Innst. S. nr. 228 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
Dokument nr. 3:5 (2007-2008)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvikling i landbruket
Vedlegg 4: Referat frå open høyring
Innst. S. nr. 228 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
Dokument nr. 3:5 (2007-2008)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen lom de ulike forvaltningsaktørene, fastsette mål- og om Riksrevisjonens undersøkelse av næringsut- resultatkrav og sikre tilstrekkelig styringsinforma- vikling i landbruket sjon ved å etablere rutiner for rapportering av måloppnåelse og virkninger. LMD har utarbeidet en nasjonal strategi for næringsutvikling, hvor målet er Til Stortinget å "videreutvikle eksisterende og skape ny nærings- virksomhet med økt lønnsomhet, ved å ta i bruk mangfoldet av landbrukets menneskelige og materi- 1. SAMMENDRAG elle ressurser". 1.1 Riksrevisjonens undersøkelse av næringsut- Bygdeutviklingsmidlene (BU-midler) og Verdi- vikling i landbruket skapingsprogrammet for mat (VSP-mat) er de sen- trale økonomiske virkemidlene for å nå målene om 1.1.1 Innledning landbruksrettet næringsutvikling. Fra og med 1992 er Landbruket i Norge skal produsere helsemessig det bevilget BU-midler for å skape grunnlag for ny trygg mat, sikre matforsyningen, opprettholde kultur- og lønnsom næringsutvikling innenfor landbrukssek- landskapet og samtidig bidra til bosetting og syssel- toren og bidra til en desentralisert bosetting. Både setting i hele landet. Landbruket spiller også en viktig utvikling av nye varer og tjenester (nye næringer) og rolle for næringer som reiseliv, kultur og nærings- utvikling av den tradisjonelle landbruksproduksjo- middelindustri. Målet er å opprettholde et levende nen er støtteberettiget. Det er bevilget 2,2 mrd. kro- landbruk over hele Norge. ner i BU-tilskudd i perioden 2001–2006, og de fyl- I St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk kesvise BU-midlene forvaltet av Innovasjon Norge og matproduksjon hvor de sentrale målene for norsk (IN) utgjør den største andelen med 1,7 mrd. kroner. landbrukspolitikk er beskrevet, blir det lagt vekt på å VSP-mat ble startet i 2001 og har en varighet på legge til rette for en helhetlig næringsutvikling på 10 år. Formålet for programmet er en høyere verdi- bygdene ved å styrke grunnlaget for et allsidig og skaping gjennom å stimulere til produksjon av mat lønnsomt næringsliv. Stortingets næringskomité slut- med utgangspunkt i markedsmuligheter og forbru- tet seg til dette og presiserte at økt satsing på alterna- kerbehov. tiv næringsutvikling er like nødvendig som en mer Hovedformålet med denne revisjonen har vært å konkurransedyktig volumproduksjon, jf. Innst. S. nr. undersøke om resultatene av VSP-mat og de fylkes- 260 (2003-2004). Næringsutvikling i landbruket skal vise BU-midlene som IN forvalter, er i tråd med Stor- føre til økt verdiskaping, lønnsomhet og bidra til at de tingets vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen har samfunnsmessige målene for landbrukssektoren blir tre hovedproblemstillinger: nådd. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har 1. Forvalter IN virkemidlene i tråd med forutsetnin- ansvaret for den overordnede mål- og resultatstyrin- gene? gen av virkemidler som skal bidra til næringsutvik- 2. Bidrar de økonomiske virkemidlene til langsiktig ling i landbruket. LMD skal som overordnet departe- økt bedriftsøkonomisk lønnsomhet og samfunns- ment legge til rette for en effektiv samhandling mel- messig nytte? 4 Innst. S. nr. 228 – 2007-2008
3. På hvilken måte ivaretar LMD sitt overordnede Undersøkelsen omfatter tidsperioden 2000– styringsansvar for VSP-mat og BU-midlene? 2007.
1.1.2 Oppsummering av undersøkelsen 1.1.2.1 TILSKUDDENE BIDRAR I VARIERENDE GRAD TIL BEDRIFTSØKONOMISK LØNNSOMHET Undersøkelsen er basert på dokumentanalyse, intervju med LMD og IN, analyse av ulike register- Bygdeutviklingsmidlene skal bidra til lønnsom data og gjennomføring av en kredittvurdering og en næringsutvikling innenfor og i tilknytning til land- spørreundersøkelse rettet mot tilskuddsmottakere. bruket. De skal sammen med verdiskapingsprogram- Revisjonskriteriene er i hovedsak utledet fra stor- mene bidra til økt verdiskaping i landbruket og land- tingsdokumenter som omhandler næringsutvikling i brukstilknyttede næringer, jf. St.prp. nr. 70 (2002- landbruket. 2003). Utvikling av nye næringer og tradisjonelle Spørreundersøkelsen har vært rettet mot 1 003 næringer må sees i sammenheng, jf. Budsjett-innst. personer som har mottatt BU-midler fra IN i 2001. S. nr. 8 (1998-1999). Gjennom spørreundersøkelsen er det innhentet infor- Undersøkelsen viser at de som har mottatt støtte masjon om hvordan tilskuddsmottakerne vurderte til- til nye næringer, har en svært god lønnsomhetsutvik- skuddets betydning for forhold som blant annet lønn- ling, og halvparten av dem som har fått slike tilskudd, mener tilskuddet har bidratt til denne lønnsomhetsut- somhet, sysselsetting og bosetting, og hvordan de viklingen. Gårdbrukere som har mottatt BU-midler vurderte forvaltningens innsats for blant annet opp- til utvikling av den tradisjonelle landbruksproduksjo- følging og tilrettelegging for at produktet skal nå nen, har en svakere lønnsomhetsutvikling på gårds- markedet. bruket. Dette gjelder også om man sammenligner Det er innhentet tall fra Skattedirektoratet for å med gjennomsnittlig lønnsomhetsutvikling i drifts- belyse den bedriftsøkonomiske lønnsomhetsutviklin- granskingene for samme periode. De fleste som har gen for dem som fikk tilskudd fra BU-midlene og mottatt støtte til utvikling av den tradisjonelle land- VSP-mat i henholdsvis 2001 og 2002. Dette er inn- bruksproduksjonen, oppga en annen motivasjon enn tektsopplysninger for over 1 700 tilskuddsmottakere lønnsomhet for å søke om BU-midler. som viser driftsresultatet i jordbruk, skogbruk og Undersøkelsen viser også at en høy andel av pro- annen næring i tilknytning til landbruket. Skattetal- sjektene ville blitt realisert uten tilskudd, og at lene er sammenlignet med driftsresultater fra drifts- bedriftsøkonomiske effekter henger sammen med granskningene i jordbruket. I driftsgranskningene er størrelsen på tilskuddet. Sett i sammenheng med at driftsresultatet på samme måte som for skattetallene BU-tilskuddene generelt er gjennomgående lave, og produksjonsinntekter minus kostnader i produksjo- at det er lavest lønnsomhet for gruppen som får den nen. I likhet med skattetallene er ikke andre lønnsinn- største andelen av BU-midlene (tradisjonell land- tekter fra familiens øvrige arbeid eller noen form for bruksproduksjon), er det grunn til å stille spørsmål rentekostnader eller renteinntekter medregnet. om BU-støtten og dens innretning i tilstrekkelig grad I tillegg har Norsk institutt for landbruksøkono- bidrar til lønnsomheten på gården, slik Stortinget har misk forskning på oppdrag fra Riksrevisjonen analy- forutsatt. sert om det er forskjeller i lønnsomhetsutviklingen LMD påpeker i sine kommentarer til undersøkel- mellom primærprodusenter som har fått BU-midler, sen at lønnsomhetsmålet er formidlet i den nasjonale og dem som ikke har fått tilskudd. Analysen er basert strategien for næringsutvikling i landbruket. LMD på opplysninger fra driftsgranskningene. Det er imid- stiller spørsmål om effektperioden i denne delen av lertid knyttet usikkerhet til resultatene fra denne sam- Riksrevisjonens undersøkelse (2000–2005) er lang menligningen, og resultatene fra denne delstudien er nok for å måle tilskuddets faktiske effekter over tid. derfor ikke inkludert i Riksrevisjonens vurderings- LMD viser til at det er normalt med svak lønnsom- grunnlag. hetsutvikling på kort sikt. LMD ser det derfor som På oppdrag fra Riksrevisjonen gjennomførte et sentralt å bidra til å styrke og opprettholde jordbruket konsulentselskap en analyse av hvorvidt landbruks- på lang sikt. LMD peker også på at dersom det inves- rettede tilskudd og risikolån kunne ha vært finansiert teres i et nytt fjøsbygg, vil effektiviteten og produkti- av private finansinstitusjoner. Det ble benyttet viteten øke og på sikt også lønnsomheten. Det frigis samme informasjon som saksbehandler hadde til- samtidig arbeidskraft som kan skape ny næringsvirk- gang på ved behandling av søknaden. For å kvalitets- somhet, og bosettingen opprettholdes. sikre deres kredittvurderinger ble et utvalg saker oversendt til tre referansebanker. Kredittvurderingen 1.1.2.2 BIDRAR TILSKUDDENE TIL ga en indikasjon på om IN bevilger kapital i form av SAMFUNNSMESSIG NYTTE? lån og tilskudd som private banker kan yte gjennom Ved prioritering og fordeling av midler til land- lånefinansiering. bruksrettet næringsutvikling skal utfordringer knyttet Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 5 til fraflytting, sysselsetting, rekruttering og demogra- På bakgrunn av undersøkelsen stiller Riksrevi- fisk utvikling vektlegges, jf. Innst. S. nr. 250 (2001- sjonen spørsmål om de samfunnsmessige målene for 2002). BU-ordningen i tilstrekkelig grad blir nådd, slik Stor- Over 50 prosent av de spurte BU-mottakerne tinget forutsetter. mener at støtten i liten grad har bidratt til økt syssel- LMD viser i sitt svarbrev til komiteens utsagn om setting og bevaring av bosetting på gården. Motta- den samfunnsøkonomiske betydningen av landbru- kere av støtte til nye næringer mener støtten har ket ved å produsere helsemessig trygg mat, andre bidratt mest til sysselsetting. Kundeeffektundersø- varer og tjenester og fellesgoder som livskraftige kelsen til Innovasjon Norge (IN) gir et mer negativt bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder og å bilde. 15 prosent av prosjektene bidrar ifølge kunde- sikre en langsiktig matforsyning. LMD framholder at effektundersøkelsen til å øke sysselsettingen, og 5 det er sumvirkningen av landbrukets ulike funksjoner prosent av prosjektene bidrar til å sikre eksisterende som bidrar til samfunnsnytte og ivaretakelse av felles arbeidsplasser. Områder som er mest utsatt for fra- goder. LMD påpeker også at å produsere fellesgoder flytting, har mottatt en liten andel av midlene. Dette og å øke konkurransekraften kan oppfattes som mot- er imidlertid områder hvor BU-tilskuddet har hatt stridende målsettinger, men mener at landbrukspoli- størst effekt på sysselsettingen, ifølge spørreundersø- tikken de siste ti årene har vist at det er mulig å opp- kelsen. rettholde et distriktsjordbruk og samtidig øke kon- kurransekraften. LMD viser også til at de distriktspo- Basert på informasjon fra søknadene om BU-til- litiske virkeområdene ikke ligger til grunn for den skudd er de forventede sysselsettingseffektene for fylkesvise fordelingen av BU-midlene, men at LMD BU-tilskudd i nye næringer redusert med 40 prosent har sett det som viktig å ivareta områder der det tra- i perioden 2002-2006. Tilskudd til den tradisjonelle disjonelt har vært og er landbruksdrift. driften har ofte ført til sysselsettingsreduksjoner på grunn av effektivisering av driften, men denne for- 1.1.2.3 VIRKEMIDLENE KOMPENSERER IKKE I ventede effekten har ikke IN oversikt over. TILSTREKKELIG GRAD FOR SVIKT I DE Næringskomiteen har pekt på at det er behov for PRIVATE FINANSMARKEDENE økt satsing på næringsutvikling for å fremme entre- prenørskap og innovasjon, jf. Innst. S. nr. 288 (2002- Statens nærings- og distriktsutviklingsfond 2003). Rundt halvparten av prosjektene som har mot- (SND), skulle ta risiko som private finansieringsin- tatt BU-midler til nye næringer, blir definert som inn- stitusjoner ikke var villige til å ta, for å få satt i verk ovative og har utviklet nye varer og/eller tjenester. samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønn- Innovasjonsgraden er betydelig lavere for gruppen somme prosjekter, jf. St.meld. nr. 36 (2000-2001). Da som har mottatt støtte til utvikling av den tradisjo- SND inngikk i Innovasjon Norge (IN), presiserte komiteen at virkemidlene skal supplere områder der nelle næringsvirksomheten. For VSP-mat er halvpar- verdiskapingen kan økes utover de mulighetene mar- ten av prosjektene definert som innovative. kedet gir, og at tilskudd skal benyttes til prosjekter Kvinner og ungdom er målgrupper for å sikre med høyest risiko, jf. St.prp. nr. 51 (2002-2003). Til- rekruttering til landbruket, jf. Innst. S. nr. 167 (1999- gang på risikovillig kapital på landbruksområdet er 2000). En økende andel av tilskuddene går til pro- en av forutsetningene for å øke verdiskapingen gjen- sjekter som er definert som kvinnerettede. For disse nom innovative prosesser, jf. St.prp. nr. 1 (2005- prosjektene har BU-tilskuddet hatt større betydning 2006). for lønnsomhet, sysselsetting og bosetting sammen- Undersøkelsen tyder på at de private bankene lignet med prosjekter som ikke er definert som kvin- kunne finansiert en betydelig andel av prosjektene. nerettede. En tredjedel av de undersøkte BU-tilskuddene eller Opprettholdelse av kulturlandskapet er et sentralt risikolånene som er innvilget av IN, kunne vært del- mål i landbrukspolitikken, jf. St.meld. nr. 19 (1999- eller fullfinansiert i private banker. IN gjør vurderin- 2000). Rundt halvparten av respondentene mener at ger av søkerbedriftens risiko, men vurderingen bidrar BU-tilskuddet har bidratt til at de er mer optimistiske i noe begrenset grad til å innrette de landbruksrettede med hensyn til å fortsette med landbruksproduksjo- tilskuddene og risikolånene på en slik måte at mid- nen. I overkant av 20 prosent av dem som har fått lene korrigerer for svikt i det private finansmarkedet. BU-tilskudd, har lagt ned landbruksproduksjonen Det er imidlertid positivt at IN samarbeider med pri- siden 2001. Dette er en like stor andel som landsgjen- vate banker om samfinansiering for å realisere pro- nomsnittet. Det er en høyere andel som har lagt ned sjekter. landbruksproduksjonen, i gruppen som har fått støtte I sine kommentarer til undersøkelsen viser LMD til utvikling av nye næringer. Det er ikke undersøkt til at det i St.prp. nr. 51 (2002-2003) heter at det er hvorvidt landbruksarealene holdes i drift der de har opp til forvaltningen å utforme virkemidlene og pri- sluttet med landbruksproduksjonen. oritere mellom dem med utgangspunkt i brukernes 6 Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 behov. LMD understreker at tilskudd ikke kan sam- Undersøkelsen viser også at LMD i sin styring i menlignes med lånefinansiering, ettersom tilskudd liten grad har tatt initiativ til å konkretisere de sam- bidrar til å redusere investeringskostnadene til produ- funnsmessige målene som gjelder for næringsutvik- sentene. LMD mener derfor at tilskudd ikke kan ling i landbruket overfor IN. IN vurderer på sin side i inkluderes i kravet om at tilskuddet skal kompensere liten grad disse samfunnsøkonomiske faktorene i sin for markedssvikt i lånemarkedet. saksbehandling. Riksrevisjonen stiller derfor spørs- mål om LMDs styring har bidratt til at saksbehand- 1.1.2.4 ØVRIGE VIRKEMIDLER KAN UTNYTTES lingen i tilstrekkelig grad identifiserer og prioriterer BEDRE prosjekter i tråd med Stortingets vedtak og forutset- Innovasjon Norge (IN) forvalter ulike virkemid- ninger. ler knyttet til rekruttering av prosjektkandidater, råd- LMD peker i sitt svar på at de legger stor vekt på givning i søknadsprosessen, kompetansehevende til- å utforme virkemidlene og målene i tråd med Stortin- tak, tilrettelegging av nettverk og infrastruktur og gets vedtak. LMD vurderer det som lite hensiktsmes- også veiledning og oppfølging etter at prosjektene er sig å forvente at IN i sin saksbehandling av enkeltsa- satt i gang. LMD har ansvaret for at disse virkemid- ker vurderer samfunnsøkonomiske faktorer. Unnta- lene blir benyttet og samordnet på en formålseffektiv ket kan være prosjekter hvor de samfunnsøkono- måte. miske faktorene er av stor betydning. LMD legger Spørreundersøkelsen viser at tilskuddsmotta- normalt til grunn at den samfunnsøkonomiske effek- kerne av BU-midler er tilfredse med forvaltningens ten tilsvarer den bedriftsøkonomiske lønnsomheten i veiledning under søknadsprosessen og kursene de får prosjektene. LMD framhever at ved å redusere inves- tilbud om, mens det er utfordringer knyttet til til- teringskostnadene bidrar tilskuddene til å sikre et skuddsmottakernes øvrige behov. De landbruksret- samfunnsnyttig og levedyktig landbruk. tede prosjektene som IN forvalter, får minst oppføl- LMD påpeker videre i sine kommentarer til ging fra IN, og det er et stort behov for slik oppføl- undersøkelsen at deres styringssignaler er basert på ging og veiledning etter at prosjektene er igangsatt. Stortingets mål for landbrukspolitikken. Den nasjo- Antall søknader om BU-midler er nesten halvert nale strategien er generell og gir stort rom for lokal fra 2002 til 2006, hvor det i 2006 var i underkant av tilpasning, i tråd med målene om å foreta regionale 2 000 søknader. Det ble i 2006 søkt om støtte fra prioriteringer i et samordnet og målrettet virkemid- VSP-mat til 220 prosjekter. Undersøkelsen viser at delapparat. VSP-mat har nedprioritert innsatsen for å mobilisere gode prosjektsøknader. Over 60 prosent av dem som 1.1.2.6 MANGELFULL KJENNSKAP TIL RESULTATER fikk BU-midler til nye næringer, er lite tilfredse med OG EFFEKTER forvaltningens bidrag til at produktene skal nå nye LMD har ansvaret for å etablere rutiner for rap- markeder. portering av måloppnåelse og virkninger av virke- Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål om LMD midlene departementet er ansvarlig for, jf. reglement har sørget for at forvaltningen fullt ut utnytter poten- for økonomistyring i staten § 4. sialet i disse virkemidlene for å bidra til bedriftsøko- Undersøkelsen viser at INs mål- og resultatsty- nomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsut- ringssystem i liten grad er tilpasset målene for land- vikling i og i tilknytning til landbruket. bruksrettet næringsutvikling. Undersøkelsen viser LMD framholder i sitt svarbrev at det er viktig at også at årsrapporteringene i liten grad gir relevant kundene følges opp på ulike måter for å veilede informasjon om resultater på landbruksområdet. Det bedriftene, men også for å få oversikt over framdrif- er først og fremst rapportert på tildelingsstatistikk og ten i prosjektene. LMD påpeker at det er spesielt vik- informasjon fra søknadene. Tidligere gjennomførte tig å drive oppfølging knyttet til ny næringsutvikling, evalueringer gir også begrenset grunnlag for å vur- og mener at oppfølgingsbehovet er mindre i tradisjo- dere måloppnåelse for landbruksrettet næringsutvik- nelt landbruk. ling. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål om den 1.1.2.5 TILSTREKKELIG KONKRETISERING AV MÅL nåværende mål- og resultatrapporteringen er tilstrek- FOR VIRKEMIDDELBRUKEN? kelig for at LMD skal kunne forvalte virkemidlene på LMD har tydelig formidlet Stortingets mål om en formålseffektiv måte. lønnsomhet i prosjekter for utvikling av nye nærin- Den økte verdiskapingen i VSP-mat skal være for ger. Undersøkelsen viser imidlertid at LMD i sin sty- primærprodusentene. Et sentralt funn i undersøkel- ring ikke i tilstrekkelig grad har klargjort hvordan sen viser at LMD ikke har kjennskap til bedriftsøko- lønnsomhetskravet skal vurderes for tilskudd til nomiske resultater for primærprodusentene som har utvikling av den tradisjonelle landbruksproduksjo- deltatt i VSP-ordningen. LMD har ikke tatt initiativ nen. til å konkretisere om og på hvilken måte lønnsomhet Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 7 skal vurderes for denne målgruppen ved behandling bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønn- av søknadene. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål somhet i landbruksnæringen. Undersøkelsen har hatt om LMD i tilstrekkelig grad har etablert hensikts- som formål å vurdere i hvilken grad resultatene av messige rapporteringssystemer for å generere sty- sentrale virkemidler for næringsutvikling i landbru- ringsinformasjon om lønnsomheten for primærpro- ket er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. dusentene i VSP-mat. Riksrevisjonen har innhentet den informasjonen som LMD framhever at oppfølging og rapportering er er vurdert som nødvendig for å besvare problemstil- lagt opp for å gi god oversikt over bruken og effekten lingene, og har benyttet flere ulike kilder for å under- av virkemidlene, men at et overordnet rapporterings- bygge resultatene i undersøkelsen. system basert på mål for IN er lite formålstjenlig i Riksrevisjonens undersøkelse viser at tilskud- forhold til behovet for mer fagspesifikk rapportering. dene i varierende grad bidrar til å nå målene om LMD viser også til at Stortinget stiller få krav om å bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Undersøkelsen viser utvikle resultatindikatorer for måloppnåelse, og at videre at over halvparten av de spurte BU-motta- Stortinget gir sin tilslutning til innretningen av virke- kerne mener at støtten i liten grad har bidratt til sys- midlene ved å behandle de årlige jordbruksforhand- selsetting og bevaring av bosetting på gården. Inno- lingene. I tråd med økonomireglementets krav har vasjon Norge utnytter dessuten ikke hele potensialet LMD imidlertid tatt initiativ til å utvikle resultatindi- av mulige prosjektkandidater, oppfølging av til- katorer for virkemidler som går til næringsutvikling i skuddsmottakere og tilrettelegging for at produktene og i tilknytning til landbruket. Arbeidet skal sluttfø- skal nå nye markeder. Kredittvurderingen viser at til- res i 2008. IN har også startet et arbeid for å sette mål skuddene og de landbruksrettede risikolånene i vari- for bedre å kunne vurdere oppnådde effekter i kunde- erende grad bidrar til å kompensere for svikt i det pri- effektundersøkelsene. vate lånemarkedet, og LMDs krav om resultatrappor- LMD viser i sitt svar til at de som får direkte tering er ikke tilstrekkelig for å sikre informasjon om støtte fra VSP-mat, skal rapportere til IN i henhold til virkningene av ordningene. gjeldende krav som stilles til tilskuddsmottaker. Når det gjelder spørsmålet om lønnsomhet, fram- LMD hevder at det ikke er mulig å måle de bedrifts- holder LMD i sitt svarbrev at tilskudd til å utvikle den økonomiske resultatene for primærprodusenter som tradisjonelle landbruksproduksjonen bidrar til å øke indirekte får støtte ved at de leverer råvarer til bedrif- effektiviteten og produktiviteten og på sikt lønnsom- ter som har fått støtte. LMD vedgår samtidig at det er heten i produksjonen. LMD legger vekt på at denne behov for å utvikle bedre resultatmål på bedriftsnivå typen prosjekter skal ha en landbrukspolitisk tilfreds- under VSP-mat. stillende begrunnelse, at tilskuddet virker utløsende på gjennomføringen, og at de virksomheter som får 1.1.3 Riksrevisjonens bemerkninger støtte, skal ha forutsetninger om å oppnå lønnsomhet Landbruket skal, jf. St.meld. nr. 19 (1999-2000), over tid. Riksrevisjonen deler LMDs oppfatning om i tråd med samfunnets behov produsere at full effekt av lønnsomheten ved disse tilskuddene må studeres over tid. Riksrevisjonen konstaterer – helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bak- imidlertid at de undersøkte virksomhetene, som har grunn i forbrukernes preferanser fått BU-støtte til utvikling av den tradisjonelle land- – andre varer og tjenester med utgangspunkt i bruksproduksjonen, i liten grad har økt lønnsomheten næringens samlede ressurser på gården fire–fem år etter mottatt BU-støtte. Riksre- – fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt visjonen vil ha spesiell oppmerksomhet rettet mot spekter av miljø- og kulturgoder og sikre en lang- utvikling i lønnsomheten i sin oppfølging av under- siktig matforsyning søkelsen om tre år. LMD viser i tillegg til at investeringer i tradisjo- Bygdeutviklingsmidlene skal bidra til lønnsom nell landbruksproduksjon gjennom effektivisering næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. De også fører til at arbeidskraft frigis for å skape ny skal sammen med verdiskapingsprogrammene bidra næringsvirksomhet, og dermed bidrar til at bosettin- til økt verdiskaping i landbruket og landbrukstilknyt- gen opprettholdes. Riksrevisjonen er enig med depar- tede næringer, jf. St.prp. nr. 70 (2002-2003). tementet i at nye og tradisjonelle næringer skal ses i Næringskomiteen har framhevet betydningen av å sammenheng. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål vektlegge områder med store utfordringer knyttet til om ordningene for denne gruppen i tilstrekkelig grad fraflytting, sysselsetting og rekruttering, til målgrup- har bidratt til sysselsetting, bosetting og bedring i pene ungdom og kvinner og til prosjekter som bidrar driftsresultatet som følge av satsing på nye næringer, til produksjon av nye varer og tjenester. slik Stortinget har forutsatt. Undersøkelsen tyder Riksrevisjonen ser på virkemidlene for nærings- også på at BU-prosjektene i stor grad ville blitt gjen- utvikling i landbruket som viktige for å stimulere til nomført uten støtten. 8 Innst. S. nr. 228 – 2007-2008
Når det gjelder risikovurderingen av tilskudd og Økonomireglementet stiller krav om resultatrap- lån, tyder undersøkelsen på at en betydelig del av portering også for næringsutvikling i landbruket. BU-tilskuddene og de landbruksrettede risikolånene Undersøkelsen viser at LMD i mindre grad har utvik- kunne vært finansiert med lån fra private finansinsti- let et system for rapportering av resultater for land- tusjoner. Det kan bidra til å forklare hvorfor midlene bruksrettet næringsutvikling. LMD peker i sitt svar i så vidt liten grad er gått til områder der risikoen kan på at Stortinget stiller få krav om å utvikle resultatin- være høyere. LMD viser i denne forbindelse til Stor- dikatorer på måloppnåelse, og at Stortinget gir sin til- tingets næringskomité, jf. St.prp. nr. 51 (2002-2003), slutning til politikken og innretningen på virkemid- der det heter at aktørene i virkemiddelapparatet skal lene ved å behandle de årlige jordbruksoppgjørene. utforme de enkelte virkemidlene og prioritere mel- Riksrevisjonen understreker at kjennskap til resulta- lom dem med utgangspunkt i brukernes behov. LMD ter og effekt av virkemidlene er en forutsetning for å legger vekt på at tilskuddet i motsetning til lån bidrar kunne forvalte virkemidlene i tråd med Stortingets til å redusere investeringskostnadene for produsen- vedtak og forutsetninger, og at det er særlige behov tene. Riksrevisjonen påpeker at det også er et over- for styringsinformasjon i et delegert forvaltningsap- ordnet mål at virkemidlene skal supplere områder der parat. Det er LMDs ansvar å utvikle tilstrekkelige verdiskapingen skal økes utover de mulighetene mar- resultatindikatorer. Riksrevisjonen ser det derfor som kedet gir, og at virkemidlene som inngår i undersø- positivt at LMD har satt i verk tiltak for å bedre resul- kelsen, tilskudd og risikolån, skal benyttes til pro- tatrapporteringen på området, og forutsetter at dette sjekter med høyest risiko sammenlignet med andre arbeidet gis prioritet. typer lån som Innovasjon Norge forvalter. Da under- Undersøkelsen viser videre at LMD ikke har stilt søkelsen også viser at BU-prosjektene i stor grad krav om at VSP-mat skal bidra til økt lønnsomhet for ville blitt gjennomført uten denne støtten, mener primærprodusenter, og at det ikke foreligger infor- Riksrevisjonen det kan være hensiktsmessig å klar- masjon som viser om tilskuddet har bidratt til å øke gjøre hvordan forvaltningen skal vurdere risikoen den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for denne ved tildeling av risikolån og tilskudd. En slik klargjø- gruppen. Riksrevisjonen viser til at primærprodusen- ring vil kunne skape en bedre balanse mellom bruker- tene er sentrale målgrupper for ordningen, og at Stor- nes behov for investeringsstøtte og kravet om at støt- tinget forutsetter at denne gruppen skal prioriteres teordningene skal supplere det private finansierings- ved tildeling av midler. Etter Riksrevisjonens vurde- markedet. ring er det positivt at LMD uttrykker behov for å LMD viser til at den samfunnsøkonomiske lønn- utvikle bedre resultatmål på bedriftsnivå under VSP- somheten ofte tilsvarer den bedriftsøkonomiske mat, men forutsetter at LMD avklarer hvordan målet lønnsomheten, og mener det som regel er tilstrekke- om økt verdiskaping for primærprodusentene skal lig å vurdere den bedriftsøkonomiske lønnsomheten vurderes ved tilskudd fra VSP-mat. ved behandling av søknadene. Riksrevisjonen påpe- ker at forvaltningen ved å inkludere en vurdering av 1.1.4 Landbruks- og matdepartementets svar de samfunnsmessige faktorene som er relevante for Saken har vært forelagt Landbruks- og matdepar- målene for ordningen, i større grad blir i stand til å tementet, og statsråden har i brev til Riksrevisjonen prioritere prosjekter som er i tråd med Stortingets av 5. desember 2007 svart: vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen bemerker at gjeldende forvaltningspraksis kan svekke tilskudde- "… Riksrevisjonens undersøkelse omfatter nes bidrag til samfunnsmessig nytte. Landbruks- og matdepartementets (LMD) utøvelse av det over ordnede ansvaret for mål- og resultatsty- Riksrevisjonen ser det som positivt at LMD leg- ringen av virkemidlene som skal bidra til næringsut- ger opp til økt regionalt handlingsrom og bedre sam- vikling, konkretisert til Bygdeutviklingsmidlene ordning av de regionale forvaltningsaktørene. Dette (BU-midlene) og Verdiskapings pro grammet for stiller særlige krav til den nasjonale strategien og de matproduksjon (VSP mat). Undersøkelsen vurderer overordnede styringssignalene, slik at alle i forvalt- også resultat av disse virkemidlene. ningsapparatet arbeider målrettet og i tråd med nasjo- 1 Generelt om resultatrapportering nale mål for næringsutvikling i landbruket. Riksrevi- Jeg vil først vise til at en rekke ordninger på land- sjonen har i undersøkelsen funnet at sentrale mål for bruksområdet ikke er å anse som tiltaksrettede, og at næringsutvikling ikke i tilstrekkelig grad er formidlet det derfor i nødvendig utstrekning er gjort unntak fra gjennom de overordnede styringssignalene. Riksre- normalprosedyren i Reglement for økonomistyring i visjonen understreker derfor at det er LMDs ansvar å staten (økonomireglementet). Unntakshjemmelen gi tilstrekkelige styringssignaler for å sikre at virke- fremgår av pkt. 6.4.2 bokstav d), hvor det også heter at det skal gjøres rede for slike avvik i LMDs bud- midlene forvaltes i tråd med de overordnede målene sjettproposisjon. Det har derfor vært fast praksis at dersom oppgaver og myndighet delegeres til lavere departementet i de årlige budsjettproposisjoner under forvaltningsnivå. kap. 1150 har redegjort relativt inngående for hoved- Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 9 trekkene i ovennevnte unntak, jf. for eks. St.prp. nr. 1 viser bl.a. til at man under programområdet "bygde- (2007-2008), s. 130-131. Stortinget har ikke hatt utvikling" i EUs landbrukspolitikk i prinsippet kan merknader til dette. finne helt parallelle støtteordninger som de norske, Den viktigste resultatrapporteringen for ordnin- med stor grad av likeartede målgrupper og støttefor- ger på LMDs område har derfor vært den som legges mer. I noen tilfeller er aktuelle støttesatser til gjen- fram i de årlige proposisjonene om jordbruksoppgjø- nomføring av investeringer mv. også høyere i noen ret, basert i første rekke på et omfattende grunnlags- av EUs medlemsland enn hva de er i Norge. Ut fra de materiale fra Budsjettnemnda for jordbruket. I tillegg utfordringer som landbruket og bygdesamfunn står bidrar spesielt Statens landbruksforvaltning, men overfor, har EU også lagt opp til å øke innsatsen på også Innovasjon Norge, til den rapporteringen som dette området i årene framover. her legges fram. Samlet sett omfatter denne rapporte- Jeg vil også vise til at den type ordninger som ringen de aller fleste sosioøkonomiske forhold som Riksrevisjonen har vurdert i sin revisjon, i Verdens er relevante for å vurdere måloppnåelsen i norsk handelsorganisasjon (WTO) er vurdert som grønn landbrukspolitikk. støtte, og som følgelig er unntatt fra reduksjonsfor- En rendyrket mål- og resultatrapportering knyttet pliktelser i gjeldende avtale. Det samme vil med stor til den enkelte ordning har derimot vært ansett som sannsynlighet også være tilfellet i en ny avtale - jf den lite hensiktsmessig. Bakgrunnen for dette er at hver pågående Doha-runden. ordning for seg bare utgjør en del av det samlede avtalesystemet. Det er en rekke virkemidler av øko- 2 Landbrukspolitikken nomisk karakter, men også juridiske, som virker sammen i forhold til å nå de målene for landbrukspo- Landbruket og norsk matproduksjon er i stadig litikken som Stortinget har fastsatt. sterkere grad utsatt for konkurranse og importvolu- Departementet har likevel arbeidet videre med å mene øker. For å øke konkurransekraften er det nød- forbedre og utvikle tjenlige resultatrapporteringssys- vendig å bedre kostnadsutviklingen både i jordbru- temer også for enkelte tilskuddsordninger for seg, se ket, i næringsmiddelindustrien og i de videre også pkt 7 i dette brevet. Dette gjelder bl.a. ordninger omsetningsleddene. Virkemidlene til næringsutvik- under kap. 1150, post 50 Fondsavsetninger. Departe- ling skal bidra til å nå målene om å sikre konkurran- mentet har vurdert det slik at noen av disse ordnin- sekraft på hjemmemarkedet, både i forhold til stan- gene i større grad kan vurderes i forhold til økonomi- dard volumprodukter, matspesialiteter og gjennom reglementets generelle krav til mål- og alternativ næringsutvikling. resultatoppfølging. Dette følges bl.a. opp gjennom De overordnede målene for landbrukspolitikken Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelser. er å ha en landbruks- og matpolitikk som bidrar til et Jeg vil imidlertid understreke at dette slett ikke levende landbruk over hele landet. Politikken og kan bety at disse mer tiltaksrettede ordningene kan utøvelse av den, ved blant annet forvaltning av virke- vurderes isolert fra en forståelse og vurdering av midler, skal gi grunnlag for økt verdiskaping og livs- virkningene av den samlede landbrukspolitikken, og kvalitet basert på en bærekraftig forvaltning av land- de samlede rammer og forutsetninger de for øvrig bruket og bygdene sine ressurser. Disse målene virker innenfor. gjenspeiles videre i departementet sin strategi for En slik helhetlig tilnærming og analyse vil bl.a. næringsutvikling "Ta landet i bruk!" der målet for måtte ta utgangspunkt i de økonomiske og teknolo- næringsutvikling generelt er å "Videre utvikle eksis- giske drivkrefter, utfordringer og muligheter som terende og skape ny næringsvirksomhet med økt gjelder i Norge. Det må legges til grunn at jordbruket lønnsomhet, ved å ta i bruk mangfoldet av landbru- er del av en samlet og betydelig verdikjede, der de kets menneskelige og materielle ressurser". ulike leddene i verdikjeden er avhengig av og påvir- På matområdet er målet økt verdiskaping basert ker hverandre. Det må gjøres en vurdering av hvilke på råvarer fra det norske landbruket. Videre er det kostnadsmessige og konkurransemessige utfordrin- målsetninger om å: ger som gjør seg gjeldene for denne verdikjeden. Det er selvsagt også mulig å vurdere oppnådde – styrke konkurransekraften i volumorientert resultater av virkemidlene til næringsutvikling i land- – jordbruksproduksjon, bruket. I denne vurderingen må man, i tillegg til den – opprettholde høye markedsandeler i Norge, helhetlig tilnæringen nevnt over, også ta spesielt hen- – øke lønnsomheten ved produksjon av spesialpro- syn til de samfunnsmessige fordelingsvirkningene, dukter, bl.a. i form av løpende endringer i priser og budsjet- – øke omsetningen av spesialprodukter, bl.a. ved å toverføringer samlet sett. Endringer som gjøres først bidra til at flere bønder og matbedrifter produse- og fremst gjennom jordbruksoppgjørene. rer slike produkter. Jeg registrerer at Riksrevisjonen ikke har tatt utgangspunkt i en slik bred tilnærming, noe som jeg Landbruket og virkemidlene til landbruket skal anser som nødvendig for å gi gode svar i den utførte også ivareta en rekke samfunnsmessige oppgaver forvaltningsrevisjonen. som produksjon av miljøgoder som omfatter en rekke Jeg registrerer herunder at Riksrevisjonen heller ulike samfunnsverdier som kulturlandskap, kultur- ikke har gjort noen internasjonal sammenligning i sin minner, biologisk mangfold og god dyre- og plante- revisjon, noe som jeg også anser som noe som kunne helse. Landbruket skal, med andre ord, både løse være en nyttig tilnærming. disse fellesoppgavene og øke konkurransekraften. Jeg vil i denne sammenheng særlig vise til at den Dette kan oppfattes som to motstridene målsetninger. type ordninger som Riksrevisjonen her har vurdert Samtidig har landbrukspolitikken, med tilhørende (BU-midler og Verdiskapingsprogrammet for mat- virkemidler, de siste 10-årene vist at det er mulig å produksjon) kan gjenfinnes i nærmest alle lands land- opprettholde et distriktsjordbruk og samtidig øke brukspolitikk, og i hvert fall i alle OECD-land. Jeg konkurransekraften. 10 Innst. S. nr. 228 – 2007-2008
Riksrevisjonen har i sin gjennomgang av virke- der og næringsmiddelindustri som satser på matspe- midlene til næringsutvikling ikke vurdert overnevnte sialiteter og det påvirker også lønnsomheten. som indikatorer på måloppnåelse, noe departementet Riksrevisjonen har ikke vurdert dette aspektet i sin mener er en grunnleggende svakhet ved undersøkel- forvaltningsrevisjon. sen. BU-midlene til tradisjonelt landbruk skal bidra til Departementet vil også understreke at landbruks- å opprettholde og styrke jordbruket på lang sikt. I politikken og virkemidlene vurderes årlig og Stortin- følge Riksrevisjonen vil en stor andel av prosjektene get behandler innretningen av virkemidlene. som har fått støtte fra BU-midlene og i noen grad fra VSP mat kunne ha vært finansiert av private banker. 3 Bedriftsøkonomisk lønnsomhet Departementet vil understreke at tilskudd ikke kan Riksrevisjonen bemerker at prosjekter som har sammenliknes med lånefinansiering. Tilskudd bidrar mottatt støtte til tradisjonell drift har en svak lønn- til å redusere investeringskostnadene til produsen- somhetsutvikling i forhold til bedrifter som ikke har tene, det gjør ikke lån. Riksrevisjonen sin vurdering mottatt støtte. Prosjekter knyttet til ny næringsutvik- om at virkemidlene ikke kompenserer for markeds- ling har en bedre lønnsomhetsutvikling. svikt i lånemarkedet, er derfor ikke relevant i forhold Departementet mener at den metoden som er til tilskuddsordningene. benyttet, der man sammenlikner lønnsomhetsutvik- Evalueringen av VSP mat fra 2006 ligger til lingen i landbruksbedrifter som har benyttet ordnin- grunn for Riksrevisjonens vurderinger av dette virke- gene, med andre som ikke har det, sier lite om effek- middelet. I denne evalueringen konkluderes det med ter av ordningen. Det å sammenlikne at 60 % av prosjektene som har fått støtte har hatt en lønnsomhetsutviklingen i bedrifter som har mottatt positiv økonomisk effekt. Riksrevisjonen sier at BU-midler med de som ikke har mottatt slik støtte, er departementet ikke har kjennskap til bedriftsøkono- en for enkel metode til å dokumentere resultater og miske resultater for primærprodusentene som deltar i effekter av tiltakene. For å studere effektene av et til- VSP mat. Departementet vil understreke at evalue- tak må man vurdere det opp mot hva situasjonen ville ringen av programmet viser at 43 % av de som har vært dersom landbruksbedriften ikke fikk støtte. mottatt støtte er primærprodusenter. I tillegg får en Dette fordi gårdsbrukene er svært ulike. rekke bønder indirekte støtte fra VSP mat, ved at de Videre er departementet kritisk til at arbeidsinn- leverer råvarer til matbedrifter som satser på matspe- sats ikke er vurdert som en del av den bedriftsøkono- sialiteter det er høy betaligsvillighet for i markedet. I miske lønnsomheten. I all relevant faglitteratur defi- slike tilfeller er det svært vanskelig å måle de neres bedriftsøkonomisk lønnsomhet som en bedriftsøkonomiske resultatene hos primærprodu- virksomhets evne til å gi avkastning på den investerte senten, se også punkt 6.2 i dette brevet. kapitalen, beregnet til de priser på ferdigprodukter og Evalueringen av VSP mat viser at tilskuddet innsatsfaktorer (for eksempel arbeidskraft) som fore- utgjør 36 % av prosjektets totale kostnader, noe som taket står overfor i markedet. Riksrevisjonen analyse- betyr at støtten utløser betydelig privat kapital. Dette rer kun opplysninger om inntekt hentet fra lignings- tar Riksrevisjonens vurderinger ikke hensyn til. Eva- oppgaver, sammenlignet med driftsgranskingene i lueringen viser også at 80 % mente at prosjektet i mer jordbruket. Arbeidsinnsats er en betydelig innsats- enn middels grad hadde gitt større tro på verdiska- faktor i landbruket. Som eksempel kan nevnes at når ping basert på lokale ressurser, mens 75 % mente det et gårdsbruk, som mottar BU-støtte til forbedring av hadde økt fokuset på utvikling og innovasjon. 735 driften, reduserer arbeidsinnsatsen, vil lønnsomheten produkter representerer en videreutvikling av matva- per time øke selv om inntektene som kommer frem rer basert på norske tradisjoner og/eller der helseas- av likningsoppgaven for gårdsdriften er uendret. pektet står sentralt. Programmet er med andre ord Departementet vil også understreke at når en svært innovativt. Departementet vil understreke at bedrift foretar investeringer og tar opp lån, slik tilfel- VSP mat, langt på vei, har oppfylt Stortingets ønsker let er når jordbruksbedrifter mottar BU-støtte til tra- om høyere verdiskaping gjennom å utnytte markeds- disjonell drift, er det normalt at lønnsomhetsutviklin- mulighetene bedre både innenfor primærproduksjon gen ikke er god på kort sikt. Dette fordi bedriften og foredling. blant annet må betjene lånekostnader og avskrivnin- ger. Det er derfor heller ikke hensiktsmessig å foreta 4 Samfunnsmessig nytte lønnsomhetsvurderinger på kort sikt (4-5 år - fra 2001 til 2005) slik som Riksrevisjonen har gjort i sin Stortinget har uttalt at sumvirkningen av landbru- undersøkelse. Riksrevisjonen viser, i sin rapport, til kets ulike funksjoner representerer næringens totale at investeringer gjerne bidrar til å utvide kapasiteten samfunnsnytte. Videre legges det til grunn at en og at det tar tid å utnytte denne, ofte 3-4 år. Departe- attraktiv landbruksnæring og aktiv matproduksjon mentet vil understreke at mange av de som mottar over hele landet er et viktig grunnlag for å få løst sen- BU-støtte og VSP mat midler ikke øker kapasiteten, trale samfunnsoppgaver på en god måte. Departe- men forbedrer driften og/eller etablerer ny nærings- mentet forstår dette dit hen at det er sumvirkningene aktivitet og at Riksrevisjonens argumentasjon derfor av alle våre aktive gårdsbruk som bidrar til sam- passer dårlig til analyse av BU-midlene og VSP mat. funnsmessig nytte. Departementet vil også påpeke at det tar tid å Riksrevisjonen hevder at de samfunnsøkono- utvikle nye markeder for mange av de nye produk- miske faktorer ikke vurderes i saksbehandlingen av tene fra landbruket. Dette gjelder spesielt Inn på søknad om støtte fra BU-midlene og VSP mat. tunet-tjenester og norske matspesialiteter. VSP mat Departementet antar at det siktes til vurderinger som har, i løpet av de årene programmet har pågått, brukt går utover vurderingene basert på blant annet Stortin- mye ressurser på å utvikle markeder og markedska- gets uttalelse om den samfunnsøkonomiske lønn- naler. Ufullkomne markeder er en flaskehals for bøn- somheten av landbruket. Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 11
Departementet legger videre til grunn at tilskudd støtten som denne regionen mottar. Når det gjelder som reduserer investeringskostnadene til aktørene i BU-midlene spesielt er det allikevel slik at disse fyl- landbruket generelt, og innenfor verdikjedene for kene mottar en relativt større andel av BU-midlene matproduksjon spesielt, bidrar til å sikre et levedyk- enn de skulle hatt dersom midlene utelukkende var tig landbruk og dermed også er av samfunnsøkono- fordelt etter landbrukets betydning. Dette blir gjort misk nytte. Departementet forventer ikke at det gjø- gjennom å ta inn hensyn til distriktspolitisk virkeom- res omfattende nytte/kostnadsanalyser på råde i fordelingsnøkkelen. prosjektnivå i alle saker, dette er analyser som vil VSP mat er et landsdekkende, nasjonalt program være svært ressurskrevende. Vi stiller oss uforstå- der rammene ikke fylkesfordeles og det er ingen sær- ende til Riksrevisjonens funn knyttet til at virkemid- skilt uttrykt distriktspolitisk målsetting i dette pro- lene har begrenset samfunnsøkonomisk nytte og at grammet. Mange næringsmiddelbedrifter og kunn- departementet ikke har lagt til rette for å identifisere skapsorganisasjoner som er støttemottakere fra VSP og prioritere prosjekter som er samfunnsnyttige. mat er lokalisert i bynære strøk. Disse bedriftene og organisasjonene bidrar, gjennom sin produksjon og 5 Sysselsetting og bosetting kunnskapsformidling, til økt verdiskaping i landbru- Riksrevisjonen konkluderer med at BU-midlene ket, og dermed også innenfor det distriktspolitiske til tradisjonelt landbruk i liten grad bidrar til økt sys- virkeområdet. Det er derfor ikke relevant å måle VSP selsetting og bosetting. Departementet vil under- mat sin betydning for distrikts-Norge ved kun å se på streke at BU-midlene til tradisjonelt landbruk ikke om tilskuddsmottaker er innenfor eller utenfor det har som mål å bidra til økt sysselsetting på kort sikt, distriktspolitiske virkeområdet. men sikre sysselsetting og fortsatt bosetting på lang sikt. BU-midlene skal videre bidra til å øke produkti- 6.2 Målgrupper og resultater for de ulike viteten i landbruket. Tilskudd til et nytt fjøsbygg med målgruppene ny teknologi kan brukes som illustrasjon på hvordan Departementet vil understreke at kvinner og ung- BU-midlene virker i forhold til effektivisering av tra- dom er generelle målgrupper for virkemidlene til disjonell landbruksproduksjon: Ny teknologi bidrar næringsutvikling. Disse målgruppene er imidlertid til å øke effektiviteten og produktiviteten, og på sikt, ikke spesielt prioritert i VSP mat. lønnsomheten i produksjonen. Samtidig frigis Primærprodusentene er en viktig målgruppe for arbeidskraft som kan benyttes til å skape ny nærings- VSP mat. Ved å gi tilskudd til bedrifter som produse- virksomhet i bygda og på den enkelt gård. Effekten rer mat det er høy betalingsvillighet for i markedet, blir også at bosettingen opprettholdes. vil råvareprisen til primærprodusenten kunne øke, og Evalueringen av VSP mat viser at programmet dermed også verdiskapingen. har bidratt til at det er etablert 118 nye bedrifter, 82 Dersom programmet gir støtte til en næringsmid- av de 290 tilskuddsmottakerne som deltok i evalue- delbedrift, er det en forutsetning for å få støtte at pro- ringens spørreundersøkelse rapporterer at prosjektet sjektet er forankret mot primærleddet og at det bidrar har bidratt til økt sysselsetting. Da evalueringen ble til økt verdiskaping for både primær- og foredlings- foretatt hadde omlagt 500 ulike bedrifter mottatt leddet. Det kreves ikke en full oversikt over alle leve- støtte fra programmet. randører av råvarer til bedrifter som støttes av VSP mat. Departementet mener det er tilstrekkelig dersom 6 Distriktspolitikk, målgrupper og addisjonalitet av søker kan dokumentere at prosjektet bidrar til å øke virkemidlene lønnsomheten til en gruppe bønder. Departementet 6.1 Distriktspolitisk virkeområde mener derimot at det er behov for å utvikle bedre resultatmål på bedriftsstøttenivå. Innledningsvis i rapporten redegjør Riksrevisjo- nen for utviklingen i landbruksnæringen og at land- 6.3 Addisjonalitet brukspolitikken er et viktig distriktspolitisk virke- middel. Det vises i den sammenheng til virkeområder I spørreundersøkelsen som Riksrevisjonen har for de distriktspolitiske virkemidlene som forvaltes foretatt, konkluderes det med at addisjonaliteten er av Kommunal- og regionaldepartementet. Det vises lav. Departementet vil peke på at andre undersøkelser til virkeområdet også senere i rapporten. Departe- gir en annen konklusjon. Innovasjon Norges kunde- mentet vil understreke at landbruket er viktig for effektundersøkelser indikerer et annet bilde. Dette utviklingen i distrikts-Norge, og at virkemidlene i gjelder spesielt for VSP mat. Departementet er av landbruket blant annet har som mål å bidra til dette. den oppfatning at spørsmålene i Riksrevisjonens Kommunal- og regionaldepartementet sitt distrikts- undersøkelse ikke gir et tilfredsstillende bilde av politiske virkeområde har derimot i liten grad ligget betydningen av virkemidlene. Når man spør bedrif- til grunn for distriktsprofilen til landbrukets virke- tene ex post - og i dette tilfellet - seks år etter, som er midler. Departementet har en egen nøkkel for forde- ganske mange år etter prosjektfinansieringen knyttet lingen av BU-midlene som blant annet tar hensyn til til relativt små prosjekter, er det mye usikkerhet knyt- de faktiske forskjellene på fylkene knyttet til land- tet til svarene. Innovasjon Norges kundeeffektunder- bruksbasert verdiskaping, aktiviteten i fylkene, beho- søkelser har en annen profil på (subjektiv) addisjona- vet for omstilling og landbrukets betydning for boset- litet ex post, og har en noe kortere tidshorisont. En ting. For nærmere detaljer knyttet til sammenlikning av resultatene og drøfting av mulige fordelingsnøkkelen vises det til modellen som ble årsaker til avvik, burde derfor vært gjort. utviklet høsten 2006. Departementet har sett det som viktig å ivareta områder der det tradisjonelt har vært, 7 Landbruks- og matdepartementets styring, og er, landbruksdrift. Som vist i figur 1 er Nord- oppfølging og rapportering Troms og Finnmark et område med få jordbruksbe- Vurderingen av departementets styring, oppføl- drifter, noe som også vil bli reflektert i den samlede ging og krav til rapportering må sees i sammenheng 12 Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 med våre kommentarer knyttet til sammenhengene i Det ble i 2004 utarbeidet et felles mål- og resul- landbrukspolitikken og oppbyggingen av virkemid- tatrapporteringssystem for Innovasjon Norge. lene. Dette var et samarbeid mellom alle berørte depar- tement og Innovasjon Norge. Systemet ble av prakti- 7.1 Styring og strategier kable hensyn relativt overordnet, og både Fiskeri og kystdepartementet og Landbruks- og matdeparte- I Riksrevisjonens rapport hevdes det at det er mentet tok ved sluttbehandlingen av systemet forbe- gjort få endringer i strategien "Ta landet i bruk!" i for- hold om å komme tilbake med mer detaljerte resulta- hold til regjeringen Bondevik II sin strategi "Land- trapporteringskrav tilpasset fagspesifikke mål. Det bruk - mer enn landbruk". Departementet vil gjøre sier seg selv at å forene et overordnet rapporterings- oppmerksom på at regjeringen Stoltenberg har en system basert på de generelle og overordnete hoved- endret landbrukspolitikk sammenlignet med foregå- mål og delmål for Innovasjon Norge, er lite formåls- ende regjering. I strategien "Ta landet i bruk!" fra tjenlig i forhold til behov for mer fagspesifikk 2007 er det en klar endring fra den tidligere strategien rapportering som etterlyses både av fagdepartement "Landbruk - mer enn landbruk", spesielt når det gjel- og andre. der hvordan BU-midlene skal fordeles og disponeres. Departementet har engasjert NILF for å komme Det er til dels betydelige endringer når det gjelder med forslag til resultatindikatorer som kan gi bedre innretning på virkemiddelbruken, fra å, relativt ensi- måling av resultater og effekter av virkemidlene som dig, være rettet inn mot effektivisering og utvidelse, stilles til disposisjon for næringsutvikling innen og i til nå å likestille ulike driftsformer og også støtte rene tilknytning til landbruket. Dette arbeidet gjøres i dia- utbedringer av produksjonsapparatet for å møte nye log med Innovasjon Norge for å sikre at det blir regis- krav til for eksempel husdyrhold. trert tilstrekkelig informasjon om prosjektene for å Begge strategiene har beskrevet det systemet kunne gjøre pålitelige målinger. Arbeidet er igang- som skal ligge til grunn for næringsutviklingsarbei- satt, men blir ikke sluttført før i 2008. Det er et mål at det. Dette innebærer noen overordnete nasjonale nye resultatindikatorer i større grad skal kunne gi føringer som gir stort rom for regional skreddersøm. svar på om virkemidlene gir de ønskede effekter over Den nasjonale strategien skal være en overbygning tid, og dermed gi større legitimitet for bruken av for de regionale strategiene som i større grad skal denne typen virkemidler. være prioriteringsgrunnlag ved behandling av kon- I tillegg gjør Innovasjon Norge et arbeid for å krete søknader. Det er på grunn av store regionale sette akseptmål som grunnlag for vurdering av opp- forskjeller, ulike forutsetninger og varierende kon- nådde effekter i Kundeeffektundersøkelsene (KEU). kurransefortrinn, stort behov for regionale strategier. Til nå har man ved vurdering av denne undersøkelsen De regionale strategiene skal være strategiske på et vært mest opptatt av trender. I hvilken grad aksept- annet nivå enn den nasjonale strategien som er mer målene nås vil påvirke hvordan virkemidlene forval- generell. Videre er systemet knyttet til at Innovasjon tes framover. Norge skal forvalte virkemidlene i tråd med nasjo- nale føringer og innspill fra faglige møtearenaer på 8 Oppsummering utvalgte områder, beskrevet i strategien. Jeg mener det alltid vil være behov for å utar- Grunnlaget for hele det systemet som er beskre- beide og justere indikatorer, rapporteringskrav mv, vet i strategiene er regional samordning og samar- for å bedre målinger av resultater og effekter av vir- beid. Riksrevisjonens kommentar i tilknytning til kemidlene som stilles til disposisjon for næringsut- kap. 3.3.2 Forvaltning av øvrige virkemidler der vikling innen og i tilknytning til landbruket. Jeg vil Næringskomiteens påpekning fra 2000 er trukket understreke at dette arbeidet pågår kontinuerlig i fram, vurderes derfor til å være godt ivaretatt ved inn- Landbruks- og matdepartementet og i Innovasjon føring av regionale partnerskap, og videreført gjen- Norge. Kompetente og faglig sterke fagmiljøer er nom den ansvarsdelingen departementet nå legger trukket inn i dette arbeidet. opp til gjennom systemet med nasjonal og regionale Jeg vil samtidig understreke at metoden Riksre- strategier for næringsutvikling. visjonen har brukt for å analysere resultatene av vir- Dette systemet krever at departementet har tillit kemidlene ikke får frem et riktig bilde av hva BU- til virkemiddelforvalterne og gir disse handlingsrom midlene og VSP mat bidrar til av verdiskaping og til å gjøre selvstendige vurderinger. sysselsetting i landbruket, og i verdikjeden for mat. Departementet er også overrasket over at Riksrevi- 7.2 Oppfølging og rapportering sjonen i så liten grad vurderer og kommenterer resul- Departementets styringssignaler er basert på tatene fra evalueringen av VSP mat. Stortingets mål for landbrukspolitikken, og oppføl- På bakgrunn av Riksrevisjonens gjennomgang ging og rapportering er lagt opp slik at man kan ha en ser jeg behov for en bredere og mer helhetlig evalue- god oversikt over bruken og effekten av virkemidler. ring av BU-midlene. Dette vil jeg iverksette med det Departementet mottar årlige rapporter på forbruk for- aller første. delt på alle relevante målgrupper og handlingsområ- Arbeidet med å utvikle og forbedre virkemidlene der. Dette gir en god indikasjon på om midlene bru- til næringsutvikling i landbruket vil videreføres slik kes i henhold til målene. Videre mener departementet jeg ha redegjort for i brevet." at det er hensiktsmessig å foreta større evalueringer av virkemidlene for å kartlegge effekter. VSP mat er 1.1.5 Riksrevisjonens uttalelse derfor evaluert to ganger på syv år. I tråd med økonomireglementets krav har depar- Riksrevisjonens undersøkelse påviser svakheter i tementet sett behov for å utvikle resultatindikatorer Landbruks- og matdepartementets (LMD) styring og for virkemidlene som går til næringsutvikling. resultatrapportering av virkemidler som skal stimu- Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 13 lere til næringsutvikling i landbruket, Bygdeut- lyse ved vurdering av hvorvidt enkelte prosjekt skal viklingsmidler (BU-midler) og Verdiskapingspro- motta tilskudd. Det er imidlertid viktig at forvaltnin- grammet for mat (VSP-mat). Tilskuddene har varier- gen påser at de samfunnsmessige faktorene blir til- ende måloppnåelse, og forvaltningsapparatet kan strekkelig vurdert for å sikre at de tiltaksrettede til- utnyttes bedre for å styrke måloppnåelsen. skuddene bidrar til måloppnåelse. Undersøkelsen viser at lønnsomhetsutviklingen Undersøkelsen viser videre at LMD ikke har til- er positiv i bedrifter som har mottatt BU-midler til strekkelig informasjon om resultater og effekter av nye næringer i tilknytning til landbruket. Lønnsom- BU-tilskuddene og VSP-mat. Riksrevisjonen peker hetsutviklingen er svak for bedrifter som har mottatt på at det er LMDs ansvar å ha tilstrekkelig styrings- tilskudd til å utvikle den tradisjonelle landbrukspro- informasjon for å sikre at virkemidlene forvaltes på duksjonen. De som har mottatt tilskudd til den tradi- en formålseffektiv måte. sjonelle landbruksproduksjonen har også i liten grad Undersøkelsen viser også klare sammenhenger generert ny lønnsom næringsvirksomhet. Det forelig- mellom innretningen på BU-midlene og deres ger for øvrig ikke informasjon som beskriver VSP- bedriftsøkonomiske og samfunnsmessige effekter. mat sitt bidrag til bedriftenes og primærprodusente- Tilskuddene er gjennomgående lave, samtidig som nes lønnsomhetsutvikling. Riksrevisjonen vil derfor i lave tilskudd i mindre grad bidrar til måloppnåelse. treårsoppfølgingen av undersøkelsen ha særlig fokus Det er også en stadig lavere andel prosjekter som på bedriftenes og primærprodusentenes lønnsom- mottar støtte til utvikling av nye varer og tjenester, hetsutvikling. selv om det er disse prosjektene som har størst effek- BU-midlenes bidrag til å ivareta bosetting i ter på de overordnede målene om bedriftsøkonomisk utsatte områder er begrenset, men det er positivt at en lønnsomhet og samfunnsmessig nytte. En liten andel økende andel av tilskuddene går til prosjekter som er av tilskuddene går til prosjekter i utsatte områder, definert som kvinne- og ungdomsrettede. Sysselset- samtidig som det er i disse områdene tilskuddene tingseffektene for VSP-mat og BU-midlene er bidrar mest til målet om å sikre bosetting og syssel- beskjedne, men tilskuddene bidrar i noe større grad setting. til utvikling av nye varer og tjenester. Riksrevisjonen forventer at arbeidet med å for- BU-midler og VSP-mat er tiltaksrettede virke- bedre resultatrapporteringen bidrar til økt kjennskap midler. Riksrevisjonen forutsetter derfor at tilskud- til virkemidlenes resultater og effekter. Riksrevisjo- dene skal bidra til måloppnåelse i tråd med Stortin- nen forutsetter at LMD som et resultat av dette arbei- gets vedtak og forutsetninger. Tilskuddene skal vur- det, justerer virkemidlenes innretning for å sikre deres i forhold til mål for næringsutvikling knyttet til bedre måloppnåelse. den enkelte ordning og bidra til å øke verdiskapingen I lys av resultatene i undersøkelsen ser Riksrevi- utover de mulighetene markedet gir. Riksrevisjonens sjonen det som positivt at LMD ivaretar sitt ansvar og undersøkelse viser at forvaltningen ikke vurderer om vil iverksette en bred og helhetlig evaluering av BU- prosjektene kunne vært finansiert av private banker midlene. før tilskudd innvilges. Undersøkelsen viser videre at Riksrevisjonen har også merket seg at LMD er en tredjedel av prosjektene som omfattes av undersø- enige med Riksrevisjonen i at det er behov for å vide- kelsen kunne vært finansiert med private lån, og at reføre arbeidet med å utvikle og forbedre virkemid- over halvparten av prosjektene som har fått tilskudd lene til næringsutvikling i landbruket. Riksrevisjonen også ville blitt gjennomført uten tilskudd. forventer at styringssignaler formidlet gjennom stra- Målet med de tiltaksrettede tilskuddene undersø- tegier og tildelingsbrev ivaretar målene som Stortin- kelsen omfatter, er ikke å redusere investeringskost- get har uttalt for næringsutvikling generelt og kon- nadene slik LMDs svar kan gi inntrykk av. Hensikten krete mål for den enkelte ordning. Riksrevisjonen med tilskuddene skal være å virke utløsende på pro- viser til at departementets arbeid vil bli fulgt opp, og sjekter med bedriftsøkonomiske og samfunnsmes- at Stortinget vil bli orientert i Dokument nr. 3:1. sige effekter i tråd med Stortingets vedtak og forut- setninger. Riksrevisjonen peker på at det er en sam- menheng mellom risiko og måloppnåelse på dette 2. KOMITEENS BEHANDLING området. Tilskuddene skal finansiere prosjekter som Riksrevisjonen la fram Dokument nr. 3:5 (2007- på grunn av høy risiko ellers ikke ville blitt finansiert. 2008) 15. januar 2008. Samme dag kom Landbruks- Riksrevisjonen forutsetter at LMD iverksetter tiltak og matdepartementet med en pressemelding, der som sikrer at tilskudd som virkemiddel i større grad statsråden sa seg uenig i Riksrevisjonens analyse av forvaltes i tråd med Stortingets vedtak og forutsetnin- næringsutviklingen i landbruket og blant annet ger. uttalte at kritikken i Dokument nr. 3:5 (2007-2008) Riksrevisjonen er likevel enig med LMD i at det var svakt begrunnet. Pressemeldingen følger som ikke er behov for en omfattende nytte/kostnadsana- vedlegg 1 til innstillingen. 14 Innst. S. nr. 228 – 2007-2008
På bakgrunn av pressemeldingen fra Landbruks- med sine synspunkter, noe som også reflekteres i og matdepartementet fikk komiteen 28. januar 2008 denne rapporten. K o m i t e e n vil understreke at oversendt et notat fra Riksrevisjonen. Oversendelses- utdyping av synspunkter bør skje i tilknytning til brevet og notatet følger som vedlegg 2 og 3 til innstil- komiteens behandling. lingen. K o m i t e e n vil videre bemerke det uvanlige i at Som ledd i behandlingen av saken, ble Riksrevi- riksrevisor som svar på kritikken fra LMD, oversen- sjonen hørt i et lukket møte torsdag 6. mars 2008. der til kontroll- og konstitusjonskomiteen et internt Bakgrunnen var landbruks- og matministerens utta- notat fra en avdeling i Riksrevisjonen. lelser i pressemelding av 15. januar 2008. K o m i t e e n vil understreke at denne form for Onsdag 12. mars 2008 ble det avholdt en åpen saksbehandling fra LMD og Riksrevisjonen er Stor- kontrollhøring i saken. tinget fremmed. Følgende ble invitert og møtte til høring: K o m i t e e n viser til at formålet med denne for- Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen valtningsrevisjonen har vært å undersøke om Verdi- med ekspedisjonssjef Leif Forsell som bisitter. skapingsprogrammet for matproduksjon (VSP-mat) De hovedproblemstillingene komiteen ønsket å og de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene (BU-mid- få belyst under høringen, var: lene), forvaltes i tråd med Stortingets vedtak og for- utsetninger. LMD har ansvaret for den overordnede – I hvilken grad bidrar BU- og verdiskapingsmid- mål- og resultatstyringen av virkemidler som skal lene til samfunnsmessig nytte og bedriftsøkono- bidra til næringsutviklingen i landbruket. misk lønnsomhet, og hvordan kan man forbedre K o m i t e e n vil understreke at BU-midlene og rapporteringsrutinene? VSP-mat er de sentrale økonomiske virkemidler for – Hvordan ser Landbruks- og matdepartementet å nå de målsettinger Stortinget har satt om landbruks- for seg at retningslinjene for BU-midlene kan rettet næringsutvikling. K o m i t e e n vil vise til at endres og at Innovasjon Norge bedre kan ivareta Stortinget i perioden 2001–2006 bevilget 2,2 mrd. målsettingene med midlene? kroner til disse tilskuddene, fordelt på 1 700 mill. – Ifølge pressemelding av 15. januar 2008, mener kroner til fylkesvise BU-midler og 500 mill. kroner statsråden at kritikken fra Riksrevisjonen er svakt til VSP-mat. begrunnet, ved at Riksrevisjonen ikke ser helhe- K o m i t e e n viser til at Riksrevisjonens undersø- ten i landbrukspolitikken 4. Dette ønsker komi- kelse påviser svakheter i departementets styring og teen utdypet. resultatrapportering av BU-midlene og VSP-mat. Ifølge Riksrevisjonen har ikke LMD lagt til rette for Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. god nok styring, og det er mangelfull oversikt over Referatet følger som vedlegg til denne innstillingen. resultater og effekter av midlene til næringsutvikling i landbruket. For VSP-mat er det også mangelfull informasjon om bidraget til bedriftenes og primær- 3. KOMITEENS MERKNADER produsentenes lønnsomhetsutvikling, som er et vik- Komiteen, medlemmene fra Arbei- tig mål for programmet. derpartiet, Berit Brørby, Svein Roald K o m i t e e n viser videre til at Riksrevisjonen Hansen og Ivar Skulstad, fra Frem- påpeker klare sammenhenger mellom innretningen skrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen på BU-midlene og deres bedriftsøkonomiske og sam- Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian funnsmessige effekter. Gjennomgående lave nivå på Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, tilskudd bidrar til at målene ikke blir nådd. Det er Øystein Djupedal, fra Kristelig Folke- også en stadig lavere andel prosjekter som mottar parti, Ola T. Lånke, og fra Senterpar- støtte til utvikling av nye varer og tjenester, selv om t i e t , L a r s P e d e r B r e k k , vil innledningsvis det er disse prosjektene som har størst effekt på de bemerke det uvanlige i at Landbruks- og matdeparte- overordnede målene om økt lønnsomhet og sam- mentet (LMD), valgte å dele ut en pressemelding på funnsmessig nytte. K o m i t e e n er kjent med at til- pressekonferansen ved offentliggjøringen av denne skuddsgrensene som gjaldt for størstedelen av den rapporten, med sterk kritikk av Riksrevisjonens undersøkte perioden, senere er økt vesentlig. undersøkelse. K o m i t e e n vil påpeke det uheldige K o m i t e e n vil også bemerke at de prosjekter ved at en revidert etat framfører offentlig kritikk og som har mottatt tilskudd til utvikling av ny nærings- polemikk av Riksrevisjonens rapport, i en sak som virksomhet, er de som ifølge undersøkelsen oppnår skal overleveres Stortinget. Riksrevisjonen er et uav- de beste resultatene. Det kan derfor synes uheldig at hengig organ som bistår Stortinget i kontrollen av tilskuddene til ny næringsvirksomhet har gått ned i forvaltningen. Revidert etat har hatt rikelig anledning perioden. Undersøkelsen viser også at sysselsettings- gjennom utarbeidelsen av rapporten, til å komme effektene av BU-midlene og VSP-mat er beskjedne, Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 15 selv om effektene for sysselsetting og målet om å 12. mars 2008. K o m i t e e n mener det lukkede møtet opprettholde drift av landbruksarealer ikke er helt og den åpne høringen bidro til å klarlegge viktige for- kartlagt. K o m i t e e n er positiv til at konkrete priori- hold knyttet til undersøkelsen og uenigheten om pro- teringer skjer innenfor et fylkesvis partnerskap, som sessen. vil medføre ulik prioritering. K o m i t e e n vil bemerke at en forvaltningsrevi- K o m i t e e n viser videre til at forvaltningsrevi- sjon skal skje i tett dialog mellom Riksrevisjonen og sjonen dokumenterer at virkemidlene også har posi- den reviderte etat. tive effekter. Blant annet uttrykker rundt halvparten K o m i t e e n viser til at Stortinget flere ganger av de spurte respondentene i undersøkelsen at BU-til- har vedtatt og uttrykt målsettinger om et levende skuddet har bidratt til at de er mer optimistiske med landbruk med en bred tilnærming. Samtidig har Stor- hensyn til å fortsette med landbruksproduksjon. tinget presisert at økt satsing på alternativ næringsut- K o m i t e e n viser også at det er positivt at støtten vikling er like nødvendig som en mer konkurranse- til prosjekter for kvinner og ungdom har økt i perio- dyktig volumproduksjon. K o m i t e e n vil påpeke at den, noe som er i tråd med målsettingene. formålet med denne forvaltningsrevisjonen var å K o m i t e e n viser til at Landbruks- og matdepar- undersøke om virkemidlene for næringsutvikling er tementet (LMD) er uenig i vesentlige deler av Riks- forvaltet i tråd med Stortingets mål og forutsetninger. revisjonens analyse og vurderinger, når det gjelder K o m i t e e n vil påpeke at også Riksrevisjonen BU-midlene til tradisjonelt landbruk. Disse syns- påpeker utfordringer knyttet til å måle effekter og punkter og vurderinger kommer tydelig fram i LMDs resultater av BU-midlene og VSP-mat. Det vises uttalelse, som er gjengitt i Dokument nr. 3:5 (2007- også til at Riksrevisjonen vil følge opp med nye 2008), i departementets pressemelding og i den åpne undersøkelser for å vurdere virkemiddelbruken i et høringen komiteen gjennomførte. lengre tidsperspektiv. K o m i t e e n deler LMDs syn på at BU-midlene og VSP-mat er en del av en større landbrukspolitikk K o m i t e e n vil vise til LMDs uttalelser der det med en rekke juridiske og økonomiske virkemidler. påpekes at BU-midlene ikke har vært evaluert fram Videre at skal man få helheten i landbrukspolitikken, til nå, og at denne forvaltningsrevisjonen er en mulig- er det ikke tilstrekkelig å vurdere bare disse to ord- het til å forbedre virkemiddelbruken. K o m i t e e n ningene isolert fra de øvrige virkemidlene som eksis- viser videre til at statsråden i pressemeldingen av terer. K o m i t e e n vil likevel understreke at en total 15. januar 2008 signaliserer at han ønsker en bred og evaluering av landbrukspolitikken ikke var hensikten helhetlig evaluering av BU-midlene. med revisjonen, og at det har vært en omfattende K o m i t e e n viser videre til at landsbruks- og kontakt mellom Riksrevisjonen og LMD om grunn- matministeren i høringen signaliserte at LMD ønsket laget for undersøkelsen, før den ble iverksatt. å forbedre og differensiere målstyringen for nærings- K o m i t e e n viser blant annet til det interne nota- utvikling innenfor henholdsvis landbruksproduksjon tet fra Riksrevisjonen av 27. januar 2008, der det står: og ny virksomhet. K o m i t e e n er tilfreds med det. K o m i t e e n mener det er nødvendig at Land- "I møte med den øverste ledelse i LMD og Riks- bruks- og matdepartementet følger opp denne under- revisjonen, hvor risiko og vesentlighet innenfor land- søkelsen, slik at tilskuddene i størst mulig grad for- brukssektoren ble diskutert, ble det fra LMDs side påpekt at revisjon av næringsutvikling i landbruket valtes i tråd med de målsettinger og forutsetninger var et område som burde prioriteres. På bakgrunn av som er satt for virkemidlene. K o m i t e e n vil også dette og øvrige revisjonsmessige vurderinger ble påpeke behovet for å utvikle bedre verktøy for mål- undersøkelsen av næringsutvikling i landbruket styring og rapportering og forutsetter at LMD vil gi igangsatt." dette høy prioritet i tiden fremover. K o m i t e e n er enig i at det er mulig å evaluere K o m i t e e n er tilfreds med at LMD vil gjen- BU-midlene og VSP-mat, uten at man evaluerer hel- nomføre en bredere og helhetlig evaluering av virke- heten i landbrukspolitikken, og mener at rapporten midlene for næringsutvikling av landbruket, og forut- fra Riksrevisjonen gir et utfyllende bilde av hvordan setter at innretningen av virkemidlene justeres for å ordningene forvaltes og fungerer. sikre bedre måloppnåelse. K o m i t e e n viser til at Riksrevisjonen ble kalt K o m i t e e n vil også påpeke behovet for å gjen- inn til et lukket møte med komiteen den 6. mars og at nomføre en større og bredere forvaltningsrevisjon av det ble avholdt en åpen kontrollhøring i saken med norsk landbrukspolitikk og imøteser dette med stor landbruksminister Terje Riis-Johansen med følge interesse. 16 Innst. S. nr. 228 – 2007-2008
4. KOMITEENS TILRÅDING K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 3:5 (2007-2008) – Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvikling i landbruket – vedleg- ges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 28. april 2008
Lodve Solholm Øystein Djupedal leder ordfører Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 17
Vedlegg 1
Pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden, datert 15. januar 2008
Uenig i Riksrevisjonens analyse av næringsutvik- Landbruks- og matministeren utdyper dette slik: ling i landbruket Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen – Analysen sier ingenting om at jordbruket er del mener kritikken fra Riksrevisjonen er svakt begrun- av en samlet og betydelig verdikjede der de ulike net. leddene i verdikjeden er avhengig av og påvirker Riksrevisjonen har lagt frem Dokument nr. 3:5 hverandre. (2007-2008) Næringsutvikling i landbruket. Land- – Analysen legger til grunn at tilskudd kan erstattes bruks- og matministeren mener at rapporten ikke får av lån. Tilskudd reduserer investeringskostna- fram et tilstrekkelig godt bilde av effektene av virke- dene til produsentene og sikrer et mer levedyktig midlene som går til næringsutvikling i landbruket landbruk. Lån har ikke samme effekt og kan der- fordi de er vurdert løsrevet fra resten av landbrukspo- for ikke sidestilles. litikken. – BU-midlene til tradisjonelt landbruk skal bidra til å opprettholde og styrke jordbruket på lang sikt. Pressemelding fra Riksrevisjonen 15.01.2008 Det er ikke knyttet direkte sysselsettingsmål til ordningen slik Riksrevisjonen legger til grunn. – Landbrukspolitikken består av en rekke økono- Generelt har sysselsettingen i tradisjonelt jord- miske og juridiske virkemidler. Riksrevisjonen har bruk gått ned og effektiviteten har økt som følge vurdert næringsutviklingsmidlene isolert fra den av samfunnsutviklingen. Dette er forhold som i samlede landbrukspolitikken, og de rammer og forut- liten grad vurderes av Riksrevisjonen. setninger de virker innenfor. Uten en mer helhetlig – Riksrevisjonen vurderer ikke arbeidsinnsats om tilnærming, er det vanskelig å kunne si noe om effek- en del av den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. ten av virkemidlene, sier Riis-Johansen som dermed Som eksempel kan nevnes at når et gårdsbruk avviser Riksrevisjonens metode som for enkel. som mottar BU-støtte til forbedring av driften, reduserer arbeidsinnsatsen, vil lønnsomheten per Feilaktig bilde time øke selv om inntektene som kommer frem Landbruks- og matministeren mener det finnes av likningsoppgaven for gårdsdriften er uendret. en rekke eksempler som viser at Riksrevisjonens rap- – Riksrevisjonen mener at BU-midlene ikke bidrar port gir et feilaktig bilde av effekten av virkemidlene til å opprettholde tradisjonelt landbruk, i Dok nr til næringsutvikling. 3:5 heter det "I overkant av 20 % av de som har – Det er viktig å sikre at virkemidlene i landbru- fått BU-tilskudd har lagt ned landbruksproduk- ket brukes på en formålstjenelig måte. Riksrevisjo- sjonen siden 2001.... Det er ikke undersøkt hvor- nen har en viktig oppgave i å kontrollere at Stortin- vidt landbruksarealet holdes i drift der de har gets bevilgninger benyttes i henhold til målene som sluttet med produksjon. Pa bakgrunn av undersø- settes, men det setter samtidig store krav til revisjo- kelsen kan det stilles spørsmål om de samfunns- nen, sier Riis-Johansen. messige målene for BU-ordningen i tilstrekkelig – Landbruks- og matdepartementet har i en len- grad blir nådd, slik Stortinget forutsetter". I rap- gre periode arbeidet med å forbedre mål- og resultat- porten begrunnes dette med: "Hovedårsakene til rapporteringssystemene. På bakgrunn av Riksrevi- at man slutter med landbruksproduksjon, er at sjonens gjennomgang ser departementet også behov sønnen eller datteren har overtatt gårdsdriften for en bredere og mer helhetlig evaluering av BU- eller at det er lav lønnsomhet". Sitatene viser at midlene. Dette arbeidet vil departementet iverksette vurderingen av om de samfunnsmessige målene med det aller første, sier landbruks- og matminister for BU-midlene er nådd gjøres på et svært tynt Terje Riis-Johansen. grunnlag. 18 Innst. S. nr. 228 – 2007-2008
Vedlegg 2
Brev fra Riksrevisjonen v/riksrevisor til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 28. januar 2008
Vedrørende dokument nr 3:5 (2007-2008) avdelingen lage et notat til meg knyttet til de spørs- "undersøkelse av næringsutvikling i landbruket" mål departementet berørte i sin pressemelding. Etter sterke uttalelser i media fra Landbruks- og Jeg tror notatet kan ha betydning for komiteens matdepartementet i tilknytning til dokumentet ba jeg arbeid og oversender notatet uten ytterligere kom- mentarer.
Vedlegg 3
Notat fra Riksrevisjonen v/forvaltningsrevisjonsavdeling II til riksrevisor, datert 27. januar 2008
Orientering om feil og uriktige påstander i presse- undrende til at Landbruks- og matdepartementet melding fra Landbruks- og matdepartementet til kommer med kritiske utsagn til rapporten i en presse- Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvik- melding - denne ble for øvrig delt ut på Riksrevisjo- ling i landbruket, Dokument nr. 3:5 (2007-2008) nens pressekonferanse. Pressemeldingen inneholder Det vises til Landbruks- og matdepartementets flere faktiske feil og uriktige påstander om Riksrevi- (LMD) pressemelding "Uenig i Riksrevisjonens ana- sjonens vurderingsgrunnlag. Punktene nedenfor gir lyse av næringsutvikling i landbruket", datert en nærmere redegjørelse for disse. 15. januar 2008. 1 "Riksrevisjonen har vurdert næringsutviklings- I møte mellom den øverste ledelse i LMD og midlene isolert fra den samlede landbruks- Riksrevisjonen, hvor risiko og vesentlighet innenfor politikken", og "framstillingen er ikke landbrukssektoren ble diskutert, ble det fra LMDs helhetlig nok" side påpekt at revisjon av næringsutvikling i landbru- ket var et område som burde prioriteres. På bakgrunn Vi vil understreke at virkemidlene som blir vur- av dette og øvrige revisjonsmessige vurderinger, ble dert er tiltaksrettede, noe som innebærer at det er undersøkelsen av næringsutvikling i landbruket konkrete mål knyttet til dem og at saksbehandler skal igangsatt. foreta en vurdering av prosjektene i forhold til disse Riksrevisjonens rutiner for forvaltningsrevisjon, målene ved tildeling av tilskudd. Det er derfor rime- som bl.a. vektlegger god kontakt med revidert etat i lig å stille målkrav til disse virkemidlene, noe også hele revisjonsforløpet, er fulgt i denne undersøkel- Landbruks- og matdepartementet skriver i sitt svar- sen. Undersøkelsens problemstillinger, metodiske til- brev og som blant annet understrekes i St.prp. nr. 1 nærming, kriterier og faktagrunnlag er forelagt (2001-2002). Det er videre en forutsetning at Riksre- departementet ved flere anledninger. Departementets visjonen kan gjennomføre revisjoner som evaluerer kommentarer er innarbeidet og det har vært enighet effekten av virkemidler og peke på ulike forhold som om at kriteriene det måles på er uttrykk for Stortin- kan styrke måloppnåelsen i forhold til Stortingets gets vedtak og forutsetninger. Vi stiller oss derfor vedtak og forutsetninger. spørrende til at departementet i en sluttfase, og etter at rapporten er avlagt, går tilbake på det som tidligere 2 "Analysen legger til grunn at tilskudd kan er omforent, blant annet gjennom verifisering av erstattes av lån" intervjuer og gjennom tilbakemelding på metode og Stortinget har uttalt at virkemidler som innova- revisjonskriterier. Revisjonskommunikasjonen mel- sjon Norge forvalter skal supplere områder der verdi- lom Riksrevisjonen og Landbruks- og matdeparte- skapingen kan økes utover de mulighetene markedet mentet er godt dokumentert gjennom brev og verifi- gir ved å ta risiko som private finansieringsinstitusjo- serte møtereferater. ner ikke er villige til å ta. Viljen til å ta risiko skal På bakgrunn av den omfattende revisjonskom- være størst i tilskuddsaker, ettersom det ikke er krav munikasjonen som har funnet sted stiller vi oss også om tilbakebetaling for tilskudd. Som kjent ble det i Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 19 revisjonen gjennomført en kredittanalyse for å vur- for nye næringer som LMD rapporterer til Stortinget dere om landbruksrettede tilskudd og risikolån ble er nedadgående, og det er ikke kjennskap til hvilke forvaltet i tråd med denne forutsetningen. Kredittvur- sysselsettingsreduksjoner som følger av støtten som deringen viser at forvaltningen i større grad kan gis til å effektivisere den tradisjonelle landbruksdrif- anvende pengene der det er størst behov for dem, i ten. På bakgrunn av Stortingets uttalte mål, revisjons- distrikter og ved oppstart av ny næringsvirksomhet kommunikasjonen og departementets rapportering der det er vanskelig å få finansiering. på området, stiller vi oss spørrende til at Landbruks- Analysen gir ikke grunnlag for å vurdere om til- og matdepartementet nå uttaler at det ikke er knyttet skuddene i realiteten ville blitt erstattet av lån, slik sysselsettingsmål til ordningen. LMD feilaktig påstår. Hvorvidt prosjektet ville blitt gjennomført uten tilskudd blir vurdert ved hjelp av en 4 "Riksrevisjonen vurderer ikke arbeidsinnsats som spørreundersøkelse der mer enn halvparten svarer at en del av den bedriftsøkonomiske lønnsomheten" det aktuelle prosjektet ville blitt gjennomført uten til- BU-tilskuddet skal bidra til å øke lønnsomheten skuddet. Det faktum at bankene kunne bidratt med på gården. Forståelsen av lønnsomhetsmålet som er lån tilsvarende det bevilgede tilskuddsbeløpet indike- lagt til grunn i undersøkelsen, er at dette skal gi seg rer at tilskuddene ikke er kanalisert til de mest risiko- utslag i et bedret driftsresultat. For ny næringsvirk- fylte prosjektene. Landbruks- og matdepartementets somhet er dette målet utvilsomt ettersom prosjektene manglende forståelse for virkemidlenes risikoavlas- ikke skal være avhengige av varige offentlige overfø- tende funksjon gir seg utslag i manglende styrings- ringer. For det tradisjonelle landbruket skal tilskud- signaler og mistolking av resultatene i rapporten. det bidra til effektiviseringsgevinster og den tradisjo- nelle produksjonen skal ses i sammenheng med nye 3 "Det er ikke knyttet direkte sysselsettingsmål til næringer. Målet om økt lønnsomhet kan eksempelvis ordningen" nås ved at frigjøring av arbeidskraft innen tradisjo- Revisjonskriteriene for de faktorene som skal gi nell landbruksproduksjon blir benyttet for å utvikle et bilde av den samfunnsmessige nytten av virkemid- ny lønnsom næringsvirksomhet. Undersøkelsen viser lene, er utarbeidet i samråd med Landbruks- og mat- at tilskudd til den tradisjonelle landbruksproduksjo- departementet. Tilskuddenes bidrag til sysselsettin- nen i liten grad har bidratt til lønnsomhetsutviklin- gen var en av flere faktorer for å belyse samfunns- gen. Der den har ført til sysselsettingsreduksjoner har nytte. Kriteriet er blant annet basert på St.meld. nr. 19 frigjort arbeidskraft i liten grad bidratt til ny lønnsom (2000-2001), den sentrale landbruksmeldingen: næringsvirksomhet. Vi stiller oss derfor uforstående til Landbruks- og matdepartementets kritikk av Bygdeutviklingsmidlene er det sentrale virke- undersøkelsen på dette punktet. midlet for å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Det 5 "Riksrevisjonen hevder at BU-midlene ikke legges særlig vekt på å fremme samarbeidstiltak og bidrar til å opprettholde tradisjonelt landbruk" tiltak som gir arbeidsplasser for kvinner og ungdom. Det er grunn til å forvente at det framover vil være Riksrevisjonen har vurdert i hvilken grad tilskud- minst like viktig å ha tilbud om arbeidsplasser i til- det har bidratt til å opprettholde den tradisjonelle legg til tradisjonelt landbruk for å sikre rekruttering landbruksproduksjonen. Undersøkelsen viser at 12 og sysselsetting i næringen. I denne sammenheng vil bygdeutviklingsmidlene ha en viktig funksjon. For å prosent av dem som fikk tilskudd har sluttet med det målrette satsingen skal det fortsatt være slik at områ- støttede prosjektet, og 20 prosent har sluttet med den der med store utfordringer knyttet til fraflytting, sys- tradisjonelle landbruksproduksjonen. I rapporten og selsetting, rekruttering og demografisk utvikling blir vurderingene har vi vært åpne på at det ikke er under- prioritert ved fordeling av midlene. Disse virkemid- søkt hvorvidt andre har overtatt landbruksproduksjo- lene er helt sentrale både for å utvikle nye arbeids- og inntektsmuligheter i og i tilknytning til landbruket, nen, og det er derfor vanskelig å vurdere i hvilken og for å bidra til at nødvendige investeringer og grad tilskuddet har hatt effekt i forhold til å ivareta utviklingstiltak gjennomfares på sentrale områder. kulturlandskapet. LMDs pressemelding gir feilaktig inntrykk av at det er dette forholdet som gir grunnlag Det samme er gjentatt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for å vurdere om de samfunnsmessige målene blir og (2001-2002): nye næringer skal medvirke til nye nådd. Vi vil understreke at dette er tatt ut av sin sam- lønnsomme arbeidsplasser og ny verdiskaping i og i menheng og at det er summen av alle de samfunns- tilknytning til landbruket, og LMD har rapportert om messige effektene som gir grunnlag for denne vurde- forventet sysselsettingsvekst til Stortinget gjennom ringen. de årlige budsjettproposisjonene. Undersøkelsen Vi merker oss samtidig at LMD ikke kan doku- viser at tilskuddene i liten grad bidrar til økt syssel- mentere sine påstander og ikke har systemer for å setting og i svært liten grad til å sikre eksisterende måle effekten av disse sentrale virkemidlene. LMD arbeidsplasser. Den forventede sysselsettingsveksten har i rapporten kommentert behovet for å øke kjenn- 20 Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 skapen til virkemidlenes resultater og effekter, og har departementet fastsetje eit nasjonalt mål for auken i i sin pressemelding også uttalt at Landbruks- og mat- slik næringsverksemd for åra framover." departementet i en lengre periode har arbeidet med å forbedre mål- og resultatrapporteringssystemene. I Vi ønsker å følge opp LMDs forvaltning også St.prp. nr 1 (2004-2005) uttalte departementet: gjennom nye forvaltningsrevisjoner, og har overfor LMD uttrykt ønske om et mer konstruktivt samarbeid "Departementet vil arbeide vidare med å betre i framtiden. datagrunnlaget kring utviklinga i tilleggsverksemd knytt til gardsbruk. Med grunnlag i dette arbeidet vil Vedlegg 4
Referat frå open høyring om
Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvikling i landbruket (Dokument nr. 3:5 (2007-2008))
Høyring onsdag den 12. mars 2008: Statsråd Terje Riis-Johansen ...... *3
2008 Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 12. mars 2008 *3 Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen summeringsrunde, får statsråden 5 minutt til oppsumme- onsdag den 12. mars 2008 kl. 11.30 ring dersom han ønskjer det. Eg vil òg gjere merksam på at vi er litt fåtalige i ko- Møteleiar: L o d v e S o l h o l m (FrP) miteen i dag. Det kjem av at det er nokre som er ute på (leiar i komiteen) reise og med i arrangement, m.a. i ei gravferd, noko som gjer at vi ikkje er fulltalige i komiteen i dag. Sak: Då skulle vi vere klare, og eg vil få ønskje landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen velkommen. Han har med Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvikling i seg ekspedisjonssjef Leif Forsell som bisitjar. Velkommen landbruket (Dokument nr. 3:5 (2007-2008)) til deg, Forsell, også. Statsråden får no 10 minutt til si innleiing. Ver så god. Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen Statsråd Terje Riis-Johansen: Takk for det, komite- Møteleiaren: Då er tida inne til at vi kan starte opp. leder, og saksordfører og komite for øvrig. På vegner av kontroll- og konstitusjonskomiteen vil eg Jeg er glad for denne anledningen til å utdype de få ønskje alle velkommen til denne høyringa. merknadene som jeg har kommet med i forbindelse med Komiteen har vedteke å halde ei open høyring som eit Riksrevisjonens rapport. Jeg mener det er viktig å ha vir- ledd i handsaminga av Dokument nr. 3:5 for 2007-2008. kemidler, som bygdeutviklingsmidlene er, og som også Hovudproblemstillingane som komiteen ønskjer å bli verdiskapingsprogrammet for mat er. Dette er midler til orienterte om under høyringa, er: investeringer, til nyskapende næringsaktivitet, kompetan- 1. I kva grad bidreg BU og verdiskapingsmidlane til sam- setiltak, mobilisering og modernisering av landbruket og funnsmessig nytte og bedriftsøkonomisk lønsemd, av bygdene våre. og korleis kan ein betre rapporteringsrutinane? Investeringsstøtte til utvikling og modernisering av 2. Korleis ser Landbruks- og matdepartementet for seg at landbruket er et av de eldste og mest vanlige virkemidlene retningslinene for BU-midlane kan endrast, og at In- i landbrukspolitikken både i Norge og i land det er natur- novasjon Noreg betre kan vareta målsetjingane med lig å sammenligne seg med. EU, f.eks., har sin Pillar 2 i midlane? den felles landbrukspolitikken, en omfattende satsing på 3. Ifølgje pressemelding av 15. januar 2008 meiner stats- investerings- og miljøstøtte til jordbruk og andre bygde- råden at kritikken frå Riksrevisjonen er svakt be- næringer. Utforming og innretning er i stor grad likeartet grunna, ved at Riksrevisjonen ikkje ser heilskapen med det vi har av den type virkemidler i Norge, mens støt- i landbrukspolitikken. Dette ønskjer komiteen å få tesatsene som anvendes i EU, faktisk ofte er høyere enn utdjupa. hva vi har i Norge. Målet i EU er å øke innsatsen på dette Komiteen har invitert landbruks- og matminister Terje området videre framover. Riis-Johansen til høyringa. Jeg vil understreke at det er viktig å evaluere effekten Det vil bli teke stenografisk referat frå høyringa, og av denne type virkemidler. Vi har evaluert verdiskapings- referatet vil følgje som vedlegg til komiteen si innstilling programmet for mat to ganger på seks år, men vi har ikke til Stortinget. – og jeg sier det allerede nå – vært flinke nok til å følge Eg gjer merksam på at dette er ei open høyring, og at opp BU-midlene med evalueringer. Riksrevisjonens rap- komiteen ikkje kan ta imot teiepliktige opplysningar anna port har gitt oss en god anledning til å starte en større enn for lukka dører. Dersom ein skulle ha behov for å gjennomgang av de virkemidlene. gi komiteen slike teiepliktige opplysningar, må vi stoppe Så vil jeg gå gjennom de spørsmålene som komiteen møtet og gjere vedtak om at det blir lukka møte. ønsker utdypet, og som også komitelederen refererte til nå. Komiteen si von er at denne høyringa vil gi naudsyn- Til det første spørsmålet fra komiteen har jeg følgende å te opplysningar om saka, og gi naudsynt bakgrunn for å si: Når det gjelder virkemidlenes bidrag til samfunnsmes- trekkje dei rette konklusjonane i innstillinga til Stortin- sig nytte, mener jeg det er riktig og nødvendig å ta utgangs- get. punkt i Stortingets egen vurdering av hvordan landbruket Dei prosedyrane som er fastsette i reglementet for opne bidrar til samfunnsmessig nytte. kontrollhøyringar, vil bli følgde. I denne høyringa får dei I Innst. S. nr. 167 for 1999-2000 uttaler Stortinget seg som er inviterte, halde ei innleiing på inntil 10 minutt. om den samfunnsøkonomiske betydninga av landbruket. Etter det får først saksordføraren, som er Øystein Dju- Der sier Stortinget følgende: pedal frå Sosialistisk Venstreparti ordet. Deretter får re- «Komiteen mener landbruket i tråd med samfunnets presentantar for dei ulike partia høve til å spørje ut dei behov skal: inviterte. – produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med Saksordføraren får 15 minutt. Dei andre utspørjarane bakgrunn i forbrukernes preferanser får 10 minutt kvar til disposisjon. – produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i For at komitemedlemene skal få stilt dei spørsmåla som næringens samlede ressurser er naudsynte, vil eg be om at det blir svara så kort og – produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt konsist som råd er. spekter av miljø- og kulturgoder, og sikre en lang- Når utspørjinga er over, og etter at vi har hatt ein opp- siktig matforsyning. *4 Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 12. mars 2008 2008 Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen Komiteen vil understreke at sumvirkningen av land- som er bedre til å belyse måloppnåelsen enn det vi har i brukets ulike funksjoner representerer næringens to- dag. tale samfunnsnytte, og legger til grunn at en attrak- Så til spørsmål 2, som gikk på hvordan Landbruks- og tiv landbruksnæring og en aktiv matproduksjon over matdepartementet ser for seg at retningslinjene for BU- hele landet er et viktig grunnlag for å få løst sentrale midlene kan endres, og at Innovasjon Norge bedre kan iva- samfunnsoppgaver på en god måte.» reta målsettingene for midlene. Mitt svar på det er følg- Sagt på en annen måte vil summen av alle våre gårds- ende: Jeg mener det er nødvendig å tydeliggjøre målene i bruk som er i drift, bidra til samfunnsnytte gjennom pro- retningslinjene for BU-midlene, slik at forskjellene mel- duksjon av varer, produksjon av tjenester og produksjon lom støtte til tradisjonelt landbruk og støtte til utvikling av av felles goder. ny næringsvirksomhet kommer tydelig fram, og jeg kan Så er det slik at det er krevende å drive med matproduk- godt si tydeligere fram enn i dag. Det er slik jeg ser det, sjon i Norge, og mange gårdsbruk er dessverre ikke spe- også det viktigste resultatet av Riksrevisjonens gjennom- sielt lønnsomme, enten de er små eller ligger plassert på gang. Med det mener jeg at BU-midlene er viktige og gode et vis som gjør det krevende å oppnå lønnsomhet. Likevel virkemidler som i stor grad bidrar til å nå målsettingene drives gårdene slik at bosetting, kulturlandskap, bygninger som er satt for dem, men at vi ikke har vært flinke nok til osv. blir ivaretatt. Det er mulig ved hjelp av tilleggsinntek- å klargjøre målene for disse midlene og til å få fram de ter både på gården og fra arbeid utenfor gården. Dette er konkrete resultatene som kommer av dem. Formålet med på en måte kjernen i at vi driver en landbrukspolitikk som BU-midlene kan utdypes ved at en setter et tydeligere skil- har som mål å opprettholde et aktivt og variert landbruk i le mellom midler som skal brukes til å støtte utvikling av hele landet. ny næringsvirksomhet på landbrukseiendom på den ene Det er vel kjent at det er store investeringsbehov i norsk siden, og midler som skal brukes til å støtte utvikling og landbruk, og mye av det skyldes også nødvendige krav modernisering av den tradisjonelle landbruksvirksomhe- knyttet til forbedring av miljø og forbedringer av dyrevel- ten på den andre siden. Midlene til utvikling av det tradi- ferd. De støtteordningene som Riksrevisjonen har revidert, sjonelle landbruket skal bidra til å fornye driftsapparatet i skal bidra til at nettopp denne økonomien for nettopp disse tråd med de utfordringer og krav som stilles til det, og på bøndene blir til å leve med, slik at det blir enklere å forbli den måten også bidra – og det er viktig – til økonomisk i yrket, og dermed bidra til at vi kan opprettholde et ak- lønnsomhet. Ved måling av denne økonomiske lønnsom- tivt landbruk over hele landet og få den sumvirkningen av heten i disse prosjektene er det likevel viktig å være opp- samfunnsmessige nyttevirkninger som Stortinget sjøl har merksom på at store investeringer kan påvirke resultatet definert som et mål. negativt på kort sikt, og det er en ikke uvanlig situasjon Jeg er glad for at Riksrevisjonen mener at tilskudd til ny også for annen næringsvirksomhet. næringsaktivitet fra BU-midlene eller fra VSP-mat viser Midlene til utvikling av ny næringsvirksomhet skal bi- seg å bidra nettopp til sysselsetting og økt verdiskaping. dra til å skape nye arbeidsplasser på grunnlag av land- Dette samsvarer med resultater vi også har kommet til brukseiendommenes samlede ressurser. Det kan være gjennom tidligere evalueringer av VSP-mat. Helt konkret arbeidsplasser som kommer i stedet for arbeid i det tradi- viser den evalueringa av VSP-mat som ble gjort i 2006, at sjonelle landbruket, eller som kommer som et tillegg til programmet så langt har bidratt til 677 nye produkter og det som allerede er der. Det er flere eksempler på at land- 118 nye bedrifter, og at 60 pst. av de bedriftene som var brukseiendom som tidligere bare produserte tradisjonelle med, kunne svare for bedriftsøkonomiske effekter av pro- landbruksprodukter, har utviklet ny næring, og at den virk- sjektene gjennom at de enten fikk økt omsetning, reduser- somheten gradvis har overtatt for den tradisjonelle virk- te kostnader eller begge deler. Det er også verdt å merke somheten. Det er positivt ettersom bosettingen oppretthol- seg at VSP-mat bidrar til å utvikle hele verdikjeden helt des, det blir mer variert næringsliv i området, og jorda blir fram til nye markedskanaler og markeder, og jeg mener fortsatt holdt i hevd, enten ved forpakting eller ved bort- at dette programmet har vært, og er, viktig for å øke den leie. Jeg vil understreke at det for ny næringsvirksomhet, interessen vi nå ser for norske matspesialiteter. dvs. næringsvirksomhet som tar utgangspunkt i gårdens Mer generelt mener jeg at det er gode rapporterings- ressurser, men som ikke er tradisjonell råvareproduksjon, rutiner mellom IN og LMD. Departementet mottar skrift- må være et mål at den skal kunne operere uten å være lige rapporter hvert halvår på forbruk av midler, fordelt avhengig av driftsstøtte. på bl.a. målgrupper, tiltak m.m. Det avholdes halvårsmø- Så til det tredje spørsmålet. Og bare for å gjenta det ter med IN, der aktiviteter og framdrift gjennomgås. Det – ifølge pressemelding av 15. januar 2008 mener statsrå- holdes også kontaktmøter der regionale partnerskap ved den at kritikken fra Riksrevisjonen «er svakt begrunnet» Fylkesmannen deltar, og vi har etablert arenaer med yt- ved at Riksrevisjonen ikke ser helheten i landbrukspolitik- terligere brei deltakelse på de viktigste satsingsområdene. ken. Dette ønsker komiteen utdypet, og det gjør jeg gjerne. Departementet har med andre ord en tett oppfølging av Mine merknader til Riksrevisjonens rapport gjelder i aktiviteten i IN. Jeg ser likevel behovet for å utvikle bedre stor grad evalueringa av den delen av BU-midlene som resultatindikatorer knyttet til ny næringsutvikling. Vi har retter seg mot modernisering av jordbruket. For å gjenn- i dag gode aktivitetsindikatorer, men mangler tilsvarende omføre en faglig god evaluering på dette området mener gode og målbare indikatorer på effekter og resultater. Vi jeg det er nødvendig å anlegge et vesentlig breiere per- er derfor i gang med å finne fram til resultatindikatorer spektiv enn det som foreligger i dette tilfellet. Riksrevi- 2008 Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 12. mars 2008 *5 Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen sjonens rapport får ikke fram det faktum at BU-midlene dien av de økonomiske ressursene som tilfaller jordbru- bare er ett virkemiddel som er rettet mot bønder som pri- ket, har blitt redusert over en lang tidsperiode. Det er vate næringsdrivende, og at disse foretakene også påvirkes derfor ikke særlig diskutabelt at landbruket har bidratt av landbrukspolitikken for øvrig og videre av den tota- til den samfunnsøkonomiske utviklinga gjennom en slik le samfunnsutviklingen, f.eks. med de makroøkonomiske utvikling. driverne, med de demografiske endringene osv. Det vil Jeg tror jeg med det foreløpig sier takk for oppmerk- jeg utdype med følgende: Riksrevisjonens rapport svarer somheten. Så kan vi komme tilbake til utdypingen, regner i liten grad på om virkemidlene bidrar til å løse felles- jeg med, etter hvert. oppgaver. Og med fellesoppgaver tenker jeg da på kultur- landskap, kulturarv, biologisk mangfold osv. Det er fel- Møteleiaren: Takk for det. Då går vi vidare, og eg lesoppgaver som er i tråd med Stortingets definisjon av overlèt ordet til saksordføraren, Øystein Djupedal frå målene for landbrukspolitikken og definisjonen av den Sosialistisk Venstreparti. Han har 15 minutt, ver så god! samfunnsmessige nytten. Videre: Rapporten tar heller ikke opp hvilken konkur- Øystein Djupedal (SV): Takk skal du ha, leder! ransesituasjon landbruket og matproduksjon i Norge har Det første jeg må ta opp med statsråden, er det litt uvan- stått overfor, og hva som er de videre utfordringene. Vur- lige at en statsråd driver offentlig polemikk mot Riksre- deringa om et tilskudd kunne erstattes av private bank- visjonens rapporter og også deler ut en pressemelding når lån, synes jeg kan tjene som en illustrasjon på nettopp det Riksrevisjonen har presentasjon av dette. Det er en svært forholdet. uvanlig framgangsmåte. Vi kjenner ikke til at det har vært Situasjonen som gårdbrukerne står overfor, kan illu- gjort før. Riksrevisjonen er et organ under Stortinget, og streres med et tenkt eksempel. Hvis vi har to nabogår- statsråden har rikelig anledning i prosessen med utarbei- der, begge produserer 150 tonn melk – en vanlig norsk delsen av rapporten til å komme med sine synspunkter og gård – de har begge om lag like betingelser på inntektssi- korrigere det som måtte være uriktig. Jeg føler behov for den, begge har fjøs fra 1970-tallet, som mange har, beg- å si det innledningsvis. Statsråden må gjerne få lov til å ge står overfor et behov for betydelige investeringer: Den kommentere det, for det er en framgangsmåte som Stor- ene bonden velger å satse og investerer i ny driftsbygning tinget føler er litt fremmed, og – for å si det rett ut – som for neste generasjon, som f.eks. da tar over i løpet av de Stortinget ikke setter spesielt pris på. neste fire–fem årene. Han tar opp et privat banklån og får et BU-tilskudd i tillegg. Den andre bonden velger å drive Statsråd Terje Riis-Johansen: Ønsker du at jeg skal videre som før, så lenge det går. kommentere det?
Møteleiaren: Eg gjer merksam på at tida er ute om eit Øystein Djupedal (SV): Hvis du ønsker det, vil jeg halvt minutt. gjerne ha en kommentar på det.
Statsråd Terje Riis-Johansen: Da skal jeg prøve å Statsråd Terje Riis-Johansen: Det gjør jeg sjølsagt fatte meg i korthet på avslutningen, leder. gjerne. Jeg tar for det første sjølsagt det signalet, og ikke Som i annen næringsvirksomhet kan vi godt tenke oss bare signalet, men det som sies av saksordfører, med det at det er bonden som velger å satse, som får svakest ut- alvor som jeg som statsråd skal gjøre. Når jeg valgte å vikling i lønnsomheten de nærmeste fem årene. Like sik- gjøre det som jeg gjorde, var det basert på at jeg mente at kert er det at den bonden som faktisk velger å investere, den helheten som ligger til grunn for landbrukspolitikken, er den som i størst grad klarer å overlevere gården i bedre i svært liten grad lå til grunn for de vurderingene som stand. På den andre gården derimot skjer det en høsting Riksrevisjonen hadde konkludert på, og at det slik sett var på grunnlag av tidligere investeringer, lønnsomheten blir grunnlag for en debatt som jeg i så fall mente ville være bedre på kort sikt, på lengre sikt er det ikke grunnlag for en debatt som kun dreide seg om fragmenter av det som drift. Jeg mener det er svært viktig at BU-midlene er med denne saken her handler om, altså hva som skal til for å på å gjøre den økonomiske hverdagen for dem som våger skape næringsutvikling ute på bygda. Slik sett var det et å satse, litt lettere. De er de bøndene landbruket trenger forsøk fra min side på å bringe elementer inn i den debat- framover. Det er videre viktig at de fleste investeringene ten som jeg antok kom til å komme, som jeg mente ikke i jordbruket er innrettet mot å øke effektivitet og produk- var til stede som grunnlag der det lå. tivitet, og gjennom det sikre et grunnlag for sysselsetting og bosetting. Det blir derfor lite relevant å vurdere disse Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for sva- virkemidlene i forhold til om de i seg sjøl bidrar til økt ret. Jeg håper statsråden også for framtidige rapporter fra sysselsetting på kort sikt. Det sentrale er om investeringene Riksrevisjonen merker seg hva som er Stortingets syns- bidrar til å sikre sysselsettinga på lang sikt. punkt på dette, så jeg skal ikke gå lenger inn på det Når det gjelder samfunnsøkonomiske vurderinger, har nå. jeg alt vært inne på at det er nødvendig å se på den to- Det som jeg oppfatter som en hovedkritikk fra Land- tale samfunnsnytten, i form av jordbrukets bidrag for å bruks- og matdepartementet og ministeren mot denne rap- opprettholde kulturlandskap, bosetting, biologisk mang- porten, er at den ikke ser helheten, og at BU-midlene fold m.m. Det er i tillegg også utvilsomt slik at realver- som sådanne er ett element av mange viktige elementer *6 Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 12. mars 2008 2008 Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen for at man skal ha en helhetlig og sammenhengende land- sine resultater, at problemene har oppstått. Særlig er det brukspolitikk. Det er vel det som også framgår av den i sluttfasen at dette spørsmålet om helheten har kommet pressemeldingen som det her er referert til. helt på spissen, som en manglende forståelse både totalt Jeg forstår det dit hen at landbruksministeren og de- sett og oss imellom. partementet ikke har vært enige i premissene for hele rap- porten, for det ligger jo en ganske omfattende korrespond- Øystein Djupedal (SV): La meg bare understreke: Det anse og møtevirksomhet til grunn før man blir enig om er selvfølgelig positivt at man diskuterer norsk landbruks- hva man skal revidere. Så vidt vi har forstått, har det vært politikk og om de virkemidler som staten rår over gjenn- flere forslag fra Riksrevisjonen som kunne vært tentative om forhandlinger med landbruksorganisasjoner, er treff- temaer, og der Landbruks- og matdepartementet har vært sikre nok. Det er ikke det som er Stortingets anliggende i inne i prosessen. Hvis man hele tiden har vært uenig i denne anledning. Det er den litt uvanlige offentlige disku- premissene for revisjonen, kan man lettere forstå kritikken sjon som har vært i etterkant, som er bakgrunnen for de som har framkommet i etterkant, enn hvis man var enig i spørsmålene jeg så langt har stilt. primissene, så det er et utgangspunkt. Statsråden sa at det er behov for bedre resultatindikato- rer for å vurdere BU-midlene. Det er det som også ligger Statsråd Terje Riis-Johansen: Vi er enig i premis- her fra Riksrevisjonen. I så måte har man møttes på et helt sene for rapporten. Samtidig har det vært en omfattende avgjørende og viktig punkt. Men kan statsråden utdype litt prosess undervegs med innspill og diskusjon, hvor det har mer hva han ser for seg som kan være bedre og målbare vært ulike vurderinger av det konkrete arbeidet med denne indikatorer for BU-midlene? Vi snakker tross alt om be- rapporten. tydelige midler. Dette gjelder flere milliarder kroner over flere år. Øystein Djupedal (SV): Kan du utdype det litt mer? Betyr det at når man nå i etterkant har vært uenig i deler Statsråd Terje Riis-Johansen: Ja, jeg er helt enig i av konklusjonen, så er det en konklusjon man kom på etter at det er en såpass stor del av landbrukspolitikken at det at rapporten var ferdig, eller var det noe som på en måte er viktig å ha fokus på det. Det jeg mener det er viktig å lå der hele tiden i hele dialogen? Det er en omfattende få målt bedre enn i dag, er hvilken utvikling BU-midlene dialog mellom Riksrevisjonen og departementet både før bidrar til, gitt en referansebane uten BU-midler. Hva ville arbeidet med rapporten starter og under prosessen. Man skjedd med utviklinga av landbrukspolitikken i nær sagt ser også av rapporten at det er en omfattende korrespond- den enkeltes situasjon, hvis ikke disse midlene hadde blitt anse som ligger til grunn, så jeg vil bare få kartlagt: Når tildelt? Alternativet er viktig å holde fram, hvis jeg klarer var det man var uenig i premissene? å få det tydelig fram her. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, nytter det ikke bare å måle f.eks. sysselsetting på den en- Statsråd Terje Riis-Johansen: Jeg sa vel ikke i og for kelte gård gjennom bruk av BU-midler. En må vurdere seg at vi var uenige i premissene. Men når det gjelder det situasjonen på den enkelte gård og antakeligvis også i en konkrete innholdet i rapporten, har det vært en diskusjon breiere sammenheng, gitt at de midlene ikke hadde blitt kontinuerlig under denne prosessen. Så det er ikke noe tildelt. som har dukket opp i etterkant. Øystein Djupedal (SV): Jeg takker igjen for svaret. Øystein Djupedal (SV): Takk skal du ha! Har dialo- Jeg forstår at resultatet kunne ha blitt annerledes hvis gen mellom Landbruks- og matdepartementet og Riksre- en hadde hatt en annen referansebane. Det er selvfølge- visjonen vært god i denne prosessen? lig tilfellet med enhver krone Stortinget bevilger. Men det gir, med respekt å melde, ikke noen bedre referanse Statsråd Terje Riis-Johansen: Hvis det er greit, tror til hvordan man gjør dette. Mitt poeng er at disse BU- jeg at ekspedisjonssjef Forsell kan utdype det litt. Forsell midlene skiller seg fra andre midler Stortinget bevilger har sittet sentralt i denne konkrete prosessen på en helt til landbruket, nemlig ved at de har eksplisitte målset- annen måte enn det jeg har gjort, så jeg tror at jeg ber ham tinger knyttet til seg. Vi er deretter enige om at målset- om å gjøre det. tingene er vanskelig målbare, eller i hvert fall at det er bruk for bedre indikatorer for å gi tryggere og mer presis Leif Forsell: Dialogen med Riksrevisjonen var god resultatoppnåelse. gjennom store deler av prosessen. Allerede på det første Mitt spørsmål er da, siden statsråden er enig i at det møtet tok vi opp dette spørsmålet om helheten, som saks- kan være bruk for å se på BU-midlenes resultatindikato- ordføreren nevnte som et hovedpunkt, og det har vi tatt rer noe nærmere – ikke bare en referansebane som ikke opp på hvert eneste møte med Riksrevisjonen. eksisterer, for BU-midlene eksisterer og vil etter all sann- Vi har også vært enige om premissene, i den forstand synlighet fortsette å eksistere – og da må vi bake inn noen at det ikke har vært noen større uenighet om revisjonskri- nye kriterier. Det er min utfordring, siden statsråden sier teriene i kap. 3. Men det er i forbindelse med anvendel- at han nå skal se nøye på dette. Hvis ikke jeg husker helt sen av disse kriteriene i den videre metoden, og ganske feil, står det til og med i pressemeldingen at det understre- spesielt utformingen og forståelsen av de spørreundersø- kes at departementet er i ferd med å gjennomføre en slik kelsene som Riksrevisjonen deretter har utført for å finne evaluering. 2008 Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 12. mars 2008 *7 Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen Statsråd Terje Riis-Johansen: For det første er det det er grunn til å tenke at når en har så lite målbare kriterier betydelig enklere å måle resultatene i forhold til bruk av på en fra Stortingets side veldig tydelig retning på hvor BU-midler på nye næringer. Da snakker vi jo i stor grad disse pengene skal gå, har man ikke i tilstrekkelig grad om å etablere arbeidsplasser som ikke er der i dag. En har tatt alvoret inn over seg når det gjelder at dette faktisk er konkrete prosjekter som det blir gitt midler til, og som en målbare kriterier. Det er ønskelig at det skal måles, mens da i nær sagt hvert tilfelle kan se hva en har fått ut av når det man – som i den generelle landbrukspolitikken – har en gjelder sysselsetting knyttet opp til en konkret bevilgning. rekke andre virkemidler som kan oppfattes på en annen Diskusjonen går mye på den delen av BU-midlene som måte. er knyttet til det tradisjonelle landbruket. Når det gjelder Men jeg er glad for den presisering som statsråden her den delen, er og blir målbarheten mer krevende fordi en gjør, at man ønsker at BU-midlene og verdiskapingsmid- her i stor grad snakker om å ta vare på og utvikle den næ- lene har spesielle kriterier og spesielle resultatindikatorer, ringsvirksomheten som allerede er der. Hvordan en kon- og at man skal arbeide videre for å gjøre dette enda bedre. kret skal gå inn og lage gode nok systemer for å måle næ- Riksrevisjonens rapport har helt åpenbart hatt den ønskede ringsutvikling på det enkelte bruk uten bruk av BU-midler, effekt. kan ikke jeg gi komiteen eksakte detaljer eller teknikk for Men statsråden må gjerne kommentere det. pr. i dag. Det jeg sier, er at vi har en ambisjon om å få det til på en bedre måte. Slik sett kunne det også gi Stortinget Statsråd Terje Riis-Johansen: Den som kanskje kan bedre tilbakerapportering i framtida enn hva tilfellet har dette best i Norge, sitter ved min side. Kanskje Leif Forsell vært i den perioden dette har blitt målt. kan utdype litt hva som kan ligge rundt dette. Men jeg tror vi skal være ærlige og si at det er en krevende prosess, nettopp fordi bruken av investeringsvir- Leif Forsell: Statsråden la nå lista litt høyt for meg her kemidler innenfor det tradisjonelle landbruket i stor grad nå. handler om å levere i forhold til den breie definisjonen på Men poenget er igjen at vi snakker om to forskjellige målene en har for landbrukspolitikken. ordninger når vi snakker om BU-midlene. For tilleggsnæ- ringene og støtte til dem er det ingen tvil om at det er Øystein Djupedal (SV): Jeg takker for svaret. Jeg har fullt mulig å utvikle indikatorer. Det er bare spørsmål om stor forståelse for at dette er krevende, la meg bare under- å gjennomføre dem. Når det gjelder tilskuddene til vanlig streke det. Å måle treffsikkerheten av et tilskudd på den- jordbruksdrift, er det ca. 300 mill. kr pr. år. Utfordringen ne måten når en går på den enkelte driver, er selvfølgelig er at de virker innenfor en samlet verdikjede som også krevende. Jeg har også forståelse for at når man måler det omfatter industrien med en samlet omsettingsverdi på ca. mot en referansebane man ikke har – hva ville alternativet 100 milliarder kr. Vi skal lete etter effekten av nåla i høy- vært? stakken. Det er da vi sier at for å gjøre det må man se på Mitt oppfølgingsspørsmål til dette er: Er disse midle- helheten. Da må man se på utviklingen av konkurranse- ne av Landbruksdepartementet oppfattet som BU-midler kraft totalt for hele verdikjeden, på produktivitet – det kan med spesielle kriterier knyttet til seg, og ikke som noen være en veldig viktig indikator. Vi har veldig gode pro- generell støtte til norsk landbruk? duktivitetstall når det gjelder norsk jordbruk. Det er ikke reflektert i den rapporten Stortinget har fått seg tildelt. Vi Statsråd Terje Riis-Johansen: Det er næringsutvik- kan ikke vise økt sysselsetting, som man har sett etter, men lingsmidler. Hvis det var de tradisjonelle virkemidlene du vi kan vise økt produktivitet. Vi kan vise at folk som bor tenkte på primært, skal de brukes som investeringsstøtte på gårdsbrukene, investerer i andre næringer, og ganske til et bruk, midler til bruksutbygging og til å utvikle bruket spesielt at de øker sin innsats når det gjelder lønnsarbeid. på en måte som enten genererer økt virksomhet på kort og lang sikt, eller som bidrar til å sikre grunnlaget for næring Øystein Djupedal (SV): Jeg takker for det. Jeg ser at i et langsiktig perspektiv. Det er ikke noe flatt tilskudd som min tid tikker mot slutten. La meg bare si at denne run- gis til alle som driver næring. Det er et målrettet tilskudd den har vært ganske oppklarende og nyttig, for den vi- i forhold til investering. ser jo at avstanden mellom Landbruksdepartementet og Vi konstaterer at Riksrevisjonen mener at det gis for Riksrevisjonen, som i hvert fall i offentligheten framstår flatt, og at det kunne hatt større effekt hvis en hadde gitt som ganske stor, ikke er så stor, og at man nå er interes- det til færre og med større beløp pr. tildeling. Det er en sert i å prøve å finne akkurat det som denne rapporten vurdering av politisk karakter som jeg også har gjort. Da etterlyser. denne regjeringa tok over, var det større tildelinger pr. bruk La meg også si at det har vel aldri vært Riksrevisjonens enn hva tilfellet er nå. Jeg hadde nettopp et ønske om å ambisjon å revidere hele den norske landbrukspolitikken nå flere med disse midlene, og har også satt et tak på til- gjennom denne rapporten. Den har vært meget avgrenset deling pr. bruk for at vi skal ha mulighet til å bidra med til disse to felt som vi så langt har pratet om. – Men takk en medfinansiering til flere prosjekter enn hva tilfellet var så langt. under det forrige politiske regimet. Møteleiaren: Ja, takk. Då går vi vidare til Arbei- Øystein Djupedal (SV): Jeg takker igjen for svaret. darpartiet og Ivar Skulstad, som har 10 minutt. Ver så Grunnen til at jeg måtte stille dette spørsmålet, var at god. *8 Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 12. mars 2008 2008 Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen Ivar Skulstad (A): Takk, leder. mulighet for økt inntjening – og i en del tilfeller kanskje Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om verdi- også forskjellen på å ha en akseptabel inntjening eller skapingsprogrammet for mat og bygdeutviklingsmidlene, ikke. Dette handler ikke bare om tilgangen på kapital, det forvaltet av Innovasjon Norge, gir resultater i tråd med de handler også om kostnaden ved kapital. mål Stortinget har fastsatt. Jeg vil gripe fatt i det i spørs- målene og ta utgangspunkt i et svar fra statsråden som er Ivar Skulstad (A): Videre: Departementet mener at inntatt i denne rapporten på side 14. Der sier statsråden, metoden med å sammenligne lønnsomhetsutviklingen i og det går på de tiltaksrettede ordningene: landbruksbedrifter som har benyttet ordningene, med and- «Jeg registrerer herunder at Riksrevisjonen heller re som ikke har det, sier lite om effekten av ordningene, ikke har gjort noen internasjonal sammenligning i sin og at det man må vurdere, er situasjonen for landbruksbe- revisjon, noe som jeg også anser som noe som kunne driften dersom den ikke fikk støtte. Hvorledes skal man, være en nyttig tilnærming.» med et slikt utgangspunkt, kunne vurdere hvorvidt støtte Og så nevner han EU og OECD. Sitter statsråden med til det ene bruket sammenlignet med støtte til det andre erfaringer om at EU oppnår bedre resultater enn det denne bruket har best effekt? rapporten sier? Statsråd Terje Riis-Johansen: Den siste delen av Statsråd Terje Riis-Johansen: Det er jo et relativt tek- spørsmålet fra representanten er selvsagt vanskelig. Det nisk spørsmål. Jeg tror jeg utfordrer Forsell litt også når er Innovasjon Norge som sitter på de konkrete vurderin- det gjelder EU-politikken på dette området. gene med hensyn til hvilke prosjekter som skal gis støtte. Jeg tror ikke jeg verken kan eller skal gå inn og gi noen Leif Forsell: Poenget her er vel, som også statsråden vurdering av kriteriene for å tildele støtte, men forventet har vært inne på, at investeringsvirkemidlet i landbruket lønnsomhet i prosjektet ligger jo som en kjerne. Hvis man er det eldste virkemidlet som anvendes i landbrukspoli- kommer med en søknad om tildeling av BU-midler til et tikk internasjonalt. Det anvendes for så vidt over hele ver- prosjekt som ikke viser en mulig akseptabel lønnsomhet, den. Vi har vist til at spesielt OECD har en god oversikt har jeg god grunn til å anta at prosjektet heller aldri vil få over slike virkemidler, og at man i EU har en lang his- støtte. Så lønnsomhet ligger som et hovedkriterium i det. torie, helt tilbake til 1970-tallet, når det gjelder bruk av Representanten hadde to spørsmål. Kan representanten slike virkemidler, som i prinsippet er ganske lik de nors- gjenta den første delen? ke, med tilsvarende målsettinger, der man primært ønsker å hjelpe ungdom til å overta gårdsbruk – hjelpe den nye Ivar Skulstad (A): Jeg hadde bare ett spørsmål. generasjonen. Jeg har selv skrevet to bøker om EUs virkemidler på Statsråd Terje Riis-Johansen: Hvis jeg har svart på dette området. Mitt inntrykk er at EUs virkemidler er re- det, er det greit. lativt vellykkede – i hvert fall er det i høy grad det som er synspunktet innenfor EU. Jeg tror våre virkemidler samlet Ivar Skulstad (A): Siste spørsmål, leder. sett er om lag like vellykkede som EUs. Undersøkelsen viser videre at lønnsomhetsutviklingen er positiv i de bedrifter som har mottatt BU-midler til nye Ivar Skulstad (A): I noen av de sentrale funnene står næringer i tilknytning til landbruket. Hvorfor endres ikke det at de fleste ville gjennomført prosjektet uten støtten. innretningen på ordningen i tråd med signalene om hvor Hva er landbruksministerens kommentar til det? midlene gir best effekt?
Statsråd Terje Riis-Johansen: Det er av de ting som Statsråd Terje Riis-Johansen: Det mener jeg må være jeg har kommentert eksplisitt, for her trekkes det nær sagt et kjernespørsmål i forhold til det som jeg startet med å en parallell og en kobling mellom investeringsvirkemid- si: de to ulike måtene en ser resultater knyttet opp til nye ler som tilskudd og det å kunne få finansiert prosjekter næringer versus eksisterende næringsvirksomhet. Når det gjennom private banklån. Da mener jeg igjen at man må se gjelder nye næringer, hvis en f.eks. etablerer en virksom- på hele bakteppet for dette og tenkningen bak landbruks- het knyttet til grønn omsorg, «Inn på tunet»-tilbud på går- politikken. Når en da – for å ta det veldig konkret – har den, etablerer et bioenergiforetak eller et reiselivsprosjekt forhandlet fram en jordbruksavtale, hvor også dette er en på gården, vil det i de aller fleste tilfellene være en til- diskusjon, går diskusjonen på: På hvilken måte kan man leggsaktivitet som da har null som utgangspunkt. Det som bidra til lønnsomhet i landbruket? Hva skal til for at lønn- kommer etterpå, er en konkret effekt av tilskuddet. somheten blir god nok, slik at vi får produsert nok mat og Hvis en kjøper en melkerobot eller investerer i et fjøs opprettholdt kulturlandskapet og levende bygder? på et gårdsbruk – da er vi altså på den tradisjonelle delen I den konteksten blir da bruk av investeringsvirkemid- av virkemiddelbruken – vil det i de aller fleste tilfellene ler vurdert som ett element for å oppnå tilstrekkelig lønn- være snakk om å trygge eksisterende sysselsetting, tryg- somhet. Det som er den store forskjellen mellom det å få ge eksisterende produksjon, ivareta en produksjon som en en privat finansiering, et banklån, og det å få et offentlig ser i mange tilfeller alternativt forsvinner. Bare for å ta tilskudd, er jo at man får ned kostprisen på en investe- et eksempel: I mitt hjemfylke, Telemark, forsvant 10 pst. ring. Man starter med lavere kapitalkostnader og sånn sett av melkeprodusentene i 2007. Så det at folk velger å la 2008 Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 12. mars 2008 *9 Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen være å drive næring på gården, er en realistisk sammenlik- i Sahara å etablere seg i matoljemarkedet med et norsk ningsbane og sammenlikningsgrunnlag. Jeg mener at det produkt fra scratch. Det er jo en fantastisk suksesshisto- å bruke midler på å utvikle et gårdsbruk som da gjør at det rie som har hatt mye å si. Vi har mye å vise til her, men er næringsaktivitet der også om 10 år, har en tilsvarende vi har ikke den helhetlige og samlede oversikten over alt verdi som å skape en ny arbeidsplass i en tilleggsnæring. sammen. Så er det da slik at det tidligere var mer faste skott og skiller mellom bruken av penger på nye næringer i forhold Møteleiaren: Då er tida omme. til tradisjonell næring. Det har da gradvis blitt myket opp, Vi er komne fram til Framstegspartiet, og der er det un- fordi en ønsker å ha fleksibiliteten ute lokalt, til å kun- derteikna som skal spørje. Då må eg overlate leiarskapen ne bruke penger på det som ble oppfattet å være de mest til første nestleiar, Øystein Djupedal. fornuftige prosjektene. Ø y s t e i n D j u p e d a l overtok her som møteleder. Ivar Skulstad (A): Leder, da skal Svein Roald Hansen bruke siste del av tiden. Møtelederen: Da gir jeg ordet til komiteens leder, Lodve Solholm, som har ti minutter fra nå. Svein Roald Hansen (A): Takk for det. Jeg må innrømme at jeg har vært litt forvirret, for da Lodve Solholm (FrP): Takk, leiar. jeg leste Riksrevisjonens rapport, synes jeg den sa at her Riksrevisjonen har jo føreteke ein forvaltingsrevisjon har vi funnet noen resultater, her har vi kanskje funnet for å undersøkje om Stortinget sine mål er innfridde. Då noen, og her er vi litt usikre. Det er litt dårlige kriterier. forundrar det meg litt at vi opplever at statsråden går ut Da jeg leste motmeldingen fra Landbruks- og matdepar- med ei pressemelding datert 15. januar 2008, der han på tementet, kritiserte man Riksrevisjonens funn og mente at mange måtar bruker landbrukspolitisk argumentasjon opp det hadde man ikke grunnlag for, men samtidig visste de mot dei reint fagleg forvaltingsmessige undersøkingane selv ikke at de hadde noen kriterier å måle etter. Det virket frå Riksrevisjonen. Eg lurer på kva slags grunnar ein har forvirrende. for det når Riksrevisjonen for så vidt også er Stortinget si Men jeg har egentlig et spørsmål som kanskje Forsell forlengde arm. må svare på, siden det var før statsrådens tid. I St.meld. Og eit spørsmål til i den same retninga: Kan statsrå- nr. 19 for 1999-2000 står det: den grunngi overfor komiteen kvifor han med sine reint «Bygdeutviklingsmidlene er det sentrale virkemid- landbrukspolitiske innspel forsøkjer på ein måte å under- let for å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene minere og nøytralisere dei forvaltingsmessige undersøkin- innen og i tilknytning til landbruket. Det legges sær- gane til Riksrevisjonen, som altså er ei forlengd arm av lig vekt på å fremme samarbeidstiltak og tiltak som gir kontroll- og konstitusjonskomiteen? Det er faktisk ein av arbeidsplasser for kvinner og ungdom.» våre viktigaste reiskapar i å få undersøkt om forvaltinga og Når man legger fram et virkemiddel som skal være det departementa gjennomfører intensjonane i Stortinget sine sentrale, må man jo ha hatt en formening om at det skal vedtak. gi effekt og hvordan man skal måle det – har man ikke? Statsråd Terje Riis-Johansen: Ja, jeg mener at sva- Leif Forsell: Jo, BU-midlene har vært det sentrale vir- ret mitt i og for seg ligger i det som også representanten kemidlet for å utvikle ny næringsvirksomhet på bygdene Solholm tok opp i spørsmålet, altså forholdet mellom de sammen med verdiskapingsprogrammene, både matpro- rent fagøkonomiske vurderingene og de landbrukspolitis- grammet, som diskuteres her, og de andre programmene. ke vurderingene. Jeg mener at det å vurdere måloppnåel- Vi har jo en hel del gode resultater. Innenfor reiseliv f.eks. sen i landbrukspolitikken ikke er mulig uten å henspeile til har vi jo relativt god dokumentasjon på at vi over tid har bl.a. den komitemerkanden fra Stortinget som jeg refererte utviklet området og har 2 500 reiselivsbedrifter på norske til i mitt første innlegg, som så tydelig utdyper at målopp- gårdsbruk. I tilknytning til det forrige spørsmålet fra re- nåelsen i landbruket går langt utover å måle det gjennom presentanten Skulstad er det også slik at de fleste av dis- et enkeltparameter knyttet til f.eks. sysselsettingsvekst el- se tilleggsvirksomhetene etableres på gårdsbruk som også ler sysselsettingsreduksjon. Her har Stortinget selv sagt at driver, i hvert fall i utgangspunktet, tradisjonell jordbruks- det å lykkes i landbrukspolitikken betyr å lykkes gjennom virksomhet. Omsetningsverdien av reiselivsvirksomheten å nå målsettinger knyttet til distriktspolitikk, kulturland- på norske gårdsbruk antar vi er i størrelsesorden 2 milli- skap, mattrygghet osv. Jeg mener at en revisjon av bruken arder kr. Det er tall fra Norsk Bygdeturisme og Gardsmat av BU-midler ikke kan gjøres uten at det er Stortingets jeg nå refererer. samlede vurdering av målene for landbrukspolitikken som Vi har jo også noen fantastiske suksesshistorier fra Øst- ligger til grunn for vurderingen av måloppnåelsen. fold, f.eks., som representanten kommer fra. Odelia og Norsk Matraps BA eies av 150 bønder. De får 20 pst. mer Lodve Solholm (FrP): Då blir tilleggsspørsmålet: Kvi- for den rapsen de produserer, som da går inn i denne oljen for godtok då departementet det opplegget som Riksrevi- som er etablert som en merkevare som jeg håper komiteens sjonen la for denne undersøkinga, for det var jo hyppi- representanter har sett i butikk. Den har en markedsandel ge møte mellom Riksrevisjonen og departementet? Kvifor på 50 pst. Det er nesten å sammenlikne med å selge sand ikkje allereie den gongen seie ifrå om ein slik ting? Og er *10 Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 12. mars 2008 2008 Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen det slik å forstå at statsråden meiner at Riksrevisjonen somheten, og at det primært går på den delen som det er skal utforme ein ny politikk? Riksrevisjonens hovudopp- vanskeligst å ha objektive kriterier å måle ut fra, som jeg gåve er jo å kontrollere om Stortingets føresetnader er opp- har utdypet noen ganger. fylte av forvaltinga, og ikkje å fremme ny politikk. Det er Når det gjelder begrepet milliardoverføringer, er det jo ei oppgåve for dette huset. klart at akkumulert over noen år er det det. Men BU-mid- lene representerer opp mot 400 mill. kr pr. år, hvis jeg ikke Statsråd Terje Riis-Johansen: Når det gjelder det sis- husker feil, ut fra det Forsell sa i sted, til en matkjede som te, er jeg veldig enig i det representanten sier. Det er poli- omsetter for ca. 100 milliarder kr. tikerne på Stortinget som skal utforme politikken, og det var det jeg i mitt innlegg forsøkte å vise til, nettopp å koble Lodve Solholm (FrP): Det som kjem fram i under- dette opp til hva Stortinget selv har definert som mål for søkinga, er at dei som har motteke ordinære tilskot, har landbrukspolitikken. Så der er jeg helt enig i premissene dårlegare lønnsemd i næringa enn dei som får andre til- som ligger til grunn for representantens spørsmål. skot. Betyr det at statsråden og departementet framover vil Når det gjelder hvorfor ikke ting ble kommunisert tidli- satse på å få til nye næringar for å oppnå betre effekt av gere i prosessen, mener jeg at dette ble kommunisert alle- tilskota? rede på første møte fra Landbruks- og matdepartementets side. Statsråd Terje Riis-Johansen: Jeg ønsker å satse på nye næringer. Jeg mener at utviklingspotensialet for Lodve Solholm (FrP): Då vil eg stille spørsmålet kvi- norsk landbruk ligger i å endre seg på en måte som gjør for ikkje det som er hovudinnhaldet i pressemeldinga av at en framover også klarer å framstå som en tydeligere 15. januar, følgjer rapporten. Det er jo vanleg at departe- tjenesteprodusent. Det må skje. menta får ein førebels rapport, som ein svarar på, og som Når det gjelder resten av spørsmålet knyttet til det med Riksrevisjonen igjen svarar på. Eg kan ikkje sjå at det svekket lønnsomhet, mener jeg det er behov for en liten som står i pressemeldinga, er i nærleiken av det som står gjennomgang av hva som ligger i det. Hvis en tenker seg i følgjeskrivet frå departementet. en mellomstor bedrift med ti ansatte, hvor man med en investering kanskje drar på seg en økt kapitalkostnad pr. Statsråd Terje Riis-Johansen: Jeg tror jeg lar Leif år på 0,5 mill. kr, vil man få en rask lønnsomhetsforbed- Forsell svare på det, som har vært aktivt inne i hele ring hvis man f.eks. sier opp to ansatte og sånn sett får prosessen også tidligere. lavere kostnader pr. år. På et gårdsbruk vil en investering i de aller fleste tilfellene på kort sikt kun medføre en økt Leif Forsell: Jeg kan bare bekrefte at de forholdene kostnad, hvis man da ikke øker produksjonsvolumet. Hvis som statsråden tar opp, tok vi opp både på det første møtet man f.eks. i et fjøs med 250 tonn melk velger å sette inn og på alle møter, men vi nådde aldri igjennom med disse en melkerobot som koster 1,2 mill. kr, gjør man ikke noe hensynene. Etter min oppfatning er pressemeldingen i all annet enn å pådra seg økte kostnader. Man har ingen an- hovedsak basert på det saklige innholdet i Landbruks- og satte å si opp. Det er ingen kostnader som blir borte. Det matdepartementets svar, som er tatt inn fra side 13. man gjør, er å bruke langt færre timer på den samme pro- duksjonen enn man gjorde før. Om man velger å ta det ut Lodve Solholm (FrP): Riksrevisjonen har, iallfall slik i fritid og kalle det normalisert arbeidssituasjon, eller om eg oppfattar det, i undersøkinga avdekt at departementet man velger å bruke den tida på å bygge opp et bioener- gjennomfører avgrensa resultatmålingar i samband med giprosjekt på gården, drive snøbrøyting om vinteren eller milliardoverføringane sine. I Landbruks- og matdeparte- andre tilleggsaktiviteter, vil variere fra tilfelle til tilfelle. mentet si pressemelding kjem det fram at departementet Men når man driver et enkeltmannsforetak og investerer, erkjenner at det er behov for å føreta ei forbetra og heil- og overskuddet på bruket i praksis representerer ens egen heitleg evaluering av BU-midlane. Statsråden synest med arbeidsinnsats, mener jeg at den type regnestykker må ses andre ord å vere einig i Riksrevisjonens funn i så måte. i den sammenhengen som jeg her refererer til. Betyr dette at statsråden vil prioritere denne oppgåva fram- for dei andre prioriteringane, som det å skjerpe kravet til Lodve Solholm (FrP): Då har eg ikkje fleire spørsmål. buplikt og andre vidtrekkjande verkemiddel? L o d v e S o l h o l m tok her over som møteleiar igjen. Statsråd Terje Riis-Johansen: At jeg skal jobbe mind- re med saker som representanten fra Fremskrittspartiet Møteleiaren: Då er vi komne fram til Senterpartiet og kanskje synes det er politisk uklokt å bruke tid på, kan jeg Lars Peder Brekk. Ver så god, du har 10 min. ikke love. Det jeg kan love representanten og komiteen, er at det jeg har både skrevet i svar til komiteen og sagt Lars Peder Brekk (Sp): Jeg vil også tilbake til opprin- i møtet her i dag, skal vi gjøre. Og bare for å nyansere nelsen for denne diskusjonen. I lukket høring uttalte Riks- bildet litt, som jeg også sa i mitt innlegg, og som det er revisjonen at en var enig med Landbruks- og matdeparte- kommunisert til komiteen, så har vi, når det gjelder VSP- mentet i at en kunne starte en forvaltningsrevisjon på et mat, hatt to evalueringer i løpet av seks år. Jeg oppfatter avgrenset område. Jeg har bare lyst til å høre litt mer om at kritikken fra Riksrevisjonen går på deler av denne virk- dere ikke er enige i de målene som Riksrevisjonen drar 2008 Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 12. mars 2008 *11 Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen fram? Da går vi inn på helheten. Jeg vil gjerne at dere sier Lars Peder Brekk (Sp): For å gå litt videre når det litt mer om det. gjelder samfunnsmessig nytte og bedriftsøkonomisk lønn- somhet. Kan dere utdype litt mer om hvilken samfunns- messig nytte vi har av investeringsvirkemidlene, som det Statsråd Terje Riis-Johansen: Nå kan Forsell si litt da er mest diskusjon om her? Dere har allerede sagt litt om om begynnelsen og det rundt forvaltningsrevisjonen. det når det gjelder alternativ utvikling, men jeg vil gjerne I utgangspunktet skulle det bare mangle at ikke et de- høre at dere utdyper det videre. partement er åpent når det gjelder Stortingets revisjon. Det skal jo et departement være. Det diskusjonen her har Statsråd Terje Riis-Johansen: Jeg mener at vi hadde gått på, er nettopp det som representanten Brekk tar opp: hatt en ganske alvorlig situasjon i norsk landbruk i dag I hvilken grad måles resultatene i forhold til de mål som hvis vi ikke hadde hatt investeringsvirkemidler. Vi ser at Stortinget selv har satt for denne virksomheten? Jeg mener investeringsbehovet i landbruket er svært stort. Det har at en bedre vurdering av måloppnåelsen for Stortinget vil vært investert mye over en del år nå, særlig i kraftkrevende være å se effekten av investeringstilskudd i forhold til et produksjoner, svin og fjørfe. Det er et investeringsbehov bredere grunnlag for politikken. Da er vi inne på det jeg når det gjelder de mørke kjøttslagene og melkeproduksjon, nevnte i stad om kulturlandskap, distriktspolitikk og disse som er veldig stort. områdene. Samtidig ser vi at byggekostnadene i Norge er økende, Jeg er helt overbevist om at hvis vi f.eks. ikke had- og vi ser eksempler på byggeprosjekter som ikke blir re- de hatt investeringsvirkemidler, BU-midler, til tradisjonelt alisert selv om viljen er der, fordi de som ønsker å bygge, landbruk, ville flere sluttet med matproduksjon i Norge ikke har tilstrekkelig trygghet for at de kommer i land med i dag. Ikke minst i de mest sårbare områdene hvor av- prosjektet økonomisk. standen til markedet er størst, og hvor også markedsinn- Så jeg mener at hvis en ikke har BU-midler og ikke tektenes andel av inntekten er lavest, ville frafallet vært bruker dem på det tradisjonelle landbruket, får vi færre betydelig større enn hva det er i dag. Jeg mener at for å byggeprosjekter, vi får færre nyinvesteringer på gårdene. utvikle landbruket og matproduksjonen i Norge framover Det er da i en situasjon hvor vi for tiden mangler kjøtt i i dag er nettopp det å klare å sørge for at ikke for mange Norge. Vi har en underdekning av produksjon av kjøtt. Vi slutter, en av hovedmålsettingene, og noe jeg også opp- har behov for å øke produksjonen framover som følge av fatter at Stortinget har hatt som mål for sin vurdering av forventet forbruksvekst også på andre områder. Jeg mener landbrukspolitikken. at den samfunnsmessige ulempen ved ikke å bruke inves- Når det gjelder den øvrige del av spørsmålet, tror jeg teringsvirkemidler vil være både redusert matproduksjon Forsell skal si litt om det. og også reduserte fellesgoder knyttet til kulturlandskap, distriktspolitikk osv. Da er vi inne på det som er grunn- Leif Forsell: Det startet med at vi responderte tilba- resonnementet mitt i denne saken, det som gjelder den ke til Riksrevisjonen at vi så positivt på at Riksrevisjo- store samfunnsmessige vurderingen knyttet til det å ha en nen skulle gjennomføre denne revisjonen, at dette var en matproduksjon og et landbruk i Norge, og da fortrinnsvis spennende, men også krevende sak, og at det var nødven- over hele Norge. dig å se helheten i landbrukspolitikken for å vurdere de ordinære BU-midlene til ordinære gårdsbruk. Lars Peder Brekk (Sp): For å fortsette litt med det, Dernest hadde vi en kommunikasjon om revisjonskri- sa du i innledningen din, landbruksminister, at den sam- teriene i kapittel 3. Jeg har vært inne på det så vidt tid- funnsmessige nytten og bedriftsøkonomiske lønnsomhe- ligere. Vi har heller ikke hatt spesielle bemerkninger til ten ble påvirket ikke bare av BU-midlene, men også av revisjonskriteriene, så vi kan si at man har vært omforent den generelle landbrukspolitikken og økonomisk politikk om det. generelt. Samtidig har riksrevisor sagt at det har de ikke Så er det den videre metoden og utformingen av spør- vurdert i denne saken. Kan du si litt om den motsetningen reundersøkelsen, som vi ikke i noen særlig grad har vært som ligger i det? inne i. Det er i mye større grad Riksrevisjonens eget an- svar. Det er utformingen av disse spørsmålene og hvordan Statsråd Terje Riis-Johansen: Det er vel ikke noen de kan forstås av dem som er respondenter, som vi stiller sektor i Norge som har så mange ulike drivere som virker oss nokså tvilende til. Blant annet når man blir spurt om inn på den daglige driften i den enkelte næringsvirksom- hvorvidt BU-tilskudd har hatt betydning for om man fort- het. Vi ser det nå i diskusjonen på verdensmarkedet knyttet satt bor på et sted eller ikke, vil jeg tro at det ofte er slik til matvarepriser. Vi har diskusjonen om tollvern, import- for den som har fått eller ikke fått BU-tilskudd, at på kort vern. Vi ser at den generelle kostnadsveksten i Norge slår sikt har ikke det så stor betydning for bosettingen i nuet. inn formidabelt i landbruket. Vi ser at forhold knyttet til Det er ikke slik valg om bosetting eller å flytte skjer ute gjødselpriser som følge av energikostnader, slår formida- på bygda. Dette vet representanten Brekk veldig mye om. belt inn i landbruket. Vi ser ikke minst at etterspørselen Slik sett er det da en historie der det på det generelle grunn- etter arbeidskraft i det norske markedet er en sterk pådri- laget har vært stor grad av enighet, men på det spesifikke, ver for å påvirke de vurderingene som den enkelte bonde metodemessige er det Riksrevisjonens gjennomføring, og gjør, om han skal låne penger og bygge ut på gården og vi har hatt liten innflytelse på den. drive næring, eller om han skal bli lønnsmottaker – der *12 Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 12. mars 2008 2008 Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen han blir ansett for å være en attraktiv en i så måte. Jeg vil av dette, og ikke minst av kriterier, som er en viktig del slik sett peke på at vi faktisk akkurat nå driver – kall det – videre. motkonjunkturpolitikk, på den måten at vi skal produsere mat og drive distriktspolitikk i landet, samtidig som tryk- Statsråd Terje Riis-Johansen: Først til prosessen vi- ket, farten i økonomien, er så formidabelt at andre nærin- dere i forhold til Riksrevisjonen: Som jeg startet med å si, ger på kort sikt har bedre muligheter til å betale god lønn mener jeg at Riksrevisjonen har en særdeles viktig rolle osv. Det bidrar til å prege de beslutningene som blir tatt å spille som Stortingets kontrollorgan. Mitt departement på den enkelte gård, i mye større grad enn hva det gjør i skal selvsagt bidra til at Riksrevisjonen får gjort jobben sin mer normale tider. på en skikkelig måte, basert på de ønsker vi har til å fore- ta revisjon. Jeg er ikke kjent med det som representanten Møteleiaren: Du kan stille eit lite spørsmål til. Djupedal tar opp nå, men det er jo greit å bli orientert om hva som er planene om ytterligere revisjon. Vi skal sørge Lars Peder Brekk (Sp): Da vil jeg til slutt bare spørre: for å bidra til det. Hvordan reagerer Landbruksdepartementet på at Riksre- Når det gjelder kriterier for måloppnåelse, vet jeg ikke visjonen ikke har vurdert krav til dyrevelferd og til miljø i om jeg har så mye mer å svare enn det jeg sa i stad, til forbindelse med vurderingen av effekten av de ordningene et i og for seg tilsvarende spørsmål. Hvis jeg begynner å man har? utdype mulighetene for det mer tekniske, i forhold til mål- oppnåelsen, i forhold til det tradisjonelle landbruket, tror Møteleiaren: Eit kort svar! jeg det blir veldig teknisk. Jeg tror at det viktige for ko- miteen er at de skal kunne føle trygghet for at dette er et Statsråd Terje Riis-Johansen: Et kort svar er at de arbeid som blir prioritert fra min og fra vår side framover. eksemplene som representanten Brekk trekker fram her, er Det vil det bli. gode eksempler både på kompleksiteten i landbrukspoli- Når det gjelder forholdet mellom tradisjonell drift og tikken og viktigheten av å føre en landbrukspolitisk debatt nye næringer, har vi i dette spørsmålet valgt å gi mer myn- basert på en bred inngang, der kravene fra storsamfunnet dighet til det regionale nivået. Man kan alltid sjølsagt vur- og målene, som gjennom Stortingets vedtak i praksis defi- dere i hvilken grad man skal ha sentral styring med den nerer hvordan man kan vurdere måloppnåelsen, ligger til type tilskudd. Jeg mener at det foreligger veldig mange grunn. gode begrunnelser for å la regioner, fylker, sjøl vurdere hvor måloppnåelsen er størst i forhold til ressursinnsatsen. Møteleiaren: Då er vi ferdige med hovudrunden når Hvis det er et fylke hvor det i inneværende år foreligger det gjeld spørsmål, og vi har 10 minutt igjen til eventuelle veldig gode prosjekter innenfor f.eks. å utvikle melkepro- oppfølgingsspørsmål. Saksordføraren har bede om ordet duksjon, er jeg noe usikker på om storting og regjering – og deretter Ivar Skulstad. over tid vil se seg tjent med at vi fratar dette fylket mu- ligheten til å prioritere prosjektene i 2008, for de mener Øystein Djupedal (SV): Riksrevisoren opplyste oss at det er veldig viktig for næringsutviklinga i fylket. om at de var i prosess med en omfattende revisjon av Det går også an å ha et resonnement om at vi, når vi nå landbrukspolitikken. La meg bare uttrykke et ønske om at ser en økende etterspørsel etter midler knyttet til det tra- man får en god prosess, der man kan bli enige om krite- disjonelle landbruket, kan velge å se på det som en form rier. Da er det vel i hvert fall definitivt helheten man skal for optimisme, at det er flere som ønsker å satse innenfor se på. Jeg håper at prosessen mellom Riksrevisjonen og det tradisjonelle landbruket. Vi trenger det, og ikke minst Landbruksdepartementet blir avklarende og god. unge mennesker. Det som jeg møter angående disse spørs- Jeg har to spørsmål. Det første spørsmålet er: Hvilke målene, er jo at folk ute på bygda mener at det totalt sett evalueringskriterier ser statsråden for seg kan bakes inn, bør brukes mer midler på dette. Jeg mener at den regionale slik at man er sikker på at man får treffsikre og målbare friheten til å vurdere hvilke prosjekter som står seg best, ordninger? Når det gjelder det andre spørsmålet, vil jeg har en verdi som vi skal være forsiktige med å rokke ved. tillate meg å sitere fra side 41 i analysen fra Riksrevisjo- nen. Det går på hvordan tilskuddet fordeles mellom tra- Møteleiaren: Då er det Ivar Skulstad – og deretter Lars disjonell drift og ny drift, og er i tråd med det som stats- Peder Brekk. råden nå har vært veldig tydelig på, nemlig at man skal prøve å oppmuntre til ny næring, oppmuntre til at man Ivar Skulstad (A): To raske spørsmål: Mener stats- foretar en investering for å få gevinst i framtiden. Da er råden at Innovasjon Norge forvalter virkemidler i tråd det litt overraskende å se at i «2002 var fordelingen av med forutsetningene? Og i hvor stor grad er statsrå- tilskudd 57 prosent til tradisjonell drift og 43 prosent til den fornøyd med måten Landbruks- og matdepartementet nye næringer». I 2006 hadde andelen til tradisjonelt land- ivaretar sitt overordnede styringsansvar for virkemidlene bruk gått opp til 67 pst., og tilskuddet til nye næringer på? hadde gått tilsvarende ned – altså det motsatte av det som jo har vært statsrådens innretning her i dag, og posisjon Statsråd Terje Riis-Johansen: Til det siste: Jeg har for øvrig. Vi har altså sett at dette virkemiddelet går i tidligere i dag sagt at jeg ønsker å få til bedre målin- feil retning. Jeg kunne godt tenke meg å få en utdypning ger i forhold til resultatene. Vi har jevnt over mye akti- 2008 Open høyring i kontroll- og konstitusjonskomiteen den 12. mars 2008 *13 Høyring med statsråd Terje Riis-Johansen vitetsbasert rapportering. Vi bør bli bedre når det gjelder fraværende fram til nå, i hvert fall når man bruker pro- resultatindikatorer og målinger der. sentsatsene her, for det er klart at når det gjelder det som Det ligger jo også i det svaret som jeg gav til represen- gjøres i de to ulike delene av landbrukspolitikken, er BU- tanten Djupedal. Så når jeg sier at vi kan bli bedre, tar jeg midlene inne på en mye sterkere måte pr. investert krone i sjølsagt også med ting i den perioden som her er revidert. nye næringer enn de er innafor det tradisjonelle landbruket. Denne revisjonen er gjort av en periode som var før min tid, men jeg har likevel i og for seg valgt å gå inn i det- Møteleiaren: Då var det ikkje fleire spørsmål, og te uten å lage noen partipolitisk polemikk ut av det. Det vi er ferdige med utspørjinga. Har statsråden behov for som er mitt poeng, er at her skal vi gjøre en bedre jobb ytterlegare 5 minutt til å greie ut for oss? framover. Når det gjelder INs jobb, har jeg ikke grunn til å Statsråd Terje Riis-Johansen: Jeg synes komiteen har si noe annet enn at IN forvalter dette i tråd med de stilt relevante og gode spørsmål. Komiteen får vurdere tildelingsbrevene og de kriteriene som de blir gitt. hvordan svarene har vært, men jeg føler at de vesentlige sidene av denne saken er blitt belyst, så jeg har i grunnen Møteleiaren: Då er det til slutt Lars Peder Brekk. ikke noe mer behov. – Nå får jeg et tips fra min gode medarbeider her, som synes at jeg burde bruke tida når Lars Peder Brekk (Sp): Bare for å følge opp saksord- jeg først har den. Men jeg tror jeg velger å fullføre det føreren når han refererer statistikk over utvikling i forde- resonnementet som jeg begynte på. ling av midler mellom – kall det – tradisjonelt landbruk og Jeg mener som sagt at viktige problemstillinger er blitt nye næringer, som vi alle er opptatt av skal videreutvikles: tatt opp. Det er en viktig debatt. Tilskuddsdelen er en sen- Jeg har lyst til å be om å få tallene på fordelingen på ar- tral del av landbrukspolitikken, og jeg har et ansvar for å beidsplasser mellom nye næringer og tradisjonell næring. sørge for at den blir fulgt opp på en skikkelig måte. Jeg Altså: Hvilken del av disse virkemidlene er det som bærer håper komiteen sitter igjen med et inntrykk av at på tross bosettingsmålsettingen som Stortinget har satt? av noe uenighet mellom meg og Riksrevisjonen om det å ha den breie inngangen når det gjelder å vurdere måloppp- Statsråd Terje Riis-Johansen: Jeg vet ikke om ekspe- nåelsen i landbrukspolitikken, så er jeg glad for alt som disjonssjefen har de tallene i hodet. Vi skal uansett klare blir gjort i forhold til å komme med forslag til forbedringer å kommunisere det til komiteen raskt. Jeg vet ikke – tar av hvordan dette systemet fungerer. Alle de som er opptatt vi sjansen på å prøve med noen tall? av – og jeg er en av dem – å utvikle både landbruket og bygdene, trenger at pengene blir brukt så godt som mulig, Leif Forsell: Ikke veldig presist, men i størrelsesorden og vi trenger at vi oppnår noe gjennom pengebruken og 10 : 1, vil jeg mene, altså forholdstallet 10 : 1 tradisjonelt ressursbruken. jordbruk/nye næringer. Jeg håper at det er det inntrykket som sitter igjen også hos komiteen etter denne høringa, som i hvert fall for min Lars Peder Brekk (Sp): Da vil jeg gjerne høre stats- del har vært særdeles interessant. rådens kommentar til det i forhold til ressursbruk. Møteleiaren: Då seier vi takk for ditt bidrag. Det kjem Statsråd Terje Riis-Johansen: Representanten Brekk nok godt med når vi skal jobbe vidare med saka. Høyringa tar opp en viktig del av denne diskusjonen, som har vært er dermed over.
Høyringa vart avslutta kl. 12.42.
www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen