Innst. 461 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Dokument 8:113 S (2016–2017)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Komiteens merknader Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, , Trygve Komiteen, medlemmene fra Arbei- Slagsvold Vedum, , Knut Arild derpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth Hareide, Olaug V. Bollestad, Grung, , Tove Karoline og om daglig fysisk aktivitet i Knutsen og Torgeir Micaelsen, fra skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, Til Stortinget lederen Kari Kjønaas Kjos og , fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Sammendrag Toppe, og fra Venstre, , er Følgende forslag fremmes i dokumentet: enig med forslagsstillerne i at regelmessig fysisk «1. Stortinget ber regjeringen fremme en ny hand- aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling, og at lingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak det har en forebyggende effekt mot en rekke på flere samfunnsområder og arenaer, som bar- sykdommer. Som forslagsstillerne peker på, finnes nehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, trans- det god vitenskapelig dokumentasjon på at jevnlig port, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må fysisk aktivitet gir en rekke positive helseeffekter. trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må K o m i t e e n peker på at det ved behandlingen av Norges idrettsforbund og friluftslivets organisa- Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – sjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orien- Mestring og muligheter, var bred enighet om de tert om arbeidet. nasjonale målene for folkehelsearbeidet. 2. Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stor- K o m i t e e n viser også til at Norge har sluttet seg til tinget om hvordan skoledagen kan organiseres Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) – elever hver dag gjennom en gradvis innføring fi- som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft nansiert som et folkehelsetiltak.» – med 25 prosent innen 2025. K o m i t e e n er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å legge til rette Forslagsstillerne mener det er behov for en ny for fysisk aktivitet i skolen, og mener skolen er en handlingsplan for fysisk aktivitet. Planen må omfatte viktig arena for forebyggende arbeid. K o m i t e e n konkrete tiltak på flere samfunnsområder og inklude- viser videre til at regjeringen har igangsatt en re mål om å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og forsøksordning med fysisk aktivitet for utvalgte friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Forslagsstil- ungdomsskoler. Skolene som er med i forsøket, skal lerne påpeker at det særlig er viktig å legge til rette få mer tid hver dag til kroppsøving og fysisk aktivitet for mer fysisk aktivitet hos barn og unge, og at skolen for å teste ut ulike opplegg. K o m i t e e n peker på at er en viktig forebyggingsarena. elever som beveger seg mer og er mer aktive, trives 2 Innst. 461 S – 2016–2017 bedre, har bedre helse og lærer mer, men det meste av ne til grunn for utviklingen av en nasjonal folkehel- det vi vet til nå er basert på kunnskap om elever på sepolitikk. K o m i t e e n mener at å fremme disse barnetrinnet. K o m i t e e n viser til at det gjennom- målsettingene forplikter. K o m i t e e n mener målset- snittlige aktivitetsnivået går ned når elevene går fra tingen om 10 prosent reduksjon i forekomst av util- barn til ungdom, og kun halvparten av norske 15- strekkelig fysisk aktivitet innen 2025 må tas på alvor, åringer tilfredsstiller anbefalingene for fysisk og at det er nødvendig med nye forsterkede virke- aktivitet. Når barna når ungdomsskolealder, ser vi at midler og befolkningsrettede tiltak på flere sam- de blir mindre aktive. K o m i t e e n mener derfor det funnsområder. er viktig at innsatsen må økes for elever i ungdoms- Evalueringen av forrige handlingsplan for fysisk skolealder, og vi må vite hvordan vi best mulig treffer aktivitet (2009) anbefalte en tydeligere prioritering, ungdommene. og at arbeidet rettes tydeligere mot de tre strategiske K o m i t e e n viser til at Stortinget ba regjeringen retningene: utarbeide en handlingsplan i forbindelse med be- 1. Påvirkning av den enkeltes helseatferd og livsstil handlingen av Resept for et sunnere Norge. K o m i - gjennom folkeopplysning og bedre veiledning i t e e n viser videre til at Handlingsplan for fysisk ak- helsetjenesten. tivitet 2005–2009 var en tverrdepartemental hand- 2. Utvikling av lavterskeltilbud og muligheter for lingsplan som skulle fremme fysisk aktivitet i befolk- fysisk aktivitet på flere arenaer. ningen. Dette skulle skje gjennom en samlet strategi 3. Planlegging og tilrettelegging av fysiske omgi- med tiltak på flere samfunnsområder og arenaer. velser med sikte på å gjøre det lettere for enkelt- Handlingsplanens visjon var «Bedre folkehelse gjen- mennesker å velge en aktiv livsstil. nom økt fysisk aktivitet i befolkningen», og visjonen var konkretisert gjennom følgende to hovedmål: Komiteen mener at innsatsen for økt fysisk ak- 1. Øke andelen barn og unge som er i moderat tivitet i befolkning og skolen må styrkes. Komiteen fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver dag. mener målsettingene har vært uttalt over så lang tid og 2. Øke andelen voksne og eldre som er moderat at kunnskapen om at dette er effektive tiltak som vil fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag. fremme sunn folkehelse, er så god at det ikke er noen grunn til å vente. På denne bakgrunn fremmer komi- K o m i t e e n mener det er behov for en ny hand- teen følgende forslag: lingsplan for fysisk aktivitet. Planen må omfatte kon- krete tiltak på flere samfunnsområder og inkludere «Stortinget ber regjeringen fremme en ny hand- mål om å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og lingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Særlig er det flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, viktig å legge til rette for mer fysisk aktivitet hos barn skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og unge. Da er skolen en viktig forebyggingsarena. og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med K o m i t e e n viser til at ved behandlingen av i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og Meld. St. 19 (2014–2015), Folkehelsemeldingen – friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet Mestring og muligheter, var det bred enighet om de måte holdes orientert om arbeidet.» nasjonale målene for folkehelsearbeidet: Komiteen vil spesielt understreke behovet for – Norge skal være blant de tre landene i verden utvikling av lavterskeltilbud og at planen må inklude- som har høyest levealder. re mål om å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og – Befolkningen skal oppleve flere leveår med god friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Komiteen helse og trivsel og reduserte sosiale helse- viser til at friluftslivet oppleves attraktivt og som en forskjeller. god og gratis kilde til aktivitet i mange alders- og be- – Det skal skapes et samfunn som fremmer helse i folkningsgrupper. Naturen er tilgjengelig de fleste ste- hele befolkningen. der i Norge, hele året. Lavterskel aktivitet i naturen er derfor et unikt virkemiddel for å fremme fysisk aktivi- K o m i t e e n viser til at målet om å øke forventet tet i befolkningen. For de minst aktive gruppene er levealder først og fremst skal nås ved å redusere tid- god tilrettelegging, trygghet, enkel og nær tilgang til lig død og ved å utjevne sosiale forskjeller i helse og rekreasjonsområder viktig. Komiteen mener en levealder. Norge har sluttet seg til Verdens helseor- handlingsplan for fysisk aktivitet må inneholde kon- ganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke- krete tiltak for å styrke det samlede friluftslivsarbeidet smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og kar- og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. sykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent K o m i t e e n viser til at ved Stortingets behand- innen 2025. K o m i t e e n viser til at Stortinget ved ling av Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – natur behandlingen av Folkehelsemeldingen la disse måle- som kilde til helse og livskvalitet, ble regjeringen Innst. 461 S – 2016–2017 3 bedt om å legge fram en handlingsplan med sikte på Regjeringen vil iverksette en systematisk utprøving å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftsli- av samarbeidstiltak i skolen med utgangspunkt i den svenske Bunkeflomodellen, men tilpasset norske for- vets rolle i folkehelsearbeidet. hold og ulike klassetrinn. Dette med sikte på kunn- skap som grunnlag for å vurdere videre arbeid. Flere Komiteens flertall, medlemmene fra skoler i Buskerud er imidlertid allerede engasjert i Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, Bunkeflomodellen, noe som betyr en økt satsing på har merket seg at regjeringen er i gang med å følge fysisk aktivitet. Buskerud fylke anser modellen som så viktig at det ønsker at alle fylkets skoler skal bli opp Stortingets vedtak. innlemmet. Komiteen mener at høringsuttalelsene er svært vektige og resultatene fra Buskerud og Sverige Et annet flertall, medlemmene fra så positive at det skulle kunne danne grunnlag for å Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, gå et steg videre.» S e n t e r p a r t i e t o g Ve n s t r e , viser til at det fin- nes god vitenskapelig dokumentasjon for at jevnlig D e t t e f l e r t a l l e t konstaterer at helse- og om- fysisk aktivitet gir en rekke positive helseeffekter. sorgsministeren nå viser til gode erfaringer fra Sogn Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for normal og Fjordane. Dette flertallet merker seg også at vekst og utvikling og har en forebyggende effekt mot helse- og omsorgsministeren viser til at det er særlige en rekke sykdommer. D e t t e f l e r t a l l e t merker behov i ungdomskolen, fordi den fysiske aktiviteten seg at helse- og omsorgsministeren i sitt svarbrev til reduseres mye når elevene når ungdomsskolealder. komiteen av 19. mai 2017 viser til behov for mer Dette flertallet er enig i at ungdomsgruppen forskning og kartlegging, før regjeringen kan utar- trenger forsterket innsats, men vil også peke på at beide en handlingsplan og fremme en sak for Stortin- gode vaner kan etableres tidlig. Fysisk aktivitet som get om hvordan skoledagen kan organiseres for å del av skolehverdagen er positivt for alle aldersgrup- oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever per og er en god erfaring å ta med seg over i hver dag gjennom en gradvis innføring finansiert ungdomstrinnet. D e t t e f l e r t a l l e t mener Stortin- som et folkehelsetiltak. D e t t e f l e r t a l l e t mener get nå må sørge for fremdrift og at arbeidet med im- helse- og omsorgsministeren går for sakte fram. plementering av én times fysisk aktivitet i skolen kan D e t t e f l e r t a l l e t mener det er nok kunnskap til å starte. utarbeide en handlingsplan og starte implementering av én times fysisk aktivitet i skolen. Erfaringer kan Komiteens medlemmer fra Arbeider- høstes underveis og bidra til å styrke tilbudet etter partiet, Kristelig Folkeparti og Senter- hvert som det utvikles. p a r t i e t fremmer følgende forslag: D e t t e f l e r t a l l e t viser til at det er mange år si- den Stortinget satte mål om én times fysisk aktivitet «Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stor- hver dag, for eksempel skrev en samlet komité i 2003 tinget om hvordan skoledagen kan organiseres for å i innstilling til Resept for et sunnere Norge. Folkehel- oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever sepolitikken (St. meld. nr. 16 (2002–2003), jf. Innst. hver dag, gjennom en gradvis innføring, finansiert S. nr. 230 (2002–2003)): som et folkehelsetiltak.» «Komiteen vil derfor sterkt støtte satsingen på Komiteens flertall, medlemmene fra økt fysisk aktivitet i skolehverdagen, og vil gjerne Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er målsette ambisjonen til én time fysisk aktivitet hver dag.» opptatt av at fysisk aktivitet er et område som fortje- ner forsterket innsats, og regjeringen har gjort flere Dette flertallet noterer at Høyre, Frem- grep for å legge til rette for mer fysisk aktivitet i be- skrittspartiet og Kristelig Folkeparti i samme innstil- folkningen. F l e r t a l l e t viser til at det særlig er vik- ling fremmet dette forslaget: tig med løsninger som treffer dem som er for lite fysisk aktive, og ikke bare tiltak som øker aktivitets- «Stortinget ber Regjeringen i sin oppfølging av nivået hos dem som allerede er aktive. Det er særlig Kvalitetsutvalgets innstilling vurdere hvordan skolen viktig at terskelen er overkommelig for de fleste, og kan legge til rette for mer daglig fysisk aktivitet for her teller hver bevegelse. Utfordringen krever både elevene.» målrettet innsats mot lavaktive grupper og risiko- D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Arbeiderpartiet, grupper, og universelle tiltak som favner befolknin- Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslo at gen som helhet. regjeringen skulle sørge for at alle barn i grunnskolen F l e r t a l l e t viser til at NCD-strategien for per- har fysisk aktivitet i minst én time hver dag i skoleti- ioden 2013–2017 omfatter bl.a. målrettet innsats mot den. Komiteen skrev i Innst. S. nr. 230 (2002–2003): risikogrupper, og tiltakene i Meld. St. 26 (2014– 2015) Primærhelsemeldingen og i Meld. St. 19 «Komiteen mener det er et positivt signal at (2014–2015) Folkehelsemeldingen bidrar til å for- 4 Innst. 461 S – 2016–2017 sterke denne innsatsen. F l e r t a l l e t mener det er po- at en sak til Stortinget, slik som forslagsstillerne ber sitivt at regjeringens videreføring av tilskudd til etab- om, må baseres på et mer solid beslutningsgrunnlag lering av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud har enn det vi har i dag. Hensikten med forsøket i skoler medført at det i 2015 var 258 kommuner som hadde er nettopp å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for etablert slike tilbud. Frisklivssentralene gir personer fremtidig arbeid med fysisk aktivitet i grunnopplæ- med behov for å endre levevaner veiledning og til- ringen. D i s s e m e d l e m m e r støtter statsrådens passede tiltak i et støttende miljø. F l e r t a l l e t viser syn på at det viktigste dokumentet for å sikre nasjo- videre til at fysisk aktivitet er viktig i behandlingen nal samordning for å fremme fysisk aktivitet vil være av personer med psykiske helseutfordringer og rus- folkehelsemeldingen, og mener derfor det vil være problemer. En stor andel av den økte dødeligheten i naturlig å vurdere behovet for en handlingsplan i for- disse pasientgruppene er knyttet til levevaner og so- bindelse med arbeidet med neste folkehelsemelding. matisk sykdom. F l e r t a l l e t mener det er positivt at opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) legger K o m i t e e n mener det er viktig å styrke aktivi- økt vekt på bruk av fysisk aktivitet som både fore- tetstilbudet for barn og unge, særlig de som ikke fin- byggende faktor og i behandling og ettervern. F l e r- ner seg til rette i organiserte og prestasjonsbaserte t a l l e t viser videre til at den varslede strategien for tilbud. Lavterskel friluftsliv og tilrettelagte og attrak- psykisk helse skal ta opp viktigheten av fysisk akti- tive rekreasjonsområder nær der folk bor, er viktig vitet i forbindelse med behandling av ulike psykiske for folkehelsen. Grønne områder i nærmiljøet frem- lidelser, som angst og depresjon. F l e r t a l l e t viser mer egenorganisert aktivitet og bygger sosiale felles- til at denne regjeringen vil ha løsninger som gjør det skap. K o m i t e e n mener dette er områder som må få enklere for den enkelte selv å velge en aktiv livsstil. et tydelig fokus i en handlingsplan. K o m i t e e n vi- Dette krever innsats på flere samfunnsområder, og ser til komitémeknaden fra Innst. 26 S (2016–2017) ikke minst i kommunene der folk bor og lever sine om friluftslivets viktige rolle som en helse- og læ- liv. Regjeringen har lansert et program for folkehel- ringsfremmende arena: searbeid i kommunene, som skal bidra til å styrke kommunenes systematiske folkehelsearbeid, og «Komiteen har merket seg regjeringens forslag om at det skal være et nasjonalt mål at «Naturen i f l e r t a l l e t mener kommunene med dette får et bed- større grad skal brukes som læringsarena og aktivi- re grunnlag for å innarbeide mål om mer fysisk akti- tetsområde for barn og unge». Alle barn og unge bør vitet i kommunale planer og virksomheter. få erfaring med friluftsliv og lære å ferdes i naturen på en trygg og miljøvennlig måte. Det legger grunn- lag for gode naturopplevelser og god helse gjennom Komiteens medlemmer fra Høyre og hele livet. Skolen er en viktig arena for opplæring i F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at når det gjelder fy- friluftsliv for alle, fordi man der når alle uansett fami- sisk aktivitet i skolen, har regjeringen fulgt opp liebakgrunn. Undervisning ute i naturen og nærmil- regjeringsplattformens mål om å legge til rette for jøet kan øke læringsutbyttet i skolen. Ved å ta i bruk naturen som klasserom lærer elevene bedre og er mer dette. Disse medlemmer er enig med forslags- i aktivitet i løpet av skoledagen.» stillerne i at fysisk aktivitet, god motorikk og fysisk form i tillegg til å fremme god psykisk og fysisk hel- K o m i t e e n mener det er godt for elevenes men- se, kan være viktig for elevers kognitive funksjon og tale helse å være ute og i fysisk aktivitet, og vil un- læring i skolen. Det pågår mye godt arbeid i norske derstreke sammenhengen mellom psykisk og fysisk skoler med å legge til rette for d. Både erfaringer og helse. K o m i t e e n mener derfor at økt fysisk aktivi- forskning, bl.a. i Sogn og Fjordane, viser at skoler – tet i skolen, med mer bruk av uteskole og friluftsliv, særlig på barne- og mellomtrinnet – ved å utnytte det vil fremme bedre læring. K o m i t e e n mener videre lokale handlingsrommet finner lokale tilpasninger i det er like viktig, om ikke viktigere, å ha fokus på fy- tilretteleggingen av fysisk aktivitet ut over obligato- sisk aktivitet i barnehagen, fordi gode eller dårlig va- risk tid. Utfordringen er etter disse medlem- ner ofte innlæres tidlig. K o m i t e e n mener skole og mers syn ungdomstrinnet. Disse medlemmer barnehager er svært viktige arenaer fordi de når de al- viser til at bare halvparten av 15-åringene fyller an- ler fleste barn. Å investere i folkehelse for barn og befalingen om minst én time daglig fysisk aktivitet, unge er både samfunnsøkonomisk svært lønnsomt og og det er et dramatisk fall i fysisk aktivitet fra 9 til 15- bra for den enkeltes livskvalitet. K o m i t e e n er årsalderen. Som varslet i Folkehelsemeldingen gjen- svært bekymret over at nesten hvert sjette barn i åtte- nomfører derfor regjeringen et forsøk med utvidet tid årsalderen er overvektig, og vi vet at overvekt er for- til kroppsøving og fysisk aktivitet i et utvalg ung- bundet med en rekke alvorlige livsstilssykdommer. domsskoler. Forsøket i skolen gjennomføres som et K o m i t e e n mener derfor det ikke er noen vei uten- forskningsprosjekt, der målet er å finne modeller for om å sikre en skikkelig satsing på det som fremmer økt fysisk aktivitet som kan brukes i ungdomstrinnet. barns psykiske og fysiske helse i barnehager og Disse medlemmer mener i likhet med statsråden grunnskoler. K o m i t e e n mener det er på høy tid å Innst. 461 S – 2016–2017 5 legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i F l e r t a l l e t mener at vi, etter flere år med forsøk flere fag enn kroppsøving og mer mental trening i og arbeid med å spre god praksis, nå må sikre at den skolen. K o m i t e e n vil vise til at en enstemmig hel- kunnskapen vi har fått, og vet fungerer, kan fremme sekomité ved behandlingen av Folkehelsemeldingen god fysisk og mental helse hos våre barn i grunnsko- – Mestring og muligheter Meld. St. 19 (2014–2015) len. På denne bakgrunn fremmer f l e r t a l l e t følgen- uttalte følgende: de forslag:

«Komiteen mener det er viktig at skolen motive- «Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt rer og legger til rette for økt daglig fysisk aktivitet. fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kropps- Komiteen mener at det det er nødvendig å integ- øving og for mer mental trening i skolen.» rere økt fysisk aktivitet i skolehverdagen. Komiteen viser til at helseundersøkelsen i Nord- Forslag fra mindretall Trøndelag (2006–2008) viste at 22 prosent av guttene og 20 prosent av jentene i ungdomsskolen var over- Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti vektige. Dette er svært høye tall som underbygger et og Senterpartiet: sterkt behov for å sette i verk tiltak i skolen. Forslag 1 Komiteen mener også det er nødvendig at det Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stor- legges bedre til rette med gode gang- og sykkelveier tinget om hvordan skoledagen kan organiseres for å ved skoler og barnehager som motiverer flere til å gå eller sykle i sitt daglige virke.» oppnå minst én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag, gjennom en gradvis innføring, finansiert Videre står det: som et folkehelsetiltak. «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er positive til at Nasjonalt senter for mat, 1. Komiteens tilråding helse og fysisk aktivitet er gitt i oppdrag å systemati- Komiteens tilråding I fremmes av en samlet ko- sere og spre eksempler på god praksis og å utvikle modeller for hvordan skolen best kan arbeide for å mité. sikre daglig fysisk aktivitet for elevene.» Komiteens tilråding II fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser glad for at regjeringen også er opptatt av å fremme til representantforslaget og råder Stortinget til å fysisk aktivitet i skolen, og at helseministeren under- gjøre følgende streker dette i brevet av 19. mai 2017 hvor han bl.a. skriver: vedtak:

«Regjeringen vil legge til rette for mer fysisk I aktivitet i skolen og vil derfor bidra til at skolene sik- rer daglig fysisk aktivitet for elevene. Dette mener vi Stortinget ber regjeringen fremme en ny hand- er viktig fordi skolen favner alle barn og unge og der- lingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på for kan gi alle elever gjennom tilpasset opplæring flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, muligheter til fysisk aktivitet og bevegelseserfaring, og dermed grunnlag for helse og læring. Forskning skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø peker på at fysisk aktivitet, god motorikk og fysisk og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med form i tillegg til å fremme god fysisk og psykisk i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og helse, kan være viktig for elevers kognitive funksjon friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet og læring i skolen.» måte holdes orientert om arbeidet.

II Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kropps- øving og for mer mental trening i skolen. 6 Innst. 461 S – 2016–2017

III Dokument 8:113 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Tor- geir Micaelsen, , Kjersti Toppe, , Olaug V. Bollestad, Audun Lys- bakken og Rasmus Hansson om daglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk aktivitet – ved- legges protokollen.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 12. juni 2017

Kari Kjønaas Kjos Elisabeth Røbekk Nørve leder ordfører Innst. 461 S – 2016–2017 7

VEDLEGG

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/stasråd Bernt Høie til helse- og omsorgs- komiteen, datert 19. mai 2017

Dokument 8:113 S (2016–2017) - Representant- viser en polarisering av befolkningens fysiske aktivi- forslag om daglig fysisk aktivitet i skolen og en tet der 10–15 prosent er meget aktive, 15–20 prosent handlingsplan for fysisk aktivitet - Stortingsre- er inaktive, mens 60–70 prosent av befolkningen er presentant Jonas Gahr Støre, Torgeir Micaelsen, delvis aktive, og hvor ytterkantene ser ut til å øke. Trygve Slagsvold Vedum, Kjersti Toppe, Knut Forslagsstillerne viser til at Norge har sluttet seg Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Audun Lys- til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for bakken og Rasmus Hansson tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) Jeg viser til Dokument 8:113 (2016–2017 over- som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft sendt fra Stortingets helse- og omsorgskomité i brev med 25 prosent innen 2025, og at Stortinget ved be- av 3. mai 2017. Helse- og omsorgskomiteen ber om handlingen av Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 min uttalelse til representantforslaget. (2014–2015), legger disse forpliktelsene til grunn for Forslagsstillerne redegjør for helsegevinstene utviklingen av en nasjonal folkehelsepolitikk. Jeg er ved regelmessig fysisk aktivitet og oppsummerer den enig med forslagsstillerne i at en økning i fysisk ak- statlige innsatsen det siste tiåret for å fremme befolk- tivitet i befolkningen er viktig for å oppnå dette. Nor- ningens fysiske aktivitet. Det er bred enighet om at ske forpliktelser om 10 prosent reduksjon i fore- fysisk aktivitet er et område som fortjener forsterket komst av utilstrekkelig fysisk aktivitet innen 2025 er innsats, og jeg kan forsikre om at også regjeringen er et uttalt mål i folkehelsepolitikken. Dette er ambisi- opptatt av dette. øst, men jeg mener det er lagt et grunnlag i politikk- En funksjonsfrisk befolkning er en viktig ressurs og strategiutvikling som tar høyde for dette – både i for Norge som samfunn. Kroppen er skapt for beve- og utenfor helsesektoren. gelse og den må brukes for å utvikle og opprettholde Denne regjeringen følger opp dette. Jeg er som motoriske, sosiale og kognitive funksjoner. Dette er helse- og omsorgsminister særlig opptatt av løsning- avgjørende for en god oppvekst og for mestring gjen- er som treffer dem som er for lite fysisk aktive, og nom hele livet, og det er avgjørende for god funk- som ikke bare øker aktivitetsnivået hos dem som al- sjonsevne og selvhjulpenhet i eldre år. For lite fysisk lerede er aktive – kort sagt gjør de spreke enda spre- aktivitet er en risiko for ikke-smittsomme sykdom- kere. Terskelen må være overkommelig for flere. mer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og Hver bevegelse teller og Dine30 er nok. Det er her ut- ulike kreftformer. Forskning viser at personer som er fordringen ligger, og den krever ulike strategiske fysisk aktive i gjennomsnitt vinner åtte leveår med grep – både målrettet innsats mot lavaktive grupper god helse (QALY) i et livsløpsperspektiv sammen- og risikogrupper, og universelle tiltak som favner be- liknet med personer som er inaktive. Vi er trenbare folkningen som helhet. gjennom hele livet – en fysisk inaktiv 70-åring kan vinne tre leveår med god helse ved å bli fysisk aktiv. Målrettet innsats mot risikogrupper Som også forslagsstillerne viser til, er aktivitets- NCD-strategien for perioden 2013–2017 som nivået for lavt i befolkningen sett under ett. Samtidig Helse- og omsorgsdepartementet la fram i september ser vi at det på dette levevaneområdet er store sosiale 2013 omfatter bl.a. målrettet innsats mot risikogrup- forskjeller og hvor særlig utdanningsnivå slår ut. Ob- per for å påvirke levevaner som f.eks. fysisk aktivitet jektive målinger viser nå en gledelig om enn svak øk- gjennom lavterskeltilbud og tiltak i helse- og om- ning i fysisk aktivitet blant voksne og eldre. Men sorgstjenesten. Stortingets tilslutning til retning og fortsatt fyller kun 1 av 3 voksne og bare halvparten tiltak i Meld. St. 16 (2014–2015) Fremtidens primær- av 15-åringene helsemessige anbefalinger om fysisk helsetjeneste – nærhet og helhet og i Folkehelsemel- aktivitet. Aktivitetsnivået synker kraftig fra 9 til 15- dingen bidrar til å forsterke innsatsen i kjølvannet av årsalder og det fortsetter å synke fram mot 20-årsal- NCD-strategien. Det skal legges økt vekt på forebyg- der. Når det gjelder fysisk aktivitet på fritid viser ging og bruk av fysisk aktivitet i primær- og sekun- spørreskjemaundersøkelser økning i befolkningen dærforebygging og i behandling og rehabilitering. over 15 år i perioden 1995–2015 og at denne øknin- Helsepersonell er den gruppen fagfolk som be- gen i hovedsak har skjedd gjennom egenorganisert folkningen har størst tiltro til når det gjelder endring fysisk aktivitet. En svak økning i trening og mosjon av levevaner. Aktivitetshåndboken, som nå er under på fritid hos noen, kompenserer likevel ikke for redu- revisjon, er et verktøy for helsepersonell og viktig for sert hverdagsaktivitet hos de fleste blant oss. Trenden å sikre systematisk implementering av tiltak for fy- 8 Innst. 461 S – 2016–2017 sisk aktivitet i helse- og omsorgstjenestene. Tidlig in- Og det er mange. Dette omfatter både kommunen tervensjon for eldre er f.eks. viktig for å opprettholde som arbeidsgiver, som myndighet, som planlegger motoriske og kognitive funksjoner. God balanse og og samfunnsutvikler, som eier av ulike virksomheter førlighet bidrar til selvhjulpenhet og er ikke minst og eiendom og som tjenesteyter. viktig for å forebygge fall og brudd. Hoftebrudd ram- Jeg mener det viktigste staten kan gjøre er både å mer mange eldre og bidrar til funksjonstap og sterkt ha forventninger til kommunene, men også gi kom- redusert livskvalitet for den enkelte, samtidig som munene best mulig støtte til dette viktige arbeidet, det også utgjør en vesentlig kostnad for samfunnet. I slik som å utvikle og spre gode kunnskapsbaserte regjeringens nye satsing "Leve hele livet" legger vi verktøy. Bl.a. har denne regjeringen lansert program særlig vekt på betydningen av bevegelse og aktiv for folkehelsearbeid i kommunene, som også skal bi- bruk av kroppen for godt voksne og eldre. Dette gir dra til å styrke kommunenes systematiske folkehel- ikke bare år til livet, men også liv til årene. searbeid. Videre utvikler vi bedre statistikk og kart- Regjeringens videreføring av tilskudd til etabler- leggingsverktøy for kommunene slik at de får et bed- ing av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud har re grunnlag får å innarbeide mål om mer fysisk akti- medført at det i 2015 var 258 kommuner som hadde vitet i kommunale planer og virksomheter. etablert slike tilbud. Alle kommunale frisklivssentra- Videre dreier det seg om å større grad utvikle og ler gir tilbud om bl.a. økt fysisk aktivitet. Hit henvi- samordne nasjonal politikk innen dette. Dette omfat- ses pasienter og her får personer med behov for å ter bl.a. å forankre ansvar for fysisk aktivitet ikke endre levevaner veiledning og tilpassede tiltak i et bare i helsesektoren, men også bl.a. innen barnehage støttende miljø. og skole, samferdsel, kultur og idrett, og arbeidsliv. Tilpasset fysisk aktivitet er viktig i behandling av Som varslet i vår politiske plattform og omtalt i personer med psykiske helseutfordringer eller rus- Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 (2014–2015) problemer. Vi vet at det er høy overdødelighet blant Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter, har pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser. En Regjeringen lagt fram en ny stortingsmelding om fri- stor andel av den økte dødeligheten er knyttet til le- luftslivspolitikken, jf. Meld. St. 18 (2015–2016) Fri- vevaner og somatisk sykdom. I Opptrappingsplanen luftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet. Re- for rusfeltet (2016–2020) legger vi økt vekt på bruk gjeringen prioriterer friluftsliv i nærmiljøet i det of- av fysisk aktivitet både som forebyggende faktor og fentlige friluftslivsarbeid og målet er at en stor del av i behandling og ettervern. befolkningen driver jevnlig med friluftsliv. Det enkle Det er også god dokumentasjon for at fysisk ak- friluftslivet som f.eks. turgåing har i tillegg et poten- tivitet, friluftsliv og naturkontakt i tillegg til å frem- sial for å aktivisere mange som i dag er for lite fysisk me god psykisk helse, er viktig i behandling av ulike aktive. Samarbeid med bl.a. friluftsråd og friluftsor- psykiske lidelser, som depresjon og angst. Dette føl- ganisasjoner er viktig for å realisere dette potensialet. ger vi opp i den varslede strategien for psykisk helse. Meldingen omhandler også tiltak der friluftsliv og naturkontakt inngår i primærforebygging og Bred innsats rettet mot hele befolkningen frisklivstilbud, men også i behandling av ulike til- Denne regjeringen vil samtidig ha løsninger som stander som f.eks. psykiske helseutfordringer. Regje- gjør det lettere for den enkelte selv å velge en aktiv ringen er nå i gang med å utarbeide en handlingsplan livsstil enten det er på fritiden eller i dagliglivet. Det- for friluftslivet slik Stortinget ba om ved sin behand- te krever innsats i flere samfunnsområder og ikke ling av meldingen, jf. Innst. 26 S (2016–2017). minst i kommunene der folk bor og lever sine liv. Det Handlingsplanen tar sikte på å styrke det samlede fri- er nå en bred satsing for å fremme fysisk aktivitet i luftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsear- befolkningen både i kommunesektoren, i stat og i beidet. samarbeid med frivillige organisasjoner og private Regjeringen er opptatt av at statlige virkemidler aktører som f.eks. treningssenterbransjen. som f.eks. spillemidler til anlegg for idrett og frilufts- Når det gjelder innsats i kommuner mener jeg det liv understøtter kommunenes arbeid med å legge til er viktig å styrke det arbeidet vi nå gjør for å bygge rette for det enkle friluftslivet og en anleggsutvikling opp folkehelsearbeidet i Norge. Dette krever løsnin- generelt som er i samsvar med aktivitetsprofilen i be- ger der statlige virkemidler innrettes slik at de under- folkningen. En rapport fra mars 2017 utarbeidet av støtter kommunenes arbeid og dermed gjør det mulig forskere ved Norges idrettshøgskole og Norges Ark- for kommunene å ivareta ansvar og oppgaver etter tiske Universitet UiTø viser at en mindre andel av be- folkehelseloven. Det dreier seg om å styrke kommu- folkningen over 15 år bruker tradisjonelle idrettsan- nens arbeid med å få oversikt over sine folkehelseut- legg i perioden 1995–2015, mens det i samme perio- fordringer og muligheter, og på grunnlag av denne de er økt bruk av anleggstyper som turveier, lysløy- oversikten at kommunene setter seg mål og iverkset- per, vekt- og styrkerom som gir muligheter for egen- ter tiltak med de virkemidlene kommunene rår over. organisert fysisk aktivitet. Samme rapport viser at Innst. 461 S – 2016–2017 9

økningen i andelen fysisk aktive i befolkningen over se, kan være viktig for elevers kognitive funksjon og 15 år, har skjedd gjennom nettopp egenorganisert fy- læring i skolen. sisk aktivitet. For å stimulere dette ytterligere har Re- Tidlig innsats er nødvendig. Daglig, variert lek gjeringen foreslått en satsing på 100 mill. kroner over og fysisk aktivitet er nødvendig for at barn og unge tre år fra 2017 til kommunene som skal gå til anlegg skal utvikle seg normalt. I Meld. St. 19 (2015–2016) for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen, Samtidig viser en gjennomgang av kommunale er dette tillagt stor vekt. Et godt læringsmiljø som i planer for idrett og fysisk aktivitet fra 2016 at de or- tillegg til læring også fremmer vennskap, trivsel og dinære spillemidlene som kan nyttes til anlegg som helse for elevene er vektlagt i regjeringens fornyelse gjør det enkelt å ta fotturer i nærmiljøet og som ap- av kunnskapsløftet, jf. Meld. St. 28 (2015–2016) Fag pellerer til alle sosiale lag og som følgelig har stor ef- – Fordypning – Forståelse. Folkehelse og livsmest- fekt på folkehelsen, ikke utnyttes godt nok. Dette føl- ring er foreslått innført som ett av tre tverrgående fag ger vi opp overfor kommunene, bl.a. i det pågående i grunnopplæringen. Dette følges nå opp i ny generell arbeidet med ny handlingsplan for friluftsliv og i det del av læreplanverket for grunnopplæringen. Det pågår, som forslagsstillerne er kjent med, 3-årige utviklingsarbeidet om nærmiljø og lokalsam- mye godt arbeid i norske skoler med å legge til rette funn som fremmer folkehelse hvor 40 kommuner i for daglig fysisk aktivitet. Både erfaringer og forsk- åtte fylker deltar og der medvirkning av befolknin- ning, bl.a. i Sogn og Fjordane, viser at skoler – særlig gen står sentralt. på barne- og mellomtrinnet, ved å utnytte det lokale Flere på sykkel og til fots er et viktig bidrag til handlingsrommet finner lokale tilpasninger i tilrette- økt hverdagsaktivitet. Kollektivtransport er også sen- leggingen av fysisk aktivitet ut over obligatorisk tid. tralt, da reisen oftest begynner eller avsluttes med gå- Dette skjer i form av fysisk aktivitet som metode i ing eller sykling. For den enkelte handler det om et fag, som bl.a. på Trudvang skole i Sogndal, ved bruk mer aktivt liv og flere leveår med god helse og livs- av friminutt og midttimer, utedager og samarbeid kvalitet. Sykle til Jobben-aksjonen er et årvisst tiltak med friluftsråd og frivillige organisasjoner. Nasjo- som setter søkelyset på gevinstene ved egentransport nalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er gitt i til og fra jobb, betydningen av god sykkelkultur og oppdrag å samle og systematisere erfaringer slik at nødvendig oppmerksomhet på risikoen som også er disse blir tilgjengelig for hele skole-Norge. forbundet med sykling. Utfordringen er etter vårt syn ungdomstrinnet. Tilrettelegging for syklende og gående både som Bare halvparten av 15-åringene fyller anbefalingen transport og rekreasjon skal ha prioritet i samfunns- om minst en time daglig fysisk aktivitet. Det er et areal- og transportplanleggingen, herunder i byutvik- dramatisk fall i fysisk aktivitet fra 9 til 15-årsalder. ling. Hensynet til mennesker skal settes i sentrum for Som varslet i Folkehelsemeldingen gjennomfører vi planlegging og tilrettelegging. God tilrettelegging er derfor et forsøk med utvidet tid til kroppsøving og fy- nødvendig for å gjøre det mer attraktivt og trygt å sy- sisk aktivitet i et utvalg ungdomsskoler. Vi vil vite kle eller gå til skole, jobb og fritidsaktiviteter, og i mer om hvordan vi best mulig treffer denne elev- daglige gjøremål. Nasjonal gåstrategi og Nasjonal gruppen. Kunnskapen er i dag særlig mangelfull på sykkelstrategi har definert konkrete mål å øke ande- ungdomstrinnet, da forskning på dette feltet i hoved- len gående og syklende. Dette følges nå opp gjennom sak er gjort på barne- og mellomtrinnet. Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan Forsøket i skoler gjennomføres som et forsk- (2018–2029) som ligger til behandling i Stortinget. ningsprosjekt. Målet er å finne modeller for økt fy- Her følges nullvekstmålet opp med at veksten i per- sisk aktivitet og kroppsøving som kan brukes på ung- sontrafikken skal tas med kollektiv, sykkel og gange, domstrinnet, og med virkning av økt fysisk aktivitet på fysisk og psykisk helse, læringsmiljø og læring og dette ligger til grunn for byvekstavtaler med de som utfallsmål. Med grunnlag i ny kunnskap og erfa- største byområdene. Samtidig rettes en egen til- ringer er det utviklet to ulike intervensjonsmodeller skuddsordning for gang- og sykkelveier mot mindre som begge innebærer at elevene får to ekstra timer byområder. fysisk aktivitet per uke. Disse modellene er høsten Regjeringen vil legge til rette for mer fysisk akti- 2016 testet ut i 7 pilotskoler, og fra høsten 2017 gjen- vitet i skolen og vil derfor bidra til at skolene sikrer nomføres en randomisert kontrollert studie hvor om daglig fysisk aktivitet for elevene. Dette mener vi er lag 30 skoler og om lag 1 700 elever på 9. trinn vil viktig fordi skolen favner alle barn og unge og derfor inngå. kan gi alle elever gjennom tilpasset opplæring mulig- heter til fysisk aktivitet og bevegelseserfaring, og dermed grunnlag for helse og læring. Forskning pe- ker på at fysisk aktivitet, god motorikk og fysisk form i tillegg til å fremme god fysisk og psykisk hel- 10 Innst. 461 S – 2016–2017

En sak til Stortinget, slik forslagsstillerne ber om, Den nasjonale innsatsen for å fremme fysisk ak- må etter vårt syn baseres på et mer solid beslutnings- tivitet i befolkningen krever samordning og virke- grunnlag enn det vi har i dag. Hensikten med forsøket midler som understøtter kommunene. Det viktigste i skoler er nettopp å skape et bedre kunnskapsgrunn- dokumentet for å sikre nasjonal samordning for å lag for fremtidig arbeid med fysisk aktivitet og fremme fysisk aktivitet og understøtte kommunesek- kroppsøving i grunnopplæringen. Dette mener vi er toren i dette arbeidet, vil etter mitt syn være Folke- nødvendig for å kunne vurdere hvordan skoledagen helsemeldingen. En stortingsmelding vil legge ram- på de ulike trinnene i grunnskolen kan organiseres mene for en helhetlig satsing for å fremme fysisk ak- for oppnå minst én times daglig fysisk aktivitet for tivitet på tvers av sektorer og samtidig være forplik- elevene. tende både overfor kommunesektoren og andre sek- torer. Jeg mener det vil være naturlig å vurdere nærmere behovet for en egen handlingsplan i arbei- det med neste Folkehelsemelding og komme tilbake til Stortinget med saken i den forbindelse.

Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon