Innst. S. Nr. 210 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 210 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument nr. 8:41 (2008–2009) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- K o m i t e e n mener det er viktig at foreldrene/ komiteen om representantforslag fra stortingsre- foresatte har innflytelse på hvordan skolehverdagen presentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gås- til elevene skal være. K o m i t e e n viser til svarbrev vatn og Åse M. Schmidt om nødvendige 30. mars 2009 fra statsråden der det blir gjort rede for lovendringer slik at kommunene kan innføre bru- hvordan regelverket fungerer med hensyn til forel- kerstyring med foreldreflertall i skolens bruker- drerepresentasjon i brukerstyrene for hver enkelt styre skole. K o m i t e e n er kjent med at det innenfor dagens regelverk også er mulig for skoleeier å opp- rette et eget styre for skolen i tillegg til samarbeidsut- Til Stortinget valget. K o m i t e e n viser også til at det ikke er bare gjennom samarbeidsutvalgene foreldre og elever er SAMMENDRAG sikret innflytelse på skolens innhold, men også via I dokumentet fremmes følgende forslag: organisasjoner som f.eks. Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). K o m i t e e n viser i den forbindelse til statsbud- "Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige sjettet for 2009, hvor Elevorganisasjonen og FUG lovendringsforslag for å sikre kommunene mulighet fikk tilført ekstra ressurser. K o m i t e e n viser også til å organisere skolene med driftsstyrer der foreldre/ til formålsparagrafen for grunnopplæringen hvor for- foresatte i kombinasjon med elevrepresentasjon eldrenes rolle er tydelig definert. utgjør flertall i brukerstyret." Komiteens flertall, alle unntatt medlem- KOMITEENS MERKNADER mene fra Fremskrittspartiet, ønsker ikke å åpne for foreldreflertall i brukerstyrene, men ønsker å bidra til Komiteen, medlemmene fra Arbei- og fortsette å rette fokus på skole/hjem-samarbeidet. derpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, K o m i t e e n mener det er viktig at foreldre/fore- Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra satte har god innflytelse på hvordan skolehverdagen Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, til elevene er, og at de gis mulighet til aktivt å ta del Jon Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, i opplæringen. Opplæringsloven slår i dag fast at det fra Høyre, Gunnar Gundersen og lede- ved hver grunnskole skal være et samarbeidsutvalg ren Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosi- med to representanter fra undervisningspersonalet, alistisk Venstreparti, Geir-Ketil Han- en for ansatte, to for foreldrerådet, to for elevene og sen og Lena Jensen, fra Kristelig to for kommunen. Kommunene har anledning til selv Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senter- å delegere styringsoppgaver til dette utvalget. partiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, K o m i t e e n viser til at kommunene også har O d d E i n a r D ø r u m , viser til representantforsla- mulighet til å oppnevne flere representanter til sam- get. arbeidsutvalget. Opplæringsloven fastsetter ingen 2 Innst. S. nr. 210 – 2008–2009 grenser for mange representanter kommunen kan Disse medlemmer mener det er viktig at for- oppnevne utover de faste representantene opplæ- eldre/foresatte får innflytelse på hvordan skolehver- ringsloven fastsetter. Kommunen kan også velge å dagen til elevene skal være, også i den praktiske sty- oppnevne et eget styre for skolen (i tillegg til samar- ringen av skolen. Den beste måten å gi innflytelse på beidsutvalget), og da skal minst to representanter for er å kombinere innflytelse med ansvar. Det kan gjø- foreldrerådet være med i styret. Opplæringsloven res gjennom at skolene får såkalte brukerstyrer hvor fastsetter at ingen av gruppene elever, ansatte eller foreldre/foresatte er i flertall og har direkte innfly- foresatte kan ha flertall i et slikt styre alene. telse på skolens drift og prioriteringer. K o m i t e e n mener at det ligger betydelige frihe- Brukerstyring blir tidvis angrepet som begrep ter i dagens regelverk. Mange kommuner har innført fordi de som er i skolen ikke skal sees på som kunder. driftsstyrer for skolene, oftest som følge av et ønske Det er imidlertid en selsom angrepsmetodikk som om nettopp å øke brukerinnflytelsen på den enkelte ikke går inn på realitetene. Brukermedvirkning omta- skole. les i de fleste miljø som noe positivt. Den mest kon- krete form for brukermedvirkning er brukerstyring, hvor brukerne, eller i dette tilfellet brukerens fore- Det finnes mange ulike måter å organisere styrin- satte, tar uavhengige avgjørelser og utvikler sine gen og brukermedvirkningen i skolen på, men egne kontakter, samt har full kontroll over planleg- k o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene ging og implementering av aktiviteter. fra Fremskrittspartiet, ser ikke behovet for at noen Disse medlemmer mener det er unødvendig enkeltgrupper skal ha flertall i denne sammenheng. å hindre foreldre/foresatte i å ha den reelle makten i Foreldrene har også innflytelse på skolenes drift skolen, gjennom bestemmelser i lovverket. gjennom Foreldreutvalget for grunnopplæringen Disse medlemmer viser til at Larvik kom- (FUG). mune i perioden 2003–2004 gjennomførte en for- søksordning ved flere av sine skoler, hvor foreldrene Komiteens medlemmer fra Frem- har vært i flertall i brukerstyret. Erfaringene fra Lar- skrittspartiet mener at foreldre/foresatte utgjør vik kommune er svært positive. D i s s e m e d l e m - en viktig, men uutnyttet ressurs for skolen. Til tross m e r viser til at både Høyre og Venstre i Larvik var for at samtlige partier har vært opptatt av foreldre- viktige støttespillere for å fortsette organiseringen medvirkning og samarbeid mellom hjem og skole, vil som brukerstyrer med foreldreflertall. D i s s e m e d - bare Fremskrittspartiet gi foreldrene reell innflytelse l e m m e r finner det derfor underlig at de nevnte par- og makt i skolen, dersom skoleeier ønsker å organi- tier sentralt tar avstand fra egne politikere lokalt. sere skolene med brukerstyrer og foreldreflertall. Disse medlemmer viser til evalueringen Disse medlemmer viser til at forslaget dreier seg etter forsøket i Larvik kommune. Det var tre skoler om å fjerne en hindring i loven som nekter skoleeier som frivillig har sluttet seg til forsøket. Evaluerings- å organisere egen virksomhet på den måten som sko- rapporten er utarbeidet av Høyskolen i Vestfold og leeier/kommunen mener er best. Forslaget vil således heter HENÆR – rapport 02/2006. Om rektorenes ikke påtvinge noen en styringsreform, men åpne opplevelse av brukerstyrer med foreldreflertall sier muligheten for de som vil benytte seg av den. rapporten bl.a. følgende: Disse medlemmer viser videre til at norsk skole opplever en rekke alvorlige utfordringer. Til "Sammenheng mellom intensjon og erfaring fra for- søket tross for at den norske skolen ligger i toppsjiktet i Det er generell enighet om at arbeidet i brukersty- lærertetthet og ressursbruk, opplever vi at kunn- rene i meget stor grad, har stått i forhold til forvent- skapsnivå og kvalitet er middels godt. D i s s e m e d - ningene. Sammensetningen av brukerstyrene beskri- l e m m e r er kjent med at Elevinspektørene, PISA og ves som godt egnet til å ivareta mål og intensjoner TIMSS melder at støy og uro er omfattende i norsk med ordningen. Dette begrunnes med at brukere er involvert, og foresatte er i flertall." skole. Det kan tyde på at forholdet mellom skole og hjem er i ferd med å bli preget av tillitssvikt og kon- Det vises for øvrig til rapporten som er vedlagt flikt. forslaget. Disse medlemmer mener det er mange tiltak Disse medlemmer mener det er viktig at som må gjennomføres for at norsk skole skal komme brukerstyrene er bredt sammensatt og at det er viktig seg inn på en nytt og mer konstruktivt spor. Ett av til- å sikre at også elever, lærere og andre ansatte ved takene er å forbedre foreldrenes kontakt med og inn- skolen, skal gis plass i styret. Disse medlemmer flytelse i skolen. Et godt samarbeid mellom skole og har tro på foreldrene som ressurs også når beslutnin- hjem er avgjørende for at eleven skal få den opplæ- ger skal fattes, og mener det er grunnløst å hevde at ringen eleven har krav på, og det er avgjørende for å dagens organisering av skoler i Norge automatisk er sikre en bedre oppfølging både faglig og sosialt. den mest hensiktsmessige. Resultatene i skolen tyder Innst. S. nr. 210 – 2008–2009 3 på at det er godt rom for å tenke nytt og alternativt, KOMITEENS TILRÅDING særlig når det fra før er gjennomført vellykkede for- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser søk med strålende resultater. til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre Disse medlemmer fremmer forslaget i slikt dokumentet. vedtak: FORSLAG FRA MINDRETALL Dokument nr. 8:41 (2008–2009) – representant- Forslag fra Fremskrittspartiet: forslag fra stortingsrepresentantene Anders Anund- Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige sen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt om nød- lovendringsforslag for å sikre kommunene mulighet vendige lovendringer slik at kommunene kan innføre til å organisere skolene med driftsstyrer der foreldre/ brukerstyring med foreldreflertall i skolens bruker- foresatte i kombinasjon med elevrepresentasjon styre – bifalles ikke. utgjør flertall i brukerstyret. Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 29. april 2009 Ine Marie Eriksen Søreide Freddy de Ruiter leder ordfører www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen.