DOCSLIB.ORG

Innst. 64 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. 64 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen Innst. 64 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:5 S (2009–2010) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Bård Hoksrud, Per Sandberg, Jan-Henrik Fredriksen, miteen om representantforslag fra stortingsrepre- Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om eventuell sentantene Bård Hoksrud, Per Sandberg, Jan- implementering av direktiv 2006/24/EF ("datalag- Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne ringsdirektivet") i norsk lov, Representantforslag 5 S Sortevik om eventuell implementering av direktiv (2009–2010). 2006/24/EF ("datalagringsdirektivet") i norsk lov Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Til Stortinget Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har signalisert at den tar sikte på at høringsnotat i saken skal sendes på høring før jul d.å. Sammendrag Det vil så bli lagt opp til en ordinær høringsrunde på tre måneder. Regjeringen vil deretter, etter en grundig I dokumentet fremmes følgende forslag: gjennomgang av høringsbesvarelsene, legge fram en anbefaling for Stortinget, med sikte på behandling før "Stortinget ber Regjeringen om at lover og/eller utgangen av 2010. forskrifter som berører de prinsipielle spørsmål som På denne bakgrunn ønsker flertallet å avvente EUs "datalagringsdirektiv" reiser, herunder person- Regjeringens behandling av saken og foreslår at vernkommisjonens rapport, fremlegges for Stortinget saken vedlegges protokollen. til drøftelse i sin fulle bredde før implementering kan skje." Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser til at Datalagringsdirektivet 2006/24/EF pålegger hvert enkelt land å lagre infor- Komiteens merknader masjon om tekstmeldinger (SMS), telefonsamtaler Komiteen, medlemmene fra Arbei- og internettrafikk i mellom 6 måneder og 2 år for hele derpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, befolkningen, og uten at det er noen mistanke om Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm ulovlige forhold. Dette inkluderer informasjon om Kjernli, Magne Rommetveit og Tone hvor du oppholdt deg når du ringte, sendte SMS eller Merete Sønsterud, fra Fremskrittspar- surfet på nettet, og informasjon om hvem du kommu- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg niserte med. Disse medlemmer påpeker at Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sor- Norge allerede er en versting på personvern når det tevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, gjelder blant annet publisering av svært sensitive Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra opplysninger om folks inntekt og formue, og at per- Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. sonvernet vil forverres ytterligere dersom direktivet Langeland, fra Senterpartiet, Janne innføres. D i s s e m e d l e m m e r mener at mange Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folke- overvurderer direktivet når det gjelder mulighetene parti, lederen Knut Arild Hareide, viser til å bekjempe kriminalitet, og at kriminelle lett vil til representantforslag fra stortingsrepresentantene kunne unngå overvåkningen direktivet medfører ved 2 Innst. 64 S – 2009–2010 hjelp av IP-telefoni, web-tunneling, webbaserte Disse medlemmer viser til Personvernkom- epostservere utenfor Europa og PET-nettverk. misjonens uttalelse om Datalagringsdirektivet, blant Disse medlemmer viser til at tyske Bundes- annet gjengitt i NOU 2009:1 "Individ og integritet. kriminalamt i 2007 anslo at datalagring bare ville øke Personvern i det digitale samfunn" der vi kan lese føl- oppklaringsprosenten i kriminalsaker fra 55 pst. til gende: 55,006 pst. Disse medlemmer mener at prisen man betaler i forhold til redusert personvern er høy, "Vi kan ikke støtte innføring av direktivet uten at og påpeker at et land som Storbritannia gir 653 behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert. Både politiets og andre nasjonale myndigheters offentlige instanser tilgang til dataene. D i s s e behov for utvidet lagring og tilgang til trafikkdata i m e d l e m m e r vil også påpeke at president Heinz det omfang som er foreslått må derfor begrunnes Kiefer i den paneuropeiske politiorganisasjonen bedre. EuroCOP i 2005 uttalte følgende om datalagringsdi- Personvernkommisjonens fokus er naturlig nok rektivet: direktivets innvirkning på personvernet. Vi mener at datalagringsdirektivet setter både personvernet og ytringsfriheten på prøve. Dette vil gjelde selv om lag- "The result would be that a vast effort is made ring av trafikkdata i henhold til direktivet ikke anses with little more effect on criminals and terrorists than som kontinuerlig eller regelmessig overvåkning av to slightly irritate them". borgerne. Verdien av lagring må nemlig også veies opp mot effekter på frimodighet. Dette gjelder selv Disse medlemmer viser til at politiet alle- om formelle friheter ikke berøres, og selv om de rede har vide fullmakter til å iverksette informasjons- registrerte data kun skal være tilgjengelige for poli- lagring ved berettiget mistanke om kriminalitet, blant tiet under regulerte forhold. Allerede vissheten av at annet for hendelser som ran, drap og forsvinninger. noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det virkelige rommet og på Inter- Disse medlemmer viser at en enstemmig nett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av kommunal- og forvaltningskomité understreket vik- sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke tigheten av personvern i Innst. S. nr. 156 (2008– opplysninger. Dette er grunnleggende rettigheter i et 2009) fra 19. februar 2009. Disse medlemmer demokrati, som kommer til uttrykk både i norsk lov- vil særlig trekke frem følgende merknader: givning og i Den europeiske menneskerettskonven- sjon (EMK). Etter kommisjonens oppfatning vil inn- føring av direktivet kunne svekke opplevelsen av "Komiteen mener debatten om personvern for privatliv og privat kommunikasjon." ofte utelukkende har handlet om samfunnets behov for å beskytte seg mot kriminelle. For sjeldent debat- Disse medlemmer viser til at NOU 2009:1 teres det hvordan snokingen i, og registreringen av innbyggernes privatliv kan ha innvirkning på den ble avgitt til Fornyings- og administrasjonsdeparte- enkeltes liv. Registrene rommer stadig mer, det er lett mentet 13.januar 2009. Disse medlemmer viser å krysskoble og registrene er sårbare for lekkasjer. til at Stortinget hvert eneste år behandler Datatilsy- Komiteen mener det må være en grunnleggende nets og Personvernnemndas årsmeldinger, og at Stor- rettighet enten å få lov til å reservere seg, eller som et tinget nå har en slik sak til behandling i form av minimum få beskjed når overvåkingen, kartleggin- gen og analyseringen foretas langt inne i den private Meld. St. 5 (2009–2010). Disse medlemmer sfære." mener at det er naturlig at Stortinget også får behandle NOU2009:1, for eksempel i form av en Disse medlemmer mener også at det er på stortingsmelding om personvern. sin plass å vise til merknadene fra en samlet komité i Disse medlemmer mener at det stor forskjell Innst. S. nr. 158 (2006–2007) fra transport- og kom- på å overvåke noen i en situasjon der politiet har munikasjonskomiteen om eit informasjonssamfunn skjellig grunn til mistanke, og overvåkning av samt- for alle, som lyder som følger: lige borgere i landet. Disse medlemmer påpeker at Grunnloven også har slike proporsjonalitetshen- "Komiteen vil vise til Datatilsynets årsmelding syn, og viser til at Grunnloven § 102 lyder som føl- for 2005 som peker på flere tydelige trender hvor per- ger: sonvernet enten står under et sterkt press eller er på vikende front. Dette gjelder områder som privat etterforsking, unngåelse av informasjonsplikten, "§ 102. Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, uden i kriminelle Tilfælde." press mot taushetsplikt og personvern knyttet til offentlige databaser og journalsystemer, gjenbruk og Disse medlemmer registrerer at Regjerin- lagring av sensitive personopplysninger, publisering gen har signalisert at den tar sikte på at høringsnotat av personopplysninger på Internett og andre nye i saken skal sendes ut før jul 2009, og at Regjeringen medier og bortfall av anonyme/sporløse alternativer. deretter vil legge frem en anbefaling overfor Stortin- Komiteen vil peke på at retten til å være anonym i utgangspunktet gjelder overalt, både på vegene, når get. Disse medlemmer påpeker at en slik frem- man snakker i telefonen eller når man surfer på Inter- gangsmåte ikke nødvendigvis vil ivareta problemstil- nett." lingen disse medlemmer reiste i Dokument 8:5 S Innst. 64 S – 2009–2010 3 (2009–2010). Disse medlemmer ønsker nemlig bruk (som fordrer lagring av trafikkdata) til å faktu- å få utredet hvordan Norge kan unngå å implemen- rere for tilgang. Dermed har tilbyderne ikke behov tere direktivet uten å måtte bruke reservasjonsretten, for å lagre trafikkdata. D e t t e m e d l e m peker på at og er villige til å bruke EØS-avtalens reservasjonsrett en slik utvikling gjør at politiet vil miste verdifull dersom det blir nødvendig. informasjon. D e t t e m e d l e m peker på at Person- vernkommisjonen etterlyser en grundig utredning av Komiteens medlemmer fra Frem- behovet for et regelverk som sikrer politiets arbeids- skrittspartiet og Kristelig Folkeparti metoder. D e t t e m e d l e m viser samtidig til at Per- fremmer følgende forslag: sonvernkommisjonen går imot implementering av direktivet, blant annet ut fra overordnede personvern- "Stortinget ber Regjeringen om at lover og/eller og ytringsfrihetshensyn. D e t t e m e d l e m støtter forskrifter som berører de prinsipielle spørsmål som Personvernkommisjonens anbefaling. D e t t e m e d - EUs "datalagringsdirektiv" reiser, herunder Person- l e m mener datalagringsdirektivet ser ut til å være et vernkommisjonens rapport, fremlegges for Stortinget uforholdsmessig tiltak, som bryter med rettigheter i til drøftelse i sin fulle bredde før implementering kan et demokrati, slik det kommer til uttrykk både i norsk skje." lovgivning og i Den europeiske menneskerettskon- vensjon. D e t t e m e d l e m mener Norge i denne Komiteens medlemmer fra Høyre vil saken må bruke reservasjonsretten om nødvendig. understreke nødvendigheten av en bred høring slik at D e t t e m e d l e m peker på at det er svært uklart både personvernvurderinger og kriminalitetshensyn hvilken sikkerhet man har for at de opplysningene blir grundig belyst.
Load more

Recommended publications
  • Protokoll Idrettstinget 2015 Trondheim 5.-7
    PROTOKOLL IDRETTSTINGET 2015 TRONDHEIM 5.-7. JUNI Godkjent av Idrettsstyret 8. - 9. september 2015, sak nr. 16 IS-møte nr. 2 (2015-2019) NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ 1 PROTOKOLL – IDRETTSTINGET 2015 INNHOLD ÅPNING AV IDRETTSTINGET 2015 .......................................................................................................... 2 SAK 1 - GODKJENNING AV FREMMØTTE REPRESENTANTER ...................................................... 2 SAK 2 - GODKJENNING AV INNKALLING ............................................................................................ 6 SAK 3 - GODKJENNING AV SAKLISTEN ................................................................................................ 7 SAK 4 - GODKJENNING AV FORRETNINGSORDEN ........................................................................... 8 SAK 5 - VALG AV DIRIGENTER, SEKRETÆRER, REDAKSJONSKOMITÉ OG TELLEKORPS ........ 9 IDRETTSPRESIDENTENS TALE TIL IDRETTSTINGET 2015 ................................................................ 9 SAK 6 - ÅRSBERETNINGER OG RAPPORTER 2011-2014 ................................................................... 11 SAK 7 - ÅRSREGNSKAP 2011-2014 ....................................................................................................... 12 SAK 8 - TILSETTING AV REVISOR OG FASTSETTING AV DENNES HONORAR ........................... 12 SAK 9 - DELTAKELSE I DE OLYMPISKE LEKER OG DE PARALYMPISKE LEKER........................ 13 SAK 10 - IDRETTSPOLITISK DOKUMENT 2015-2019 OG LANGTIDSBUDSJETT 2016-2019
    [Show full text]
  • Innst. 461 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 461 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:113 S (2016–2017) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Komiteens merknader Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Torgeir Micaelsen, Trygve Komiteen, medlemmene fra Arbei- Slagsvold Vedum, Kjersti Toppe, Knut Arild derpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Hareide, Olaug V. Bollestad, Audun Lysbakken Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline og Rasmus Hansson om daglig fysisk aktivitet i Knutsen og Torgeir Micaelsen, fra skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Til Stortinget lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Sammendrag Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, er Følgende forslag fremmes i dokumentet: enig med forslagsstillerne i at regelmessig fysisk «1. Stortinget ber regjeringen fremme en ny hand- aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling, og at lingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak det har en forebyggende effekt mot en rekke på flere samfunnsområder og arenaer, som bar- sykdommer. Som forslagsstillerne peker på, finnes nehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, trans- det god vitenskapelig dokumentasjon på at jevnlig port, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må fysisk aktivitet gir en rekke positive helseeffekter. trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må K o m i t e e n peker på at det ved behandlingen av Norges idrettsforbund og friluftslivets organisa- Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – sjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orien- Mestring og muligheter, var bred enighet om de tert om arbeidet.
    [Show full text]
  • Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Fullmaktskomiteen Om Fullmaktene
    Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra fullmaktskomiteen om fullmaktene Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene – en fylkesvis oversikt som viser valglistenes stem- metall og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2), Til Stortinget – et sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (ved- legg 1.3), – en fylkesvis oversikt over valgte representanter Innledning og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes Den forberedende fullmaktskomité som det 153. og riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.4), og storting valgte til å avgi foreløpig innstilling om full- – en statistisk oversikt over avgitte og forkastede maktene for stortingsrepresentantene og deres vara- stemmegivninger og stemmesedler ifølge tall fra representanter på det 154., 155., 156. og 157. stor- fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5). ting, la fram sin innstilling 29. september 2009. Da Stortinget trådte sammen 1. oktober 2009, ble Komiteens merknader følgende representanter valgt til medlemmer av full- K o m i t e e n viser til det som er uttalt i innstillin- maktskomiteen: Anders Anundsen, Bendiks H. gen fra den forberedende komité, og slutter seg til Arnesen, Elisabeth Aspaker, Peter Skovholt Gitmark, dens merknader. Trine Skei Grande, Gunnar Gundersen, Geir-Ketil Hansen, Sigvald Oppebøen Hansen, Line Henriette Komiteens tilråding Holten Hjemdal, Morten Høglund, Gerd Janne Kris- toffersen, Ulf Leirstein, Marit Nybakk, Dag Ole Tei- K o m i t e e n viser til det som er uttalt foran og til gen, Anne Tingelstad Wøien og Marianne Aasen. innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité Komiteen valgte samme dag Bendiks H. Arnesen og rår Stortinget til å gjøre slikt som leder, Anders Anundsen som 1. nestleder og Eli- sabeth Aspaker som 2. nestleder. vedtak: Stortinget oversendte i sitt møte 1.
    [Show full text]
  • Dokument 9 (2009–2010) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Den Vesteuropeiske Unions (Veus) Parlamentariske Forsamling
    Dokument 9 (2009–2010) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vest- For valgperioden 2005–2009 var sammensetnin- europeiske unions (VEUs) parlamentariske for- gen av delegasjonen som følger: samling for 2009 Personlige Medlemmer varamedlemmer Til Stortinget Odd Einar Dørum (V), Trygve Slagsvold leder Vedum (Sp) Hallgeir H. Langeland Eirin Kristin Sund (A) Innledning (SV), nestleder Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske Gerd Janne Kristoffersen Truls Wickholm (A) unions (VEUs) parlamentariske forsamling for valgpe- (A) rioden 2009–2013 består av følgende representanter: Henning Skumsvoll Christian Tybring-Gjedde (FrP) (FrP) Personlige Medlemmer varamedlemmer Kari Lise Holmberg (H) Laila Dåvøy (KrF) Gunvor Eldegard (A), Else-May Botten (A) leder Generelt Christian Tybring-Gjedde Arne Sortevik (FrP) Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamenta- (FrP), nestleder riske forsamling ble opprettet i 1954 og består av 115 Freddy de Ruiter (A) Thor Erik Forsberg (A) faste representanter fra de ti medlemslandene (Bel- Lars Myraune (H) Anders B. Werp (H) gia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Storbritannia). I til- Hallgeir Langeland (SV) Christina Nilsson legg møter de ti tilknyttede medlemslandene (Bulga- Ramsøy (Sp) ria, Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Komitévervene er fordelt som følger: Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia, Polen og Ungarn), representanter for
    [Show full text]
  • Saksframlegg
    Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2017 SAK NR 093-2017 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Oslo, 6. september 2017 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør 1 1. Del 1 i spesialistutdanningen for leger er i gang Det vises til styresak 047-2017 Spesialistutdanning for leger – status for innføring av ny modell i Helse Sør-Øst RHF. Den 1.september 2017 tok helseforetakene/sykehusene i Helse Sør-Øst i mot de første 205 legene i del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Forberedelsene er samordnet mellom de fire regionale helseforetakene, og føringene for alle involverte aktører ligger i spesialistforskriften. Spesialistforskriften inneholder også læringsmål med definerte kompetansekrav. Det har vært stort engasjement og bred involvering i arbeidet med å styrke utdanningen for fremtidens legespesialister, og helseforetakene/sykehusene har arbeidet med forberedelser til del 1 i ny utdanningsmodell for leger. Det tverregionale prosjektet for ny utdanningsmodell har blant annet laget temahefter for å støtte helseforetakene/sykehusene i innføringen. Temaheftene handler om introduksjonsdagene, veiledning, supervisjon, e-læring, læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering av om læringsmål er oppnådd. Det er også laget brukerveiledninger for innføringen av felles IKT-verktøy for LIS-utdanningen i hele landet. IKT-verktøyet er klart til bruk for del 1 i alle helseforetakene. Turnustjenesten er avviklet, men den praktiske delen av utdanningens del 1 vil foregå som i turnustjenesten. Det er lagt opp til to- eller tre-delt praksis på medisinsk, kirurgisk og/eller psykiatrisk/annen avdeling. Styrkingen av utdanningen vil i stor grad skje ved endrede og tydeligere ansvarsforhold, innføring av læringsmål og økte krav til veiledning og supervisjon.
    [Show full text]
  • 29278 St Nr 30 Møte 68-70
    2013 9. april – Valg av settepresident 2929 Møte tirsdag den 9. april 2013 kl. 10 – fra representanten Knut Arild Hareide om omsorgsper- misjon i tiden fra og med 9. april til og med 22. april President: D a g Te r j e A n d e r s e n Disse søknader foreslås behandlet straks og innvil- get. – Det anses vedtatt. D a g s o r d e n (nr. 68): Fra første vararepresentant for Vest-Agder fylke, Tor 1. Interpellasjon fra representanten Arne Sortevik til Sigbjørn Utsogn, foreligger søknad om fritak for å møte i samferdselsministeren: Stortinget under representanten Henning Skumsvolls per- «Omfattende planverk fører til at bygging av infra- misjon, av velferdsgrunner. struktur innenfor samferdselsområdet i Norge går for Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvil- langsomt. En del av dette er Konseptvalgutredning, get. – Det anses vedtatt. KVU; en faglig statlig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og for transportsystemer i by- Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per- områder. Deretter gjennomføres ekstern kvalitetssik- misjonstiden: ring, KS1. Dette skal gi grunnlag for beslutning om For Vest-Agder fylke: Kjell Ivar Larsen 9.–10. april man skal igangsette en tidkrevende planlegging etter For Akershus fylke: Ingunn E. Ulfsten 9.–17. april plan- og bygningsloven. Bruk av KVU har flere grunn- For Nordland fylke: Knut Petter Torgersen 9.–10. april leggende svakheter. Konseptutredning brukes også når og Liv Hauknes 9.–11. april det er lite sannsynlig med mer enn ett konsept. KVU brukes sektorvis og medfører at tiltak innenfor ulike Presidenten: Kjell Ivar Larsen, Ingunn E.
    [Show full text]
  • Vedtaksprotokoll Protokoll Fra Fullmaktkomiteen 2014
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte lørdag 14. juni 2014 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Lørdag 14. juni: SAK 1 - ÅPNING Landsmøtet åpnet kl. 11.30 med et kulturelt program med Bjørn Eidsvåg. Jens Stoltenberg takket Bjørn Eidsvåg og overrakte blomster. Jens Stoltenberg ønsker velkommen til Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte. Han ber landsmøtet reise seg og han holder en minnetale over Reiulf Steen som døde torsdag 5. juni. Landsmøtet synger «De unge slekter» med Frank Havrøy som forsanger. SAK 2 – KONSTITUERING Helga Pedersen fortar konstitueringen av landsmøtet, og ga ordet til lederen av Fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård. a) Fullmaktskomiteens innstilling Lederen i fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård, la fram følgende innstilling: PROTOKOLL FRA FULLMAKTKOMITEEN 2014 Fullmakts- og beretningskomiteen ble oppnevnt av Sentralstyret i møte 8. april 2013 i overensstemmelse med partiets lover, paragraf 6, punkt 4. Komiteen fikk følgende sammensetning: 1. Reidar Åsgård – leder Hedmark 2. Wenche Davidsen Vestfold 3. Siv Dagny Larssen Aasvik Nordland Svein Bjørn Aasnes Partikontoret sekretær Arbeiderpartiets landsstyremøte mandag 31. mars 2014 gjorde i sak 12/14: Ekstraordinært Landsmøte 2014, følgende vedtak: VALG AV FULLMAKTSKOMITE Jfr. partiets vedtekter §7.4 - «… Før landsmøtet trer sammen, skal fullmaktene være gjennomgått av en nemnd som sentralstyret oppnevner.» F:/ARKIV/1.02/000524.DOK. 1 Som følge av at det er de samme utsendingene som skal møte til det ekstraordinære landsmøtet, bør sentralstyret re-oppnevne samme fullmaktskomite som fungerte i forkant og under vårt 64. ordinære Landsmøte i 2013. Innstilling – forslag til vedtak: Sentralstyret re-oppnevner fullmaktskomiteen som ble valgt i forkant av partiets 64. ordinære landsmøte i 2013, disse er: Reidar Åsgård, leder, Hedmark Wenche Davidsen, Vestfold Siv Dagny Larssen Aasvik, Nordland Svein Bjørn Aasnes, partikontoret, sekretær Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:4 (2013–2014)
    Dokument nr. 15:4 (2013–2014) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 451 – 600 25. februar – 3. april 2014 Innhold Spørsmål Side 451. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. anskaffelse av tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige i Helse Vest RHF, besvart av helse- og omsorgsministeren ......................... 13 452. Fra stortingsrepresentant Martin Henriksen, vedr. fremtidig lokalisering av Veterinærinstituttets hovedkontor i Nord-Norge, besvart av landbruks- og matministeren ........................................... 14 453. Fra stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol, vedr. å miljøsertifisere vegutbygging, besvart av samferdselsministeren ............................. 14 454. Fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad, vedr. fylkeskommunane, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren ................................................................. 15 455. Fra stortingsrepresentant Anders Tyvand, vedr. sikring av økt rekruttering av forskere og vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler, besvart av kunnskapsministeren ............ 18 456. Fra stortingsrepresentant Anders Tyvand, vedr. 20-dagersregelen som private videregående skoler og kapittel 4-skoler i voksenopplæringsloven er underlagt, besvart av kunnskapsministeren ......................................................................... 19 457. Fra stortingsrepresentant Terje Breivik, vedr. folkeregisterforskriften, besvart av finansministeren ....................... 20 458. Fra stortingsrepresentant Rigmor
    [Show full text]
  • Innst. 58 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 58 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:135 S (2011–2012) Innstilling fra transport- og kommunikasjons- Komiteens merknader komiteen om representantforslag fra stortings- representantene Bård Hoksrud, Robert Eriksson, Komiteen, medlemmene fra Arbei- Laila Marie Reiertsen, Jan-Henrik Fredriksen og derpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Arne Sortevik om å innføre en midlertidig opp- Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, hevelse av kabotasjereglene innenfor veibasert Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og godstransport Tone Merete Sønsterud, fra Frem- skrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Hal- Til Stortinget leraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpar- Sammendrag tiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kris- I representantforslaget fremmes følgende for- telig Folkeparti, lederen Knut Arild slag: H a r e i d e , viser til vedlagte uttalelse, datert 18. ok- tober 2012, fra Samferdselsdepartementet v/statsrå- «Stortinget ber regjeringen, med henvisning til den i saken. Artikkel 10 i EU-Forordning 1072/2009, straks å K o m i t e e n vil peke på at de nye reglene for ka- innføre midlertidig opphevelse av kabotasjereglene botasje trådde i kraft 14. mai 2010 i EU. Bakgrunnen innenfor veibasert godstransport i Norge. Stortinget for å åpne for kabotasjekjøring var å redusere tom- ber regjeringen fremme forslag før ordningen med kjøringen for internasjonale vegtransportører. K o - kabotasje gjeninnføres.» m i t e e n har merket seg at transportorganisasjonene i Sverige, Danmark og Norge, både på arbeidstaker- Forslagsstillerne deler transportnæringens og de og arbeidsgiversiden, har bedt sine respektive lands transportansattes bekymring over den utvikling og de myndigheter om å innføre midlertidig opphevelse av konsekvenser som reglene om kabotasje har medført.
    [Show full text]
  • Innst. 176 L (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 176 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 52 L (2010–2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- – kravene til administrativ gyldighet for førerkort miteen om endringer i vegtrafikkloven (gjennom- og føring av direktiv 2006/126/EF om førerkort) – kravene til førerprøvesensorer. Vegdirektoratet sendte 28. januar 2010 på vegne Til Stortinget av Samferdselsdepartementet ut høring med forslag til endring av vegtrafikkloven § 24 fjerde til sjette ledd og nytt tiende ledd. Når det gjelder høringsin- Sammendrag stansens syn, vises til proposisjonens kapittel 4.5 (Administrativ gyldighet for førerkort) og kapittel I proposisjonen legger regjeringen fram forslag 5.5 (Krav til prøvesensoren). om endring i § 24 i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4, og der de forslåtte endringene i § 24 vil hjemle gjennomføringen av Norges forpliktelser etter direk- Administrativ gyldighet for førerkort tivet 2006/126/EF om førerkort («det tredje fører- kortdirektivet»). På bakgrunn av andre førerkortdirektiv ble det Formålet med direktivet er å harmonisere fører- innført en felles førerkortmodell i alle medlemslan- dene. Som en del av denne harmoniseringen og for å kortreglene i Europa ytterligere for blant annet å for- motvirke førerkortsvindel innføres det nå (i tredje bedre trafikksikkerheten, lette fri bevegelighet og førerkortdirektiv) administrativ gyldighet for fører- etablering samt motvirke svindel med førerkort. kortene, samtidig som det gis regler for utfasing av Gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 29/2008 tidligere førerkortmodeller. ble Europaparlamentets og Rådets direktiv 2006/126/ Administrativ gyldighet vil si at det er selve kor- EF av 20. desember 2006 om førerkort innlemmet i tet (dokumentasjonen for føreretten) som har en EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport).
    [Show full text]
  • Innst. 109 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. 109 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:175 S (2009–2010) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- 8:175 S (2009–2010) og statsrådens svarbrev datert miteen om representantforslag fra stortingsrepre- 20. oktober 2010 (vedlagt). sentantene Knut Arild Hareide, Hans Olav Syver- F l e r t a l l e t deler forslagsstillernes intensjoner sen, Kjell Ingolf Ropstad, Rigmor Andersen Eide om en mer helhetlig og effektiv transportplanlegging. og Geir Jørgen Bekkevold om å utrede etablering Et slikt fokus har stått sentralt i bestrebelsene etter å av en transportetat, etter modell fra Sverige og gjøre Nasjonal transportplan så helhetlig som mulig, Finland, med ansvar for vei, kollektiv, luftfart og men også her er det rom for en planlegging som i sjøtransport, for å sikre helhetlig planlegging, større grad ser transportmidlene i sammenheng og vedlikehold og utbygging i transportsektoren utnytter de enkelte transportmidlenes fortrinn. Norge er langt framme i den helhetlige planleggingen, og i 2009 vedtok Stortinget vår tredje 4-årige nasjonale Til Stortinget transportplan (Nasjonal transportplan 2010–2019). Samtidig har Sverige nettopp vedtatt sin første trans- portplan som omfatter alle transportslagene. Sammendrag F l e r t a l l e t mener det er viktig å følge erfarin- gene fra Sverige, og da spesielt etableringen av Tra- I representantforslaget fremmes følgende for- fikverket. F l e r t a l l e t viser i den forbindelse til slag: statsrådens brev, og at Samferdselsdepartementet vil se nærmere på organiseringen blant annet i våre «Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene naboland for å se om det er elementer her som kan for, og konsekvensene av, å etablere en transportetat være relevante å implementere i Norge.
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT 2009 Våre Kontorer
    ÅRSRAPPORT 2009 Våre kontorer Vi gir lokale ideer globale muligheter Innovasjon Norge Pb. 448 Sentrum 0104 OSLO www.innovasjonnorge.no Innholdsfortegnelse Kontorene i Norge Side Oslo, Akershus og Østfold 4 Hedmark 8 Oppland 12 Buskerud og Vestfold 16 Telemark 22 Agder 26 Rogaland 31 Hordaland 35 Sogn og Fjordane 39 Møre og Romsdal 43 Sør-Trøndelag 47 Nord-Trøndelag 51 Nordland 55 Troms 59 Finnmark 63 Kontorene i utlandet Region Vest-Europa/Norden 67 Region Sentral-Europa, Baltikum, Tyrkia og Midt-Østen 97 Region Russland og SUS 116 Region Americas 125 Region Sør- og Sørøst-Asia 138 Region Nord-Øst Asia 155 Innledning Nedenfor følger årsrapportene for 2009 om aktivitetene ved Innovasjon Norges kontorer i inn- og utland. Rapportene fra kontorene i utlandet er noe uensartet i form og omfang, men totalen gir likevel et godt bilde av virksomheten. Innovasjon Norge er en internasjonal organisasjon, så noen av rapportene er derfor på engelsk. Innovasjon Norge Pb. 448 Sentrum 0104 OSLO www.innovasjonnorge.no Årsrapport 2009 Oslo, Akershus og Østfold I 2009 ble en lang vekstperiode for norsk næringsliv avløst av en global finanskrise, som resulterte i mangel på finansiering gjennom bank og tørke i egenkapitalmarkedet. Som en følge av dette opplevde Innovasjon Norge i Oslo, Akershus og Østfold sterk økning i etterspørselen etter finansielle virkemidler. Osloregionen omfatter 29 prosent av landets befolkning. Nær Etterspørselen etter Innovasjon Norges finansielle tjenester 50 prosent av alle landets investeringer i FoU skjer i Oslo- økte markant i 2009. Gjennom økte rammer fra flere regionen, enten det er i næringslivet, instituttsektoren eller departement, kunne Innovasjon Norge øke sine bevilgninger universitets- og høgskolesektoren.
    [Show full text]