DOCSLIB.ORG

Kriteriet På En Kommunist Er Hans Forhold Til Sovjetunionen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kriteriet På En Kommunist Er Hans Forhold Til Sovjetunionen Arbeiderhistorie 2002 9 ÅSMUND EGGE OG TERJE HALVORSEN «... kriteriet på en kommunist er hans for- hold til Sovjetunionen» De norsk-sovjetiske partirelasjoner 1917-1991 I lang tid forut for den russiske revo- dominerte revolusjonære strømninger. lusjon i 1917 hadde norsk arbeider- Klassekampen var skjerpet av kamp bevegelse hatt kontakt med russiske mot innføring av tvungen voldgift og av revolusjonære.1 Spesielt i nord hadde aksjoner mot dyrtiden. Venstrestrøm- det foregått en betydelig illegal trafikk ningene i arbeiderbevegelsen var ster- som involverte norske og russiske kere i Norge enn i de skandinaviske na- sosialister. Ruten Vardø-Murmansk var bolandene. Norske sosialister var derfor en av transittrutene for befordring av mer mottakelige for bolsjevikenes syns- russiske revolusjonære ut og inn av punkter, og bolsjevikenes innflytelse Russland og ikke minst for smugling av ble alt i alt sterkere i Norge enn i nabo- revolusjonær litteratur produsert i vest landene. inn i Russland.2 Under verdenskrigen Den russiske revolusjon forsterket fikk norske sosialister kontakt med rep- det radikale og opposisjonelle opp- resentanter for Lenins parti i Zimmer- svinget. Arbeider- og soldatråd ble dan- wald-bevegelsen. Flere bolsjeviker, net etter russisk mønster. På Det norske blant andre Aleksandra Kollontaj og arbeiderpartis landsmøte i 1918 ble den Nikolaj Bukharin, hadde under krigen gamle reformistiske ledelsen satt uten- lengre opphold i Norge. Bukharin var for og «den nye retning» overtok ledel- en tid medarbeider i det norske ung- sen av partiet. domsforbundets organ «Klassekamp- en», som også brakte artikler av bla. I. Bolsjevikene, Komintern og Georgij Pjatakov og Karl Radek.3 På denne tiden var den norske Det norske Arbeiderparti, arbeiderbevegelsen inne i en periode 1917-1923 med sterk radikalisering. Den såkalte I den første tiden etter oktoberrevo- «Fagopposisjonen av 1911» hadde i fle- lusjonen var det liten kontakt mellom re år krevd mer militante midler av ar- de russiske bolsjevikene og den norske beidernes faglige organisasjoner og i det arbeiderbevegelsen. De russiske kom- sosialdemokratiske ungdomsforbundet munistene var fullt opptatt med å Arbeiderhistorie 2002 10 bekjempe kontrarevolusjon og uten- let. Til DNAs innmeldelse i Komintern landsk intervensjon og hadde liten mu- var det nemlig knyttet et forbehold om lighet til å påvirke utenverdenen. at partiet skulle ha «full bevegelsesfri- Allerede i mars 1919 ble imidlertid Den het innenfor rammen av de bærende kommunistiske internasjonale (Kom- prinsipper for Internasjonalen».4 De så- intern) stiftet. De russiske bolsjevikenes kalte Moskvatesene, som ble vedtatt på forbindelser med utenlandske partier Kominterns 2. kongress sommeren ble heretter ivaretatt av denne inter- 1920, forutsatte imidlertid en betydelig nasjonale organisasjonen. Men det var begrensning i partiets mulighet for en først etter at vestmaktenes blokade av uavhengig opptreden. Tesene innebar Sovjet-Russland ble hevet tidlig i 1920 for øvrig et grunnleggende brudd med at det ble fart i forbindelsene vestover. partiets organisatoriske praksis. Største- Nå kom den gamle Vardø-Murmansk- delen av DNAs medlemmer var kollek- ruten til heder og verdighet igjen, men tivt tilsluttet partiet gjennom sine fag- med en ny funksjon. Mens den revo- foreninger, mens tesene stilte krav om lusjonære litteraturen før revolusjonen at medlemspartiene skulle bygge på in- ble smuglet inn i Russland, gikk nå dividuelt medlemskap. strømmen av revolusjonær propaganda På kongressen reiste den norske de- – og penger til revolusjonær virk- legasjonen betenkeligheter overfor kra- somhet – den andre veien. vet om avvikling av det kollektive med- Etter «den nye retnings» overtakelse lemskapet, mens Kominterns formann, av ledelsen i Det norske arbeiderparti Gregorij Zinovjev, betegnet det kollek- var det nærmest en selvfølge at partiet tive medlemskapet som en feil og rådet skulle bli medlem av den nye revolusjo- det norske partiet til å arbeide for en nære arbeiderinternasjonalen. DNA var endring av dets organisasjonsform. et av de få vesteuropeiske sosialistparti- I partiledelsen var det flere som var ene med oppslutning fra et flertall av ar- betenkt over Moskvatesenes krav, og beiderne i sitt land som meldte seg inn i ikke bare spørsmålet om organisasjons- Komintern. Dette var et viktig moment form. Martin Tranmæl la fram en rekke for Komintern-lederne i deres utfor- innvendinger mot tesenes anvendelig- ming av politikken overfor DNA i årene het overfor det norske partiet og kon- som fulgte. kluderte med at DNA inntil videre skul- Forholdet mellom Komintern og le tre ut av Komintern og isteden be- DNA var i hele DNAs medlemstid pre- traktes som en sympatiserende organi- get av en konflikt som grunnleggende sasjon. Under forhandlinger med Zi- sett dreide seg om hvilken grad av uav- novjev i Tyskland i oktober 1920 ble en hengighet DNA skulle ha i forhold til slik løsning avvist av Zinovjev, som Komintern. Synet på dette spørsmål imidlertid viste betydelig imøtekom- kom til å splitte DNA i to fraksjoner, menhet overfor de modifikasjoner av det man kan kalle «sentralister» og «fø- opptaksbetingelsene som ble foreslått deralister». fra norsk side.5 Allerede i utgangspunktet var det På DNAs landsmøte i mars 1921 ble duket for en konflikt om dette spørsmå- det med overveldende flertall vedtatt Arbeiderhistorie 2002 11 I desember 1921 ble det holdt en konferanse i Moskva mellom Det norske Arbeiderparti og Kominterns eksekutivkomite (EKKI). De norske delegatene var Olav Scheflo, Martin Tranmæl, Ole O. Lian og Halvard Olsen, med Trygve Lie som sekretær. På bildet ser vi Tranmæl (nr. 2 fra v.) og Lian (nr. 4 fra v.) ved bordet i forgrunnen, mens Scheflo og Olsen står i annen rek- ke, like bak Tranmæl. tilslutning til Moskvatesene. På dette te i virkeligheten betydde at DNA aldri tidspunkt hadde imidlertid en (for- sluttet seg til Moskva-tesene. Andre his- holdsvis liten) høyrefløy, som ikke var torikere er ikke villige til å gå så langt. villig til å godta tesene, allerede brutt ut Per Maurseth karakteriserer tilslut- av partiet. Men heller ikke DNAs god- ningsvedtaket som et kompromiss mel- kjenning av tesene var fri for forbehold. lom en konsekvent internasjonalisme, I begrunnelsen for landsmøtevedtaket representert av blant annet Olav Sche- var det snakk om modifikasjoner av te- flo, og en mer føderalistisk retning som sene både når det gjaldt spørsmålet om hadde røtter i den syndikalistisk påvir- individuelt medlemskap, tillempningen kede «fagopposisjonen av 1911» med av den demokratiske sentralisme og på Tranmæl som den fremste eksponent.6 andre punkter. Samtidig var spørsmålet Kominterns Norges-politikk må fram om disse modifikasjoner var tenkt som til høsten 1921 karakteriseres som rela- midlertidig eller permanent grunnlag tivt passiv og det var i det hele tatt be- for Komintern-medlemskapet latt skjeden kontakt mellom partene. DNAs åpent. Knut Langfeldt har hevdet at det- forbehold overfor Moskva-tesene var i Arbeiderhistorie 2002 12 realiteten blitt godtatt av Komintern- ne. Samtidig hadde endringen i stridens ledelsen, samtidig som det var klart at kjernepunkt i retning av spørsmålet om det bare kunne komme på tale med partidisiplinen og rekkevidden av Ko- midlertidige modifikasjoner av tesenes minterns sentralisme gjort saken langt krav. Denne høsten ble det imidlertid alvorligere for Komintern-ledelsen. I gjort et framstøt for å få den norske fag- slutten av september 1922 sendte lige landsorganisasjonen til å bli med- eksekutivkomiteen (EKKI) et brev til lem av den nylig opprettede Røde fagli- DNAs sentralstyre som kritiserte mang- ge internasjonale. Samtidig ble DNA nå elen på kommunistisk disiplin i det kritisert for «organisatorisk uselvsten- norske partiet og manglende oppfølging dighet og indre svakhet» og for ikke å av omorganiseringen av partiet. Med ha påbegynt omorganisering av partiet dette brevet grep Komintern-ledelsen fra kollektivt til individuelt medlem- for første gang inn i den norske parti- skap og unnlatt å organisere hemmelige striden på en måte som innebar klar kommunistiske celler på arbeidsplasse- stillingtaken for en av fløyene. ne.7 Senere samme høst besøkte en «Det norske spørsmål» ble tatt opp norsk partidelegasjon Moskva der man igjen på Kominterns 4. kongress i no- – i hvert fall tilsynelatende – kom til full vember/desember 1922. Det ble lagt et enighet om alle spørsmål.8 sterkt press på det norske partiet for å Kort etter oppstod det imidlertid få fart i omorganiseringen. Samtidig ble strid om Kominterns nye parole om sentralismen i Komintern styrket, blant dannelsen av enhetsfronter og om hvil- annet ved at EKKIs medlemmer skulle ken politisk taktikk som for øvrig skul- velges av kongressen og ikke som tidli- le følges etter at arbeiderbevegelsen nå gere utpekes av de enkelte partiene. Re- var brakt på defensiven. Frontene i den- sultatet av Komintern-kongressen fikk ne striden var lenge uklare. Komintern- Tranmæl-fløyen til å gå inn for et brudd ledelsen ventet lenge med å blande seg med Internasjonalen. Tranmæl og hans inn i striden, og når dette skjedde – un- folk hadde imidlertid undervurdert der det utvidete eksekutivkomitémøtet stemningen i partiet for å bevare enhe- i juni 1922 – var det med klar kritikk av ten med Internasjonalen. På landsstyre- begge hovedretninger i striden.9 møtet i januar 1923 kunne Karl Radek, I tiden som fulgte kom imidlertid som var EKKIs utsending, utnytte Tran- partikampen i DNA til å konsentrere mælfløyens svekkede posisjon til å få seg om den demokratiske sentralismen
Load more

Recommended publications
  • Literaturverzeichnis
    Literaturverzeichnis Die Literaturliste folgt der deutschen Alphabetisierung, d.h.: aa und a, werden an den Beginn und nicht an das Ende des Alphabetes gestellt, die Umlaute ce und 0 als ä und ö behandelt. Examensarbeiten, hovedoppgaver, die nicht über den Buchhandel erhältlich sind, sondern nur in Universitäts- und Institutsbibliotheken bzw. dem Archiv der Arbeiterbewegung eingesehen werden können, sind mit * gekennzeichnet, während die publizierten Ex­ amensarbeiten mit -+ versehen sind. -+ Knut Aagesen, Fagopposisjonen av 1940 [Die Gewerkschaftsopposition von 1940], in: 1940 - Fra n0ytral ti1 okkupert [1940 - von neutral bis okkupiert], Oslo 1969 * 0yvind Aasmul, Bruddet i Bergens arbeiderparti i 1923 [Die Spaltung in der Arbeiterpartei in Bergen 1923], Universität Bergen 1977 * Ame Alnces, So1kjerringer og fiskbcerere. Om arbeideme pä klippfiskbcergan i Kristiansund pä 1930-tallet [Sonnenweiber und Fischträger. Über die Arbeiter auf den Trockenfisch­ klippen in Kristiansund in den 1930er Jahren], Universität Trondheim 1982 Hans Amundsen, Christofer Homsrud, Oslo 1939 Ders., Trygve Lie - gutten fra Grorud som ble generalsekretcer i FN [Trygve Lie-der Junge aus Grorud, der UNO-Generalsekretär wurde], Oslo 1946 * Trond Amundsen, Fiskerkommunismen i nord: Vilkarene for kommunistenes oppslutning pä kysten av 0st-Finnmark i perioden 1930-1940 [Fischereikommunismus im Norden: Bedingungen für die Zustimmung für die Kommunisten in den Küstengebieten von Ost-Finnmark in der Periode 1930-1940], Universität Troms0 1991 Haakon With Andersen, Kapitalisme med menneskelig ansikt ? Fra akkord ti1 fast 10nn ved Akers Mek. Verksted i 1957 [Kapitalismus mit menschlichem Gesicht ? Von Akkord zu festem Gehalt in Akers Mechanischen Werkstätten im Jahre 1957], in: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2 ( 1981) Roy Andersen, Sin egen fiende. Et portrett av Asbj0rn Bryhn [Sein eigener Feind.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Den Britiske Utenriksministeren Lord Balfour Hadde Allerede I
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Arbeidernes Ungdomsfylking og Midtøsten-konflikten, 1948-1996 Tom Rune Strandå MASTEROPPGAVE I HISTORIE INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORISKE STUDIER UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2010 ii Innhold Innhold .................................................................................................................. iii Forord .................................................................................................................... v Oversikt over bokstavforkortelser ....................................................................... vii Kapittel 1. Innledning ............................................................................................ 1 Historisk bakgrunn og problemstilling ................................................................................... 1 Metode og opplegg ................................................................................................................. 3 Historiografi og bruk av kilder ............................................................................................... 5 Kapittel 2. Israel – en sosialistisk mønsterstat (1948-1965) ............................... 9 En trang fødsel for den jødiske staten .................................................................................... 9 Suez-krisen ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Et Uunngåelig Brudd?
    Et uunngåelig brudd? Norges Kommunistiske Partis holdning til venstresamarbeid og samling i Sosialistisk Venstreparti, årene 1970-75. Dag Jostein Juvkam Masteroppgave i historie, høsten 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Forord Jeg vil gjerne få takke alle som har hjulpet meg under arbeidet med denne oppgaven. Takk først og fremst til min veileder, Åsmund Egge, for svært nyttige innspill og gode råd. En stor takk må også rettes til de ansatte på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, som har bidratt til å gjøre arkivarbeidet til en hyggelig og lærerik erfaring. Takk også til alle andre som på en eller annen måte har vært til hjelp. Forkortelser AAB- Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek AIK/DS-AIK- Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF/Demokratiske Sosialister-AIK AUF- Arbeidernes ungdomsfylking DNA- Det norske Arbeiderparti EEC- Det europeiske økonomiske fellesskap(European Economic Community) EF- Det europeiske fellesskap KKP- Kinas Kommunistiske Parti Komintern- Den kommunistiske internasjonale/Den tredje internasjonale MOR- Marxistisk Opplysningsråd NKP- Norges Kommunistiske Parti SF- Sosialistisk Folkeparti SUKP- Sovjetunionens Kommunistiske Parti SV- Sosialistisk Valgforbund/Venstreparti TASS- Det sovjetiske nyhetsbyrå INNHOLD Kapittel 1: Innledning ........................................................................................................................... 7 Presentasjon ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Martin Tranmæl 1879-1979 2/1979 Utgitt Av Pax Forlag, Oslo Med Støtte Av Norsk Arbeidsmandsforbund
    TIDSSKRIFT FOR ARBEIDERBEVEGELSENS HISTORIE Martin Tranmæl 1879-1979 2/1979 Utgitt av Pax forlag, Oslo med støtte av Norsk Arbeidsmandsforbund Redaksjonsutvalg Jorunn Bjørgum Edvard Bull Svein Damslora Odd-Bjørn Fure Knut Kjeldstadli Arne Kokkvoll Einhart Lorenz Arnfinn Malme Per Maurseth Redaksjonens adresse: Gøteborggt. 8, Oslo 5 TIDSSKRIFT FOR ARBEIDERBEVEGELSENS HISTORIE kommer ut uregelmessig, men minst to ganger i året. Abonnementspris for 1979: kr. 75,— Postgiro 2 01 20 45 Abonnementet tegnes ved henvendelse til Pax forlag a/s, Gøteborggt. 8, Oslo 5. Tlf. (02) 37 90 82. Abonnementet anses løpende til oppsigelse skjer, hvis ikke oppsigelses- dato er uttrykkelig fastsatt i bestillingen. Ved adresse­ forandring, vennligst husk å oppgi gammel adresse. Forsida: Fra billedarkivet til Arbeiderbevegelsens Arkiv, Oslo. © by the Authors 1979 Satt og montert hos Johs Grefslie & Co., Mysen. Trykt hos Ekspresstrykk, Tønsberg. ISSN 0-332-5539 ISBN 82-530-1030-3 Martin Tranmæl 1879 - 1979 Innhold Per Maurseth: Martin Tranmæl 1879 - 1979.......... s. 3 Arne Kokkvold: Martin Tranmæl - en biografi .... s. 11 Ingar Holm: Martin Tranmæl i USA. En vurdering av den betydning Tranmæls USA-opphold hadde på hans politiske tenkning fram til 1918........................ s. 33 Tore J. Hanisch og Even Lange: Krise og vekst. Norsk økonomi i 1930-årene.......................... s. 51 Einar Gerhardsen: «Når trønderne kommer, så kom­ mer de godt» .................................................................. s. 69 Olav Larssen: Martin Tranmæl 70 år........................ s. 79 Trygve Bull: «Opprører til sine siste dager».............. s. 87 Dokumentasjon Martin Tranmæl: Forslag til uttalelse om Moskva- tesene fra landsstyret i Arbeiderpartiet...................... s. 97 Bibliografi Merete Bloch, Egil Jacobsen, Bo Norling, Karen Thorshaug: Martin Tranmæl; en bibliografi 1899 - 1923 s.
    [Show full text]
  • DDR Og Venstresida I Norge
    190 Michael Scholz DDR og venstresida i Norge Tysklands Sosialistiske Enhetsparti, Orientering- kretsen og stiftelsen av SF Ser en på forholdet mellom Norge og det tidligere DDR, viser det seg at det fantes forbindelser allerede før DDR ble diplo­ matisk anerkjent i 1973. Forbindelsene var riktignok beskjed­ ne i forhold til dem med Sverige og Finland, men likevel mer aktive enn allment antatt. Dette gjelder også forholdet til de kommunistiske partiene i Norden. De økonomiske kontakt­ ene som var blitt etablert under den sovjetiske militæradmi- nistrasjonen av Øst-Tyskland, ble uten komplikasjoner over­ ført til Norsk Kompensasjonsselskap etter at DDR var grunn­ lagt i 1949. Det fantes en DDR-representasjon for utenriks­ handelen i Oslo fra 1957. Kontaktene ut over de økonomiske forbindelsene begrenset seg i 1950- og 1960-åra først og fremst til kretsen rundt Orientering, og senere til medlemmer av Sosialistisk Folkeparti. Det skyldtes i første rekke deres opposisjon mot norsk NATO-medlemskap og mot militært samarbeid med Vest-Tyskland. Her fantes det uten tvil et fellesskap med DDRs regjering, som hadde en klart antifascis­ tisk bakgrunn. Østtyske kilder som nå er blitt tilgjengelige, kaster nytt lys over disse kontaktene, som lå innenfor rammen av DDRs politikk overfor Nord-Europa. Trass i den omfattende litteraturen om SFs stiftelse, også om det internasjonale aspektet,1 er kontaktene med DDR lite belyst. Dette er overraskende når en tenker på beskyldning­ ene om at SFs ledere var «øst-tyske agenter».2 Med utgangs­ punkt i arkivmateriale fra Utenriksdepartementet i DDR og den internasjonale avdelingen ved SEDs sentralkomité, er denne artikkelen et første bidrag til å belyse kontaktene mellom DDR, Tysklands Sosialistiske Enhetsparti (SED) og Sosialistisk Folkeparti (SF).
    [Show full text]
  • De Rødes Kamp Mot Fascismen I Norge I 1930-Årene
    75 KNUT DØRUM De rødes kamp mot fascismen i Norge i 1930-årene enne artikkelen søker å gi en samlet oversikt over den sosia- listiske antifascismen i Norge i 1930-årene, med året 1933 som et omdreiningspunkt. Den vil ha et særlig fokus på hvordan DHitlers maktovertakelse i 1933 skapte en kortvarig radikalisering hos sosialdemokratene og kommunistene med visse tegn til samlingsbe- strebelser, og hvordan de to sosialistiske retningene valgte ulike stra- tegier etter 1933. Analysen som følger, har utnyttet ulike typer forskningsbidrag, men like mye forfatterens egne kildefunn. Mens norske historikere har skrevet mye om fascismen, har antifascismen i mellomkrigstiden fått liten oppmerksomhet. Et unntak er Jorunn Bjørgums arbeider som viser at de norske sosialdemokratene myntet sin krisepolitikk i 1933 på å demme opp for fascismen.1 Ellers finnes enkeltarbeider – først og fremst masteroppgaver – som kaster lys over de sosialistiske partienes kamp mot den norske fascismen i årene rundt 1933. De rødes kamp mot fascismen i 1930-årene ble sjelden dramatisk. Det norske Arbeiderparti (DNA) eller sosialdemokratene2 oppfordret 1. Jorunn Bjørgum, Christer Bogefeldt & Jorma Kalela, ‘Krisen og arbeidsledigheten’, Kriser och krispolitik i Norden under mellankrigstiden (Uppsala 1974); Jorunn Bjørgum, ‘Krisen, fascismen og Det norske Arbeiderparti på 1930-tallet’, Pauli Kettunen, Auli Kultanen & Timo Soikkanen (toim.), Jäljillä. Kirjoituksia historian ongelmista (Turku 2000). 2. Man kan absolutt diskutere hvor berettiget det er å sette Det norske Arbeiderparti likt med sosialdemokrater. Kominternmedlemskapet i 1919 og moskvatesene i 1920 førte til at et sosialdemokratisk og reformistisk mindretall forlot Arbeiderpartiet og stiftet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921. Fram til 1923 pågikk det en strid innad i Arbeiderpartiet om Kominternmedlemskapet, men hvor begge fløyene holdt Historisk Tidskrift för Finland årg.
    [Show full text]
  • "Nyttige Idioter"? Studier, Norsk Sikkerhetspolitikk, Forsvarpolitikk Og Forsvarskonsept, Og In­ Ternasjonale Konflikt- Og Samarbeidsmønstre
    Institutt for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt. 10,0152 Oslo, Norge Institutt for forsvarsstudier er en faglig uavhengig institusjon som forvalt­ ningsmessig er underlagt Forsvarets skolesenter (FSS), og som står onder til­ syn av Rådet for forsvarsstudier med representasjon fra Forsvarets Overkom­ mando, Forsvarsdepartementet, Forsvarets høgskole og Universitetet i Oslo. Instituttet driver forskning innenfor tre områder: Militærteori og strategiske "Nyttige idioter"? studier, norsk sikkerhetspolitikk, forsvarpolitikk og forsvarskonsept, og in­ ternasjonale konflikt- og samarbeidsmønstre. Direktør: Professor Rolf Tamnes Forsvarsstudier tar sikte på å være et forum for forskningsarbeider innenfor Fredsfronten i Norge, 1949-1956 institusjonens arbeidsområder. De synspunkt som kommer til uttrykk i publi­ kasjonen, står for forfatterens egen regning. Hel eller delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med samtykke fra forfatteren. Redaktør: Knut Amund Surlien LarsRowe Norwegian Institute for Defence Studies (IFS) Tollbugt. l O, N-0 l 52 Oslo, Norway Institutt for forsvarsstudier- Norwegian Institute for Defence Studies is an independent institute administratively attached to the Norwegian Defence Education Centre. Its activities are supervised by the Council for Defence Studies, composed of representativ~~ from the Defence Command, the Mini­ stry of Defence, the National Defence College, and the University of Oslo. The Institute conducts independent research on military theory and strategic stud.ies, on Norwegian defence and security issues, and on international patterns of conflict and cooperation. Director: Professor Rolf Tamnes FoTsvarsstudier- Defence Studies - aims to provide a forum for research papers within the field of activities of the Norwegian Institute for Defence Studies. The viewpoints expressed are those of the authors. The author's permission is required for any reproduction, wholly or in part, of the contents.
    [Show full text]
  • Venstresosialismens Bølgeganger
    Per Maurseth VENSTRESOSIALISMENS BØLGEGANGER Det er en kjent sak at politiske partier og bevegelser svinger. Politikken svinger, og oppslutningen svinger. I sterk forenkling kan de politiske svingene beskrives i en venstre-høyre-skaia, og like forenklet kan svingende oppslutning beskrives ved enkle mål for totaloppslutning fra velgere og i medlemstall. Sammenhengene mellom slike svingninger - i politikk og i oppslutning - er ikke klare og entydige. De fortolkes også forskjellig og gir opphav til indre konflikter i parti og bevegelse. Dette er både velkjent og viktig. De synligste svingningene er de korte, de fra valg til valg eller fra lands­ møte til landsmøte. De ultrakorte svingningene, slik de trer frem i de måned­ lige meningsmålinger og blir løpende kommentert i media som virkninger av utspill, stemmegivning eller avsløringer, skal jeg her se bort fra. Jeg vil heller knytte de korte svingninger til en drøfting av de lange, de som spiller seg ut gjennom tiår og generasjoner. Også de kan, sterkt forenklet, beskrives henholdsvis langs en politisk venstre-høyre-skaia eller ved enkle mål for totaloppslutning. Forståelsen av de korte svingningene til høyre eller venstre vil bli viktig påvirket av om de kruser en langtidssvingning til høyre eller venstre. På samme måte er fremgang eller tilbakeslag ved et valg av ulik vekt om de skjer under en langtidstrend av fremgang eller tilbakegang. Det gjør forskjell for forståelsen av Venstres tilbakekomst på Stortinget om linjen til Sponheim trekkes fra Dørum eller fra Johan Sverdrup. Når vi snakker om arbeiderbevegelse eller venstrebevegelse kan det være klokt å legge et hundreårsperspektiv til grunn. Likevel er det SV denne artikkelen skal handle om, SV i oppslutning og i politikk, SV som del av arbeiderbevegelsen i Norge.
    [Show full text]
  • Storhaug Stine.Pdf (4.943Mb)
    Hjelmelandsgaten 1 Liv og levekår 1900-1950 Master i historiedidaktikk våren 2011 av Stine Bjørk Storhaug Institutt for kultur- og språkvitenskap Det humanistiske fakultet DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Vårsemesteret 2011 Master i historiedidaktikk Åpen Forfatter: Stine Bjørk Storhaug ………………………………………… (signatur forfatter) Veileder: Jan Bjarne Bøe Tittel på masteroppgaven: Hjelmelandsgaten 1. Liv og levekår 1900-1950. Engelsk tittel: Hjelmelandsgaten 1. Life and living conditions 1900-1950. Emneord: Sidetall: ………………… Levekår, Stavanger, Storhaug, mikrohistorie, + vedlegg/annet: ………… 1900-tallet, motstandsbevegelse i Rogaland. Stavanger, ……………….. dato/år 2 INNHOLD Forord 1 Innledning 7 1.1 Bakgrunn og problemstilling 7 1.2 Begrepsavklaring 8 1.3 Inndeling og avgrensing 9 1.4 Mikrohistorie som metode 10 1.5 Kilder og litteratur 13 2 1900 – 1920 16 2.1 Hansen bygger hus 16 2.1.1 ”Et nytopført (…) Vaaningshus” 16 2.1.2 På Storhaug 17 2.2 Sin egen herre 18 2.3 Stil og standard 20 2.3.1 Innredning 20 2.3.2 Utstyr 21 2.4 Et kvinneliv 22 2.5 Arbeid til alle 25 2.5.1 På ”Dokken” 25 2.5.2 På hermetikkfabrikken 27 2.5.3 På ”Blikken” 31 2.6 Begynnelsen på barnas århundre 33 2.6.1 Skolegang 33 2.6.2 Fritid 36 3 2.7 Storhusholdning 37 2.7.1 Botetthet og tyske bånd 37 2.7.2 Strøm og gass 40 2.7.3 Nærbutikker 41 2.8 Skattepliktig stemmerett 43 2.9 Verdenskrig 44 2.9.1 Jobbetid 44 2.9.2 Dyrtid 45 2.9.3 Spanskesyken 48 2. 10 Sammendrag 50 3 1920 – 1940 54 3.1 Tæring 54 3.1.1 Oppblomstring og omfang 54 3.1.2 Angst og avmakt 54 3.1.3 Smittevei og sykdomsforløp 55 3.1.4 Hvem ble rammet? 56 3.1.5 Botemidler og behandlingstilbud 57 3.2 Bo bedre 60 3.3 Nye bånd 62 3.4 Krisetid 65 3.4.1 Kriseåret 1921 65 3.4.2 Tegn til bedring 68 3.4.3 Paripolitikk og børskrakk 70 3.4.4 Uten arbeid eller håp om å få 74 3.4.5 Forsorgen 76 3.4.6 Kulturtørke og idrettsblomstring 81 3.4.7 Hvem slapp? 82 3.5 Sosiale reformer 82 3.6 Personlig og politisk 84 3.7 Sammendrag 86 4 4 1940-1945 90 4.1 April 1940 90 4.1.1 9.
    [Show full text]
  • 201 8. Granskingen Av Politiets Overvåkingstjeneste 8.1
    Kap 8 - Granskingen av politiets overvåkingstjeneste Side 201 av 1185 8. GRANSKINGEN AV POLITIETS OVERVÅKINGSTJENESTE 8.1. Instrukser og retningslinjer om registrering og innhenting av opplysninger 8.1.1. Innledning I kapitlet her skal beskrives instrukser og retningslinjer som er gitt for overvåkingstjenesten. Dels er instruksene gitt av overordnet organ. Dette gjelder overvåkingsinstruksene, som enten er gitt av Justisdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Videre gjelder det enkelte andre bestemmelser, f eks instruksen fra august 1955 om samarbeid mellom de militære myndigheter og politiet til trygging av rikets sikkerhet, fastsatt av Regjeringens sikkerhetsutvalg, og direktivet av 4. november 1983 om personellsikkerhet i den sivile forvaltning, fastsatt ved kongelig resolusjon. Dels er instrukser gitt av Overvåkingssentralen til de underliggende ledd i tjenesten. Overvåkingssentralens instruksjonsvirksomhet har i hovedsak foregått på to måter. For det første er det utarbeidet generelle, skriftlige instrukser, som er sendt de underliggende ledd i form av sirkulærer og rundskriv. For det andre har instrukser og retningslinjer blitt gitt muntlig på møter i overvåkingstjenesten eller i form av brev fra Overvåkingssentralen til det enkelte politikammer. Uttalelser fra Justisdepartementet og Stortinget vil også bli omtalt, fordi disse har vært oppfattet som retningsgivende for overvåkingstjenesten, og fordi de kaster lys over hvordan instruksverket har vært oppfattet. Her skal gis en fremstilling av reglene. For kommisjonens drøftelser av ulike tolkingsspørsmål og kommisjonens vurderinger av reglene, vises til kap 9. Fremstillingen omfatter bestemmelser om hva slags opplysninger som kan registreres. Dette er et spørsmål om hvilke opplysninger det er relevant for overvåkingstjenesten å ta vare på. Med andre ord er problemstillingen hvilke begrensninger for registreringsadgangen som gjelder etter opplysningenes innhold.
    [Show full text]
  • Sigurd Simensen. Kommunist Og Pressemann
    Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann En framstilling av redaktøren av partiavisene Folkeviljen (DNA) og Dagens Nyheter (NKP) i Harstad fra 1922 til 1931. GUNNAR E. KRISTIANSEN Masteroppgave i historie Institutt for samfunnsvitenskap Universitetet i Tromsø 2006 Innhold side 1. INNLEDNING 1 1.1. Oppgavens problemstilling(er) 1 1.2. Aktuell litteratur 2 1.3. Teoretiske og metodiske refleksjoner 5 1.4. Politikk og sosiale strukturer 7 1.5. Kilder 9 2. Mannen og hans meritter, før han overtok som redaktør i Harstad 10 2.0 Barndom 10 2.1 Ungdom 11 2.2 Tilbake i Kristiania 12 2.3 Arbeiderråd 12 2.4 Et dansk mellomspill 14 2.5 Sekretær for parti og ungdomsforbund 14 2.6 Ideologi 16 3. Forholdet mellom Folkeviljen – redaktør Simensen og DNA. 19 3.0 Innledning 19 3.1 Folkeviljen satt inn i tidens strid 19 3.2 Harstad Arbeidersamfund 20 3.3 Redaktørskifte i Folkeviljen 20 3.4 Høiresocialister 21 3.5 Lederartikler 1922 21 3.6 Ideologisk, men ikke-retorisk 23 3.7 Driften av avisa 24 3.7.1 Økonomi 25 3.8 Oppsummering 26 4. Folkeviljen under redaktør Simensen 26 4.0 Redaksjonell utvikling 26 4.0.1 Kongen på besøk i spaltene 27 4.0.2 Fortidas synder straffer seg 27 4.1 Kirken den er et gammelt hus 29 4.1.1 Religionshistorisk programerklæring. 30 4.1.2 Kristenlivets refleksjon i Folkeviljen 32 4.1.3 En underlig koalisjon? 33 4.1.4 Prinsippene 33 4.2 Kulturlivet gjengitt i Folkeviljens spalter 35 4.2.1 Folkeviljens behandling av tidens litteratur 36 4.3 Politikk 37 4.3.1 Partipolitikk og posisjonering 37 4.4 Modernisering 38 4.5 Skolepolitiske innslag 39 4.6 Økonomisk journalistikk 40 I 4.7 Strukturelle endringer i Folkeviljen 41 4.8 Oppsummering 41 5.
    [Show full text]