Kriteriet På En Kommunist Er Hans Forhold Til Sovjetunionen
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Arbeiderhistorie 2002 9 ÅSMUND EGGE OG TERJE HALVORSEN «... kriteriet på en kommunist er hans for- hold til Sovjetunionen» De norsk-sovjetiske partirelasjoner 1917-1991 I lang tid forut for den russiske revo- dominerte revolusjonære strømninger. lusjon i 1917 hadde norsk arbeider- Klassekampen var skjerpet av kamp bevegelse hatt kontakt med russiske mot innføring av tvungen voldgift og av revolusjonære.1 Spesielt i nord hadde aksjoner mot dyrtiden. Venstrestrøm- det foregått en betydelig illegal trafikk ningene i arbeiderbevegelsen var ster- som involverte norske og russiske kere i Norge enn i de skandinaviske na- sosialister. Ruten Vardø-Murmansk var bolandene. Norske sosialister var derfor en av transittrutene for befordring av mer mottakelige for bolsjevikenes syns- russiske revolusjonære ut og inn av punkter, og bolsjevikenes innflytelse Russland og ikke minst for smugling av ble alt i alt sterkere i Norge enn i nabo- revolusjonær litteratur produsert i vest landene. inn i Russland.2 Under verdenskrigen Den russiske revolusjon forsterket fikk norske sosialister kontakt med rep- det radikale og opposisjonelle opp- resentanter for Lenins parti i Zimmer- svinget. Arbeider- og soldatråd ble dan- wald-bevegelsen. Flere bolsjeviker, net etter russisk mønster. På Det norske blant andre Aleksandra Kollontaj og arbeiderpartis landsmøte i 1918 ble den Nikolaj Bukharin, hadde under krigen gamle reformistiske ledelsen satt uten- lengre opphold i Norge. Bukharin var for og «den nye retning» overtok ledel- en tid medarbeider i det norske ung- sen av partiet. domsforbundets organ «Klassekamp- en», som også brakte artikler av bla. I. Bolsjevikene, Komintern og Georgij Pjatakov og Karl Radek.3 På denne tiden var den norske Det norske Arbeiderparti, arbeiderbevegelsen inne i en periode 1917-1923 med sterk radikalisering. Den såkalte I den første tiden etter oktoberrevo- «Fagopposisjonen av 1911» hadde i fle- lusjonen var det liten kontakt mellom re år krevd mer militante midler av ar- de russiske bolsjevikene og den norske beidernes faglige organisasjoner og i det arbeiderbevegelsen. De russiske kom- sosialdemokratiske ungdomsforbundet munistene var fullt opptatt med å Arbeiderhistorie 2002 10 bekjempe kontrarevolusjon og uten- let. Til DNAs innmeldelse i Komintern landsk intervensjon og hadde liten mu- var det nemlig knyttet et forbehold om lighet til å påvirke utenverdenen. at partiet skulle ha «full bevegelsesfri- Allerede i mars 1919 ble imidlertid Den het innenfor rammen av de bærende kommunistiske internasjonale (Kom- prinsipper for Internasjonalen».4 De så- intern) stiftet. De russiske bolsjevikenes kalte Moskvatesene, som ble vedtatt på forbindelser med utenlandske partier Kominterns 2. kongress sommeren ble heretter ivaretatt av denne inter- 1920, forutsatte imidlertid en betydelig nasjonale organisasjonen. Men det var begrensning i partiets mulighet for en først etter at vestmaktenes blokade av uavhengig opptreden. Tesene innebar Sovjet-Russland ble hevet tidlig i 1920 for øvrig et grunnleggende brudd med at det ble fart i forbindelsene vestover. partiets organisatoriske praksis. Største- Nå kom den gamle Vardø-Murmansk- delen av DNAs medlemmer var kollek- ruten til heder og verdighet igjen, men tivt tilsluttet partiet gjennom sine fag- med en ny funksjon. Mens den revo- foreninger, mens tesene stilte krav om lusjonære litteraturen før revolusjonen at medlemspartiene skulle bygge på in- ble smuglet inn i Russland, gikk nå dividuelt medlemskap. strømmen av revolusjonær propaganda På kongressen reiste den norske de- – og penger til revolusjonær virk- legasjonen betenkeligheter overfor kra- somhet – den andre veien. vet om avvikling av det kollektive med- Etter «den nye retnings» overtakelse lemskapet, mens Kominterns formann, av ledelsen i Det norske arbeiderparti Gregorij Zinovjev, betegnet det kollek- var det nærmest en selvfølge at partiet tive medlemskapet som en feil og rådet skulle bli medlem av den nye revolusjo- det norske partiet til å arbeide for en nære arbeiderinternasjonalen. DNA var endring av dets organisasjonsform. et av de få vesteuropeiske sosialistparti- I partiledelsen var det flere som var ene med oppslutning fra et flertall av ar- betenkt over Moskvatesenes krav, og beiderne i sitt land som meldte seg inn i ikke bare spørsmålet om organisasjons- Komintern. Dette var et viktig moment form. Martin Tranmæl la fram en rekke for Komintern-lederne i deres utfor- innvendinger mot tesenes anvendelig- ming av politikken overfor DNA i årene het overfor det norske partiet og kon- som fulgte. kluderte med at DNA inntil videre skul- Forholdet mellom Komintern og le tre ut av Komintern og isteden be- DNA var i hele DNAs medlemstid pre- traktes som en sympatiserende organi- get av en konflikt som grunnleggende sasjon. Under forhandlinger med Zi- sett dreide seg om hvilken grad av uav- novjev i Tyskland i oktober 1920 ble en hengighet DNA skulle ha i forhold til slik løsning avvist av Zinovjev, som Komintern. Synet på dette spørsmål imidlertid viste betydelig imøtekom- kom til å splitte DNA i to fraksjoner, menhet overfor de modifikasjoner av det man kan kalle «sentralister» og «fø- opptaksbetingelsene som ble foreslått deralister». fra norsk side.5 Allerede i utgangspunktet var det På DNAs landsmøte i mars 1921 ble duket for en konflikt om dette spørsmå- det med overveldende flertall vedtatt Arbeiderhistorie 2002 11 I desember 1921 ble det holdt en konferanse i Moskva mellom Det norske Arbeiderparti og Kominterns eksekutivkomite (EKKI). De norske delegatene var Olav Scheflo, Martin Tranmæl, Ole O. Lian og Halvard Olsen, med Trygve Lie som sekretær. På bildet ser vi Tranmæl (nr. 2 fra v.) og Lian (nr. 4 fra v.) ved bordet i forgrunnen, mens Scheflo og Olsen står i annen rek- ke, like bak Tranmæl. tilslutning til Moskvatesene. På dette te i virkeligheten betydde at DNA aldri tidspunkt hadde imidlertid en (for- sluttet seg til Moskva-tesene. Andre his- holdsvis liten) høyrefløy, som ikke var torikere er ikke villige til å gå så langt. villig til å godta tesene, allerede brutt ut Per Maurseth karakteriserer tilslut- av partiet. Men heller ikke DNAs god- ningsvedtaket som et kompromiss mel- kjenning av tesene var fri for forbehold. lom en konsekvent internasjonalisme, I begrunnelsen for landsmøtevedtaket representert av blant annet Olav Sche- var det snakk om modifikasjoner av te- flo, og en mer føderalistisk retning som sene både når det gjaldt spørsmålet om hadde røtter i den syndikalistisk påvir- individuelt medlemskap, tillempningen kede «fagopposisjonen av 1911» med av den demokratiske sentralisme og på Tranmæl som den fremste eksponent.6 andre punkter. Samtidig var spørsmålet Kominterns Norges-politikk må fram om disse modifikasjoner var tenkt som til høsten 1921 karakteriseres som rela- midlertidig eller permanent grunnlag tivt passiv og det var i det hele tatt be- for Komintern-medlemskapet latt skjeden kontakt mellom partene. DNAs åpent. Knut Langfeldt har hevdet at det- forbehold overfor Moskva-tesene var i Arbeiderhistorie 2002 12 realiteten blitt godtatt av Komintern- ne. Samtidig hadde endringen i stridens ledelsen, samtidig som det var klart at kjernepunkt i retning av spørsmålet om det bare kunne komme på tale med partidisiplinen og rekkevidden av Ko- midlertidige modifikasjoner av tesenes minterns sentralisme gjort saken langt krav. Denne høsten ble det imidlertid alvorligere for Komintern-ledelsen. I gjort et framstøt for å få den norske fag- slutten av september 1922 sendte lige landsorganisasjonen til å bli med- eksekutivkomiteen (EKKI) et brev til lem av den nylig opprettede Røde fagli- DNAs sentralstyre som kritiserte mang- ge internasjonale. Samtidig ble DNA nå elen på kommunistisk disiplin i det kritisert for «organisatorisk uselvsten- norske partiet og manglende oppfølging dighet og indre svakhet» og for ikke å av omorganiseringen av partiet. Med ha påbegynt omorganisering av partiet dette brevet grep Komintern-ledelsen fra kollektivt til individuelt medlem- for første gang inn i den norske parti- skap og unnlatt å organisere hemmelige striden på en måte som innebar klar kommunistiske celler på arbeidsplasse- stillingtaken for en av fløyene. ne.7 Senere samme høst besøkte en «Det norske spørsmål» ble tatt opp norsk partidelegasjon Moskva der man igjen på Kominterns 4. kongress i no- – i hvert fall tilsynelatende – kom til full vember/desember 1922. Det ble lagt et enighet om alle spørsmål.8 sterkt press på det norske partiet for å Kort etter oppstod det imidlertid få fart i omorganiseringen. Samtidig ble strid om Kominterns nye parole om sentralismen i Komintern styrket, blant dannelsen av enhetsfronter og om hvil- annet ved at EKKIs medlemmer skulle ken politisk taktikk som for øvrig skul- velges av kongressen og ikke som tidli- le følges etter at arbeiderbevegelsen nå gere utpekes av de enkelte partiene. Re- var brakt på defensiven. Frontene i den- sultatet av Komintern-kongressen fikk ne striden var lenge uklare. Komintern- Tranmæl-fløyen til å gå inn for et brudd ledelsen ventet lenge med å blande seg med Internasjonalen. Tranmæl og hans inn i striden, og når dette skjedde – un- folk hadde imidlertid undervurdert der det utvidete eksekutivkomitémøtet stemningen i partiet for å bevare enhe- i juni 1922 – var det med klar kritikk av ten med Internasjonalen. På landsstyre- begge hovedretninger i striden.9 møtet i januar 1923 kunne Karl Radek, I tiden som fulgte kom imidlertid som var EKKIs utsending, utnytte Tran- partikampen i DNA til å konsentrere mælfløyens svekkede posisjon til å få seg om den demokratiske sentralismen