Helsefremmende Arbeidsplasser Temakonferanse 26

Nakken din vil takke deg - BRUK HODESETT! Sannsynligvis Norges Vondt i skuldre, nakke eller hode? beste CRM-system Prøv ett hodesett med eller uten tråd Tlf: 815 48 333 - www.vegasmb.no GRATIS og reduser plagene dine! Bedre å være kunde - enklere å være deg Ring 22 90 60 00 www.allegra.no A-AVIS

26. NOVEMBER 2004 NR . 42 – 17. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: PER LARS TONSTAD Gunnar Wiik: Pål Christian Roland: –LEDELSE Solbjørg Hermez: STORFJELL/SCANPIX FOTO: INGAR MÅTTE OVERTA FOTO: MARITFOTO: RASTEN ER NOE RYDDEGUTT FOR DA MANNEN MUSISK! DØDE SIDE 32 LEGEMIDDELINDUSTRIEN SIDE 30 SIDE 6–8

FOTO: SVEINFOTO: ERIK FURULUND/SCANPIX Trekk deg Smører som «alle andre» SIDE 10 fra styret! PÅL ROPPEN: Angrende nettverks- … hvis du ofte er uenig i viktige avgjørelser leder Styreveteran Leif Frode Onarheim, som blant SIDE 13 annet har vært NHO-president og rektor FOTO: THOMASFOTO: BJØRNFLATEN/SCANPIX på BI, er ikke i tvil: Dersom du stadig vekk FAGLIG INNSPILL havner i mindretall i viktige saker, bør du «Skal individet lykkes, trekke deg fra styrer du er medlem av. må det jobbes med mål, Selv har han blant annet trukket seg fra tenkemåte, føleser, ferdig- styrene i Orkla og oljeselskapet Saga Lederverktøy: heter og løsninger.» på grunn av dyptpløyende uenighet. SIDE 24 Side 20–22 HÅNDTERINGSIDE AV26 FOTO: KNUT M. REKVE/SCANPIX USIKKERHET Helsefremmende arbeidsplasser Temakonferanse 26. og 27. januar i Oslo

Victor D. Norman Helen Bjørnøy Cato Zahl Pedersen Per Arne Dahl Thyra Frank Paul Moxnes Geir Riise Atle Roness Maj-Len Sundin Se midtsidene for program. For tilsendt brosjyre og påmelding: Telefon 67 80 88 20 – e-post: [email protected]

www.kompetanseforum.com 2 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

25. NOVEMBER4Ukrainas valgkommisjon utnev- ner statsminister Viktor FOTO: SCANPXFOTO: JANUKOVITSJ som vinneren av presidentval- get. Opposisjonen – som SISTE UKE er sikker på at Viktor JUSJTSJENKO egentlig vant – vil godta et nytt KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE valg hvis det blir fritt og Janukovitsj Jusjtsjenko rettferdig. Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no MERKEDAG

TALL – Pøbelaktig BORGEN/SCANPIX E. FOTO: ØRN NAVN ARBEIDSLIV4NHO beskylder de streikende heismontørene 4ENDRE RANGNES, toppsjef 228,34 Antall poeng for for pøbelaktig opptreden og sier i EDB, har på under ett år kjøpt hovedindeksen på Oslo ansatte som er på jobb under nye it-virksomheter for 800 Børs onsdag siste uke. Det streiken, blir forfulgt. millioner kroner og dermed fått er ny rekord. Den samlede 1000 nye medarbeidere. Total- verdien av de børsnoterte Bestikker ute omsetningen i år vil bli drøyt fi re selskapene nærmer seg nå ETIKK4Førti prosent av nor- milliarder kroner. 1000 milliarder kroner. ske eksportbedrifter har betalt bestikkelser. Det viser en under- 4PÅL ROPPEN, tidligere sjef i 8400 Antallet industriar- søkelse gjennomført av Tina T5PC, angrer på at han tok job- beidere som ble oppsagt og Søreide ved Christian Michel- ben i selskapet. Han fi kk utbetalt permittert i årene 1991–92. sens Institutt i Bergen. Chim Kjølner (t.v.), en av de bedragerisiktede gründerne bak T5PC, inn- 2,2 millioner kroner på noen rømmet i tv-programmet Tabloid på TV 2 tirsdag kveld at selskapet endte Halvparten av disse fi kk seg opp som et pyramidespill og en aksjeklubb. få måneders arbeid. Nå er han ny jobb i industrien. Det er Mer spionasje siktet for grov utroskap. konklusjonen av forskning SAMFUNN4Norge blir stadig forhold for alle oppdrag staten professor Kjell G. Salvanes oftere utsatt for spionasje, legger ut på anbud. LO er betin- 4RUNE BRATSETH, Rosen- ved Norges Handelshøy- hevder Dagsavisen. Politiets sik- ▲ OPPTUR get positive til forslaget, men borg-direktør, har sagt nei til tre skole har ledet. kerhetstjeneste vurderer etter- mener moderniseringsminister tyske klubber som kunne ha tido- retningstrusselen mot offentlige ▲ Ny børsrekord i Oslo: Morten Meyer må gå lenger. blet lønnen han har nå. Bratseth 350 Antallet ansatte i fer- organer, bedrifter og andre mål 228,34 poeng. ønsker i stedet å løfte fotballklub- geselskapet Fjord Line som som høy. Regnskaps-rot ben i Trondheim mot nye høyder. mister jobben og blir erstat- ▲ Rolf Olsen blir euro- NÆRINGSLIV4Oslo ligningskon- tet av sjøfolk fra Baltikum. Dømt til fengsel pasjef i pr-byrået Weber tor vurderer å klage 16 regn- 4ERIK DAMMAN, initiativta- Styret i selskapet beklager ANSVAR4Både produsenten Sandwick. skapsførere og to revisorer inn ker til Fremtiden avgjørelsen som de måtte ta og leverandøren av lekestativet til Kredittilsynet fordi de ikke i Våre Hender, etter at Stortinget har ved- som drepte en 12 år gammel ▲ Endelig fi kk Dagfi nn har levert selvangivelse. skulle gjerne gitt tatt å oppheve ordningen jente i Bodø er i Salten tingrett Høybråten plass på en Null kontroll SCANPIXFOTO: bort hele det nor- med nettolønn for sjøfolk på dømt til seks måneders fengsel. stortingsliste. ske oljefondet til

utenriksfergene. SAMFUNN4Forsvaret har donert verdens fattige.

FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX FOTO: MARIT Vil ha med FrP utstyr for fl ere titalls millioner – Vi har ikke hatt SAMFUNN412 av Høyre-ordfør- ▲ kroner til humanitært arbeid, godt av å bli så ere legger press på Erna Solberg men har ingen kontroll med om rike, sier han og for å få til et forpliktende sam- NEDTUR hjelpen faktisk kommer fram. kobler rikdommen arbeid med Carl I. Hagen og Det bekrefter Forsvaret overfor til nordmenns profi ttjag generelt Fremskrittspartiet. ▼ 40 prosent av norske VG. og den stadig økende interessen Mangler tillit eksportbedrifter har betalt Privatlivet taper for raske gevinster. bestikkelser. ETIKK4Fem av ti nordmenn ARBEIDSLIV4Seks av ti norske 4DAGFINN HØYBRÅTEN, Frustrasjon og sinne blant synes næringslivsledere oppfø- ▼ Nordmenn har liten tillit arbeidstakere sier hardt arbeids- KrF-leder, ble applaudert inn som Fjord Line-ansatte. rer seg utetisk. Norske nærings- til næringslivsledernes press går ut over kvaliteten på toppkandidat på Rogalands liste livsledere kommer dermed etikk. privatlivet. Hver femte nord- foran neste stortingsvalg. Der- dårligere ut enn de fl este av mann har arbeidsgivere som med er fl ere måneders nomina- 700 millioner Antall sine europeiske kolleger, viser ▼ 350 ansatte i Fjord Line krever overtidsjobbing daglig sjonsbråk over for Høybråten. kroner som ifølge statsbud- en fersk undersøkelse fra World mister jobben. eller ukentlig, viser en under- sjettet skal disponeres i de Economic Forum/TNS Gallup. søkelse Visendi har gjort for 4JOHN I. ALVHEIM, stor- såkalte «såkornfondene». Dagsavisen. tingsrepresentant for Frp, har Ni forvaltningsmiljøer i Falske papirer grovt økonomisk utroskap i det begynte å tenke på livet etter Distrikts-Norge ber nå SAMFUNN4Ifølge VG er en som kan være norgeshistoriens Private trekker seg Stortinget. Flere kilder hevder at Stortinget endre planene rekke helsearbeidere politian- største pyramideskandale. SAMFUNN4Private fi rmaer trek- den 74 år gamle helsepolitikeren og i stedet spre pengene på meldt for å ha skaffet seg jobb ker seg fra privatiseringen av er i gang med å skrive bok etter å fl ere fond. Hensikten er å med falske papirer. Blant annen Uklar lovhjemmel hjemmehjelptjenesten i Oslo. ha sittet 16 år på Stortinget. gjøre de statlige såkornfon- skal en mann ha jobbet som SAMFUNN4Lotteritilsynet har Tre fi rmaer vil ikke lenger være dene mer attraktive også for avdelingssykepleier med stort en uklar lovhjemmel til å stanse med på ordningen med fritt 4ROLF OLSEN, 44, er utnevnt privat kapital. faglig ansvar – uten godkjent pyramideselskapene. – Å stanse brukervalg. til europasjef i Weber Sandwick, utdanning. Det er Statens auto- pyramidespill er ingen prioritert verdens største pr-byrå. Han blir 5 milliarder Antall kro- risasjonskontor for helseperso- oppgave for oss, sier førstekon- Bedriftsprest dermed nordmannen med høyest ner Staten kan bli nødt til å nell som har anmeldt dem. sulent Thomas Ørnulf Helgesen ARBEIDSLIV4Elisabeth Yrwing posisjon i den internasjonale pr- betale tilbake til utenlandske i en kommentar til konkursen i Guthus blir Norges første bransjen. eiere som de siste ti årene T5PC-topper siktet The 5 Percent Community. bedriftsprest. Storebrand har betalt ekstraskatt på ETIKK4Samtlige av de elleve og DnB Nor har takket ja til 4DAG SWANSTRØM, Synnøve aksjeutbytte. Nå slår EFTA- lederne i T5PC-systemet er Bare norske vilkår å slippe presten inn på sitt Finden-sjef, skrinlegger inntil domstolen fast at ekstra- siktet for grovt økonomisk ARBEIDSLIV4Regjeringen vil område. videre planene om å bli melke- skatten er ulovlig. utroskap eller medvirkning til kreve norske lønns- og arbeids- produsent, og han har ett råd til andre gründere: Gå i hvert fall 285 Antallet registrerte (KILDER: AFTENPOSTEN, DAGENS NÆRINGSLIV, FINANSAVISEN, DAGBLADET, VG, KLASSEKAMPEN, NATIONEN, VÅRT LAND, DAGSAVISEN OG MANDAG MORGEN) ikke inn i meierisektoren. søkere til Gründerskolen BUNNLINJEN ved Universitetet i Oslo. 40 prosent av søkerne er kvin- «Den etiske bevisstheten er helt på topp i Norge, sammenlignet med hvilket som helst land i ner. Opptak skjer på grunnlag av karakternivå, engelsk- verden.» ERLING ØVERLAND, NHO-president, i en kommentar til den europeiske undersøkelsen som viser at nordmenn er kunnskaper og motivasjon. skeptiske til næringslivslederne. (Dagens Næringsliv 25.11.2004) PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN:

LØNN

REISE

ØKONOMI FOTO: EVA LENE GILJE ØSTENSEN TIBE REPUBLIC FOTO: EVA

ENKELT TRYGT

Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid og er kostnadseffektiv for bedriften.

Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og til rett tid, hver gang.

Huldt & Lillevik er trygghet.

Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no 4 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Privatiseringens pris Vi har lenge advart mot at privatisering fører til et dyrere og dårligere offentlig tjeneste- tilbud, samtidig som ansattes rettigheter svekkes. Nå viser det seg at privati seringen skaper enda fl ere tapere, i hvert fall i LEDERPLASS for søkene med fritt brukervalg i hjemme- tjenesten i Oslo. Alle de sju private fi rmaene går med underskudd, og fl ere vil trekke seg. VED REDAKTØR MAGNE LERØ Høyres privatisering har sin pris. [email protected] Dagsavisen på lederplass

www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi- skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Pyramidal sus Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1145 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000 og bakrus

REDAKSJON: agfi nn Høybråten vil redde oss fra over lettjente penger, renner tydeligvis Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 en tidlig død på grunn av røyking dømmekraften ut og naiviteten inn. E-post: [email protected] Dog helst også fra drikkingens farer Vi har mange bestemmelser i lovverket og søtsakenes skumle virkninger. Valgerd som Økokrim kan benytte for å rydde opp ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Svarstad Haugland vil fri oss fra spille- i pyramidejungelen. Men det er uten tvil Telefaks: 23 33 91 51 galskapens forbannelser. Og det ser ut til at behov for presiseringer i lovverket for å E-post: [email protected] SV vil at samfunnet skal sørge for at ingen holde pyramidelignende selskaper i sjakk ANNONSE: av oss roter seg bort i pyramideselskapenes og sikre at produktsalg via nettverk utenfor Telefon: 22 31 02 10 hasardiøse salgskultur. Men de tradisjonelle forhand- Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] det er ikke uten videre enkelt lerleddene foregår i betryg- å sørge for at mennesker ikke Ingen steder ser gende former. POSTADRESSE: lar seg forføre av veltalende T5PC har ramlet sammen Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo vi lederes griskhet smartinger som lover gull og som et korthus, og Økokrim ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: grønne skoger – om vi bare tydeligere enn i har mistanke om at elleve Magne Lerø 22 31 03 22 våger en liten investering og personer i ledelsen er skyldig [email protected] selger en håndfull produkter. pyramidene. Ingen i grovt bedrageri og øko- REDAKSJONSSJEF: Å gjøre en dårlig handel, steder går man nomisk utroskap. De fl este Ronny Ruud 22 31 02 20 [email protected] foreta en hodeløs investering lenger i å utnytte bedyrer sin uskyld, i alle fall i DESK: eller bomme totalt på hva det juridisk forstand. Uansett hva Jørn Støylen 22 31 02 06, er mulig å få folk til å kjøpe, folk godtroenhet. Økokrim kommer til, fortje- [email protected] kan aldri bli forbudt. I for- ner ledelsen i T5PC ramsalt SEKRETÆR: bindelse med at Telenor ble Ingen steder kritikk. De har drevet med Bobestyrer Thomas Steen Brandli inspiserer lokalene til T5PC etter konkursen mandag. Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected] privatisert, ble den såkalte løsriver man så fusk og fanteri. Vi vet ennå JOURNALISTER: «folkeaksjen» markedsført. ikke om de er i klasse med for. Samfunnet kan ikke forby folk med gode Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 Da ble det advart i mediene bekymringsløst Trond Kristoffersen og Tor- talegaver å holde møte på bedehus der man [email protected] mot å tro at det var en sikker geir Stensrud som lurte både lokker med god avkastning både til seg selv Anita Myklemyr 22 31 02 19 etikken fra profi tten. [email protected] investering å kjøpe aksjer banker og enkeltpersoner trill og kristent arbeid dersom man går inn som Espen Zachariassen 22 31 02 16 med rabatt i solide Telenor. rundt og begikk åpenbare lov- aksjonær. [email protected] Når tusenvis at nordmenn har gått i baret brudd. Det kan jo tenkes at de fl este av dem Vi antar at ledelsen i T5PC består av tre Marit Rasten 22 31 02 44 [email protected] og tapt sparepengene sine på investeringer bare er i klasse med Agnar Dag Ulstein, som grupper. Her fi nnes det noen kjelt ringer. Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 i T5PC, har de først og fremst seg selv å reiste rundt i bedehusmiljøet på Sunnmøre De vet de befi nner seg godt på siden av [email protected] takke. Det har ikke manglet på advarsler i og fi kk tusenvis av småsparere til å investere loven, men lar det stå til i beruselsen FASTE FRILANSERE: mediene de siste årene om ikke å våge seg i God Invest. Det endte også med konkurs. over å kunne berike seg selv. En annen Frode Haukenes [email protected] inn i pyramideselskaper. Når man skriver Ulstein selv har fått godt betalt fra selska- gruppe aner at de beveger seg i lovens Einar Ravndal [email protected] under kontrakter på engelsk som man ikke pet for den elendige jobben han har gjort, gråsone, men føler seg rimelig sikre på at KONSULENT / REDAKSJONSSJEF WEB: forstår «bæret» av, aksepterer at selskapet mens småsparere har tapt millioner. Ulstein de bare er smarte og frekke. Den tredje Marianne Reinskou Granerud suverent kan endre lønnsbetingelsene og trodde på sine ideer, men han surret bort gruppen består av de relativt blåøyde, som 22 31 02 17 [email protected] henviser til Honduras hvis man rettslig vil millionene på grunn av udyktighet. Aksjo- regner med at andre vet hva de holder på ANNONSER: forfølge en sak, bør normalt oppegående nærene oppdaget for sent at han ikke var til- med. De er med fordi de har et usedvan- Hilde Leitring Salgssjef mennesker lukte lunta. Men i beruselsen litten verdig. Men det må de selv ta ansvaret lig salgsinstinkt og ser pyramide som en 22 31 02 12 [email protected] Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 [email protected] Mona Solberg 22 31 02 13 [email protected] en etiske bevisstheten land i Europa er den norske gesen jr., administrerende meste omsorgsfulle i hele verden. Det viser seg nå at førti prosent å følge dem. Det blir for trygt å OPPLAG: er helt på topp i Norge befolkning blant de som er direktør i NHO, mener også Hvor sjåvinistiske går det an å av norske eksportbedrifter har diskutere hvorvidt det er riktig å Lise Tangen 22 31 02 81 [email protected] Dsammenliknet med mest skeptiske til den etiske undersøkelsen er en refl ek- bli? Istedenfor å servere ullen betalt bestikkelser. Flere ambas- gi bort en middag eller en fl aske hvilket som helst annet land standarden i næringsli- sjon av en rekke enkelthen- graut om etikk og folks menin- sader anbefaler norske bedrifter å vin, hvis de samme lederne i neste PFU er et klageorgan Rosenrødt opp nevnt av Norsk i verden. Av alle bedrifter vet. Den er presentert på delser det siste året. ger, burde de to NHO-lederne følge en praksis som er uaksepta- øyeblikk aksepterer å betale et Presse forbund. Organet, er det bare få som ikke side 10 i denne utgaven av – Undersøkelsen må hol- sagt klart ifra om at næringslivet bel i Norge. Det er Tina Søreide, agenthonorar på 100 000 dollar, som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, har en høy etisk standard, Ukeavisen Ledelse. des opp mot den etiske stan- må skjerpe seg. I valget mellom doktorgradstipendiat ved Chris- sier Søreide. behandler klager mot pressen i presseetiske sier president i Nærings- Arne Skauge, sjef i darden blant nordmenn, etikk og lønnsomhet, må etikken tian Michelsens institutt i Bergen, Vi går ut fra at NHO-president spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og fra NHO om livets Hovedorganisasjon Finansnæringens Hoved- sier han, og Øverland og gis større vekt. Det bør bekymre som har foretatt undersøkelsen. Erling Øverland lytter spesielt nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 (NHO), Erling Øverland, organisasjon, er urolig over Bergesen er skjønt enige NHO at holdningene til nærings- Hun presenterer den på en NHO- godt til det Søreide har å si i dag. Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 til Dagens Næringsliv. den skepsisen som er i om at denne er spesielt høy. livet blant befolkningen er som de konferanse om korrupsjon i dag. Neste gang han uttaler seg om E-post: [email protected] Dette var en kommentar til befolkningen og tolker det Det er vel like før de er, og de bør ikke unnskylde seg – Det er viktig å diskutere den etiske standarden i norsk ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og undersøkelsen som viser at som et uttrykk for at pressen minner om at nordmenn med at vi her på berget er så spesi- etiske retningslinjer, men de må næringsliv, bør han ikke nøye seg utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. tvilsom etikk sammenliknet med andre gjør jobben sin. Finn Ber- også er blant de snilleste og elt etisk følsomme og refl ekterte. være kombinert med et ønske om med en rosenrød beskrivelse. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 5 Mikrokreditt i skuddet i Europa Tanken bak FNs lansering av mot velstand,» sier Kofi Annan i en dette markedet. I den forbindelse mikrokredittåret er først og fremst pressemelding i forbindelse med er det interessant at Citibank, ING å skape muligheter for igangset- lanseringen. og Visa er hovedsponsorer for FNs ting av virksomhet i fattige land. Interessant nok er ideen også fremstøt. «Der virksomheter ikke kan utvikle fanget opp i fl ere europeiske land Det er muligens ikke allverden seg, kan ikke land blomstre. La for bruk overfor arbeidsledige og å tjene på et engasjement, men til oss bruke dette internasjonale andre igangsettere. Det krever gjengjeld er nedsiden beskjeden. året for mikrokreditt til å hjelpe naturligvis at noen fi nansinstitu- Dagens Næringsliv millioner av familier på deres vei sjoner er villige til å prøve seg i på lederplass ANDRES MENING

FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX

Tlf.: 21 00 01 00

OM NSN ASA

NSN ASA, som har eksistert siden midten av 90-tallet, leverer høykvalitetsløsninger til det private næringsliv, den norske stat og privatpersoner. NSN ASA leverer også solide regnskapstall. Dette sikrer deg og din bedrift et langt og trygt kundeforhold.

NSN ASA satser på produkter og tjenester med høy kvalitet.

NSN ASA er leverandør av:

- ASP-løsninger - Internet aksess (bredbånd) - Smalbånd - Publiseringsløsninger - Domener - e-post - Webhotell - Webdesign - Webhandel-løsninger

NSN ASA har høy fokus på kvalitet i alle ledd. Hos oss vil alltid kunden være i fokus. Vårt støtteapparatstøtteappa står til enhver tid klart til å hjelpe våre kunder.

Ring oss på 21 00 01 00

Bobestyrer Thomas Steen Brandli inspiserer lokalene til T5PC etter konkursen mandag. WEBHOTELL

smart måte å bli rik på for de som nøkternhet, motforestillinger og Ingen steder ser vi lederes Webhotell hos NSN gir deg muligheten til å virkelig vil og som lykkes. De som ansvarlighet. griskhet tydeligere enn i pyra- operere som selvstendig på nettet uten å måtte hører til de to siste gruppene føler I pyramideselskapene kan vi midene. Ingen steder går man investere i nødvendig infrastruktur og drifts- seg nå brukt og lurt. De har bare studere de verste sidene ved dyna- lenger i å utnytte folk godtroen- miljø. Du får en komplett pakke med diskplass, domene og e-post konti. Webhotell gir direkte seg selv å takke for at de, beruset miske salgskulturer. Her er det de het. Ingen steder løsriver man så tilgang til vårt høyhastighetsnett og sikrer dine av for tjenestemuligheter, kan ha sterkestes rett som gjelder. Dum- bekymringsløst etikken fra profi t- kunder rask tilgang til dine websider. medvirket til straffbare forhold. mingene, taperne, de som ikke ten. Pyramidekulturene er salg Vi tviler på fl ertallet av lederne lykkes kan bare ha det så godt. Slik på sitt verste. Men vi tror faktisk Fra kr. 70,- pr mnd. i pyramideselskapene er spesi- tenker de, også i Seven der Ørjan at ledelsen i de seriøse salgs- elt korrupte eller hardkokte. De Sæle er leder. Det virker imidlertid selskapene nå begynner å våkne kunne fungert godt som ledere som han har bedre bakke kontakt slik at varesalg etter gammelt SERVERDRIFT i andre dynamiske, men dog og har vett og forstand til å holde Tupper ware-modell kan skje i mer ansvarlige, selskaper. Det spesielle seg på rett side av loven. Han opp- betryggende og ansvarlige former. Har du en server under pulten på kontoret, i ved T5PC er at det er noen kjelt- trer i alle fall i en noe mer spiselig bøttekottet eller på arkivrommet? Denne ringer i systemet som sitter på utgave enn de andre pyramide- serveren inneholder kanskje all datainformasjon til bedriften; e-post system, kundeinformasjon, toppen og er sterke nok til å bygge fantastene som har prydet mediene regnskapssystem og websider? Er dine data en kultur der det ikke er rom for den siste uken. alltid sikret mot driftsavbrudd, tyveri, sabotasje eller feilaktige sletteprosesser? Ønsker du å slippe bekymringene med sikker- hetskopiering, strømforsyning, programvare som ikke virker og serviceavtaler som koster en etiske bevisstheten land i Europa er den norske gesen jr., administrerende meste omsorgsfulle i hele verden. Det viser seg nå at førti prosent å følge dem. Det blir for trygt å for mye? NSN ASA overta driften av din server er helt på topp i Norge befolkning blant de som er direktør i NHO, mener også Hvor sjåvinistiske går det an å av norske eksportbedrifter har diskutere hvorvidt det er riktig å slik at du kan du konsentrere deg om din jobb! Dsammenliknet med mest skeptiske til den etiske undersøkelsen er en refl ek- bli? Istedenfor å servere ullen betalt bestikkelser. Flere ambas- gi bort en middag eller en fl aske hvilket som helst annet land standarden i næringsli- sjon av en rekke enkelthen- graut om etikk og folks menin- sader anbefaler norske bedrifter å vin, hvis de samme lederne i neste Fra kr. 990,- pr mnd. i verden. Av alle bedrifter vet. Den er presentert på delser det siste året. ger, burde de to NHO-lederne følge en praksis som er uaksepta- øyeblikk aksepterer å betale et er det bare få som ikke side 10 i denne utgaven av – Undersøkelsen må hol- sagt klart ifra om at næringslivet bel i Norge. Det er Tina Søreide, agenthonorar på 100 000 dollar, har en høy etisk standard, Ukeavisen Ledelse. des opp mot den etiske stan- må skjerpe seg. I valget mellom doktorgradstipendiat ved Chris- sier Søreide. sier president i Nærings- Arne Skauge, sjef i darden blant nordmenn, etikk og lønnsomhet, må etikken tian Michelsens institutt i Bergen, Vi går ut fra at NHO-president livets Hovedorganisasjon Finansnæringens Hoved- sier han, og Øverland og gis større vekt. Det bør bekymre som har foretatt undersøkelsen. Erling Øverland lytter spesielt (NHO), Erling Øverland, organisasjon, er urolig over Bergesen er skjønt enige NHO at holdningene til nærings- Hun presenterer den på en NHO- godt til det Søreide har å si i dag. til Dagens Næringsliv. den skepsisen som er i om at denne er spesielt høy. livet blant befolkningen er som de konferanse om korrupsjon i dag. Neste gang han uttaler seg om WWW.NSN.NO Dette var en kommentar til befolkningen og tolker det Det er vel like før de er, og de bør ikke unnskylde seg – Det er viktig å diskutere den etiske standarden i norsk undersøkelsen som viser at som et uttrykk for at pressen minner om at nordmenn med at vi her på berget er så spesi- etiske retningslinjer, men de må næringsliv, bør han ikke nøye seg sammenliknet med andre gjør jobben sin. Finn Ber- også er blant de snilleste og elt etisk følsomme og refl ekterte. være kombinert med et ønske om med en rosenrød beskrivelse. 6 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

LEDERUTFORDRINGEN ■ Hvordan skal Pål Christian Roland klare å få legemiddelindustrien til å stå fram som en etisk bevisst industri? Dessuten skal han takle rolle skiftet fra jobben som politisk rådgiver i Helse departementet til legemiddelindustriens talsmann. Foreskriver han riktig medisin?

Av Marit Rasten og – Det er viktig at det ikke fi nnes relasjoner mel- net fungere som en kanal for salg av legemidler for Bjørn R. Jensen lom legene og industrien som ikke tåler dagens lys. legemiddelindustrien. Med et brudd på den tidli- [email protected] Det er også viktig at det ikke fi nnes bånd mellom gere praksis med kurs og konferanser og kostbare legene og industrien som ikke har med det faglige bevertninger og gaver må kanskje industrien se seg noen måneder nå har Pål Christian Roland å gjøre. Ingenting må få påvirke uhildetheten hos om etter andre måter å markedsføre legemidler til vært den daglige leder av legemiddelindustriens legene. At Roland kommer fra Helsedepartementet legene på? Iinteresseorganisasjon. Han har satt seg fore å få gjør i hvert fall at han burde kjenne svært godt til – Det er helt legitimt for industrien å tjene pen- medlemsbedriftene til å ta de nødvendige grepene problematikken sett fra offentlig side, sier hun. ger. Men det er viktig at det i etterkant av et etisk som skal til for at virksomhetene kan tåle en etisk regelverk ikke får vokse opp en underskog av kurs og gransking. Dette gjelder særlig markedsføringen av Oppgi privilegier konferanser som undergraver den nye tillit de søker. medisiner og etterutdanning av leger. Men om han skulle ta et seriøst tak i problemet fra «Et detaljert Det er også en side av et slikt arbeid som de må se Legemiddelindustriens spanderkultur overfor industriens side, så er meningen om legemiddelin- nærmere på. Dette er en jobb de må gjøre selv, selv legene er så innarbeidet i folks bevissthet at det er dustriens kurs og seminarer delt hos legeforenin- regelverk kan om Legeforeningen selvsagt vil bidra med innspill spørsmål om det skal mer enn et regelverk til for gens medlemmer. føre til moralsk og premisser om de ønsker det, sier hun. å endre folks holdninger. Flommen av reiser, kon- – Det er ikke tvil om at mange fi nner deres etter- gresser, bevertninger og kostbare gaver har vært så utdanningsopplegg svært gode. Det er også mange sløvhet.» Industriens omdømme enorm over så lang tid at det skal mye til om et slikt som har vent seg til denne formen for etterutdan- – Pål Christian Roland kom fra et arbeid for økt styring rykte i det hele tatt kan endres. ning og mener de ikke lar seg påvirke. Men andre med legemiddelindustrien. Han burde i hvert fall vite mener dette fører til bindinger og at disse virker hva det dreier seg om for samfunnet og for industriens Troverdigheten sterkere på hver enkelt enn man tror. Jeg tror vi omdømme i den? Reidun Førde er professor i medi- må si at det vil være en fordel om legenes etterut- – Det burde være en styrke for ham, om han har sinsk etikk ved Universitetet i Oslo danning på dette området ble organisert utenom integritet. Det burde også være en styrke for legemid- og legeforeningens forskningsin- legemiddelindustrien. Det ville nok føre til at den delindustrien å ta med seg hans erfaringer. Er de stitutt, og samtidig leder av Rådet ble en del mer kostbar for legene, eventuelt gjennom oppriktig interessert i å pusse opp ryktet sitt, bør de for legeetikk. Hun mener det er egenbetaling, men det ville i hvert fall føre til at ta dette med seg. Det er en fordel at de tar tak i dette viktig at legemiddelindustrien nå Reidun legene ikke fi kk noen bånd mellom seg og indus- selv, før noen andre gjør det. På den annen side må tar et tak for å rette opp sin trover- Førde trien, fortsetter Førde. de ha klart for seg at det er en langsiktig jobb å endre dighet. Til nå har etterutdanning av helsepersonell kun- en kultur som har fått eksistere i mange år. Det må UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 7

Foreskriver han riktig

medisin? FOTO: PÅL ERTZAAS/SCANPIX Pål Christian Roland kom fra jobben som politisk rådgiver i Helsedepartementet til Legemiddelindustriforeningen etter tre måneders karantene.

ligge et oppriktig ønske Per S. Thoresen er administrerende direktør i – Vi kan ikke forvente at legemiddelindustrien bak, og de må vite at de Pål Christian Roland (37) Nycomed Norge og sitter i styret for Legemiddel- vil selge mindre, men de må få ryddet opp i uetter- må kunne gjennomføre industriforeningen. Også han har positive forvent- rettelighet. Min tillit er så lav at jeg nedprioriterer å ■ STILLING: Administrerende direktør dette selv om det skulle ninger til Roland. møte dem. Industrien blir avslørt på faktafeil gang i Legemiddelindustriforeningen (LMI). koste noen kroner. Det – Jeg har høye forventninger til at han vil jobbe på gang. ■ UTDANNING: Siviløkonom fra Handelshøy- må ikke ende opp med med oss, gi oss innspill på hvordan vi kan bedre – Roland fl agger nå at han skal rydde opp. Det skolen BI og Master of Management-program at det bare blir en glasur, legemiddelindustriens omdømme og bygge trover- gjør han fordi han er nødt. Industrien har for lengst fra samme skole. sier professor Reidun dighet. Det var jo nettopp derfor han fi kk jobben, mistet sitt renommé, slår Ballo fast. ■ KARRIÈRE: Økonomisjef i Postbanken Eien- Førde. sier Thoresen. Han mener det også har vært altfor mye blåøyd- domsmegling AS og i Helsevernetaten i Oslo – Vi produserer viktige medisiner for folk, og da het blant politikerne. De burde tatt ansvar for vide- kommune, rådgiver i sykehusavdelingen i Sosial- Sunt med veksling trenger vi et godt omdømme. Det er ikke til å legge reutdanningen av legene – det har de ikke gjort. og helsedepartementet og senere assisterende Kommunikasjonsdirek- skjul på at vi har slitt med et dårlig renommé. – Hva med Rolands overgang fra Helsedepartemen- direktør i samme departement, politisk rådgiver tør Mona Strøm Arnøy tet? for helseminister Dagfi nn Høybråten fra 2001 til i legemiddelfi rmaet Uetterrettelighet – Roland sitter på en enorm kunnskap. Han utvi- mai 2004, da han tiltrådte som administrerende Astra Zeneca mener Olav Gunnar Ballo, stortingsrepresentant for SV, klet tiltak fra myndighetenes side overfor legemid- direktør i LMI. Pål Christian Roland tar er selv lege. delindustrien, nå kan han formidle denne kunnska- utfordringene seriøst. – Jeg har selv vært på sponset tur pen. Det er etisk problematisk, og reiser spørsmålet Han er kunnskapsrik og sett Bjørn Dæhlie vinne 10-kilo- om karenstid. Den burde være vesentlig lenger enn og modig nok til å ta det objektive perspektivet. meteren i OL på Lillehammer, men de tre månedene Høybråten ila ham. – Jeg tror han kan bidra til at vi blir en samar- jeg husker ikke hvilke legemidler vi Det burde ligge klausuler i bunnen på stillingene beidspartner for myndighetene i stedet for en «mot- så på, forteller Ballo. Olav Gunnar når man vil gå fra et departement over i det samme stander», slik vi blir oppfattet i dag. Vi mener selv at – Det er denne typen virksomhet Ballo feltet i næringslivet. Oljeindustrien har gjort dette, vi er en innsatsfaktor og ikke bare en utgiftspost og Roland må gå i rette med. Dette er og her har staten noe å lære. dette tror vi Roland kan få fram på en god måte. noe som betales enten av norske pasienter eller via – Dere frykter ikke at han vil bli møtt med skepsis? Rikstrygdeverket. Det er en stor styrke nå at Lege- – Nei, jeg tror ikke det. Og jeg er ikke redd for en foreningen og Legemiddelindustriforeningen sig- LEDERUTFORDRINGEN slik overgang, jeg tror tvert imot at det er sunt med naliserer at de vil rydde opp og øke troverdigheten, slike vekslinger, sier Strøm Arnøy. sier Ballo. fortsetter 8 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE ANALYSE: Pål Christian Roland Milliard- STERKE SIDER MULIGHETER industri + ■ Har sett industrien fra den ■ Tilliten til næringen er Legemiddelindustrien her i landet er en andre siden av bordet ? så lav at noe må gjøres milliardindustri. I fjor omsatte de for 9,6 ■ Kjenner myndighetenes ■ Myndighetene selv ser sitt ansvar milliarder kroner til apotek og sykehus og om lag 350 millioner kroner i veteri- tankegang fordi han delvis for å styrke etterutdanningen nærmedisin. Industrien sysselsetter om har utformet de selv ■ Må bevise det han mener lag 4600 personer i Norge. De ansatte ■ Er seriøs og viser mot gjennom handling arbeider med medisinsk forskning – alene om lag 600 personer – i produksjon, til å være objektiv registreringsarbeid og markedsføring. Det ■ Er samarbeidsorientert TRUSLER ble brukt 828 millioner kroner til forskning ■ Å få opinionen til å tro det er sant i fjor. De aller fl este fi rmaene som er eta- SVAKHETER ! ■ Å få med på laget de legene som blert i Norge er utenlandske og arbeider med import, leveranse og oppfølging av ■ fortsatt ser seg tjent med sponsing - Også etisk handling skal sine legemidler i Norge. Seks bedrifter har selge legemidler ■ Markedsføringskronene kan produksjon i Norge. Legemiddelindustri- ■ Kan bli møtt med skepsis fi nne andre og smartere veier foreningen (LMI) er en bransjeforening og på grunn av jobbskiftet har 43 selskaper som medlemmer. ■ Et detaljert etisk regelverk Regulert bransje kan virke sløvende LMI arbeider for anerkjennelse av lege-

FOTO: INGAR STOREFJELL/SCANPIX midlers verdi for livskvalitet, helse og velferd og yter bransjerelatert service, opplysnings- og undervisningsvirksom- het. LMI driver også omfattende kursvirk- LEDERUTFORDRINGEN somhet og utdanner blant annet legemid- delkonsulenter. Legemiddelindustrien er På nyåret starter behandlingen av Stortings- omgang, og ikke for å tjene samfunnet, kan det en av de mest regulerte bransjer i verden, melding 11. skade tilliten til statsforvaltningen, sier Dramer. og LMI arbeider for å bedre industriens – Jeg tviler ikke et sekund på at hans fi ngerav- Han har vært opptatt av dette dilemmaet som del- rammeverk, slik at pasienter skal få rask trykk henger igjen i denne stortingsmeldingen, taker i en ekspertgruppe i OECD som har arbeidet tilgang på medisinske nyvinninger. «Fel- og da er det ikke rart at legemiddelindustrien sier med «Trust in government.» leskatalogen», «Medisinhåndboken» og de har gjort et kupp, sier Ballo. tidsskriftet «Legemidler og samfunn» av Velger å være optimist datterselskaper av LMI, liksom legemid- Incentiver Berit Regland er forbundsleder for delstatistikk-selskapet, «Farmastat». Tina Søreide er forsker ved Chris- Farmasiforbundet som organise- Industrien har et ønske om å øke kom- tian Michelsen Institutt og leverte rer 4000 apotekteknikere. Hun er petansenivået i helsevesenet. Med dette nylig en rapport om korrupsjon. opptatt av hele legemiddelkjeden arbeider de sammen med norsk helseper- – Bekymringer for at andre – Det er «butikken Norge» som sonell om utvikling og bruk av nye lege- bestikker kunden, er et aspekt betaler regningen, og når Roland Berit midler. Markedsføring av legemidler er som kan øke en bedrifts tilbøye- Tina kommer fra den «betalende» Regland regulert og bransjen har selv det praktiske lighet til å ta del i korrupsjon. Søreide siden, håper jeg han tar med seg ansvaret for å håndheve regelverket. Etiske retningslinjer er et signal sine erfaringer. Det å ha en ansvarlig omgang med om at man vil ha vekk bindingen, men for å unngå legemidler er en del av velferden i Norge, derfor bør Selvjustisorgan at etiske retningslinjer kun blir image-skaping er «Det er ikke legemidlene påføres større utgifter enn nød- Den norske legeforening og LMIs råd det viktig at man har identifi sert hvem som har vendig. Samtidig gir bakgrunnen hans kjennskap for legemiddelinformasjon er et selv- motivasjon for å bryte reglene og i hvilken sam- ‘butikken til mye som kan misbrukes, noe som krever en høy justisorgan industrien har sammen med menheng de blir brutt, understreker Søreide. Norge’ som bevissthet på rollen, understreker Berit Regland. legene. Det er her sammenblandingen av – Videre er det viktig å ha kontrollmekanismer – Men jeg vil tro han er verdifull som nettverks- etterutdanning av helsepersonell – det som fanger opp hvordan reglene blir respektert, betaler bygger. Fra mitt ståsted velger jeg å være optimist vil i hovedsak si leger – og reklame for og eventuelt gir ulike former for ros eller ris. De regningen.» og tro at han bidrar til å ansvarliggjøre Legemiddel- legemidler har sine røtter. Industrien ansvarlige her må rapportere til styret og ikke til industriforeningen enda mer. Men myndighetene har fått rykte på seg for å ha etablert en ledelsen. må også se sitt ansvar, for de har tillatt en binding kultur som blander sammen etterutdan- For skal man få til en endring av en inngrodd som over tid er blitt akseptert. Og hvor mye har det ning med reklame, alt pakket inn i svært tenkemåte må også incentivene stemme med ret- offentlige brukt av midler på nøytral forskning? kostbare reiser og kongresser, bevertning ningen, det må altså ligge incentiver som får folk «Butikken Norge» har i stor grad lagt ansvaret fra og gaver i ulike sammenhenger. Hensik- til å respektere reglene og reaksjoner ved brudd, seg, sier Regland. ten skal så være å få legene til å benytte sier Tina Søreide. bedriftens legemidler ved at de blir opp- – Må bevise gjennom handling vartet på denne måten. Det er en gren- Dobbel lojalitet Ole Christian Apeland er admininstrerende direk- seoppgang på dette området LMI nå har Kai Dramer er fi losof og har drevet mye med tør i Apeland informasjon. Han ser en klar utfor- uttalt de vil foreta. Som politisk sekretær anvendt etikk, særlig næringslivsetikk, forvalt- dring for Pål Christian Roland. i Helsedepartementet hadde nåværende ningsetikk og medisinsk etikk. Ved fl ere anled- – Han må være tydelig på det han mener og administrerende direktør Pål Christian ninger har han hatt etikkforelesninger for noen bevise det gjennom handling – og ikke minst, han Roland som jobb å skjerpe kontrollen med av de største legemiddelfi rmaene, og registrerer må være konsistent over tid. Bransjeforeninger legemiddelindustrien. gjennom media at man fortsatt diskuterer omtrent er en vanskelig oppgave å lede. Det er en gruppe det samme i dag som for 15 år siden. konkurrenter som må bli enige om et sett spil- På generelt grunnlag tviler han på verdien av leregler. Og hvis ikke alle er enige, skal man da forutsetninger i og med sin bakgrunn. å ha detaljerte, etiske regelverk, uten samtidig å velge en stram linje, eller legge seg på et nivå som – Men det blir spennende å se hvordan de skal ha etikkopplæring og kurs i å mestre vanskelige alle er enige om? makte å regulere markedsføringen på en aksepta- etiske situasjoner. Apeland understreker at det ikke er bare bare bel måte. Det er en fare for at de samme kronene – Et detaljert regelverk kan føre til moralsk sløv- å forandre en kultur, men at Roland bør ha gode vil fi nne andre og smartere veier. het. Det vil lett føre til at man trekker den slutning at det som ikke er eksplisitt forbudt, er tillatt. Når det gjelder spørsmålet om doble lojaliteter, presiserer Dramer at han ikke kjenner tilstrekke- �� lig til Rolands overgang fra Helsedepartementet �� til Legemiddelindustriforeningen til å ville uttale seg direkte om hans situasjon. Men sett fra et �� overordnet perspektiv hevder Dramer at det ikke � �� nødvendigvis er noe illegitimt med slike overgan- �� ger. De kan variere fra det helt akseptable, til det �� helt uakseptable. � �� – Men i dag skjer det mange slike overganger, � �� og da må man kunne spørre etter et overordnet � �� hensyn som handler om tillit. For hvis det fester � �� seg et inntrykk av at folk jobber i staten midlerti- dig for å skaffe seg innsikt og forbindelser i neste ��

U-MAN Norge AS  Kongens gate 23  0153 Oslo Hvordan vet du at den du ansetter er rett person?  Tel: 23 31 05 50 Bruk U-TEST for å ﬁnne ut dette. Fax: 23 31 05 51 Pris fra kr 2 900. U-TEST er med suksess brukt i over  17 år på det norske markedet. E-post:           ﬁ[email protected]        U-TEST kan du bruke via nettet og tar ca 40 min å www.u-man.no  besvare. Du og kandidaten er garantert profesjonell  og rask tilbakemelding.

Så langt fra tilfeldig!

�� – vi har erfaring og gode verktøy. �� Du er trygg før du ansetter! ��

�� www.human-factors.no Human Factors AS, Tel: 22 42 30 30 ��

��

�� Rekruttering • Omstilling • Utleie �� Din komplette rekrutteringspartner �� Tlf 2389 7100, mail [email protected] ��

�� 117x51_rubrikkann-b.indd�� 1 10/8/04 11:03:39 �� Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. �� Vår partner modell krever ansvarlighet og engasjement, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. �� Vi søker stadig nye partnere med bran- sjeerfaring og lokalt nettverk. �� Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no ��

�� 10 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE «Gjengs lønn» SAMFUNN Sosialt engasjement Regjeringen krever at bedrifter som skal by på oppgaver staten «Behovet for innovativt sosialt legger ut på anbud skal tilby alle engasjement på det lokale ansatte norske lønns- og arbeids- & ARBEIDSLIV forhold. Uttrykket som brukes er plan er større enn noen gang «gjengs lønn», og spesialrådgi- tidligere.» ver Børre Pettersen i LO sier til VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT Dagsavisen at dette betyr norsk Jan-U. Sandal, tarifﬂ ønn. E-post til redakjsonen: [email protected] bedriftsrådgiver Smører fordi «de andre»

Fakta ■ 82 norske eksportbedrifter har deltatt i en undersøkelse om norske bedrifters erfaring med KORRUPSJON. gjør det ■ Et spørreskjema ble sendt til navngitte ledere i om lag 500 bedrifter. Tre fjerdedeler av de 82 bedriftene som svarte, har Norske bedrifter som betaler operert i utlandet i ti år eller smøring eller bestikkelser mer, og 40 prosent av dem produserer i utlandet. Flere gjør det i stor grad fordi de store bedrifter, som Statoil, frykter at «de andre» gjør det. Telenor, Jotun, Aker/Kværner Og får de krav om å betale og Veritas, har deltatt. ■ Undersøkelsen er utført av under bordet, går de svært forsker TINA SØREIDE ved sjelden videre med saken. Christian Michelsens Institutt, er fi nansiert av Norges fors- Tina Søreide understreker at under- kningsråd og ble denne uken AV DAG HÅKON HELLEVIK søkelsen ikke gir seg ut for å være vitenskapelig representativ. presentert for NHO. [email protected] De fl este bedriftene oppgir at klarering. En bestikkelse på den deres erfaringer er med såkalt annen side, er å betale penger for Det er to av konklusjonene i en tert denne uken. Hun har fått oppgir at de har, eller tror de har, smøring, og ikke med grove å få en uberettiget fordel – som for undersøkelse om norske bedrif- tilbakemeldinger fra 82 norskba- mistet oppdrag på grunn av kor- bestikkelser. Smøring er defi nert eksempel å bli tildelt en kontrakt ters opplevelser av korrupsjon. serte eksportbedrifter, og fra 24 rupsjon i sitt marked. Nesten som små beløp utbetalt for å få som man i en åpen konkurranse Undersøkelsen, som er utført av norske ambassader i land utenfor tre av ti sier de er overbevist om utført en tjeneste som betaleren i ikke ville ha klart å vinne. forsker Tina Søreide ved Christian OECD. at de har tapt oppdrag på denne utgangspunktet har krav på – som Ni prosent av de spurte bedrif- Michelsens Institutt, ble presen- To tredjedeler av bedriftene måten. for eksempel å få fortgang i en toll- tene sier at de på et tidspunkt har dekket utgifter til en mellom- mann som «meget trolig» har brukt penger til bestikkelser. Seks GJØR NOE MED prosent oppgir at de «muligens» AMBISJONENE DINE har gjort det samme. Det kan EXECUTIVE MBA bety at inntil 15 prosent av norske BI Senter for lederutdanning bedrifter har vært involvert i grov INFORMASJONSMØTE Tlf. 22 57 62 12/15 korrupsjon i utlandet. Men dette e-post: [email protected] er ikke nødvendigvis tilfelle, påpe- Tirsdag 30. november kl 17.30 på BI Senter for lederutdanning www.bi.no/emba ker Søreide. (Sjømannsskolen, Ekeberg) Karlsborgveien 4, Oslo. Handelshøyskolen BI og ESCP-EAP i Paris, tilbyr i samarbeid Ikke representativt en internasjonal Executive MBA. Som er designet spesielt for – Utvalget bedrifter som er spurt, deg som ønsker å ta en MBA-grad ved siden av full jobb. er godt dekkende for den delen av Undervisningen er organisert i moduler over 18 måneder og norsk næringsliv som arbeider flere av modulene gjennomføres på ESCP-EAPs campuses i ute, men det er ikke vitenskape- Europa. Oppstart januar 2005. lig representativt. Derfor blir det feil å kommentere spesifi kke tall. Hvis mellom ni og 15 prosent av UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 11 Flere fi rmaturer til Syden Stadig fl ere nordmenn velger bort norske mer beskjeden. Hittil i år har aktiviteten på overrasket over økningen. høyfjellshotell til fordel for fi rmatur til var- norske kurs- og konferansehoteller økt med – Skattereglene, sammen med svært mere breddegrader. Mest populært er Gran fi re prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå konkurransedyktige priser på utenlandsar- Canaria og Kypros. En av reiseoperatørene (SSB). rangementer, fører helt naturlig til at en del økte sin omsetning på kurs- og konferanse- I 2001 kom det nye skatteregler som gir av aktivitetene blir lagt utenlands, forteller reiser med 15 prosent i fjor, og økningen ser norske arbeidsgivere muligheten til å trekke han. Flere legger ut til å fortsette også i år. Rene belønnings- fra utgifter på kurs og konferanser som De mest populære reisemålene er: Gran fi rmaturene turer utgjør en viktig del av veksten. Også legges til utlandet. Derfor er ikke bransje- Canaria, Kypros, Lanzarote, Rhodos, Øster- til varmere kurs- og konferansemarkedet i Norge er inne direktør Rolf Forsdahl i Handels- og Servi- rike, Frankrike, Portugal, Mallorca, Samos og strøk. i en positiv utvikling, men her er veksten cenæringens Hovedorganisasjon (HSH) Tenerife. (KILDE: STAR TOUR)

FOTO: SCANPIX

FOTO: SCANPIX Tvilsomme Et spørreskjema ble sendt til om lag 500 norske bedrifter som har virksomhet i utlandet. råd fra 82 bedrifter svarte, blant dem fl ere store bedrifter, som Statoil, Telenor, Jotun, Aker/Kvær- ner og Veritas. De 82 bedriftene er imidlertid ikke vitenskapelig representativt for norsk ambassader næringsliv i utlandet. En tredjedel av de norske Prosentandel som svarer ja på følgende spørsmål: ambassadene som er med i undersøkelsen, sier de Er uetisk praksis vanlig på bedriftens markeder? 42 vil kunne råde en norsk bedrift til å foreta hand- Opplever bedriften ofte at formelle og uformelle «spilleregler» ikke er de samme? 32 linger som ikke ville være Tror du at bedriften har tapt kontrakter på grunn av korrupsjon? 39 akseptable i Norge. Dette er kanskje ett av de mest Vet du at bedriften har tapt kontrakter på grunn av korrupsjon? 27 oppsiktsvekkende funnene Har bedriften unnlatt å gå inn i enkeltland på grunn av lokal korrupsjon? 34 i undersøkelsen. Av 44 utenlandsstasjo- Skjer det at anbudsbetingelser blir utformet for å passe en spesiell tilbyder? 41 ner utenfor OECD-områ- Skjer bestikkelser fordi man tror «de andre» bestikker? 43 det svarte 24 på spørre- skjemaet i undersøkelsen. Skjer bestikkelser fordi man ellers ikke ville blitt valgt i en rettferdig konkurranse? 21 Av de 24 sier åtte at de Har din bedrift gjort «irregulære utbetalinger» for å få ting gjort? 17 kunne tenke seg å anbefale en norsk bedrift å holde Har din bedrift betalt rådgivere som sannsynligvis har brukt deler av pengene på 15 seg til «lokal praksis» bestikkelser? også i tilfeller hvor en slik Har din bedrift, i løpet av de siste ti år, forsøkt å få kontrakter på en måte som praksis ikke var akseptert dere har ønsket å holde hemmelig? 6 hjemme. – Det er grunn til å tro Er korrupsjon akseptabelt hvis det er eneste måte å få kontrakter på? 18 at ambassadepersonellet Er korrupsjon akseptabelt hvis det er eneste måte å redde bedriften på? 4 svarer i frustrasjon over at «snille» norske bedrif- Er korrupsjon uakseptabelt under enhver omstendighet? 58 ter ikke alltid vinner frem slik de burde, sier Tina Søreide, som medgir at hun synes tallet er høyt. Det synes også NHOs Erik Lundeby. – Dette var ikke et svar jeg hadde forventet fra en norsk ambassade noe sted. I Norge er korrupsjon forbudt, noe norske myndigheter arbeider aktivt for å bekjempe. Da kan ikke en ambassade komme med et stikk motsatt budskap. Det beste som kan sies om dette svaret, er at vi faktisk norske bedrifter betalte bestikkel- førsel oftere enn en bedrift som om en formell forklaring på det har fått det, slik at vi kan ta ser jevnlig, er jeg enig i at det ville ikke er presset i samme grad. inntrufne, mens nesten halvpar- denne informasjonen opp være et stort tall, men det er ikke En bedrift som utsettes for krav ten sier at de ikke foretar seg noe Bra moralsk nivå med de riktige instanser hva undersøkelsen sier. Spørsmå- om bestikkelser som betingelse som helst. – Undersøkelsen viser at det ikke her hjemme, sier Lundeby. let gikk på om bedriften har gjort for å få et oppdrag, kan i utgangs- – Og hvem skulle de i så fall står så galt til med moralen blant Ingen av ambassadene dette én gang i løpet av en ikke punktet reagere på en av tre måter. klage til? I mange land fi nnes norske forretningsfolk, mener Tina er villige til å hjelpe en defi nert tidsperiode. Den kan trekke seg ut av markedet ingen pålitelig klageinstans Søreide. Hun stiller seg undrende norsk forretningsmann De samme forbeholdene tar det, den kan betale, eller den kan i det hele tatt, sier Erik Lundeby, til den årlige rankingen fra Trans- som blir utsatt for korrup- Søreide for tallene som viser at bli i markedet og la være å betale. seniorrådgiver i avdelingen for parency International, hvor Norge sjon. Av de 24 ambassa- drøyt 15 prosent av bedriftene 34 prosent av de 82 bedriftene samfunnskontakt i NHO. i fl ere år har fått relativt dårlig dene er det 21 som oppgir betaler «smørepenger» når de sier at de har latt være å operere i – Risikoen for at man da taper omtale. at de holder til i land hvor må, og at bare halvparten sier at de enkelte land på grunn av korrup- mer enn man tjener på å klage, – Norge får dårlig omtale i forretningskulturen omfat- aldri betaler. De vanligste «smø- sjon eller lignende problemer. er åpenbar. Samtidig er fraværet Norge, men ikke i resten av ver- ter forhold som ikke ville rebeløpene» er mellom ett tusen Det de færreste derimot gjør, er av reaksjoner fra bedriftenes side den. Dessuten har jeg vanskelig være akseptable i Norge. og ti tusen kroner. 20 prosent sier å rapportere forsøk på bestikkelse. med på å opprettholde problemet for å forstå hvordan Norge kan 19 oppgir at en utlending de ville godta korrupsjon hvis det En vanlig grunn, viser undersøkel- i de landene hvor problemet er komme dårligere ut enn for eksem- som ikke «er med på var den eneste muligheten i det sen, er at bedriftene frykter å øde- utbredt. Det som kan hjelpe, er pel Sverige. I Sverige har de hatt leken» kan risikere å miste aktuelle markedet eller den eneste legge for mulige fremtidige forret- å øke sjansen for å nå frem med Skandia-skandalen, og de har rundt oppdrag. Likevel er det muligheten for å redde bedriften. ninger med noen av de involverte. klager. Vi ønsker oss at norske regnet ti selskaper på listen over «bare» 18 ambassader Under 60 prosent sier de aldri vil Et krav om penger under bordet er myndigheter, gjerne gjennom virksomheter som er svartelistet av som er villig til å ta slike gå med på noe slikt. heller ikke så lett å bevise. ambassadene, kunne påvirke de Verdensbanken på grunn av korrup- forhold opp med de lokale enkelte landene i retning av å sjon. I Norge er det null. myndighetene. Konkurranseutsatt Få klager gjøre slike klager lettere og min- En forklaring som er gitt på – Jeg har problemer Et annet gjennomgående trekk er Bare fem prosent sier at de kla- dre farlige å fremme. Hvis ikke vil Norges angivelig svake plassering med å forstå hvorfor ikke at bedrifter som arbeider i det de ger til lokale myndigheter hvis næringslivet ikke kunne bli den er at vi har mange selskaper innen alle svarer ja på dette selv mener er et konkurranseut- de mener de er utsatt for korrup- kraften det burde være, i kampen olje og gass. spørsmålet, sier Lundeby. satt marked, opplever tvilsom opp- sjon. 25 prosent oppgir at de ber for å bekjempe korrupsjon på ver- 12 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Hver tredje har fleksibel arbeidstid Må lære seg norsk En undersøkelse fra statistisk sen- Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i (18 prosent). Generelt er det mest Islamsk råd støtter Aps forslag om at imamer og andre tralbyrå (SSB) viser at en tredjedel 2. kvartal 2004 viser at mens en tred- vanlig med fleksibel arbeidstid i yrker som forkynner i norske moskeer skal kurses i norsk av norske ansatte har fleksibel jedel av de ansatte i alt har fleksibel som krever høyere utdanning. språk og kultur før de får forkynne. arbeidstid og selv kan velge når de arbeidstid, gjelder det nærmere 70 – YS har lenge vært opptatt av å Forslaget fra Arbeiderpartiet kom etter at talsman- vil begynne og slutte utenom kjerne- prosent av de som arbeider i offent- legge til rette for et fleksibelt arbeids- nen for Islamsk Råd Norge, Zahid Mukhtar, ikke tok tiden. I undersøkelsen oppgir om lag lig administrasjon, og 57 prosent av liv, og at det også skal skje på de klart avstand fra drapet på filmmannen Theo van Gogh 90 000 ansatte at de kun arbeider arbeidstagerne i finansiell og forret- ansattes premisser. Vi må ta innover i Nederland. når det er behov for ekstrahjelp eller ningsmessig tjenesteyting. Lavest er oss at utviklingen i arbeidsmarkedet Islamsk Råd ønsker opplæringsforslaget velkom- vikar på arbeidsplassen. andelen i detaljhandel (15 prosent) går i retning av større fleksibilitet, men, og håper det ikke blir med tomt prat denne En tilleggsundersøkelse til og helse- og sosialtjenester sier YS-leder Randi Bjørgen. gangen, skriver Aftenposten.

Stort behov for sosialt entreprenørskap

FOTO: SCANPIX INNLEGG AV JAN-U. SANDAL nder industrisamfunnets fremvekst i det 20. århundre ble den sterke stat med sen- Utral styring toneangivende for den sosiale utvikling i de skandinaviske land. Velferds- statens byråkrati er tilsynelatende et effektivt apparat for produksjon, fordeling og kontroll av sosial omsorg basert på industrisamfunnets behov, men det samme apparatet er mindre egnet for utvikling som en følge av endrede forhold i den omkringliggende verden. Sentralt dirigert omsorg passer ikke alle og overgangen til tjenestesamfunnet krever sin løsning. Sosialt entreprenørskap kan være en metode å bruke for å tilnærme seg en løsning på den tilsynelatende umettelige etterspørselen etter hjelp og trøst. De tradisjonelle og vel innarbeidede aktører på den eksisterende arena fra industrisamfunnets tid, formår ikke å imøtekomme denne etterspørselen på en god og tilfredsstil- lende måte. Sosial omsorg for mennesker er gjennom tidene blitt tatt hånd om av en rekke formelle og uformelle aktører som for eksempel trossamfunn, ordener, stater, politikere, frivillige organisasjoner, bedrifter, familier eller privatpersoner.

Verdi fremfor profitt Sosialt entreprenørskap er et relativt nytt begrep som dekker både ny og gammel virksomhet i produksjon og distribusjon av sosial omsorg. Hovedhensikten med sosialt entreprenørskap er å gjøre verden til et bedre sted for alle mennesker. Alle mennesker har et ubenyttet potensial Sosiale entreprenører arbeider for fundamentale sosiale endringer til beste for mennesker på det lokale nivå. som kan komme til uttrykk i den sosiale entre- prenørskapsprosess, både på giver- og mottaker- og sosiale problemer. Sosiale entreprenører er mellom representanter for politikk, næringsliv siden. Det er verdi fremfor profitt som er målet individer som benytter forretnings-, ledelses- og og trossamfunn og går på tvers av gamle skiller for alle interessenter i det sosiale entreprenør- nonprofitprinsipper i sin streben etter funda- mellom mennesker basert på rase, kjønn, alder skapet, selv om aktive og konkrete handlinger mentale sosiale endringer til berikelse av men- og sosialklasserelatert tilhørighet. nødvendigvis kan – og oftest vil – innebære et neskers livsførsel på det lokale nivå. De søker Selv om begrepet sosial entreprenør er relativt økonomisk positivt resultat. Organisering av frem muligheter til forbedringer i samfunnet og nytt, er rollens innhold ikke fremmed i mennes- menneskelige ressurser på det lokale plan vil i et «Behovet for de tar fatt i de bakenforliggende årsaker til pro- kets historie. Sosiale entreprenører har eksistert globalt perspektiv innebære at vellykket sosialt blemene i stedet for bare å behandle symptomer. til alle tider, deres oppgaver og problemløsnings- entreprenørskap spres til områder hvor de tilsva- innovativt I likhet med det rent forretningsmessige entre- metoder har dog variert med skiftende politiske, rende sosiale oppgaver ennå ikke har funnet sin sosialt prenørskap kombinerer den sosiale entreprenør sosiale, teknologiske og økonomiske situasjoner. løsning. innovasjon med utnyttelse av finansielle midler De har hatt en vital rolle i utviklingsforløpet ved engasjement og skaper derigjennom verdi. Den sosiale entre- å stake ut veier til en bedre fremtid. Bryter mønster og vaner på det lokale prenør setter sin anstrengelse inn nettopp på de Sosiale entreprenører kommer fra vidt Begrepet «entrepreneur» er opprinnelig fransk. områder hvor myndigheter og det frie markedet forskjellige miljøer, de har varierende interes- Det er utledet av verbet «entreprendre», som plan er større ikke har klart å skape et tilbud av viktige varer og ser og de engasjerer sitt talent i et tilsvarende betegner en person som får saker og ting gjort, enn noen gang tjenester for de som mest behøver det, nemlig de bredt spekter av utfordringer. Det finnes mange og ordet har røtter som strekker seg svært langt svakeste og fattigste som ikke kan betale. Bildet eksempler på internasjonalt anerkjente sosiale tilbake i tid. tidligere.» av de sosialt trengende er blitt splittet; nye grup- entreprenører, men de fleste har jobbet i det Sosiale entreprenører kan sies å være heltene per omfattes av de som defineres som fattige. stille uten å motta verken hyllest eller rikdom for og heltinnene av det 21. århundre. Deres uthol- Arbeidsledige, kvinner, barn, eldre og syke, som sin innsats. Mange har måttet jobbe i det skjulte denhet, genialitet og streben etter høye mål set- er noen av de klassiske sårbare sosiale grupper i og ført en kamp med begrensede ressurser, og ter nye verdistandarder, og gir håp og inspirasjon industrisamfunnet, utgjør ikke lenger enhetlige, likevel oppnådd endringer til beste for mennes- for alle mennesker. Sosiale entreprenører deler definerbare og eksklusive grupper. Innvandrere, kene. underliggende kjerneverdier, uavhengig av om flyktninger og studenter i alle aldersgrupper, På tross av global og nasjonal økonomisk de arbeider med fornybar energi, mikrofinans, er bare noen av de nye gruppene som også kan vekst og velstand er behovet for innovativt sosialt matforsyningsprogrammer, helse, utdanning komme inn under samme begrep. engasjement på det lokale plan større enn noen eller andre områder. Blant disse verdier er det gang tidligere. Sosiale entreprenører er antake- en klar oppfatning av at ethvert menneske har Innbyr til samarbeid ligvis ikke så ofte forekommende i en befolk- kapasitet til å på en meningsfull måte med- Den sosiale entreprenør utfører sine handlin- ning, kanskje finnes det noen blant oss? virke til økonomisk og sosial utvikling. Sosiale ger i respekt overfor de maktesløse mennesker entreprenører bryter fastlagte mønstre og vaner. som lever atskilt, fragmentert, frustrert og De utfordrer den måten ting tradisjonelt har uten kjærlighet, uten å påtvinge dem sitt eget blitt gjort på, noe som innebærer at man ofte livssyn, verdinormer og utilstrekkelige model- Jan-U. Sandal er dr. fil. og bedriftsrådgiver. Han har finner unike måter å kombinere uprøvd praksis ler. Utførelsen av det sosiale entreprenørskapet forsket på sosialt entreprenørskap, entreprenørska- pets rammebetingelser og selve innovasjonsbegrepet. med innovasjon på i løsningen av komplekse innbyr til samarbeid og sammenslutninger E-post: [email protected] UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 13 FOTO: FOTO: PÅL STØTVIG/SCANPIX TERJE Til kamp med «alle midler» Pasientene kan komme i skriver Aftenposten. Hun får skuddlinjen når sykepleierne lov til å bruke «alle virkemid- går til kamp mot pensjonsre- ler», og forbundet er ikke form og ny arbeidslivslov med avvisende til ulovlige aksjoner. «alle midler». Et enstemmig Både når det gjelder utsik- landsmøte i Norsk Sykepleier- tene til pensjonsreform og forbund gir leder Bente G. H. ny lov for arbeidslivet, mener Slaatten vide fullmakter når Sykepleierforbundet at det er kampen mot pensjonsreform kvinneyrkene som kommer og arbeidslivsloven utformes, dårligst ut.

FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN/SCANPIX Frp i det gode selskap? Navn i uken Carl I. Hagen og Siv Jensen kan nøye seg med en samarbeidsavtale og faste konsultasjonsordninger for å inngå i en Pål Roppen (45) fast regjeringsallianse. åde i Høyre og i Kristelig Jensens nye vennlighet. Utroskap-siktet sjef Folkeparti er mange til- Politisk analyse Det er lett å le av Sponheim ■ Angrer på at han engasjerte Blitsvalgte i ferd med å endre når han krever at Høyre skal seg i det omstridte nettverk- syn på Fremskrittspartiet. Det velge mellom Venstre og Frp. selskapet. virker som om Frps nye vennlig- Det dreier seg tross alt om het er i ferd med å betale seg, og «Grasrota i Oslo et miniparti mot det som på Dengang han var på høyden – Pål Robben på talerstolen under et at partiet faktisk kan gjøre seg meningsmålingene er landets vervingsmøte på Hellerudsletta utenfor Oslo. håp om å komme inn i varmen Høyre kastet i praksis nest største. I denne saken etter valget neste høst. Men det har imidlertid Venstre betyde- er en lang vei frem og sannsyn- sin ledelse og tvang lig makt. Kommer partiet på ligheten er fortsatt størst for at igjennom et Frp- Stortinget etter neste valg, kan det ikke kommer til å skje noe det vippe maktbalansen. Det kan vesentlig nytt på det som kalles samarbeid for ni år ikke Frp. den borgerlige side i politikken. siden. Det samme kan Dersom Venstre kommer på Angrende sjef Da Stortinget torsdag kveld Stortinget, er det faktisk grunn vedtok budsjettet for neste år, skje på riksplan.» til å tro at Høyre vil velge mini- en tidligere sjefen i T5PC, Roppen var daglig leder kunne Carl I. Hagen og de andre partiet fremfor det store Frp Ikke Pål Roppen, angrer på i selskapet i noen måneder. Frp-strategene krysse av for minst fordi de politiske forskjel- Dat han engasjerte seg Han sier i et intervju med enda et fullført punkt i partiets ler er langt mindre. Det vil man selskapet. Dagens Næringsliv at hans strategiplan – om den fi nnes se tydelig dersom mellompar- Og det er han ikke alene uttalte mål var å sørge for at i skriftlig form. Partiet får nå tiene KrF og Venstre i neste valg om. Økokrim siktet denne selskapet holdt seg innenfor skryt fra regjeringspartiene for å skulle bli utradert. Da vil ikke uken elleve personer i T5PC- norsk lov, men at han raskt være konstruktivt og handlings- Høyre ha noe annet valg enn å Aslak systemet for grov økonomisk merket at ikke alle trakk i rettet. Budskapet fra sentralsty- Bonde samarbeide med Frp, og da vil utroskap eller medvirkning til samme retning. Han bedyrer remøtet på forsommeren, om [email protected] man virkelig se hvor mye som grov utroskap. sin uskyld. I ettertid føler han at Frp skulle bli mer vennlig, er skiller de to partiene. Les mer om politikk: Pyramideselskapet The 5 seg utnyttet, men innrømmer nå konkretisert i budsjettavtalen www.politiskanalyse.no Percent Community er kon- at han har vært naiv. med regjeringspartiene. Negativ karakteristikk kurs. På en pressekonferanse i tilknyt- Det rammer 50 000 til 70 Tilbakebetaling? Mer realisme for å «normalisere» forholdet til ning til Høyres sentralstyremøte 000 nordmenn skal ha kjøpt – Om jeg hadde kunnet skulle I tillegg understreker Frps Frp. Spørsmålet er hvor sterkt denne uken refl ekterte Solberg aksjer i selskapet. Drømmen jeg gjerne tilbakebetalt pen- ledelse hele tiden det linje- presset er, og hvor sterkt det og Foss endel over de politiske var rask rikdom, men i stedet gene jeg fi kk fra dette og star- skiftet som også ble foretatt av kommer til å bli? forskjellene, og det var i grunnen har de tapt penger. Mange har tet forfra, sier han til Dagens det samme sentralstyremøtet. Høyre har én historisk bare på to eller tre områder de dratt venner og familie med Næringsliv. Partiet krever ikke lenger å få erfaring som tilsier at det kan så klare likhetspunkter mellom seg via verving. Pål Roppen har tidligere være med i en regjering for å bli meget sterkt. Grasrota i Høyre og Frp. Det gjelder vært i reklamebyrået JBR, støtte den. Carl I. Hagen og Siv Oslo Høyre kastet i praksis sin familiepolitikken, synet på 11 siktede konsulentselskapet MarchFirst Jensen kan nøye seg med en ledelse og tvang igjennom et enkeltindividets frihet og noen De siktede i saken er tidligere og Itera Group. Han ble ifølge samarbeidsavtale og faste kon- Frp-samarbeid for ni år siden. spørsmål knyttet til forholdet styreformann Jørn Tagge i Hegnar Online leid inn for å sultasjonsordninger for å inngå i Det samme kan skje på riksplan. mellom privat og offentlig virk- T5PC Invest, tidligere styre- rydde opp i T5PC . Han skulle en fast regjeringsallianse. Derfor ser man da også at Erna somhet. Når det gjelder økono- medlem Arne Johan Longva, strukturere virksomheten og Dermed er det blitt mer Solberg balanserer på stram line misk politikk, er de to partiene daglig leder Pål Roppen, sikre at selskapet ble drevet realisme i diskusjonene om et når hun snakker om forholdet til på hver sin klode. Dessuten gründerne Derek Brough- i henhold til norske lover og borgerlig fl ertallsalternativ. Det Fr.p. Hun er åpen for samarbeid, mener Erna Solberg at Frp er et ton, Andreas Grøstad, Chim regler. er fortsatt utenkelig at Venstre men ganske så avvisende i sine klassisk utgiftsparti – slik Kåre Kjølner og Jim Wolden, samt – Jeg fant så mye rot med og KrF vil ta med seg Frp i regje- karakteristikker av Frp. Hun, og Willoch i sin tid defi nerte dem. daglig leder Hermund Enger, selskaper, lover og ansvar at vi ring, men det er ikke utenkelig i særdeleshet Per-Kristian Foss, I Høyre-kretser er det en ytterst styremedlem Åge Rede, Tord mer eller mindre måtte starte at de går med på en samarbeids- gir inntrykk av at Siv Jensen må negativ karakteristikk. Haugli og Frode Rudlang. på nytt, uttalte Roppen i 2003. avtale. Både i Venstre, KrF og legge bort det meste av sin poli- Så skal det sies at Høyre Gründer Chim Kjølner har i Roppen fl agget selskapet hjem Høyre ser mange at det kan være tikk, dersom det skal bli aktuelt nå samarbeider med to andre et TV 2-intervju sagt at selska- til Norge. en fordel å svare på utfordringen med et samarbeid som forplikter klassiske utgiftspartier i Høyre- pet endte opp som et pyrami- Nå angrer han på hele fra det rød-grønne alternativet utover enkelte saksområder. terminologien, nemlig KrF og despill og en aksjeklubb. Jim T5PC-engasjementet. Han har med et realistisk fl ertallsalterna- Venstre. De er imidlertid små Wolden har på sin side reist til selv levert den bærbare PC-en tiv på borgerlig side. Venstre har makt i forhold til Høyre. Det er det Spania, og kommuniserer med sin til Økokrim. Det er dette som gjenspeiles Det gjelder ikke for Venstres ikke grunn til å tro at Frp vil bli. norsk presse via telefon. Han – Jeg har mye på den som i de mange ordfører- og fylkesle- leder. Lars Sponheim er like Partiet kan faktisk bli størst på hevder at han ikke har noe jeg vil at de skal lese, sier han deruttalelsene i pressen den siste uforsonlig i forhold til Frp som borgerlig side. Det er tvilsomt skjule i denne saken. Tidligere til Hegnar Online. tiden. Det kan virke som om det han alltid har vært – vel vitende om det vil øke sjansene for at det daglig leder Pål Roppen mener AV ANITA MYKLEMYR er i ferd med å oppstå et press om at grunnplanet i Venstre blir et borgerlig fl ertallsalternativ han ble utnyttet. [email protected] nedenifra i regjeringspartiene ikke har latt seg sjarmere av Siv etter neste valg. 14 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Vil ha fl ere fond INNOVASJON Tillit Ni forvaltningsmiljøer i distrikts- Norge vil at den milliarden som «Mye er vunnet hos en er satt av til såkornmidler skal for- potensiell kunde hvis du deles på fl ere lokale fond. Forsla- & NÆRINGSLIV get legger opp til at pengene skal klarer å vinne tillit.» gå til fi re regionale såkornfond, Ståle Lønnum, men det blir nå arbeidet for at NYHETER – OVERSIKT – NYTTE pengene skal deles på langt fl ere, gründer skriver Aftenposten. E-post til redaksjonen: [email protected] Satset på feil produkt –ble årets vekstskaper Ståle Lønnum fra Mo i informasjonssentral som kunne vite hvilken passasjer som hadde Fakta Rana sluttet i jobben for å fått hvilket id-nummer, burde ■ Ståle Lønnum fra Mo i Rana, grunnlegge en bedrift og kunne løse problemet, tenkte jeg. gründeren bak Tag Systems, – Og resultatet ble … utvikle et helt nytt produkt. er kåret til årets vekstskaper i – … avslag fra alle investorene Norge. Han fi kk nei fra investorene, jeg kontaktet. De syntes jeg tenkte ■ Bedriften produserer plast- urealistisk stort. Vi snakket jo om og mislyktes totalt. Denne kort, først og fremst bankkort et globalt system med ett globalt uken ble han kåret til årets og kredittkort. senter som skulle kunne koble kof- ■ Tag har cirka 100 ansatte i vekstskaper i Norge. ferter og eiere hvor de enn hadde Mo, og har dessuten deleide sel- havnet i verden. skaper i Sverige og i Andorra. AV DAG HÅKON HELLEVIK Lønnum hadde forestilt seg ■ Arrangementet er en del av bagasjelappen som et plastkort [email protected] Ernst & Youngs årlige, inter- av kredittkortformat, og før pro- nasjonale vekstskaperkåring. En dag i 1990 satt han på Heathrow sjektet ble avskrevet, hadde han fl yplass utenfor London og lurte på begynt å lete etter leverandører. hvordan man kunne merke bagasje Men jakten på gode norske kort- bagasjemerker, at Lønnum denne på en sikrere måte. Avisene hadde fabrikanter gikk heller ikke helt uken vant den norske delen av Ernst skrevet om bander som blandet seg etter oppskriften. Da kom neste & Youngs internasjonale vekst- med utreisende passasjerer, noterte tanke forbi. Hva med å lage selve skaper konkur ranse. I hjembyen navn og adresser fra lappene på kortene i stedet? Mo har han ett hundre ansatte som koffertene, og brøt seg inn hos folk omsetter for like mange millioner i mens de var bortreist. Plastkortprodusent året. Ut over det består «imperiet» – Et merke med et anonymt iden- Derfor var det som produsent av av deleide selskaper i Sverige og i titetsnummer, kombinert med en plastkort, og ikke som leverandør av Andorra, og av lisensproduksjon av manuelle kortmaskiner i Canada. Selskapet Tag Systems – engelsk for «merkelapp» – startet med å «personalisere» kort i 1992. Å «personalisere», forklarer Løn- num, er å legge personlig informasjon som foto, kontoinformasjon og personopplysninger inn på et Ståle Lønnum (t.h.) og en av hans nære våpendrager, salgs- og markedsdirektør Jon Neeraas. tomt kort som kommer fra fabrikken. Det startet med adgangskort, Overvåkning Spania og Frankrike. Plasseringen bibliotekkort og medlemskort, et Bedriften fi kk kortleveranser til fl ere var resultatet av en jakt etter en marked bedriften for øvrig arbei- norske banker de påfølgende årene, egnet leverandør i Spania. der på fremdeles. I 1993 ga Nord- og bygget i tillegg opp en overvåk- – Etter hvert ble vi store i Norge, landsbanken Tag den første ordren ningstjeneste for bankkort. Det er en men en gjennomsnittlig norsk serie på bank- og kredittkort. tjeneste som følger bruken av hvert på 20 000 kort er likevel liten for – Kortene kom mange steder fra, enkelt kort for å avsløre mulig mis- de store fabrikantene. Da er det vi hadde leverandører i Tyskland, bruk, og som sperrer kort som eieren praktisk å etablere en fabrikk selv Spania og England. Det vi vant har mistet eller blitt frastjålet. og ha kontroll på hele verdikjeden, kunder på i starten, var leverings- – 16 analytikere overvåker to fastslår Lønnum. dyktighet. Vi startet opp med en ny millioner kort døgnet rundt og året Fabrikken i Andorra, hvor Tag generasjon produksjonsteknologi rundt, sier salgs- og markedsdirek- har aksjemajoriteten, har 80 ansatte Næringsminister Børge Brende overrekker prisen «Entrepreneur Of The Year og kunne levere et kort på 24 timer, tør Jon Neeraas, en av tre sentrale som i dag produserer 40 millioner 2004» til Ståle Lønnum. det vanlige til da hadde vært 72. medarbeidere som Lønnum ansatte kort i året til kunder i 30–40 ulike i virksomhetens spede start. land. Misbruk av bankkort følger en Mellom fem og syv millioner av del parametere, og alle kjente meto- disse går til Mo i Rana, hvor de blir kjøp årets julekort der er lagt inn i programvaren som påført foto og andre detaljer om overvåker kortbruken. bankkunder i Norge, Sverige, Eng- til dine ansatte og land og Frankrike. Lønnum plan- Utfl agging og innfl agging legger dessuten en ny kortfabrikk i kontakter Siden 1999 har Tag også produsert Norge. På et tidspunkt hvor norsk selve plastkortet selv, ved en fabrikk industri fl agger ut i alle retninger, www.frelsesarmeen.no/julekort eller tlf. 51 56 91 40 i det lille fjellandet Andorra mellom skal han «fl agge inn» og starte ny UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 15 FOTO: SCANPIX Det siste i kinesisk undertøy – presentert på den kinesiske motemessen i Beijing siste Se etter nye trender i Kina uke. På jakt etter nye trender? Se til Kina, optimistiske landet i verden akkurat to milliarder kroner i 1997 til to mil- anbefaler Alen Webber. Gründeren nå. Han anbefaler folk som er på jakt liarder i fjor. av Fast Company mener at ledere etter nye trender, må treffe kinesere – Alle ser jo hvilken fantastisk bruker for mye tid på daglige gjøre- av alle typer fra alle bransjer: Sjekk betydning Kina er i ferd med å mål. hvordan de kler seg, hva de leser, få, uttalte NHOs Jon Vea nylig til – Det er ikke i USA man skal søke hvordan de ser ut. Dagens Næringsliv. etter det nye i dag, sa Alan Webber Ifølge Innovasjon Norge er norske Alan Webber mener imidlertid at da han deltok på et seminar i Stock- bedrifters interesse for å etablere bedriftsledere har et stykke igjen før holm nylig. Ifølge Chef Direct mener virksomhet i Kina økende. Eksporten de blir nyskapende nok. gründeren at Kina er det eneste til fra Norge til Kina har også økt, fra

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Einar Ø. Brandsdal, eier av Netthandelen, mottar prisen «Young Entrepreneur Of The Year 2004» av Torstein Hokholt, administrerende direktør i Ernst & Young. Den tredje i rekken av vekstskapere Ståle Lønnum ble den tredje selskapets hovedkontor ligger i som fi kk Ernst & Youngs Sandnes. «Jeg synes det er Norges beste vekstskaper i norske vekstskaperpris. tjenestebransjen ble Odd Hjel- greit at det tar Tidligere vinnere har vært meland fra Trondheim. Han litt tid å bygge offshore-rederen Stig Remøy grunnla Reslab – Reservoir fra Sunnmøre og verksted- Laboratories i – 1986. Selskapet en god bedrift. er blant de største i verden innen- Det er tross alt ikke gründer Inge Brigt Aarbakke for kjerneanalyser og analyser av fra Bryne. feltutnyttelse for oljeindustrien. like lett å skape Dessuten ble ble Einar Ø. Arrangementet omfatter imid- Brandsdal, eier av Netthandelen virkelige verdier lertid fl ere andre utmerkel- med hovedkontor i Søgne uten- som det er å starte ser. Dolly Dimple-gründerne for Kristiansand, utnevnt til årets Andreas Hatjoullis og Arne unge vekstskaper. et pyramidespill.» Larsen Økland ble utpekt til Ernst & Youngs vekstskaper- Norges beste vekstskapere innen konkurranse ble startet i USA i handel. De har utviklet PAM AS 1986, og arrangeres nå i nær- til en fi lial- og franchisevirksom- mere 40 land verden over. De het bestående av 64 Dolly Dim- nasjonale vinnerne av hovedpri- ple-restauranter. Restaurantene sen får delta i en internasjonal fi nnes over hele landet, mens fi nale neste år.

Ståle Lønnum (t.h.) og en av hans nære våpendrager, salgs- og markedsdirektør Jon Neeraas.

fysisk produksjon i hjembyen. Snart kommer smartkortene med – Vi skal være foran i utviklin- kerhet og fysisk sikkerhet av aller – Men du visste ikke hva du gjorde – Dette er kunnskapsindustri. både magnetstripe og en liten chip. gen, klare til å levere når behovene høyeste grad. da du planla å lage bagasjemerker? Vi er i en bransje som står foran For brukeren blir det som å ha en kommer. Men da må vi investere, – Det var mye vi ikke visste da en revolusjon hvor helt nye standar- datamaskin i lommeboka, forklarer i utstyr og ikke minst i sikkerhet. Ting tar tid vi startet med plastkort heller. Selv der og tjenester vil bli introdusert. Neeraas. Her er det snakk om både datasik- Ståle Lønnum er utdannet elek- hadde jeg eid ett American Express- tronikkingeniør og var i mange kort før den tid. Vi satt i noen kunde- år data- og automasjonsansvarlig møter i starten og følte oss nokså ved Norsk Jernverk i Mo i Rana. grønne. Men du må bare være ærlig Stort marked for manuelle maskiner Han sa opp jobben for å starte for med hva du kan og ikke kan, og ikke seg selv i 1989, men det tok noen forsøke å overselge. Mye er vunnet Trodde du at all bruk av bankkort gikk en manuell backup i skuffen, slik at de år før bedriften hans begynte å gi hos en potensiell kunde hvis du kla- over telenettet og ble registrert elek- fortsatt kan stå i butikken og selge inntekter. I dag eier han 88 pro- rer å vinne tillit. Vi hadde dessuten tronisk? Det er feil. I Canada får Tag varer selv om lyset går. For det andre sent av en virksomhet som leverer det handikappet at vi satt i Mo i produsert sin egen avdragningsmaskin, brukes de som mobile terminaler rundt regnet 20 prosent overskudd Rana, mens kundene i ﬁ nansmiljø- etter følgeren til det gamle «skramlebret- svært mange steder. Våre maskiner før skatt. ene for en stor del holdt til sørpå. tet» hvor butikkekspeditøren tok avtrykk selger bra fordi de er små og – Jeg synes det er greit at det tar – Du er 60 år, da er det vel snart av tidligere generasjoner kredittkort ved lette å ha i lommen, og de hav- litt tid å bygge en god bedrift. Det tid til å pensjonere seg? hjelp av kopihefter i tynt papir. ner over hele verden. Så selv er tross alt ikke like lett å skape vir- – Det kan du tro. Først vil jeg se – Slikt skulle liksom bli avleggs, men om den nye teknologien er kelige verdier som det er å starte et dette selskapet bli like stort i hele sannheten er at det lages slike maskiner avansert, er den gamle grei pyramidespill. Men starten var pre- Norden som det i dag er i Norge. Og som aldri før, sier Ståle Lønnum. å ha i bakhånd hvis det get av dårlige konjunkturer rundt dessuten har jeg jo ennå til gode å få – For det første vil de aller ﬂ este ha kniper. 1990, vi skulle for eksempel selge gjennomslag for bagasjemerkings-

FOTO: KATRINEFOTO: NORDLI/SCANPIX til et marked som akkurat hadde systemet mitt, understreker Ståle fått bankkrisen midt i ﬂ eisen. Lønnum. 16 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

Den fallende verdien av minister, John Snow, har sagt lenge: USA går Valuta: amerikanske dollar er på inn for en sterk dollar. Det utsagnet påvirket Keiser alles lepper. Siden mars i år, da gjennomsnitts- ikke markedene stort. Med andre ord: Utsagnet verdien var over 6,96 kroner for hver dollar, har ble oppfattet som direkte utroverdig. Det har den tapt seg mer enn 11 prosent målt i norske ikke minst sammenheng med sentralbanksjef uten kroner. Målt i euro har fallet vært nesten 8 pro- Alan Greenspans uttalelser i Europa nylig. Den sent i samme periode. Alle verdens ortodokse legendariske sentralbanksjefen, som alltid får klær økonomer spår at fallet vil fortsette. verdens fi nansmarkeder til å spisse ørene, sa Det skjer til tross for at president George rett ut at dollaren mest sannsynlig vil komme W. Bush denne uken gjentok det hans fi nans- til å falle i verdi. «Gitt størrelsen på handels- Dollaren vil fortsette å falle, mener ekspertene. Rente: 1,99% ■ uendr. Euro: 8,14 kr ▲ 0,01 Dollar: 6,17 kr ▼ 0,06 NØKKELTALL 3 måneders NIBOR pengemarkedsrente –Gode ideer må «Vurderingen av kvaliteten på et nyskapingsprosjekt kunne vurderes bør gjøres av en instans som ikke disponerer penger etter samme lest i det hele tatt.» Er det mulig å etablere et instans som ikke disponerer penger Fakta ledende organ som er i stand i det hele tatt, mener Berge. ■ til å skille de gode nyskapings- Standardisering Hvis du sitter med noe du mener er en god forret- Stikkordet hans er standardisering. prosjektene fra de mindre ningsidé, kan du risikere å bli Det settes opp «meny» av kriterier, svært forskjellig vurdert av ulike gode på en enkel og oversiktlig omtrent som den en matjournalist rådgivere og investorer som du måte, samtidig som det kan gi har i lomma når han går på byen henvender deg til. Stein Berge, for å skrive en restaurantomtale. alle potensielle gründere en selv gründer, har lenge ønsket Til hvert kriterium knyttes det en seg mer enhetlig vurdering av kvalifi sert tilbakemelding? poengsum, og slik kan hele pro- forretningskonsepter i Norge. sjektet eller deler av prosjektet gis I mangel av et verktøy som AV DAG HÅKON HELLEVIK målbare karakterer. kan gjøre en slik standardisert [email protected] – Det høres veldig enkelt ut? evaluering, har han utarbeidet – Å basere seg bare på karakterer et forslag selv. Stein Berge tror det er mulig. vil selvsagt være altfor enkelt, alle – Det fi nnes fl ere miljøer i dag tallfestede vurderinger må ledsages som en entreprenør kan gå til for å få av en begrunnelse. Poenget er at en til en slik evalueringsinstans, få både evaluering og fi nansiell støtte, standardisert «sjekkliste», ledsaget spørsmål besvart og få sitt prosjekt men disse både arbeider og tenker av begrunnede karakterer, raskt vil vurdert. Vurderingen bør være gra- ulikt. Mange av dem disponerer selv kunne gi utenforstående et bilde av tis, og den bør kunne gjøres i løpet investeringsmidler, og da vil vurde- forretningsprosjektets verdi. av et par uker. Men når konseptet ringen være preget av hva de selv «Karakteren» vil imidlertid ikke er utviklet et stykke videre, må det Nye forretningsprosjekter bør kunne evalueres på en mer enhetlig måte enn i dag, mener gründer Stein Berge fra Asker. ønsker å bruke disse pengene på. være gitt en gang for alle, under- kunne bli vurdert på nytt. Kriteri- Derfor bør vurderingen av kvaliteten streker Berge. ene vil endre seg etter hvert som når – sine milepæler, og jo lengre fageksperter. på et nyskapingsprosjekt gjøres av en – Alle må kunne henvende seg prosjektet oppnår – eller ikke opp- arbeidet er kommet, desto lettere vil – Men Innovasjon Norge evaluerer det også være å forutsi om det kan allerede svært mange nyskapingspro- bli en suksess eller ikke. Men der- sjekter som søker om offentlige mid- som evalueringsinstansen mener at ler. Må de nå evaluere dem to ganger prosjektet ikke er gjennomførbart, – først gjennom å gi «karakterer», og må man på et hvilket som helst tids- deretter i en ny prosess dersom grün- Master of Innovation Management punkt kunne si stopp og la være å deren også søker om penger? ta det videre i systemet. – Ja, men da er poenget at der- Ønsker du å øke din evne til å utvikle og lede innovasjoner? – Og dermed ta livet av gründerens som miljøet som lager de standar- Høgskolen i Hedmark og Karlstads Universitet samarbeider om å tilby et idé gjennom rask saksbehandling? diserte evalueringene får den til- Masterstudium i ledelse av innovasjonsprosesser i nye og etablerte virksom- – Ikke nødvendigvis. Også i dag siktede autoriteten, så vil alle typer heter. Studiet er spesielt tilrettelagt for deg som ønsker å ta en Mastergrad i er det slik at du kan få penger fra investorer få en lettere jobb med å kombinasjon med jobb. én investor, selv om du har fått nei vurdere et prosjekt enn de har i dag. av en annen. Men dersom et slikt For «karakterboka» kan gründeren Studiet er organisert med 14 samlinger over 2 år med oppstart 03.02.2005. standardisert evalueringsmiljø får ta med seg både til private investo- Undervisningen vil primært bli gjennomført i Hedmark og Värmland med norske stor nok tyngde, så vil deres kon- rer og til de som sitter på de offent- og svenske deltakere. Studiet er delfinansiert av EUʼs Interreg IIIA program. klusjoner automatisk bli førende for lige pengesekkene. hva svært mange andre vil komme – Hvem skal sette foten ned dersom til å mene. Får ikke miljøet en slik vurderingsinstansen gjør for dårlig Søknadsfrist 10.12.2004 posisjon, så har det heller ingen arbeid slik at nyskapingen tvert imot Nærmere opplysninger om studiet og søknadsskjema finner du på berettigelse. blir skadelidende? www.hihm.no/studier/mim E-post: [email protected] Telefon: 62 43 05 10 – Her bør mediene kunne gjøre Innovasjon Norge en bedre jobb, og med et standar- Evalueringsmiljøet må være en fritt- disert system vil også pressefolk stående gruppe som sorterer under få lettere tilgang både til sterke og EUROPEISKA – eller samarbeider med – Innova- svake sider ved et prosjekt. Blir det UNIONEN sjon Norge, mener Berge. Gruppen avslørt mange feilvurderinger vil EUROPEISKE REGIONALA behøver ikke å være stor, men den evalueringsmiljøet miste tilslut- UTVECKLINGSFONDEN må ha tilgang til data baserte hjelpe- ning og vil bli tvunget til å bedre midler og et omfattende nettverk av sin egen kompetanse, mener Stein UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 17

Den fallende verdien av minister, John Snow, har sagt lenge: USA går underskuddet, må appetitten for dollar- ert av utenlanske investorer på jakt etter i ferd med å bli et gigantisk svarteper-spill, altfor lite. Greenspans tale er en ganske Valuta: amerikanske dollar er på inn for en sterk dollar. Det utsagnet påvirket papirer før eller siden bli redusert,» sa han. amerikanske aksjer. der det er om å gjøre å selge seg ut så fort direkte innrømmelse av at USA sparer for alles lepper. Siden mars i år, da gjennomsnitts- ikke markedene stort. Med andre ord: Utsagnet Ifølge The Economist sier Greenspan i I dag har globale investorer mistet den som mulig – fordi dollaren vil stupe om alle lite. To store spørsmål melder seg: Hva verdien var over 6,96 kroner for hver dollar, har ble oppfattet som direkte utroverdig. Det har praksis at dollaren er en keiser uten klær. enorme appetitten de hadde for amerikan- selger samtidig. betyr det at de store dollarreservene i Asia den tapt seg mer enn 11 prosent målt i norske ikke minst sammenheng med sentralbanksjef Tidligere har han nemlig vært ubekymret ske aksjer frem til årtusenskiftet. Nå er Amerikanske myndigheter har tidligere mister en betyde lig andel av verdien? Og kroner. Målt i euro har fallet vært nesten 8 pro- Alan Greenspans uttalelser i Europa nylig. Den for handelsunderskuddet, med henvisning det stort sett asiatiske sentralbanker, som sagt at dollarens nedadgående verdi målt – viktigere – hva betyr det for asiatiske sent i samme periode. Alle verdens ortodokse legendariske sentralbanksjefen, som alltid får til at de globale fi nansstrømmene ville kjøper enorme mengder amerikanske i asiatiske valutaer skyldes overdreven land at deres varer blir dyrere og mindre økonomer spår at fallet vil fortsette. verdens fi nansmarkeder til å spisse ørene, sa fortsette å fl yte mot USA på grunn av den statsobligasjoner for å holde nede verdien sparing i Asia – en følge av store valuta- konkurranse dyktige i deres viktiste eksport- Det skjer til tross for at president George rett ut at dollaren mest sannsynlig vil komme enorme produktivitetsveksten i landet. Det av sin egen valuta, som holder dollar- reserver. Asiatiske land har snudd forteg- marked, USA? W. Bush denne uken gjentok det hans fi nans- til å falle i verdi. «Gitt størrelsen på handels- amerikanske overforbruket ble altså fi nansi- verdien oppe. Ifølge The Economist er dette net og skutt tilbake: Amerikanerne sparer

Einar Olje: 43,10 $ ▲ 2,55 Oslo: ▲ 3,6 % Europa: ▼ 1,7 % USA: ■ uendr. Ravndal Brent Spot, per fat Oslo Benchmark Index FTSE Eurotop 100 S&P 500 (Endringer fra 18. november) [email protected]

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

til måloppnåelse, bedriftens mulighet til Tre elementer å oppnå vekst og bedriftens mulighet til Stein Berge ser for seg en vurderingsin- inntjening. Karakterene skal kunne gjøre stans basert på tre elementer. Han presen- det mulig å vurdere prosjekter opp mot terte sin modell på «Viten og verdi 2004», hverandre på en langt enklere måte enn i en konferanse som ble arrangert av dag. TEKNA og Universitetet i Oslo i oktober. ET NETTVERK: Miljøet må ha et nettverk av fageksperter i inn- og utland som ET MILJØ: Innovasjon Norge, eventuelt det kan dra nytte av. Miljøet vil derfor ikke sammen med en større privat investor, være avhengig av å sitte på all relevant etablerer et miljø som ut fra faste sett kompetanse selv. med kriterier kan vurdere et innsendt ET DATAVERKTØY: Miljøet må ha forretningskonsept. Evalueringskriteriene tilgang til et datasystem hvor all relevant skal være slik at det kan settes tallverdier informasjon og alle relevante hjelpemidler på enkeltelementer i prosjektet. Disse kan ﬁ nnes på en enkel måte. Her må også «karakterene» kan gis på områder som nyskaperne selv kunne hente ut standar- eksempelvis kvaliteten på fagmiljøet i den diserte sjekklister og forslag til arbeids- nye bedriften, konkurransesituasjon og metoder som skal kunne benyttes på alle markedsmulighetene, gründernes evne stadier i utviklingen av en gründerbedrift.

Vil hjelpe de som havner på glattisen Stein Berge holder til i Heggedal i Asker kornene sklir bare vekk. IceCrust er lett og og er selv gründer. Hans produkt heter virker godt i små mengder. Dessuten er IceCrust, et strømiddel som har vært i det et naturprodukt som du kan børste ut i salg noen år og som skal gjøre det tryg- blomsterbedet som jordforbedringsmiddel gere for bilister og forgjengere å ferdes på når våren kommer. glattisen. – Dette lever du godt av? Produktet er blitt til gjennom en blan- – Vi er ﬂ ere om prosjektet, men jeg er ding av forskning og Reodor-arbeid, muli- bedriftens eneste ansatte. Fortsatt er det gens med et størst innslag av det siste. imidlertid slik at jeg tar ekstrajobber og – Men det ﬁ nnes jo allerede singel og lever av kona. Dette er den vinteren vi skal sand? ha gjennombruddet. Målet er å selge – Singel og sand er tungt og tar plass, 500 000 liter og gå med overskudd for og fungerer mekanisk ved at skarpe kanter første gang. Det blir i så fall en tidobling av i kornene borer seg ned i isen. Mange av salget fra forrige sesong, sier Stein Berge.

Nye forretningsprosjekter bør kunne evalueres på en mer enhetlig måte enn i dag, mener gründer Stein Berge fra Asker. Skeptiske til å skille penger og vurdering Ukeavisen Ledelse har presen- – Det er en god tanke at poten- Ingen eksakt vitenskap tert Stein Berges forslag for sielle gründere får en tilgang til – Det hadde vært ﬁ nt hvis man en «sjekkliste», eller på andre kunne ﬁ nne den absolutte sann- Innovasjon Norge, og for et par måter kan få en samlet oversikt het om godt entreprenørskap og private investorer. De er særlig over informasjon de trenger for å gjøre det til en eksakt vitenskap, skeptiske til tanken på at ett sett etablere seg, men dette er informa- men det tror jeg dessverre ikke er sjon de kan få på andre måter også. mulig. Det sier Ove Aanensen, en

kriterier skulle passe alle slags HÅKONBEGGEHELLEVIK DAG FOTO: Det fi nnes utdanningstilbud, eller erfaren privat investor med base i prosjekter man kan skaffe seg partnere med Kristiansand. kompetanse man selv mangler. En – Det fi nnes tusener av metoder – Grunntanken bak har vi veldig gründer som føler han er svak på og fremgangsmåter, og kanskje sans for: at det skal være et gratis og Katinka Greve Leiner Ove Aanonsen økonomistyring for eksempel, bør kan det virke forvirrende, men jeg kompetent tilbud til alle som ønsker alliere seg med noen som kan bidra tror det må være slik. Jeg har min en skikkelig vurdering av forret- i dag er det de som mener Innova- ikke bare saksbehandler. Pengene på det feltet. arbeidsform som passer for meg, ningsideen sin. Det sier Katinka sjon Norge har for mye å si. En viss kommer ofte i andre rekke, vi ser – Det blir helt feil at et gründer- og de holder jeg på selv om jeg vet Greve Leiner, direktør for entrepre- form for standardisering i forhold at kompetanse og nettverk stadig prosjekt skal vurderes av folk som at andre investorer jobber på andre nørskap i Innovasjon Norge. til hva man skal se etter er nødven- oftere er det viktigste vi bidrar med, ikke samtidig disponerer penger. måter. Men jeg kan samtidig ikke – Utfordringen er at det settes av dig, men den beste løsningen er sier Katinka Greve Leiner Det er nettopp de mulige investo- påstå at jeg har funnet det ende- altfor lite penger til å gi etablerere ikke nødvendigvis et snitt av alle rene som gjør den grundigste vur- lige fasitsvaret. For å vurdere for- et slikt tilbud uavhengig av hvor i krav som alle er enige om. Dette Et innovasjonsministerium deringen, og det gjør de jo nettopp retningsideer er ikke som å måle landet man bor. blir litt som om et offentlig organ – Dette ligner litt for mye på et inno- fordi de sitter med egne penger størrelsen på skruer og muttere. Men hun har ikke helt sansen for skulle sette objektive krav til en god vasjonsministerium, og det har jeg som de vil ha mest mulig igjen Aanonsen tror ikke det fi nnes en sentralisert samordning. ektemann som kunne passe alle ikke noen tro på, sier Erling Mart- for. Dessuten mener jeg det er feil noen metode som kan passe alle – At ett eneste miljø skal kunne kvinner som ville gifte seg. mann-Moe. Han er partner i Alli- å sentralisere, sier Martmann- typer prosjekter, og skulle det være avgjøre så mange skjebner vil nok – Vår ambisjon er å klare å være ance Venture, og dessuten lærer på Moe. mulig å lage en, ville det vært van- mange ha problemer med. Allerede etablererens diskusjonspartner, og Gründerskolen. skelig å få alle til å enes om den. Kompetanseforums 4. temakonferanse 26. og 27. januar 2005

Helsefremmendearbeidsplasser – gir fremtidens vinnerbedrifter

• Hva gjør de beste bedre – 20 forelesere og 8 spennende cases fra privat og offentlig sektor Victor D. Norman

• Suksessfaktorer for helsefremmende arbeidsplasser – fellestrekk

• Inkluderende ledelse gir lavt sykefravær Helen Bjørnøy • Omstilling og endring – gårsdagens løsninger er dagens problem

• Nytenking skaper begeistring og god helse - praktiske råd Cato Zahl Pedersen

• Inkluderende arbeidsliv IA – suksesshistoriene

Radisson SAS Scandinavia Hotel Oslo, 26. og 27. januar 2005 Maj-Len Sundin 1104 : www.sandnes-media.no

www.kompetanseforum.com 22 forelesere og 8 spennende cases froa privat g offentlig sektor

Paul Moxnes Thyra Frank Tore Berg Eivind Falkum Ivar Skulstad Geir Riise Carla Botten-Verboven

• Victorm D.Nor an, professor,Norges Handelshøyskole • Atle Roness, professor i psykiatri, dr. med., Helsefremmende og trivelige arbeidsplasser Haukeland Universitetssykeshus, Bergen Hvorfor blir kvinner oftere utmattet og • Cato Zahl Pedersen, prosjektleder,Abelia deprimerte, mens menn blir aggressive og Begrensninger finnes kun i ditt eget hode distanserte? – mulighetene likeså • Per Arne Dahl, prest og forfatter • Helen Bjørnøy, generalsekretær, Kirkens Bymisjon, Mermenneske og medmenneske Inkluderende ledelse bidrar til godt – en utfordring til moderne lederskap arbeidsmiljø, lavere sykefravær og større arbeidsglede • Geir Riise, direktør, Hjelp 24 BHT Den nye sykelønnsordningen • Paul Moxnes, prof. i org.psyk., Handelshøyskolen BI – utfordringer og muligheter Vi trenger trygghet for å våge og angst for å vinne • Thyra Frank, leder, Pleiehjemmet Lotte, København Vilje og nytenking har resultert i • Maj-Len Sundin, rådgiver og forfatter, tidl. adm. dir. “Danmarks beste pleiehjem” ved Karolinska sjukhuset i Stockholm og Aker sykehus Endringsprosesser •Ruth Nesje, partner, Sareptas AS – gårsdagens løsninger er dagens problem Skap en arbeidsplass som fremmer begeistring og helse! • Petteur A. Kn dsen, daglig leder,Solstad & Partners AS Vellykket omstilling – er det mulig? • Tore Berg, adm.dir,AS Sporveisbussene, Oslo 30% reduksjon i sykefraværet!

For komplett program og påmelding: Tel. 67 80 88 20 [email protected] www.kompetanseforum.com

Atle Roness Petter A. Knudsen Per Arne Dahl Maj-Len Sundin Vemund Digernes Liv Eek Ruth Nesje 20 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

Krevende jobb & «Å være styreleder skal LIV LEDELSE være en krevende jobb.» ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD Leif Frode Onarheim Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected] Hva gjør du når du er uenig med resten av styret?

– Du må vurdere om dette er en Fakta enkeltsak eller ikke. Hvis saken ■ Tidligere konsernsjef i Nora, vil følge selskapet framover, må NHO-president og BI-rektor, LEIF FRODE ONARHEIM (70) har lang du spørre seg selv: Er dette en erfaring med styrearbeid. Han kan sak der jeg kan leve med å være ikke tallfeste nøyaktig hvor mange styrer han har sittet i, men mener i mindretall ikke bare én gang, det er bortimot 40, tilknyttede sel- men mange ganger? Hvis svaret skaper ikke medregnet. For tiden er Onarheim stortingsrepresentant for er nei, bør man trekke seg fra Høyre og aktiv i fem styrer: ■ Styreleder i Løvenskiold-Vækerø styret, slår styreveteran Leif AS Frode Onarheim fast. ■ Styreleder i Annexstad Hartvig Wennberg AS ■ Styreleder i CEQ Consulting AS ■ Styremedlem i NTNU Tecnology Anita Transfer AS Myklemyr ■ [email protected] Styremedlem i Standard Parking (amerikansk)

Leif Frode Onarheim, for tiden stortingsrepre- – Ja, jeg var klar over engasjementet i Libya sentant for Høyre og aktiv i fem forskjellige da jeg gikk inn i styret, uten at jeg tenkte så styrer, vet hva han snakker om. Han har opp grundig igjennom det. Som styremedlem gjennom årene ﬂ ere ganger vært så uenig med aksjonerte jeg imidlertid ikke imot det. Vi ﬁ kk styrer at han har valgt å gå. I 1998 trakk han forsikringer om at alt var i orden rundt enga- seg fra styret i Saga Petroleum ASA. sjementet, men hvis noe hadde skjedd, hadde Saga hadde bestemt seg for å vurdere å søke jeg som styremedlem hatt et ansvar – selv om om konsesjon for oljeleting i Iran. Leif Frode dette var vedtatt før min tid og selv om vi hadde Onarheim hadde på sin side som styreformann fått forsikringer. i Aschehoug forlag fordømt den fatwaen Irans leder, ayatolla Khomeini, hadde utstedt over Personlig ansvar forfatter Salman Rushdie og alle som bidro til Et styremedlem har både et personlig og et å utgi boken «Sataniske vers». Rushdies norske økonomisk ansvar for å si klart ifra hvis det forlegger, William Nygaard i Aschehoug, ble er noe han eller hun er dypt uenig i, mener som kjent i 1993 alvorlig såret etter å ha blitt Onarheim. Lett er det imidlertid ikke. skutt utenfor sitt eget hjem. – Det er kjempevanskelig, innrømmer styreveteranen. Trakk seg fra Saga – Jeg har for eksempel ingen – Sagas ønske om et engasje- «Når det gjelder rett til å hevde at mitt syn er ment i Iran, ble feil for meg, Sponsor Service, har rett, men jeg kan si at for meg sier Onarheim. er det rett. I Iran-saken kan – Jeg kunne ha fått proto- jeg god samvittighet man tenke seg at engasjemen- kollført at jeg var uenig med for den jobben jeg ter som dette kunne bidra til et resten av styret, men de neste åpnere samfunn. Det er viktig trinnene i denne saken ville gjorde i styret.» ikke å framstille det slik at man blitt investeringer, lisenser og forvalter hele sannheten selv å sende folk dit. Dette var en om man har gjort et personlig sak jeg ville møtt igjen hele tiden, hvis jeg var valg på bakgrunn av sin egen samvittighet. blitt sittende i styret. Onarheim er opptatt av at det er et styres – Saga var også inne i Libya. Du var imot også klare ansvar å bidra til at et selskap praktise- dette, men forlot ikke styret av den grunn? rer en høy etisk standard. Gjennom regelverk, – Selskapet var allerede inne i Libya da jeg etisk bevissthet, pådriver- og kontrollrollen. kom inn i styret. De hadde en liten kjerne av – Jobber styret nær nok bedriften til å klare folk inne i landet, og det hadde vært utidig å dette? forsøke å overprøve dette vedtaket. De sakene – Styreleder skal være nær nok. Å være sty- som var oppe i styret i min tid, var oriente- releder skal være en krevende jobb. ringssaker. – Du hadde like fullt hatt et ansvar hvis noe Sjeldne protokolltilførsler

hadde skjedd? Å gå fra et styre er et stort skritt. Er man uenig i FOTO: KNUT M. REKVE/SCANPIX UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 21 Holder på gamle vaner Hard arbeidspress knuser privatlivet Planlegger tiden, det mange fordeler. Det er imidlertid Seks av ti norske arbeidstagere sier nederlag på hjemmebane. Egne krav Seniorforsker og psykolog ikke så lett, skriver Chef. Det er menneskelig at vi: at hardt arbeidspress går ut over til oss selv kan fort bli vår bane. Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsfors- ■ Først og fremst gjør det vi liker å gjøre kvaliteten på privatlivet. – I dag skal vi gjerne være effek- kningsinstituttet poengterer overfor ■ Holder oss til velkjente rutiner Det viser en undersøkelse Dagsa- tive medarbeidere, vellykkede på Dagsavisen at hvis ikke økte krav ■ Ofte er ubesluttsomme og utsetter ting, særlig hvis de visen har fått gjennomført. Hver hjemmefronten med familien og følges opp med økt grad av mester ubehagelige femte nordmann har arbeidsgivere barna, være sosiale utad, dra på ring, vil vi se at stadig fl ere faller ■ Vil ha kontroll og gjøre ting selv som krever overtidsjobbing dag- spennende reiser og samtidig ha fra i arbeidslivet. Med økt mestring ■ Forsøker å ha alt i hodet lig eller ukentlig. Tim Rosenkilde i 10–15 bestevenner. Dette er selv- mener han økt kompetanse, mer ■ Har lett for å la oss bli forstyrret/ avbrutt når vi holder rekrutteringsfi rmaet AS/3 tror ikke motsigelse på selvmotsigelse, sier selvbestemmelse og innfl ytelse over på med en oppgave. arbeidspresset alene er årsaken til Rosenkilde til Dagsavisen. rammebetingelsen. Hva gjør du når du er uenig med resten av styret?

FOTO: REESE/SCANPIX

Neste side: – Bruk virkemidlene du har

I 1992 gikk Leif Frode Onarheim (t.h.) av som styreformann i Orkla på grunn av samarbeidsproblemer med administrerende direk- tør Jens P. Heyerdahl (t.v.). I midten Svein Riibe-Andersen, Nora, Truls Holthe, Orkla.

noe, velger man gjerne først argumentasjons- – Hva med å snakke med folk på egenhånd? – Jeg fortsatte fordi Nora, som var blitt være mulig å trenge inn i. Dette burde for veien. De øvrige styremedlemmene bør ha – Jeg er nok mer var for sånne ting enn en del av Orkla, var en «baby» jeg var sterkt øvrig vært gjort før. en klar formening om hvorfor du mener det mange av mine kolleger. Jeg mener at hvis delaktig i. Jeg var opptatt av å kunne påvirke – Var det enighet i styret om hvordan dere du gjør. Mulighet nummer to er å forlange man treffer noen fra samme bedrift eller utviklingen og av at fremtiden skulle bli bra skulle angripe dette? protokolltilførsel. Onarheims erfaring er at samarbeidsbedrifter, så bør man informere for selskapet. Jeg følte at det var riktig både – Bare delvis. Noen ville selge, og hadde protokolltilførsel kun brukes ved alvorlige administrasjonen om det man har snakket for meg selv og for bedriften at jeg fortsatte. dermed en annen agenda. Dessverre, og saker. Små uenigheter lar man passere. om. Det er viktig at adminis- Jeg ønsket å gjøre meg ferdig heldigvis, var jeg styreformann bare i en – Har du selv bedt om protokolltilførsler? trasjonen er à jour, slik at de med uenighetene, og ville se kort periode. Jeg trakk meg da jeg bestemte – Ja, noen få ganger. Det har handlet om ikke via bakveier får høre at om jeg kunne bidra med noe. meg for å gå inn i politikken. Hvis det strategi, men jeg har også bedt om protokoll- «noen har snakket sammen». Det fungerte imidlertid relativt hadde dukket opp ting i selskapet fram mot tilførsel fordi jeg mente at et styre under- Sånt skaper et veldig dårlig dårlig, all den tid det ikke var Stortingsvalget, ville jeg ikke bare hatt et kjente jobben som ble gjort av administre- klima. noe hjertelig samarbeid i styret. ansvar overfor meg selv. Jeg hadde også et rende direktør i en investeringssak. «Da jeg gikk av Jeg mener imidlertid fremdeles ansvar overfor det politiske miljøet. Men, – Hvordan reagerte resten av styret? Ned fra Orklatoppen som styreformann at jeg stod for en del menin- bank i bordet, når det gjelder Sponsor Ser- – Det gikk greit. Så lenge man er fast og Man kan trekke seg fra et styre ger som var riktige for Orkla i vice, har jeg god samvittighet for den job- presis når man begrunner hvorfor man er på grunn av uenighet om etikk [i Orkla], pustet denne fasen. ben jeg gjorde i styret, og jeg skulle egentlig uenig, så oppstår det ingen «hard feelings». og strategi. Leif Frode Onar- nok alle lettet ut.» gjerne hatt mulighet til å forsøke å berge heim har imidlertid også gått Sponsor Service selskapet fra konkurs. Liten sans for solospill av som styreformann på grunn Også i nyere tid har Leif Frode Etter diskusjoner ber styret ofte om mer av samarbeidsproblemer med Onarheim vært involvert i kon- Styrer mot konsensus informasjon om en sak. Onarheims erfaring administrerende direktør. troversielle saker. Onarheim var Leif Frode Onarheims erfaring er at de fl este er at dette fungerer best når hele styret står Året var 1992, selskapet var styreformann i Sponsor Service styrer i de fl este saker ønsker å jobbe seg fram bak forespørselen. Orkla og administrerende direktør var Jens fram til han ble nominert som stortingspo- til konsensus. – Det kan være vanskelig for et enkelt- P. Heyerdahl. litiker for Høyre. I etterkant gikk som kjent – Jeg har liten sans for dem som tar stil- medlem å be om mer informasjon. Admi- – Jens og jeg var ingen god match, sier Sponsor Service konkurs med dunder og ling på forhånd. Man må være åpen for hva nistrasjonen kan synes det er ganske utidig. Onarheim, og legger til at det i et styre ikke brak, og det er blitt stilt mange spørsmål ved diskusjonene i det kollegiet et styre er, kan Man kan gjøre det én eller to ganger, men må bli slik at styreformannen og administre- driften av selskapet. føre fram til. den tredje gangen kan man begynne å bli rende direktør irriterer hverandre. – Vurderte du noen gang å trekke deg fra – Diskuteres det mye i norske styrer? uglesett. Styremedlemmer og administra- – Jeg irriterte Jens. Vi hadde forskjellig syn styret i Sponsor Service? – Det kommer veldig an på styreleder. sjonen begynner å lure på hva du egentlig på styrefunksjonen, og samarbeidet ble for – Mens jeg var styremedlem, gjorde jeg Noen styreledere kommuniserer med admi- er ute etter. vanskelig. Da jeg gikk av som styreformann, det, men så trakk styreleder seg, og da opp- nistrerende direktør på forhånd, og kommer – Pleier enkeltmedlemmer å iverksette under- pustet nok alle lettet ut, sier han. stod det et problem. Slik situasjonen var, var bare for å få banket saker igjennom så fort søkelser på egen hånd? Onarheim fortsatte imidlertid som styre- det vanskelig å hente inn noen utenfra. Da som mulig. En god styreleder inviterer til dis- – Det er sjelden, og for min egen del har medlem fram til han ble rektor på BI i jeg fi kk forespørsel om å bli styreformann, kusjon. Dette fungerer ulikt i ulike styrer, jeg ikke sans for det. Administrasjonen må 1993. tenkte jeg at det måtte være mulig å få til men jeg synes det er blitt mye bedre. ha styrets tillit. Hvis det skjer spesielle ting, – Hvordan var det å fortsette i styret etter du forbedringer. På dette tidspunktet hadde vi som Iran-saken i Statoil, er det styret som hadde trukket deg som styreformann? ikke registrert at det var feil i regnskapene. helhet som bør ta styring over slike under- – Det var vanskelig. Regnskapene var imidlertid vanskelige å for- søkelser. – Hvorfor fortsatte du? stå, men jeg mente at dette var noe det måtte 22 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Færre tar klassisk MBA Lavt utdannede sliter Tenker ikke langsiktig nok Deltids-MBA vinner terreng framfor MBA- Knapt halvparten av bedriftene i Danmark tenker langsik- studier på heltid, viser tall fra Graduate Høyt utdannede fi nner nye jobber. Folk med lav utdan- tig med tanke på å utvikle interne talenter for fremtidige Management Association Council. 53 pro- ning sliter etter omstillinger, konkluderer rapport som interne lederjobber. Dansk Industri mener det er bekym- sent av universitetene som tilbyr deltids- NHO har bestilt. ringsfullt at det satses så lite på talentene i bedriftene. MBA, også kalt «Executive MBA», hadde Anne Inga Hilsen er en av forskerne bak rapporten – Vi vet at det i fremtiden blir mangel på arbeidskraft, en økning i søkertallene i år. Blant univer- Arbeidsforskningsinstituttet har laget hvor hensikten var å herunder også ledere. I tillegg vet vi at god ledelse utøvet av sitetene som tilbyr den klassiske MBA- fi nne fellesnevnere ved omstillingsprosesser. Hun konklu- kompetente ledere vil være av stor betydning for virksom- utdanningen på fulltid, meldte imidlertid 75 derer med at omstilling skaper og understreker forskjeller hetenes konkurransekraft, sier konsulent Anja Riis Tüchsen prosent om nedgang i søkningen. i arbeidslivet. Til Dagsavisen sier direktør Sigrun Vågeng i Dansk Industri til Berlingske Tidende. Det er Dagens Næringsliv som melder i NHO at hun er overrasket over hvor klare grupperinger Undersøkelsen der tallene kommer frem er gjort av dette. som avdekkes i form av vinnere og tapere. Dansk Industri. – Bruk de virkemidlene du har Forrige side: Hent inn mer informa- Programdirektør Arne Selvik fra kan man skaffe seg mer kunnskap – Er ikke diskusjoner av det sjon. Få uenigheter AFF ved Norges Handelshøyskole og dokumentasjon fra andre kil- gode? Vanskelig, sier holder kurs i styrearbeid, har skre- der. Man kan for eksempel skaffe – Man trenger en stor grad av protokollført. vet bok om emnet og har selv sittet seg bransjetall, og i verste fall uenighet og tvil fram til et vedtak styreveteranen – Styremedlemmer i en lang rekke styrer. kan man gå til revisor. Man skal er fattet. Men når vedtaket først bruker ikke de virkemid- – Det første du må gjøre ved ikke glemme at revisor er eiernes fattes, bør styret tilstrebe enighet i uenighet, er å forsikre deg om mann, sier Selvik. minst 90 prosent av sakene. I sty- lene de har til rådighet at det synspunktet du står for, Formell stemmegivning bru- rer hvor dette ikke er tilfelle, slik ved uenighet i styret er underbygget, dokumentert og kes ikke så ofte, vi blant annet har sett bevisst nok, mener kommunisert til resten av styret, men det skjer i det i styrene i Orkla råder han. Klarer du det, øker noen prinsipi- «Hvis du kommer og Gyldendal, sliter styreekspert Arne Selvik. sannsynligheten for at du får med elle saker. For så langt at du det på forholdet innad deg resten av styret på å hente inn eksempel kan i styret, på forholdet fl ere opplysninger om saken, sier de ansattes bestemmer deg for å til administrasjonen han. representant og i verste fall også på Får du ikke med deg styret på ønske å få proto- gå, er det imidlertid forholdet til omver- å hente inn mer informasjon, er kollført sitt syn ikke nødvendig å denen. Vedvarende neste skritt er å markere uenighet på formelt vis. uenighet reduserer ved å be om protokollføring. smelle med døren både effektiviteten og Tilstreb når du går.» arbeidsmulighetene Bruk protokollen enighet til styret. – Be om å få protokollført syns- Hvis man til punktet ditt og at du har bedt om stadighet opplever at man må pro- Etikk og strategi FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: mer informasjon, men at styrefl er- tokollføre uenighet, bør man imid- – Når bør man vurdere å trekke seg tallet ikke fi nner dette nødvendig. lertid vurdere situasjonen, mener fra et styre? Dette er viktig dokumentasjon styreeksperten. Skal et styre drive – Det er to sakstyper som går hvis det på et senere tidspunkt effektivt, må det være klima for å igjen: uenighet om strategisk ret- skulle komme en rettssak eller få tatt nødvendige beslutninger, ning og uenighet om etiske gren- annen type tvist. Hvis styret nek- samtidig må administrasjonen ha selinjer. Er det alvorlige saker, bør Programdirektør Arne Selvik har lang erfaring med styrearbeid. ter å hente inn mer informasjon, en viss trygghet. man trekke seg før vedtaket fattes, slik at resten av styret tar ansvaret. Alle styremedlemmer har et personlig ansvar, og har du ikke protokollført uenighet eller gått av, trekkes du med. Hvis du kommer BESTILL DIN FOTBALLREISE HOS FOTBALL-NORGE så langt at du bestemmer deg for å gå, er det imidlertid ikke nødven- dig å smelle med døren når du går, Fotball-Norge disponerer billetter til alle kamper i England, Spania sier Selvik. og Italia, samt landskamper og Champions League. – Med mindre saken har spe- Klikk deg inn på www.fotballnorge.no og se alle våre priser: siell offentlig interesse, bør man av respekt for de andre styremed- Priseksempler (to netter og kampbillett) : lemmene gi dem anledning til å jobbe videre under så gode forhold som mulig. Barcelona ...... Fra kr. 1.990,- FOTBALL-NORGE SØKER Real Madrid ...... Fra kr. 1.990,- AGENTER Newcastle ...... Fra kr. 1.990,- Liverpool ...... Fra kr. 2.490,- Vil du jobbe med å selge fotballreiser, Chelsea ...... Fra kr. 2.490,- events og sponsorturer til privat-personer, bedrifter og fotball-klubber? Arsenal ...... Fra kr. 2.690,- �� Manchester United ..... Fra kr. 2.690,- Fotball-Norge søker agenter som får �� ansvaret for sitt område avhengig av hvor de + mye, mye mer. �� bor. Du representerer Fotball-Norge og �� selger inn våre reisekonsepter. Ta kontakt med oss for et uforpliktende tilbud. Vi ordner også flybilletter, �� Les mer på www.fotballnorge.no gruppereiser og VIP-arrangementer. �� og send oss din søknad �� innen 1. desember. Fotball-Norge �� Pb. 3848 Ullevaal Stadion �� 0805 Oslo �� Telefon: 24 12 54 20 �� Telefax: 24 12 54 21 �� E-post: [email protected] �� Web: www.fotballnorge.no �� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 23 LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE www.ukeavisenledelse.no ER DU ABONNENT ? ■ Det er vanskelig å være dønn ærlig med sjefen. Det koster for Logg deg inn på PDF-arkivet vårt med abonne ments- og postnummer. Her kan du mye, skriver Arne Selvik i AFF. laste ned tidligere utgaver av Lederfokus.

Hva koster ærlighet?

e fl este sjefer setter pris på gode nyheter, FAKSIMILE FRA UKEAVISEN LEDELSE NR. 39 2004 være en stut. Folk holdt likevel ut. Forventnin- og har et utpreget behov for anerkjennelse, gene til lederen var ikke høyere. Folk lot seg lede Dstøtte og skryt. Bevisst og ubevisst signa- under de mest uverdige og nedrige forhold. liserer ledere dette, uten å være klar over at de Mye er blitt annerledes. I mange yrker spiller dermed avskjærer seg fra vital informasjon om vi ut de fl este sidene av oss selv. Vi er både fysisk forhold som angår organisasjonens utvikling og og psykisk til stede i arbeidet. Vi bruker både skjebne. Det er ikke lenger slik at sjefen vet alt. følelser og holdninger. Motivasjon og lojalitet Det er mange grunner til å tro at sjefen ofte er spiller en stor rolle, og vi kan delvis regulere vår den siste som får vite det når noe er i ferd med å innsats på grunnlag av den makt og autoritet gå galt. som ledelsen utøver. Vi yter mer, over et større «Alle rundt meg løy, Arne! Unntatt G. Han spenn av døgnet, samtidig som vi er mer sårbare kunne jeg alltid stole på.» Denne ytringen kom for hvordan lederen leder oss. fra en tidligere konsernsjef, som en spontan Samtidig er lederens rolle forandret. Sjefens respons da han hadde spurt meg om hva jeg legitimitet for å styre og bestemme er ikke skrev om for tiden. lenger en gitt størrelse. Legitimitet fremforhand- En annen tidligere direktør i et stort norsk les hver dag i relasjonen mellom lederen og de konsern fortalte følgende historie: «Vi hadde som ledes. Lengst er denne utviklingen kommet utviklet et godt system for rapportering av vitale i Vest-Europa. Vi snakker gjerne om forhand- teknologiske forhold til den tidligere konsernsje- lingsledelse, og avstanden mellom leder og ledet fen. På den måten kunne vi identifi sere negative er på mange områder blitt mindre. Det gjelder utviklingstrekk på et tidlig tidspunkt. Da den både avstanden i kunnskap, erfaring, frihet og til nye sjefen kom, forsatte vi med den innarbei- dels inntekt. dede praksisen. Etter å ha lest den første rappor- Selv om mediene ynder å fremstille de store ten, avviklet han gruppen. Han tålte simpelthen avstandene mellom toppledere i børsnoterte ikke dårlige nyheter. Det var begynnelsen til selskaper og vanlige arbeidsfolk, er dette bare slutten på hans karrière.» toppen av isfjellet. De fl este norske ledere tjener omtrent det samme som sine betalte ansatte, For 1200 kroner i ærlighet og lever på mange måter et liv som materielt og Hva det koster det å være helt ærlig overfor en kulturelt sett ikke skiller seg synderlig fra sine sjef? Dette spørsmålet er nesten like absurd og underordnede kollegers levemåte. Av mange vanskelig som Umberto Ecos spørsmål: Hva kos- fremheves dette som styrken ved den skandi- ter et kunstverk? Siden det ikke foreligger gode naviske modellen. Konfl iktnivået er lavere, og aktuelle beregninger for prisen på ærlighet, får kjennskapen til hverandre er bedre enn i land vi foreløpig nøye oss med historiske kilder. som England, Frankrike og USA. Ifølge forfatteren Fredrik Stabel kostet det Arne Selvik skrev om ærlighet i arbeidslivet i nr. 39 i år. Hva er det som skjer når en mann når toppen 1200 kroner i 1947. Historien er som følger: av hierarkiet? «Mine erfaringer som selskapstaler er ikke Innholdet i lederens oppgaver har også foran- muntre. Såpass må jeg vel kunne si uten å «Kombinasjonen grunner – ikke helt huske hvordan ordene falt, dret seg. For ikke å snakke om tempoet i arbei- overdrive. Min første tale holdt jeg på Svalbard i men ifølge mine venner – dagen etter – må det det og i de omstillinger som det kreves at ledere 1947. Jeg var kontorist i Store Spitsbergen Kull- av økonomiske, har vært noe slikt som at «jeg skal si Dem hva skal planlegge og gjennomføre. Endringen i kompani. Hadde overvintret. Vi hadde fått opp etiske, De er jeg, herr Direktør, De er en fordømmande innhold dreier seg delvis om graden av komplek- en ny direktør. Han snudde opp ned på alt vi var drittsekk, er de, det er det De er». Den talen sitet og ambivalens, delvis om rekkevidden av de vant til. Det kunne være så meget. Brennevinsut- miljømessige (reprisen) kostet meg tolv hundre kroner. Det beslutninger som en leder må ta. En moderne delingen, for eksempel, var én ting, og «avspa- fi kk nemlig alle fast ansatte i gratiale den dagen leder står overfor dilemmaer og paradokser i en seringen» av arbeidstiden en annen, alt hadde og politiske jeg reiste.» grad som de færreste av hans forgjengere hadde fungert så meget bedre før han kom. Vi trengte vurderinger gjør Å lede er en viktig geskjeft. Det er et vanske- kunnet ane. Kombinasjonen av økonomiske, ham simpelthen ikke. Så var det «Solfesten», lig yrke og et tvetydig fag. Det pleide å være etiske, miljømessige og politiske vurderinger stor middag i Ungkarsmessa ... ledergjerningen respektabelt. Ledere var som regel respektert, gjør ledergjerningen til en type risikosport som Ved desserten fant jeg tiden inne. Jeg reiste til en type selv om de ikke alltid var elsket. De som ledes de færreste overlever. meg og holdt en tale for den nye direktøren. har alltid hatt et ambivalent forhold til lederen. Det var – om jeg skal si det selv – en mesterlig risikosport som Vi hører ikke alltid så mye om de som blir ledet, Kloke kvinner? tale, bitende ironisk, ondskapsfull og fæl, men de færreste som lar seg lede. Men i alle menneskelige rela- Nyere funn i AFFs Lederundersøkelse viser at elegant, full av understatement og tvetydighe- sjoner utvikler det seg raskt en situasjon hvor kvinner som har kommet i posisjon som ledere ter, men så utspekulert formulert at selv ikke overlever.» noen tar ledelse, eller blir gitt lederansvar, og vi på relativt høyt nivå, i større grad enn menn den nye direktøren fant å kunne bli fornærmet. andre følger etter. De fl este mennesker liker godt velger å slutte som ledere tidligere enn sine Stor applaus! Særlig fra de fast ansatte. De var at noen tar ansvar, gir begrunnelse og retning mannlige kolleger. Er det fordi de er klokere og «fra seg» av begeistring. Og selv var jeg i «den for det vi strever med og går foran med et godt har innsett at ledelse på høyt nivå koster mer syvende himmel». Jeg spådde meg selv en stor eksempel. enn det smaker? Eller er toppledelse oppskrytt? fremtid som selskapstaler. Etter middagen kom Hva er det som skjer når en mann når toppen samtlige ingeniører, kontorfolk, ja, selv under- Mye er forandret av hierarkiet? Hvem er han? Hva gjør han? Hva direktøren og begge kontorsjefene bort til meg Det blir stadig fl ere ledere, og det de holder på er det som gjør at han klarer seg eller går over og gratulerte og takket, jeg hadde sagt akkurat med, angår oss i økende grad. I industrisamfun- ende? Får lederen de korrektiver og ærlige tilba- det de selv hadde hatt lyst til å si, men ikke torde, net kunne én sjef lede ganske mange, men hans kemeldinger han trenger? Får du? fordi de måtte tenke på jobben og fremtiden, autoritet strakk seg normalt ikke utenfor fabrikk- mens jeg som vanlig hadde sagt opp min stilling portene. Lederen – eller arbeidsgiveren – kjøpte – og stod fritt. den fysiske arbeidskraften og styrte de ansatte Men så var det at det skjedde. Beruset av min i ett og alt innenfor fabrikkens porter. Det var suksess gjentok jeg talen fem timer etterpå – i imidlertid et tydeligere skille mellom arbeid og Arne Selvik er programdirektør i AFF. E-post: [email protected] en mer folkelig versjon. Jeg kan – av forskjellige fritid. Arbeidet var ofte slitsomt, og sjefen kunne 24 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX Avisledere får stryk i kreativitet Jobbklausuler En mastergrad i kreativ redaksjonell ledelse fra nene å ta i bruk det kreative potensialet. Det Hver femte danske leders ansettelses- journalist Petter T. Stocke-Nicolaisen gir nor- sjokkerer både Nicolaisen og hans professorer, kontrakt inneholder en kunde- eller ske aviser strykkarakter i kreativitet. skriver Dagens Medier. Stocke-Nicolaisen fant konkurranseklausul, opplyser den Norske aviser burde være moderne kunn- også at det rådet en negativ lojalitet i redak- danske organisasjonen Lederne. skapsorganisasjoner, men ifølge Dagens sjonene. Knapt noen ville anbefale en kreativ Klausulene skal beskytte arbeidsgive- Medier fant Nicolaisen hierarkiske modeller venn å søke seg dit. ren når ledere går over i ny jobb. der lederne er engstelige for at de ansatte Redaktørene setter ikke opp mål for de Organisasjonen Lederne oppfordrer kommer med bedre ideer enn de selv. kreative prestasjonene, og de gjør heller ikke arbeidsgivere til å begrense bruken av Selv om lederne svarer at kreativitet er noe for å undersøke det kreative nivået, og klausuler. De mener færre klausuler Ingen av de undersøkte avisredaksjonene viktig, klarer ingen av de undersøkte redaksjo- lederne er de ansvarlige. vil gi et mer robust arbeidsmarked. har klart å ta i bruk det kreative potensialet. Syv antagelser om coaching

AV MORTEN EMIL BERG jobb, familie og fritid. Individet utfordres til å retolke egen situasjon, reformulere mål, identifi - e mest kjente «coachingkulturene» er sere barrièrer og prøve ut alternative tiltak for å få ferdighetscoaching, prestasjonscoaching, egne erfaringer. Målet er å fi nne frem til det livet Coache-verktøyet kan etter hvert fremstå som et fullgodt alternativ til de tradisjonelle og dominerende ordre- og kontrollteorier i ledelse. Dløsningsfokusert coaching og livscoaching. man ønsker å leve, samtidig som man utvikler sitt Hver enkelt kultur er i større eller mindre grad potensial som menneske. 3. Finne minste motstands vei inspirert av behaviorisme, Coachen bruker blant annet Selv om målene er klare, og individet vet hva som kognitiv atferdsteori, eksisten- et «speil» slik at individet kan skal gjøres, kan det bli et «knowing – doing» gap. sialisme og systemteori. Faglig innspill bli mer kjent med seg selv. Jim Kunnskap blir ikke omsatt til resultater. Kognitiv atferdsteori, der Collins sier det på følgende måte: Ved coaching utfordres individet til å handle, en bærende idé er at du kan ■ BI-professor MORTEN Middels dyktige ledere ser seg selv om det innebærer en personlig risiko. ikke endre verden, men du EMIL BERG spør i dette fag- selv i speilet når det går godt og Coachen skal ikke gi råd eller på annen måte kan endre hva du tenker om lige innspillet om coaching kun ut av vinduet når det går dårlig. være «manipulerende». Det er individet selv som verden, har økende tilslutning, en mote som Dyktige leder ser seg selv i speilet må ta ansvar og fatte egne valg. Dette vil virke delvis gjennom løsningsfo- forsvinner til når det går dårlig. mer forpliktende, skape en eierfølelse og øke kusert coaching. Eksistensia- neste år, eller sannsynligheten for å lykkes. Imidlertid trenger lisme med vekt på subjektiv om ledere, 2. Løsnings- og man ikke «fi nne opp kruttet på nytt». Coachen tolkning, valg og mening, lærere og fremtidsorientere presenterer alternative valg for coachi (den som legger et grunnlag for livscoa- rådgivere bør Mark Twain hevdet at vi må coaches), gjerne i form av en «verktøykasse». Ved ching. Prestasjonscoaching, inkludere metoden i sin «verk- fokusere på fremtiden, for det ferdighetscoaching formidler coachen innsikt i der fokus er å nå mål, byg- tøykasse», for å videreutvikle er der vi skal tilbringe resten av teknikker som positiv tenking, delegering, tilba- ger på behaviorisme. Atferd egen tenke- og væremåte? I livet. Når noe går galt, er det lett kemelding, personlig effektivitet, stressmestring, forstås her som en konsekvens dag rommer coaching konkur- å tenke fortid og fi nne årsaker, selvledelse og konfl iktbehandling. av atferdens belønning. Men- rerende kulturer som overlap- for eksempel i form av synde- Til syvende og sist er det individet som bestem- nesket gjør med andre ord det per hverandre og står i mot- bukker. For å beholde sitt gode «Skal individet mer hvordan han vil tenke og hvordan han vil de blir belønnet for å gjøre. setning til hverandre. Første selvbilde, vil syndebukken gjerne handle. Gjennom coaching vil individet retolke Systemcoaching søker å fange betingelse for å bli anerkjent ha revansj. «Skyggeboksing» lykkes, må det sin situasjon og redefi nere mål. På denne måten opp det komplekse og kaotiske som fag, er at coaching får en og «skyttergravskrig» kan bli jobbes med blir individet spesialisten på sitt eget liv og fi nner ved det å være menneske, og felles identitet, mener han. resultatet. Dette er sløsing av tid selv frem til smarte måter å handle på. er blant annet inspirert av og energi, og lite lærerikt. mål, tenkemåte, psykodynamikk. Ved løsningsfokusert coaching følelser, 4. La tanken kontrollere følelsen Skal coaching bli et eget legger vi større vekt på å klargjøre Albert Ellis mener individet kan kvitte seg med fagområde, må en felles identitet bli skarpere og hvordan vi ønsker at ting skal fungere. Å utvikle ferdigheter og sine følelsesmessige forstyrrelser dersom det mer synlig. Som et bidrag i prosessen, fremmes klare resultatkriterier og atferdskriterier er til god reduserer sin irrasjonelle tenking og øker sin herved syv påstander. hjelp. Atferdskriteriene kan inneholde spilleregler løsninger.» rasjonelle tenking. Irrasjonelle tanker er de som: Medarbeiderne skal være selvgående. Det antagelser som ikke hjelper oss å nå våre høyver- 1. Jakte skjult talent skal gis direkte tilbakemelding. Vi skal hjelpe dige mål. Eksempler på irrasjonell eller ulogisk Ved tradisjonell ordre- og kontrolledelse må indi- hverandre til å lykkes. tenking er: Jeg må bli likt av alle personer som er videt tilpasse seg regler og rutiner. Ved coaching Dersom en medarbeider ikke oppfyller sine viktig for meg, og jeg må prestere på alle arenaer er vi opptatt av hva individet kan tilføre organisa- resultatkriterier, kan medarbeideren likevel få dersom jeg skal kunne betrakte med selv som sjonen. Hva er individets unike styrke og skjulte ros og anerkjennelse ut fra at han følger spillere- verdifull. Typiske feilslutninger i denne tenkemå- talenter? Hva synes individet det er morsomt å glene. Medarbeidere har ett stort behov for ros og ten er overdrivelse, overgeneralisering og det å jobbe med? Kan vi utvikle en fellesoptimalisering anerkjennelse, men de må også ha noe å strekke ignorere positive ting. ved at individet bruker sitt talent og gjør det som seg etter. Ved bruke av både resultat- og atferdskri- Timothy Gallwey er en av pionerene i kognitiv er gøy, samtidig som det bidrar til å nå organi- terier, kan begge deler ivaretas. tilnærming til coaching. Han var opprinnelig sasjonens mål? Antagelsen er at når individet Ved løsningsorientert coaching gir vi ikke tennistrener og mener at motstanderen er i ditt bruker sitt talent og samtidig jobber med oppga- avkall på all diagnose, årsaksforklaring og proble- eget hode, ikke på den andre siden av tennisnet- ver det liker, vil det også prestere mer. matisering, men vi legger mindre vekt på dette og tet. Dersom man endrer tenkemåte, vil man også Hensikten med coaching er å hjelpe individet vinkler det positivt: Hva er det som allerede fun- endre følelser og væremåte. Trening øker sann- til å utvikle sitt talent for å bli dyktigere til å reali- gerer meget bra og som vi bør gjøre mer av? For å synligheten for at dette skal skje. Gallwey hevder sere mål, leve et godt og meningsfullt liv og være oppnå resultater, bør vi ha noe forståelse for hva videre at et resultat er betinget av talent minus i en kontinuerlig læreprosess. Coaching søker å som er realitetene, ikke minst i form av barrièrer selvsensur. Selvsensur (Selv 1) omfatter tvil, angst, gjøre det lettere å få balanse og harmoni mellom som må overvinnes. negativt stress og lignende. Individet bør derfor UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 25 Norske ledere mangler tillit Annenhver nordmann mener næringslivsle- 50 000 mennesker i 60 land er inter- resten av Vest-Europa. Nordmenn skiller dere oppfører seg uetisk. Få steder i Europa vjuet i studien. TNS Gallup tror imidlertid seg også ut ved å mene at politikere i større er skepsisen mot næringslivstoppene like at tidspunktet for undersøkelsen kan ha grad enn næringslivsledere gir etter for stor som i Norge. påvirket de norske resultatene. Undersøkel- press. Det viser en undersøkelse Gallup sen ble gjort i slutten av juni, samtidig som – Det interessante her er hvem man International har utført for World Econo- rettssaken om Finance Credit pågikk og mener gir etter for press i Norge. At 67 pro- mic Forum. Undersøkelsen, som omtales saker som Statoils Iran-affære og OVDS´ sent mener politikerne gir etter for press, i Dagens Næringsliv, viser at det bare er i subsidehistorie stod høyt på dagsordenen. mens bare 31 prosent mener næringslivs- Hellas og Irland næringslivets ledere kom- Også tilliten til norske politikere er lederne gjør det, er en dramatisk forskjell, Undersøkelsen ble gjort i juni – samtidig med mer dårligere ut enn i Norge. omtrent midt på treet sammenlignet med sier professor Fredrik Engesland. rettssaken om Finance Credit.

FOTO: SCANPIX

som dekket forskning over en 20 års periode, 7. Stille spørsmål for å vise muligheter indikerer at individets subjektive mestringstro Ved tradisjonell ordre- og kontrolledelse er det står for 28 prosent av økningen i de resultater sjefen som har svaret. Han setter klare mål, moti- som ble oppnådd. Til sammenligning står klar verer til innsats, gir retningslinjer og vurderer tilbakemelding for 14 prosent og presise mål for resultatet. Er jobben forutsigbar, kompetansen lav 10 prosent. Ofte er det slik at coachen har større og omgivelsene stabile, kan dette fungere meget tro på lederen, enn det lederen har til seg selv. Ved bra. Det er imidlertid ikke alltid virkeligheten er å jobbe med tankekontroll, «selvsnakk», mest- slik. ringserfaringer og rollemodeller kan individet øke Coaching er et samarbeid og et partnerskap troen på seg selv. Her kan en dyktig coach være til om en læreprosess der coachen gjør det lettere for god hjelp. coachi å lære, gjennom å observere, stille sentrale Mange ledere sliter med lav selvtillit. Coachen spørsmål og lytte aktivt. Coachi har svarene eller må derfor vise større tillit til enkeltindividet, enn kan finne svarene og må bruke sin kreativitet og den tillit individet har til seg selv. Coachen må intuisjon for å komme frem til nye løsninger og holde opp et speil for individet slik at det kan «se» nye muligheter. sin egen tankeprosess. En coach vil lytte mer etter Coachen kan hjelpe individet til å avdekke hvordan individet tenker, hva det fokuserer og talenter og ressurser som lederen ikke visste hvordan det definerer kjerneelementer i sin situa- eksisterte. Sammen kan de skape en fortrolig sjon, enn etter innholdet i det som sies. stemning slik at individet kan ta opp tema som det føles ubehagelig å diskutere med andre. Det 6. Lære og tilbakemelde på tre nivåer kan for eksempel være at individet er usikkert på Coaching fokuserer tradisjonelt på individet og sin posisjon i organisasjonen og hvordan han blir skal bidra til å utvikle tenkemåte og væremåte. vurdert. Individet er eller bør bli, eksperten på sitt Dette kan imidlertid medføre at individet må til- «Målet er å leve private og profesjonelle liv. Coache-verktøyet kan etter hvert fremstå som et fullgodt alternativ til de tradisjonelle og dominerende ordre- og kontrollteorier i ledelse. passe seg en situasjon som er kritikkverdig. Det er det livet man Resultatet av coaching kan være at coachi blir ikke individet som må endre seg, men strukturen sin egen coach og gjør bruk av konstruktiv selvle- kvitte seg med deler av sin negative selvsensur, det er en del av. Gjennom teamcoaching søker vi å ønsker å leve, delse. Det er coachi som er ansvarlig for sin egen slik at det kan bruke sine talenter optimalt. Orga- videreutvikle gruppen individet er medlem av, og utvikling i form av tenkemåte og væremåte, samt nisasjoner har mye å hente ved at medarbeiderne gjennom systemcoaching søker vi å videreutvikle på jobben, blant at resultater blir oppnådd. erstatter sin negative selvsensur med et positivt informasjons-, beslutnings- og belønningssyste- venner og i Selv 2, som innebærer en konstruktiv tenkemåte. met. God coaching innebærer altså læring både på Eklektikk Mikhail Gorbatsjov synes å støtte dette, og individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. familien.» Ferdighetscoaching, prestasjonscoaching, livs- mener at den største hindring mot all endring En av de viktigste kildene til læring er tilba- coaching og så videre er konkurrerende kultu- er den vante tenkemåte. Coaching er å reflektere kemelding. Forskning viser at grupper der et av rer, men de kan også ses på som bidrag som over egne tanker og hvilke følelser de kan resul- medlemmene har rollen som djevelens advokat, utfyller hverandre til en større helhet, nemlig tere i. fungerer bedre enn grupper som ikke har en slik utviklingscoaching. Skal individet lykkes, må det Forskere er i økende grad opptatt av betydnin- rolle. Skal tilbakemeldingen få positive konse- jobbes med mål, tenkemåte, følelser, ferdigheter gen av positive følelser og positiv psykologi. En kvenser, må den gis på en direkte og konstruktiv og løsninger. Med inspirasjon fra blant annet rekke påstander er satt frem: Den grunnleggende måte. Tilbakemelding kan være vanskelig å ta i behaviorisme, kognitiv atferdsteori og eksistensia- oppgave for ledere er å fylle medarbeidere med mot. Coachen bør bruke sin emosjonelle intel- lisme utfordres individet til å retolke egen situa- gode følelser. Sinnsstemningene eller klimaet ligens, sette seg inn i mottakerens situasjon og til- sjon, reformulere mål, identifisere barrierèr og i en organisasjon kan forklare 20–30 prosent passe tilbakemeldingen til mottakers tenkemåte. prøve ut alternative tiltak for å få egne erfaringer. av overskuddet. Emosjonell intelligens står for Tilbakemelding må gis på en slik måte at coachi Målet er å leve det livet man ønsker å leve, på job- 85–90 prosent av det som skiller fremragende ikke kommer i forsvarsposisjon: «Jeg likte måten ben, blant venner og i familien. Med et eklektisk ledere fra andre ledere. Vi kan være skeptiske til du ledet møte på, likevel har jeg noen forslag som grunnsyn, der man velger ut de mest relevante slike beregninger, men dokumentasjonen virker kan gjøre det enda bedre. Har du lyst til å høre?». virkemidler fra en stor «verktøykasse», kan coach- solid. Tidligere var ofte holdningen i arbeidslivet Selve treningen i coaching kan innebære ing etter hvert fremstå som et fullgodt alternativ at følelser er et forstyrrende element som skaper rollespill med tre aktører: coach, coachi (den til de tradisjonelle og dominerende ordre- og hindringer for det rasjonelle arbeidet. Den tid er som coaches) og observatøren. Klarer aktørene å kontrollteorier i ledelse. forbi. utvikle et godt og trygt læreklima i teamet, kan de få et mer avslappet forhold til både markeringsbe- 5. Utvikle mestringstro hov og prestasjonsangst. Det blir lettere å prøve Forskning tyder på at individer med høy subjektiv ut sin intuisjon og det man har tro på. Det blir Morten Emil Berg er professor ved BIs Institutt for mestringstro lykkes mye bedre med nye oppgaver også lettere å gi tilbakemelding og unngå bruk av ledelse og administrasjon. enn individer med lav mestringstro. En analyse forsvarsmekanismer. E-post: [email protected] �� En ideell livssynsnøytral stiftelse ��

�� Arbeidskraft fra EØS? Behandlingssenter �� > Kontakt EURES for Alkohol og annen rusavhengighet (European Employment Services) Avgiftningsprogram www.rus-nett.no �� Klientprogram Halv-Veis Hus Telefon: 69 28 32 80 Familieprogram Telefax: 69 28 55 26 �� Ettervernsprogram E-mail: [email protected] Bedriftstilpasset program �� www.eures.no / www.aetat.no Råd og veiledning Døgntelefon: 69 28 49 50 26 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Bedrifter i nettverk Av Britt Dale, Ragnheidur Karlsdottir, det. Dette er en slik bok. Den foku- ■ Bedrift og Region – med vekt på Boken presenterer casestudier hvor Ola Strandhagen (red.) serer på hvordan bedrifter kan styrke bedriftens regionale nettverk. bedriftsnettverk er studert i stor Tapir Akademisk Forlag sin konkurranseevne ved å forbedre ■ Læring i Nettverk – hvordan legge bredde og fra svært ulike faglige per- ■ «Bedrifter i nettverk» er et begrep samspillet i ulike typer nettverk. til rette for gode læringsprosesser spektiv. Et stort spekter av bransjer som illustrerer hvordan dagens Forfatterne presenterer sentrale innen og mellom organisasjoner. er representert. Boken henvender næringsliv fungerer. Derfor er kunn- studier som er gjennomført i forsk- ■ Produksjon og Logistikk i Nett- seg i første rekke til bedrifter, men skap om dette temaet viktig – så nings prosjektet Bedrifter i Nettverk. verk – med fokus på framvekst, vil også være interessant lesning for viktig at det kan skrives bøker om Kapitlene i boken beskriver problem- utvikling og drift av produksjons- forskere, studenter og andre som har stillinger innenfor tre kjernetemaer: nettverk og integrerte verdikjeder. interesse for temaet. N Y E B Ø K E R Utnytt

«Bransjen omsetter for 330 milliarder kroner i året. Én prosents forbedring er over mulighetene – tre milliarder kroner.» øk marginene Bygg- og anleggsbransjen Oppsøk usikkerheten Fakta – Om bygg- og anleggsbransjen taper milliarder av kroner på vil forbedre sine marginer, og det ikke å utnytte usikkerheten ■ Kjell Grønhaug og Bjørn er vel et forhold samtlige aktører som ligger i tidligfasen av Johs. Kolltveits prosjekt om ønsker, så må de både akseptere, usikkerhetshåndtering i bygg- og og søke, en større grad av usikker- prosjekter, hevder første- anleggsbransjen er møtt med het. Dette er den beste måten å amanuensis Bjørn Johs. stor interesse, og deler av pro- forbedre marginene på. Bransjen sjektet er gjengitt i tidsskriftet Kolltveit. er klar over dette selv, men deres «International Journal of Project kultur er det største hinderet for – Bransjen må endre kultur Management, Volume 22, Issue at de skal komme i gang og tenke om den ikke for alltid skal leve 7, October 2004», under tittelen og gjøre slik. Undersøkelsen vi har «The importance of the early med lave marginer, sier han. gjort viser klart at kulturen i bygg- face: The case of constructing og anleggsbransjen er svært mye and building projects». preget av at man gjør i dag som ■ AV BJØRN R. JENSEN Grønhaug er professor ved man gjorde det i går. Men slik kan [email protected] institutt for strategi og ledelse det ikke fortsette. Så presset som ved Norges Handelshøyskole. denne bransjen er på marginene, Kolltveit og hans kollega professor ■ Kolltveit er første amanuensis så må de gjøre noe der de kan – og Kjell Grønhaug ved Institutt for ved Institutt for ledelse og med usikkerhetshåndtering har de strategi og ledelse ved Norges Han- organisa sjon ved Handelshøy- en sjanse, sier Kolltveit. delshøyskole i Bergen har nylig lagt skolen BI. frem resultatet av et prosjekt utført Et forbedringspotensial for bransjen selv, om håndtering av – Men ved det faktum at bransjen er usikkerhet i tidligfasen i store pro- Helst i tidligfasen så dårlig på å lære seg å håndtere usik- sjekter i bygg- og anleggsbransjen. Vanligvis snakkes det om «risk kerhet, så burde det samtidig fi nnes et management» når det snakkes om stort forbedringspotensial? Usikkerhetshåndtering å håndtere usikkerhet. Man står i – Ja, og dette forbedringspoten- tiden fokuseres på risiko, og ikke på enn nødvendig, fortsetter han. Prosjektet dreier seg i stor grad om fare for å risikere noe negativt. Koll- sialet er enormt. Bransjen omsetter mulighet? hvordan man skal håndtere usik- tveit mener uttrykket «uncertainty for 330 milliarder kroner i året. Én – Det ligger nok mye av den tra- Samarbeid må til kerhet i denne bransjen. management» er mer dekkende prosents forbedring er over tre mil- disjonelle «risk management»-tenk- – Hva skal bedriftene gjøre for å kunne – Usikkerhet representerer på for risikohåndteringen i bygg- og liarder kroner. Det er penger de nå ningen bak. Vi undersøkte 193 bygge- hente ut mer av prosjektet, uten å gå på den ene siden en risiko, men på den anleggsbransjen. Usikkerheten er sier fra seg på grunn av at de hel- prosjekter og vurderte dem i forhold akkord med sikker heten? andre siden også store muligheter. der, og får man heller utnytte den ler fokuserer på usikkerheten for å til hvordan de posisjonerte seg i – Det er fl ere ting. For det første Det ligger i sakens natur. Men altfor til noe positivt – til å tjene penger redusere den, og ikke i stedet lære forhold til usikkerheten i starfasen. må selskapet vite at de kan håndtere ofte, eller kanskje egentlig alltid, er på den. seg å håndtere den. Med så enorme I et diagram med intern og ekstern den økte risikoen. De må skaffe seg vi bare opptatt av risikoen, og ser – De fl este aktørene i denne summer som det kan være snakk usikkerhet, og en gradering på lav oversikt over så mange faktorer som ikke de mulighetene til økt profi tt bransjen erkjenner jo at det er viktig om, så må bygg- og anleggsbransjen eller høy risiko, så valgte halvparten påvirker dette som mulig. De må som fi nnes ved å lære oss å håndtere å utnytte det potensialet som ligger endre sin kultur, ellers vil denne straks lav risiko på begge områder. vurdere hvor usikkerheten ligger, denne risikoen. I første omgang i tidligfasen av prosjekter. Men like- bransjen bare fortsette å være en De fi kk ikke mye hjelp av konsulent- hvordan de skal kunne håndtere gjeldet det derfor å identifi sere risi- vel samles kreftene for å redusere lavmarginbransje, mener han. selskapene heller: De fokuserte like den, hvilke valgmuligheter de har koen og se hvilke muligheter denne risikoen i stedet for å oppsøke usik- raskt på å minimere risikoen. Men mellom ulike typer handlingsmøn- gir, og så lære oss å håndtere denne kerheten og utnytte mulighetene i Hva skal man gjøre? på den måten gjøres de økonomiske stre – og så må partene i prosjektet usikkerheten, sier han. den, fortsetter han. – Hva er det som gjør at det hele marginene for prosjektet trangere komme sammen og fi nne frem til UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 27 Oversikt over arbeidsretten Styremedlem og aksjonær Av Henning Jakhelln menhengen i regelverket og de Av Tore Bråthen søk, bedriftsforsamlingens Damm hensyn som ligger bak reglene. Fagbokforlaget rolle, tvangsinnløsning av ■ Oversikt over arbeidsretten Det er tatt med eksempler fra ■ Boken gir en lettfattelig aksjonærminoritet, aksjonær- er kommet i ny utgave (novem- rettspraksis og annen praksis. inn føring i utvalgte juri- rettigheter i allmennaksje- ber 2004). Dette er en nyttig Boken dekker både indivi- diske spørsmål av spesiell selskaper, styremedlemmers og viktig bok for alle som tren- duell og kollektiv arbeidsrett, betydning og interesse inhabilitet og erstatnings- ger en grundig oversikt over arbeidsmiljøspørsmål, medbe- for styremedlemmer og ansvar. arbeidsrettslige spørsmål. stemmelsesrett og forholdet aksjonærer. Forfatteren tar Boken bygger på artikler Det er lagt vekt på å få mellom norsk og utenlandsk bl.a. opp følgende temaer: som tidligere har vært publi- fram hovedtrekkene og sam- rett. mislykkede fusjonsfor- sert i tidsskriftet Magma.

FOTO: BJØRN R. JENSEN LEDERVERKTØY Håndtering av usikkerhet HVOR LIGGER MULIGHETENE? Tenk ikke først hvordan du kan sikre deg mot risiko 1 i tidligfasen av et prosjekt. Prøv heller å identifi sere mulighetene. Er disse internt i selskapet eller eksternt blant for eksempel underleverandører eller andre. HVA SLAGS RISIKO ER DET? Lag en usikkerhetsprofi l og ta standpunkt til i hvor 2 stor grad de ulike partene kan bidra til at usikkerheten kan kontrolleres. SETT DERE SAMMEN De partene som skal samarbeide må diskutere 3 hvordan man skal utnytte den identifi serte usikkerheten, samt hvilke muligheter denne usikkerheten gir. STYR USIKKERHETEN En forbedret margin forutsetter at den identifi serte 4 usikkerheten kan håndteres. Det kan både være snakk om den overordnede håndteringen, men også den håndteringen hver enkelt deltaker må stå for selv. Resultat- forbedring er et samarbeidsprosjekt. KOMMUNISER! Mange prosjekter har kommet skjevt ut på grunn 5 av at partene ikke har kommunisert godt nok med hverandre og til omverdenen. SØK HJELP OM NØDVENDIG Det fi nnes godt med risikoverktøy som kan benyt- 6 tes. Det fi nnes også mange som kan veilede på dette området. I de største selskapene i bygg- og anlegg fi nnes slik kompetanse. BRYT MED GAMMEL KULTUR Det er ofte enkelt å gjøre tingene slik de «alltid» er 7 blitt gjort. Men skal bransjen komme seg opp av lavmarginområdet, fi nnes det ingen andre veier å gå. ET ENKELT EKSEMPEL PÅ USIKKERHETSHÅNDTERING: – Begynn å tenke 8 Et verft ville være med i konkurransen om å bygge usikkerhets hånd- et skip, men verftet hadde ikke kapasitet til å bygge skro- tering nå, er rådet get. En posisjon ville være ikke å delta i konkurransen. En fra førsteamanuensis annen å få et annet norsk verft til å bygge skroget. Et tredje Bjørn Johs. Kolltveit ved Handelshøysko- ville være å gå til et lavkostland og få et skrog på anbud len BI til bygg- og der. Et norsk verft ville levere uten særlig risiko, men det anleggsbransjen her ville koste. Lavprislandenes leveranse ville være svært mye i landet. Bransjen kan mer usikker, men gevinsten kunne også bli mye større. tjene milliarder på å la gammel kultur fare En fjerde posisjon var derfor å henvende og ta nye teknikker seg til et verft man kjente i et lavkostland, inn over seg. som man visste man kunne styre risikoen på. Man oppnådde å kunne delta i konkurransen, man utnyttet en usikkerhet man kunne kontrollere løsninger som involverer alle og gir kostnadsnivået i Nordsjøen ikke ble – Det er slik det må gjøres. Partene og samtidig økte man marginene bindende rammer for handlingene. lavere, gikk de sammen og diskuterte i et utbyggingsprosjekt må komme i prosjektet så optimalt som man Målet må være at alle skal tjene på seg frem til en betydelig kostnadsre- sammen og fi nne løsninger for usik- kunne i forhold til denne usikker- å kunne ta ut økt margin, også den duksjon ved å utnytte usikkerheten kerhetshåndtering som gjør at de kan heten. som skal eie og bruke det produktet omkring prosjektene. Kostnadsnivået øke sine marginer. Det er milliarder I byggebransjen vil for- MORTENFOTO: HOLM/SCANPIX til slutt, sier Kolltveit. ble i første omgang ikke redusert så å hente for hver prosent de greier å holdet ofte være temmelig mye som partene hadde ønsket, men utnytte. Og en slik måte å tenke på øker likt. Og som i dette tilfel- Ikke for ambisiøst det ble langt lavere enn tidligere. De også verdiskapningen for samfunnet let vil det ikke automatisk – Det ligger en fare i at partene blir var for ambisiøse i starten, men de ved at produktene også kan reduseres i være snakk om å få økt for ambisiøse. Det er bedre å prøve kommuniserte heller ikke det fak- pris. Dette igjen gjør at selskapene øker marginene maksimalt. seg frem forsiktig og så utvide mulig- tiske, positive resultatet tilstrekkelig, sin konkurransedyktighet i forhold til Hvor mye må avveies mot hetene etter som man har skaffet seg mener han. utenlands selskap. Og dette er ikke noe at den risiko som fi nnes, skal erfaring. Og så er det viktig å kom- de kan vente med. I hvert fall de største kunne håndteres. Det vil ofte munisere hva man holder på med. Sett i gang straks entreprenørene må ta tak i dette nå. Så bli svært kostbart ikke å kunne For eksempel, da oljeselskapene – Så dette «Norsok»-samarbeidet mel- blir det ringvirkninger som også de små håndtere den. fi kk beskjed om at mange felt ikke lom partene i et prosjekt er likevel verd og mellomstore bedriftene får nytte av, ville være lønnsomme å utvikle om å kopiere? sier Bjørn Johs. Kolltveit ved BI. 28 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Jurister i NHOs arbeidsretts- avdeling svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. �� Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Margrethe Gerd E-post: [email protected] Husebø Egede Nissen �� OM ARBEIDSRETT �� FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX �� Krav om ny �� prøvetid? �� Jeg har et par år arbeidet som vekter �� innenfor såkalt verditransport. Nå er �� jeg sagt opp på grunn av bortfall av en stor kontrakt, men jeg er tilbudt en stilling som vekter på et kjøpesenter. Denne jobben er innenfor en annen del av konsernet. I den nye ansettel- sesavtalen er det inntatt en bestem- �� melse om prøvetid på seks måneder – akkurat som det var i den gamle kontrakten min. Nå har jeg hørt at �� arbeidsgiver ikke kan stille krav om ny prøvetid, stemmer ikke det?

�� SVAR: �� Jeg har for lite kunnskap om �� saken til å kunne gi deg et eksakt svar. Generelt kan jeg si at det vil være et spørsmål om den nye stillingen er like- artet den du hadde tidligere, eller om �� det er snakk om en vesentlig forskjel- �� lig stilling. Dersom den nye stillingen i det vesentlige er lik den du hadde, er Deilig med ferie i Tyrkia – men har du det antagelig ikke adgang til å avtale rett på både ny ferie og ny utbetaling av �� feriepenger dersom du blir syk under �� ny prøvetid etter arbeidsmiljøloven oppholdet? paragraf 63. Det må antas å være større adgang denne ferien, har vi sagt at vi trekker til å avtale ny prøvetid for en ansatt ham i lønn, siden han fi kk utbetalt som tilbys ny stilling i en bedrift hvis feriepengene i sommer. Han mener �� den ansatte beholder en adgang (i en han har krav på nye feriepenger. Stem- �� periode) til å gå tilbake til sin tidligere mer det? �� stilling – om det skulle vise seg at vedkommende ikke mestret de nye SVAR: Etter ferieloven paragraf 9 oppgavene. har en arbeidstaker som har vært helt GEN arbeidsufør i minst seks virkedager (dvs. arbeidsdager inkl. lørdag) rett til �� å kreve at et tilsvarende antall virkeda- Rett til ny ferie ger ferie utsettes. Dette gir imidlertid �� ikke rett til ny utbetaling av feriepen- med lønn? ger. Jeg er økonomiansvarlig i en større I utgangspunktet ville han der- bedrift, og vi har forholdsvis mange for isteden ha krav på utbetaling av ansatte. Vi har derfor utarbeidet skrift- sykepenger for disse dagene. Ifølge �� lige rutiner for blant annet utbetaling folketrygdloven paragraf 8-17 skal det �� av lønn og feriepenger. Når det gjel- ikke ytes sykepenger under ferie og �� der utbetaling av feriepenger, har vi permisjon. Dette gjelder imidlertid bestemt følgende: «Feriepengene ikke dersom ferien utsettes, da gjøres utbetales i juni og det foretas nødven- den opprinnelige ferieperioden på en �� dige korrigeringer i forholdet til antal- måte om til en sykeperiode. �� let feriedager og dager i en måneds- Det er imidlertid særregler for �� lønn. Dette medfører at lønnen løper utbetaling av sykepenger i utlandet. �� normalt i øvrige måneder selv om Ifølge folketrygdloven paragraf 8-9 �� vedkommende på et senere tidspunkt er det et vilkår for rett til sykepenger �� tar ferie.» Slik jeg ser det innebærer at man oppholder seg i Norge. Med �� dette i realiteten at feriepengetillegget grunnlag i bestemmelser gitt i med- �� utbetales i juni, og vi betaler ut det hold av EØS-avtalen, er dette utvidet �� samme beløpet hver måned hele året. til å gjelde hele EU/EØS-området. �� Når vedkommende arbeidstaker så En arbeidstaker har ikke krav på avvikler ferie, vil det ikke bli trukket i sykepenger for arbeidsuførhet som lønn for denne tiden, men lønnen vil oppstår under ferieopphold i land anses utbetalt som feriepenger for utenfor EØS-området, og Tyrkia er jo denne perioden. utenfor EØS-området. Når arbeidsta- Nå har jeg følgende problem: keren ikke har krav på sykepenger er En arbeidstaker ble syk under sitt heller ikke arbeidsgiver forpliktet til å ferieopphold i Tyrkia i juli. Lege ble betale dette i arbeidsgiverperioden. kontaktet og vedkommende fi kk en Rikstrygdeverket har uttalt at syke- sykemelding på syv dager. Da han penger som en arbeidsgiver utbetaler kom hjem etter ferien, fremviste han under arbeidstakerens utenlands- «Et av landets fremste og største fagmiljøer ADVOKATFIRMAET SELMER DA denne sykemeldingen og krevde å få opphold i strid med folketrygdloven for arbeidsrett og pensjon» 23 11 65 00 tilsvarende virkedager som ny ferie i paragraf 8-9, ikke kan regnes som [email protected] år. Etter å ha fått sykemeldingen sjek- avvikling av arbeidsgiverperioden. Du www.selmerlaw.com 95 advokater og rådgivere ket av vår bedriftslege har vi godtatt har derfor kommet til en riktig konklu- Kontorer i Oslo og Trondheim denne, og han får ta de aktuelle sjon i dette tilfellet. feriedagene senere i år. Når han tar ut GEN UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 29 Lite HR-snakk i styrerommene KURS OG Norske styrer diskuterer Business Review, som sier at pro- duktiviteten varierer mye fra per- KONFERANSER sjelden de menneskelige son til person. ressursene i virksomhetene. – Når arbeidskraften samtidig Dette til tross for at de ansat- er kostbar, er det lønnsomt å sørge for at enkeltindivider og grupper tes prestasjoner er direkte presterer. HR er derfor en suk- knyttet til lønnsomheten i sessfaktor, sier han. – Dette sitter selskapene de jobber i. ikke langt nok fram i panna til styremedlemmene. Presentasjonsteknikk - Det viser en storstilt undersøkelse Ifølge Bolstad kan dette for- gjennomført av medlemsforenin- klare hvorfor styrene ikke er mer gen HR Norge. I undersøkelsen opptatt av HR-arbeid. En annen bruk dine sterke sider! sier nær 400 HR-ansvarlige i forklaring er språk. norske bedrifter at styrene deres – HR-spørsmål omtales med et Vi tilbyr kurs i presentasjonsteknikk for ledere og andre som ønsker å ikke tar HR på alvor. HR betyr å annet språk enn stammespråket bli bedre til å lage gode presentasjoner, med fokus på: maksimere verdiskapningen til de økonomene i styrene bruker. Satt større selvtillit til egne evner til å snakke til en forsamling ansatte, og sørge for at de jobber på spissen er HR-språket litt pro- . for å nå målene bedriften har satt. saisk, mens styrespråket er mer . verktøy til å oppnå en god tilstand før og under presentasjonen Bare en tredjedel av de spurte sier preget av økonomitermer. Dette . utnyttelse av naturlige sterke sider i en presentasjon at styret ofte diskuterer HR-spørs- er først og fremst en utfordring mål, mens to tredjedeler benekter for dem som arbeider innen HR, Kurset fokuserer således meget på deltagerens personlige eller er usikre på om styret er opp- som ville tjent på å legge fram sty- virkemidler, samt på hvordan man kan bygge opp en tatt av HR-problemstillinger. ringsdata i økonomiske termer, presentasjon eller et foredrag. sier Bolstad Norge henger etter – Når det er sagt, er det også Deltakerne får konkrete anvisninger og mye personlig Ifølge undersøkelsen anses HR, et slik at styrene i for liten grad eller human resources, som vikti- etterspør styringsdata for human- feedback, slik at de får øket selvtilliten til å presentere et gere i andre land enn i Norge. Glo- kapitalen. HR-arbeid er ikke mål- emne. Kurset foregår i en profesjonell atmosfære med balt har 67 prosent av virksomhe- bart fra kvartal til kvartal, men positiv stemning! tene HR-ansvarlig i ledergruppen. I har en mer langsiktig profil. Sty- Sverige gjelder det 80 prosent, mens remedlemmene ser derfor ikke Kursleder er NLP Master Trainer Helene K. Makani, som har det bare er 62 prosent i Norge. umiddelbart at HR lønner seg, 13 års erfaring med undervisning i NLP, og som bl.a. har HR Norge mener Norge, som et sier Bolstad. utdannet ca. 100 personer til NLP Undervisere. høykostnads- og høykompetanse- land, er mer avhengig av de men- Eierinteresser styrer neskelige ressursene enn de fleste Morten Huse, styreekspert og pro- Datoer 18.-19. januar samt 22. februar 2005, andre land. fessor ved Handelshøyskolen BI, Tid alle dager kl. 9-16 sentralt i Oslo. – Siden vi kan påvise en direkte har i sin forskning gjort liknende Dessuten en individuell coachingtime mellom de to perio- link mellom HR og tallene på funn, som bekrefter Bolstads der. bunnlinjen, er det merkelig at teorier. styrene ikke er mer opptatt av det, – Tall og vurdering av resulta- Les mer om dette og våre andre spennende kurs og sier Even Bolstad, daglig leder i ter er det styrene er opptatt av, og utdannelser på www.nlphuset.com - eller ring/mail oss for HR Norge. Han er ikke i tvil om de forholder seg stort sett til det at dette skyldes at styremedlem- ledelsen presenterer. HR kan være program: [email protected], tlf. 22 32 70 00 (kl. 10-14). mene ikke fokuserer nok på kob- vanskelig å beskrive med tall, sier lingen. Huse. Makani & NLP Huset er en av Nordens mest erfarne tilby- – De har ikke nok fokus på noe BI-professoren ser også en end- dere innen kurs og utdannelser i NLP. av det viktigste for å skape verdier ring i styrenes atferd. NLP er en praktisk orientert psykologi som fokuserer på i et selskap. Det er nemlig innsat- – Styrene arbeider mer og mer menneskers ressurser og evnen til å lede seg selv inn i en sen til hver enkelt ansatt som til ut fra det vi kaller et «shareholder god tilstand. syvende og sist gir utslag på bunn- value»-perspektiv, altså eiernes linjen. HR handler om å få folk til interesser. Kortsiktige eiere er å prestere, sier han. ikke interessert i annet enn kvar- Makani & NLP Huset talsvise resultater, altså ikke HR, - neste skritt Prestasjoner gir lønnsomhet sier Morten Huse. Bolstad viser til tall fra Harvard (Pressekontoret) KURS- OG KONFERANSESTEDER HURDALSJØEN �� HOTELL OG KONFERANSESENTER �� Et unikt konferansested * 25 km fra Gardermoen * Profilert kjøkken �� * Trådløst bredbånd * Alle fasiliteter

�� Fri transport for grupper på 20+ �� Se informasjon på www.hurdalsj.no �� Telefon 63 98 75 00 - Fax 63 98 78 69 ��

�� 30 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Marie Aakre er 4MARIE AAKRE er ny leder for Norsk Syke pleier- 4JAN PETTER SISSENER, aksjesjef i ABN Alfred Berg, kjemper ny etisk forbunds faglige etiske råd. Aakre har mange års mot sine eiere for å beholde jobben som nordisk aksjesjef i megler- leder. erfaring i sykepleie, sykepleie ledelse, veiledning og ﬁ rmaet og beholde sin svært gunstige ansettelsesavtale. undervisning. 4JOHAN SOLBU BRAATEN, tidligere toppsjef for fonds megler- 4CARL I. HAGEN, Frp-leder, er på stemme- selskapet Carnegie i Norge, går nå til rettssak mot sin tidligere sanking blant LO-medlemmer. Ifølge Dags- arbeidsgiver. Braaten mistet jobben i vår, og partene er uenige avisen sjarmerte han deltakerne på LOs om forhold knyttet til avslutningen av arbeidsforholdet. industrikonferanse med et løfte om 50 milliarder oljekroner til et fond som skal sikre 4MARIT BREIVIK, kvinnenes landslagssjef i håndball, næringsvirksomhet og arbeids plasser Marit Breivik bestemmer selv om hun vil fortsette som landslagssjef frem i distriktet. bestemmer til Beijing-OL i 2008. Håndballpresident Arne Modahl freder selv. Breivik foran vinterens forhandlinger om ny kontrakt.

FOTO: TERJE FOTO: BENDIKSBY/SCANPIX LEDERE I FARTEN FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

Gunnar Wik Stilling: Kirkeverge i Bergen. Alder: 54 år. Familie: Kone og tre store barn. Oppvekst: Bak Brann stadion. Bosted: Morvik i Bergen. Utdannelse: Prest. – Ledelse er Karrièreglimt: Jobbet lenge med ungdom i KFUK-KFUM, en organisasjon han også har vært valgt leder av, kultursjef i Bergen og arrangementsjef i Grieghallen. Opptatt av akkurat nå: At Brann endelig vant noe stort igjen. Da laget ble serie- mester i 1963 var han ballgutt på stadion og helten het Kniksen. Energikilder: Langrenn om vinteren, noe musisk! musikk og litteratur hele året. Leser to–tre bøker på en gang. Liker poesi som et synger i bergensdialekten. Hendene beveger prestene. Men jeg er enig i at det lyder passivt, jeg seg som om han dirigerer. Ute hengir regn- ville heller bli omtalt som kirkebygger. Det var for- rører ved sårbarheten. Ddråpene seg til rytmiske kast mot Brygge- resten løsningsordet under bildet av meg i BA s lør- stuenes ruter. dagskryssord for ikke lenge siden, smiler mannen – Det handler om å fi nne harmonien, om å lete med den tradisjonstunge tittelen. hetsarbeid til å føle at de hører sammen under ett etter andrestemmer. Men også å få fram solistene. Smiler gjør han ofte. oppdrag, selv om de har ulike arenaer. De som ikke trodde de kunne synge. Det er drivkraf- – Jeg hører stadig at ingen andre sjefer har fl ere – Det går ikke uten å ha en bevisst forståelse av ten min. Bygge enkeltmennesker til noe annet enn folk under seg enn kirkevergen, humrer han før han hva en arbeidstaker er, at også kirkegårdsarbeideren de trodde de skulle være. Føre mennesker til steder brått blir alvorlig. Det at det skal være verdighet og føler seg ivaretatt av en organisasjon som tenker de ikke trodde de skulle vakre omgivelser rundt vår utgang fra livet, opptar helhetlig. Nå registrerer jeg at man sier «vi i Fel- komme. virkelig 54-åringen. For de levendes skyld. lesrådet». Det er en seier. Gunnar Wik løfter At enkelte rododendronbusker har fått mer opp- – Hvordan har du jobbet for å få det til? LEDERSPEILET skjeen i retning fi ske- merksomhet enn kirkegårdsarbeidere, engasjerer – Gjennom en bevisst språkbruk og organisa- suppen. ham også. Denne yrkesgruppen er blant de som sjonsforståelse. Resultatet av de tre T-ene er trygg- – Selv er jeg forresten gjør de usynlige jobbene i samfunnet vårt. Men en het. Og det viktigste parameteret av alle er at arbei- «Først må man ta kompromissløse verdensmester i å legge jobb som hele 83 prosent av befolkningen er fornøyd det blir sett og anerkjent. Lønn er ikke det viktigste, til andrestemmer. Det er med. men at man blir sett. Spesielt kirkegårdsarbeiderne løp, og så kan man snakke om skikkelig moro, det gir Da den nye kirkeloven kom, med større lokalt har vært usynlige tjenere. forsoning.» meg påfyll i massevis styre for kirken trigget det Gunnar Wik til å søke – Kan du være mer konkret? å tre gitarbåndet rundt stillingen som kirkeverge i 1996. Det medførte også – Det er en vanvittig kulturforskjell og oppdrags- halsen og lede allsang! at kirkegårdsarbeiderne, ikke uten betydelig mot- forståelse mellom de to gruppene, like fullt gjelder Jeg forstår Rema-Reitan stand, ble lagt under Fellesrådet. det å ikke snakke om «de» og «vi». Selv har jeg brukt som bare må stå på en – Jeg kjente kommunen som arbeidstaker og som de faste møtepunktene til å snakke om verktøy for Marit scene i blant! lokalpolitiker. Det ble spennende å stå på den andre konfl iktløsning og innarbeidede tankemønstre, Rasten Skjeen faller tilbake siden. Men jeg lærte noe om å se sammenhengene framfor tall og utredninger. [email protected] til bordplaten igjen og verdien av å bygge nettverk. – Gjennom mediene ser det ut til at nettopp kirken mens smilet under den Wik fi kk bygge opp en helt ny organisasjon og et trenger å lære konfl iktløsning, hva kommer det av? lyse luggen skyter fart et sted langt innenifra. Man- nytt lederteam. Siden 1996 har budsjettrammene – Det er ikke det minste rart, kirken har en nen som de facto er administrerende direktør for alt økt fra 60 til 90 millioner kroner i overføring fra struktur som gjør den svært komplisert å lede. Flere som har med kirkedrift å gjøre i Bergen, med en kommunen. arbeidstakere har to arbeidsgivere, menighetsråd og årsomsetning på 110 millioner og 240 menighets- – Vi har samhandlet om utviklingen. Fra 1993 fellesråd. Dessuten blir det grådig vanskelig med en og kirkegårdsarbeidere under seg, vil ikke slippe til i dag har det vært investert 200 millioner kroner. gang det «åndelige perspektivet» kommer i fokus. verken sangen eller jakten på talentene. Riktignok er det armod nå, sier Wik, men legger En sak er tapt hvis den blir åndeliggjort, sukker – «Idol» er bare forbokstaven i forhold til Ten raskt til: kirkevergen. Sing, utbasunerer han. – Det er uhorvelig mange – Jeg pleier å si at relasjoner betyr mer enn kro- – Altfor ofte kommer sjelesorgen for tidlig inn. som er blitt oppdaget gjennom Ten Sing, fordi de ble ner. En kommer lenger med tillit og troverdighet enn Selv om presten er fl ink til å forstå seg på mennes- trodd på, av ledere som jaktet på mulighetene. trusler, klager og tyt. Jeg har for lengst mistet troen ker må han eller hun ta et oppgjør med trøsterol- – Er du selv en av dem? på misnøyen som drivkraft. Gjennom kirkemeldin- len, ellers fungerer vedkommende ikke som leder. – Jeg ble trodd på, ja. Jeg spilte gitar i ungdoms- gen «Tegne himmel for menneskene» viste vi at vi Først må man ta kompromissløse løp, og så kan man klubben da den voksne Ten Sing lederen sa «jeg hadde planene klare, at kirken vil være en viktig del snakke om forsoning, poengterer han. trenger deg, jeg tror du kan fi kse det!» Det ble min av Bergen by – og det inkluderer ikke minst kirke- Men det er fl ere kompliserende faktorer, nemlig lederskole. gårdene. Vi skal snakke tydelig, men med balanse og arbeidstakere som har hatt en ytterst fri stilling til å Endelig fi nner skjeen veien ned i suppen. rettferdighet. Eldre, ungdom og idrett kommer foran gjøre det de «ønsket å gjøre», men da Fellesrådet ble – det er ok, det tar vi som en utfordring. opprett og de fi kk en arbeidsplan, mistet de denne Løsningsord gamle friheten. Noe som ikke har vært like lett for Gunnar Wik er kirkeverge. En 800 år gammel tittel, Tre T-er mange. like utdatert som «sorenskriver», men Wik synes Tydelighet. Troverdighet. Tillit. Det er de tre sty- – Jeg satte inn daglige ledere i alle menighetene ikke «kirkedirektør» gir noen bedre signaler. rings-T-ene til kirkevergen. Lederutfordringen har som rapporterer rett til meg. Jeg vil være tett på. – Hva skal du verge? ikke minst gått på å få to så forskjellige grupper som – Historisk skulle man verge kirken mot potet- kirkegårdsansatte og de som jobber med menig- UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 31

4OVE JOHAN Årets økonomilederSOLEM, Fjord Skal passe etikken i oljefondet Line-sjef, vil tilby 4GRO NYSTUEN (47) er utnevnt til Det statlige petroleumsfondet invest- Siviløkonomene Kan har kåret Arnenye Giske mannskaper (bildet) i fraVeidekke til årets leder for Petroleumsfondets etiske råd. erer for 1000 milliarder i utenlandske ver- økonomileder 2004. Ifølge juryformannBaltikum Marianne en årslønn Aamodt, som Nystuen er fagjurist og kommer fra dipapirer. Det etiske rådet skal passe på til daglig er Bildetekstinformasjonsdirektør ipå Norsk 109 000Hydro, kroner, får Giske prisen stillingen som avdelingsdirektør for at fondet ikke investerer i selskaper som for sin faglige dyktighet, fremragendeunder samarbeidsevne en tredjedel og for sin menneskerettighetsseksjonen i Utenriks- produserer klasebomber og atomvåpen, sentrale rolle i Veidekke. Juryen fremheverav snittlønnen at årets til økonomilederde departementet. Hun har sittet i Graver- og etter skjønn vurdere om det finnes ikke bare interesserer seg for rapporter350 norske og tabeller. sjøfolkene Han har også utvalget som nylig fikk vedtatt de nye uetiske investeringer i fondet. evnen til å se de ansatte som kollegaersom erog oppsagt. individer. etiske retningslinjene for fondet, skriver Til DN understreker Nystuen at det Prisen «Årets økonomileder» bleSelv i år har delt Solem ut for hatt femte gang. I fjor DN. Dermed kjenner hun til de fleste kan bli tøft å samle informasjon om varFOTO: det Jan Kildal, som da jobbet i enNorske økonomisk Skog, somopp -fikk prisen. argumentene – både fra idealistene og fra omstridte aksjer. Hun presiserer også at Året før gikk prisen til finansdirektørtur Stigsiden Christiansen han ble i Prosafe. de rettroende økonomene. hun ikke skal bedrive etisk aktivisme. FOTO: ANITA MYKLEMYR FOTO: MARITFOTO: RASTEN

Kirkevergen i Bergen, Gunnar Wik, mener relasjoner betyr mer enn kroner og vil bygge enkeltmennesker til noe annet enn de trodde de skulle være.

Det er ikke alt som haster jeg kan virke fjern. Men da bevilger jeg meg tid til da er det lett å miste motet. – Jeg ønsker å utøve «leadership» og jeg slipper å å tenke framover. Og så har jeg tid til å vente til det – Hva er din resept for å komme deg videre? være drifter. Jeg er ikke god på det heller. Jeg vil kommer en løsning. Strategisk arbeid og evne til å – Fem–seks ganger i året går jeg til en meget være strateg, tilrettelegger, kommunisere utad. Og vente at noe skjer. Det er vesentlig. Og, sier han og klok mann som ellers ikke lever tett på meg. Han da er nøkkelen delegering. Jeg satser fullt ut på heiser blikket mitt opp fra notatblokken. lar meg prate, gir kloke livsråd. Spør. Er en som jeg delegering, og i 90 prosent av tilfellene går det bra. – La noe være! Det nytter ikke tenke på alt på kan slippe ting fra meg til – en som ikke har aksjer Det betyr igjen at jeg forlanger svært mye av mine en gang. To tanker i hodet går, men fokuserer vi i meg. Han har ingen annen interesse enn at jeg nærmeste medarbeidere. Men så får jeg også skik- på flere ting, da går det i ball for oss. Jeg tenker skal lykkes i livet mitt. Jeg har mange gode ven- kelig arbeid tilbake. Jeg er direkte og spør – tar du ofte på løvetemmeren som løfter en krakk med tre ner. Men de vil alltid ta mitt parti, de vil mitt beste, ballen? Selvsagt vet de at jeg også vil være rådgiver. bein. Da blir løven forvirret, fordi den ikke klarer men vil ikke alltid være i stand til å se mitt beste. Men det har gitt medarbeiderne økt selvbilde og «Det verste å ha ett fokus. Ektefellen vil at jeg skal lykkes og kan ikke spille selvforståelse. Det er en god sirkel. rollen som djevelens advokat. Så mitt råd er – finn Han stopper opp et øyeblikk. du kan oppleve Å bli mistrodd en å snakke med. – Kanskje er jeg litt naiv, men når jeg gir fra meg Stemmen synger i et lavere leie nå. Regnet der ute gir seg ikke. Tvert imot, nå nær- ansvar blir det tatt skikkelig vare på. Og stolthet på er at noen – Hva med den berømte veggen – har du møtt den? mer det seg «heavy metal» mot ruten. organisasjonens vegne gir mye større lojalitet enn mistror deg for – Nei ... Han drar litt på det. – Men snakket om den gode sirkel, det å satse på det bare lydighet. – Men det er et hardt arbeidsløp og det er ikke positive, duger det for alle? – Du er ikke redd for å få utbrente medarbeidere? det du står for.» alltid det stemmer med fysikken … det hender noen – Nei, ikke for alle, men da må man lete etter – Jeg får slitne medarbeidere, men ikke utbrente. ganger jeg lurer på om det er krefter nok til neste andre innfallsvinkler i forhold til den enkelte. Men Vi har masse oppgaver vi må løse, men det er lavt dag. Men det skorter ikke på lyst! Jeg tror ledere en ekte holdning – at man unner noen noe – den sykefravær blant de som holder koken. Dessuten vil som bukker under, ikke gjør det på grunn av man- vil holde over tid. Skape grobunn for tilliten. Og så, jeg ha folk som er ledere under meg. Det er jeg vel- glende fysikk, men på grunn av psykisk belastning. hvis det ikke nytter: La det bare være! Noen har en dig klar på. Selv om man bare har en annen person Og det verste du kan oppleve er at noen mistror virkelighetsforståelse som ikke er til å rokke, de er under seg, så er man leder. Det har virket. deg for det du står for. Mistror deg i forhold til ditt en utfordring i all ledelse. Da får en leve med det. Suppen er ikke lenger varm. Men det er ikke alt lederprosjekt. Kanskje er det en annen som finner nøkkelen inn til som haster. Alvoret fyller hele skikkelsen. nettopp den personen. Men, det er viktig å sørge for Ikke når det gjelder ledelse heller. – Da vil du miste evnen til å stå oppreist. Jeg er at disse personene ikke stenger for at organisasjonen – Jeg vet jeg kan løfte blikket temmelig høyt. At blitt mistrodd et par ganger. Det er forferdelig vondt, som helhet utvikler seg. 32 NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 – UKEAVISEN LEDELSE Måtte overta da mannen døde I dag er Solbjørg Hermez en – Men mine to sønner er her mer for oss, vi hadde det bra. Min Livet etterpå fra tidlig morgen til sen kveld og manns kontor her på verkstedet munter sjef for 36 ansatte gjør en kjempejobb. Men jeg har står ennå avlåst, sier Solbjørg. i Hermes Marine Service. ■ Livet ble smadret i tusen ansvaret, og spøker med at det er De startet virksomheten i et Sammen med ektemannen biter for SOLBJØRG HER- jeg som må i fengsel om de gjør knøttlitte verksted hvor det tidli- MEZ (51) da hennes libane- «Først nektet jeg bygde hun opp familiefi rmaet. noe galt, fl irer Solbjørg. gere ble produsert barnevogner. siske mann Nå holder de til i moderne lokaler å gå på jobb, det Da mannen døde, måtte Michel døde Slit og moro i Dusavik-basen, med oljeselska- sønnene nærmest tvinge for drøyt fi re år Hun var en nokså umoden sta- per og leverandører som naboer. ble for nært. Men siden. Hun ble vangerjente da hun som tenåring Solbjørg forbereder barbequefest henne til å gå på jobben. kjæreste med møtte libaneseren Michel. Olje- for gode kunder og kontakter. De sønnene mine ham som 17- eventyret var i sin spede begyn- skal dekke til bord i selve verksted- nærmest tvang meg AV PER LARS TONSTAD åring. Sammen nelse, Michel var fagmann innen hallen. Ikke med papptallerkner [email protected] slet de for å få sveising av oljerørledninger. Etter og krus; nei, med porselensasjet- til å ta over.» sitt selskap Hermes Marine en ulykke på lekteren han jobbet ter og høye glass! Av og til må det – Da vi som ektepar slet for å få Service AS stablet på beina, på, måtte de inn til havn i Stavan- være stil, også i en sveisehall. fi rmaet stablet på bena, gjorde men det var alltid Michel som ger. Michel og Solbjørg møttes, og jeg alt; vasket do og trapper, var var sjefen. foran dem lå over 30 års ekteskap, Åpen og ærlig sentralbord og papirfl ytter. Det tok tre barn og mye moro og kanskje Solbjørg er takknemlig og stolt fem år før vi begynte å tjene pen- alt. Det er godt å ha noen som tar enda mer slit. over at hun har fått være med på hun menn i dress som sjelden må ger, forteller Solbjørg Hermez til en i ørene av og til, enten man er Da ungene meldte sin ankomst, å skape et foretak som er en vel- forholde seg til kvinner som like- Ukeavisen Ledelse. 10 år eller nærmer seg de 50. Det var det familiens ønske at Michel drevet del av det norske oljeeven- stilte ledere. Hva i all verden skulle hun var nok også i min manns ånd å skulle jobbe på land og være min- tyret. – Hva gjør du for å oppnå gjøre da ektemannen falt bort? ta opp igjen hansken. Hans motto dre hjemmefra. Solbjørg mente Hun sørger over at ektemannen respekt? Han døde av asbestskader etter var aldri å gi opp, sier hun. Rosenberg Mekaniske Verksted ikke fi kk nyte de gode dagene etter – Først og fremst må vi gjøre mange år ved sveisefl ammen både I dag er hun munter sjef i en var midt i blinken for ekteman- så mange år med hardt arbeid. en god jobb. «Quality on time» er offshore og på land. bedrift med 36 ansatte som går nen. – Livet hans tok slutt akkurat vårt motto. Jeg er ærlig og åpen, Solbjørg nektet å gå på verkste- med solide overskudd og som – Vi norske jenter vil vel ha det da vi skulle begynne å leve de gode byr på meg selv og har selvironi. det. Sjokket og sorgen var tung å omsatte for nær 30 millioner kro- litt rolig. Men mannen min kunne årene, sier Solbjørg. Under syke- Det verste jeg vet er folk som tror bære, hun kunne ikke tenke seg ner i fjor. De fl este oppdragene ikke tenke seg Rosenberg. Han så leiet reiste ekteparet til USA, hvor de er mer verdt enn andre. Her er å føre familiebedriften videre. To er for oljeindustrien, sveising av muligheter i å starte for seg selv, mannen fi kk den beste behand- vi vant til at alle kan gjøre alt. Vi sønner jobbet allerede i fi rmaet, stål til installasjoner offshore. Sol- og slik ble det. Konkurransen ling på sykehus. Men asbestska- bryr oss om hverandre, respekt og de fi kk overta. bjørg går i skjørt og er sammen om oppdrag var knalltøff. Vi job- dene var for alvorlige, toleranse er viktige verdier. Vi er – Men sønnene mine tvang med resepsjonisten eneste kvinne bet veldig mye, ungene er nesten Solbjørg har bare gammeldags sju i ledergruppen. Mye ansvar er meg til jobben, tilbake til Hermes blant mange tøffe haner. Men hun oppvokst på verkstedet, forteller handelskole som faglig ballast. delegert. Jeg er nok en snill per- Marine Service AS. Jeg kunne jo er sjefen, ingen mukker når hun Solbjørg. Hun og mannen var ett, Hun er leder i en tøff og svært son, men kan også ta tøffe avgjø- ikke sitte hjemme og se i veggen sier hvordan ting skal være. Hun de var sammen 24 timer i døgnet mannsdominert bransje. På relser. heller. Men det var tungt, bein- utgjør også alene styret for bedrif- – på jobb og hjemme. verkstedet jobber det mannfolk Hvis det blir for mye mannfolk- hardt. Livet må gå videre, tross ten. – Men det skapte ingen proble- fra sju nasjoner. I bransjen møter prat, går jeg bare. En gang hadde

��

�� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 33

Måtte overta da mannen døde PERFOTO:LARS TONSTAD vi en kvinnelig sveiser. Noen av guttene hengte opp noen kalen- dere med halvnakne jenter. Da ﬁkk de beskjed om at de kalen- derne kunne de gjemme i skapene sine, humrer Solbjørg.

Hektisk, men kjekt Hennes verden har vært stål og sveising. Det er lite feminint, og når hun møter venninner er de ikke alltid på samme bane. – Jeg må mange ganger forklare hva en vinkelsliper og plate- saks er. Og for mange er det helt fremmed at en skrue kan være seks meter i omkrets, en skrue er liksom bare noe du skrur lett inn i veggen, ﬂirer hun. Foreløpig har hun ingen planer om å trekke seg tilbake og la søn- nene overta styringen. Men hun merker at kravene blir større. Det gjelder krav til kvalitet og sikkerhet, og det gjelder de rammevilkår myndighetene setter for nærings- livet. – Herre min hatt, nå skal vi også betale mer ved sykefravær. Alt dette kan vi ikke bære. Vi må spørre om det er meningen at vi skal produsere noe i dette landet. – Men nå går det da svært bra for bedriften din? – De som er misunnelige i dag, bør sette seg ned og tenke. For dette På verkstedet til Solbjørg Hermez jobber det sveisere fra sju nasjoner, en av dem er Vu Hong Tuan. – Alle er gode fagfolk og skal behandles med respekt har kostet. Vi har vært fornuftige men også kjekt. Vi har knapt hatt jobbe for ha det godt, du må tjene og toleranse, uavhengig av hva slags kultur de kommer fra, sier Solbjørg og investert etter behov, ikke etter tid til ferier, og dagene har vært pengene før du kan løpe ut og ha Hermez. drømmer. Det har vært hektisk, lange. Slik måtte det være. Alle må det moro, sier Solbjørg Hermez. NORGES LEDENDE FAGTIDSSKRIFT innen bygg, anlegg og eiendom holder Nå også 45000 lesere oppdatert i og om bransjen. med lukket Tør du la være? nettjeneste

Send inn din bestilling ved å � fylle ut skjemaet til høyre eller Jeg ønsker å benytte meg av følgende Kan sendes bestill direkte på vår hjemme- ufrankert i tilbud på blad + lukket nettjeneste: Norge. side: www.bygg.no og vi vil Byggeindustrien sørge for at du får den infor- Kun kr 895,- for resten av 2004 + 2005 betaler � portoen. masjon vi gir både kolleger, � Kun kr 1650,- for resten av 2004 + 2005 + 2006 samarbeidspartnere og konkurrenter. Bladet sendes til:

Bestilling kan også sendes på Navn ...... fax 23 08 75 55. Har du spørs- mål om abonnement, kontakt Adresse ...... Postnr/sted ...... SVARSENDING Avtalenr. 174210/450pb Anna Karin Karlsson på tlf. Tlf./faks ...... /...... E-post ...... 23 08 75 49 eller anna.karin. [email protected] Faktura sendes til: (Fylles ut hvis annen fakturaadresse) Bygg og Anlegg Media AS Prisene gjelder for Norge. Navn ...... Majorstuen Utlandet får ekstra porto. HUSK: 0301 Oslo Adresse ...... Postnr/sted ...... Store rabatter ved flere abonnement på samme fakturaadresse. Tlf./faks ...... /...... E-post ......

Studenter og pensjonister får Dato ...... /...... 2004 Underskrift ...... tidsskriftet for 1/2 pris (NB! Kopi av legitimasjon må vedlegges). Abonnementet løper til det blir oppsagt. ukeavis 04 ��

��

�� UKEAVISEN LEDELSE – NR. 42 – FREDAG 26. NOVEMBER 2004 35

FOTO: TIM WIMBORNE/SCANPIX Intuisjon og analyse i strategiarbeidet

På vei mot målet? Konkurransekraftige bedrifter greier å formidle mål og visjoner til de ansatte.

sykologen Carl Jung mente at intuisjonen Det gjelder både hvordan etterspørselen eller alternativt. Systematisk arbeid med intuisjonen representerte kontakten med det personlige distribusjonsmønsteret vil utvikle seg, men også blant nøkkelmedarbeidere har hittil vært å tenke Pog kollektive ubevisste. Som det personlige hvilke trekk som konkurrentene vil sette i verk. alternativt. Men i fremtiden kan det bli mer van- ubevisste defi nerte Jung «all personlig erfaring SWOT-analysen er, etter vår mening, ikke blitt lig at de som er sterke på intuisjon får aksepterte og kunnskap» som vedkommende hadde akku- mindre sentral i strategiarbeidet. roller i strategiprosessen. Forsprang i tid kan mulert gjennom livet. Det kollektive ubevisste Det er spesielt i tolkningen av fakta, kon- skapes ved hjelp av gode intuisjonsprosesser. valgte Jung å beskrive som «det akkumulerte sekvensvurdering og forsøk på å se den frem- erfaringsgrunnlaget til alt liv». Ifølge Jung kan tidige utviklingen, at de tradisjonelle verktøy- Mål og visjoner visualiseres bevisst vi altså gjennom intuisjonen også fornemme ene har klare begrensninger. Og det er denne Innen idretten har vi mange eksempler på andres erfaring og kunnskap. En sensasjonell, begrensningen som intuisjonsprosesser kan utøvere som forteller at de har sett for seg sitt grenseløs og ikke minst uutnyttet kilde, hvis kompensere for. Vi forsterker presisjonen på det vinnerløp i sitt indre, på forhånd. De beste innen teorien er riktig. tradisjonelle strategiarbeidet ved også å avlytte idretten arbeider bevisst med å visualisere sine Faglig innspill intuisjonen. mål fordi de vet at det øker sannsynligheten for Impulser om fremtiden å nå dem. Hvordan er det mulig å trene opp intui- Få frem medarbeideres innsikt Også gründere kan berette om at de i med- og sjonen? Har noen bedre forutsetninger «I gode bedrifts- Vi har alle forskjellig oppfatninger av det vi ser motgang valgte å holde fast ved visjonen sin, og enn andre? kulturer greier man og opplever. Gjennom en respektfull meningsut- lyktes til slutt, mot alle odds. Intuisjon har mye til felles med for- veksling av individuelle synspunkter, er det at en Vår erfaring er at konkurransekraftige nemmelser og «magefølelser». Hvis å holde de ansattes ledergruppe, et styre eller sentrale nøkkelperso- bedrifter greier å formidle mål og visjoner til de vi prøver å «overvåke» oss selv, vil vi fokus på fellesskapets ner i organisasjonen, kan danne seg et omforent ansatte. De beste bedriftene har også oppnådd at oppdage at dersom fornemmelsene bilde av nåsituasjon og utfordringer. De beste de ansatte slutter opp om visjonene som forster- skal bli tydelige, må vi være i psykisk verdier og mål ved organisasjonene greier å få frem og benytte den kes gjennom at mange har dem i sin bevissthet. og fysisk balanse. Sinnet, kroppen og hjelp av vellykkede viten og de innsiktsfulle oppfatninger som fi n- I gode bedriftskulturer greier man å holde de psyken er redskapene våre som skal nes blant medarbeiderne. Men det krever gode ansattes fokus på fellesskapets verdier og mål oppfange disse svake signalene. prosesser.» prosesser og en god kultur internt. ved hjelp av vellykkede prosesser. Og hvordan kommer kropp og sjel Vi tror at tiden er inne for at også nærings- i balanse? Det viktigste er sunn fysisk Av Gisle Henden og Ledergruppen kan se nye sammenhenger livet kan begynne å snakke åpent om verktøy aktivitet, å unngå stress og store pro- Roar Krogshus Fra naturens side har normalt kvinner en bedre og teknikker som er velprøvd på andre arenaer, blemer, være i kontakt med naturen, få utviklet intuisjon enn menn, mens menn til men ennå ikke akseptert som «stuerene». Skjønt nok søvn, spise riktig og sunn mat, til- gjengjeld har normalt et fortrinn når det gjelder idrettsutøvere med suksess har jo i fl ere år vært strebe en positiv livsinnstilling og søke glede og analytiske evner. Kvinnenes bedre evne til å spennende trekkplaster på næringslivskonferan- harmoni. Vi har alle mulighetene til å skape oss oppfange intuisjon er enda et argument for å ser. Og enkelte ledere har hatt mot til å inn- disse forutsetningene, og enkelte har sterkere inkludere fl ere kvinner inn i ledergrupper og rømme at lignende prinsipper fungerer i deres intuisjonsevne enn andre. styrer. bedrift. Flere vil følge etter i en tid hvor man I en verden hvor forandringene skjer så raskt oppdager at nye teknikker kan benyttes til det Også tradisjonelle analyser og med vidtrekkende følger, må man bruke beste for både ansatte og bedrift. Kunnskaper om markedet, konkurrenter og kreativiteten og suksesskriteriene til de som er samfunnsmessige forhold som påvirker de mer forutseende enn andre. Og dem som har strategiske valgene som skal gjøres, er de grunn- utviklet en god evne på dette området, har ofte Gisle Henden er dr.oecon og har MBM fra BI. Under- leggende fundamentene i strategiprosessen. en sterkere utviklet intuisjon enn folk fl est. visningsansvarlig i strategisk ledelse. Master of Art og Betydningen av en god situasjonsbeskrivelse vil cand. philol. med hovedfag i fi losofi fra Universitetet i alltid være stor. Bedre strategiske valg Oslo. Har i år forsvart en doktorgrad som avdekket at Intuisjonselementet kommer i tillegg til den Tidsaspektet er et viktig element for alle aktører norske toppledere tror de legger mer vekt på intuisjon tradisjonelle faktainnhentingen, men intuisjo- i markedet. Mange leverandører har opplevd enn analyse i sine strategiske valg. E-post: [email protected] nen kan også benyttes når deler av markedet at det såkalte tidsvinduet ble lukket før man skal beskrives. Ved å kombinere fakta fra mar- rakk å reagere. Enkelte fi rmaer ser trender og Roar Krogshus er siviløkonom fra Norges Handels- kedet med velkjente SWOT-analyser(styrke og tendenser langt tidligere, og rekker å utnytte høyskole, senior bedriftsrådgiver ved Næringssen- svakheter, muligheter og trusler), som også kan mulighetene mye bedre enn andre. Å overvåke teret i Vestfold AS, Tønsberg med lang erfaring fra næringslivet; som rådgiver, kursleder, styreformann være satt opp ved hjelp av intuisjon, har man et faktorer som påvirker markedsutviklingen og daglig leder. utmerket underlag. Ut fra dette grunnlaget kan krever betydelige ressurser av tid og penger. Da E-post: [email protected] man hente frem viktige impulser om fremtiden. ligger løsningen for mange bedrifter i å tenke Begge har også utdannelse som astrologer. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 UKENS MINILEDER: E-post [email protected] SV har gått i pyramidalt sjokk. Det er like før de krever at Per Kristian Foss ABONNEMENT: Telefon 23 33 91 80 gir alle som har tapt penger på T5PC Telefaks 23 33 91 51 fem prosent i skattelette. E-post [email protected]

UKENS HUMØRSVINGNING: Siv Jensen har vært uvanlig budsjettforlik-blid i det siste. Nå viser det FOTO: SCANPIXFOTO: seg at Frp hadde oversett en del skattesviktmillioner. Og straks ble Jensen like sur som kommunene. Bergens Tidende på lederplass UKENS VÅPEN: – Frykten er vårt våpen. Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, sin oppskrift for hvordan Norge ikke skal bli med i EU (Vårt Land) UKENS KULTUR: – Kultur handler om mer enn ﬁ lharmoniske orkestre og sære kunstverk. En rekke privatpersoner forlot lykkelig lokalene til nettverkselskapet T5PC Medlem av Norsk kulturråd, denne uken etter at de hadde fått utlevert alt de hadde til gode. Knut Haavik, til Morgenbladet Prinsesseaktige kloakkproblemer Klipp Wenche Foss som ærum kommune stikke. Det hele er blitt det kanskje er proble- Serie forlaget, Svein politisk kommentator har fått proble- så komplisert at kommer med det han har Erik Søland, kan Bmer med kloak- munen har stem- etterlatt seg som først fortelle at B-gjengen deg enche Foss er ken til prinsesse plet saken nå dukker opp. Regis- en gang brøt seg inn i kan brukes til Märtha Louise hemmelig sør og manusforfatter Skrues pengebinge via Wdet meste. Sist og Ari Behn, av hensyn til til Olsenbanden, Arne kloakken. i dag! lørdag hadde Ukeslutt skriver Asker og rikets sikker- Lindtner Næss, har en En annen teori å en plakat hentet henne inn i stu- Bærums Bud- het. Ingen vet annen teori: går ut på at Ari Behn Putenfor en dio for å si at man ikke med sikkerhet – Fremmede mak- skriver på en bok som frisørsalong i en bør blande sammen hva det er med ter kan føre kameraer inneholder sensitivt liten by i Nord- kristendom og politikk. – Kristelig Folkeparti kloakken til disse opp i toalettet, der det materiale både for Trøndelag stod Derfor vil hun ha lagt – huffda! to som tiltrek- kan tas kompromit- nasjoner og enkelt- det: Vi klipper, ned KrF umiddelbart. JARLFR.FOTO: ERICHSEN/SCANPIX ker seg frem- terende bilder. De kan personer. Han har en stusser og farger. Wenche Foss begyn- Og så må ikke Ukeslutt mede makter. også få en mikrofon uvane med å kaste Ta skrittet i dag. ner å dra på årene, så glemme Espen Skjøn- Den tidligere inn på toalettet, og da notater i do. Hvis Det må nok det er på tide hun nå berg og Toralv Maur- eieren, Hans kan man høre hva som Behns notaer skal ﬂ yte såpass kreativ og kommer ut med alt stad. Det er jo helt Geelmuyden, helst. Man skjønner jo rundt i kloakken, kan dristig markeds- hun har på hjertet. Vi naturlig at de uttaler sier til «Bud- at det kan sies mye rart det bli temmelig ube- føring til for å få venter spent på om seg om hva Lars Spon- SIGURDSØN/SCANPIX SIGURDSØN/SCANPIX BJØRN FOTO: – Jeg må være stikka» at på badet der hjemme, hagelig både for den trønderne til å hun denne lørdagen vil heim bør foreta seg helt trygg på sier Næss. ene og andre. kaste seg på nye uttale seg om utviklin- for å holde liv i landets kloakken min. – Sjefredaktør i trender. gen på aksjemarkedet. eldste parti.

ediene hetser bøndene og Trygve Hegnar MHegnar er sjefsmobberen. Slik Hegnar om Ukeavisen føler bøndene det, ifølge en undersø- egnar har spådd den sikre død for Ukeavisen Ledelse fl ere som kelse som er offentliggjort i Nationen. Hganger. Da vi i mai måned for første gang gikk i pluss, Men de må slutte å klage over at skrev Finansavisen at det måtte skyldes journaliststreiken. bonde- Hegnar mobber dem for at de får for Men vi var ikke tatt ut og vi solgte ikke mer i løssalg. mye statsstøtte. Dette er en kjempe- Vi har gått med pluss i fl ere måneder i høst. Selv om – Eh, hva fordel. Det Hegnar er imot, kan en Hegnar i fjor ga ut lederartiklene sine i en bok med titte- var det mobber være ganske sikker på at et fl ertall på len «Hva var det jeg sa?», har han ennå et stykke igjen før jeg sa nå Stortinget vil være for. han blir anerkjent som den profet han ønsker å framstå som. igjen? FOTO: ERLENDFOTO: AAS/SCANPIX

��