DOCSLIB.ORG

Beretning 1928

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

i:Jrt nornhr flrbrihrrparti BERETNING 1928 OSLO 1929 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET FORENE DE ARBEID ERPARTI BERETNING 1928 UTARBEIDET VED PA RTIKONTORET ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI - Os LO 1929 Innholdsfortegnelse. Side Sidt.� InnlC'dnlng ................... 1 Arb<>ide rne.· .\.k tietl'ykkel'i 41 Cent rabtyret og land. tyret .... 2 .\rbciderne>· .I n ·tL·fond .......... 42 :\Ioter :l .\l'bei.derbe\('geben.· arkh' 4:� H('pn.. .('li ta ><jou ............... 3 ('onrad :\10111":; legat ... .... ..... 44 t l valg og komiteer ............. 4 F'oreninger "om kan optas i partiet i4 Agita�j()n('n ];'aglige opgayer ........ ........ ,l:> Agita"jollsrei er (i BladspØr.'miUet i O;;tfohl ........ 4.3 FnkC'llforedmg fl Den interlXtrla lIlentari.-,ke Union .. 46 �allll('t over, ikt ................ 1!) I.and>;kommunalkonferallse 4ll,.. 1 mai ........................ 20 Toll.'!>Ørl<malet . .. .. i, Organisa jolllS- og medlemsover- Den politi.ke . ituasjon - .\rbei- sil,t . .. 2.3 derregjeringen ....... ....... ,l, I.llnd;:k'·inn.eut,-alget ... , ....... 26 Arbeidsledigheten og den Økono- Arbeidernes "ngdomsfYlking. .. 2fl mL�ke krise . .. .. .. ;;0 Den alltimilitære virksomhet .... 30 Arbeidsløsheten og mld arbeidet . .il Oplr.'ningsvirksomheten YOldgifts- og tukthuslo\ n . .... ,j:l Iandsboligutmlg . .. ......... 3(\ Partiets stilling til spØrsmlUet om Samarbeidskomiteen 3� gullinnlØsning .............. :;4 (, \.rbe-i{lcrbladet) :l Illterna jonal . amling .. .. .. .. ,j4 Arbeidernes Pressekontor .. ...... 3' .1 II ti forfØlgewne mot de finske PartJpr 'en . .. :lfl arbeidere .................... 55 eDet 20. Arhundrede:. .. 40 Kommune\algelle .............. 56 Det ne>r'ke Arbeiderpartis forlag.. ·n Tillegg: Stortin�gruppens beretning. Innledning. 1 l' 192, har yært rikt på begivenheter og et utmerket arbeid år for Det norske Arbeiderparti. Vårt arbeide iår tok fatt på bakgrunn ay det torstilede resultat som blev opnådd ved storting valget hØ ten året før. All var vel klar moer at dette resultat innvarslet et vendepunkt i arbeiderklas ens innstilling. Den offensive ånd hadde på ny fått fot­ fe te og man kunde derfor merke konturene av opdriften fra arbeider­ kla sens side. At denne arbeiderklassens stilling også vilde få uttrykk i partiets arbeide på alle hold, er ganske naturlig. Vi. rt parti fikk ved Stortingets sammentreden anmodning om å danne landet fØrste arbeiderregjering. De ffi. uker denne regjering kom til å itte, kan vel betegne som de mest beain'nhet rike uker i norRk politikk de ene te år. Ikke bare på grunn av regjeringen klare og enkle erklæring hvori den trakk op linjene for den politikk den "ilde fØlge, men av likeså stor betydning er det for partiet å merke sig den måte hvorpå borgerskapet optrådte ved det blotte og bare fak­ tum at arbeiderregjeringen var til. All reaksjon i landet lØp til storm på arbeiderregjeringen, og arbei­ derkla en fikk da regjeringen ble,- felt den be te an kuelighet under­ visning i lwordan utenomparlamentariske og Økonomi ke kreft l' be­ hersket og dikterte Stortinget. En lærdom arbeiderklas en nok vil vite a innrette sig efter. Kampen mot voldgifts- og tukthusloven hØrer også til de spØr mål som i inneværende år har satt sitt preg på arbeidet i partiet. en kamp arbeiderne i bygningsindustrien og de grafi ke fag tok mot vold­ gift - og tnkthusloven har fØrt tn gode resultater. Under de vanske­ lige forhold denne konflikt kom til å få pii grunn ay en meningslø klaR elovgivning, innebærer eiren tørre lØfter for kla en videre frem­ marsj cnn man idag kan fastslii rekkevidden av. Kommunevalgene hØrer også til de begivenheter iår om på ny bekreftet vendepunktet. Fremrykningen under vårt parti banner både i bJo og land, kan noteres som en bekreftelse på at mal' jen fremover 2 mot målet er kommet inn i det rette spor, og det gir des uten beskjed om at arbeiderklassen ikke er til sinns å la ig stanse. Aret 192 har dcrfor vært et arbeidets og kampens år. llvor arbeidet og påkjenningen har vært tor både for organisasjonen og ikke minst for de enkelte medlemmer. Men dette har som alltid fØr bare bidratt til å styrke organisasjonen og st" Isette medlemmcncs vilje til større lØft og til sterkere pågåenhet i klas ekampen. Central styret og landsstyret. Sammensetning. Ccntralstyr t hadde i året følgende sammen etning : Oscar Torp, formann, Erlv. Bull som den ene viceformann, Martin Tranmæl, redak­ tør, Alfred Marls('n, Iijugen Johansen, Einar Gerhardsen, Josef Lar­ son, Johanncs .JohanncRscn. Varamenn for disse : Valdemar Nielsen, Mathias Fred sti, llelga Karlsen, Erling Anthonsen, A. Eliassen. Magnus Tilssen, viceformann, Olav Ok vik, A. E. Gundersen, lIaraId llalvorsen. Val'amenn for disse: Kåre Fostervoll, Anna Pleym, Randolf Arne en og Arne Strøm. IIalvard Olsen med Jens Teigen som personlig varamann. Fra Landskvinneutvalget Sigrid Syvertsen og Inger Kristiansen med henholdsvis Rachel Grepp og llelga Ramstad om per onlige suppleanter. Fra Ungdom fylkingen Arnfinn Vik med Rolf Gerhardsen som suppleant. I august flyttet Rolf Gerhardsen fra Oslo og Birger Aamodt har vært suppleant for Fylkingens representant resten av året. Landsstyremedlemmer : Trygve Lie, Aker, hus, Magnus Johansen, ø tfold, Oscar �Jilssen, lIedmark, Karl Pedberg, Buskerud, llans IIaugli, Opland, Ole Mo('n, Telemark, Johan Øydegard, Vest-Agder, Nils Nordhcim, Stavanger, Johan Nygaard vold, SØr-TrØndelag, Ole pi ang, Trondhjem, Wilh. Jacobsen, .r�ord-TrØndelag, Gitta Jøns on, Troms, Andreas Moan, Nordland, Anton Hermo, Finnmark, Varamenn for disse: Ole Gjestad, MØre, Marie Skau, Vestfold, Frantz Johansen, Rogaland, Olaf Solumsmoen, Drammcn, O. A. GlasØ, Nord-Norge, 1\1. SØrbotten, Sogn og Fjordane. Jul. B. Ol en, Nord-Norge, A. Buen, Trøndclag, Petrine Stavset, MØre, Johan Sæle, Bergen, Johan Gjøstein, Rogaland, Anton Jen sen, Vestfold, .Johs. Bergerscn, Østfold. Varamenn for disse : Ole J. Fos­ land, 110rdaland, Ole J. Olsen, Sørlandet, Kristoffer I.JUnde, Telemark, Ludv. Hansen Østfold. Dessuten Ture .Johansen, Bergen, med Martin Vold, lIamal', om pcrsonlig varamann. 3 Møter. I �ret lØp har celltralstyret holdt 31 møter, hvor det er behandlet .) ;) saker. DesRutell er holdt 12 felle msiter med tortingsgruppen, hvor det er behandlet 14 saker. Lnndsstyret har vært samlet til møte 1 gang og behandlet 23 saker. I alt er holdt 44 møter og behandlet 322 saker. I felle møtene med tortillg gruppen er behandlet den politiske situasjon, regjeringsspØrsmålet, arbeiderregjeringens erklæring, gjelds­ kommisjonens ammen etning og partiets stilling til gullinnløsningen. Landsstyret som var samlet til møter 14--15 januar behandlet beretning og regnskaper for 1927 og budgetter for 192 . cRomerikes Blad» og c�yt Land», Ilo1mestrand, blev godkjent om partiaviser. Det blev vedtatt beslutning til ordning av blad pØrsmhlet i Østfold. Videre blev behandlet arbeid ledighet spØrsmålet og kampen mot de arbeider­ fiendtlige lover, den politiske Rituasjon og regjering spØrsmålet. I forbindelse med landsstyremøtet holdtes fellesmØte med tortings­ gruppen, hvor den politiske situasjon og partiets tilling til regjering - spØrsmålet ble,- behandlet. Representasjon. Partiet representant i ngdomsfylkingens central tyre har vært Einar Gerhardsen med Oscar Torp som suppleant. I Land kvinne­ utvalget har partiet vært repre entert ved Harald llalvorsen og Valdemar Nielsen med A. E. Gundersen og Mathias Fredsti som sup­ pleanter. O car Torp møtte som centralstyrets representant på Arbeidernes Idrettsforbunds landsmØte. Centralstyret har vært representert ved de fleste fylkes- og krets­ partiers år møter. På år møtet i Østfold ved Oscar Torp og Magnus Nilssen, i Akers­ hus fylke parti ved O car Torp, lledmark fylkespartis årsmØte, lljal­ mal' Dyrendahl, Gudbrandsdalens kretsparti, Alfred Madsen, Vest­ Opland kretsparti, Andreas Moan, Buskerud fylkesparti, Nils Hjelm­ h-eit og IIjalmar Dyrendahl, Vestfold fylkesparti, Magnus Nil sen, Telemark fylkesparti, Valdemar Nielsen, Rogaland fylkesparti, Alfred Madsen, llordaland fylkesparti, Oscar 1'orp, Sogn og Fjordane, Olav Oksvik, SØndmØre og Romsdal kretsparti, Olav Oksvik, SØr-TrØndelag, O car 1'orp, Inn-TrØndelag, Oscar Torp, Namdal kretsparti, Johan i'-gaardsvold, Nord-Troms kretsparti, Gitta Jønsson, llelgeland krets­ parti, Wilhelm Jacobsen. 4 Ved kommunalkonferansen i Østfold møtte Valdemar Jielsen som central tyret repre entant. K. M. ordanger har møtt som central­ styret representant ved kommunalkonferan er i Gudbrandsdal, Nam­ dal og NordmØre. Utvalg og komiteer. Agitasjon utvalg: Oscar Torp, formann, lnrtin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Valdem ar Nielsen, Thina Thorleifsen, Olav Oksvik og Hjalmar Dyrendahl. Internasjonale utvalg: Edv. Bull, formann, llaakon Meyer, Magnus ils en, Martin Tranmæl, Oscar Torp og Rachel Grepp. Komnmneutvalg: Adolf Indrebfj, formann, Ingvald Rastad, Ran­ dolf Arnesen, Karl Andersen, llarald llalvor en, Sigrid Syvertsen, Sigrid Thomassen og ThorbjØrn llenriksen. Kontrolllcomitecn : Oscar Torp, formann, Chr. lloltermann Knud- en, Valdemar Nielsen, Olav Oksvik yalgt av centralstyret, llarald BjØrnstad fra personalet i ekspedisjonen, lljalmar "'Vange fra redaksjo· nen, Ingvald Rastad fra O lo Arbeiderparti, Karl Andersen valgt av Aker Arbeiderparti og Edw. MØrk fra Samorganisasjonen. Felleskomiteen for' oplysningsvil'ksomhctcn: Oscar Torp, formann, Edv. Bull valgt av partiets centralstyre, llalvard Olsen, Valdemar Niel­ sen valgt av sekretariatet og Einar Gerhardsen og lljalmar Dyrendahl fra Ungdomsfylkingen. Landbruksutvalget : Oscar Nilssen, formann, Svend Skaardal, Johs.
Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie

    Kunnskapsdepartementets Historie

    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
  • 2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)

    2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)

    Televised sport Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution Mona Kristin Solvoll A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of Ph.D Series of Dissertations 1/2009 BI Norwegian School of Management Department of Public Governance Mona Kristin Solvoll Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution © Mona Kristin Solvoll 2009 Series of Dissertations 1/2009 ISBN: 978 82 7042 944 8 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) ii Acknowledgements Many people have contributed in various ways to this project. I am indebted to my outstanding supervisor Professor Tor Hernes for his very unusual mind. I am grateful to the Norwegian Research Council for the funding of this thesis and to the Department of Public Governance at Norwegian School of Management, BI. Special thanks to the boys at the Centre for Media Economics and to Professor Rolf Høyer who brought me to BI. I would also like to thank the Department of Innovation and Economic Organization that generously welcomed me. Very special thanks to the Department Administrators Ellen A. Jacobsen and Berit Lunke for all their help and bright smiles. I have received valuable inspiration from many “senior” colleagues, in particular professor Tore Bakken and Professor Lars Thue. Special thanks to Professor Nick Sitter, although he supports the wrong team. Thanks also to my proof-reader, Verona Christmas-Best and the members of the committee for their insightful, comments and criticism.
  • Masteroppgave I Historie for Ingrid Lastein Hansen

    Masteroppgave I Historie for Ingrid Lastein Hansen

    Arbeiderpartiet og krisepolitikken i mellomkrigsårene En analyse av hovedlinjene i Arbeiderpartiets krisepolitiske syn, med utgangspunkt i Nygaardsvold-regjeringens krisepolitikk i perioden 1935-1938 Ingrid Lastein Hansen Masteroppgave i historie Høst 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Forord Denne oppgaven har blitt til gjennom en lang og krevende prosess. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie for gode faglige innspill, tilgjengelighet og ikke minst tålmodighet. En takk går også til familie og venner for oppmuntrende ord underveis. Arkivpersonalet på Riksarkivet fortjener en takk for informativ veiledning i arkivet. Til slutt vil jeg takke Odin for lange fine turer og et entusiastisk nærvær. Kragerø, 12. november, 2010, Ingrid Lastein Hansen 1 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning .............................................................................................................. 4 1.1 Tema og problemstilling .................................................................................................. 4 1.2 Fremgangsmåte og begrepsavklaring............................................................................... 5 1.3 Tidligere fremstillinger .................................................................................................... 6 1.4 Kilder................................................................................................................................ 8 1.5 Disposisjon....................................................................................................................
  • Utredning Om Norske Myndigheters Behandling Av Tre Utvalgte Grupper Etter Andre Verdenskrig

    Utredning Om Norske Myndigheters Behandling Av Tre Utvalgte Grupper Etter Andre Verdenskrig

    Utredning om norske myndigheters behandling av tre utvalgte grupper etter andre verdenskrig: Barn av NS-medlemmer Jenter og kvinner med relasjon til tyske soldater Norske sjøfolk internert i Afrika Utført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter på oppdrag fra Justisdepartementet. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ....................................................................................................................................... 3 UTREDNINGENS MANDAT .................................................................................................................... 3 UTFYLLENDE OM UTREDNINGENS MANDAT ........................................................................................ 4 INNHOLD OG AVGRENSING .................................................................................................................. 4 BARN AV NS-MEDLEMMER ............................................................................................................ 6 KUNNSKAPSOVERSIKT OG DATAGRUNNLAG ....................................................................................... 6 Personlige beretninger ................................................................................................................... 7 BESKRIVELSE AV GRUPPEN. HVEM VAR NS-BARNA I ETTERKRIGSTIDEN? ......................................... 9 BAKGRUNN – 1940-1945 ................................................................................................................... 10 Nasjonal Samling .........................................................................................................................
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til

    Fra Solidarisk Samværskultur Til

    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
  • Literaturverzeichnis

    Literaturverzeichnis

    Literaturverzeichnis Die Literaturliste folgt der deutschen Alphabetisierung, d.h.: aa und a, werden an den Beginn und nicht an das Ende des Alphabetes gestellt, die Umlaute ce und 0 als ä und ö behandelt. Examensarbeiten, hovedoppgaver, die nicht über den Buchhandel erhältlich sind, sondern nur in Universitäts- und Institutsbibliotheken bzw. dem Archiv der Arbeiterbewegung eingesehen werden können, sind mit * gekennzeichnet, während die publizierten Ex­ amensarbeiten mit -+ versehen sind. -+ Knut Aagesen, Fagopposisjonen av 1940 [Die Gewerkschaftsopposition von 1940], in: 1940 - Fra n0ytral ti1 okkupert [1940 - von neutral bis okkupiert], Oslo 1969 * 0yvind Aasmul, Bruddet i Bergens arbeiderparti i 1923 [Die Spaltung in der Arbeiterpartei in Bergen 1923], Universität Bergen 1977 * Ame Alnces, So1kjerringer og fiskbcerere. Om arbeideme pä klippfiskbcergan i Kristiansund pä 1930-tallet [Sonnenweiber und Fischträger. Über die Arbeiter auf den Trockenfisch­ klippen in Kristiansund in den 1930er Jahren], Universität Trondheim 1982 Hans Amundsen, Christofer Homsrud, Oslo 1939 Ders., Trygve Lie - gutten fra Grorud som ble generalsekretcer i FN [Trygve Lie-der Junge aus Grorud, der UNO-Generalsekretär wurde], Oslo 1946 * Trond Amundsen, Fiskerkommunismen i nord: Vilkarene for kommunistenes oppslutning pä kysten av 0st-Finnmark i perioden 1930-1940 [Fischereikommunismus im Norden: Bedingungen für die Zustimmung für die Kommunisten in den Küstengebieten von Ost-Finnmark in der Periode 1930-1940], Universität Troms0 1991 Haakon With Andersen, Kapitalisme med menneskelig ansikt ? Fra akkord ti1 fast 10nn ved Akers Mek. Verksted i 1957 [Kapitalismus mit menschlichem Gesicht ? Von Akkord zu festem Gehalt in Akers Mechanischen Werkstätten im Jahre 1957], in: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2 ( 1981) Roy Andersen, Sin egen fiende. Et portrett av Asbj0rn Bryhn [Sein eigener Feind.
  • Vikanes Rolf Einar.Pdf (3.500Mb)

    Vikanes Rolf Einar.Pdf (3.500Mb)

    Rolf Einar Vikanes Odda og Stokken i krise Rolf Einar Vikanes Odda og Stokken i den økonomiske krisen 1920-23 Masteroppgave i Historie Veileder: Espen Storli Masteroppgave Trondheim, mai 2018 Odda og Stokken i den økonomiske krisen 1920-23 i den økonomiske Odda og Stokken NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Forord: Etter to år med hardt og intensivt arbeid, med lange dager på lesesal, flere tusen dokumenter og flerfoldige bøker foreligger nå masteroppgaven som en helhet. Prosessen har vært krevende, men særdeles lærerik. Først vil jeg takke min veileder Espen Storli. Espen med sin kunnskap og inspirasjon har medført til et stort læringsutbytte for min del. Jeg vil benytte anledningen til å takke Aust Agdermuseum og arkiv, Odda kommunearkiv og Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum for hjelp ved til å finne arkivmateriale, gode samtaler og nyttig informasjon. Imøtekommende folk gjorde kildeinnhentingen spennende og lærerikt. Jeg vil og takke familien min for støtte og språkvask, spesielt Jorunn Eline H. Vikanes. Til slutt, en ekstra takk til min samboer Camilla Ronæss Årdal for språkvask og for å ha holdt ut med meg i denne perioden. Jeg vil også rette en takk til Fate of Nations gruppa for gode råd, tips, samtaler, og lunsjer. Det har bidratt positivt i arbeidet, og vært en arena for faglig utvikling, men og et sosial felleskap. Til slutt vil jeg takke mine medstudenter på lesesal 6395 for mange hyggelige stunder, samtaler av faglig karakter, og prokrastinering. Bordtennis, sjakk og gåturer har hjulpet i arbeidet med oppgaven.
  • Alfred Oftedal Telhaug

    Alfred Oftedal Telhaug

    Alfred Oftedal Telhaug NORSK UTDANNINGSPOLITIKK – FRA NASJONSBYGGING TIL MARKEDSORIENTERING Denne artikkelen har to hovedbegrep som krever en nærmere analyse før jeg kan ta fatt på historien om den norske utdanningspolitikkens hovedlinjer gjennom de siste hundreårene. BEGREPENE NASJONSBYGGING OG MARKED Nasjonsbygging er ikke identisk med «nasjonalisme», selv om begrepene av og til brukes noe upresist om hverandre. Den siste termen anvendes vanligvis som et negativt ord og viser til en nasjonal selvbevissthet som lett kan ytre seg som intoleranse og som derfor kan slå ut i fiendtlig og aggressiv atferd som har til formål å utvide den egne nasjonens territorium og makt.1 Nasjonsbygging, som er et mer positivt ladet ord, har et langt videre innhold, og det skal i denne sammenhengen brukes både i et integrasjonsperspektiv og et nytteperspektiv. Integrasjonsoppgaven refererer til utdanningspolitikkens motiver, og den omfatter to dimensjoner som kan betraktes som sideordnede: Den ene kan omtales som bevissthetsdannelse. I denne framstillingen skal vi imidlertid heller tale om det kulturelle, eventuelt det sosio-kulturelle motiv, eller om arbeidet med å skape en felles identitetsforståelse innenfor rammen av den nasjonale staten. Det dreier seg i denne sammenhengen om å gi svar på spørsmålet «hvem er jeg?» eller «hvem er vi?». Som nasjonsbygging består oppgaven i å skape en felles bevissthet hos samfunnsmedlemmene, en felles oppfatning av å være ett folk og en kollektiv forståelse av hva den nasjonale identitet består i. Det skjer så gjennom blant annet formidlingen av en felles nasjonal symbolverden og en nasjonal felleskultur. For så vidt som denne oppgaven forståes som et spørsmål om å skape selvrespekt hos befolkningen, kan den sies å ha element av nasjonalisme i seg.
  • Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited

    Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited

    Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited Stenius, Henrik; Österberg, Mirja; Östling, Johan 2011 Link to publication Citation for published version (APA): Stenius, H., Österberg, M., & Östling, J. (Eds.) (2011). Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited. Nordic Academic Press. Total number of authors: 3 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Download date: 01. Oct. 2021 nordic narratives of the second world war Nordic Narratives of the Second World War National Historiographies Revisited Henrik Stenius, Mirja Österberg & Johan Östling (eds.) nordic academic press Nordic Academic Press P.O. Box 1206 SE-221 05 Lund, Sweden [email protected] www.nordicacademicpress.com © Nordic Academic Press and the authors 2011 Typesetting: Frederic Täckström www.sbmolle.com Cover: Jacob Wiberg Cover image: Scene from the Danish movie Flammen & Citronen, 2008.
  • International Whaling Statistics Vol. XVIII

    International Whaling Statistics Vol. XVIII

    DET NORSKE HVALRÅDS STATISTISKE PUBLIKASJONER INTERNATIONAL WHALING STATISTICS XVIII EDITED BY THE COMMITTEE FOR WHALING STATISTICS <=> OSLO 1948 PRINTED BY GRONDAHL SON OSLO COES Preface Page 5 introduction 7 9, international Agreement for the Regulation of Whaling (1946) 26 Table No. 1.—Whaling in the Antarctic in the season 1945/46 99 55 Table No. 2.—Whaling results for the various countries in the Antarctic in the season 1945/46 , 55 Table No. 3.—Average size of whales caught in the Antarctic in the season 1945/46 99 55 Table No. 4.—Whales caught in the season 1945/46 in the Antarctic, by species, sex and size 57 Total Antarctic 57 a. South Georgia 59 b. Antarctic, pelagic whaling 60 Table No. 5.—Whales caught in the season 1945/46 in the Antarctic, by species, sex and groups of size 99 62 Total Antarctic 99 62 a. South Georgia 99 62 b. Antarctic, pelagic whaling 99 63 Table No. 6.—Average production of oil per blue-whale unit in the Antarctic in the season 1945/46 64 Table No. 7.—Whale foetuses 64 Blue-whale foetuses measured in the Antarctic in the season 1945/46 64 Fin-whale foetuses measured in the Antarctic in the season 1945/46 99 66 Humpback foetuses measured in the Antarctic in the season 1945/46 7 1 99 Sei-whale foetuses measured in the Antarctic in the season 1945/46 59 7 1 Table No. 8.—Size of pregnant whale females caught in the Antarctic in the season 1945/46 /9 72 Table No.
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet

    Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
  • Forskningsbasert Moderniseringsagent Eller Sekretariat for Politisk Ledelse? En Linje I Det Norske Kunnskaps- Departementets Historie 1945–2015.1

    Forskningsbasert Moderniseringsagent Eller Sekretariat for Politisk Ledelse? En Linje I Det Norske Kunnskaps- Departementets Historie 1945–2015.1

    Forskningsbasert moderniseringsagent eller sekretariat for politisk ledelse? En linje i det norske Kunnskaps- departementets historie 1945–2015.1 Af Kim Helsvig Denne artikkelen handler om det skiftende og ofte kontroversielle samspillet mellom forskning og politikk i det norske Kunnskapsdepartementet i perioden 1945–2015. Dette samspillet kan selvfølgelig variere fra at forskning og vitenskap – i ordenes skif- tende historiske betydninger – har liten innvirkning på departementets arbeid, til at forskning og vitenskap spiller en svært viktig rolle. Ytterpunktene ble skarpt illustrert i min hovedoppgave om reformer i den span- ske sentraladministrasjonen i 1960- og 1970-årene. Fram til langt ut på 1900-tal- let var de spanske departementene nærmest rene sekretariater for politisk ledel- se, men i siste halvdel av Franco-regimet ble flere av departementene, gjennom en paradoksal historie som ikke skal gjenfortelles her, langt på vei vitenskaps- og forskningsbaserte moderniseringsagenter med stor egentyngde.2 De norske erfa- ringene etter 1945 berører ikke disse ytterpunktene, men det kan være fruktbart å tenke seg et rom mellom “sekretariat for politisk ledelse” og “forskningsbasert moderniseringsagent” som et verktøy i analysen av samspillet mellom forskning og politikk også i det norske Kunnskapsdepartementet. 1 Jeg er engasjert av Kunnskapsdepartementet for å skrive departementets og dets forgjengeres historie om perioden 1945–2015. Prosjektet munner ut i en monografi som publiseres høsten 2017. Denne artikkelen er en første tilnærming til et tema som vil gå som en rød tråd gjennom boken. Ambisjonen på dette stadiet er i større grad å stille gode spørsmål enn å gi klare svar. 2 Bruken av særlig amerikansk administrasjonsvitenskap og annen samfunnsvitenskap fikk avgjø- rende betydning for både økonomisk og politisk utvikling gjennom 1960-årene og inn i over- gangen til demokrati etter Franco.