HERALDISK TIDSSKRIFT

1960 • BIND 1 • NR 2 • SIDE 53–59

Tømmermerker og bomerker Av Hans Krag

SOCIETAS HERALDICA SCANDINAVICA Heraldisk Selskab • Heraldinen Seura • Skjaldfræðafélagið Heraldisk Selskap • Heraldiska Sällskapet TemmermerkerTømmermerker og Bomerker Av Hans Krag

E IERMERKENE utgjøutgj~rr et av heral- (bd. 11,II, Oslo 1945, s.S. 17-22) gir Ragn­ dikens grenseomrader.grenseområder. AÅ trekke et vald BØdtkerB~tker en redegjjiSrelseredegjØrelse for flØt•fljiSt­ skarpt skille mellemmelIem de heraldiske mer­ ningsmerkene i Norge og deres anven­ ker påpA den ene side og eiermerkene delsedel se fra begynnelsen av forrige år•Ar­ påpA den annen, lar sig ellerselIers neppe gjø­gj~­ hundre, med gjengivelse avetav et par re. Heraldiske merker kan væreva:re tatt i trykte merkekart fra 1942 og et hånd•hAnd­ bruk som eiermerker, likesom oprin­ tegnet fra 1804. Men for den eldre nelige eiermerker i endret ellerelIer uen­ tids vedkommende har BØdtkerBjiSdtker bare dret skikkelse er blitt optatt blant fåca kilder åA ØsejiSse av, og må,m~, hvad illu­ heraldiske merker. strasjoner angår,ang~r, hente sitt materiale Den prinsipielleprinsipielIe forskjell,forskjelI, som ligger fra utlandet og gjengi et tysk merke­ i at de heraldiske merker, i motset­ kart fra 1749 med 12 _Holzmarken«._Holzmarkenc. ning til eiermerkene, har farver og op­ Vi skal i det fØlgendef~lgende gjengi vel fordrer til kunstnerisk fremstilling, be­ hundre sørnorske~rnorske tømmer-t~mmer- ellerelIer tre­ hØverh~ver vi i denne forbindelse ikke åA lastmerker fra 1702. De,er hentet fra komme inn på.pA. en optellingsforretningoptelIingsforretning over trelasttre last De eiermerker, som tidligere og sØndenfjelIssjiSndenfjelIs foretatt av generalfiskalen fremdeles har hatt størstst~rst praktisk be­ ved hans fullmektigerfulImektiger iflg. kg!.kg1. befa­ tydningtydni-ng i Norge, er utvilsomt t;mmer­tømmer­ ling av 11.Il. mars nevnte årAr (Stiftamt­ ellerelIer trelastmerkene. mannens arkiv pk. 12, Statsarkivet, Man sondrer idag mellem skogsmer­ Kristiansand). Forretningen omfatter ker og flØtningsmerker.fl;tningsmerker. FØrstnevnteFjiSrstnevnte forskjellig slags trelast, som er gjort anvendes av skogeieren til merkning ferdig for salg elIereller skibning i elIereller fra av det tømmer,t~mmer, som hugges i hans Birkenes, 0iestad,Øiestad, Gjerstad med SØn•S~n­ skog. Sistnevnte benyttes av medlem­ deled, og Holt, allealIe distrikter i Nede­ mene av distriktenes felIesfljiStnings­fellesflØtnings• nes amt (nu Aust-Agder fylke). foreninger, de størrestjiSrre tØmmerkjØpere,t~mmerkj~pere, Merkene, som i forretningen er av­ som bruk, celIulosefabrikkercellulosefabrikker o. l.,I., og tegnet mer elIereller mindre skrastillet,skrås tille t, va­ anbringes påpA stokken ved k j~pet.jøpet. rierende med vedkommende skrivers FIØtningenFljiStningen og den påfØlgendepM~lgende utsor­ hånd,hAnd, gjengis her (se side 57) verti­ tering av tømmerettjiSmmeret efter merker fore­ kale, slik de utvilsomt har værtva:rt an­ taes av foreningerne, som ogsåogsA fØrerfjiSrer vendt. Herfra er undtatt nogen fåca mer­ kontroll med merkene og påserp~ser at de ker, utelukkende initialer, som i for­ er av en art, som umuliggjØrumuliggjjiSr forveks­ retningen er skrevet nærmestna:rmest med van­ linger, selv ved ufullstendigufulIstendig merk­ lig latinsk kursiv (nr. 1I2 og 41 m. fl.).f1.). ning. Man sØkers~ker her åA gjennemfØregjennemf~re Merkene har værtva:rt almindelig k jent den regel, at ingen halvdel avetav et mer­ i vedkommende distrikt, hvad som ke skal kunne forveksles med halv­ fremgArfremgår av at de ikke er blitt identi­ delen avetav et annet merke. FellesflØt•FelIesfl~t­ fisert av eiermennene selv, men av ningsforeningen utgir årlig~rlig trykte lokalkjente menn. Bare i nogen fåca merkekart. ~ilfelIe~ilfelle har disse ikke kunne opgi I sitt verk Norsk Fl;tningsF1Øtnings historie eiermann.

53 Hans Krag

Samtlige merker er forskforskjellige jellige papå som fØrf~r berØrt,ber~rt, skiller det fra merket en eHereller et par undtagelser na:r.nær. I det nr. 78. ene tilfelle gjelder det merker, hjem· En slik hulØkshultjJks mattemåtte va:revære smidd mehØrendemeh~rende i to forskjelligeforsk jellige distrikter som det specieUespecielle merke krevet det, og (nr. 10IO og 66), i det andre merker, merket mattemåtte antagelig uthugges med som er blitt fremstillet papå hver sin ka­ to slag av Øksen~ksen for at det skulde fåfa rakteristiske matemåte (nr. 78 og 81 a), bredde. OgsåOgsa de andre med kursiv teg­ hvorom mere nedenfor. nede merker kan helt eUereller delvisdel vis væreva:re NårNar det gjelder tømmert~mmer, og ikke an­ gjort med hulØks,hul~ks, skjØntskj~nt det ovennevn­ dre trevarer, måmol merkene va:revære anbragt te nr. 3 a, som uttrykkelig sies aå væa:re slik papå stokken, at merkeren aUtidall tid anbragt i stokkens lille ende, kan va:revære hadde stokkensstokken s rot- og toppende papå slattslått inn med ett slag med en stem­ samme hand,hånd, saså det ikke kunde opstaopstå peltjJkspelØks, en Øks~ks med butt, ikke sk jæja:­ tvil om merkets op eUereller ned. Det er rende egg, papå grunn av treets struktur derfor at merkene, hvor mange gan­ bare anvendbar til merkning i en­ ger enkelte av dem enn gargår igjen i dene. forretningen, aUtidall tid er sett fra samme Endelig er nogen merker gjort med kant. Herfra finnes det bare en und­ merkeØks,merketjJks, en skarpslepen figurØks,figur~ks, tagelse, merkene nr. 54 a og b, som som med ett slag hugget ut hele mer­ tiltross for den mindre avvikelse for­ ketoket. Dette sies uttrykkelig om merkene modentlig er samme merke, det ene nr. 68 b og 88 b. FØrstnevnteF~rstnevnte er i for­ snudd op-ned. retningen tegnet helt sort for aå gjøregj~re Om to av merkene, som tilhØrertilh~rer det tydelig, at det ikke bare er mer­ samme mann (nr. 4 a og b), sies det kets konturer, som er hugget inn i uttrykkelig hvor de er anbragt, det ene stokken. Merket nr. 90 b er utvilsomt i stokkens »liUe»lille ende«, det andre ogsaogså gjort med merkeØks,merke~ks, uten at det »midt pa«på«. uttrykkelig er sagt. Slike merker som Merkene kan i nogen tilfeUetilfelle va:revære de sistnevnte, hvor et stykke av veden hugget inn i stokken med almindelig i et par arringersårringers dybde er fjernet med Øks.~ks. Men det vanlige er nok, at de er en speciell Øks,~ks, er idag papå deidet na:rme­nærme• utførtutf~rt med rivjern, et redskap besta­bestå• ste eneradendeenerådende som flØtningsmerker.fl~tningsmerker. ende avetav et enkelt handtak,håndtak, forsynt med en skarp bØile,b~ile, omtrent som et Merkene, hvorav mange bestarbestår avetav et ombØietomb~iet knivsblad. Rivjernet kunde centralt merke, ledsaget eller flankert ogsaogså va:revære forsynt med et ekstra blad, av en, to eller flere staver,stayer, faller stort dette kombinert med en pigg, blad og sett i tre grupper. Det er stavmerker pigg som benene papå en passer. Mens av eldre karakter (som bI.bl. a. nr. 17, det enkle jern bare kunde brukes til 39 og 61), runelignende merker, her innrivning av rette streker, kunde man bare ett utpreget (nr. 57), og bokstav­ med det andre ogsåogs<'i innskja:reinnskjære en cir­ merker, fra likefremme initialer til kel ellereUer et cirkelfragment, narnår et sa­så• specieUespecielle monogrammer. dant inngikk i merket. Merket nr. 81 b Den eneste bokstav,boks tav, som kan sies aå sies uttrykkelig aå va:revære »parevenc»pårevenc, og va:revære variert nesten til uigjenk jennelig­ da altsaaltså med et slikt dobbelt rivjern, het, er A, - som i merkene nr. 13 og mens merket nr. 81 a, som tilhØrertilh~rer 70. C er som regel erstattet med K, samme mann,man n, er »merket med hans skjØntskj~nt O'en i nr. 3 synes aå inneholde hulØkse.hul~ksc. Det er antagelig dette, der ogsaogså C, likesom haken i nr. 8 kan ,'a:rc,'ære

54 TØmmermerkerT~mmermerker

en fordoblet C, og vinkelen over den merker« ogsaogså har V

NNavneliste avneliste til plansjen Samtlige opgitte borgere er borgere i eIlereller til Kristiansand. Navnenes skrivemll.teskrivemåte er som i forretningen. Birkenes 31. Aanon AanensjlSn,AanensØn, 65. Erik Pross\llnProssøn BieIland.Bielland. 1.l. Bendt Anstens\llnAnstensøn Gr\ll·Grø· Arendal, borger. 66. Krogens opsiddere - dum, Birkenes. 32. Jacob Christophers\lln,Christophersøn, -deres merkec.merkee. 2. Christen Munk Chri­ Kolbj\llrnsvig,Kolbjørnsvig, borger. 67. Laurids Peders\lln.Pedersøn. stiansand. 33. Hans Tydsk, Arendal, 68a. og b. S\!lfrensøfren Anders\llnAndersØn 3. Oluf Christens\lln,ChristensØn, Chri­ borger. (b. -hans merk-\llxec).merk-øxee). stiansand, borger. 34. Niels Tordstu. 69. Anders Tingstvedt. 4a. og b. Knud Haabis­ 35. Hendrik JacobsønJacobs\lln 70. Ole Abrahams\lln.Abrahamsøn. land, (a. -i den liIlelille Riise. 71. JørgenJ\llrgen Feif. endec,endee, b. -midt paac).paae). 36. Jens Riisholdt. 72. Peder KnudS\llnKnudsøn Noefvis­Næfvis• 5. Knud Ols\llnOlsøn Abel. 37. Stian Lunden. dal. 6. - Knuds sI. fadercfadere . 38. Jens MjlSrretraae.Mørretraae. 73. Simen GunderS\llnGundersøn Fro­ 7. Niels Ulfsøn,UlfS\!ln, Christian­ 39. Gunder Noereb\lleNærebøe, land. sand, borger. Landvig. 74. -vides ej hvis merke 8. Peder Claus\lln,Clausøn, Chri· 40. Joen Anstens\llnAnstensøn Thi\lle­Thiøe­ ereerc . stiansand, borger. re, Landvig. 75. Ole B\llyglestad.Bøyglestad. 9. Tomas Jens\lln,Jensøn, Chri­ 41. S\llfrenSøfren JacobsjlSn.Jacobsøn. 76. Karl Laurids\llnLauridsøn Lind- stiansand. 42. Peder Tomes\lln,Tomesøn, Aren­ tved. 10. Christen PederS\llnPedersøn dal, borger. 77 . Niels Noefvisdal.Næfvisdal. Ti\llmsland.Tiømsland. 43. Ole ChristophersønChristophers\lln 78. Salfve Noefvisdal.Næfvisdal. 11.Il. Halvor BertelS\llnBertelsøn OfOfveland.vel and. 79. Hans Amons\lln,AmonsØn, Aren­ Ti\llmsland.TiØmsland. 44. Jacob Christophers\lln.Christophersøn. dal. 12. Simen ChristenS\!ln.Christensøn. 45. - tilh\llrendetilhørende den sam­ 80. -vides ej hvis merke 13. Anders AnderS\llnAndersøn We­ me? ere.erc. ster Birkeland. 46. Laurids PedersjlSn.Pedersøn. 8Ia81a. og b. Peder EIlefs\lln,EIlefsøn, 14. Laurids AndersjlSnAndersØn Un­ 47. Salfve Salfves\llnSalfvesøn Store Arendal, borger, (a. dalldaIl, kammerraad. L\lldeS\!l11.Lødesøll. _merked med hans hul­ 15 . Hans Resen, commis­ 48. Peder Otte, Arendal. Øxee,\llxec, b. _paarefvenec). sarius. 49. EIlef TommeS\!ln,Tommesøn, Aren­ 82. Haafver LeuldS\!lnLeuldsøn 16. Jacob Povels\llnPovelsøn Riis, dal, borger. Meelhuus. commissarius. 50. S\llfrenSøfren Hans\llnHansØn Tydsk, 83. Bieruld Noefvisdal.Næfvisdal. 17. Christian Braunman, Arendal. 84. Aasuld Froland. vicelagmand. 51. Marthe sal. Tommes 85. Jacobjacob ChristophersjlSn.Christophersøn. 18. Daniel Jens\lln.Jensøn. EIlefs\llns,EIlefsøns, Arendal, 86. -vidste icke hvis mer­ 19. Anders ClaUS\lln.Clausøn. borgerenke. kec.kee. 20. Ole Mortens\llnMortensøn. 52. Daniel Riise. 87. Corfitz PoveIS\lln.Povelsøn. 21. Jacob Preus, stiftamt­ 53. Jens Christens\llnChristensøn Asdal. 88a. og b . Niels S\llfrens\llnSøfrensøn skriver. 54a. og b. Torre Troee.Træe. Adelaer, amtmand, (b. 22. Christian NielsjlSn Wen­ 55. Jens Mikels\lln,Mikelsøn, Asdal. 22. Christian Nielsøn Wen­ _hans merk·\llxemerk·Øxee).c). delboe, borgermester. 56. Niels Jens\lln,Jensøn, Arendal. 89. Jens Schmidt, kgl. msts. 23. SeveTinSeverin Sode, magister. 57. Hans Arentz\llnArentzØn paa tolder i øster~ster Ris\llr.Risør. Landvig, borger. 24. Johan Valentin Wet- 90a. og b. Daniel S\!lfren­søfren­ zeIl.zell. 58. JensOlsønØvreMæssel.JensOIS\!ln~vreM;essel. søn.s\lln. 25. Niels Christophers\lln.Christophersøn. 59. T\llrresTørres Christens\lln,ChristensØn, 91. Ole Ols\llnOlsØn Hougsland. 26. Niels Jacobsøn, borger. 26. Niels Jacobs\lln, borger. Mandal. 92. Jesper Lars\llnLarsØn Str\llm­Strøm­ 27. Erik ArnaldS\lln.ArnaldSØn. 60. -vides ingen eierec.eieree. fjorden. 28. - utgll.r.utgår. 61. Daniel Vigeland. 93. Lars TorkildsjlSn.TorkildsØn. 29. Ole ChristenS\llnChristensøn Ryen. 62. Christopher SØfrensøn.S\llfrenS\lln. 63. Morten Hans\llnHansØn Sand­ Øiestad~jestad stl!le.støe. Gjerstad og SøndeledS/6ndeled 30. TærkildToerkild LarsØnLars\lln Lind­ 64. Lars KnudS\!lnKnudsøn Lind­ 94. Hans Eylers\lln,Eylersøn, borger. tved. tved. 95. Isach Falch, borger. 56 TØmmermerkerT~mmeTmeTkeT A Kt1 k 111\ It It. N 5f?< ~ ~ 1l 2 3 4014.. 4b 5 6 7 8 9 10 11 h ~ ~ rR X tJ'ti' DI fl( 01( IP KNI 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 I' W ~ NI'*' >3« ILlILIIA lA J.fs;.fs Hfl1r11 23 24 25 26 27 29 30 31 32 33 N-I ~¥ ,11 X Ir\ ~ X\ cilci/JJill 111 # 11-19- 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 J'XI JEI liXIIX ~ IIIISfI ~ Ihlll1:IIY 45 46 47 48 49 50 51 52 53 545401.. hll~l*i & ~ liXIIX ¥~ ~ ~IXI 54b 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 ~~ ~H. f{Oh~IRSGS 65 66 67 68. 68b 69 70 71 72 73 I~ I~I XI S~ F S ,K H..S ';f '*'74 75 76 77 78 79 80 81. 81b 82 83 //\\±M IKPI Mw IS I~I t 84 85 86 87 . 88..8801 88b 89 90..9001 90b IIX!IH ~ tl\ III J< l}lll'f{l INI1Nl 91 92 93 94 95 96 97 98 99 IM\ I'i:\ 100 101

Holt 97. Elling Nj!!deland.Nødeland. 100. Aamund KnudsønKnudsj!!n 96. Gunder JensønJensj!!n Brim- 98. Niels 0sterøster Krogen. Sandbøe.Sandbj!!e. nes. 99. Ole Gundersj!!nGundersøn Wove. 101. Guttorm W. Bra:cke.Bræcke. 57 Hans Krag

men fØrerf~rer han den tilsvarende rune (eller binderuner), kalles merket et bo­ merke. Det ville va::revære mulig åA trekke inn såsA åA si alt, som i nogen bredde be­ handler merker og segl, og gågA fra det ene verk til det andre og piivise,påvise, at en konsekvent terminologi aldri er gjen­ nemfØrt.nemf~rt. Og heller ingen steder finnes en slik terminologi utarbeidet. Jeg ta­ ler her om norske forhold, skjØntskj~nt det samme vel i nogen utstrekning kan gjøresgj~res gjeldende i nabolandene. Vdben i segl Irafra 1659 tilhfJrendetilhørende Jens Pe­ dersen Kudsch, skjoldmerke dannet av ini­ Betegnelsen bomerke vil jeg inn­ tialene [P., men ['en her endret til en stav. skrenke til åA la gjelde for eiermerker Orig. hfJidehøide ca . 7 mm. for permanent eiendom, merker op­ rinnelig umiddelbart anvendbare og I glossariet til NNorges orges Gamle Love gyldige bare innenfor et ved sedvane indtil 1387 (femte bind, Chria. 1895) (på(pA Island ved lov) bestemt omriideområde. oversettes mark hvor det stiirstår for eier­ Bomerker har antagelig værtva::rt litelitc brukt merke, med »bomerkec»bomerke« (her bortsett i Norge, kanskje bortsett fra steder, fra Øremerker~remerker piipå kreaturer o. 1.)L). Det­ hvor giirddelinggårddeling og bebyggelse rundt te gjelder da ogsiiogså trelastmerker; I ord­ et felles tun har gjort dem n9XlvendigenØdvendige og sakregistret til NNorges orges Gamle Love eller Ønskelige.~nskelige. I motsatt fall skulde 1388-1604 (fØrSte(f~rSte bind, Chria. 1912) langt flere gjenstander opbevart fra benyttes »bomerke«»bomerkec konsekvent om gammel tid, ha va::rtvært merket med dem.demo alle seglmerker, som ikke er viiben­våben• Trelast- og t,mmermerker,tømmermerker, som har merker elleller er helgenfigurerhelgen figurer o. 1.,L, dette va::rtvært gyldige innenfor andre merke­ uansett at man ikke vetve t, og i samtlige omrAder,områder, bestemt av flØtnings-fl~tnings- og skib­ tilfelle er avsUretavskåret fra nogengang åii fåfii ningsforhold, har hatt en langt størrest~rre vite,· om merket har va::retværet brukt som praktisk anvendelse i Norge enn bo­ eiermerke. merker. I samme klasse kommer kj,b­kjØb• I Norske Sigiller Irafra Middelalderen mannsmerker, bestemt for merkning (Oslo 1899-1950) er betegnelsen »bo­ av varer, sa::rligsærlig for skibning. merkecmerke« anvendt mer tilfeldig. Kors­ Gullsmed- og skjoldmakermerker, former av »bomerkekarakterc»bomerkekarakter« kalles begge deldeler er lovbefalte merker, var selv­ her ikke bomerker, men beskrives om­ fØlgeligf~lgelig ikke eiermerker, men hvad vi hyggelig. Det samme gjelder enkelte kan kalle garantimerker. Andre hand­hånd• aI)dre lignende merker. Men hvor en verkermerker kan ha hatt en lignende beskrivelse pApå grunngru nn av merkenes opgave. Hertil kommer stenhugger- og uvanlige eller sammensatte karakter i en senere tid boktrykkermerker, som faller for vanskelig, kalles de derimot heller ikke var eiermerker eller bo­ bomerker. PAPå lignende miitemåte har man merker. giittgått frem, niirnår det gjelder bokstav- og Signaturmerker, merker tegnet un­ runemerker.runernerker. FØrerF~rer en mann sin navne­ der doItumenter av den ikke skrive­ bokstav i seglet, nevnes bokstaven, kyndige istedenfor segl eller under-

58 T_mmermerkerTØmmermerker skrift, var gyldige if9>lgeifØlge Christian V's nevnes efter sin bruk, idet den kritikk-kritikk­ norske lov. De kalIeskalles i loven »bomer­ 19>selØse anvendelse av betegnelsen bomer­ kef«.kere. Men dette er ikke nok tillitil å gjøregj9>re ke legger en avgj9>rendeavgjØrende hindringhindrillg i ethvert merke, som fØrf9>r den tid elIereller veien for en almindelig forstlielseforståelse av senere er benyttet som signatur, til et merkenes vesentlige funksjoner i eldre bomerke. En hlindverkerhåndverker kan ha be­ tid. nyttet sitt mestermel'ke, en kj9>bmannkjØbmann sitt varemerke og en bonde - for alt Som sagt innledningsvis, kunde eier­ vi vet - sitt t9>mmermerke.tømmermerke. merker i endret elIereller uendret skikkelse Om seglmerker gjelder det samme; finne optagelse blant heraldiske mer­ de kunde va:revære et hvilket som helst av ker. Det gjelder ogsliogså slikeslik e monogram· de ovennevnte merker, elIereller kunde mer, som vi her har sett anvendt sOmsOID va:revære komponert utelukkende for åli t9>mmermerker.Somtømmermerker.Som eksempel kan tje­ brukes som seglmerke. ne et vlibenseglvåbensegl fra 1659 tilh\lSrendetilhØrende I denne forbindelse kan vi nevne de Jens Pedersen Kudsch (Krigskom_ magiske vernemerker, som kunde bli regnsk. pk. 30, bi1.bil. 2768, RA.).RA.). Det er skliretskåret inn i en stalId9>rstalldØr ellerelIer i bunden ikke unders9>ktundersØkt om han kan va:revære iden­ av en melkesli,meikeså, og vel ogsliogså brukt i tisk med den ene av de to samtidig segl.seg1. De var ikke eiermerker. levende fenriker ved navn Jens Peder­ SåSli mange slags merker som fantes.fan tes. sen. Seglet viser et skjold (se side 58), såsli ser vi dem 'alIe,alle, hvis de bare har hv'oroverhvorover initialene lP,IP, og i skjoldet mer elIereller mindre utpreget stavkarak­ samme initialer lagt kryssvis og ledsa­ ter, bli sUttslått sammen til ett og kalt get av tre firbladede roser. Men dertil for bomerker. Og videre ser vi bomer­ ser vi I'en i ~kjoldet forvandlet til en ker som begrep bli utvidet til det slikaltsåkalt »pilgrimstavc.»pilgrimstav«. Det manglet bare grenseløsegrensel9>se ved at snart sagt hvilket at P'enp'en var gjort om, f. eks. til en pisk som helst billede brukt som merke, med snerten b9>ietbØiet op om skaften,skaf ten, til blir henf9>rthenfØrt til gruppen under navn en klirdekårde med parerplate e. 1., og vi av »gjenstandsbomerkec.»gjenstandsbomerke«. Jeg vil holde hadde hatt for oss et regulrertregulært heral­ plipå at ethvert merke skal beskrives ef­ disk vliben.våben. Sammenlign for 9>vrigØvrig med ter sitt utseende og sin mening, og merket nr. 16 plipå plansjen.

Af va:rketværket »Vlibenf9>rende»VåbenfØrende Sla:gtercSlægter«, som nu er afsluttet, kan fØl•f9>l­ gende dele {lisfås: HæfteHa:fte 24-28, Poul Reitzel: Dansk Vlibenherold,Våbenherold, dvs. en n9>glenØgle til identificering af ukendte vlibener,våbener, 136 sider, ca. 2800 vlibenbe­våbenbe• skrivelser; da. kr. 40. Ha:fteHæfte 29, Sven Tito Achen: B1bliografi over dansk Heraldik (til og med åretliret 1957), 36 sider, ca. 800 numre systematisk og krono­ logisk ordnet; da. kr. 10.IO. Ha:fteHæfte 30, Poul Reitzel: Bibliografi over udenlandsk Heraldik, ca. 450 titler fra godt 30 lande, 18 sider; da. kr. 10.IO. Alle priser portofrit. HERALDlSKHERALDISK FORLAG, Bredgade 14-16, K9>benhavnKØbenhavn K

59

'''' T • • •~ " [da] Dette materiale er beskyttet af ophavsret. Det kan downloades, lagres og udskrives til personlig brug og til ikke-­kommerciel brug i forbindelse med undervisning og forskning. Bearbejdning, tilgængeliggørelse samt fremstilling af kopier er ellers kun tilladt i det omfang, der følger af lov eller aftale.

[no] Dette materialet er beskyttet av opphavsrett. Det kan lastes ned, lagres og skrives ut for personlig bruk og for ikke-­kommersiell bruk i forbindelse med undervisning og forskning. Bearbeidning, tilgjengeliggjøring og fremstilling av kopier er ellers bare tillatt i den grad som følger av lov eller avtale.

[sv] Detta material är skyddat av upphovsrätt. Det får laddas ned, sparas och skrivas ut för enskilt bruk samt för icke-­kommersiellt bruk i samband med undervisning och forskning. Bearbetning, tillgängliggörande samt fram-­ ställning av kopior är i övrigt bara tillåtet i den utsträckning som följer av lag eller avtal.

[en] This material is protected by copyright. It may be downloaded, saved and printed for personal use and for non-­commercial use in connection with teaching and research. Altering, making it available or producing copies is otherwise only permitted to the extent that follows from law or contract.