Innst. S. nr. 94 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument nr. 12:1 (2003-2004)

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Utvalget foreslår å beholde riksrettsordningen, men om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Inge Løn- det legges vekt på å bygge ned de sider ved dagens ord- ning, , Ågot Valle, , Berit ning som åpner for en utpreget politisk skjønnsut- Brørby og Carl I. Hagen om endringer i Grunnlo- øvelse, og styrke den rettslige dimensjonen. Riksretten ven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksret- videreføres som en særdomstol for et avgrenset, konsti- ten) tusjonelt ansvar, men det foreslås endringer i dagens ordning både når det gjelder organisering og ansvars- grunnlag. Til Stortinget Det presiseres i Grunnloven § 86 og i ansvarlighets- loven at det konstitusjonelle ansvar avgrenses til brudd på konstitusjonelle plikter som påhviler statsråder, SAMMENDRAG stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere. Riks- Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av rettens kompetanse utvides for øvrig til også å omfatte representantene Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve erstatningssaker - uavhengig av om det anlegges straf- Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl fesak og av om tiltalte i en konkret sak idømmes straff. I. Hagen, omhandler endringer i gjeldende riksrettsord- Ansvarlighetsloven foreslås beholdt, men bestem- ning på bakgrunn av forslagene fremsatt i Dokument melser som knytter straffansvaret til svært vidtfav- nr. 19 (2003-2004). nende og utpreget politiske vurderingstemaer foreslås Dokument nr. 19 (2003-2004) Rapport til Stortingets ikke videreført. Grunnloven § 30 tredje ledd foreslås presidentskap fra utvalget til å utrede alternativer til endret i samsvar med dette. riksrettsordningen, ble avgitt 1. juni 2004. Det foreslås videre å endre Grunnloven § 20 slik at Den 5. juni 2003 fattet Stortingets presidentskap ved- det skal være adgang til å benåde en som domfelles av tak om å nedsette et utvalg til å utrede alternativer til Riksretten dersom Stortinget samtykker. den nåværende riksrettsordning. Utvalget fikk føl- Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget og gende mandat: plikt til å søke avskjed etter mistillitsvotum foreslås grunnlovsfestet, jf. forslag til nye bestemmelser i "Utvalget skal utrede alternativer til riksrettsordnin- Grunnloven §§ 82 og 15. gen og formulere alternative grunnlovsforslag. Utred- Etter dagens ordning består Riksretten av dommere ningen skal bygge videre på kontroll- og konstitusjons- fra Høyesterett og medlemmene i Lagtinget. Høyeste- komiteens merknader i Innst. S. nr. 210 (2002- 2003), rettsdommere skal fortsatt inngå i Riksretten, men lag- rapporten fra utvalget til å utrede Stortingets kontroll- funksjon (Dokument nr. 14 (2002-2003)) og debatten i tingsmedlemmene erstattes av et riksrettsutvalg - leg- Stortingets møte 28. mai 2003." dommere som velges av Stortinget for en periode på 6 år. Møtende stortingsrepresentanter skal ikke lenger Som interne medlemmer i utvalget ble oppnevnt stor- kunne være medlemmer av Riksretten. I henhold til tingspresident Jørgen Kosmo (leder) og stortingsrepre- den foreslåtte Grunnloven § 86 skal Riksretten bestå av sentant Carl I. Hagen. Som ekspertmedlemmer ble 11 medlemmer - 5 dommere fra Høyesterett og 6 med- oppnevnt sivilombudsmann Arne Fliflet, professor lemmer valgt av Stortinget. Høyesterettsjustitiarius Bjørn Erik Rasch og høyesterettsjustitiarius Carsten skal være Riksrettens president. Smith. 2 Innst. S. nr. 94 – 2006-2007

Av den foreslåtte Grunnloven § 86 fremgår det gjøres gjeldende bare der det foreligger brudd på retts- videre at Stortinget i plenum erstatter Odelstinget som regler. Brudd på normer som i sin natur er politiske, bør påtalemyndighet i riksrettssaker. ifølge utvalget behandles politisk, og ikke i en retter- Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsettes for gang. øvrig å erstatte protokollkomiteen som forberedende Et annet hovedpoeng for utvalget har vært at like til- organ, og komiteens funksjon foreslås regulert i Stor- feller skal behandles likt. Der en statsråd, stortingsre- tingets forretningsorden. Det foreslås også at Stortin- presentant eller høyesterettsdommer begår handlinger get, med tilslutning fra en tredjedel av representantene, som enhver annen arbeidstaker kan begå, bør disse skal kunne vedta at et nytt, uavhengig særorgan - kalt handlinger pådømmes på samme måte, uavhengig av Stortingets ansvarskommisjon - skal innlede undersø- hvem som har begått handlingen. For enkelte av de kelser med sikte på å avklare om det er grunnlag for å straffbare forhold som i dag pådømmes ved riksrett, vil gjøre konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen. prinsippet om likebehandling medføre at strafforfølg- Regler om ansvarskommisjonen forutsettes gitt i riks- ning mot disse personene må normaliseres. rettergangsloven. Utvalget har lagt vekt på at en revidert riksrettsord- Forslag til endringer i lov 5. februar 1932 nr. 1 om ning må utformes slik at den sikrer en uavhengig og straff for handlinger som påtales ved riksrett og lov 5. upartisk rettergang. februar 1932 nr. 2 om rettergangen i riksrettssaker, Utvalget mener at Stortinget peker seg ut som den fremmes i et eget representantforslag, jf. Dokument nr. myndighet som mest naturlig kan følge de konstitusjo- 8:22 (2006-2007). Forslag til endringer i Stortingets nelt ansvarliges praksis og dermed finne frem til kri- forretningsorden fremmes i et eget representantforslag, tikkverdige forhold som kan lede til en tiltale. Ankla- jf. Dokument nr. 8:20 (2006-2007). gemyndighet i plenum forutsetter at en komité pekes ut Om den nærmere begrunnelsen for forslagene viser som innstillende instans. Utvalget mener det er en for- forslagsstillerne til Dokument nr. 19 (2003-2004). del om en av Stortingets faste komiteer gis innstillings- myndighet, og at kontroll- og konstitusjonskomiteen NÆRMERE OM FORSLAGENE I DOKUMENT peker seg ut som den mest naturlige komiteen. NR. 19 (2003-2004) Utvalget har foreslått at det etableres en permanent Generelt ansvarskommisjon med fem faste medlemmer. Ved sammensetningen bør det legges vekt på hensynet til Utvalget som utredet alternativer til riksrettsordnin- kompetanse, men også hensynet til uavhengighet. gen peker på at statsstyret har undergått vesentlige end- Kommisjonen skal være et faglig kompetent etterforsk- ringer i de siste 100 år. Utvalget uttaler: ningsorgan som skal bistå Stortinget i å klarlegge "Dagens politiske system er så forandret i forhold til grunnlaget for en eventuell tiltale for riksrett. De nær- det system Grunnloven i 1814 var tuftet på, at det må mere regler om ansvarskommisjonen, foreslås hjemlet få konsekvenser for den ansvars- og domstolsordnin- i et nytt kapittel 3 i lov om rettergangsmåten i riksretts- gen som skal sikre virkeliggjøringen av vår tids folke- saker. styre. En helt vesentlig endring er innføringen av par- lamentarismen. Et særlig trekk i utviklingen er ellers at rettsstatsideene i dag inngår som en grunnleggende del Grunnloven § 86 av vårt folkestyre. Det er derfor viktig å forankre Utvalget har foreslått en presisering i bestemmelsens dagens riksrettsordning i disse ideer og utforme ord- første ledd, slik at Riksretten bare skal dømme der de ningen i samsvar med vår tids prinsipper for rettssik- konstitusjonelt ansvarlige har "brudt deres konstitusjo- kerhet. Selv om riksrettsordningen ikke har vært i bruk på over sytti år og selv om sannsynligheten for at den nelle plikter". Forslaget innebærer en avgrensning av vil bli tatt i bruk ikke måtte være stor, er det av stor Riksrettens kompetanse i forhold til det som nå gjelder. prinsipiell betydning at ansvarsordningen for landets Utvalgets forslag til sammensetning av Riksretten fremste tillits- og embetsmenn samsvarer med de retts- fremgår av Grunnloven § 86 tredje og fjerde ledd. stats- og rettssikkerhetsidealer som ellers gjelder i sam- funnet." Det foreslås at Riksretten skal bestå av 5 høyeste- rettsdommere. Det blir anført at antall dommere ikke Utvalget viser til at gjeldende ordning er tungrodd og bør være så stort at riksrettsprosessen blir for tungvint ressurskrevende og mener at særlig den innledende og at Høyesterett ikke bør tappes for så mange dom- fasen av en riksrettssak - etterforskningsstadiet - er lagt mere at "den daglige drift" rammes. De 5 dommerne opp på en lite hensiktsmessig måte. Dette kan bidra til bør være justitiarius sammen med de av Høyesteretts at terskelen for å sette i gang undersøkelser som even- dommere som har lengst ansiennitet i retten. Det fore- tuelt kan lede til en tiltale, blir svært høy. slås at høyesterettsjustitiarius skal være Riksrettens Ved gjennomgangen av alternativer til riksrettsord- formann. De stortingsvalgte medlemmer av Riksretten ningen har utvalget særlig lagt vekt på følgende prin- - Riksrettsutvalget - bør etter utvalgets syn utgjøre et sipper som anses vesentlige: For det første er det et flertall i Riksretten. Dette vil sikre en grad av kontinu- grunnleggende utgangspunkt at statsråder, stortingsre- itet fra dagens ordning. Det bør etter utvalgets syn være presentanter og høyesterettsdommere skal ansvarlig- tilstrekkelig med 6 medlemmer i Riksrettsutvalget, og gjøres i tilfeller disse personer har begått rettsstridige det foreslås at det velges 4 varamedlemmer. Møtende handlinger. Med makt må det følge et reelt ansvar. stortingsrepresentanter eller medlemmer av statsrådet Utvalget uttaler at riksrettsansvaret bare bør være et skal ikke kunne velges til medlemmer. Medlemmene ansvar for rettsstridige handlinger og at ansvaret bør av Riksrettsutvalget kan være tidligere stortingspoliti- Innst. S. nr. 94 – 2006-2007 3 kere eller statsråder, eller de kan være uten politisk ledd, hvor regjeringens fullmakter som forretningsmi- bakgrunn og uten klare partipolitiske preferanser. Riks- nisterium er angitt. Bestemmelsen må forstås slik at rettsutvalgets medlemmer velges for en periode på 6 år regjeringen har plikt til å fungere som forretningsmi- og skal ikke fratre som dommere selv om valgperioden nisterium og ta seg av de løpende forretninger. er utløpt før riksrettssaken er ferdig behandlet. En høyesterettsdommer skal ikke fratre som riks- Grunnloven § 20 rettsdommer selv om han går av som høyesterettsdom- Etter Grunnloven § 20 første ledd har Kongen rett til mer, eksempelvis på grunn av aldersgrense eller fordi å benåde forbrytere etter at dom har falt. I riksrettssaker han tiltrer en annen stilling. er imidlertid Kongens benådningsrett svært begrenset, jf. Grunnloven § 20 annet ledd, der det bestemmes at Grunnloven § 87 Kongen ikke har benådningsmyndighet i riksrettssaker, Utvalget foreslår at de eksisterende regler om utsky- bortsett fra der det er idømt dødsstraff. Utvalget har ting i Grunnloven og riksrettergangsloven, bortfaller. pekt på at benådningsretten i alminnelighet er ment Gjeldende ordning innebærer at alle lagtingsmedlem- som en sikkerhetsventil i de enkelttilfeller loven kan mer og høyesterettsdommere - som ikke er inhabile - i komme til å virke urimelig hardt. Også i riksrettssaker utgangspunktet skal være dommere i Riksretten, men kan det vise seg at straffen rammer domfelte på en uri- den anklagede og aktor har rett til å skyte ut så mange melig måte. Samtidig må det minnes om at Kongens dommere at 14 lagtingsmedlemmer og 7 høyesteretts- benådningsrett i sin alminnelighet ikke er ansett for å dommere er igjen ved forhandlingens start. Når saken gripe inn i domstolenes uavhengighet. Utvalget fore- tas opp til doms, skal antallet reduseres til henholdsvis slår en endring i Grunnloven § 20 slik at det skal være 10 og 5 etter loddtrekning. adgang til å benåde en som domfelles av Riksretten Utvalget påpeker at utskytingsordningen medfører at dersom det foreligger samtykke fra Stortinget. et stort antall representanter og høyesterettsdommere formelt sett knyttes til domstolen, men at kun 15 rent Grunnloven § 30 faktisk ender opp som dommere i en konkret sak. Dette Grunnloven § 30 tredje ledd gir hjemmel for å straffe fremstår som lite hensiktsmessig. det medlem av statsrådet som er ansvarlig for en forfat- Som følge av at utskytingsreglene går ut, kan dagens ningsstridig, lovstridig eller øyensynlig landsskadelig bestemmelser i Grunnloven § 87 i stor grad oppheves. beslutning fattet av Kongen. Forslaget til revisjon av riksrettsordningen legger vekt på å bygge ned de sider Grunnloven § 15 ved dagens ordning som åpner for en utpreget politisk Utvalget foreslår at det i Grunnloven § 15, som i dag skjønnsutøvelse og styrke den rettslige dimensjonen. står ledig, tas inn en bestemmelse om statsrådenes plik- Utvalget foreslår en endring i Grunnloven § 30 tredje ter etter at Stortinget har fattet mistillitsvedtak. Forsla- ledd første punktum slik at kriteriet "øiensynligen er get til ny riksrettsordning innebærer at ansvarlighetslo- skadelig for Riget" tas ut av Grunnloven. Dette nød- ven og riksrettergangsloven videreføres, og det er vendiggjør en tilsvarende endring i ansvarlighetsloven ingen nødvendig forutsetning for forslaget at parla- §11. mentarismens prinsipp grunnlovsfestes. Utvalget Utvalget viser til at bestemmelsen i Grunnloven § 30 mener likevel at det er naturlig og ønskelig med en slik tredje ledd første punktum har gitt, og gir i prinsippet grunnlovsbestemmelse når det også foreslås å grunn- fortsatt Stortinget et maktmiddel til gjennom Riksret- lovsfeste regjeringens opplysningsplikt. I forhold til ten å sikre at regjeringen ikke utøver myndighet i strid Riksretten er plikten til å søke avskjed etter et mistil- med folkeviljen. Riksretten blir dermed på mange litsforslag helt sentral, og det gir derfor en bedre sam- måter et tvisteløsningsorgan mellom regjering og stor- menheng i lovverket om den plikten nedfelles i den ting. Politisk uenighet mellom Stortinget og regjerin- skrevne Grunnloven. gen løses i vår tid gjennom de parlamentariske midler, Plikten til å søke avskjed etter mistillitsvotum gjelder og ikke gjennom straffeansvar. Det kan dessuten van- i forhold til regjeringen som helhet hvis stortingsfler- skelig tenkes at det ligger et behov for å straffe en tallet uttaler at regjeringen eller statsministeren ikke regjering bare fordi det har oppstått en alvorlig politisk har forsamlingens tillit. Likedan kan mistillitsvotum konflikt mellom statsorganene. Utvalget viser videre til være rettet mot enkeltstatsråder. I så fall må et vedtatt at dersom regjeringen eller en statsråd har utvist ufor- mistillitsforslag innebære at det utnevnes en ny stats- stand eller forsømmelighet i tjenesten, vil dette uansett råd, eller at statsministeren - hvis det på forhånd er være straffbart etter ansvarlighetsloven § 10. Det kan klargjort at regjeringen har stilt seg solidarisk bak stats- derfor neppe lenger være behov for å straffelegge råden - søker avskjed for hele regjeringen. handlinger som er øyensynlig skadelige for riket. Til I utvalgets forslag pålegges Kongen i statsråd en dette kommer de rettssikkerhetsmessige betenkelighe- plikt til å innvilge regjeringens avskjedssøknad. Den ter ved å knytte straff til et så vidt upresist kriterium. foreslåtte formulering innebærer ikke at Kongen er pliktig til å innvilge denne søknaden med umiddelbar Grunnloven § 82 virkning. Kongen vil måtte la den avgående regjering Utvalget viser til at det i dag er alminnelig antatt at sitte som forretningsministerium til en ny regjering er regjeringen har en rettslig bindende opplysningsplikt utnevnt. Dette kommer til uttrykk i forslagets tredje overfor Stortinget. Det er heller ikke særlig tvil om at 4 Innst. S. nr. 94 – 2006-2007 denne rettsregel nå har status som konstitusjonell sed- "§ 86 skal lyde: vanerett, altså med gjennomslagskraft som Grunnlo- Rigsretten dømmer i første og sidste Instans i de ven selv. Utvalget finner at en så vidt sentral rettsregel Sager, som Storthinget anlægger mod Statsraadets, i det konstitusjonelle liv som opplysningsplikten, bør Høiesterets eller Storthingets Medlemmer for strafbart fremgå av den skrevne grunnlov, også av hensyn til eller andet retstridigt Forhold, naar de have brudt deres legalitetsprinsippet. Det må også være hensiktsmessig konstitutionelle Pligter. at regelen gis en mer presis utforming enn det den kon- De nærmere Regler om Storthingets Paatale efter stitusjonelle sedvaneregel til nå har hatt. denne Paragraf fastsættes ved Lov. Dog kan der ikke En slik bestemmelse skal i prinsippet håndheves av sættes kortere Forældelsesfrist end 15 Aar for Adgan- Riksretten. Brudd på den grunnlovsbestemte plikten gen til at gjøre Ansvar gjældende ved Tiltale for Rigs- kan dermed sanksjoneres med straffansvar. Dette tilsier retten. etter utvalgets syn en viss tilbakeholdenhet med å Dommere i Rigsretten ere 6 Medlemmer valgte af strekke grunnlovsbestemmelsen maksimalt i forhold til Storthinget og de 5 efter Embedsalder ældste, fast de normer som i dag gjelder i forholdet mellom udnævnte Medlemmer af Høiesteret, deriblandt og regjering. Straff bør bare kunne gjøres gjeldende Høiesterets Formand. Storthinget vælger Medlem- overfor de mest klanderverdige forholdene, der det er merne og Stedfortrædere for 6 Aar. Et Medlem af Stats- behov for rettslig regulering. Ved utformingen av en raadet eller Storthinget kan ikke vælges til Medlem af grunnlovsbestemmelse om opplysningsplikt har utval- Rigsretten. I Rigsretten har Høiesterets Formand get tatt hensyn til at behovet for informasjon vil variere Forsædet. fra sak til sak. Utvalget viser til at spørsmålet om når Den der har taget Sæde i Rigsretten som valgt af regjeringen har tillit i Stortinget - eller mer presist, hva Storthinget, udtræder ikke af Retten, om den Tid, for regjeringen må opplyse om for å ha tillit - i all hoved- hvilken han er valgt, udløber før Rigsrettens Behand- sak er et politisk, og ikke et rettslig spørsmål. Opplys- ling af Sagen er tilendebragt. Heller ikke en Høieste- ningsplikten foreslås nedfelt i en ny § 82 i Grunnloven. retsdommer, som er Medlem af Rigsretten, udtræder af Retten, selvom han fratræder som Medlem af Høieste- FORSLAG ret." "Ny § 15 skal lyde: Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til at "§ 87 skal lyde: indlevere sin Ansøgning om Afsked, efter at Storthin- De nærmere Forskrifter om Sammensætningen af get har fattet Beslutning om Mistillid til vedkommende Rigsretten og Sagsbehandlingen fastsættes ved Lov." Statsraad alene eller til det samlede Statsraad. Kongen er forbunden at indvilge slig Ansøgning om KOMITEENS MERKNADER Afsked. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Naar Storthinget har fattet Beslutning om Mistillid, partiet, Berit Brørby, Svein Roald Han- kunne bare de Forretninger udføres, som ere nødven- sen og , fra Fremskrittspar- dige for en forsvarlig Embedsførsel." tiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, "§ 20 annet ledd skal lyde: fra Sosialistisk Venstreparti, , I de Sager som af Storthinget foranstaltes anlagte for fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, Rigsretten, kan ingen anden Benaadning, end Frita- og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit gelse for idømt Livsstraf, finde Sted, medmindre Stor- K l e p p a , konstaterer med tilfredshet at det etter thinget har givet sit Samtykke dertil." mange års debatt om Riksrettens rolle og betydning i dagens samfunn nå foreligger et godt og gjennomarbei- "§ 30 tredje ledd skal lyde: det forslag til grunnlovsendringer som vil medføre en Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens modernisering og tilpasning til vår tid av Riksretten. Beslutning er stridende mot Statsformen eller Rigets K o m i t e e n mener det er riktig å beholde Riksretten Love, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger deri- som en særdomstol for et avgrenset, konstitusjonelt mod samt at tilføie sin Mening i Protokollen. Den der ansvar og støtter de forslag som er fremsatt både når ikke saaledes har protesteret, ansees at have været enig det gjelder organisering og ansvarsgrunnlag. K o m i - med Kongen, og er ansvarlig derfor, saaledes som t e e n er enig i at Riksretten forankres i dagens parla- siden bestemmes, og kan af Storthinget sættes under mentariske system og deler Kosmo-utvalgets vurde- Tiltale for Rigsretten." ring av behovet for å bygge ned de sider ved dagens ordning som knytter straffansvaret til svært vidtfav- "Ny § 82 skal lyde: nende og utpreget politiske vurderingstemaer. Det pre- Regjeringen skal meddele Storthinget alle de Oplys- siseres i Grunnloven § 86 og i ansvarlighetsloven at det ninger, der ere nødvendige for Behandlingen af de konstitusjonelle ansvar avgrenses til brudd på konstitu- Sager, den fremlægger. Intet Medlem af Statsraadet sjonelle plikter som påhviler statsråder, stortingsrepre- maa fremlægge urigtige eller vildledende Oplysninger sentanter og høyesterettsdommere. for Storthinget eller dets Organer." K o m i t e e n støtter utvalgets vurderinger av at stats- råder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere Innst. S. nr. 94 – 2006-2007 5 skal ansvarliggjøres i de tilfeller de har begått rettsstri- beredskap til å etterforske og utrede en sak og at Stor- dige handlinger, og at riksrettsansvar bare bør være et tinget velger 6 medlemmer med 4 varamedlemmer til ansvar for rettsstridige handlinger. Dette innebærer at et riksrettsutvalg som sammen med fem høyesteretts- ansvarsområdet kun skal omfatte det særlige ansvaret dommere utgjør den nye Riksretten. Denne konstruk- som følger av å inneha landets øverste verv og embeter. sjonen vil medføre at de personer som både skal etter- Lovbrudd av annen karakter skal håndteres på samme forske og dømme, er på plass og i beredskap hvis måte som for andre borgere, det vil si etter de ordinære spørsmålet om å reise sak fremkommer. Kommisjonen straffebestemmelser. skal i prinsippet ha samme myndighet som den ordi- Forslaget til ny riksrettsordning bygger etter k o m i - nære påtalemyndighet har ved etterforskning av straf- t e e n s syn på disse prinsippene. fesaker. Dagens riksrettsordning gir Stortinget et maktmiddel K o m i t e e n vil understreke betydningen av at riks- til å sikre at regjeringen ikke utøver myndighet i strid rettsordningen utformes slik at den sikrer en uavhengig med folkeviljen, og kan derved benyttes som tvisteløs- og upartisk rettergang. Det innebærer at anklagemyn- ningsorgan mellom regjering og storting. K o m i t e e n digheten skal være klart skilt fra domsmyndigheten. mener imidlertid at politisk uenighet mellom storting K o m i t e e n støtter forslaget om en sammensetning og regjering bør løses med politiske virkemidler, og av Riksretten, som utelukker at sittende medlemmer av ikke rettslige. K o m i t e e n støtter derfor endringen i regjeringen eller møtende stortingsrepresentanter kan Grunnloven § 30 tredje ledd og i ansvarlighetsloven, velges som medlem eller stedfortreder. med sikte på å bygge ned de sider ved dagens ordning som åpner for en utpreget politisk skjønnsutøvelse og Grunnlovsfesting av parlamentarismen styrke den rettslige dimensjonen. K o m i t e e n støtter forslaget om å innføre en K o m i t e e n støtter videre forslaget om at Riksret- bestemmelse i Grunnloven § 15 om plikt for regjerin- tens kompetanse utvides til også å omfatte erstatnings- gen til å søke avskjed og for Kongen en plikt til å inn- saker - uavhengig av om det anlegges straffesak og av vilge søknaden etter et mistillitsvotum. Dette innebæ- om tiltalte i en konkret sak idømmes straff. rer at det parlamentariske prinsipp føres inn i K o m i t e e n er enig i at gjeldende ordning er tung- Grunnloven og representerer en naturlig fornyelse av rodd og ressurskrevende. Det er likevel grunn til å denne. understreke at den viktigste grunnen til at riksrettsord- ningen svært sjelden har vært benyttet er, ikke at den er Benådning ubrukelig, men snarere at det knapt har vært avdekket K o m i t e e n finner også at det er riktig med tilsva- et eneste tilfelle av at statsråder som ledd i sin embets- rende mulighet for Kongen til å benåde straffedømte førsel har gjort seg skyldige i straffbare forhold, slik enten de er dømt av en vanlig domstol eller ved Riks- det påpekes i Dokument nr. 14 (2002-2003). rett, fordi benådningsinstituttet er en sikkerhetsventil K o m i t e e n støtter forslaget til endringer i Stortin- som bør gjelde alle uavhengig av hvilken domstol som gets forretningsorden om at en tredjedel av Stortingets avsier kjennelse. Benådningsretten i riksrettssaker for- medlemmer kan beslutte å be Stortingets ansvarskom- utsetter imidlertid samtykke fra Stortinget. misjon sette i gang etterforskning og at det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i så fall forbereder Endring i Grunnloven § 30 saken for plenumsbehandling, samt at det er kontroll- K o m i t e e n slutter seg også til forslaget om å fjerne og konstitusjonskomiteen som fremmer saken for Stor- kriteriet "øiensynligen er skadelig for Riget" i § 30 i tinget, når Stortingets ansvarskommisjon har avsluttet Grunnloven. Bestemmelser som knytter straffansvaret etterforskningen. K o m i t e e n viser til at det forslag til til svært vidtfavnende og utpreget politiske vurderings- et nytt system for påtale og pådømmelse som er utar- temaer skal ikke videreføres. Dette nødvendiggjør en beidet av Kosmo-utvalget gjengitt i Dokument nr. 19 tilsvarende endring i ansvarlighetsloven § 11. (2003-2004), blant annet bygger på rapporten fra utval- get til å utrede Stortingets kontrollfunksjon (Dokument Grunnlovsfesting av opplysningsplikten nr. 14 (2002-2003)) (Frøiland-utvalget), Innst. S. nr. 210 (2002-2003) fra kontroll- og konstitusjonskomi- K o m i t e e n viser til at det er alminnelig antatt at teen i saken og debatten i Stortingets møte 28. mai regjeringen har en rettslig bindende opplysningsplikt 2003. De foreliggende forslag er således et resultat av overfor Stortinget, og at denne rettsregel nå har status et grundig forarbeid. som konstitusjonell sedvanerett, altså med gjennom- slagskraft som Grunnloven selv. K o m i t e e n mener Riksretten likevel at en så vidt sentral rettsregel i det konstitusjo- nelle liv som opplysningsplikten, bør fremgå av den K o m i t e e n slutter seg til utvalgets klargjørende skrevne Grunnloven, også av hensyn til legalitetsprin- synspunkter på at det er kun de gjerninger statsråder, sippet, og støtter endringen. Dette representerer også stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere gjør i en naturlig modernisering av Grunnloven. sin embetsførsel som skal ansvarliggjøres innenfor riksrettssystemet, mens andre mulige lovbrudd Andre endringer behandles i det ordinære rettssystemet. K o m i t e e n gir også sin tilslutning til forslaget om å K o m i t e e n viser til Kosmo-utvalgets innstilling og opprette en permanent ansvarskommisjon som er i forslag som også inneholder forslag til endringer i 6 Innst. S. nr. 94 – 2006-2007 ansvarlighetsloven og riksrettergangsloven, samt Stor- KOMITEENS TILRÅDING tingets forretningsorden, som er naturlige konsekven- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til ser av en vedtagelse av de foreliggende grunnlovsfor- dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende slag. Kosmo-utvalgets forslag til slike endringer er fremmet som representantforslag av de samme for- vedtak: slagsstillere som står bak grunnlovforslaget, i den grad de er forslagsberettigede. Representantforslagene Dokument nr. 12:1 (2003-2004) - grunnlovsforslag behandles parallelt i kontroll- og konstitusjonskomi- fra Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, teen. K o m i t e e n slutter seg i hovedsak også til disse Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl I. Hagen foreslåtte endringer og legger til grunn at endringene i om endringer i Grunnloven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye riksrettsordningen trer i kraft umiddelbart. §§ 15 og 82 (Riksretten) - bifalles.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 12. desember 2006

Lodve Solholm Carl I. Hagen leder ordfører www.stortinget.no Lobo Media AS