Nr. 12/09 • 5. november • 8. årgang

PORTO BETALT PORT PAYÈ NORGE/NOREG Returadresse: Statens vegvesen Postboks 8142 Dep

0033 Oslo A-PRIORITET

utbygging miljø trafikksikkerhet I Region nord og ellers i landet jobbes Truet musling vernes i forbindelse med I Region sør har man kartlagt tiltak det på spreng med midlene fra tiltaks- utbygging av nye rv. 7 på Ringerike. etter dødsulykker. Hvor mange er fak- pakka. side 13 side 22 tisk gjennomført? side 6 Når livet Se listen over raser foreslåtte prosjekter LEDER Side 2

Magnhild Meltveit Kleppa Vil øke bruk av biodiesel side 23 Køprising – myter og fakta Ekspertisen viser det de mener er myter og fakta om køprising. side 4-5 65 milliarder i bompenger Jan Roger Klakegg Mistet beina BOM-BOOM. Det er lagt opp til 65 milliarder kroner i bompenger i perioden 2010-2019. Det er en økning i bompengeandelen på 10 prosent i forhold til forrige NTP-periode, til over 40 i rasulykke prosent. Andelen i riksveginvesteringer som kommer fra bompenger øker for hvert år. side 19 side 8-9

De tråkker i Trondheim Øystein Thovsen fra Trondheim er en ivrig syklist. Flere og flere gjør som ham, viser en fersk undersøkelse. side 10 2 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 DAGSORDEN

Når livet raser Knut Opeide Foto:

LEDER Mark S. Berger VEGDIREKTØRENS SPALTE Terje Moe Gustavsen, vegdirektør n”Fare for ras reduserer livskvaliteten for mange mennesker i Norge” Å oppnå et totalt rassikkert Dette kan man lese i kapitel 10.4.1.3. Rassikringstiltak på riksvegnet- vegnett i Norge er neppe ”Menneskeliv spares tet i Nasjonal Transportplan 2010-2019. Fem dager før julaften i 2003 fikk den da 19 år gamle Jan Roger Kla- mulig, men vi kan oppnå en I 2009 har vi åpnet mange nye veg- mitt.” En av de som ble innesperret god sikkerhet gjennom aktiv anlegg, både store og kostbare i 2004 hadde med seg sin 9-årige kegg for alvor oppleve innholdet i setningen over. En steinblokk knu- strekninger og mange mindre, men sønn i bilen. 9-åringen forsto at de ser førerhuset på bilen han kjører. Klakegg kommer fra ulykken med satsing på rassikring. særs viktige veger. Nye veger med sto midt i et rasinferno. Det gjør et livet i behold. Livet slik han var vant til å leve det, tok likevel en brå bedre sikkerhet og framkommelig- uslettelig inntrykk at 9-åringen da slutt. Blant annet måtte begge beina amputeres. het er viktige for samfunnet både sa at; ”Eg skulle visst ikkje bli eldre nasjonalt og lokalt. Vi får bedre kår eg, pappa”. n for næringslivet og folk flest og ikke 2. november i år, nesten seks år etter ulykken, var Klakegg tilbake minst – menneskeliv spares. Ofte Både den unge mannen som ble i området i Kjøsnesfjorden i Sogn og Fjordane der raset tok bilen han kan man også føle at nye veger gir hardt skadd, hans mor og faren og kjørte. Med beinproteser sto han der i dress og slips, gikk rundt og folk sterkere og bedre framtidstro sønnen i bilen som ble innesperret, snakket med store og små, med både alvor og smil. Han fortalte levende og dermed vilje til å satse på å utvi- var til stede da Hans Majestet Kon- om ulykken og dramatikken. Men han fortalte også om gleden. Gle- kle arbeidsplasser og næringsliv. gen sto for den offisielle åpningen av den nye tunnelen og vegen langs den over at vegstrekningen i dag er sikret, gleden over at andre slipper Dette føles spesielt sterkt i tilknyt- Kjøsnesfjorden. De er alle levende å kjøre med frykten som en ubuden passasjer. Denne dagen var nem- ning til rassikringsprosjekter. Erfa- bekreftelser på at satsingen på ras- lig en festdag for Klakegg, og andre vegfarende i Kjøsnesfjorden. Hans ringsmessig er det ikke mange som sikring både er riktig og nødven- Majestet Kong Harald åpnet det nye rassikringsprosjektet rv. 5 Ham- omkommer i rasulykker i Norge. dig. marsgrovi-Stølsneset som skal sørge for at ikke flere lider samme Men ras og rasfare gir likevel en sterk belastning for de som ferdes Gjennom dette året har vi fått skjebne som den nå 25 år gamle Klakegg. langs utsatte strekninger. Usikker- mange og klare eksempler på beho- heten og uvissheten ligger der hele vet for økt innsats. Vi har dessverre n Fra scenen kunne de mange fremmøtte høre Jan Rogers mor, Anne tiden. om lag 2000 rashendelser i året på Kvellastad Klakegg, fortelle om ulykkesdagen for snart seks år siden. våre veger. Noen er mer drama- Da hun fikk melding om at sønnens bil var tatt av stein. Om hvordan I desember 2003 kom et av mange tiske. I 2009 er raset på Opdøl- ras på rv. 5 ved Kjøsnesfjorden i stranda et av de verste. Midlertidige det var å komme til ulykkesstedet mens gutten ennå satt fastklemt i Jølster. En ung mann kjørte inn i sikringstiltak gjør vegen tryggere, bilvraket. Om timene på sykehuset der gutten hennes svevde mellom raset. Bilen hans ble rammet av en men det er først når tunnel står liv og død. Det samme sykehuset der hun på fødestuen nesten 20 år stein og han ble sittende fastklemt ferdig i 2013 at rv. 70 kan bli slik vi tidligere hadde gitt liv til den samme gutten. i bilen. Han ble reddet, men måtte helst vil ha alle veger. De forteller historien med en lavmælt inderlighet. Ingen store fakter, amputere begge benene. Noen år tidligere ble en busspassasjer drept Å oppnå et totalt rassikkert vegnett mest fakta. Det gjør et sterkt inntrykk for alle som lytter. av en stein som kom ned den i Norge er neppe mulig, men vi kan samme fjellsiden. I november i oppnå en god sikkerhet gjennom n Sterkt inntrykk gjør det også å høre dem snakke varmt om det nye 2004 ble et trettitalls biler innesper- aktiv satsing på rassikring. I Nasjo- rassikringsprosjektet, og hvor lettet de er over at andre trafikanter nå ret mellom to ras på strekningen nal transportplan for perioden kan ferdes trygt langs fjorden. mens det raste på alle kanter rundt 2010 – 2019 har Regjeringen lagt dem. Mirakuløst nok kom ingen til opp til at det skal nyttes 1 milliard Det er i møte med disse menneskene, og deres historier, vi skjønner skade. kroner i året til rassikring. Budsjet- innholdet i ordene fra Nasjonal Transportplan. For de aller fleste av tet for 2010 – med en betydelig oss er det, heldigvis, bare ord. Det er vanskelig for oss å fatte hva det Under den offisielle åpningen av ny opptrapping viser klart at Regjerin- vil si å leve med daglig frykt for steinras langs vegen. Og for ikke å tunnel og veg langs Kjøsnesfjorden gen mener alvor. Dermed er det snakke om lidelsene enkelte rammes av. den 2. november 2009, sa moren til opp til oss. Å omsette midlene i den unge mannen som mistet planer, utbygging og utbedring som benene det slik; ”Det er en stor kan gi beboere og næringsliv tryg- n Når vi snakker om utredninger, bevilgninger, prioriteringer, løs- befrielse å kjøre denne strekningen gere veger. ninger, sysselsetting og andre oppgaver, kan det være til hjelp å ha Jan uten at håret reiser seg på hodet Roger Klakeggs historie med seg. Den gir ordene og oppgavene inn- hold, brutalt ærlig og gripende sier den alt om hva rassikringsarbeid dreier seg om.

REDAKTØRANSVAR REDAKSJONEN LAYOUT

Denne avisen er redigert på uavheng­ig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakat­en og norske mediers Ansvarlig redaktør Vaktsjef Journalist Journalist Journalist Grafisk designer Grafisk designer etiske normer, slik de er uttrykt i Vær Mark S. Berger Gry Watn Henriette E. Busterud Kjell Wold Håkon Aurlien Jorunn Ebbestad Brun Hilde M. Strangstadstuen Varsom plakaten. Ansvarlig redaktør står etisk og Mobil: 916 00 444 Mobil: 958 53 514 Mobil: 980 30 164 Mobil: 900 94 886 Mobil: 951 13 750 Mobil: 412 33 404 Mobil: 913 27 595 rettslig ansvarlig for det redigerte Telefon: 22 07 36 92 Telefon: 22 07 36 88 Telefon: 22 07 33 89 Telefon: 32 21 44 81 Telefon: 69 24 37 01 Telefon: 32 21 43 41 Telefon:61 27 13 07 innnhold. Dersom noen reagerer på E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: E-post: innholdet, oppfordres de til å ta kon- [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] takt med ansvarlig redaktør.

Adresseendringer og ønske om Grafisk produksjon: Vegen og vi skal være en kanal for Vegen og vi utkommer 14 Redaksjonen avsluttet 3. november abonnement meldes til: Landsdekkende Grafisk senter, nyheter og debatt om veg- og tra- ganger i året. kl. 13.00. Neste utgave kommer Wenche Jensen tlf 22 07 36 64 Statens vegvesen fikkspørsmål. Avisen skal bidra til Kopiering av stoff er tillatt, mot 26. november 2009 [email protected] Opplag: 15 300 å styrke Statens vegvesens kildehenvisning. eller [email protected]. Trykk: Mediatrykk as omdømme. Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 3 DAGSORDEN

KRONIKK

Veivalg n Politiske veivalg i mellomkrigstiden og etterkrigstiden etablerte føringer for dagens samferdselspolitikk Veien fram til i dag

Sverre Knutsens kronikk i Vegen Stamveiplanen av 1937 kjørte i og vi nr 11 2009 viste at veibygging grøfta på grunn av okkupasjonen. bidro til moderniseringen av Norge Under okkupasjonen var skip og fra 1850 til 1914. Men hvorfor ble jernbane Norges viktigste trans- denne moderniseringspolitikken portmidler. delvis avviklet? Innføringen av den såkalte ”kombinerte veiadministra- Erik Brofoss, arkitekten for sjonen” svekket Vegdirektoratet etterkrigstidens økonomiske poli- som fagorgan. Venstrestatens pro- tikk, prioriterte kraftkrevende sjekt var nemlig et desentralisert eksportindustri fremfor videreut- Norge med sterke kommuner og vikling av et diversifisert nærings- fylker styrt av folkevalgte legmenn, liv. Den kraftkrevende og en svak stat som var fylkenes og eksportindustrien var primært kommunenes tjener. Den tidligere basert på sjøtransport. Sjøtran- embedsmannsstaten var kjenneteg- sporten har alltid vært styrt av en net av en sterk stat styrt av embeds- forretningsmessig logikk. Norske menn og andre fagfolk. Veiloven av myndigheter investerte minimalt 1912 befestet den kombinerte i vei og jernbane fra 1945 til veiadministrasjonen, blant annet begynnelsen av 1960-tallet. Stam- gjennom etablering av amtsveisty- veiplanen av 1947 var en videre- rene, et organ oppnevnt av folke- føring av Stamveiplanen av 1937. valgte lokalpolitikere som i samråd Hovedmålet var faste dekker på med amtsingeniøren styrte den hovedveinettet. Men Stamveipla- lokale veipolitikken. Dette førte til nen av 1947 var ikke fullført da en gradvis avvikling av den nasjo- Stortinget i 1971 vedtok den første nale veipolitikken. Kun landkom- Norsk Vegplan. munene (herredene) fikk statlige veibevilgninger. I 1929 vedtok Stor- Under gjenoppbyggingen ble tinget en fordelingsnøkkel som låste det også innført bilrasjonering. fylkenes relative andel av de årlige Vare- og lastbilrasjoneringen ble veibevilgningene frem til 1964. Mer fleksibel: Buss og lastebil var i ferd med å utkonkurrere jernbanen i mellomkrigstiden, siden de opphevet i 1952. Personbilrasjo- Disse grepene var i stor grad et var både mer fleksible og kostnadseffektive. (Fotoarkivet: Norsk vegmuseum) neringer ble oppettholdt til okto- resultat av grunnlovens såkalte ber 1960. Den offisielle ”Bondeparagraf”, som gav landdis- begrunnelsen for bilrasjoneringen triktene 2/3 og byene 1/3 av stor- KNUT BOGE transport fra 1927 til 1934 var selvfinansierende, for i Danmark var mangel på fremmed valuta. tingsrepresentantene. tilnærmet uendret. I 1950 utførte var bil- og drivstoffavgiftene øre- Dette har senere vist seg å være en busser et større persontransport- merket til veiformål. I Norge var ”dekkoperasjon” for å skjule stri- Fra ca 1890 og frem til rundt arbeid enn jernbanen målt i pas- drivstoffavgiftene opprinnelig øre- den mellom Arbeiderpartiets 1930 investerte den norske staten sasjerkilometer. merket til veivedlikehold, men på modernister og tradisjonalister. stort i jernbaner. Dette økte jern- 1930-tallet ble drivstoffavgiftene Modernistene ville satse på bil og banenettets lengde fra vel 1500 til I mellomkrigstiden var altså økt en rekke ganger for å balansere vei. Tradisjonalistene betraktet 4500 kilometer. De fleste land det busser og lastebiler i ferd med å statsbudsjettet. Det er heller ikke bilen som unødvendig luksus. I er naturlig å sammenligne med var utkonkurrere jernbanen, for busser tvil om at de jernbaneansattes store Finansdepartementets notat av 15. ferdig med de store jernbaneinves- og lastebiler gav ofte langt mer antall gjorde både dem og deres juni 1956 stod det blant annet: teringene før 1900. Stortinget og fleksibel og kostnadseffektiv trans- familier til en viktig velgergruppe, ”Det kan endog tenkes at en regjeringen prioriterte kvantitet, port enn hva jernbanen kunne og til en maktfaktor innad i fagbe- (svakt) stigende bilpark kan finan- altså lengde, fremfor kvalitet, altså tilby. Dette utløste mottiltak fra vegelsen. sieres valutamessig ved at øknin- sporkapasitet, bæreevne og kjøre- jernbanetilhengerne, som ville gen i driftsutgiftene til personbiler hastighet. Dermed var store deler hvem: Knut Boge, førsteama- hindre eller utsette overgangen fra Stamveiplanen av 1937 ble et fører til et redusert valutaforbruk av det norske jernbanesystemet nuensis Høgskolen i Akershus jernbane- til veitransport. Mottil- vendepunkt. Regjeringen ved at mer valutakrevende forbruk umoderne og lite konkurransedyk- takene kan for det første forklares Nygaardsvold og andre hadde da reduseres. Ved en omlegging av tig allerede på 1920-tallet. med jernbaneinvesteringenes kommet til at jernbanen kun dek- beskatningen vil det endog kunne kraftig fall i godstransporten som omfang, og det faktum at flere av ket en liten del av Norge, og hoved- være mulig at en økt bilimport Fra 1920 og frem til den tyske følge av depresjonen. Først på slut- jernbanestrekningene nettopp var veinettet ikke tillot bruk av fører til redusert valutabelastning”. okkupasjonen i april 1940 hadde ten av 1930-tallet var godstran- fullført. Mange politikere nektet å moderne busser og lastebiler. For Regjeringens langtidsprogram for massebilismen sitt første gjennom- sporten på jernbanen tilbake på innse at flere av jernbanene var å skape økonomisk vekst og utvik- 1958-61 prioriterte veibygging brudd i Norge. Antallet biler økte tilnærmet samme nivå som på gårsdagens infrastruktur. I Dan- ling i de delene av landet uten jern- fremfor ytterligere investeringer i fra 9.100 til 87.767. Fra 1928 til slutten av 1920-tallet. Fra 1927 til mark investerte myndighetene bane trengtes det et hovedveinett ulønnsomme jernbaner. Før opp- 1939 ble godstransporten med 1939 ble passasjertransporten med stort i nye veier for å forsere over- som muliggjorde bruk av moderne hevelsen av personbilrasjonerin- rutebiler målt i tonnkilometer buss målt i personkilometer fem- gangen fra jernbane- til veitran- lastebiler og busser. Men den nye gen var dagens bilavgiftsystem i tidoblet, mens jernbanen fikk et doblet, mens jernbanens passasjer- sport. Disse veiinvesteringene var utviklingsbanen som begynte med store trekk etablert.

Minneord Kjell Hegdalstrand

Kjell Hegdalstrand er gått bort i en samt en rekke andre priser og utmer- professorene Andreas Ropeid i Oslo Kjell Hegdalstrand hadde et stort alder av 78 år. Han hadde et langt liv kelser for innsatsen og aktiviteten og Dagfinn Slettan i Trondheim. hjerte for vegfolk og en egen evne til i Statens vegvesens tjeneste. Han var rundt Vegvesenets minnesamling. Innsamlingsarbeidet resulterte i at å komme i kontakt med folk. Han innom mange arbeidsområder, I 1979 begynte Kjell Hegdals- han fikk publisert en rekke artikler hadde en stor kontaktflate rundt i begynte som bud i Molde i 1948, og trand å bygge opp Vegvesenets min- i Vegen og vi, samt nærmere femten hele Norden, som også resulterte i arbeidet lenge som regnskapsmann i nesamling, noe som etter hvert hefter og bøker. Det ble flere radio- boka Brobyggere mellom land og etaten både i Oppland og Hedmark. resulterte i rundt 250 intervjuer med programmer i samarbeid med folk. Gjennom sitt arbeid inspirerte Han var en av pionerene innen det å folk som har hatt et langt liv i tje- Åshild Ulstrup, og tre filmer som han også andre til å samle inn og for- lage bedriftsavis og var en periode neste for veg og trafikktjenester her viser vegvedlikehold gjennom året. midle muntlig stoff. I sitt arbeid fav- også redaktør av Vegen og vi. I perio- i landet og i Norden for øvrig. Med Kjell Hegdalstrand hadde også en net han over alle nivå i etaten, fra den 1986-1996 var han knyttet til en merkantil bakgrunn var det en avgjørende hånd med i produksjo- kokka på anlegg til de øverste sjefslag. Norsk vegmuseum, før han igjen gikk stor overgang å begynne å intervjue nen av en musikk-kassett med Vi lyser fred over Kjell Hegdals- til Statens vegvesen i Hedmark. Han folk om deres liv og levnet. Kjell sangskatter av og om vegfolk, inn- trands minne. gikk av med pensjon i 2000. Han fikk Hegdalstrand gikk til Universitetet spilt av Vegsjefens slavekor i Nord- Kongens fortjenestemedalje i gull i Oslo og fikk eksperthjelp, særlig av Trøndelag. Geir Paulsrud, Norsk vegmuseum 4 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 Køprising KØPRISING Myter og fakta

Urbanet Analyse og Transport økonomisk institutt har sett nærmere på myter og fakta rundt køprising.

– Det er mange myter om hva køprising er, og ikke er. Det mener professor James Odeck i Statens – Tidsgevinsten vegvesen. – Vårt mål som fagetat er å få fram et objektivt beslutningsgrunnlag for politikerne. Derfor har vi gjennom etatsprosjektet miljøvennlig bytransport arbeidet for å få fram flere sider ved køprising. Vi har blant annet fått Urbanet Analyse og Transport økonomisk institutt til å se nærmere på myter og størst fakta, sier Odeck. – Trafikkproblemene i de største byene kan ikke løses Her er noen av de mest utbredte mytene: uten køprising, understreker professor i transportø- Myte: Køprising er noe helt annet enn bompenger konomi James Odeck i Statens vegvesen. Feil: For trafikantene vil det oppleves likt: Du betaler for å kjøre. Forskjellen er at ved kø- Henriette Erken Busterud prising varier takstnivået med tidspunktet, mens den ved bomavgift ligger fast.

Køprising, også kalt rushtidsavgift, er et høyaktuelt debatt-tema i Myte: Køprising er ikke noe effektivt virkemiddel for å redusere køene i rushtida miljøene innen vegsektoren. Vegen og vi har tatt kontakt med noen Feil: I Stockholm ble antall biler inn til sentrum redusert med 22 prosent, i London av premissleverandørene i diskusjonen. 21 prosent. (Stockholm hadde ikke bompengesystem fra før, se egen sak om Professor James Odeck er en av dem og han peker på at prinsippet Stockholm på neste side, red. anm.) bak køprising allerede er i bruk på andre områder: – Det er dyrest å ringe i arbeidstida når kapasiteten er sprengt, Myte: Det er ingen andre enn meg selv som taper hvis jeg blir stående i kø strømmen koster mest på vinteren når etterspørselen er størst og Feil: Jo flere som kjører i rushtida, jo lengre blir køene, slik at du forsin flybilletter er dyrest når det er ferie og på visse tider av døgnet. Dette ker andre også. Jo mer kø, jo mer støy og luftforurensning som aksepterer folk. Det er ingen grunn til at vi ikke skal prise bilbruken skaper helseproblemer for andre. på samme måte, men dette er det opp til politikerne å bestemme, påpeker professoren Myte: Siden inntektene fra køprising kan brukes til kollektivtran- sport er det dårlig ordning for oss som uansett kjører bil. Trippelgevinst Feil: Jo flere som kjører kollektivt på grunn av bedre tilbud, jo – Køprising gir en trippelgevinst. Det fjerner køer, det blir mindre bedre plass blir det for de som kjører bil. Med dårlig forurensning og det blir mer penger til kollektivtiltak ved at in- kollektivsystem må sannsynligvis køavgiften være ntektene brukes til det dette. Det gjør igjen at driftstilskuddene til høyere for å bli kvitt køene. kollektivbransjen kan reduseres. Køprising kommer ikke i tillegg til bomavgift, men i stedet for. Bompenger brukes til å bygge nye Myte: Køprising vil ikke fungere dersom en ikke sam- veger. Køprising regulerer trafikken, sier Odeck. tidig styrker kollektivtrafikken Riktig: Både London og Stockholm styrket kollektivtran- Tidsgevinsten størst sporten mye før køprising ble innført. Dette kan – Den største gevinsten med køprising er tidsgevinsten. Det blir ha bidratt til de store positive virkningene man færre biler så folk kommer fortere fram. Alt fra næringstransport har oppnådd. Bedre kollektivtransport kan også til småbarnsforeldre vil tjene på dette i form av spart tid. En ny veg gjøre køprising mer rettferdig og akseptabelt. i byer der køer er et problem fører til det motsatte. Hvis vi bygger mer kapasitet for bilistene, vil det bli mindre kø i starten, men det Myte: Køprising betyr økte kostnader for vil fort bli fylt opp igjen og enda mer miljøproblemer enn før. Det næringstransporten er ikke vegnettet som er problemet, det er køene, understreker Odeck. Feil: Næringstransporten har høye timepriser og vil derfor tjene mye ved å komme Flere positive fortere fram. Spart tid gir bedre ut- Professoren viser til at undersøkelser som viser at flertallet er mer nyttelse av kjøretøy og sjåfører og positive til køprising enn generell beskatning, bompenger eller ben- dermed mer effektiv transporter. sinavgift. Også transportnæringen er positiv til køprising. Deres argument Myte: Køprising rammer småbarnsforeldre er at mindre trafikk gjør at de sparer tid. Samtidig blir transporten Feil: Undersøkelser viser at 3 % av dem med mer forutsigbar. barn i barnehagealder, passerer bom- – Vi mener det er fornuftig med restriktive tiltak, forutsatt at det ringen i Oslo når de leverer i barnehagen. er et kollektivtilbud som kommer samtidig, og gjerne før køprising Køprising gir mindre trafikk, slik at små- blir innført, også for de som ikke har et godt tilbud fra før. Det er barnsforeldre vil spare tid på å kjøre og hente. også en forutsetning at de som fortsatt kjører bil kommer fortere Den største gruppen som vil merke en slik fram, som næringslivstransporten, sier politisk fagsjef Terje Sund- avgift er menn med middels til høy inntekt fjord, i Transportbedriftenes landsforening som passerer bomringen til og fra jobb. – Vi er for køprising fordi vi mener det vil øke tilgjengeligheten for næringstransporten, derfor synes vi det bør bli innført, sier admi- Myte: Køprising er en ekstra beskatning nistrerende direktør Tom Rune Nilsen i Logistikk og transportin- Feil: Du betaler for at du påfører andre ulemper dustriens landsforening ved å kjøre rushtida - for at folk må bruke mer tid i bilen og at du forurenser miljøet. Men det blir ikke dyrere for alle, de som reiser utenom rushtid kan reise gratis.

Flybilletter er dyrest når det er ferie og på visse tider av døgnet. Dette aksepterer folk. Det er ingen grunn til at vi ikke skal prise bilbruken på samme måte. James Odeck, professor i transportøkonomi Køprising kommer ikke i tillegg til bomav- gift, men i stedet for. Bompenger brukes til å bygge nye veger. Køprising regulerer trafikken. Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 5 Køprising

Ekspert på køprising: James Odeck, Professor i transportøkonomi. Foto: (Henriette Erken Busterud) KØPRISING

Dette er køprising Tanken bak køprising er å regulere trafikkmengden. Køprising, eller rushtidsavgift, er den prisen du må betale for at du bidrar til at andre må sitte i kø – og for støy og luftforurensning som du skaper og som fører til helseproblemer for andre. I motsetning til bomavgift, som er den samme hele døgnet, så varierer denne avgiften. Når det er rushtrafikk koster det mer å kjøre inn i sentrum, mens det for eksempel kan være gratis på natta eller midt på dagen. Bruk av inntektene Stortinget har bestemt som hovedregel at 50 prosent av inntektene fra køprising skal gå til staten og 50 prosent til kommunesektoren samt at pengene skal brukes på transporttiltak. Dersom køprising innføres kan pengene brukes til å nedbetale gjeld på veganlegg som allerede er bygd eller er under bygging. Ekspertene mener inntektene bør gå til å forbedre kollektiv trafikk og miljøtiltak for å skape aksept for systemet. Teknologi på plass Det er opp til lokalpoltikere å avgjøre om køprising skal innføres eller ikke. I flere byer i Norge ligger teknologien til rette for innføring. Dette gjelder blant annet Oslo, Bergen og Trondheim, der dagens AutoPASS-system enkelt kan endres til et køprisingssystem. Eksempel på effekt – Over 260.000 biler passerer bomringen på tur inn til Oslo i løpet av et døgn. 55.000 av disse kjører i morgenrushet. Ved bomringen på E6 ved Ryen passerer 7.000 biler mellom kl 06 og 09. Reduseres antallet med 10 prosent, blir det 700 færre biler, noe som tilsvarer ca 3,5 kilometer med biler. Trafikknedgangen vil ha positiv effekt på trafikken i hele Oslo. Beregninger viser at hastigheten vil øke med 5 -10 km/t, opplyser rådgiver Arild Engebretsen i Statens vegvesen. Køprising i Stockholm Et prøveprosjekt med trengselskatt i Stockholm ble satt i gang i 2006. Målet var å redusere biltrafikken med 10-15 prosent. Det ble inves- tert store summer i innkrevingssystem siden de ikke hadde bomring fra før. Det ble også investert i kollektivtiltak et halvt år før treng- selskatten ble innført. Men det var først den dagen trengselsskatten ble innført at det ble nedgang i biltrafikken. Da ble antall biler redu- sert med ca 22 prosent og lokal luftforurensning gikk ned med 10 - 14 prosent. Dagen etter forsøksperioden var over, økte biltrafikken omtrent til samme nivå som før. Folk stemte for fortsatt trengselskatt etter at forsøket var over, blant annet fordi lufta og køsituasjonen ble merkbart bedre under forsøket. Prisen for å kjøre inn i sentrum i er 20 kroner, makspris er 40 kroner i løpet av en dag. Pengene går til både kollektivtiltak og vegbygging. Ifølge Odeck er ikke Stockholms resultater direkte overførbare til for eksempel Oslo. Blant annet fordi svenskene ikke hadde bom- avgift før køprisingen ble innført. Ved bomringen på E6 ved Ryen passerer 7.000 biler om – Oslo måtte nok ha hatt en betydelig høyre avgift enn i Stock- morgenen. Reduseres antallet med 10 prosent, blir det holm for å redusere biltrafikken like mye, sier Odeck. 700 færre biler, noe som tilsvarer rundt 3.500 meter med biler Andre som nå vurderer køprising er Helsinki og Gøteborg. Ber- gen, Kristiansand og Tromsø utreder spørsmålet om køprising. Arild Engebretsen, Statens vegvesen 6 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 TRAFIKKSIKKERHET

Før: Dødskrysset før utbedring. Etter:Etter en dødsulykke i dette krysset er det gjort seks utbedringstiltak, forteller Hilde Ringen Kommedal t.v. og Ann Karin Midtgaard i Statens vegvesen. (Foto: Kjell Wold) Dødskryss ble utbedret Her i dette krysset i sier Ann Karin Midtgaard i Sta- Nyttig kunnskap Vegdirektoratet er i ferd med å sier Hilde Ringen Kommedal. tens vegvesen. Hilde Ringen Kommedal studerer undersøke gjennomføringsgraden En del tiltak er dessuten ikke gjen- Horten omkom en ten- – Oppfølgingen av dybdeana- samfunnsvitenskap ved Høgsko- av de generelle tiltakene som ofte nomført fordi de er langsiktige åring etter påkjørsel i lysearbeidet er ikke undersøkt len i Vestfold (HiV) og tar vegve- er nasjonale tiltak. tiltak som ikke følges opp på dis- tidligere. Av de lokale tiltakene senkartleggingen av tiltak etter triktsnivå som for eksempel ”4-felt 2006. Ulykken førte til etter dødsulykker kan en altså dødsulykker som en del av en God kvalitetssikring E18” eller ”Innspill til NTP 2010- en radikal omforming grovt si at en av to foreslåtte tiltak masteroppgave i organisatorisk – En gjennomføringsgrad på 2013”. er gjennomført. læring. Hun synes det har vært 43 prosent kan illustrere at det er – Etter min oppfatning kan der- av vegkrysset. I Region både interessant og givende de to en god kvalitetssikring av de tilta- for gjennomføringen av nær halv- sør er det gjennomført Tragisk ulykke månedene hun i sommer brukte kene som er foreslått, og at organi- parten av de foreslåtte lokale Ett av ulykkesstedene man har tatt på denne kartleggingen. sasjonen således gjør en kompetent tiltakene være et riktig nivå, mener 187 lokale tiltak etter tak i, er krysset Oregata/Strand- – Vi anser dette som nyttig siling før det iverksettes tiltak, høgskolestudenten. 218 dødsulykker i promenaden ved Karljohansvern i kunnskap for at Sta- Horten.Ulykken i oktober 2006 har tens vegvesen skal perioden 2005-2008. ført til seks utbedringstiltak basert kunne danne seg et på rapporten fra dybdeanalysen til bilde av læringen Kjell Wold ulykkesanalysegruppen i Region knyttet til ulykkesa- sør. nalysearbeidet, sier Kan ha gjennomført 800 tiltak Det viser en kartlegging høgsko- – Etter den tragiske ulykken er Midtgaard. lestudent Hilde Ringen Kom- det foretatt en rekke utbedringer I tillegg til kartlegging av tiltak, inne- – Det var 837 dødsulykker i hele medal gjennomførte for Statens av krysset for å gjøre det sikrere Oppfølging holder Ringen Kommedals rapport landet i perioden 2005-2008. Dersom vegvesen i sommer. Kartleggin- for myke trafikanter, sier Ann R apporten fra også forslag til en ny måte å formu- en antar at like mange tiltak er fore- gen viser at det ble foreslått i alt Karin Midtgaard i Statens vegve- Region sør viser at lere og kategorisere forslag til tiltak slått og gjennomført i de andre fire 431 lokale tiltak etter dødsulyk- sen. det i snitt foreslås på i ulykkesrapportene basert på regionene, kan det ha blitt gjennom- kene i Region sør i nevnte fire års Blant tiltakene er midtøyer og seks tiltak etter hver ansvarlig nivå. I tillegg foreslås et ført hele 800 tiltak som følge av dyb- periode. kantstein, redusert farstgrense dødsulykke, hvorav skjema til bruk i distriktene for opp- deanalysearbeidet så langt, sier Ann – At 43 prosent av tiltakene samt bedret belysning. I tillegg er to tiltak vurderes følging av tiltaksforslagene. Karin Midtgaard. faktisk viser seg å være gjennom- gangfeltene opphøyet og sikten som lokale og fire ført synes jeg er overraskende bra, gjort bedre. som mer generelle.

Fartsfilmen festet seg hos folk Undersøkelser viser at – Hele 80 prosent husker å ha sett – Undersøkelsen kan tyde på at det fartsfilmen har gjort inn- filmen. 90 prosent mener at filmen flere som er opptatt av å holde seg trykk på folk: Hele 80 pro- gir relevant informasjon, og over 90 på riktig side av fartsgrensen, og at sent husker fartsfilmen. prosent synes filmen er troverdig det er færre som irriterer seg over og lett å forstå. folk som alltid holder fartsgrensen. Kampanjen har også gjort Dette var svært viktig for oss da I tillegg er det færre som synes det inntrykk på PR-bransjen, vi planla kampanjen og skrev kom- er greit å kjøre i 90 km/t og 100 som har nominert den til munikasjonsstrategien og vi er km/t på veger der fartsgrensen er årets ”Gullkorn”. kjempeglade for at filmen gir så god 80 km/t. Dette viser at på kunnskap respons, sier Skaugset. og holdninger knyttet til tema fart endret seg i riktig retning, noe vi er Henriette Erken Busterud Har lært svært fornøyd med, sier seksjons- Spørsmål knyttet til ”det å kjøre litt leder Finn Harald Amundsen, og – Sju av ti har lagt merke til årets for fort er mye farligere enn du tror” legger til at de senere skal evaluere fartskampanje, og 95 prosent av tyder på at folk har lært. Blant annet om folk faktisk kjører saktere. disse kan gjengi kampanjen med ser det ut til at budskapet om at når egne ord. Det er et ekstremt høyt du stanser for en hindring i 80 Slår an: Statens vegvesen farts- tall, sier Bjarte Skaugset, funge- km/t, så vil en fartsøkning til 90 kampanje har slått an både i mål- rende kommunikasjonsdirektør. km/t gjøre at du treffer hindringen gruppa og hos PR-bransjen: i 50 km/t, har sunket inn: Det var Kampanjen er blant de tre finalis- Filmen gjorde inntrykk bare litt over 10 prosent som svarte tene i klassen holdningskampanjer De 700 i undersøkelsen ble presen- riktig på dette spørsmålet før kam- i årets ”Gullkorn” (Illustrasjon: tert alle kampanjeelementene. panjestart, mot over 40 prosent nå. Marcel Leliënhof/Dinamo) Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 7 aktuelt Skjerpede rutiner FAKTA Statens vegvesen har • Byggetid: september 2007 til skjerpa sine rutinar på inn- oktober 2009 melding av uønska hend- • 7380 meter ny veg mellom ingar til Arbeidstilsynet på Løding og Godøystraumen bygging av Hardangerbrua. • 600 meter av rv. 80 er lagt om • To kjørefelt á tre meter Geir Brekke bredde, vegbredde totalt 7,5 meter • Fartsgrense 80 km/t Dette går fram av svaret frå bygg- • To tunneler; Munnarvollen herre på vedtaksbrevet frå tilsynet i 260 meter, Vethaugen tunnel samband med ei dødsulykke i Val- ca. 1250 meter lavik 18. mai i år. • Mølndammen bru ved Ilstad, – Prosjektet vil nøye vurdera alle 52 meter uønska hendingar som blir rappor- • Gangbru (Jon-brua) nær terte frå entreprenør, heiter det i rundkjøring på Løding svaret frå Statens vegvesen. Ein vil • Viltgjerder på deler av avklare om desse hendingane ligg i strekningen kategorien ”alvorleg uønska hen- • Bomstasjon ved Godøy- ding”, som kunne ført til skade på straumen personell, maskin eller utstyr. I så fall • Hovedentreprenør vil ein bidra til at desse blir rappor- AF Gruppen ASA terte til Arbeidstilsynet. Gjennomgang av uønska hendin- gar er og tema i byggemøta. Prosjek- Åpning på rv. 17: 7,5 km veg ble åpnet 24. oktober og Nord-Norges første AutoPASS-stasjon ble satt i drift. (Foto: Rosemarie Aavik) tet har tilsett eigen HMS-rådgivar, som òg vil ha skjerpa fokus på dette området, heiter det i svaret. Prosjektet har frå før revidert HMS-planen gjennom eigne planar for dei to pågåande kontraktane på Hardangerbrua. Planane er spissa meir mot tryggleik, helse og arbeids- miljø, i samsvar med byggherrefor- skrifta. Prosjektleiinga har engasjert seg direkte i HMS-opplæringa av alle Satte bom for tilsette hos entreprenørane som er i gang på Hardangerbrua. Det er iverksett skjerpa kontroll med ”sikker jobb-analysar”. Det skal dokumente- rast med signatur at dei som faktisk utfører jobben har gått gjennom slike analysar før arbeida tek til. 40 års venting Turmarsj, grilling, også nordlendingene stifte bekjent- og det er mange beboere langs den fikk æren av å åpne vegen. Denne korpsmusikk og sang skap med AutoPASS. gamle vegen som nå får det stille gangen var det ingen vanlig snor å Vegen har kostet 280 millioner rundt seg. Transportnæringen kan klippe, for snora var strikket og måtte i høstsola. Det var kroner, og finansieres med ca 50/50 også glede seg. Regionvegsjef Tor- kneppes opp. De to herrene fikk så rammen rundt åpnin- statlige midler og bompenger. Tak- bjørn Naimak pekte på en ny veg hvert sitt æresskjerf av delene. sten er 20 eller 40 kroner, hele døg- med høy standard og økt sikkerhet. Rv. 17 Tverlandet – Godøystrau- gen av en nær 7,5 km net, alle dager. – Den gamle vegen har på ingen men er det første prosjektet som lang strekning i vakre måte innbudt til å kjøre fort. Nå slip- ferdigstilles i Vegpakke Salten. I Brekke) Geir (Arkivfoto: Stillere for mange per vi unna mange svinger, bakker november er utbedringen av rv. 80 omgivelser på rv. 17 - Denne vegen er et bevis på at der- og variert fartsgrense, men det for- Mjøneskleiva ferdig. Sommeren nord for Saltstrau- som alle kommunene i Salten kjem- plikter. Bruk veien fornuftig, ba han 2011 er rv. 80 Røvik – Strømsnes per i lag, så får vi det til, sa ordfører de flere hundre fremmøtte. klar til bruk, noe som gir en inn- men i Bodø kommune. Odd-Tore Fygle (Ap). korting av strekningen mellom Det har tatt vel to år å bygge det Strikke-snoren Fauske og Bodø på 6 km. Det plan- Irene R. Skalle som enkelte skal ha ventet på i nær- Det var stortingsrepresentant Tor- legges ny bru over Hopen i inn- mere 40 år. Vegen er lagt øst for Arne Strøm (Ap) og tidligere stor- fartsåren til Bodø, samt flere større Med åpningen av den nye vegen får bebyggelse og landbruksområder, tingsrepresentant Jan Sahl (KrF) som tiltak nærmere sentrum. Landbruksmaskiner på langtur Det skal bli slutt på at brede tementet en arbeidsgruppe for å bredere enn 3,0 meter. landbruksmaskiner bare vurdere tilpassinger. I gruppa har Bondeorganisasjonene går imot kan kjøres inntil 5 kilomet- blant annet Statens vegvesen vært fartsbegrensningene. Landbruks- og er langs offentlig veg. Det med. matdepartementets representant Nå har arbeidsgruppen konklu- mener en fartsbegrensning bare bør foreslår en arbeidsgruppe dert, dog uten å ha komme til full gjelde for transporter bredere enn 3 nedsatt av Samferdselsde- enighet. Forslaget er sendt ut på meter og at kravet om følgekjøretøy partementet. høring med frist til 15. desember. bør inntreffe først fra 3,30 meter bredde. Ingen avstandsbegrensning Håkon Aurlien En samlet gruppe mener at avstands- Rushtidsbegrensning begrensningen på 5 kilometer ikke Flertallet anbefaler innført en gene- Landbruksnæringen har en unn- er formålstjenlig etter dagens for- rell rushtidsbegrensning tilpasset de taksregel som tillater bønder å hold og bør oppheves. lokale trafikkforhold for kjøring med kjøre landbruksutstyr med bredder Det er dissens om forutsetnin- brede landbruksmaskiner. på opptil 3,5 meter på vanlig veg gene: Flertallet mener det av tra- Igjen går bondeorganisasjonene frem til jorder inntil 5 kilometer fikksikkerhetsmessige årsaker bør og Landbruks- og matdepartemen- fra gården. være en hastighetsbegrensning på tets imot. Men endringer i landbruket de 30 km/t for all kjøring med land- senere årene, mot færre, større og bruksmaskiner med bredde over mer spesialiserte bruk, har ført til 2,55 meter, og i tillegg krav til mer- Stor traktor: E6 ved Frya i ønske om kjøre lenger enn som så. king samt til følgekjøretøy for kjø- Gudbrandsdalen I mars nedsatte Samferdselsdepar- ring med landbruksmaskin som er (Foto: Steinar Svensbakken) 8 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 Bompenger 65 milliarder i bompenger I perioden 2010-19 er det foreslått at bilistene skal betale det lagt opp til 65 mil- 17 milliarder i ti-årsperioden. • på ruten mellom Stavanger og liarder i bompenger. Ålesund er det planlagt bompenge- Andel bompenger av anlegg som skal innkassere 8,6 mil- liarder. riksveginvesteringene • Videre er det 2 milliarder mel- øker for hvert år. lom Trondheim og Fauske. I tillegg vil det fortsatt bli krevd inn bompenger på vegnettet som Henriette Erken Busterud overføres til fylkeskommunene. Det jobbes med mange nye bypak- Tallene kommer fram i Statens veg- ker i mindre og mellomstore byer, vesens forslag til handlingsprogram regionale bompengepakker og som nå er ute på høring. Bom-pen- strekningsvise bompengeprosjekt geprosjektene er på vegnettet som på vegnettet som fylkeskommu- staten har ansvar for fra 1.1 2010. nene har ansvar for. Det gjenstår å se hvilke bompenge- prosjekt politikerne vil gå inn for. Mer komplisert I forrige NTP-periode var bom- Det er tolv bompengesaker i Stor- pengeandelen rundt 30 prosent, nå tinget i år, dobbelt så mange som for har den økt til over 40. sju år siden. Jensen sier dette er en – De fleste riksvegrutene har stor utfordring for Statens vegvesen. bompengeprosjekt: Av de 65 mill- – Bompengesakene blir stadig iardene er prosjekter for 20 milliar- mer komplekse og det tar lengre tid der allerede vedtatt, forteller Åge å gjennomføre prosjektene, for det Jensen i Vegdirektoratet som jobber er mange flere beslutningstagere med å foreberede bompengesaker. som er involvert og mange ulike • Både på strekningen Oslo- typer prosjekt en må ta stilling til Trondheim og Oslo-Kristiansand er lokalt, sier Jensen.

Forslag til prosjekter hvor det er forutsatt bompengefinansiering 2010-19 (både igangsatte og nye) Rute Store prosjekt - post 30 2a E18 Sydhavna (Oslopakke 3) 2a E18 Melleby - Momarken 2b Rv 2 Kongsvinger - Slomarka 2b Rv 2 Slomarka - Herbergåsen - Nybakk 2b Rv 35 Jevnaker - Olimb 3 E18 Gulli - Langåker/Bommestad - Langangen 3 E39 Stangeland - Sandved 3 Rv 510 Solasplitten 3 E18 Vestkorridoren (Oslopakke 3)

3 E18 Langangen - Dørdal (Bamble) (start/delstrekning) Flere bompengeprosjekter: Det er foreslått 60 bompengeprosjekt på statens vegnett i perioden 2010-19. (Foto: E. Stuevold) 3 E18 Tvedestrand - Arendal (start) 3 E39 Gartnerløkka - Hannevikdalen 3 E39 Ålgård - Hove - Sandved 6a E6 Dal - Minnesund - Skaberud 3 E39 Eiganestunnelen 6a E6 Kolomoen - Lillehammer (start) Dette blir mer ryddig og kundene vil også få bedre og mer enhetlig service enn i dag. 3 E39 Smiene - Harestad 6a E6 Ringebu - Otta 3 Rv 23 Dagslett - Linnes - Lier 6a E6 Jaktøya - Tonstad 4a E39 Jektevik - Sandvikvåg 6a E6 Sluppen - Stavne Eget AutoPASS-selskap 4a E39 Rogfast (start) 6a Rv 4 Lygna sør 4a E39 Svegatjørn - Rådal 6a Rv 4 Gran - Jaren Statens vegvesen, som 4a E39 Nyborg - Klauvaneset 6a Oslopakke 3 (rv 4 Fossumdiagonalen) eier AutoPASS-systemet, 4a Rv 555 Sotrasambandet 6b Rv 3 Løten - Grundset vil skille ut hoveddelen av AutoPASS-systemet 4b E39 Knutset - Høgset 6d E136 Tresfjordbrua og kundebehandlingen til 4c Rv 13/7 Hardangerbrua 6d E136 Breivika - Lerstad et eget selskap slik at det 4c Rv 9 Tveit - Langeid 6e Rv 70 Brunneset - Øygarden blir enklere for kundene. 4c/5c E16/rv 13 Vossepakken 7 Rv 80 Røvika - Strømsnes 5a E134 Haugalandspakken 7 E6 Værnes - Kvithamar Henriette Erken Busterud 5a E134 Damåsen - Saggrenda 7 Rv 80 Vegpakke Salten 2 Ansvaret og driften av Auto- 5a E134 Haukelitunnelane (delstrekning) 8a E6 Bru over Rombaken PASS er i dag spredt mellom 5a E134 Stordalstunnelen 8a E6 Narvik sentrum Statens vegvesen og 35 bom- 5b Rv 7 Sokna - Ørgenvika 8a E8 Sørbotn - Laukslett pengeselskap. – Bompengeselskap har som 5c E16 Omlegging forbi Voss hovedansvar å kreve inne pen- 5c E16 Sandvika - Wøyen (Oslopakke 3) Rute Rassikring - post 31 ger i forbindelse med vegan- 5c E16 Bjørum - Skaret 6d E136 Måndalstunnelen - Våge legg. Derfor er det unaturlig at disse skal stå ansvarlig for avta- 5c E16 Fønhus - Bagn - Bjørgo ler og brikker i et nasjonalt 6a E6 Øyer - Tretten Rute Bjørvika - post 35 betalingssystem. Disse avtalene 6a E6 Nordre avlastningsveg 3 Vegutbygging i Bjørvika og brikkene kan dessuten bru- 6a Rv 150 Ulvensplitten - Sinsen kes til å betale mer enn bomav- gift, sier Robert Fjelltun Bøe 6a E6 Nidelv bru - Grilstad Rute E6 vest for Alta - post 37 (bildet), som jobber med Auto- 6a E6 Alnabruterminalen (Oslopakke 3) 8b E6 Møllnes - Hjemmeluft PASS i Statens vegvesen.

Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 9 Bompenger 65 milliarder i bompenger

Brikke i alle biler: Statens vegvesen foreslår at alle skal ha Auto- PASS-brikke i bilen fra 2019 og at tungbiler skal ha det fra 2013. (Foto: Knut Opeide) Obligatorisk brikke fra 2019 Statens vegvesen fore- sier Robert Fjelltun Bøe som slår at alle personbiler leder arbeidet med Statens veg- skal ha AutoPASS-brikke vesens AutoPASS-strategi. fra 2019, tunge kjøretøy I 2013, hvis det blir obliga- torisk brikke for tunge kjøretøy fra 2013. i Norge, er det også planer om å ha AutoPASS på de største Henriette Erken Busterud ferjestrekninger på stamvegnet- tet. Østerrike har for øvrig alle- I dag har 1,5 millioner Auto- rede innført obligatorisk brikke PASS brikke i Norge, det vil si for tunge kjøretøy. at rundt halvparten av bil- I dag har 37 av landets 48 eierne. bompengeordninger Auto- – Bakgrunnen er først og PASS. fremst å redusere kostnadene, – Anlegg som ikke har manuelle passeringer koster AutoPASS er i hovedsak eldre samfunnet mange millioner anlegg som vil være nedbetalt ekstra i året. I tillegg glir trafik- før 2019. Det er departementet Flere bompengeprosjekter: Det er foreslått 60 bompengeprosjekt på statens vegnett i perioden 2010-19. (Foto: E. Stuevold) ken bedre med AutoPASS, noe som skal avgjøre om det even- som igjen reduserer køer, tuelt vil bli obligatorisk brikke. utslipp og antall ulykker. Hvordan dette skal følges opp Innenfor EU diskuterer de også juridisk må vi derfor komme å innføre obligatorisk brikke, tilbake til, sier Fjelltun Bøe. Dette blir mer ryddig og kundene vil også få bedre og mer enhetlig service enn i dag. Eget AutoPASS-selskap Europa rundt med en brikke Enklere og ryddig – Vi foreslår å ha et selskap som Om fem år skal du nert noen nye krav til brikken driver og utvikler AutoPASS, mens kunne kjøre rundt i hele som dagens brikke ikke har. bompengeselskapene skal ivareta Europa med en brikke Slik det ser ut nå, vil derfor de sine kjerneoppgaver i forhold til og en avtale. Det har EU som ønsker å betale med brikke bompengeavtalen. Alle kunder på ferieturen i Europa bytte inn overføres til et selskap som skal ta bestemt. Og teknologien sin brikke og få utdelt en ny seg av nasjonale avtaler, brikkeut- er langt på vei basert på som tilfredsstiller kravene. stedelse og informasjon. Dette blir samme teknologi som – Norge, og det norske mer ryddig og kundene vil også få det norske AutoPASS- AutoPASS-systemet, kan sies å bedre og mer enhetlig service enn i systemet. ha vært foregangsland i arbei- dag. Hittil i år har vi fått 1700 hen- det med elektronisk betaling. Vi vendelser fra kunder som lurer på har vært blant de første i verden ting rundt avtaler, rabattordninger Henriette Erken Busterud både med bombrikker, automa- og passeringer og så videre. De fleste tiske bomstasjoner og samord- av disse spørsmålene skulle bom- Mens det er fem år til person- net betaling. Det sier Robert pengeselskapene hatt. Med ett nytt biler kan kjøre rundt i Europa Fjelltun Bøe i Statens vegvesen, selskap vil det også bli enklere å få med en brikke, er det tre år til som har vært observatør i EUs til et godt tilbud til turister. tyngre kjøretøy over 3,5 tonn ekspertgruppe for det nye sy- Vi har hatt dialog med ulike kan rulle rundt med enw stemet. samarbeidspartnere om dette. Nå brikke. Det nye systemet skal Det nye betalingssystemet i venter vi på tilbakemelding fra dekke alle bruer, tunneler og EU kan sammenlignes med det departementet, sier Fjelltun Bøe og motorveger som har bomsta- nordiske systemet EasyGo der legger til at de Statens vegvesen sjoner. det er felles bombrikke for alle neste år også skal se på kommersi- Dagens AutoPASS-brikke AutoPASS anlegg i Norge, Sto- elle måter å bruke AutoPASS på og kan du derimot ikke bruke hvis rebælt, Øresund og enkelte avklare prinsipper rundt dette. du skal ut på tur. EU har defi- ferjestrekninger. 10 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 aktuelt

Større kapasitet Time to eat the dog Miljøfartsgrense i Oslo Menn best på dekksjekk n n Fylkesordfører Nils Aage Jeg- n n En gjennomsnittlig hund er n n 1. november innfører Statens Sju av ti menn sjekker dekkene på stad åpnet 2. november den nye like skadelig for klimaet som en vegvesen miljøfartsgrense på deler bilen regelmessig, viser en ny Olavsgaard bussterminal. Byggepro- firhjulstrekker som kjører 10.000 av riksveg 4, Ring 3 og E18 i Oslo. undersøkelse Norstat har utført for sjektet har omfattet en totalrenove- kilometer i året, har professorparet Dette innebærer redusert hastighet Storebrand. De fleste nordmenn er ring, samt utvidelse av terminalen fra Brenda og Robert Vale fra Victoria fra 80 til 60 km/t. Hensikten er å flinke til å kontrollere mønsterdyb- fem til seks plattformer. De nye platt- University i New Zealand regnet ut. redusere mengden helseskadelig den på dekkene sine, viser under- formene er lengre og bredere enn de De oppfordrer derfor til å kun svevestøv. Endringen innføres i søkelsen, og omtrent seks av ti gamle. Lengden er 32 meter og bred- holde dyr som vi har tenkt å spise vinterhalvåret når konsentrasjonen nordmenn foretar jevnlig dekk- den 2,5 meter, og tilfredsstiller krav- i debattboken ”Time to eat the dog”. av svevestøv er høyest, og gjelder sjekk. Men her er menn flinkere ene til universell utforming. til 11. april 2010. enn kvinner til å følge opp.

Trøndertråkker: Øystein Thovsen er en ivrig syklist. Veldig mange trøndere velger nå heller sykkelpedalen enn gasspedalen. Foto: Lars Erik Sira Flere og flere sykler i Trondheim:

FlereTrøndertråkk og flere trøn- og vinter, samtidig som det er en halvåret. menliknet med landet ellers, sam- Thovsen ved domkirka en for- dere gjør som Øystein økning både for kollektivtrafik- • 41 prosent av de spurte svarer tidig som en sykkelandel på 25 middag i slutten av oktober. Han ken og sykkelbruken, sier sek- at de kjører bil til jobb eller skole prosent er svært høyt, Trond- forteller at han sykler til og fra Thovsen: De sykler. sjonsleder Erik Jørgen Jølsgard i om vinteren. I en tilsvarende heims størrelse tatt i betraktning, skole og jobb hver dag året rundt. Det viser en fersk Statens vegvesen Sør-Trøndelag undersøkelse fra 2002 svarte 51 fastslår Jølsgard. Piggdekkene er nettopp satt på distrikt. prosent det samme. Den samme for vinteren. undersøkelse Statens • Om sommeren sykler om lag nedadgående tendensen i bilbruk 600 millioner neste ti år Thovsen etterlyser klarere skil- vegvesen har fått 25 prosent av Trondheims befolk- ser vi også om sommeren. I Miljøpakke Trondheim er det ler mellom syklister og fotgjeng- ning til jobb eller skole ,viser den • Hele 9 prosent oppgir at de nå lagt opp til å bruke 600 millioner ere, og framhever sykkelveiene i gjennomført. ferske spørreundersøkelsen. sykler om vinteren mot 4 prosent kroner de neste ti årene på ulike Danmark som et eksempel til I undersøkelsen som Sentio i 2002, mens andelen som sykler tiltak for å få folk til å velge syk- etterfølgelse. Han er imidlertid har utført for Statens vegvesen, om sommeren er økt til 25 pro- kelen. Hovedutfordringen blir å glad for at mange i Trondheim Lars Erik Sira ble publikum spurt om hvilket sent. bygge et sammenhengende og velger sykkelen. transportmiddel de i hovedsak, • andelen som går om vinteren helhetlig sykkelveinett i byen. – Hvis alle som sykler skulle – De mest markante trekkene i 4-5 dager i uka, benytter til og fra er doblet fra sju til 14 prosent. valgt bilen, hadde ikke transport- undersøkelsen er den klare ned- jobb eller skole. Det ble skilt mel- – Andelen som oppgir å sykle – Skill syklister og fotgjengere systemet i byen gått rundt, mener gangen i bilbruken både sommer lom sommerhalvåret og vinter- om vinteren er formidabel sam- Vegen og vi møter syklist Øystein Thovsen. Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 11 Aktuelt Transportkomiteen

delt på midten Anne Marit Bjørnflaten(Ap)

Den nye Transport- og Gorm Kjernli (Ap), 28, Akershus: 2.) – Tre områder. Oppfylling av kommunikasjonskomi- 1) – Tror ikke Hareides forslag er en Nasjonal transportplan (NTP), bidra god løsning. Statens vegvesen er midt til gode næringslivsrettede og trafikk- teen på Stortinget er oppe i en viktig omstillingsprosess. sikerhetsmessige prosjekt. Viktig å Freddy de Ruiter(Ap) kløyvd nøyaktig på 2) – Arbeide for å redusere klimaut- minne om at vi også har ansvar for slippene i vegsektoren. Vil satse på jern- havner og farleder også. midten i synet på komi- bane og kollektivtrafikk. téleder Knut Arild Ingjerd Schou (H), 54, Østfold: Arne Sortevik (Frp), 62, 1) – Det er et forslag Høyre i komi- Hareides utspill i for- Hordaland: teen vil vurdere. Jeg er i utgangspunk- rige Vegen og vi om å 1) – Frp er glade for Hareides forslag tet positiv til det. som vi støtter fullt ut. Gjerne det samme 2) – Stor oppmerksomhet mot alle gjøre Statens vegvesen for Jernbaneverket og Kystverket. områder knyttet til veg, jernbane, fly Jan-Henrik Fredriksen(Frp) om til et statsforetak. 2) – Modernisering av transportnet- og havn. Jeg vil jobbe for at samferd- tene i Norge, særlig vegnettet. Øke selsområdene reformeres både ved Kjell Wold tiltakene mot trafikkulykker kraftig. organisering og finansiering, og jobber for partiets alternative transportplan. Ikke uventet deler komiteens 16 Bård Hoksrud (Frp), 36, andre representanter seg i nøyaktig to like nestleder Telemark: Knut Arild Hareide (Krf), 33, fløyer (8 for og 8 mot). Partiene fra 1) – Støtter forslaget, som vi selv har leder, Akershus Bård Hoksrud(Frp) den rødgrønne blokk, Ap 6, SV 1, fremmet flere ganger uten å få støtte. Har ikke svart på henvendelsen fra Sp 1 sier kontant nei til Hareides 2) – Raskere utbygging av vegnettet Vegen og vi forslag, mens like mange fra Frp 4, og jernbanen. Høyt trykk også på Høyre 3 og Krf 1 støtter Hareide. trafikksiikkerhet.

Her er spørsmålene: Hallgeir Langeland (SV), 54, 1) Hva synes du om komitéleder Harei- Rogaland: des forslag om å nyorganisering av Sta- 1) – SV er opptatt av en sterk offent- Øyvind Halleraker(H) tens vegvesen i en foretaksmodell? lig sektor og ikke for endringer som 2) Hva er de viktigste sakene du vil drar i retning av privatisering. Men vi jobbe med i Transportkomiteen de diskuterer gjerne hvordan vi kan få neste fire årene? mer asfalt og skinner for pengene. 2) – I byene satser vi på kollektivløs- Susanne Bratli (Ap), 43, ninger. Ellers i landet flere midtdelere Nord-Trøndelag: og utredning av lyntog. Ingebjørg Godskesen(Frp) 1) – Jeg støtter ikke Hareides utspill. Alle organisasjoner har sikkert et Ingebjørg Godskesen (Frp), 52, Knut Arild Hareide(Krf) potensial for forbedring. Statens veg- Aust-Agder: vesen omorganiserer seg igjen for å 1) – Fint at Krf nå støtter det vi har bli enda mer effektiv. ønsket og foreslått i flere år. 2) – De viktigste sakene blir trafikk- 2) – Jeg brenner veldig for veg. Vil sikkerhet og samferdselsløsninger i satse på raskere vegutbygging uten distriktene. bompenger. Trafikksikkerhet bør også Gorm Kjernli(Ap) være enda mer i fokus. Øyvind Halleraker (H), 58, Hor- daland: Tone Merete Sønsterud (Ap), 50, 1) – Det er 1 av 23 konkrete forslag Hedmark: til reformer i Høyres Transportplan. 1) – Støtter ikke Hareides utspill. 2) – Størst mulig fokus på forslagene Etaten omorganiseres nå og blir stadig i partiets transportplan, vegbevilgnin- mer effektiv. Lars Myraune(H) ger, vedlikehold, sterkere kollektivsat- 2) – Jobbe for å få gjennomført utbyg- sing i byene og flere OPS-prosjekter gingsprosjekter på veg og jernbane. Arne Sortevik(Frp) blant annet. Jan-Henrik Fredriksen (Frp), 53, Magne Rommetveit (Ap), 53, Finnmark: Hordaland: 1) – Er langt på vei enig med uttalel- 1) – Nok forhasta forslag før vi får sene til Hareide. sett oss skikkeleg inn i saksomfang og 2) – Jeg vil ha min oppmerksomhet Tone Merete Sønsterud(Ap) kompleksitet. rettet mot luftfart, da dette er blitt mitt 2) – Å sjå dei ulike transportformane fagområde. Veger, skipsfart , kommu- i samanheng og ha spesiell merksemd nikasjon og beredskap for og i Nord- på storbyane. Norge blir også viktig for meg.

Freddy de Riuter (Ap), 40, Lars Myraune (H), 65, Aust-Agder: Nord-Trøndelag: Ingjerd Schou(H) 1) – Dårlig forslag. Veien fra fore- 1) – Det synes jeg er en god idé taksmodell til privatisering er kort, og 2) – Bidra til å øke veg- og jernbane- Hallgeir Langeland(SV) en slik utvikling ønsker jeg ikke. budsjettet vesentlig og arbeide for at 2) – Følge opp NTP best mulig for å fylkene skal få flere midler til å dekke sikre at igangsatte og planlagte pro- etterslepet. Gjøre administreringen sjekt blir gjennomført raskest mulig. av kommunikasjon mest mulig effek- tiv og jobbe for utbedring av flaske- Anne Marit Bjørnflaten (Ap), 40, halser på E6 mellom Stjørdal og Magne Rommetveit(Ap) første nestleder Troms: Steinkjer. 1) – Vi tar ansvar for å sikre best mulig organisering av samferdsels- Janne Sjelmo Nordås (Sp), 45, sektoren. Men jeg støtter ikke Harei- Nordland: des utspill. Vegvesenet er alt i gang 1) – Jeg tror ikke det vil være en lyk- med en ny og viktig omorgansiering. kelig løsning å gjøre Statens Vegvesen 2) – Gjennomføre NTP og jobbe om til et statsforetak. Etter mitt syn Susanne Bratli(Ap) med transport og næringsutvikling. har ikke foretaksmodellen for Helse- Klimaspørsmål er også en utfordring. Norge vært en god reform. Janne Sjelmo Nordås(Sp) 12 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 Utbygging Store utfordringar på E16 Av Synnøve Lien

Hausten har vore prega av fleire vegstengingar på stamvegen mel- lom vest og aust. Trafikantane opp- lever E16 som vanskeleg å forsere og mange kjem for seint fordi dei må venta i kø. E16 mellom Bergen og Lærdal, har denne hausten vorte belasta med både planlagde og uførutsette vegstengingar. Flenjatunnelen Flenjatunnelen i Flåm er stengt om natta. Tunnelen får heilt nye tek- niske anlegg for ventilasjon, alarmar og kommunikasjon knytt til sikkerheit, ny og brannsikra vatn- og frostsikring og nytt lys. Alle arbeida skal vere avslutta 26. april neste år. – Arbeida går føre seg på nat- tetid sidan det da er minst trafikk her, og vi skaper mindre ulemper for trafikantane. Og vi har ope for kolonnekøyring til faste tider, seier byggeleiar Kolbjørn Nord. Ferdig i april 2010. Nærøydalen og Vallavik- tunnelen Ikkje lenge etter at arbeidet starta i Flenjatunnelen, rasa det i Nærøyda- len og E16 vart stengt i fleire dagar. Trafikken vart losa via Hardanger, noko som igjen førte til at arbeidet i Vallaviktunnelen måtte utsetjast ei veke. Vallaviktunnelen vert ombygd i samband med Hardangerbrua. Her er det lagt opp til omkøyring via rv. 572 mellom Bruravik i Ulvik og Holven i Granvin. (Ferdig i løpet av november 2009.) Hettetunnelen Ved Hettetunnelen mellom Vaksdal og Stanghelle er det stor rasfare. Arbeidet her omfattar fjellreinsk, bolting, sprenging og bygging av ny portal på nordsida av tunnelen. Fjellreinsken må utførast på dagtid og før frosten sett inn. Statens veg- vesen reknar med å vere ferdig med dette arbeidet til 27. november. Medan fjellreinsken går føre seg må vegen vere stengt. For å skape minst mogleg ulemper for trafikan- tane vert det lagt opp til hyppige gjennomkøyringar. Det er og mogleg å velje alternativ rute mel- lom Bergen og Voss: rv 7 Trenger- eid – Norheimsund – Voss. Arbeida med portalen startar truleg i desember og skal gå føre seg på nattetid, da det er mindre trafikk. (Ferdig juni 2010.) Bru ved Dale Brua ved Dale trong og oppgrade- Høyt over Glomma ring, eit arbeid som har gått føre seg nokre veker. Her er eitt køyre- Håkon Aurlien felt stengt og brua lysregulert. (Fer- dig 1. desember 2009.) ØSTFOLD n Den nye Smaale- Skuet var unikt, for mandag denne uken ble byggekrana nemlig tatt bort. E16 i vest har mange tunnelar Heretter må man ha vinger for å se tårnet ovenfra. Elleve måneder gjen- og fleire rasutsatte parti. Skal vegen nene bru blir et landemerke står før E18-trafikantene kan beskue tårnet fra brubanen. sikre god framkomst, bli tryggare både for E18-trafikanter På dagtid vil de oppleve en skråstagbru der tykke kabler står ut fra og meir forutsigbar, må vegen sten- tårnet i en vifteform. Nattestid vil skuet bli ekstra spektakulært med effekt- gast når det er nødvendig. Dette for og for befolkningen i Indre belysning på kabler og mastetopp. å sikre både trafikantane og dei som arbeider på vegen. Det er ei Østfold. Prosjektleder Bet- Stri tørn utfordring å koordinere stor akti- tina Sandvin stortrives med Det tyske entreprenørselskapet Bilfinger Berger er entreprenør, og selskapet vitet på same vegstrekning. Spesielt har hatt en stri tørn med å bygge brutårnet litt ut i Glomma fra Askimsiden. utfordrande vert det med eit å lede et komplisert vegpro- Først måtte maskiner ned for å grave bort løsmasser og synketøm- avgrensa val av omkøyringsruter. sjekt og fikk en ekstra opp- mer etter århundrer med tømmerfløting. Så måtte dykkere ned for å Statens vegvesen arbeider med å bli fingrave. Det ble en krevende oppgave i en tidvis særdeles flomsterk elv betre til å planleggje dei stengin- tur da hun sist uke ble løftet uten sikt. gane etaten sjølv rår over og om Tårnet ble støpt flytende og senket gradvis inntil det sto støtt, og har mogleg finne alternative ruter mel- 80 meter til værs med kran deretter vokst meter for meter. For kort tid tilbake endte det 78 meter lom vest og aust for å minske ulem- for å se tårnet ovenfra. over Glommas overflate og dermed 155 meter over havets nivå. pene for trafikantane.

Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 13 Utbygging

Trafikkulykker i september 2009 n n 26 personer er meldt omkommet i trafikken i september i år. Det er 10 flere enn i 2008. Dette betyr at vi i år er oppe i 165 drepte, mens det på tilsvarende tid i 2008 var 204 omkomne. Dette er en reduksjon på ca 19 prosent, og antallet så langt i år ligger omtrent på samme nivå som i 2006 og 2007. Jobber på spreng I hele landet jobber de på spreng med midlene fra Høyt oppe: Vegvesenets prosjektleder Bettina Sandvin gle- regjeringens tiltakspakke. der seg over utsikten over et flott Glomma-landskap. Denne uken blir de første bærekablene hengt opp i det 78 meter Til tross for at man gikk tom høye tårnet som skal bære Smaalenene bru i Indre Østfold. for sprengstoff! (Foto: Håkon Aurlien) Henriette Erken Busterud

Statens vegvesen fikk 2,3 milliarder kroner til å sette i gang 300 mindre tiltak i forbindelse med regjerin- gens tiltakspakke. Det meste av arbeidet går etter planen. De ekstra pengene skal brukes til å ruste opp og bygge ut vegnettet, og de valgte prosjektene skulle fullfø- res i løpet av året. De mange ekstra tiltakene krever full trøkk i Statens vegvesen. Ekstra oppgaver Blant de mange byggelederene i Statens vegvesen som har hatt hen- dene fulle med ekstra oppgaver, er Bjørnar Lagesen i Region nord. Han fikk ansvar for å sette i gang to ekstra prosjekter i forbindelse med tiltakspakka. – Det første vi gjorde var å bygge gang- og sykkelvegbru over en elv sør for Sortland langs Rv. 82. Der manglet det ei bru etter at det hadde blitt bygd ny gang- og syk- kelveg, og vi åpnet denne gangbrua i september. Videre har vi fått opp- startsmidler fra tiltakspakka til å utbedre strekningen Lødingen - Kåringen langs rv. 85, en ulykkes- utsatt strekning der det også er rasfare. I tillegg utbedrer vi oppstil- lingsplassen på ferjeleiet på Lødin- gen der det går ferje til Bogenes. Dette må vi gjøre som følge av økt ferjetrafikk her på grunn avL ofast- forbindelsen, sier Lagesen. Lagesen forteller at de til sammen må sprenge ut rundt 61.000 kubikk fast fjell som skal brukes til bred- deutvidelse og motfylling i sjøen. – Arbeidet går bra, bortsett fra at vi strevde litt med å få tak i nok sprengstoff. Vi skal bli ferdig med jobben til sommeren som planlagt, sier Lagesen. Kjempeinnsats – Det har blitt gjort en kjempeinn- sats over hele landet. Vi fikk 2,3 milliarder kroner ekstra, det vil si 25 prosent mer penger – og 25 pro- sent flere oppgaver som skulle utfø- res i løpet av et år. Poenget var å sette i sving entreprenørene raskt, og det har vi klart. Riktignok har vi et mindreforbruk ved nyttår på 300 millioner kroner, men de vil bli brukt i løpet av første halvår 2010, sier utbyggingsdirektør Lars Aks- Høyt over Glomma nes fornøyd. Energi FAKTA På toppen råder en lynavleder, og den blir blå. Brubyggerne vet at brua vil bli rammet av lyn. Det er energi som kan gi store skader i en brukonstruk- Smaalenene bru går på en ny parsell av E18 i Østfold sjon med 1250 tonn stålarmering og 7500 kubikkmeter betong. syd for dagens Fossum bru, mellom Knapstad (vest for Bilfingers tyske prosjektleder Peter Gilles har arbeidet på langt større bruer Spydeberg) og Krosby (vest for Askim). enn den 300 meter lange Smaalenene bru. Han er imponert over landskapet Anleggsarbeidene startet høsten 2007, legger og elva, vet at kryssingen i tidligere tider var en strabsiøs oppgave, og håper beslag på ca 1,3 mrd kr, og strekningen skal tas i bruk i at denne ukens kabelmontering ikke blir for mye heftet av hardt høstvær. oktober 2010. Nye E18 er delvis bompengefinansiert gjennom Bru fire ”Østfoldpakka” som skal bedre framkommeligheten og Sist ukes løft ga en unik mulighet til å se hvordan Glomma skjærer gjen- trafikksikkerheten bl.a. ved å legge E18 utenom tett- nom et flott landskap og deler folk og land. Når den nye brua åpnes i stedene. oktober er det som den fjerde hovedvegbrua i området. Nasjonal transportplan 2002-2011 legger til grunn Kraften i elva ble temmet gjennom kraftverksbygging på 1920-tallet. en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med Oppdemming den gang førte til at det første kongevegbrustedet fra 1841 drepte eller hardt skadde. Stortinget ba derfor om at nå står under vann. vegen skulle bygges som smal firefelts veg. Den andre brua ble bygget i 1856 og ble revet eter at den tredje, dagens Brutårnet rager 78 meter over Glomma som etter bru, var ferdig i 1961. I 1992 ble det bygget gang/sykkelvegbru på brufes- kraftutbygging ligger 77 meter over havets nivå. Byggeleder: Bjørn Lagesen i Sta- tene etter den eldste, og neste år blir dagens bru del av lokalvegnettet. tens vegvesen (Foto: Statens veg- vesen) 14 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 aktuelt Blindeforbundets tilgjengelighetspris Nytt kryss Sikret omkjøringsveg n n Steinar Simonsen på Ressurs- var spesielt prosjektet AKTA n n Nytt kryss mellom riksveg n n Bompenger på den nye E6 avdelinga i Region midt ble torsdag (Attraktiv Kollektiv-Trafikk for Alle) 35 og E16 i Styggedalen på nord for Gardermoen fører til økt tildelt tilgjengelighetsprisen av som var årsaken til at han fikk pri- Ringerike blir offisielt åpnet tors- trafikk på en alternativ fylkesveg Blindeforbundets fylkeslag i Sør- sen. I prosjektet er det funnet en dag 19. november. Men trafikken uten bomstasjon. For å unngå ulyk- Trøndelag. Han får prisen for å ha teknisk løsning der synshemmede er alt satt på i det nye planfrie ker er det nå bygget gang- og syk- tilrettelagt miljøet slik at det er kan få sanntidsinformasjon på sms krysset mellom de to stamvegene. kelveg på en 5,8 km lang strekning enklere å ferdes for blinde og svak- om når bussen kommer. Sjåføren på Tidligere har Styggedalenkrysset av fv. 454 mellom Hovinmoen og synte. bussen får samtidig informasjon om vært et ulykkeskryss med mye Bondal bru. Til sammen skal 26 – Jeg setter stor pris på å få en at en synshemmet person skal med stygg kjøring. mill. kr brukes på trafikksikkerhets- slik utmerkelse, sier Simonsen. Det på holdeplassen. (Foto: A. Moen) tiltak på lokalvegene i Ullensaker.

Reviderer arbeidsvarslingshåndboka: – Skal vi unngå ulykker og farlige situasjoner ved vegarbeid må vi ha en riktig plan for den jobben som skal gjøres og kontroll med at planen faktisk blir håndhevet, sier Bjørn Andersen og Mads Ole Klingen i Statens vegvesen Region midt. (Foto: Håkon Aurlien)

Ikke bra: Fareskilt for nært fare- Ikke bra: Farlig lagring av stein Ikke bra: Mangelfull varsling og Ikke bra: Sammenblanding av Ikke bra: Dobbelt skilting av farts- momentet. (Foto: Jan Gunnar og rør nært inntil kjørebanen. sikring av grøft. skiltposisjoner og farlig belastning grensa. (Foto: Bjørn Andersen) Sandblåst) (Foto: Mads Kringen) (Foto: Mads Kringen) av skiltfot med stein.(Foto: Mads Kringen) – Må ha bedre kontroll – Statens vegvesen må være ferdig med sitt arbeid i høst og Nullvisjonstrekning hadde oppsynsmenn for å se til at med kartet, eller viser andre trafikk- ha en mye tettere opp- vil tidlig på nyåret legge fram kon- – Hensikten med god arbeidsvars- vegene var i orden, fikk entrepre- forhold enn de som er der, forteller krete anbefalinger for iversetting i ling er å hindre mulighet for ulykker. nørene ansvar for egenkontroll. Bjørn Andersen. følging med hvordan Region midt og deretter i Vegvesenet Dette er nullvisjonstenking i praksis, Vegene er fortsatt ”stilt til disposi- – Dette forteller at entreprenører entreprenørene ivare- som helhet. påpeker utvalgsmedlem Mads Ole sjon i den tilstand de har” og trafi- ofte er mer opptatt av å få formelt Klingen fra Sør-Trøndelag distrikt. kantene må fortsatt ta høyde for godkjente planer enn å ha gode pla- tar sikkerheten for tra- Dristig – Arbeidsvarslingen skal sikre plutselige forhold som kan inn- ner som ivaretar sikkerhet. Det fikanter og egne Etter at markarbeidet er fullført i trafikantene og egne ansatte mot treffe. Men entreprenørene og deres forteller også at Vegvesenet i en form av kontroller ved tyve arbeids- ulykker mens jobben gjøres, men underentreprenører har nå ansvar hektisk hverdag ofte godkjenner ansatte ved anleggsar- steder ute på trafikkert veg, fastslår skal også sikre trafikantene mot for sikkerheten under arbeidet. planer uten å ha tilstrekkelig infor- beid på veg, det sier de to at det er stor avstand mellom overraskelser etter at jobben er Vegvesenet skal før hver anleggs- masjon om arbeidet som skal utfø- ønsket og faktisk tilstand. utført. Anleggsarbeidet er rett og start godkjenne skiltplaner og foreta res og om forholdene ute på Bjørn Andersen i Veg- – Det er dristig av Statens veg- slett ikke fullført før vegen er slik stikkprøver. Disse dreier seg om å vegnettet, påpeker han. og trafikkavdelingen i vesen å gi entreprenørene et så stort den skal være for trafikanten, under- kontrollere at entreprenøren har ansvar som det de har i dag med å streker utvalgsleder Bjørn Andersen. planlagt arbeidet, gitt egne folk god Salderingspost Statens vegvesen utøve trafikkreguleringer på offent- nok opplæring, at de har godkjente Han registrerer at flere av entrepre- Region midt. lig veg. Prinsippet med egenkon- Uro skiltplaner samt riktig varslings- nørene var glade for å bli kontrol- troll bør beholdes, men det er Initiativet til arbeidet er kommet fra materiell. lert. behov for betydelig økning i antall Statens vegvesen Region midt. Der – Det virker som om arbeids- Håkon Aurlien og kvalitet på stikkprøvekontrol- har det vært økende uro om ansvars- Samsvar varsling kan være en salderingspost lene. Dagens regelverk krever liten forhold og risiko på trafikkert veg – Et av våre funn er at mange anlegg og at dagens system gir ulike kon- Han leder nå et utvalg som skal opplæring, og vi mener det er helt siden hverdagsvedlikeholdet ble har skiltplaner som er godkjent av kurransevilkår. Flere kontroller vil utvik-le et nytt system for ”skiltmyn- behov for skjerpet opplæring av all privatisert i form av funksjonskon- Vegvesenet, men som ikke er rele- skjerpe praktiseringen av regelver- dighetskontroll av arbeidsvarsling” arbeidsledelse ute på veg, sier Bjørn trakter fra 2003. vante for de faktiske forhold ute på ket og medvirke til mer likebehand- i Statens vegvesen. Utvalget skal Andersen. I stedet for at Statens vegvesen vegen. Tegningene stemmer ikke ling, sier han. Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 15 aktuelt 100.000 kroner for verdenssensasjon

Digital fotografering en fin ramme for å overrekke både over løsningen de to har fått til. med infrarødt lys er pris og diplom til de to Petter Flere store produsenter av kamera- Smart-ene. og overvåkingsutstyr har tidligere videreutviklet i en ny signalisert at dette neppe kunne la generasjon ATK-bok- Iherdig innsats seg gjennomføre til en akseptabel Et krav til automatisk trafikkontroll kostnad. ser. – En verdenssen- (ATK) er at systemet, i tillegg til å – Men gjennom kreativ og iher- sasjon, sier leder av registrere bilnummer, også må foto- dig innsats har dere kommet i mål grafere føreren av kjøretøyet. Først med en teknisk og økonomisk god Idéforum, Vidar da blir dokumentasjonen tilstrek- løsning, sa Vidar Engmo. Han Engmo. Oppfinnerne, kelig. Tradisjonelle digitale over- karakteriserte arbeidet – og pro- våkningskameraer har hatt duktet – som en banebrytende Vegvesenets Per Enge- begrensninger når det gjelder å få verdenssensasjon. Engmo hadde set og Arve Nyborg, er tatt bra nok bilder av bilføreren æren og gleden av å overrekke gjennom bilenes frontrute. både prisstatuett - samt diplom og tildelt årets Petter Spesielle utfordringer har vært blomster. Smart-pris og Idé- knyttet til bruk av usynlig lys (IR) Vinnerne takket beveget. Så som må brukes til streknings-ATK. informerte de Idéforums represen- forums høyeste penge- Men nå er en fullgod løsning på tanter litt mer i detalj om vinner- premie på 100 000 plass, takket være smart innovasjon løsningen. Hyllet: Fv. Vidar Nyborg og Per Engeset ble hyllet med Petter Smart- fra Per Engeset og Arve Nyborg. prisen. (Foto: Ivar Jon Tunheim) kroner. Tilpasning av kameraene og en Avansert egenutviklet IR-lyskilde utgjør, i Med bakgrunn fra bygg og anlegg dette fagfeltet er spisskompetansen japanske kameraprodusentene. Ivar Jon Tunheim kombinasjon, en unik løsning. har Engeset og Nyborg selv måttet svært spiss. Det vi har konsentrert Utviklingen av den nye IR- blitsen ta tålmodigheten og tiden til hjelp oss om er å utvikle konseptet og å er blitt mulig via en ”laserdiode- Statens vegvesens Idéforum hadde Stolthet i å skolere og å forske seg frem til finne fram til aktuelle leverandører produsent” i Kina. Å justere tempe- nasjonalt treff på Kongsberg 27. - Både nasjonalt Idéforum og den nye generasjonen ATK. og samarbeidspartnere. De to kame- ratur er helt nødvendig for at 28. oktober. En innlagt visitt i sølv- Region øst, der prisvinnerne til – Vi har ikke spisskompetansen ratypene som brukes, har blitt modi- ”fargefrekvensen” skal stemme med gruvene trakk første møtedag opp daglig holder til, uttrykte stolthet på de enkelte komponentene. På fisert i samarbeid med de tyske og kameraets brikke, opplyser de to.

E18 Sky-Langangen: Kjempekrefter på kjempeanlegg

120 maskiner og rundt Entreprenørene er alt i gang 200 personer gyver for med å drive den første av fire tun- tiden løs på den kuperte neler, Sandbekkåsen. Malerød, ”villmarken” i skogene Pauler og Hobekkseter står snart for tur. Strekningen får to større mellom Farrisvannet i kryssområder med fem rundkjø- Larvik og Langangen i ringer. I tillegg skal både eksiste- Porsgrunn. rende E18 og flere lokalveger rustes opp. Det skal også bygges seks større Kjell Wold langsgående bruer hvorav Kjose- vegen bru på 305 meter blir den Ny 11 kilometer fire felts motor- mest spektakulære beliggende 60 veg skal på tre år pløye seg gjen- meter over terrenget på det høy- nom jomfruelig terreng nord for este. Tunnelene vil variere fra 140 dagens E18-trasé mellom Vest- meter til 380 meter. Vegen som fold og Telemark. blir 23 meter bred får også to mil- Når prosjektet til 1,7 milliar- jøtunneler og to overgangsbruer. der kroner er fullt oppbemannet Dagens E18 er en av de mest ulyk- ved årsskiftet vil nær 280 arbei- kesbelastede strekningene på dere fra Hæhre Entreprenør AS stamvegen mellom hovedstaden og Veidekke AS være engasjert i og Kristiansand med en ÅDT vegprosjektet. (gjennomsnittlig årsdøgntrafikk) I tillegg kommer Statens veg- på snaue 15.000 biler. vesen sin egen prosjektorganisa- sjon på rundt 15 personer. – Da kontrakten ble skrevet 5. august tok det mindre enn en uke før Hæhres enorme maskinpark inntok manesjen og gikk løs på Digre maskiner: Store dimen- fjellskjæringer, skog og myrer i sjoner over de 120 maskinene svært ulendt og traversert ter- som nå bygger ny E18 Sky- reng, forteller prosjektleder Jørn Langangen. Rinde i Statens vegvesen. (Foto: Kjell Wold) 16 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 LANDET RUNDT

Idylliske omgivelser ved Årø molde Forrige uke ble den nye er den siste arma som tas i bruk, flotte rundkjøringa på E39 i idyl- forteller byggeleder Ole Pedro liske omgivelser ved Årø flyplass i Myklebostad. Molde tatt i bruk. Det er nå satt Arbeidet startet 1. november i trafikk på den siste tilførselsarma, fjor, og det er entreprenørfirmaet som går ned til flyplassen, samtidig Romsdal Anlegg AS som har stått ble den gamle nedkjøringa til fly- for byggingen av rundkjøringa. plassen stengt. Byggelederen roser trafikantene – Det har i lengre tid vært tra- for å ha vist hensyn og hatt tålmo- fikk i selve rundkjøringa. Vegen fra dighet i anleggsperioden. rundkjøringa og ned til flyplassen (Foto: Reidunn Øverland)

Åpnet firefeltsvegen til Steinkjer steinkjer E6 Vist-Selli er offisielle åpningen. sluttført. Med siste etappe fra Vist ­– Dette er en stor dag for Stein- til Figga har Nord-Trøndelag fått kjer og Trøndelag, men også for sin første firefeltsveg. En strålende meg fordi det er min første vegåp- opplagt samferdselsminister Magn- ning, sa Kleppa. hild Meltveit Kleppa sto for den (Foto: Christin Hermann) En perle i Lyngsalpene

lyngen Bildet er tatt på strek- viser Fornestinden i bakgrunnen i Lyngsalpene. Rett bak ligger For- ningen Svendsby - Lyngseidet og som ruver 1477 moh. En av perlene nesbreen. (Foto: Knut A. Henriksen)

Finnfast-fest på forskot finnfast Finnøy-buen hadde i lang tid gleda seg til opninga av Finnfast 30. oktober, og klarte ikkje vente til sjølve opninga med å starta festen. Feiringa starta sundag 25. oktober med marsj, løp og show 150 meter under havet. Heile 1100 menneske møtte opp til show i tun- Beste stand blant 41 nelen sundag kveld. – Det var god stemning med mykje forskjellig stokke Statens vegvesen gikk inn- og utland på Ambulanseforum musikk, fortel Anne-Merete Gilje, av med seieren for beste stand på 2009 i Stokke. Stein Erichsrud f.v. byggeleiar for Finnfast. den store kongressen til norsk smilte om kapp med kollegene Tore Heile arrangementet var i regi ambulansepersonell på Brunstad Wenaas, Hans Rikard Eriksen og av Finnøyfolket sjølve. Men Gilje konferansesenter i Vestfold i okto- Liv Bråmark for den fine presenta- og kollega Ronny Flesjå var begge ber. Tønsberg trafikkstasjon stakk sjonen av etatens virksomhet med på plass på tunnelshowet som av med førsteprisen og et diplom i ambulansekjøretøyer. (Foto: Kjell representantar frå Statens veg­ konkurranse med 41 utstillere fra Wold) vesen. (Foto: Anne-Merete Gilje) Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 17 LANDET RUNDT

Fikk refleksvester varteig Barna i Varteig barne- Trafikk fikk en forespørsel om hage er ofte ute og går på hoved- refleksvester i størrelse 2-4 år og veien som går gjennom den lille det ble fulgt opp av Jørn Claudius Østfoldbygda, på veg til og fra en i Statens vegvesen. Han er sekretær lavo de har bygget i skogen. Nå har for Fylkestrafikksikkerhetsutvalget de fått refleksvester til å gjøre spa- i Østfold og sto selv for overleve- serturen sikrere. Behovet kom da ring sist uke. det i fjor ble åpnet ny avdelig. Trygg (Foto: Fredrik Norland)

UNG trafikksikkerhet stavanger UNGprogrammet demonstrerte bråstopp, veltepetter kull 6 var nylig på samling i Sta- og veltebjørn. Her er en bil fra en vanger, og hadde en tankevekkende dødsulykke, og Hansen forteller dag Trafikksikkerhetshallen. Jone om ulykken. Hansen viste de unge rundt og dem (Foto: Lene Westrheim)

Tre i solnedgang

mosjøen Noen øyeblikk må på. Denne spektakulære og stem- kontoret i Mosjøen forrige uke. man bare stoppe opp og ta vare ningsfulle utsikten er fra distrikts- (Foto: Arve Østerpart)

Bruåpning ga folkefest rollag Rollag i Numedal invi- terte til folkefest da Bruhaug bru over Lågen ble åpnet 19. oktober. Snorklipp sto ordfører Steinar Ber- thelsen (bildet) for sammen med Møtte de store pensjonert vegarbeider Nils Klei- vedalen. Duoen ble assistert av gausdal Det er ikke hver dag 255 i Gausdal forrige uke. Rv. 255 fylkesordfører Roger Rydberg og lokale storheter som dikteren har også fått navnet Bjørnsonveg­en, distriktssjef i Statens vegvesen Bjørnstjerne Bjørnson og proff- og dermed var det naturlig at åpnin- Hans Jan Håkonsen. Den 80 meter sykelisten Edvald Boasson Hagen gen fant sted på Aulestadbrua, ikke lange brua, som er en del av fylkes- møtes, og det var nok sistnevnte langt fra gården Aulestad hvor veg 107, tok et drøyt halvt år å som fikk oppmerksomhet av Malin Bjørnstjerne Bjørnson bodde fra bygge og kostet snaue 30 millioner Sørsveen Sæther (t.v.) og Målfrid 1875 og fram til han døde i 1910. kroner. (Foto: Bente Espeseth) Høistad under åpningen av nye rv. (Foto: Hilde M. Strangstadstuen) 18 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 Aktuelt – Vegpenger vil gå til veg

Fylkeskommunene får fylkeskommunene kun begrunnet en milliard kroner med det økte vegansvaret fylkestin- gene nå får. Fylkestingene kan ekstra når de overtar bruke disse pengene til andre for- ansvaret for 17.000 mål enn veg, om de så vil. – Jeg tror ikke at det vil skje. Det kilometer av dagens nye fylkesvegnettet har en langt riksvegnett fra nyttår. større funksjon enn det gamle, og jeg har opplevd en veldig stor – Jeg regner med at de bevissthet blant fylkespolitikerne aller fleste av fylkes- om deres økte ansvar for hovedveg- forbindelsene. Derfor regner jeg kommunene vil reser- med at økningen i sin helhet vil gå vere de penger til til vegformål, sier Rolf Helge Grønås. vegformål som er til- Han har vært sentral i å ivareta tenkt vegformål, sier fylkeskommunenes interesser i arbeidet med forvaltningsreformen, fylkesrådmann Rolf og legger vekt på at fylkeskommu- Helge Grønås i Tele- nene nå kjører parallelle politiske prosesser som kan gi ulike resulta- mark. ter fra fylkeskommune til fylkes- kommune. Håkon Aurlien Behov Fylkeskommunene får i forslaget til Grønås minner om at fylkeskom- statsbudsjettet for 2010 overført 7,6 munene overtar et vegnett med et milliarder kroner mer enn i 2009 stort vedlikeholdsetteslep. Bare på grunn av forvaltningsformen. Telemark har et beregnet etterslep 7,1 milliarder kroner skyldes over- på 2,5 milliarder kroner, noe som takelsen av riksvegene og 6,1 mil- innebærer at de trenger 2,5 milli- liarder av dette er penger som er arder kroner til å sette i stand veg- flyttet fra riksvegbudsjettet (kana- nettet til den standard det burde ha. lisert til Statens vegvesens region- Fylkeskommunene nådde ikke enheter via Samferdselsdeparte- frem i kravet om at vegene skulle mentet og Vegdirektoratet) til være satt i stand til gjengs standard fylkesvegbudsjettet via kommunal- før overføring til fylkeskommu- og regiondepartementet og fylkes- nene. kommunene. – En milliard kroner fordelt på Hovedpostene er 2,5 milliarder 19 fylkeskommuner gir ikke mye kroner øremerket til drift/vedlike- til å ta inn på etterslepet, bare 38 hold og 1,7 milliarder øremerket til millioner kroner ekstra for Tele- investeringer. Det tilsvarer budsjet- marks del. Statens vegvesen har tene til de samme vegene i 2009. beregnet at det er behov for 216 millioner kroner til drift og vedli- Frie midler kehold av det nye fylkesvegnettet Spenningen er knyttet til en milli- fra nyttår, og vi har mulighet til å ard kroner i ”frie inntekter”. Sum- sette av 158 millioner. Vår ambisjon men er foreslått bevilget til for 2010 er kun å opprettholde veg- standarden og det kreves nok tål- modighet før vi kan se den Fylkesrådmann: Rolf Helge bedringen som vi skulle ønske oss, Grønås i Telemark. (Foto: Tom Riis) sier Grønås. Kryss på havets bunn opna 30. oktober Bytt dekk, nå kommer Det blei feira fleire dagar til neska som hadde møtt fram for å Dyr fridom ende da Finnfast vert opna delta på markeringa. Allereie fem timar etter opninga Kong vinter forrige veke og ga Finnøy starta bompengeinnkrejinga i Finn- Opna med tomatkniv landfast samband. Norges fast. For Finnøybuen har ønske om Vinteren er på anmarsj i hele lan- minimum 3 millimeter mønster- Samferdsleminister Magnhild Melt- å køyre bil til Rennesøy og Stavan- det med snø, is og glatte veger. dybde uansett dekktype. første undersjøiske veg- veit Kleppa skar over nasjonalbandet ger vore så sterkt at innbyggjarane Bilførere har ansvar for at bilen Fartsmålinger utført av Statens kryss vert først feira med med ein tomatkniv då ho erklærte har godtatt ei bomavgift på 200 har godt grep uansett veg og føre, vegvesen viser at bilførere på vin- undersjøisk konsert, deret- den nesten 6 kilometer lange under- kroner kvar veg gjennom tunnelen. og fra 1. november er det tillatt å teren generelt holder samme fart ter høgtideleg opna av sam- sjøiske tunnelen for opna. sette på piggdekk i Sør-Norge. som på sommerføre og gjør lite Undersjøisk kryss: Norges første ferdsleminister Magnhild – Finnøy er tomatøya i Norge, – Av erfaring vet vi at mange tilpasninger. seier Gilje. – Vi kunne ikkje velgja undersjøiske vegkryss vert opna venter til det aller siste med å – Forholdene på vinterstid kan Meltveit Kleppa. eit anna opningsreiskap. forrige veke. (Foto: Undi Torstensen) sette på vinterdekk, enten det er skifte fra time til time og det er med eller uten pigg. Nå er det er viktig at folk tilpasser farten etter Undi Agnethe Torstensen ingen grunn til å vente lenger. Vi forholdene, fortsetter Arild skal sørge for at vegene holder Ragnøy. For første gang i Norge er det bygt foreskrevet standard i vinter, og eit kryss i ein undersjøisk tunnel. så må bilførerne ta ansvar for Kjøretips om vinteren – Vi har laga ein svær fjellhall for trygg kjøring, sier sjefsingeniør i • Hold avstand til bilen foran å gi plass til krysset med tunnelar- Statens vegvesen, Arild Ragnøy. • Er det kø eller tett trafikk så men som leiar til/frå øya Talgje, Lovverket er klart: Føreren må hold plassen din, unngå unød- fortel byggjeleiar Anne-Merete Gilje. vurdere om kjøretøyet er sikret vendig forbikjøring Samferdsleminister Magnhild tilstrekkelig veggrep. Når det er • Tilpass farten etter vær og Meltveit Kleppa understreka også at glatt føre kan man oppnå dette kjøreforhold, vis respekt for Finnfast er eit prosjekt som ville fram. ved å bruke vinterdekk med eller vinterforhold – Sjeldan har det gått så fort å få uten pigger, kjetting eller lik- • Beregn god tid, ikke kjør etter eit prosjekt gjennom Stortinget, sa nende. Videre er det krav om klokka Kleppa. Og frå vedtaket var gjort, i februar 2006, tok det berre eit halvt år før bygginga var i gang. – Og sjå kor mange de er som ønska denne vegen, sa ho til dei over tusen men- Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 19 vegåpning Jeg bruker ikke energi på å bære nag for det som skjedde Rv. 5 Kjøsnesfjorden godt å vite at man nå kan kjøre – Selvsagt skulle jeg ønske at den veit Kleppa og Liv Signe Navarsete desember 2003: Jan trygt her inne i Kjøsnesfjorden, hadde vært der. Men det nytter samt vegdirektør Terje Moe Gus- Ledet: Byggeleder André Aglen sier Klakegg lavmælt, men smi- ikke å være bitter, jeg bruker ikke tavsen. har ledet arbeidet med å bygge den Roger Klakegg er på lende. energi på å bære nag for det som – Det er en veldig sterk opp- nye riksveginnfarten inn til Nam- vei til jobb. Bilen blir skjedde. Jeg er bare utrolig glad for levelse å være her og lytte til de sos. (Foto: Idar Buknotten) Frykt langs fjorden at de har kommet til en sånn super sterke historiene. At de nå får en truffet av et steinras. Riksveg 5 har i alle år snirklet seg løsning. Det blir tryggere for alle tryggere vei inspirerer til ytter- Klakegg overlever, langs Kjøsnesfjorden i Jølster i å kjøre her inne i Kjøsnesfjorden ligere innsats, sier Kleppa. Sogn og Fjordane og regnes som nå, sier han. Ny veg på men må amputere en av Norges mest rasutsatte. Her – Det er en utrolig fin tunnel., Hedret aksjonisten begge beina. er kjørende ikke uvant med at fortsetter han. I 2004 gikk det cirka 30 ras på én det buldrer i fjellsidene. 2. og samme kveld langs vegen som trygg grunn Rv. 5 Kjøsnesfjorden november ble den verste frykten Moren takket ligger på nordsiden av innlands- november 2009: Pro- fjernet. Da skar nemlig Kong Anne Kvellastad Klakegg, Jan fjorden. Flere biler ble stengt Harald over snoren som marke- Rogers mor, var også til stede inne, men ingen kom til skade. – Et lokalsamfunn som har sjektet som sikrer den rer at det nye rassikringsprosjek- under åpningen. Fra scenen for- Etter denne hendelsen ble en blitt rammet av et leirras, rasfarlige veien blir tet er offisielt åpnet. talte hun blant annet om da hun egen aksjonsgruppe opprettet. vil ha stort fokus på trygg- Totalt 3,3 kilometer ny veg skal selv kom til ulykkesstedet mens Målet var å sørge for rassikring het og sikkerhet. høytidlig åpnet. Kla- nå sørge for rasfriferdsel. Den 2,7 sønnen ennå satt fastklemt i den i Kjøsnesfjorden. Både region- kegg er en av heders- kilometer lange Støylsnestunnelen knuste bilen. Hun uttrykte også vegsjef Olav Egil Ellevset og er det viktigste elementet. I tillegg takknemlighet for at det nye pro- Magnhild Meltveit Kleppa frem- Håkon Aurlien gjestene under er masser fra arbeidet brukt til å sjektet til nærmere 250 millioner hevet innsatsen til aksjonsgrup- åpningen. bygge fem solide rasvoller i om- kroner nå er blitt en realitet. pen i sine taler. Da er det viktig at vi forteller hvor- rådet. – Takk til staten for at dere har – Uten det gode samarbeidet dan vi jobber systematisk for å sikre At tunnelen ikke var der i prioritert dette prosjektet, sa hun mellom Statens vegvesen, kom- mot nye ras, sier byggleder André Mark S. Berger desember 2003, er ikke Jan Roger og fikk selv rosende ord tilbake fra munen og aksjonsgruppen hadde Aglen i Statens vegvesen. Klakeggs hovedanliggende både nåværende og forrige sam- vi ikke stått her i dag, sa Olav . Åpningen av den nye riksveginn- – Dette er en stor dag. Det er denne dagen. ferdselsminister, Magnhild Melt- E. Ellevset. farten til Namsos forrige tirsdag ble en avslutningsmarkering for ”Nam- dalsprosjektet” der 531 millioner kroner, nesten halvparten bompen- ger, er brukt til å sette i stand veg- systemet i og rundt byen. Rundt vegåpningen har det vært mye oppmerksomhet på hvordan vegen er sikret mot ras. Store deler av det nye hovedvegnettet er nemlig bygget på leirholdig grunn. Kvikk- leireraset i Kattmarka i våres ble utløst av sprengningsarbeider ved vegarbeid og satte frykt i lokalbe- folkningen. – Vi er faglig trygge på det geotek- niske arbeid vi har gjort. Men vi må forholde oss til de følelser som er i lokalmiljøet og møte det med åpen- het om hva vi faktisk har gjort, sier Aglen. Grundig Hendelsen tidligere i år har ikke ført til endringer i arbeidsoppleg- get. – Vi har bygget vegen etter grun- dige geotekniske undersøkelser og med høye krav til sikkerhet, fortel- ler han. De geotekniske undersøkelsene startet med sonderingsboringer for Overlevde steinras: Jan Roger å finne leirholdige områder nede i Klakegg og moren Anne Kvella- grunnen. Prøver ble analysert i labo- stad Klakegg var blant heders- ratorier, risikoområder kartlagt, og gjestene da rv. 5 Hammarsgrovi- deretter ble det valgt byggemetode. Stølseneset ble åpnet. – Disse vurderingene foretas med (Foto: Mark S. Berger) høy sikkerhetsmargin, forteller Aglen. Noen gikk foran – I dag fremstår Namsos som om bedre veger og sentrale økono- sonlig med å synge ”Congratula- en by der grunnleggende miske rammer som i beste fall var tions” og ”Hurra for deg” i anledning infrastruktur er på plass. langsiktige. I dag har vi 50 bompen- av hans 55-årsdag samme dag. geprosjekter i Norge, men da Nam- Håkon Aurlien sos tok i bruk bompenger i 2000 var Tung sak dette helt nytt, poengterte han. – Dette har vært en vanskelig og – Slik hadde det ikke vært om ikke Dagens vegdirektør var samferd- tung politisk sak. I dag kan jeg med noen i lokalmiljøet var villige til å selsminister da Stortinget i juni 2000 hånden på hjertet si at jeg er glad ta en ekstra belastning, poengterte ga klarsignal for utbyggingen. Ved for bompengevedtaket, sa Namsos- vegdirektør Terje Moe Gustavsen åpningen viste Namdalingene å sette ordfører Morten Stene i sin under sluttmarkeringen for Nam- pris på hans rolle i en den gang poli- åpningshilsen. dalsprosjektet forrige uke. tisk vanskelig sak. Før de feiret nyve- – For noen har den politiske – Vegåpningen i dag markerer gen og avslutningen av sju års belastningen kostet svært mye. I dag Berømmet: F.v. ordfører Morten Stene, Tor Erik Jensen, fylkesråd for samferd- finalen på en lang prosess der anleggsarbeid med å synge ”Ja vi kan vi være glade for det vedtak sel i Nord-Trøndelag og vegdirektør Terje Moe Gustavsen. (Foto: Håkon Aurlien) utgangspunktet var et lokalt ønske elsker”, markerte de Gustavsen per- som ble tatt i 2000, sa Stene. 20 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 Aktuelt Fylkesmann Øystein Djupedal på Fikset opp i snorklipp

Det var både strålende sol og fornøyde fjes da fylkes- mann i Aust-Agder, Øystein Djupedal, åpnet E18-strek- fiksekulturen ningen Rannekleiv – Temse en måned tidligere enn planlagt.

Signe Gunn Myre

E18 har vært stengt i et par måne- der for å få på plass midtdeler. I anleggsperioden har trafikantene blitt sendt på omkjøringsveg via Rykene. – Jeg er veldig fornøyd med at jobben gikk så radig unna slik at vi kunne åpne en måned før tida, sier prosjektleder Harald Tobiassen. Han uttrykker også glede over ekstramidlene som kom i tiltaks- pakken. Dermed fikk hele streknin- gen midtdeler, vegen ble atskillig sikrere og fartsgrensen kunne økes fra 80 til 90 km/t.

Fornøyd: Fylkesmann Øystein Godt sikret: Alt teknisk utstyr i Djupedal i Aust-Agder. (Foto Signe en ambulanse må være godt Gunn Myre) sikret. Det sørger blant annet Liv Bråmark i Statens vegvesen FAKTA for. (Foto: Kjell Wold)

E18 Rannekleiv - Temse, midt- rekkverk: – Etter at Tønsberg tra- godkjenning og strenge sikkerhets- stikkprøver i 2007 og 2008. Disse setting av utstyr vies også spesiell • Anleggsperioden har vart fra fikkstasjon fikk det krav til utrustning av ambulanse- kunne ikke godkjennes før alle oppmerksomhet. 10. august til 27. oktober kjøretøyer. avvikene var rettet. Nå må alle – Sikkerhet i ambulanser ivaretas • Strekningen er på om lag 7 km nasjonale ansvaret for – Fagkompetansen har økt vold- ambulanser og helseekspressbusser i nært samarbeid mellom fabrikan- • Forventet kostnad ca 34 mill. kontroll og godkjen- somt på dette feltet bare de siste tre- enkeltgodkjennes ved Tønsberg ter, leverandører, de regionale hel- • TT Anlegg AS har vært entre fire årene og den sentrale god- trafikkstasjon før de kan registreres. seforetakene og statlige myndigheter, prenør ning av ambulanser og kjenningsinstansen ved Tønsberg I dag er det registrert mellom 400 sier seksjonsleder for Kjøretøy i Vest- helseekspressbusser trafikkstasjon har bare vært til det og 500 ambulanser i Norge. fold, Klaus Christian Ottersen. Det har blitt utført omfattende bedre for oss og bransjen, sier Volden. arbeider på strekningen i perio- er det blitt langt tryg- Spesielle krav Lokal oppfølging den, blant annet: gere å være ambulan- Ansvar fra 2006 – Siden det er helt spesielle krav til Første gangs godkjenning av ambu- • Utvidelse av vegen på en – Statistikk fra noen år tilbake viser sikkerhet innen denne typen kjøre- lanser og helseekspressbusser utfø- strekning av 1500 meter sepersonell. også at det var betydelige mangler tøy er det hensiktsmessig både for res ved trafikkstasjonen på Ås ved • Omlegging av støyvoller ved et stort antall ambulansekjøre- kundene og Statens vegvesen med Tønsberg. Etter at medisinsk utstyr • Flytting av gjerder Kjell Wold tøyer, sier Stein Erichsrud i Statens ett fagmiljø som har spesialkompe- er montert i henhold til krav som • Ombygging av overvanns- vegvesen. tanse innen dette regelverket, sier det Regionale helseforetaket stiller, anlegg Det forteller daglig leder i Ambu- Den første kontrollen etter at Liv Bråmark i Statens vegvesen. Ved følges bilen opp og veies på en lokal • Utvidelse av to kulverter lanseforum, Einar Volden. Før 2006 Tønsberg trafikkstasjon tok over det oppfølging og stikkprøver av regis- trafikkstasjon. Saksbehandlingen • Forsterkning av skulder    var det mye ”fikse selv”-kultur blant nasjonale ansvaret 1. oktober 2006 trerte ambulanser er det spesielt sluttføres ved Tønsberg trafikksta- • Ombygging av rekkverks- ambulansekjøretøyer, i følge Vol- viste feil og mangler på hele 87 pro- viktig at kravene til utrykningssta- sjon. Ambulanser som skifter eier   ender    den. Han berømmer det gode sam- sent av de 153 ambulansene som tus oppfylles. Vekter, innvendig eller går ut av tjenesten, skal følges        arbeidet med Statens vegvesen om ble kontrollert i samband med sikkerhet med innredning og fast- opp ved lokal trafikkstasjon.                             Efaktura i Statens vegvesen     Torsdag 22. oktober mottok Fornyings- og administrasjonsde- skal staten kun motta efaktura. datafangsten mer presis, og faktu-   Statens vegvesen sin første partementet etablerte i 2008 en Som et pilotprosjekt mottar SVV ramottaket blir raskere enn ved efaktura. Vanlige brukere vil arbeidsgruppe som utredet mulig- nå efaktura fra alle Mesta-selska- papir. Det manuelle arbeidet blir ikke merke noen forskjell heten for å kreve elektronisk faktura pene. Statens vegvesen mottar årlig betydelig mindre, da skanning og  ved fakturering i staten (AGFA- om lag 170.000 inngående faktura. tolking blir overflødig. Og ikke i behandlingen av faktura,  rapporten). 30.000 (18 prosent) av disse kom- minst er det betydelige miljøgevin-

 men gevinstene er store, Resultatet ble krav om at staten mer per i dag fra Mesta. ster med mindre papir og mindre  skal kunne motta efaktura innen 1. Gevinstene er mange ved omleg- transport.  både for etaten og miljøet.  juli 2010, og at innen 1. juli 2012 gingen til efaktura. Blant annet blir

          

    Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 21

Vil du delta i debatten, send innlegg til [email protected] Si din mening DEKKVALG – RUNDE 3 I forrige nr av v&v, 11/09, har Det hele koker vel ned til et øko- merdekk over 30 % i bremsetesten. et par slitne sommerdekk med. skelige avveiningene. Kjell Magne Aalbergsjø i Opplys- nomisk spørsmål. Jeg er jo enig i Det betyr jo at bare valget av dekk- ningsrådet for vegtrafikken, kom- Aalbergsjø sin oppfatning om at merke i Albergsjø sine tester kan ha Nå viser det seg at NAF tidligere Inntil Aalbergsjø kan vise til aner- mentarer til mitt tidligere innlegg minstekravene til mønster bør skjer- stor betydning for resultatet på for i år har gjort noen enklere tester av kjent dokumentasjon, så mener jeg om det vanskelige dekk-valget. Han pes. Men inntil det er et faktum så eksempel bremselengde. Og NAF brukte dekk på sommerføre, og en bør være forsiktig med å bastant er helt avvisende til min anbefaling prøver jeg å forholde meg til dagens sin ferske vinterdekktest har med et resultatene er å finne på NAF sine fraråde vinterdekk på sommerføre. om å bruke vinterdekk (piggfrie) på fakta og realiteter. En av dem er at såkalt piggfritt EU-dekk, en dekk- nettsider, samt i en VG-artikkel 24. Både dekk og behov er svært for- sommerføre, og viser til årelang folk flest bruker dekkene til de er type som vanligvis frarådes fra alle september. Noen av tallene der skjellige. Tross alt er sommerdagene erfaring fra dekktesting. Dette uten utslitte. De har ikke råd til annet. Jeg hold, men der årets utgave har så viser faktisk bedre verdier for vin- her nord og vest relativt kjølige, og å berøre det som var hovedpoenget er selv i den gruppa. Og da er det suverene egenskaper på våt asfalt at terdekkene enn for sommerdek- til forveksling lik mange av vinter- i mitt innlegg, nemlig at dekkvalget mønsterdybden som teller. Alderen de faktisk går langt i å anbefale dette kene. Noen av disse resultatene dagene. På de få go’dagene som- må foretas ut i fra en samlet vurde- på dekkene er få opptatt av. Og da dekket for de som har mye bart føre fraviker imidlertid så mye fra deres merstid får vi heller roe litt ned og ring over hele året, det vil si både blir jo problemstillingen hvordan en vinterstid. Selv om det har noe dår- store, årlige dekktester at de san- skru fokuset over på å nyte som- sommerføret og vinterføret. Samt skal takle den siste vintersesongen ligere egenskaper på snø og is. Dette synligvis må annuleres og kjøres på mervarmen enn å teste rallyegen- de lumske overgangsperiodene. med utslitte vinterdekk? En kan jo dekket, Michelin Alpine, hadde fak- nytt. Testen avdekker at vi har for skapene på dekkene. ikke forvente at folk skal skifte dekk tisk kortere bremselengde på våt dårlig dokumentasjon til å foreta Jeg har i begge mine tidligere inn- annenhver dag etter været? asfalt enn det beste sommerdekket en skikkelig vurdering av disse van- Sigmund Riis, Bergen legg om dekkvalg sagt at det er i siste sommerdekktest. rimelig logisk at brukte vinterdekk Skal denne problemstillingen er dårligere enn sommerdekk. Til- ignoreres når valget av sommerdekk NAF/Motor påpeker et vesentlig gjengelige tester viser imidlertid skal gjøres? Vil Aabergsjø anbefale hovedpoeng i sin ferske vinter- ikke hvor mye dårligere de er, men folk – og da i praksis de med dårligst dekktest: egen erfaring tilsier at de er gode råd og dårligst biler, blant annet de Det finnes ingen dekk som takler nok når jeg bare tar hensyn til nett- yngste – heller å kjøre to vinterse- alle føreforhold!! Det betyr at en må opp at de er noe dårligere. Sommer- songer med utslitte vinterdekk for å gjøre et valg, ut i fra det en selv føret er jo forutsigbart. Regner det kunne kjøre med noe bedre som- mener er viktigst for ens eget kjøre- så er vegen våt. Regner det mye så merdekk på sommerføre? mønster, føreforhold, og kanskje ut må jeg ta hensyn til vannplaning. i fra de øvrige som bruker bilen. Fotgjengerfelt er også forutsigbare. Albergsjø nevner talleksempler fra egne tester med forskjeller på Likevel mener jeg at NAF – og nå Vinterstid er forholdene mye mer opp mot 25 % i bremselengder mel- også Opplysningsrådet for vegtra- utfordrende og ofte lite forutsigbare. lom vinterdekk og sommerdekk på fikken - utelater den viktige vurde- Riksrevisjonens nylige dokumenta- sommerføre. Dette høres jo alvorlig ringen av forholdet mellom sjon om manglende kontroll av vin- ut, men ser en på siste sommer- sommer- og vinterføret, og da tes- terdriften understreker alvoret i dekktest i Motor for 2009, altså med ting av slitte dekk. Det burde ikke dette. helt nye sommerdekk, så er forskjel- koste all verden å ta med et par halv- len mellom dårligste og beste som- slitte vinterdekk i disse testene. Og Piggdekk på tunge kjøretøy Kan du regne med at de nye pigg- der lastebiler, er det særlig i Nord- fører normalt til en økning i diesel- dekkene du kjøpte i høst gir deg Norges kyststrøk man velger å forbruket på ca 1 l/mil. godt veggrep? bruke piggdekk. I byene, hvor vin- tervedlikeholdet er best, og også Alternativet til pigger er å bruke 1. november 2008 ble kravene til langs stamveiene, er bruk av pigg- kjetting, men kjettingbruk koster. antall pigger, samt størrelsen på dekk svært lite utbredt på tunge Et økt dieselforbruk på 3 l/mil er piggene i dekk for tilhengere, kjøretøy. vanlig å påregne, i tillegg til kost- endret. I et vogntog kan opptil 70 nadene med selve kjettingene som % av alle hjulene sitte på tilhenge- Med dagens effektive piggdekk- ligger på ca kr 1500,- pr hjul. ren. Veigrepet på disse hjulene er oblat bestemmelser, er det heller viktig for trafikksikkerheten. Las- ikke aktuelt for lastebiler eller bus- Tungbileieren kan spare mange tebileierne utrykker bekymring for ser å bruke piggdekk i byene. penger på et bedre veivedlikehold, at færre og lettere pigger skal gå ut som fører til at han kan kjøre pigg- over trafikksikkerheten. Mange av de som har behov for fritt. Men vi må stikke fingeren i piggdekk kjører på grusveier i dis- jorda; dessverre er ikke dette mulig Faktarute: triktene. Der er det få problemer enkelte steder i Norge. Lastebiler og Dekk produsert før oktober 2008: med svevestøv eller veislitasje som busser bruker ikke piggdekk for Inntil 150 stk pigger á 8 gram følge av piggbruk. Kun dårlig frem- moro skyld, men fordi det i enkelte pigger pr dekk for tilhenger over kommelighet, som følge av for dår- deler av landet er nødvendig. 3500 kg lig vintervedlikehold. Alternativet Inntil 150 stk pigger á 3 gram til piggdekk for disse er å legge på Vi finner det også urimelig at pigger pr dekk for bil over 3500 kg kjetting – mange ganger for dagen. lastebiler og busser forskjellsbe- Men man skal jo få jobben gjort handles i bestemmelsene. Lastebil også, man kan ikke bruke dagen til skal bruke 70 færre pigger i hvert Dekk produsert etter oktober å legge på kjetting. Da er ofte pigg- dekk, sammenlignet med en tilsva- 2008: dekk eneste utvei. rende tung buss. Rassikring i Statsbudsjettet Inntil 130 stk pigger à 3 gram pig- ger pr dekk til bil og tilhenger over Kostbart med pigger eller kjet- Begrenset effekt 3500 kg ting Undersøkelser gjort blant annet av for 2010 (Buss kan ha 70 stk flere pigger pr Liten utbredelse skyldes at bruk av VTI i Sverige, viser at effekten av dekk) pigger medfører store kostnader. dagens piggantall er begrenset, og Regjeringens vilje til satsing på nes dette med at det ikke er nok Særlig gjelder dette med dagens at man må doble antall pigger for rassikring ble understreket i den klarerte planer for rassikringstiltak Dårligere vegvedlikehold pigg på 3 gram. Piggen har liten at bruk av pigger skal ha noen første Soria Moria-erklæringen. for riksvegene. Dette stiller vi oss Norges Lastebileier-Forbund har flens, noe som gjør at den fester seg effekt. Dette blir bekreftet i SoriaM oria 2, undrende til. Om så er tilfelle, tidligere gitt utrykk for at man er dårlig i dekket. Erfaringer fra bru- der det står at regjeringen vil øke burde likevel hele rammen på 1 kritiske til dagens vegvedlikehold. ken viser at piggen ofte trykkes inn NLF har ved flere anledninger satsingen på rassikringstiltak i tråd milliard kunne ligge inne i budsjet- Mange steder i Norge er det et for i dekket og skader dekkstammen, forsøkt å få Vegdirektoratet til å med Nasjonal Transportplan. tet i påvente av ferdige planer i dårlig vintervedlikehold. Samtidig eller den blir slynget ut av dekket endre reglene, uten å lykkes. løpet av 2010. Når det ikke har er man klar over at klimaendrin- til fare for andre vegfarende. Nasjonal rassikringsgruppe er skjedd, forventer vi at det reste- gene fører til raskere forandringer Dagens piggbestemmelser skaper fornøyd med at det til fylkesvegnet- rende beløpet kommer enten i stor- i været, noe som bringer med seg Sammenligner vi med den piggen kun falsk trygghet og anbefales ikke tet skal bevilges 500 millioner kro- tingsbehandlingen av ordinært større utfordringer i forhold til å som tidligere var tillatt på 6 gram av NLF. Både piggantallet og pigg- ner til rassikring, i tråd med budsjett, eller i revidert budsjett til holde veiene farbare om vinteren. (bilde gul pigg), erfarer brukerne at vekten må økes for å få betydning intensjonene i NTP, men vi er skuf- våren. Behovet er tydelig doku- den faktisk sitter fast i dekket og for trafikksikkerheten. fet over at regjeringen ikke klarer mentert gjennom de regionale Utbredelse av pigger på tungbil gjør den jobben den er tiltenkt, å oppfylle målet fra NTP om totalt skredsikringsplanene. De som bruker pigger i vinterdekk nemlig å øke frikjonen mellom Rune Damm, NLF. 1 milliard kroner til rassikring pr. på tunge kjøretøy i Norge, er et lite dekk og isete veibane. For dem som år allerede fra første året i planpe- Åshild Kjelsnes, leder Nasjonal mindretall. Dekk pigges for hånd, ønsker å investere ekstra i piggdekk, rioden. Det mangler 150 millioner rassikringsgruppe og Britt Skinstad og er i liten grad lagervare. De som er dette viktig. kroner i budsjettforslaget for at Nordlund investerer i piggdekk omfatter målet skal oppfylles. nestleder Nasjonal rassikrings- enkelte buss-selskap i rute på særlig Å pigge et dekk koster normalt gruppe vanskelige strekninger. Når det gjel- ca kr 2,20 pr. pigg. Bruk av pigger I Stortingsproposisjonen begrun- 22 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 Aktuelt

”Elvemusling”: Elvemuslinger som dette i elva Sogna skal beskyttes mot vegutbygging på Ringerike. (Foto: Bjørn Mejdell Larsen)

Beskytter truet musling

Denne muslingen er total- etablert et omfattende sett av tiltak nivå under den snaue tre år lange Fungerer bra hindre at erosjon og partikkelavren- fredet. Under bygging av for å følge opp og kontrollere at anleggsperioden. Den nye vegtra- – Anleggsarbeidet startet i sommer, ning medfører økt tilslamming av ny rv. 7 på Ringerike gjø- virksomheten under vegbyggingen seen bygges et godt stykke unna og så langt ser de gjennomførte elva Sogna med endringer i vann- res nå omfattende tiltak for ikke påfører elvemiljøet alvorlig Sogna, mens dagens rv. 7-trasé på miljøtiltakene ut til å fungere meget kvaliteten. skade. Det skjer blant annet ved at en lengre strekning går tett inntil bra, sier Bye. å verne om den sårbare og vi bygger fem-seks sedimenterings- elva og krysser den Arbeidet med de Totalfredet utrydningstruede muslin- basseng nedstrøms den nye vegen på to steder. store leirfyllingene Elvemusling finnes utbredt i kyst- gen i elva Sogna. for at avrenningen av løsmasser til I tillegg til Bio- langs deler av tra- områdene i alle deler av Norge, men elva Sogna i størst mulig grad unn- forsks målestasjo- seen avsluttes når bestandene er tynnet ut og rekrut- Kjell Wold gås, sier Frode Nordang Bye i Sta- ner foretar både vinteren setter inn, teringen nedsatt. Arten er i tilbake- tens vegvesen. e n t r e p r e n ø r e n og gjenopptas til gang og har forsvunnet fra mange På oppdrag fra Statens vegvesen Hæhre og Statens våren. Sedimente- vassdrag på grunn av forsuring, kartla Norsk Institutt for Naturfors- To målestasjoner vegvesen egne ringsbassengene og overgjødsling, vassdragsregulerin- kning (NINA) i fjor utbredelsen av Bioforsk har to målestasjoner ved målinger for å følge andre tiltak Statens ger og andre inngrep. Derfor er den elvemusling i Sogna mellom Heg- elva Sogna ovenfor og nedenfor opp at gjeldende vegvesen gjennom- ført opp på rødlisten (2006) over gen og Sandaker. tiltaksområdet for å følge at vann- miljøkrav blir etter- Frode Nordang Bye. (Foto: fører under anleggs- truede dyrearter i Norge og ble – I samarbeid med NINA har vi kvaliteten holdes på et akseptabelt levd. Kjell Wold) perioden skal totalfredet i 1993. Besøkende nr 10.000 Gjenoppleving av vikingtida Åtte år gamle Ola Melby ble Av Marchus Hoem og Synnøve Lien prega av kvalitets- besøkende nr 10.000 i Fjell- innhald og begeis- sprengningsmuseet ved Norsk Parsellen E16 Stuvane-Seltun bru tra publikum. vegmuseum. Milepelen ble pas- i Lærdal skal byggast og arkeolo- sert forrige søndag og for Ola og gar frå Bergen museum har gjort Populære vennene hans vanket det medal- svært interessante funn i traseen. aktivitetar jer, caps, reflekser og bøker. Berre ein halvmeter ned i jorda Aktivitetar som – Norsk fjellsprengningsmu- finn dei reiskap og restar som er verktøylaging av seum har hatt en god økning i svært godt bevart etter 1200 år. horn og bogesky- antall besøkende i år og det er – No skal me steike og koke ting var populære derfor ekstra hyggelig å gjøre noe kjøttet slik vikingane gjorde det, blant besøkande, og spesielt ut av en slik hendelse, sa ein av naboane til veganlegget. særleg dei yngste sier omviserleder Tove Evensen 26. september arrangerte dei likte å male korn Populært: Bueskyting. (Foto: Sveinung Brude) ved Norsk vegmuseum. ”Open dag” på staden og over med små kvernstei- Den heldige vinneren tilhørte utgravingsfeltet dreiv røyken frå nar. Ikkje minst fekk alle som Publikum fekk vere med å leite en gruppe besøkende fra ”Ups and bål og kokegroper. ville, smake på maten vikingane etter gjenstandar på parsellen – og Downs” avdeling Hedmark, en åt; både lam, laks, graut og brød nokre fann til og med autentiske interesseforening for barn og unge Mykje å lære laga av sjølvkverna korn - med beinrestar. med Downs syndrom. Hele grup- Om lag 400 besøkande møtte opp honning på. Restane er overskot etter pro- pen fikk en omvisning litt utover og deltok i aktivitetane Bergen duksjon av gjenstandar av horn og det vanlige da de kom på besøk. museum hadde organisert. Alt Nye funn bein, og det er unikt å finne ein slik De så film om Gnottene og de Milepel: Åtte år gamle Ola Melby føregjekk på vikingvis, på det som Dei har til no funne fleire kvern- verkstad, seier arkeologane. Klimaet dramatiserte ”De tre bukkene ble besøkende nr 10.000 i Fjell- da sannsynlegvis var ein sesong- steinar, ulike reiskap av reinsdyr- i Lærdal er tørt og saman med Bruse” inne i museet. Alle kjøre- sprengningsmuseet, en 240 meter messig tilverkingsplass og gard horn og kan vise til nylege funn jordsmonnet på staden har nok det tøyene i samlingen og utstillingene lang mørk fjelltunnel på Norsk som danna ein handelsstad. Med som ein vel bevart fuglefigur i ført til at desse gjenstandane er godt på museet ble besøkt og beundret. vegmuseum. (Foto: Tove Evensen) unike funn å vise til, vart dagen bein og rekker med seks vevlodd. bevart sidan ca. år 800. Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 23

NAVN: Magnhild Meltveit Kleppa ALDER: 62 stilling: Samferdsels- minister bosted: Hjelmeland i Rogaland sivilstatus: Gift aktuell som: Nyutnevnt samferdselsminister ” Vi må klare å få til økt bruk av biodiesel

Den nye samferdselsministeren snakker ut. Om bompenger, klimakamp, trafikksikkerhet, og kollektivtrafikk. Og så biodiesel-avgiften, da.

Mark S. Berger Hun verken smiler og ler når hun tilsynelatende avslappet på: mener virkelig vi må klare å få til jeg regner med at han følger dette understreker dette poenget: – Jeg håper jeg kan utføre godt økt bruk av biodiesel i Norge, legger opp, sier hun alvorlig før hun mun- Magnhild Meltveit Kleppa fra Hjel- – Vi skal gjøre vårt ytterste for å arbeid. Samferdsel har jeg lenge hun til. tert, og inderlig, legger til: meland i Rogaland ler mye og ofte. bygge sikrere veger, montere midt- engasjert meg i, og jeg har tatt Per Olav Lundteigen, finanspo- – Og, du. Kan du ikke få det Men blir alvorlig når hun snakker delere og sørge for flere gang- og mange saker opp med den forrige litisk talsmann i Senterpartiet, med, at vi har en utmerket vegdi- om målene hun har for seg og sykkelveger. Men jeg må under- samferdselsministeren, sier hun og uttalte nylig at han vil endre avgifts- rektør her i landet. Ja, det synes jeg. departementet hun nå er satt til å streke at det hviler et stort, stort humrer. forslaget på biodiesel. Kleppa bestyre: ansvar på den enkelte bilfører, og – Hva blir den største utfordrin- ønsker ikke å kommentere Lund- – Mitt mål som samferdselsmi- også på passasjerer. Det må vi aldri gen? teigens uttalelse. nister er å oppfylle de planene vi glemme. – Klimautfordringene er en av har lagt i en meget ambisiøs Nasjo- Hun er tydelig på privatbilens de største utfordringene vi har i dag, Statsforetak? FIRE kjappe nal Transportplan. Jeg har vært på store og viktige rolle for mange og det gjelder også samferdselssek- I forrige utgave av Vegen og vi Stortinget siden 1993 og har erfart nordmenn. For å illustrere sine tan- toren. Samferdsel står for en stor tok den nye lederen av Stortingets Hvorfor er det så mange som at ikke alt blir like godt fulgt opp. ker maner hun frem bildet av hjem- del av utslippene så det er klart at Transport- og kommunikasjonsko- forulykker i trafikken? Men denne NTP’en skal følges tett stedet sitt, tettstedet Hjelmeland denne sektoren er svært viktig i mité, Knut Arild Hareide (KrF), til Vi trenger fortsatt tryggere opp, sier hun. utenfor Stavanger: klimakampen. orde for å organisere Statens veg- veger. Dessuten: Mange sjåfører – Du vet, på et lite sted som – Så da er du vel fornøyd med vesen som et statsforetak. er dessverre altfor uforsiktige. Mindre land Hjelmeland, der vil vi jo aldri kunne din regjerings forslag om å øke – Jeg ser på Hareides invitt om Hva bør Statens vegvesen – Jeg vil dessuten bidra til å gjøre få et fullgodt kollektivtilbud. Der er avgiften på biodiesel, da? ny struktur i etaten med et åpent gjøre for å bli enda bedre på landet mindre i den forstand at vi man helt avhengig av privatbilen, – Hm, du sier noe der. sinn. Men samtidig må jeg si at jeg publikumsservice? gjør fremkommeligheten bedre. og det må vi legge til rette for. Så får Nå humrer Kleppa bittelitt før har levd så pass lenge at jeg vet at Er de ikke bra, da? Videre skal veiene gjøres tryggere vi legge de store kollektivsatsingene hun uttaler seg: det ikke er alle omorganiseringer Hva ville du gjøre hvis du samtidig som vi skal skape en mer inn mot de mer bebygde strøkene, Hm, du sier noe der. som er like heldige, sier hun. var vegdirektør for en dag? miljøvennlig vegsektor, fortsetter forteller hun. Nå humrer Kleppa bittelitt før Også Kleppa har bitt seg merke Reist rundt og oppmuntret hun. hun uttaler seg: i Riksrevisjonens kritikk av Statens flinke fagfolk. Som sin forgjenger har hun null- Klima – Du kan i hvert fall være sikker vegvesen. Hvis du var samferdsels- visjonen med seg på jobb. Hver dag. Politikk har vært en stor del av hen- på at jeg har lagt merke til innven- – Kritikken fra Riksrevisjonen minister (!) for én dag? Men Kleppa advarer samtidig mot nes voksne liv. Men at ordet ”sam- dingene, og jeg følger debatten med må møtes med det ytterst alvor. Jeg Én dag er altfor lite, det har jeg å tro at jobben og ansvaret kun hvi- ferdsel” ikke akkurat er en stor interesse. har registrert at vegdirektøren alle- allerede funnet ut! ler på myndigheter og politikere. gjenganger på cv’en hennes er hun – Og, la meg si det slik: Jeg rede har kommentert kritikken, og

TETT PÅ – klare meldinger fra folk i farta. 24 Vegen og vi • nr. 12/09 • 5. november 2009 løsgrus

Opplysninger kan sendes til fotograf Ole A.Flatmark. ole-arvid. [email protected] telefon 61 28 52 67, eller postadresse: HVEM Norsk vegmuseum, Hunderfossen 757, 2625 Fåberg. HVEM HVA HVOR? NORSK VEGMUSEUM HVA SKJER? Vi har ikke fått inn svar på bildet fra forrige utgave. Send HVA inn hvis du vet hvor bildet er tatt. 5.- 8. nov Besøk av Chiles HVORvegdirektør til Norge 11.-12.? november/KRISTi- ANSAND Dekkekonferan- sen 2009 11.-13. nov/GUATEMALA TREMTI 2009, 3. International Symposium on Treatment and Recycling of Materials for Transport Infrastructur, Antigua, Guatemala 15. nov/SARPSBORG KIRKE Minnemarkering for tra- fikkofre i Østfold 19. Nov/HØNEFOSS Åpning nytt kryss E16/Rv35 24.- 26. nov/SØR-AFRIKA Statens vegvesen deltar på statsbesøk i Sør-Afrika der LØST OG FAST IKT i transportsektoren (ITS) er en del av næringslivspro- grammet. Stedet Snyta 26. nov Fjellspregnings- dagen Lita grend på Ringerike mellom 26.- 27. nov/ZAMBIA Ask og Norderhov noen få kilo- Avslutningsseminar i Zambia meter sørvest for Hønefoss. for aksellastprosjektet der Navnet betyr snute eller lite Statens vegvesen har vært trekantet jordstykke. Tomta ble rådgiver. skilt ut fra gården Bjørke tidlig på 1900-tallet, men navnet er 26.- 27. nov/KØBENHAVN trolig eldre. Fins tilsvarende NVF forbundsmøte og for- navn ved Åsbygda nord i bundstyremøte samme kommune og fire ste- 30. nov - 2. des/OSLO der i nabokommunen Hole, i Besøk av russiske vegmyn- følge navnekonsulent Terje digheter i Oslo for å studere Larsen i Språkrådet. (Foto: bompengefinansiering. Kjell Wold)

Vet du om noe som skal skje? Send e-post til: vegenogvi@ Landets første firkantkjøring på Carl Berner vegvesen.no.

Om ikke et blinkskudd, så ser vi her en skulptur av Ole Einar Bjørndalen. Han er hedret med egen rasteplass langs rv. 287 på Her om dagen Simostranda, der han har vokst opp. (Henriette Erken Busterud) UNORMALER 108

Rett til skogs Dette skiltet står i en 60-sone inntil geavgang, heter det i en unormalt rv. 83 i Kanebogen i Harstad, og fri ytring fra den unormale jury. forteller de vegfarende at et ferge- Det riktige forvarselsskiltet, skilt leie er å finne umiddelbart til høyre. 701, er utstyrt med en sort pil som Men så er ikke tilfelle. viser oppover og så til høyre. Det Den som kan vegvesenets hånd- viser tydelig at man skal forsette litt VEGEN OG VI FOR bok 050, ”Bibelen” for den som til før man svinger av. Til kamp mot ulovelig eksosutslipp driver skilting langs offentlig veg i ”Litt til” er likt uansett hastighet Norge, vet at skilt 713 skal plasseres for avstanden mellom forvarselskilt Vegdirektoratet erklærer nå krig teknisk miljøkontroll i tillegg til ”i eller nær kryss eller avkjøring, og kryss øker med fartsgrensen. I en mot dårlig vedlikeholdte biler som dagens trafikksikkerhetskontrol- slik at det tydelig markerer hvor 50-sone skal skiltet stå 50 - 150 meter 20 ÅR forurenser mer enn det som er ler. Til dette formålet ønsker Sta- sideveg eller avkjøring tar av fra før krysset, i en 90-sone opptil 400 tillatt. Målet er at 400.000 kjøre- tens vegvesen å opprette 140 nye gjennomgående veg.” meter før. Skiltet i Kanebogen er plas- tøyer hvert år skal gjennomgå en stillinger i biltilsynet. Skiltingen i Harstad leder bok- sert hele 500 meter før avkjøringen. stavtro fergesøkende trafikanter rett – En dobbel unormal, konstate- SIDEN inn i buskaset på høyre side. rer den unormale jury. (Foto: Vidar – Da rekker de neppe første fer- Trane)