Arbeiderhistorie 1997 159

TORGRIM TITLESTAD

Metodiske problem ved bruk av munnlege kjelder i studiet av kommunismens historie*

ed kommunismen er her meint ter. Hovudårsaka var mangel på «ekte» M dei kommunistiske partia frå kjelder, dvs pålitelege, skriftlege kjel­ danninga av Den kommunistiske inter­ der. Framveksten av den såkalla munn­ nasjonalen (Komintern) i 1919 til Sta- lege historierørsla på 1960-talet1 opna lins død i 1953. Det normale for desse for nye inngangar til den kommun­ partia i denne perioden var at dei sto istiske historia. Forskarar tok i bruk under øvste leiing av det sovjetiske lydbandopptakaren og filmapparat for kommunistpartiet i Moskva, SUKP. å samla informasjon om det «eigenle­ Studiet av kommunistpartia var ge» livet i kommunistrørsla. Edvard inntil opninga av arkiva i Moskva i Bull, den norske pioneren i arbeidet 1992 vanskeleg, då det fanst relativt med munnlege kjelder, omtala kjelde- lite tilgjengeleg av originalt, skriftleg kategorien slik: kjeldemateriale frå partia sjølve. Meste­ parten av materialet var såkalla propa­ «De beretningene vi nå kaller muntlige kil­ gandistiske kjelder, dvs dokument og der, er skapt av historikere ... for vitenska­ pelige formål. Derfor vet vi atskillig mer vedtak frå offisielle organ i partia eller om hvordan kildene er blitt til, enn histori­ den opne, kommunistiske pressa. kere vanligvis kan vite om andre kilder. Vi Gjennom ei rik samling sjølvbiografiske har dermed større muligheter for å vurde­ bøker frå tidlegare kommunistar heilt re deres vitneverdi».2 frå 1930-talet var det grunn til å tru at det verkelege livet i partia og forholdet Forskarane som prøvde å kasta lys til Moskva var annleis enn det dei par- over kommunisthistoria ved hjelp av tioffisielle kjeldene fortalde. munnlege kjelder, stanga ofte hovudet mot veggen. Det galdt når ømfintlege Munnlege kjelder og saker kom opp, som t d spørsmålet om kommunismens historie fjernstyring frå Moskva. Som regel var informasjonen på dette feltet tynn, Mesteparten av den vestlege litteratu­ bygd på få informantar og utan opphav ren om kommunistpartia inntil 1970- i skriftlege kjelder. talet var i stor grad av spekulativ karak­ Motførestillingane frå «tradisjonelle» Arbeiderhistorie 1997 160 ■■■■■■■■

Nordiske delegater på Kominterns 4. kongress i 1922. Ytterst til venstre i bakre rekke står den senere svenske kommunistlederen Sven Linderoth, som er omtalt i denne artikkelen. På bildet ser vi ellers en rekke sentrale personer i norsk arbeiderbevegelse i mellomkrigsårene. I bakre rekke står bl a , Håkon Meyer, Aksel Zachariassen, Elias Volan, Christi­ an Hilt og Rolf Hofmo. Den kjente russiske politiker Nikolaj Bukharin sitter midt på bildet i lys jakke, flankert bl a av Rachel Grepp (t v) og Olav Scheflo, Emil Stang og Peter Aarøe. historikarar kom kvikt på bordet. Dei sera», dersom desse «flekkane» var kunne til ein viss grad godta munnlege «utfylte» i andre kommunistparti. Det kjelder om sosiale kår, t d om matva­ ville framleis vera noko spekulativt nar, møblering av husvære, dvs om over ei slik tilnærming, men ho kunne konkrete fenomen. Derimot meinte dei prøvast fordi dei kommunistiske parti­ at tankar og handlingar - abstrakte strukturane Europa over var nokså fenomen - vanskeleg let seg avleira i si like. opphavlege form i minnet til folk.3 Nye haldningar ville endra dei originale Metodiske innvendingar mot tankegangane, dvs dei ville ha «tilbake­ munnlege kjelder i kommunis- verkande» kraft og «omskapa» dei ori­ mestudiet ginale, reelle minna - særleg i kontro­ versielle, politiske spørsmål. Dei som Dei grunnleggjande metodiske innven­ dreiv med minneinnsamling om kom­ dingane mot bruken av munnlege kjel­ munismen i denne situasjonen, regis­ der i kommunismestudiet låg på to trerte innvendingane som så viktige, at plan. Den eine innvendinga kom frå dei tok til å studera kvart einskilt kom­ andre faghistoriske kollegaer som ikkje munistparti i eit komparativt perspek­ brukte munnlege kjelder: Dei påsto at tiv: Der det fanst «kvite flekkar» i eit ein ikkje kunne lita på munnlege kjel­ kommunistparti, kunne ein «kompen- der vedrørande politiske forhold, sær- Arbeiderhistorie 1997 ______161

leg når forskarane ikkje kunne kon- n om jubilé, monument, minnebøker frontera informantopplysningane mot etc. Lærarar, fjernsynsseriar og leiande skriftleg materiale. kulturpersonlegdomar plantar denne Den andre innvendinga såg dei som forteljinga inn hos folk flest og nye samla intervju sjølve, som regel fordi generasjonar slik at den blir eit kollek­ intervjumetodane måtte hentast inn frå tivt minne.Det sentrale for Anne Erik­ andre og etablerte fag - som frå folklo­ sen er ikkje kor sann eller usann denne ristikk og sosialantropologi. Munnlege forteljinga er, men at den er «et kultur­ kjelder fortel ikkje berre om «hendingar», elt skapt og allment vedlikeholdt bilde men formidlar ofte «forteljingar»om for­ av fortiden».6 Den munnlege kjelda - tida. Dersom det finst nettverk av nær­ den levande aktøren - legitimerer ofte ståande informantar eller grupper av dette «kulturelt skapte ... bilde av forti­ nokså einsarta informantar - vil dei ha den». ein tendens til å tradera4, dvs «finpus­ sa» hendingane over tid og setja dei Metodiske problem ved dei inn i «forklarande» mønster. Kort sagt: munnlege kjeldene Hendingar som individet sjølv ikkje har opplevd, men høyrt av ein annan - Historikaren uttrykkjer seg blir «idealiserte» og tilpassa ei «logisk» om allmenne metodar til å studera his­ forteljing som svarer til forventingar i toria: eit spesielt politisk, religiøst eller etnisk «... den historiske virkelighet, fortiden, er miljø. Denne idealiseringa skal gjerne borte for alltid... Men den har etterlatt seg rettferdiggjera handlingar og tankar i spor, levninger, produkter som vi fortsatt fortida - samt legitimera den vidare kan studere. På grunn av eller i samsvar eksistensen av gruppa eller rørsla. med slike «kilder» danner historikeren seg et bilde av fortiden...»7 På norsk grunn er det folkloristen Anne Eriksen som tydelegast har gjort Munnlege kjelder skil seg i prinsippet greie for denne typen problematikk. I ikkje frå skriftlege. Dei er og «levning­ boka Det var noe annet under krigen er» vi kan studera, om vi hentar dei inn viser ho korleis dei anti-nazistiske på lydbandopptakar eller på film. Dei sigerherrane i Norge etablerte ein er, som historikaren Knut Kjeldstadli dominerande kollektivtradisjon om seier det «spredte biter fra fortida» - krigen. Forteljinga om motstandskam­ som metodiske prinsipp skal omskapa pen kan sjåast som ein myte på line til eit meiningsfullt og «virkelighets- med folkeeventyra gjennom forenk­ nært bilde av hvordan det var... Hva er linga om nazistane som dei «vonde» og grunnlaget for såkalte historiske fak­ motstandsfolka som «dei gode».5 ta?»8 Historikararbeida om motstands­ Som forskarar av munnlege kjelder kampen fram til no har berre utgjort står vi altså framfor to metodiske ein liten og meir nyansert del av denne hovudproblem: «forteljinga». I første rekkje er det dei 1 Finna ut kor truverdig den einskil­ eldre, aktørane sjølve, som har pensla de informanten er om einskildhen­ ut og vedlikehalde «forteljinga» gjen­ dingar i fortida. Arbeiderhistorie 1997 162

2 Finna ut kor truverdig den einskilde informanten er til å formidla tankar og politiske haldningar i for tida - ofte uttrykt i form av «forteljingar» om for­ tida (et kulturelt skapt og allment ved­ likeholdt bilde av fortiden...). Vi må og vera klare over at det kan vera ein vekselverknad mellom dei to momenta, ofte i den forstand at infor­ manten bevisst eller ubevisst silar ut hendingar/episodar som ikkje høver med sjølve forteljinga/kollektivtradisjo- nen dei representerer. Dette problemet må ein særskilt vektlegg)a, då ei munn­ leg kjelde til vanleg uttalar seg om hen­ dingar som ligg langt tilbake i tid. Kjel­ dene kan ha gjennomgått t d skifte av politisk oppfatning - noko som kan påverka minneprosessen deira.9 Dette er likevel ikkje ein nødvendig konklu­ sjon. Øivind Vestheim konkluderte i Den unge Furubotn. Signert fotografi fra 1981: «Det er svært interessant at det i omkring 1920. Peder Furubotn (1890- mitt kildemateriale er stort samsvar 1 975) hadde i årene 1918-19 vært en av mellom retrospektive (tilbakeskuende) førerne for arbeiderrådsbevegelsen i Ber­ og samtidige data også når det gjelder gen. I februar 1923 ble han valgt til for­ informantenes politiske syn...»10 mann i Ungdomsforbundet. Ved splittelsen i 1923 ble han sekretær i NKP, og var partiets formann fra 1 925 til 1 930. I åre­ Målet i og materialet for ne 1930-1938 oppholdt han seg i Mos­ kva. Furubotn var NKPs generalsekretær denne førelesinga fra 1941 og til han ble ekskludert av par­ tiet i 1 949. I denne førelesinga vil vi konsentrera oss om dei to førnemnde metodiske 1 Truverde når det gjeld hendingar. hovudproblema ved munnlege kjelder 2 Truverde når det gjeld tankar. i studiet av kommunismen, her kon­ kretisert til norsk kommunisme - ele­ Ut frå desse to metodiske hovud­ ment av NKPs historie. prinsippa vil eg prøva å rekonstruera Fordi bruken av munnlege kjelder «den fortidige virkelighet og historien er individrelaterte, dvs byggjer på ein- som viten om tanker».11 Eg vil nytta skildpersonens minne, vil eg ta ut ein Peder Furubotn som objekt, generalse­ hovudinformant og vurdera informa­ kretær i NKP i lang tid på 1920- og - sjonane hans ut frå dei to førnemnde 40-talet. Fokus vil liggja på periodar perspektiva: der det knapt eksisterte skriftlege kjel­ Arbeiderhistorie 1997

der, då eg tok til å studera kommunis­ fekk tilgjenge til tidlegare topphemme- men frå slutten av 1960-talet. For å lege arkiv i Moskva, bl a ei av Furu­ kartleggja «skriftlause periodar» tok eg botns personmapper i Komintern. Ei i bruk munnlege kjelder - då eg ikkje rekkje av dei episodane som eg berre hadde særleg forventning om å finna hadde munnlege informantar om, duk­ skrivne dokument. Eg tråla etter inter­ ka brått opp i skriftleg form - som sam- nasjonal metodisk litteratur, men fann tidsdokument frå 1931, -37 etc. Det lite, då hovudvekta av «munnleg histo­ hadde oppstått ein situasjon der dei rie» galdt sosialhistorie. På området munnlege kjeldene kunne kontrolle­ «munnleg politisk historie» laut ein i rast. Dei hadde fått ein slags «fasit» i stor grad vera autodidakt, noko ein Moskva. Sjølv om eg før 1992 meinte nyleg oversynsartikkel i The Journal of at eg hadde nokså sikkert grunnlag for American History stadfester.12 Difor ein del av den sentrale informasjonen vart intervjuopplegget veldig omfattan­ frå dei munnlege kjeldene, måtte eg no de og med «finmaska garn»: Sjølv peri­ sjå på dei i heilt nytt lys. Tidlegare fere informantar både i og utanlor Nor­ sannsynleggjeringar kunne kanskje ge vart oppsøkte og perifere saker tek­ byttast ut mot etablering av sikre fakta ne opp. - eller måtte vrakast. Målet var å fanga opp spor som Dei munnlege kjeldene representerte kunne «letta» minnet til tidlegare med eitt ei supplering av dei nye, skrift­ informantar eller openberra ukjende lege kjeldene. Samstundes kunne dei sider ved dei kjende sakene. Frå 1968 munnlege kjeldene nyttast som eit til ca 1990 kontakta eg ca 250 infor­ kontrollinstrument av dei skrivne sam- mantar av ulik politisk oppfatning, tidsberetningane. Det oppsto dessutan men med eit felles trekk: Dei hadde ein sjanse som var heilt uvanleg: Kunne nesten alle hatt direkte kontakt med funna av dei nye skriftlege kjeldene Furubotn i einskildsaker sidan 1905. seia noko om verdien av forlengst inn­ Bortimot 120 kjelder var rulla inn på samla munnlege kjelder? Kunne dei lydband og ca. 20 på videoopptak med tidlegare metodiske problema ved dei høg teknisk kvalitet. Alle opptaka er innsamla munnlege kjeldene overvin­ tekne vare på og kopierte, samt at det nast? Kunne denne nye kjeldesituasjo­ finst ca 4 000 A-4 sider med avskrifter, nen utleia ny erkjenning om verdien av slik at ein relativt hurtig kan orientera munnlege kjelder utover studiet av seg i høve til opptaka. Det er og utar­ kommunismens historie? beidd ein upublisert informantnykkel, Innanfor tidsramma av denne føre­ dvs ei kort utgreiing om kvar infor­ lesinga er det uråd å gå djupt inn i det­ mant, fødselsdata, dødsår, sosial bak­ te viktige problemfeltet, heller ikkje grunn, politisk ståstad og politisk inn i eit systematisk studium av den «vandring» frå ungdom til alderdom.13 valde informantens informasjonsuni- Det uventa skjer - skriftlege kon- vers. Vi må ta ut nokre einskildtema frontasjonskjelder dukkar opp... Det som illustrerer problemstillingane våre, unike i forhold til dei munnlege kjelde­ og vi må ta ut situasjonen - då innsam­ ne kom fram, då underskrivne frå 1992 linga av kjeldene tok til. Arbeiderhistorie 1997

Dei ulike Furubotn- han - som fylgje av sin nasjonale tanke­ forteljingane gang - slo inn på motstandslina - mens sentralleiinga for NKP i fylgde ei Då innsamlinga av intervjua tok til i tilpasningsline til tyskarane, i samsvar 1968 - midt under den kalde krigen - med sovjetiske ynske.14 Denne nasjona­ møtte eg som forskar tre relativt homo­ le lina hans førte han i diskreditt i Mos­ gene «forteljingar» eller kollektivtradi- kva, som sto bak eksklusjonane i NKP i sjonar om Peder Furubotn. Innanfor 1949. Snakk om alkoholisme og uryd­ kommunistmiljøet eksisterte det to dige organisasjonsmetodar hos Furu­ klart motsette Furubotn-tradisjonar. botn vart avviste som usaklege, rykte- Den eine skreiv seg frå tilhengjarane makeri og desinformasjon frå motstan­ hans. Den framstilte han som ein sjølv­ darane hans. stendig norsk kommunistleiar som vil­ Dei negative Furubotn-tradisjonane le ha ein særnorsk veg til sosialismen - kom på den eine sida frå motstandara­ basert på norske og ikkje sovjetiske ne hans i NKP og utanfrå - utanfrå premissar. Den positive Furubotn-tra- hovudsakleg med utgangspunkt i disjonen konsentrerte seg om heltetida Arbeidarpartiet - med basis i Martin hans, dvs krigsåra 1940-41 - som ein Tranmæl og Haakon Lie. Desse to heilskap. Desse dramatiske åra danna negative Furubotn-tradisjonane var, utgangspunktet for «opphavsmyten» i trass i ulike premissar, forbausande Furubotn-tradisjonen: då «forsto» han like. For det første avviste dei bestemt kvifor han måtte velja ein særnorsk veg at Furubotn hadde stått for noka sær­ - og slo «konsekvent» inn på den. Det­ norsk line. Det var hans eige oppfin­ te kom tydeleg til uttrykk i 1940, då ning i sein ettertid - for å dekkja over at

Peder Furubotn (t.v.) sammen med sin partifelle Ivar Ertresvaag i NKPs sentralforlegning i Hemsedal under krigen. Bildet er antakelig tatt sommeren eller høsten 1942. Arbeiderhistorie 1997 165

han hadde vore den mest tyskvennlege finna eit mangfald av dokument til å i NKP i 1940-41. Tvert om var han oppklara desse spørsmåla. Ut frå små- meir Moskva-tru enn dei andre kom­ stattenking var det realistisk å venta seg munistane. Både grunna hans overdrivne relativt få dokument om NKP/Furu­ soyjetvennlege politikk, uryddig organi­ botn. I tilfelle ville dei ventleg finnast sasjonspraksis og alkoholmisbruk måt­ på lågare nivå i det sovjetiske partiets te hans eigne partifeller fjerna han frå utanlandskanalar, truleg på etterret- partiet, men makta ikkje det før i 1949. ningsnivå. Desse førestillingane vart Dei åtte åra hans i Moskva 1930-38 låg snøgt gjort til skamme, og skapte pri­ i mørke, dokumentarisk sett. Den sam­ mært eit praktisk problem. Stilt fram­ stemde oppfatninga både i NKP- og for svære og uventa dokumentbunkar - DNA-miljøet etter 1949 var at han var ofte med diffuse stikkord i arkivover- blitt tvangssend til Moskva i 1930 siktene - samt tidspress for underskrivne grunna alkoholproblem. NKP hadde under relativt korte opphald i Moskva - gøymt han bort i Moskva for at han måtte det finnast ein effektiv måte til å ikkje skulle øydeleggja partiet totalt - leita i papirhaugane. indre sett gjennom diktatoriske meto­ Eg tok i starten utgangspunkt i dar, ytre sett ved å kompromittera det minnet til nokre av informantane når gjennom alkoholmisbruk. Det som det galdt Furubotns opphald i Moskva ingen av tilhengjarane av denne teorien 1930-38. Eg plukka først fram påstan­ såg ut til å undra seg over, var at NKP dar til Stord-kommunisten Henry Aas, vedblei å minka etter at Furubotn vart fordi han var ein av dei som fylgde den fjerna frå NKP i Norge - heilt til Kom­ negative Furubotn-tradisjonen etter intern i 1937 vurderte å oppløysa par­ 1949. Han kunne ikkje reknast til dei tiet.15 som ville «forskjønna» Furubotns opp­ hald i Moskva. Henry Aas hadde vore Dei nye dokumenta i Moskva elev på den såkalla Lenin-skulen i Mos­ endrar forskningssituasjonen kva i 1930-31. Han sa at han då hadde merka at Furubotn fall i unåde grunna av kommunismen synet sitt på det Aas kalla det nasjonale Ein kvar forskar som før 1992 gjekk spørsmålet. Minnet til Aas var svært inn i Furubotn-problematikken spaser­ diffust på dette punktet. Han kunne te rett inn i eit minelagt felt - eller ikkje konkretisera kva usemjene gjekk penare sagt - inn i eit særs kontroversi­ ut på. Det var ikkje så vanskeleg å for­ elt emne. Kunne bruk av munnlege stå. Han høyrde til elevgruppa på kjelder - klara opp i denne jungelen av Lenin-skulen, dvs til dei kommunistis­ motstridande oppfatningar - gjennom ke «fotsoldatane». Henry Aas hadde fokus på fundamenta for desse ulike ikkje dei innsiktene som den utan­ kollektivtradisjonane - einskildhen­ landske kommunisteliten i Moskva. dingane? Slik sto spørsmålet før 1992. Sett ut frå tradisjonelle kjeldekritiske Då høvet til å sjå Moskva-doku- kriteria var merknadene hans så godt menta baud seg i 1992, hadde under­ som ingenting å byggja på. Det var skrivne ikkje sterke forestillingar om å likevel sannsynleg at han hadde snappa Arbeiderhistorie 1997 166

opp brokkar av diskusjonar frå høgare røysta ikkje. Dermed hadde Aas sitt nivå i Komintern. Dessutan fanst det diffuse munnlege minne fått eit skrift­ tre andre informantar som hadde opp­ leg nedslag: Det eksisterte tilstrekkeleg lysningar i same leia, Furubotn sjølv, materiale til å seia at Furubotn «fall i og den danske kom m unisten Kai unåde». Molkte og den norsk-svenske ungkom­ munisten Rodny Ohman - som opp­ Kva var årsaka til «unåden» heldt seg i Moskva på den tida.16 og den fylgjande straffa?

Episode nummer 1 - frå året Problemet var så å finna ut kva denne 1931 «unåden» gjekk ut på. Ifylgje minnet til Furubotn gjekk den ut på at han Eg hadde då eit val å gjera: Stødde eg vart plassert på ein møbelfabrikk som meg til dei negative Furubotn-tradisjo­ vanleg arbeidar. Ifylgje den negative nane, ville desse opplysningane vera Furubotn-tradisjonen var årsaka at useriøse. Furubotn var jo ikkje i Mos­ Furubotn misbrukte alkohol. Så langt kva med årsak i politiske avvik - men hadde dei nye dokumenta svekka alko- grunna alkoholproblem. Eller skulle eg holisme-forklaringa som eineforkla- ta dei nemnde informantane på alvor? ring, det som var grunnsteinen i den Då eg sto framfor registrantane og kar­ negative Furubotn-tradisjonen om totekkorta i Moskva hadde eg kanskje årsakene til Furubotns Moskva-opp- høve til endeleg å få avklart dette pro­ hald. Både den negative og positive blemet - ? Eg valde å fylgja informa­ Furubotn-tradisjonen var altså samde sjonen frå Henry Aas, og ba om materi­ om opphaldet på møbelfabrikken som ale vedrørande Lenin-skulen i 1931. straff, men skilde seg i spørsmålet om Alt i første permen dukka det opp ei årsakene til straffa. På direkte spørsmål liste over lærerkrefter ved Lenin-sku­ frå underskrivne til Furubotn var det len, med lønn etc.17 Der sto Furubotn uråd for han å hugsa årstalet han oppført som lærar «i det nasjonale arbeidde på møbelfabrikken. Eg prøv­ spørsmålet». Her låg den første verifi­ de ved hjelp av andre kjelder å løysa seringa av det Aas hadde fortalt i 1968, gåta, men kom til kort. Personleg trud­ nesten 40 år etter hendinga. Etter de eg i 1975 at Furubotn vart plassert i mykje pågang på arkivfolka i Moskva fabrikkarbeid etter Komintern-kon- fekk eg utlevert Furubotns personmap- gressen frå 1935. Ifylgje den tids opp­ pe. I den dukka det opp eit russisk- lysningar om verv i Komintern og NKP språkleg referat frå eit møte ved det var det frå 1935 av Furubotn hadde såkalla Vesten-universitetet i november lågast status i den formelle Komintern- 1931. Det viste ein diskusjon der Furu­ pyramiden. Furubotn heldt ikkje året botn først vart kritisert for avvik i det 1936 for å vera usannsynleg, og eg nasjonale spørsmålet.18 Då han ikkje skriftfesta, feilaktig, 1936 som året for gav seg, men gjekk til motåtak - gav Furubotns deklassering frå politisk kollegiet han sparken som lærar. Førti Komintern-arbeidar tilfabrikkarbeidar.19 stemte for å avsetja han, ein imot og to Etter opninga av Moskva-arkiva Arbeiderhistorie 1997 167

kom denne 1975-dateringa i nytt lys. punkt - alkoholproblemet til Furubotn. På veg på sporet etter Henry Aas velta Men den hadde utelate det sentrale nytt materiale fram, over 250 sider steno­ saksforholdet: Furubotn var alt frå grafert på tysk om eit politisk oppgjer 1931 av politisk uakseptabel for Kom- med Furubotn i Kominterns skandina­ intem-leiinga. Hovudankepunktet til viske sekretariat frå september 1931.20 Komintern kan knytast til eit doku­ Det var ei overraskande oppdaging, då mentert forhold - såvel frå munnlege ingen av informantane hadde omtala som - etter 1992 - skriftlege kjelder: dette konkrete oppgjeret, heller ikkje det nasjonale spørsmålet. Furubotn la Furubotn. Dei talrike sidene fortalde meir vekt på norske faktorar enn det om Furubotn som «stille sabotør» og Komintern heldt for å vera ynskeleg hovudansvarleg for politiske feilgrep i (Ut frå problemstillinga for denne føre­ NKP inntil 1930. Då han ikkje ville lesinga ser eg det ikkje som korrekt å bøya seg for klagemåla, men tok til utdjupa innhaldet i «politisk uaksepta­ motmæle - gjekk drøftingane i Moskva bel» eller «norske faktorar»). mellombels i stå - til han vart skulda Alkoholspørsmålet treng heretter for alkoholmisbruk. Det klagemålet var ikkje kallast irrelevant, men mindre midlet som fekk Furubotn til å vedgå relevant. Furubotn- motstandaren Just at han hadde visse lyte som arbeidar­ Lippe likte å formidla ein kommentar leiar frå Norge. Han kunne plutseleg frå Otto W Kuusinen:«Det er inte det «vedgå» visse politiske feilsteg.21 Men at kamrat Furubotn super mera ån oss saka var ikkje avslutta. Den gjekk heilt andre, men når han super, skakar hela til topps i Komintern. På eit større Moskva!» 23 Poenget er at det var vanleg internasjonalt møte i det såkalla polit- at Komintern-leiarane og Komintern- sekretariatet i oktober fekk Furubotn apparatet hadde alkoholproblem. Den gjennomgå på nytt. Så fylgde eit hem­ danske kommunistleiaren Kai Moltke meleg vedtak frå Komintern-sekretaria- har truleg uttrykt essensen i spørsmålet tet den 11. november 1931. Det gjekk om alkoholproblem i Komintern: fram at han skulle plasserast på ein «En bedømmelse af en sådan sag fabrikk i 1932. Om lag samstundes afhænger jo af, og afhang af - specielt i kasta Vesten-universitetet Furubotn Moskva i denne periode - ikke så meget af som lærar. Resolusjonen som avsette hvad sagens egentlige indhold og risiko han, avslørte at han på nytt hadde gjort var - som af hvem der var der gjorde seg skuldig i politiske «feilsteg». Går vi det...»24: lenger fram i tid - til året 1937 - finn vi Delkonklusjon - munnlege og nye dokument der Furubotn gjekk til åtak på Komintern-leiinga. Stalins skriftlege kjelder om Furubotns nære medarbeidar, Otto W Kuusinen, detronisering i 1931. stempla han som fraksjonist - og truga med å forfylgja han for kritikken.22 Tida er inne til ein delkonklusjon. Før Dokument i Moskva-arkivet stad­ Moskva-arkiva vart tilgjengelege i 1992 feste altså i 1992 at den negative Furu­ var det berre ved hjelp av munnlege botn-tradisjonen hadde rett på eitt kjelder vi var i stand til å hnna ut at Arbeiderhistorie 1997

politiske usemjer kunne vera hovud­ te vekk», og alkoholproblemet hadde grunn til Furubotns detronisering i blitt forstørra til det ugjenkjennelege. Moskva. Sidan perioden 1930-38 for Moskva-arkivet stadfester såleis dei Furubotns vedkomande var nesten munnlege kjeldene som - rett nok på tom for interne, originale kommunis­ tynt grunnlag - påsto at Furubotn fall i tiske samtidskjelder, hefta det nokre unåde grunna politiske usemjer. metodiske hovudproblem til dei munnlege kjeldene som fortalde om Episode nummer 2 - frå han: året 1949

1. Generell skepsis til munnlege infor­ Det store diskusjonsspørsmålet om mantar. norsk kommunisme etter krigen er hef­ 2. Skepsis til truverdet deira - grunna ta til eksklusjonen av Furubotn i 1949: upresist informasjonsinnhald. Var det eit spørsmål som vart avgjort 3. Sprik i det munnlege kjeldegrunn- på norsk grunn eller sto SUKP bak? Vi laget - reflektert i ein positiv og negativ har tidlegare nemnt den negative og kollektivtradisjon om Furubotn. positive Furubotn-tradisjonen på dette området. Som informant sto Furubotn Desse metodiske problema ved dei på at det var sovjetarane som var bak­ munnlege kjeldene om norsk kommu­ mennene til Johan Strand Johansen og nisme anno 1931 forsvann ikkje med Emil Løvlien under oppgjeret i NKP i tilgangen til Moskva-arkiva i 1992. 1949. Furubotn fortalde ein konkret Kontroversielle tema og lågt presisjons- episode i denne leia. Han kunne ikkje nivå hos informantane vil alltid stilla hugsa tidspunktet, men han trudde det forskaren framfor metodiske problem. skjedde før Kominforms danning i Det er ikkje alltid sikkert han kan løysa 1947. Denne episoden skulle ha gått ut desse problema på fullgodt vis. Men på at den svenske kommunistleiaren forskarkonklusjonane ut frå slike Sven Linderot kom eins ærend til han munnlege kjelder kan likevel vera fakta- på Ljan, fortalde at SUKP hadde opp­ baserte. Moskva-arkiva gav skriftlege moda det svenske kommunistpartiet dokument som viste at konklusjonane (SK) til å delta i ein kampanje mot han. mine frå 1975 var rette, trass i at kjel- Furubotn fortalde i 1971 - i ein alder degrunnlaget den gongen var tynt og av 81 år: kunne kritiserast. Påstanden om alko­ holmisbruk som eineforklaring på «Men Sven Linderot var jo her på Ljan en Furubotns fall, kan derimot no defini­ hel dag, og informerte meg om hele greien. Men hvilken anklage hadde russer- tivt kallast ein sentral og mytedannande ne mot meg den gangen? Den var jo så komponent i den tidlegare domineran­ enkel: det var at min natur var slik at jeg de, negative Furubotn-«forteljinga». ikke kom til å følge de beslutningene de Det tyder ikkje at den munnlege infor­ gjorde. Og de hadde rett. Jeg diskuterte masjonen om Furubotns alkoholmis­ dette med Linderot. Men Linderot var kommet til at slik som den politiske utvik­ bruk var ugrunna. Men dei politiske lingen var - at hvis jeg kom på Stortinget årsakene i denne «forteljinga» var «sil­ og virkelig vLste meg som en skikkelig Arbeiderhistorie 1997 169

«Revolusjonens muntre garde» står det skrevet bak på dette bildet, som viser Furubotn (midt på bildet) som utsending til det østtyske kommunistpartiets kongress i Berlin i 1947. kommunist fra Stortingets talerstol - ville de mindreverdskjensle og personsnobbing Moskva si: «Nei, han der må vi beholde, hos offeret (...) (Furubotn), var å vente. selv om han er Satans førstefødte...» Iallfall Ingen kan vente at ein mann i åttiåra skal ville de si: «Vi må utsette den saken der...»25 vere immun mot senile drag...»26

Som informant er det klart at Furu­ Den gongen heldt eg det likevel for botn her er ei sentral munnleg primær­ sannsynleg at informasjonen til Furu­ kjelde. Men inntil 1992 var det berre botn i hovudsak kunne vera rett. Men han som hadde gjeve ei slik opplys­ eg kunne ikkje nytta den som belegg til ning, og han var klart part i saka. Infor­ å avklara NKP-oppgjeret i 1949 - pri­ masjonen hans var og metodisk proble­ mært av metodiske grunnar - og nytta matisk, då det andre «vitnet» - Sven den ikkje i arbeida mine. Ut frå dei Linderot - var død på dette tidspunk­ dominerande, negative Furubotn-tra­ tet. Då eg fram til 1977 hadde publisert disjonane så vel i politiske som i histo- tre band av ein biografi om Furubotn rikarmiljø visste eg dessutan at eg ville 1890-1945, reiste sterke, kritiske røys­ framstå som tendensiøs og useriøs for­ ter seg imot Furubotn som informant. skar, om eg nytta dette «partsinnleg­ Spesielt reagerte den kjende politiske get». aktøren Torolv Solheim mot under­ Hovudproblemet for meg var at eg skrivne sin bruk av Furubotn som kjelde: ikkje fann andre primærkjelder som kunne verifisera eller avkrefta Linde- «At forfattaren lokkar fram ei underliggan- rot-gjestinga hos Furubotn. Den avgje- Arbeiderhistorie 1997

rande grunnen til at eg ikkje brukte største marxisten i Vest-Europa.28 Furu­ denne opplysninga var at det heilt til botn kunne «smitta» heile kommunist- 1996 var uråd for meg å få dokumenta­ rørsla - og såleis vera ein fare for Stalin. sjon om at Linderot hadde vore i Norge Trass i dette dramatiske anti-Furubotn- og besøkt Furubotn på Ljan etter 1945. vitnemålet som var tillagd Linderot, Sjølve kjernen i episoden - Linderots kunne eg ikkje avstå frå den sjansen besøk - hang på Furubotns påstand. Så Bjorlin gav meg til kontroll av Furu­ lenge Furubotn ikkje kunne datera epi­ botns påstand om vennskap med Lin­ soden, kunne den i verste fall vera ei derot. feilerindring - i beste fall ei erindrings- Bjorlin fann faktisk dokument som forkyvning. Furubotns påstand om at fortalde at Linderot vitja Furubotn. For Linderot åtvara han om sovjetisk fram­ det første fekk vi sikker datering: det støyt mot han - kunne ha samanheng skjedde i august 1949. Denne informa­ med tidlegare forhold, som då Linderot sjonen baserte seg på eit sovjetisk resy­ var på NKPs landsmøte i 1946. I så fall mé av ein samtale med nordmannen kasta ikkje informasjonen lys over det Håvard Langseth, datert 6. mars som skjedde i 1949. Informasjonen 1950.29 Langseth hadde fortalt at framsto som så usikker at eg la den NKP-diskusjonen om stortingskandi­ bort. datane til valet hausten 1949 hadde Men etter spørsmål til den svenske gått føre seg utan diskusjon, då fleirta­ historikaren Lars Bjorlin fekk eg greie let i partileiinga stilte opp att dei som på at han i 1994-95 var i ferd med å få hadde stått øvst på listene i 1945. Men tilgang på Sven Linderots personmappe då Linderot «besøkte Oslo i midten av i Moskva. Eg spurde om han kunne sjå august» hadde det blitt uro: om det fanst dokument om eit Furu- botn-Linderot møte på Ljan etter 1945, «Etter å ha lese og samtykt i Furubotns brosjyre og artikkel «Norge skal leve og ha eventuelt knytta til spørsmålet om en framtid som nasjon!» som valplattform, Furubotn som stortingskandidat. Etter føreslo Linderot å stilla Furubotn som før­ eigne funn frå Presidentarkivet i stekandidat i Oslo i stadenfor Strand Moskva i 1995 vart eg noko skeptisk til Johansen. Fleirtalet godtok ikkje denne at denne gjestinga kunne ha skjedd lina».30 etter 1948. I Moskva i desember 1948 I tillegg finst det eit samtalenotat frå synte ikkje Linderot seg som Furu­ desember 1951.I materiale frå det sov­ botns venn, så sant ikkje Linderots ord jetiske utanriksdepartementet infor­ var konstruerte av NKVD- eller SUKP- merte svensken Paul Soderman om folk. Iallfall skal Linderot ha gjeve motsetnader i den dåverande svenske informasjon til SUKP-leiinga om at kommunistleiinga. Soderman refererte Furubotn var ein nordisk Tito. Furu­ at den kjende svenske kommunisten botn «var» ein kommunistisk Bonapar­ Gunnar Ohman sette fram klagemål te som lei av stormannsgalskap, og ville om at Sven Linderot var titoist: kontrollera den nordiske kommunis­ men på titoistisk vis.27 Furubotn-til- «Ohman grunngjev orda sine med at Lin­ hengjarane oppfatta Furubotn som den derot to månader før splittinga i NKP reis- Arbeiderhistorie 1997

te til Norge og hadde nokre møte med seg offentleg som ein «ekte» kommu­ Furubotn. Det er ingen som til no veit nist - ved å koma inn på Stortinget. noko om innhaldet i desse samtalane Her står vi framfor to vegval: Det eine under møta med Furubotn».31 er å godta Furubotns informasjon på dette feltet, avdi truverdet hans i denne Ut frå desse to skriftege kjeldene, saka er styrkt gjennom funna i Linde- nokså samtidige, og på opplysning frå rot-mappa i Moskva. Det andre er å to ulike samtidsinformantar, ein norsk godta Furubotns tanke-referat berre (Langseth) og ein svensk (Soderman), som den faktiske tankeutveksling som kan vi etablera som sikkert at Furubotn gjekk føre seg mellom dei to skandina­ og Linderot møttest i 1949. At måna­ viske kommunistleiarane. Det inneber den var august går og fram av Soder- at vi - i så fall - ikkje kan seia at Linde­ mans datering - «to månader før split­ rots frykt grunna seg på anna enn rein tinga i NKP». Splittinga var i oktober politisk «Fingerspitzengefuhl», dvs 1949, to månader før - det var august. intuisjon eller spekulasjon om at den sovjetiske førespurnaden var meir enn Drøfting av munnlege og skrift­ eit tilfeldig SUKP-utspel. Faktainnhal- lege kjelder om møte mellom det i frykta hans kunne såleis vera lik Furubotn og Linderot 1949 null, men Furubotns attforteljing av samtalen mellom dei to - korrekt. Funn i Sven Linderots personmappe i Furubotns minne avklarer heller Moskva viser at Furubotn og Linderot ikkje kva som var det faktiske motivet møttest i august 1949 og at eit tema for bak Linderots framlegg: var det opprik­ Linderot var å få Furubotn øvst på tig, avdi han på dette tidspunktet fryk­ NKPs Oslo-liste ved stortingsvalet ta sovjetiske inngrep mot seg sjølv, og 1949. Furubotns intervjuopplysningar trong Furubotn som alliert - ? Eller frå 1971 får med dette ny interesse. skulle han lura Furubotn i ei sovjetisk Tidspunktet - som Furubotn ikkje felle - for å gje sovjetarane direkte eller kunne hugsa - synest no å vera på indirekte føresetnader for å gripa inn i plass. Påstanden hans om at Linderot ein uakseptabel leiingskamp i NKP om ville ha han øvst på stortingslista er og førsteplassen på Oslo-lista? Moskva- verifisert. Dermed har vi etablert sjølve mappa til Linderot fortel at Linderot episoden som eit faktum, både ved sto under mistanke om å vera tiotist i munnlege og skriftlege kjelder. 1949. Eit sovjetisk dokument frå sep­ Det som står att å avklara er Furu­ tember 1951 vitnar om Furubotn-sym- botns referanse til haldningane og tan­ pati hos Linderot. Juniorreferent Iljin kane til Linderot og han sjølv frå 1949: skreiv for hand: at Linderot informerte han om at sovje­ tarane ville ha SKP til å rykkja ut mot «I midten av februar 1950 fylgde eg Linde­ Furubotn, dvs ein sovjetisk framstøyt rot og kona hans til Sotsji på ferie. I jern­ banevogna, då dei vart rusa... begynte Lin­ mot Furubotn var alt under førebuing i derot å snakka om splittinga i NKP. Han august 1949. Furubotns forholdsregel sa at det var gjort ein feil i spørsmålet om skulle ifylgje Linderot vera å markera Peder Furubotns eksklusjon frå NKP. Ifyl- Arbeiderhistorie 1997 172

gje meininga til kamerat Linderot gjorde 1. Primært ut frå dei tre skriftlege Furubotn sannsynlegvis nokre feil, men dokumenta som finst i personmappa til generelt er han ein ærleg mann. I sam­ Sven Linderot i Moskva. band med dette må ein peika på at Sven 2. Ut frå andre munnlege informasjo­ Linderot sommaren 1949, endå han då var sjuk, drog spesielt til Oslo og oppmoda nar Furubotn har gjeve, informasjonar NKP-leiinga sterkt til å setja Peder Furu­ om Moskva-opphaldet 1930-38 - minne botn øvst på stortingslista ved valet i 1949 som i 1981 var opp til 50 år gamle. - istadenfor Strand Johansen. Som ein veit Poenget er at desse informasjonane har vart denne tilrådinga frå Sven Linderot blitt verifiserte: avvist».32 a) Av andre munnlege informantar Avdi sovjetiske og stalinistiske uavhengig av han, spesielt av infor­ metodar var som ei matrosjka-dokke, mantar som var politiske motstandarar dvs dokke på dokke i dokka, kan vi av han etter 1949, då dei ulike kollek- ikkje heilt utelukka at Linderots fram­ tivtradisjonane om Furubotn fekk si legg var ein sovjetisk provokasjon. form. Underskrivne held ei slik fortolking for b) Av fleire dokum ent i Moskva-arki- å vera lite sannsynleg, særleg på bak­ vet, jf dokumenta frå året 1931. grunn av referatet av utsegna til Linde­ rot på veg til Sotsji i februar 1950.1 til­ Ut frå denne vurderinga av vitne- legg kjem eit viktig dokument i den verdien til Furubotn kan vi seia at sovjetiske personmappa hans - som Furubotn i august 1949 hadde god fortel at han var i Sovjetunionen frå grunn til å tru at sovjetarane planla ein oktober 1949 til februar 1950. Han var framstøyt mot han.34 Men han kjende med andre ord i Sovjetunionen, då neppe forma på ein eventuell framstøyt Strand Johansen utløyste Furubotn- og heller ikkje når den eventuelt ville oppgjeret i NKR Kan det ha vore heilt koma. Det Linderot fortalde han, kun­ tilfeldig at sovjetarane hadde Linderot i ne indikera at denne framstøyten var Sovjetunionen mens NKP-oppgjeret mogleg å unngå, med mindre Linderot raste, og Furubotn fekk slengt dei mest overvurderte Furubotns sjansar til å groteske skuldingar etter seg, som visa seg som ein akseptabel kommunist amerikansk agent, trotskist, titoist, i augo til Moskva. Underskrivne tende­ Gestapo-agent mm-? Frykta SUKP at rer til å tru at Linderots framlegg bygde Linderot på nokon måte ville solidari- på ei slik overvurdering. sera seg med Furubotn - sidan han tru­ Dreg vi inn dei få dokumenta vi har leg hadde awist å innleia eit oppgjer frå Presidentarkivet frå 1949, blir bre­ mot han sommaren 1949? Den danske vet frå Grigorijan, leiaren for den inter­ partileiaren gjekk derimot nasjonale avdelinga, til Stalin frå 6. aktivt inn og hjelpte Løvlien å rydda ut august 1949 interessant i denne Linde- Furubotn-tilhengjarane i NKP33 rot-samanhengen. I dette brevet til Sta­ Konklusjonen min blir at Furu­ lin vart Furubotn klaga for «prinsipp- botns tankeberetning om innhaldet i laus fraksjonsverksemd». Grigorijan møtet mellom han og Linderot i 1949 føreslo at Løvlien måtte kallast til Mos­ synest truverdig: kva for drøftingar om tilhøva i NKR35 Arbeiderhistorie 1997 173

Dette tidlegare topphemmelege brevet intervjuopplysning om møtet med Lin­ indikerer at Linderot verkeleg kan ha derot i 1949 endå eit moment til å fått nyss om at sovjetarane var i gang sannsynleggjera hypotesen om oppgjeret med å førebu fjerninga av Furubotn frå i NKP hausten 1949 som sovjetinitiert. NKP-leiinga. Men Linderot har knapt Trass i at den som munnleg kjelde var ant noko konkret om korleis - eventuelt metodisk problematisk, representerte bortsett frå at det kunne skje gjennom den det spesielle sporet som avdekte eit nordisk kommunistparti. Det var samanhengen mellom Furubotn og ikkje første gongen sovjetarane hadde Linderot. Utan Furubotns minneopp- fjerna ein kommunistleiar utanfor Sov­ lysning ville denne viktige kontakten jetunionen gjennom andre vestlege mellom dei to skandinaviske kommu- kommunistleiarar. Innleiinga til fjer­ nistleiarane i 1949 truleg aldri blitt ninga av USA-generalsekretæren Earl oppdaga eller tillagd vekt. Browder i 1946, opna med åtak frå den Torolv Solheim og andre hadde franske kommunistleiaren Jacques åtvara meg m ot å «bygge på - og eg vil Duclos...36 føye til: utlevere til ein bandopptakar - utsegner frå ein åttiåring om politiske Delkonklusjon om møtet mel­ hendingar og personar som ligg om lag lom Furubotn og Linderot eit halvt hundreår tilbake.»37 Ein åttiå­ ring ville vanskeleg vera «immun mot Summa summarum blir Furubotns senile drag» påsto Solheim.38 Ymta om

Peder Furubotn på verandaen i sitt hjem på Ljan våren 1 971. Flan har besøk av daværen­ de leder av Arbeiderbevegelsens Arkiv, Arne Kokkvoll. Furubotn var da 81 år gammel. Han døde 4 år senere, i 1975. Arbeiderhistorie 1997

Furubotns opplysningar som forvirra berre hadde hans partsversjon, så har fragment frå ein senil olding fell til jor­ stikkprøver i Moskva-dokumenta vist da etter opninga av Moskva-arkiva i at han har høgt truverde som ei sentral 1992. munnleg kjelde til den norske kommu- nisthistoria. Konklusjonar om metodiske Sjølv om dei munnlege kjeldene eg i dette tilfellet har nytta, skriv seg frå problem ved munnlege kjelder eit avgrensa felt, dokumenterer desse til studium av kommunismens funna allment at munnlege kjelder, historie trass i metodiske problem, er heilt avgjerande til å sikra seg faktisk kunn­ I utgangspunktet er vi samde om at det skap om politiske haldningar - abstrak­ eksisterer spesielle metodiske problem te fenomen - i fortida. Flådde det ikkje ved studiet av munnlege kjelder, særleg eksistert skriftlege kjelder i Moskva - når det ikkje finst tilgjengelege skrift­ eller hadde dei aldri blitt tilgjengelege - lege kjelder. Det spesielle ved studiet eller destruerte, ville feilaktige oppfat­ av kommunismens historie, er konspi­ ningar blitt «sanne» om den norske rasjonen som omgav historia til desse kommunismens historie. Mest drama­ partia inntil Moskva opna for innsyn i tisk ville dette vera knytta til Peder 1992. Hemmeleghaldstradisjonen gjorde Furubotns person som langvarig leiar i at kontroversielle episodar i kommu- den norske kommunismens historie. nisthistoria vart mørklagde, delvis Han ville truleg for lang tid gått inn i gjennom partidisiplin om å teia om historia som ei superstalinistisk fylle - fakta, delvis ved at dokument ikkje bøtte og ein senil olding. Intervjua av fanst eller var utilgjengelege. Dermed han og tilhengjarane hans ville bli stå­ vart forskarar på feltet før 1992 ofte ande som nesten verdilause. tvinga til å ta i bruk munnlege kjelder. Moskva-arkiva har avliva denne Det er likevel ein illusjon å tru at dei norske mytedanninga - som marginali­ metodiske problema ved dei munnlege serte kjeldeverdien til Furubotn-infor- kjeldene forsvinn, sjølv om skriftlege mantane. Dei har dessutan demonstrert samtidskjelder dukkar opp. Dei meto­ at munnlege kjelder kan vera av grunn­ diske problema vil alltid vera der - dg leggjande betydning for å skriva ei når det gjeld skriftlege kjelder. balansert og realistisk historie. Innsam­ Poenget er at dokumentfunna i ling av munnleg informasjon frå infor­ Moskva-arkiva etter 1992 verifiserer mantar som «tidsånd» marginaliserer nokre av dei munnlege kjeldene som eller stigmatiserer, kan såleis vera eller vart samla inn for 20-30 år sidan - og bli - sentrale korrektiv til historikarm.il- svekker andre. I denne førelesinga har jø som held seg til konvensjonelle, eg vore oppteken av å undersøkja skriftlege kjelder. Furubotns truverde som kjelde til delar Studiet av kommunismens problem­ av den norske kommunismens historie. atiske historie gjennom munnlege kjel­ Trass i hans til tider dårlege minne om der har legitimert at slike kjelder har tidspunkt, trass i at vi ofte tidlegare høg verdi for å rekonstruera ikkje berre Arbeiderhistorie 1997 1 1 175

episodar, men og politiske haldningar 12 Bret Eynon, Cast Upon the Shore: Oral 40-60 år tilbake i tida. Funna av «fasi­ History and the New Scholarship on the Movements of the 1960s, The Journal o f ten» i Moskva-arkiva i 1992 viser at det American History, nr 2/1996: 560 - "Since alt i 1981 var grunnlag for å skriva som the early 1990s, however, the pac of publi- eg den gongen gjorde: cation on most aspects on this topics has «Vi kan gjerne seia at ein historikar ended. Why this decline? ... 561 - "Why som arbeider med periodar der det isn't this field showing greater vitality?” lever munnlege kjelder, reduserer den Forf. viser til at innsamlinga av munnlege kjelder synte seg å vera mykje meir krevjande vitskaplege verdien på forskningsresul­ enn tilhengjarane av munnleg historie tatet sitt, dersom han ikkje dreg inn dei meinte, då dei sette i gang prosjekta sine på munnlege kjeldene... Han kan og lett 1970-talet. Verksemda er både vanskeleg i koma til å forfalska historia ved å seg sjølv (relasjonar til intervjuobjektet, stengja seg ute frå kanskje heilt avgje­ traumatiske forhold hos informantar m m), tidkrevjande og krev omfattande arbeids­ rande kjelder.» Slik sett kan ein seia innsats vedr avskrifter og lagring. Eynon om den nyaste tids historie: «utan konstaterer og for lite vektlegging av munnleg historie - inga historie».39 metodisk arbeid med det munnlege kjelde- spørsmålet: 561 - «the intellectual challenge of using oral memoirs skilfully to raise and Noter address important analytical questions... 1 Mercedes Vilanova, International Oral 562 - «Rather than raising intriguing History, History Workshop, nr 39/1995: questions about consciousness, context and 69. change, the books of the 1980s often pre- 2 Edvard Bull,«Muntlig historie»: Erfaringer sented closed narratives in which the story og muligheter i 1981, Retten til en fortid, was familiar and the answers known. This Oslo 1981: 97. message of closure may have contributed 3 E. Bull, Arbeidermiljø under det industriel­ to the lack of vitality observable in the field le gjennombrudd, Oslo 1972: 11. Sjå dess today». utan problematisering hos Torgrim Title- 13 T. Tidestad, Munnlege kjelder og politikk, stad, Når folket fortel - ei handbok i inter­ upublisert skrift, Stavanger 1983, 83 s. vjuteknikk og munnleg historie, 14 Sjå T. Titlestad, Makt og avmakt - om 1982: 36-37. korleis ein politisk leiaar byggjer og taper 4 Ibid: 28. makt - Peder Furubotn, NKP og SUKP 5 Anne Eriksen, D et var noe annet under 1945-49, Bergen 1996: 135, 141-42. Nye krigen, Oslo 1995: 168. kjelder viser at denne tradisjonen, som dei 6 Ibid: 13. andre, var altfor nyanselaus på dette området 7 Knut Helle, Historie - hva, hvordan, hvor­ 15 T. Titlestad, op. cit. 1996: 112. for? Bergen 1990: 30. 16 Sjå T. Titlestad, Peder Furubotn - 1890- 8 Knut Kjeldstadli,Fortida er ikke hva den 1938, Oslo 1975: 169, 271. en gang var - en innføring i historiefaget, 17 Dokumentet finst i Moskva i Russlands Oslo 1992:41. senter for oppbevaring og forskning i nyare 9 T. Titlestad, op. cit. 1982: 29-30. historie, forkorta: RTsKhlDNI, fond 529, 10 Ø ivind Vestheim, Russlandsfarten. Minner opis 1, djelå 86: 23. som kilde til studie av vandringer, Muntlige 18 SjåT. Titlestad, op. cit. 1996: 102-03. kilder - om bruk av intervjuer i etnologi, 19 T. Tidestad, op. cit. 1975: 201. folkeminnevitenskap og historie, Bjarne 20 T. Titlestad, op. cit. 1996: 103-04. Hodne, Knut Kjeldstadli og Goran Rosan 21 Ibid. der (redaktører), Oslo 1981: 156. 22 Ibid: 116. 11 K. Kjeldstadli, op. cit. 1992: 41. 23 T. Tidestad, op. cit. 1975: 192. Arbeiderhistorie 1997

24 Sjå TT-intervju med Kai Moltke, Hander- * Prøveførelesing over oppgjeve emne til dr phi- melle, Danmark, den 6.7.1976, intervjuav- los-graden ved universitetet i Bergen, fredag 22. skrift: 13. november 1996 25 Intervju med P. Furubotn, band nr. 4, august 1971, bandside nr 2, avskriftside 67. Intervjuutdraget er noko redigert, grunna særs munnleg svaremåte. 26 Torolv Solheim, Historieskriving på avvegar, Syn og Segn, nr 5/1978: 2. side i artik­ kelen hans. 27 T. Titlestad, op. cit. 1996: 370. 28 Ibid: 354. 29 RTsKhlDNI, fond 495, opis 275, djelå 1: «Utdrag fra et materiale, nr 20 113». 30 Ibid. 31 Ibid, Sovjetunionens UDs materiale, op. 0160, 4.1.1952, kopi 18.2.1952, Bogomo- lova, kopi. 32 Ibid, brev frå juniorreferent Iljin til kamerat A. Orlov i Utanrikspolitisk seksjon (Den internasjonale avdelinga i SUKPs sentralkomité), 25.9.1951: 3. 33 Kurt Jacobsen, Aksel Larsen - en politisk biografi, København 1993: 387-88. 34 I to artiklar i VG, 4. og 5.11.1996, skreiv Knut Langfeldt om dette spørsmålet, og påsto den 4.11. at oppgjeret hausten 1949 ikkje kom overraskande på Furubotn. Ut frå personleg samver med Furubotn og kor­ respondanse med dotra Magda, hausten 1949 påstår han at Furubotn i oktober 1949 "visste akkurat hva som ville skje. Han hadde ventet i årevis». Det kan vera noko i det Langfeldt her påstår, men underskrivne laut kom m enterte visse pro­ blematiske sider ved nokre av Langfeldts informasjonar, VG den 10.12.1996, Sto Moskva bak?. 35 Presidentarkivet (Stalins kanselli/Politbyråets arkiv), 3-23-226: 20. Sjå desutan T. Titlestad, op. cit. 1996: 463-64. 36 Sjå Maurice Isserman, Which side were you on? Middletown 1982. 37 T. Solheim, op. cit. 1978. 38 T. Solheim var då 71 år. Han heldt sjølv fram som aktiv skribent og minneaktør opp i høg alder. Han døydde i 1995, 88 år gammal. 39 T. Titlestad, Utan munnleg historie, inga historie, Syn og Segn, nr 7/1981: 428.