Arbeiderhistorie 2002 9

ÅSMUND EGGE OG TERJE HALVORSEN

«... kriteriet på en kommunist er hans for- hold til Sovjetunionen» De norsk-sovjetiske partirelasjoner 1917-1991

I lang tid forut for den russiske revo- dominerte revolusjonære strømninger. lusjon i 1917 hadde norsk arbeider- Klassekampen var skjerpet av kamp bevegelse hatt kontakt med russiske mot innføring av tvungen voldgift og av revolusjonære.1 Spesielt i nord hadde aksjoner mot dyrtiden. Venstrestrøm- det foregått en betydelig illegal trafikk ningene i arbeiderbevegelsen var ster- som involverte norske og russiske kere i Norge enn i de skandinaviske na- sosialister. Ruten Vardø-Murmansk var bolandene. Norske sosialister var derfor en av transittrutene for befordring av mer mottakelige for bolsjevikenes syns- russiske revolusjonære ut og inn av punkter, og bolsjevikenes innflytelse Russland og ikke minst for smugling av ble alt i alt sterkere i Norge enn i nabo- revolusjonær litteratur produsert i vest landene. inn i Russland.2 Under verdenskrigen Den russiske revolusjon forsterket fikk norske sosialister kontakt med rep- det radikale og opposisjonelle opp- resentanter for Lenins parti i Zimmer- svinget. Arbeider- og soldatråd ble dan- wald-bevegelsen. Flere bolsjeviker, net etter russisk mønster. På Det norske blant andre Aleksandra Kollontaj og arbeiderpartis landsmøte i 1918 ble den Nikolaj Bukharin, hadde under krigen gamle reformistiske ledelsen satt uten- lengre opphold i Norge. Bukharin var for og «den nye retning» overtok ledel- en tid medarbeider i det norske ung- sen av partiet. domsforbundets organ «Klassekamp- en», som også brakte artikler av bla. I. Bolsjevikene, Komintern og Georgij Pjatakov og Karl Radek.3 På denne tiden var den norske Det norske Arbeiderparti, arbeiderbevegelsen inne i en periode 1917-1923 med sterk radikalisering. Den såkalte I den første tiden etter oktoberrevo- «Fagopposisjonen av 1911» hadde i fle- lusjonen var det liten kontakt mellom re år krevd mer militante midler av ar- de russiske bolsjevikene og den norske beidernes faglige organisasjoner og i det arbeiderbevegelsen. De russiske kom- sosialdemokratiske ungdomsforbundet munistene var fullt opptatt med å Arbeiderhistorie 2002 10

bekjempe kontrarevolusjon og uten- let. Til DNAs innmeldelse i Komintern landsk intervensjon og hadde liten mu- var det nemlig knyttet et forbehold om lighet til å påvirke utenverdenen. at partiet skulle ha «full bevegelsesfri- Allerede i mars 1919 ble imidlertid Den het innenfor rammen av de bærende kommunistiske internasjonale (Kom- prinsipper for Internasjonalen».4 De så- intern) stiftet. De russiske bolsjevikenes kalte Moskvatesene, som ble vedtatt på forbindelser med utenlandske partier Kominterns 2. kongress sommeren ble heretter ivaretatt av denne inter- 1920, forutsatte imidlertid en betydelig nasjonale organisasjonen. Men det var begrensning i partiets mulighet for en først etter at vestmaktenes blokade av uavhengig opptreden. Tesene innebar Sovjet-Russland ble hevet tidlig i 1920 for øvrig et grunnleggende brudd med at det ble fart i forbindelsene vestover. partiets organisatoriske praksis. Største- Nå kom den gamle Vardø-Murmansk- delen av DNAs medlemmer var kollek- ruten til heder og verdighet igjen, men tivt tilsluttet partiet gjennom sine fag- med en ny funksjon. Mens den revo- foreninger, mens tesene stilte krav om lusjonære litteraturen før revolusjonen at medlemspartiene skulle bygge på in- ble smuglet inn i Russland, gikk nå dividuelt medlemskap. strømmen av revolusjonær propaganda På kongressen reiste den norske de- – og penger til revolusjonær virk- legasjonen betenkeligheter overfor kra- somhet – den andre veien. vet om avvikling av det kollektive med- Etter «den nye retnings» overtakelse lemskapet, mens Kominterns formann, av ledelsen i Det norske arbeiderparti Gregorij Zinovjev, betegnet det kollek- var det nærmest en selvfølge at partiet tive medlemskapet som en feil og rådet skulle bli medlem av den nye revolusjo- det norske partiet til å arbeide for en nære arbeiderinternasjonalen. DNA var endring av dets organisasjonsform. et av de få vesteuropeiske sosialistparti- I partiledelsen var det flere som var ene med oppslutning fra et flertall av ar- betenkt over Moskvatesenes krav, og beiderne i sitt land som meldte seg inn i ikke bare spørsmålet om organisasjons- Komintern. Dette var et viktig moment form. Martin Tranmæl la fram en rekke for Komintern-lederne i deres utfor- innvendinger mot tesenes anvendelig- ming av politikken overfor DNA i årene het overfor det norske partiet og kon- som fulgte. kluderte med at DNA inntil videre skul- Forholdet mellom Komintern og le tre ut av Komintern og isteden be- DNA var i hele DNAs medlemstid pre- traktes som en sympatiserende organi- get av en konflikt som grunnleggende sasjon. Under forhandlinger med Zi- sett dreide seg om hvilken grad av uav- novjev i Tyskland i oktober 1920 ble en hengighet DNA skulle ha i forhold til slik løsning avvist av Zinovjev, som Komintern. Synet på dette spørsmål imidlertid viste betydelig imøtekom- kom til å splitte DNA i to fraksjoner, menhet overfor de modifikasjoner av det man kan kalle «sentralister» og «fø- opptaksbetingelsene som ble foreslått deralister». fra norsk side.5 Allerede i utgangspunktet var det På DNAs landsmøte i mars 1921 ble duket for en konflikt om dette spørsmå- det med overveldende flertall vedtatt Arbeiderhistorie 2002 11

I desember 1921 ble det holdt en konferanse i Moskva mellom Det norske Arbeiderparti og Kominterns eksekutivkomite (EKKI). De norske delegatene var Olav Scheflo, Martin Tranmæl, Ole O. Lian og Halvard Olsen, med Trygve Lie som sekretær. På bildet ser vi Tranmæl (nr. 2 fra v.) og Lian (nr. 4 fra v.) ved bordet i forgrunnen, mens Scheflo og Olsen står i annen rek- ke, like bak Tranmæl. tilslutning til Moskvatesene. På dette te i virkeligheten betydde at DNA aldri tidspunkt hadde imidlertid en (for- sluttet seg til Moskva-tesene. Andre his- holdsvis liten) høyrefløy, som ikke var torikere er ikke villige til å gå så langt. villig til å godta tesene, allerede brutt ut Per Maurseth karakteriserer tilslut- av partiet. Men heller ikke DNAs god- ningsvedtaket som et kompromiss mel- kjenning av tesene var fri for forbehold. lom en konsekvent internasjonalisme, I begrunnelsen for landsmøtevedtaket representert av blant annet Olav Sche- var det snakk om modifikasjoner av te- flo, og en mer føderalistisk retning som sene både når det gjaldt spørsmålet om hadde røtter i den syndikalistisk påvir- individuelt medlemskap, tillempningen kede «fagopposisjonen av 1911» med av den demokratiske sentralisme og på Tranmæl som den fremste eksponent.6 andre punkter. Samtidig var spørsmålet Kominterns Norges-politikk må fram om disse modifikasjoner var tenkt som til høsten 1921 karakteriseres som rela- midlertidig eller permanent grunnlag tivt passiv og det var i det hele tatt be- for Komintern-medlemskapet latt skjeden kontakt mellom partene. DNAs åpent. Knut Langfeldt har hevdet at det- forbehold overfor Moskva-tesene var i Arbeiderhistorie 2002 12

realiteten blitt godtatt av Komintern- ne. Samtidig hadde endringen i stridens ledelsen, samtidig som det var klart at kjernepunkt i retning av spørsmålet om det bare kunne komme på tale med partidisiplinen og rekkevidden av Ko- midlertidige modifikasjoner av tesenes minterns sentralisme gjort saken langt krav. Denne høsten ble det imidlertid alvorligere for Komintern-ledelsen. I gjort et framstøt for å få den norske fag- slutten av september 1922 sendte lige landsorganisasjonen til å bli med- eksekutivkomiteen (EKKI) et brev til lem av den nylig opprettede Røde fagli- DNAs sentralstyre som kritiserte mang- ge internasjonale. Samtidig ble DNA nå elen på kommunistisk disiplin i det kritisert for «organisatorisk uselvsten- norske partiet og manglende oppfølging dighet og indre svakhet» og for ikke å av omorganiseringen av partiet. Med ha påbegynt omorganisering av partiet dette brevet grep Komintern-ledelsen fra kollektivt til individuelt medlem- for første gang inn i den norske parti- skap og unnlatt å organisere hemmelige striden på en måte som innebar klar kommunistiske celler på arbeidsplasse- stillingtaken for en av fløyene. ne.7 Senere samme høst besøkte en «Det norske spørsmål» ble tatt opp norsk partidelegasjon Moskva der man igjen på Kominterns 4. kongress i no- – i hvert fall tilsynelatende – kom til full vember/desember 1922. Det ble lagt et enighet om alle spørsmål.8 sterkt press på det norske partiet for å Kort etter oppstod det imidlertid få fart i omorganiseringen. Samtidig ble strid om Kominterns nye parole om sentralismen i Komintern styrket, blant dannelsen av enhetsfronter og om hvil- annet ved at EKKIs medlemmer skulle ken politisk taktikk som for øvrig skul- velges av kongressen og ikke som tidli- le følges etter at arbeiderbevegelsen nå gere utpekes av de enkelte partiene. Re- var brakt på defensiven. Frontene i den- sultatet av Komintern-kongressen fikk ne striden var lenge uklare. Komintern- Tranmæl-fløyen til å gå inn for et brudd ledelsen ventet lenge med å blande seg med Internasjonalen. Tranmæl og hans inn i striden, og når dette skjedde – un- folk hadde imidlertid undervurdert der det utvidete eksekutivkomitémøtet stemningen i partiet for å bevare enhe- i juni 1922 – var det med klar kritikk av ten med Internasjonalen. På landsstyre- begge hovedretninger i striden.9 møtet i januar 1923 kunne Karl Radek, I tiden som fulgte kom imidlertid som var EKKIs utsending, utnytte Tran- partikampen i DNA til å konsentrere mælfløyens svekkede posisjon til å få seg om den demokratiske sentralismen vedtatt et kompromiss som i realiteten og partiets organisasjonsform. Dette var innebar et nederlag for Tranmæl. På et område der Scheflo og hans tilhenge- landsmøtet i partiet en måned senere re, kunne regne med full støtte fra fikk imidlertid Tranmæl-fløyen, med Komintern. Fra nå av tok fraksjonene knappest mulig flertall, vedtatt sitt for- fast form. slag – det såkalte Kristianiaforslaget – Under denne striden kom Komin- mot et forslag framsatt av Bukharin. tern-ledelsen under press fra Scheflo- Komintern-ledelsen var imidlertid fløyen som ønsket sterkere støtte fra sterkt imot at det skulle komme til et Komintern i kampen mot tranmælitte- brudd, og da landsmøtets vedtak for øv- Arbeiderhistorie 2002 13

Deltakerne på Arbeiderpartiets landstyremøte i februar 1923. 1. rekke fra v.: Adam Egede- Nissen, Thina Thorleifsen, Jeanette Olsen, EKKIs utsending Karl Radek med en liten pike på fanget, Emil Stang, Chr. Holtermann Knudsen, Rachel Grepp og Halvard Olsen. 2. rekke: Ak- sel Zachariassen, Ole O. Lian, , Olav Scheflo, Håkon Meyer, Ole O. Fremo, Johan Ålberg, Eugene Olaussen, Oscar Nilssen, H. P. Haugli, Alfred Madsen og Alfred Våg- nes. 3. rekke: Olav Vegheim, Rolf Hofmo, Jakob Friis, Kristian Aune, Elias Volan, , Knut Eng, Martin Tranmæl, Gustav Sundby og Ole Øisang. rig var imøtekommende overfor Ko- skarpe sammenstøt mellom deler av de minterns krav, ble ikke saken satt på norske og svenske delegasjonene og spissen. Kominterns ledelse. Til tross for dette, I kjølvannet av landsmøtet ble mot- arbeidet Komintern-ledelsen aktivt for setningene tilsynelatende dempet. Men forsoning og den var også villig til å gi Komintern-ledelsen ble trolig alarmert konsesjoner til tranmælittene. Det drei- av Tranmælfløyens tiltak for å skaffe de seg imidlertid bare om utsettelse av seg full kontroll over partiapparatet. gjennomføringen av Internasjonalens Komintern-ledelsen besluttet å følge krav, ikke om varige særordninger for opp diskusjonen med tranmælittene og det norske partiet. med lignende strømninger som gjorde I november 1923 ble det så avholdt seg gjeldende i det svenske partiet på et et ekstraordinært landsmøte der split- nytt utvidet EKKI-møte. På dette møtet, telsen av partiet ble fullbyrdet. I løpet som ble avholdt i juni 1923, kom det til av høsten var motsetningene blitt skjer- Arbeiderhistorie 2002 14

pet, dels som følge av en resolusjon om viljen til å gi det norske partiet tid viste religionsspørsmålet på eksekutivmøtet i seg i en konsekvent kamp fra Komin- juni som mange i det norske partiet rea- terns side på å unngå splittelse av parti- gerte sterkt mot, dels som følge av at et. Selv foran novemberlandsmøtet sy- tranmælittene sørget for suspensjon av nes det klart at Komintern helst ønsket et par framtredende Scheflo-tilhengere. å unngå brudd, men at man nå anså det Det siste ser ut til å ha vært et viktig nødvendig å sette Tranmæl-fløyen kni- moment da Komintern-ledelsen beslut- ven på strupen. tet seg for å risikere et brudd med det Inntil da hadde Internasjonalen sat- norske partiet. Komintern-ledelsen set betydelige ressurser på kampen om hadde lenge sett med bekymring på det norske partiet. Det norske spørsmål hvordan Tranmæl-fløyen styrket sine hadde en framtredende plass på Komin- posisjoner i partiet på mindretallets be- terns 4. kongress og på flere utvidete kostning. Man var nå redd for at Kom- EKKI-møter. Organisasjonen sendte intern-tilhengerne skulle bli ekskludert ved flere anledninger sine mest framtre- av partiet enkeltvis og at dette ville dende ledere til Norge – Radek til svekke mulighetene til å få dannet et landsstyremøtet i januar 1923, Bukha- slagkraftig kommunistparti.10 Landsmø- rin og flere andre til februarlandsmøtet tet ble derfor stilt overfor et ultimatum samme år. Det var også meningen å sen- fra Kominterns side. Da landsmøtefler- de en sterk delegasjon til november- tallet nektet å godta dette (169 mot landsmøtet. Hvor viktig man anså dette 110), var splittelsen et faktum. Et min- å være, framgår av at Zinovjev overvei- dretall forlot landsmøtet og dannet de å reise selv – og det på et tidspunkt Norges Kommunistiske Parti. da man sto overfor et revolusjonsut- To trekk karakteriserer Kominterns brudd i Tyskland.11 politikk overfor DNA under partikrisen Komintern hadde i lengre perioder i 1922/23. På den ene side en klar opp- utsendte agenter i Kristiania – folk som rettholdelse av Internasjonalens prinsi- rapporterte til Moskva, enkelte deltok pielle krav: det norske partiet måtte også aktivt i den norske partikampen. omdannes fra det heterogene og løst or- Komintern-ledelsen la i det hele tatt ganiserte partiet det var til et kommu- stor vekt på å holde seg orientert om ut- nistisk parti i egentlig forstand, et parti viklingen i det norske partiet. Det ble som så vel innad som i forhold til Inter- også gitt økonomisk bistand. Allerede i nasjonalen måtte tillempe den demo- august 1920 fikk partiet 10.000 svenske kratiske sentralismen slik denne ble ut- kroner og i desember samme år ble det formet i det russiske partiet og i stadig satt opp et budsjett som ville innebære større grad også i Komintern selv. På en overføring til DNA på 180.000 kro- den annen side viste Komintern-ledel- ner i løpet av 1921.12 I 1922 ba partiet sen en betydelig vilje til å la det norske om å få 130.000 kroner – og fikk nær partiet få tid på seg i denne omfor- halvparten, bevilget i gullrubler. Året mingsprosessen. Man var innstilt på å etter fikk partiet 10.000 gullrubler, dvs. akseptere overgangsordninger – men ca. 33.000 kroner.13 Det var også vedtatt altså ikke varige særordninger. Denne å yte partiet et lån på 300.000 kroner, et Arbeiderhistorie 2002 15

enormt beløp etter datidens forhold. tivt syn har hevdet at det norske parti- Det ser riktignok ikke ut til at dette ets betydning for Komintern ikke lå i vedtaket ble satt ut i livet.14 Senere fikk dets mulighet for å bli et ekte kommu- det nystiftede NKP store beløp, av stør- nistisk parti, men i at det var et parti relsesorden, kanskje så mye som to til som ga aktiv støtte til Sovjet-Russland. tre hundre tusen kroner årlig de første Siden det i Norge ikke kunne forventes par årene. I tillegg kom lån og andre en revolusjonær situasjon som krevde former for støtte. Kominterns finansiel- et enhetlig, handlekraftig kommunis- le støtte til NKP ble imidlertid betydelig tisk parti, kunne DNA uten større pro- redusert utover i 1930-årene – i takt blemer beholde sitt preg av et ideolo- med NKPs minskende politiske betyd- gisk diffust masseparti.18 Kildemateriale ning.15 fra Komintern-arkivet synes imidlertid I forskningslitteraturen er det opp- snarere å styrke den tradisjonelle opp- stått en kontrovers om i hvilken grad fatningen. Komintern-ledelsen øynet det eksisterte motsetninger i Komin- muligheten for å få DNA omdannet til terns ledelse når det gjaldt behandling- et virkelig kommunistisk parti uten en en av det norske partiet. Enkelte histo- betydelig splittelse av partiet og uten å rikere har ment å kunne påvise en mot- miste vesentlig av masseoppslutningen setning mellom «harde», representert om det. Dette håpet var basert på en ved Zinovjev og Kuusinen, og «myke», oppfatning av Tranmæl-fløyen – i hvert Bukharin og Radek. Det har bl.a. vært fall en betydelig del av den – som mulig hevdet at Zinovjevs opptreden på Ko- å påvirke og endre i kommunistisk ret- minterns 4. kongress viser at han øn- ning. Spesielt spilte Tranmæls person sket å ta et brudd med det norske parti- en viktig rolle. Det ble lagt sterk vekt på et.16 Andre har imidlertid, på grunnlag å få ham «omvendt». Komintern-ledel- av kildemateriale i bl.a. Komintern-ar- sen var klar over Tranmæls enorme po- kivet, sett grunn til å nedtone motset- pularitet hos massene og visste hvilken ningene og hevdet at de bare angikk betydning han hadde for den norske ar- underordnede taktiske spørsmål. I all beiderbevegelsen.19 hovedsak opptrådte Komintern-ledel- Komintern-tilhengerne i DNA ut- sen enhetlig, ikke bare utad, men også i gjorde en politisk temmelig heterogen interne overlegninger.17 gruppering. Det som samlet var lojali- DNA var et politisk heterogent og teten overfor Komintern – for øvrig løst organisert parti i et lite land utkan- sprikte de politiske oppfatningene i ten av Europa. Hvordan skal man for- mange retninger. Komintern-ledelsen klare at Komintern opptrådte så lempe- mottok til dels motstridende anbefal- lig overfor dette partiet og satset så mye inger fra ledende folk innen fraksjonen og så lenge på å bevare det som medlem om hvordan striden med tranmælittene og å unngå en splittelse? Den tradisjo- skulle føres. Foran novemberlandsmø- nelle og mest utbredte oppfatning har tet klarte man likevel å samle seg om et understreket det norske partiets enestå- krav om at Tranmæl-fløyen skulle stil- ende rolle som et flertallsparti innen ar- les overfor et ultimatum, et krav Kom- beiderbevegelsen i sitt land. Et alterna- intern-ledelsen som nevnt gikk med på. Arbeiderhistorie 2002 16

som RKP(b) var seksjoner av Komin- tern. Seksjonene var underordnet Kom- intern. Men ettersom Komintern i økende grad ble et redskap for RKP(b) og førte den politikk RKP(b)s ledelse til enhver tid fulgte, ble seksjonene i øken- de grad – riktignok indirekte – i realite- ten underlagt det russiske partiet. Dette var ikke situasjonen for DNA – der fler- tallsfraksjonen jo ikke aksepterte full underordning under Komintern. Men allerede i DNAs medlemstid var den russiske dominansen i Komintern bety- delig og i NKPs tid var den klar og enty- dig. Men selv om det var Komintern som skjøttet partiforbindelsene mellom de to land, viser russiske arkiver at det og- så var andre aktører med i dette bildet. I september 1921 ble det opprettet en sovjetisk handelsrepresentasjon i Kristi- Alexandra Kollontaj (1872-1952) var nest- ania. Det viste seg ikke alltid like enkelt leder og fra mai 1923 leder av den sovjetis- ke handelsrepresentasjonen som høsten å skille klart mellom partiforbindelser 1921 ble opprettet i Kristiania. Kollontaj ble og statsforbindelser og ved et par anled- etter novemberrevolusjonen 1917 folke- ninger måtte utenrikskommissær Tsjit- kommissær for sosialvesenet og medlem sjerin gripe inn for å innskjerpe dette av Sentraleksekutivkomiteen. Ledet 1921 skillet overfor handelsrepresentasjo- opposisjonen mot det russiske kommunist- partiets nye økonomiske politikk. I årene nens folk. Medlemmene av de lokale 1922-1945 hadde hun sitt virke i utenriks- partiene kunne, i likhet med folk fra al- tjenesten, hovedsakelig i Skandinavia. le andre partier, benyttes som informa- sjonskilde. Men for øvrig måtte han- delsrepresentasjonen være «fullstendig Det har ikke vært mulig å spore noen atskilt» fra de lokale partiene.21 Alek- direkte forbindelse mellom DNA og det sandra Kollontaj, som var nestleder – russiske kommunistpartiet – RKP(b). fra mai 1923 leder – for den russiske Det russiske partiet sendte ikke en gang representasjonen, ble likevel benyttet egne gjesterepresentanter til DNAs som formidler til Komintern-ledelsen landsmøter slik en rekke andre partier og søkte enkelte ganger å påvirke den- gjorde. Foran februarlandsmøtet ble det ne.22 En mer aktiv påvirkning foregikk riktignok utformet et hilsningstelegram undertiden via handelsrepresentasjo- fra RKP(b), men det ser ikke ut til at nens particelle som var ledet av Kollon- dette ble sendt.20 Mangelen på direkte tajs nære medarbeider, Marcel Body. kontakt skyldtes åpenbart at så vel DNA Særlig i månedene forut for november- Arbeiderhistorie 2002 17

landsmøtet sendte Body rapporter til så terns representant i Norge på den tiden. vel RKP(B) som til Zinovjev direkte Kort etter lanserte imidlertid Komin- med anbefalinger om hvordan det tern selv forslag om et norsk “Labour norske partiet burde takles. Party». Det så ut som om partiledelsen hadde gjort helomvending, og da saken II. NKP og Komintern, 1923-34 ble kjent utad, kom partiet i et svært uheldig lys. Forholdet mellom Komintern og det Både i samtid og ettertid har det vært nystiftede NKP var i denne perioden en vanlig oppfatning at Kominterns La- dominert av to spørsmål som hadde bour Party-parole ikke var oppriktig nær sammenheng med hverandre: frak- ment og at Komintern overkjørte den sjonsstridighetene i NKP og NKPs for- norske partiledelsen i denne saken. Ny- hold til DNA.23 I utgangspunktet var ere forskning på grunnlag av kilder i NKP politisk svært heterogent – en arv Kominterns arkiv har nyansert disse fra tiden som Komintern-fraksjon i oppfatningene. Fra Kominterns side var DNA. Scheflo og Arvid Hansen var ho- ikke -parolen bare en ma- vedeksponentene for henholdsvis en nøver, men ble betraktet som en mulig- høyre- og en venstrefløy i partiet. Kom- het til å etablere et samlingsparti i intern-ledelsens holdning til de ulike Norge der kommunistene skulle kunne retningene varierte med Kominterns oppnå en dominerende posisjon. Det er egen politiske utvikling. heller ikke grunnlag for å hevde at Komintern-ledelsens inngripen i par- Komintern overkjørte NKPs ledelse i tiets politikk hadde til dels katastrofale dette spørsmålet. Labour Party-spørs- følger og bidro i ikke ubetydelig grad til målet ble ikke realitetsbehandlet av at partiet i løpet av få år ble redusert til Komintern før NKP-representantene en forholdsvis ubetydelig sekt. Det var var på plass i Moskva og under sakens særlig Kominterns innflytelse på parti- behandling støttet de norske represen- ets holdning til DNA som førte til pro- tantene vedtaket om parolen og tok ak- blemer. tivt del i utformingen av resolusjons- Et ønske om større politisk enhet teksten.24 mellom de ulike arbeiderpartiene førte Kominterns ultravenstrekurs fra snart til uformelle sonderinger om opp- 1928 fikk særlig alvorlige virkninger for rettelsen av et norsk “Labour Party» – NKP. Holdningen til og analysen av en paraplyorganisasjon som skulle gi de DNAs regjeringsdannelse i januar 1928 eksisterende arbeiderpartier rett til å bidro sterkt til at Scheflo og et par an- opprettholde sin ideologiske og organi- dre framtredende medlemmer av partiet satoriske selvstendighet innenfor orga- meldte seg ut. NKP sluttet seg snart til nisasjonens ramme. Tanken om et “La- Kominterns analyse av sosialdemokra- bour Party» ble imidlertid raskt angre- tene som «sosialfascister» og kjørte en pet som “likvidatorisk» av partiets ven- konfrontasjonslinje overfor DNA. DNA strefløy og ble avvist av NKPs sentral- framsto imidlertid fortsatt som et radi- styre i august/september 1925. Ideen kalt sosialistparti som sto til venstre for hadde også møtt motstand fra Komin- sosialdemokratiets hovedstrømning el- Arbeiderhistorie 2002 18

lers i Europa. Kominterns sosialfascis- blert i 1925. I perioden 1926-1937 var me-linje var derfor særdeles virkelig- en rekke nordmenn studenter ved disse hetsfjern i Norge og resultatet måtte bli skolene. Flere nordmenn var også lære- ekstra ødeleggende for det norske parti- re ved disse skolene. I 1937 ble stor- et.25 parten av den utenlandske kaderutdan- Med de såkalte «Strassburgertesene», ningen i Sovjetunionen lagt ned og ut- som representerte ultravenstretenden- danningen av de skandinaviske kadrene sen i den faglige politikken, hadde selv ble flyttet til Stockholm. formannen i partiet, Peder Furubotn, Kaderutdanningen var noe av det fått nok. Han forlot riktignok ikke par- mest konspirative og myteomspunne tiet, men etter eget utsagn i ettertid fra- ved Kominterns virksomhet. Studente- trådte han som tillitsmann i partiet høs- ne som var tatt opp på skolene levde ten 1929, selv om formannsvervet ikke under falsk identitet og det skulle ikke ble formelt nedlagt før ved årsskiftet være kjent i hjemlandet hva de drev 1930/31. 26 med. Som følge av hemmeligholdelsen I mellomtiden var Furubotn blitt kalt og den manglende adgang til de russis- til Moskva der han skulle komme til å ke arkivene, har det inntil nylig vært oppholde seg i åtte år. Beordring til svært lite kjent om denne virksomhe- Moskva var en av Kominterns metoder ten, dens omfang og i hvor stor grad på denne tiden for å kontrollere og iso- norske kommunister var involvert i lere utenlandske ledere som avslørte den. For NKPs utvikling skulle det bli tvil eller viste opposisjonelle tendenser. av stor betydning at en lang rekke av Furubotn var langt fra den eneste partiets yngre medlemmer ble sendt norske kommunisten som oppholdt seg som elever til disse skolene. De kom på lengre tid i Sovjetunionen i mellom- den måten under direkte ideologisk og krigstiden. En rekke andre framtreden- politisk innflytelse av det Moskva-ba- de partimedlemmer hadde lange opp- serte sentrum for den kommunistiske hold i Moskva der de utførte forskjellig verdensbevegelse.28 slags arbeid for Komintern. Blant annet Einhart Lorenz har karakterisert var norske kommunister Kominterns NKP-lederne som blindt Komintern- utsendinger til partier i andre land. Vi tro.29.Dette er langt på vei en riktig ka- kjenner for eksempel til at Christian rakteristikk. Men bildet trenger en viss Hilt, som bodde i Moskva i flere år, var nyansering. Furubotns reservasjoner og Komintern-agent i Irland.27 avgang er nevnt. I 1933 tok NKP et Utover på 1920-tallet var det blitt oppsiktsvekkende initiativ overfor DNA etablert et omfattende undervisningssy- om å innlede forhandlinger om «et stem for utenlandske partikadrer i Sov- kampfellesskap mot fascismen og de jetunionen. De mest kjente – og de som kapitalistiske fremstøt».30 Bakgrunnen hadde norske kommunister som stu- for NKPs initiativ var en oppfordring denter – var Det kommunistiske universi- fra Komintern som under inntrykkene tet for vestens minoriteter (KUNMZ), fra den politiske utvikling i Tyskland opprettet så tidlig som i 1921, og Den etter Hitlers maktovertakelse for første internasjonale Lenin-skolen (MLS), eta- gang siden 1928 hadde bedt medlems- Arbeiderhistorie 2002 19

Unge pionerer i Stavanger demonstrerer for «arbeiderklassens enhetsfront» 1. mai 1933. partiene om å søke direkte forhandling- førte til en oppblussing av striden mel- er med ledelsene for de sosialdemokra- lom ulike tendenser i partiet og ble etter tiske partiene for å få reist en enhets- en tid fulgt av ommøblering i partiets front. Dette var et forvarsel om – noen ledelse etter direkte inngrep fra Komin- vil hevde innledningen til – en omvur- tern. Formannen, Henry W. Kristian- dering av sosialdemokratiet som lå til sen, ble erstattet med veteranen Adam grunn for folkefrontpolitikken som ble Egede-Nissen, mens den relativt ukjen- satt ut i livet året etter og bekreftet av te Emil Løvlien nå ble partiets sekretær. Kominterns 7. kongress i 1935. Partiledelsens takling av samarbeids- NKPs initiativ var et altså resultat av utspillet overfor DNA var neppe ut- en oppfordring fra Komintern. Partiet trykk for noen folkefrontlinje «på for- ble imidlertid kritisert på det skarpeste skudd». Det representerte imidlertid et av det skandinaviske sekretariatet i visst avvik fra Kominterns linje, et av- Komintern for måten forhandlingsut- vik som også viste seg i at enkelte i le- spillet overfor DNA var blitt fulgt opp delsen – stikk imot Kominterns syn – på, blant annet ved at partiet hadde åp- hevdet at det var galt å rette hovedslaget net for tanken om organisatorisk sam- mot sosialdemokratiet istedenfor mot ling. Partiledelsen måtte – etter en tids borgerskapet. NKP-ledelsen hadde også vegring – ta selvkritikk for sin enhets- vist en viss vilje til selvstendig opptre- frontpolitikk og for feil i partiets for- den ved lenge å vegre seg mot å ta selv- hold til sosialdemokratiet. Episoden kritikk. Arbeiderhistorie 2002 20

ganer ga detaljerte pålegg om utskifting III NKP og Komintern og organisering av arbeidet – også på 1935-1943 regionalplanet. I perioden fra Kominterns VII. verdens- Viktigst var likevel utformingen av kongress i 1935 og oppløsningen av den politiske linjen.Tre områder pekte Komintern i mai/juni 1943 gjennomløp seg ut som særlig viktige for Komin- Kominterns linje dramatiske endringer: tern. For det første ble NKP pålagt å paroler om antifascistisk folkefront, an- forsterke sitt arbeid for å drive Norge ti-imperialistisk klassekamp med brodd over på en annen utenrikspolitikk – mot vestmaktene og bred nasjonal front med bl.a. kollektiv sikkerhet. For det mot Nazi-Tyskland karakteriserte tre andre ble NKP refset for manglende distinkte underfaser. Samtidig førte krig aktsomhet og vektlegging av kampen og okkupasjon til dramatisk endrete mot trotskismen. Partiet ble pålagt å sø- kommunikasjonsmuligheter mellom ke å knytte an til anti-trotskistiske Komintern og det enkelte medlemspar- holdninger også i DNA. Slik ble stalinis- ti. Det gjaldt i høy grad også for NKP. mens utrenskninger søkt brakt ut også Til tross for vedtak på verdenskon- til små medlemspartier i Komintern gressen om større handlefrihet for de som NKP. enkelte parti, er det vanskelig å se noen For det tredje ble NKP også refset for praktisk endring i forholdet Komintern manglende innsats og resultater når det – NKP fra 1935. Det innebar fortsatt ut- gjaldt den nye enhetsfront-/folkefront- sendelse av bindende politiske vedtak linjen. NKP hadde riktignok ikke direk- og signaler gjennom Kominterns presse te vegret seg for å anta den nye linjen, og sovjetisk presse og politisk skolering slik f.eks. det danske partiet gjorde. ved partiskoler i Sovjetunionen (fra Men NKPs resultater var tilnærmet lik 1937 i Stockholm), men også med spe- null. sielle pålegg, møter og andre inngrep Det spesielle ved Norge var den ut- overfor NKP. Selv om Komintern ikke forming av enhetsfrontlinjen som fikk grep inn med direkte utskiftinger i le- NKP til å forhandle til og med om orga- delsen i denne fasen, blandet den seg nisatorisk samling med Arbeiderpartiet fortsatt inn også i personellspørsmål i – med Kominterns fulle støtte i prinsip- NKP. pet. NKP ble av Komintern bedt om å Et godt eksempel kan de møtene væ- fortsette forhandlingene også om DNA re som ble holdt i Moskva i april-juni skulle vedta å slutte seg til SAI, den so- 1937 om «det norske spørsmål» – med sialistiske internasjonalen. Dette skyld- deltakelse av tilreisende NKP-ledere, tes at DNA ble vurdert som et mer radi- NKPere med opphold i Moskva og kalt parti enn de øvrige sosialdemokra- medlemmer av EKKIs sekretariat og an- tier, og da NKP samtidig var svakt, var dre medarbeidere i Kominternappara- tanken å få til, om ikke en omdanning tet. Her ble spørsmålet om partiets pres- av DNA i revolusjonær retning, så i se og arbeidsfordelingen og organise- hvert fall en splittelse der de « revolu- ringen innen den sentrale partiledelsen sjonære» deler gikk sammen med NKP. diskutert og Kominterns ansvarlige or- Muligheten lå i DNAs organisasjonsmo- Arbeiderhistorie 2002 21

Den norske folkefronten av Arbeiderpartiet og kommunistene vil sammen feie bort Quisling og hans nazi-tilhengere, tror tegneren i NKUs organ, Klassekampen, nr.13-14, 1936. dell: NKP ble pålagt å fortsette arbeidet NKP tilsvarende dem i det danske parti- med å få flest mulig av «sine» fagfore- et.32 Men siden kravene til det norske ninger til å slutte seg kollektivt til DNA partiet var klart mer vidtgående – med – og så la sine medlemmer aktivt infil- pålegg om å arbeide innen det konkur- trere DNA med slike mål for øye. rerende parti DNA – er en slik sammen- Framstøtene førte ikke fram. På mø- stilling neppe helt holdbar. tene i Moskva i 1937 anførte en fra Kominterns linje og pålegg ble ak- NKP-hold at denne samlingslinjen ikke septert i prinsippet, men dette uteluk- hadde grobunn blant medlemmene, ket ikke kritikk den andre veien. Til men var blitt vedtatt på møter i Moskva møtet i 1937 hadde eks-formann Peder kort før landsmøtet i 1936 og innebar Furubotn forfattet et brev der han var en kursendring som kom som «en bom- kritisk til ultravenstrelinjens praktiske be» på landsmøtet. Dette viste på ny anvendelse på Norge i 1929. Henry W. problemene med å tre ferdige politiske Kristiansen, også han eks-formann av- opplegg fra Moskva ned over hodet på satt av Komintern (i 1934), kritiserte li- medlemmene i det nasjonale parti.31 Til- keledes Kominterns angrep på og inn- synelatende var de negative reaksjoner i grep i NKP i 1933-34 – i lys av linjeen- Arbeiderhistorie 2002 22

dringen ett år senere. Referatene gir hisserne i Storbritannia og Frankrike, inntrykk av partiledere som kunne og mot deres hjemlige støttespillere, fremme motangrep og lufte egen mis- som Arbeiderpartiet.33 nøye. For begge disse gjaldt riktig nok Tiden fra det tyske angrep på Norge at de følte seg som Kominterns synde- og Danmark 9. april 1940 og fram til bukker for feil som Komintern selv var Kominterns oppløsning utgjør en sær- medansvarlig for. egen periode når det gjelder forholdet I tillegg vet vi at Kominterns ret- NKP-Komintern. På den ene side eksis- ningslinjer tradisjonelt ikke ble følt terte Komintern og dermed NKPs for- som alt for forpliktende på partiets melle underordningsplikt som før. På grunnplan. Flere NKP-dominerte fag- den annen side gjorde invasjon, okku- foreninger unnlot for eksempel å følge pasjon og illegalitet for NKP (fra de nye parolene fra både Komintern og 16.8.1940) og så tysk invasjon i Sovjet- eget parti om kollektivt medlemsskap i unionen selv at rammevilkårene ble DNA. Kominterns autoritet ble ikke dramatisk forandret og dermed Komin- prinsipielt utfordret, men det var ingen terns/RKP(b)s mulighet for å styre og ukritisk og servil underkastelse vi mø- kontrollere NKP og andre medlemspar- ter – særlig ikke om vi går ned til tier drastisk redusert i praksis. Både in- grunnorganisasjonenes praktiske hver- ternasjonalt og nasjonalt tvang desen- dagsarbeid. NKPs lag og medlemmer tralisering seg fram etter hvert. var ikke bare forventede utøvere av den I NKPs tilfelle hadde Komintern ing- sentrale partilinje, men også bærere av en kontakt hele høsten 1940. Først faglige og lokale tradisjoner med basis i rundt årsskiftet 1940-41 ble det oppret- bransje eller lokalsamfunn. tet kontakt via SKP. Vedtatte direktiver Hitler-Stalin-pakten og den påfølgen- fra Komintern trengte måneder på å de linjeendringen i august-september komme fram. I motsetning til flere an- 1939 viste de samme opprinnelige pro- dre kommunistpartier hadde NKPs le- blemer med å frigjøre seg fra den tidli- delse ikke direkte radiokontakt med gere anti-tyske linjen for NKP som i fle- Moskva. Derimot var det en viss kon- re andre kommunistpartier. Men den takt mellom NKP og det sovjetiske ge- viste også at NKP som de øvrige bøyde neralkonsulatet, som den tidligere lega- seg for Kominterns autoritet og lojalt sjonen nå het, i . foretok den pålagte politiske saltomor- Etter «Barbarossa» – det tyske angre- tale til en nøytralitet med økende anti- pet på Sovjetunionen – ble forbindel- britisk slagside. Rapporter viste at sær- sene dårligere og styringsproblemene lig under Finlandskrigen ble NKPs ho- enda større. I praksis ble direktivene i vedorgan studert med lupe i Moskva og hovedsak begrenset til generelle politis- alle tegn til avvik eller svakhet ble det ke appeller. Disse ble først og fremst slått ned på. Spesifikke «råd», dvs. di- formidlet over Moskva Radio. NKP-le- rektiver, ble så vedtatt til NKP – som til delsens flytting til oppholdssteder oppe SKP og DKP – i mars 1940. Her ble i fjellene gjorde forbindelsen utad eks- NKP pålagt å forsterke kampen mot tra problematisk. Forbindelsen gikk via «den imperialistiske krig», mot krigs- kurerer direkte eller via NKP-flyktning- Arbeiderhistorie 2002 23

er i Sverige til/fra den sovjetiske lega- utelukket hverandre, er en annen sak. sjon i Stockholm. Partiets krigsleder Det skyldtes den hjemlige hjemme- Peder Furubotn ble av den svenske frontledelsens generelle avvisning av partiformann, med russernes uttalte au- sabotasje etc. fram til inn i 1944.37 toritet i ryggen, bedt om å komme til Det ser ikke ut til at Sovjetunionen Sverige tidlig i 1942, men avslo.34 kunne eller ville gi NKP hjelp i særlig Forbindelsene ble altså først og omfang. Ennå rundt årsskiftet 1942- fremst sterkt redusert, men også knyttet 1943 ba NKPs representant i Sverige mer direkte til Sovjetunionen enn før. gjennom den sovjetiske legasjonen om Komintern – ved Dimitrov – ser fra nå penger til lønn og drift av arbeidet i av ut til først og fremst å ha vært passiv Sverige fra Komintern – og om våpen mottaker av rapporter fra sovjetiske di- og utstyr fra Sovjetunionen. Forgjeves – plomater og NKVD-agenter når det etter alt å dømme.38 Det samme gjaldt gjaldt Norge og NKP.35 også senere. Det er pekt på at dette tro- Den nye «handlefriheten» for NKP lig gjenspeilte at Sør-Norge ble definert hadde ført til konflikt - eller snarere po- som vestlig innflytelsessfære av Sovjet- litisk uenighet - under den siste del av unionen, som derfor ønsket å spille en pakt-perioden. Mens Komintern fra tilbaketrukket rolle der for ikke å skape sommeren 1940 forordnet en klarere motsetninger til britene og amerikaner- anti-tysk tyngdeforskyvning36, fulgte ne.39 Det er også postulert at Sovjetuni- NKPs folk i LO en realpolitisk tilpas- onen av samme grunn ikke ønsket at ningslinje som i Kominterns øyne ga for NKP skulle profilere seg for sterkt med mange konsesjoner til både NS-regimet en egen, aktivistisk linje.40 Dette er og den tyske okkupanten. Til tross for imidlertid ikke dokumentert så langt. Kominterns kritikk, som det er uklart Det vi vet er at NKPs linje var i samsvar om NKP på grunn av kommunikasjons- med de generelle motstandsparoler fra problemene kjente det fulle omfang av, Moskva, at den i hovedsak var lik den fastholdt NKP sin kurs. Dette er et an- som ble fulgt av for eksempel det fran- net bilde enn det som tradisjonelt er ske og det danske partiet, og Komin- gitt. terns leder Dimitrov ytret seg anerkjen- Etter «Barbarossa» ble handlefrihe- nende om Furubotn og hans linje.41 ten enda større, men divergensene fær- re. Partiets krigsleder Peder Furubotn fulgte de generelle parolene fra Moskva IV NKP og RKP(b) / SUKP etter om å forsøke å etablere samarbeid i en Komintern «nasjonal front» og å få igang militant Med oppløsningen av Komintern med motstand mot okkupantens militære og virkning fra 10.6.1943 inntrådte en ny krigsøkonomiske ressurser. Ved siden situasjon. Den formelle binding til en av den nasjonale kamp skulle dette tje- felles generalstab under faktisk sov- ne også som hjelp til det sosialistiske jetisk kontroll var borte. Det åpnet på Sovjetunionens kamp for å overleve. At den ene siden for økt reell selv- de to parolene – om nasjonalt samar- stendighet og for mulighet til å stå fram beid og militant kamp – i Norge lenge med en nasjonal profil. På den andre Arbeiderhistorie 2002 24

siden betydde det bortfall også av et Halvorsen har gått imot dette som formidlende organ mellom RKP(b)/ galt eller udokumentert. Furubotns kri- SUKP og de øvrige kommunistpartier. tikk av partilinjen høsten 1940 og våren Det som heretter ville være av kontakt 1941 var på linje med den kritikk Kom- og innflytelse, måtte nå gå direkte til og intern selv kom med, og dokumentene komme direkte fra sovjetiske instanser fra Dimitrovs arkiv gir ingen indikasjon – om det da ikke ble forsøkt effektuert på negativ vurdering av Furubotns poli- via andre kommunistpartier. tikk eller person under krigen. «En tro- Vi ser at NKPere i Sverige fortsatte å fast kommunist» sies det i en kortbio- ha kontakt med den sovjetiske legasjo- grafi fra 1942, som også hentes fram nen i Stockholm under hele krigen. Fra uendret ved senere anledninger. Om legasjonen gikk det fortsatt rapporter til den sovjetiske representant i Stockholm Dimitrov. Han arbeidet nå i flere sovje- Aleksandra Kollontaj og andre ved Sov- tiske politiske organer med ansvar for jetlegasjonen kanskje hadde andre opp- internasjonalt arbeid og var til hjemrei- fatninger, slik Titlestad gir visse indisier sen til Bulgaria høsten 1945 «det viktig- på, blir for spinkelt grunnlag å trekke ste forbindelsesledd mellom de sovjetis- generelle slutninger på. Også bruddet i ke apparatene og de europeiske kom- 1944 mellom partileder Furubotn og munistiske partiene».42 I oktober 1944 Asbjørn Sunde, leder av Wollweberor- ba Dimitrov sin kontaktperson ved Sov- ganisasjonen i Norge og samtidig leder jet-legasjonen i Stockholm om svar på av NKPs sabotasjevirksomhet, kan for- en rekke spørsmål vedrørende NKPs or- klares på andre måter enn med Sundes ganisasjon og å undersøke muligheten tilknytning til sine sovjetiske oppdrags- for direkte radiokontakt med NKPs le- givere i NKVD, slik Titlestad har gjort. delse i Norge. Til tross for positiv Det peker også Lars Borgersrud på i sin NKP-respons ble dette siste ikke reali- avhandling om Sundes organisasjon.44 sert. Uansett viser dette at de etablerte I perioden fra frigjøringen i mai 1945 kontaktnett ble forsøkt opprettholdt vi- forsøkte NKP fortsatt å profilere seg dere.43 som et nasjonalt parti. Sovjetunionens Oppløsningen av Komintern ser ikke prestisje var imidlertid også stor etter ut til å ha betydd noe særlig for NKPs krigen og for NKP var det også av den politiske linje - i motsetning til hva som grunn naturlig fortsatt å navigere etter var tilfellet med f.eks. det nederlandske de generelle politiske signaler russerne partiet. Den nasjonale retorikk og sym- sendte ut. boler var for lengst tatt i bruk - og NKPs Det er blitt spekulert om sovjetisk faktiske handlefrihet foregrep den for- inngrep som årsak til sammenbruddet i melle. samlingsforhandlingene mellom NKP Titlestad har hevdet at sovjetiske le- og Arbeiderpartiet i 1945. Påstanden er dere så på Furubotn som nasjonal avvi- udokumentert og den er langt fra nød- ker på grunn av hans illegale virksom- vendig som forklaring. De dokumenter het og anti-tyske linje fra 1940 og at de fra RKP(b)s internasjonale avdeling så på ham med mistro også senere un- som Titlestad har funnet og presentert, der krigen. tyder på at det sovjetiske partiet som- Arbeiderhistorie 2002 25

NKPs krigsleder Peder Furuboth (til h.) sammen med Ivar Ertresvaag i sentralforlegningen i Hemsedal, der medlemmer av partiledelsen oppholdt seg fra mai 1942 til våren 1943. Her fikk Furubotn noe nær enevoldsmakt, og det oppstod en ikke ubetydelig persondyrkelse. meren 1945 var lite orientert om hva Med intensiveringen av den kalde som foregikk i NKP og neppe kan ha krigen og dannelsen av Kominform i hatt mulighet for innblanding den 1947, signaliserte RKP(b) et eksplisitt gangen. At de i ettertid klart markerte behov for igjen å samle kommunistpar- at det hadde vært riktig å torpedere tiene på en linje med frontstilling mot samlingsplanen, er en annen sak.45 vestmaktene og deres sosialdemokratis- Titlestad har vist at RKP(b) likevel ke og borgerlige støttespillere. RKP(b)s nokså raskt etter krigen viste aktiv in- faktiske ideologiske og politiske leder- teresse for situasjonen og utviklingen i rolle og krav på oppslutning fra de øvri- NKP - som for de øvrige kommunist- ge kommunistpartiene ble igjen inn- partier. Oppløsningen av Komintern skjerpet og ble et også uttalt premiss for hadde ikke ført til at det sovjetiske par- kommunistisk tenkning og politikk. tiet ga opp sin ambisjon om politisk Den finansiering av de vesteuropeiske kontroll med kommunistpartiene. Sam- kommunistpartiene fra Øst-Europa som tidig ser vi at enkelte førkrigsledere i RPK(b) tok initiativet til fra 1950 og var NKP, som veteranen Adam Egede-Nis- en hovedbidragsyter til (se nedenfor), sen, aktivt forsøkte å trekke russerne understreket disse politiske båndene. med i sin kamp mot den nye partiledel- Selv om NKP aldri ble tilsluttet Komin- sen under Peder Furubotn. form, utba RKP(b)s internasjonale av- Arbeiderhistorie 2002 26

deling seg rapporter via Sovjetunionens også de ekskluderte støttet Stalin mot utenriksdepartement fra ambassaden i Tito. For ham har konflikten vært et Oslo om NKPs politiske linje. Særlig mulig eksempel på hvordan RKP(b)s var en opptatt av om avvisningen av politiske linje også kunne brukes i in- Marshall-planen var klar og konsekvent terne oppgjør: Først gjorde Furubotn nok. Det hadde den etter avdelingens linjeskiftet i 1947 til et våpen mot det mening opprinnelig ikke vært i NKPs sittende flertall i partiledelsen i 1948, så stortingsgruppe. Først litt etter litt, – i 1949 – slo det tidligere flertallet til- blant annet som følge av kritikk fra par- bake og legitimerte sin aksjon mot tisekretær Furubotn, utviklet stortings- rivalene som kamp mot «titoisme» for å fraksjonen den rette konsekvente mot- være sikker på RKP(b)s og andre bro- standsholdning.46 derpartiers støtte. Men også han pekte I en særstilling står spørsmålet om på at bare sovjetisk arkivmateriale kun- Sovjet-Unionens rolle i partistriden og ne besvare spørsmålet om hvilken rolle de påfølgende utrenskningene i NKP i sovjetiske instanser egentlig hadde 1948-50, der et flertall av partiets ledel- spilt. se samt den nå avgåtte sekretær Furu- Dokumenter fra RKP(b)s internasjo- botn ble ekskludert med beskyldninger nale avdeling 1947-48 som Halvorsen i om å være «titoister», «trotskister», og 1992 fikk tilgang til, syntes etter hans «Rajk-folk». Utad framstod dermed ut- vurdering å bekrefte hans tolkning om renskningene som en klar parallell til stridens opprinnelig norske bakgrunn: de samtidige utrenskningene i Øst-Eu- Disse sovjetiske partibyråkratene så i ropa og dermed som initiert av Sovjet- utgangspunktet på konflikten som en unionen. Men var det slik? indre norsk strid og var både forvirret Både politiske debattanter og histori- og bekymret. Politisk var de først til- eskrivere har delt seg i to retninger. En bøyelige til å holde en knapp på Furu- retning, med Titlestad som fremste nor- botn, selv om de hadde andre innven- ske historikerrepresentant, har sett Fu- dinger mot ham. Så seint som i novem- rubotn som «titoist» og Sovjet-instan- ber 1948 var Suslov innstilt på å innby ser som den egentlige drivkraft bak ut- både Furubotn og Løvlien til Moskva renskningene. Furubotn var en kjetter for å mekle, i et håp om å få slutt på «de allerede under krigen, og med sin na- usunne motsetningene» i partiet og sjonale profil etter krigen ble han et na- mellom de to.48 turlig offer når kampanjen mot Tito før- Den mest omfattende kildegransk- te til jakt på «titoister» ikke bare i øst. ning i Moskva har siden Torgrim Title- Utrenskningen i Norge var derfor plan- stad foretatt. Resultatene er dels lagt lagt av det sovjetiske partiet og iverksatt fram som en artikkel med kommenterte av sovjetiske diplomater og hemmelige dokumentutdrag49, men først og fremst tjenester, slo Titlestad fast i 1992.47 i en doktoravhandling fra 1996, i bok- Terje Halvorsen har på den annen si- versjon året etter. Titlestad har forlatt de pekt på interne motsetninger i NKP eller modifisert en del tidligere stand- som en nødvendig og langt på vei også punkter, men opprettholder sin hoved- tilstrekkelig forklaring. Han viser til at tese om at RKP(b) eller andre sovjetiske Arbeiderhistorie 2002 27

instanser, som KGB, etter all sannsyn- omdiskutert og som det så langt ikke er lighet sto bak aksjonen – selv om de lagt fram noe empirisk belegg for.54 brukte norske aktører.50 Han understre- Perioden fram til 1956 var preget av ker at Furubotn ikke var direkte oppo- full oppslutning om RKP/SUKPs linje sisjonell, men at han dels kunne sees og forsvar for Sovjetunionen fra NKPs som «zjdanovist», dvs. tilhenger av A. side. Året 1956 kom derimot til å inne- Zjdanov, dels indirekte som «titoist» bære rystelser og tvil som foregrep an- ved at han krevde et eget nasjonalt dre holdninger. Khrusjtsjovs hemmeli- handlingsrom mot å overlate til russer- ge tale på SUKPs 20. partikongress, ne å kontrollere det internasjonale. mens de utenlandske delegatene ble Selv om noe endelig bevis for direkte holdt i uvitenhet, skapte problemer og sovjetisk initiativ så langt ikke er lagt bitterhet. Oppstanden i Ungarn og Sov- fram, styrker utvilsomt Titlestads siste jetunionens knusing av denne skapte arbeid indisiene på dette punkt. Han ikke bare tvil, men betydelig frafall i påpeker med rette det mistenkelige i at rekkene. Det gjaldt riktignok først og det sovjetiske partiarkivet plutselig er fremst velgerne: partiet mistet i 1957 en «blankt» når det gjelder NKP etter tredel av sine velgere fra 1953. Blant landsmøtet i 1949. Titlestad viser også medlemmene var frafallet betydelig til «fraksjonisme»-beskyldninger mot mindre. Men den blinde troen på Furubotn fra leder for den internasjo- SUKPs linje og på den sovjetiske propa- nale avdeling i et brev fra august 1949, i gandaens skildring av forholdene i Sov- Stalins kanselli.51 På et eller annet tids- jetunionen og Øst-Europa hadde fatt et punkt mellom november 1948 og den- skudd for baugen. «Det var en dyp krise ne datoen har følgelig det sovjetiske som rystet partiet …», skriver den sene- partiet revurdert sin holdning og enty- re partiformann Reidar T. Larsen.55 Li- dig tatt stilling mot Furubotn og hans kevel framsto NKP videre fram til 1960 fløy. Det kan ha vært før landsmøtet i fortsatt klart som lojal støttespiller for NKP i februar 1949, der de utenlandske Sovjetunionen. gjestene tok standpunkt mot Furubotn, Dette gjenspeiles også i de penger slik Titlestad mener. Men det finnes og- som ble overført til NKP. Tall for alle år så motargumenter mot denne datering- foreligger ikke, men de som vi har viser en.52 Det er også, påpeker Titlestad, overføringer pr. år fra 20.000 $ i 1950 uklart om det sovjetiske inngrep skjed- til 45.000 $ årlig 1957-63, dvs. relativt de indirekte, i form av et «signal», eller betydelige beløp. De viser også at NKP som direkte «ordre» til Furubotns nor- ikke hadde spesielt høy prioritet og ske motstandere. Han heller likevel mottok langt mindre beløp enn for ek- mest til den siste muligheten. Fortsatt sempel det finske partiet og også min- gjenstår likevel å finne et entydig og dre enn det svenske og danske.56 konkret bevis for sovjetisk initiativ som Overføringene gjorde det utvilsomt avgjørende for aksjonen. mulig for NKP å opprettholde en større Titlestad mener også at Stalin selv administrasjon og større virksomhet var ansvarlig for aksjonen. «Stalin fjer- enn mulig ut fra egne ressurser. De na Furubotn.»53 Dette er en tese som er styrket avhengigheten, men dette mo- Arbeiderhistorie 2002 28

Det nye samlingspartiet SV holder pressekonferanse i Samfunnshuset våren 1974. Fra v.: SVs daglige leder, Roald Halvorsen, Ove Larsen (uavhengig), Berit Ås (AIK), (SF), Reidar T. Larsen (NKP) og SFs fungerende formann, Stein Ørnhøi. mentet bør trolig ikke overdrives. Det den tradisjonelle tesen om at «...kriteri- var lojaliteten som skapte pengeover- et for en kommunist er hans holdning føringene, ikke omvendt. til Sovjetunionen.»57 Rystelsene i 1956 foregrep den nye For NKP slo det ut som en bevisst perioden fra 1960 til 1974-75. Den var vegring mot å velge side i striden mel- kjennetegnet av at SUKPs ideologiske lom SUKP og KKP. Selv om partiet poli- og politiske lederrolle nå ble utfordret tisk utvilsomt sto SUKPs linje nærmest, fra flere kanter og partiets tidligere au- nektet NKP å delta på verdenskonferan- toritet var svekket. Det kinesiske parti- ser eller andre tiltak som skulle lage ets (KKP) konkurrerende linje og det bannbuller mot KKP. Ikke minst den italienske, svenske og andre partiers nye partileder fra 1965, Reidar T. Lar- mer selvstendig linje, seinere kalt «eu- sen, sto klart på denne linjen. Han av- rokommunisme», skapte såkalt «poly- viklet også etter eget utsagn partiskole- sentrisme». ne i Sovjet-Unionen og DDR. Opposi- For NKP innebar det en mulighet til sjonen i ledelsen mot denne linjen – en å markere sterkere en viss uavhengighet opposisjon som gikk ut av ledelsen i av SUKP. I motsetning til det svenske protest i 1967 – forfektet oppslutning partiet unnlot riktignok NKP å slå inn om SUKPs linje internasjonalt. Det på en klar eurokommunistisk linje. skjedde mindre ut fra en ukritisk hold- Men i motsetning til det danske forsøk- ning til Sovjetunionen enn ut fra en te det ved flere anledninger å demon- klart fordømmende holdning til Kinas strere at det ikke danset etter Moskvas linje både internasjonalt og innenriks- pipe. Det betydde et visst oppbrudd fra politisk (kulturrevolusjonen). I tillegg Arbeiderhistorie 2002 29

kom et ønske om en mer «eurokommu- Venstreparti (SV), mens flertallet kon- nistisk» linje i innenrikspolitikken. soliderte seg på en plattform med prin- Fra slutten av 1960-tallet falt NKP li- sipiell oppslutning om Sovjetunionen kevel i praksis ned på SUKPs side i kon- og Øst-Europa. Sovjetiske, øst-tyske og flikten med Kina, men med fortsatte andre østeuropeiske instanser og publi- formaninger til begge sider om å finne kasjoner hadde signalisert en klart ne- en løsning på striden. gativ holdning til samlingen, men det er NKP markerte også formell avstand- uenighet blant de sentrale aktørene i taken til Sovjetunionens politikk i en- NKP om hvilken rolle dette spilte for keltspørsmål. Det gjaldt ikke minst in- utfallet.59 vasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968, der NKPs posisjonsendring ble tydelig NKP avleverte en usedvanlig skarp pro- da partiet støttet den sovjetiske invasjo- test (men uten å eksplisitt støtte Dub- nen i Afghanistan i 1979, med ny av- ceks politikk). Resultatet ble et midler- skalling fra ledelsen som resultat.60 Vi tidig nedkjølt forhold til SUKP, DDRs vet at den økonomiske støtten fra øst SED m.fl. Pengeoverføringene fra øst også fortsatte helt til 1990.61 Sovjetunio- fortsatte likevel som før fram til 1965. nens sammenbrudd så ut til å skulle gi For årene videre fram til 1975 vet vi at rest-partiet det endelige dødsstøtet. Pa- penger dels ikke ble overført, dels sienten viste seg imidlertid bare å være mangler vi opplysninger. Sven Holts- skinndød og NKP eksisterer fortsatt, mark har pekt på at midler trolig ikke om enn som en svært liten gruppering. ble utbetalt i Reidar T. Larsens for- mannstid. Dels ønsket Larsen selv at Noter NKP skulle være økonomisk uavheng- 1 Dette er en oppdatert og noe utvidet ver- ig, dels var russerne og øvrige bidragsy- sjon av en artikkel publisert i Jungar, Sune 58 tere misfornøyd med NKPs linje. Om og Jensen, Bent: Sovjetunionen och Norden SUKP forsøkte å bruke økonomien som – konflikt, kontakt, influenser. Helsingfors pressmiddel for å tvinge NKP inn på sin 1997. Åsmund Egge har hovedansvaret for side, var det ikke vellykket. delene I og II, Terje Halvorsen for III og IV. Uansett må det presiseres at NKP i 2 Egede-Nissen, Adam: Et liv i strid. Oslo hovedsak fortsatt forsvarte og støttet 1945, s. 101-108. Sovjetunionens og Øst-Europas system 3 Jfr. f.eks. Kan, Aleksander: Nikolaj Bucha- og politikk. Det var derfor en uavheng- rin och den skandinaviska arbetarrörelsen. ighetsmarkering innen klare grenser. Uppsala 1991. Ved valget i 1973 gikk NKP sammen 4 Maurseth, Per: Fra Moskva-teser til Kristia- nia-forslag. Oslo 1972, s. 24. med SF, utbrytere fra Arbeiderpartiet og 5 Langfeldt, Knut: Moskva-tesene i norsk po- uavhengige i et sosialistisk valgforbund, litikk. Oslo 1961, s. 56-61. som gjorde et meget bra valg. Men da 6 Langfeldt 1961, s. 86, 101ff; Maurseth samarbeidet ble ført videre mot samling 1972, s. 30. Jfr. også Petrick, Fritz: Die i ett parti i 1974-75, førte det til intern Aufnahmebedingen der Kommunistischen Internationale und die Norwegische Ar- strid og krise i NKP. Partiformann Rei- beiterpartei. Zeitschrift für Geschichtswis- dar Larsen og en del andre ledende senschaft 3/1976, s. 292-301, som ekspli- NKPere gikk over i det nye Sosialistisk sitt avviser Langfeldts oppfatning. Arbeiderhistorie 2002 30

7 Det russiske statsarkiv for sosial og poli- gian Case, Oslo 1973, holder ikke histo- tisk historie (RGASPI), f.495, op.18, d.52, riefaglig mål. Den “offisielle» partihisto- l.48-50. rien er Lippe, Just: Norges Kommunistiske 8 Egge, Åsmund, Komintern og krisen i Det Partis historie, Oslo 1963. norske Arbeiderparti, Oslo 1995, s. 15ff. 24 Rønning, Ole Martin: NKP, Komintern og 9 Om innholdet i denne striden, se feks. forsøkene på å etablere et «Labour Party» i Maurseth 1972. Norge, 1925-1926. Hovedoppgave, Oslo 10 Egge 1995, s. 111-112. 2000. Jf. f.ø. Rønnings artikkel i denne 11 Egge, 1995, s. 109f. årboka. 12 RGASPI, f.495, op.2, d.1, l.63; f.5, op.3, 25 Lorenz 1983, s. 96, 193; Halvorsen, Ter- d.49, l.22. je: Enhet med «socialfascistene»? NKPs 13 Opplyst av Lasse Bjørlin på grunnlag av forslag om samarbeid med DNA våren dokumenter i Kominterns arkiv. 1933. Tidsskrift for arbeiderbevegelsens 14 Egge, 1995, s. 75-77. historie 2/1985, s. 139-156. 15 Den mest oppdaterte framstillingen av de 26 Titlestad, Torgrim: Peder Furubotn 1890- økonomiske forbindelsene mellom Kom- 1938, Oslo 1975, s. 156-158. intern og DNA/NKP er Holtsmark, Sven 27 Opplyst av Barry McLoughlin. G.: Sovjetiske penge i norsk politik?, i 28 Rønning, Ole Martin: Norske kommunis- Thing, Morten (red.): Guldet fra Moskva. ter på Kominterns kaderskoler 1926-1937 Finansieringen af de nordiske kommunist- (upublisert manuskript 2002). Jf. også partier 1917-1990. København 2001. Rønnings artikkel i denne årboka og 16 Lorenz, Einhart: Norwegische Arbeiter- Hansen, Arvid G.: Kaderutdanningen i bewegung und Kommunistische Interna- Moskva, i Arbeiderhistorie 1998, Oslo, tionale 1919-1930. Oslo 1978, s. samt enkeltopplysninger i Titlestad, Tor- 153-154; Löwy, A.G.: Die Weltgeschichte grim: I Stalins skygge. Om korleis ein poli- ist das Weltgericht. Bucharin: Vision des tisk leiar byggjer og taper makt. Peder Fu- Kommunismus. Zürich og Wien 1969, s. rubotn, NKP og SUKP 1945-1949, 189-190. 1997, s. 55-56 og 94; Berntsen, Harald: 17 Kan 1993, s. 64, 75; Egge 1995, s. 54f, To liv – én skjebne: Viggo Hansteen og Rolf 61, 128. Wickstrøm. Oslo 1995, s. 98 og 108; 18 Terjesen, Einar: De russiske kommunister, Jentoft, Morten: De som dro østover: Kola- KPD og norsk arbeiderbevegelse. Hoved- nordmennenes historie. Oslo 2001, s. 87 oppgave, Oslo 1978. og 113-114. 19 Egge 1995. 29 Lorenz 1983, s. 194. 20 Ibid., s. 78f. 30 Halvorsen 1985. 21 Den russiske føderasjons utenrikspoli- 31 Om møtene, se protokoller med referat, tiske arkiv (AVPRF), f.04, op.30, p.198, bilag og vedtak i RGASPI, Moskva, f. d.52314, l.4-5 og f.04, op.30, p.199, 495, op. 20, d. 448 og f. 495, op. 18, d. d.52327, l.32-33, trykt i norsk overset- 1227 og 1230, Arne Pettersens film i telse i Holtsmark, Sven G. (red.): Norge AAB. Se også memorandum og referater og Sovjetunionen 1917-1955. En utenriks- på mikrofilm i AAB, Oslo, f. 495, op. 18, politisk dokumentasjon. Oslo 1995. Dok. d. 1196 samt memorandum kommentert 47 og 60. av Torgrim Titlestad i Arbeiderhistorie 22 Egge 1995. Formidlingen skjedde ofte 1996, s. 184 -195. via det sovjetrussiske utenrikskommissa- 32 Jacobsen, Kurt: - en politisk riatet. biografi. København 1993, s. 134 -141. 23 Standardverket om NKPs historie 33 Framstillingen for paktperioden bygger 1923-31 er Lorenz, Einhart: Det er ingen på Halvorsen, Terje: Mellom Moskva og sak å få partiet lite, Oslo 1983; Gilberg, Berlin. Norges Kommunistiske Parti under Trond: The Soviet Communist Party and ikke-angrepspakten mellom Sovjet-Unio- Scandinavian Communism. The Norwe- nen og Tyskland 1939-1941. Oslo 1996. Arbeiderhistorie 2002 31

34 Titlestad 1997, s. 134-135. Bildung des Kominform (1947). Cente- 35 Dette bygger på en gjennomgang av naire Jules Humbert-Droz. Actes. La dokumentene ang. NKP i Dimitrovs Chaux-de-Fonds 1992, s. 509-524. sekretariat, i RGASPI. De siste finnes 43 Se note 35. særlig i f.495, op.74, d.392-396. 44 Nærmere referanser til denne debatten 36 Halvorsen, Terje: Kommunistpartiene og finnes i Halvorsen 1996, s. 68-84 og Stalin-Hitler-pakten. Historisk Tidsskrift 113-123 og Borgersrud, Lars: Wollweber- 4/1995, s. 441-464. organisasjonen i Norge. Doktoravhand- 37 Se Halvorsen, Terje: Okkupasjonshisto- ling (upublisert), Oslo 1994, s. 618-622. rien og de besværlige kommunistene, i 45 Titlestad, Torgrim: Kva visste og meinte Larsen, S.U.: I krigens kjølvann. Nye sider Moskva om den indre NKP-striden ved norsk krigshistorie og etterkrigstid. 1945-49? Nytt lys over ein gammal kon- Oslo 1999. Noen bred og kildemessig flikt. I Goldin V.I. og Nielsen, J.P. (red.), oppdatert framstilling av NKPs virk- Frykt og forventning. Russland og Norge i somhet etter 22.06.1941 finnes ikke. Ar- det 20. århundre. Arkhangelsk 1996, s. tikkelen bygger her først og fremst på T. 306-311. Halvorsens upubliserte forskning. For 46 RGASPI, f.17, op.128, d.691-693 og øvrig vises til Pryser, Tore: Klassen og d.1170. nasjonen, bd. 4 i Arbeiderbevegelsens 47 Jfr. Halvorsen 1993. Denne artikkelen in- Historie i Norge. Oslo 1988 og Titlestad, neholder referanser til de sentrale bøker Torgrim: I kamp, i krig! Peder Furubotn og artikler i debatten. Se også Titlestad 1942-1945. Oslo 1977. 1997, s. 388-392. 38 Det nevnte kildematerialet i Moskva gir 48 Halvorsen 1993. flere eksempler på forespørsler om hjelp 49 Titlestad 1996. fra NKPere, men ingen bekreftelse på 50 Titlestad 1997, s. f.eks. kap.22. positiv respons i praksis. Jfr. f.eks. brev 51 Ibid, s. 406. fra Fitin, leder av den sovjetiske uten- 52 Halvorsen, Terje: Hvem fjernet Fu- landsetterretning, til EKKI v/Dimitrov av rubotn? Noen kritiske kommentarer til 14.01. 1943, der NKPs Martin Brendberg Torgrim Titlestads avhandling, i His- ber om penger til lønn, reiser og propa- torisk Tidsskrift 2/1998, s. 209-213. ganda (RGASPI, f.495, op.74, d.394). 53 Dag og Tid 27.02. 1997. Iflg. en rapport fra Fitin til Dimitrov av 54 Se den danske historiker Kurt Jacobsens 30.09.1944 hadde NKP så langt bare fått opposisjonsinnlegg under Titlestads dis- «negativt svar» (RGASPI, f.495, op. 74, putas, trykt i Historisk Tidsskrift 4/1997, d.396). s. 513-525 og Titlestads svar i nr. 1/1998: 39 Borgersrud, Lars: Nødvendig innsats. Komintern, Stalin og NKP. Sabotørene som skapte den aktive mot- 55 Larsen, Reidar T.: I gode og onde dager. standen, Oslo 1997, s. 294-295 og 310- Erindringer 1923-1960. Oslo 1984, s. 311. Dette er bokversjonen av hans 247. avhandling fra 1995 om den såkalte 56 Se oversikt i Thing (red.) 2001, s. 291. Wollweberorganisasjonen i Norge; Ti- 57 Larsen 1984, s. 144. tlestad 1997, s. 141-142. 58 Holtsmark i Thing (red.) 2001, s. 151- 40 Titlestad 1997, s. 141-142. 152. 41 Halvorsen, Terje: Stalinist Purges in the 59 Larsen 1980, s. 304-323; Knutsen, Mar- Communist party of 1948- tin G.: Mot strømmen. Erindringer 1949?, Scandinavian Journal of History 1945-1980. Oslo 1983, s. 296-317. 1993, vol 18, No 2, s. 157-158; Titlestad 60 Knutsen, Martin G.: Bittert oppgjør. Oslo 1997, s. 139. 1990, s. 301. 42 Foitzik, Jan: Zur Anleitung der kommu- 61 Ifig. Thing (red.) 2001, s. 291/292, mot- nistischen Parteien im Zeitraum nach der tok NKP i 1990 990.680 kroner. Auflösung der Komintern (1943) bis zur