Omdal), Bykle: OJ'(lflSr('r (l, O, Ilm.;l elllO , .\ l'hpidel'pn1'li('t hal' vi('p())'(lf�Sl'Pl'pn i Hamtlige lli�se hygdl'r nlld, Ingen Froland, likPHOlll det fikk vnl�1 \'i('eordf(lrl'l't'll ('rhOl'Hlv l\Iykland) i )[yklalld, IInll' dpt �Hl l' (i lIdwi T B�Tkl(' be�ntt(' .\I'heid{')'partiet �mntl i�e plal-iHPr ved fleJ'ta1hwalg, 1 Stokk('n, Amli og OjPl'Hlad fikk parlipt 10 av Hi o� i Evje 9 av 16, I I" l'oland Pl' l1('t l ikpl('dp� pI ] l'('st- tg(k/' 0I H'('Hholdt Arbeidpl'partiet sitt flertall i Venne�la (11 ay IH) og valg-tp ,TjlJ'g('1I Rohl-llad til orllfpl'el', med Gunva1d Yigsnes Kom yi epOl'df�;rel', [ RO!Jala nd opn:\lldp partiet ikke il Hl fledall i lIoget herred. st;yre, D('11 Htel'ke�t(' !,ltilliJlg' hM d('t i nje�ta 1 ( ;) ay ] 2) og' Sauda hvor pa l' ti('1 fikk valgt () mot nykomnulllish'lIPA 2 og de borgerlige partiers 8. I Ho/'dalalld O}H'('l t holdt de to al'lwidel'partier flertallet i Odda ]n'ol' Karl BIHhnll (kolllmnlli�lpal'tipt) blev gjennllgt til ordfører, med (L B. FOl'Htl'lml (aJ'h,Il, ) som yie(,oJ'df�jl'pr, og i l�ak�eyåg hvor Ilerman lIa\'l'l' (n,) hh'\' \'algt til ny orM(;l'l'r med GustlW EllingHPn (kolllm,p, ) som Yi(,(,ol'(lfjh'(>]', I fOl'l'igp ]I(')'io(\e haddp dp hOl'g'{'rligp ledelsen i LakAPYåg, idet m'!l('illerpal'l i Pilt' <1(>11 ga ng delte Aig H'd ordførenalg-et, l Odda. har \'1\.l't parti 10 H\' :� �, i Lak�evåg 7 av �J, og' kommunistpartiet Il('uholdsds 11 og u, I Rjildal hley IIplg'p �') ylall I Sog/l og Pjorda /ll' l-i('il'('1 .\rbeidprpartiet i • rdal, hvor �tillingell blev 10 mot ti, mPlll-l d('1 i Kyrk.iebs� blp\' et arbeidel'fh'rtall p:\ 13 av 2-1 ; Il{\)'av h:1I' Al'hei(}<'rpart il't 9, ] .To�tt> l l/f)/'(' fyl );:p fon'gikk k0Il1111llllP\ algeIIl' for ell stOl' <1pl !;OUl neI" tHll�\·alg. Dp1t(, VHl' :-:l.'l'1ig tilfpIk i S(IlHlmpl' og dt'lYis i HomHdal. I ldlgl']I(]p tt'l' helTpdpl' - �allltl igl' onlllliil' - bh'" dpt valgt ol'dfol'l'I'p av Dpt 1I01'HkP .\l'hl'idpl'purt i: ! �l'Pll1!O;IIl'S, Ppdel' YaagPll (yjC('Ol'd[(il'('l' L. O\,pl'aas), Ya ls(jyfjord La l'H �alldlll'H (Ole Ujt'stad ) og i Ilopl'lI fi:-;kel' ,lohn '01111111, I Bl'l'IllHIl('� Pl' pHrtistillingen 11 a\ .\rheidpl'pal't iet mot !J. i 'aboyfjol'(l � mot X og i 1I0PPil lO mot li (flel'lallH\"alg) . I �nl'na, dal og 1ll'Htnl'l' :-;1<11' (h't 7 mot li hOl'g('l'lige og i 1'l'psfjonl ;) mot 7 . • \l'hl'idPI·pa l't il't fikk "i('poulfjH'('l'('1l i Kn'l'l1PH ! Kl'. IL �t l'andlo i Brat vær �1ll'I'lll:l lI )h'HP ). i Pl'�tH pæn'l' Hy�t l, i YP�tllPs �Eillal' llpllall<1) og i (lI'ip � Kl'. l'pdl'l'!;l'u ). l Srl/,.rrl'!illdrfa{1 beholdt \'al'1 parti led<,lspu i Hj$l'()� (hl'l'gstaden ), lell. �1n ldk og �tdl'pn og ])ps,l H(' d('rtil ordf(irerplas�('n i fjllgende ;) nyl' kOlUJlllllH'l' : IIoltåh'n, Klæbu , �l'lhu, Glamos og Heim. l R1(lrpn foregikk "alget \('(1 lOddh'pkning, lik(>fU i Orkanger, Bndal og � il1gsas, hyol' dl' bOl'gerli�p spiret. l Ol'kUllgt>l', Bndal og Snilfjol'd, hYol' dpt hle\' yalgt likp nl:U l�l' Hl'heidpl'l'epl'N1entalltel' som bOI'gel'lige, fOl'utel) i Rjll'OS lan .\\" vårt partis !) o1'dfdl'('l'l' Pl' :� gjl'llyalgt. nemlig L. IT. Ki1'kbak i .\ lcn (vi('eo1'df�h'p1' O. K. Snndt) o� Olaf SyillgCll i �lalvik (.Johan .. 'il, �ell ). . 'Y(' el' : ITolHUeu : A. K. �ulldt (ykeordfjil'el' IT. J)l'(H�\'old), �il�l'('n : .l ohan Glein. Klælm : OIl' lTalset (Eskild 1I,lia:u;) . "plhu : O. IL Kjlj�neH (.Johan Bpr�c) . Rlh'OH : AkSl'1 81'I ho(' I.Tohn L, �ropn ). GlåmåR : I,a rR Rngt'ldal (Karl El'lien). IIt>illl : .\kHel ..-\.ns. �OIll yiceol'dfp1'p1' hle\' \'algt i Ol'lwllger Oldm; La l'�(\n, i Bndal � 'ils In<1set, i Sllilfjo1'd .T ohan L. , a!l l Ii, �('1 I1\l \:l a\' :!t, Olåmos, JIo1tålen og Klrl'hu 7 a\' 'l :!, HOI'o>; og )1:11- 74 "ik 7 av 1 6 (hvorav 2 llykommuni -ter), Orkanger 7 av 20 (nykomm. 3), Budal 4, av 1� (nykomm. 2), ingsaas av 16, nilfjord 6 av 12, Støren 7 av 16. I llorg har partiet 7 av 16, i Tydal 5 av 12 og i Meldal 10 m' :l..l (n 'komm. 1). I Norcl-'l'l'øIHZelag blcv del, valgt 5 orM n'ere av Arbeiderpartiet, deribl nndt i Verran og �Ialm, som i forrige periode var under borgerlig I"tyre. l Meråker, I�gg(' og Klinga blev de tidlig-pre ordfØrere av Arbei derpartiet gjenvalgt. De8sntell hal' vårt parti fatt valgt viceordføreren i Yprda l, Grong, 1\Io�wik og Vikna. I Klinga hvor pal'tistillingell llar st. tt 11kt mellem arbeiderne og de bOl'gel'lige, fikk Yl ri parti flertall i form:wIl8kapet, mens de borger lig<' fikk "iceol'dfsSn'l'plI. Og,;; i ::\Ialm blev det valgt borgerlig vice Ol'(lfSS1'pr. Hp valgte ordfySn'j'e av Arbeiderpartiet Cl' : J\Iel'� keI' Kl'. Rothaug ( gj .v. ) , Eggp J. �oJ'(lgnard (g-j.v. ) , Kling-a1I. rr�Srring (gj.v.), Malm Ole Kl'. Olsen og Verra ll ,J ohn J. Viken. 'Olll vi('('()l'(lfySl'pl'e Pl' valgt tl\" Arheidprpnl'tiet : I� inar Kvam, Egge, Oh' O. lIalReth, Y<'l'dnl, ,rohn 2olli, (h'ollg, k8Pl Saltvik, MosYik, og O. Pl'('sh ik, Vikna. Av kommnnistparti('t ('l' valgt P('der J. M;n'mo, ::\l('raker, og Ol nf Illdgjerd, V<'!'ran. Foruten i Klinga og Yprrall stod parti8tillingen ved kommune ,n19 p1. likt llll'llplll al'l)('idprpart i('Il(� og de horgerlige i Foldereid og MOKyik. l Foldl'rpj(l ])p8nt1e hOlldepartjpt h<,g�e plaKsl'r. I Verran, fot' ntpll i ::\lpråk(>r, Iikk ];:Ollllllllllistpartict Yi('por(lfSsrerpll. Pal'tistillingpn Pl' : l��ge � ;w Arlwidprpadict av 12, Klinga 6 r Xorcllalld hadde .\ rbpiderpartil't i fOlTige periode ordftcireren i io henedel', Fanske og Yik. lar Cl' nllgt fØlgPIHle ordf$1rere av Det norske Arbeiderpart i: Fauske, Hans Trondsen, gjenvalg, (vieeonlfører Hans Tofte). Nord Rana : Aasmund O. Splfors, gjenntlg. Yefsn : P. M. Stordal (Ole Brek ken ). Hemnes : 1\1. Uikalsen. Vik : C. Enge, gjcllYalg, (Kristofer Nilsen). Y(>}fjonl : Anw HI�<1Ii. Ypga : Oskar Floa. Grane : " Adolf Abel. Av Yke ol'tlfl� j'PJ'(' pr bl. n. valgt Emil Karlsen i Audenps, Ingebrigt Jem�en , 'l'ysfjord. og ,T cns ,1 ohallKl'n Skar, Evenes. I fl�lgpnde hel'l'l'd('r har Arbeiderpartiet flertall : Fau ke 24 ay 10, TOI'd-Hana n HV �!, Yik li> av 16, Yelfjord 8 av e, Vega av 16, Yefsu 11 a, �O, Gralle !) av Hi og T�'sfjord 9 m- 16. Av diRs(' el' 5 uyerobringer. 75 - I llemne ' er parti tillingen 7 mot 9, i Ankene 9 mot 11, i Korgen 5 mot 7 og i �ndeneR mot , . I Troms blev det ,- algt ordfØrer ny Arbeiderpartiet i 16 herreder ay ;n mot fØr i 12. I Sandtol'g hvor det er arbeiderflertall, blev det valgt horgerlig ordfØrer, og lilH'så. borgerlig \'iceorUfØrer ved loddtrek ning-. l Bardu stål' partistillillgen likt i 1,l;'rred styret, og borger part ipt nlllt her loddtrek ningen Olll begg-e plass('r. .A.llike"el 'kulde • \rb('idl'l'partiet, (>fter de foretatte "alg, ba flertall i f �-lkpRti nget. ])e ,alg-te ol'dfjSl'el'e ay .\l'beidl>l'partieL er : Skånland : Albert I ak sen, g-jPlI\ nlg-. Andøl'j a : Tollef J)aniel!';en Aa pr . Aanstad viceordf�srel'). LaYHug('Il : Lorenh; K. .\a, g jpnnllg-. Salangen : Kr. Tflllder, gjl'nvalg pLIgnus Eh'evold). J)p'ø�- : Hans ....' ilsen, gjennl lg ('rh . Paul!'len ) . l\lål!';t'h' : :;\I. Foshaug, gjem'a lg- (Halvor IIaHRell ). �ørfjord : Rasmu!i JIaJlSPIl, gjem-a 19 (lI ans; lIanall ). Lyngen: Anton M(ldb'y (l1Jmil Larsen ) . . -ol'!l l'pisa : Lponhard 1 S<1ChS('l1 , g jt'nnllg (Lars Storslett). KarlRjly : .\ 1 ika I P('ttel'l:;el l, �0rl'('isa : Kristiilll �i mons('n. Balsfjord : ....Tik Hei m (Oh> Hansen). 'l'l'Ol1l!i(lysund : Alf!'. Hnll!it' ll, Ue- l'g (JIarald Larsen, Ham fjordIlC's). (l l'n i ,l lll?:t'u: O. )1. Eiliwsell-Thraning plikal Xilsen, Fol d ,i k). fl)(>stad: Haakon BI'pi voll, gj(>l wa 19. Lem -ik : S(Sren Hannes, gjen ,alg- (.1 ohaJl LanglH>l'\\. l La nUlg-ell , S(sl'reisa, Sk:-lIlland o� Kurlsfly ble\ (h>t valgt viet'· ()I'(lfjIJ'er 11 t('neor Arheidprpartil>t. A\' !lp kO!llllllllH'l' som el' np\'nt, hadde .A l'beid(>!')l:ll'tirt ypd \algt't flertall i fp lgend(\ 1;{: K ol'dr('i�a, SØrfjord, L�'ng(>ll, 'l'l'OIllsØY�lm l fOl'l'igl' periode hadd(' dp borgerlige or,lfør(>ren i o.::drreisa, Bal� fjord . 'J'I'OIllf;jSYi:innd og Grata ngl'u. I XOl'(heisa og Dyqly "al' det flel'taIls\'cll�. I ('nlwIte lwrreder - dl'rilJlandt J.,pn\'ik, Ibestad og Lyngeu - lll� tte dpt fOl'ptai l FiIl 1/ 111((/'k fikk �\rbpidpl'pa l'( ipt valgt ordfØl'eren i Alta, Kjpldk, Yardø herred, Xordnu'angpl', )h sjly og Sfjrø�· stm d. I forrigt\ pel'iodp hadclp partipt ol'dfjireren i 8jllTar.mgl'l', L('b0"by og Karasjok foruh>ll Alta. FOI'Il ten i B(>l'lev;'\g, Kistrand) Lebpsb�' og • Tpsseby ln'or det imidlt'rtid ble\' valgt borgprlig Ordfjlrpr. 76 1>l' \nlg1p :1 \ .\ l'ht'idl'l'pal'tiet el' : HPYI'lSYHlllHl : Kl', Bt'l'g ("ke(l!'(lfj�rer r\ nr .\1,)l1rc). Kjehik : Haakon Ba rtlWH. Alta : Panl KjP1Hhl'rg (P, RallbaH), .\li\HjSy : FiHker ,J o11a1111es OIH{' ll (( '11 1'. B. ,J jll'gl'IlHl'Il ). Va l'd,i hpl'r{ d: Rikard El'ikHen Kiberg (.\lfl'l'1l Bnkkt'lI, Hyltt'fj()l·(l ). )\ol' A l'llPitlt'l'P:U't iet fikk \' i e{>()l'(lfpl'Pl'l'1l i Oamdk, .l oh. NØs1e\'old, i Ki· Ht raiHl, Peder !:lin>r! Ht'II, og i �sil'"ar:11Ig{'l', la't·pl' (;1'aH la1. Ol'dføl'pl'en i HjSt'Va l'nllgt'l', Hom hl <'\' ,' algt 1I1l'(1 al'heidpl'pal'tipIH''; Ktemmer, el' 11ær· II\PHt p:1t·1iWf'l. l Kjt'lvik hl", .\1fr. Ynagllt'H (konnn,p.) valgt til vice· (Jl'(lfpn'!'. ])('1' er :u'beidp)'f]pl't all i 11 ay fylkl'!'; :!O hel'l't'der, hvorav parti· npdall i fS11gelH](> 7: HSirliYHlllH1 (fll'rtalh\\ nlg l, .\l aHssy (10 av 16), Berlp· y: g (� ay 1�), Ki.drand (9 nv 16), LpbPHhy \11 av 16) og �essehy (7 ;n l:!). 1 Alta hm' partipt !J av 11 og i 'l' ah ik 7 av 9. I Kjelvik bar .\ rJ ll'idl'l'pm·ti<>t 7, kOllulluniH! pal'tipt T og de horgerl ige 6. F�'ll;::{>Rti llg{>t tiltl't'dt'H HY d(> yalgtl' ordfsil'l'l'e fra Fi uumarkKbyellt', l (kil fsHgendl' tabell for lHlHlYalgl'ue pr dl' kommuner Rom hal' valgt ())'(]fjl)'PI' a\' �\ rlwic1Pl'] l;ll't i(>t kur8irl rt. For I<'iJlllmal'k og Troms llll'mg· h'l' (l �> {> ]Hlpligt> tnll, hnH'fOl' dl' to fyl kl'1' ikk<, 1\p1' el' tatt med. 77 Partistillingen i landdistriktene, Det nor"ke Arbeiderparti Antall Andre ,', K, represen- arb. Borg! . Valgt + og ..;- P. tanter lister I i 1928 fra 1925 Østfold fylke. Aremark 16 6 3 10 9 2 11 Askim 20 , Berg 32 14 1 Borge, 28 18 10 Eidsberg . 32 9 5 23 Glelll11un . 28 1 1 10 Hobol 20 6 1 14 Hvaler 20 4 2 16 Idd , 32 15 1 17 Jeloll ' 20 12 3 8 Kr åkeroy , 16 8 7 Mysen , , 16 6 ·2 10 Onsøy 28 7 3 4 17 Råde , 16 3 5 8 Rakkestad 36 12 4 24 Roh'soy 16 10 2 6 Rygge :1 20 8 1 12 Rodene 16 6 3 10 Skiptvet 20 7 2 13 Slrjeberg . 44 26 4 3 14 pydeberg ' I 28 9 4 19 Tm'snes . :1 16 8 =-1 8 Trogstad 24 5 1 19 Tune . 32 20 2 12 VaIer . 20 7 13 Yarteil! ' 16 6 3 10 (JYlllark 16 9 1 7 Ostfold fy lke tils, 628 268 47 3 1 13 346 Akershus fy lke. A 28 11 17 Aker , 60 29 3 - I 31 Al:'ker , 32 14 5 ' , 18 Aursko.q 20 11 1 - , 9 Blaker , 16 8 Bærum , 48 23 4 25 Eid.�voll 48 29 5 19 Enebakk 24 13 1 11 Feiring , 16 4 4 3 9 P/ tl . , , 28 18 4 10 G er Irum . 24 7 17 llm'dal . 24 13 2 11 Knikstad , 32 12 5 - \ 20 Lillestrom 28 19 2 8 Lorenslrof! 20 11 7 'anne tad 36 16 l 3 20 Nes . 40 23 7 �I 17 Ne oelden , 16 6 10 Nittedal . 20 7 12 15 Ol dre Høland . 28 13 �I 78 Det norske Arbeiderparti Antall Andre --- N. K. r<'presen- +- 1 arb. Borg!. Valgt + og P. tanter lister i 1928 fra 1925 I I Oppegiud . 24 10 - 2 1 13 Setskog . 12 6 2 - 6 Skedsmo 24 16 2 - - 8 - - ondre Høland 20 6 4 1 13 Sorum 24 8 2 - - 16 Ullensaker 44 22 1 - - - 22 Vestby 24 7 1 I - - - 17 - -- - AkerRhus fylke tils. 760 362 52 12 6 3 389 I l Hedmark fy lke. Amol 20 5 3 I - 7 2 6 Asnes : 28 7 3 - 12 - 9 Alvdal 12 4 3 - fl Brandval . 16 9 3 - 1 6 Eidskog 28 16 8 - 1 - 11 Elve7'1lI1I 32 19 4 - - 13 :1 - I Enyerdal . 12 6 2 6 Foldal : 1 12 5 3 I - - 7 · 1 · Furnes ' 1 20 8 5 12 Grue 24 10 5 1) - 9 :1 =- 1 - Ilof. 16 fl 8 2 6 Kvikne 12 3 2 - - 9 Lofen . 24 12 6 - 2 - 10 Nes . 24 12 5 - I 12 Nord· Odal 24 16 9 - - 8 Os 16 3 2 - - 13 Ringsaker 48 24 13 - 4 1 20 Romedal 20 12 6 - 2 6 Sollia . 12 2 2 - - 10 - I Stan.qe 28 I 19 9 - 2 7 Stor-Elvdal . 20 6 - - 8 6 SOl·· Odal . 32 21 7 - 11 Tolga . 16 3 - - - 13 Trysil 24 16 6 - · 8 l ynset 16 2 - - 14 · VaIer . 16 7 3 - 4 , ;} Va ng . 28 14 4 - 3 3 I,' 8 I - - Vinger 24 5 l) 5 9 Y. Rendal 16 11 1 - 5 O. Rendal 16 8 3 - . 8 Hed mark fylke tils. 636 293 125 58 10 275 Opland fylke. Biri 20 1) 3 15 Brandbu 24 11 4 13 Dovre . 16 9 1 7 ElIla 12 4 8 Etnedal . 16 5 5 11 Fåberg . 24 8 7 16 Fluberg . 16 7 7 9 Gran . 16 1) 1) I 11 79 Det norske Arbeiderparti Antall .\ ndre N. K. represen- arb. Borg\. Valgt + og + tanter P. lister i 1928 I fra 1925 l Heidal 12 7 7 - 5 Je vnaker 16 9 3 - 3 4 Kolbu . 16 3 3 - - 13 Lesja . 24 6 2 - - 2 16 Lom 24 7 7 - 4 13 Lunner . 16 7 1 - - 9 Nord-Aurdal 20 4 - - 16 Nord-Fron 24 13 4/13 - - - 11 Nordre Land 16 6 6 - - - Ringebu :1 28 8 8 - 2 18lO Sel 16 10 2 - 1 - 5 kjåk . 20 5 3 - 1 6 8 nertingclal . 16 4 4 - - - 12 12 8 8 - Sor-Fron - ol 16 11 - 1 - Sondre Land . 11 ol Sor-Aurdal . 32 20 18 - - 12 Torpa. 16 - - - 9 7 Vaga 20 9 9 - - 11 Va rdal . 16 9 5 - - 7 VeRtre Gausdal 24 - - - I 3 21 Vestre To ten 20 11 3 - - - 20 2 2 - - I 189 Ostre Gausdal østre Slidre 20 - - - 2 18 20 7 1 - - 13 Ostre Toten . I øyer . 24 2 2 I 22 Opland fylke til . 632 218 153 6 32 376 Buskerud fy lke. Adal . 28 17 3 11 Ål .. 24 3 21 Flå . 12 5 1 7 Flesberg 24 9 4 15 Gol 16 2 1 14 Hol . 16 3 2 13 Hole 20 6 1 14 IIurum . 20 12 1 8 Krodsherad . 16 8 1 8 Lier 40 18 1 21 1I!odum . 40 21 1 3 16 Nedre Eiker . 20 14 1 1 5 Ne 16 4 1 12 No rderhov 36 22 4 14 Nore 16 6 10 Opdal. 16 7 9 Rollag 20 8 1 12 Røyken . 20 10 2 8 Sigdal 24 6 18 Ty ristrand . . 12 7 5 Ytre Sandsuær 24 13 3 11 Oure Eiker . 32 17 2 15 Oure anc/svær . 16 10 2 6 --- -- 1-- - Buskerud fylke tils. 508 I 221 28 3 I 7 I 7 273 o Det norske Arheidet'parti Antall Andre N, K. rcpresen- arb, Bort.(1. Yulgt + og ..;- p, tuntel' lister l j 1928 fra 1925 Vestfold fylke. Andebu . 24 1 1 23 Borre . 20 7 2 13 Botne . 20 9 1 11 18 Brunlanes. 24 6 3 Fredriksvern . 16 3 1 13 Hedrum 32 9 6 23 Hof. 15 9 4 6 Lai dal 16 7 2 9 Nøtterøy 28 4 3 24 Ramnes . 20 1 1 19 Sande. 24 10 14 andeherad . 40 12 3 28 Sem 28 6 6 22 Slcoger , 36 17 2 19 Stokke , 24 3 1 21 Stromm 20 7 1 13 15 Tj olling 28 13 2 - I Tjome 20 1 1 - - I 19 Yli.le � I 32 5 2 27 Ve.;tfold fylke tils. 467 130 39 -3--- I - 337 Telemark fylke. Bamle 28 16 12 Bo 24 10 2 14 14 Drangedal 32 18 2 Eidanger . 24 8 8 1(; 11 Fy resdal . 24 13 4 Gjerpen . 40 15 2 23 .ransberad , 20 9 �I 11 lI, eldal . 32 17 1 15 Il olIa . :�2 11 2 21 2 1 11 Hovin 16 -1 Kviteseid 24 11 5 13 Lllrdal . 24 10 Lunde 24 10 6 J 14 l\1o . 24 3 3 6 1 15 J\issedal 24 11 3 13 Rauland 20 5 5 15 16 Sallnldal 20 4 4 Sauherad : 2 12 7 16 Seljord . 24 15 12 H Siljan . 16 6 10 SI{atoy 20 4 16 21 Solwn 48 19 61 5 a 2:i Tinn 44 19 -1 Vinje : 16 6 1 10 Telemark fylke tils. 628 220 " 86 �--=-I -� 1 49 35 1 81 Det norske Arbeiderparti Antall Andre N. K. represen" arb. Borg!. Valgt + og .;- P. tanter lister i 1928 fra 1926 Aust-Agder fy lke. Åmli . 16 10 G Birkenes 16 6 10 Bygland 16 6 10 Bykle . 12 12 7 Dyvåg . 20 4 16 Evj e . . 16 9 3 7 Fjære . . 24 4 1 20 Flosta . 12 2 10 Fr oland 16 7 1 2 7 Gj erstad 16 10 4 G Gjøvdal . 12 6 6 Herefoss 12 5 7 His . 16 3 1 13 Holt 20 � I 8 12 Hornnes 20 8 12 Hylestad 12 5 3 7 Iveland . 16 3 13 Landvik 16 4 12 lykland 12 6 6 Stokken 16 10 3 . 1 6 Sondeled 24 6 4 1 Tovdal . 12 7 5 Tromøy :1 16 7 2 9 Valle . 16 5 5 11 Vegårdshei . 16 7 2 =1 9 Vegusdal . 12 - I • I 3 9 Vestre Moland 20 6 2 14 østre Moland . 16 4 1 - 12 3 = 1 15 Øyestad 24 9 - 1 --- Aust-Agder fylke tils. 472 138 38 5- � 28 Vest-Agder fylke. Bjelland 12 4 2 8 Eiken ...... 12 5 5 7 Greipstad ...... 12 3 9 14 Halse og Harkmark 16 2 -I Holum ...... 16 1 1 15 Hægebostad . . 12 1 1 11 Hægeland ... 12 3 3 9 4 8 Konsmo ..... 12 Kvinesdal (Liknes) 24 5 2 19 Lista . 28 1 1 27 16 6 1 10 Nes . 10 Oddernes . 16 6 2 Randesund ' 1 12 3 9 8 Spangereid 12 -I 4 ... 16 1 1 15 Søgne . 13 Sør Audnedal . 16 3 1 5 •... 11 1 Vennesla . ' ' ' -' 16 - -- 1 --- - 197 Vest-Agder fylke tils. 26() 52 -21 1 11 82 Det nor$ke Arbeiderpat'ti AntaU Andre -- N. K. arb. Borg!. Valgt + og -+- P. tanter lister /l'CPl'cscno i 1928 fra 1925 - I I I Rogaland fylke. I Avaldsnes. 20 8 8 - o o 12 7 2 - o 9 Gjestal . 16 . H åland . 28 1 1 - - 27 Hetland . 32 7 1 - o 25 IIoyland 24 9 1 - o - 15 Klepp. 16 2 2 - - 14 Lund . 12 2 2 - - - 10 Nærbø 16 2 2 - - - 14 ::landa. 16 6 3 - 2 - 8 Skåre . 16 3 - - - 13 TOI vestad. 12 3 3 - o 9 Stangaland 12 4 4 - - - 8 Strand .. 16 3 1 - o - 13 - - - . 16 5 2 11 Time . . . .. SOkndal landsogn . 20 4 2 - - - 16 ------Rogaland fylke tils. 272 I 66 I 34 - 2 - 204 Hordaland fylke. I - - Aslwy 16 2 2 2 12 Bruvik 36 5 2 - 3 - 28 Eidfjord 12 2 2 - - - 10 Etne 24 3 3 - - - 21 Evanger 16 5 5 - - 11 :1 - - 19 Fana 28 8 4 1 I I - - - Fj elberg 20 1 1 19 Granvin 12 3· 3 - - 9 IIamre 16 5 5 - - - 11 Haus . 32 14 5 - - 18 Herdla 24 4 I 4 - 20 Hordabø 16 4 4 - - - 12 - o Kvinnherad : 40 4 I 4 ' 36 Kvam . 24 5 5 - 19 Laksevå.q . 24 7 3 - 6 - 11 l\1anger .. 12 3 I 3 - - 9 Odda ... 32 10 3 - 14 - 8 O 16 2 2 - 2 - 12 Rolda! 12 3 3 - I - - 9 Samnanger . 16 2 2 - 2 12 Skånevik .. 36 2 2 - - 34 Stord . 20 2 2 - 4 14 Ullensvang 12 3 3 - - - 9 voss 28 8 4 - 1 19 Vossestrand . 16 3 3 - - - 13 I ------Hordaland fylke tils. 540 110 79 - 35 - 395 Sogn og Fj ordane fylke. 1 lrdal 16 10 1 - - j o 6 Aurland . 24 7 6 - - 17 Bremanger 25 1 1 - I - 24 Bru . :/ 16 5 5 =1 - I 11 83 Det norske Arbeiderparti Antall Andre - - N. ,I K. I reprcsen- arb. Borg\. Valgt og + . tan ler + p lister i 1928 fra 1925 I Eid . 24 5 5 - - - 19 Eikefjord . 12 3 3 - - 9 Fjalir. . 36 4 4 - - - 32 GloPfcen 21 4 4 - - 17 Hafs o . 28 7 7 - - - 21 Innvik 24 2 2 - - - 22 J ostedal 12 6 6 - - - 6 Kinn 16 3 3 I - - - 13 ]{-,yrkjebo 24 9 2 - 4 - 11 L avik .. 16 2 2 - - 14 L eikanger 32 9 4 - - - 23 L uster 36 9 7 - - - 27 L ærdal 24 10 5 - - - 14 N ord-Vågsøy 16 5 5 - 11 S ogndal ... 36 3 3 - - - 33 S ør-Vågsøy . 16 2 2 - - - 14 v ik , .... 36 2 2 - - - 34 ------::logn og Fjord. fylke tils. 490 108 79 - 4 - 378 I Møre fylke. I A ure 20 6 3 - - - 14 B olsoy 32 9 3 - - - 23 B orgund 24 3 1 - - - 21 I - - - B ratvær " 16 7 7 9 B remsnes . 20 11 5 - - 9 E - - - E ide ...... 16 3 1 13 E< resfjord og Vistdal 16 3 1 - - - 13 F rrena 24 4 4 - - 20 G rytten . 20 6 4 - - - 14 H alsa 16 3 1 - - - 13 H aram 20 3 1 - - - I 17 Flareid 20 4 2 - - - 16 H erøy 28 2 - -- - 26 Hop en 16 10 2 - - - 6 K ornstad 16 3 - 1 - - 13 K vernes 12 2 - - - 10 N ord-Aukra . 16 3 - - 13 N ord dal . 20 4 � I 2 - - 16 N esset 20 7 1 - - - 13 R indal 16 5 2 - - - 11 S tangvik . 24 10 I 4 - - 14 S temshaug 12 2 2 - - - 10 S traumsnes . 16 4 2 - - - 12 S unndal . 16 6 5 - - - 10 - - - S urnadal 16 7 1 - 9 - T ingvoll 20 8 1 - - - 12 T resfjord (Sylte) 12 3 1 I - - - 9 - - - 14 T ustna 16 2 2 - - - 15 U lstein 20 5 1 Valsoyfjord 16 8 - 1 - - V atne . 12 2 2 - - 10 Vestnes . 24 7 3 - 17 84 Det nordke Arbeiderparti Antall Andre N. K. rcprcsen- arb. Borg!. Valgt + og -i- P. tantcr lister i 1928 fra 1925 Veøy 20 2 - - - 18 Vigra . -I 12 2 - I - - 10 Volda . 24 4 2 - 20 Voll . 16 1 1 - - - 15 Øre _ 20 5 2 - - - 15 Ørskog . 16 3 3 - 13 Orsta . 20 4 2 - - - 16 -- __ o - 10re fy lke tils_ 736 186 76 4 - 550 Sør-Trøndelag fylke. Alen 16 11 - 5 5 Brekken 12 4 - 1 - Budal 12 4 1 - 2 - 6 Buvik . 12 3 1 - - - 9 Bør:;:a . 16 4 1 - - 12 Flå 12 - - - 3 9 Gldmos 12 7 4 - - - 5 Hemne 20 8 1 - - 12 Holtålen 12 7 2 - 5 Horg . 16 7 3 - - - 9 Hoilandet . 12 3 1 - - 9 Klæbu . . 12 7 3 - - - 5 Leinstrand 16 4 1 - 2 - 10 :lIfalvik 16 7 - - 2 - 7 Meldal 24 10 3 - 1 - 13 Melhus 20 7 1 - - - 13 24 6 2 - - - 18 Opdal . : Orkanger . 20 7 - - 3 - 10 Orkdal .. 24 7 4 - 17 Orkland 16 3 3 - - 13 - - I - 10 Rennebu . - . 16 6 2 I - - Rissa . . . .. 20 5 1 15 Rar-os bergstad . 16 7 1 I - 2 - 7 Røros land sogn . 12 4 1 - - - 8 elbu . . 24 13 3 I - I - 11 Singsås. 16 2 - - - 8 Snilfjord 12 6 4 - - - 6 oknedal 16 4 - - - - 12 �tadsbygd 20 3 - 1 - I - 17 Stjorna . 12 2 1 - - - 10 - I - Strinda . 36 13 4 3 20 StOl'en 16 7 1 - - - 9 12 3 I 3 - - 9 'ør-Froya . Tiller ... 12 2 - - 1 9 Tydal . 12 5 2 - 7 -- - -- I - -- or-Trøndelag fylke tils. 576 204 56 7 19 353 Nord-Trøndelag fylke. Åsen 16 6 1 - - - 10 Beitstad . 16 2 1 - l 14 Eg ge 12 1:1 I 1 - I 4 85 Det norske Arbeiderparti Antall Andre N. K. I represon- arb. Borgl. Valgt + og ..;- tanter P. Hster j i 1928 fra 1925 I I Flatanger . 16 5 5 11 Foldereid . 12 6 2 I - I 6 Fosnes . 12 I 2 10 Frosta 20 5 I � I 1 14 Grong 16 6 3 10 Harran . 16 5 11 Hegra 20 4 2 - I 16 Høylandet 16 6 1 10 Inderøy . :1 24 8 5 16 Kl inga .. ' 1 12 6 1 6 Kolvereid . 16 7 9 Lånke 16 4 2 12 :Afal1l L 12 5 5 1 6 Meraker 16 6 4 6 Mosvik . 12 6 1 6 Namdalseid . 12 2 1 10 Nærøy 16 1 1 15 Ogndal . 12 4 3 8 OUeroy . 12 2 10 Overhalla . 16 3 1 13 Rora .. 12 5 1 7 Skatval . 20 4 2 16 Skogn 20 4 1 16 Snå-a . 20 4 1 16 Sparbu . 20 8 4 12 Stjørdal . 24 10 5 14 Stod 12 3 9 Vemundvik . 12 3 9 Verdal 36 12 6 5 19 Verran . 12 4 1 2 6 Vikna . 16 5 11 Ytterøy . 12 2 2 10 - -- -- . ------Nord-Trøndelag fylke tils. 564 171 59 1 13 2 378 Nordland fylke. Andenes 16 8 5 8 Ankenes 20 9 3 11 Ballangen . 16 6 1 10 Beiarn . 16 4 3 1 11 Bindal 12 2 10 Bodin . 20 3 1 17 Brønnøy 16 2 14 Bo 16 6 10 Dønnes . 12 5 7 Evenes . 16 1 15 Fauske . 40 24 6 2 14 Grane 16 9 7 Hadsel . 36 11 5 25 HatfjeJldal 16 4 12 Hemnes . 16 7 4 9 Hol . 16 4 2 10 Korgen . 12 5 7 Leirfjord 16 5 � I 11 86 Det norske Arbeiderparti Antall Andre ------N. K. represen· arb. BOl·g l. Valgt + og ..;- P. tanter lister i 1928 fra 1925 - Meløy . 20 6 1 - 1 I - 13 Nesna. 16 5 4 - - 1 10 Nordfold 16 - - - 2 14 No rd-Rana . 24 15 8 - 2 - 7 Saltdal 16 5 - - 1 - 10 Skjerstad . 16 5 2 - - - 11 ortland . 20 4 - - - 3 13 Stamnes 16 4 - 1 - - 12 - - - - I Steigen . 16 I 3 13 Sørfold 20 4 2 - 4 - I 12 T�eldsund . 12 5 - - 3 4 TJøtta ... 16 1 - - - - 15 sfjord 16 9 2 - - - 7 1!eefsn . . 20 11 2 - - - 9 Vega . 16 8 2 - - - 8 - - - V�lfjord . . . 12 8 G 4 Vtk . 16 15 8 Nordland fylke tils. 616 215 64 4 10 20 371 DET NORSKE ARBEIDERPART I Stortingsgruppens beretning 1928 OSLO 1929 - ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI Gruppens konstituering. Efter valgene 1927 fikk Det norske Arbeiderpartis stortingsgruppe følgende sammensetning: Bykl'etsene: Oslo: Alfred Madsen, Olaf Johansen, Magnus Nilssen, Helga Karlsen. Østfold : Ludv. Enge, Haakon Karl en. Hedmark og Opland : Fr. Monsen, Edv. Endresen. Buskerud : Harald Haare, Andr. Nygaard. Vest fold : Anton Jeu!'sen, A. Christiansen. Telemark og Aust-Agder: O. Hafnor, Ola Solberg. Vest-Agder og Rogaland: B. Olsen-Hagen, Ole J. Olsen, Ingv. Førre. Bergen : J. Samuelsen. Møre : Anton Alvestad. Trondhjem : Sverre Støstad, Ivar Aarseth. Nord-Norge : Erik Vangberg, Jul B. Olsen. Landkretsene: Østfold : Johs. Bergersen, P. O. Tb.orvik, Chr. Henriksen. Akershus : K. M. Nordanger, Harald Halvorsen, Th. Høilund. Hedmark : Oscar Nilssen, Olav �æter, K. T. Sjøli. Opland : Johs. Bøe, Lars Moen. Buske rud : Chr. Hornsrud, Nils Steen, J. Jensen. Vestfold : J. Mathiassen. Telemark : Olav Steinnes, O. A. Versto. Aust-Agder: Nils Hjelmtveit. Ve t-Agder: Alfred Udland. Rogaland : Emil Aase. Hordaland : K. BergsvIk. Sogn og Fjordane : A. Lothe. Møre : Olav Oksvik. Sør-Trøndelag : Johan Nygaardsvold, 'ven Skaardal. Nord-Trøndelag : Alb. Moen, Johan Wiik. Nordland : Andr. Moan, Cornelius Enge, Jacob Gavlen. Troms: K. Tønder, Aldor Ingebrigtsen, Meyer Foshaug, Alfons Johansen. Finnmark : Kr. Berg, O. K. Steinholdt. Valg av styre for stortingsgruppen blev foretatt i forbindelse med fel les møtet av landsstyret og gruppen 15 januar. Som fo rmann blev valgt Alfred Madsen, næstformann Chr. Hornsrud, sekretær Johan Nygaardsvold, og som øvrige medlemmer av gruppestyret Magnus Nilssen, Sverre tøstad, Johs. Bergersen, Kr. Tønder, Olav Sæter og Anton Alvestad. Varamann blev Olav Steinnes, B. Olsen-Hagen, Meyer Foshaug, Nils Hjelmtveit og Andr. Moan. Derefter blev foretatt nominasjon av partiets kandidater ved president valgene - Hornsrud i Storlinget, Bergersen i Odelstinget og Nygaardsvold i Lagtinget. Horn sekretær besluttet gruppen å stemme på Tønder i Stortinget og Hjelmtveit og Anton Jenssen i avdelingene. Samtlige valg blev godkjent av landsstyret. 4 Valgene i Stortinget. Det nye Storting blev konstituert 17 januar. Ved valget på president fikk Hornsrud 61 stemmer, Mowinckel og Hambro hver 31, Øen av bonde partiet 26. Ved omvalget blev stillingen : Hornsrud 56, Hambro 34, Mowinckel 33 og Øen 2. Ved bundet omvalg mellem de to første blev derpå Ham bro valgt til president Illed 83 stemmer (Hornsrud 61). Til vicepresident valgtes Hornsrud med 94 stemmer. Mowinckel hadde 39. Derefter blev valgt medlemmer av Lagtinget. Det fikk følgende parti messige sammensetning : Arbeiderpa tiet 15, høire 8, venstre 8, bondepartiet 6, kommunistpartiet 1. Valgt blev av arbeiderpartiet : Aarseth, Bergsvik, Bøe, Andresen, Førre, Hoilund, Ingebrigtsen, Anton Jenssen, Lothe, Moan, Lars Moen, Magnus Nilssen, Nygaardsvold, Jul. B. Olsen og Samuelsen. I Odelstinget blev dermed partistillmgen : Arbeiderpartiet 44, høire og frisinnede 23, venstre 22, bondepartiet 20, kommunistpartiet 2 samt Mjøen (a.d.). Valgene i avdelingene. Til president i Odelstinget blev valgt Aarstad med 66 stemmer og til vicepresident Bergersen med 57 - begge uten omvalg. Høire stemte på Ameln som vicepresident. I Lagtinget blev Thune valgt til president og Nygnardsvold til vicepre- sident med henholdsvis 22 og 23 stemmer. Som motkandidat mot Nygaards vold var stillet Jahren av hoire. Arbeiderpartiet fikk således 3 av de 6 medlemmer av presidentskapet, d borgerlige gl up per 1 hver. Som sekretærer blev valgt av arbeid erpartiet Tønder i Stortinget, Hjelm- tveit i Odelstinget og Jenssen i Lagtinget. Komiteene. I valgkomiteen fikk arbeide I partiet 14 medlemmer, høire og frisinnede 8, venstre 8, bondepartiet 6 og kommunisl partiet 1. Av arbelderpal tiet blev valgt Alvestad, Berger�en, Hjelmt\ eit, Hornsrud. Madsen, Moan, Magnus Nilssen, Nordanger, Nygaardsvold, Olsen-Hagen, �teinnes, Stostad, Sæter og Tonder. Som næstformann i valgl H. Halvorsen. Komiteens se retær er Tønder. Som arbeiderpartiets med lemmer av den forsterkede bud.qettlcomitl hlev . valgt Magnus Nilssen, Olav �teinnes, Skaardal, Ol lien· HagpJl, Tønder, lIjelm tveit, Halvorsen, Bergersen og Oscar Nilssen. Hertil kommer finanskomiteens 4 medlemmer av arbeiderpartiet. 5 Fa gkomiteene. I de fa ste komiteer (fagkomiteene), som besettes av valgkomiteen, blev arbeiderrepresentanume plasert således : Finanskomiteen : Hornsrud, Madsen, Udland og Bergsvik. Jernbanekomiteen : Magnus Nilssen, Olav Sæter, Emil Aase og H. Haare. Justiskomiteen : K. M. Nordanger, Anton Jenssen og K. T. Sjøli. Militærkomiteen : B. Olsen· Hagen, Anton Christiansen og Alfons Johansen. Næringskom te nr. 1: Kr. Tønder, P. O. Thorvik, Ingv. Førre og Kr. Berg. Klrke- og skolekomiteen : Olav Steinnes, H. Karlsen og Lars Moen: Landbrukskomiteen: Sven L. Skaardal, A. Moan, Johs. Bøe og Alb. Moen. Lønningskomiteen : Olaf Johansen, Ivar Aarseth og Løhre. Post- og telegrafkomiteen : Harald Halvorsen, Aldor Ingebrigtsen og O. Joh. Olsen. Skog- og vassdragskomiteen : Oscar Nilssen, J. ygaard, Jul B. Olsen og Kr. Henriksen. Næringskomite nr. 2: Hjelmtveit, Vangberg, C. Enge og Johs. Samuelsen. Tollkomiteen : Anton Alvestad, J. Wiik, Th. Høilund og Johan Jen sen. Universitets- og fagskolekomiteen : Helga Karlsen, A. Lothe, Ola Solberg og I. B. Aase. Utenriks- og konstitusjonskomiteen : Nygaardsvold, Monsen og Scheflo. Socialkomiteen : Berger 'en, Støstad, Nils Steen og Elldresen. Veikomiteen : Foshaug, Versto, Olav Oksvik og Ste'nholt. Protokollkomiteen (valgt av Odelstinget) : Ludv. Enge, Hafnor, Gavlen og Mathiassen. Som medlem av den forsterkede utenrikskomite blev valgt av arbeider- partiet Madsen, foruten Hornsrud som vicepresident. Valgene gjelder for perioden. Den partimessige fo rdeling av de 17 faste komiteer er følgende : Arb.p. Høire Bondep. Venstre Finanskomiteell (10) , 4 2 2 2 Landbrukskomiteen (10) . 4 2 2 2 Næringskomite nr. 1 (10) . 4 2 2 2 Veikomiteen (10) . 4 2 2 2 Socialkomiteen (9) . 4 2 1 2 Tollkomiteen (9) . 4 2 1 2 JE'rnbanekomiteen (9) 4 2 1 2 Næringskomite nr. 2 (9) 4 2 1 2 Skog- og vassdragskomiteen (9) . 4 1 2 2 Universitets- og fagskolekomiteen (9) 4 2 1 2 Protokollkomiteen (9) . . 4 2 2 1 6 Arb.p. Høire Bondep. Venstre ustiskomiteen (8) • 3 2 2 1 Kirke- og skolekomiteen (8) 3 1 2 2 Militærkomiteen (8) 3 2 1 2 Uten rike- og konstitus jonskomiteen (8) 3 2 1 2 Post- og telegrafkomiteen (8) 3 1 2 2 Lønningskomiteen (7) . 3 2 1 1 I de 4 største komiteer står det 4 arbeiderrepresentanter mot 6, i 9- mannskomiteene 4 mot 5, i de mindre komiteer 3 mot 5, eller 3 mot 4 som i onnir -.,komiteeIl. Fo rmannsvalgene. Av komiteformennene fikk arbeiderpartiet 6 av 17, nemlig Oscar Nilssen, Hedmark, i skog- og vasdragskomiteen, Magnus Nilssen, Oslo, i jernbane komiteen, Halvorsen, Akershus, i post- og telegrafkomiteen, Tønder, Troms, i næringskomite nr. l, Foshaug, Troms, i veikomiteen og Bergersen, Østfold, i socialkomiteen. Av næstformenn blev valgt av arbeiderpartiet : Nordanger i justiskomi. teen, Lothe i universitets- og fagskolekomiteen, Skaardal i landbrukskomiteen og Hjelmtveit i næringskomite nr. 2. �ekretæler : Hafnor, Bergsvik, Stein Iles, Aarseth og Monsen. I komiteen for de hemmelige regjeringsprotokoller (protokollkomiteen) blev Ludv. Enge valgt til formann. Høire besatte formannsplassen i 4 komiteer, venstre i 4 og bondepartiet i 2. I militærkomiteen blev arbeiderdemokraten Mjøen valgt med arbeider partiets stemmer. Regjeri ngsskiftet. Ved Stortingets åpning 19 januar blev trontalen oplest. Den nevnte bl. a. en rakke lovforslag, som dels var ferdig n fremsettelse, dels under utarbei delse. I opregningen fant man bl. a. forslag til lov om lIarbeiderbeskyttelse i industriell virksomhet" (8 timers dagen) samt lov om avstemningsregler i arbeidstvister. Samtidig meddeltes at bevilgningen til bekjempelse av arbe.ds ledigheten vilde bli foreslått nedsatt. Det var ministeriet Lykkes svanesang. Regjeringen inngav umiddelbart efter sin demisjon. Det avgjørende nederlag som valget gav høireregjeringen og høire som parti, måtte nødvendigvis få følger. Samtidig blev arbeiderpartiet, ved den store fremgang det badde ved valget, stillet overfor en rekke nye opgaver og pIOblemer. De aktuelle spørs mål, sett i lys a v den politiske situasjon som var skapt, blev nærmel e drøftet i fellesmøtet av gruppen og landsstyret 15 januar. Regjeringskrisen utviklet sig raskt efter at for handlingene mellem de 7 borgerlige partigrupper om en felles optreden i regjeringsspørsmålet ikke viste sig å føre frem. Efter det resultatløse forsøk av bondepartiets fører Mellbye på å danne en borgerlig samlingsregjering, fikk formannen for Det norske Arbeiderpartis gruppe i opdrag å undersøke muligheten for dannelse av en arbeiderregjering. Den situasjon som derved var opstått, blev drøftet i møte samme dag - 23 januar - av stortingsgruppen og senere i møte av gruppens styre og central styret i fellesskap. I et efterfølgende centralstyremøte blev gruppens formann, Alfred Madsen, bemyndiget til å meddele kongen at det var grunnlag for dannelse av en re gjering av arbeiderpartiet. Kongen erklærte derefter at han vilde gi den mann, partiet utpekte, i op drag å danne den nye regjering. Det offisielle opdrag utgikk 25 januar til Chr. Hornsrud, som av partiet var utpekt som Regjeringens chef, og ministerlisten blev forelagt kongen dagen efter. 27 januar blev så den nye regjering utnevnt. Den fikk følgende sam mensetning: Chr. Hornsrud, stats- og finansminister. Edv. Bull, utenriksminister. Johan Nygaardsvold, landbruksminister. Alfred Madsen, socialminister. Magnus Nilssen, arbeidsminister. Fr. Monsen, forsvarsminister. Corn. Holm boe, justisminister. Olav Steinnes, kirke- og undervisningsminister. Anton Alvestad, handelsminister. Fo randringer i Stortinget. ' Ved regjeringsskiftet gikk 2 av de valgte presidenter inn i Regjeringen I møte 30 januar blev som vicepresident i Stortinget efter Hornsrud valgt Mowinckel. Arbeiderpartiet stemte på Tønder. I Lagtinget blev Nygaards vold avløst av A. :Moan. De fungerende pre3identer i februar blev således Mowinckel, Bergersen og Moan, I jernbanekomiteen blev Sæter valgt til formann efter Magnus Nilssen, Som varamenn for de 7 �edlemmer av gruppen som gikk inn i Regjerin gen, tok følgende sæle i Stortinget : Eugen Johannessen og Eugen Pettersen, Oslo, Jon Leira, Buskerud, Th. Weber, Telemlrk, Paul Dahlø, Sør-Trøndelag' E. Kolsrud, :Mørebyene, og Niels Ødegaard, Oplandsbyene. I Lagtinget blev innvalgt Ødegaard og Eugen Johannesen, i valgkomiteen Oksvik, Steen, Olaf Johansen, Helga Karlsen, Skaardal og Hafnor.1 Gruppestyrets sammensetning. Stortingsgruppen hadde møte 27 januar for å foreta rekonstruksjon av styret efter regjeringsskiftet. Møtet blev ledet av partiformannen, OSC8TTorp Av den nye regjerings medlemmer var de fleste til stede. 10 Det besluttedes enstemmig at de fungerende varamenn rykket op som medlemmer av gruppestyret, med Nordanger, Akershus, som ny. Styret kom derved til å bestå av : Sverre Støstad, Johs. Bergersen, Kr. Tønder, Olav Sæter, (samtlige gj enstående), Olsen-Hagen, Fosbaug, Nils Hjelmtveit, Andr. Moan og K. M. Nordanger. Som varamenn for disse blev valgt Skaardal, Oscar Nilssen, Anton Jens sen, Jobs. Bøe og Alfr. Udland. Som gruppens formann blev valgt Støsrad, næstformann Bergersen og sekretær Hjelmtveit. Regjeringens erklæring. Arbeiderregjeringen tiltrådte 28 januar. To dager efter fremla den i Stor tinget sin tiltredelseserklæring, som var sålydende : På vegne av Det norske Arbeiderparti, som Regjeringen er utgått av, fremlegger den følgende erklæring: ' Det norske Arbeiderpartis opgave - utformet i partiets program - er il gjennemføre en socialistilSk Aamfundsordning i Norge. Regjeringen er imid lertid klar over at øieblikkets maktforhold står hindrende i veien for en dypt gående social omdannelse, men den har til hen. ikt i alle sine handlinger å la sig lede av hensynet til arbeiderklassens og hele det arbeidende fo lks inter esser og til å • te og forberede overgangen til et socialistisk samfund. Regjeringen vil snarest mulig legge frem forslag til ophevelse av straf felovens § 222 Il og til avvikling av den øvrige, mot arbeiderklassen og dens organisasjoner fiendtlige lovgivning fra de seneste år. Regjeringen ser det som en vesentlig opgave å bekjempe arbpidsløsheten ved å holde Statens og kommunenes arbeid sd rift oppe i størst mulig utstrek ning og dessuten støtte praktiske tiltak for å holde arbeidslivet igang. Den ekstraordinære bevilgning til avhjelp av arbeidsløshet vil bli foreslått øket, og systemet med un lerbetalt nødsarbeide avskaffet. Regjeringen vil fremkom me med forslag siktende til å lette gjeldsbyrden for småbrukere og fiskere, bl. a. ved øket bevilgning til Småbruk- og bolig banken. Likeledes vil det bli fremsatt forslag til lov om tvangsakkord for van skelig stillede kommuner. Kornmonopolet vil bli foreslått gjeninnført, og korn trygd og korn toll ophevet. Det vil bli fremsatt forslag til ny jordlov, vesentlig i overens'temmelse med husmannskom misjonens innstilling, og til økede bevilgninger til nydyr king og bureising. For fiskerne vil det bli foreslått effektive foranstaltninger til ophjelp av fiskeriene, omsetningen må organiseres og bringes inn under betryggende former og offentlig kontroll med fiskeeksporten innføres. 11 Regjeringen vil opta forhandlinger med statsfunksjonærenes organisa sjoner om betryggende ordning av lønns- og arbeidsvilkår, derunder 8 timers dagen. De reaksjonære forandringer i skolelovene fra de siste år vil bl i fore· slått omgjort. Til dekning av økede utgifter til disse og an dre formål, vil Re;zjeringen oreslå endringer i skattelovene, som flytter de største byrder over til de økonomisk mest velstillede. Dessuten vil den foreslå alle årets våben øvelser sløifet og 'andre bespa relser foretatt på militærbudgettet samt forberede full avvebning. - Erklæringen besluttedes utlagt for å behandles i et senere møte. Regjeri ngsdebatten. - Det politiske opgjør. Slik som situasjonen hadde utviklet sig, efter at forsøket på å få i stand en borgerlig samling i første omgang var strandet, fant arbeiderpartiet å måtte overta regjeringsansvaret, som tingets største gruppe og på et rent partigrunnlag. De krav landsstyret satte op for partiets nærmeste virk- omhet, var så brennende og viktige at det måtte settes alt inn på å få dem løst. Og gjennem de forslag den fremsatte, gikk arbeiderregjeringen like på saken og pekte på de foranstaltninger som det nu først og fremst måtte bli ale om å treffe : Oprettholdelsen av den loffentlige arbeidsdrirt, prakti ke tiltak for å holde arbeidslivet i gang, økning av de ekstraordinære bevilg ninger til avhjelp av arbeidsløsheten, lettelse av gjeldsbyrden for måbru kerne og kommunene, økede bevilgninger til nydyrkning og bureisning og foranstaltninger til støtte for fiskerne. Den erklæring 'arbeiderregjeringen avgav på partiets vegne, var og å klar og konsis. Men den skurret stygt i de porgerlige partiers ører. De var ikke vant til så klar og tydelig tale. Regjeringens erklæring kom til behandling i Stortinget 7 februar, da den blev op lått sammen med trontalen. I det innlegg hvormed Stø tad som gruppens formann åpnet debatten for arbeiderpartiet, pekte han på at intet klarla bedre skillelinjen i norsk politikk for nærværende enn de doku mellter som var fremlagt, og som dannet grunnlaget for det politiske opgjør. Det ene dokument, trontalen - høireregjeringens avgangsvidnesbyrd - var preget av overklassesynet. Det annet do kument, arbeiderregjeringens tiltre delseserklæring, var helt preget av arb eidersy net. Det var en brytning mel lem gammel og ny tid som her avspeilet sig. Venstre, om aspirerte til edelsen som regjeringsparti, og som blev skubbet frem av Rygg og bankkapitalen, hadde imidlertid fått blod på tann. Og det blev klart allerede fra debattens begynnelse at arbeiderregjeringen sk:lllde styrtes. 12 Ennu før den faktisk var tiltrådt, blev den nye regjering stillet overfor et forslag fra Norges Bank om at det skulde ydes ubegrenset garanti av Staten for bankinnskudd. Det var et projpkt som ingen ansvarsbevisst Re gjering kunde tiltre - iallfall ingen arbeiderregjering - og som de opnevnte sakkyndige på det sterkeste hadde fordømt. Derimot stillet Regjeringen op kravet om et kontrollerende bankråd. Men det ønsket ikke Norges Bank. Og når Regjeringen ikke vilde gå med på statsgaranti, og dessuten krevet opretlelse av et samfundsmessig kontrollorgan, ønsket han heller ikke saken fremmet. Den stilling arbeiderregjeringen inntok til "Innskud iscentralen" blev utnyttet til underjordiske angrep av de uansvarlige krefter som stod bak, og den politiske aksjon for å skaffe en lydig regjering for bankinteressene blev satt i verk. I Stortinget var det og-så et flertall som var villig til å stille sig til tje neste for dette formål. Venstres fører Mowinckel åpnet debatten med et erklært mistillitsforslag. og dette forslag samlet de borgerlige partier. Der med var arbeiderregjeringens skjebne beseglet. Stormen på Regjeringen blev satt i forbindelse med uroen omkring bankene, og det blev hevdet fra venstres side, som tok initiativet til å frem kalle den nye krise, at Re�jeringen savnet den nødvendige .,tlllit". Om de underliggende motiver for denne aksjon uttalte statsministeren i sitt foredrag : "Man har nevnt uroen, kapitalflukten og bankenes vanskeligheter. Det er på grunn av den situasjon arbeiderregjeringen skal styrtes. Ja, hvad er det som fo rlanges av oss ? Det forlanges en lydig Regjering, og presset har fortsatt til og med dette øieblikk. Overfor dette krav har Regjeringen ikke villet stille sig til tj eneste. Vi har jo adskillig erfaring for lydige regjeringer, lydige overfor særinteressene, overlor overklassen. Man har sett at det er øst ut millioner, og man har overtatt garantier, ubegrenset. Dette har vi nektet å akseptere. Det kan godt være mulig at Regjeringen hadde fått lov å sitte, hvis den hadde villet være "lydig", og fremsatt proposisjoner som de formelig stikker i hånden på oss før vi tiltrer taburettene. Men vi har vårt selvstendige syn. Vi er en arbeiderregjering. Og det er grenser for hvad det kan forlanges av en regjering. Arbeiderregj eringen kan ikke skaffe tillit, ikke ro, sies det. Det kan så være. Men det er en tillit som vi har, og som en hvilken som helst annen regjering ikke har, og det er tilliten fra arbeidslivets kvinner og menn, på land og på sjø, hele Norge over. Og det aktivum er verd mer for oss enn tilliten fra finansverdenen. Ingen norsk regjering inntil idag har hatt den 13 ,tillit vi har. Og det kan gå dager og år før nogen norsk regjering får den tillit." Under debatten kom Mowinckel med en uttalelse om, at når det var talt om forpliktelse for den norske stat i forbindelse med den projekterte inn skuddscentral, så medførte ikke det riktighet. Dette tvang Hornsrud til å redegjøre fl Ir det som var passert og senere - for åpne dører - fremlegge hele mnterialet. Han citerte av orginaldokumentet : "Staten garanterer de innskudd som innskuddscentralen mottar" - og fortsatte : I den skikkel�e blev det stukket i Regjeringens hender, for Regjeringen var trå It til. Jeg sa ganske straks, at i den skikkelse kunde vi ikke tenke oss muligheten av at den nye regjering vllde bringe saken frem for Stor tinget ; dersom den skulde kunne bringes frem, måtte i hvert fall det punkt ut, det at Staten skal garantere. Saken utviklet sig videre, uten at jeg kan gå inn på enkelthetene. Det blev trykket nokså �terkt på departpmentet for at vi skui de fremlegge en propoRisjon i en eller annen skikkelse. Vi hadde regjeringskonferanse om spørsmålet. Jeg sa, at jeg forstod, at det blev trykket sterkl, og de som trykket var visstnok i god tro ; deres gode forsetter vilde iallfall ikke j eg dra i tvil. Men jeg var bestemt på, at i den skikkelse, hvori det var forelagt, selv om det blev noget modifi�ert, viLde il På bakgrunn av disse begivenheter var det at Stortingets venstre be sluttet å kaste landet ut i en ny ministerkrise og felle Regjeringen. Partiets fører la ikke skjul på at ministeriet Hornsrud - i motsetning til ham selv savnet den nødvendige tillit innen finansverdenen. Venstre kunde derfor ikke ta "ansvaret for å oprettholde Regjeringen". Situasjonen blev stillet i en skarp belysning av flere av Regjeringens. medlemmer som hadde ordet i debatten. Således uttalte utenriksministeren,. Edv. Bull : "Det er ikke høire, som feller denne regjering; det aktuelle som skjer i disse dagene er, at det er venstre som feller Regjeringen. At høire og bondepartiet vilde gjøre alt hvad som stod i deres makt for å felle den første arbeiderregjering, var noget vi visste på forhånd. De vilde gjøre det under hvilket som helst ytre eller indre forhold, og med alle de midler som de kunde bruke. Det vi har lært er, at det er venstre som feller Regjeringen, og venstre feller ikke Regjeringen for erklæringen ; venstre feller Regjeringen, fordi det står under trykk av Norges Bank og de økonomiske krefter og makter, som Norges Bank representerer. Enhver som har lest hr. Mowinckels mis tillitsforslag med nogen opmerksomhet, vil se at det er hensynet til de uten o111:parlamenta1'iske krefter' i bankene som har diktert fo rslaget, og enhver som har fulgt med i debatten her vil vite at det er disse forhold som er avgjørende. Det er bankkapitalens diktat, det er ikke Stortingets vilje, ikke venstres vilje, men det er bankkapitalens vilje som feller Regjeringen, og hr. Mowinckel og de mange andre i hans parti, som bare med den ytterste motvilje bøiE'r sig for bankkapitalens diktat, de er fromme og lydige red skaper for bankkapitalen". Efter 2 dagers debatt kom Stortinget til votering den 8 februar om kvelden. Efter at bondepartiet hadde trukket tilbake et eget forslag som 15 var fremsatt tidligere i debatten av Mellbye, forelå som voteringstema føl gende forslag av Mowinckel fremsatt på venstres vegne: Stortinget beklager: 1) At landets Regjering i sin tiltredelseserklæring fremtrer på vegne av en enkelt del av folket. 2) At Regjeringen viser sig å savne den tillit som er nødvendig for den gjenreisnillg av de offentlige finanser og for den ro og fa"lhet i våre økonomiske forhold som er en for utsetning for vårt nærings· og arbeidslivs trivsel. For mistillitsfonlaget stemte hØl re og frisinnedes 31, venstres 30 og bondelagets 25, i alt 86, idet Øen (b.). var sykmeldt. Mot stemte arbeiderpartiets 59, de 3 av kommunistpartiet, samt l\Jjøen (r. f.), i alt 63. Efterat resultatet var meddplt, uttalte Hornsrud, at Regj eringen vilde inngi sin avskedsansokning i første statsråd. K1'isens fas itt. Arbeiderregjeringen gikk av 15 februar, og 2 dager efter trådte den nye regjering, med Johan Ludwig Mowinckel som chef, frem for Sturtinget med avgivelsen av følgende erklæring: Regjeringen, hvis politiske syn er venstres, ser det som sin viktig te opgave å fortsette arbeidet for styrke'se av Statens og kommunenes finan er, befeste den for arbeidslivet og spareviljen nødvendige ro og tillit omkring vårt pengevesen og øke landets produktiv/' kraft. Regjeringen vil, under hensyn til landets bæreevne, søke å fremme tiltak til bedring av folkets arbeids- og livsviJkår og til losning av nasjonale og kulturelle opgaver. Regjeringen regner under de foreliggende forhold med lojalt samarbeide i storting og folk. - Overfor denne erklæring stillet arbeiderpartiets gruppe følgende forslag i møte 21 februar, h \'or erklæringen kom til behandling : ,,::;tortinget uttaler : Den fremlagte erklæring er i en forkortet form den samme som høires regjering fremla i Stortinget 8 mars 1926, og som dannet grunnlaget for høire regjeJingens politikk. Denne politikk er imidlertid dømt ved valgene 1927. Stortinget fastslår, at Regjeringen i sin erKlæring har undlatt å ta stil ling til spørsmål av så vidtrekkende økonomisk betydning for hele det ar beidende folk som : motarbeideise av arbeidsledigheten, lettelse av gjelds- og renteby rden, nedsettelse av militærutgiftene, oprettelse av kornmonopolet og ophevelse av korn trygden. Unoer henvisning hertil og til at Regjeringen er fr emstått sorn resultat av en tltenom parlamentarisk aksjon, hvis hensikt det 1'ar å skaffe en lydig regjerin.q fo r visse private bank· og pengeinteresser, uttaler Stortinget : Regjeringen savner Stortingets tillit. _It Arbeiderpartiets forslag blev forkastet med 85 stemmer - samtlige til stedeværende borgerlige - mot arbeiderpartienes 62. 16 Under debatten fastslo Hornsrud - som fremsatte mistillitsforslaget - bvad den nye situasjon innebar: at man hadde fått en borgerlig samling i ; tortinget under venstreregjeringens ledelse, og på den annen side en sam ling av arbeiderklassen i landet. Man kunde forsåvidt si at man var kommet tilbake til to'partisystemet. Hvad denne konstellasjon i sine følger vilde komme til å innebære, skulde han Ikke ved denne anledning komme inn på. Det var tilstrekkelig, som det også var nødvendig, å konstatere det faktiske forhold, at man herefter hadde med to hovedpartier å gjøre, og at den bor gerlige samling var fullbyrdet. Efter dette vilde man ha å innrette sig. De siste fo rand1·inger. Efter beslutning av stortingsgruppen gjeninntrådte nu det gamle gruppe- I styre som blev valgt før dannelsen av arbeiderregjeringen, likesom Rpgjerin- gens medlemmer inntok sine tidligere pla. ser i komiteelle. Hornsrud og Madsen gikk tilbake til finanskomiteen, Nygaardsvold og Monsen til utenriks og konstitusjonskomiteen, Milgnus Nilssen til jernbanekomiteen, Alvestad til tollkomiteen og Stein nes til kirke- og skolekomiteen. Samtidig gikk Magnus Nilssen og Nygaardsvold tilbake til Lagtinget. Ved valget på vicepresident i ::;tol'tinget efter Mowinkel foreslo Støstad valgt Hornsrud. Erik Enge (b.) uttalte at hvis venstre hadde stillet kandidat, vilde bondepartiet ha stemt på ham, men når så ikke skjedde, vilde bonde partiet stemme på in egen mann, og han foreslo Kol tad. - Valgt blev Horns rud, med 82 stemmer. Kolstad hadde 52. Ved Aarstads og Værlands inntreden i Regjeringen gikk formannsslil lingen i finans- og lQnningskom teen over til høire. Som ny næstrormann i fi nanskomiteen blev valgt Madsen, efter loddtrekning med Venger, og som næstformann i lønningskomiteen Aarseth, Arbeiderregjeringens virksomhet. Allerede i det første ordinære statsrad, som blev holdt 3 februar, hadde arbeiderregjeringen frem�att proposLjon for �tortinget om en samlet utgift s, reduksjon av 51/2 millioner kroner på rnilitærbud,qettene. Samtidig blev høire regjeringens proposisjon om formues- og inntektsskatten samt den ekstra ordinære formuesskatt og arveavgiften b" .l"ttet tilbakekalt. Det samme gj aldt forandringen i loven so m knyttet sig til fondsskatten. De nye reg ler' som skattene vilde bli foreslått opkrevet efter, blev straks tatt op til arbeide i departementet, som dessuten øieblikkelig gikl{ til ophevelse av g1ll tolltilleg get. I samme statsråd blev fremsatt f rslag "v Finansdepartementet om op hevelse av hvetetoUen, likesom det - efte,' foredrag av ju 'tisministeren - blev fremsatt proposisjon for Odelstinget om ophevelse av tukthusloven (straf felovens § 222, annet ledd). 17 En rekke av de øvrige spørsmål som var nevnt i Regjeringens erklæ ring, blev umiddelbart tatt op til forberedelse, således jordloven, som hørte under Landbruksdepartementet, gj eldsordningen for småbrukerne og kom munene, støtten til fis keriene og foranstaltninger til bekjempelse av arbeids løsheten. Det blev også tatt skritt til innledeise av forhandlinger med tjeneste mennenes organisasjoner om lønnssaken. Fra statsrådet 10 februar - samme dag som arbeiderregjeringen inngav sin demisjon - forelå en rekke proposisjoner, hvorav nevnes : Om ny jord lov, om lånegaranti til fiskerne, om bevilgning av 1 million til nødlidende låntagere i Småbruk- og Boligbanken, om forandringer i de Magelssenske skolelover, om utredning av spørsmålet om avvebning, og om de direkte skatter. Samme dag blev høireregjeringens proposisjoner om valg av lagrette- og doms menn og om forandringer i sj ødyktighetsloven trukket tilbake. Tidligere var tilbakekalt den forrige regjerings forslag om påbegynnelse av bygging av en ny torpedojager. Det blev videre fremsatt Odelstingsmeddelelse vedrørende forhandlingene om innskuddscentralen, som spilte en så stor rolle under krisedebatten. Av administrative forføininger fra Regjeringens side nevnes ophevel en av utvisningen av Albert Jensen og st raffeeftergivelsen for de dømte unge arbeidere. - I anledning av den diskontoforhøielse som Regjeringen demon strativt blev møtt med ved sin tiltreden fra Norges Banks side, fant Regje ringen sig beføiet til - gjennem Finansdepartementet - å rette en hen tilling til direksjonen om for eftertiden å holde Regjeringen underrettet før diskonto forandringer fant sted. Samtidig gav Regjeringen til kjenne at ci en si. t fore tatte voldsomme forhøieIse var en så alvorlig påkjenning for arbeidslivet som for det offentlige - stat og kommune - at den neppe vilde lcunne tales. Om avgjorel en i Stortinget - og avdelingene - av arbeiderregjeringens forskjellige forslag henvises til de særskilte avsnitt hvor behandlingen er omtalt. Regjeringens skattefol·slag som hadde forbindelse med det nye budgett, blev som bekjent trukket tilbake av venstreregjeringen, som også tilbake kalte forslaget om en avvebningskommisjon og om ytterligere reduksjoner på militærbevilgningene. Arbeiderregjeringens proposisjoner på disse punkter blev senere optatt som private forslag av Hornsrud. Ved regjeringsskiftet blev administrasjonen stanset i sitt arbeide med en rekke spørsmål som den hadde på dagsordenen, og som stod i noie for bindelse med regjeringens tiltredelseserklæring. Det gjaldt bl. a. de planer Socialdepartementet hadde under overveielse for en effektiv bekjempelse av arbeidsledigheten. Regjeringens program her, sett i lys av den finansielle ramme for budgettet, blev kort uttrykt i følgende uttalelse av Hornsrud til "Arbeiderbladet" (3 februar) : Vi kommer til å stå overfor det forhold at det må foretas en !:'kjønsmessig anvendelse av de penger vi mener å kunne få 18 inn. At RegjeJ ingen herunder vil anstrenge sig for å skaffe størst mulig bevilgning til avhjelp av den store arbeidsledighet, sier sig selv. Det er jo et hovedpunkt i Regjeringens erklæring. Opgaven for Regjeringen blir å sp are på militærbudgettene, øke de direkte statsinnkomstskatter og lette de mest tyngende tollskatter og så - alt efter som budgettets stilling vil være - å anvende resten til de mest påtrengende sociale formål, herunder spesielt til motarbeideise av arbeidsløsheten. Det er i grunnen kvintessensen av det hele. - Arbeiderregjeringens og gruppens stilling blev ytterligere presisert og klarlagt under finansdebatten i de første dager av mars, så vel som under den senere behandling av skattespørsmålene, hvor de tre regjeringers forslag forelå og hvor arbeiderpartiets og de borgerlige partiers syn blev stillet skarpt op mot hinannen. Det finansielle opgj ør. Gj eldsspørsmdlet, valutaen og dollarlaJ/et. Under finans- og budgettdebatten samlet den borgerlige blokk sig om linjene i den avgåtte høirere!!jerings budgettforslag, ?not arbeiderregjeringens finansprogram. Debatten bidro dermed til å utdype skillet mellem partiene i de politiske og økonomiske spørsmål. I stil hermed var det at regjeringen Mowinckel hadde trukket tilbake sin forgjengers forslag om en storre pro gress for den direkte statsskatt og den ekstraordinære formuesskatt samt om forbøiet arveavgift. I det foredrag hvormed Bergsvik åpnet finansdebatten som ordfører for vår fraksjon i budgettkomiteen, la han frem arbeiderpartiets og den forrige Regj erings syn på de opgaver som forelå. Den forfærdelige gjeldsbyrde måtte - sa han - avvikles, ikke ved nye forbruks- eller fattigmannsskatter, men ved en sterkere beskatning av de store personlige formuer. En gjelds regulering eller gjeldsnedskrivning bleV nu en tvingende nødvendighet. Og pengevesenet måtte bringes inn under folkets ledelse. Det var også et viktig ledd i kampen for økonomi k selvstyre. Samtidig måtte det settes alt inn på å løse jordspørsmålet og holde arbeidsbudgettene oppe som et ledd i kampen mot arbeidsledigheten. I tilslutning hertil uttalte partigruppens formann : Ved sakenes behandling kommer vi til å foreslå forhøieiser bl. a. på de viktigste arbeidsbudgetter - således nogen millioner til jernbaneanleggene - og videre forhøieIser på bevilgningen til nydyrkning og bureisning for uten til avhjelp av arbeidsledigheten samt de viktigste sociale og kulturelle formål. Våre krav har vært beskjedne minstekrav, som det borgerlige fler tall kunde gått med på innen budgettets ?'amme. hvis det hadde vært god vilje til stede. I alt andrar disse forhøieIser til 18-20 millioner kroner på de produktive arbeidsbudgetter. Vi vil, som sagt, komme til å anvise dekning for dette belop, samtidig som vi vil anvise dekning for våre skatte- .' 19 fo rslag uer hvor de kan gi lettelser for de mindre inntekter og Ior dem som sitter med den største forsørgelsesbyrde. Overfor finansministeren som vilde avfeie den forrige regjerings inn tekt forslag, uttalte Hornsrud i debatten bl. a. : Vi har ansett det ønskelig å styrke budgettet med ca. 20 millioner. Vi stod også overfor spørsmåIPt om bevertningsskatten, som jeg ikke trodde vi uten videre kunde gi avkall på. Men jeg mente den kanskje kunde be grenses, 1. eks. til de restauranter som har vin rett. Vi hadde og å andre forslag bak oret, deriblalldt forslag om en skatt på det store personlige fo r bruk. Det var under utarbeidelse og forberedelse da vi trådte av. Med disse inntektskilder vilde vi vært sikker på dekning. For dette burde den nuværende finansminister gi arbeiderregjeringen anerkjennelse. Det er nemlig den motsatte vei de tidligere regjeringer har gått. De har manglet enhver oversikt. l\Iin anklage mot de borgerlige regjeringer Ior dette er å sterk om den overhodet kan være, og jeg vil legge til at det tar sig dårlig ut for finansministeren å optre her som han gjør, ennu før han er blitt tørr bak ørene, all den stund han itter som leder for et parti som har det fu lle og hele ansvar f01' den situasjon som f0 1·eligger. En bred plass i finansdebatten inntok gj eldsspors1Jullet, hvor arbeider partiet krevet en effektiv nedskjæring og lettelse i skattetrykket. Allerede under behandlingen forut av det nye statslån fremsatte Hornsrud Iølgende forslag Ior derved å tvinge spørsmålet frem til drøftelse i hele sin bredde : Det nedsettes en kommi. Ojeldskommisjonen nedsettes. Under finansdebatten gjorde Lykke et forsok på å forpurre vedtagelsen av forslaget om en blandet kommisjon til å �trede gjeldsspørsmålet og dets løsning, og statsminister Mowinckel forsøkte å stille op særskilte premisser for kommisjonens arbeide. Overfor statsministeren bemerket Hornsrud som forslagstiller : Jeg vet ikke om statsministeren har nogen særlig fullmakt til å legge inn motivene for denne kommisjons arbeide, det er vi vel Ilke så berettiget til nogen hver. Jeg tror at Yi må lese forslaget som det lyder, og ta oss ad notam de debatter om er fort for dette forslags fremsettelse. Nogen eftel'palilotivcr kan vi ikke binde oss til. - Da saken blev innbragt for Stortinget til valg av 4 medlemmer av kolU misj onen, leste statsministeren op en erklæring avgitt pa Regj eringens vegne, om at man under ingen omstendighet vilde godta noget forslag som medførte "enten en krone- eller en gjeldsnedskjæring". Hvis et forslag i den retning fikk flertall, vilde Regjeringen gå ! Den satte med andre ord sin stilling inn på at intet skulde skje. Bakgrunnen for dette kabinettspørsmål var valgkomiteens innstilling om valg av 2 representauter for arbeiderpartiet og 2 for bondepartiet. Regje ringen hadde selv gjort brudd på alle forutsetninger ved sin ensidige opnev neIse av de 3 regjeringsvalgte. De to partier som satt med flertall i valg komiteen, og som representerte et annet syn på pengepolitikken enn Rygg, Mowinckel og Lykke, måtte derfor gå sammen og ta de 4 kommisjonsmed lemmer som Stortinget skulde velge. Høire og venstre fikk da de 3 medlem mer Regjeringen opnevnte. Under debatten henviste Madsen til Det norske Arbeiderpartis program v d valget og uttalte : Dette program står vi ved, og det var det som dannet bakgrunnen for Hornsruds for�lag. Det heter i forslaget at kom misjonen skal undersøke hvad det fra Statens side kan gjøres for å lette det voldsomme gjeldstrykk som hviler på landet, spesielt på kommunene og småkårsfolket. 21 Der ligger kommisjonens mandat. Og hvis det skal være premisser for kom misjonen arbeide, hvad jeg ikke anser for nødvendig, er det vel så naturlig å legge vdre premisser til grunn som Mowinckels, !'om ikke tar noget hensyn til de gjeld betyngede småbønder og arbeidere og til kommunene. - Ved avstemningen (28 mars) blev de av valgkomiteens flertall innstillede valgt : Borch med 134 stemmer, Hornsrud med 126, Rokeberg med 79 og Yttreland med 76. Efter de valgte hadde Finn Blakstad og A. H. Jakob, n hver 61 stemmer.' I møte efter påske blev Hornsrud pa andragende meddelt permisjon inntil videre for å kunne ofre sig helt for arbeidet i gjeldstrykk-komisjonen, og varamannen, Jon Leira, Buskerud besluttedes innkalt. Som stedfortreder for Hornsrud som president valgte tortinget efter forslag av partigruppen Nygaardsvold med 97 stemmer. Bondepartiet om allerede før hadde et medlem av presidentskapet, i likhet med venstre og høire, stemte på sin egen kandidat, Kolstad. Han fikk 24 stemmer. Pariprogrammet gjennemføres. I ekstraordinært statsråd 16 april blev det utferdiget kgl. resolusjon om gj enoptagelse av gullinnløsning fr a 1 mai, fra hvilken tid Norges Banks fri tagelse for å innløse sedler med pålydende i gull blev ophevet. Meddelelse herom blev sendt finanskomiteen som med 5 stemmer (venstre, hoire og for mannen Kolstad) mot 5 innstillet på at meddelelsen blev vedlagt protokollen. Arbeiderpartiets representanter kritiserte i innstillingen at Regjeringen hadde behandlet denne sak på den måte som skjedd, for derved a soke a sette Stortinget i en tvangssituasjon. Det hadde vært mere lojalt, om Regje ringen hadde meddelt Stortinget sin hensikt og ventet med utferdigel e av elen kgl. resolusjon inntil Stortinget hadde tatt stilling til saken. Arbeiderpartiet tok det standpunkt at avgjørelsen av gullinnlosningen matte utstå, idet det hevdet at pariteten ikke kunde holdes uten en tilsvarende nedskjæring av gjeldsbyrden og renteutsugningen. Man matte derfor avvente resultatet av gjeldstrykk-kommisjonens arbeide. Om forutsetningene for ut redningen av gjeldsspørsmålet uttalte våre partifeller i innstillingen : Den gjeldsulykke som er til stede, og særlig som et resultat av den hittil førte valutapolitikk, førte til nedsettelse av gjeldstrykk kommisjonen. Det var arbeiderpartiets forutsetning, og vi tror denne forutsetning deUes av Stortinget flertall, at så lenge denne kommisjon arbeidet, skulde det ikke foretas noget avgjørende, endelig skritt i valutaspørsmålet. Intet skulde fore gripes, og Stortinget burde ikke settes i en tvangssitua jon, som nu er blitt gjort. Det er en kjennsgjerning at samtidig med valutaopgangen har det funnet sted en nedskjæring av priser, leveomkostninger og lonninger. Denne tilpas ningsprosess er i gang, men er ikke avsluttet. I landdistriktene jevnt over 22 �r lønns- og levestandarden sunket meget sterkt, sterkere enn valutastigning og prisfall berettiger. På den annen side er leveomkostningene ennu ikke på långt nær tilpasset en pari· krone. Under henvisning hertil kan det hevdes, at tidspunktet ennu ikke er inne til å låse kronen fast på pari kurs. Ennu sterkere kan dette hevdes under henvic;ningtil gjeldstrykket. Gjelds og rentebyrden er nemlig ikke tilpasset en pari-krone. Denne byrde er aket samtidig med og tilnærmelsesvis i forhold til økningen i kronens kurs. I sammenheng hermed er skattebyrdene kommet op på et forholdsmessig høit nivå. Over 60 pet. av alle landets kommuner har en skatteprosent som er hoiere enn 15. Og mange kommuner og fylker er i store vanskeligheter. De borgerlige partier opfatter prisnedskjæring, lonnsnedskjæring, ned skjæring av budgettene, særlig når det gjelder produktive, soeiale og kultu relle formål, for å være ganske kurant. Det fremholdes som en absolutt nød vendig følge av pari-politikken og en pari-krone. Men nedskjæring av gjelds og rentebyrden, og derved en nødvendig nedskjæring av skattebyrden på det arbeidende folk ? Det mener arbeiderpartiet er vel så nødvendig og riktig. Her får man se de borgerlige partiers virkelige vilje til å føre en konsekvent og ansvarlig pari-politikk, når gjeldstrykk-kommisjonens innstilling foreligger. Arbeiderpartiets standpunkt er og har alltid vært en stabil valuta, en fast verdimåler, en krone som er innløselig med gull. På hvilket nivå den norske krone stabiliseres, om nu til pari kurs som allerede er vedtatt av Regjeringen, så kan dette forsvares, dog under den besternte fOl'utsetning at de okonomiske f0 1'hold i landet - herunder også den nu uforholdsmessige høie og trykkende gjelds- og rentebyrde - tilpasses pari-kronen. Hvis Regjeringen og de herskende borgerlige partier ikke vil godkjenne vårt syn, og ikke vil ta den hele og fulle konsekvens av forslaget om pari kronen, da får dis e ta ansvaret for, hvad det måtte melde sig av økonomiske ulykker i den kommende tid. - Ut fra den opfatning at en nedskjæring av gjelds- og rente byrden var en nod vendig forutsetning for å gjenoprette den okonomiske likevekt, som igjen var en forutsetning for at en pari-krone kunde hevdes og opretholdes, fremsatte arbeiderpartiet folgende forslag : Stortinget uttaler: Det er nodvendig ei g,iennemfore effektive gj elds- og Tenteletlelser fo r van skelig stillede kommuner og smakdrsfolk. Derved kan nodvendige skatte lettelser i kornnwnene gj ennemføres, og der skapes fo rsvarlig grnnnlag fo r at en stabil gulUnnloselig valuta kan hevde� og op rettholdes. Under henvisning til den pågående utredning, og til arbeiderpartiets 1'ep1"CSentanters uttalelse i finansinnstillin.gen (budgettinnst. I 1928) blir den endelige behandling av denne sak å utselte til resultatet av gj eldst7'ykkorn misj onens arbeid fo religger. Derved kan valuta- og gj eldsspørsmålet få en samlet og helt saklig vW'deringJ efterat alle op lysningel' sorn det e1' mulig li erholde, er blitt fr emlagt. Debatten i Stortinget pågikk i to dager og kom til avslutning ved vote ring 28 april. Arbeiderpartiets forslag blev forkastet med 87 mot 61 stemmer - arbeiderrepresentantene. Et utsættelsesforslag av Moseid blev forkastet mot 9 stemmer og et særforslag av Kolstad om utvidelse av gjeldskommi. ens mandat mot 27 stemmer (bondepartiet og Thommesen). 23 Likeså Iorkastedes - mot 63 stemmer - et forslag av Sæter med henstilling til Regjeringen om å forberede en midlertidig moratorieordning for nødlidende låntagere i smibruk-, hypotek- og fiskeribanken. Forslaget, som Regjeringen stillet kabinettsporsmal mot, tok sikte på å hindre tvangsauksjoner i den mellemliggende tid, inntil kommisjonens utredning var bragt frem til et resultat . Ved vedtagelsen av flertallets innstilling - mot 64 stemmer - var der med gull-innløsningen definitivt fastslatt. Den tråtte i kraft 1 mai. Under debatten vendte statsministeren skarpt bråddeu mot arbeiderpar tiet i sit forsok på å finne et støttepunkt for Regjeringens tilling til pari kronen. Han kom herunder inn på regjeringskrisen i februar og dens inn virkning på bank- og valutasituasjonen. Overfor statsministeren uttalte Madsen : Hl'. Mowiuckel kretser, lik forbryteren, 0111 kring åstedet for sine gjerninger. Han klager over de "onde jetter" som har forfulgt hans Regjering. Arbei derregjeringen hadde også følelsen av de krefter som gjorde sig gjeldende det var spekulasjonens og privatkapitalens onde jetter, som søkte å provo sere frem en økonomisk panikkstemning. Men Mowinckels regjering allierte sig med dem, og uu plager de ham natt og dag ! Nu føler han selv presset. 'tatsministeren søkte bl. a. tilflukt bak Hornsrud og kom med et lengere fore drag om innskuddscentralen og krisen i forbindelse med Creditbanken. Det er å gå utenom saken. Jeg ser hans tale som en innrømmelse av at venstre regjeringen kom til på et fa lsk grunnlag, da den gjorde sig til redskap for pengeinteres ene. Men han har ingen rett til å komme her og forlange at arbeiderpartiet skal være lojalt og "æresforpliktet" til å støtte ham, når Regje ringen foretar handlinger i mugg med viktige finansielle interes er som inn at . Innskuddscentralen. - Bankrådet. Det var arbeiderregjeringens bestemte avvisning av forslaget om den 8tatsgaranterte innskuddscentral som blev den direkte foranledning til den aksjon som blev iverksatt mot Regjeringen Hornsrud fra bankkapitalens side. Som allerede nevnt, fremla Regjeringen før sin fratræden alt som var fore gått omkring denne sak, i form av en meddelelse ti! Odelstinget. Meddelelsen blev oversendt finanskomiteen, hvor det viste sig at ingen av de borgerlige Iandt det opportunt å opta direktør Ryggs forslag. Statsgaranti-planen blev dermed faktisk underkjent av den samlede finanskomite. Komiteen innstillet enstemmig at den av arbeiderregjeringen fremlagte meddelelse kulde ved legges protokollen, og dette blev også Odelstingets beslutning. Gjennem denne beslutning blev det dokumentert at den Rygg'ske innskuddscentral var et forfeilet projekt om ingen turde ta an varet for. I det lovforslag som finansdepartementet hadde utarbeidet, var bl.a. op tatt som første punkt proposisjon til lov om oprettelse av et bankrdd, be tå ende av 7 stortingsvalgte medlemmer. I motivene til forslaget uttalte departe mentet (Hornsrud) bl. a. : 24 Skal bankvesenet gjenvinne den tillit hos almenheten, som bankene må ha for å kunne virke efter sin hensikt, er det nødvendig å sørge for, at de kommer under fullt betryggende samfundsmessig kontroll og blir ledet efter samfundsmessige hensyn. Vedtagelsen av de nye banklover i 1924 og opret telsen av en bankinspeksjon også for aktiebankene var et ledd i denne utvik ling. Men departementet finner det nødvendig, at det ved siden av denne mere fagmessige kontroll også oprettes et organ for de mere almene interesser og det vil derfor i denne forbindelse opta det foran nevnte spørsmål om oprettelse av et bankråd. - - Bankradet vil efter disse lovbestemmelser ha adgang til å ta op og forberede alle spørsmål vedkommende bank- og peng� vesenet, som det måtte finne nødvendig. For at rådet skal kunne få det for nødne materiale, er det gitt rett til å kreve sig forelagt alle oplysninger ved kommende aktie- og sparebanker, som bank- og sparebankinspeksjonen er i besiddeise av, og .som antas nødvendig for dets virksomhet. Utgiftene bør utredes av innskuddscentralen og ikke av statskassen. _ Den lovbestemmelse arbeiderregjeringen foreslo, blev ikke akseptert av Norges Bank. Og forslaget blev stanset. Men det vil komme igjen. Militærbevilgningene. - Kravet om avvebning. Det første større budgett av betydning som kom til behandling, var militærbudgettet (hær og marine). Den proposisjon arbeiderregjeringen frem satte i sitt første statsråd om forandringer i regjeringen Lykkes forslag, redu serte utgiftene under Forsvarsdepartementet med tilsammen ca. 51/2 million kroner. Disse besparelser blev opnådd - foruten ved sløifning av en rekke nye foranstaltninger som var bragt i forslag av høi reregjeringen - hoved sakelig ved sløifning av årets øvelser. Videre gikk proposisjonen ut på at de to midlertidig oprettede gardekompanier i Oslo skulde inndras. Av besparelsene falt 4'/2 million kroner :på hærens budgett og 845 000 kroner på marinen ; dessuten vilde bli trukket inn 175 000 kroner av bevilg ningene for den løpende termin under tokter og øvelser. I forhold til bevilg ningen for budgettåret 1927-28 representerte arbeiderregjeringens forslag alene for hæren en mindreutgift av 6 millioner. Videre foreslo Regjeringen nedsatt en avvebningskommisj on på 7 med lem mer. I departementets begrunnelse for forslaget het det : Overensstemmende med Regjeringens uttalelse i sin tiltredelseserklæring om forberedelse av Iull avvebning vil departementet foreslå at det nedsettes en kommisjon til å utrede spørsmålet om avvikling av vårt militære forsval' (avvebning) og oprettelse av et ikke-militært opsyn til vakthold om landets grenser og vår folkerettslige stilling så vel i fred som i tilfelle av vebnet konflikt mellem andre land, hvorved Norges interesser kan være truet. Av hensyn til opgavens viktighet og ønskeligheten av at sammen setningen blir så allsidig som mulig, antar man at kommisjonen bør bestå av 7 medlemmer, hvorav 3 foreslåes valgt av kongen og 4 av Stortinget ; blandt de valgte fore slåes kongen å skulle velge formann. Forutsetningen er at det i kommi sjonen foruten representanter med forskjellig politisk syn på spørsmålet inn- 25 settes ett eller flere medlemmer med kyndighet i folkerett og i spør mål vedrørende sjøgrenser og navigasjon. Kommisjonen skal likeledes ha adgang· til å anta sjømilitær og landmilitær sakkyndig sekretær. Som utgifter til kommisjonen blev foreslått bevilget 15 000 kroner. Proposisjonen blev, sammen med reduksjonsforslagene pa hærens og marinens budgetter, tilbakekalt av regjeringen Mowinckel. I lønningskomi teen optok arbeiderpartiet forslaget om en avvebningskommisjon. Det blev forkastet med 4 mot 3 stemmer, idet komiteen delte sig efter partilinjer. Da hærens budgett kom til behandling i Stortinget i mote 26 mars hen stillet Monsen at spørsmålet om ned ettelse av en kommi jon blev behandlet særskilt og forst, idet det ikke hadde nogen forbindelse med budgettet som sådant. Ved votering blev det imidlertid avgjort at sakene skulde debattere under ett. Olsen-Hagen optok forslaget om en kommisjon til a utarbeide positive forslag til gjennemføring av hel avvebning. Han kom videre inn på bud gettet og de "besparelser" de to borgerlige regjeringer hadde foretatt. En reduksjon av vel 600 000 kroner - som var den nye regjerings forslag - på et budgett på 28 millioner kunde ikke betegnes som annet enn en hån mot folket. Samtidig var det en fallitterklæring for de partier som talte høiest om å bruke sparekniven. J den prinsipielle debat om avvebning gjorde forsvarsministeren (Anders sen-Rysst) gjeldende at dette spørsmål ikke for tiden hadde aktualitetens. interesse. Han henviste til forsvarskommisjonen av 1920 og uttalte at den hærordning som fikk sin definiti1Je avgjørelse i 1927 måtte ansees fOl·plikt ende, iallfall for en rekke år fremover. Det som da skjedde, lå i linje med venstres program av 1921 om innskrenkninger med sikte på avvikling, og om den linje var, sa han, i virkeligheten alle borgerlige partier enig. Overfor dette fremholdt Monsen i sitt foredrag til støtte for proposi sjonen at avvebningskravet var gjort i høi grad aktuelt, ikke minst efter stor tingsvalget. Når venstre i 1921 gikk til valg på et program som tok sikte på "avvikling" av militærvesenet, burde man kunne ventet at venstre vilde være med på å undersøke avvebningsspørsmålet og vår militære stilling ved en kommisjon. Men nu oplevet man altså at det var venstre og venstres regje ring som blankt avviste tanken. Statsråden mente - sa han - at det måtte ha sitt forbli vende med den forsvarsplan som blev vedtatt nogen maneder før valget j 1927. Men om arbeiderne får flertall ved næste valg og kaster venstre og hoire ut av sætene, kan han vel ikke tro at arbeiderpartiet vil være innstillet på å bevare kontinuiteten i de borgerlige partiers politikk ? - Aarseth som var lønningskomiteens ordfører for kommisjonsbudgettet, imotegikk likeledes forsvarsministeren. Den utredning arbeiderregjeringen foreslo satt i verk, siktet pa noget ganske annet enn det som var opgaven 26 for den civile forsvarskommisjon. Hvordan var imidlertid venstres stilling ? Regjeringen avviste statsråd Monsen s proposisjon, men var på den annen side med på at det skulde bevilges penger til en kommisjon for det såkalte nasjonale krigsberedskap. Venstre avviste en saklig utredning om et. av de største og viktigste spørsmål i norsk politikk, og foretrakk å gå til den mot satte ytterlighet. Som forholdet lå an, stemte arbeiderrepresentantene selv sagt mot den nye kommisjon, som dessuten hadde sin rot i Nasjonenes liga. Militærkomiteens formann, Mjøen, uttalte i debatten at han så en viss interesse i at det blev nedsatt en kommisjon som foreslått av regjeringen Hornsrud, og at han gjerne kunde være med på den. Ved voteringen stemte imidlertid Mjøen mot utredning av avvebningsspørsmålet. Forslaget orn nedsettelse av en avvebningskommisjon blev forkastet med 84 mot 59 stemmer. Samtlige borgerlige stemte mot forslaget. Med samme stemmetall blev det vedtatt at komiteens flertalls innstilling om hærens budgett skui de legges til grunn for den fortsatte behandling. Man gikk derpå umiddelbart over til behandlingen av avsnittet om rekruttskolen og de andre øvelser. Alfons Johansen optok arbeiderpartiets forslag om øvelsenes innstilling iar. Forslaget blev forkastet med 77 mot 61 stemmer. Flertallet var samt lige av høire og bondepartiet samt venstre undtagen de tre tilstedeværende representanter av pardet fra Nord-Norge, L. Hansen (Troms) og Caroliusscn og Djupvik, Nordland. Ingen av venstre deltok i debatten undtagen forsvarsministeren, men da han selvsagt kjente til sprekken innen sitt parti, undlot han å stille kabinett spørsmål på forslaget om øvelsene. Også de øvrige dissenterende forslag av arbeiderpartiet blev nedstemt. Derimot blev et forslag av A. Johansen om å kreve dokumentene i generals saken i Harstad (Johannesen-affæren) oversendt Stortinget vedtatt enstemmig. Også 1/Ia?inens budgett blev vedtatt efter flertallets innstilling. Arbeider partiet foreslo en rekke besparelser her, således en sterk reduksjon i øvelses utrustningene og dermed av den utskrevne mannskapsstyrke. De samlede be pareiser efter arbeiderregjeringens forslag androg til 1020 000 kroner for inneværende og kommende termin. Den direkte skatt. I proposisjonen fra Finansdepartementet (Hornsrud) om formues- og inntektsskatt til staten for terminen 1928-29 blev det uttalt : I Regjeringens erldæring, avgitt i Stortingets møte den 31 januar, er det pekt på en rekke saker som Regjeringen har ansett det påkrevet å få frem met, således økning av bevilgningen til avhjelp av arbeidsløshet, lettelse av gjeldsbyrden for småbrukere og fiskere, økede bevilgninger til nydyrkning og 27 bur i ning m. v. n Til dekning av økede utgiftet· til dis e og andre formål", anføres det i erklæringen, "vil Regjeringen foreslå endringer i skattelovene, om flytter de største byrder over til de økonomisk mest velstillede." Overensstemmende med det program som er anført i den an gitte utta lelse, har Regjeringen funnet å burde foreslå nogen omlegning av de person lige skatteyderes innteksskatt til staten. Istedenfor efter den tabell som er foreslått av den forrige regjering (Konow), vil man anbefale at inntektsskatten kal beregnes efter en tabell som blev bragt i forslag av et mindretall i Stor tingets finanskomite i 1927. Sammenholdt med den tabell som blev anvendt for budgettårene fra og med 1924-25 til og med 1927-28 (for 1925-26 dog med 5 pet. forhoiel e) viser den tabell som herved bringes i forslag, en mindre nedgang i skattebelopene for skatteydere med lavere inntekter, mens det inntrer en gan ke sterk for høieIse for skatteydere med større inntekter. Ved en skattbar inntekt av kr. 250 000.00 økes således skattebeløpet fra kr. 55 360.00 til kr. 92 980.00 eller med 66.7 pet. Sammenholdt med Konows tabell, hvori satsene for 1927-28 er foreslått senket med 10 pet., vilde skatten på nevnte inntektstrinn økes fra kr. 49 824.00 til kr. 92 280.00 eller med 85.2 pet. Efter et sk jonnsmes ig overslag, foretatt i departementet, antar man at den her omhandlede omlegning av inntektsskatten vilde kunne ventes å bringe en merinntekt ut over den forrige regjerings anslag av ca. 5 millioner kroner. Samtidig frem atte :Regjeringen sitt forslag til endring vedkommende ondsskatten og selskapsskatten. For å lette adgangen til å legge op kapital ved selskapet blev det foreslått at den såkalte "fondsskatt", av den del av årsinntekten som ikke utdeles til aksjonærene, blev ned att fra 10 til 5 pet. Til gjengjeld blev foreslått en forhøieIse av "selskapsskatten" for sel kaper med større lignet inntekt. Videre blev det uttalt i skatteproposisjonen : Da det forslag (Konows) som blev fr emsatt ved ot. prp. nr. 12 for 1928, 0111 adgang til fradrag ved utligning av fond skatten for tap lidt i foregående ar, ved kgl. re olusjon av 3 februar d. å. er tilbakekalt, vil det beløp 2000000 kroner, hvormed denne fradragsrett var beregnet å ville formindske skattens utbringende, nu bli å tillegge ved anslaget over stats katten samlede utbrin gende. Formues- og inntektsskatten antas, om skatten ut krives efter fo ran ornhandledede regler, il ville kunne innbringe ca. 78 millioner kroner mot 71 millioner kroner eftcr den fo rrige regjerings fo rslag. Venstreregjeringen opretholdt den av Konow foreslatte red uksjon i fondsskatten og tilbakekalte for øvrig arbeiderregjeringens skatteforslag i sin helhet (også vedkommende den ekst raordinære formuesskatt og arveavgiften, hvorom nærmere nedenfor). Derimot gikk den mild på ophevelsen av hvete tollen, som var beregnet å ville innbringe statskassen vel 6 millioner kroner. Bevertningsskattell blev oprettholdt uavkortet. Skattebeslutningen kom til behandling først i de si te dager av esjonen. Det var da lykkes de borgerlige partier å samarbeide sig til et forlik om en 10 }Jct. nedsettelse al' statsskatten - anslått til 41/2 million kroner - som 28 høireregjeringens budgettforslag i januar forutsatte. Forut hadde flertallet drevet igjennem forslaget om innføreIse av ulltoll, som var anslått å ville koste forbrukerne 2 a 21/2 millioner. Det blev da i virkeligheten ikke meget. igjen av den opskrytte skattelettelse. Arbeiderpartiet fremholdt under debatten om inntekts- og formuesskatten at det var uforsvarlig, finansielt sett, å gå til en generell nedsettelse på grunn lag av de nuværende satser. Det vilde dessuten liten eller ingen lettelse bety for den overveiende del av folket. Det som var nodvendig å gjøre, var å gå til en gjennemgående nedsettelse av skatten for de små inntekte1·. Derfor foreslo vår fraksjon i finanskomiteen at inntektsskatten på de personlige skatteydere blev overført for en del fra de små inntekter til de store, overensstem mende med arbeiderregjeringens proposisjon. Derved vil samtidig det totale Skattebeløp bli øket, til styrkelse for budgettet. Finanskomiteens flertall var imidlertid gått inn på "skattenedskrivnings linjen", og ved voteringen blev arbeiderpartiets for lag forkastet mot 59 stem mer og flertallets innstilling vedtatt. Spørsmålet om fo ndsskatten og i forbindelse dermed de av arbeider partiet foreslåtte forandringer i loven om selskapsbeskatningen var til be handling i Odelstinget 21 mai. Forslaget gikk som nevnt ut på at den såkalte fondsskatt blev nedsatt fra 10 til 5 pet., samtidig med at den egentlige sel skapsskatt skulde opkreves med 5 pet. av de første 10 000 kroner stigende til 10 pet. for den del av inntekten som oversteg 50 000. Tidligere var det en ensartet sats av 6 pet. Arbeiderpartiets representanter fremholdt at forut setningen for en nedsettelse av fondsskatten måtte være en tilsvarende for høieise av selskapsskatten, da en nedgang i den samlede skatteinntekt for aksjeselskaper sannsynligvis vilde føre til økning av andre skatter, som var mere urettferdige. Det var dette syn som lå til grunn for arbeiderregjerin gens forslag. Ved en slik omlegning vilde selskapene bli mindre interessert i å utdele utbytte, bvilket hadde kjørt mere enn en bedrift i grøften, og mere interessert i å oplegge fonds. Og dette vilde samfundsmessig sett være en vinning. :Flertallet i komiteen sluttet sig til de borgerlige regjeringers forslag til "lempninger" i fondsskatten, hvorved det var regnet med en mindreinntekt for statskassen av 2 millioner kroner. Lempningen bestod i at det ved fonds ligning kulde gjøres fradrag i inntekten for opstått under kudd. Dette blev også Odelstingets beslutning, idet innstillingen besluttedes lagt til grunn med 52 mot 34 stemmer. Med samme stemmetall forkastedes forslaget om å sløife bestemmelsen om de 6 pet. i loven for selskapsskatten. Resultatet blev altså at staten gav avkald på 2 millioner i skatt til fordel for bedrifter som har hatt underskudd, uten at selskapsskatten blev øket tilsvarende. 29 Under behandlingen av den ekstraordinære fo rmuesskatt optok våre partifeller arbeiderregjeringens forslag til skattesatser, som var anslått å ville innbringe 3 millioner kroner mer enn budgettert av venstreregjeringen, og komiteflertallet. Forhøieisen var foreslått gjennemført således at man beholdt de nuværende skattesatser, men at det skjedde en senkning av de trinn av formuen hvorpå de påfølgende satser kom til anvendelse. Subsidiært foreslo vore partifeller i komiteen at formuesg7'ensen blev senket fra 125 000 til 100 000 kroner. Det var det samme forslag venstre i finanskomiteen var med på i 1926 og 1927. Men i år sluttet venstrefraksjo nen sig - likesom i de øvrige skatteforslag - til llOireregjeringen. Ved voteringen blev arbeiderpartiets forslag til skattesatser forkastet, alternativt med innstillingen, mot 46 stemmer. Likeså forkastedes det subsi Samme skjebne hadde forslaget under arveavgiften om en høiere avgift på de større arvelodder. Spesielt hvor det gjaldt arv til fjernere slektninger hadde arbeiderregjeringen foreslått en 'meget sterkere stignmg. Arbeider partiets representanter uttalte i komiteen at man var villig til å lempe sig med hensyn til begynnelsessatsene. Men betingelsen herfor var at det bl v lagt større skatt på de Iwieste klasser. Det vilde imidlertid hverken venstre -eller høire eller bondepartiet, og flertallets forslag om uforandrede satser blev vedtatt av Stortinget mot 55 stemmer. Ved Justisdepartementet (Holmboe) var det foreslått en forandring i arveloven om ytterligere innskrenkning i arvegangsklassene 3, 4 og 5, således at arv til slektninger utover 3dje sideledd tilfaldt statskassen. Dette forslag blev forkastet av Odelstinget mot 38 stemmer (arbeiderpartiet og Mjøen). Derimot blev det enstemmig vedtatt å henstille til Regjeringen å utrede sloif ning av den nuværende 5te arveklasse. Korntrygden og kornmonopolet. Arbeiderregjeringens forslag om ophevelse av tollen på hvete og hvete mel knyttet sig til korntrygden, som var dømt ved valget. Av hensyn til de foranstaltninger om derefter måtte bli å treffe for en nyordnin{ av landets kornforsyning, var det foreslått at disse tollsatser skulde bortfalde fra den tid kongen bestemte. Senere aktet Regjeringen å fremsette proposisjon...2!!! korntrygdens ophevel e og om gjeninnførelse av kornmonopolet, og da som varig foranstaltning. Proposisjon om gjenoprettelse av statens kornhandel blev fremsatt 11 mai av venstreregjeringen, som imidlertid forutsatte at det direkte kontantbidrag til korndyrkerne skulde gjelde også for dette års avl. Under behandlingen :av budgettet for korntrygden uttalte arbeiderpartiets medlemmer av land- 30 brukskomiteen sin beklagelse over at Regjeringen hadde funnet å måtte ut sette spørsmålet om trygdens ophevelse. De bemerket herom bl. a. : Allerede tidlig i inneværende sesjon blev komiteen gjort bekjent med at der fra departementet skulde bli fremlagt proposisjon til ophevelse av "lov om landets kornforsyning", og i påvente herav har fraksjonen undlatt å opta noe særforslag herom. Fraksjonen ser sig derfor iår nødsaget til å gå med på den av departementet foreslåtte utsettelse, idet man da bestemt forutsetter at den nuværende korntrygdordning bare blir gjeldende helt eller delvi ror neste termin. For øvrig sluttet tollkorniteen sig - mot bondepartiets og høires stem- . mer - til proposisjonen om at hvetetollen skulde falle bort, idet flertallet hev det at de penger som måtte trenges til den nye ordnings finansiering, måtte dekkes på annen måte enn gjennem hvetetoll. Denne sak blev optatt i juni under behandlingen av tolltariffen, hvor Alvestad som komiteens ordfører redegjorde for sakens sammenheng med den korntrygdordning man nu stod i begrep med å forlate. lIan pekte på at hvetetollen i vårt land var en fiskal toll, og når man skulde begynne å lette toll byrdene, måtte man begynne med fiskaltollen. Socialt sett var også hvetetollen forkastelig, fordi den virket med hele sin tyngde på den mindre velstilIede klasse. Ved voteringen blev innstillingen, overensstemmende med proposisjonen. vedtatt i Stortinget 20 juni mot 55 stemmer - høire, bondepartiet og Fasmer av venstre. Loven om k01'1wwnopolet blev ferdigbehandlet og vedtatt av Odelstinget 18 juni. I landbrukskomiteen var der en dissens innen flertallet med hensyn til monopolets styre, det såkaldte kornråd. Arbeiderpartiet foreslo at samtlige 7 medlemmer av rådet 'skulde velges av Stortinget, mens venstre vilde at de tre, deriblandt formannen, skulde opnevnes av Regjeringen. Arbeiderpartiets forslag blev vedtatt mot 35 stemmer. Under den almindelige debatt stillet bondepartiet og hoire - som prin sipalt stemte for utsettelse - en rekke benkeforslag til forandring av loven. Flere av disse forslag hadde karakter av en obstruksjon mot loven og kunde derfor ikke vedtas. En realitet var det dog i forslaget fra bondepartiets fører i landbrukskomiteen om at statens kornmonopol skulde organiseres og ledes som en selvstendig f0 1retning, slik som også kornmonopolkommisjonen i sin tid foreslo. Dette forslag blev akseptert av Odelstingets flertall og vedtatt som beslutning i forbindelse med vedtagelsen av arbeiderpartiets forslag om valget av styret som skulde foretas av Stortinget. Imidlertid blev beslut ningen senere omgjort, idet det viste sig at den ikke kunde innpasses i lovens øvrige tekst. I Lagtinget blev kornmonopolloven vedtatt mot 13 stemmer, hoire og bondepartiet, som også her forsøkte sig med en rekke demonstrasjonsforslag. 31 Efter beslutning av Stortinget skulde underskuddet på bevilgningen til bureising og jorddyrking - anslått til 7 a 800 000 kroner - dekkes av det såkaldte kornfond. Arbeiderpartiet foreslo at underskuddet blev opført til dekning på årets budgett. Statsråd Aarstad talte mot forslaget, om blev forkastet mot 55 stemmer. Jordloven. Arbeiderregjeringen tilbakekalte høires proposisjon til jordlov som blev utsatt i siste sesjon før valget, men fremsatt på ny i 1927 av Landbruksde partementet ved statsråd Bæroe. Den nye proposisjon som blev fremsatt pfter foredrag av landbruksminister Nygaardsvold, bygget pa arbeiderpartiet for lag i Stortingets landbruks komite. Dette forslag fulgte igjen arbeiderfraksjonens innstilling i den store jordkom misjon og sluttet sig for øvrig til hu manns lovinnstillingen. Departementet uttalte i sin begrunnelse at dets syn på jordspørsmålet og på midlene til dets løsning for de nærmeste år fremover falt i det store og hele sammen med det syn som var gjort gjeldende av husmannslov kommisjonen i dens flertallsinnstilling. Det var departementets opfatning at det i denne innstilling, så langt kommisjonen ifølge sitt mandat kunde be handle jordspørsmålet, var gitt anvisning på en virkelig effektiv og samtidig retfærdig løsning av jordspørsmålet. Husmannskommisjonens forslag var siden i alt vesentlig optatt av den akalte B-fraksjon i jordkommisjonen og av arbeiderpartiets fraksjon (Bøe øg Skaardal) under Landbrukskomiteens behandling av jordloven ifjor. l Landbrukskomiteen som fikk saken til behandling, og som avgav inn- tilling i mai, blev det optatt ikke mindre enn 4 forskjellige partiforslag. Av disse dannet arbeiderpartiets forslag relativt komiteens innstilling, og denne blev også lagt til grunn for lovens behandling ved voteringen i Odelstinget 1 juni, efter at et henleggelsesforslag var forkastet mot høires og bondepar tiets stemmer. Forslagene om å legge henholdsvis høires, bondepartiets og venstres forslag til grunn opnådde de respektive fraksjoners stemmer. l sitt foredrag, hvori han begrunnet arbeiderpartie ls forslag, minnet Skaar dal om sakens forhistorie og redegjorde utførlig for vårt partis standpunkt til og arbeide med denne sak. De springende punkter i loven var for det før te spørsmålet om ekspropriasjonsretten - hvad man skulde ha lov til og hvad man ikke skulde ha lov til å ekspropriere. Det annet var erstatningen, og det tredje husmannsvesenets avvikling. Videre nevnte han tomtespørsmålet som et viktig ledd. Det avgjørende i arbeiderpartiets forslag var hentet fra husmannskommisjonens i alt vesentlig enstemmige innstilling, som var lagt til rette i overensstemmelse med samfundsinteressenes krav, ut fra det syn at hensynet til de priviligerte nu måtte vike for den eiendomsløse klasses interes er. - 32 Like overfor spørsmålet om eksprop riasjon hevdet arbeiderpartiet retten til tvungen avståelse av jord, dyrket og udyrket, skog, beite og andre jordbruksherligheter såvel fra innen bygds- som utenbygdsboende, og med hensyn til erstatningen foreslo arbeiderfraksjonen at denne skulde erlegges efter bruksverdien. De andre forslag - også venstres - gikk ut på at er statningen skulde fastsettes ved almindelig skjønn og bygge på eiendommens salg verdi. I ekspropriasjonsspørsmålet gikk høire, med forskjellige reserva- joner, med på adgang til tvungen avståelse av udyrket jord, mens bonde partiet med mangehånde forbehold var blitt stående ved å foreslå adgang til også å ekspropriere dyrket jord, d. v. s. fra utenbygdsboende. Under behandlingen i Odelstinget av de enkelte paragrafer blev det efter for lag av venstre nnført et kapitel om skjønn, som nødvendiggjorde at den videre behandling måtte utsettes. Bl. a. blev det nødvendig at utI rykket "jord styrer" i de paragrafer som omhandlet tvungen avståelse og forkjøp, måtte ombyttes med "skjønnet". Efter at komiteen hadde hatt møte for å foreta de redaksjonelle forandringer som dette medførte, blev behandlingen gjen optatt i møte 11 juni. Røire og bondepartiet forsøkte her på ny å demon strere, idet Hambro optok forslag om henleggelse. Efter at de forskjellige kapitler var ferdigbehandlet besluttedes imidlertid elter forslag av presidenten (Bergersen) mot 37 stemmer å sende lovbeslutningen til Lagtinget. I loven blev bl. a. innført utvidet adgang til ekspropriasjon av bygge lomtrr efter arbeiderpartiets forslag. Ved paragrafen om erstatningen stemte arbeiderpartiet subsidiært for venstres forslag for ikke å bringe loven i fare. I den form hvori komiteens flertall - arbeiderpartiet og venstre - hadde samarbeidet sig, blev derpå jordloven vedtatt av lagtinget 15 juni. Efter at Gjeldsordningen for kommunene. Gjeldstrykk-kommisjonen fremla i mai sin første innstilling. Denne om fattet spørsmålet om hvad det fra statens side kunde gjøres for å lette stil lingen for kommunene. Kommisjonens borgerlige flertall sluttet sig til den av regjeringen Lykke fremsatte proposisjon (odelstingsproposi!ljon nr. 16 for 1928) om kommuner som misligholder sine gjeld forpliktelser. Efter dette lovforslags § 7 skulde akkordforslag for kommunene bare omfatte utsettelse med betalingen i inntil 10 år og nedsettelse av rentekrav som var forfalt, men ikke gjeldsnedskjæring. Regjeringen Mowinckel foreslo en forand ring i denne paragraf, således at akkorden også kunde omfatte reduksjon av gjelden, men derimot ingen rett for kommunene til å kreve reduksjon. Denne endring gikk kommisjonens flertall med på. Arbeiderpartiets medlemmer av gjeldskommisjonen, Hornsrud og Røke berg, fremsatte et eget forslag om akkord fo r kommuner og fy lkeskommuner. Dette forslag blev optatt av vår fraksjon i justiskomiteen, som fremholdt at man ikke kom lenger nu uten et gjeld opgjør. Og dette opgjør måtte, frem holdt de, skje på det grunnlag, at den gjeld som ikke kunde amortiseres ved hjelp av de inntekter kommunens eiendommer gav plus, hvad det var adgang til å utligne innenfor en rimelig skattegrense og under hensyn til et samfunds messig kommunalbudgett, måtte avskrives. Mens arbeiderpartiets forslag således tok sikte på en gjeldsavvikling under oprettholdelse av det kommunale selvstyre, gikk justiskomiteens flertall praktisk talt ikke videre E'nntil proposisjonens bestemmelser om rentelettelser og utsettelse med betalingen. Den nye lov skulde sikre kreditorene og Staten / på alle måter, mens de sociale goder for borgerne i en kommune kunde suspenderes med et pennestrøk. Det viste sig også at lovbehandlingen i Odelstinget gikk i en reaksjonær retning, idet alle forslag fra arbeiderpartiet blev ned votert. Imidlertid reagerte Lagtinget overfor det vidtgående inngrep i kommunenes rettigheter, og det førte til at loven blev besluttet tilbakesendt. Efter § 25, slik som den oprinnelig var vedtatt av Odelstinget mot arbeiderpartiets stemmer, var det gitt kongen adgang til å beste'lIme, at gjeldende regler i lover, stortingsbeslutninger og andre forskrifter som førte med sig utgifter for kommunen, ikke skulde gjelde i administrasjonstiden. Efter forslag av Anton Jenssen strøk Lagtinget denne paragraf med 31 mot 34 6 stemmer. Videre vedtok det efter forslag av Moseid (b.) ved § 5 at den samlede inntektsskatt Cor 1., 2., 3. og senere år ikke måtte overstige 18, 17, 16 og 15 procent (mot proposisjonens 18). Det siste forslag blev bifalt av Odelstinget, mens d� i § 25 blev ved tatt den endring at kongen efter ansøkning av herreds- og bystyre skulde kunne gi dispensasjoner som nevnt i spørsmål av økonomisk betydning for vedkommende kommune. Efter at Odelstinget hadde oprettholdt �agtingets linje i spørsmålet om skatteproeenten, fremsatte høire - tilskyndet av justisministeren, hr. Evjenth - forslag i Odelstinget om lovbeslutningens henleggelse. Det blev forkastet med 73 mot 21 stemmer. Statsråden uti alte under debatten at loven i den form den hadde fått ikke vilde medføre nogen reell nytte, og at det var bedre å få den henlagt; man greiet sig, mente han, inntil videre best med de rettsregler mml hadde. Under den fornyede behandling i Lagtinget fastholdt justisministeren at loven ikke lot sig praktisere efter den beslutning som var vedtatt av begge avdelinger om en automatisk senkning av skatteproeenten fra 18 til 15 i de kommuner som enten var eller vilde komme under administrasjon. Han anbefalte å la hele loven ligge og vente til gjeldstrykk-kommisjonen hadde fått uttale sig pa ny. Efter den stilling saken var kommet i uttalte Jen sen at han ikke vilde opta noget dissenterende forslag ved § 25 for ikke :1 bringe hele loven i fare ved en plenumsbehandling. Selv om den endring paragrafen hadde flltt i Odelstinget, ikke forandret dens prinsipielle og konstitusjonelle karakter, var det dog i realiteten skjedd en vesentlig forbed ring. Og hvad angikk bestem melsene om skatteproeenten, var det opnådd en høist påkrevet begrensning av skattydernes forpliktelser likeoverfor pågang fra kommunenes kreditorer. Lovens meglings- og akkord bestemmelser sammen med den begrensede ad gang til skatteutskrivning matte anses for en bedre mulighet for en brukbar gjeldsordning enn den administrasjonslov man før badde; derfor vilde ban stemme mot forslaget om lovens henleggelse. Ved voteringen blev et forslag av bøire om lovens benleggeise forkastet mot 13 stemmer, I1voriblandt 5 av venstre. For Odelstingets beslutning stemte arbeiderpartiet og bondepartiet samt Sannes og Indrebus av venstre. Tukthusloven på vandring. Efter innstilling av Justisdepartementet (Corn. Holmboe) blev det, som nevnt, i arbeiderregjeringens første statsråd 3 februar fremsatt proposisjon for Odelstinget om opI1evelse av § 222, 2net ledd, i straffeloven. Det uttaltes i departementets foredrag, efter en redegjørelse for sakens forhistorie : De 35 handlinger som paragrafen setter straff for, er til del sådanne som allerede rammes av straffelovens almindelige bestemmelser om ulovlig tvang. Og handlinger som ellers er ustraffelige, bør heller ikke belegges med straff i det øieblikk de anvendes som midler i arbeidernes kamp for sine interesser. Loven har da også skapt en overordentlig sterk bitterhet hos arbeiderne, og det har allerede vist sig at den skaper langt mere ufred enn fred. - Justisdepartementets nye chef, statsråd Evjenth, sendte 6 mars en skrivelse til straffelovkomiteen i anledning av arbeiderregjeringens forslag. I denne skrivelse blev det henstillet til komiteen å ta saken op til behandling og frem komme med forslag. Det uttaltes i begrunnelsen for den le oversendelse : Departementet er av den opfatning at de spørsmal �om knytter sig til den nevnte bestemmelse er så komplisert at de bor behandles av straffelov komiteen, og at det ikke bør gjores 1wgen lovendring fo r .�traffelol'komiteen lIar batt saken under behandling. På den annen side lider bestemmelsen, efter departementets opfatning, både av reelle og av lovtekniske mangler, som gjør en .endring ønskelig. Justiskomiteen avgav innstilling om saken 14 mars. Fl rtallet - samtlige borgerlige - var enig i at saken blev behandlet på den måte og innstillet : Ot. prp. nr. 21 for 1928 tas ikke under behandling før straffelovkomiteen be tenkning foreligger. Arbeiderpartiets medlemmer uttalte, idet de optok pro po isjonen som mindretallets forslag : Når depru·tementet med tilslutning av komiteens flertall iar vil ha saken oversendt til straffelovkomiteen, ser mindretallet heri en erkjennel e av, at dets standpunkt ifjor om sakens utredning var riktig. Men konsekvensen må da være at den ifjor vedtatte lovbestemmelse opheves, i det minste til saken er utredet av straffelovkomiteen. For det er vel en enestaende fremgangs måte i vår lovgivnings historie at man først vedtar en sterkt omtvistet lov og så efterpå sender den til sakkyndig utredning. Lengere i retning av ufor s-varlig lovgivningsmåte kan man vel neppe komme. Med hensyn til selve lovbestemmelsen vil arbeiderrepresentantene peke på at bestemmelsen vedrører konflikter som i civilrelt lige hen eender er tillatt. Boikott og blokade er av Høiesterett erklært for lovlige kampmidler. Når arbeidstvistlovens forskrifter er iakttatt før treiken, blokaden eller boi kotten iverksettes, er denne lovlig. Den nye bestemmelse i straffeloven § 222 gj ør nu disse kampmidler til straffbare handlinger, som medforer fengsel inntil 1 år. Lovtillegget tilsikter å beskytte arbeidsvillige, men det ligger i sakens natur at det her bare kan bli tale om arbeidsvillige under konflikter - altså beskyttelse av streikebrytere. Vår st raffelov er bygget på den grunnsetning at alle landets borgere skal ha den samme rettsbeskyttelse og at alle skal være Hke for loven. Da omhandlede lovbestemmelse i praksis bare kan fa anven delse under arbeidskonflikter, følger derav at straffebestemmel en prakti k talt bare vil ram me de organiserte arbeidere, som således ettes i en sær- tilling. Loven er altså en undtagelseslov. Arbeidernes viktigste middel for å skaffe sig bedre lonn og arbeidsvilkår . 36 er solidariteten. Da den nye lovbestemmelse er rettet mot dette middel, siger det sig selv at den vil sette ondt blod og føre til tilstander som vil skade vårt arbeidsliv og skjerpe klassekampen i uhyggelig grad. Streiker og kon flikter vil forlenges, og de fagorganiserte arbeidere vil treffe forføininger til kamp mot et rettsvesen som i ly av en undtagelseslov slår ned på en enkelt klasse av landets borgere. Omhandlede lovbestemmelse står i sterk motstrid til rettsopfatningen hos den største del av landets befolkning, og kan derfor aldri i folkebevisstheten bli levende rett. Vil man tross dette oprettholde bestemmelsen, spenner man buen så høit at den brister. Det er fra et fremtredende strafferettslig hold uttalt om heromhandlede tillegg, at en mere ensidig urettferdig og uoverveiet straffebestemmelse har vi ikke hatt i dette land. Bestemmelsen har da også, som anført i proposisjonen, skapt en overordentlig sterk bitterhet hos arbeiderne, og det har allerede vist sig at den skaper langt mere ufred enn fred. I lengden vil den derfor under ingen omstendighet kunne oprettholdes. - Saken kom til behandling i Odelstinget 21 mars. NOl'danger, som var fraksjonens ordfører, presiserte det syn på denne klasselovgivning som mindretallet hadde lagt i sin begrunnelse, og konkluderte med å opta arbei derregjeringens forslag om bestemmelsens ophevelse. Ved voteringen blev inn tillingen vedtatt med 57 mot 42 stemmer. Arbeidsløsheten. Efter beslutning av gruppen blev det i mars måned fremsatt to inter pellasjoner i Stortinget om arbeidsledigheten - av Kr. Henriksen om stil lingen for anleggsarbeiderne og av Støstad om det underbetalte nødsarbeide. Interpellasjonen om innskrenkningene ved jernbaneanleggene blev be handlet i møte 7 mars. Interpellanten refererte de tall om arbeidsdriften som hovedstyret hadde opstillet i sitt budgettforslag. Det fremgikk heray at man siste høst måtte opsi halvparten av den arbeidsstokk man hadde, eller 1438 mann. Derav hadde 740 mann over 5 års tjenesiei.itl ved anleggene. Han rettet følgende spørsmål til Regjeringen : Er Regjeringen opmerksom på at de siste års store innskrenkninger på statens anleggsbudgetthar med ført at ca. 1500 av statens faste anleggsarbeidere er blitt arbeidsledig'? ViI det fra Re�jeringens side bli gjort noget for at disse arbeidere snart kan komme i arbeide igjen:? Statsråd Mjelde svarte at man hadde begynt å innta arbeidere igjen, og det var hans forutsetning at arbeidet til kommende vinter skulde legges an på den måte, at hver arbeidsgren blev ansvarlig fo r at de sørgtt fo r sin egen faste arbeidbstokk. Siden avgav jernbanekomiteen sin innstilling (om anleggsbudgettet. Komiteen sluttet sig til hovedstyrets uttalelse om nødvendigheten av å øke bevilgningene til jernbaneanleggene. Den uttalte samtidig at den var opmerk- 37 som på at departementet arbeidet med en plan som gikk ut på øket anleggs virksomhet ved jernbanene. Under disse omstendigheter innstillet komiteen for nærværende overensstemmende med departementets forslag, idet den av ventet den plan som var under forberedelse. Skulde ikke tilfredsstillende forslag fremkomme innen dette budgett blev behandlet i Stortinget, vilde i hvert fall arbeiderpartiet medlemmer opta hovedstyrets forslag om en økning med 4 millioner kroner på anleggsbudgettet. Støstads interpellasjon, som hlev behandlet 23 mars, var sålydende : Er Regjeringen opmerksom på, at den av Stortinget den 1 juli 1927 fast satte betaling JOl' arbeide som igangsettes til avhjelp av arbeidslø heten er så lav at den er utilstrekkelig til å leve av for de arbeidere som er henvist til dette arbeide? Vil det fra Regjeringens side bli gjort noget for å rette på dette forhold '? Socialministeren, statsråd Værland, erklærte sig enig i at det burde skje en tillempning av de regler som gjaldt, og bebudet fremsatt forslag herom. Ved proposisjon fremsatt den følgende dag foreslo Regjeringen reglene for nodsarbeidsbetalingen endret derhen at lønnen i enkelte særlige tilfelle kunde forlHJies fra 6 til 7 kroner dagen. Arbeiderpartiet fant ikke dette tilstrekkelig og frem atte prin ipalt føl gende forslag ved sakens behandling i socialkomiteen : Lønnen for alt arbeide som igangsettes av staten til avhjelp av arbeids ledighet, og arbeider i samme :øiemed hvortil staten yder lån eller tilskudd, fastsettes overensstemmende med gjeldende tariffer, reglementer eller det som er gj engs i vedkommende digtrikt. - Forslaget blev forkastet av Stortinget 23 mai med 72 mot 54 stemmer. Et subsidiært forslag fremsatt av Stø stad om at lønnen kunde forhøies til 8 kroner dagen fikk 56 stemmer. Derefter blev proposisjonen vedtatt mot 46 stemmer som blev avgitt for et forslag av Norem (høire) om at lønnen ikke blev a Iorhøie for de arbeidere som var beskjeftiget på hj emstedet. Til avhjelp av arbeidsledigheten foreslo arbeiderpartiet i socialkomiteen en bevilgning for terminen 1928-29 av 5 millioner kroner. Venstre holdt på proposisjonen om 2.2 millioner, i tillegg til de 800 000 kroner som var i behold av tidligere bevilgning, og dette blev komiteens innstilling, idet arbeider representantene subsidiært sluttet sig hertil. Høire i komiteen stemte for 1 million som Iregjeringen Lykke hadde opført ; hertil sluttet Hundseid (b.) sig, som for øvrig prinsipalt var mot enhver bevilgning. Ved behandlingen i Stortinget 24 mai blev arbeiderpartiets forslag, optatt av Steen, forkastet med 75 stemmer (samtlige borgerlige undtagen Alf Mjøen)' Derefter blev proposisjonen og innstillingen om 2.2 mill. i tillegg til de tid ligere bevilgede, men ikke disponerte 800000 kroner vedtatt mot 4 stem mer (høire og bondepartiet). 38 Støtten til småbrukerne og fiskerne. Arbeiderregjeringen fremsatte - ved Socialdepartementet proposisjon om å anvende ytterligere 1 million kroner som bidrag til trengende låntagere i Småbruk- og boligbanken i vanskelig stillede kommuner. Bidraget skulde anvendes til å betale renter og avdrag. For inneværende termin var det bevil get Ih million i samme øiemed. Departementet uttalte at der av disse midler var bevilget bidrag til låntagere i tilsammen 90 kommuner. Videre var det under behandling en rekke nye andragender, og efter den oversikt man hadde, vilde en økning av bevilgningen være nødvendig. Bevilgningen forut sattes utredet, som tidligere, av de lotteri midler som var forbeholdt boligsaken" I proposisjonen blev det uttalt : Departement t skulde ønsket å foreslå enkelte lempninger i de gjeldende betingelser for bidrag. Ikke minst synes det lile rimelig at statsbidrag til tren gende låntagere skal være avhengig av kommunetilskudd, all den stund stats bidrag i det hele tatt ikke gis uten i vanskelig stilte kommuner. Når man allikevel ikke foreslår nogen fOI'andring, er det bl. a. under forutsetning av at departementet fremdeles i tilbørlig utsirekning benytter den rummelige adgang det har til å dispensere fra denne betingelse. - Som det fremgår, finner departementet efter omstendighetene å måtte innskrenke sig til å foreslå en forhøieIse av den tidligere bevilgning, med bibehold av det grunnlag som denne er gitt pa, uten at man for nærværende kan opta til nærmere overveielse de mere effektive botemidler til avhjelp av krisen blandt Småbruk- og boligbankens låntagere : spørsmålene om ned skrivning av lånene eller en virksom rentenedsettelse. Slik som forholdene for en stor del ligger an både blandt låntagere og kommuner, er det imid lertid å forutse at denne sak med stigende styrke vil melde sig til full løsning.- Ved sakens behandling i Stortinget 11 mai blev forslaget om å øke bevilgningen med 1 million kroner vedtatt enstemmig. Et antydet forslag - støttet av venstreregjeringen - om at pengene skulde dekkes av kornmono polets overskudd, blev ikke optatt. Videre besluttedes efter forslag av arbeiderregjeringen å øke Småbl'uk og bolig bankens grunnfond med 5 millionm' kronm' ved utstedelse av 5 pro cent stat obligasjoner til dette beløp. Herved kunde det disponeres 50 millioner kroner til nye utlån. Efter forslag av Handelsdepartementet (Alvestad) blev det ved Finans departementet fremsatt proposisjon om en lånegaranti, med sikte på torske fiskeriene, av inntil 2 millioner kroner f01' utlån til fiskere eller fiskerla.q fo r tilvil'kning av egen fa ngst, gj eldende fo r 3 å,'. Proposisjonen blev fremsatt efter konferanse med Norges Bank, som imidlertid hadde uttalt betænkelig heter ved å gjøre garantien gjeldende for flere år fremover. Flertallet i den kombinerte finans- og næringskomite hevdet at det ikke skulde bli behov for hele det foreslåtte beløp, 2 millioner, for utlån til fiskerne 39 i 1928. Det foreslo derfor at 1/2 million skulde anvendes som llin til fiske kjøpere under vlirtorskefiskeriene i Finnmark fylke iår, på vilkår som tid ligere bestemt. Flertallet foreslo videre at garantien blev innskrenket til å omfatte årene 1928 og 1929. Arbeiderpartiets medlemmer fremsatte følgende forslag : 1. Stortinget samtykker i at statskassen overtar garanti overfor Norge Bank for et beløp av inntil 2 millioner kroner for utlån til fiskere eller lag av fiskere til tilvirkning av egen fangst under de store torskefiskerier i årene 1928, 1929 og 1930. 2. Stortinget samtykker videre i at statskassen overtar garanti overfor Norges Bank for utlån til tilvirkere til et beløp av inntil 1 million kroner til fiskeinnkjøp under Finnmarksfisket i 1928 på betingelser som bestemt ved stortingets beslutninger av 23 mars 1926 og 7 april 1927, dog således at den enkelte fiskekjøper ikke kan få garanti for storre beløp enn inntil 20 000 kr. - Ved sakens behandling i Stortinget 27 februar optok Tønder mindre tallets forslag om en garanti inntil 1930 av 2 millioner kroner for utlån, over ensstemmende med proposisjonen, med tillegg av en garanti til tilvirkere av 1 million til fiskeinnkjøp under åretR Finnmarksfiske. Alvestad redegjorde under debatten for Handelsdepartementets arbeide med saken. Han uttalte at de 2 millioner �ar knapt nok tilmålt, og Regje ringen hadde der for tenkt sig nødvendigheten av å komme med en tillegg - proposisjon senere. For øvrig sluttet han sig til komiteens mindretall og anbefalte videre at utlånsproeenten til fiskerne blev forhoiet. Ved voteringen blev flertallets innstilling vedtatt med 68 mot 57 stemmer Av venstres 5 representanter fra Nord-Norge stemte 4 for arbeide rregjerin gens forslag om en garanti på 2 millioner. Nydyrkning og bureisning. I innstillingen fra landbrukskomiteen om staten bidrag til bureisning og jorddyrkning var den samlede utgift hertil opfort med 62 5 000 kroner. Av dette beløp blev 4.3 million foreslått dekket av pengelotteriet midler og forskjellige fonds, mens re ten, 1985 000, var opfort til utligning på landbruks budgettct. Arbeiderpartiets medlemmer foreslo sistnevnte beløp forhøiet til 5 500 000. Våre partifeller gjorde gjeldende at statens bidrag til bureisningen og ny dyrkningen måtte betraktelig forhøies, og at en øket stotte her var blitt dob belt påkrevd som følge av den store arbeidsløshet. Jorddyrkningsbidragenes storrelse blev av ko miteens flertall amtidig foreslått nedsatt. Arbeiderpartiets representanter kunde ikke ga med på denne stadige nedsettelse Ol{ fremsatte forslag om nye regler for dyrkning - bidragene. Landbruksbudgettet kom til behandling 26 april. Iler optok Skaardal 40 forslaget om å øke �tatens støtte til bureisningsarbeidet med 3.5 million. Forslaget blev forkastet mot 55 stemmer. Moan redegjorde for det av arbeiderpartiet stillede forslag om endrede regler for direkte bidrag til jorddyrking, som han optok. Forandringene gikk bl. a. ut på følgende: Til planlagte, men ennu ikke utførte dyrlmingsarbeider (nydyrkning og grøftning av allerede dyrket jord) yder staten et bidrag av inntil 1{3 av om kostningsoverslaget, dog ikke med over 135 kr. pr. dekar og ikke over 1250 kr. i en tilståelse. I omkostningsoverslaget kan medtas grunn blanding som kalkning, grus ning m. V'l samt 15 kr. pr. dekar til første års gjødsling, derimot ikke utgifter til inngjerding, veianlegg o. l. Småbrukere som har under 50 dekar dyrket jord, tilståes et bidrag av inntil 1/2 av omkostningsoverslaget inntil 200 kr. pr. dekar (forhøiet bidrag), dog ikke over et større areal enn at brukets samlede dyrkede areal derved blir 50 dekar, og ikke over 1500 kr. i en tilståelse. Bureisningsmenn som er tilstått den under bureisning omhandlede rente frihet for lån eller bidrag til uthus, og som fremdeles fyller de under bu reisning § 6 anførte personlige betingelser, til tåes et bidrag av inntil 3/( av omkostningsoverslaget inntil 300 kr. pr. dekar (forhøiet bidrag), dog ikke for et større areal enn at brukets samlt'de dyrkede areal derved blir 20 dekar og ikke over 2500 kr. i en tilståelse. Hvor distriktsbidrag ydes kommer dette som tillegg til statsbidraget. - Også dette forslag blev ned votert og nedsettelsen av bidragene vedtatt. Likeså forkastedes arbeiderpartiets forslag om nedsettelse av bidraget til det private selskap "Ny Jord" med 200 000 kroner. Fjærli (venstre) hadde i komiteen sluttet sig til forslaget, men vilde nu nøie sig med en avknapning på 100 000. Dette blev også vedtatt - mot bondepartiets og en del av høires stemmer. Til Norsk Bonde- og Småbrukarlag blev bevilget 15 000 kroner efter at et forslag av arbeiderpartiet om 21 500 kroner, som laget hadde søkt om, var forkastet. Forslaget om å øke bevilgningen til smånæringsforeningene samt til feavIslagene - til støtte for okseholdet på de små bruk -lblev også fo r kastet. Derimot blev det flertall for å forhøie bevilgningen til småbrukertids skriftet med 1000 kroner. På arbeiderpartiets vegne foreslo Skaardal at der av pengelotteriets av satte midler til kornavlens fremme m. v. blev bevilget samme beløp som ifjor til støtte for gj odselopsamling og som bidrag til transport av kunstgjødsel - henholdsvis 150 000 og 75 000 kroner. Departementet hadde strøket enhver bevilgning, og statsråd Aarstad uttalte at når regjeringen Lykke hadde funnet det nødvendig å skjære ned her, kunde han ikke ta ansvaret for å ta den op. - Moan pekte på at alle de bidrag som tok sikte på å komme små brukerne til hjelp, blev skåret ned, og det var påfallende at venstreregjeringen 41 fulgte høireregjeringen i dette spørsmål og endog stillet kabinettspørsm:il på saken. - Ved voteringen blev forslaget forkastet med 75 mot 57 stemmer. Av de borgerlige stemte bare Garnes og Aukrust av bondepartiet for å oprett holde denne bevilgning. Skolelovene. Efter foredrag av statsråd Steinnes fremsatte arbeiderr egj eringen, som nevnt, proposisjon for Odelstinget om nødvendige forandringer i de l\Iagels senske skolelover. Proposisjonen gikk for landsskolelovens vedkommende nt på ophevelse av bestemmelsene om rett til klassedeling og om begrens ning av statsbidraget til 16 og 18 uker. Departementet oprettholdt her kirke og skolekomiteens flertalls innstillinger av 1927. Samtidig blev begrensningen av statsbidraget til 168 ukentlige timer i byfolkeskolen foreslatt ophevet. Videre foreslo departementet at det av fylkeskolekasserne atter skulde kunne ydes ekstraordinært bidrag til særlig trengende kommuner, en bestemmelse som blev ophevet i 1927, men om har stått i skoleloven helt fra 1860. Om de stadige forandringer som var foretatt i skolelovene i de siste år, uttalte arbeiderregjeringen at flere av disse lovforslag alt hadde svekket eller vilde komme til å svekke folkeskolen i så betydelig grad at det var helt uforsvarlig å oprettholde dem. Det utlaltes videre i proposjonen : Helt siden vi fikk folkeskolelovene av 18 9 har både stat, fylker og kommuner utført et stort og målbevisst arbeide for å lorte folkeskolen, sa den kunde komme til å fylle sin opgave som den grunnleg-gende skole for alle og for all videregående undervisning. Man var i så måte kom men langt på vei. :Men så kom de lovforandringer som ikke bare stanset denne utvik ling, men også satte skolen betraktelig tilbake. Departementet er av den overbevisning at folkeskolen som samfundets aller viktigste skole der siden Stortingets beslutning av 1920 også skal danne grunnlaget for den statsunderstøttede høiere skole, fremdeles må lørtes og utbygges så den fullt ut kan komme til å fylle sin opgave. Derfor må de partementet fremsette forslag om å opheve nogen av de nye lovbestemmelser som i første rekke vil hindre folkeskolens fortsatte fremgang. Efter enstemmig henstilling fra kirke- og skolekomiteen uttalte Stor , tinget ifjor ønskeligheten av at folkeskolelovene kunde bli tatt op til en samlet revisjon, da de mange lovendringer ned gjennem årene har gjort lovene ugreie både i reel og formell henseende. Departementet er enig heri og vil straks forberede dette arbeide. Under denne hovedrevisjon av lovene vil man også komme til å foreslå flere prin sipielle forandringer, alt under hensyntagen til en forsvarlig økonomi. Arbeiderregjeringen rakk ikke å fullføre dette arbeide. Men den fikk iallfall anledning til å fremsette forslag om ophevelse av nogen av de mest ødeleggende lovbestemmelser. Ki ke- og skolekomiteens flertall sluttet sig til de foreslåtte forandringer i lands- og byskoleloven, og saken kom til behandling i Odelstinget 8 mai.... 42 Her optok bondepartiet forslag om ikke-bifall av proposisjonen. Dette for slag blev forkastet mot 39 stemmer (bondepartiet og høire undtagen Svensen). De foreslåtte lovendringer blev derpå vedtatt, dog med et par tillegg og forandringer foreslått fra borgerlig hold, hvorved beslutningen for by skolens vedkommende (§§ 15) fikk følgende form : "Statsbidrag ydes for inntil 18 timer i 1. klasse, 21 timer i 2. klasse, 24 timer i 3. klasse, 27 timer i 4. klasse og 30 timer i 5. og de følgende klasser". I Lagtinget foreslo Magnus Nilssen subsidiært følgende tilføieise: "eller for 180 timer tilsammen for 7 opadstigende klasser". De enkelte skolestyrer måtte, hevdet han, ba adgang til selv å regulere timefordelingen for de forskjellige klasser. Dette forslag blev vedtatt som Lagtingets anmerkning, idet dog Arbeiderpartiet stemte prinsipalt mot enhver begrensning av statsbidraget såvel i by- som landsskoleloven. Anmerkningen blev vedtatt av Odelstinget. Forslaget om hjelp til kommuner under særlig vanskelige forhold var ikke optatt av venstreregjeringen og hadde heller ikke fått tilslutning av de borgerlige medlemmer av komiteen. Forslaget som blev optatt og begrunnet av Steinnes, blev forkastet med 51 mot 46 stemmer. Derimot vedtok StOl tinget arbeiderregjeringens forslag om uforandrede regler for statsbidrag til ungdomsskolene og forslaget om økning av stipell diebeløpet til trengende elever ved disse skoler. Høire stemte for regjeringen Lykkes forslag om å nedsette bidraget fra �/8 til 8/•• IIøireregj eringen fremsatte i 1927 en proposisjon om forandring i lærer skoleloven. Efter delte forslag skulde det bl. a. være adgang til å utdanne lærere helt privat, endog ved kurser som var betydelig kortere enn den ordinære utdannelsestid, som er 3 år. Før statsråd Stein nes forlot departe mentet, sendte han kirke- og skolekomiteen en skrivelse, hvori han frem holdt arbeiderregjeringens syn på spørsmålet om privatisters adgang til lærerprøven og på spørsmålet om de private lærerskoler og den private lærerutdannelse i sin almindelighet. Det uttaltes deri bl. a. at man ikke kunde anbefale at der i loven blev åpnet adgang til å oprette og drive pri vate lærerskoler, idet man mente at Staten overensstemmende med bestem melsen i lovens § 1 burde holde "det fornødne antall lærerskoler i virk somhet". - Saken blev behandlet av komiteen i forbindelse med forslaget til Lov om lærerskoler, men innstillingen herom blev besluttet ikke tatt under behandling iår. Skolebudgettene. De tre siste regjeringer hadde hver sitt forslag når det gjaldt optagelse av elever ved lærerskolene fra høsten 1928. A7'beiderregjeringen stillet sig på det standpunkt at det ikke skulde optas nogen førsteklas er, og dette fikk flertall i kirke- og skolekomiteen. Flertallet henviste til at antallet av 43 ledige lærere var så stort (ca. 1900 efter 1 juli i år) at det til overflod dekket behovet for lærere, selv om man også nu til høsten sløifet optagelse av førsteklasser. Dessuten sparte man ca. 17 000 kroner på budgettet. A v de 17000 kroner foreslo flertallet stillet til disposisjon til avholdelse av lærer kurser 10 000 kroner. Ved voteringen i Stortinget blev innstillingen vedtatt mot 27 stemmer, som blev avgitt for et forslag av venstre om at der skulde optas en 1. klas e på 15 elever ved hver av skolene. I spørsmålet om hvilken av lærerskolene skulde nedlegges gjentok komiteen - samtlige borgerlige - forslaget om å nedlegge skolen i Holme strand. Arbeiderpartiet foreslo skolen oprettholdt, og dette blev vedtatt av Stortinget (for tredje gang) med 87 mot 52 stemmer. I motsetning hertil stillet våre partifeller forslag om fortsatt avvikling av statsbidraget til Oslo lærerskole, som er privat og oprettet av indremisjonen. Et forslag av 8teinnes om å nedsette statsbidraget fra 60 000 kroner til det halve blev også vedtatt mot 6-1 stemmer. Overensstemmendp med arbeiderregjeringens lovforslag, som var vedtatt i odelsting og lagting, om å opheve begrensningen av stat bidraget til land - lolkeskolen (til hoist 16 uker i småskolen og 18 uker i storskolen) opførte komiteen 250 000 kroner i tillegg til Lykkes budgett. Til il dekke en nogen lunde tilsvarende forandring i byskoleloven opførtes 300 000 kroner. Dette blev også vedtatt av Stortinget. Derimot stod arbeiderrepre entantene alene i komiteen med et forslag om å yde stat bidrag beregnet efter 1 krone pr. barn i landsfolke koIen og kr. 0.80 pr. barn i byfolkeskolen til anskaffelse av læreboker og annet skole materiell til elever i folkeskolen. Da arbeiderregjeringen tiltrådte, optok den straks forslag om at stat - bidraget til skolemateriell skulde innføres igjen, og den opførte hertil 300 000 kroner på landsskolen og 80 000 kroner på byskolens budgett. Ven treregje ringen gav imidlertid beskjed om at den ikke kunde slutte sig til dette for slag, og de borgerlige komitemedlemmer var enig heri. Ved behandlingen av det frie skolemateriell i Stortinget minnet våre partifeller om at den store skolekommisjon mot bare 1 stemme hadde anbe falt gjeninnførelse av den gamle ordning, da statens tilskudd var bestemt 'Ved lov. Det forslag arbeiderpartiet her hadde optatt, gikk ikke sa langt. Det skulde da være all grunn til for Stortinget å vedta det om en forelobig ordning, gjeldende for budgetterminen. Det kunde ikke tales om å "spare" her, for pengene måtte ut allikevel. - Ved voteringen blev forslaget forka tet med 68 mot 55 stemmer. Ved det Iwiere skolevesens budgett oprettholdt flertallet - efter arbeider regj eringen forslag - stipendiebeløpet til elever ved land gymna iene samt 44 bidrag til skoler uten ordinært statsbidrag. På begge disse punkter betød regjeringen Lykkes forslag en ytterligere nedskjæring. Videre besluttedes efter forslag av departementet (Steinnes) at Firda 3-årige gymnas i Nordfjord og Orkdal 4 årige gymnas skulde få ordinært statsbidrag. Tidligere hadde disse skoler hatt bidrag av felles bevilgningen for en rekke bygdeskoIer. Et gammelt stridsspørsmål var dermed løst overensstemmende med arbeider partiets forslag. Under behandlingen av det tekniske skolevesens budgett blev alle forslag fra arbeiderpartiet om støtte til den praktiske undervisning nedstemt. Bl. a_ forkastedes forslaget om å gjeninnføre den bidragsprocent til de kommunale tekniske skoler som gjaldt før 1924, samt forslaget om nedsettelse av skole pengene ved de tekniske mellemskoler. Interpellasjonen om Samfundsvernet. 19 mai anmeldte arbeiderpartiets gruppe ved Oloen-Hagen følgende interpellasjon til regjeringen : 1. Er Regjeringen opmerk om på den organisasjon (Samfundsvernet) som offentlig opfordrer til opslutning om hvite garder i Norge ? 2. Akter Regjeringen å gripe inn overfor denne organisasjon '? Interpellasjonen kom til behandling 4 juni. Vår partifelle minnet om at forskjellige foreteelser som hadde berøring med denne sak, hadde vært inn bragt for Stortinget og blit drøftet der fra tid til annen, således i 1924 da den daværende regjering blev gått på klingen og spurt om det kjennskap den hadde til dannelsen av hvite garder i Norge. Det svar man fikk, da som siden, var at myndighetene ingen befatning hadde med det hele og intet visste_ lIan henviste til uttalelser spesielt av statsrådene Wefring og Jacobsen. Det blev heller intet gjort fra venstre- eller høireregjeringene for å skride inn mot "Samfundsvernet" eller beslektede organisasjoner. Derimot nølet man ikke med å slå ned på arbeiderne, når det passet borgerskapet - nu sist i forbindelse med bygningsarbeiderstreiken. Olsen-Hagen pressiserte, idet han henviste til det oprop som nettop var utsendt fra Samfundsvernets ledelse, at når arbeiderpartiet ikke hadde funnet å lkunne la denne sak passere i stilhet, var det bl.:a. fordi officerer i hæren hadde optrått som ledere av de hemmelige organisasjoner, hvis virksomhet var direkte rettet mot det største parti i landet. At fastlønnede officerer drev denne trafikk, gjorde saken så meget mer graverende. Man hadde derfor krav på å få offentlig oplyst om Regjeringen aktet d gripe inn overfor dem som stod bak de hvite garder eller "Samfundsvernet", og hvilke midler den hadde til d gj øre sig gJeldende. Justisministeren, statsråd Evjenth, svarte med å henvise til de såkaldte fri villige ordensverns stilling efter norsk lovgivning. I den nye politilovs § 45 21 var det fastslått at ingen sådanne måtte oprettes uten politimesterens sam tykke; blev det dannet andre "vern" uten at samtykke var gitt - enten "hvite" eller "røde" - var det et strafbart forhold som kunde innbringe sine ophavs menn 6 måneders fengsel. Det man badde ment med ordensvern efter loven, var at de skulde gjøre tjeneste som reservepoliti i ekstraordinære tilfelle ; utover dette vilde alle frivillige ordensvern bli ansett for ulovlige og behandlet derefter. Loven var ikke eldre enn fra 1 januar iår, men man hadde allerede optatt til undersøkelse det røde ordensverns forhold i Austmarka, fortalte justisministeren. Hvad Samfundsvernets oprop angikk, hadde han sendt opropet til riks advokaten, straks han hadde lest det, likesom riksadvokaten - sa han - var gjort bekjent med artikler i "Arbeiderbladet" med opfordring til dannelse av røde garder. Så lenge efterforskningen angående opropet pågikk, kunde stats råden intet uttale om Samfundsvernet og heller ikke om militære tjeneste menns deltagelse der. Olsen-Hagen forstod svaret derhen at hvis Samfundsvernet ikke var .godkjent av politimyndighetene, var dets virksomhet også illegal. Han gikk ut fra at Regjeringen ikke vilde stoppe op i de undersøkelser som var iverksatt, men trekke konsekvensen av dem efter den linje den sa sig å ville følge. Foreløbig aktet han derfor ikke å stille noget forslag. Men arbeIder klassen vilde vite å følge myndighetenes stilling til de hVIte garder og andre emmelige organisasjoner med våken opmerksomhet. Arbeidskonfliktene. I anledning av Regjeringens stilling til arbeidsnedleggelsen i bygnings industrien og dens behandling :av de streikende og deres tillitsmenn frem flatte representanten Aase, Bergen, en interpellasjon som Regjeringen nektet fl besvare. Ved behandlingen av det utlagte forslag i Stortinget 20 juni tok statsministeren ordet og erklærte at Regj eringen vilde anvende "alle til dens rådighet stående lovlige midler til bekjempelse av den pågående ulovlige og tariffstridige konflikt." For øvrig vilde Regjeringen innskrenke sig til å av vise ethvert forslag, sa han, og ikke delta i debatten. Forslaget gjaldt de to cirkulærer som Socialdepartementet hadde utsendt til fattigstyrene og kretssykeka'lsene for å skjerpe sultekrigen mot de strei kende, og som arbeiderpartiet forlangte tilbakekalt. SocialkomW�ens formann Bergersen stemplet dis�e cirkulærer som en oplagt ulovlIghet, og uttalte : En hvilken som helst regjering vilde bli dømt for å sende ut slike cirkulærer, .og den regjering som har ansvaret for dem, bør bli dømt av Stortinget - den har gjort sig fortjent til det. Under debatten fastslo våre partifeller Regjeringens ulovlige fremferd ()g likeså dens ansvar for konflikten. Således uttalte Støstad : 46 Hvis Regjeringen ikke hadde blandet sig inn, vilde vi idag overhodet ingen konflikt hatt. Men når man ser de midler som benyttes, da kommer Regj eringens politikk også frem i det sanne lys. Jeg stiller det spørsmål til statsministeren : på hvilket grunnlag har Regjeringen grepet til voldgiftsloven i dette tilfelle ? Jeg vet ikke om statsministeren vil avvise mig og mitt parti,. om han nettop avviste Aase. Men det er av betydning til bedømmelse av den såkalte ulovlige konflikt å få svar på det. Den regjering som har ansvaret her, burde iallfall være forsiktig i valget av midler, når den vil bekjempe en konflikt den selv bar fremkalt. - Statsministeren og Regjeringens ovrige medlemmer, hvorav bl. a. social ministeren og justisministeren var til stede, blev imidlertid svar skyldig. De trakk natthuen ned over ørene. - Nygaardsvold hånet Regjeringen for dens tilling og karakteriserte situasjonen med å si : Jeg kan ikke si annet enn at jeg synes situasjonen for Regj eringen er riktig til pass for den. Nu kan Mowinckel stekes i sitt eget fett. (Latter.) Da han gikk i spissen for å få felt arbeiderre{!jeringen, skjedde det på frasen "Ro og tillit". Hvad har vi fått ? Tusener streiker, og tusener yder dem sin støtte, tross det sies å være ulovlig. Vær sikker pa at det blir gitt adskillig flere bidrag som ikke er kjcnt - store beløp også fra folk som står utenfor ar beiderklassen, og om er uenig i Regjeringens optreden. Vi på vår side vet at de streikende vil vinn(', at voldgiftsloven vil bli hugget ned, og at Regjerin gen vil bli ståendc for stedsc som en utskjemt, en dømt regjering i arbeider klassens øine. Ved voteringen om fulgte på det politiske opgjør på fallrepet, blev for lagene om tilbakekallelse av de utsendte cirkulærer fo rkastet} og likeså et forslag som uttalte beklagelse over Regjeringens misbruk av selve vold giftsloven. I anledning av Regjeringens beordring av militæ1' til skogsdistriktene fremsatte Støstad i Stortinget 18 mai følgende forslag : Stortinget beklager at Regjeringen ved sin inngripen i konflikten mellem fløtningsarbeiderne og skogeierne ensidig har tatt parti for skogeierne, og dermed bidratt til å skjerpe konflikten. Stortinget tar avstand fra at Regjeringen har anvendt politi og militær mot arbeidere som kjemper for organisasjonsretten og for å bedre sine livs vilkår. I forbindelse hermed blev det av våre partifeller stillet krav om løs latelse straks av Peder Vestad, som satt fen gslet som Skog- og Landarbeider forbundets tillitsmann, likesom det blev uttalt at lensmann Høie i Elverum burde trekkes tilbake som representant for påtalemyndigheten, da han var okonomisk interessert i skogeiernes kamp mot organisasjonen. Ved voteringen sluttet det borgerlige flertall op om statsråd Evjenth. om med venstregjeringens "fullmakt" i lommen forsvarte myndighetenes ak jon. 47 Vinmonopolets affærer. 11 mai fremsatte Hjelmtveit på gruppens vegne følgende interpellasjon til Regjeringen : Har Regjeringen kjennskap til at AI:3 Vinmonopolet ved overtagelsen av Poulsens destillasjon har ydet en uforholdsmessig stor erstatning for destillasjonens eiendeler? Er Regjeringen bekjent med de sterke anker som har vært reist mot AlS Vinmonopolets ledelse og dets innkjøpspolitikk, og har Regjeringen truffet kritt til å få undersøkt disse forhold ? Interpellasjonen blev besvart i møte 9 juni. Socialministeren lovet å gi Stortinget meddelelse om saken vedkommende Poulsens destillasjon, således at det vilde bli adgang til å få alle dokumenter fremlagt. Med hensyn til innkjøpspolitikken var han enig i at forholdet her burde gran kes noiere, og i tilfelle av AlS Vinmonopolets desisjonskomite supplert med to utenlandske sakkyndige. IIjelmtveit fant ikke denne undersøkelse å være tilfredsstillende og frem satte følgende forslag som blev behandlet i nytt møte 19 juni : Det nedsettes en undersøkelseskomite på 5 medlemmer som velges av tortinget efter innstilling av valgkomiteen. Komiteen får i opdrag å underkaste forholdene ved AlS Vinmonopolet fra starten til nu en kritisk undersøkelse,. spesielt med sikte pa a bringe klarhet over de påklagede forhold. Komiteen kan i den utstrekning den finner det påkrevd for sitt arbeide tilkalle sakkyndige. I forbindelse med innberetning til Stortinget om sitt arbeide skal komi teen eventuelt fremlegge forslag til sådan omordning ved monopolet som den på grunn av de vunne erfaringer anser nødvendige. - Statsminister Mowinckel uttalte at saken ved dette forslag hadde fått en rekkevidde som ikke bare angikk Socialdepartementet, men berørte hele Re gjeringen. Og da Regjeringen hadde til hensikt å nedsette en komite til undersøkelse av forholdene ved AlS Vinmonopolet fra starten til nu, kunde den ikke godta Hj elmtveits fo rslag som tok ledelsen ut av Regjeringens hender. Hjelmtveit oprettholdt partiets forslag om at valget av undersøkelses komiteen blev tillagt Stortinget. Han uttalte : Det burde ikke her være tale om noget prestigespørsmål. Mitt forslag har intet med tillit eller mistillit til Regjeringen å gjøre ; det gjelder en be stemt sak, og jeg - så vel som mitt parti - er interessert i at saken blir løst på heldigste måte. Derfor må undersøkelsens autoritet styrkes til alle sider. Den iver statsministeren la for dagen for å hindre Stortinget i å ta affære, må forekomme eiendommelig, for ikke å si mistenkelig. Saken er reist i Stortinget, og jeg kan ikke erkjenne riktigheten av at det ved ned- ettelsen av en komite som av mig foreslått skulde ta ledelsen i nogen grad ut av Regjeringens hånd, all den stund Regjeringen overhodet ikke har hatt anledning til å vise noget initiativ i saken. - Ved voteringen blev Hjelmtveits forslag forkastet med 79 mot 58 stemmer- 48 Idrett og skyttervesen. Arbeiderregj eringen foreslo opført 150 000 kroner til støtte for idretten, fordelt med 100 000 kroner til "Norges Landsforbund for Idrett" og 50 000 til Arbeidernes Idrettsforbund. Militærkomiteens flertall opførte i alt 95 000 kroner, hvorav intet til arbeideridretten. Under behandlingen av idrettsbevilgningen i Stortinget 5 mai optok Olsen-Hagen forslaget om 50 000 kroner til Arbeidernes Idrettsforbund. Han pekte på den utvikling dette hadde gjennemgått og den betydning arbeidernes egen idrettsorganisasjon hadde for idrettens utvikling i vårt land. Nye lag av befolkningen blev gjennem forbundet trukket inn i aktivt idrettsarbeide. Det hadde derfor det samme krav på statsstøtte som det gamle, borgerlige idrettsforbund. Hvis Stortinget nedvoterte den foreslåtte bevilgning og der - ved satte et annet stempel på arbeideridrettsmennene enn på den borgerlige idrettsbevegelse, vilde det føre til at striden mellem idrettsorganisasjonene blir bitrere enn før, og det vilde vanskeliggjøre muligheten for den "bro bygging" som det var talt om. I tilslutning til Olsen-Hagen uttalte Monsen : Det er snakket fra for skjellige hold om samarbeide. Men der forutsetter en viss likestilling. Av viser Stortinget vart forslag, har det dermed sagt at det ikke vil vite av nogen likestilling, og da bor man også trekke konsekvensene av det. - Under debatten talte Forsvarsministeren, Anderssen-Rysst, om idrettens "noitrale karakter" som vilkår for anerkjennelse og støtte fra statens side. Men uttalelsene efterlot ingen tvil om at det var partipolitiske hensyn som var bostemmende for ham som for det borgerlige flertall. Derfor slo flertallet ring om det "offisielle" idrettsforbund, og det fikk sin bevilgning mot 64 stemmer - arbeiderrepresentantene og syv av de borgerlige. Forslaget om 50 000 kroner til Arbeidernes Idrettsforbund blev forkastet med 80 mot 57 stemmer. Avgjørelsen blev således truffet helt efter politiske linjer. 1Jfedlemsskapet i skytterlagene. I stillingen til skytterbevegelsen har man også søkt a isolere arbeiderne. Man kjenner den kamp som er gått forut, og som fikk sin spiss i daværende statsråd Wefrings bekjente opslag på skytterbanene. Formålet var å "renske ut" enhver som stod som medlem av arbeidernes politiske eller faglige orga nisasjoner. Og det blev straks gått i gang med eksklusjoner og trakasserier. I møte 5 mai hvor også innstillingen om bevilgning til det frivillige skyttervesen forelå, rettet Monsen spørsmål til Forsvarsministeren om han var enig i den fortolkning av skytterorganisasjonens lover som var gitt i departementets cirkulære. På dette kunde statsråden ikke straks gi svar - han hadde ikke cirkulæret foran sig ! Monsen minnet om den enstemmige beslutning Stortinget vedtok i 1925, og som tok avstand fra forsøkene på å 49 utskille de organiserte arbeidere. Denne beslutning var ikke talt ttl fo lge, og man krevet nu at den blev kunngjort ved opslag på skytebanene i lIkhet med Wefrings berømte plakat. Overfor uttalelser om at det ikke hadde funnet nogen "utrenskning" ted, oplyste Ingebrigtsen og Euul Aase at de var blitt utelukket fra medlemsskap på grunn av sin politiske opfatning. I den anledning henstillet komiteens formann, Mjøen, til statsråden å se nærmere på disse trakasserier, om han hevdet ikke hadde nogen hjemmel i skytterorganisasjonens lover. _ Statsråd Andersen-Rysst lot sig imidlertid ikke røke ut på dette punkt og gav intet løfte om å foranledige en endring i den praksis som blev fulgt. Monsen stillet derfor forslag om at Stortinget hen sullet til Regjeringen å tilbakekalle fo rsvarsdepartementets cirkulære. På spørsmal av presidenten om det ikke kunde være nok at stortingets tidligere beslutning blev kunn gjort, svarte vår partifelle, at betingelsen i hvert fall måtte være at cirkulæret blev tilbakekalt. ForSlaget besluttedes utlagt for å avgjøres i et senere mote. Under den fortsatte behandling av saken uttalte statsråden at han ikke fant at det kunde skje nogen til bakekallelse av departementets cirkulære eller skrivelse til skytterlagene. Men på den annen side vilde departementet sørge for å gjøre bekjent stortingets beslutning av 1925 om at skytterlagene skulde stå åpne for alle. Efter denne erklæring endret Monsen sit forslag til å lyde: Stortinget henstiller til departementet d dra omsorg fo r at det ved avgjørelse av spars målet om medlemsskap i skylte/ lagene ikke tas politiske hensyn. Mjøen (r.f.) fremsatte et forslag gående ut på at skytterlagene "som hittil" skulde optre i overensstemmelse med de av Stortinget godkjente grunnregler og tortingets enstemmige uttalelse av 1925. Efter at arbeiderpartiets forslag var forkastet mot 54 stemmer, blev Mjøens vedtatt mot samme stemmetall (arbeiderrepresentantene). Under debatten pekte Monsen på at da man behandlet id rettssaken, blev det henstillet at arbeiderungdommen burde komme tilbake til de borgerlige idrettsorganisasjoner. Men når det gjaldt skytterlagene, vilde man ikke ha noe med arbeiderungdommen å gjøre ! Skulde departementets standpunkt fastholdes, blev arbeiderne tvunget til til å danne sine egne skytterlag, og de måtte under de foreliggende omstendigheter ha det samme krav på stats bidrag som de nuværende skytterlag. Bevilgningen til skytterlagene - 150 000 kroner - blev gitt mot arbeider representantenes stemmer. Tollen. - Bevertningsskatten. Under behandlingen av tollta1·iffe n i møte 20 juni uttalte Alvestad at når arbeiderpartiet ikke hadde optatt flere dissenser i innstillingen enn tilfellet 50 var, skjedde det ut fra det syn at det på det toll politiske område måtte herske en viss stabilitet. Denne opfatning hadde fraksjonen også tidligere gitt uttrykk for. Han pekte videre på de vanskeligheter som var skapt for næringslivet ved parikronen og den utenlandske konkurranse, og uttalte at enhver toll forandring som gikk ut på forhøieIser, bare vilde øke disse vanskeligheter. 1\1an matte derfor forbauses over at Regjeringen hadde gått til forhøieIse for flere viktige forbruksartiklers vedkommende, samtidig som den foreslo tollen nedsatt for gull aker, smykker og lignende luksus ! Heldigvis hadde komi teen tatt avstand fra denne linje. Ul ltollen gjennemfol'es. Mellbye foreslo at man som den første post på tolltariffen behandlet hans forslag om toll på ull. Det blev vedtatt. Mellbye foreslo derpå en toll av 25 øre pr. kg. for ull og shoddy samt avfall av ull. Statsminister Mowinckel som blev provosert av talere av bondepartiet, tok ordet ut i debatten for å si at han i likhet med ifjor måtte fraråde inn førelsen av ulltoll, som man nu søkte å drive igjennem på en stemningsbølge. I tilslutning hertil bemerket finansministeren at man også kunde kjøpe ull for dyrt ; en toll på denne vare vilde få følger for en rekke andre, og det vilde bli til fordyrelse. Slutten av debatten om Mellbyes forslag artet sig som et vidnemøte, hvor under talere av hoire,' bondepartiet og venstre optrådte vekselvis for å gi til kjenne at statsministerens bemerkning om en "stemningsbølge" blev opfattet av dem som en behagelig spok, for ikke å si ironi. Ved voteringen blev Mellbye fulgt av hele høire, foruten naturligvis av sitt eget parti, og av det overvei ende flertall av venstre. Av de siste stemte følgende 7 mot ulltollen : Flem, Elvsaas, Caroliussen, Djupvik, Wolden, Stinesen og Kaarbø. Mot stemte dess uten Mjøen (l'. f.) foruten arbeiderpartiene på to nær : Emil Aase og Alb. Moen. Flertallet blev således 77 mot 62, mens 11 var fraværende. Utfallet vakte almindelig sensasjon i tinget, ikke minst efter det resultat saken fikk ifjor da "tollforliket" veltet nettop på flertallets forkastelse av ull tollforslaget. F0 1'skjeltige varer. For ullvarers vedkommende stemte arbeiderpartiet for noget lavere satser enn innstillingen gikk ut på. - Alvestad gjorde herunder opmerksom på at i og med innførelsen av ull tollen vilde det opstå et misforhold med en for holdsvis Iwiere tollskatt på tykke og tunge bekledningsgjenstander som blev brukt av fol k som arbeidet under kolde klimatiske forhold, f. eks. våre fiskere, fangstfolk i Ishavet og skogsarbeiderne, mens finere og lettere luksusbekled ning fikk en mindre toll. For i nogen grad å bøte på denne urettferdighet frem satte han følgende tilleggsforslag : 51 Stortinget henstiller til Finans- og Tolldepartementet snarest mulig å ut rede og fremlegge forslag om innføreIse av en gradert toll på ull og ull varer, ledes at tyngre artikler får en lavere tollsats enn de lettere og finere varer. - Forslaget blev vedtatt enstemmig. Et forslag av høire om tollforhøielse for en rekke bomullsl,arer blev for- kastet. For Icabelgarn og tauverk blev de tidligere satser bibeholdt med 76 mot 66 stemmer. Under sukker og kaffe optok Alvestad forslag om 'l senke det midler tidige tillegg fra 60 til 30 pet. Innstillingen gikk ut på 50 pet. Ved alternativ votering blev innstillingen vedtatt mot arbeiderrepresentantenes stemmer. Beslutningen om å opheve hvetelollen blev, som for nevnt, fattet mot 55 stemmer. Innstillingen om bibehold av den nuværende tollgodtgjørelse for skibs- byggel'iene - 4 procent - blev vedtatt enstemmig. Alvestad foreslo : Ved godtgj ørelsens beregning blir fra salgssummen eller repara jonsomkostnin gene å trekke verdien av innførte varer som er gjenstand for innenlandsk fremstilling. - lIan pekte i denne forbindelse på at norske redere i mange tilfelle sendte modellene av sine skib til utførelse i utlandet ; denne trafikk måtte ophøre hvis Staten fortsatt skulde oprettbolde et system som var en blanding av tollgodtgj ørelse og direkte subvensjon. - Forslaget blev forkastet mot 56 stemmer. Bevertningsskatten. Som ordfører for mindretallet i Finanskomiteen under innstillingen om bevertningsskatten pekte Leira på at det forelå en rekke protester mot denne skatt. Han henstillet til overveielse om den ikke burde avløses av en for holdsvis økning av avgiftene på Vinmonopolets omsetning av spirituosa. Da dette spørsmål imidlertid ikke kunde fremmes iår, hadde mindretallet inn skrenket sig til å foreslå at skatten bare kom til å omfatte bevertningssteder med vinrett. Han optok dette forslag, subsidiært at skatten knnde ned ettes til 5 pct. for folkerestauranter, kaffestuer og lignende bevertningssteder. Vår partifelle fremholdt for øvrig at kontrollen med skattens inndrivelse burde skjerpes. At det forekom et omfattende skattesnyteri, var utvilsomt. Under debatten stillet Bergsvik følgende forslag : Stortinget henstiller til Regjeringen om til næste år å forberede sløifning av bevertningsskatten og eventuelt erstatte den med en forholdsvis økning av avgiftene på Vinmonopolets omsetning av spirituosa - undtatt apoteker varer. Ved voteringen blev det med 112 mot 4 stemmer vedtatt at bevertnings skatten skulde beholdes. Leiras forslag om fritagelse for de restauranter som ikke serverer vin, blev forkastet mot 44 stemmer og hans subsidiære forslag 52 mot 50 stemmer. Bergviks forslag blev tilslutt forkastet med 64 mot 56 temmer. Høire stemte prinsipalt for at avgjørelsen skulde utsettes til man hadde behandlet hvetetollen og statsskatten. Men de gikk ved voteringen med på å oprettholde bevertningsskatten uten innskrenkning. Som Venger sa : Når finanskomiteen stiller Stortinget valget mellem bevertningsskatten og en for høieise av den direkte skatt, er man tvunget til å velge den første. - Hertil bemerket Udland, at det var en tragedie at høires representanter nu erklærte at de vilde stemme for denne skatt, som partiets egen regjering hadde fore slått ophevet. Den eneste kompliment Lykkes regjering overhodet hadde opnådd, knyttet sig til bevertningsskattens ophevelse. Men nu måtte den gi avkall på det også ! Arbeids- og driftsbudgettene. Krav om høie-re anleggsbevilgninge-r. Som nevnt under avsnittet om arbeidsledigheten bebudet arbeiderpartiets medlemmer av jernbanekomiteen i mars forslag om en forhøieise av bevilg ningen på jernbanenes anleggsbudgett med 4 millioner kroner som foreslått av hovedstyret, hvis det ikke innen budgettets behandling i Stortinget fremkom tilfredsstillende forslag fra Regjeringen om økning av anleggsvirksomheten. Ved avgivelsen av den endelige innstilling ut på sommeren stod saken i sam me stilling. Våre partifeller optok derfor prinsipalt forslag om at jern banens ordinære anleggsbudgett blev øket med 4 millioner til 17 670 000 kroner, subsidiært at det blev gitt en øket bevilgning på 1 million, fordelt likelig mellem Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. Mindretallet fremholdt at når anleggsbudgettet skulde knipes ned til 13 670 000 kroner, som flertallet fore slo, vilde det ikke bli mulig å skaffe beskjeftigelse for de faste anleggsar beidere. Forslaget blev optatt under budgettets behandling i Stortinget 8 juni av komiteens formann Sæter. Kr. Henriksen fastslo, efter å ha referert statsråd Mjeldes velvillige svar på interpellasjonen om anleggsarbeidernes stilling, at hvis det var statsrådens mening å skaffe de vante anleggsarbeidere beskjeftigelse, måtte det økede bevilgninger til. Ellers var statsrådens velvilje bare talemåter. Han stottet mindretallets forslag som var det eneste forsvarlige. Statsråd Mjelde svarte at han følte ansvaret og de budgettmessige hen syn sterkere enn de berettigede krav om økede bevilgninger. Magnus Nilssen pekte på at arbeiderpartiet ved sin politikk og ved sine forslag hadde gitt anvisning på midler som kunde kommet jernbaneanleggene til gode. Vi har, sa han, stillet forslag om besparelse på lllilitærbudgettet 53 forat anleggsarbeiderne i høiere grad skulde tilgodesees ; vi har hele tiden vært av den mening, og må fastholde vår linje. - Ved voteringen blev arbeiderpartiets forslag - det prinsipale som det subsidiære - forkastet med 73 mot 52 stemmer. I veikomiteen optok arbeiderparliets representanter for lag om at bevilg ningen til veiarbeider blev øket med 1 mill. kroner, for at man i størst mulig utstrekning kunde komme bort fra "nødsarbeidelt og over !il ordinært arbeide. Under behandlingen i Stortinget blev det oplyst at staten hittil hadde ydet en samlet bevilgning av 40 millioner kroner til nødsarbeide, vesentlig til veiarbeide. De red uksjoner man foretok på veibudgettet, blev da ikke nogen reell reduksjon til fordel for statskassen. Pengene måtte bevilges på andre konto. En økning av den ordinære bevilgning som foreslått vilde, fremholdt arbeiderpartiet, �kape større arbeidsdrift og tilgodese distriktenes interesser på samme tid som det vilde ha stor betydning [or ad ministra janen. A v arbeidsministerens innlegg fremgikk at nødsarbeidet ikke bare ødela arbeidsforholdene, men og å var uøkonomisk for staten. Men å gå til en almindelig overføring fra nødsarbeide til den ordinære veibevilgning kunde han allikevel ikke anbefale. Oksvik optok på mindretallets vegne forslag om at det blev stillet 1 mil lion til rådighet for administrasjonen utover det opførte beløp til ordinær vei bygging, og at fordelingen på fy lkene skjedde efter den vanlige fordeling - procent. Forslaget blev forka<::tet med 80 mot 57 stemmer (arbeiderrepre- entantene). Under behandlingen av ha1>neanleggenes budgett redegjorde Thorvik som komiteens ordfører for en rekke av de krav som forelå. I alt dreiet det sig om 66 nye anlegg som var beregnet til en omkostning av rundt 270 mill. kroner. Med de nuværende bevilgninger vilde det ta 140 år å fullføre dem. Komiteen var enstemmig om å uttale at bevilgningene var for sma. Men det hjalp lite å fremholde kravene, så lenge de interesserte distrikters represen tanter ikke sørget for å holde bevilgningene oppe ; det blev bare tom svada. Med taler bygget man ingen havner, det burde de nu ha lært. Arbeider partiets regjering hadde stillet i utsikt et par hundre tusen kroner mere, forat man kunde slippe dette år å opsi arbeidere. Men arbeiderregjeringen blev drevet vekk. Et forslag under darnpskibsbudgettet, optatt av Steinholdt, om å stille til di posisjon ytterligere 200 000 kroner forat man kunde oprettholde den fart som var forutsatt for kommende termin blev forkastet mot 52 stemmer. Arbeidsforholdene i etatene. Om innstillingene fra Statsbanenes sparekomite, som var oversendt om stortings meddelelse, blev innstilling avgitt av jernbanekomiteen i mai med 54 lIaare som ordfører. Komiteen innstillet enstemmig på at spørsmålet om gjeninnførelse av tjenestegjøringsnevnden som ankeinstans blev tatt op igjen og fordagt Stortinget. Dette forslag blev vedtatt mot 30 stemmer, hvorav hele ondepartiet. Arbeiderpartiets medlemmer av komiteen hen stillet at også spørsmålet om natt-tidsberegningen blev optatt og fremlagt i samme forbindelse. Under behandlingen av Statsbanenes driftsbudgett blev det rettet sterke anker mot ad ministrasj onen bl. a. for dens forhold som arbeidsgiver. Herom hadde arbeiderpartiet følgende uttalelse i innstillingen : Man har inntrykk av at det uten å skade berettigede interesser fremdeles kan foretas innskrenkninger og besparelser innen det overordnede personale. Under alle Ol stendigheter må det ikke foretas innskrenkninger som går ut over driftssikkerheten ved våre baner. Hvad det underordnede personale angår, er det i de siste 6-7 år stadig foretatt reduksjoner av dettes antall. Dette sett i forbindelse med den nor male avgang blandt personalet og åpningen av nye banestrekninger, skulde tale for at g1·ensen fo 1' reduksjoner på dette fe lt n1� er nådd. - Under behandlingen av utgiftene til tollvesenet henledet Alvestad op merksomheten på de forhold innen etaten som hadde beskjeftiget offentlig heten. Lønns- og ansettelsesvilkårene for personalet var utvilsomt med virkende årsak til de beklagelige forhold som man kjente fra pressen. Han fant det nødvendig at centraladministrasjonen foretok de forandringer og reforml'l' i tollvesenet som var nødvendig for at det kunde funksjonere på en tilfredsstillende måte. Det blev av tollkomiteen ifjor rettet henstilling til Regjeringen om å få bragt orden i forholdene for de leiede tollopsynsmenn, slik som organisa sjonen hadde krevet, uten at ad ministrasjonen hadde foretatt sig noget i den anledning. Alvestad foreslo derfor: Stortinget henstiller til regjeringen at de tollopsynsmannsposter som tollvesenets sparekomite i sin innstilling av 16 april 1926 har foreslått bi beholdt, snarest mulig oprettes som fa ste stillinger. Forslaget blev forkastet mot 55 stemmer. I forbindelse med postbudgettet foreslo Regjeringen - med tilslutning av et mindretall i komiteen - at landpostbud som herefter ansetteR, ikke blev å regne som offentlige tjenestemenn, men skui de antas på kontrakt. Dermed vilde snart det vesentlige av landposttjenesten være glidd over på pIivate hender og tjenestens utøvere være fratatt de fordeler og den beskyt telse de skui de ha krav på. Forslaget blev bekjempet av arbeiderpartiet, men vedtatt med 73 mot 55 stemmer. Et forslag av Il. Halvorsen under telegrafvesenets driftsbudgett om å forlenge ferien for de reservebud som nu har en ukes ferie, til 14 dager blev forkastet mot b2 stemmer. 55 Under behandlingen av budgettet for Ko ngsberg sølvverk tok Nygaard op lønningsforholdene ved sølvverket, hvilket foranlediget en storre debatt. lI an påtalte at departementet sist hadde dekretert et lønn ned lag :på tro s av sølvverksarbeidernes protest, og fremsatte føl gende forslag : Det henstilles til departementet å utsette revisjonen av lonn - og arbeid - bestemmelser for sølvverkets arbeidere inntil det blir foretatt en ny revisjon av lønns- og arl eidsbestemmelser ved de private bergverker. Forslaget blev furkastet med 68 mot 53 stemmer. I protokollkomiteens inn tilling om regjeringsprotokollene påtalte arbei derpartiets medlemmer de mange dispensasjoner Regjeringen hadde gitt fra arbeiderbe kytteisesloven, særlig med hensyn til fo rlengelse av arbeidstiden. De uttalte at den nu rådende store arbeid ledighet bur�e tilsi at ovet tid - arbeide i storst mulig utstrekning blev undgått, og at dispensa jon fra loven bare blev gitt hvor det var absolutt påkrevet av hensyn til kontinu- erlig drift. Andre budgetter. �filitære saker. Under behandlingen av marinens nybygninger foreslo arbeiderpartiet bevilgningen til de to undervandsbåter sløtfet, og at der i tedet blev gitt en øket bevilgning til opsynsskib for fiskere for å påskynne dette arbeide mest mulig. Bevilgningen til fortsatt byggning av u-båtene - 1178 000 kroner - blev gitt mot 52 stemmer. Forslaget om 800 000 til opsynsskibet fikk like ledes 52 stemmer. Ved alternativ votering mellem innstillingen om 400 000 kroner til et opsynsskib og bøires forslag om at dette beløp skulde anvendes til påbegynnelse av en jager, blev innstillingen vedtatt med 88 mot 39 stem mer. De 39 var høire og en st rre fraksjon av bondepartiet. Under debatten uttalte vårt partis ordfører i saken, A. Johansen, at så fremt det skulde vise sig at marinens verft manglet arbeide, burde departementet igangsette moder niseringsarbeidet, hvortil det tidligere var bevilget et storre beløp. Under bebandlingen av efterbevilgningen til dekning av�tapet på den civile drift ved Kongsberg og Raufoss kom Bøe inn på forholdene ved fabrik ken på Raufoss og pekte på nødvendigheten av en mer planmessig ordning av civilproduksjonen. Det burde, mente han, nedsettes en komite til å drøfte disse sporsmål, og i denne komite måtte også arbeiderne være repre entert. Nygaard uttalte i tilslutning hertil at det var nødvendig å få en fast plan for civilproduksjonen i samarbeide med statens ovrige etater. Han hen tilte til militærkomiteen som skulde arbeide med disse saker i host, ikke å tape dette krav av syne. Forslaget om en ensartet beregning av innkommanderingstillegget for officerer og underofficerer, snm er et gammelt krav fra de sistes side, blev 56 vedtatt av Stortinget mot 35 §temmer (hvoriblandt 10 venstre). Arbeiderpar tiets representanter i militærkomiteen hadde i flere år arbeidet for ophevelse av det be tående klasseskille her. - Under samme sak fremsatte Oksvik følgende forslag : Det henstilles til Forsvarsdepartementet å dra omsorg for at det blir anordnet felles messe for alt befal under militære øvelser og annen innkom mandering. Oksvik: endret senere forslaget derhen, at Regjeringen blev anmodet om å utrede og fremlegge forslag for næste storting i spørsmålet om felles messe. r denne form blev forslaget vedtatt enstemmig. Regjeringen hadde foreslått, i fo rbindelse med den nye hærordnings ikrafttreden, at befalsskolene i Oslo, Kristiansand og Trondhjem midlertidig blev sløifet. Militærkomiteen innstillet på at samtlige skoler blev oprettholdt; derimot foreslo komiteen at garnisonskompalliet i Trondhjem - som erstat ning herfor - blev å nedlegge fra 1 juli 1930. Arbeiderpartiet fremholdt at sløifllingen av bare ett garnisonskompani ikke gav dekning nok for de økede utgifter ved at man beholdt alle 6 skoler ; det foreslo derfor at også et garde kompani i Oslo blev sløifet. Våre partifellers forslag, optatt av Christiansen, blev forkastet med 79 mot 54 stemmer. Derefter blev forslaget om nedleg gelse av garnisonskompaniet i Trondhjem vedtatt mot 14 høirest emmer. Om general Jo hannesens sale som på fOI anledning av arbeiderpartiet blev innbragt for Stortinget, blev innstilling avgitt til Odelstinget av protokoll komiteen. Flertallet innstillet på at saken ikke gav grunn til nogen forføining fra Odelstingets side. Arbeiderpartiet fremsatte ved Hafnor et forslag til uttalelse, hvorefter Regjeringen ikke hadde gjort sin plikt, idet generalen burde været avskjediget fra sin stilling som chef for 6te divisjon. Ved vote. ringen blev flertallets forslag vedtatt av Odelstinget med 54 mot 42 stemmer. En proposisjon ira Regjeringen (Forsvarsdepartementet) om forandring i loven om aldersgrensen fo r fa stlønnede offisel er, gående ut på en forhøieise av aldersgrensen for visse høiere ad ministrative stillinger, blev av Odelstinget efter forslag av Olaf Johansen på vegne av et mindretall i lønningskomiteen besluttet ikke bifaldt med 49 mot 39 stemmer. Nasjonenes liga og Arbeidsbyrået. Under behandlingen i Stortinget av kontingenten til Folkenes Forbund, hvortil Regjeringen hadde opført 146 000 kroner, optok Nygaardsvold forslag om strykning av denne po t så vel som av de foreslåtte 30 000 kroner til dekning av utgiftene ved representasjon på forbundets møter. Han oplyste at arbeiderpartiet senere aktet å fremme forslag om utmeldelse av Folke forbundet, når man kom til behandling av den vanlige beretning. 57 Vår partifelle uttalte at arbeiderpartiets stilling til forbundet var den samme som tidligere ; derfor vilde det ikke undia te, nu da bevilgningen forelå til behandling, å gi uttry:kk for sin stilling. Innstillingen blev vedtatt mot arbeiderrepresentantenes stemmer. Videre foreslo Nygaardsvold strøket bevilgningen til det "interparla mentariske forbund". Han uttalte at under de nuværende budgettmessige vanskeligheter var dette et formål som uten skade måtte kunne sløifes. Be vilgningen blev gitt mot 45 stemmer. Likeså stemte gruppen mot bevilgningen til a1'beidsbyrdet i Genf. Under behandlingen av Folkeforbundets beretning i møte 13 juni frem s tte 'che:lo på arbeiderrepresentantenes vegne forslag om Norges utmel delse. Forslaget hadde folgende form : Stortinget henstiller til Regjeringen å foranledige Norge utmeldt av Folkenes Forbund. Forslaget blev efter en kortere debatt forkastet mot 60 stemmer (arbei derrepresentantene, Belland av venstre og Langhammer av bondepartiet). Forskjellige budgettsaker. Arbeiderpartiet stemte mot den av Justisdepartementet og Regjeringen (statsråd Evjenth) foreslåtte sammenkobling av reservepolitikorpset i Oslo og statens politiskole. Ved å sløife bevilgningene til så vel politiskolen som reservekorpset vilde det innspares på budgettet 71 000 kroner. Nordanger optok forslag herom, men det blev forkastet mot 56 stemmer (arbeiderrepre sentantene). Nyordningen forutsattes satt i verk fra 1 juli. Et forslag av Hjelmtveit under tuberkulosevesenets budgett om avset ning av 200 000 kroner til et sanatorium fo r Trøndelag, overensstemmende med forutsetningen for beslutningen om kurpengenes forhøieise, blev fra rådet av finansministeren og forkastet med 85 mot 58 stemmer. Senere blev det, på forslag av vår partifelle, gitt Regjeringen et pålegg om å få saken i orden, idet det som dekning blev pekt på avgiftene i to år av Vinmono polets og samlagenes overskudd. Forslaget herom blev vedtatt mot 54 st. I anledning av det forskjellige kosthold ved sinnsykeasylene optok Samuelsen på vegne av et mindretall i komiteen forslag om å sløife den såkalte førsteforpleining også ved Gaustad og Rotvold. Forslaget blev ved· tatt med 68 mot 60 stemmer. I ;forbindelse med beslutningen om å inndra bevilgningen til fiskE:ri administrasjonsbygningen i Bergen vedtok Stortinget mot 11 stemmer efter for lag av Førre en henstilling til Regjeringen om å fremlegge en samlet plan for inndragning i statskassen av avsatte, men ikke anvendte beløp. Eftrr forslag av Vangberg blev det med 81 mot 58 stemmer bevilget 7000 kroner som bidrag til drift av hospitalsskibet "Viking" under fiskeriene i Nord-Norge. Regjeringen stillet sig mot enhver bevilgning. 58 Efter forslag av Anton Jenssen blev det med 66 mot 47 stemmer bevil get på fe ngselsbudgettet 6300 kroner til nye cellevinduer i Botsfengslet. Et forslag av Haakon Karlsen på vegne av våre partifeller i skolekomi teen om å forhøie bevilgningen til fo lke- og skoleboksamlingene samt fo lke akademiene fra 75 000 til 90 700 kroner blev forkastet med 58 mot 50 stemmer. 42 var fraværende ved denne votering. Efter forslag av Olaf Johansen blev det besluttet mot 29 stemmer å ned sette posten ekstmhjelp på departementsbudgettene fra 200 000 til 100 000 kroner. Regjeringen hadde opført 180 000, men proposisjonen blev ikke op tatt. Et mindretall stemte for et mellemforslag på 150 000 kroner. Til ekstra arbeide i Utenriksdepartementet blev det efter vår partifelles forslag opført 30 000 kroner mot i proposi jonen foreslått 50 000. Videre blev det mot 41 stemmer vedtatt et forslag av Lohre, hvortil arbeiderpartiet sluttet Sig, om maksimumsbetalingen for ekstra-arbeide. I spørsmålet om kongens app anasje oprettholdt arbeiderpartiet sin stil ling fra tidligere år. Lovsaker. De av høireregjeringen foreslåtte forandringer i rettergangslovene, som blev tilbakekalt av arbeiderregjeringen, gikk ut på at valget av lagrette- og domsmenn skulde foretas av en "valgnevnd", hvorav herreds- eller byretten opnevnte formann og viceformann. I Justiskomiteen oprettholdt flertallet - arbeiderpartiet og venstre - den nuværende ordning ved valg av lagrette og domsmenn, og hertil sluttet Odelstinget sig med 55 mot 21 stemmer. I innstillingen til forandringer i sykeforsik1·ingsloven tok arbeiderpartiets medlemmer av Socialkomiteen avstand fra de reaksjonære endringer som var foreslått, og som de betegnet som en lemlesteIse av forsikringen. Propo sisjonen var fremsatt av venstreregjeringen ved socialminister Værland. På et par punkter gikk venstres medlemmer av komiteen sammen med arbei derpartiet, men ellers blev våre partifeller stående alene med sine forslag til endringer. Ved behandlingen av loven optok arbeiderpartiet prinsipalt forslag om gjeninnførelse av fri læge, tannlæge- og jordmorhjelp (alternativt fri kur og pleie på sykehus), idet de fremhevet at refusjonssystemet ikke var blitt nogen besparelse for kassen. Overfor proposisjonens forslag til ny klasseinndeling fremholdt mindretallet at denne - med de nu oyeralt reduserte lønninger vilde ha til følge at omtrent alle arbeidere blev flyttet ned i klasse med derav følgende reduksjon i de allerede for lave sykepengesatser. Arbeiderpartiet ioreslo derfor den nuværende klassedeling beholdt og kunde heller ikke 59 slutte sig til Clertallets forslag om at medlemmer uten forsørgelsesbyrde blev flyttet ned en klasse. Videre anbefalte våre partifeller, at ethvert medlem skulde være berettiget til kassens ydelser fra den dag han inntrer som med lem, (mens departementet foreslo å innføre en ventetid av 14 dager), samt at kretssykekas 'ene skulde ha full refusjon av ulykkesforsikringen for syke understøttelse de 10 første dager ved bedriftsulykker. Innstillingen - med enkelte forbedringer fra proposisjonen - blev ved tatt i Odelstinget, nvor komiteens formann Bergersen var saken ordforer . nder behandlingen i Lagtinget optok Endresen prinsipalt for lag om fri lægehjelp overensstemmende med arbeiderpartiets forslag ; subsidiært foreslo han at tannuttrekning skulde regnes som lægehjelp, slik som socialkomiteen hadde foreslatt i sin innstilling. Begge forslag forkastedes mot arbeider partienes stemmer, likesom de øvrige dissenser som blev optatt. Under behandlingen i Odelstinget av lcomrnunevalgloven optok Nordanger det forslag arbeiderpartiet hadde fremsatt i justiskomiteen til forandring i lovens § 1, gående ut på at bestemmelsen om 2 års ophold i kommunen som betingelse for stemmeretten blev opbevet, og at det kun skulde kreves ophold i vedkommende kommune 1 januar det år valget finner sted. Forslaget blev forkastet mot 42 stemmer. I Lagtinget optok A. Jenssen for laget om å sloife 2-årsfristen, men det blev også der forkastet. - For laget om at valget av skolestyre i byene skulde foretas av kommunestyret blev vedtatt enstemmig som en forandring i skoleloven, mens spørsmålet blev utsatt for landkommunenes vedkommende. I spørsmålet om begrensning i adgangen til å ta utlegg fo r gjeld blev det - mot høires og venstres stemmer - vedtatt endrede regler overen . temmende med justiskomiteens innstillirrg, siktende på utvidet beskyttelse både for hjemmet og for besiddeisen av nødvendige arbeidsmidler. Et forslag av Lykke i Odelstinget om å oversende saken til Regjeringen til utredning blev forkastet mot 31 stemmer. - I gjeldstrykkom misjonen sum hadde be handlet dette spørsmål, gjorde arbeiderpartiets medlemmer opmerk om på at arbeiderregjeringen straks hadde tatt saken op til utredning gjennem Justis departementet. Men den videre og endelige behandling av saken blev avbrutt av det mistillitsforslag hvormed borgerpartiene felte arbeiderregjeringen. -' Norsk matros- og Fyrboterunions forslag til lov om bemanning på norske skib blev vedtatt til frem ettelse for Odelstinget av Mad en og to tad. Næringskomite nr. 1 til hvilken forslaget blev oversendt, innstillet en temmig på at det blev oversendt Regjeringen med anmodning om å få saken utredet og tilbakesendt så tidlig at den kunde behandles av inneværende storting. Dette blev også Odelstingets beslutning. Regjeringen fant imidlertid ikke 60 å ville fremsette nogen proposisjon til revisjon og lovfesteIse av bemannings Skalaen, og det private lovforslag besluttedes av Odelstinget enstemmig ikke tatt under bebandling iår. Forskjellige forslag og mosj oner. 1 Under g1"1tnnlovsfol'slag optok Monsen på mindretallets - arbeiderpartiets - vegne forslag om å åpne adgang til å forelegge saker til folkeavstemning med bindende virkning. Forslaget blev forkastet med 61 mot 53 stemmer. Et subsidiært forslag om adgang til rådgivende folkeavstemning blev ikke optatt. Under bebandlingen av universitetets budgett fremsatte Lotbe følgende forslag, som blev besluttet over endt Regjeringen : Stortinget benstiller til Regjeringen å ta op spørsmålet om en lærestol i arbeidslære og sørge for at det ved universitetet blir holdt offentlige populær-videnskapelige foredrag. - I spørsmålet om kreditten til skibsbygningsindustrien foreslo arbeider partiet i finanskomiteen at renten for de lån som blev ydet blev satt til 5 pro cent, istedenfor som i proposisjonen foreslått 5'{2 procent. Spørsmålet om inndragning i statskassen av skibsfondets midler foreslo våre partifeller utsatt,. i påvente av en utredning av statens forskudd konti og statens fonds. Under sakens behandling i Stortinget foreslo Madsen på fraksjonens vegne en benstilling til Regjeringen om å ta stilling til det av Gunnar Knudsen m. fl. stillede forslag om å anvende skibsfondets midler til oprettelse av et fond til fremme av det videnskapelige forskningsarbeide, samt om å overveie spørsmålet om il anvende en del av skibsfondets midler til formål som vilde være av varig betydning for den norske sjømannsstand. Ved voteringen blev innstillingen om inndragning i statskassen straks av de 11 millioner av sldbsfondets midler vedtatt med 79 mot 60 stemmer. Mindretallet stemte for Madsens forslag. Forslaget om at renten ikke burde overstige 5 procent blev forkastet med 78 stemmer. Under behandlingen av bevilgningene til den statsunderstøttede damp skibsfart trakk Oksvik frem konflikten ved ],fø re Fy lkes Ruteselskap, en kon flikt som badde pågått i 15 måneder. Det var, sa han, gjort gjentagende for søk på å løse konIlikten. Arbeiderne hadde erklært sig villig til å voldgi tvistespørsmålet forsåvidt angikk lønns- og arbeidsvilkårene, men på grunn av at selskapet også badde krevet voldgift i spørsmålet om gjeninntagelse av arboiderne, strandet dette forsøk på å løse konflikten. Han fremsatte følgende forslag : Statsbidraget til Møre Fylkes Ruteselskap gis under forutsetning av at selskapet avvikler den pågående konflikt, så at selskapet kommer inn under ordnede forhold som sikrer en normal drift. - Ved voteringen blev forslaget forkastet med 77 mot 58 stemmer. 61 Under behandlingen av innstillingen om regjeringsprotok ollene efter lyste Hafnor resultatet av en henstilling fra Stortinget til regjeringen i 1919 om å forelegge en almindelig lov om adgang til ekspropria jon i samfunds messig, offentlig eller kommunalt øiemed. Det syntes, sa han, som justis departementet hadde sabotert denne sak. Ingen av regjeringens medlemmer var tilstede og kunde svare. Under behandlingen av Schjelderup-saken 23 mars stemte arbeiderpartiet for følgende forslag som kirkeministeren gjorde kabinettspørsmål mot: Det henstilles til regj eringen å behandle dr. theol. Schjelderups ansøkning om Værøy og Røst sognekall på den måte som er vanlig ved behandlingen av sådanne saker. Arbeiderpartiet stemte i lønningskomiteen mot høiregjeringens for lag om vm·tp enge til fhv. folkehøiskolebestyrer Lars Eskeland og foreslo i stedet en henstilling til administrasjonen om å dra omsorg for at Eskeland fikk anledning til å gå tilbake til sin bestyrerstilling ved skolen på VOSd. For slaget som blev optatt av Olaf Johansen, forkastedes av Stortinget mot 53 stemmer. Forslaget om 4000 kroner i vartpenge blev derpå vedtatt mot 32 stemmer. In terpellasjo ner. 16 mai anmeldte Tønder følgende interpellasjon til regjeringen : Er regjeringen opmerksom på de i pressen fra ansvarlig hold frem satte beskyldniI!ger mot en del tran-eksportører for forfuskning av norsk medisintran m. v. '? Hvad akter regjeringen i tilfelle å foreta i den anledning? Interpellasjonen blev besvart i møte 23 mai av handelsministeren, som efter konferanse med regjeringen meddelte at det ikke vilde bli fremmet noget lovforslag i år om kontroll med eksporten. Tønder fremsatte følgende forslag : Stortinget henstiller til Regjeringen for inneværende ars Odelsting å fremsette forslag til lov om kontroll med tilvirkning, koldklaring og eksport av medisintran. - Statsråd Oftedal avvi te forslaget. Efter at et forslag av presidenten (Ham bro) om a henvise aken til Odelstinget var forkastet med 79 stemmer, besluttedes interpellantens for slag utlagt til behandling i et senere møte. Under den fortsatte debatt 30 mai fastholdt Tønder sitt forslag like over for st tsrådens kabinettspørsmål, men han var villig til å endre det derhen at det kom til å ta sikte på en midlertidig lov iå1· om kontroll med tilvirk ning så vel som av eksport av medisintran. Han gikk ut fra at stat råden på sin side - i sakens interesse - var villig til å akseptere dette. For å redde Regjeringen fremkom Langeland av bondepartiet med et forslag om at den midlertidige lov som blev forlangt iår, skulde innskrenke 62 sig til å inneholde fullmakt for Regjeringen til å fastsette de nødvendige kontroll regler. Efter en debatt om hvad det skulde legges i denne fullmakt blev først Tonders forslag forkastet med 81 mot 55 stemmer og derefter Langelands vedtatt - på forskjellige premisser - mot 4 stemmer. Et forslag av Seheflo om utredning av spørsmålet om statsmonopol på medisintraneksporten blev forkastet mot 58 stemmer. Av Sjøli blev det fremsatt følgende interpellasjon : 1. Er Regjeringen opmerksom på at forsikringsvesenet har utartet slik at gj ennemgripende lovforandringer er absolutt nødvendig ? 2. Er Regjeringen villig til å utrede spørsmålet om Statens overtagelse av forsikringsvesenet, og i tilfelle fremsette forslag for Stortinget '? Efter at Justisministeren hadde uttalt som sin mening at gjennemgri pende lovforandringer ikke skulde være nødvendig, fremsatte Sjøli under interpellasjonens behandling følgende forslag : Stortinget henstiller til Regjeringen å utrede spørsmålet om statens overtagelse av forsikrings vesenet, helt eller delvis, og fremkomme med forslag herom. Vår partifelle kritiserte i samme forbindelse den måte hvorpå forsik ringsvesenet tok sin opgave, såvel i forholdet til statsmyndighetene som til elskapene, og henstillet at rådets beretning herefter blev foranlediget over sendt Stortinget. Justisministeren erklærte at man ikke hadde penger til en slik utred ning som forlangt, og Sjølis forslag blev forkastet. Av Versto blev fremmet følgende forespørsel til Regjeringen : 1. Kvifor hev det ikkje komi upslag på nynorsk i togi på Sørlands bana, og tenkjer departementet på å retta på dette'? 2. Kjenner departementet til at Noregs geografiske uppmåling gjev ut kartverk som ikkje fylgjer dei vedtekne fyresegnene med umsyn til skrive måten av stadnamn og med umsyn til jamstellingi millom dei tvo måli i karttekstene ? Spørsmålene blev besvart av henholdsvis arbeidsministeren og forsvars ministeren. Noget forslag blev ikkoe fremsatt. Under interpellasjomdebatten om forholdet mellem bankenes innsltudds rente og diskontoen fremsatte Moseid (b.), støttet under debatten av talere fra arbeiderpartiet, forslag om en utredning av spørsmålet om å begrense nntemarginen, siktende på en regulering av bankenes fortjeneste. Forslaget som var frarådet av statsministeren og fi nansministeren, blev vedtatt med 82 mot 50 stemmer. Flertallet var arbeiderpartiet, bondepartiet og Alf Mjøen' 63 mens samtlige høire og venstre stemte mot. Derved bortfalt votering over et forslag av Markhus (v.) om at Stortinget skulde innskrenke sig til å over sende forslaget til Regjeringen uten å legge nogen realitet i det. Foran er gjengitt de viktig te av de forslag gruppen har hatt oppe og fremmet i den første stortit g samling efter valget. En rekke mosjoner i forskjellige saker av partifeller er da ikke nevnt, og heller ikke de saker hvor det har vært enstemulighet ved avgjørelsen i komite eller torting. Februar 1929. I sty7'et fo r stortingsgrupp en Alfred Madsen, Chr. Hornsrud, Jo han Ny gaardsvold, formann. næstformann. sekretær. A l f l' e d A ake l' mann. Register. Side (Gruppens konstituering ...... 3 Valgene i Stortinget og avdelingene 4 Komiteene ...... 4 Regjeringsskiftet ...... 6 Arbeiderregjeringens erklæring . 10 Regjeringsdebatten ...... 11 Arbeiderregjeringens virksomhet 16 Det finansielle opgjør . . . . . 18 Gjeldstrykk-kommisjonen nedsettes 20 Pari-programmet gjennemføres . . 21 Innskuddscentralen. - Bankrådet 23 Militærbevilgningene. - A vvebning 24 Den direkte skatt ...... 26 Korntrygden og kornmonopolet 29 .Jordloven ...... 31 Gjeldsordningen for kommunene 33 Tukthusloven på vandring . . . 34 Arbeidsledigheten ...... 36 Støtten til småbrukerne og fiskerne 38 Nydyrkning og bureisning . . . . . 39 kolelovene og skolebudgettene 41 Interpellasjonen om Samfundsvernet 44 Arbeidskonfliktene . . 45 Vinmonopolets affærer . . . . 47 Idrett og skyttervesen . . . . 48 Tollen. - Bevertningsskatten 49 Arbeids- og driftsbudgettene . 52 Andre budgetter ...... 55 Lovsaker ...... 58 Forskjellige mosjoner og forslag . 60