Innst. 289 L (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 289 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:103 LS (2010–2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- til tredje punktum skal etterkommes med mindre sær- miteen om representantforslag fra stortingsrepre- lige forhold gjør det utilrådelig. sentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved II uthenting av trafikkdata, samt styrking av politi- Endringene trer i kraft umiddelbart. ets ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven B Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag Til Stortinget som begrenser tilgangen til utlevering av trafikkdata, lik de forslag til og endring i straffeprosessloven §§ 210 b og 210 c og nye §§ 118 a og 210 d som Sammendrag foreslås i Prop. 49 L (2010–2011). I representantforslaget fremmes følgende for- C slag: Stortinget ber regjeringen snarest igangsette en «A behovsutredning for å se på hvordan ulike enheter i Vedtak til lov politiet, herunder spesielt Kripos og PST, kan bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy, om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 83 om med de eksisterende hjemler og verktøy gitt av lov- elektronisk kommunikasjon verket. Utredningen bør ha spesielt fokus på hvilke ressurser i form av kompetanse og økonomi som må I tilføres for å gjøre situasjonen tilfredsstillende. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommuni- Stortinget ber regjeringen følge opp resultatene kasjon gjøres følgende endringer: av en slik behovsutredning senest i forslag til stats- budsjett for 2012. § 2–9 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at det D gis opplysninger til påtalemyndigheten eller politiet Stortinget ber regjeringen fremme forslag som om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt pålegger politiet å føre tilstrekkelig logg og statistikk tidsrom har vært satt i forbindelse med hverandre, og over bruken av hemmelige tvangsmidler, herunder andre data tilknyttet kommunikasjon, dersom det kommunikasjonskontroll og kommunikasjonsdata, foreligger beslutning om utleveringspålegg. slik at det blir mulig å evaluere metodebruken bedre i ettertid.» § 2-9 fjerde ledd skal lyde: Anmodning fra påtalemyndigheten eller politiet For nærmere redegjørelse vises til representant- om opplysninger som omhandlet i tredje ledd første forslaget. 2 Innst. 289 L – 2010–2011 Komiteens merknader pinn på hvor brukeren av mobiltelefonen befant seg på det aktuelle tidspunktet. Lokasjonsdata kan der- Komiteens flertall, medlemmene fra med brukes som bevis for oppholdssted, omtrent som Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnfla- bilder fra overvåkningskamera, vitneobservasjoner ten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, eller lignende. Lokasjonsdata var blant annet brukt i Anita Orlund, Magne Rommetveit og Nokas-dommen. Ivar Skulstad, og fra Høyre, Øyvind Lokasjonsdata regnes som svært personverninn- Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd gripende, blant annet på grunn av at mye overskudds- Schou, viser til proposisjonen om endringer i informasjon om uskyldige blir generert ved basesta- ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomfø- sjonssøk. F l e r t a l l e t viser til at dette i regjeringens ring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett), jf. forslag håndteres ved å stille krav om høyere straffe- Prop. 49 LS (2010–2011). Det fremmes forslag til ramme (5 år) for å hente ut basestasjonsdata enn endringer i lov om elektronisk kommunikasjon, straf- øvrige data. Internettrafikkdata er særlig relevant i feprosessloven, politiloven, tvisteloven og verdipa- saker hvor lovbruddet helt eller delvis begås på net- pirhandelloven. tet. Aktuelle eksempler kan være grooming og spred- F l e r t a l l e t viser til at formålet med EUs direk- ning av overgrepsbilder av barn. F l e r t a l l e t viser tiv om datalagring er å harmonisere lovgivningen om til at lagring av informasjon som knytter IP-adresser lagring av nærmere definerte data fremkommet ved til en bestemt abonnent er avgjørende for i det hele bruk av elektronisk kommunikasjon. Hensikten er å tatt å kunne innlede etterforskning i disse sakene. gi justismyndighetene et verktøy for å avdekke, etter- F l e r t a l l e t viser til uttalelser fra PST under forske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet. komiteens høringer om at Norge uten datalagringsdi- F l e r t a l l e t mener dagens situasjon for politiets rektivet blir mer utsatt for terror, og at PST bruker benyttelse av trafikkdata er uholdbar, ut fra både hen- trafikkdata i alle sine saker. Riksadvokaten har i sin synet til personvern og effektiv kriminalitetsbekjem- høringsanledning til Samferdselsdepartementet pelse. F l e r t a l l e t viser i den sammenheng blant påpekt at annet til NOU 2009:1 og NOU 2009:15, samt at poli- tiet i omtrent ti år har ønsket en klarere fremgangs- «[u]ten implementering av datalagringsdirektivet måte for innhenting av trafikkdata i etterforsknings- mister politiet og påtalemyndigheten et sentralt og øyemed. viktig virkemiddel ved etterforskning og iretteføring av alvorlig kriminalitet. Det vil gi manglende retts- F l e r t a l l e t viser til at tilbydere av offentlig sikkerhet i vid forstand for borgere som med rimelig- elektronisk kommunikasjonstjeneste eller –nett het forventer at rettshåndhevende myndigheter løser (ekomtilbydere) i Norge i dag lagrer data for egne sine oppgaver minst like godt i morgen som i dag. I kommunikasjons- og faktureringsformål. Lagrings- stedet etableres et system som innebærer at krimi- og utleveringspraksis varierer i stor grad mellom de nelle fritt kan kommunisere uten fare for at myndig- hetene i ettertid (selv kort tid etter) kan spore kontak- ulike ekomtilbyderne. Systemene for hvordan tra- ten, hvilket er noe nytt ved vår kriminalitetsbekjem- fikkdataene lagres er veldig ulike, omfanget av hva pelse.» som lagres er forskjellig og hvordan sikkerheten er rundt disse opplysningene har også ujevn kvalitet. F l e r t a l l e t viser til foreløpige tall fra EUs Eksempelvis lagrer de fleste mobiloperatører en del pågående evaluering, som demonstrerer at politiet i trafikkdata ut fra faktureringsformål, mens for det alt vesentlige etterspør data som er nyere enn seks eksempel GET ikke lagrer noen trafikkdata. I dag er måneder, selv om det også etterspørres en del data derfor tilgangen til disse dataene tilfeldig. frem til de er 12 måneder gamle. Bare unntaksvis F l e r t a l l e t viser videre til at trafikkdata i dag er etterspørres data eldre enn 12 måneder. I en britisk helt avgjørende i etterforskningen av alvorlig krimi- undersøkelse fremgår det at 85 pst. av de data som nalitet. Trafikkdata fra telefoni brukes av politi og ble brukt, var mindre enn seks måneder gamle. påtalemyndighet blant annet til å avdekke kontakt- Undersøkelsen viste imidlertid også at data som var mønstre, og brukes primært i saker med flere invol- mellom syv og tolv måneder gamle ble brukt i de verte, som narkotikaomsetning, grove ran, mennes- alvorligste sakene, fortrinnsvis drapssaker. Regjerin- kehandel og annen organisert kriminalitet. Et eksem- gen fremhever at dette stemmer med norske erfarin- pel på dette kan etter k o m i t e e n s mening være «Op ger. Ulike land har innført ulik lagringstid, Sverige Broken Lorry», hvor et marokkansk narkotika- seks måneder, men flest land (ni) har valgt 12 måne- nettverk i 2006 ble rullet opp av Kripos. Totalt ble 35 ders lagringstid. domfelt over hele Europa, og to av bakmennene ble i F l e r t a l l e t vil peke på at politiet i dag tar beslag Norge idømt 21 års fengsel. Lokasjonsdata/celle-ID i de data som er lagret, uavhengig av om de er lagret registrerer hvilken basestasjon mobiltelefonen koblet som en følge av at sletteplikten er brutt. Dette betyr seg til ved starten av en samtale, ved sending av SMS at dersom vi sier at dagens rettslige tilstand skal eller datatrafikk på mobilen. Dette gir slik en peke- bevares, samtidig som vi følger opp med strengere Innst. 289 L – 2010–2011 3 tilsyn og utleveringskrav slik at det ikke lagres data innebærer lagring av posisjonsdata. Siden moderne ulovlig, vil politiets muligheter til å oppklare eller smarttelefoner kommuniserer med nettet omtrent forhindre alvorlig kriminalitet eller terror bli dårli- kontinuerlig, innebærer direktivet at myndighetene i gere enn i dag. ettertid kan vite nøyaktig hvor du har befunnet deg F l e r t a l l e t peker på at det særlig trengs klarere med telefonen din. regler for hvilke data som skal lagres og sikringstilta- Disse medlemmer registrerer at Dokument kene som omgir denne lagringen. Det er etter f l e r - 8:103 LS (2010–2011) er ment å være et alternativ til t a l l e t s mening uholdbart at data, slik som celle-ID, innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett. i dag lagres uten hjemmel. Lagrede data bør også sik- Disse medlemmer viser til at datalagringsdirek- res vesentlig bedre enn i dag. tivet behandles i Innst. 275 L (2010–2011), jf. Prop. 49 L (2010–2011), og vil i den forbindelse vise til Komiteens medlemmer fra Frem- sine merknader og forslag til denne saken. skrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstre- Komiteens tilråding parti, Hallgeir H. Langeland, fra Sen- K o m i t e e n viser ellers til representantforslaget terpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra og rår Stortinget til å gjøre følgende Kristelig Folkeparti, lederen, Knut A r i l d H a r e i d e , viser til at datalagringsdirektivet vedtak: (DLD) er en av de største truslene mot personvernet i Norge noensinne, fordi hele befolkningen settes Dokument 8:103 LS (2010–2011) – representant- under kontinuerlig overvåkning. Disse medlem- forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Gran- m e r viser til at datalagringsdirektivet pålegger obli- de og Borghild Tenden om gjennomføring av dom- gatorisk registrering av hver gang du kommuniserer stolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styr- med dine barn, din ektefelle, dine venner, dine forret- king av politiets ressurser til å bekjempe alvorlig kri- ningsforbindelser, dine klienter, din lege, dine poli- minalitet med digitale verktøy.