DOCSLIB.ORG

Bosetting Bedrift Utvikling Besøk

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Befolkningsutvikling Flytting Befolkning og Arbeidsplassutvikling Kap 1: Sektorer arbeidsplasser Bransjer Pendling Nyetableringer Nærings-NM Lønnsomhet Kap 2: Vekst Næringstetthet NæringsNM Attraktivitet som bosted Attraktivitets- Kommuner Kap 3: Regioner barometeret Hva skaper attraktivitet? Besøk, bedrift og bosted Attraktivitets- Profiler Kap 4: Utvikling pyramiden Samlet attraktivitet 3,0 140 000 Befolkningsutviklingen i Årlig vekstrate 130 000 Befolkning 2,5 Kristiansandregionen 120 000 110 000 2,0 100 000 1,5 90 000 80 000 1,0 70 000 60 000 0,5 50 000 0,0 40 000 1983 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1987 1991 1995 1999 2003 2007 0,30 30,0 0,25 Kristiansandregionens andel 25,0 av befolkningen 0,20 20,0 0,15 0,10 15,0 0,05 10,0 0,00 5,0 -0,05 Endring andel Andel av Norge -0,10 0,0 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 Kristiansandregionen sam- menliknet med andre regioner 113 111 Kristiansand regionen 109 Mandalsregi 107 onen Østre Agder 105 Lister 103 Setesdal 101 99 Norge 97 95 2004 2000 2002 2006 2008 2010 Befolkningsvekst i kommu- nene Søgne 17,7 Kristiansand 12,3 Iveland 11,2 Birkenes 9,3 Songdalen 8,9 Vennesla 8,0 Lillesand 7,4 0 5 10 15 20 Befolkningsendringer, de- 2500 komponert for Kristian- Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting sandregionen 2000 Netto innvandring 1500 10081079 906 1000 261 136 504 616 192 579 213 329 372 451 317 500 1 352 211 78 792 13 632 670 534 518 473 588 340 428 467 0 -6 -500 2002 2005 2008 2000 2001 2003 2004 2006 2007 2009 1,0 0,5 Mandalsregi 0,0 onen Kristiansand regionen -0,5 Østre Agder Setesdal -1,0 Nettoflytting i regioner Lister -1,5 -2,0 2001 2004 2000 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 Variasjon mellom kommuner Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring Søgne 21 3,5 3,6 2,9 Iveland 44 1,60,5 6,3 Birkenes 47 -1,0 2,9 6,2 Songdalen 68 2,9 0,1 4,0 Kristiansand 70 2,60,5 3,7 Vennesla 91 3,0 0,9 1,7 Lillesand -0,2 1,6 3,2 108 -5,0 5,0 Arbeidsplasser 135 130 Kristiansandreg 125 privat 120 Kristiansandreg offentlig 115 Private Norge 110 Offentlig Norge Arbeidsplassutvikling i 105 Kristiansandregionen 100 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 125 Kristiansandreg 120 Mandalsregionen 115 Østre Agder 110 Utviklingen i regionene i Ag- Lister der 105 Setesdal 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Arbeidsplasser kommuner 160 150 Songdalen 140 Iveland 130 Kristiansand Søgne 120 Lillesand 110 Vennesla 100 Birkenes 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling i bransjene 170 160 Priv tj.yting 150 Forr tj.yting 140 Bygg og anlegg 130 Handel 120 Industri 110 Primær 100 Hotell og rest 90 Transport 80 2008 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2009 Endringer i privat og offentlig sektor 2000 Endring 2000-2009 O Undervisning 4576 219 O Offentlig adm 3160 29 O Helse og omsorg 7441 2198 O Anna offentlig -684 1860 P Transport -207 3540 P Priv tj.yting 3965 2271 P Primær 694 50 P Industri 9050 721 P Hotell og rest 1997 71 P Handel 8218 1773 P Forr tj.yting 5219 2817 P Bygg og anlegg 3830 2040 -2000 2000 6000 10000 Pendling i regionene 2000 2009 0,7 9 Stavangerregionen 2,9 -19,8 Ryfylke 73 -18,7 -6,4 Haugalandet 33 -5,1 -12,1 Dalane 64 -13,2 -1,5 8 Kristiansandregionen 2,9 -16,3 Mandalsregionen 67 -15,7 -10,8 Lister 57 -10,8 -7,8 Østre Agder 48 -8,6 -7,7 Setesdal 47 -8,4 -25 -20 -15 -10 -5 0 5 netto%2000 netto%2009 Nettopendling i kommunene -38,6 Søgne 381 -37,4 -42,0 Songdalen 326 -26,2 -30,0 Vennesla 372 -34,9 15,4 11 Kristiansand 21,7 -41,6 Iveland 388 -38,3 -25,9 Birkenes 370 -34,9 -22,2 Lillesand 299 -22,1 -50 -40 -30 -20 -10 0 10 20 30 40 Ryfylke 33,6 Arbeidsmarkedsintegrasjon 18 37,5 Mandalsregionen 34,7 22 34,1 Setesdal 30,6 25 32,3 Dalane 26,4 27 31,3 Lister 22,2 47 23,2 Kristiansandregionen 19,5 59 19,6 Haugesundregionen 20,5 60 19,5 2000 Østre Agder 20,8 64 18,1 2009 Stavangerregionen 18,3 72 17,3 0 10 20 30 40 Søgne Arbeidsmarkedsintegrasjon i 56 kommunene 8 Songdalen Vennesla 2009 81 2008 2006 Kristiansand 2004 276 2002 2000 Iveland 33 Birkenes 104 Lillesand 87 0,0 50,0 100,0 150,0 NæringsNM Nyetableringer 12 11 10 9 8 7 Norge 6 Kristiansandregionen 5 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Etableringsfrekvens 2001 4 Kristiansandregionen 7,2 7 Stavangerregionen 6,7 Østre Agder 21 6,4 Haugalandet Etableringsfrekvens i regionene 18 5,9 Mandalsregionen 17 5,8 Lister 27 5,4 Ryfylke 40 5,3 Dalane 58 5,0 Setesdal 39 4,3 0 2 4 6 8 Vekst i antall foretak 8 7 6 5 4 3 2 Norge 1 Kristiansandregionen 0 2009 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 7 Mandalsregionen 2,9 Vekst i antall foretak i regionene 5 Stavangerregionen 2,7 4 Kristiansandregionen 2,5 Østre Agder 23 2,1 Ryfylke 31 1,9 Haugalandet 22 1,8 Dalane 41 1,7 Lister 18 1,7 Setesdal 30 -0,2 -1 0 1 2 3 4 8,5 Betydningen av bransjestrukturen Oslo 8,0 7,5 Faktisk etableringsfrekvens Faktisk Hordaland 7,0 6,5 Vest-Agder 6,0 Aust-Agder 5,5 5,0 4,5 y = 0,9815x R² = 0,8307 4,0 4 5 6 7 8 Simulert etableringsfrekvens ut fra bransjestruktur 2007 2008 2009 5 Ryfylke 0,6 1 Kristiansandreg 0,3 Bransjejustert etableringsfrekvens 8 Haugalandet 0,0 Stavangerreg 0,0 12 Østre Agder -0,1 33 9 Mandalsreg -0,1 Lister -0,3 15 Dalane -0,4 20 Setesdal -1,1 39 -2 -1 0 1 2 3 Frekvens Kristiansandreg 81419 10 Bransjejustert Etableringsindeksen for regionene Vekst Stavangerreg 16 23 12 16 Mandalsreg 29 29 10 21 Østre Agder 19 28 26 22 Ryfylke 41 8 33 24 Haugalandet 24 22 37 25 Lister 39 41 46 40 Dalane 52 42 41 42 Setesdal 74 79 83 83 0 50 100 150 200 250 Regionens utvikling på etableringsin- deksen 0 10 20 30 Bransjejustert Frekvens 40 Vekst 50 60 70 80 2002 2000 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Etableringsindeksen for kommunene 4 Iveland 20 8 1 Frekvens Vennesla 12 18 29 20 Bransjejustert Froland 18 Mandal Vekst 37 Søgne 45 49 91 48 Risør 61 Bygland 72 Kristiansand 74 32122 135 Songdalen 79 121100 79 Åmli 98 Lillesand 68 127 163 100 Farsund 104 Grimstad 123 Arendal 137 Tvedestrand 163 Lindesnes 193 Kvinesdal 201 Marnardal 206 Flekkefjord 213 Sirdal 216 Lyngdal 218 Audnedal 264 Vegårshei 304 Evje og Hornnes 313 Hægebostad 337 Birkenes 287 305 393 348 Gjerstad 402 Valle 413 Åseral 419 Bykle 428 0 500 1000 74 Lønnsomhet Norge 72,7 72 Kristiansand 71,3 70,8 71,0 regionen 71,4 70 71,1 68,9 70,5 69,8 67,8 68 66,9 67,2 67,6 66,0 67,2 65,5 66,0 66 63,8 65,7 65,3 64 63,8 64,3 63,7 63,7 62 2004 1999 2000 2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 1998 Andel lønnsomme foretak 5 Ryfylke 71,8 1 Dalane 71,3 2 Stavangerregionen 71,2 Østre Agder 44 66,9 Haugalandet 27 66,6 Lister Andel lønnsomme foretak i regionene 41 66,4 Kristiansandregionen 32 66,0 Mandalsregionen 38 63,2 Setesdal 80 60,3 40 50 60 70 Lønnsomhet Bransjejustert Egenkapital Lønnsomhetsindeksen for regioner 2 Ryfylke (8) 2 2 6 3 Stavangerreg (1) 4 4 9 4 Dalane (2) 3 3 17 Østre Agder (47) 35 31 44 36 Haugalandet (23) 39 43 33 38 Lister (42) 43 37 43 43 Kristiansandreg (34) 50 53 57 54 Mandalsreg (47) 68 74 61 73 Setesdal (81) 79 78 56 75 Birkenes 11 29 26 14 Vennesla 49 66 79 89 Lyngdal 72 Risør 85 Audnedal 89 Lønnsomhet Grimstad 96 Bransjejustert Vegårshei 134 Egenkapital Flekkefjord 166 Evje og Hornnes 174 Songdalen 219 199 150 Lønnsomhetsindeksen for kommuner 186 Hægebostad 187 Lillesand 227 233 153 202 Sirdal 224 Mandal 225 Froland 241 Marnardal 264 Gjerstad 265 Arendal 270 Tvedestrand 274 Kristiansand 232 272 303 290 Søgne 246 266 305 292 Åmli 310 Farsund 315 Kvinesdal 350 Bykle 352 Bygland 366 Lindesnes 367 Iveland 377 361 397 397 Valle 424 Åseral 428 Vekst 75 Norge 70 Kristiansandreg 65 60 55 50 45 40 2000 2002 2001 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Andel vekstforetak 1999 Setesdal 49 49,0 3 Stavangerreg 48,9 1 Ryfylke 47,6 Kristiansandreg 13 47,5 Haugalandet Andel vekstforetak i regionene 22 47,4 Østre Agder 39 47,0 Mandalsreg 34 46,1 Dalane 14 44,8 Lister 60 44,0 40 42 44 46 48 50 Vekst oms Bransejustert Verdiskaping Vekst i regionene Setesdal (46) 2420 31 18 Stavangerregionen (18) 25 30 39 27 Ryfylke (5) 37 29 46 37 Haugalandet (19) 42 56 37 44 Østre Agder (30) 48 49 40 46 Mandalsregionen (22) 57 50 33 48 Kristiansandregionen (7) 39 47 56 51 Dalane (2) 66 64 17 54 Lister (49) 75 74 26 63 0 50 100 150 200 Froland 37 Evje og Hornnes Vekst oms 54 Åmli 72 Bykle Bransejustert 82 Lyngdal Vekst i kommunene 109 Verdiskaping Vennesla 149 135 201 126 Kvinesdal 185 Åseral 186 Grimstad 199 Kristiansand 140 196 285 202 Iveland 106 98 425 206 Lillesand 278 296 62 213 Valle 225 Risør 226 Mandal 253 Arendal 258 Vegårshei 259 Tvedestrand 263 Songdalen 339 316 107 272 Hægebostad 279 Lindesnes 292 Sirdal 322 Birkenes 389 358 150 357 Flekkefjord 379 Søgne 343 346 315 384 Farsund 389 Gjerstad 399 Audnedal 417 Marnardal 422 Bygland 429 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 2000 2009 Næringslivets størrelse 38,6 3 Stavangerregionen 42,5 Kristiansandregionen 32,3 11 36,7 Haugalandet 31,8 16 34,6 Dalane 31,4 26 32,9 Setesdal 27,1 45 30,5 Østre Agder 28,9 47 30,4 Lister 28,8 49 30,3 Ryfylke 27,2 51 30,0 Mandalsregionen 25,1 61 29,0 0 10 20 30 40 50 6 Åseral 48,2 Kristiansand 16 43,9 Lyngdal Næringstetthet i kommunene 46 37,2 Sirdal 58 36,3 Bykle 66 35,4 Arendal 81 34,7 Evje og Hornnes 32,4 122 Lindesnes 29,9 166 Grimstad 29,1 179 Mandal 29,1 181 Flekkefjord 28,7 190 Valle 28,5 193 Tvedestrand 28,4 196 Kvinesdal 27,4 224 Lillesand 27,4 225 Farsund 27,2 230 Hægebostad 26,8 240 Songdalen 26,8 241 Gjerstad 26,1 262 Risør 26,0 266 Audnedal 25,3 283 Åmli 24,2 301 Vegårshei 23,6 312 Bygland 23,1 318 Søgne 23,0 321 Vennesla 22,2 328 Marnardal 21,8 337 Birkenes 20,8 346 Iveland 17,5 394
Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013

    Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013

    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
  • Søknad Solhom

    Søknad Solhom

    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
  • Utdanningsplan for Leger I Spesialisering I Nyresykdommer Ved Sørlandet Sykehus

    Utdanningsplan for Leger I Spesialisering I Nyresykdommer Ved Sørlandet Sykehus

    Utdanningsplan for leger i spesialisering i nyresykdommer ved Sørlandet Sykehus Om utdanningsvirksomheten Sørlandet sykehus er Agders største kompetansebedrift, med over 7000 ansatte fordelt på ulike lokasjoner. SSHF har ansvar for spesialisthelsetjenester innen fysisk og psykisk helse og avhengighetsbehandling. Sykehusene ligger i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. I tillegg har vi distriktspsykiatriske sentre og poliklinikker flere andre steder i Agder. I fjor var det over 550 000 pasientbehandlinger i Sørlandet sykehus. Om organisering av spesialiteten Nyremedisinsk virksomhet er organisert som seksjoner i medisinsk avdeling både i Arendal og Kristiansand. Ved begge avdelinger er det egen dialyseavdeling. Det behandles også mange nyrepasienter i Flekkefjord i den generelle indremedisinske avdelingen der som også har egen dialyseavdeling. Ved behov for nyremedisinsk kompetanse konsulteres nyrelegene i Kristiansand eller pasientene overflyttes dit. De nyremedisinske pasientene håndteres poliklinisk av nyremedisinerne i Kristiansand som også besøker dialysen i Flekkefjord 1 gang pr mnd. Generelle indremedisinske læringsmål i del 2 indremedisin dekkes alle tre steder, men de fleste læringsmålene i del 3 nyremedisin må dekkes i Arendal eller Kristiansand. LIS 3 i nyremedisin ved SSHF skal rotere i 6 mnd til Ullevål eller AHUS og 3 mnd til Rikshospitalet for å nå læringsmål i transplantasjonsmedisin. Om avdelingen/seksjonen i SSHF Medisinsk avdeling ligger under somatisk klinikk delt ved tre lokalisasjoner, Flekkefjord, Arendal og Kristiansand. Det er egne nyremedisinske seksjoner i Arendal og Kristiansand, mens i Flekkefjord ligger nyrepasientene i generell medisinsk avdeling ved innleggelse. Nyreseksjonen i Arendal har 6 senger som deles mellom hema/endo/nefro. Det er 3 overleger i nyremedisin som jobber ved avdelingen. Nyreseksjonen i Kristiansand har 4 senger.
  • Regionssamling - Evje Trollbakken Hoppanlegg Søn

    Regionssamling - Evje Trollbakken Hoppanlegg Søn

    Regionssamling - Evje Trollbakken hoppanlegg søn. 20 okt 2019 Agder og Rogaland skikrets 13:00 Resultatliste 2. omgang Jury / Ledelse Dommere Bakkedata A Stian Grasaasen, Songe IF Bakkenavn Evje K-05 B John Lie, Oddersjaa Hill size 5 m C Kjell Håland, Øyestad Jurylengde 4 m K-punkt 5 m Meterverdi 5,2 p/m Gatefaktor Bakkerekord Jenter under 10 år K5 Plass Nr Navn Skikrets Lengde Stil Omgang Total Klubb Fødselsdato m Poeng A B C Poeng Total Plass Inga Helgesen 2,5 47,0 47,0 1 Deltatt Gjerstad 3,0 49,6 49,6 Anna Longerak 2,5 47,0 47,0 12 Deltatt Otra IL 10 feb 2014 3,0 49,6 49,6 Antall utøvere: 2 Gutter under 10 år K5 Plass Nr Navn Skikrets Lengde Stil Omgang Total Klubb Fødselsdato m Poeng A B C Poeng Total Plass Elian Michel Svenning 2,5 47,0 47,0 2 Deltatt Otra IL 30 jun 2006 2,0 44,4 44,4 Ånund Haraldstad 2,5 47,0 47,0 9 Deltatt Otra IL 05 aug 2013 2,0 44,4 44,4 Arne Øyvind Sjeggedal 2,5 47,0 47,0 10 Deltatt Otra IL 29 aug 2014 2,5 47,0 47,0 Vebjørn Almås 2,5 47,0 47,0 11 Deltatt Otra IL 19 mai 2016 2,0 44,4 44,4 Antall utøvere: 4 søn. 20 okt 2019 23:01 K-Jump Side 1 Regionssamling - Evje Trollbakken hoppanlegg søn. 20 okt 2019 Agder og Rogaland skikrets 13:00 Resultatliste 2. omgang Jury / Ledelse Dommere Bakkedata A Stian Grasaasen, Songe IF Bakkenavn Evje K-10 B John Lie, Oddersjaa Hill size 10 m C Kjell Håland, Øyestad Jurylengde 9 m K-punkt 10 m Meterverdi 5,2 p/m Gatefaktor Bakkerekord Jenter under 10 år K10 Plass Nr Navn Skikrets Lengde Stil Omgang Total Klubb Fødselsdato m Poeng A B C Poeng Total Plass Madelen Therese Greibesland Zakaria 5,5 36,6 36,6 3 Deltatt Otra IL 20 mar 2010 5,0 34,0 34,0 Antall utøvere: 1 Gutter under 10 år K10 Plass Nr Navn Skikrets Lengde Stil Omgang Total Klubb Fødselsdato m Poeng A B C Poeng Total Plass Casper Greibesland-Zakariassen 4,0 28,8 28,8 4 Deltatt Otra IL 27 jan 2012 4,5 31,4 31,4 Jean Kairoz 7,5 47,0 47,0 5 Deltatt Otra IL 10 mar 2012 8,0 49,6 49,6 Antall utøvere: 2 søn.
  • Geochronology of the Gloserheia Pegmatite, Froland, Southem Norway

    Geochronology of the Gloserheia Pegmatite, Froland, Southem Norway

    Geochronology of the Gloserheia pegmatite, Froland, southem Norway HALFDAN BAADSGAARD, CATHERINE CHAPLIN & WILLIAM L. GRIFFIN Baadsgaard, H., Chaplin, C. & Griffin, W. L.: Geochronology of the Gloserheia pegmatite, Froland, southem Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 64, pp. 111-119. Oslo 1984. ISSN 0029-196X. Relatively unaltered feldspars from the Gloserheia pegmatite yield an Rb-Sr isochron age of 1062± 11 Ma(M.S.W.D. = 90, Sr1 = 0.7023 ± 0.0002) and a Pb-Pb isochron age of 1085±28 Ma. The best age of pegmatite crystallization is given by a U-Pb concordia-discordia intersection at 1060�: Ma from euxenite samples. The radiometric ages limit the last major metamorphism in the area to > 1060 Ma, although mild later hydration has reset Rb-Sr mineral dates on muscovite and biotite to as low as -850 Ma. O, Sr and Pb isotope data indicate that the pegmatite magma was derived from a mantle source. Halfdan Baadsgaard, Dept. of Geology University of Alberta, Edmonton, Canada. Catherine Chaplin, Dept. of Geology University of Alberta, Edmonton, Canada. William L. Griffin, Mineralogisk-Geologisk Museum, Sarsgt. l, Oslo 5, Norway. Complex pegmatites containing unusual minerals phosed to upper amphibolite - intermediate-P are recognized to possess very suitable material granulite facies. Foliations in the country rocks for radiometric dating. Pegmatitic uraninite hav­ are sharply crosscut by the pegmatite, indicating ing concordant U-Th-Pb ages was used to 'geo­ that the pegmatite is post-tectonic with regard to logically' determine both the decay constant of the last major metamorphic episode in the area. 40K (to 40Ar) (Wetherill et al.
  • Interkommunal Rusmiddelpolitisk Handlingsplan for Kommunane I Setesdal – Evje Og Hornnes, Bygland, Valle Og Bykle 2020 – 2023

    Interkommunal Rusmiddelpolitisk Handlingsplan for Kommunane I Setesdal – Evje Og Hornnes, Bygland, Valle Og Bykle 2020 – 2023

    Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunane i Setesdal – Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle 2020 – 2023 Vedtatt i kommunestyret i Evje og Hornnes 21.11.2019 Kommunestyresak nr. 79/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bykle kommune 05.12.2019 Kommunestyresak nr. 286/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bygland kommune 11.12.2019 Kommunestyresak nr.113/2019 Vedtatt i kommunestyret i Valle kommune 18.12.2019 Kommunestyresak nr.94/2019 Interkommunal rusmiddelpolisk handlingsplan for Setesdal 2020-2023 Side 1 Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................................................................... 4 2 Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen .................................................................................................... 5 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Noreg ............................................................................................................................. 5 2.2 Utfordringsbilete i Setesdal ............................................................................................................................... 7 2.2.1.Tidleg innsats barn og unge........................................................................................................................7 2.2.2 SLT-koordinator ................................................................................................................................................ 7 2.2.3.Vaksne og eldre ...............................................................................................................................................
  • Regional Plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Og Setesdal Austhei Planprogram

    Regional Plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Og Setesdal Austhei Planprogram

    Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Rogaland fylkeskommune Planprogram Vest - Agder fylkeskommune Aust - Agder fylkeskommune Telemark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Vedtatt av fylkestingene i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark april-mai 2010 Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 2 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Innleiing 6 1 . Føremål med planarbeidet 7 2 Føringar for planarbeidet 9 2.1 Generelle planføresetnader 2.2 Nasjonale mål om rammer for arealpolitikken i heiene 2.3 Nasjonale mål og rammer for bygdeutvikling og næringsmessig bruk 2.4 Regionale mål og rammer 3 Forslag til planområde 17 4 Tematisk avgrensing og kunnskapsgrunnlag 21 4.1 Villrein 4.2 Reiseliv 4.3 Friluftsliv 4.4 Landbruk 4.5 Kulturminne og kulturmiljø 4.6 Energi 5 Metodar 25 5.1 Samle kunnskap 5.2 Konsekvensanalyser 6 Organisering – medverknad 26 6.1 Organisasjonsmodell 6.2 Roller 7 Framdriftsplan 28 4 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Reiårsfossen, Bygland Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 5 Innleiing Det skal lagast ein regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Den regionale planen skal avklare tilhøvet mellom bruk, vern og verdiskaping. Planen skal sikre leve- området til villrein og avklare rammene og mogelegheitane for verdiskaping og næringsutvikling. Planen omfattar areal i 18 kommunar og 5 fylke: Aust - Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Telemark og kommunane Vinje, Tokke, Fyresdal, Bygland, Bykle, Valle, Åmli, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Bjerkreim, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Suldal, Strand og Odda.
  • Vegliste 2011

    Vegliste 2011

    GRATIS Vegliste 2011 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vest-Agder Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
  • Farsund & Listalandet

    Farsund & Listalandet

    Live Camera CITY HARBOUR [Farsund2000] [GPS] [Photo-PostCard-NEW] [HELP] [About us] [NewsLetter] [Tell-A-Friend] [GuestHarbour ] [Weather] [PhotoGallery] [Members] [Forening / Lag] [©CopyRight] [Admin] - Chose County - Chose Counsil N -Chose AirPort.No Velkommen til VisitEurope.NO Akershus Agdenes Alta Airport Aust-Agder Alstahaug Andøya Her kan din bedrift profileres med både oppføringer og bannere til svært Buskerud Alta Bardufoss gunstige priser og betingelser. Portalen er tilknyttet den europeiske Finnmark Alvdal Båtsfjord hovedportalen VisitEurope.TV som representerer alle land i Europa. Vi inkluderer gode og viktige funksjonaliteter uten ekstra betaling. Bestill nå eller få mer informasjon ved å klikke på overskriften. Velkomm channel: - Turn ON Radio -------> Farsund & Listalandet 1200 EPostCards/Photo's Welcome to Farsund! The municipality of Farsund has ca. 9.200 inhabitants, mainly concentrated on three centres of population - Farsund town, Vanse and Vestbygda. It also includes the outlying districts of Lista, Herad and Spind. Shipping, fishing and agriculture have been the main industries in the area. Today Farsund is the largest agrcultural district in the county of Vest-Agder, having 26 km2 productive land, 88 km2 forest and 17 k m2 freshwater areas. Farsund was already recognized as a trading centre in 1795, and in 1995 celebrated its 200-years jubilee with town status. Vanse: was formerly the largest centre of population in the district. Today it has 2.500 inhabitants, and some of the council offices are still situated there. Vestbygda: is built round the only harbour of any size in a particularly exposed stretch of the coast. There was a considerable emigration to the United States from this region in former times.
  • Selskapskontroll Av Renovasjonsselskapet for Farsund Og Lyngdal AS

    Selskapskontroll Av Renovasjonsselskapet for Farsund Og Lyngdal AS

    KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS 9 Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Selskapskontroll av Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS Kristiansand februar 2011 Postadr.: Postboks 417, Lund Hovedkontor Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla 4604 Kristiansand Telefon: 38 07 27 00 Tlf 38 05 55 43 Tlf 38 18 33 33 Tlf 38 13 72 18 Kontoradr.: Tollbodgt 6 Telefaks: 38 07 27 20 Org.nr.: NO 987 183 918 e-post: [email protected] Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS Selskapskontroll i RFL AS Innhold 0 Sammendrag........................................................................................................4 1 Innledning ............................................................................................................5 1.1 Bakgrunn for selskapskontrollen ....................................................................5 1.2 Formålet med selskapskontrollen...................................................................5 1.3 Problemstillinger, metode og gjennomføring ..................................................7 1.4 Kriterier...........................................................................................................8 1.5 Rapportering ..................................................................................................8 2 Fakta om selskapet .............................................................................................9 3 Kommunens eierskapspolitikk og eierstrategi ...............................................10 3.1 Eierskapspolitikken.......................................................................................10
  • – Utsatt for Et Koordinert Angrep

    – Utsatt for Et Koordinert Angrep

    4 • L ørdag 17. mars 2018 NYHETER KOMMUNESAMMENSLÅING. Frustrerte lokalpolitikere i Nye Lindesnes, Nye Lyngdal og Åseral FakTA Slik er samarbeidet ● I dag eksisterer det et 50-talls ulike interkommunale samarbeids- prosjekt og selskap mellom Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Audnedal, Marnardal og Åseral. ● Det handler blant annet om brannvesen, kommunerevisjon, bar- nevern, it-samarbeid og renovasjon. Noen er med i noe – andre i alt. ● Åseral og Audnedal har dog meldt seg ut av legevakt-samarbeidet med Mandal, mens Nye Lyngdal har meldt seg ut av it-samarbeidet. Lindesnesrådet som består av rådmenn og politikere fra Audnedal, Åseral, Lindesnes, Mandal og Marnardal vil trolig eksistere fram til 1. januar 2020. Da skiller kommunene seg med sammenslåingene som da skjer. FOTO: JARLE R. MARTINSEN – Utsatt for et koordinert angrep Mandal-ordføreren mener Lindesnes- re for å komme med utspill om – Vi har sendt brev og gjort hen- JOBBER SOM GALE regionsamarbeidet ennå. vendelser i månedsvis til Lindes- Lindesnes-ordfører Janne Fardal kommunene er utsatt for «et koordinert Før møtet i Lindesnesrådet var nes-kommunene for å få en klar- Kristoffersen sier det er for tidlig det kommet flere separate brev gjøring, men blir bare møtt med å konkludere. angrep» fra Audnedal, Lyngdal og Åseral. fra ordførerne i Åseral, Lyngdal at de ikke har bestemt seg. Men – Vi jobber som gale for å få ny- og Audnedal med krav om en det betyr at vi tvinges til å vente, kommunen ferdig. Vi har en haug klargjøring. Både Audnedal- og sier en frustrert Husøy. med ting som skal falle på plass dal og Lindesnes, som jobber mot Lyngdal-ordføreren krever svar Det ble en følelsesladet de- og er fortsatt langt unna å avgjøre AUDNEDAL den nye Lindesnes-kommunen, innen juni.
  • National Report of Norway

    National Report of Norway

    NHC 64th Meeting NHC Virtual 20 + 21 April 2021 National Report NORWAY NATIONAL REPORT NORWAY Executive Summery This report gives the summary of the activities and events that have taken place within the Norwegian Hydrographic Service (NHS) since the last report given at the NHC63 Conference in Helsinki, April 2019. Some highlights: New organizational structure Pilot project for Marine Base Maps in Norway Digital Nautical Publications New Hydrographic Infrastructure Continued high activity in the Mareano project in both coastal and open sea arctic areas COVID-19 1. Hydrographic Office 2020 has been yet another eventful and challenging year for the Norwegian Hydrographic Service (NHS), and indeed for the entire Norwegian Mapping Authority, of which we are a part. 2020 started as normal, but in March, Covid affected us in Norway as it did the rest of the world. As of March 13, we went in to a national lock down in Norway. At the NHS we were all sent home, our survey vessel M/S Hydrograf was ordered to port, and the crew sent home. The next few weeks were quite chaotic. Not all of our employees were able to work from home. Some of our production systems were not adapted to working online, and some of the data we handle are subject to restrictions making it illegal to work on them via the internet. Our IT department and some of our software suppliers worked around the clock, and within a matter of weeks our production line was operational again albeit at a slightly reduced rate. A gradual return to the office was planned for August, but due to a flare up in Covid cases after the summer holidays, the return was postponed, and as of October, most of our employees have again been working from home.