56

Forrige side: Forside til Arbeider-Ungdommen den 1. mai 1935. (Foto: Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek) Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1986

Nygaardsvold-regjeringen

Hvem ble med i Johan Nygaardsvolds regjering i 1935? Hvilken bakgrunn hadde statsrådene? Vi gjengir her den presentasjonen Arbeiderbladethadde den 19. mars 1935, dagen da den nye regjeringen overtok.

Johan Nygaardsvold Stats- og arbeidsminister

Statsminister og arbeidsministerJohan Nygaardsvold er født i 1879 i Malvik, Sør-Trøndelag. Som 12 års gutt begynte han ved Hommelvik sagbruk, og var senere teglverksarbeider og gårdsar­ beider. I 1901 reiste han til Amerika, hvor han var anleggsar­ beider. Da han kom hjem i 1907 begynte han igjen som sagbruks- arbeider, og har vært ansatt som lagerarbeider i Hommelvik siden 1915. Nygaardsvold var medlem av Malvik herredsstyre 1913 til 1916 og fra 1919 til 1931. 1 1920 til 1922 var han ordfører og innehadde dessuten en rekke andre kommunale tillitshverv. Han blev valgt til stortingsrepresentant i 1915. I 1928 blev han visepre­ sident i stortinget og president i lagtinget 1929-1933, i 1934 blev han valgt til førstepresident i stortinget og gjenvalgt 1935. For­ mann i stortingsgruppen og partiets parlamentariske fører. Han var landbruksminister i Homsruds regjering 1928. Nygaardsvold er medlem av hovedstyret for vassdrags- og elektrisitetsvesenet siden 1923 og i komiteen for jernbaneanleggenes administrasjon av 1928. Han har vært formann i Hommelvik aktiehandelsforening og i fylkets arbeiderparti.

59 Halvdan Koht U tenriksminister

UtenriksministerHalvdan Koht er født 1873 i Tromsø. Han ble student 1890, tok filologisk embedseksamen 1896 og har fra 1901 vært knyttet til universitetet i Oslo, fra 1910 professor i historie. I 1908 tok han doktorgraden. Han har utgitt en rekke videnskapelige verker. Han har vært preses ved videnskapsakademiet i Oslo siden 1923, formann i Norsk historisk forening fra 1912 til 1927, presi­ dent i den internasjonale sammenslutning av historikere 1926 til 1933. Han var medlem av den norske Grønlandsdelegasjon i 1923-24. Han har vært formann i Norges Fredsforening og med­ lem av stortingets Nobel-komité siden 1910. Koht har representert arbeiderpartiet i Bærums herredsstyre i 1917-19 og siden 1929.

Alfred Madsen Handelsminister

HandelsministerAlfred Madsen er født 1888 i Bergen, utdannet som litograf og typograf. Reiste til Amerika og arbeidet som maskinmater fra 1910 til 1912 og i Tyskland fra 1913 til 1914. Han var redaktør av «Tidens Krav» i Kristiansund 1914 til 1917, bestyrer av det faglige oplysningskontor på Rjukan 1917 til 1918, redaksjonssekretær i «Arbeidet» 1919 og redaktør av «Ny Tid» 1920, sekretær i Arbeidernes faglige landsorganisasjon siden 1920. Madsen blev valgt som stortingsmann fra Akershus 1922 og fra 1928 er han valgt fra Oslo. Medlem av Norges banks direksjon siden 1929, næstformann i finanskomiteen 1921, tidligere formann i arbeiderpartiets stortingsgruppe, medlem av sosialiseringskom- misjonen av 1920, av den parlamentariske tjenestemannskommi- sjonen av 1919, medlem av Det norske arbeiderpartis centralstyre og landsstyre i flere perioder, sosialminister i Homsruds regjering 1928. Mohrs stipendium 1921.

60 Fredrik Monsen F ors varsminister

ForsvarsministerChristian Fredrik Monsen er født i 1878 i Oslo. Han har eksamen fra lærerskolen på Hamar og fra Den gymna­ stiske centralskole. Han har vært lærer i Storelvdal fra 1900 til 1903. Derefter i Hamar til 1919. Han blev konstituert som borger­ mester i Hamar fra 1919 til 1922. Fra 1923 har han igjen vært lærer. Fra 1913 til 16 var han redaktør av partiorganet «Demokra­ ten». Han blev innvalgt i bystyret i 1908 og er siden 1914 medl. av formannskapet, ordfører fra 1917 til 1919. Medlem av styret for Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap og Hedmark kommunale kraftselskap. Medlem av stortinget siden 1922 og sekretær i stortinget siden 1932. For et par uker siden blev han valgt til president i odelstinget. Han var forsvarsminister i Homs- ruds regjering, og er for tiden inspektør ved Hamar folkeskoler.

Hans Ystgaard Landbruksminister

LandbruksministerHans Ystgaard er født i Sparbu 1883. Han driver et stort gårdsbruk i sin hjembygd. Medlem av Sparbu herredsstyre i 24 år og av formannskapet i 16 år. I 6 år har han vært varaordfører og ved siste valg blev han ordfører. Har innehatt en rekke hverv som medlem av komiteer og utvalg.I organiseringen av melkeomsetningen i bygden har han vært en drivende kraft og stått i spissen for reisningen av Sparbu meieribolag og Sparbu meieri, hvor han har vært formann i mange år. Han har også stått i spissen for samvirkebevegelsen i bygden. Efter endt folkeskole gikk han fortsettelsesskolen og derefter Nære landbruksskole, hvor han tok eksamen i 1902.

61 Adolf Indrebø Finansminister

FinansministerAdolf Indrebø er født i Førde i Sunnfjord i 1884. Indrebø blev student i 1905, vernepliktig offiser 1906, lærer ved landbruksskolen på Storhove ved Lillehammer 1907-1909, assis­ tent ved Oslo kommunale leiegårdskontor 1909, ligningsassistent i 1913 og fullmektig 1915. Han blev ansatt som sekretær ved Oslo renholdsverk 1918, kontorchef 1923 og administrerende direktør 1925. I 1930 blev han generaldirektør ved Oslo lysverker. 11916 valgtes han inn i bystyret og blev i 1920 medlem av formannska­ pet, ordfører i perioden 1929-31. Indrebø har vært medlem av en rekke kommunale komiteer og utvalg, i 1922-23 medlem av sta­ tens forenklings- og sparekomité.

Kornelius Bergsvik Sosialminister

SosialministerKornelius Olai Bergsvik er født i 1889 i Austrheim i Nord-Hordaland. Han deltok i jordarbeidet og fisket siden han var smågutt til 17-årsalderen. Verkstedsarbeider i Bergen, til han reiste til Molde lærerskole, hvor han tok eksamen i 1913. Lærer i Folke- og fortsettelsesskolen i Vågå, Strand og Haus fra 1913 til 1917. Fra 1917 herredssekretær og fungerer også som herredskas- serer, formannskapssekretær, forretningsfører for ligningsvesenet og elektrisitetsforsyningen i Haus. Bergsvik har vært medlem av herredsstyre i Haus fra 1920 og har hatt en rekke kommunale tillitshverv. Medlem av styret i Fiskeribanken siden 1929. Stor­ tingsmann siden 1928, og partiets gruppefører i finanskomiteen. Han har vært meget benyttet i partiarbeidet i sin kommune, og formann i Hordaland forenete arbeiderparti 1927-28.

62 Nils Hjelmtveit Kirkeminister

KirkeministerNils Hjelmtveit er født i 1892 i Seim, Alversund. Han er uteksaminert fra Stord lærerskole. Han blev samme år ansatt ved Eydehavn skole i Stokken og fra 1918 har han vært denne skoles bestyrer. Hjelmtveit reiste i 1922 med offentlig stipendium til Danmark og Sverige for å studere skolevesenet. Han har vært medlem av herredsstyret siden 1920 og av formannskapet siden 1921. Ordfører har han vært siden 1923, medlem av sko­ lestyret siden 1918 og dettes formann fra 1921 til 22. Fra nyttår 1927 har han vært medlem av riksskattestyret. Hjelmtveit var medlem av stortinget fra 1925 til 27 og i perioden 1928 til 30. Han har vært medlem av en rekke kommunale og departementale komi­ teer, bl.a. i statens skatteutjevningskommisjon.

Trygve Lie Justisminister

JustisministerTrygve Lie er født 1896 i Oslo, men har fra sin tidligste ungdom bodd på Grorud i Østre Aker. Han blev student i 1914 og cand. jur. i 1919, overrettssakfører fra 1921. Trygve Lie kom tidlig med i arbeiderbevegelsen og har gjennem en rekke år vært en av de fremste menn i Akers arbeiderparti. Han var ansatt på Det norske arbeiderpartis kontor 1919-1921, og har siden vært juridisk konsulent for Arbeidernes faglige landsorganisasjon. For­ mann i Akers arbeiderparti fra 1917-25, formann i Akershus fylkesparti siden 1926, medlem av Det norske arbeiderpartis lands­ styre i et par perioder, formann i Arbeidernes idrettsforbund siden 1931. Medlem av Akers formannskap i 9 år, medlem av Akersba- nenes direksjon og en rekke andre kommunale utvalg.

63 Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1986

Nygaardsvold-regjeringens tiltredelseserklæring

(2 1.3. 1935)

På Regjeringens vegne har jeg den ære å avgi følgende erklæring til Stortinget: Regjeringen, som er utgått av det norske arbeiderparti, er klar over at den partimessig sett ikke har et flertall i Stortinget bak sig. Men den er båret frem av det sterke og voksende krav ute i folket om at statsmaktene med alvor og plan skal gripe inn i den krisen som nu i mange år har rådd i norsk nærings- og arbeidsliv. I samarbeid med Stortinget vil Regjeringen sette all sin evne inn på kampen mot krisen, og den viser i så måte til programmet for det norske arbeiderparti og de framleggene partiet har utformet. Dens nærmeste og viktigste opgave blir da å fremme samarbeid og organisasjon innenfor næringslivet, verne om og søke bedret lønnsomheten i alt produktivt arbeid, støtte tiltak som kan skape nye arbeidsmuligheter, og gjøre alt den kan for at flere og flere kan komme i arbeid. Dette reisningsarbeid vil Regjeringen bygge på et sundt finansi­ elt grunnlag, og den vil så langt som det står i dens makt verne det økonomiske liv i landet mot forstyrrelser fra svingninger i penge­ verdien. Den vil søke å lette byrdene for kommunene. De byrder som reisningsarbeidet krever, må bæres av det hele samfund og søkes fordelt under omsyn til økonomisk evne, arbeidslivets trivsel og det nasjonale fellesansvar. Regjeringen venter at den i dette arbeidet vil få tilslutning både i og utenfor Stortinget.

Fra: Stortingsforhandlinger, 7. del. Stortingstidende, 21.3.1935

5 TFAH nr. 1/86 65 Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1986

Johan Nygaardsvolds innlegg i debatten om regjeringserklæringen

(26.3.1935)

Den debatt som er ført her idag har vært av en nogen eiendomme­ lig art, når man ser den på bakgrunn av erklæringsdebatter fra tidligere år. De prinsipielle skillelinjer har man så å si latt ligge, og det er derfor heller ingen grunn for mig til å komme inn på dem i detalj. Der er dessuten en ting som særpreger denne debatt i forhold til debatten som blev ført i 1928, da den første arbeider­ regjering tiltrådte, at fra alle hold kan jeg vel si, har man idag tilsagt Regjeringen en saklig bedømmelse av dens politikk og dens handlinger, og med det kan jeg også erklære mig fomøid. Hr. Hambro sa riktignok enkelte ting om Regjeringens erklæring, bl.a. at Regjeringen spilte med sordin. Ja, i så henseende har jo Regje­ ringen og jeg for min del gått i en god skole, for hr. Hambro har i lengere tid drevet og spilt med sordin, og han gjorde det også delvis i dag. I øvrig var en stor del av det hr. Hambro fremførte idag, så godt som blomster til den nye arbeiderregjering. Selvfølge­ lig, en hel del torner var det blandt blomstene, men de tornene skal jeg forsøke å undgå å stikke mig på i første hånd iallfall. Vår erklæring, arbeiderregjeringens erklæring har pekt på vårt partis program; det er dette program som er et uttrykk for vårt partis og dermed også for Regjeringens samfundssyn, og det er dette samfundssyn igjen som danner grunnlaget for det krisepro­ gram og behandlingen av de krise- og samfundsspørsmål som Regjeringen har pekt på i sin erklæring. Arbeiderpartiet har aldri lagt skjul på sitt samfundssyn, og Regjeringen vil heller aldri gjøre det. Stillingen i dag ligger slik an at det er krisespørsmålene som er

67 de største, og som må forsøkes løst først og fremst av alle ting. Det er ikke å vente at en regjering som bare har sittet i en 4-5 dager, i sin erklæring kan legge frem i detalj hvordan man akter å løse disse vanskelige spørsmål. Jeg tror også Stortinget vil erkjenne - og det forstår jeg også av debatten i dag at det gjør - at det ikke er å vente at man på denne korte tid kan ha lagt frem en plan for hvordan man vil dekke de utgifter som nødvendigvis må foreslåes av den nye regjering. Jeg beklager at Regjeringen ikke har kunnet skaffe en finansplan, en plan for hvordan den vil dekke disse utgifter, men jeg håper at Stortinget forstår at det er tiden det har skortet på, men Regjeringen vil så snart som mulig legge frem, ikke bare de forslag til økning av budgettet som den finner at situasjonen krever, men den vil også samtidig fremlegge sin plan for hvordan disse utgifter skal dekkes. Regjeringen har aldri tenkt - og jeg tror heller ikke at der er nogen i Stortinget som har fryktet for at så skulde være tilfelle - at man skulde fremlegge forslag til utgifter uten å peke på hvordan de skulde dekkes. Hr. Valen sa at det samtidig med en finansplan også måtte være en forutsetning at der var et flertall for de forslag som Regjeringen fremla. Ja, jeg vil jo mer enn gjeme se et flertall for de forslag som jeg fremlegger her, men jeg kan ikke på forhånd skriftlig overlevere hverken til hr. Valen eller andre nogen kontrakt eller nogen forpliktelse, nogen håndgivelse på noget sådant flertall. Jeg håper med hensyn til de forslag vi fremlegger her og som vi finner er nødvendige, de spørsmål vi har pekt på i erklæringen: arbeidsløsheten, stillingen for jordbrukerne, stillingen for fiskerne, stillingen for kommunene, lindringen av den øieblikkelige nød, en planmessig opbygging av arbeidslivet og dessuten av økonomien, for derved å skaffe bedre forhold i fremti­ den, -jeg håper at det må kunne skaffes flertall for disse forslag, fordi jeg tror at alle anser det for nødvendig å gå inn på dem. Jeg skal ikke gå nærmere inn på disse spørsmål idag. Jeg sier at jeg er fomøid med de uttalelser som er falt, at de øvrige partier i Stortinget vil gi Regjeringens forslag, Regjeringens politikk, Regjeringens handlinger en saklig bedømmelse. Jeg hørte nok at hr. Dybwad Brochmann anbefalte at det skulde organiseres et nytt redningskorps innen Stortinget for å hindre at arbeiderregjeringen falt blandt røvere. Jeg tror ikke vi skal forsøke med det til å begynne med. Regjeringens politikk skal få tale for sig selv, og jeg

68 tror at den politikk i forbindelse med det krav, det syn som er til stede ut over blandt vårt folk, vil føre med sig at også Stortinget vil stå samlet om å bygge op en ny plan for bedre økonomiske forhold for alle dem som har det vanskelig, og for landet i det hele tatt.

Fra: Stortingsforhandlinger 1935, 7. del, Stortingstidende 26.3.1935