Innst. S. nr. 228 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:5 (2007-2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvikling i landbruket Vedlegg 4: Referat frå open høyring Innst. S. nr. 228 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:5 (2007-2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen lom de ulike forvaltningsaktørene, fastsette mål- og om Riksrevisjonens undersøkelse av næringsut- resultatkrav og sikre tilstrekkelig styringsinforma- vikling i landbruket sjon ved å etablere rutiner for rapportering av måloppnåelse og virkninger. LMD har utarbeidet en nasjonal strategi for næringsutvikling, hvor målet er Til Stortinget å "videreutvikle eksisterende og skape ny nærings- virksomhet med økt lønnsomhet, ved å ta i bruk mangfoldet av landbrukets menneskelige og materi- 1. SAMMENDRAG elle ressurser". 1.1 Riksrevisjonens undersøkelse av næringsut- Bygdeutviklingsmidlene (BU-midler) og Verdi- vikling i landbruket skapingsprogrammet for mat (VSP-mat) er de sen- trale økonomiske virkemidlene for å nå målene om 1.1.1 Innledning landbruksrettet næringsutvikling. Fra og med 1992 er Landbruket i Norge skal produsere helsemessig det bevilget BU-midler for å skape grunnlag for ny trygg mat, sikre matforsyningen, opprettholde kultur- og lønnsom næringsutvikling innenfor landbrukssek- landskapet og samtidig bidra til bosetting og syssel- toren og bidra til en desentralisert bosetting. Både setting i hele landet. Landbruket spiller også en viktig utvikling av nye varer og tjenester (nye næringer) og rolle for næringer som reiseliv, kultur og nærings- utvikling av den tradisjonelle landbruksproduksjo- middelindustri. Målet er å opprettholde et levende nen er støtteberettiget. Det er bevilget 2,2 mrd. kro- landbruk over hele Norge. ner i BU-tilskudd i perioden 2001–2006, og de fyl- I St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk kesvise BU-midlene forvaltet av Innovasjon Norge og matproduksjon hvor de sentrale målene for norsk (IN) utgjør den største andelen med 1,7 mrd. kroner. landbrukspolitikk er beskrevet, blir det lagt vekt på å VSP-mat ble startet i 2001 og har en varighet på legge til rette for en helhetlig næringsutvikling på 10 år. Formålet for programmet er en høyere verdi- bygdene ved å styrke grunnlaget for et allsidig og skaping gjennom å stimulere til produksjon av mat lønnsomt næringsliv. Stortingets næringskomité slut- med utgangspunkt i markedsmuligheter og forbru- tet seg til dette og presiserte at økt satsing på alterna- kerbehov. tiv næringsutvikling er like nødvendig som en mer Hovedformålet med denne revisjonen har vært å konkurransedyktig volumproduksjon, jf. Innst. S. nr. undersøke om resultatene av VSP-mat og de fylkes- 260 (2003-2004). Næringsutvikling i landbruket skal vise BU-midlene som IN forvalter, er i tråd med Stor- føre til økt verdiskaping, lønnsomhet og bidra til at de tingets vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen har samfunnsmessige målene for landbrukssektoren blir tre hovedproblemstillinger: nådd. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har 1. Forvalter IN virkemidlene i tråd med forutsetnin- ansvaret for den overordnede mål- og resultatstyrin- gene? gen av virkemidler som skal bidra til næringsutvik- 2. Bidrar de økonomiske virkemidlene til langsiktig ling i landbruket. LMD skal som overordnet departe- økt bedriftsøkonomisk lønnsomhet og samfunns- ment legge til rette for en effektiv samhandling mel- messig nytte? 4 Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 3. På hvilken måte ivaretar LMD sitt overordnede Undersøkelsen omfatter tidsperioden 2000– styringsansvar for VSP-mat og BU-midlene? 2007. 1.1.2 Oppsummering av undersøkelsen 1.1.2.1 TILSKUDDENE BIDRAR I VARIERENDE GRAD TIL BEDRIFTSØKONOMISK LØNNSOMHET Undersøkelsen er basert på dokumentanalyse, intervju med LMD og IN, analyse av ulike register- Bygdeutviklingsmidlene skal bidra til lønnsom data og gjennomføring av en kredittvurdering og en næringsutvikling innenfor og i tilknytning til land- spørreundersøkelse rettet mot tilskuddsmottakere. bruket. De skal sammen med verdiskapingsprogram- Revisjonskriteriene er i hovedsak utledet fra stor- mene bidra til økt verdiskaping i landbruket og land- tingsdokumenter som omhandler næringsutvikling i brukstilknyttede næringer, jf. St.prp. nr. 70 (2002- landbruket. 2003). Utvikling av nye næringer og tradisjonelle Spørreundersøkelsen har vært rettet mot 1 003 næringer må sees i sammenheng, jf. Budsjett-innst. personer som har mottatt BU-midler fra IN i 2001. S. nr. 8 (1998-1999). Gjennom spørreundersøkelsen er det innhentet infor- Undersøkelsen viser at de som har mottatt støtte masjon om hvordan tilskuddsmottakerne vurderte til- til nye næringer, har en svært god lønnsomhetsutvik- skuddets betydning for forhold som blant annet lønn- ling, og halvparten av dem som har fått slike tilskudd, mener tilskuddet har bidratt til denne lønnsomhetsut- somhet, sysselsetting og bosetting, og hvordan de viklingen. Gårdbrukere som har mottatt BU-midler vurderte forvaltningens innsats for blant annet opp- til utvikling av den tradisjonelle landbruksproduksjo- følging og tilrettelegging for at produktet skal nå nen, har en svakere lønnsomhetsutvikling på gårds- markedet. bruket. Dette gjelder også om man sammenligner Det er innhentet tall fra Skattedirektoratet for å med gjennomsnittlig lønnsomhetsutvikling i drifts- belyse den bedriftsøkonomiske lønnsomhetsutviklin- granskingene for samme periode. De fleste som har gen for dem som fikk tilskudd fra BU-midlene og mottatt støtte til utvikling av den tradisjonelle land- VSP-mat i henholdsvis 2001 og 2002. Dette er inn- bruksproduksjonen, oppga en annen motivasjon enn tektsopplysninger for over 1 700 tilskuddsmottakere lønnsomhet for å søke om BU-midler. som viser driftsresultatet i jordbruk, skogbruk og Undersøkelsen viser også at en høy andel av pro- annen næring i tilknytning til landbruket. Skattetal- sjektene ville blitt realisert uten tilskudd, og at lene er sammenlignet med driftsresultater fra drifts- bedriftsøkonomiske effekter henger sammen med granskningene i jordbruket. I driftsgranskningene er størrelsen på tilskuddet. Sett i sammenheng med at driftsresultatet på samme måte som for skattetallene BU-tilskuddene generelt er gjennomgående lave, og produksjonsinntekter minus kostnader i produksjo- at det er lavest lønnsomhet for gruppen som får den nen. I likhet med skattetallene er ikke andre lønnsinn- største andelen av BU-midlene (tradisjonell land- tekter fra familiens øvrige arbeid eller noen form for bruksproduksjon), er det grunn til å stille spørsmål rentekostnader eller renteinntekter medregnet. om BU-støtten og dens innretning i tilstrekkelig grad I tillegg har Norsk institutt for landbruksøkono- bidrar til lønnsomheten på gården, slik Stortinget har misk forskning på oppdrag fra Riksrevisjonen analy- forutsatt. sert om det er forskjeller i lønnsomhetsutviklingen LMD påpeker i sine kommentarer til undersøkel- mellom primærprodusenter som har fått BU-midler, sen at lønnsomhetsmålet er formidlet i den nasjonale og dem som ikke har fått tilskudd. Analysen er basert strategien for næringsutvikling i landbruket. LMD på opplysninger fra driftsgranskningene. Det er imid- stiller spørsmål om effektperioden i denne delen av lertid knyttet usikkerhet til resultatene fra denne sam- Riksrevisjonens undersøkelse (2000–2005) er lang menligningen, og resultatene fra denne delstudien er nok for å måle tilskuddets faktiske effekter over tid. derfor ikke inkludert i Riksrevisjonens vurderings- LMD viser til at det er normalt med svak lønnsom- grunnlag. hetsutvikling på kort sikt. LMD ser det derfor som På oppdrag fra Riksrevisjonen gjennomførte et sentralt å bidra til å styrke og opprettholde jordbruket konsulentselskap en analyse av hvorvidt landbruks- på lang sikt. LMD peker også på at dersom det inves- rettede tilskudd og risikolån kunne ha vært finansiert teres i et nytt fjøsbygg, vil effektiviteten og produkti- av private finansinstitusjoner. Det ble benyttet viteten øke og på sikt også lønnsomheten. Det frigis samme informasjon som saksbehandler hadde til- samtidig arbeidskraft som kan skape ny næringsvirk- gang på ved behandling av søknaden. For å kvalitets- somhet, og bosettingen opprettholdes. sikre deres kredittvurderinger ble et utvalg saker oversendt til tre referansebanker. Kredittvurderingen 1.1.2.2 BIDRAR TILSKUDDENE TIL ga en indikasjon på om IN bevilger kapital i form av SAMFUNNSMESSIG NYTTE? lån og tilskudd som private banker kan yte gjennom Ved prioritering og fordeling av midler til land- lånefinansiering. bruksrettet næringsutvikling skal utfordringer knyttet Innst. S. nr. 228 – 2007-2008 5 til fraflytting, sysselsetting, rekruttering og demogra- På bakgrunn av undersøkelsen stiller Riksrevi- fisk utvikling vektlegges, jf. Innst. S. nr. 250 (2001- sjonen spørsmål om de samfunnsmessige målene for 2002). BU-ordningen i tilstrekkelig grad blir nådd, slik Stor- Over 50 prosent av de spurte BU-mottakerne tinget forutsetter. mener at støtten i liten grad har bidratt til økt syssel- LMD viser i sitt svarbrev til komiteens utsagn om setting og bevaring av bosetting på gården. Motta- den samfunnsøkonomiske betydningen av landbru- kere av støtte til nye næringer mener støtten har ket ved å produsere helsemessig trygg mat, andre bidratt mest til sysselsetting. Kundeeffektundersø- varer og tjenester og fellesgoder som livskraftige kelsen til Innovasjon Norge (IN) gir et mer negativt bygder, et bredt spekter av miljø-