Grunnlovsforslag Nr. 14 (2007–2008) Grunnlovsforslag Fra Carl I
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Grunnlovsforslag nr. 14 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Djupedal, Hill-Marta Solberg, Olav Akselsen, Berit Brørby, Lodve Solholm, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad Dokument nr. 12:14 (2007–2008) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Dju- at nasjonalforsamlingen ønsker nettopp denne regje- pedal, Hill-Marta Solberg, Olav Akselsen, Berit ring og har utstyrt den med nødvendig autoritet. Brørby, Lodve Solholm, Svein Roald Hansen og Rett til å utskrive nyvalg etter de retningslinjer Ivar Skulstad med sikte på å innføre en ordning som her er formulert, fører ikke til at regjeringen kan med oppløsningsrett og positiv parlamentarisme styre på tvers av folkeviljen. Det blir tvert imot mulig (investitur) å la velgerne avgjøre i en situasjon der det oppstår en uløselig konflikt mellom storting og regjering. Forslaget går i hovedtrekk ut på at ingen kan bli Til Stortinget statsminister før Stortinget eksplisitt har gitt sin støtte til den kandidat som er foreslått av stortingspresiden- ten. Omvendt kan Kongen i statsråd vedta å oppløse BAKGRUNN Stortinget dersom flertallets støtte svikter på en slik Norge har tradisjon for at mange og aktive partier måte at regjeringen blir møtt med mistillit eller taper stiller lister ved valg til Stortinget, noe som kan gjøre en avstemning etter å ha stilt kabinettspørsmål. Ifølge det vanskelig å etablere flertallsregjeringer (ettparti- forslaget kan oppløsning likevel bare vedtas dersom regjeringer eller koalisjoner). Siden 1961 har mindre- regjeringen på forhånd har gitt beskjed om at dette vil tallsregjeringer vært vanlig. En regjering som må bli resultatet dersom den taper avstemningen. søke vekslende flertall fra sak til sak, vil nødvendig- Forslaget rommer alternativer som innebærer at vis få sin handlekraft svekket. det nyvalgte storting enten skal sitte bare frem til nes- For å få handlekraftige regjeringer som er i stand te ordinære stortingsvalg fire år etter det forrige, i til å ivareta landets interesser, er et minimum av au- henhold til dagens ordning, eller sikres en viss min- toritet overfor nasjonalforsamlingen nødvendig. Det stetid til å gjennomføre det nye flertallets og den nye er Stortinget selv som må gi regjeringen slik autori- regjeringens politikk. I forlengelsen av dette legges tet. Dersom denne autoriteten svekkes eller faller det frem forslag om en viss videreutvikling av prose- bort, har det oppstått en situasjon hvor folkeviljen på dyren for grunnlovsendring. ny bør kunne komme til uttrykk gjennom valg. Det er lagt inn en mulighet for å utsette iverkset- En regjering som er dannet uten støtte fra et defi- telsen av grunnlovsendringene til etter valget i 2013. nert flertall, bør ikke kunne oppløse nasjonalforsam- I det følgende blir hvert hovedelement i forslaget lingen i tilfelle konflikt. Konflikter mellom Stortin- kort gjennomgått. Sist i hvert avsnitt følger forslag til get og en slik regjering vil kunne være regelen mer grunnlovsendring på vedkommende punkt. Til slutt enn unntaket. er forslagene samlet og oppstilt i nummerrekkefølge, Hvis regjeringen får rett til å oppløse Stortinget, sammen med ulike varianter av hovedforslagene bør det altså til gjengjeld innføres et krav om at et (justering av angitte perioder mv.). flertall i nasjonalforsamlingen stiller seg bak en ny- I grunnlovsendringsforslagene innfelt i teksten er dannet regjering, slik at det oppstår et synlig og defi- ny tekst samt de deler av den eksisterende teksten nert parlamentarisk grunnlag for regjeringen. Ved at som foreslås endret, markert med kursivert skrift. I regjeringen dannes på et slikt grunnlag, blir det klart det samlede forslag er disse markeringene tatt ut. Beriktiget 2 Grunnlovsforslag nr. 14 – 2007–2008 I - INNSETTINGSVEDTAK (INVESTITUR) en votering over forslag på statsministerkandidat. Regler om innsettingsvedtak (investitur) bør ut- Forslaget skal i så fall fremmes av stortingspresiden- formes med sikte på to typesituasjoner: ten etter at råd er innhentet fra den avgående statsmi- nister og fra de parlamentariske lederne. A) Den sittende regjering ønsker å fortsette etter et Når en statsministerkandidat har fått Stortingets valg. støtte, gir stortingspresidenten meddelelse om dette B) Den sittende regjering har søkt avskjed. til Kongen. Kongen kjenner da Stortingets vilje og gir kandidaten i oppdrag å danne regjering. ad A) Dersom en foreslått kandidat ikke får flertall, skal stortingspresidenten fortsette å fremme forslag, men For at systemet skal henge sammen, er det viktig slik at prosessen skal avbrytes når i alt fire forslag er at enhver stortingsperiode innledes med en avklaring fremmet uten å få Stortingets tilslutning. Dersom det- av om regjeringen har stortingsflertallets støtte. Dette te skjer, skal presidenten straks, men senest 30 dager vil også bidra til å sikre god sammenheng mellom etter at den sittende regjering har søkt avskjed, initi- valgresultatet og regjeringens politiske sammenset- ere oppløsning av Stortinget og etterfølgende nyvalg ning. (se IV nedenfor). Avklaringen kan skje på den måten at den sittende regjering innen en uke etter at et nyvalgt storting har Felles: konstituert seg, enten søker avskjed eller avklarer om den har den nødvendige støtte. Hovedreglene om regjeringsdannelse foreslås Hvis regjeringen ikke i første omgang velger å samlet i Grunnloven kap. C om Stortinget mv. Plas- søke avskjed, kan kravet om å avklare Stortingets sering i forlengelsen av reglene om Stortingets kon- støtte tenkes utformet etter to modeller: stituering mv. vil være naturlig. For å få en best mulig systematikk uten bruk av tilleggsparagrafer (a, b – Statsministeren legger frem en erklæring om osv.) bør det samtidig foretas den opprydding at pa- hvilken politikk som vil bli ført, og ber det ny- ragrafnumrene 70 og 72, som i dag er tomme, tas i valgte storting om å votere over erklæringen. bruk. – Statsministeren ber om flertall for å fortsette som En slik løsning gjør det samtidig mulig å begrense statsminister. behovet for endringer i kap. B, som primært handler om den utøvende makt. Den eneste endring i kap. B Den sistnevnte modellen har den fordel at stats- som er nødvendig, foreslås inntatt i § 12 første ledd ministerens nøkkelrolle blir den samme uansett situ- om regjeringsdannelse. asjon; dermed blir systemet enklere totalt sett. Dess- Når § 12 først skal endres, er det dessuten nærlig- uten vil det neppe bli særlig forskjell i praksis, siden gende samtidig å gjøre den mer oversiktlig ved å det uansett vil være naturlig at den som ønsker å fort- samle bestemmelsene om regjeringens sammenset- sette som statsminister, sier noe om den politikk som ning i de første delene av paragrafen. Forslaget om å regjeringen vil føre. Dette legges til grunn for grunn- oppheve tredje ledd (alternativ 1) forutsetter at kravet lovsforslaget. om kirkemedlemskap for en del av regjeringens med- Votering må holdes ved avslutningen av det mø- lemmer allerede er fjernet som følge av forliket om tet der statsministeren ber om flertall for å fortsette endringer i forholdet mellom stat og kirke. Alternativ eller kort tid (f.eks. to dager) deretter. 2 (om å oppheve fjerde ledd) ser bort fra denne mu- Hvis han eller hun får stortingsflertallets støtte, ligheten. kan regjeringen fortsette med den sammensetning den hadde før valget eller med de endringer som Forslag statsministeren anmoder Kongen om å foreta. Hvis § 12 første ledd skal lyde (bare tredje pkt. er nytt): positivt flertall ikke oppnås, må regjeringen søke av- skjed. Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettige- Både dersom regjeringen søker avskjed uten først de norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en å ha søkt å oppnå Stortingets tillit og når den søker Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. avskjed etter at et slikt forsøk ikke har ført frem, er Førend Embedet som Statsminister besættes, bør den videre prosess som i situasjon B). Kongen fra Storthingets Præsident have faaet Med- delelse om Storthingets Opfatning, om hvem der bør ad B) vælges. Når regjeringen av en hvilken som helst grunn, f.eks. valgnederlag eller som følge av mistillitsvo- § 12 annet ledd skal lyde: tum, har søkt avskjed, bør Stortingets syn på hvem Ægtefæller, Forældre og Børn eller to Søskende som bør danne regjering komme til uttrykk gjennom maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet. Grunnlovsforslag nr. 14 – 2007–2008 3 § 12 tredje ledd oppheves (alternativ 1). å utskrive nyvalg bare fordi regjeringen finner det po- litisk opportunt. Nyvalg vil bare kunne utløses når de § 12 fjerde ledd oppheves (alternativ 2). følgende to betingelser samtidig er oppfylt: [Nåværende § 71 skal være § 70 og får endret inn- a) Retten til å utskrive nyvalg inntrer bare dersom hold, se V nedenfor] regjeringen lider nederlag i votering over et for- slag om mistillit eller i en sak hvor det er fremsatt Nåværende § 73 skal være § 71. kabinettspørsmål. b) Nyvalg kan bare utskrives dersom statsministe- Nåværende § 74 skal være § 72. ren eller dennes stedfortreder før voteringen har meddelt Stortinget at dette vil bli resultatet der- § 73 (ny) skal lyde: som voteringen går regjeringen imot. Dersom ikke Statsministeren inden een Uge, ef- terat et nyvalgt Storthing er aabnet, har meddelt Kongens beslutning om nyvalg må treffes innen Storthinget at Regjeringen vil ansøge om Afsked, skal en bestemt frist etter voteringen (f.eks. to hverdager) han inden Udløbet af samme Frist anmode om Stor- og straks meddeles Stortinget. Nyvalg skal avholdes thingets Tillid til hans Person. Afstemning afholdes tidligst tre og senest ni uker etter at