DOCSLIB.ORG

Vikanes Rolf Einar.Pdf (3.500Mb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vikanes Rolf Einar.Pdf (3.500Mb) Rolf Einar Vikanes Odda og Stokken i krise Rolf Einar Vikanes Odda og Stokken i den økonomiske krisen 1920-23 Masteroppgave i Historie Veileder: Espen Storli Masteroppgave Trondheim, mai 2018 Odda og Stokken i den økonomiske krisen 1920-23 i den økonomiske Odda og Stokken NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Forord: Etter to år med hardt og intensivt arbeid, med lange dager på lesesal, flere tusen dokumenter og flerfoldige bøker foreligger nå masteroppgaven som en helhet. Prosessen har vært krevende, men særdeles lærerik. Først vil jeg takke min veileder Espen Storli. Espen med sin kunnskap og inspirasjon har medført til et stort læringsutbytte for min del. Jeg vil benytte anledningen til å takke Aust Agdermuseum og arkiv, Odda kommunearkiv og Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum for hjelp ved til å finne arkivmateriale, gode samtaler og nyttig informasjon. Imøtekommende folk gjorde kildeinnhentingen spennende og lærerikt. Jeg vil og takke familien min for støtte og språkvask, spesielt Jorunn Eline H. Vikanes. Til slutt, en ekstra takk til min samboer Camilla Ronæss Årdal for språkvask og for å ha holdt ut med meg i denne perioden. Jeg vil også rette en takk til Fate of Nations gruppa for gode råd, tips, samtaler, og lunsjer. Det har bidratt positivt i arbeidet, og vært en arena for faglig utvikling, men og et sosial felleskap. Til slutt vil jeg takke mine medstudenter på lesesal 6395 for mange hyggelige stunder, samtaler av faglig karakter, og prokrastinering. Bordtennis, sjakk og gåturer har hjulpet i arbeidet med oppgaven. Takk til Arbeiderbevegelsen arkiv og bibliotek for stipend. i Innhold Forord: .................................................................................................................................................... i Kapittel 1. Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Problemstilling, avgrensing og metode ...................................................................................... 2 1.2 Litteraturoversikt ........................................................................................................................ 3 1.2.1 Norges økonomiske stilling .................................................................................................. 4 1.2.2 Norske kommuner ................................................................................................................ 6 1.2.3 Odda kommune .................................................................................................................... 7 1.2.4 Stokken kommune .............................................................................................................. 10 1.2.5 Arbeidsledighet ................................................................................................................... 11 1.3 Kildematerialet .......................................................................................................................... 12 1.4 Oppgavens struktur .................................................................................................................. 13 Kapittel 2. Bakgrunn .......................................................................................................................... 15 2.1 Verdensøkonomien etter første verdenskrig ........................................................................... 15 2.2 Norsk økonomi ........................................................................................................................... 16 2.3 Presentasjon av Odda kommune ............................................................................................. 20 2.4 Presentasjon av Stokken kommune ......................................................................................... 21 2.5 Arbeidsledighet .......................................................................................................................... 23 2.6 Politiske partier ......................................................................................................................... 24 Kapittel 3 Odda i krise ........................................................................................................................ 25 3.1 Hvordan påvirket krisen kommunen og økonomien?............................................................ 25 3.1.1 Oddas økonomiske stilling ................................................................................................. 25 3.1.2 Sviktende skatteinntekter .................................................................................................. 30 3.1.3 Understøttelse ..................................................................................................................... 31 3.2 Hvordan håndterte formannskap og kommunestyret krisen? .............................................. 34 3.2.1 Nødsarbeid .......................................................................................................................... 34 3.2.2 Flyttebidrag ......................................................................................................................... 41 3.2.3 Låneoversikt og økonomisk påvirkning ........................................................................... 42 3.2.4 Kutt i budsjettet .................................................................................................................. 45 3.2.5 Fattigforstander .................................................................................................................. 48 3.3 Hva er konsekvensene av formannskap og kommunestyrets håndtering av krisen?.......... 48 3.3.1 Arbeidsledighet ................................................................................................................... 48 3.4 Avslutning .................................................................................................................................. 56 Kapittel 4 Stokken i krise ................................................................................................................... 59 4.1 Hvordan påvirket krisen kommuneøkonomien? .................................................................... 59 4.1.1 Stokkens økonomiske stilling............................................................................................. 59 ii 4.1.2 Understøttelse ..................................................................................................................... 62 4. 2 Hvordan håndterte formannskap og kommunestyret krisen? ............................................. 65 4.2.1 Nødsarbeid .......................................................................................................................... 65 4.2.2 Kutt i budsjettet .................................................................................................................. 75 4.2.3 Flyttebidrag og befolkningsendringer .............................................................................. 76 4.2.4 Låneoversikt ........................................................................................................................ 77 4.2.5 Skatt ..................................................................................................................................... 79 4.3 Hva er konsekvensene av formannskap og kommunestyrets håndtering av krisen?.......... 79 4.3.1 Arbeidsledighet ................................................................................................................... 79 4.3.2 Moderne skattemodell ........................................................................................................ 82 4.3.3 Skattetvist med DNN .......................................................................................................... 82 4.3.4 Politisk påvirkning ............................................................................................................. 83 4.4 Avslutning .................................................................................................................................. 84 Kapittel 5 Avslutning og sammenligning .......................................................................................... 87 Hvordan påvirket krisen kommunene og økonomien? ................................................................ 87 Hva gjør kommunestyret for å håndtere krisa? ........................................................................... 90 Hva er konsekvensene av formannskapets og kommunestyrets håndtering av krisen i Odda og Stokken? ........................................................................................................................................... 93 Forslag til videre forskning ............................................................................................................ 95 Kilder og litteratur .................................................................................................................................ii Primærkilder ..........................................................................................................................................ii Litteratur ............................................................................................................................................ iii Nett ressurser ....................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Literaturverzeichnis
    Literaturverzeichnis Die Literaturliste folgt der deutschen Alphabetisierung, d.h.: aa und a, werden an den Beginn und nicht an das Ende des Alphabetes gestellt, die Umlaute ce und 0 als ä und ö behandelt. Examensarbeiten, hovedoppgaver, die nicht über den Buchhandel erhältlich sind, sondern nur in Universitäts- und Institutsbibliotheken bzw. dem Archiv der Arbeiterbewegung eingesehen werden können, sind mit * gekennzeichnet, während die publizierten Ex­ amensarbeiten mit -+ versehen sind. -+ Knut Aagesen, Fagopposisjonen av 1940 [Die Gewerkschaftsopposition von 1940], in: 1940 - Fra n0ytral ti1 okkupert [1940 - von neutral bis okkupiert], Oslo 1969 * 0yvind Aasmul, Bruddet i Bergens arbeiderparti i 1923 [Die Spaltung in der Arbeiterpartei in Bergen 1923], Universität Bergen 1977 * Ame Alnces, So1kjerringer og fiskbcerere. Om arbeideme pä klippfiskbcergan i Kristiansund pä 1930-tallet [Sonnenweiber und Fischträger. Über die Arbeiter auf den Trockenfisch­ klippen in Kristiansund in den 1930er Jahren], Universität Trondheim 1982 Hans Amundsen, Christofer Homsrud, Oslo 1939 Ders., Trygve Lie - gutten fra Grorud som ble generalsekretcer i FN [Trygve Lie-der Junge aus Grorud, der UNO-Generalsekretär wurde], Oslo 1946 * Trond Amundsen, Fiskerkommunismen i nord: Vilkarene for kommunistenes oppslutning pä kysten av 0st-Finnmark i perioden 1930-1940 [Fischereikommunismus im Norden: Bedingungen für die Zustimmung für die Kommunisten in den Küstengebieten von Ost-Finnmark in der Periode 1930-1940], Universität Troms0 1991 Haakon With Andersen, Kapitalisme med menneskelig ansikt ? Fra akkord ti1 fast 10nn ved Akers Mek. Verksted i 1957 [Kapitalismus mit menschlichem Gesicht ? Von Akkord zu festem Gehalt in Akers Mechanischen Werkstätten im Jahre 1957], in: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2 ( 1981) Roy Andersen, Sin egen fiende. Et portrett av Asbj0rn Bryhn [Sein eigener Feind.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • The Forgotten Army
    The Forgotten Army The Norwegian Army-in-exile 1940-1945 Malik Christoffer Olsen Spring 2020 Master's thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archeology, Conservation and History, University of Oslo Word Count: 33590 All of us who, by the game of destiny, would become the main actors during the war years will someday be brought before the court of history. This verdict of history is unlikely to be the same as the one we are inclined to render today. The picture of what has happened in these years is incomplete and will continue to be so, but out of all this obscurity rises today and will always rise the image of men who had their own time’s and will have the future’s esteem and love. — Otto Ruge at the funeral of Carl Gustav Fleischer, 23 October 19451 1 “General Fleischers siste ferd”, ​Arbeiderbladet​, 24 October 1945 (my translation). 1 Summary Having been forced to leave Norway in early June 1940, Norwegian authorities decided to continue the fight against the Germans from the UK. The policy the Government settled on, however, was to contribute to the war effort primarily by making use of the naval and air forces at its disposal. Meanwhile, the Army would be given a low priority, barely having reached a size of 4,000 by the end of the war. This thesis looks at the decisions and factors that influenced the creation, organisation and employment of the Norwegian Army-in-exile. The questions it seeks to answer is why the Army remained numerically small in size, why it was barely used in combat operations and whether this was a continuation of Norwegian defence policy in the interwar years.
    [Show full text]
  • En Norsk FN-Visjon?
    En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 ii En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie IAKH UiO Våren 2008 iii FORORD Denne oppgaven har tatt mye tid og krefter de nesten to årene som har gått siden jeg startet, men det har vært utrolig artig. Mange mennesker skal ha takk for at oppgaven har fått sitt endelige resultat. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere Helge Ø. Pharo og Hanne Hagtvedt Vik for mange inspirerende veiledninger og samtaler. Dere har gitt god og solid veiledning, raske tilbakemeldinger og bidratt til at oppgaven har blitt stadig mer omfattende. Jeg vil også takke miljøet rundt Forum for samtidshistories fredstankeprosjekt for seminarer i regi av doktorgradstipendiatene. De regelmessige kollokviene med Astrid, Ingrid, Ingrid, Johanne og Therese har også i stor grad bidratt med gode innspill på kapittelutkast underveis. Ikke minst har dere bidratt med oppmuntring i tider når oppgaven har virket frustrerende. Min mor, Trine Suphammer, har også i stor grad bidratt med korrektur underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Anders Buraas og Gunnar Garbo som stilte opp til intervju. Personalet ved Nobelinstituttets bibliotek, FN-sambandets bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet må også takkes for rask og bra service. Takk til mamma, pappa og venner som har sørget for at jeg fortsatt vet at det finnes en verden utenfor arbeidet med masteroppgaven.
    [Show full text]
  • Gud Og Mammon – Religion Og Næringsliv
    Gud og Mammon – religion og næringsliv Bjørg Seland (red.) Gud og Mammon – religion og næringsliv © CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN trykt bok: 978-82-02-45899-7 ISBN web-pdf: 978-82-02-63286-1 1. utgave, 1. opplag 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: Laboremus Oslo AS Papir: 90 g Amber Grapich Trykk og innbinding: AIT Oslo AS Boken har fått støtte fra: Universitetet i Agder www.cda.no [email protected] Forord Agderseminaret 2013 hadde tittelen Gud og Mammon – religion og nærings- liv. Gjennom denne boka kan et flertall av foredragene fra dette seminaret presenteres i artikkelform. Seminaret ble holdt på Universitetet i Agder, Gimlemoen i Kristiansand 10. og 11. oktober 2013, der Institutt for religion, filosofi og historie hadde det faglige ansvaret. Agderseminaret viderefører en lang tradisjon for årlige samlinger om regio- nalhistoriske emner. Fra 2007 har rådet for det historiefaglige Forskernettverk Agder stått bak disse arrangementene. Nettverket omfatter samtlige av lands- delens institusjoner med historikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Agder). Rådet består av representanter for Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks). Disse institusjonene har også bidratt med økonomisk støtte til bokutgivelsen. Vi har som siktemål å sette den regionale historien inn i videre sam- menhenger, nasjonalt og internasjonalt. Vi legger vekt på høy faglig stan- dard, samtidig som det blir lagt til rette for å nå et allment samfunns- og historieinteressert publikum.
    [Show full text]
  • UNCONQUERED ALLIES Pi BELGIUM CZECHOSLOVAKIA F
    TEN UNCONQUERED ALLIES Pi BELGIUM CZECHOSLOVAKIA f ..... FRANCE GREECE LUXEMBOURG i THE NETHERLANDS NORWAY THE PHILIPPINES POLAND YUGOSLAVIA Au.gust 15, 1943 Prepared by the " UNITED NATIONS INFORMATION OFFICE 610 Fifth Avenue, New York In co-operation with the national information services of the countries concerned. The United Nations Information Office is an agency of: The governments of Australia, Belgium, Canada, China, Czechoslovakia, Great Britain, Greece, India, Luxembourg, The Netherlands, New Zealand, Norway, The Philippines, Poland, South Africa, and Yugoslavia; the Danish Legation and the French National Committee; and the government of the United States of America. ! Foreword t "The friend of victory will build bridges, and not dig ditches, between those who are fighting with him on the same side." --Ralph Barton Perry, Our Side Is Right. WHY THESE TEN ALLIES AND THEIR GOVERNMENTS ARE So IMPORTANT t Of the United Nations who are fighting today against the Axis, ten are victims of occupation. As before the war--and as throughout their countries' histories--these ten t Allies and their Governments represent .different races, different languages, dif- ferent customs, and different traditions. But their importance as a group in the United Nations effort is distinguished by these facts: 1. Although deprived of their homelands they fight on by our side. 2. As the legal representatives of occupied countries these ten Allies and their Governments are waging war behind the enemy lines in addition to their military contributions to the Allied armies fighting in the open. They are links to a vast underground force whose strength is difficult to measure, but which is of vast importance to the Allied cause now and will be vital at the time of invasion.
    [Show full text]
  • Grenseløst Agder Det Som Skilte Og Det Som Bandt
    Grenseløst Agder Det som skilte og det som bandt Berit Eide Johnsen og Kristoffer Vadum (red.) Grenseløst Agder Det som skilte og det som bandt © 2020 Finn Holmer-Hoven, Dag Hundstad, Leonhard Jansen, Berit Eide Johnsen, Nils M. Justvik, Jon P. Knudsen, May-Linda Magnussen, Bjørg Seland og Roger Tronstad Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no ISBN trykt bok: 978-82-02-70293-9 ISBN PDF: 978-82-02-69682-5 ISBN EPUB: 978-82-02-70295-3 ISBN HTML: 978-82-02-70294-6 ISBN XML: 978-82-02-70296-0 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.111 Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Dette er en fagfellevurdert antologi. Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Forord Agderseminaret 2019 hadde tittelen Grenseløst Agder. Det som skilte og det som bandt. Gjennom denne boka presenteres et flertall av foredragene fra dette seminaret i artikkelform. Seminaret ble arrangert på KUBEN Aust-Agder museum og arkiv i Arendal 17.–18.
    [Show full text]
  • Beretning 1927
    DET N()R KE ARBEIDERPARTI - DET FORENEDE ARBEIDERPARTI - BERETNING 1927 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI - OSLO 1928 Innholdsfortegnelse. Side Silk Innledning . 1 Partipressen . S4 C'entralstyret og landsstyret 2 Det 20de i rhundrede. 35 Møter ...... 2 Det norske Arbeiderparti. forlag. 36 Representasjon . 3 Arbeidernes Aktietrykkeri 36 Utvalg og komiteer 4 ArbeiderbevegeL ens arkiY 3, Agitasjonen .. 5 Conrad l\1ohrs legat . a7 Agita. jonsreiser 6 Justisfonnet . 37 Enkeltforedrag . 13 Arbeidsledigheten og den nkono- 1 mai ..... �3 mi ke krise .. ... 3 Organi asjons- og medlem over- Organisering av fiskerne. 39 sikt ... ....... 27 Floterkonflikten i Julu sa 40 Landskvinneutyalget . 20 Justisforfølgelser . 41 Arbeidernes ngdom fylking. 31 Storbritanniens brudd med ovjet- Den antimilitære agitasjon 3J l!nionen... .... .... 44 Partiet 40 ar� jubileum . 33 tortingsvalget . 44 Kyrre Grepps minne . 33 Tillegg: Storting'grupp<,ns beret- Arbeiderbladet. 33 ning 1927 . 69 Arbeiderne� Pre sekontor 33 1927 .. Året 1927 er et merkeår i arbeiderbevegelsens historie i Norge. Partiets intense arbeide i de foregående år for klassesamlingen blev fullbyrdet på den store sarnlingskongress i januar måned. Partiets krefter kunde igjen belt vies stabiliserings- og nyrydningsarbeide. Dette er også blit gjort i st ørre utstrekning enn på mange år. Allerede fra årets begynnelse blev det tatt fatt på en planmessig agitasjon. En rekke sammenbengende turneer er arrangert og det har lykkedes å skape organisasjoner i distrikter hvor partiet ikke tidligere har hatt forbindelser. De gamle organisasjoner er stabili­ sert og tilført nye medlemmer. Partiets kvinnebevegelse har hatt øket tilslutning og Ungdomsfylkingen har hatt en betraktelig fremgang. For part iet organisasjoner og medlemmer rundt om i landet har året vært en stor påkjenning.
    [Show full text]
  • Beretning 1929
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET FORE NEDE ARBEI D ERPARTI BERETNING 1929 UTA RBElDET VED PA RTIKONTORET OSLO 1930 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI Innholdsfortegnelse. Side Side Chr. Holtermann Knudsen . 1 Den antimilitære virksomhet . 39 Innledning. 10 Oplysningsvirksomheten . 39 Central!'ltyret og landsstyret 11 "Arbeiderbladet" . 43 l\Iøter 11 Arbeidernes Pressekontor 43 Representasjon. 12 Partipressen . 43 Landskommunalkonferansen 12 "Det 20. Århundrede" 46 Utvalg og komiteer 13 Det norske Arbeiderpartis forlag. 46 Agitasjonen 14 Arbeidernes Aktietrykkeri 46 Agitasjonsreiser 15 Arbeidernes Justisfond . 47 Enkeltforedrag. 18 Arbeiderbevegelsens arkiv 48 Samlet oversikt 25 Conrad l'llohrs legat 49 Organisasjons-og medlemsoversikt 26 Partiets stilling til kongefe tligheter 49 1 mai .. ............27 Amnestikravet . 49 Arbeiderpartiets by- og herred lag 34 Samfund svernet 51 Landskvinneutvalget . 35 Leo Trotski . 53 Arbeidernes Ungdomsfylking. 37 Tillegg: Stortingsgruppens beretning. Ch r. Holtermann Knudsen. Den norske arbeiderbevegelses banebryter, Ch r. Holtermann Knudsen, dode 21 april. Ti1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111m Chr. Holtermann Knudsen. Med Chr. Holtermann Knudsen er en av den moderne arbeider­ bevegelses fremste grunnleggere i yårt land gått bort. Fra partiets stiftelse for over 40 år siden og til idag var han alltid ett med par­ tiet. Å nevne Holtermann Knudsen var å nevne partiet - og omvendt. Og slik vil arbeiderne alltid minnes ham: En enorm arbeids­ kraft, en levende idealitet, en moralsk styrke som suggererte - en personifisering av hederlighet og vederheftighet. Uredd og aggressiv var han når det i partiet gjaldt å få gjen­ nemført det han selv mente var klokt og riktig, men lojal til det ytterste når beslutningene var fattet, selv oni de enkelte ganger kanskje ikke var som han mente de burde være.
    [Show full text]
  • The Edinburgh Gazette, Issue 15887, Page 60
    60 THE EDINBURGH GAZETTE, FEBRUARY 3, 1942. NORWAY. I.—MEMBERS OF THE GOVERNMENT. Prime Minister Mr. Johan Nygaardsvold. Minister for Foreign Affairs Mr. Trygve Lie. Minister of Agriculture Mr. Hans Ystgaard. Minister of Education Mr. Nils Hjelmtveit. Minister of Finance Mr. Oscar Torp. Minister of Social Welfare Mr. Sverre Stostad. Minister of Justice and Minister of Commerce Mr. Terje Wold. Minister of Works Mr. Olav Hindahl. Minister of Defence Colonel Birger Ljungberg. Minister without Portfolio ... Major Sven Nielsen. Minister of Supply ... Major Arne Sunde. Minister without Portfolio ... Mr. Anders Fjelstad. Minister without Portfolio ... Mr. Paul Hartmann, Oct. 9, 1941. II.—OFFICIAL STAFFS OF THE MEMBERS OF THE GOVERNMENT. UNDER THE DIRECTION OF THE MINISTER OF UNDER THE DIRECTION OF THE PRIME MINISTER. SOCIAL WELFARE. Norwegian Government Information Office— Dr. Jonn Caspersen. Nov. 27, 1941. Mr. Sigvard Friid. Lt.-Col. Karl Evang. Oct. 9, 1941. Mr. Tor Gjesdal. Mr. Dagfin Juel. Mr. Carl Huitfeldt. Mr. Birger Knudsen. Mr. Herman Lehmkuhl. UNDER THE DIRECTION OF THE MINISTER OF Mr. Jonas Schanche-Jonasen. Aug. 6, 1941. JUSTICE. Dr. Jacob Worm-Miiller. Mr. Aage Falkanger. June 12, 1941. Mr. Peter Stabell. UNDER THE DIRECTION OF THE MINISTER FOR Mr. Knut Thommessen. July 20, 1941. FOREIGN AFFAIRS. UNDER THE DIRECTION OF THE MINISTER OF Mr. Hans Berg. COMMERCE. Mr. Erik Colban, junior. May 2, 1941. Mr. Francis Irgens. Dec. 2, 1941. Mr. Oscar Angell. Mr. Frithjof Jacobsen. Mr. Einar Bakke. Mr. Nils Jorgensen. Mr. Haakon Balstad. Mr. Ernest Krogh-Hansen. Aug. 4, 1941. Mr. Arne Ellingsen. Mr. Olav Nordland. May 16, 1941. Mr. Eilif Froshaug.
    [Show full text]
  • The Belfast Gazette, April 3, 1942
    96 THE BELFAST GAZETTE, APRIL 3, 1942. NORWAY. I.—MEMBERS OF THE GOVERNMENT. Prime Minister Mr. Johan Nygaardsvold. Minister for Foreign Affairs Mr. Trygve Lie. Minister of Agriculture Mr. Hans Ystgaard. Minister of Education Mr. Nils Hjelmtveit. Minister of F-vnancc Mr. Oscar Torp. Minister of Social Welfare Mr. Sverre Stostad. Minister of Justice and Minister of Commerce Mr. Terje Wold. Minister of Works Mr. Olav Hindahl. Minister of Defence Colonel Birger Ljungberg. Minister without Portfolio Major Sven Nielsen. Mwtister of Supply Major Arne Sunde. Minister without Portfolio Mr. Anders Fjelstad. Minister without Portfolio Mr. Paul Hartmann. Oct. 9, 1941. II.—OFFICIAL STAFFS OF THE MEMBERS OF THE GOVERNMENT. UNDER THE DIRECTION OF THE PRIME MINISTER. UNDER THE DIRECTION OF THE MINISTER OF SOCIAL Norwegian Government Information. Office— WELFARE. Mr. Sigvard Friid. Dr. Jonn Caspersen. Nov. 27, 1941. Mr. Tor Gjesdal. Lt.-Col. Karl Evang. Oct. 9, 1941. Mr. Carl Huitfeldt. Mr. Dagfin Juel. Mr. Birger Knudsen. Mr. Herman Lehmkuhl. UNDER THE DIRECTION OF THE MINISTER OF JUSTICE. Mr. Jonas Schanche- [onasen. Aug. 6, 1941. Mr. Aage Falkanger. June 12, 1941. Dr. Jacob Worm-Muller. Mr. Peter Stabell. UNDER THE DIRECTION OF THE MINISTER FOR FOREIGN Mr. Knut Thommessen. July 20. 1941. AFFAIRS. UNDER THE DIRECTION OF THE MINISTER OF Mr.- Hans Berg. COMMERCE. Mr. Erik Colba'n, junior. May 2, 1941. Mr. Oscar Angell. Mr. Francis Irgens. Dec. 2, 1941. Mr. Einar Bakke. Mr. Frithjof Jacobsen. Mr. Haakon Balstad. Mr. Nils Jorgensen. Mr. Arne Ellingsen. Mr. Ernest Krogh-Hansen. Aug. 4, 1941. Mr. Eilif Froshaug. Mr. Olav Nordland. May 16, 1941.
    [Show full text]