Jens Stoltenberg
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Ihlen (2004) Rhetoric and Resources
For my parents Abstract The aim of this dissertation is to discuss the influence that organizations have on public policies through their rhetoric and use of resources. The empirical focus is on public relations strategies regarding the public policy area on energy and the environment. Two case studies are conducted, centering on what have been the two most controversial environmental conflicts in Norway; the first concerns a hydroelectric development and the second relates to the building of gas-fired power plants. The environmentalists lost the first conflict, whereas the latter plants have still not been built. The theoretical starting point for the dissertation is within the realm of rhetorical studies of public relations, but it is argued that these studies have seldom contained specific suggestions for how to go about broad-based analyses. Furthermore, it is claimed that the studies have remained ontologically underdeveloped, which means that they do not offer analytical frameworks that make it possible to account adequately for organizational actors’ influence on, for instance, matters of public policy. The dissertation thus contains a suggestion for a heuristic analytical device drawing on a wide range of rhetorical concepts, combined with a sociological analysis of resources like economic capital, degree of institutionalization, knowledge, networks, and social standing. Historical reconstructions are made of the two cases. The research material is a sample of public relations material from the organizational actors, including brochures and advertisements, but also other texts, such as applications for building permits, and comments made to newspapers. Furthermore, qualitative interviews were conducted with representatives of the organizations involved. -
Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver -
Przegląd Prawa Konstytucyjnego
PRZEGLĄD PRAWA KONSTYTUCYJNEGO Dwumiesięcznik 2016 nr 6 (34) redaktorzy naukowi numeru Sabina Grabowska, Joanna Marszałek-Kawa Komitet redakcyjny Redaktor naczelny Zastępca redaktora naczelnego Sabina Grabowska (Uniwersytet Rzeszowski) Anna Młynarska-Sobaczewska (Instytut Nauk Prawnych PAN) Redaktor prowadzący Sekretarze Szymon Gumienik Joanna Juchniewicz (Uniwersytet Warmińsko-Mazurski w Olsztynie) Radosław Grabowski (Uniwersytet Rzeszowski) Redaktorzy tematyczni Agnieszka Bień-Kacała (Uniwersytet Mikołaja Kopernika w Toruniu): organy władzy publicznej Andrzej Bisztyga (Uniwersytet Zielonogórski): systemy konstytucyjne Marek Chmaj (Szkoła Wyższa Psychologii Społecznej w Warszawie): samorząd terytorialny Krzysztof Eckhardt (Wyższa Szkoła Prawa i Administracji w Przemyślu): systemy praw i wolności Grzegorz Kryszeń (Uniwersytet w Białymstoku): systemy wyborcze Joanna Marszałek-Kawa (Uniwersytet Mikołaja Kopernika w Toruniu): systemy polityczne Sławomir Patyra (Uniwersytet Marii Curie-Skłodowskiej w Lublinie): systemy rządów Krzysztof Prokop (Państwowa Wyższa Szkoła Informatyki i Przedsiębiorczości w Łomży): systemy konstytucyjne Piotr Uziębło (Uniwersytet Gdański): prawo parlamentarne Jacek Zaleśny (Uniwersytet Warszawski): systemy konstytucyjne państw Europy Środkowo-Wschodniej Redaktorzy językowi Redaktor statystyczny James H. Satterwhite Agnieszka Jeran Szymon Gumienik Redaktorzy części „Przeglądu Prawa Konstytucyjnego” I. Artykuły: Ryszard Balicki (Uniwersytet Wrocławski), Anna Frankiewicz-Bodynek (Uniwersytet Opolski) II. Sprawozdania, -
NATO-Guiden»
Forkortelser og ordforklaringer til «NATO-guiden» Stopp NATO – mai 2020 Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukelangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin). Møtet fant sted i Livadiapalasset, tsarfamiliens tidligere sommerresidens, nær byen Jalta på Krim. Temaet for møtet var de alliertes videre krigføring inne i selve Tyskland og kampen mot Japan. Størst interesse knyttet det seg imidlertid til de avtaler og planer de tre lederne laget for etterkrigstiden. Jaltaavtalen stadfestet at det okkuperte Tyskland skulle deles inn i fire okkupasjonssoner, som hver skulle styres av en av okkupasjonsmaktene; Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. Videre ble man enige om prinsippet og utgangspunktet for hvordan Tyskland skulle betale krigserstatninger. Det var også her Churchill og Stalin avtalte såkalte interessesfærer etter krigen. Marshallplanen, også kalt Marshallhjelpen, offisielt European Recovery Program (ERP),[1] var et amerikansk hjelpeprogram for Europa som følge av ødeleggelsene under andre verdenskrig. Planen ble vedtatt av Kongressen i USA i 1948. Den er oppkalt etter den amerikanske politikeren George C. Marshall, som var initiativtaker til planen. Marshallplanen medførte økonomisk hjelp i form av lån, økonomisk støtte, og forsyning av næringsmidler og andre varer, til 18 europeiske land og territorier. Samlet beløp hjelpen seg til 14 milliarder dollar. De politiske virkningene av Marshallplanen kan kanskje ha vært minst like viktig som de økonomiske og var viktig for å knytte Vest-Europa til USA. Marshallplanen ble sett på som et av de første elementene til europeisk-integrering fordi den blant annet fjernet tollbarrierer. -
Det Norske Sosialdemokratiet - Levende Eller Ideologisk Dødt?
Det norske Sosialdemokratiet - levende eller ideologisk dødt? En studie av Arbeiderpartiets ideologiske virke i perioden 1994-2013 Brede Møller Masteroppgave ved Institutt for Statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 ”Noen har snakket sammen” ”Ørnen har landet” ”Slakt av hellige kyr” ”Den dama er itte født, hu er konstruert” ”36,9” ”Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet, og mer humanitet. Men aldri naivitet” ”Jeg er ingen pusekatt” ”Det der burde du holde deg for god til, Herr Willoch II © Brede Møller Våren 2014 Det Norske sosialdemokratiet – levende, eller ideologisk dødt? Brede Møller http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Sammendrag Er Arbeiderpartiet i realiteten sosialdemokratisk? Er eventuelle ideologiske skifter i politiske partier nødvendigvis en politisk dreining i den ene eller andre retning? Denne masteroppgaven har analysert Arbeiderpartiet i perioden 1994-2013, med tanke på ideologiske skifter. Ble det gjennomført en høyredreining fra og med Gro Harlem Brundtland på 80-tallet med Stoltenberg 1-regjeringen 2000-2001 som klimaks? Ga katastrofevalget i 2001 støtet til en nyorientering mot venstre og dannelsen av det rødgrønne prosjektet? Medførte bakgrunnen og håndteringen av finanskrisen økt selvtillit i det norske sosialdemokrati? Dette er essensielle spørsmål denne oppgaven tar sikte på å besvare. Som bakgrunn er Herbert Tingstens teori om ideologienes død brukt som inspirasjon og endemål. Ved hjelp av to dybdeintervjuer av nøkkelinformantene Martin Kolberg og Karin Yrvin, tekstanalyser av Arbeiderpartiets partiprogrammer, og kontrastering med hjelp av sekundærkilder finner denne oppgaven ingen substansielle empiriske beviser for at det har vært klare observerbare ideologiske skifter Arbeiderpartiets ideologi i perioden 1994-2013. Men Arbeiderpartiet er ikke ideologisk dødt av den grunn. -
The Forgotten Army
The Forgotten Army The Norwegian Army-in-exile 1940-1945 Malik Christoffer Olsen Spring 2020 Master's thesis in Peace and Conflict Studies, Department of Archeology, Conservation and History, University of Oslo Word Count: 33590 All of us who, by the game of destiny, would become the main actors during the war years will someday be brought before the court of history. This verdict of history is unlikely to be the same as the one we are inclined to render today. The picture of what has happened in these years is incomplete and will continue to be so, but out of all this obscurity rises today and will always rise the image of men who had their own time’s and will have the future’s esteem and love. — Otto Ruge at the funeral of Carl Gustav Fleischer, 23 October 19451 1 “General Fleischers siste ferd”, Arbeiderbladet, 24 October 1945 (my translation). 1 Summary Having been forced to leave Norway in early June 1940, Norwegian authorities decided to continue the fight against the Germans from the UK. The policy the Government settled on, however, was to contribute to the war effort primarily by making use of the naval and air forces at its disposal. Meanwhile, the Army would be given a low priority, barely having reached a size of 4,000 by the end of the war. This thesis looks at the decisions and factors that influenced the creation, organisation and employment of the Norwegian Army-in-exile. The questions it seeks to answer is why the Army remained numerically small in size, why it was barely used in combat operations and whether this was a continuation of Norwegian defence policy in the interwar years. -
Mistillitsforslag Og Kabinettsspørsmål – En Oversikt
Stortingets utredningsseksjon Perspektiv 02/10 Mistillitsforslag og kabinettsspørsmål – en oversikt For å skaffe en oversikt over mistillitsforslag og kabinettsspørsmål fra 1945 og frem til i dag er det ved stortingsarkivet laget en tabell basert på opplysninger hentet fra saksarkivet og registrene til Stortingsforhandlinger. Tabellen inneholder også forslag som har blitt oppfattet som mistillit mot regjeringen. Tabellen er inndelt etter regjering, og gir en oversikt over antallet saker med mistillit og kabinettsspørsmål i løpet av en regjeringsperiode. Tabellen inneholder opplysninger om forslagsstiller/statsråd og dato samt en kort beskrivelse av sakens innhold og utfall. I de saker der et mistillitsforslag eller et kabinettsspørsmål har ført til en statsråds eller en regjerings avskjed, er dette fremhevet i teksten. En oversikt over partibetegnelser er tatt med til slutt. Stortinget, 15. september 2010 Tanja Wahl Rådgiver Stortingsarkivet 1 2 Tabell: Mistillitsforslag og kabinettsspørsmål, 1945-2010 Mistillitsforslag Kabinettsspørsmål Einar Gerhardsen (A) 05.11.1945 – 19.11.1951 6 forslag inneholdt mistillit: 0 kabinettsspørsmål Et forslag fra repr. Utheim (V) om nedsettelse av en undersøkelseskomité under debatten 4.–5.3.1947 om gjenreisingen av de krigsherjede områder ble oppfattet som mistillit mot statsråd Torp. Forslaget ble forkastet med 82 mot 54 st. To mistillitsforslag fra 1) repr. Løvlien (NKP) og 2) repr. Strand Johansen (NKP) fremsatt 17.6.1947 mot utenriksministeren i forbindelse med regjeringens kontakt med Stortinget i Spania-spørsmålet (Franco- regimet). 1) Ble vedlagt protokollen mot 10 st. 2) ble forkastet mot 12 st. To mistillitsforslag fra 1) repr. Løvlien (NKP) og 2) repr. Hambro (H), Lothe (V), Trædal (B) og Lavik (KrF) fremsatt mot forsvarsministeren under debatt 24.6.1948 ang. -
6 a Moral Threat to Society? – the Jesuit Danger 1814–1961
6Amoral threattosociety? – the Jesuit danger 1814–1961 Afather and his “Jesuitism” From 1928 onwards,Heinrich Roos (1904–1977) was aJesuitfather in Copenha- gen. He was German-born, but had acquired Danishcitizenship. Ever since the Jesuits had been expelled from Bismarck’sGermanyinthe early1870s, Jesuit schools in Denmark had taught in both Germanand Danish. ManyGermans soughttoattend DanishJesuit schools, especiallyduringthe period whenthe or- der’sinstitutions werebanned in Germany.Roos taught at the school in Copen- hagen, in addition to holding aposition as philologist at the city’suniversity.¹ In February 1954,the Theological Association in Norwayapplied to the Min- istry of Justice on behalf of Roos for an exemption from the constitutional ban on Jesuits.They wanted him to visit the country to present alecture on the work and teachings of the Jesuits.² The issue of the exclusion of the Jesuits had been raised in connection with the government’sratification of the European Convention on Human Rights in 1951. Norwayhad expressed reservations about the clause on religious freedom because of the ban on Jesuits, which, at an international level, was problematic and controversial. In 1952, therefore, the government for- warded aproposal to repeal this last exclusionary provision from the Constitu- tion. It was in this context that Father Roos applied to come to Norway – but he was turned down. Giving his reasoning,Minister of Justice KaiBirgerKnudsen (1903–1977) in Oscar Torp’s(1893–1958) Labour Party government explained that it was -
Confidential: for Review Only
BMJ Confidential: For Review Only Does the stress of politics kill? An observational study comparing premature mortality of elected leaders to runner-ups in national elections of 8 countries Journal: BMJ Manuscript ID BMJ.2015.029691 Article Type: Christmas BMJ Journal: BMJ Date Submitted by the Author: 02-Oct-2015 Complete List of Authors: Abola, Matthew; Case Western Reserve University School of Medicine, Olenski, Andrew; Harvard Medical School, Health Care Policy Jena, Anupam; Harvard Medical School, Health Care Policy Keywords: premature mortality, politics https://mc.manuscriptcentral.com/bmj Page 1 of 46 BMJ 1 2 3 Does the stress of politics kill? An observational study comparing accelerated 4 5 6 mortality of elected leaders to runners-up in national elections of 17 countries 7 8 Confidential: For Review Only 9 10 1 2 3 11 Andrew R. Olenski, B.A., Matthew V. Abola, B.A., , Anupam B. Jena, M.D, Ph.D. 12 13 14 15 1 Research assistant, Department of Health Care Policy, Harvard Medical School, 180 16 Longwood Avenue, Boston, MA 02115. Email: [email protected] . 17 18 2 19 Medical student, Case Western Reserve University School of Medicine, 2109 Adelbert 20 Rd., Cleveland, OH 44106. Phone: 216-286-4923; Email: [email protected]. 21 22 3 Associate Professor, Department of Health Care Policy, Harvard Medical School, 180 23 24 Longwood Avenue, Boston, MA 02115; Tel: 617-432-8322; Department of Medicine, 25 Massachusetts General Hospital, Boston, MA; and National Bureau of Economic 26 Research, Cambridge, MA. Email: [email protected]. 27 28 29 30 31 Corresponding author from which reprints should be requested: 32 33 Anupam Jena, M.D., Ph.D. -
Gerhardsen Og Sikkerhets- Politikken Sett Fra Et Amerikansk Synspunkt
Stian Bones Gerhardsen og sikkerhets- politikken sett fra et amerikansk synspunkt Einar Gerhardsen var Norges statsminister i perioden 1945–51 og 1955– 65. Til sammen dekker dette en periode på over 17 år.1 Han var også leder av Arbeiderpartiet i hele perioden 1945–65. Han er kjent som «lands- faderen» – regjeringssjefen som loste etterkrigs-Norge inn i vekst og velstand i ly av NATO. I 1997 arrangerte VG ei rangering av Norges største politikere gjennom det forrige århundret, hjulpet av 17 historikere og 3 politiske analytikere. Gerhardsen endte på topp, sjølsagt.2 Alle kjenner «Einar», eller har hørt om han. Sjøl skreiv han ikke mindre enn fem tjukke erindringsbøker om sitt politiske liv. Det har også kommet flere biografier om han – av Jostein Nyhamar, Per Øyvind Heradstveit, Egil Helle, broren Rolf Gerhardsen, sønnen Rune Gerhardsen og histori- keren Finn Olstad. I tillegg kommer omtale i en mengde andre biografier, memoarer, historiske oversiktsverk, TV- og radioprogrammer og avis- artikler. Når alt dette eksisterer, hva mer er det å tilføye? Mye, mener jeg, også om det jeg skal behandle, nemlig Einar Gerhardsens sikkerhets- politiske orientering – slik det så ut fra et amerikansk synspunkt. I tillegg til relevant litteratur, bygger jeg i stor grad på kilder fra det amerikanske utenriksdepartementet, State Department, inkludert USAs ambassade i Oslo; det er det jeg mener med «et amerikansk synspunkt». Det vil kunne innvendes at jeg på denne måten like mye fanger opp amerikanske oppfatninger som Einar Gerhardsens meninger. Det er jeg klar over, og det gjør ikke emnet mindre spennende. Hva visste egentlig vår viktigste allierte om hvordan Norges statssjef tenkte? Og hva mente de ameri- kanske aktørene om det? Det at Gerhardsen var den ledende politikeren i Norge i etterkrigstida, kunne være begrunnelse nok for å se nærmere på dette. -
Partai Politik, Ideologi, Dan Kekuasaan Partai Politik, Ideologi, Dan Kekuasaan
partai politik, ideologi, dan kekuasaan partai politik, ideologi, dan kekuasaan Dr. Isharyanto, S.H., M.Hum. partai politik, ideologi, dan kekuasaan Cetakan I Juli 2017 x+269 hlm.; 14,5 cm x 20,5 cm ISBN: 978-602-1083-73-4 Penulis: Dr. Isharyanto, S.H., M.Hum. Desain Cover: Husni. M Layout: Eko Taufiq Penerbit: CV. ABSOLUTE MEDIA Krapyak Kulon RT 03 No. 100, Panggungharjo Sewon Bantul Yogyakarta Email: [email protected] Telp: 087839515741 / 082227208293 Website: www.penerbitabsolutemedia.com KATA PENGANTAR Puji syukur Kami panjatkan kehadirat Tuhan Yang Maha Esa atas segala limpahan taufik, rahmad, dan inayahNya sehingga buku yang hadir di hadapan pembaca ini dapat diselesaikan. Buku ini hendak mengupas tentang Partai Politik secara mendalam, mulai dari ikhwal sistem kepartaian hingga kajian yang bersifat kasuistis berbagai macam negara di dunia ini. Dengan membaca buku ini pembaca sekalian dapat mengetahui bagaimana sebuah hubungan partai politik dengan sistem pemerintahan, hegemoni partai politik, pemilu kompetitif, pengaruh dan ideologi partai politik, serta hubungan partai politik dan demokrasi konstitusional. Mengingat materi dan uraian yang mengkaji tentang Partai Politik, maka buku ini sangat disarankan untuk dibaca dan dipahami oleh para mahasiswa, akademisi, praktisi, maupun politisi untuk pembangunan Partai Politik yang lebih baik yang bersendikan pada platform ideologis masing-masing Partai Politik dengan perbandingan berbagai macam negara. Penulis menyampaikan ucapan terima kasih yang sebesar- besarnya kepada sejumlah pihak yang telah memberikan bantuan hingga terbitnya buku ini. Tiada hal yang sempurna di dunia ini, Penulis senantiasa menunggu masukan dan saran dari pembaca sekalian demi sempurnanya buku ini pada edisi berikutnya. Selamat membaca ! Penulis, Dr. Isharyanto, S.H., M.Hum. -
84848262.Pdf (513.3Kb)
”How the hell can you tell?” Norske statsministres ettermæle fra Stang til Stoltenberg. Masteroppgave Christopher Nicolai Tønnessen Institutt for sammenliknende politikk Universitetet i Bergen Vår 2011 i Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv med. Men godt, fortent ettermæle varer ved. - Håvamål. ii Abstract This thesis tries to uncover which factors predict the reputation of Norwegian prime ministers. This is done by applying an ordinary least square regression method with robust standard errors to data from the Prime Minister Inquiry 2010 ( Statsministerundersøkelsen 2010). In the inquiry, 54 historians, journalists and political scientists were asked to assess the performance of the Norwegian prime ministers from 1873 to the present on a scale from 1 to 6, with 6 being the highest score. Furthermore, the respondents answered some questions about themselves regarding their background. My thesis is divided into two parts. The first part focuses on identifying the factors that predict the reputation of the prime ministers, dividing the explanatory variables into groups of biographical, economic and institutional factors. The second part is a study of the respondents. Here, the background questions of the inquiry are used in order to find out whether the respondents’ backgrounds affect how their rating of the prime ministers. In the first part, several significant findings are presented. I find many significant variables. Four explanatory variables are found to have significant positive effect on the reputation of the prime minister: education on the master level , older prime ministers score better than younger prime ministers and months as prime minister . Moreover, four explanatory variables have negative effects on the way in which prime ministers are remembered: high unemployment rate , support in Parliament, political scandal and if the prime minister had a bad predecessor .