Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

80 UTFORMINGA AV NORSK UTANRIKSPOLlTIY- (905-1945 MAGNE SKODVIN lo Forhandlingane med «vinlanda» i dei tidlege 1920-åra, slik dei er framstilte i J3kob Sverdrup, Et statsmonopol blir til: frem ti11932 ( 1972) gir klare døme på det. 17 Sjå International Affairs (Moskva) nr. 10-12, 1988 og nr. l, 1989. (Spesielt: :~\,:~\,!rondheimsavtalen '1940 nr. 12 S5. 115-16.) , ;.\!' 18 Dette byggjer 'På Egil Danielsen, Norge-Sovjetunionen: Norsk utenrikspolitikk overfor Sovjetunionen 1917-1940 (Oslo 1964) som igjen viser til Kåre .. utrykte magistergradsavhandling (Oslo 1956) "En oversikt over konfliktene " .. :. mellom Norge og Russland i 0stisen i tidsrommet 1893-1926.» .. ,~", vart underslp-even den 10. juni 1940, på Hotell 19 Frå det første av Wilsons «Fourteen Points»;sitert etter A.5 Link og W Leary, ,The Dip10macy of World Power (London 1970) s. 15l. ,l' ., Frå tysk side underskreiv oberst Erich 200mang, Norsk utenrikstjeneste bd. 2 s. 349. som var stabssjef hjå general Nikolaus von Fal­ 21 ErikColban, Stortinget og utellrikspo1itikken (Oslo 1961) kap. 3: "Utenriks- norske >underskrivan~n var oberst ~~gnvald konstitriSjonskomiteen». ....ll<;IIIf.Io~I.l"'JL .. "'U, som representerte den norske overkomman- 22 Nils J2~rvik, Sikkerhetspolitikken 19.20-1939 bd. Il (Oslo 1961) ss. 1 ;~ms>tU11dl:~s, vart deL underskreve ein annan; avtale, i 23 Sjå lt'Bergsgård, "Utrikspolitikk», i InnstiIling fra Undersøkelseskom på Bjø~~fjell. Norsk forh~~dlar der vai~berst- av 1945;:Bilagbd. 155.161-65: 24 , Rikspolitisk dagbok 1933-1940 (Os\o 1985). Wrede H~lm. ' 25 Om norsk krigspolitikk sjå O. Riste, «London-regjeringa»: Norge i fram to ulike tolkingar av_ Trondheimsavtalen, 19,W-1945 I-Il (05\01973-79). på begge s~der. Den eine går ut på at.Trond­ 20 J. Delmas, «Organisation du Haut Commandement Fran~ais en 1 inneheld kapitulasjonsvilkår for dei norske styr­ 1945», i Revue Internationale d'Histoire Militaire nr. 47 (1980) ss. 92-93. att under våpen i Nord-Noreg, då Ko'nge og 27 D. W. Johnson, «Le Gaullisme il Londres, 1940-1943», utrykt bidrag konferanse i London 1977 om "Govemments in exile in London during ...... "" ... wte frå Tromsø for åta sete.p,Storbritannia,~~9g føra., SecondWorld War», s. 20. ' .....' ... <11<: detifrå. TroIlqheimsavt~~e~.i.weiri region.~~ kapi- 28 Sjå t.d. O. Riste, «London-regjeringa» bd. Il s. 58 og s. 391. . som staf;Var f.raII}l~is:Ii~.p."ll1ed Tyshl.aii~·,) + 29 Knut Frydenlund, Lille 1alld - hva nå?(Oslo 1982) s. 26: ._.... ~ ... går utpå a~.~~4 Trond~eims~~~~l~n kapitu,~Ete den Dermed v~:Bet;slutt P~,{lqjgstllstandeIl\Jillellom Noreg;:Tro~d,heimsaytale~Yetf;€1in total noi~k kapi­ mello~:y~stmakten~:;:ogpet tredje riK~ måtte • J, < ' .< ~ . ;'~ ~:' . Trondheimsavta­ 'i biu'~l~rmer.

_ ..,.,. __ , ....A •• l.~~Æi.l!f!~_\.l a~:5PIil!Xs.Jl~~H'~t også gj~i4isjølve OVg1t:~vl:ng:~.olnl ... u,~.~"'"';M~!;tfo fordei rett~sakene aerl.tJ)ersl:>m~Jm~~stu,sta] npn"TYlp·. Ty~!i1kd og , ik!

,; .. ': Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ------" ------Overlevering og proveniens c fiende, sa var der heller ikkje "bistand" til fienden. Difor kom Avtalen \-art utferda i fem eksemplar pJ tysk, og fem pJ norsk. sporsmålet sjolvsagt opp i landssviksakene etter krigen, forste pei signerte originalane er ikkje overlevert. Dei norske eksem­ OOl'" i saka mot Reidar Haaland, den forste landssviksaka som ~~a gjekk til Forsvarets Overkommando. Då denne vart opp­ okom D opp for Eidsivating lagmannsrett og gjekk vidare til Høgs- lhyst, vart ein del arkivsaker gravne ned. Det har ikkje lukkast å terett. Begge rettane la til grunn at krigstilstanden mellom finna dei att etter krigen. Etter alt å døma var det norske forste­ Tvskland og Noreg heldt fram etter 10. juni 1940. Det var ingen eksemplJret mellom dei.~ Ein av dei norske gjenpartane vart d-issensar p:' dette punktet. Høgsterett drøfta saka i plenum, smugla ut til regjeringa. l'-.okre avskrifter frå samtida har kome 8 sdan det mellom anna var spørsmål om grunnlovs tolking. l for dagen og ligg no i Riksarkivet. Dei er ikkje heilt like, og kon Domen i Haalandsaka er utgangspunktet for dei mange og ha gått gjennom fleire ledcP Det tyske originaleksemplaret var lange diskusjonar som er ført seinare.2 Spørsmålet har kome opp i Krigsarkivet i potsdam, og strauk med i brannen då dette vart att fleire gonger, ikkje minst fordi sjølve ordlyden i Trondheims- bomba, natta mellom 27. og 28. februar 1942. Sidan ingen av dei 3 avtalen har spela stor rolle i argumentasjonen. _signerte førsteeksemplara er tilgjengelege, må den første °PP• Prosedyren har som regel gått på reint filologisk tolking av gåva vera å koma så nær innpå den originale versjonen som råd teksten, og spesielt den passusen i paragraf 1 som på tysk lyder er, og då først og fremst den tyske. slik: «Die gesamten norwegischen Streitkrafte legen die Waffen Avtaleteksten vart og telegrafert til det tyske utanriksdeparte- ni eder und. werden sie wahrend der Dauer des gegenwartigen rrientet, Auswartiges Amt, og finst der. Den er utan tvil auten­ Krieges nicht wieder gegen das Deutsche Reich oder dessen tisk. Det er ingen tvil om ordlyden. Derimot er det ikkje rådeleg VerbUndete ergreifen.» Den tyske teksten er bindande:* I den å dra viktige konklusjonar på grunnlag av sjølve den typogra- lO norske omsetjinga som Høgsterett la til grunn, lyder det sentrale fiske oppsettingsmåten i denne versjonen.

uttrykket slik: «De samlede norske stridskrefter ...l> Mot dette ~Den tyske styrken som stod under von Falkenhorsts kom- hevdar andre at ei korrekt omsetting skallyda «Samtlige norske __ . her i landet, førde innhaldsrike krigs dagbøker, i samsvar stridskrefter ... » Av dette ville fylgja at Trondheimsavtalen var. I11~a gjeldande reglement. l l Dei avdelingane soIp var samansette ein total kapitulasjon, som gjorde slutt på krigstilstanden.Der­ fdr.:denne delen av «WeserUbung», gjekk først under samlenam- med var Kongen, regjeringa Nygaardsvold og deira følgje ikkje . . «Gruppe XXI».u Krigsdagbøkene for Gruppe XXI er defekte. s lenger krigførande,men politiske flyktningar. - .- jefen opna si første krigsdagbok den 20. februar 1940, Det er i og for seg underleg, og truleg litt av eit særsyn, at det der vantar så godt som heile perioden etter 3. mars, dvs. skal vera tvil om kva avtalen går ut på, at det skulle vera nødven­ til 22. april 1940.13 Krigsdågbøkene nr. 2 og 3 vart øyde­ dig å slå opp i ordbøker for å finna ut om det var staten eller dei -ved brannen, og det var der ein først og fremst måtte leita lokale styrkane som kapitulerte. Formåletmed denne - opplysningar om junidagane 1940. l'f il trengja ut over den reint filologiske diskusjonen, ved - -. det vil ikkje seia at vi står utan førstehands opplysningar ~"ranska den utviklinga på begge sider som førde fram til avta - av samtidige dokument. Etter brannskadane i Pots dam ren, for dermed å avdekkja årsakene til at det vart brukt eit det tyske hærarkivet i gang eit stort arbeid for å rekonstru­ mykje som mogleg av det som var gått tapt. For Gruppe u\'cmleg uttrykk på eit så sentralt punkt. SNO. var det ikkje særleg vanskeleg. Den tyske militæradmini- . n i det okkuperte norske området var eit velutvikla og byråkrati, og hadde god orden i arkivsakene sine. Ein Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

------

- ----~~ Norwegen». Det inneh, Id spreidde aktstykke som ikkje har funne nokon sjovsagd plass i det kronologiske dagbokskjernaet, stlJr deL jJ truleg det aller meste, J\' den korrespondansen 5011\ og som ved sitt mnhald i igg utanfor dagboksramma. Som tittcl- til \~lnleg ville gd inn i bilagsbind (< den 3. juni Trondheim den 14. juni 1940, så dei tilforer ikkje noko som helst lO_L,.H På mange punkt verkar dei meir utførlege enn det synest nytt når det gjeld ordlyd og utstyr. Men ut frå rein arkiv;:ninter­ vcra vanleg i krigsdagbøker frå okkupert norsk område seinare e:se ville det vera intere~sant om vi her har å gjera med dei fire under okkupasjonen. Det kan ha sin naturlege grunn i at dei gjenpartane. For å halda seg på den heilt sikre sida, bor ein vel dramatiske hendingane i samband med invasjonen og under nøya seg med at det er ikkje usannsynleg. felttoget på norsk grunn hadde reint spesiell krigshistorisk inter­ Etter dette kan ein oppsummera slik: esse. Mange av opplysningane nedanfor er henta frå disse .. Den versjonen som her er lagt til grunn, er identisk med rekonstruerte samlingane. Det gjeld først og fremst Kriegstage­ avskrifter som vart tekne i Trondheim mellom 10. og 14. juni buch Nr. 2 og Nr. 3, med vedlegg. Dei er autoriserte av ved- 1940, truleg den siste av disse dagane, og avskrivaren hadde originalen for hand. Ein kan vel gå ut frå at han retta seg nøye komande arkivsjef Y Den tyske stabssjefen oberst Erich Busehenhagen og med- e~~r den - i minsto rna vi stå overfor det som Pontoppidan i hielparane hans vart verande i Trondheim, på Britannia, til 14. s~ tid kalla «en til visshet grensende sannsynlighet». juni 1940 om kvelden. Før dei reiste attende til Oslo, let obersten ta fleire avskrifter av Trondheimsavtalen. Dei vart dels sende til tyske instansar i det okkuperte området, dels lagde i reserve. Dei uttrykket, «die gesamten norwegischen Streitkriifte» brukt i Trondheimsavtalen, paragraf l, er hovud­ er avskrevne direkte etter den signerte tyske originalen som til ~ttrykket, 16 den tid hadde lege i ein ~afe på Britannia. Ein kan vel trygt dsemnet. Som nemnt ovanfor står to tolkingar klårt mot rekna med at denne offisielle avskrifta for divisjonssjefar og . I den norske versjonen som til vanleg vart brukt i , heiter det: «De samlede norske -stridskrefter andre høge tyske instansar fylgde originalen så nøye som mog- 1S ...... "'''',t:.'''. våpnene ...» Høgsterett har i si tid tolka dette slik: leg.Desse avskriftene har vi fleire avP og dei er like, både i ord- e gjenværende stridskrefter i Nord-Norge innstillet fjendt­ . og overga seg.» Den andre tolkinga omset «Die gesam­ lyd og i topografisk oppstilling. Det er denne versjonen som her ~;; ,» med «samtlige», dvs. også dei som var på alliert område, er lagt til grunn. Det er mogleg at vi kan koma endå nærare inn på livet av origi, .på veg dit, den 10. juni 1940. er mellom anna eit spørsmål for folkerettslærde. Frede nalteksten. vart i si tid provosert19 til å uttala seg om den folkeretts­ Som det går fram av paragraf 9, vart dokumentet utferda i av saka, i tilknyting til eit brev trykt i «Folk og Land».2D eksemplar på kvart språk. Det signerte førsteeksemplaret g svara21 at han ikkje ville innlata seg på nokon presse­ som nemnt bort under brannen i Berlin. Det skulle altså men viste til ei avhandling av sin danske kollega Stepha.n fire andre. Nå ligg det saman med dei rekonstruerte ved SNO.22 Der heiter det mellom anna at det er «hævet over banda til krigsdagbøkene eit unummerert og frittståande tvivl, at der har hersket krigstilstand mellem Norge og eige omslag, med tittelen «Verschiedenes: . handlungen, Vernehmungen, Berichte tiber die Kampfe Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 --+,:MAGNE - .---- SKODVIN 87 ------:--

hender. Denne instru :(sen kom fram til Trondheim den 9. juni

l\'~;kLmd under hele besætteisen». "Professor HunvitZ stand­ klokka 16.3(1.2~ ~'unkt,» skrei\' Castberg, «faller sam men med mitt eget." Etter dette vart det Trondheim utarbeidd eit forste utkast til l denne droftinga kan det sjølvs~lgt ikkje bli tale om nokon avtale, som eg herettL'r kallar utkast A. Det gjekk som «Fern­ rettsvitskapleg analyse. Formålet er berre §. bruka vanleg histo­ schreiben» til GruPPt' XXI i Oslo, og vart motteke der same risk kjeldekritikk. Det vil mellom anna seia å stilla klårt avgrensa kvelden, klokka 20.3(1. 25 Innleiinga (preamblen) var slik som vi ~porsmcll som det tilgjengelege materialet kan gje eintydige svar kjenner den frå den el delege avtalen. Men paragraf 1 hadde ein j;J. I dei heldige tilfelle der dette kan la seg gjera, vil det vente­ . annan ordlyd. I dette utkastet stod det nemleg: «Oie norwegi- !C'h lukbst a I'l)nna framstillingar som er i samsvar med det 0schen Streitkrafte zu Land~ zu Wasser und in der Luft legen die nieder ...» osv. Her var det altsa nytta eit heilt anna :~1ktiske. :;~,Waffen Kva er ~a spørsmala til desse to ulike svar? ,,' uttrykk. Formuleringa «die gesamten norwegischen Streitkrafte Det eille kan kort refererast slik: Kva tyder ordet «gesamt», ... » må ha kome inn scinare og denne endringa må ha ein grunn. ba star det i leksika om tydinga, kur vidt femner det, er det til Neste spørsmål må bli: Niir vart uttrykket endra'? Og bn vi finna 1 dl1mes stcl'lzarl' enn «samtliche» eller liknande?2 ei sannsynleg forklaring på endringa'! Her er det tre andre spørsmål sorn skal stillast først. Utkastet vart straks drøfta i Oslo, og lagt fram for den retts­ Det eine gjeld dei tyske forarbeid til Trondheimsavtalen. Kan nige i Gruppe XXI, dr. Dobinsky. Han var «Armeerichter» dei hjelpa til Il forklara korleis det har kome inn eit uttrykk som d Gruppe XXI og rådgjevar for Falkenhorst i rettsspørsmåPo er såpass uvanleg og spesielt at det kan synast nødvendig med Ved denne gjennomgangen kom det inn eit par små justerin­ i'ilologiske utgreiingar? men ingen spesielt viktige endringar. Paragraf 1 vart ståande, Det andre gjeld norsk politikk i dei første daga ne av juni, og den form som nettopp er sitert. Det reviderte utkastet gjekk spesielt det norske opplegget til forhandlingane i Trondheim og e til Busehenhagen i Trondheim, i «Fernschreiben» ekspe­ pa Bjørnefjell. Tok det sikte på regional eller total kapitulasjon? frå Oslo klokka 22.15,17 Dette er heretter kalla utkast B. Det tredje går på liknande situasjonar i andre land, meir pre_o . va inneheld ingen vidare korrespondanse om utkastet etter sist: Finst det liknande uvanleg språkbruk i andre og liknan ' Altså må paragraf 1 ha fått si nye form i Trondheim, etter tilfelle, og om så er, korleis kan det forklarast? tte tidspunktet. Før vi drøfter moglege grunn ar til omskri­ må vi sjå nærare på den formelen som er nytta i utkasta A i':,

Dei tyske forarbeid . Den nye utviklinga på den nordnorske fronten, med alliert kuering just då sigeren i -området syntest nær, skje uttrykket (au Land, zu Wasser und in der Luft» så snøgt og så dramatisk at tyskarane ikkje hadde lang tid på s er velkjent og veldefinert traktatspråk. I lett skiftande for­ til å drøfta dei avtal ar som no måtte gjerast. Dei utkasta vi kj , som ikkje endrar meininga, er det den faste vending vi ner, vart til om kvelden den 9. juni. Frå Tyskland hadde G . ter, så kurant at den nesten automatisk kjem i bruk når ein XXI generell instruks om å visa seg imøtekomande mot kapitulasjon skal traktatfestast, og det skal fastslåast at den norske 6. divisjon og tilby den ærefulle vilkår,SNO i prinsippet b for alle væpna styrkar på den tapande sida. Her berre nokre at dei skulle gje frå seg våpna sine. Men det kunne sjøl 'fi'~,,"u.,..... men representative døme :28 tenkjast at situasjonen ville krevja andre tiltak. Dette let seg Versailles-traktaten etter første verdskrig handlar del V om vurdera frå Tyskland av. Gruppe XXI hadde altså relativt -....;._.- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 I'vlAGNE SKODVIN 89

. - -~--- 88 TRONDHUMS/NrALEN 1940 ------sert som det sterkaste ordet i det tyske språk i så måte. Skal ein dei tvske stvrkane som stod under våpen, og den har som over­ finna eit tilsvarande ord på norsk, så må ein bruka «samtlige», skrit «Mili'tary, Naval and Air Clauses». På liknande mate star ",;;;;~g dermed vil det vera kLut at alle norske militære styrkar gjekk det i det tyske kapitulasjonsdokumentet datert Rheims -;. mai ;:\\11 av krigen ved Trondheimsavtalen. I s5. fall er saka kbr: Avta­ l~I-'tS, artikkel IL «The German High Command will at onee issue "len var ein total kapitula:jon. or~lers to all German rnilitary, naval and air authorities ... to Men i så fall reiser d"t seg og nye spørsmål. Vi ha:' sett at Cl'~,se aetive "perations ... » Den italienske fredstraktaten l Paris dette omstridde uttrykke! først kom til i dei aller siste timane for drøftingane i Trondheim tok til, den 10. juni. Dei k0111 inn i sta­ hi, i'ebruar : °4 -:-1 inneheld i artikkel 4-6 denne passusen: «Eaeh or rhe milit~1r\', naval and air clauses of the present treaty 5ha11 den for den vanlege fOf'11uleringa som presiserer at det gjeld stridsstyrkar tillands, til sjøs og i lufta, og som skal sikra at alle remain in furee until modified ... » Den bulgarske traktaten, datert same dag, har i artikkel 10: tenkjelege stridskrefter kjem inn under vedkomande avtale. Dersom det filologiske argumentet skal halda, så må «die «The personnel of the Bulgarian anny, navy and air force ... disbanded>l, l Korea (Panmunjom 27. juli 1953) galdt avtalen gesamten» vera eit end å c;terkare uttrykk enn dette. J\i1ed andre berre vapen~tillstand, men den omfatta og alle styrkar, som spe- ord: I Nord-Noreg måtte dei norske stridskreftene disponera sifisert i artikkel 12: « ... all units and personnel of the ground, kampmiddel som ikkje kjem inn under det kurante uttrykket «ptridskrefter tillands, til sjøs og i lufta». Difor kunne tyskarane naval and air forces ... » Denne sLlndardformelen er vanleg også iliknande traktatar ikkje bruka den formelen som elles gjer teneste i slike tilfelle. fra 1940, og dei er spesielt opplysande, for der finn vi offisielle ,Dei måtte finna eit nytt 0i; endå sterkare ord for å vera trygge på vcrsionar P,) tysk, i dei tilfelle der Tyskland var på den sigrande åJå alt med. Difor kasserte dei altså det gjengse uttrykket og sida. Mest representativ er truleg den tysk-franske våpen still­ sette inn «die gesamten». standsavtalc'n fra 22. juni 1940, altså tolv dagar etter Trond­ ;."Med det utstyret dei norske stridskreftene der nord sat att hcims:wtakn. Der lyder den tilsvarande formuleringa slik: «Oie med, den 10. juni 1940, vcrkar dette, mildt sagt, fantasifullt. Den franzosisehc zu Lande, zu Wasser und in der Luft gr,eie og enkle og vanlege formelen som talar om stridskrefter ist ... demobil zu machen.» Den franske versjonen har «Les for- . tillands, til sjøs og i lufta, var fullt tilstrekkeleg til å dekkja dei ccs annees han<;:aises sur terre, sur mer et dans les airs ... » I den s~rdskrefter og det militære utstyr som det skulle gjerast avtale fransk-italienske avtalen, signert to dagar seinare, dvs. 24. juni . Til overflod har vi altså sett at den vanlege formelen var 1940, heiter det: «Die ganze, zum nationalen Gebiet Frankreichs e nok til å dekkja alle dei franske styrkane, nokre zu Lande, zu Wasser und in der Luft gehorende Wehrmacht seihare. Kva skulle det så vera for spesielle grunnar som fram eit sterkare llttrykk i Trondheim? Det er berre ein wird ... demobilisiert ...»29 konklusjon. Ordlyden vart ikkje endra fordi det trongst og sterkare vending. Endringa må ha ein annan grunn. , ein arbeidshypotese kan vi nå tenkja oss at forklaringa «Det sterkaste uttrykkeb> amte Det vanlege filologiske argumentet for å omsetja «die ges på den norske sida. med «samtlige» kan resymerast slik: Uttrykket «die gesamten» er svært sterkt. DetSNO blir brukt ein vil vera heilt sikker på å ha funne eit ord som dekkjer alt kjem inn under den kategorien ein har for seg. Det er eit ord . ikkje kan tillata noko unntak. I debatten har det vore karakte Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

- --~------fare dersom dei gav O~l,) Narvik, sa han.;.' lvlen h;}n fekk ingen Den norske forhistoria med seg. Det var stornfulle dagar i War C.1binet i denne tid;}, Omkring 2\..'. m;}i 1940 låg det i lufta me~lom dei innvi~de pa .- . mellom ann;} om instn.ksjonen til Gort, sjefen for det britiske ;;,1r5k side at dei ;}llierte hadde hendene tulle pa andre trontar )o:,~\ekspedisjonskorpset i rrankrike;.1O men J'amvel dette var berre IT . ll" ikkJ'e lenc>er ville binda så store krefter i Narvik-området som o" l." ein liten del av det storl' problemet: Korleis skulle britJne stilla ~ b lkt var bruk for, ia at dei kanskje ville dra heile ekspedisjons- seg, dersom det kom coin tysk invitt til forhandlingar? l dette korpset tilbake. Det franske forsvaret var i ferd med å bry ta spørsmålet, som vel enno ikkje er heilt gjennomlyst, var utan­ S~1!11an. Storbritannia kunne få nok med å forsvara seg sjølv. l riksminister Halifax førebudd på å gå lenger enn statsministe­ <-'ttertid er det kjent at general Auchinlek sende eit alvorleg roen. Den vanskelege avgjerda om Nord-Noreg fall inn i den

alarmsignal den 21. mai: Han hadde ikkje krefter til å stå mot. "·0 " • omørkaste perioden Storbritannia gjennomlevde under heile kri­ oo eit slikt tysk åtak som ein no kunne venta. Dagen etter disku- .. " gen. Den britiske regjeringa evakuerte Frankrike, og forebudde terte det britiske krigs kabinettet konsekvensene av ein full seg på sjølv å flytta utanlands, om det trongst - eller, tenkte retrett fra den norske krigsskodeplassen, og fekk lagt fram for31 ~ok somme, undersøkja om det fanst ein brukeleg veg ut av kri­ ~;eg det forste utkastet til eit telegram om dette/til general Cork. \gen. Hitler for sin del rekna med at krigen var vunnen.:,7 Sett frå Det var forma i runde ordelag,32 men signalet var tydeleg nok. :>;~ondon, og på denne bakgrunnen, vart det norske problemet Norske styremakter vart ikkje orientert om dette, men hadde~ " temmeleg underordna. Den 29. mai avgjorde krigsbbinettet at t~odt grunnlag for å tenkja sitt. Då Bodø fall etter eit hardt tysk ::~in skulle venta eit par dagar med å fortelja den norske regje­ bombardement (776 bygningar øydelagde) den 27. mai, var det o"o ringa om evakueringsplanane. Den 30. fall den rormelle \Ocmleg mcining at no ville det bli overmåte vanskeleg å halda "•. ,avgjerda: Nord-Noreg skulle evakuerast.38 resten av Nord-Noreg. Lyspunktet var den klåre framgangen P o Trass alt dette arbeidlle Churchill enno i nokre dagar for å Narvik-fronten, der dei tyske styrkane var på full retrett. N ta ein styrke i Narvik, i det minste nokre veker, for å sjå ~wdelingar hadde vunne attende heile Kuhaugplatået og nå " is det gjekk; dei matte i tilfelle greia seg sjølv.39 Han fekk Ofotfjorden. Men då. dei saman med franske og polske allierte"" frå Hugh Dalton, ministeren for økonomisk krigføring, 40 og med britisk flåtes tøtte, frigjorde Narvik den 28. mai, ha viste til ein norsk plan for guerilla i området. Churchill Cork alt fått evakueringsordren. Den kom til natta eit notat, med Daltons brev vedlagt, til ei lang rekkje lom 24. og 25. mai/o men skulle haldast hemmeleg til.så i sentraladministrasjonen, men utan resultat. Den 2 .. utan tvil for di det syntest lettare å dra seg ut når slaget om gav han opp, etter at Chiefs of hadde sagt frå om at vik var vunne. Den dagen (25. mai) fall Boulogne, og Chiefs syntest dei umogleg å halda NarvikY Men tanken levde Staff leverte eit PM om britisk strategi «in a certain even tua . Det var i desse harde dagane at tanken om undergrunns- " 34 _ dvs. ved tysk invasjon i Storbritannia. Dei var spesielt tstand på kontinentet vart" til. Den 7. juni skreiv Charles lege for Shetland. Dagen etter tok britane til å evakuera res bro til L.c. Hollis og spurde om det ikkje kunne skaffast av ekspedisjonskorpset frå Dunkerque. Den 28. godkjende våpen til nordmennene. Moralen i dei norske styrkane var Leopold den belgiske kapitulasjonen. Italia var på veg inn i og dei var fullt i stDnd til å halda det gåandeY Dette er ei gen for il få sin del av byttet. Det var klårt korleis si . mange linene som fører direkte fram til «Special Operati- utvikla seg på kontinentet, og norske styremakterSNO kunne » seinare. dra pessimistiske konklusjonar. " arten av dei indre debattane i London vart først a11- Churchill heldt lenge fast på tanken om å la ein liten kjende lenge e~ter krigen, då regjeringsarkiva vart tilgjen- styrke bli ståande i Nord-Noreg. Storbritannia var i end å Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 -- -" 1 ,'2 ,,; '-.;Q\-! r: \ \:-:\ \'1\ LEN 1041 .,. ---~------port til Stlirbritannia for Ktmge og Regjering og deira fylgje. t Dette tok Kongen person!e:c; standpunkt til i ein samtale med nnde,' ,kn nye tretti·års·regekn. I samtida var b,kte ofte i~ele",. sendemann Dormer, 2. juni; han bad om at det også måtte ord­ u kli);" , llg fonin~1nde, jamvel for sentrale personar. Det britiske nf1t med transport for kronprinsesse Martha, arveprinsen og ~lini~lr\' of Information fekk til dømes ingen ymt om at Noreg skull e'vakuerast, for fleire dagar etter det var :wgjort, og heldt prlnsessen e.-l 7 c Same dagen, dv:;. 2. juni, reiste Nygaardsvold og Koht til Kon- fram med ti. forkynn3 optimisme,-l3 Dl']\ norske regjeringa måtte i første rekkje byggja på sine gen (i 0vrebygda) for å drotta stillinga. Kongen sa at om det vart nødvendig, ville han vera med og ta opp striden utanfor lan- eigne' direkte inntr;,'kk. og tolka situasjonane frå dag til dag på det.48 Den 3. juni vart så general Ruge kalla fr.'i hovudkvarteret til detlv1cn srunnlaget. det var tydeleg nok kva veg det bar. Norske iakttakarar Tromsø for å møta i regjeringskonferanse. Hans vurdering av kunne fastsla at evakueringstiltaka var i full gang på Bodøhalv­ oya. Den 30. Illai sette regjeringa seg i sving for å få i stand eit situasjonen fortener å siterZlst utførleg: møte Illed dei allierte sjefane og snakka ut om situasjonen. Terje «Kjøreturen til Tromsø tok på den tid en 3-4 timer så jeg Wold vart send til Harstad, der han måtte venta, medan dei alli­ hadde rundelig tid til å tenke over saken på veien. Jeg kunne erte sjefane sat i konferanse.44 Nygaardsvold, Koht, Hambro og tenke mig at regjeringen og kongen nu kanskje kunne synes Lju ngberg hadde ein vanskeleg samtale med sendemann Dor­ mer, i Bispegarden i Tromsø.45 Offisiell orientering gjennom at vår sak ble håpløs og derfor kunne være tilbøyelige til å sendemannen kom først dagen etter. tv1en den var alt anna enn oppgi videre krig og kapitulere overfor Tyskland. Jeg var over­ bevist om at dette ikke måtte skje. Enten vi sluttet fred med uv\.:nta.Dette var ugså den norske regjerings mørkaste stund. Den Tyskland eller ikke så ville vi jo fremdeles fortsette il. være krigsskueplass og Norge ville fremdeles være blokert av den hadde forlate Oslo, forlate Elverum, forlate Sør-Noreg. No stod, erigelske flåte. Noen fordel i øyeblikket for Norges befolk­ den siste rest av fastlandsterritoriet for fall, for utan alliert stø vant vi altså ikke ved å slutte fred med Tyskland nu. Og og forsyningar uranld var det ikkje stort å gjera. Det var .. n~ng med stor uro og otte, tvil og sjelegransking. Men ei avgjerd '.', sluttet vi fred med Tyskland ville vi miste vår handelsflåte, som da nødvendigvis ville bli rekvirert av England. En separat matte takast. . fred mellem Norge og Tyskland nu ville heller ikke bli mere Korleis vart den til? enn et foreløbig arrangement. Hvordan vår stilling endelig ~lle bli,- ville i alle fall først bli avgjort ved fredsslutningen .' de krigførende stormakter. Utfallet av stormaktskri- Kongens og den norske regjerings politikk .... kunne ingen forutse, men all historie viste at en slik Regjeringa tok opp att tanken om den såkaUa Mowinckel-pk • skrig pleier å bli langvarig, og at den som er herre på nen, om ei demarkasjonsline i Narvik-området, slik at regjeringa' har stor sjanse for å seire i en slik langvarig krig. Ut fra skulle kunna halda fram med sete i eit uokkupert Nord-No betraktninger var det så min hensikt å søke å overbevise Det var ingen stor optimisrp.e omkring denne planen, men . om (j.t vi burde fortsette å være krigførende. For måtte prøvast. Desse drøftingane skal ikkje framstillast her. vi skulle kunne gjøre det var det nødvendig at kongen og førde ikkje fram. På tysk side var det og kjent atSNO dei allierte eringen forlot landet, for fremdeles å ha sin handlefrihet. seg ut, og ein tysk kombinert operasjon mot mål i var klar over, at hvis vi ikke fikk tatt Narvikområdet og rorebuing (operasjon «Juno»).46 Den britiske regjeringa baud seg til å ordna med skip I, Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 l ----~~_.------

- -~------lemene ~~': direksjonen SOll \',H i Tromso, skulle fylgja med til ;;';r

Ruge kom attende til dette møtet i eit brev til , som ,v.... ;u",\.\..,.'lerdien av å dela kår og lagnad med landsmenn under han sende den 5. juni: , . asjon var ein viktig faktor i vurderinga. Han la spørsmålet • for regjeringsmedlem ene den 3. juni. Seinare på kvelden «l tilslutning ... vil jeg bare si Dem at den linje regj statsministeren at regjeringa rådde frå. «Det kunne bli har valgt er den jeg kom til Tromsø for å pledere. Jeg er ,~ ... ~~al:;"1J· ge følger av det, og Kronprinsen ville neppe kunne få helt enig med Dere. Vi må fortsette som krigførende og vi tyskerne) til her i landet å gjøre noe til gagn for det norske være optimister. Jeg for min del er sikker på at de allierte sei . rer til slutt ... Nå får De fortsette krigen ...»51 same kvelden (3. juni) var Ruge på veg attende til hovud­

SNOo.' 'A"'.~-'~~ Han hadde telefonert til Kongen og bedt om å få koma I den same regjeringskonferansen vart det og avgjort at Norges .. Ruge refererer samtalen slik: Bank skulle haldast oppe som sjølvstendig organ. Dei tre med~ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 t,\:\GNE SKOOVIN 97

I tikken var i hovudsak fasthgt. Men det kom og fram andre mei- es kom ,lit L, i2 om natten, og kongen, kronprinsen og nlngar. " I~ gikk Se' ig,k nnem hele situasjonen i ct par timers sam­ :,iC, Klll1sen \3r enig med mig i at jeg burde bli igjen i '"lre'C ,1" lovet J støtte mig i det, når saken kom i statsråd. $~ ønske om fredsslutning t1 ti ~ . !"n~'rinsLn leste op for mig sin betraktning over situasjo- Etter at regjeringa den 3. iuni hadde kome fram til det stand- c'n, som h~lll hadde skrevet ned for eget bruk. Jeg var nesten punktet som er resymert uvanfor, vart sjefen for 6. divisjon, ,lrbauset ,)ver In'or klart og sikkert han hadde tatt poengene general lleischer, kalla til konferanse i Tromso den 4. juni. Han sltuasillJien l)~~ vurdert konsekvensene og de forskjellige hadde sitt divisjonshovudkvarter på Soløy i Lavangen. I Tromso l\ternati\l'r, Krunprinsen ønsket å bli igjen sammen med fekk generalen na konfidensiell orientering om at dei allierte mig for c, g" i fangenskap sammen med avdelingene, og jeg korn til il forlata landet, og like eins Konge og Regjering, med ,:lllttet ham i det. Under den videre samtale utover natten mindre det skulle koma i stand ei demarkasjonsline i samsvar :<1 jeg ~lt ,let også var nødvendig å overveie hvordan den med Mowinckel-planen - dette siste vart rekna for usannsyn­ k'lllstitusjunellc situasjon ville bli, hvis kongen skulle dø i leg. Då han kom attende til Soløy, drøfta han situasjonen med cttlandet os kronprinsen satt i fangenskap i Norge. Vår sam­ divisjonsstabssjefen, Odd Lindback-Larsen. Dei var tale var s" alvorlig og så opriktig og situasjonen var jo så samde om at ein måtte arbeida for «akseptabei fred, så landet ~1Vgjorendc at jeg fant å kunne legge frem til overveielse kUj1ne få Finlandc; skjebne istedenfor Polens». Om dette skreiv ugså dette alternativ.» dei ei «henstilling» til Kongen. Der heitte det mellom anna:

Dagen etter l.t. juni) reiste Ruge på ny til Tromsø. '«Da det er fastslått at kampen i Norge ikke skal fortsettes, dit hadde han ein ny samtale med Kongen. anbefaler divisjonen at den Kongelige Regjering innleder for­ .,handlinger om våpenstillstand og fred ... Skulle fienden ville "Kongen sa mig da, at han ikke hadde sovet om natten, men ,'fortsette kampen for å fremtvinge kapitulasjon, med det for­ hadde tenkt over situasjonen videre og spesielt hadde tenkt jnål for øye å få herred omme over hele landet, bør resten av på det jeg hadde sagt om hvordan den konstitusjonelle stil­ \qen norske hær gå over grensen til Sverige og ... ling ville bli, hvis han skulle dø, mens kronprinsen var i onen advarer innstendig mot at den lovlige regjering fangenskap. l så fall, sa han, ville regjeringens konstitusjo­ r landet. Den lovlige norske stat har dermed opphørt il nelle stilling bli vanskelig, fordi det da ikke ville være noen «konge i statsråd». Derfor var han kommet til at kronprinsen, DiviSJonen henstiller inntrengende til Deres Majestet å bli allikevel måtte følge ham til England, slik at kongens etterføl: •• , og sørge for at den fred som i en eller annen form ger var disponibel, hvis han selv skulle falle fra.»57 sluttet, blir den lovlige regjerings fred ...»59 '

Den 3. juni telegraferte og Finansdepartementet, gjennom 'er ein tankegang som godt kan forståast ut frå visse fag­ riksdepartementet, til den norske legasjon i London, og 'offisers-yrkesetiske premiss. Det er den same tanke­ fullmakt til å opna ein stor kreditt for general Steffens, som korn sterkt fram mellom høge franske offiserar ved alt var i London. Han skulle di~ponera fem millionarSNO uu.,,,r'" samanbrbtet: Forsvaret hadde gjort sitt, men hadde til innkjøp for forsvaret, i Storbritannia, Frankrike og, ' " t overmakt. Etter denne heiderlege innsatsen måtte ikkje Det var i det heile ein klårgjerande dag, og den norske p Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 i\T:rl:GNE ~KuOVIN 99 9~ :RO\IJlll\\S.-'\ \'rALEN 19-\(1

ei oppmoding frå ein så framståande og velfortent offiser som dl'i militære ugsa fa lagt ein kapitulasjon pa seg. Oei pro?~em general Fleischer.bl I ko ,feransen var Ruge på ny tilkalla og SOCl kom o}'P etter nederlaget på slagmarkene, mJtte pol1tlka­ gjorde greie for sitt syn, ~om var uendra: Noreg måtte ikkje inn- ranc 10vs3. I Frankrike er det lett å sjå den allmenne bakgrunn cc .:\J~ja fredsforhandlingar. !

forhandlingane tok tiL og å få løyst dei norske styrkane frå esse'r under lien pdgående krig som fortsetter pd andre fron­ kampkontakt med tyskaral'e, slik at dei kunne demobiliserast ter i norsk regi og ikkje koma i krigsfangenskap. Begge deler luk­ l ,lfsvarets (lVerkommando ordner avviklingen a\' de gjen- kjf! for han. Det var ruskever og liten flyaktivitet, dessutan v~t.'lende norske stridskrefter på en slik måte at landsdelen og v~r' dei tyske styrkane så hardt pressa - dei var fullt fare­ dens befolkning~ deri innbefattet de militære avdelinger som budde på å ov~rgje seg, el kr kanskje heller gå inn i Sverige - ojwlos s, fM minst mulig ulemper av denne situasjonsend­ e så det var relatIvt lett for de·i norske avdelingane å bry ta kamp- ring. skal herunder samarbeide med de sivile Fors\'ar~sjefen kontakten. 1m ndigheter. De~ 9. juni vende Ruge.eg til overkommandoen for Gruppe Sjefen for (l. Divisjon følger Kongen og Regjeringen. XXI VIa den norske legasjonen i Stockholm. Legasjonen skulle \ larinen fl'y'ttes til et annet operasjonsfe l t overensstem­ «meddele det tyske gesancltskap at nordmennene ville være mende med ordre fra Sjøforsvarets overkommando i den beredt til å innstille fiendtlighetene i Nord-Norge».65 utstrekning denne bestemmer.»63 Meldinga gjekk vidare til Berlin, og til Falkenhorst i Oslo, Dette er eit klårt og eintydigt dokument. Det er motstanden «her som svara me.d «folgende ultimative Forderungen» : All mot­ i Nord-Norge» som skal stansa. Krigen held fram på andre fron­ ;~ta~d måtte. innstillast frå klokka 16.00 same dag (9. juni). Om tar. Deler av styrkane får ordre om å følgja med til Storbritannia. IkkJe så skjedde, ville landet nord for Narvik bli bombemål. Dei styrkane som blir att i moderlandet (<

------Forhandlarane utfører oppdragl't sif',crhen ':l, Lob\e og regionale spørsmal skulle ordnast ved Ruge telegraft'rte på dei same \ inwegar til den tyske overkom­ l ~1\,t~lle i :\~lr\'ik-um:.'ldct; det kunne Dietl ta seg av, mandoen, at han straks sende \'hede Holm til Diet1.°s Men det tok ti1.~ få sendt Roseher Nielsn til Trondheim, for Ruge dispo­ nerte'Jkkje fly lenger. Dei fly S(i'11 framleis var i stand til å ta av, Overkommandoen instruerer forhandlarane hadde nemleg alt forlate lande:, dels til Storbritannia, dels til Ruge valde to forhandlarar, som Falkenhorst hadde kravt, Til Finland. Difor bad Ruge tyskar~ne om å henta Roseher Nielsen, Dietl sende han oberstløytnant Harald Wrede Holm, Til Trond­ og dei svara, i telegram som Ru~e mottok kl. 1650, at dei skulle heim sende han oberstløytnant Ragnvald Roseher Nielsen, Han I henta ha,n med sjøfly, Dessutal gjekk dei med på, som Ruge 7 gav dei eit mandat som Wrede Holm straks skreiv ned.o \ ~adde bede om, at motstanden først skulle innstillast kl. 2400. Han kunne ikkje gje dei uavgrensa fullmakt, som Falkenhorst Ruge hadde bruk for såpass lang tid, om han skulle få ordren kravde, for det hadde han ikkje sjølv. Ruge måtte halda seg fram til alle avdelingar. innanfor den fullmakt han sjølv hadde fått av Kongen i statsråd. Det tyske flyet frå Trondheim vart forsinka. Etter diverse l instruksen presiserte han dette slik: _utsetjingar kom det av garde fr~ Målsnes om morgonen den 10. _juni, og landa i Trondheim kl. 0,)30.69 På dette punktet er krono­ «1. Legg ikke skjul på at vi er i deres makt og er under full logien viktig; for Wrede Holm kom ein del tidlegare til Narvik, demo bilisering. __ , og dett~ skulle spela ei rolle for utviklinga vidare. 2. Skal meddele at Kongen og regjeringen samt marinen og Wrede Holm nådde fram natt mellom 9. og 10. juni, og vart flygevåpenet har forlatt landet og at Norge som stat frem­ altså den første som kunne føra fram oppdraget sitt. Han heldt deles er og vil være i krig med Tyskland, men at general ,seg nøye til Ruges instruks. Dette går fram av det tyske referatet Ruge har fullmakt til å ordne alt som gjelder tyskernes .' som straks gjekk til Trondheim, til Oslo og til Berlin. Den van­ overtagelse av den faktiske makt i Nord-Norge.» ,lege «Morgenmeldung» til Oberkommando der Wehrmacht opplyste at ein representant for den norske overkommandoen Dette var det norske forhandlingsgrunnlaget. Det stod i strid var ~omen til Narvik-gruppa om natta for å føra dei regionale med det tyske, og gjorde det tyske opplegget umogleg på fleire kapitulasjonsforhandlingar. Så langt Dietls kvarter til denne tid punkt. Det kom ingen slik total kapitulasjon som det tyske , hadde oversikt, la forhandlaral:e avgjerande vekt på at krigen utkastet utan vidare hadde rekna med. Tvert imot hadde dei _ ved, trass i at stridande i Noreg var innstilt. Dette vart norske forhandlarane pålegg om å melda at «Norge som ,- tr,?ka ved at dei norske sjo- og luftstridskrefter hadde for- fremdeles er og vil være i krig med Tyskland». Dei norske for­ late landet:-sain~m med dei alli,'rte.7o Den delen av instruksen handlarane møtte med eit klårt avgrensa oppdrag, og kunne_ _ som handla om at Noreg som Siat framleis ville vera i krig med berre forhandla om korleis okkupanten skulle overta «den fak­ Tysklan4, las Wrede Holm opp for Diet! i tysk omsetjing før 71 tiske makt i Nord-Norge». Dermed vart den vanlege kapitulå~' "'''''

-~-

nederlaget eit faktum !vlen i provinsen Zeeland stod l t~l..'re l det der: «Die gesamte Wehrmacht der Niederlande gilt als. ':i~ikeklår var Ruge sjølv. Då han med ulyst måtte diskutera kriegsgefangen.»73 Her er det altså ikkje tale om stridskrefter . ul aret som var brukt sørpå, presiserte han på lands, til sjøs og i lufta; vi finn det same uvanlege uttrykket YH,U,

t'dAGNE SKODVIN 107 100 ROl"DHU \ iS:\ \T:\LE\: 1 'l40

landssvikoi'pgjøret», [nnstilling la et utvalg nedsatt for d skaffe tilveie lmteri­ Nor\\cgens» - "så lenge Noreg er okkupert». Ruge retta dette ale til en inn beretning fra justisdc,lartementet til Stortinget, s. 94 ff, Oslo 1962. til «su lange der jetzige Krieg zwischen Deutschland und Nor­ .\ Sjå t.d. RiLaduokatens Meddelel~,bl,;d nr, 18, s. 17, og nr. 45,5. 92, vidGre sak wegcn dauert».-v Det var den 17. juni 1940, ei veke etter at ~~Skancke med drøfting i lagnanr,1srett, ~g Hogsteretts kjærem:dsut\al, og s~!< mot Eg:1 Hoel. Sporsmålet kl :n og opp 1 sak mellom Hans Solberg Jakob­ avt"lcn var underskreven. se'n og Sverre Løberg, i samban,: med ein Quisling-biografi av den britiske journalisten Ralph Hewins; saka sjekk til Høgsterett. Sjå og note 23 nr'. 4 Avtalen, p,Hagraf 9: «Flir seine A ,Islegung ist der deutsche Text massgeblich,» Sluttrefleksjon 5 Litteraturl'n om dette emnet er 1mbngsrik. Sjå t.d. Folk og Land 19.1. 1957, Ein 5.lpaSS utforleg dokumentasjon som denne må av naturlege der ein innsendar konkluderer at iøgsterett ennå ikkje hadde teke standpunkt grunnar mest ta form av sitat, påvisingar og elementær kjeldekri­ til «Norges krigsdeltakeIse under ,len den gang igangværende krig og etter den virkelige avtalen av 10. juni 1941". Jamfør same blad 1956, nr. 39. vida re t.d, tikk. Dette gjev ikkje større rom for fagleg problemstilling, Christian Benneche, Landssvikopp,\iøret og meg. Utførleg og grundig argumenta­ bortsett frå den eine og dominerande: Var Noreg som stat i krig sjon i «Den norske kapitulasjon ved Jllrsuarets Overkomnu/lldo og krigjøringsproblemct ogS.1 etter 10. juni 1940? Mange vil kanskje finna det unødven­ 1940-1945 sub specie tJeritatis ifølg" foreliggende kjensgjerninger og uttalelser fm kom­ 8o dig a bruka tid på dette, og meina at det er å slå inn opne dø:er: petente hold" av pseudonymet JUStl: S Vericultor (F.H. Kjelstrup), Var Norge faktisk Når denne framstillinga er gjort såpass utførleg, er det fordl dIS­ og rettslig i krig etter 10. juni 1940?av pseudonymet Justus Lex (Paul Røer), Oslo kusjonen har ein tendens til å koma opp att med mellomrom, 1948. Ein god allmenn bibliografi er il finna bakerst i innstillinga «Om lands­ svikoppgjøret», utg. av justisdep,lrternentet 1962. Folk og Land offentleggjer og fordi dei fleste i samtida har hendingane langt på avstand, med mellomrom ajourførte publikasjonslister, mellom anna frå «Forbundet for og fordi dei detaljerte opplysningane, særlig frå tysk side, som sosial oppreisning», og seinareU"""Ul\..l·vet. Avlevering frå Forsvarets krigshistoriske avdeling, boks 151. gjennom rein eksegese og ord tolking av utvalde kjeldestader. " UDs arkiv 27/512. Jamvel dei mest sentrale dokument er berre deler av den histo- ' vc..,rv'""t same stad. riske utvikling som skapte dei. Dersom dei inneheld uventa, Sverre Hartmann har hevda at avtalen er feiltolka ved at ordet «AbkommeDl) sjeldsynte, omtvistelege eller tungtydde vendingar, så må dei i norske avskrifter er løfta ut av plassen sin og sett på ei line for seg eten om den norske juni-kapitulasjon», Farmand 1970, nr. 10.) setjast inn i denne vide samanheng. Dermed kjem ein lettare på er at denne versjonen er overført på fjernskrivar, som ikkje bru­ sporet etter dei historiske problem som drog med seg det proble- ., plass på å 'reprodusera' opne liner. matiske ordvaiet. Reglement for føring av krigsdagbøker vedlagt Kriegstagebuch Gruppe XXI l så måte er Trondheimsavtalen eit paradeeksempel. . ~;:()g 3, sjå note 13. 1941 (i praksis frå hausten 1940) var det offisielle namnet Armee- Noter do 20, oftast forkorta til AOK 20. 1 Lagmann Erik Solem, Morgenbladet 18.7.1945. gjort i Heeresarchiv, Pots dam, 9.6. 1943. E 278,2, National Archives 2 Hogsterett slutta seg til domen i lagmannsretten, der det mellom anna ",,,:,~:!~u ... ,T 312,981, ramme 355, ter: «Den hjelp som NS og de enkelte medlemmer således har ytet {V:>Kt:'''':;, M~gstagebuld nr. 2 AOK 20, I a. ble gitt under en krig som ~orge deltok i. Fra de krigerske operasjoner, tok SNOene o!,d.:iM!l.t:U)l"'.lt:~: «Tågliche Meldungen der Gruppe XXI an O.K.W. Abt. L. 9. var Norge i krig med Tyskland. Den omstendighet at landtroPF e~,}~ .' _ 14. juni 1940. Gleichhutend gingen die meisten Meldungen auch måtte kapitulere og hele landområdet ble okkupert, avsluttet lkke kri?_en . d. L. und X. Fliegerkorps. Diese Meldungen dienen als Ersatz flir die ble fortsatt av Kongen og 'Regjeringen fra dens sete i London.» No~k . tidende 1945, s, 13; Riksadvokatens meddelelsesblad nr. 2 og 3, 1945. Sjå Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 I\1.AGNE SKGDV1N-I09 ~~~ 108 TR\JNDHEIl\lSAVT.\LEN PolO , .. discussed evacuation of Narvik ',-ith H. Sargent, Co:lier and Isma\'. Verv \t?rnichteten KriegstagebUcher Nr. 2 und 3 der Gruppe XXI fUr die Zeit vom nasty ...» The Diaries of Sir Alexandel 'ad"lan 1938-1945, utg. av Davi~1 Dilk~ ".4...10 _ hl.6AO. FUr die Richtigkeit der Abschriften H. I)oll (Sign) Ober­ (London, 1971 s.292. heeresarchivrat.» Vedlegga (Anlagen) er for det meste å finna under arkivteik­ " Ar;tdreas Hill~ruber, i JOllmal of Cc ,ellll'0ranj HistolH, 1974 .. s. 16. !.et E 2:-C "lest interessant i denne samanhang er Anlagenband 14 som dekkjer ;, Co,llQ.5i13!, ,:,10 og 66/8, 45 og w.1. (40) 108. :.l1a 1. ti: ,lg med 14. juni, 1°40. p «. ,K for some weeks on a self-cOP'Clined basis». Cab/SO/I2, 118-121. P3. de!ll'ine avskrifta star med hand: {{Urschr(iftl im Pf(anlzler)schqank) (for- '0 Same stad. Det er mogleg at Daltl n refererte til inntnri-::k frå samtalar med ~ortingai1e er opplo\'stc av torf.) Anlageband 14 til Ktb 2 og -'. nordmenn i LO:1don. ~ Same st,ld. " Cnb/80/12, 122 fg . . Om 11l1gstert?tts;l\·s.ierd,'r, johs. Andenæs, Dit ,'lIn5/,:<,I(\,' 0I'PSIIJrt'l lOslo, ,,{( ... in good l:pirits and quite capa il' of carrying on." Cab!SO/12 200-207. ,1:-9), s. : ,1,', og gt?nere l t S5. 91-105. Sja og :'-Jor:,/.: Retstidt'n.1e 1943, s. 164. Hollis var ein av dei militære sekrew rane tii Chiefs of Staff. . , leit pl'slll1leg bre\' fra ;'\lexander Lange. .-' «The most flagrant instance of la, k of information arose from the Allied :' Nr. 3u , 1956. decision to evacuate . Here th,' Ministry of information was kept in the :I Svaret t?r offentliggjort i Folk os Land 19.1.1957. dark, with the result that it continued :0 trumpet aur inflcxible resolve to stand ,2 I Tidsskrift for Rt'rI,,'itt'lls/.:ap 1956, 55. 304-320, spesielt s. _,06, jfr. 1957,55. by Norway for some days after the oders for evacuation had been issued ... Two or three sLlch episodes would ',ave ruined the credit British propa­ i 46-155 of l Sjå t.d. ein maraton-debatt i Aftenposten, desember 1970 - april 1971, med ganda.» Ivone Kirkpatrick: The Inner ('ircle (London, 1959), s. 150. Han legg til innlegg av m.a. Peter Anker, Arild Hamsun, Sverre Hartmann, Magne Skod­ at etter dette vart informasjonsarbeid:t betre samordna med politikken. \ in, Ein;H Syvertsen og Albert Wiesener. " Opplyst av T l'rje Wold til forf. Sjå 19 S:mdvik Il, s. 281. \ Anlagehand 14 til Ktb 2 og 3. .5 : Norge i krig(('slo, 1983),55.165-168. " Same stad: '6 Raed~rs konferanse med Hitler 4. j:mi 1940. Transportskip skulle føra 3000 "Walter Dobinsky: Eidesst3ttliche Erklarung, i dokumentbok 3, s. 36, forsva- mann uLLyngen; deretter skulle skipJ halda fram til {{Basis Nord», det tyske ret for Rudolf Lehm;lIln, ved deri internasjonale militærdomstolen i NUrnberg, støttepunktet pc' den sovjetiske Ishav ,kysten. Jfr. omtale i Walther Hubatsch, :,ak nr. 12 (< Eksempla her er henta frå Major peace treatie,; of modem histonj 1648-1967 Admiral Cunningham had already ml':1tioned to me. The on ly comment which utg. av Ired L. Israel, Il-IV (New York, 19(7) og Verdenspolitikken i dokumen­ His Majesty made and which I shou],[ report to your Lordship was in regard ter, utg. ;1\' Chr. Michelsens institutt, nr. 2 og 3 (Bergen, 1947). to the posibility of the Crown Princes of Norway being brought over to Eng­ c" Dei tyske tekstane er her sitert etter den offisielle tyske dokumentsamIinga land with her family.» F0/419/34, s. 58. Dei kommentarar som Dormer her Dokumelltt' der delitSllten Politik, band 8,L 55. 197 - 202. ymtar om, men finn at han ikkje sbl bera vidare, var utan nemnande tvil Auchinlek til War Office, sendt kl. 1625. CAB16617, folio 298-300; også uttrykk for Kongens harme og misnø:-e over evakueringa, som vedlegg til W,P. (40) 165, 22. mai, og i CAB/66176, 291 ff i Public Record 48 Halvdan Koht, Frå skanse til skanse (Oslo, 1947),5.166. Office, London. Utforleg sitert av T. K. Derry, The Campaign in Norway, (Lon- 49 , Felttoget (Oslo, 1989), s. 180. don,1952), s. 202. 50. Nygaardsvold: Norge i krig s. 178, j: r. hans Beretning om den norske regjerings '\ "MilitJry implications of a complete'withdrawal from NOf\vay. Appreciatior Vlrksomhet(Oslo, 1947),5.18. Trygve Lie, Leve eller dø (0510,1955), s. 238. by the Chiets of St::lff Committee.» CAB16617, 291. ,51.Lie offentleggjorde brevet i Leve eL'r dø, s. 235. Originalen er no i Norges

,'2 {{o •• will in due course be withdrawn». ,. Jemmefrontmuseum. Ein kopi er utstilt der. ".1 CABi79/4, 116. WO/1931773. jfr. Carl Gustav Fleischer, Efterlatte papirer 52 Lie, Leve eller dø, s. 237; meir utførlei-~ Nils Hjelmtveit Vekstår og vargtid (Oslo, (Tønsberg, 1947), 5, 171 fg; og Trygve Sandvik, Operasjonene tillands i Nord- 1969),5. 170 ff. ' ,\forge Il (0510,1965), s. 783. 53 Den 5;' juni « ... ble det besluttet at l~egjeringen skulle reise til England ... » q CAB/66/7, 319 ff; James R. M. Butler, Grand Strategy Il (London,SNO 1957), s. fra Undersøkelseskommisjonen ,IV 1945, Bilag nr. 8, s. 309. 192 og 209 ff. Innstilling, bilag 8, s. 308 fg; sjå og til dømes Nygaardsvold, Norge i krig, s. ,\5 I War Cabinet 27, maL CABI65/13/164. 78 ff; C. J. Hambro, Historisk supplement, (Oslo, 1947), 5. 106 ff; Hjelmtveit, 10 « .. , horrible discussion ...», Churchill var «theatrically bulldoggish Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 l'vlAC0iE SKODYJN 111 110 TRONDHE1MSA\'rALEN 19~0 ----- 'O Gruppe XXIs Morgenmeldung til OKW, 10. juni 1940, motteken i Berlin kl. Vekstilr og uargtid, s. 175; Koht, For fred og /ndolll, lOslo, 1957), s. 23~ fg; Lie, 1035. Anlageband 14 zum Kriegstagebuch: "Zum Abschluss der brtlichen Kapitulationsverhandlungen ist ein Vertreter des nor.vegischen Oberkomman­ Leue elia dø, s. 229 ff. qo;:; heute nacht bei Gruppe Narvik eingetroffen. Die Hauptverhandlungen 55 Hjelrntveit, Vekstår og "I/rgtid, 5.173 fg; opplysningar frå Hjelmtvcit og Wold f\li~n voraussichtlich gegen Abend mit General von Falkenhorst in Dront­ til fori. h~im statt. Soweit bisher zu tibersehen, legen die Unterhandler entscheidenden 50 Her sitert etter lnllstilling, bilag 8, s. 307 fg. Wert daraut, dass trotz der Einstellung der Kampfe in Nor.vegen der Krieg 5' Ruge, Felttoget, s. 181 fg. Seinare hadde Kongen ein liknande samtale med fortdauert. Dies wird dadurch unterstrichen', dass die nor.vegischen See- und Trygve Lie, sjå hans Leue eller dø, s. 239 ff. Luftstreitkrafte mit den Alliirten \Ior.vegen verlassen haben ... » ' 58 Forsvarsdepartementets journal 10.4-6.0 19~O, j.nr. 308. 71 Opplyst av Wrede Holm, sjå nilte 07 ovf. 59 Fleischer, Efterlatte papirer, s. 65. 72 Roscher Nielsen, Tappenstrek, s. 148 fg. cO Fleischer, Efterlatte papirer 55. 60-63. 73 cl Det var ein vanleg tankegang mellom offiserskollegane at Lindback-Larsen ! I , Guide to captured Gennan doromellts (National Archives, Washington D.C.) nr. hadde hatt avgjerande innverknad på initiativet og utforminga. General Leif 10, s. 81. 74 Dokument" der deutsellen Politik, D. 8, 1 (Berlin, 1943), s. 156; L. de long, Het C. Rolstad i samtalar med forf. Jfr. Fleischer, s. 67 fg. Koninkrijk da Nederlanden in de tzecede Wereldoorlog, 3, 414. e2 Innstilling, bilag 8, s. 308; Innstilling VL s. 83. 03 Ord ren er referert i llilistillilig fra den militære ulldersøkelseskommisjon av 7946, 75 Dokumente der deutsehen Politik l,. 8, l, s. 62.

i den delen som gjeld Hærens Overkommando og Forsvarets Overkommando. 76 Sjå note 70 ovf. a 77 Den \'3rt og offentleggjort i pressa lenge før ir,nstilling var offentleg tilgjen­ Til dømes melde Deutsches Nachrichtenbureau frå Stockholm om morgonen geleg, sjå t.d. Virdells GI/llg 24.3.1949. Vidare kan ein finna både dette og andre den 10.6 at Konge og Regjering hadde «beschlossen den Kampf im Lande auf­ aktstykke til same hovudspørsmål i Bilag 2 til Stortingsmelding nr. 64 (1950) z~geben ~l~d diesen nach ausserhalb des Landes zu verlegen. Gleichzeitig wird (<

ling. oS Han skreiv omhyggeleg: «med fullmakt», utan å gå inn på omfangetSNO av full- makta. 69 lZ::lgnvald Roseher Nielsen, Tappenstrek, 5. 147 fg. Detaljerte opplysningar som vedlegg til krigs dagbøkene 2 og 3 for Gruppe XXI, sjå note 15. ovf.