Innst. S. Nr. 134 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 134 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument nr. 8:6 (2007-2008) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- gen, samtidig som allmennlærerutdanningen spe- komiteen om representantforslag fra stortingsre- sialiseres mot klassetrinn. presentantene Ine Marie Eriksen Søreide, Gun- – Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning nar Gundersen, Kari Lise Holmberg og Erna med ettergivelse av 20 000 kroner av studielånet Solberg om styrket lærerkompetanse og rekrutte- ved fullført lærerutdanning. ring av nye lærere – Stortinget ber Regjeringen bidra økonomisk til etablering av bonus- og arbeidstidsordninger som tilbys til realfaglærere fra fylte 55 år som ønsker Til Stortinget å fortsette i skolen. SAMMENDRAG KOMITEENS MERKNADER I dokumentet fremmes følgende forslag: Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken – Stortinget ber Regjeringen forlenge "Kompe- Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra tanse for utvikling" - strategi for kompetanseut- Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, vikling i grunnopplæringen - med tre år fra stra- Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, tegiperiodens utløp i 2008. Strategien løper til fra Høyre, Gunnar Gundersen og lede- 2011, med samme eller høyere ressursinnsats fra ren Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosi- Regjeringen som i dag. alistisk Venstreparti, Lena Jensen og – Stortinget ber Regjeringen sørge for at strategien Johanne Skjølberg, fra Kristelig Folke- følges, og bes om å utvikle retningslinjer for å parti, Dagrun Eriksen, fra Senterpar- bistå skoleeierne med kartlegging av læreres tiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, kompetanse. Denne kartleggingen skal legge O d d E i n a r D ø r u m , viser til representantforsla- grunnlaget for handlingsplanen for kompetanse- get om styrket lærerkompetanse og rekruttering av utvikling blant lærerne. Kompetanseutviklingen nye lærere, samt til kunnskapsministerens svarbrev som skal finne sted, bør være fagspesifikk og datert 14. desember 2007. K o m i t e e n viser til at relevant for de fagene lærerne skal undervise i, spørsmålene om styrket lærerkompetanse og rekrut- og den må omfatte også yrkesfaglærerne. tering av nye lærere har vært omtalt og behandlet ved – Stortinget ber Regjeringen arbeide for at kommu- flere anledninger i Stortinget den senere tid, bl.a. i nene kan trekke næringslivet og offentlige insti- forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:81 tusjoner mer aktivt inn i undervisningen. Her- (2005-2006) og Dokument nr. 8:68 (2006-2007) - i under bes Regjeringen vurdere å innføre tillegg til behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006- stillinger i skolen etter modell av professor II i 2007) og statsbudsjettene for 2007 og 2008. høyere utdanning. K o m i t e e n viser innledningsvis til sine gene- – Stortinget ber Regjeringen heve opptakskravene relle merknader i forbindelse med ovennevnte saker, i norsk og matematikk til allmennlærerutdannin- og vil ytterligere understreke hvor viktig læreren er 2 Innst. S. nr. 134 – 2007-2008 for elevenes læringsutbytte. Etter k o m i t e e n s syn For å beholde viktig realfagskompetanse i skolen er læreren den viktigste enkeltfaktor i norsk skole. ønsker disse medlemmer at det etableres en ord- K o m i t e e n viser til at en stadig større andel av ning med seniortiltak for realfagslærere fra det året lærerne i skolen er over 50 år. Tall fra Kommunenes de fyller 55 år. Et mulig tiltak er å tilby en bonusord- Sentralforbund (KS) viser at aldersfordelingen blant ning slik at disse lærerne får en økonomisk stimulans lærerne er skjev. I grunnskolen er det 22 130 faglærte til å fortsette å undervise. Dermed beholdes deres lærere over 50 år, og 6 067 over 60 år. I videregående kompetanse i skolen. Et annet tiltak er å gjøre om skole er det 11 688 faglærte lærere over 50 år, og undervisningsplikten for realfaglærere over 55 år 3 443 over 60 år. Det betyr at om lag halvparten av som av ulike grunner ønsker å undervise mindre, slik lærerne i videregående skole er over 50 år. Dette støt- at de bruker mindre arbeidstid på undervisning og tes av tall fra NIFU STEP som viser at 49,6 pst. av mer arbeidstid på å veilede yngre realfaglærere og å lærerne i den videregående skolen er 50 år eller eldre. utvikle fagene og de pedagogiske metodene. På den Svært mange av disse lærerne vil i de nærmeste årene måten legges det til rette for å beholde mange kvali- gå av med pensjon, og skolen vil dermed miste ver- fiserte realfaglærere i skolen, selv om de ikke ønsker difull kompetanse. Dette er også i stor grad lærere å undervise like mye som før. med stor faglig fordypning, og ofte større enn de lærerne som kommer inn i skolen nå. K o m i t e e n vil Komiteens medlemmer fra Frem- understreke at situasjonen er mest prekær for realfa- s k r i t t s p a r t i e t viser til at det er et sterkt press i gene, men også språkfagene opplever store utfordrin- arbeidsmarkedet. En av konsekvensene av et slikt ger på dette feltet. press, hvor etterspørselen etter arbeidskraft og kom- K o m i t e e n vil peke på at den skjeve alderssam- petanse er høyere enn tilbudet, er at det skapes rekrut- mensetningen av lærerkorpset virker i kombinasjon teringsutfordringer innenfor en rekke fagfelt. D i s s e med andre faktorer som bidrar til å gjøre situasjonen m e d l e m m e r viser til at det i flere saker de siste meget alvorlig. For det første er det en markert ned- årene har vært fremmet forslag om rekrutteringspla- gang i antallet søkere til allmennlærerutdanningene ner og konkrete tiltak for å bedre rekrutteringen til fra 2006 til 2007. Tall fra Samordna opptak viser en flere yrker. nedgang på 17 pst. i dette tidsrommet. Statens låne- Disse medlemmer vil peke på at en ofte vil kasse for utdanning har historisk blitt brukt som et oppleve at en ved å gi særlige incitament for rekrut- virkemiddel for å oppmuntre til for eksempel lange tering til bestemte yrker samtidig må erkjenne at det utdanninger og til at nyutdannede tar seg jobb i kan skape rekrutteringsvanskeligheter i andre deler bestemte deler av landet. av arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil der- for på generelt grunnlag hevde at det ikke er en opti- Komiteens medlemmer fra Frem- mal løsning å arbeide frem stadig nye tiltak for skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- rekruttering til spesielle yrker, fordi det bare bidrar til p a r t i o g V e n s t r e viser til representantforslaget å løse et kortsiktig problem så lenge tilgangen på og de tiltak som foreslås der. Bakgrunnen for forsla- arbeidskraft er lavere enn etterspørselen. gene er behovet for styrket lærerkompetanse og flere Disse medlemmer erkjenner likevel at det er lærere i skolen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at nødvendig å vurdere egne rekrutteringstiltak innen- regjeringspartiene, i forbindelse med behandlingen for visse sektorer, og viser til at Fremskrittspartiet har av Innst. S. nr. 15 (2006-2007) om Dokument nr. 8:81 vært en aktiv medspiller i forhold til å bedre rekrutte- (2005-2006) og senest ved behandlingen av statsbud- ringen til bl.a. læreryrket, sykepleieryrket og til sjettet for 2008, har stemt mot forslag fra en samlet forskningen, selv om en samtidig erkjenner den opposisjon om rekrutteringsplaner for å dekke det generelle utfordringen i dagens arbeidsmarked. økende behovet for flere lærere. Frafallet på allmennlærerutdanningene er meget Komiteens medlemmer fra Frem- høyt. NIFU STEP ("Gjennomføring og frafall blant skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- allmennlærerstudenter" av Terje Næss og Nils Vibe p a r t i o g V e n s t r e viser til at NOKUTs evaluering (Arbeidsnotat 23/2006)) beregner det til å være gjen- konkluderer med at det var riktig å innføre opptaks- nomsnittlig 27 pst., og utdanningsinstitusjonene har i krav i matematikk og norsk til allmennlærerutdan- liten grad oversikt over hvorfor studentene faller fra ningen, og mener det er rom for å skjerpe disse kra- og om det er de sterkeste eller svakeste studentene vene. Opptakskravene ble innført av regjeringen som slutter. Det er store variasjoner i frafallet, og Bondevik II i 2004 til sterke protester fra Sosialistisk ifølge NOKUTs evaluering av allmennlærerutdan- Venstreparti i Stortinget. Evalueringen finner også en ningene fra 2006 varierer frafallet mellom 11 og 51 sammenheng mellom inntakskrav og andelen som pst. fullfører allmennlærerutdanningen: Innst. S. nr. 134 – 2007-2008 3 "NIFU STEP har funnet en sammenheng mellom for strengere opptakskrav, mer praksis og mer faglig karakterkrav og andelen som har fullført utdannin- fordypning i utdanningen. gen. Det viser seg å være bedre gjennomstrømming ved institusjoner med reelle karakterkrav. I institusjo- D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative ner med karakterkrav fullførte 52 prosent av studen- statsbudsjett der det ble foreslått 175 mill. kroner til tene innen fem år, mot 47 prosent ved institusjoner rekrutteringstiltak for lærere, bl.a. seniortiltak. der alle kvalifiserte søkere fikk opptak." Kompetanse for utvikling Disse medlemmer vil videre peke på viktig- heten av en mer spesialisert allmennlærerutdanning, K o m i t e e n deler forslagsstillernes engasjement som spesialiserer utdanningen inn mot klassetrinn. for styrket lærerkompetanse, og er enige i at et kom- Det er stor forskjell på å undervise på de forskjellige petanseløft for lærerne er en forutsetning for Kunn- trinnene. D i s s e m e d l e m m e r ser også med skapsløftet. K o m i t e e n viser til at regjeringen Bon- bekymring på forslaget om å la førskolelærere under- devik II fra og med 2005 foreslo å bevilge 375 mill.