Innst. 461 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 461 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:113 S (2016–2017) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Komiteens merknader Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Torgeir Micaelsen, Trygve Komiteen, medlemmene fra Arbei- Slagsvold Vedum, Kjersti Toppe, Knut Arild derpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Hareide, Olaug V. Bollestad, Audun Lysbakken Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline og Rasmus Hansson om daglig fysisk aktivitet i Knutsen og Torgeir Micaelsen, fra skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Til Stortinget lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Sammendrag Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, er Følgende forslag fremmes i dokumentet: enig med forslagsstillerne i at regelmessig fysisk «1. Stortinget ber regjeringen fremme en ny hand- aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling, og at lingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak det har en forebyggende effekt mot en rekke på flere samfunnsområder og arenaer, som bar- sykdommer. Som forslagsstillerne peker på, finnes nehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, trans- det god vitenskapelig dokumentasjon på at jevnlig port, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må fysisk aktivitet gir en rekke positive helseeffekter. trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må K o m i t e e n peker på at det ved behandlingen av Norges idrettsforbund og friluftslivets organisa- Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – sjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orien- Mestring og muligheter, var bred enighet om de tert om arbeidet. nasjonale målene for folkehelsearbeidet. 2. Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stor- K o m i t e e n viser også til at Norge har sluttet seg til tinget om hvordan skoledagen kan organiseres Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) – elever hver dag gjennom en gradvis innføring fi- som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft nansiert som et folkehelsetiltak.» – med 25 prosent innen 2025. K o m i t e e n er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å legge til rette Forslagsstillerne mener det er behov for en ny for fysisk aktivitet i skolen, og mener skolen er en handlingsplan for fysisk aktivitet. Planen må omfatte viktig arena for forebyggende arbeid. K o m i t e e n konkrete tiltak på flere samfunnsområder og inklude- viser videre til at regjeringen har igangsatt en re mål om å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og forsøksordning med fysisk aktivitet for utvalgte friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Forslagsstil- ungdomsskoler. Skolene som er med i forsøket, skal lerne påpeker at det særlig er viktig å legge til rette få mer tid hver dag til kroppsøving og fysisk aktivitet for mer fysisk aktivitet hos barn og unge, og at skolen for å teste ut ulike opplegg. K o m i t e e n peker på at er en viktig forebyggingsarena. elever som beveger seg mer og er mer aktive, trives 2 Innst. 461 S – 2016–2017 bedre, har bedre helse og lærer mer, men det meste av ne til grunn for utviklingen av en nasjonal folkehel- det vi vet til nå er basert på kunnskap om elever på sepolitikk. K o m i t e e n mener at å fremme disse barnetrinnet. K o m i t e e n viser til at det gjennom- målsettingene forplikter. K o m i t e e n mener målset- snittlige aktivitetsnivået går ned når elevene går fra tingen om 10 prosent reduksjon i forekomst av util- barn til ungdom, og kun halvparten av norske 15- strekkelig fysisk aktivitet innen 2025 må tas på alvor, åringer tilfredsstiller anbefalingene for fysisk og at det er nødvendig med nye forsterkede virke- aktivitet. Når barna når ungdomsskolealder, ser vi at midler og befolkningsrettede tiltak på flere sam- de blir mindre aktive. K o m i t e e n mener derfor det funnsområder. er viktig at innsatsen må økes for elever i ungdoms- Evalueringen av forrige handlingsplan for fysisk skolealder, og vi må vite hvordan vi best mulig treffer aktivitet (2009) anbefalte en tydeligere prioritering, ungdommene. og at arbeidet rettes tydeligere mot de tre strategiske K o m i t e e n viser til at Stortinget ba regjeringen retningene: utarbeide en handlingsplan i forbindelse med be- 1. Påvirkning av den enkeltes helseatferd og livsstil handlingen av Resept for et sunnere Norge. K o m i - gjennom folkeopplysning og bedre veiledning i t e e n viser videre til at Handlingsplan for fysisk ak- helsetjenesten. tivitet 2005–2009 var en tverrdepartemental hand- 2. Utvikling av lavterskeltilbud og muligheter for lingsplan som skulle fremme fysisk aktivitet i befolk- fysisk aktivitet på flere arenaer. ningen. Dette skulle skje gjennom en samlet strategi 3. Planlegging og tilrettelegging av fysiske omgi- med tiltak på flere samfunnsområder og arenaer. velser med sikte på å gjøre det lettere for enkelt- Handlingsplanens visjon var «Bedre folkehelse gjen- mennesker å velge en aktiv livsstil. nom økt fysisk aktivitet i befolkningen», og visjonen var konkretisert gjennom følgende to hovedmål: Komiteen mener at innsatsen for økt fysisk ak- 1. Øke andelen barn og unge som er i moderat tivitet i befolkning og skolen må styrkes. Komiteen fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag. mener målsettingene har vært uttalt over så lang tid og 2. Øke andelen voksne og eldre som er moderat at kunnskapen om at dette er effektive tiltak som vil fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag. fremme sunn folkehelse, er så god at det ikke er noen grunn til å vente. På denne bakgrunn fremmer komi- K o m i t e e n mener det er behov for en ny hand- teen følgende forslag: lingsplan for fysisk aktivitet. Planen må omfatte kon- krete tiltak på flere samfunnsområder og inkludere «Stortinget ber regjeringen fremme en ny hand- mål om å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og lingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Særlig er det flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, viktig å legge til rette for mer fysisk aktivitet hos barn skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og unge. Da er skolen en viktig forebyggingsarena. og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med K o m i t e e n viser til at ved behandlingen av i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og Meld. St. 19 (2014–2015), Folkehelsemeldingen – friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet Mestring og muligheter, var det bred enighet om de måte holdes orientert om arbeidet.» nasjonale målene for folkehelsearbeidet: Komiteen vil spesielt understreke behovet for – Norge skal være blant de tre landene i verden utvikling av lavterskeltilbud og at planen må inklude- som har høyest levealder. re mål om å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og – Befolkningen skal oppleve flere leveår med god friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Komiteen helse og trivsel og reduserte sosiale helse- viser til at friluftslivet oppleves attraktivt og som en forskjeller. god og gratis kilde til aktivitet i mange alders- og be- – Det skal skapes et samfunn som fremmer helse i folkningsgrupper. Naturen er tilgjengelig de fleste ste- hele befolkningen. der i Norge, hele året. Lavterskel aktivitet i naturen er derfor et unikt virkemiddel for å fremme fysisk aktivi- K o m i t e e n viser til at målet om å øke forventet tet i befolkningen. For de minst aktive gruppene er levealder først og fremst skal nås ved å redusere tid- god tilrettelegging, trygghet, enkel og nær tilgang til lig død og ved å utjevne sosiale forskjeller i helse og rekreasjonsområder viktig. Komiteen mener en levealder. Norge har sluttet seg til Verdens helseor- handlingsplan for fysisk aktivitet må inneholde kon- ganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke- krete tiltak for å styrke det samlede friluftslivsarbeidet smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og kar- og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. sykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent K o m i t e e n viser til at ved Stortingets behand- innen 2025. K o m i t e e n viser til at Stortinget ved ling av Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – natur behandlingen av Folkehelsemeldingen la disse måle- som kilde til helse og livskvalitet, ble regjeringen Innst. 461 S – 2016–2017 3 bedt om å legge fram en handlingsplan med sikte på Regjeringen vil iverksette en systematisk utprøving å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftsli- av samarbeidstiltak i skolen med utgangspunkt i den svenske Bunkeflomodellen, men tilpasset norske for- vets rolle i folkehelsearbeidet. hold og ulike klassetrinn. Dette med sikte på kunn- skap som grunnlag for å vurdere videre arbeid. Flere Komiteens flertall, medlemmene fra skoler i Buskerud er imidlertid allerede engasjert i Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, Bunkeflomodellen, noe som betyr en økt satsing på har merket seg at regjeringen er i gang med å følge fysisk aktivitet. Buskerud fylke anser modellen som så viktig at det ønsker at alle fylkets skoler skal bli opp Stortingets vedtak. innlemmet. Komiteen mener at høringsuttalelsene er svært vektige og resultatene fra Buskerud og Sverige Et annet flertall, medlemmene fra så positive at det skulle kunne danne grunnlag for å Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, gå et steg videre.» S e n t e r p a r t i e t o g Ve n s t r e , viser til at det fin- nes god vitenskapelig dokumentasjon for at jevnlig D e t t e f l e r t a l l e t konstaterer at helse- og om- fysisk aktivitet gir en rekke positive helseeffekter. sorgsministeren nå viser til gode erfaringer fra Sogn Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for normal og Fjordane.