Innst. S. nr. 134 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Dokument nr. 8:6 (2007-2008)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- gen, samtidig som allmennlærerutdanningen spe- komiteen om representantforslag fra stortingsre- sialiseres mot klassetrinn. presentantene Ine Marie Eriksen Søreide, Gun- – Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning nar Gundersen, og Erna med ettergivelse av 20 000 kroner av studielånet Solberg om styrket lærerkompetanse og rekrutte- ved fullført lærerutdanning. ring av nye lærere – Stortinget ber Regjeringen bidra økonomisk til etablering av bonus- og arbeidstidsordninger som tilbys til realfaglærere fra fylte 55 år som ønsker Til Stortinget å fortsette i skolen.

SAMMENDRAG KOMITEENS MERKNADER I dokumentet fremmes følgende forslag: Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Freddy de Ruiter, Anniken – Stortinget ber Regjeringen forlenge "Kompe- Huitfeldt, , og , fra tanse for utvikling" - strategi for kompetanseut- Fremskrittspartiet, , vikling i grunnopplæringen - med tre år fra stra- Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, tegiperiodens utløp i 2008. Strategien løper til fra Høyre, Gunnar Gundersen og lede- 2011, med samme eller høyere ressursinnsats fra ren Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosi- Regjeringen som i dag. alistisk Venstreparti, og – Stortinget ber Regjeringen sørge for at strategien Johanne Skjølberg, fra Kristelig Folke- følges, og bes om å utvikle retningslinjer for å parti, , fra Senterpar- bistå skoleeierne med kartlegging av læreres tiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, kompetanse. Denne kartleggingen skal legge O d d E i n a r D ø r u m , viser til representantforsla- grunnlaget for handlingsplanen for kompetanse- get om styrket lærerkompetanse og rekruttering av utvikling blant lærerne. Kompetanseutviklingen nye lærere, samt til kunnskapsministerens svarbrev som skal finne sted, bør være fagspesifikk og datert 14. desember 2007. K o m i t e e n viser til at relevant for de fagene lærerne skal undervise i, spørsmålene om styrket lærerkompetanse og rekrut- og den må omfatte også yrkesfaglærerne. tering av nye lærere har vært omtalt og behandlet ved – Stortinget ber Regjeringen arbeide for at kommu- flere anledninger i Stortinget den senere tid, bl.a. i nene kan trekke næringslivet og offentlige insti- forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:81 tusjoner mer aktivt inn i undervisningen. Her- (2005-2006) og Dokument nr. 8:68 (2006-2007) - i under bes Regjeringen vurdere å innføre tillegg til behandlingen av St.meld. nr. 16 (2006- stillinger i skolen etter modell av professor II i 2007) og statsbudsjettene for 2007 og 2008. høyere utdanning. K o m i t e e n viser innledningsvis til sine gene- – Stortinget ber Regjeringen heve opptakskravene relle merknader i forbindelse med ovennevnte saker, i norsk og matematikk til allmennlærerutdannin- og vil ytterligere understreke hvor viktig læreren er 2 Innst. S. nr. 134 – 2007-2008 for elevenes læringsutbytte. Etter k o m i t e e n s syn For å beholde viktig realfagskompetanse i skolen er læreren den viktigste enkeltfaktor i norsk skole. ønsker disse medlemmer at det etableres en ord- K o m i t e e n viser til at en stadig større andel av ning med seniortiltak for realfagslærere fra det året lærerne i skolen er over 50 år. Tall fra Kommunenes de fyller 55 år. Et mulig tiltak er å tilby en bonusord- Sentralforbund (KS) viser at aldersfordelingen blant ning slik at disse lærerne får en økonomisk stimulans lærerne er skjev. I grunnskolen er det 22 130 faglærte til å fortsette å undervise. Dermed beholdes deres lærere over 50 år, og 6 067 over 60 år. I videregående kompetanse i skolen. Et annet tiltak er å gjøre om skole er det 11 688 faglærte lærere over 50 år, og undervisningsplikten for realfaglærere over 55 år 3 443 over 60 år. Det betyr at om lag halvparten av som av ulike grunner ønsker å undervise mindre, slik lærerne i videregående skole er over 50 år. Dette støt- at de bruker mindre arbeidstid på undervisning og tes av tall fra NIFU STEP som viser at 49,6 pst. av mer arbeidstid på å veilede yngre realfaglærere og å lærerne i den videregående skolen er 50 år eller eldre. utvikle fagene og de pedagogiske metodene. På den Svært mange av disse lærerne vil i de nærmeste årene måten legges det til rette for å beholde mange kvali- gå av med pensjon, og skolen vil dermed miste ver- fiserte realfaglærere i skolen, selv om de ikke ønsker difull kompetanse. Dette er også i stor grad lærere å undervise like mye som før. med stor faglig fordypning, og ofte større enn de lærerne som kommer inn i skolen nå. K o m i t e e n vil Komiteens medlemmer fra Frem- understreke at situasjonen er mest prekær for realfa- s k r i t t s p a r t i e t viser til at det er et sterkt press i gene, men også språkfagene opplever store utfordrin- arbeidsmarkedet. En av konsekvensene av et slikt ger på dette feltet. press, hvor etterspørselen etter arbeidskraft og kom- K o m i t e e n vil peke på at den skjeve alderssam- petanse er høyere enn tilbudet, er at det skapes rekrut- mensetningen av lærerkorpset virker i kombinasjon teringsutfordringer innenfor en rekke fagfelt. D i s s e med andre faktorer som bidrar til å gjøre situasjonen m e d l e m m e r viser til at det i flere saker de siste meget alvorlig. For det første er det en markert ned- årene har vært fremmet forslag om rekrutteringspla- gang i antallet søkere til allmennlærerutdanningene ner og konkrete tiltak for å bedre rekrutteringen til fra 2006 til 2007. Tall fra Samordna opptak viser en flere yrker. nedgang på 17 pst. i dette tidsrommet. Statens låne- Disse medlemmer vil peke på at en ofte vil kasse for utdanning har historisk blitt brukt som et oppleve at en ved å gi særlige incitament for rekrut- virkemiddel for å oppmuntre til for eksempel lange tering til bestemte yrker samtidig må erkjenne at det utdanninger og til at nyutdannede tar seg jobb i kan skape rekrutteringsvanskeligheter i andre deler bestemte deler av landet. av arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil der- for på generelt grunnlag hevde at det ikke er en opti- Komiteens medlemmer fra Frem- mal løsning å arbeide frem stadig nye tiltak for skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- rekruttering til spesielle yrker, fordi det bare bidrar til p a r t i o g V e n s t r e viser til representantforslaget å løse et kortsiktig problem så lenge tilgangen på og de tiltak som foreslås der. Bakgrunnen for forsla- arbeidskraft er lavere enn etterspørselen. gene er behovet for styrket lærerkompetanse og flere Disse medlemmer erkjenner likevel at det er lærere i skolen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at nødvendig å vurdere egne rekrutteringstiltak innen- regjeringspartiene, i forbindelse med behandlingen for visse sektorer, og viser til at Fremskrittspartiet har av Innst. S. nr. 15 (2006-2007) om Dokument nr. 8:81 vært en aktiv medspiller i forhold til å bedre rekrutte- (2005-2006) og senest ved behandlingen av statsbud- ringen til bl.a. læreryrket, sykepleieryrket og til sjettet for 2008, har stemt mot forslag fra en samlet forskningen, selv om en samtidig erkjenner den opposisjon om rekrutteringsplaner for å dekke det generelle utfordringen i dagens arbeidsmarked. økende behovet for flere lærere. Frafallet på allmennlærerutdanningene er meget Komiteens medlemmer fra Frem- høyt. NIFU STEP ("Gjennomføring og frafall blant skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- allmennlærerstudenter" av Terje Næss og Nils Vibe p a r t i o g V e n s t r e viser til at NOKUTs evaluering (Arbeidsnotat 23/2006)) beregner det til å være gjen- konkluderer med at det var riktig å innføre opptaks- nomsnittlig 27 pst., og utdanningsinstitusjonene har i krav i matematikk og norsk til allmennlærerutdan- liten grad oversikt over hvorfor studentene faller fra ningen, og mener det er rom for å skjerpe disse kra- og om det er de sterkeste eller svakeste studentene vene. Opptakskravene ble innført av regjeringen som slutter. Det er store variasjoner i frafallet, og Bondevik II i 2004 til sterke protester fra Sosialistisk ifølge NOKUTs evaluering av allmennlærerutdan- Venstreparti i Stortinget. Evalueringen finner også en ningene fra 2006 varierer frafallet mellom 11 og 51 sammenheng mellom inntakskrav og andelen som pst. fullfører allmennlærerutdanningen: Innst. S. nr. 134 – 2007-2008 3

"NIFU STEP har funnet en sammenheng mellom for strengere opptakskrav, mer praksis og mer faglig karakterkrav og andelen som har fullført utdannin- fordypning i utdanningen. gen. Det viser seg å være bedre gjennomstrømming ved institusjoner med reelle karakterkrav. I institusjo- D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative ner med karakterkrav fullførte 52 prosent av studen- statsbudsjett der det ble foreslått 175 mill. kroner til tene innen fem år, mot 47 prosent ved institusjoner rekrutteringstiltak for lærere, bl.a. seniortiltak. der alle kvalifiserte søkere fikk opptak." Kompetanse for utvikling Disse medlemmer vil videre peke på viktig- heten av en mer spesialisert allmennlærerutdanning, K o m i t e e n deler forslagsstillernes engasjement som spesialiserer utdanningen inn mot klassetrinn. for styrket lærerkompetanse, og er enige i at et kom- Det er stor forskjell på å undervise på de forskjellige petanseløft for lærerne er en forutsetning for Kunn- trinnene. D i s s e m e d l e m m e r ser også med skapsløftet. K o m i t e e n viser til at regjeringen Bon- bekymring på forslaget om å la førskolelærere under- devik II fra og med 2005 foreslo å bevilge 375 mill. vise helt opp til 7. trinn. kroner årlig til kommuner og fylkeskommuner til kompetanseheving i grunnopplæring 2005-2008, og Disse medlemmer fremmer forslag 1, 2, 3 at dette har blitt videreført av regjeringen Stoltenberg og 6 i dokumentet. II. Selv om perioden for strategien "Kompetanse for Komiteens medlemmer fra Frem- utvikling" utløper i 2008, er det etter k o m i t e e n s skrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer mening viktig å fortsette satsingen på kompetansehe- også følgende forslag: ving av lærerne. K o m i t e e n merker seg at kunn- skapsministeren i brev til Stortinget datert "Stortinget ber Regjeringen heve opptakskravene 14. desember 2007 er positiv til å videreføre satsin- i norsk og matematikk til allmennlærerutdanningen." gen på kompetanseutvikling av lærere, og at spørs- målet om hvordan staten skal legge til rette for dette Komiteens medlemmer fra Høyre og er et tema som vil bli drøftet i den varslede - V e n s t r e fremmer samtidig følgende forslag: meldingen om kvalitet i grunnopplæringen. K o m i t e e n vil understreke at fylker og kommu- "Stortinget ber Regjeringen spesialisere allmenn- ner - i kraft av å være skoleeiere - har et betydelig lærerutdanningen mot alderstrinn." ansvar for kompetanseutvikling av lærere, jf. formu- leringene i strategien for kompetanseutvikling, og Komiteens medlemmer fra Høyre viser mener det er viktig at skoleeierne følger opp dette til Høyres alternative statsbudsjett for 2008, der det ansvaret. K o m i t e e n er samtidig positiv til at staten ble foreslått å bevilge 30 mill. kroner som en statlig bistår skoleeierne i dette, f.eks. ved å utvikle ret- andel til seniortiltak for eldre realfagslærere. ningslinjer slik at skoleeierne kan kartlegge lærernes Disse medlemmer mener det er viktig å opp- kompetanse på en bedre måte enn i dag. muntre flere til å søke og til å fullføre lærerutdanning, K o m i t e e n vil understreke behovet for fortsatt og ønsker derfor å stimulere til dette ved å etablere en utvikling av systematiske ordninger for kompetanse- ordning for ettergivelse av 20 000 kroner av studielå- heving i form av etter- og videreutdanning for lærere net ved fullført lærerutdanning. og skoleledere i grunn- og videregående skole også Disse medlemmer fremmer dokumentets etter at strategiperioden utløper inneværende år. forslag 5 om ettergivelse av studielån. Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlem fra Venstre viser til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- at Venstre tidligere har fremmet konkrete forslag p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at Regjeringen knyttet til styrket lærerkompetanse og bedre lærerre- ved flere tilfeller har uttrykt vilje til fortsatt statlig kruttering gjennom blant annet Dokument nr. 8:81 medfinansiering til dette, og vil i den forbindelse vise (2005-2006) og Dokument nr. 8:68 (2006-2007). til uttalelse fra daværende kunnskapsminister i for- D e t t e m e d l e m vil understreke at flertallet, hoved- bindelse med Stortingets behandling av Dokument sakelig bestående av de nåværende regjeringsparti- nr. 8:81 (2006-2007) at: ene, ikke har vært villig til å støtte disse forslagene. Når det gjelder allmennlærerutdanningen, vil d e t t e "En systematisk ordning for å ivareta lærernes m e d l e m vise til Venstres forslag om å snarest behov for kompetanseutvikling, både faglig og peda- iverksette en femårig allmennlærerutdanning, jf. gogisk, er verdifull for å utvikle kvaliteten i opplæ- ringen. Strategien for kompetanseutvikling i forbin- Dokument nr. 8:36 (2007-2008). I dette representant- delse med Kunnskapsløftet er under løpende forslaget er Venstres syn på allmennlærerutdannin- evaluering. Når strategiperioden utløper i 2008, vil gen nærmere utdypet, og det tas blant annet til orde det være naturlig, med utgangspunkt i evalueringen, 4 Innst. S. nr. 134 – 2007-2008

å vurdere hvordan statlig nivå videre kan bidra til merker seg at forslagsstillerne i denne forbindelse kompetanseutvikling på en systematisk måte." mener at det bør vurderes å innføre stillinger etter modell av professor II i høyere utdanning, for på K o m i t e e n viser til at det er et stort behov for å denne måten å styrke båndene mellom skole og styrke systematikken i etter- og videreutdanningen arbeidsliv. for lærere. Problemstillingen er todelt: norske lærere Komiteen mener det vil være en styrke for trenger mer jevnlig kompetanseheving, og den må undervisningssektoren å trekke veksler på den kom- være mer relevant. Det er svært viktig at også yrkes- petanse som næringsliv og offentlig virksomhet faglærerne får kompetanseheving. Undersøkelser besitter. Entreprenørskap som en pedagogisk platt- viser at lærerne tar relativt mye etter- og videreutdan- form er her et av flere virkemidler for et samarbeid ning, men ikke i de fagene de underviser i. Derfor er mellom skolen og arbeidslivet. det behov for tydeligere retningslinjer for å kartlegge K o m i t e e n mener det er viktig at det blir lagt til lærernes kompetanse i den enkelte kommune og fyl- rette for at elevene skal få delta i elevbedrifter, opp- keskommune. Dette skoleeieransvaret er nedfelt i søke læringsarenaer utenfor skoleporten og få entre- strategien "Kompetanse for utvikling" 2005-2008 - prenørskap inn som en del av grunnopplæringen i en avtale om kompetanseheving for lærere inngått skolen. mellom det daværende Utdannings- og forskningsde- K o m i t e e n viser til at en god skole er avhengig partementet, Utdanningsforbundet, Kommunenes av å ta inn impulser utenfra. Derfor er samarbeid mel- Sentralforbund, Norsk Lektorlag, Skolenes landsfor- lom skolen og både næringsliv og offentlige institu- bund og Norsk Skolelederforbund i forbindelse med sjoner viktig. K o m i t e e n mener at det finnes mange innføringen av Kunnskapsløftet. måter å styrke dette samarbeidet på, og trekke offent- lige institusjoner og næringsliv mer aktivt inn i Men for å få den nødvendige systematikken i og undervisningen. K o m i t e e n vil her peke på både volumet på dette arbeidet mener k o m i t e e n s Ungt Entreprenørskap og NHO-prosjektet "Nærings- medlemmer fra Fremskrittspartiet, liv i skolen". I tillegg mener k o m i t e e n det er viktig Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre å finne samarbeidsformer mellom bedrifter og skolen at det både er nødvendig å tydeliggjøre retningslin- som gjør at fagkompetansen i bedriftene kan brukes jene og forlenge strategien i tre år til 2011, med aktivt i skolen. Blant annet bør det vurderes å åpne samme eller sterkere ressursinnsats i forhold til for en ordning med stillinger i skolen etter modell av dagens statlige andel på 375 mill. kroner pr. år. professor II i høyere utdanning, der for eksempel Disse medlemmer mener at det er viktig å ingeniører som jobber i bedrifter kan jobbe 20 pst. i forlenge strategiperioden, men mener at dette ikke er undervisningsstillinger i skolen. tilstrekkelig. D i sse medlemmer ønsker et større K o m i t e e n viser til at Kunnskapsdepartemen- krafttak - med sterkere ressursinnsats - for å styrke tet, i samarbeid med Kommunal- og regionaldeparte- systematikken i etter- og videreutdanningen for mentet og Nærings- og handelsdepartementet, har lærere. utarbeidet en strategiplan for entreprenørskap i utdanningen: "Se mulighetene og gjør noe med Komiteens medlemmer fra Kristelig dem!" - Strategi for entreprenørskap i utdanningen F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser i denne forbin- (2004-2008). Utdanningsdirektoratet har ansvaret for delse til Dokument nr. 8:47 (2007-2008) om et lærer- oppfølgingen og operasjonaliseringen av planen som løft for lærere i grunn- og videregående skole, som nå ble revidert i 2006. Målgruppen for strategiplanen er er til behandling i Stortinget. I dette representantfor- de ansvarlige for opplæringen på alle nivåer i utdan- slaget tas det til orde for en mer omfattende kompe- ningsløpet, fra grunnopplæringen til høyere utdan- tansehevingsreform for lærere enn i Dokument nr. ning og ulike aktører som støtter opp om entreprenør- 8:6 (2007-2008). skap i sektoren. K o m i t e e n viser til at Entreprenørskapsopplæ- Samarbeid mellom næringsliv og offentlige ring allerede er styrket i forbindelse med innføringen institusjoner av Kunnskapsløftet i 2006. I Læreplanens generelle K o m i t e e n mener at det er av avgjørende del, Prinsipper og rammer for opplæring, og i Lære- betydning at skolene samarbeider med lokalsamfunn planer for fag nevnes flere områder som fremmes av generelt og med nærings- og arbeidsliv spesielt. Den entreprenørskapsarbeidet. Det gjelder blant annet lokale skoleeier har et særskilt ansvar for å legge til sosial og kulturell kompetanse, samarbeid med lokal- rette for et godt samarbeid mellom den enkelte skole samfunnet og elevmedvirkning. I de nye læreplanene og aktører utenfor skolen. Samtidig er det åpenbart at som ble innført med Kunnskapsløftet, er entreprenør- man fra statlig hold kan være med på å legge til rette skap nedfelt i flere planer for grunnskolen og i gjen- for økt grad av denne typen samarbeid. K o m i t e e n nomgående fag. Eksempler er: samfunnsfag, kunst Innst. S. nr. 134 – 2007-2008 5 og håndverk, mat og helse, naturbruk, elektrofag og mentet ikke gir noen grunn til uro for at vi møter service og samferdsel. K o m i t e e n viser til at det fra mangel på lærere i årene som kommer. Komiteen og med inneværende skoleår er etablert faget entre- merker seg imidlertid at departementet vil følge nøye med på utviklingen og at det vil gi SSB i oppdrag å prenørskap og bedriftsutvikling innen utdannings- oppdatere modellene for framskriving." program for studiespesialisering for samfunnsfag og bedriftsutvikling. Innenfor de nevnte fagområdene K o m i t e e n mener at det er behov for et bredt nevnes entreprenørskap spesielt, men andre fagområ- spekter av tiltak for å stimulere til økt rekruttering av der nevner begreper som innebærer entreprenørskap. lærere. K o m i t e e n merker seg blant annet at for- Innovasjon, endringskompetanse og partnerskap er slagsstillerne tar til orde for å etablere en ordning eksempler på slike begreper. Entreprenørskapsopp- med ettergivelse av 20 000 kroner av studielånet ved læring forutsetter samarbeid mellom skole og lokalt fullført lærerutdanning. nærings- og samfunnsliv. Over Kunnskapsdeparte- mentets budsjett er det bevilget 800 000 kroner årlig Komiteens flertall¸ alle unntatt medlem- til organisasjonen Ungt entreprenørskap som har mene fra Høyre, vil understreke at det er nødvendig bidratt til å legge til rette for slikt samarbeid; over med en bred tilnærming til rekrutteringsproblematik- Nærings- og handelsdepartementets budsjett 10 mill. ken, og at det er behov for å sette tiltakene inn i en kroner og over Kommunal- og regionaldepartemen- systematisk og omfattende sammenheng. Etter f l e r - tets budsjett 6 mill. kroner til denne organisasjonen. t a l l e t s mening er imidlertid ikke en ordning med Gjennom Ungt entreprenørskap har 40 000 elever og delvis ettergivelse av studielånet ved fullført lærerut- studenter vært med i elev-, ungdoms- og studentbe- danning det mest treffsikre tiltaket i en slik sammen- drifter. heng, og f l e r t a l l e t stiller spørsmål ved om et slikt K o m i t e e n er videre kjent med at det i Kunn- tiltak vil øke statusen til læreryrket. skapsdepartementets Realfagsstrategi "Et felles løft for realfagene" er igangsatt et system med ordninger Et annet flertall, medlemmene fra for utveksling av realfagsutdannet personale fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- arbeidslivet (jf. tiltak 28 i tiltaksplanen som er knyttet parti, Kristelig Folkeparti og Senter- til strategien) som skal bidra til å styrke profesjons- p a r t i e t , merker seg videre at forslagsstillerne tar til kompetansen i utdanningen. Det satses her på igang- orde for å heve opptakskravene til allmennlærerut- settelse av pilotprosjekter med en lektor II og profes- danningen, samt større grad av spesialisering, og leg- sor II-ordning, hvor ansatte med realfagsbakgrunn ger til grunn at dette er spørsmål som vil drøftes nøye underviser for eksempel 20 pst. i utdanningsinstitu- i forbindelse med saken om en forbedret allmennlæ- sjonen. K o m i t e e n viser til at Kunnskapsdeparte- rerutdanning som kunnskapsministeren har varslet mentet vil vurdere liknende ordninger for personale vil komme. med bakgrunn fra næringslivet som kan bidra i entre- prenørskapsopplæringen i grunnopplæringen. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- Rekruttering av nye lærere p a r t i o g V e n s t r e viser til forslag om å innføre K o m i t e e n vil slå fast at norsk skole står over- nasjonale rekrutteringsplaner slik dette fremkommer for en betydelig utfordring de kommende årene i for- av Innst. S. nr. 239 (2006-2007). bindelse med den nært forestående lærermangelen, og viser bl.a. til diskusjonen knyttet til denne pro- Komiteens medlem fra Venstre mener blemstillingen i Innst. S. nr. 239 (2006-2007). I inn- man må satse ressurser på å endre og utvide lærerut- stillingen heter det blant annet følgende: danningen for på denne måten å tiltrekke flere stu- denter. Det er også mulig å tenke seg en ordning med "Komiteen ser det som en helt sentral oppgave å pedagogiske kvalifiseringsstipend slik at potensielle bidra til fokus på tilstrekkelig rekruttering av kompe- tente lærerkrefter til norsk skole på alle nivåer. lærere - dvs. personer som allerede har en faglig Rekruttering til norsk skole er en kompleks utfor- utdannelse med høyere grad og som ønsker å arbeide dring som påvirkes av svært mange variabler. Komi- i skolen, men mangler praktisk pedagogisk utdanning teen mener at lærerens status i samfunnet er helt sen- - kan motta stipend for å ta slik utdanning. D e t t e tral i dette bildet og at denne statusen må styrkes. m e d l e m viser for øvrig til Venstres merknader og Læreren er elevenes og skolens viktigste ressurs. Komiteen noterer seg at departementet ikke forslag i Innst. S. nr. 239 (2006-2007). mener at det er et behov for spesielle tiltak utover de tiltak man jobber med i departementet, og at man der- Beholde realfaglærere i skolen for vil "prioritere å videreføre allerede igangsatte prosesser". Departementet støtter seg blant annet på K o m i t e e n merker seg at representantforslaget en framskriving av lærersituasjonen av Statistisk sen- i særlig grad peker på at den skjeve aldersfordelingen tralbyrå (SSB) fra 2005 som i henhold til departe- blant lærere vil slå uheldig ut for realfagene. For- 6 Innst. S. nr. 134 – 2007-2008 slagsstillerne oppgir tall fra KS som viser at over spesifikk og relevant for de fagene lærerne skal halvparten av lærerne i videregående skole er over 50 undervise i, og den må omfatte også yrkesfaglærerne. år, og at om lag 1 500 lærere med realfagsutdanning vil forsvinne ut av den videregående skolen de nær- Forslag 3 meste årene. K o m i t e e n deler forslagsstillernes Stortinget ber Regjeringen arbeide for at kommu- bekymring i denne forbindelse, og mener at det er nene kan trekke næringslivet og offentlige institusjo- behov for konkrete tiltak for å stimulere til at flere ner mer aktivt inn i undervisningen. Herunder bes realfaglærere blir værende lenger i skolen. K o m i - Regjeringen vurdere å innføre stillinger i skolen etter t e e n merker seg at forslagsstillerne tar til orde for at modell av professor II i høyere utdanning. det etableres bonus- og arbeidstidsordninger av ulik art for realfaglærere som ønsker å fortsette i skolen Forslag 4 etter fylte 55 år. Stortinget ber Regjeringen bidra økonomisk til etablering av bonus- og arbeidstidsordninger som til- Komiteens medlemmer fra Frem- bys til realfaglærere fra fylte 55 år som ønsker å fort- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- sette i skolen. p a r t i o g V e n s t r e viser i denne forbindelse til Innst. S. nr. 239 (2006-2007), jf. Dokument nr. 8:68 Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre: (2006-2007) om å innføre nasjonale rekrutteringspla- ner for lærere i grunn- og videregående skole, og vil Forslag 5 understreke at seniortiltak var ett av flere særskilte Stortinget ber Regjeringen heve opptakskravene satsingsområder fremhevet i dette representantforsla- i norsk og matematikk til allmennlærerutdanningen. get. Disse medlemmer er svært positiv til at det etableres bonus- og arbeidstidsordninger av ulik art Forslag fra Høyre og Venstre: for at eldre lærere - både innenfor realfag og andre fag det er behov for - skal stå lengst mulig i arbeid. Forslag 6 Stortinget ber Regjeringen spesialisere allmenn- lærerutdanningen mot alderstrinn. FORSLAG FRA MINDRETALL Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Forslag fra Høyre: Folkeparti og Venstre: Forslag 7 Forslag 1 Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning Stortinget ber Regjeringen forlenge "Kompe- med ettergivelse av 20 000 kroner av studielånet ved tanse for utvikling" - strategi for kompetanseutvik- fullført lærerutdanning. ling i grunnopplæringen - med tre år fra strategiperi- odens utløp i 2008. Strategien løper til 2011, med samme eller høyere ressursinnsats fra Regjeringen KOMITEENS TILRÅDING som i dag. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt Forslag 2 Stortinget ber Regjeringen sørge for at strategien vedtak: for kompetanseutvikling i grunnopplæringen følges, og bes om å utvikle retningslinjer for å bistå skoleei- Dokument nr. 8:6 (2007-2008) - representantfor- erne med kartlegging av læreres kompetanse. Denne slag fra stortingsrepresentantene Ine Marie Eriksen kartleggingen skal legge grunnlaget for handlings- Søreide, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holmberg og planen for kompetanseutvikling blant lærerne. Kom- om styrket lærerkompetanse og rekrut- petanseutviklingen som skal finne sted, bør være fag- tering av nye lærere - vedlegges protokollen.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 7. februar 2008

Ine Marie Eriksen Søreide Odd Einar Dørum leder ordfører In www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen