DOCSLIB.ORG

~\,:~\,!Rondheimsavtalen '1940 Nr

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 80 UTFORMINGA AV NORSK UTANRIKSPOLlTIY- (905-1945 MAGNE SKODVIN lo Forhandlingane med «vinlanda» i dei tidlege 1920-åra, slik dei er framstilte i J3kob Sverdrup, Et statsmonopol blir til: Vinmonopolet frem ti11932 (Oslo 1972) gir klare døme på det. 17 Sjå International Affairs (Moskva) nr. 10-12, 1988 og nr. l, 1989. (Spesielt: :~\,:~\,!rondheimsavtalen '1940 nr. 12 S5. 115-16.) , ;.\!' 18 Dette byggjer 'På Egil Danielsen, Norge-Sovjetunionen: Norsk utenrikspolitikk overfor Sovjetunionen 1917-1940 (Oslo 1964) som igjen viser til Kåre .. utrykte magistergradsavhandling (Oslo 1956) "En oversikt over konfliktene " .. :. mellom Norge og Russland i 0stisen i tidsrommet 1893-1926.» .. ,~", vart underslp-even den 10. juni 1940, på Hotell 19 Frå det første av Wilsons «Fourteen Points»;sitert etter A.5 Link og W Leary, ,The Dip10macy of World Power (London 1970) s. 15l. ,l' Trondheim., Frå tysk side underskreiv oberst Erich 200mang, Norsk utenrikstjeneste bd. 2 s. 349. som var stabssjef hjå general Nikolaus von Fal­ 21 ErikColban, Stortinget og utellrikspo1itikken (Oslo 1961) kap. 3: "Utenriks- norske >underskrivan~n var oberst ~~gnvald konstitriSjonskomiteen». ....ll<;IIIf.Io~I.l"'JL .. "'U, som representerte den norske overkomman- 22 Nils J2~rvik, Sikkerhetspolitikken 19.20-1939 bd. Il (Oslo 1961) ss. 1 ;~ms>tU11dl:~s, vart deL underskreve ein annan; avtale, i 23 Sjå lt'Bergsgård, "Utrikspolitikk», i InnstiIling fra Undersøkelseskom på Bjø~~fjell. Norsk forh~~dlar der vai~berst- av 1945;:Bilagbd. 155.161-65: 24 Halvdan Koht, Rikspolitisk dagbok 1933-1940 (Os\o 1985). Wrede H~lm. ' 25 Om norsk krigspolitikk sjå O. Riste, «London-regjeringa»: Norge i fram to ulike tolkingar av_ Trondheimsavtalen, 19,W-1945 I-Il (05\01973-79). på begge s~der. Den eine går ut på at.Trond­ 20 J. Delmas, «Organisation du Haut Commandement Fran~ais en 1 inneheld kapitulasjonsvilkår for dei norske styr­ 1945», i Revue Internationale d'Histoire Militaire nr. 47 (1980) ss. 92-93. att under våpen i Nord-Noreg, då Ko'nge og 27 D. W. Johnson, «Le Gaullisme il Londres, 1940-1943», utrykt bidrag konferanse i London 1977 om "Govemments in exile in London during .........."" ... wte frå Tromsø for åta sete.p,Storbritannia,~~9g føra., SecondWorld War», s. 20. ' .....' ... <11<: detifrå. TroIlqheimsavt~~e~.i.weiri region.~~ kapi- 28 Sjå t.d. O. Riste, «London-regjeringa» bd. Il s. 58 og s. 391. som staf;Var f.raII}l~is:Ii~.p."ll1ed Tyshl.aii~·,) + 29 Knut Frydenlund, Lille 1alld - hva nå?(Oslo 1982) s. 26: ._.... ~ ... går utpå a~.~~4 Trond~eims~~~~l~n kapitu,~Ete den Dermed v~:Bet;slutt P~,{lqjgstllstandeIl\Jillellom Noreg;:Tro~d,heimsaytale~Yetf;€1in total noi~k kapi­ mello~:y~stmakten~:;:ogpet tredje riK~ måtte • J, < ' .< ~ . ;'~ ~:' . Trondheimsavta­ 'i biu'~l~rmer. _ ..,.,. __ , ....A •• l.~~Æi.l!f!~_\.l a~:5PIil!Xs.Jl~~H'~t også gj~i4isjølve OVg1t:~vl:ng:~.olnl ... u,~.~"'"';M~!;tfo fordei rett~sakene aerl.tJ)ersl:>m~Jm~~stu,sta] npn"TYlp·. Ty~!i1kd og , ik!<J~l~nger . ing,~$,~~af- .'.. SNO ;. ~: : . ..., . onq~ersom og dåd». Varder' ingen .~.:~~ ' .. ~~~~. ,; .. ': Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ---- ------" --- -- ------- -------- Overlevering og proveniens c fiende, sa var der heller ikkje "bistand" til fienden. Difor kom Avtalen \-art utferda i fem eksemplar pJ tysk, og fem pJ norsk. sporsmålet sjolvsagt opp i landssviksakene etter krigen, forste pei signerte originalane er ikkje overlevert. Dei norske eksem­ OOl'" i saka mot Reidar Haaland, den forste landssviksaka som ~~a gjekk til Forsvarets Overkommando. Då denne vart opp­ okom D opp for Eidsivating lagmannsrett og gjekk vidare til Høgs- lhyst, vart ein del arkivsaker gravne ned. Det har ikkje lukkast å terett. Begge rettane la til grunn at krigstilstanden mellom finna dei att etter krigen. Etter alt å døma var det norske forste­ Tvskland og Noreg heldt fram etter 10. juni 1940. Det var ingen eksemplJret mellom dei.~ Ein av dei norske gjenpartane vart d-issensar p:' dette punktet. Høgsterett drøfta saka i plenum, smugla ut til regjeringa. l'-.okre avskrifter frå samtida har kome 8 sdan det mellom anna var spørsmål om grunnlovs tolking. l for dagen og ligg no i Riksarkivet. Dei er ikkje heilt like, og kon Domen i Haalandsaka er utgangspunktet for dei mange og ha gått gjennom fleire ledcP Det tyske originaleksemplaret var lange diskusjonar som er ført seinare.2 Spørsmålet har kome opp i Krigsarkivet i potsdam, og strauk med i brannen då dette vart att fleire gonger, ikkje minst fordi sjølve ordlyden i Trondheims- bomba, natta mellom 27. og 28. februar 1942. Sidan ingen av dei 3 avtalen har spela stor rolle i argumentasjonen. _signerte førsteeksemplara er tilgjengelege, må den første °PP• Prosedyren har som regel gått på reint filologisk tolking av gåva vera å koma så nær innpå den originale versjonen som råd teksten, og spesielt den passusen i paragraf 1 som på tysk lyder er, og då først og fremst den tyske. slik: «Die gesamten norwegischen Streitkrafte legen die Waffen Avtaleteksten vart og telegrafert til det tyske utanriksdeparte- ni eder und. werden sie wahrend der Dauer des gegenwartigen rrientet, Auswartiges Amt, og finst der. Den er utan tvil auten­ Krieges nicht wieder gegen das Deutsche Reich oder dessen tisk. Det er ingen tvil om ordlyden. Derimot er det ikkje rådeleg VerbUndete ergreifen.» Den tyske teksten er bindande:* I den å dra viktige konklusjonar på grunnlag av sjølve den typogra- lO norske omsetjinga som Høgsterett la til grunn, lyder det sentrale fiske oppsettingsmåten i denne versjonen. uttrykket slik: «De samlede norske stridskrefter ...l> Mot dette ~Den tyske styrken som stod under von Falkenhorsts kom- hevdar andre at ei korrekt omsetting skallyda «Samtlige norske __ . her i landet, førde innhaldsrike krigs dagbøker, i samsvar stridskrefter ... » Av dette ville fylgja at Trondheimsavtalen var. I11~a gjeldande reglement. l l Dei avdelingane soIp var samansette ein total kapitulasjon, som gjorde slutt på krigstilstanden.Der­ fdr.:denne delen av «WeserUbung», gjekk først under samlenam- med var Kongen, regjeringa Nygaardsvold og deira følgje ikkje . «Gruppe XXI».u Krigsdagbøkene for Gruppe XXI er defekte. s lenger krigførande,men politiske flyktningar. - .- jefen opna si første krigsdagbok den 20. februar 1940, Det er i og for seg underleg, og truleg litt av eit særsyn, at det der vantar så godt som heile perioden etter 3. mars, dvs. skal vera tvil om kva avtalen går ut på, at det skulle vera nødven­ til 22. april 1940.13 Krigsdågbøkene nr. 2 og 3 vart øyde­ dig å slå opp i ordbøker for å finna ut om det var staten eller dei -ved brannen, og det var der ein først og fremst måtte leita lokale styrkane som kapitulerte. Formåletmed denne - opplysningar om junidagane 1940. l'f il trengja ut over den reint filologiske diskusjonen, ved - -. det vil ikkje seia at vi står utan førstehands opplysningar ~"ranska den utviklinga på begge sider som førde fram til avta - av samtidige dokument. Etter brannskadane i Pots dam ren, for dermed å avdekkja årsakene til at det vart brukt eit det tyske hærarkivet i gang eit stort arbeid for å rekonstru­ mykje som mogleg av det som var gått tapt. For Gruppe u\'cmleg uttrykk på eit så sentralt punkt. SNO. var det ikkje særleg vanskeleg. Den tyske militæradmini- . n i det okkuperte norske området var eit velutvikla og byråkrati, og hadde god orden i arkivsakene sine. Ein Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ------- - ----~~ Norwegen». Det inneh, Id spreidde aktstykke som ikkje har funne nokon sjovsagd plass i det kronologiske dagbokskjernaet, stlJr deL jJ truleg det aller meste, J\' den korrespondansen 5011\ og som ved sitt mnhald i igg utanfor dagboksramma. Som tittcl- til \~lnleg ville gd inn i bilagsbind (<<t\nlagen))) til krigsdJgbø­ kene, fanst i gjennomslag hjå avsendarane, otte i fleire eksem­ :~\JJadet \·iser, gjeld dei nwir spesielle emne. I dette omslaset ligg ebemplar av Trondheimsavtalen. Dei er i eitt og alt iden­ pL:], eller S(1m gjenpartar sende til andre mottakJrJr. På dette w~re grunnlaget bygde hærarkivet i potsdam opp nye dokumentsarn­ tIske med dei avskriftel:e som Busehenhagen distribuerte frå lingar. Arkivar, dr. PolL leverte sitt utkast til «ErsatD> den 3. juni Trondheim den 14. juni 1940, så dei tilforer ikkje noko som helst lO_L,.H På mange punkt verkar dei meir utførlege enn det synest nytt når det gjeld ordlyd og utstyr. Men ut frå rein arkiv;:ninter­ vcra vanleg i krigsdagbøker frå okkupert norsk område seinare e:se ville det vera intere~sant om vi her har å gjera med dei fire under okkupasjonen. Det kan ha sin naturlege grunn i at dei gjenpartane. For å halda seg på den heilt sikre sida, bor ein vel dramatiske hendingane i samband med invasjonen og under nøya seg med at det er ikkje usannsynleg. felttoget på norsk grunn hadde reint spesiell krigshistorisk inter­ Etter dette kan ein oppsummera slik: esse. Mange av opplysningane nedanfor er henta frå disse .. Den versjonen som her er lagt til grunn, er identisk med rekonstruerte samlingane. Det gjeld først og fremst Kriegstage­ avskrifter som vart tekne i Trondheim mellom 10. og 14. juni buch Nr. 2 og Nr. 3, med vedlegg. Dei er autoriserte av ved- 1940, truleg den siste av disse dagane, og avskrivaren hadde originalen for hand. Ein kan vel gå ut frå at han retta seg nøye komande arkivsjef Y Den tyske stabssjefen oberst Erich Busehenhagen og med- e~~r den - i minsto rna vi stå overfor det som Pontoppidan i hielparane hans vart verande i Trondheim, på Britannia, til 14. s~ tid kalla «en til visshet grensende sannsynlighet». juni 1940 om kvelden. Før dei reiste attende til Oslo, let obersten ta fleire avskrifter av Trondheimsavtalen. Dei vart dels sende til tyske instansar i det okkuperte området, dels lagde i reserve. Dei uttrykket, «die gesamten norwegischen Streitkriifte» brukt i Trondheimsavtalen, paragraf l, er hovud­ er avskrevne direkte etter den signerte tyske originalen som til ~ttrykket, 16 den tid hadde lege i ein ~afe på Britannia.
Recommended publications
  • Norske Selvbilder Og Norsk Utenrikspolitikk

    Norske Selvbilder Og Norsk Utenrikspolitikk

    Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk Halvard Leira [red.] Axel Borchgrevink Nina Græger Arne Melchior Eli Stamnes Indra Øverland Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk Affairs Institutt Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 1 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk Halvard Leira [red.] Axel Borchgrevink Nina Græger Arne Melchior Eli Stamnes Indra Øverland Norsk Norwegian Institute Utenrikspolitisk of International Institutt Affairs NUPI | APRIL 07 2 Forord Utgiver: NUPI Copyright: © Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2007 ISBN: 978-82-7002-157-4 Redaktør: Halvard Leira Tel.: 22 99 40 00 Fax: 22 36 21 82 E-post: [email protected] Internett: www.nupi.no Adresse: Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2 Design: Ole Dahl-Gulliksen Omslagsbilde: Scanpix NUPI | APRIL 07 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 3 Innhold 5 Forord 7 Innledning 7 Utenrikspolitikk og selvbilder 9 Norske selvbilder 10 God samaritan og hjelp til selvhjelp – dominante selvbilder 11 Norge er en fredsnasjon 16 Norge er en bistandskjempe 20 Norge er FNs beste venn 22 Utenforskap eller multilateralitet? Selvbilder i motsetning 23 Handelspolitikken og WTO: Et tilfelle av tung schizofreni? 28 Norge er en ansvarlig ishavs-forvalter 32 Norge er sine venners venn, men seg selv nok 37 Konklusjon 39 Bibliografi NUPI | APRIL 07 4 Forord NUPI | APRIL 07 Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk 5 Forord Når vi med foreliggende publikasjon kan Denne publikasjonen ble planlagt før presentere et bredt bilde av norsk utenriks- sittende regjering kom til makten, og den politikk, kommer det som resultat både av er derfor ikke et svar på utenriksminister ytre inspirasjon, en lang intern prosess og Jonas Gahr Støres invitasjon til debatt,1 men en aktiv historisk hukommelse.
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til

    Fra Solidarisk Samværskultur Til

    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
  • Literaturverzeichnis

    Literaturverzeichnis

    Literaturverzeichnis Die Literaturliste folgt der deutschen Alphabetisierung, d.h.: aa und a, werden an den Beginn und nicht an das Ende des Alphabetes gestellt, die Umlaute ce und 0 als ä und ö behandelt. Examensarbeiten, hovedoppgaver, die nicht über den Buchhandel erhältlich sind, sondern nur in Universitäts- und Institutsbibliotheken bzw. dem Archiv der Arbeiterbewegung eingesehen werden können, sind mit * gekennzeichnet, während die publizierten Ex­ amensarbeiten mit -+ versehen sind. -+ Knut Aagesen, Fagopposisjonen av 1940 [Die Gewerkschaftsopposition von 1940], in: 1940 - Fra n0ytral ti1 okkupert [1940 - von neutral bis okkupiert], Oslo 1969 * 0yvind Aasmul, Bruddet i Bergens arbeiderparti i 1923 [Die Spaltung in der Arbeiterpartei in Bergen 1923], Universität Bergen 1977 * Ame Alnces, So1kjerringer og fiskbcerere. Om arbeideme pä klippfiskbcergan i Kristiansund pä 1930-tallet [Sonnenweiber und Fischträger. Über die Arbeiter auf den Trockenfisch­ klippen in Kristiansund in den 1930er Jahren], Universität Trondheim 1982 Hans Amundsen, Christofer Homsrud, Oslo 1939 Ders., Trygve Lie - gutten fra Grorud som ble generalsekretcer i FN [Trygve Lie-der Junge aus Grorud, der UNO-Generalsekretär wurde], Oslo 1946 * Trond Amundsen, Fiskerkommunismen i nord: Vilkarene for kommunistenes oppslutning pä kysten av 0st-Finnmark i perioden 1930-1940 [Fischereikommunismus im Norden: Bedingungen für die Zustimmung für die Kommunisten in den Küstengebieten von Ost-Finnmark in der Periode 1930-1940], Universität Troms0 1991 Haakon With Andersen, Kapitalisme med menneskelig ansikt ? Fra akkord ti1 fast 10nn ved Akers Mek. Verksted i 1957 [Kapitalismus mit menschlichem Gesicht ? Von Akkord zu festem Gehalt in Akers Mechanischen Werkstätten im Jahre 1957], in: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2 ( 1981) Roy Andersen, Sin egen fiende. Et portrett av Asbj0rn Bryhn [Sein eigener Feind.
  • Vikanes Rolf Einar.Pdf (3.500Mb)

    Vikanes Rolf Einar.Pdf (3.500Mb)

    Rolf Einar Vikanes Odda og Stokken i krise Rolf Einar Vikanes Odda og Stokken i den økonomiske krisen 1920-23 Masteroppgave i Historie Veileder: Espen Storli Masteroppgave Trondheim, mai 2018 Odda og Stokken i den økonomiske krisen 1920-23 i den økonomiske Odda og Stokken NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Forord: Etter to år med hardt og intensivt arbeid, med lange dager på lesesal, flere tusen dokumenter og flerfoldige bøker foreligger nå masteroppgaven som en helhet. Prosessen har vært krevende, men særdeles lærerik. Først vil jeg takke min veileder Espen Storli. Espen med sin kunnskap og inspirasjon har medført til et stort læringsutbytte for min del. Jeg vil benytte anledningen til å takke Aust Agdermuseum og arkiv, Odda kommunearkiv og Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum for hjelp ved til å finne arkivmateriale, gode samtaler og nyttig informasjon. Imøtekommende folk gjorde kildeinnhentingen spennende og lærerikt. Jeg vil og takke familien min for støtte og språkvask, spesielt Jorunn Eline H. Vikanes. Til slutt, en ekstra takk til min samboer Camilla Ronæss Årdal for språkvask og for å ha holdt ut med meg i denne perioden. Jeg vil også rette en takk til Fate of Nations gruppa for gode råd, tips, samtaler, og lunsjer. Det har bidratt positivt i arbeidet, og vært en arena for faglig utvikling, men og et sosial felleskap. Til slutt vil jeg takke mine medstudenter på lesesal 6395 for mange hyggelige stunder, samtaler av faglig karakter, og prokrastinering. Bordtennis, sjakk og gåturer har hjulpet i arbeidet med oppgaven.
  • “Norway Is a Peace Nation”

    “Norway Is a Peace Nation”

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
  • Download Chapter (PDF)

    Download Chapter (PDF)

    xxxui CHRONOLOGY í-i: Sudan. Elections to a Constituent Assembly (voting postponed for 37 southern seats). 4 Zambia. Basil Kabwe became Finance Minister and Luke Mwan- anshiku, Foreign Minister. 5-1: Liberia. Robert Tubman became Finance Minister, replacing G. Irving Jones. 7 Lebanon. Israeli planes bombed refugee camps near Sidon, said to contain PLO factions. 13 Israel. Moshe Nissim became Finance Minister, replacing Itzhak Moda'i. 14 European Communities. Limited diplomatic sanctions were imposed on Libya, in retaliation for terrorist attacks. Sanctions were intensified on 22nd. 15 Libya. US aircraft bombed Tripoli from UK and aircraft carrier bases; the raids were said to be directed against terrorist head- quarters in the city. 17 United Kingdom. Explosives were found planted in the luggage of a passenger on an Israeli aircraft; a Jordanian was arrested on 18 th. 23 South Africa. New regulations in force: no further arrests under the pass laws, release for those now in prison for violating the laws, proposed common identity document for all groups of the population. 25 Swaziland. Prince Makhosetive Dlamini was inaugurated as King Mswati III. 26 USSR. No 4 reactor, Chernobyl nuclear power station, exploded and caught fire. Serious levels of radio-activity spread through neighbouring states; the casualty figure was not known. 4 Afghánistán. Mohammad Najibollah, head of security services, replaced Babrak Karmal as General Secretary, People's Demo- cratic Party. 7 Bangladesh. General election; the Jatiya party won 153 out of 300 elected seats. 8 Costa Rica. Oscar Arias Sánchez was sworn in as President. Norway. A minority Labour government took office, under Gro 9 Harlem Brundtland.
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East

    Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East

    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet

    Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections

    November 16,1979 Wing Gains in Local Elections

    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
  • Bremer, L. Paul “Jerry”

    Bremer, L. Paul “Jerry”

    The Association for Diplomatic Studies and Training Foreign Affairs Oral History Project AMBASSADOR L. PAUL “JERRY” BREMER, III Interviewed By: Charles Stuart Kennedy Initial interview date: June 16, 2008 Copyright ADST 2015 TABLE OF CONTENTS Background Born in Hartford, CT Raised in New Canaan, CT Yale University – undergraduate, 1963 Harvard University – MBA, 1966 Paris Institute of Political Studies, Paris, France Entered Foreign Service 1966 Kabul, Afghanistan 1966-1968 General Services Officer Blantyre, Malawi 1968-1971 Deputy Chief of Mission Washington, DC 1971-1976 Operations Center (several weeks) National Military Command Center (NMCC) (4-5 months) Assistant to Secretary of State Bill Rogers (1.5 years) Assistant to Secretary of State Henry Kissinger, October 1973-February 1976 Oslo, Sweden 1976-1979 Deputy Chief of Mission Washington, DC 1979-1981 Deputy Executive Secretary of the Department of State Washington, DC 1981-1983 Executive Secretary and Special Assistant to Secretary of State Alexander Haig The Netherlands 1983-1986 Ambassador 1 Washington, DC 1986 Ambassador-at-Large for Counterterrorism and Coordinator of Counterterrorism Retired from the Foreign Service 1989 Washington, DC, 1989 (3 months) Director, Foreign Service Personnel System Task Force Private Industry: Kissinger Associates 1989-2003 Washington, DC 1999 Appointed Chairman of the National Commission on Terrorism by Congressional House Speaker Dennis Hastert Washington, DC 2003 Presidential Envoy to Iraq Bagdad, Iraq 2003-2004 Director of the Office for Reconstruction and Humanitarian Assistance (became Coalition Provisional Authority) Coalition Provisional Authority, Chief Executive Officer INTERVIEW Q: What is your full, official name? BREMER: L. Paul Bremer, III. Q: How did Jerry come out of Bremer? BREMER: I was named after my grandfather who was alive when I was born.
  • Bomb Target Norway

    Bomb Target Norway

    Bomb target Norway About Norwegian political history in a tragic background, the background to the Norwegian fascism. Militarism and na- tionalism are the prerequisites for fas- cism. By Holger Terpi Norway is a rich complex country with a small wealthy militarist and nationalist upper class, a relatively large middle class and a working class. The little known Norwegian militarism has always been problematic. It would censorship, war with Sweden, occupy half of Greenland1, was opponent of a Nordic defense cooperation, garden Norway into NATO2 and EEC, would have plutonium and nuclear weapons3, as well as, monitor and controlling political opponents, in- cluding the radical wing of the labor movement, pacifists and conscientious objectors. And they got it pretty much as they wanted it. One example is the emergency law or emergency laws, a common term for five laws adopted by the Storting in 1950, which introduced stricter measures for acts that are defined as treacherous in war, and also different measures in peacetime, such as censorship of letters, phone monitoring etc.4 1 Legal Status of Eastern Greenland (Den. v. Nor.), 1933 P.C.I.J. (ser. A/B) No. 53 (Apr. 5) Publications of the Per- manent Court of International Justice Series A./B. No. 53; Collection of Judgments, Orders and Advisory Opinions A.W. Sijthoff’s Publishing Company, Leyden, 1933. 2 Lundestad , Geir: America, Scandinavia, and the Cold War 1945-1949. Oslo, University Press, 1980. - 434 pp. Paradoxically, according to Lundestad, the U.S. preferred socialist governments in Scandinavia rather than conservative, the reason was that they were perceived as "the strongest bulwark" against communism 3 Forland, Astrid: Norway’s nuclear odyssey: from optimistic proponent to nonproliferator.
  • NTLEDELSEN Som Nevnt L94l Dannet Nygaardsr.Ord Arbeiderpartiets Blt Under {.Oh* Andre Regjering I R935

    NTLEDELSEN Som Nevnt L94l Dannet Nygaardsr.Ord Arbeiderpartiets Blt Under {.Oh* Andre Regjering I R935

    80 7. HJEMMEFRONTLEDELSEN som nevnt l94l dannet Nygaardsr.ord Arbeiderpartiets blt under {.oh* andre regjering i r935. særrig ustabire og.uåårsiktrige poritist"'ø.rr"ra.-ni"tten hans hje hos de medremmer rå som nevnt som uu åi*u...o.0.n-.n som kontrorerte sen hos en gruppe generalstaben, videre Halvorsr næringrivsfort *,n rråJåe konrrolr ordenvernet, ou", o"'n'ititære vaktstyrker, sikkerhetsstyrkene of r.-uun"vaktene heiyesten gruppe og dessuten giorde en nazister seg gierdende. Sanimen rådmann med medremrå uu iiimurerordenen gikk de med planer om Øystein statskupp. Det skuile ga no"r.-å. Arbeiderparti rederne l^ a"tbre krart at Schjelder hadde innrån ,å pa et slmarbeid krefter Det *"a ,tlutre poritiske for nærin v' fremgå t"no"tr"n. on-,trng Hjemrnefronrila"rr"n tyske okkupasjonen under den T i_g 3u konespondanr"n-n'"ton, Hjemmefrontredersen Londonregieringen. Haakon Lie og noen år ti skririer i aof"n;,ig:rø"rrar,, om for et heryreside kupp: fiykten den bank 1928. H "Fryhen Arbeiderp for kupp.-praner ilengte inn i konsentrasjonsreirene. "samlingsprogram", I utkost tir den gang som nu ,]torn"'iå* på Grini iåren--rgls, au og der bre Halvorsen fremstående medtemri, * Arbeiderportiet H;#n;t og Kommunist_ seg sfyre i hadde sal beslutning Enheten i kampen und3r krigen har skapt enhet også i hampen etter tu{en den nasjonate enhet åe, * ,,"rli[* ;;r;;;;;å;##],n*,, krigen. som omgås med etementer Hvem st kunp-pranerfor å hindre enfri demåkratisiunikring. slik tendens tir kippmokeri"i strid Enlwer Den vel **a r-årg^ cr:åi"', og demorcratiske Jorfatning må Hart bekjenpes.