Innst. 291 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 291 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen Innst. 291 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:94 S (2010–2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- land, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo miteen om representantforslag fra stortingsrepre- Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, sentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden l e d e r e n K n u t A r i l d H a r e i d e , viser til ved- om å opprette et offentlig register over trafikksko- lagte uttalelse, datert 17. mars 2011, fra Samferdsels- letilbudene i landet departementet v/statsråden i saken. K o m i t e e n mener høy kvalitet på kjøreopplæ- ringen er viktig for å redusere antallet ulykker på vei- Til Stortinget ene. Unge sjåfører er særlig utsatt. K o m i t e e n er bekymret for de mange ulykkene som i økende grad har rammet unge bilførere i alderen 18 til 25 år. Inn- Sammendrag holdet og kvaliteten på opplæringen er avgjørende viktig for å skape gode holdninger og for å legge til I representantforslaget fremmes følgende for- rette for trygg atferd i trafikken. K o m i t e e n er der- slag: for opptatt av at det er tilstrekkelig kvalitetssikring av dem som tilbyr føreropplæring. Useriøse aktører må «Stortinget ber regjeringen opprette et offentlig lukes ut. K o m i t e e n viser til at Statens vegvesen register over autoriserte trafikkskoler. Registeret bør har en viktig oppgave i å føre tilsyn med trafikksko- inneholde relevant offentlig tilgjengelig informasjon lene, og å iverksette nødvendige tiltak for å sikre jevn som er aktuell for elevers valg av trafikkskole, detal- og høy kvalitet på opplæringen. jer fra undersøkelser fra Statens vegvesen om trafikk- K o m i t e e n viser til at vegtrafikkloven stiller skolene og strykprosenten ved den enkelte trafikk- krav til trafikkskolene gjennom krav til etablering og skole.» drift, til innhold, omfang og metoder for undervisnin- gen. For at en trafikkskole skal kunne tilby fører- For nærmere redegjørelse for forslaget vises til opplæring, må skolen være godkjent av Statens veg- dokumentet. vesen. Statens vegvesen fører tilsyn med trafikksko- lene for å sikre at undervisningen er i samsvar med trafikkopplæringsforskriften. Komiteens merknader K o m i t e e n viser til at forslagsstillerne vil opp- Komiteen, medlemmene fra Arbei- rette et offentlig register over trafikkskoletilbudene derpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, slik at informasjon om trafikkskoler gjøres systema- Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Anita tisk tilgjengelig for publikum. Offentliggjøring av Orlund, Magne Rommetveit og Tone resultatene fra tilsyn med trafikkskolene vil etter for- Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, slagsstillernes syn være et positivt tiltak for å luke ut Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg God- useriøse aktører. skesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, K o m i t e e n deler forslagsstillernes ønske om fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars gode og brukervennlige systemer slik at informasjon Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialis- om trafikkskolene og kvaliteten på opplæringen blir tisk Venstreparti, Hallgeir H. Lange- lettere tilgjengelig. K o m i t e e n viser til det arbeidet 2 Innst. 291 S – 2010–2011 som nå pågår i Statens vegvesen, der det blant annet Komiteens tilråding vil igangsettes et arbeid med å videreutvikle det K o m i t e e n viser ellers til representantforslaget registeret som eksisterer i dag. K o m i t e e n imøteser og rår Stortinget til å gjøre slikt systemer som kan gi mer systematisert offentliggjø- ring av tilsynsresultater. vedtak: K o m i t e e n foreslår at saken vedlegges proto- kollen. Dokument 8:94 S (2010–2011) – representant- forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Gran- de og Borghild Tenden om å opprette et offentlig re- gister over trafikkskoletilbudene i landet – vedlegges protokollen. Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 30. mars 2011 Knut Arild Hareide leder og ordfører Innst. 291 S – 2010–2011 3 Vedlegg Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen Dok. 8:94 S (2010-2011) - Representantforslag fra skole enn det er mellom de forskjellige trafikksko- stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og lene. Statens vegvesen vil derfor vurdere hvordan til- Borghild Tenden om å opprette et offentlig synsresultatene kan knyttes tettere opp til skolen, register over trafikkskoletilbudene i landet uten å miste de fordelene systemet med personlige Jeg viser til brev av 7. mars 2011 fra Transport- godkjenninger gir. og kommunikasjonskomiteen hvor Tilsynsdokumentene er i utgangspunktet offent- det bes om en uttalelse fra Samferdselsdeparte- lige etter offentlighetsloven. En tilsynssak vil imid- mentet til forslag om å opprette et offentlig register lertid ofte inneholde taushetsbelagt informasjon. Det over trafikkskoletilbudet i landet og offentliggjøring vil derfor måtte være selve resultatet av tilsynssaken av strykstatistikk på førerprøven. som offentliggjøres, det vil si om det er gitt pålegg, Førerkortopplæringen er av stor betydning for advarsel eller om godkjenningen er trukket tilbake. trafikksikkerheten og et viktig bidrag i 0-visjonsar- Særlig vedtak om pålegg vil kunne referere seg til beidet. Det er godt kjent at unge og ferske bilførere er forhold av svært ulikt omfang og av ulik alvorlighets- overrepresentert i ulykkesstatistikken. Jeg er, som grad. Det er derfor ikke gitt at resultatet av tilsynet forslagstillerne, opptatt av kvaliteten på førerkort- isolert sett gir et dekkende bilde av kvaliteten ved tra- opplæringen og at eventuelle useriøse aktører avdek- fikkskolens opplæring. Det vil også bli spørsmål om kes. Statens vegvesen har i den forbindelse en viktig hvor lenge vedtaket skal hefte ved skolen. oppgave med både å føre tilsyn med trafikkskolene Statistikk over trafikkskolenes strykprosent er og å etablere nødvendige tiltak for blant annet å øke under utarbeiding. Det er avklart gjennom møter med kompetansen hos trafikklærerne. trafikkskolenes bransjeorganisasjoner hvordan en Jeg er også opptatt av å styrke publikums mulig- slik statistikk bør utarbeides for å kunne offentliggjø- het til å velge en god og seriøs trafikkskole ut i fra res. Statistikken vil synliggjøre en beståttprosent for andre kriterier enn pris. Statens vegvesen har allerede trafikkskolen. Det er en forutsetning for at prøven i dag et register over godkjente trafikkskoler, noe skal komme med i statistikken at trafikkskolen også som gir publikum mulighet til å velge skole ut fra har gjennomført obligatorisk opplæring i trinn 4 med hvor det er ønskelig å ta opplæringen. Statens vegve- kandidaten. Det finnes dessverre eksempler på at sen vil gjerne utvikle registeret, i samarbeid med førerkortkandidaten ikke oppgir riktig skole ved opp- bransjen, slik at det kan bidra til at publikum etter- melding til prøven. Statens vegvesen har blant annet spør kvalitet og ikke bare pris. Det må imidlertid i forbindelse med tilsyn avdekket at enkelte ”trafikk- utredes nærmere hvordan dette kan gjøres på den skoler” som ikke er godkjente, oppfordrer sine elever mest hensiktsmessige måten. Det er blant annet en til å oppgi en annen godkjent trafikkskole ved opp- utfordring å finne hvilken type informasjon som skal melding til førerprøven, uten at denne skolen kjente gjøres tilgjengelig for publikum og hvordan det kan til dette og heller ikke har gjennomført opplæring sikres at denne informasjonen til enhver tid er kor- med eleven. Skulle slike førerprøver regnes med i rekt. Informasjonen må videre kunne dokumenteres statistikken ville det gi misvisende informasjon til på en betryggende måte. publikum og svært uheldige konsekvenser for den Statens vegvesen fører, som forslagstillerne også aktuelle trafikkskolen. viser til, en rekke tilsyn som kan medføre sanksjoner I Sverige har de liknende erfaringer; der kan elev- overfor trafikklærer, faglig leder eller trafikkskolen ene meldes opp gjennom skole eller som privatist. som sådan. Tilsynsresultater kan gi en indikasjon om Enkelte skoler har da meldt opp sine dårligste elever kvaliteten på skolen. Det er imidlertid ikke gitt at en som privatist, slik at resultatet ikke skal hefte ved systematisert offentliggjøring av tilsynsresultater skolen. nødvendigvis gir et dekkende bilde av kvaliteten på Statistikken er avhengig av forskjellige datasys- opplæringen ved skolen. Siden de langt fleste av til- temer og det er startet utviklingsarbeid på de aktuelle synets reaksjoner er knyttet til ansatte ved trafikksko- systemene for å kunne etablere statistikken. Statens len, ikke til trafikkskolen som foretak, kan det være vegvesen vurderer for tiden om det ressursmessig og urimelig om negativ informasjon skal hefte ved sko- økonomisk er mest hensiktsmessig å utvikle en slik len, særlig hvis den ansatte har sluttet. Videre kan det statistikk i sammenheng med utvikling av Statens være større forskjell mellom lærerne ved den enkelte vegvesens administrasjons- og saksbehandlingsverk- 4 Innst. 291 S – 2010–2011 tøy for øvrig (Autosys) eller om det skal gjøres end- første kvartal 2013. I lys av dette vil det bli gjort vur- ringer i eksisterende systemer. En statistikk utviklet i deringer om hvorvidt ytterligere systematisert offent- sammenheng med Autosys kan forventes å foreligge liggjøring av tilsynsresultater er hensiktsmessig. A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. www.stortinget.no www.stortinget.no.
Recommended publications
  • 831 O 2006–2007 2007 Møte Fredag Den 28. September
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 57 2007 28. sep. – Referat 831 Møte fredag den 28. september 2007 kl. 12 16. lov om endringar i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (Besl. O. nr. 118 (2006-2007)) President: B e r i t B r ø r b y 17. lov om endring i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring Dagsorden (nr. 44): (tvangsfullbyrdelsesloven) (Besl. O. nr. 119 1. Referat (2006-2007)) 18. lov om endringar i lov 13. desember 1996 nr. 87 Statsråd Karita Bekkemellem om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. overbrakte 6 kgl. proposisjoner (se under Referat). (Besl. O. nr. 120 (2006-2007)) 19. lov om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (Besl. O. Sak nr. 1 nr. 121 (2006-2007)) Referat 20. lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Besl. 1. (119) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget O. nr. 122 (2006-2007)) har antatt Odelstingets vedtak til 21. lov om endringar i lov 2. juli 1999 nr. 64 om hel- 1. lov om endringer i klimakvoteloven m.m. (Besl. sepersonell m.v. (helsepersonelloven) (Besl. O. O. nr. 139 (2006-2007)) nr. 123 (2006-2007)) – og at lovvedtakene er sendt Kongen. 22. lov om endring i lov 16. juli 1999 nr. 69 om 2. (120) Statsministerens kontor melder at offentlige anskaffelser (Besl. O. nr. 124 (2006- 1. lov om endring i utlendingsloven (utlendings- 2007)) internat) (Besl. O. nr. 85 (2006-2007)) 23. lov om endringar i lov 7.
    [Show full text]
  • Innst. 289 L (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 289 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:103 LS (2010–2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- til tredje punktum skal etterkommes med mindre sær- miteen om representantforslag fra stortingsrepre- lige forhold gjør det utilrådelig. sentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved II uthenting av trafikkdata, samt styrking av politi- Endringene trer i kraft umiddelbart. ets ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven B Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag Til Stortinget som begrenser tilgangen til utlevering av trafikkdata, lik de forslag til og endring i straffeprosessloven §§ 210 b og 210 c og nye §§ 118 a og 210 d som Sammendrag foreslås i Prop. 49 L (2010–2011). I representantforslaget fremmes følgende for- C slag: Stortinget ber regjeringen snarest igangsette en «A behovsutredning for å se på hvordan ulike enheter i Vedtak til lov politiet, herunder spesielt Kripos og PST, kan bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy, om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 83 om med de eksisterende hjemler og verktøy gitt av lov- elektronisk kommunikasjon verket. Utredningen bør ha spesielt fokus på hvilke ressurser i form av kompetanse og økonomi som må I tilføres for å gjøre situasjonen tilfredsstillende. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommuni- Stortinget ber regjeringen følge opp resultatene kasjon gjøres følgende endringer: av en slik behovsutredning senest i
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 228 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. S. nr. 228 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:5 (2007-2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvikling i landbruket Vedlegg 4: Referat frå open høyring Innst. S. nr. 228 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:5 (2007-2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen lom de ulike forvaltningsaktørene, fastsette mål- og om Riksrevisjonens undersøkelse av næringsut- resultatkrav og sikre tilstrekkelig styringsinforma- vikling i landbruket sjon ved å etablere rutiner for rapportering av måloppnåelse og virkninger. LMD har utarbeidet en nasjonal strategi for næringsutvikling, hvor målet er Til Stortinget å "videreutvikle eksisterende og skape ny nærings- virksomhet med økt lønnsomhet, ved å ta i bruk mangfoldet av landbrukets menneskelige og materi- 1. SAMMENDRAG elle ressurser". 1.1 Riksrevisjonens undersøkelse av næringsut- Bygdeutviklingsmidlene (BU-midler) og Verdi- vikling i landbruket skapingsprogrammet for mat (VSP-mat) er de sen- trale økonomiske virkemidlene for å nå målene om 1.1.1 Innledning landbruksrettet næringsutvikling. Fra og med 1992 er Landbruket i Norge skal produsere helsemessig det bevilget BU-midler for å skape grunnlag for ny trygg mat, sikre matforsyningen, opprettholde kultur- og lønnsom næringsutvikling innenfor landbrukssek- landskapet og samtidig bidra til bosetting og syssel- toren og bidra til en desentralisert bosetting. Både setting i hele landet. Landbruket spiller også en viktig utvikling av nye varer og tjenester (nye næringer) og rolle for næringer som reiseliv, kultur og nærings- utvikling av den tradisjonelle landbruksproduksjo- middelindustri. Målet er å opprettholde et levende nen er støtteberettiget. Det er bevilget 2,2 mrd.
    [Show full text]
  • Strukturert 002.Fm
    S. nr. 2 (2005-2006) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammensetnin- Sverre Myrli. A gen av Stortingets faste komiteer André N. Skjelstad. V Dagfinn Sundsbø. Sp Kenneth Svendsen. FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen: Torbjørn Andersen. FrP Børge Brende. H Valgkomiteen skal herved innberette at antallet Line Henriette Holten Hjemdal. KrF medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Ivar Kristiansen. H Asmund Kristoffersen. A arbeids- og sosialkomiteen 12 medlemmer Gunnar Kvassheim. V energi- og miljøkomiteen 15 medlemmer Tord Lien. FrP familie- og kulturkomiteen 11 medlemmer Marianne Marthinsen. A finanskomiteen 18 medlemmer Ola Borten Moe. Sp forsvarskomiteen 8 medlemmer Eva M. Nielsen. A helse- og omsorgskomiteen 14 medlemmer Tore Nordtun. A justiskomiteen 10 medlemmer Torny Pedersen. A kirke-, utdannings- og forsknings- 15 medlemmer Ketil Solvik-Olsen. FrP komiteen Heidi Sørensen. SV kommunal- og forvaltningskomiteen 14 medlemmer Terje Aasland. A kontroll- og konstitusjonskomiteen 9 medlemmer næringskomiteen 14 medlemmer Familie- og kulturkomiteen: transport- og kommunikasjons- 15 medlemmer Gunn Karin Gjul. A komiteen Trine Skei Grande. V May-Helen Molvær Grimstad. KrF utenrikskomiteen 14 medlemmer May Hansen. SV Britt Hildeng. A Valgkomiteen meddeler at følgende er valgt til Espen Johnsen. A medlemmer av Stortingets faste komiteer: Ulf Erik Knudsen. FrP Tove Karoline Knutsen. A Arbeids- og sosialkomiteen: Erling Sande. Sp Karin Andersen. SV Olemic Thommessen. H Lise Christoffersen. A Karin S. Woldseth. FrP Åse Gunhild Woie Duesund. KrF Martin Engeset. H Finanskomiteen: Robert Eriksson. FrP Marianne Aasen Agdestein. A Eva Kristin Hansen. A Magnar Lund Bergo. SV Per Rune Henriksen. A Svein Flåtten. H Kari Kjønaas Kjos. FrP Peter Skovholt Gitmark.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 155 Apport Omdenårligeapport Revisjon Og Kontroll for Budsjetterminen 2005 Edlegg 3: Referat Fråopnehøyringar Innst
    Innst. S. nr. 155 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 1 (2006-2007) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005 Vedlegg 3: Referat frå opne høyringar www.stortinget.no Lobo Media AS Lobo Media www.stortinget.no Innst. S. nr. 155 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 1 (2006-2007) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005 Vedlegg 3: Referat frå opne høyringar INNHOLD I. Resultatet av revisjonen av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard ............................................................................................................................................. 9 1.1 Sammendrag ......................................................................................................................... 9 1.2 Komiteens merknader .......................................................................................................... 10 II. Resultatet av kontrollen med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontrollen) .......................................................................................................................... 11 1.1 Sammendrag ......................................................................................................................... 11 1.2 Komiteens
    [Show full text]
  • Strukturert 109.Fm
    Innst. S. nr. 109 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen KOMITEENS GJENNOMGANG AV SAKER OM om statsrådets protokoller for tidsrommet FRITAGELSE AV STRAFF ELLER NED- 1. januar -30. juni 2007 SETTELSE AV STRAFF (BENÅDNING) Stortinget har den 6. desember 2007 mottatt følgende redegjørelse fra Justis- og politidepartementet om Til Stortinget benådningssøknader innvilget i statsråd i perioden 1. januar-30. juni 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i medhold av Stortingets forretningsorden § 12 nr. 10 første ledd "Stortingets gjennomgåelse av benådningssaker i bokstav a, jf. Grunnloven § 75 bokstav f, gjennomgått tiden fra 1. januar til 30. juni 2007 statsrådets protokoller for første halvår 2007. Justisdepartementet viser til referatprotokollen for 1. halvår 2007 med benådningsforedrag m.v. og skal få gi en tallmessig oppstilling over benådningssaker for ovennevnte tidsrom. DISSENSER I REGJERINGEN Vedrørende straff ilagt for forbrytelse og forseelse mot den alminnelige straffelov og en rekke særlover, er Det har ikke vært noen dissenser i Regjeringen i det i 1. halvår 2007 i statsråd innvilget 25 søknader om perioden 1. januar-30. juni 2007. benådning med slik avgjørelse: A. Frihetsstraff: Benådning uten prøvetid 0 Benådning til betinget straff med prøvetid på 2 år, jf. strl. §§ 52-54 14 Benådning til løslatelse på prøve hvor soning er påbegynt 4 Benådning til betinget straff med prøvetid + ubetinget bot 0 18 B. Bøter: Hel eller delvis benådning eller betinget benådning 7 25 I henhold til kongelig resolusjon av 5. juni 1981 om Komiteen, medlemmene fra Arbeider- delegasjon av Kongens myndighet etter Grunnloven partiet, Berit Brørby, Svein Roald Han- § 20 til å avslå søknader om benådning til Justisdepar- sen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspar- tementet, har departementet i samme tidsrom avslått 103 søknader om benådning slik: tiet, Carl I.
    [Show full text]
  • 1213 2006 Møte Torsdag Den 2. Februar Kl. 10 President
    2006 2. feb. – Grunnlovsforslag fra Hylland og Vinje, vedtatt til fremsettelse av repr. Kosmo 1213 og Engebretsen, om retting av språklige feil i Grunnloven Møte torsdag den 2. februar kl. 10 Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg vil framsette et privat forslag. President: Thorbjørn Jagland Kari Lise Holmberg (H) [10:02:00]: På vegne av Dagsorden (nr. 40): Bent Høie og meg selv vil jeg fremme forslag om iverk- 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om settelse av strengere underholdskrav ved familiegjenfore- grunnlovsforslag fra Aanund Hylland og Finn-Erik ning. Vinje, vedtatt til fremsettelse av Jørgen Kosmo og Kjell Engebretsen, om endringer i Grunnloven §§ 3, Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen vil 6, 12, 14, 26, 41, 50, 60, 63, 68, 75, 87, 93, 110 og framsette et privat forslag. 110 a (retting av språklige feil) (Innst. S. nr. 74 (2005-2006), jf. Dokument nr. 12:8 Per-Willy Amundsen (FrP) [10:02:29]: På vegne av (2003-2004)) representanten Åge Starheim og meg selv har jeg den gle- 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om de å fremme forslag om å utrede og gjennomføre tiltak grunnlovsforslag fra Ågot Valle, Martin Engeset, mot tvangsekteskap. Kjell Engebretsen, Carl I. Hagen og Modulf Aukan om endring av Grunnloven § 100 (ytringsfrihet) Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- (Innst. S. nr. 75 (2005-2006), jf. Dokument nr. 12:21 mentsmessig måte. (2003-2004)) Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil 3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om presidenten foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsen i Riksrevisjonens undersøkelse av regelverksforenk- forretningsordenens § 43 første ledd og foretar votering ling og reduksjon av skjemabelastning for næringsli- etter at sakene nr.
    [Show full text]
  • 15911 St Nr 14 Møte 33-35
    2008 16. des. – Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 95/2007 av 6. juli 2007 1577 Møte tirsdag den 16. desember 2008 kl. 10 10. Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjonar President: E i r i n F a l d e t som er behandla av Stortinget (Innst. S. nr. 113 (2008–2009), jf. Dokument nr. 3:1 D a g s o r d e n (nr. 33): (2008–2009)) 1. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god- 11. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om kjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 95/2007 av statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar– 6. juli 2007 om innlemmelse i EØS-avtalen av direk- 30. juni 2008 tiv 2006/68/EF om stiftelsen av allmennaksjeselskaper (Innst. S. nr. 121 (2008–2009)) og sikring og endring av deres kapital 12. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om (Innst. S. nr. 110 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 84 anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen (2007–2008)) 2007–2008 2. Innstilling fra justiskomiteen om rettferdsvederlag frå (Innst. S. nr. 119 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 4 (2008– statskassa (Arbeidet i rettferdsvederlagsutvala i 2007 2009)) mv.) 13. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om (Innst. S. nr. 107 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 12 (2008– særskilt melding fra Stortingets ombudsmann for for- 2009)) valtningen. Ombudsmannens undersøkelse av lig- 3. Innstilling frå justiskomiteen om endring i statsbud- ningsbehandlingen for 2005 og 2006 av krav om sær- sjettet for 2008 under Justis- og politidepartementet fradrag for ekstra store sykdomsutgifter som følge av (drift av redningshelikoptertenesta) diabetes (Innst.
    [Show full text]
  • Los Beretning 2014
    Lands- Beretning organisasjonen 2014 i Norge INNHOLD TARIFFPOLITIKK 9 Tariffrevisjonen 9 Tariffrevisjonen – andre områder 20 Arbeidstid 21 Inntektsregulering for pensjonistene 22 Avtalefestet pensjon (AFP) 23 Sluttvederlagsordningen 24 LOV- OG AVTALEVERK 25 Lovgivning 25 Arbeidsrett 25 Den faste tvistenemnd 27 Tariffnemnda/allmenngjøring 27 Sivil rett 28 HOVEDORGANISASJONENES FELLESTILTAK (HF) 31 FELLESTILTAKENE LO–VIRKE 33 FELLESTILTAKENE LO–SAMFO 36 DEMOKRATI 38 Bedriftsdemokrati og konsernfaglig samarbeid 38 ARBEIDSMARKED, NÆRINGS- OG SYSSELSETTINGSPOLITIKK 40 Norsk økonomi 40 Næringspolitikk 45 Bistand ved omstilling 49 NAV-reformen 50 Sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet 50 LOs strategi for økt verdiskaping i Innlandet 51 MILJØ OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING 52 Klima, miljø og bærekraftig utvikling 52 3 ARBEIDSMILJØ 53 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 53 Regelverksutvikling 54 Psykososialt arbeidsmiljø 54 Personvern 55 Kjemisk-fysisk arbeidsmiljø 55 Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmedisin 56 Europeisk rammeavtale om arbeidsmiljø 57 Arbeidstilsynet 57 Statens arbeidsmiljøinstitutt 57 Standardisering 58 AKAN, Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk 58 Arbeidsmiljøopplæring 59 LIKESTILLINGSPOLITIKK 60 Reservasjonsrettssaken og 8. mars 60 Videreføring av trepartssamarbeid 60 Fedrekvoten 61 Nordisk Forum 61 Samfunnsnotat om kjønnsforskjeller i arbeidslivet 62 Likestillingsperspektiv i debatten om endringer i arbeidsmiljøloven 62 Vold mot kvinner – sexkjøpsloven 62 FORSKNING OG UTDANNING
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 94 (2006-2007) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. S. nr. 94 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:1 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Utvalget foreslår å beholde riksrettsordningen, men om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Inge Løn- det legges vekt på å bygge ned de sider ved dagens ord- ning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit ning som åpner for en utpreget politisk skjønnsut- Brørby og Carl I. Hagen om endringer i Grunnlo- øvelse, og styrke den rettslige dimensjonen. Riksretten ven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksret- videreføres som en særdomstol for et avgrenset, konsti- ten) tusjonelt ansvar, men det foreslås endringer i dagens ordning både når det gjelder organisering og ansvars- grunnlag. Til Stortinget Det presiseres i Grunnloven § 86 og i ansvarlighets- loven at det konstitusjonelle ansvar avgrenses til brudd på konstitusjonelle plikter som påhviler statsråder, SAMMENDRAG stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere. Riks- Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av rettens kompetanse utvides for øvrig til også å omfatte representantene Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve erstatningssaker - uavhengig av om det anlegges straf- Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl fesak og av om tiltalte i en konkret sak idømmes straff. I. Hagen, omhandler endringer i gjeldende riksrettsord- Ansvarlighetsloven foreslås beholdt, men bestem- ning på bakgrunn av forslagene fremsatt i Dokument melser som knytter straffansvaret til svært vidtfav- nr. 19 (2003-2004). nende og utpreget politiske vurderingstemaer foreslås Dokument nr. 19 (2003-2004) Rapport til Stortingets ikke videreført. Grunnloven § 30 tredje ledd foreslås presidentskap fra utvalget til å utrede alternativer til endret i samsvar med dette.
    [Show full text]
  • Grunnlovsforslag Nr. 14 (2007–2008) Grunnlovsforslag Fra Carl I
    Grunnlovsforslag nr. 14 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Djupedal, Hill-Marta Solberg, Olav Akselsen, Berit Brørby, Lodve Solholm, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad Dokument nr. 12:14 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Dju- at nasjonalforsamlingen ønsker nettopp denne regje- pedal, Hill-Marta Solberg, Olav Akselsen, Berit ring og har utstyrt den med nødvendig autoritet. Brørby, Lodve Solholm, Svein Roald Hansen og Rett til å utskrive nyvalg etter de retningslinjer Ivar Skulstad med sikte på å innføre en ordning som her er formulert, fører ikke til at regjeringen kan med oppløsningsrett og positiv parlamentarisme styre på tvers av folkeviljen. Det blir tvert imot mulig (investitur) å la velgerne avgjøre i en situasjon der det oppstår en uløselig konflikt mellom storting og regjering. Forslaget går i hovedtrekk ut på at ingen kan bli Til Stortinget statsminister før Stortinget eksplisitt har gitt sin støtte til den kandidat som er foreslått av stortingspresiden- ten. Omvendt kan Kongen i statsråd vedta å oppløse BAKGRUNN Stortinget dersom flertallets støtte svikter på en slik Norge har tradisjon for at mange og aktive partier måte at regjeringen blir møtt med mistillit eller taper stiller lister ved valg til Stortinget, noe som kan gjøre en avstemning etter å ha stilt kabinettspørsmål. Ifølge det vanskelig å etablere flertallsregjeringer (ettparti- forslaget kan oppløsning likevel bare vedtas dersom regjeringer eller koalisjoner). Siden 1961 har mindre- regjeringen på forhånd har gitt beskjed om at dette vil tallsregjeringer vært vanlig. En regjering som må bli resultatet dersom den taper avstemningen. søke vekslende flertall fra sak til sak, vil nødvendig- Forslaget rommer alternativer som innebærer at vis få sin handlekraft svekket.
    [Show full text]
  • Maktfordeling Og Folkesuverenitet
    Maktfordeling og folkesuverenitet En studie av debatten om oppløsningsrett på 2000-tallet Siri Eilen Gyland Mikalsen Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Vår 2011 II III MAKTFORDELING OG FOLKESUVERENITET En studie av debatten om oppløsningsrett på 2000-tallet IV V © Siri Eilen Gyland Mikalsen 2011 Maktfordeling og folkesuverenitet. Siri Eilen Gyland Mikalsen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Copy Cat VI Sammendrag Oppgaven tar utgangspunkt i et grunnlovsforslag om innføring av oppløsningsrett og investitur, dokument nr. 12:14 (2007-2008), som skal behandles av Stortinget i inneværende periode. Ved å se på forslaget i sammenheng med debatten om oppløsningsrett som har vært på 2000-tallet, blir det argumentert for at Montesquieus lære om maktfordeling fremdeles er med oss når grunnleggende trekk ved vårt politiske system diskuteres. Det er tilfelle til tross for de betydelige endrede forholdene som debatten nå finner sted i, til sammenligning fra 1814 da Montesquieus tenkning ble innarbeidet i Grunnloven. Ved å se på debatten som for tiden føres om oppløsingsrett i Storbritannia, settes den norske debatten i relieff. Det bidrar til å få fram andre forhold ved oppløsningsrett som ordning, samt at det bidrar til å framheve betydningen av kontekst for hvordan oppløsningsrett omhandles i ulike politiske systemer. Avslutningsvis vurderes forslaget om oppløsingsrett i lys av konstitusjonelle rammer. Det blir diskutert hvorvidt den konstitusjonelle behandling er av betydning for hvorvidt forslaget vil bli del av Norges Grunnlov. VII VIII Forord Arbeidet med denne masteroppgaven har gitt mulighet til å se nærmere på temaer og problemstillinger som jeg tidligere ikke har hatt anledning til å fordype meg i.
    [Show full text]