The London Gazette, 10 September, 1943

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

The London Gazette, 10 September, 1943 4030 THE LONDON GAZETTE, 10 SEPTEMBER, 1943 NORWAY. I.—MEMBERS OF THE GOVERNMENT. Prime Minister • Mr. Johan Nygaardsvold. Minister for Foreign Affairs Mr. Trygve Lie. Minister of Agriculture Mr. Hans Ystgaard. Minister of Church and Education Mr. Nils Hjelmtveit. Minister of Defence Mr. Oscar Torp. Minister of Health and Social Welfare Mr. Sverre Stostad. Minister of Justice Mr. Terje Wold. , Minister of Works and Acting Minister of Commerce ... Mr. Olav Hindahl. Minister without Portfolio ... Major Sven Nielsen. Minister of Shipping Major Arne Sunde. Minister without Portfolio ... Mr. Anders Fjelstad. Minister of Finance Mr. Paul Hartmann. Oct. 9, 1941. Minister of Supply and Reconstruction Mr. Anders Frihagen. Mar. 20, 1942. II.—OFFICIAL STAFFS OF THE MEMBERS OF THE GOVERNMENT. Under the direction of the Prime Minister. Under the direction of the Minister of Justice. Norwegian Government Information Office— Mr. Andreas Aulie. Feb. 14, 1942. Mr. Tor Gjesdal. Mr. Thorleif Berger. Oct. 22, 1941. Mr. Carl Huitfeldt. Mr. Aage Falkanger. June 12, 1941. Mr. Birger Knudsen. Mr. J6rgen Havig. April 4, 1942. Mr. Herman Lehmkuhl. Mr. Finn Hiorthoy. April 2, 1942. Mr, Jonas Schanche-Jonasen. Aug. 6, 1941. Mr. Henrik Lundh. Feb. g, 1942. Dr. Jacob Worm-Muller. Mr. Peter Stabell. Under the direction of the Minister for Foreign Under the direction of the Minister of Commerce. Affairs. Mr. Oscar Angell. Mr. Hans Berg. Mr. Haakon Balstad. Mr. Thor Brodtkorb. Mar. i, 1943. Mr. Arne Ellingsen. Mr. Erik Colban, junior. May 2, 1941. Mr. Marcus Endresen. Mar. 5, 1943. Mr. Frithjof Jacobsen. Mr. Eilif Froshaug. Mr. Nils Jorgensen. Mr. Reidar Halvorsen. Mar. 24, 1942. Mr. Ernest Krogh-Hansen. Aug. 4, 1941. Mr. Stig Olmer. Mr. Finn Moe. June 30, 1943. Mr. Charles Robertson. Mr. Olav Nordland. May 16, 1941. Under the direction of the Minister of Defence. Mr. Reidar Omang. Sept. 2, 1941. Mr. Thore Boye. Aug. 2, 1941. Dr. Arne Ording. Commander Reidar Bruusgaard. May 25, 1942. Mrs. Gudrun Raeder. Mr. Rolf Christophersen. Oct. 24, 1941. Mr. Christian Reusch. Jan. 15, 1942. Captain Carl Fleischer. April 7, 1942. Mr. Rasmus Skylstad. April 23, 1941. Major Finn Nagell. Mr. Olaf Tellefsen. Lt.-Colonel Nils Petersen. Jan. i, 1943. Mr. Olaf Tostrup. Mr. Christian Rynning-Tonnessen. Dec. 18,1942. Under the direction of the Minister of Agriculture. Major Jacob Waage. April i, 1942. Mr. Lars Grimelund Kjelsen. June 18, 1941. Under the direction of Major Nielsen, Minister without Under the direction of the Minister of Church and Portfolio. Education. Department of Audit- Mr. Sverre Farstad. April 8, 1942. Dr. Olaf Devik. April 12, 1943. Mr. Sigbjorn Mustad. Mr. Hartvig Kiran. Mr. Toralf 0ksnevad. Under the direction of the Minister of Supply and Rteon- Dr. Arnold Raestad. struction. Mr. Olaf Rytter. Mr. Einar Bakke. Dr. Alf Sommerfelt. Mr. Erik Brofoss. Oct. i, 1942. Mr. Alf Monrad-Aas. Oct. i, 1942. Under the direction of the Minister of Finance. Mr. Aake Ording. Mr. Christian Brinch. July 17, 1941. Mr. Knut Thommessen. July 20, 1941. Dr. Wilhelm Keilhau. Mr. Thomas L0vold. Sept. 6, 1941. Under the direction of the Minister of Shipping. Mr. Johan Melander. Mr. Odd Berg. June 15, 1942. Mr. Kaare Nerdrum. Sept, 6, 1941. Mr. William Dahl-Hansen. June 15, 1942. Mr. Jens N0rve. Mr. Johannes Dalsto. Mr. Harald Krogh-Hansen. Mar. 22, 1942. Under the direction of the Minister of Social Welfare. Mr. Carl Lindberg. Dr. Jonn Caspersen. Nov. 27, 1941. Mr. 0vind Lorentzen. Lt.-Col. Karl Evang. Oct. 9, 1941. Mr. Bernt Lund. Dr. Otto Galtung-Hansen. April 4, 1943. Mr. Valdemar Matheson. Mr. Oscar Gundersen. Jan. 15, 1942. Mr. Erh'ng Mossige. Mr. Dagfin Juel. Mr. Ingolf Hysing Olsen. Mr. Ole Randers-Pehrson. July 24, 1942. Mr. Peter Simonsen. Aug. u, 1943. Mr. Johan Welhaven. Sept. 24, 1942. Mr. Martin WorsSe. POLAND. I.—MEMBERS OF THE GOVERNMENT. Prime Minister M. Stanislaw Mikolajczyk. Aug. 28, 1941. Deputy Prime Minister and Minister of Industry, Com- merce and Shipping ... ... M. Jan Kwapinski. Jan. 21, 1942. Minister of Preparatory Work concerning the Peace Con- ference ... ... M. Marian Seyda. Dec. i, 1941. Minister of Reconstruction of Public Administration ... M. Karol Popiel. Minister of the Interior M. Wladyslaw Banaczyk. Nov. i, 1941. Minister for Foreign Affairs ... M. Tadeusz Romer. July 14, 1943. Minister of National Defence Lieut.-General Marian Kukiel. Sept. 26, 1942. Minister of Finance Dr. Ludwik Grosfeld. Minister of Justice Professor Waclaw Komarnicki. Nov. i, 1941. Minister of Religion and Public Education Monsignor Zygmunt Kaczyriski. July 14, 1943. Minister of Labour and Social Welfare - ... M. Jan Stariczyk. Minister of Information and Documentation Professor Dr. Stanislaw Kot. Minister of State M. Henryk Strasburger. General Kazimierz Sosnkowski. July 8, 1943. President of the Supreme State Audit M. Tadeusz Tomaszewski..
Recommended publications
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Literaturverzeichnis
    Literaturverzeichnis Die Literaturliste folgt der deutschen Alphabetisierung, d.h.: aa und a, werden an den Beginn und nicht an das Ende des Alphabetes gestellt, die Umlaute ce und 0 als ä und ö behandelt. Examensarbeiten, hovedoppgaver, die nicht über den Buchhandel erhältlich sind, sondern nur in Universitäts- und Institutsbibliotheken bzw. dem Archiv der Arbeiterbewegung eingesehen werden können, sind mit * gekennzeichnet, während die publizierten Ex­ amensarbeiten mit -+ versehen sind. -+ Knut Aagesen, Fagopposisjonen av 1940 [Die Gewerkschaftsopposition von 1940], in: 1940 - Fra n0ytral ti1 okkupert [1940 - von neutral bis okkupiert], Oslo 1969 * 0yvind Aasmul, Bruddet i Bergens arbeiderparti i 1923 [Die Spaltung in der Arbeiterpartei in Bergen 1923], Universität Bergen 1977 * Ame Alnces, So1kjerringer og fiskbcerere. Om arbeideme pä klippfiskbcergan i Kristiansund pä 1930-tallet [Sonnenweiber und Fischträger. Über die Arbeiter auf den Trockenfisch­ klippen in Kristiansund in den 1930er Jahren], Universität Trondheim 1982 Hans Amundsen, Christofer Homsrud, Oslo 1939 Ders., Trygve Lie - gutten fra Grorud som ble generalsekretcer i FN [Trygve Lie-der Junge aus Grorud, der UNO-Generalsekretär wurde], Oslo 1946 * Trond Amundsen, Fiskerkommunismen i nord: Vilkarene for kommunistenes oppslutning pä kysten av 0st-Finnmark i perioden 1930-1940 [Fischereikommunismus im Norden: Bedingungen für die Zustimmung für die Kommunisten in den Küstengebieten von Ost-Finnmark in der Periode 1930-1940], Universität Troms0 1991 Haakon With Andersen, Kapitalisme med menneskelig ansikt ? Fra akkord ti1 fast 10nn ved Akers Mek. Verksted i 1957 [Kapitalismus mit menschlichem Gesicht ? Von Akkord zu festem Gehalt in Akers Mechanischen Werkstätten im Jahre 1957], in: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2 ( 1981) Roy Andersen, Sin egen fiende. Et portrett av Asbj0rn Bryhn [Sein eigener Feind.
    [Show full text]
  • Vikanes Rolf Einar.Pdf (3.500Mb)
    Rolf Einar Vikanes Odda og Stokken i krise Rolf Einar Vikanes Odda og Stokken i den økonomiske krisen 1920-23 Masteroppgave i Historie Veileder: Espen Storli Masteroppgave Trondheim, mai 2018 Odda og Stokken i den økonomiske krisen 1920-23 i den økonomiske Odda og Stokken NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Forord: Etter to år med hardt og intensivt arbeid, med lange dager på lesesal, flere tusen dokumenter og flerfoldige bøker foreligger nå masteroppgaven som en helhet. Prosessen har vært krevende, men særdeles lærerik. Først vil jeg takke min veileder Espen Storli. Espen med sin kunnskap og inspirasjon har medført til et stort læringsutbytte for min del. Jeg vil benytte anledningen til å takke Aust Agdermuseum og arkiv, Odda kommunearkiv og Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum for hjelp ved til å finne arkivmateriale, gode samtaler og nyttig informasjon. Imøtekommende folk gjorde kildeinnhentingen spennende og lærerikt. Jeg vil og takke familien min for støtte og språkvask, spesielt Jorunn Eline H. Vikanes. Til slutt, en ekstra takk til min samboer Camilla Ronæss Årdal for språkvask og for å ha holdt ut med meg i denne perioden. Jeg vil også rette en takk til Fate of Nations gruppa for gode råd, tips, samtaler, og lunsjer. Det har bidratt positivt i arbeidet, og vært en arena for faglig utvikling, men og et sosial felleskap. Til slutt vil jeg takke mine medstudenter på lesesal 6395 for mange hyggelige stunder, samtaler av faglig karakter, og prokrastinering. Bordtennis, sjakk og gåturer har hjulpet i arbeidet med oppgaven.
    [Show full text]
  • Ihlen (2004) Rhetoric and Resources
    For my parents Abstract The aim of this dissertation is to discuss the influence that organizations have on public policies through their rhetoric and use of resources. The empirical focus is on public relations strategies regarding the public policy area on energy and the environment. Two case studies are conducted, centering on what have been the two most controversial environmental conflicts in Norway; the first concerns a hydroelectric development and the second relates to the building of gas-fired power plants. The environmentalists lost the first conflict, whereas the latter plants have still not been built. The theoretical starting point for the dissertation is within the realm of rhetorical studies of public relations, but it is argued that these studies have seldom contained specific suggestions for how to go about broad-based analyses. Furthermore, it is claimed that the studies have remained ontologically underdeveloped, which means that they do not offer analytical frameworks that make it possible to account adequately for organizational actors’ influence on, for instance, matters of public policy. The dissertation thus contains a suggestion for a heuristic analytical device drawing on a wide range of rhetorical concepts, combined with a sociological analysis of resources like economic capital, degree of institutionalization, knowledge, networks, and social standing. Historical reconstructions are made of the two cases. The research material is a sample of public relations material from the organizational actors, including brochures and advertisements, but also other texts, such as applications for building permits, and comments made to newspapers. Furthermore, qualitative interviews were conducted with representatives of the organizations involved.
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • Przegląd Prawa Konstytucyjnego
    PRZEGLĄD PRAWA KONSTYTUCYJNEGO Dwumiesięcznik 2016 nr 6 (34) redaktorzy naukowi numeru Sabina Grabowska, Joanna Marszałek-Kawa Komitet redakcyjny Redaktor naczelny Zastępca redaktora naczelnego Sabina Grabowska (Uniwersytet Rzeszowski) Anna Młynarska-Sobaczewska (Instytut Nauk Prawnych PAN) Redaktor prowadzący Sekretarze Szymon Gumienik Joanna Juchniewicz (Uniwersytet Warmińsko-Mazurski w Olsztynie) Radosław Grabowski (Uniwersytet Rzeszowski) Redaktorzy tematyczni Agnieszka Bień-Kacała (Uniwersytet Mikołaja Kopernika w Toruniu): organy władzy publicznej Andrzej Bisztyga (Uniwersytet Zielonogórski): systemy konstytucyjne Marek Chmaj (Szkoła Wyższa Psychologii Społecznej w Warszawie): samorząd terytorialny Krzysztof Eckhardt (Wyższa Szkoła Prawa i Administracji w Przemyślu): systemy praw i wolności Grzegorz Kryszeń (Uniwersytet w Białymstoku): systemy wyborcze Joanna Marszałek-Kawa (Uniwersytet Mikołaja Kopernika w Toruniu): systemy polityczne Sławomir Patyra (Uniwersytet Marii Curie-Skłodowskiej w Lublinie): systemy rządów Krzysztof Prokop (Państwowa Wyższa Szkoła Informatyki i Przedsiębiorczości w Łomży): systemy konstytucyjne Piotr Uziębło (Uniwersytet Gdański): prawo parlamentarne Jacek Zaleśny (Uniwersytet Warszawski): systemy konstytucyjne państw Europy Środkowo-Wschodniej Redaktorzy językowi Redaktor statystyczny James H. Satterwhite Agnieszka Jeran Szymon Gumienik Redaktorzy części „Przeglądu Prawa Konstytucyjnego” I. Artykuły: Ryszard Balicki (Uniwersytet Wrocławski), Anna Frankiewicz-Bodynek (Uniwersytet Opolski) II. Sprawozdania,
    [Show full text]
  • NATO-Guiden»
    Forkortelser og ordforklaringer til «NATO-guiden» Stopp NATO – mai 2020 Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukelangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin). Møtet fant sted i Livadiapalasset, tsarfamiliens tidligere sommerresidens, nær byen Jalta på Krim. Temaet for møtet var de alliertes videre krigføring inne i selve Tyskland og kampen mot Japan. Størst interesse knyttet det seg imidlertid til de avtaler og planer de tre lederne laget for etterkrigstiden. Jaltaavtalen stadfestet at det okkuperte Tyskland skulle deles inn i fire okkupasjonssoner, som hver skulle styres av en av okkupasjonsmaktene; Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. Videre ble man enige om prinsippet og utgangspunktet for hvordan Tyskland skulle betale krigserstatninger. Det var også her Churchill og Stalin avtalte såkalte interessesfærer etter krigen. Marshallplanen, også kalt Marshallhjelpen, offisielt European Recovery Program (ERP),[1] var et amerikansk hjelpeprogram for Europa som følge av ødeleggelsene under andre verdenskrig. Planen ble vedtatt av Kongressen i USA i 1948. Den er oppkalt etter den amerikanske politikeren George C. Marshall, som var initiativtaker til planen. Marshallplanen medførte økonomisk hjelp i form av lån, økonomisk støtte, og forsyning av næringsmidler og andre varer, til 18 europeiske land og territorier. Samlet beløp hjelpen seg til 14 milliarder dollar. De politiske virkningene av Marshallplanen kan kanskje ha vært minst like viktig som de økonomiske og var viktig for å knytte Vest-Europa til USA. Marshallplanen ble sett på som et av de første elementene til europeisk-integrering fordi den blant annet fjernet tollbarrierer.
    [Show full text]
  • Det Norske Sosialdemokratiet - Levende Eller Ideologisk Dødt?
    Det norske Sosialdemokratiet - levende eller ideologisk dødt? En studie av Arbeiderpartiets ideologiske virke i perioden 1994-2013 Brede Møller Masteroppgave ved Institutt for Statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 ”Noen har snakket sammen” ”Ørnen har landet” ”Slakt av hellige kyr” ”Den dama er itte født, hu er konstruert” ”36,9” ”Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet, og mer humanitet. Men aldri naivitet” ”Jeg er ingen pusekatt” ”Det der burde du holde deg for god til, Herr Willoch II © Brede Møller Våren 2014 Det Norske sosialdemokratiet – levende, eller ideologisk dødt? Brede Møller http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Sammendrag Er Arbeiderpartiet i realiteten sosialdemokratisk? Er eventuelle ideologiske skifter i politiske partier nødvendigvis en politisk dreining i den ene eller andre retning? Denne masteroppgaven har analysert Arbeiderpartiet i perioden 1994-2013, med tanke på ideologiske skifter. Ble det gjennomført en høyredreining fra og med Gro Harlem Brundtland på 80-tallet med Stoltenberg 1-regjeringen 2000-2001 som klimaks? Ga katastrofevalget i 2001 støtet til en nyorientering mot venstre og dannelsen av det rødgrønne prosjektet? Medførte bakgrunnen og håndteringen av finanskrisen økt selvtillit i det norske sosialdemokrati? Dette er essensielle spørsmål denne oppgaven tar sikte på å besvare. Som bakgrunn er Herbert Tingstens teori om ideologienes død brukt som inspirasjon og endemål. Ved hjelp av to dybdeintervjuer av nøkkelinformantene Martin Kolberg og Karin Yrvin, tekstanalyser av Arbeiderpartiets partiprogrammer, og kontrastering med hjelp av sekundærkilder finner denne oppgaven ingen substansielle empiriske beviser for at det har vært klare observerbare ideologiske skifter Arbeiderpartiets ideologi i perioden 1994-2013. Men Arbeiderpartiet er ikke ideologisk dødt av den grunn.
    [Show full text]
  • The Forgotten Army
    The Forgotten Army The Norwegian Army-in-exile 1940-1945 Malik Christoffer Olsen Spring 2020 Master's thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archeology, Conservation and History, University of Oslo Word Count: 33590 All of us who, by the game of destiny, would become the main actors during the war years will someday be brought before the court of history. This verdict of history is unlikely to be the same as the one we are inclined to render today. The picture of what has happened in these years is incomplete and will continue to be so, but out of all this obscurity rises today and will always rise the image of men who had their own time’s and will have the future’s esteem and love. — Otto Ruge at the funeral of Carl Gustav Fleischer, 23 October 19451 1 “General Fleischers siste ferd”, ​Arbeiderbladet​, 24 October 1945 (my translation). 1 Summary Having been forced to leave Norway in early June 1940, Norwegian authorities decided to continue the fight against the Germans from the UK. The policy the Government settled on, however, was to contribute to the war effort primarily by making use of the naval and air forces at its disposal. Meanwhile, the Army would be given a low priority, barely having reached a size of 4,000 by the end of the war. This thesis looks at the decisions and factors that influenced the creation, organisation and employment of the Norwegian Army-in-exile. The questions it seeks to answer is why the Army remained numerically small in size, why it was barely used in combat operations and whether this was a continuation of Norwegian defence policy in the interwar years.
    [Show full text]
  • En Norsk FN-Visjon?
    En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 ii En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie IAKH UiO Våren 2008 iii FORORD Denne oppgaven har tatt mye tid og krefter de nesten to årene som har gått siden jeg startet, men det har vært utrolig artig. Mange mennesker skal ha takk for at oppgaven har fått sitt endelige resultat. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere Helge Ø. Pharo og Hanne Hagtvedt Vik for mange inspirerende veiledninger og samtaler. Dere har gitt god og solid veiledning, raske tilbakemeldinger og bidratt til at oppgaven har blitt stadig mer omfattende. Jeg vil også takke miljøet rundt Forum for samtidshistories fredstankeprosjekt for seminarer i regi av doktorgradstipendiatene. De regelmessige kollokviene med Astrid, Ingrid, Ingrid, Johanne og Therese har også i stor grad bidratt med gode innspill på kapittelutkast underveis. Ikke minst har dere bidratt med oppmuntring i tider når oppgaven har virket frustrerende. Min mor, Trine Suphammer, har også i stor grad bidratt med korrektur underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Anders Buraas og Gunnar Garbo som stilte opp til intervju. Personalet ved Nobelinstituttets bibliotek, FN-sambandets bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet må også takkes for rask og bra service. Takk til mamma, pappa og venner som har sørget for at jeg fortsatt vet at det finnes en verden utenfor arbeidet med masteroppgaven.
    [Show full text]
  • Mistillitsforslag Og Kabinettsspørsmål – En Oversikt
    Stortingets utredningsseksjon Perspektiv 02/10 Mistillitsforslag og kabinettsspørsmål – en oversikt For å skaffe en oversikt over mistillitsforslag og kabinettsspørsmål fra 1945 og frem til i dag er det ved stortingsarkivet laget en tabell basert på opplysninger hentet fra saksarkivet og registrene til Stortingsforhandlinger. Tabellen inneholder også forslag som har blitt oppfattet som mistillit mot regjeringen. Tabellen er inndelt etter regjering, og gir en oversikt over antallet saker med mistillit og kabinettsspørsmål i løpet av en regjeringsperiode. Tabellen inneholder opplysninger om forslagsstiller/statsråd og dato samt en kort beskrivelse av sakens innhold og utfall. I de saker der et mistillitsforslag eller et kabinettsspørsmål har ført til en statsråds eller en regjerings avskjed, er dette fremhevet i teksten. En oversikt over partibetegnelser er tatt med til slutt. Stortinget, 15. september 2010 Tanja Wahl Rådgiver Stortingsarkivet 1 2 Tabell: Mistillitsforslag og kabinettsspørsmål, 1945-2010 Mistillitsforslag Kabinettsspørsmål Einar Gerhardsen (A) 05.11.1945 – 19.11.1951 6 forslag inneholdt mistillit: 0 kabinettsspørsmål Et forslag fra repr. Utheim (V) om nedsettelse av en undersøkelseskomité under debatten 4.–5.3.1947 om gjenreisingen av de krigsherjede områder ble oppfattet som mistillit mot statsråd Torp. Forslaget ble forkastet med 82 mot 54 st. To mistillitsforslag fra 1) repr. Løvlien (NKP) og 2) repr. Strand Johansen (NKP) fremsatt 17.6.1947 mot utenriksministeren i forbindelse med regjeringens kontakt med Stortinget i Spania-spørsmålet (Franco- regimet). 1) Ble vedlagt protokollen mot 10 st. 2) ble forkastet mot 12 st. To mistillitsforslag fra 1) repr. Løvlien (NKP) og 2) repr. Hambro (H), Lothe (V), Trædal (B) og Lavik (KrF) fremsatt mot forsvarsministeren under debatt 24.6.1948 ang.
    [Show full text]