Innst. S. Nr. 94 (2006-2007) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 94 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:1 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Utvalget foreslår å beholde riksrettsordningen, men om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Inge Løn- det legges vekt på å bygge ned de sider ved dagens ord- ning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit ning som åpner for en utpreget politisk skjønnsut- Brørby og Carl I. Hagen om endringer i Grunnlo- øvelse, og styrke den rettslige dimensjonen. Riksretten ven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksret- videreføres som en særdomstol for et avgrenset, konsti- ten) tusjonelt ansvar, men det foreslås endringer i dagens ordning både når det gjelder organisering og ansvars- grunnlag. Til Stortinget Det presiseres i Grunnloven § 86 og i ansvarlighets- loven at det konstitusjonelle ansvar avgrenses til brudd på konstitusjonelle plikter som påhviler statsråder, SAMMENDRAG stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere. Riks- Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av rettens kompetanse utvides for øvrig til også å omfatte representantene Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve erstatningssaker - uavhengig av om det anlegges straf- Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl fesak og av om tiltalte i en konkret sak idømmes straff. I. Hagen, omhandler endringer i gjeldende riksrettsord- Ansvarlighetsloven foreslås beholdt, men bestem- ning på bakgrunn av forslagene fremsatt i Dokument melser som knytter straffansvaret til svært vidtfav- nr. 19 (2003-2004). nende og utpreget politiske vurderingstemaer foreslås Dokument nr. 19 (2003-2004) Rapport til Stortingets ikke videreført. Grunnloven § 30 tredje ledd foreslås presidentskap fra utvalget til å utrede alternativer til endret i samsvar med dette. riksrettsordningen, ble avgitt 1. juni 2004. Det foreslås videre å endre Grunnloven § 20 slik at Den 5. juni 2003 fattet Stortingets presidentskap ved- det skal være adgang til å benåde en som domfelles av tak om å nedsette et utvalg til å utrede alternativer til Riksretten dersom Stortinget samtykker. den nåværende riksrettsordning. Utvalget fikk føl- Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget og gende mandat: plikt til å søke avskjed etter mistillitsvotum foreslås grunnlovsfestet, jf. forslag til nye bestemmelser i "Utvalget skal utrede alternativer til riksrettsordnin- Grunnloven §§ 82 og 15. gen og formulere alternative grunnlovsforslag. Utred- Etter dagens ordning består Riksretten av dommere ningen skal bygge videre på kontroll- og konstitusjons- fra Høyesterett og medlemmene i Lagtinget. Høyeste- komiteens merknader i Innst. S. nr. 210 (2002- 2003), rettsdommere skal fortsatt inngå i Riksretten, men lag- rapporten fra utvalget til å utrede Stortingets kontroll- funksjon (Dokument nr. 14 (2002-2003)) og debatten i tingsmedlemmene erstattes av et riksrettsutvalg - leg- Stortingets møte 28. mai 2003." dommere som velges av Stortinget for en periode på 6 år. Møtende stortingsrepresentanter skal ikke lenger Som interne medlemmer i utvalget ble oppnevnt stor- kunne være medlemmer av Riksretten. I henhold til tingspresident Jørgen Kosmo (leder) og stortingsrepre- den foreslåtte Grunnloven § 86 skal Riksretten bestå av sentant Carl I. Hagen. Som ekspertmedlemmer ble 11 medlemmer - 5 dommere fra Høyesterett og 6 med- oppnevnt sivilombudsmann Arne Fliflet, professor lemmer valgt av Stortinget. Høyesterettsjustitiarius Bjørn Erik Rasch og høyesterettsjustitiarius Carsten skal være Riksrettens president. Smith. 2 Innst. S. nr. 94 – 2006-2007 Av den foreslåtte Grunnloven § 86 fremgår det gjøres gjeldende bare der det foreligger brudd på retts- videre at Stortinget i plenum erstatter Odelstinget som regler. Brudd på normer som i sin natur er politiske, bør påtalemyndighet i riksrettssaker. ifølge utvalget behandles politisk, og ikke i en retter- Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsettes for gang. øvrig å erstatte protokollkomiteen som forberedende Et annet hovedpoeng for utvalget har vært at like til- organ, og komiteens funksjon foreslås regulert i Stor- feller skal behandles likt. Der en statsråd, stortingsre- tingets forretningsorden. Det foreslås også at Stortin- presentant eller høyesterettsdommer begår handlinger get, med tilslutning fra en tredjedel av representantene, som enhver annen arbeidstaker kan begå, bør disse skal kunne vedta at et nytt, uavhengig særorgan - kalt handlinger pådømmes på samme måte, uavhengig av Stortingets ansvarskommisjon - skal innlede undersø- hvem som har begått handlingen. For enkelte av de kelser med sikte på å avklare om det er grunnlag for å straffbare forhold som i dag pådømmes ved riksrett, vil gjøre konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen. prinsippet om likebehandling medføre at strafforfølg- Regler om ansvarskommisjonen forutsettes gitt i riks- ning mot disse personene må normaliseres. rettergangsloven. Utvalget har lagt vekt på at en revidert riksrettsord- Forslag til endringer i lov 5. februar 1932 nr. 1 om ning må utformes slik at den sikrer en uavhengig og straff for handlinger som påtales ved riksrett og lov 5. upartisk rettergang. februar 1932 nr. 2 om rettergangen i riksrettssaker, Utvalget mener at Stortinget peker seg ut som den fremmes i et eget representantforslag, jf. Dokument nr. myndighet som mest naturlig kan følge de konstitusjo- 8:22 (2006-2007). Forslag til endringer i Stortingets nelt ansvarliges praksis og dermed finne frem til kri- forretningsorden fremmes i et eget representantforslag, tikkverdige forhold som kan lede til en tiltale. Ankla- jf. Dokument nr. 8:20 (2006-2007). gemyndighet i plenum forutsetter at en komité pekes ut Om den nærmere begrunnelsen for forslagene viser som innstillende instans. Utvalget mener det er en for- forslagsstillerne til Dokument nr. 19 (2003-2004). del om en av Stortingets faste komiteer gis innstillings- myndighet, og at kontroll- og konstitusjonskomiteen NÆRMERE OM FORSLAGENE I DOKUMENT peker seg ut som den mest naturlige komiteen. NR. 19 (2003-2004) Utvalget har foreslått at det etableres en permanent Generelt ansvarskommisjon med fem faste medlemmer. Ved sammensetningen bør det legges vekt på hensynet til Utvalget som utredet alternativer til riksrettsordnin- kompetanse, men også hensynet til uavhengighet. gen peker på at statsstyret har undergått vesentlige end- Kommisjonen skal være et faglig kompetent etterforsk- ringer i de siste 100 år. Utvalget uttaler: ningsorgan som skal bistå Stortinget i å klarlegge "Dagens politiske system er så forandret i forhold til grunnlaget for en eventuell tiltale for riksrett. De nær- det system Grunnloven i 1814 var tuftet på, at det må mere regler om ansvarskommisjonen, foreslås hjemlet få konsekvenser for den ansvars- og domstolsordnin- i et nytt kapittel 3 i lov om rettergangsmåten i riksretts- gen som skal sikre virkeliggjøringen av vår tids folke- saker. styre. En helt vesentlig endring er innføringen av par- lamentarismen. Et særlig trekk i utviklingen er ellers at rettsstatsideene i dag inngår som en grunnleggende del Grunnloven § 86 av vårt folkestyre. Det er derfor viktig å forankre Utvalget har foreslått en presisering i bestemmelsens dagens riksrettsordning i disse ideer og utforme ord- første ledd, slik at Riksretten bare skal dømme der de ningen i samsvar med vår tids prinsipper for rettssik- konstitusjonelt ansvarlige har "brudt deres konstitusjo- kerhet. Selv om riksrettsordningen ikke har vært i bruk på over sytti år og selv om sannsynligheten for at den nelle plikter". Forslaget innebærer en avgrensning av vil bli tatt i bruk ikke måtte være stor, er det av stor Riksrettens kompetanse i forhold til det som nå gjelder. prinsipiell betydning at ansvarsordningen for landets Utvalgets forslag til sammensetning av Riksretten fremste tillits- og embetsmenn samsvarer med de retts- fremgår av Grunnloven § 86 tredje og fjerde ledd. stats- og rettssikkerhetsidealer som ellers gjelder i sam- funnet." Det foreslås at Riksretten skal bestå av 5 høyeste- rettsdommere. Det blir anført at antall dommere ikke Utvalget viser til at gjeldende ordning er tungrodd og bør være så stort at riksrettsprosessen blir for tungvint ressurskrevende og mener at særlig den innledende og at Høyesterett ikke bør tappes for så mange dom- fasen av en riksrettssak - etterforskningsstadiet - er lagt mere at "den daglige drift" rammes. De 5 dommerne opp på en lite hensiktsmessig måte. Dette kan bidra til bør være justitiarius sammen med de av Høyesteretts at terskelen for å sette i gang undersøkelser som even- dommere som har lengst ansiennitet i retten. Det fore- tuelt kan lede til en tiltale, blir svært høy. slås at høyesterettsjustitiarius skal være Riksrettens Ved gjennomgangen av alternativer til riksrettsord- formann. De stortingsvalgte medlemmer av Riksretten ningen har utvalget særlig lagt vekt på følgende prin- - Riksrettsutvalget - bør etter utvalgets syn utgjøre et sipper som anses vesentlige: For det første er det et flertall i Riksretten. Dette vil sikre en grad av kontinu- grunnleggende utgangspunkt at statsråder, stortingsre- itet fra dagens ordning. Det bør etter utvalgets syn være presentanter og høyesterettsdommere skal ansvarlig- tilstrekkelig med 6 medlemmer i Riksrettsutvalget, og gjøres i tilfeller disse personer har begått rettsstridige det foreslås at det velges 4 varamedlemmer. Møtende handlinger. Med makt må det følge et reelt ansvar. stortingsrepresentanter eller medlemmer av statsrådet Utvalget uttaler at riksrettsansvaret bare bør være et skal ikke kunne velges til medlemmer. Medlemmene ansvar for